Protokoll. BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor. Bergen bystyre. Den 25. oktober 2010 holdt Bergen bystyre møte i Gamle rådhus. Til stede under opprop:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Saksnr.: Protokoll Bergen bystyre Den 25. oktober 2010 holdt Bergen bystyre møte i Gamle rådhus. Til stede under opprop: Høyre Hilde Onarheim, Johan Jacob Horn, Dag Skansen, Wencke Hystad, Ragnhild Stolt-Nielsen, Hans Edvard Seim, Norvald Bjarne Visnes, Bjørn-Frode Schjelderup, Anne Lorgen Riise, Geir Kaland, Birthe Taraldset, Knut R. Nergaard, Kees Oscar Ekeli, Robert Monsen, Charlotte Spurkeland, Berit Hella vara, Lise Wergeland Strømmen vara, Kjersti Pettersen Irgens vara, Abedemajid Jerad og Jan Sverre Stray Det Norske Arbeiderparti Ruth Grung, Terje Ohnstad, Geir Steinar Dale, Siw-Anita Lien, Hallgeir Utne Hatlevik, Pål Hafstad Thorsen, Margunn Rognås, Jørn Eggum, Ruth Sølvi Brudvik, Odd Egil Rambøl, Per E Stiegler, Rune Bakervik vara og Nils Gunnar Knutsen - vara, Pauline Søvik - vara og Marte Mjøs Persen - vara for R Fremskrittspartiet Gunnar Bakke, Steinar Frøiland, Tor A. Woldseth, Siv Gørbitz, Helen G. Wathle Kongshavn, Olav Lundestad, Janne Halvorsen, Idar Nummedal, Guttorm Alvsaker vara, Øyvind Garvik vara, Silje Hjemdal vara og Norvald Vikne - vara Sosialistisk Venstreparti Oddny Irene Miljeteig, Simen Johan Willgohs, Tina Åsgård, Amir Payan og Lillian Blom Kristelig Folkeparti Trygve Birkeland, Terje Walter Gilje og Marita Moltu Venstre Hans-Carl Tveit, Sara Henriksen, Idun Kristine Bortne og Grete Kvilvang - vara.

2 Rødt Torstein Dahle og Terje G Valen Senterpartiet Ove Sverre Bjørdal og Haakon Lønning Aarø Pensjonistpartiet Frank W Hansen Uavhengig Jarle Veivåg Det var 65 representanter tilstede under opprop. Godkjente forfall til hele møtet: Høyre: Trude H. Drevland - uoppsettelig arbeid Vigdis Monsen - permisjon Arbeiderpartiet: Silje Christensen - syk Tor Brekkeflat - uoppsettelig arbeid Per Sherling - ferie Fremskrittspartiet: Monica Nilsen - syk Helge Stormoen - reise Eiler Mecody Lund - reise Tove Christoffersen - permisjon Venstre: Anders Skoglund - syk Rødt: Chiku Ali - reise Godkjente avløsninger i løpet av møtet: Høyre: Lise Wergeland Strømmen ble avløst av Anette Strand (reise) kl Arbeiderpartiet: Line Mai Turøy møtte kl Geir Steinar Dale (uoppsettelig arbeid) ble avløst av Cathrine Helen Ulvøy kl Cathrine Helen Ulvøy ble avløst av Geir Steinar Dale (uoppsettelig arbeid) kl Hallgeir Utne Hatlevik (..) ble avløst av Cathrine helen Ulvøy kl Fremskrittspartiet: Ellinor-Therese Kreybu møtte kl

3 Sosialistisk Venstreparti: Amir Payan (..) ble avløst av Åge Chr. Jacobsen kl Habilitetsvurdering: Til sakene og Knut R. Nergaard (H) ble erklært inhabil jfr. forvaltningsloven 6, 2. ledd. Halfdan Wiberg jr. (H) møtte. Fra byrådet: Møteleder: Fra Bystyrets kontor: Merknader til dagsorden: Sekretær: Byrådsleder Monica Mæland, byrådene Christine B. Meyer, Harald Victor Hove, Liv Røssland, Øistein Christoffersen, Lisbeth Iversen og Filip Rygg Gunnar Bakke (FrP) Bystyredirektør Roar Kristiansen og rådgiver Marte Holm Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Margun Hauge Solheim Møtet startet kl og ble hevet kl Godkjenning av protokoll fra bystyrets møte 20. september Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : Protokollen ble godkjent med følgende merknader: Fra Ove Sverre Bjørdal (Sp): "Til sak Sp har falt ut av referatet i følgjande punkt: (røysta for begge forslaga) Nils Gunnar Knutsens tilleggsforslag fikk 26 stemmer (A+SV+R+Pp) og var dermed falt. Simen Johan Willgohs tilleggsforslag, pkt. 1-4, fikk 26 stemmer (A+SV+R+Pp) og var dermed falt." Korrekt votering skal være: Nils Gunnar Knutsens tilleggsforslag fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Simen Johan Willgohs tilleggsforslag, pkt. 1-4, fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Til Sak "Sp sitt tilleggsforslag "For eksterne leverandører bør det i anbudsvilkårene fastsettes en maksimal snødybde. Dimensjonering for å oppfylle dette er anbudsleverandørens ansvar. Tilsvarende bør gjelde for de områdene kommuene brøyter sjølv.

4 har i protokollen også vorte handsame som ein merknad, noko det ikkje var, og heller ikkje vart handsama som i møtet." Originalprotokollen vil bli rettet opp. *** Protokolltilførsel Torstein Dahle fremsatte på vegne av R følgende protokolltilførsel til sak Protokolltilførselen fikk tilslutning frå A, SV og Sp. "Følgende formulering i protokollen er ikke dekkende: Mathias Hunskår Furevik (R) ba om at kommunerevisor gis talerett i saken. Det korrekte er følgende: Mathias Hunskår Furevik (R) framsatte krav om at kommunerevisoren skulle få ordet til å gi bystyret opplysninger i sakene 234, 235 og 236, under henvisning til kommunerevisorforskriften 20, og til at ordføreren hadde avvist hennes anmodning etter 19 om å få ordet." Muntlige spørsmål til møte Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : 84. Fra Dag Skansen (H): Representanten stilte spørsmål vedr graving. Byråd Øistein Christoffersen besvarte spørsmålet. 85. Fra Hallgeir Utne Hatlevik (A): "Arbeiderparti-ordførere er korrupte. Det sa Fremskrittspartiets Siv Jensen under sin åpningstale av Frps landsstyremøte lørdag. Siv Jensen reagerer på det hun kaller er en ukultur i mange av landets Ap-kommuner og mener mange arbeiderpartifolk sitter på alle sider av bordet der viktige beslutninger tas. Dette ifølge P4 s referat fra landstyremøtet Man har bygget opp denne type strukturer og får bukten og begge endene. Det er ikke en utvikling jeg er komfortabel med. Men Ap-innflytelsen er vel redusert etter at andre, også Frp, har fått ordføreren mange steder? Jeg synes ikke det. De holder seg fast hvor de har makt og innflytelse. Det er folk med partiboken i orden som sitter rundt bordet. Igjen ifølge P4. Spørsmål til ordfører Gunnar Bakke: 1. Mener ordføreren at partifellen Siv Jensen beskrivelse av arbeiderpartipolitikere som korrupte som er dekkende for hans erfaring og oppfatning?

5 2. Ordføreren selv sitter ved begge sider av bordet bl.a. som leder av Havnestyret og som ordfører. Mange FRP ere sitter i sentralt i styrer, råd og utvalg. Er FrP i ferd med å bygge opp et edderkoppnett for å sitere Siv Jensen, for å sikre FrP innflytelse?" Ordfører Gunnar Bakke besvarte spørsmålet. 86. Fra Helen G. Wathle Kongshavn (FrP): "Arbeidet rundt Grieghallen begynner å ta form. Det kommer til å bli fint på Edv. Greiegsplass når de nå endelig snart blir ferdig - et arbeid som var helt nødvendig ved byens storstue. Spørsmål: Nå lurte jeg på om pengene som ble lånt fra museet - om de er tilbakeført eller hvordan situasjonen er, slik arbeidet på museet snart kan starte opp?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet. 87. Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Permanent på Montanamarken? Barnehagen på Montanamarken er blant de midlertidige barnehagene som byrådet bygget for tre år siden for å få full barnehagedekning i Bergen. Nå er barnehagen på Ravneberget forhåpentligvis på vei, og innbyggerne i området håper at denne kan erstatte den midlertidige fordi denne bruker mye plass og er estetisk til sjenanse for et ellers flott turområde. Imidlertid virker det som om byråden ikke vil følge opp tidligere vedtak, tross tverrpolitiske løfter og at barnehagen på Montanamarken skal få en avløser. Innbyggerne skriver i brev at de har foreslått barnehage på Kanonhaugen, noe byrådet blankt har avvist. Med bakgrunn i de tverrpolitiske løftene bystyret ga mot å benytte dette friområdet til utbygging så lurer SV på om byråden seriøst vurderer andre tomter og områder som avløser for midlertidige Montanamarken. Spørsmål: Har byråden tenkt å fortsette med barnehage på Montanamarken selv etter at Ravneberget er bygget, og vurderes andre tomter som erstatning dersom plassene på Montanamarken også trengs etter Ravneberget er bygget?" Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet. 88. Fra Trygve Birkeland (KrF): "Vinterdrift buss og bybane. Vinteren har allerede gjestet oss og vi får regne med at det ikke blir lenge til neste gang. Det vises til følgende problemstillinger for våre mange reisende med buss og bane:

6 Når bybanen av forståelige og uforståelige grunner innstilles, gis det ikke tilstrekkelig info om hva passasjerene skal foreta seg. Busser som opereres av Skyss, nekter selv i krisesituasjoner å ta med passasjerer som skulle reist med bybanen. Mange ekspressbussavganger innstilles i Bergen sør fra 1.november. Spørsmål: Vil byrådet ta initiativ til et møte med ansvarshavende og transportselskaper for å sikre både nok kapasitet og fleksibilitet for våre reisende vinteren 2010/2011?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 89. Fra Hans-Carl Tveit (V): "Vil byrådet ta initiativ til å få etablert et Lobbyregister for Bergen kommune?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 90. Fra Torstein Dahle (R): "I Bergen tingrett i dag startet den rettssaken som en del beboere i Ladegårdsgaten har reist mot Bergen kommune i forbindelse med at deres boliger er blitt ubeboelige på grunn av omfattende setningsskader. Beboerne er kommet i en meget vanskelig situasjon, både økonomisk og når det gjelder avklaring av hva som skal være deres varige bolig. Helt uavhengig av det rettssaken gjelder og av spørsmålet om Bergen kommune har erstatningsansvar eller ikke, er det klart at dette er en belastning av utålelig omfang for de berørte. Det er også på det rene at slike tilfeller er sjeldne. Vil byrådet på denne bakgrunn vurdere om det kan finnes mulighet til å tilby bistand fra kommunen på en sik måte at de berørte beboernes problemer kan avhjelpes noe i en overgangsfase?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 91. Fra Ove Sverre Bjørdal (Sp): "Brysame politiske organ BT hadde i går, eit oppslag om ungdommens bystyre som meiner seg oversett og handsama som eit uviktig politisk organ. Vi veit frå før at Høgres gruppeleiar har ytra ynskje om å ville redigere kva saker ungdommens bystyre skulle få høve til å meine noko om. Byrådet foreslår i budsjettet å leggje ned bydelsstyra med grunngjeving at dei ikkje er viktige nok politisk, i høve kostnaden. Og det før bystyret, der denne saka høyrer heime, har fått fullført pågåande evaluering.

7 Til felles har desse sakene at dei fjernar eller reduserer brysame politiske organ som ikkje nødvendigvis tenkjer likt med det opplyste byrådet. Spørsmål: Kva mandat meiner den utøvande makt, byrådet, at dei har til gjennomføre reformer i det Bergenske lokaldemokratiet?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 92. Fra Bjørn Frode Schjelderup (H): "Viser til oppslag i BA 18.oktober 2010 vedr rensesystem og oppgradering for 1 Mrd. Viser også til Hovedplan for avløp og vannmiljø Det siste 10 årene har det bevisst vært investert betydelig i nye renseanlegg pga krav fra EU. Jeg synes å huske at rundt tusenårs skiftet skulle det investeres for over en milliard kroner pga krav til rensing og utslipp i sjø. Hvis ikke ble vi pålagt bøter. Dette medførte betydelig investering i renseanlegg i Bergen kommune med tilhørende røromlegging. Høyre er glad for at Bergen kommune legger føre var prinsippet til grunn, slik det fremgår av VA planen fra , slik at resipienten i Bergen ikke ødelegges, men at vi hele tiden forbedrer vannkvaliteten på resipienten. Spørsmålet: Vi ser at for 2011 er det ett nytt investeringsløft i budsjettet for Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune. BA skriver i sin artikkel en prisdobling for oppgraderingene til sekundæranlegg. Og at Bergenserne må betale regningen. Dette kan gjøre noen av innbyggerne urolig for å en får en fordobling av prisene. Hva er årsaken at en legger tilgrunn sekundæranleggsnivå på renseanlegget? Bergen kommune må jo legge selvkostprinsippet tilgrunn. Det vil si at det man tar inn på VA avgifter skal utelukkende brukes på VA-feltet. Vil økningen som legges tilgrunn i budsjettet for 2011 på 14,1% være tilstrekkelig for å gjøre den oppgraderingen som er nødvendig eller kan man forvente seg en enda større økning i tiden fremover?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet.

8 93. Fra Geir Steinar Dale (A): "Endret prioritering i samferdselsutviklingen Har bystyret eller komiteene fattet et eller flere vedtak som får Byrådet til å tro at videre utbygging av Bybanen har sunket i prioritet? Gjør byrådet noe for å sikre videre utbygging?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 94. Fra Ellinor Therese Kreybu (FrP): "I BA 5. oktober kunne en lese om en fortvilet tobarnsmor. En kvinne og hennes to barn fikk bo 14 dager på Krisesenteret her i Bergen. De flyttet til en leilighet som Krisesenteret har for utleie, og bodde der i ett år. Kontrakten gikk ut, men hun hadde fått muntlig beskjed, om at hun kunne bo der ut oktober måned. To dager senere kom de fra Krisesenteret - på døren, med beskjed om at hun måtte flytte fra leiligheten med en gang. Situasjonen var vanskelig nok, uten at de skulle påføres ytterligere stress. Leiligheten var allerede utleid til noen andre. I ettertid viser det seg at hun fikk litt mer tid. Leder i Leieboerforeningen, Stig Høisæter, sier at de høye prisene på leiemarkedet og mangel på boliger, gjør det vanskelig for personer med barn å finne seg et sted å bo. Spørsmål: Er der ikke regler for denne type behandling med rom for skjønn, og hvilke andre muligheter har da kvinner i slike vanskelige situasjoner?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 95. Fra Lillian Blom (SV): "Lokal luftforurensning og forskrifter Sist vinter ble iverksettelse av tiltak mot lokal luftforurensning i Bergensdalen forsinket med begrunning om at restriktive tiltak for reduksjon av biltrafikk ikke var hjemlet i lov eller forskrift. Byråd Lisbeth Iversen uttalte nå i oktober på Nrk at Bergen hadde ønske om en vinterpakke med virkemidler for bekjempelse av giftskyen som danner seg under Bergenslokket. Spørsmål: 1. Hvilke nye virkemidler mener Byrådet at Bergen trenger foran en ny sesong med luftforurensning? 2. For hvilke tiltak og virkemidler har Byrådet anmodet Regjeringen om å avklare legalitet?

9 3. For hvilke tiltak og virkemidler har Bergen fått de legale avklaringer Byrådet har bedt om?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 96. Fra Haakon Lønning Aarø (Sp): "Friområde langs Kalandsvannet Kalandsvannet er det største ferskvatnet i Bergen kommune. Prosjektrapporten Område for friluftsliv frå 2008 nemner vatnet som eit regionalt viktig område, men seier også at strandsona er vanskeleg tilgjengeleg for ålmenta. Etter kvart som folketalet i Fana veks, aukar også behovet for god tilgang til blå og grøne areal i nærleiken av der folk bur. Senterpartiet synest at det er viktig å tidleg regulera gode område til friareal. Jo lengre ein ventar, jo vanskelegare vert det å finna gode løysingar for både grunneigarar og brukarar. Spørsmål: Kva vil byrådet gjera for å legga til rette for badeplassar og rekreasjonsområde langs Kalandsvatnet, og kva tidshorisont ser det eventuelt for seg på eit slikt prosjekt?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 97. Fra Terje Ohnstad (A): "Oppslag i BT om endringer av sosialhjelpstønaden I dagens BT kan vi lese at noen vil få mindre enn 7000 kroner å leve for i måneden - dersom det skjer endringer i dagens regler for utbetaling av sosialhjelpstønad. Av Liv Røsslands kommentar i BT fremkommer det at kommunen kan spare 9 millioner kroner årlig på å kutte i inntekten til de uføretrygdede. Videre sier finansbyråden fra FrP at vi kan ikke bruke penger vi ikke har. Arbeiderpartiet stiller seg for så vidt bak dette utsagnet, men synes byrådets virkelige prioriteringer kommer tydelig frem. Skattekuttet til de rikeste skal nå betales av de uføretrygdede. Spørsmål: Etter finansbyrådens mening: ville Bergen Kommune hatt råd til å opprettholde 80 % - regelen dersom dagens byråd hadde benyttet seg av samme eiendomsskattesats som byrådet Mæland 1 la opp til i sitt budsjett for 2007?" Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet.

10 Interpellasjoner til møte Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : 21. Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Skille mellom offentlig og privat i skolen I bergensskolen har det inneværende periode kommet opp en rekke etiske problemstillinger i skjæringspunktet mellom offentlig og privat. Senest i forbindelse med en pengegave fra én forelder til Haukeland skole, der det ble donert kroner spesifikt til en lærerstilling på skolen, har det kommet opp etiske dilemma i forhold til hva som er problematisk og ikke. I 2009 hadde man oppe en annen problemstilling, da daværende byråd Tomas Moltu lot TV-stjernen bak TVprogrammet Lazy Town slippe på barnetrinnet i grunnskolen. Byråden forklarte dette med at intensjonen var god, da Lazy Town skulle få elevene til å se det morsomme i fysisk aktivitet. Problemet kritikere så på, deriblant SV, var at initiativtaker bak prosjektet, Kavli-fondet, hadde økonomiske interesser i Lazy Town, gjennom salg av kjeks og mat under merkenavnet Lazy Town. SV har kritisert begge sakene ut i fra både et etisk perspektiv og et lovlighetsperspektiv. I denne interpellasjonen ønsker vi å debattere det etiske. Bergensskolen skal, som all offentlig skole, være gratis. Dette står tydelig i Opplæringslovens 2-15, og er et vedtatt mål og prinsipp. I denne perioden har blant annet foreldrebidrag til skoleturer vært diskusjonstema, der kommunen ut i fra en tverrpolitisk enighet har sagt at man ikke skal kunne kreve økonomiske bidrag for aktiviteter i skolens regi. Den gang var fokuset problemet med krav om at alle foreldre skal bidra økonomisk. Men det reiser seg også etiske dilemmaer rundt at private skal finansiere tiltak i en skole som etter loven, og vedtatt politiske målsetninger, skal være offentlig finansiert og gratis for alle brukere. Saken på Haukeland skole, der én enkeltforelder går inn og donerer en større pengesum for å sikre ens eget barn større lærertetthet bryter det etiske ved gratisprinsippet. Det er høyst problematisk når en forelder eller flere ser det som nødvendig å bidra økonomisk for å sikre god nok utdanning i skolen. Et vedtatt mål i skolen er at elever og foreldre skal ha like god utdanning uavhengig hvilken skole man sender barna til. Å ha helt likt tilbud i alle skoler er utopisk, men målsetningen er viktig, og var det argumentet som lå til grunn for prinsippvedtaket som ble gjort rundt skoleturer. Motargumentet kan være at dette bidraget var et enkelttilfelle. Men innvendingen mot det er igjen at slike bidrag skaper presedens, og åpner for at skoler i områder med økonomisk ressurssterke foreldre kan gi et bedre undervisningstilbud på bakgrunn av private bidrag enn det skoler andre steder kan. Det er også et brudd på prinsipper at en forelder får gi pengegaver av en slik størrelse under forutsetning at de brukes til et formål giveren bestemmer selv. I så fall betyr det at skolen må legge om driften sin på privatpersoners premisser, noe som også bør være et kritisk dilemma rent etisk for offentlig skoleeier.

11 Et tredje prinsipp er åpenheten rundt dette. Som byråden skrev i svarbrev til SV og AP er det lov å gi anonyme gaver til en skole, for å unngå press. Men gaver i denne størrelsesorden og karakteren av den må det være åpenhet om. Noe annet er et demokratisk problem. Dersom byrådet syns dette er greit, betyr det at den politiske holdningen er at økonomisk ulikhet skal få påvirke skolen og være med å avgjøre hva slags utdanning du får. Dette er helt i strid med nasjonale føringer der en sterk offentlig skole og stans i utbyggingen av privatskoler ble avgjort ved regjeringsskiftet i SV mener byråden må redegjøre for sin holdning om hvorvidt private givere skal kunne gå inn i skolen, bidra økonomisk i slik størrelsesorden som det er snakk om, og gjennom sin inntreden være med å forme eller diktere undervisning og drift av skolen. SV mener også byråden må redegjøre for om private parter med økonomisk interesse av å kunne eksponere seg for barn skal få lov til å gå inn. Deretter bør bystyret, som øverste politiske instans i kommunen, gjøre et prinsippvedtak på hvor langt man skal slippe private aktører inn i skolen. Dersom bystyret ikke ønsker dette og byråden er like unnfallende som i dag, mener SV det vil sette kommunen i et svært dårlig lys, og åpne opp for langt flere etiske tvilstilfeller i skjæringspunktet privat/offentlig i skolen. For SV handler ikke dette om at private ikke har noe i skolen å gjøre, men at frislipp uten forankring i politiske vedtak og etisk refleksjon kan undergrave de viktige prinsippene som ligger til grunn i norsk skole. Det regner vi med at både byråd og bystyre er enig i. Spørsmål: Mener byråden det er greit at private bidrag skaper forskjeller skoler imellom, og dikterer skolens prioriteringer uten åpenhet? Og avviser byråden at enkeltsaken på Haukeland kan skape presedens for andre?" Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet: "Grunnskoleopplæringen skal være gratis - noe som framgår av opplæringsloven Av rettsgrunnlaget 1 går det likevel entydig fram at en skole på visse vilkår kan motta gaver. Vilkårene er at: o Gaver må være gitt av reell fri vilje. o Motytelser - for eksempel i form av reklame - kan ikke kreves. o Dersom giverne er foreldre ved skolen, er det et krav at ingen bortsett fra initiativtaker(ne) skal vite hvem som har bidratt, og hvem som har avslått å bidra. Den gaven som Haukeland skole kan få, er så langt byråden vet gitt av reell fri vilje og på eget initiativ, og det er ingenting som tyder på at det har vært noe press om å bidra. Det medfører ikke riktighet at beløpet er på kr. Det riktige beløpet er kr. 1 Ot.prp.94 ( ), Innst. O. nr. 43 ( ), Kunnskapsdepartementes rundskriv F-14-03, brev fra Utdanningsdirektoratet datert og Geir Helgelands kommentarutgave av opplæringsloven

12 Skoleeier har etter opplæringslovens plikt til å stille så store ressurser til disposisjon at bestemmelsene i opplæringsloven med forskrifter lar seg oppfylle. Byråden kan ikke se at noen av bestemmelsene ville blitt brutt om rektor organiserte 2002-årskullet i bare to klasser slik hun på et tidspunkt planla å gjøre. Rektor har vurdert klassestørrelsen til å være pedagogisk forsvarlig, og arealnormer for antall elever i klasserom ville ikke bli brutt. Byråden har ikke noen fullstendig oversikt over hvilke gaver som tidligere er mottatt ved skolene. Det er ikke nytt at en skole - eller kommunen som sådan - får tilbud om en gave, men da som regel til utstyr (piano, ballbinge) eller utsmykking. Skolene må i hvert enkelt tilfelle vurdere om vilkårene i opplæringsloven er oppfylt før at de kan motta en gave, og hvis skolen er i tvil må de som i dette tilfellet henvende seg til byrådsavdelingen sentralt for å få vurdert dette. Byrådet kan ikke se at dette skaper presedens så lenge lovverket overholdes. Byråden har i dette tilfellet nettopp vært opptatt av lovligheten og derfor fått dette vurdert av administrasjonen. Gaver fra foreldre til skoleturer som det er vist til, er ikke parallell, og som oftest heller ikke lovlig. I disse tilfellene er foreldre mer eller mindre direkte bedt om å bidra økonomisk for sitt barn, og den reelle frie viljen som skal ligge bak en lovlig mottatt gave, er neppe til stede. Etter byrådens oppfatning gir lovlighetsvurdering - med vekt på reell frivillighet, ingen motytelser og ingen forutsetninger som gjør at gaven ikke vil komme en hel elevgruppe til gode - det beste grunnlaget for å sette grenser for hvilke gaver det er akseptabelt å takke ja til. For øvrig bad Fylkesmannen i Hordaland om en orientering etter medieoppslagene i sommer. Senere har dette embetet erklært seg inhabil, og Fylkesmannen i Rogaland skal være settefylkesmann. Orientering er sendt på fra Fagavdelingen og av rektor, men svar er ennå ikke mottatt. I forbindelse med Gå til månen-prosjektet og TV-progammet Lazy Town, mente daværende byråd at det ble organisert og gjennomført på en måte som ikke utsatte elevene for reklame som skapte kommersielt press, og derfor heller ikke var i strid mot opplæringslovens 9-6. Når det gjelder forskjeller skoler imellom vil byråden påpeke at byrådet i Bergen faktisk driver med positiv forskjellsbehandling av skolene. Dette gjøres gjennom en omfordeling der skoler i svake levekårssoner tildeles ekstra ressurser for å nå målene om å skape en fellesskole der prinsippene om likeverd og tilpasset opplæring skal være en realitet for alle." 22. Fra Torstein Dahle (R): "Om kommunens utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av eiendomsmassen NHO Service sendte 17. september et notat til Bergen kommunes byrådsavdeling for finans, konkurranse og omstilling med tittelen Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV Bergen Kommune. Analysen går ut på å sammenligne Bergen kommunes utgifter til ulike oppgaver med det som NHO Service kaller Beste praksis. På det grunnlaget

13 mener NHO Service å kunne påvise et betydelig potensial for innsparing ved å konkurranseutsette en rekke oppgaver. Som det framgår av notatets tittel, analyserer NHO Service bl.a. FDV-kostnadene. Når de i kapittel 3 i sin analyse skal beregne effektiviseringspotensialet for Bergen kommune for FDV-kostnadene, har NHO Service kommet til at Beste praksis tilsier at Bergen kommune skulle kunne få FDV-kostnader på 1,11 milliarder kroner, mot nåværende nivå som oppgis til 1,29 milliarder kroner. Etter å ha trukket fra et beløp på 16,7 millioner kroner i antatte kostnader for å administrere eksterne kontrakter, mener NHO Service da å ha identifisert en mulig effektiviseringsgevinst på 157,4 millioner kroner ved å konkurranseutsette FDV-oppgavene for Bergen kommunes eiendomsmasse. NHO Service opplyser at de bygger på KOSTRA-tallene for Bergen kommune for 2009, med supplerende informasjon fra byrådet i Bergen. Tallene for beste praksis bygger på egne beregninger fra NHO Service. I budsjettet for 2003, som var siste budsjettår før byrådet Mæland I tiltrådte, var samlede driftskostnader til Bergen Bolig og Byfornyelse budsjettert til 167,1 millioner kroner. Samlede driftskostnader til daværende Bergen Bygg og Eiendom KF var budsjettert til 194,0 millioner kroner. Disse to bedriftene ivaretok til sammen de samlede FDV-oppgavene vedrørende Bergen kommunes eiendomsmasse. Hva er bakgrunnen for at Bergen kommunes FDV-kostnader er vokst fra 361,1 millioner kroner (budsjettert) i 2003 til 1287,9 millioner kroner nå, dvs. en økning på 257 prosent i løpet av byrådene Mæland I, II, III og IV? Hva består de 1287,9 millioner kroner av? Beløpsmessig er det en kostnadsøkning på mer enn 900 millioner kroner, og det er jo et meget betydelig beløp. Finansbyråd Liv Røssland har til Bergens Tidende uttrykt at analysen til NHO Service viser at det er mye å hente på konkurranseutsetting av tjenester. Vil byrådet i stedet vurdere å gå tilbake til den organisering av FDV-arbeidet som ble benyttet i 2003, da den åpenbart må ha vært mye billigere enn det som ifølge NHO Service er beste praksis?" Byråd Øystein Christoffersen besvarte spørsmålet: "Interpellasjonen består av 3 spørsmål; 1. Hva er bakgrunn for at Bergen kommunes FDV-kostnader er vokst fra 361,1 millioner kroner (budsjettert) i 2003 til 1287,9 millioner kroner nå, dvs. en økning på 257 prosent i løpet av byrådene Mæland I, II, III og IV? Tallene det er vist til fra 2003 er driftsbudsjettet til Bergen bygg og eiendom (BBE) og Bergen bolig og byfornyelse (BBB). Disse tallene er ikke det samme som komunens FDV-kostnader til eiendomsmassen og er derfor ikke sammenlignbar med FDVtallene som står i notatet fra NHO (se ellers svar på spørsmål 2). Driftsbudsjettet til Bergen kommunale bygg (BKB, tidligere BBE) og BBB fremkommer hvert år i kommunens årsbudsjett og viser ingen dramatiske endringer fra 2003 og frem til i dag.

14 Dette betyr likevel ikke at det ikke er rom for forbedringer knyttet til FDV. Byrådet har igangsatt et stort prosjekt innen eiendomsforvaltning, og skal levere en eiendomsmelding til Bystyret. Hvordan kommunen organiserer sin bygg- og eiendomsforvaltning, drift og vedlikehold vil bli behørig omtalt i denne saken. Byrådets politiske plattform sier følgende om kommunens eiendomsforvaltning: Eiendommer/eiendeler ellers En effektiv arealbruk og disponering vil være svært viktig for å oppnå er mer effektiv drift av kommunen. Byrådet vil foreta en grundig gjennomgang av dagens eiendomsforvaltning med sikte på forbedringer, herunder å vurdere bruk av eksterne kompetanse i eiendomsforvaltningen. Byrådet har som mål å frigjøre kapital gjennom avhending av eiendommer. Samtidig vil byrådet nøye vurdere reguleringsmessige forhold rundt de enkelte eiendommer før salg, for å oppnå høyest mulig salgssum, med mindre overdragelsen spesifikt skjer med bakgrunn i andre uttalte, politiske målsettinger. Byrådet er ikke innstilt på avhende samfunnskritisk infrastruktur. 2. Hva består de 1287,9 millioner kroner av? Det fremkommer ikke godt nok i notatet fra NHO hvordan tallet på FDV kostnader på 1,287,9 mill fremkommer men Kostra er nevnt som en kilde. Vi kan uansett peke på noen forhold som gjør at tall hentet fra Kostra ikke er sammenlignbart med driftsbudsjettet til BKB og BBB for Avskrivning av byggene inngår i Kostratallene men ikke i driftsbudsjettallene. For BKB utgjorde avskrivninger ca 265 mill i Mange byggrelaterte utgifter regnskapsføres hos den enkelte resultatenhet og ikke i BKBs regnskap. Disse utgiftene vil derfor ikke inngå i BKBs driftsbudsjett men inngår i tall hentet fra Kostra. Dette gjelder for eksempel utgifter til vaktmestertjenester som utgjorde ca 60 mill i 2009 og utgifter til energi som var på ca 95 mill i I tillegg blir utgifter til renhold og kommunale avgifter, samt noen andre mindre utgifter, ført hos den enkelte resultatenhet. 3. Finansbyråd Liv Røssland har til Bergens Tidende uttrykt at analysen til NHO Service viser at det er mye å hente på konkurranseutsetting av tjenester. Vil byrådet i stedet vurdere å gå tilbake til den organisering av FDV-arbeidet som ble benyttet i 2003, da den åpenbart må ha vært mye billigere enn det som ifølge NHO Service er beste praksis? Som vist overfor er ikke tallene det vises til sammenlignbare og spørsmålet anses derfor ikke å være relevant. I konkurransemeldingen redegjorde byrådet for de muligheter som økt konkurranse i Bergen kommune kan føre til. NHOs rapport om innsparingsmuligheter ved "beste praksis" tas også til etterretning, og vil følges opp av finansbyråden. Kommunens kostnader knyttet til FDV er bare et av områdene som i følge NHO har forbedringspotensiale."

15 Svar på spørsmål og anmodninger til møte Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : Saken inneholder en opplisting av svar på spørsmål til Bystyrets kontor Plan for Ergo- og fysioterapitjenesten i Bergen kommune Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret gir sin tilslutning til "Plan for Ergo - og fysioterapitjenesten i Bergen kommune ", samt målsettinger og prioriteringer formidlet i denne. 2. Plandelen skal rulleres hvert 4. år. Merknader med flertall fremsatt i Komite for helse og sosial Hallgeir Utne Hatlevik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF og R: "Bystyret ber byrådet legge fram en orientering om forvaltningspraksis vedr. tildeling av ergo- og fysioterapitjenester, og om ordningen er hensiktsmessig." Oddny Irene Miljeteig fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, A, FrP, KrF og R: "Bystyret får ved halvgått løp (2 år) av planperioden seg framlagt statusmelding for behandling." Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Hans Edvard Seim (H), Hallgeir Utne Hatlevik (A), Olav Lundestad (FrP), Oddny Irene Miljeteig (SV) og Marita Moltu (KrF). Hallgeir Utne Hatlevik (A) tok opp igjen sitt tilleggsforslag fremsatt i Komite for helse og sosial: "Bystyret mener at antallet fysio- og ergoterapeuter i Bergen kommune ikke har fulgt befolkningsøkningen. Bystyret mener at antallet årsverk innenfor fysio- og ergoterapitjenesten må oppjusteres i henhold til befolkningsøkningen." Votering: Innstillingens pkt. 1-2 ble vedtatt enstemmig. Hallgeir Utne Hatleviks tilleggsforslag fikk 29 stemmer (A+SV+V+R+Sp) og var dermed falt.

16 Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Saken utsettes til neste møte. Komite for helse og sosial ønsker et miniseminar om tematikken i forkant av møtet. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Høring; ny forskrift til vegtrafikkloven 7a om køprising Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bompengepakker for byområdene - med betydelig andel lokal egenbetaling er gjennom Nasjonal Transportplan å anse som uttalt statlig politikk. Bystyret finner det følgelig uaktuelt å ha to innkrevingssystem i samme geografiske område med ulike og motstridende formål; bompengering som finansierer bypakker og er avhengig av tilstrekkelig biltrafikk og en køprisingsordning som har som formål å redusere biltrafikken. Bystyret ser derfor ikke hensiktsmessigheten med forskrift og lov om køpris for byregionene i Norge. 2. "Kommentarer til de enkelte bestemmelsene" slik disse fremgår av saksutredningen, utgjør Bergen kommunes høringsuttalelse til forslag om ny forskrift til vegtrafikkloven 7a om køprising. Merknad med mindretall fremsatt i bystyret Lillian Blom fremsatte på vegne av SV følgende merknad: "Bystyret forutsetter at innføring av en køpris i Bergen gir økte inntekter med formål å finansiere et bedre kollektivtilbud. Inntekter i form av ekstra midler fra belønningsordningen er en slik inntekt." Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Dag Skansen (H), Geir Steinar Dale (A), Ellinor Therese Kreybu (FrP), Lillian Blom (SV), Trygve Birkeland (KrF), Sara Henriksen (V), Terje G. Valen (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Frank W. Hansen (Pp), Johan Jacob Horn (H), Ruth Grung (A), Øyvind Garvik (FrP), Oddny Irene Miljeteig (SV), Terje Walter Gilje (KrF), Hans-Carl Tveit (V), Haakon Lønning Aarø (Sp), Terje Ohnstad (A), Idar Nummedal (FrP) og Tina Åsgård (SV).

17 Geir Steinar Dale (A) fremsatte på vegne av A, V og Sp følgende alternative forslag i fem pkt.: (A's alternative forslag fremsatt i Komite for miljø og byutvikling.) 1. "Bystyret er positiv til at vegtrafikkloven endres slik at byene før større handlefrihet til å bidra til økt fremkommelighet, bedre bymiljø og tiltak ved fare for helsefarlig luft. Bystyret ser behov for mer dynamiske ordninger som både gir grunnlag for finansiering av fremtidig infrastruktur, men samtidig gir mulighet til å redusere køproblemer og forurensing. Bergen har allerede et bompengesystem som med enkle grep kan tilpasses den styring av trafikken som køprising vil gi. 2. Ordningen bør være så ubyråkratisk som mulig og det er uproblematisk å samordne køprising med andre innkrevingssystemer for bompenger. Prinsippene for køprising må bli en del av de bestemmelsene som vedtas for hvert bompengeprosjekt. 3. Nettoinntektene skal øremerkes transportformål i det området der midlene kreves inn. Fordelingen må fastsettes i en avtale mellom de berørte kommunene, fylkeskommune og staten, dersom de har ansvar for transport i det aktuelle området. 4. Køprising må åpne for stor grad av fleksibilitet slik at takstene kan differensieres i forhold til tid på døgnet og årstid, og grad av miljøvennlig kjøretøy samt strupe trafikken ved fare for helsefarlig luft. Slik vil samfunnet kunne utnytte bedre eksisterende infrastruktur og samtidig skjerme sentrum og bomiljø for unødvendig biltrafikk. 5. Midlene fra køprising bør gå til kollektiv." Lillian Blom (SV) tok opp igjen sitt alternative forslag i seks pkt. fremsatt i Komite for miljø og byutvikling: 1. "Køprising skal være et kombinert virkemiddel for å redusere biltrafikk og for å gi nye innntekter til kollektivtrafikk. 2. Den nye forskriften må legge særlig til rette for etablering av køprising etter mønster av Stockholms modellen. A. Øremerkede inntekter til bedre kollektivtilbud og til gang-og sykkelvei. B. Ordningen må legge til rette for at kollektivtilbudet blir forbedret før køprising blir iverksett. 3. Alle inntekter skal brukes lokalt. 4. Køpristakst bør minst være på nivå med enhetstakst for kollektivtilbudet i området. 5. Bompenger og køprising skal kunne brukes samtidig i samme område. 6. Som hovedregel bør byområdet innføre kollektivfelt på 4 felt innfartsårer før køprising blir vurdert."

18 Lillian Blom (SV) fremsatte følgende tilleggsforslag til det alternative fellesforslaget fra A, V og Sp: "Ekstrainntekter fra køprisordning skal i hovedsak gå til finansiering av bedre kollektivtilbud. Inntil 30% kan også brukes til gang og sykkelveg." Terje G. Valen (R) fremsatte følgende alternative forslag i 5 pkt.: 1. "Bystyret støtter ikke forslaget til ny forskrift om køprising. 2. Bystyret anser vegfinansiering som et statlig ansvar. Utbygging av vegnettet skal finansieres over de ordinære statlige budsjetter. 3. I særskilte tilfeller kan køprising eller rushtidsavgift være et hensiktsmessig virkemiddel for å få redusere biltrafikken. 4. For at en køprisingsordning skal virke etter hensikten er det en absolutt forutsetning at det eksisterer et tilfredsstillende kollektivtilbud. 5. Inntektene fra køprisordningen må tilfalle kollektivtrafikken eller utbygging av sykkelveger." Votering: 66 representanter tilstede. Terje G. Valens alternative forslag i fem pkt. fikk 2 stemmer (R) og var dermed falt. Lillian Bloms alternative forslag pkt. 1-5 fikk 6 stemmer (SV+Sp) og var dermed falt. Lillian Bloms alternative forslag pkt. 6 fikk 4 stemmer (SV) og var dermed falt. Alternativt forslag i fem pkt, fra A, V og Sp, fremsatt av Geir Steinar Dale, fikk 26 stemmer (A+SV+V+Sp) og var dermed falt. Lillian Bloms tilleggsforslag til det alternative fellesforslaget fra A, V og Sp fikk 6 stemmer (SV+Sp) og var dermed falt. Innstillingen pkt. 1-2 ble vedtatt med 37 stemmer (H+FrP+KrF+Pp). Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende.

19 Høring - Avfallsplan for BIR Privat AS Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Vedtakspunktene samt avsnittet Byrådets kommentarer i denne saken utgjør Bergen kommunes samlede høringsuttalelse til ny avfallsplan for BIR Privat Bergen kommune forventer at de momenter som fremføres i høringsuttalelsen vektlegges i det videre arbeidet med implementering og oppfølging av avfallsplanen. 2. Avfallsplanen inneholder forslag til fremtidige tiltak som vil kunne øke BIR Privat sine kostnader til innsamling og behandling av avfall, og som derved vil ha betydning for fremtidig gebyrutvikling. Bergen kommunes tilslutning til avfallsplanen representerer ikke en generell fullmakt til BIR om å iverksette slike tiltak. Når hvert enkelt tiltak med gebyrmessig konsekvens er utredet, skal eierkommunene ta stilling til innføring av disse, enten gjennom separate saker, eller ved at tiltakene innarbeides i de årlige gebyrsakene som fremmes parallelt med budsjettbehandlingen i kommunene. 3. BIR anmodes om å utrede et evt. felles tilsyn vedr. forurensningssituasjonen i ergensområdet, i tråd med premissene i saksutredningen. 4. BIR AS med sine datterselskaper anmodes om å være en aktiv høringspart ifm. kommunenes planarbeid, slik at selskapets behov for tilrettelegging for nye infrastrukturløsninger blir ivaretatt. Der det er naturlig vil Bergen kommune i samarbeid med BIR innarbeide krav til ny infrastruktur for avfall i planarbeidet. 5. BIR AS anmodes om å gjennomføre miljøledelse som styringssystem for hele konsernet og slik skape et bedre grunnlag for måloppnåelse i avfallsplanen. 6. BIR bes om å gi direkte svar til de respektive kommuner på de merknader som kommer fra hver av de ni eierkommunene. Merknad med mindretall fremsatt i bystyret Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad: "Bystyret mener avfallshåndteringen i blir best og mest ryddig organisert ved at kommunen selger seg ut av alle BiRs selskaper med unntak av forbrenningsanlegget og Bosnett AS og legger avfallshåndteringen ut på anbud. Myndighetsutøvelsen innenfor avfallshånteringen organiseres i egen etat i kommunen." Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Bjørn Frode Schjelderup (H), Terje Ohnstad (A), Lillian Blom (SV), Trygve Birkeland (KrF), Hans-Carl Tveit (V), Ove Sverre Bjørdal (Sp) og Sara Henriksen (V).

20 Lillian Blom (SV) fremsatte følgende tilleggsforslag i to pkt.: 1. "Avfallsplanen bør ha et tallfestet mål for andel restavfall, samt mer presise delmål for hvilken service brukerne skal kunne forvente av BiR når det gjelder avfallsreduksjon og mulighetene for gjenbruk og sortering. 2. Avfallsplanen bør slå fast at BiR ved valg av teknologiløsninger i planperioden alltid skal velge det alternativet som fører til minst miljøbelasting ved produksjon og bruk i avfallshåndtering." Sara Henriksen (V) fremsatte følgende tilleggsforslag i to pkt.: 1. Før bossug/nedgravde returpunkt er ferdig utbygget ber Bergen kommune BIR se til at det blir flere returpunkt/containere, samt beholdere i Bergen sentrum og at de tømmes og saneres hyppigere. 2. Bergen bystyre ber om sak for å vurdere oppstart av matinnsamling fra privathusholdninger før biogassanlegget er klart i 2012." Ove Sverre Bjørdal (Sp) fremsatte følgende tilleggsforslag til innstillingens pkt. 2: "Når ny tiltak blir foreslått skal det legges frem dokumentasjon for at tiltaket vil ha miljømessig effekt før det blir foreslått." Votering: Innstillingens pkt. 1-6 ble vedtatt enstemmig. Ove Sverre Bjørdals tilleggsforslag til innstillingens pkt. 2 fikk 29 stemmer (A+SV+V+R+Sp) og var dermed falt. Lillian Bloms tilleggsforslag i to pkt. fikk 29 stemmer (A+SV+V+R+Sp) og var dermed falt. Sara Henriksens tilleggsforslag i to pkt. fikk 29 stemmer (A+SV+V+R+Sp) og var dermed falt. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Merknader med mindretall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Geir Steinar Dale fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "Komiteen er ikke fornøyd med at Bergen har laveste innsamlingsgrad pr. innbygger blant de 9 eierkommunene i BIR. Komiteen etterlyser fremdriftsplanen for bossnett og viser til studieturen til Barcelona der vi så hvordan de hadde investert i bossug, universelt utformede returpunkt og praktiske løsninger for å tilpasse anleggene i byens historiske sentrum."

21 Geir Steinar Dale fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "Avfallshåndtering innarbeides som et eget hovedmål i neste rullering av Kommuneplanens Arealdel, og BIR blir fast høringspart ved nye reguleringsplaner." Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: 1. Omfang og plassering av miljøstasjoner må ta hensyn til hvor folk bor. Mangel på miljøstasjoner er et problem i deler av sentrum. 2. Bossavgiften bør ikke være så høy at den blir til et hinder for at innbyggerne følger opp avfallsortering og levering av sortert avfall. For eksempel bør gebyr på levering av boss ved Espehaugen og andre gjenvinningsstasjoner bort, for å hindre at folk kaster boss andre steder i byen. 3. Innbyggerne bør få bedre informasjon om hvordan kildesortert avfall behandles, for å få sikkerhet for at sortert avfall avhendes som sortert avfall. Ungdommens bystyre syns det er svært viktig at avfall levert til gjenvinningsstasjoner som for eksempel Espehaugen, faktisk behandles som kildesortert avfall også etter levering fra forbrukerne. Komite for finans hadde saken til orientering i møtet sak : Saken ble tatt til orientering. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og Komite for miljø og byutviklings innstilling er likelydende Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret i Bergen slutter seg ikke til forslaget om utfasing av kontantstøtten. 2. Bystyret i Bergen slutter seg til høringsuttalelsen med de merknader som følger i saksutredningen. Det forutsettes at eventuelle tiltak som vil gi kommunene merkostnader fullfinansieres. Merknad med flertall fremsatt i Komite for oppvekst Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV og V: "Det pekes i utredningen Mangfold og mestring på at elevene bør få den første lese- og skriveopplæring på det språket de behersker best. Elevene bør, i den grad det lar seg gjennomføre, få hjelp til å tilegne seg skolens lærestoff gjennom morsmålet. Tospråklig undervisning er, i følge St.mld 29 ( ) hensiktsmessig som en overgangsordning.

22 Bystyret ber om en vurdering fra byrådet omkring dette tema med fokus på om dette er rette metode i forhold til å særlig sikre at elever får nødvendig norskspråklig forståelse, leseferdigheter. Og om dette er mest hensiktsmessig for integrering og deltakelse i det norske samfunnet for minoritetsspråklige elever. Bystyret vil også vurdere å gjennomføre et seminar på temaet i løpet av 2011." *** Ove Sverre Bjørdal (Sp) fremsatte følgende protokolltilførsel: "Senterpartiet har programfesta ein modell for kontantstøtta der den gjeld frå 1 til 2 år. Viktigast for integrering før skulestart er det som skjer i alderen frå 2 til 6 år. Etter vår oppfatning er derfor ikke kontantstøtta i konflikt med Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Ragnhild Stolt-Nielsen (H), Pål Hafstad Thorsen (A), Tor A. Woldseth (FrP), Simen Johan Willgohs (SV), Trygve Birkeland (KrF), Idun Kristine Bortne (V), Torstein Dahle (R) og Ove Sverre Bjørdal (Sp). Simen Johan Willgohs (SV) tok opp igjen sitt alternative forslag til pkt 1 fremsatt i Komite for oppvekst: "Bystyret i Bergen stiller seg svært positiv til utfasing av kontantstøtten. Et av de viktigste årsakene til at kvinner med minoritetsbakgrunn holder seg hjemme er mottak av kontantstøtte, som igjen hindrer yrkesdeltagelse, integrering og at barn med minoritetsbakgrunn får gå i barnehage. Bergen Bystyre mener avskaffelse av kontantstøtten vil være et sentralt tiltak for likestilling, inkludering og felles grunnlag i skolen." Idun Kristine Bortne (V) tok opp igjen sitt tilleggsforslag i to pkt. fremsatte i Komite for oppvekst: 1. "Bystyret i Bergen mener det bør vurderes hvorvidt en samordning av kontantstøtten og barnetrygden kan være hensiktsmessig. 2. Bystyret i Bergen mener at maksprisen for barnehageplass må fjernes da den ofte blir minstepris. Kommunene må gis reell frihet til å differensiere barnehagesatsene basert på foreldre/foresattes betalingsevne." Votering: Simen Johan Willgohs sitt alternative forslag til pkt. 1 fikk 23 stemmer (A+SV+R) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 1 ble vedtatt med 40 stemmer (H+FrP+KrF+V+Sp+Pp+Jarle Veivåg (UAV)). Innstillingens pkt. 2 ble vedtatt enstemmig.

23 Idun Kristine Bortnes tilleggsforslag pkt. 1 fikk 3 stemmer (V(3)) og var dermed falt. Idun Kristine Bortnes tilleggsforslag pkt. 2 fikk 4 stemmer (V) og var dermed falt. Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Merknad med mindretall fremsatt i Komite for oppvekst Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "I Bergen kommunes kvalitetsmelding for grunnskolen synliggjøres det at man har store utfordringer knyttet til leseferdigheter. Kartleggingsprøver i lesing viser at det på de to første trinnene er flere minoritetsspråklige i kritisk sone enn etnisk norsk elever. Gapet mellom disse gruppene øker jo eldre de blir, og på 9.trinn er det hele 68% av de minoritetsspråklige guttene og 45% av de minoritetsspråklige jentene som ligger i kritisk sone. Noe av årsaken til dette skyldes bl.a sosial bakgrunn og språk samt elever som kommer til Norge sent i skoleløpet. Dette er svært alvorlig. Bystyret mener at Bergens situasjon ikke nødvendigvis er unik i nasjonal sammenheng. Men det er helt nødvendig at det er en prioritert oppgave å sikre elevene denne så grunnleggende ferdigheten som lesing faktisk er. Man må angripe utfordringene på alle nivå. Sammenhenges mellom barnehagedeltakelse fremheves særlig viktig for barnets språkutvikling ved skolestart og at dette har stor betydning for utvikling av leseferdigheter. Bystyret ber om at dette løftes frem i det videre arbeidet som et virkemiddel for å styrke leseferdighetene på barnetrinnet. Videre må mulighetene for styrket innsats på mellomtrinnet utnyttes, både med mer målrettet innhold i undervisningen og fokus på flere undervisningstimer. Når det gjelder ungdomstrinnet må elever med kritiske svake leseferdigheter fanges opp i større grad enn i dag. I en tidlig fase må spesielt elever som kommer til Norge sent i skoleløpet kartlegges. Målrettet undervisning og tiltak må iverksettes umiddelbart." Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Høring av regional planstrategi for Hordaland Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Byrådets merknader til regional planstrategi for Hordaland, utgjør Bergen kommunes høringsuttalelse.

24 Merknad med flertall fremsatt i komite for miljø og byutvikling Ruth Grung fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, KrF, FrP og V: "Samfunnet er blitt mer komplekst og sammensatt, med mange ulike særinteresser som må avveies. Skal vi lykkes i den regionale utviklingen er vi derfor avhengig av sterke politiske miljøer som er i stand til å balansere de ulike faginteressene, slik at det skapes nødvendig rom til den dynamikken som kjennetegner et samfunn i utvikling. Den regionale planstrategien må derfor utformes som et overordnet brukervennlig styringsverktøy for et sterkt og levende folkestyre både i kommunene og fylket." Merknad med mindretall fremsatt i bystyret Haakon Lønning Aarø fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og R: "Som regional planstyresmakt skal fylkeskommunen handheva nasjonale landbrukspolitiske målsetjingar på arealområdet. Bergen bystyre bed difor om ein plan for jordvern med særleg vekt på pressområda i fylket. Planen skal innehalda strategiar for å bremsa nedbygginga av dyrka og dyrkbar jord." Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Ellinor Therese Kreybu (FrP), Lillian Blom (SV) og Haakon Lønning Aarø (Sp). Lillian Blom (SV) fremsatte følgende tilleggsforslag: "I ny plandel i plan- og bygningsloven iverksatt 1.juli 2009 er krav til og virkemidlene for å ivareta barn og unges rettigheter i planleggingen styrket, føringene i retningslinjene legges til grunn i regional planstrategi for Hordaland." Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Lillian Bloms tilleggsforslag fikk 25 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende.