i 26% i i MOTTATT 15 FEB 2015 å Søknad om mellomlagring ' av asfaltmasser FMOA 5,, :i ` gbnr. 177/8 på Vilberg i Ullensaker kommune Peab Asfalt

Transkript

1 Peab Asfalt Ang: MOTTATT 15 FEB 2015 å Søknad om mellomlagring ' av asfaltmasser FMOA 5,, :i ` gbnr. 177/8 på Vilberg i Ullensaker kommune Vilbergmoen. Område for mellomlager av Retur/vrakasfalt er merket med Orange firkant med grønt fyll. Lagrings området er ca. 80x60 meter. Området er ferdig uttatt for masser til produksjon og grunnen er sand og stein..,.».:,,,l_.1\w Tidsaspekt: Innkommende masser blir lagret i påvente av å bli knust til granulat. Dette blir gjort 1-2 ganger i året. Granulatet blir brukt fortløpende i produksjon. Total lagring = max 12 mnd. Mengder: Max tonn. w» Utslipp: Det er ingen utslipp til luft, vann eller grunn ved lagring av vrak asfalt. Heller ikke ved knusing til granulat. Det er heller ikke annen forurensning i massene. Gammel asfalt avgir ingen lukt og er ikke til sjenanse for tredjepart..gi Støy: Knusing av vrakasfalt gir lavere støy enn ordinær knusing av massene på området. Vedlegger støyrapporter. i 26% i i Iv: 'f 9' "T Det er ren miljøgevinst vrakasfalt. å resirkulere/ gj envinne Vårt mål er å øke bruken av granulat fra dagens ca. 8% til opp imot 20% i vår produksjon. Peab Asfalt vil ta imot asfalt til gjenvinning andre lokale entreprenører også. fra JV. 1.; Søker er: Peab Asfalt Norge AS Distrikt: Stor Oslo Postboks FROGNER Ved Daniel Ringen.

2 Ringen Daniel, Frogner Fra: Semming Wiig Sendt: 9. februar :01 Til: Ringen Daniel, Frogner Emne: SV: Søknad om mellomlagring av asfaltmasser. Vedlegg: Foreløpig svar på søknad om mellomlager av asfaltmasser på vilberg i Ullensaker kommune.pdf Vi samtykker i mellomlagring av asfaltmasser på 177/8. Varighet og andre forhold rundt dette er regulert i avtale fra mellom Peab Asfalt Norge AS og grunneier av 177/8 m fl. Mvh Semming Wiig for UDH Vilberg AS grunneier 177/8 Fra: Daniel.Ringen@terjehansen.no [mailto:daniel.ringen@terjehansen.no] Sendt: 14. januar :14 Til: semming@online.no Emne: Søknad om mellomlagring av asfaltmasser. Hei. Vedlagt. Med vennlig hilsen Daniel Ringen Peab Asfalt Norge AS Anleggsleder Distrikt Terje Hansen Mobil: Besøksadresse: Vilbergveien, 2067 Jessheim Postadresse: : Tretjerndalsveien 78, 2016 Frogner Sentralbord: Faks: Daniel.Ringen@terjehansen.no 1

3 s 1 ULLENSAKER KOMMUNE BESTEMMELSER TILKNYTTET OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR GARDERMOEN NÆRINGSPARK II B OG C Vedtatt av Herredstyret: sak 35/11 og l 1 sak 64/ GENERELT OG REGULERINGSFORMÅL Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet, vedtatt av Herredstyret sak 64/1 1. Bestemmelsene gjelder for hele områdereguleringsplanen. Planen er inndelt i kvartaler som er angitt som K med nummerering i bestemmelser og på plankart. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur er angitt med V=veg, R=rundkjøring, T=kollektivterminal, KN=kollektivnett, og G=grønnstruktur i bestemmelser og på plankart. 1.2 REGULERINGSFORMÅL I planen er det regulert områder for følgende formål som er nærmere spesifisert de særlige bestemmelser for hvert formål: under Bebyggelse og anlegg (i hht. PBL 12-5, nr. 1): 0 Næring, industri (K2, K3.1, K3.2, K4.1, K4.2, K6.2, K7, K8.1, K8.2, K9.1, K9.2, K10.1, K10.2,, K11.1, K11.2, K13, K14.1, K14.2, K15.1, K15.2) 0 Næring, kontor, tjenesteyting (K1.1, K1.2, K5.1, K5.2,, K12,) 0 Kontor (K1.3, K1.4, K6.1) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur( i hht. PBL l2-5, nr. 2): 0 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (se kartreferanse Veg V1 - V24, Rundkjøring R1 - R13), Kollektivterminal T1 - T3, Kollektivnettz KN1.l - KN2) Grønnstruktur ( i hht. PBL l2-5, nr. 3): 0 Grønnstruktur (G1 - G16) Hensynssone ( i hht. PBL 12-6.): 0 Høyspenningsanlegg (H370_l - H370_2) 0 Annen fare (H390_3 Alunskiferdeponi) I

4 I REKKEFØLGEBESTEMMELSER Utbyggingsrekkefølge Utbygging i planområdet skal starte i tilliggende kvartaler til hovedvegstammen Vl- V4. Detaljreguleringsplan for K9-15, fase 3, vil først bli behandlet når Kl-8 i hovedsak er utbygd og det kan dokumenteres trafikal kapasitet på det overordnede vegsy`stemet. Utbygging i planområdet skal skje i tre faser: Fase 1: Kvartalene 1.1, 1.2, 1.3, 1.4, 2, 3.1, 4.1, 5.1, 6.1, 6.2, 7 og 8.1. Fase 2: Kvartalene 3.2, 4.2, 5.2 og 8.2. Fase 3: Kvartalene vest for hovedgrønnstrukturen, G3-G5, K9-l5. Fase 1 kan realiseres innenfor rammen av de % BRA som er oppgitt i bestemmelsene til hvert omrâde så snart detaljplan foreligger og rekkefølgebestemmelser er oppfylt. Fase 2 kan realiseres når det kan dokumenteres tilstrekkelig transportkapasitet i veg og kollektivnettet. Dokumentasjon vedr dette skal sendes på en særlig/egen høring til statlige og regionale myndigheter. Ved vurderingen av om det er dokumentert tilstrekkelig transportkapasitet skal det først beregnes transportbehov for eventuell resterende uutbygd del av fase l. Realiseringen kan skje innenfor rammen av de % BRA som er oppgitt i bestemmelsene til hvert område så snart detaljplan foreligger og rekkefølgebestemmelser er oppfylt. Fase 3 kan realiseres når det kan dokumenteres tilstrekkelig transportkapasitet i veg og kollektivnettet. Dokumentasjon vedr dette skal sendes på en særlig/egen høring til statlige og regionale myndigheter. Ved vurderingen av om det er dokumentert tilstrekkelig transportkapasitet skal det først beregnes transportbehov for eventuell resterende uutbygde deler av fase 1 og 2. Realiseringen kan skje innenfor rammen av de % BRA som er oppgitt i bestemmelsene til hvert område så snart detaljplan foreligger og rekkefølgebestemmelser er oppfylt Massedisponering Før områdene Kl-Kl 5 kan detaljreguleres i henhold til områdereguleringen, skal det utarbeides drifts- og avslutningsplaner for utnyttelsen av sand- og grusmassene for det enkelte delområdet. Drifts- og avslutningsplanene skal være godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Samferdselsanlegg Kjøreveger, kollektivfelt, busstopp, gang- og sykkelveger og rundkjøringer innenfor utbyggingsområdet Gardermoen Næringspark ll B og C skal være ferdigstilt til å betjene de enkelte kvartal i nødvendig grad før det gis igangsettingstillatelse til byggetiltak innenfor kvartalene. Busstopp kollektivterrninal Tl skal være opparbeidet før det tillates utbygging innenfor Kl.3 eller Kl.4. T2 skal være opparbeidet før det tillates utbygging innenfor K6.1 eller K9.l. T3 skal være opparbeidet før det tillates utbygging innenfor Kl0.2, Kl 1.1, K14.2 eller Kl

5 V Busstopp i området T1 skal være ferdigstilt før det gis igangsettingstillatelse for K2. Busstopp vest for R5 (begge sider veg) må opparbeides før det gis igangsettingstillatelse for Kl Grønnstruktur Grønnstrukturen skal være etablert med varige terrenghøyder, beplantning av nye trær og sammenhengende turveg med muligheter for Pilgrimsleden. Det vises ellers til 6.2 og Landskapsplanen når det gjelder annet innhold i grønnstrukturen. G1 og G2 skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse innenfor Kl. G2 skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse innenfor K5. G3 skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse innenfor K6 eller K9. G4 og G16 skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse innenfor K7 eller K10. G5 skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse innenfor K8 eller Kl 1. G6 skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse innenfor Kl.2. G7 skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse innenfor K 2. G8 skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse innenfor K3.2. G9 skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse innenfor K 4.2. G12 skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse innenfor hvert av kvartalene Kl2, K13, K14.1, K 14.2, K 15.1, K G1 3 skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse innenfor K4. G14 skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse innenfor KS. G15 skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse innenfor K3. G16 skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse innenfor K Byggeplaner Før utbygging av samferdselsanlegg kan iverksettes, skal byggeplaner utarbeides i henhold til Statens vegvesens gjeldende håndbok for Byggeplaner, tilpasset prosjektets størrelse og vanskelighetsgrad, og godkjennes av vegmyndighetene. Vann og avløpsanlegg Godkjent rammeplan er retningsgivende for utbygging av hovedledninger for vann og avløp i området. Hovedledninger for vann og avløp skal prosjekteres og bygges ihht. bestemmelser i den gjeldende VA-normen for Ullensaker kommune. For annet vann og avløpsnett vises til gjeldende standard abonnementsvilkår for vann og avløp i Ullensaker kommune. Detaljplanene inklusive planene for overvannshåndtering skal behandles av rette myndighet før bygging av anleggene starter. Dersom detaljprosjekteringen gir løsninger som fraviker fra rammeplanen skal rammeplanenjusteres. Behandling av overflatevann/takvann/drensvann skal skje ihht. prinsippet om lokal overvannshåndtering, og på en slik måte at grunnvannet ikke forurenses. Eventuelle nødvendige tillatelser må innhentes fra forurensingsmyndigheten. 3

6 æ Hovedledninger for vann og avløp skal være bygget og godkjent som driftsklare av Ullensaker kommune før det gis igangsettingstillatelse for bebyggelsen de betjener. Eventuell annen ordning skal godkjennes på forhånd. Vann og avløpsanlegg skal ferdigstilles samtidig med bebyggelsen de betjener. Det skal installeres vannmålere. Krav stilt i Forskrift om påslipp av olje og /eller fettholdig avløpsvann til kommunalt nett samt forurensingsforskriftens kap 15A om påslipp skal imøtekommes. Det skal søkes kommunen om nødvendige tillatelser til utslipp herunder påslipp. Hovedledninger for vann og avløp inklusive pumpestasjonene eies og driftes av utbygger inntil de er ferdigstilt og overtatt av Ullensaker kommune. 4

7 ~\ «f» 2.5 Rekkefølgekrav for samferdselsanlegg utenfor utbyggingsområdet Gardermoen Næringspark Il B og C Nytt hovedvegsystem med tilhørende ramper og tilknytninger mot lokalvegnettet (V23 og V24) bygges etter detaljreguleringsplan og byggeplan godkjent av Statens vegvesen og ferdigstilles før det gis igangsettingstillatelse innen planområdet Nytt vegsystem (tilkobling mot Trondheimsvegen) øst for veglenken mellom V23 og Fv. 174 bygges etter detaljreguleringsplan og byggeplan godkjent av Statens vegvesen og ferdigstilles før det gis igangsettingstillatelse innen planområdet Vl8, Vl 9, V20, R1 1, R12: Dagens veglenker skal utbygges i henhold til områdereguleringsplan og byggeplan godkjent av Statens vegvesen når kapasiteten på dagens vegsystem er overskredet i hht. Vegvesenets krav V7, Vl 0 og V22: Kollektivtrase skal være opparbeidet fram til T3 (kollektivterminal), før det gis igangsettingstillatelse for arealene: Kl0.2, Kl l.l, K14.2, Kl5.l V22 Ny veglenke mellom R 7 og rundkjøring ved Hovinmoen nord/e6 skal bygges etter detaljreguleringsplan og byggeplan godkjent av Statens Vegvesen og ferdigstilles før det gis igangsettingstillatelse i fase 3 innen planområdet KN1 Kollektivnett-traseen skal bygges ut samtidig med en videreføring av trasé mot vest, utenfor planområdet KN2 Kollektivnett-traseen skal bygges ut samtidig med en videreføring av trasé mot øst over E6, utenfor planområdet. Hensynet til en eventuell framtidig baneløsning i egen trase (eventuelt brukonstruksjon) må ivaretas. 5

8 Rekkefølgekrav til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur for kvartalene Kl -Kl 5 Alle samferdselsanleggene skal opparbeides i henhold til områdereguleringsplanen og byggeplaner godkjent av Statens vegvesen og Ullensaker kommune. Kollektivfelt på veglenkene innenfor Gardermoen Næringspark Il B og C skal være ferdigstilt når 2/3 av arealet innenfor parken er utbygd. Egne kollektivtraseer som binder næringsparken sammen med Jessheim og hovedflyplassen er illustrert på plankartet. Kollektivtraseene skal på sikt kunne betjenes av en form for baneløsning til erstatning for busstransport. Kvartal Kl.l og Kl.3 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalet skal Rl, Vl og R2 være opparbeidet med tilhørende teknisk infrastruktur i nødvendig omfang for å betjene området. Kl.2 og Kl.4 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalene skal Rl, Vl, R2, VS, R5 og Vl l være opparbeidet med tilhørende teknisk infrastruktur i nødvendig omfang for å betjene området. K2 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalet skal Rl, Vl, R2 og tilliggende del av V5, V2, samt R3 og tilliggende del av V6, være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for åbetjene området. K3.l og K3.2 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalene skal Rl, Vl, R2, V2, R3, V3, R4 og tilliggende del av V6 være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for å betjene hele eller deler av kvartalet. K4.l og K4.2 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalene skal Rl, Vl, RZ, V2, R3, V3, R4, V4 og tilliggende del av V7 være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for å betjene hele eller deler av kvartalet. K5.l og 5.2 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalene skal Rl, VI, R2, V8 være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for å betjene hele eller deler av kvartalet. K6.1 og K6.2 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalene skal Rl, Vl, R2, V2, R3 og tilliggende del av V8 og V9 være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for åbetjene hele eller deler av kvartalet. 6

9 K7 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalet skal R1, V1, R2, V2, R3, V3, R4 og tilliggende del av V9 og V10 være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for åbetjene hele eller deler av kvartalet. K8.1 og K8.2 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalene skal Rl, Vl, R2, V2, R3, V3, R4, V4 og tilliggende del av V10 være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for å betjene hele eller deler av kvartalet. K9.1 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalet skal Rl, Vl, R2, V8, R8 og tilliggende del av V15 være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for å betjene hele eller deler av kvartalet. K9.2 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalet skal Rl, Vl, R2, V2, R3, V9, R9 og tilliggende del av V15 være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for åbetjene hele eller deler av kvartalet. K10.1 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalet skal Rl, Vl, R2, V2, R3, V9, R9 og tilliggende del av Vl6 være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for åbetjene hele eller deler av kvartalet. K10.2 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalet skal Rl, V1, R2, V2, R3, V3, R4 V10, R10 og tilliggende del av V16 være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for å betjene hele eller deler av kvartalet. Kl 1.1 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalet skal Rl, Vl, R2, V2, R3, V3, R4 Vl0, R10 og tilliggende del av Vl7 være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for åbetjene hele eller deler av kvartalet. Kl 1.2 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalet skal Rl, Vl, R2, V2, R3, VB, R4 V10, R10 og Vl 7 være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for å betjene hele eller deler av kvartalet. K12 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalet skal R], Vl, R2, V8, R8 og Vl4 være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for å betjene hele eller deler av kvartalet. K13 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalet skal Rl, Vl, R2, V8, R8 og V15 være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for åbetjene hele eller deler av kvartalet. 7

10 Kl4.l Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalet skal Rl, Vl, R2, V2, R3, V9, R9 og tilliggende del av Vl6 være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for å betjene hele eller deler av kvartalet. Kl4.2 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalet skal Rl, Vl, R2, V2, R3, V3, R4, V10, R10 og tilliggende del av Vl6 være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for åbetjene hele eller deler av kvartalet. Kl 5.1 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalet skal Rl, Vl, R2, V2, R3, V3, R4,V10, R10 og tilliggende del av V17 være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for å betjene hele eller deler av kvartalet. Kl 5.2 Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging innenfor kvartalet skal Rl, Vl, R2, V2, R3, V3, R4 V10, R10 og V17 være opparbeidet med tilhørende tekniske infrastruktur i nødvendig omfang for å betjene hele eller deler av kvartalet. Vl l, Vl2, R6, Vl3, R7 Disse vegparsellene og rundkjøringene skal bygges ut når det gjennom vedtak av detaljreguleringsplan for kvartalene Kl.2, K2 eller K3.2 er fastsatt at de skal ha adkomst via tilliggende Vl l, Vl 2 eller V13. 8

11 FELLESBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan Før bygge- og anleggstiltak kan gjennomføres innenfor de enkelte kvartal Kl -K15, skal det foreligge vedtatte detaljreguleringsplaner for hele eller deler av kvartalet. Tilsvarende skal det utarbeides detaljreguleringsplan for V22, Vl3, R7, V 23, V24, Rl3, samt veglenke mellom V23 og fv l74,jf. også Detaljreguleringsplanene for kvartalene skal i tillegg til plassering av bygninger og anlegg, vise tomteinndelinger, interne veger, planlagt terreng, interne og sekundære grønnstrukturer, disponering av ubebygde arealer, og etappevis utbygging av planområdet. I detaljreguleringsplaner skal tilliggende regulert grønnstruktur inngå. I detaljplanene skal det redegjøres for følgende: 0 Utbyggingens effekt- og energibehov, og alternative energikilder 0 Tiltak som sikrer at grunnvannsbalansen opprettholdes, jf. miljømål i Miljøoppfølgingsprogrammet (MOP) Tiltak som sikrer grunnvannet mot forurensing,jf. miljømål i MOP Håndtering av overvann Høyder på veger, plasser og bygninger Tilpasning av terreng mot tilgrensende arealer Parkeringskrav og -løsning Universell utforming av utearealer Beregning av trafikk som skapes av tiltak innenfor detaljplanområdet Behov for utbygging av samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur utenfor detalj planområdet Hvordan planområdet fysisk kan betjenes av aktuelle kollektive transportmidler Trafikksikkerhet Interne gangarealer skal tilpasses mot busstopp/terminal. Utbyggingens reisebehov gjennom døgnet og hvordan dette løses må dokumenteres. Minimum 35% av de ansatte skal ha tilbud om å reise kollektivt. For områder avsatt til formålene kontor og næring/kontor/ tjenesteyting skal kollektivandelen være minimum 40%. Det skal foreligge en dokumentasjon om at dette er ivaretatt med eksisterende kollektivtilbud. Alternativt skal det foreligge en forpliktende avtale med kollektivselskap om nødvendige forsterkninger, for eksempel i form av enkeltruter. Som del av dokumentasjonen skal det redegjøres for antall parkeringsplasser og ansatte. Antall parkeringsplasser for ansatte skal ikke overstige 65 % i forhold til antall ansatte på dagtid. Videre skal det foreligge oversikter over rutetilbud og kapasitet gjennom døgnet. Hvert av kvartalene 3, 4, 5 og 8 er delt opp i 2 felt hver, for å tilrettelegge for en faseinndelt utbygging av næringsparken, i tråd med trafikkapasiteten på overordnet vegnett, i hht Arrondering av hhv. kvartal 3, 4, 5 og 8 kanjusteres, så lenge arealfordelingen mellom delfelt l og 2 innenfor det enkelte kvartal ikke endres. Designhåndboka for områdereguleringsplanen er førende for de prinsippene som legges til grunn i detaljplanene. 9

12 3.1.2 Beregning av bruksareal For bygninger som ut fra sin funksjon har etasjehøyder over 3 m, skal bruksareal ikke regnes med tenkt plan for hver tredje meter. Parkeringsareal under terreng regnes ikke med i bruksarealet (BRA) til bebyggelsen. Terrenghøyder Masseuttak er tillatt ned til kote 200. All masse skal tas ut ned til 202, som er maks framtidig veiledende terrengnivå for kvartalene. Unntatt fra dette er - K4 hvor massene skal tas ut ned til kote 201, som også er veiledende terrengnivå - Kl/K5/Kl2 hvor massene tas ut ned til kote 203, som også er veiledende terrengnivå. De eksakte fremtidige terrenghøydene fastsettes endelig gjennom detaljregulering av kvartalene, og derav følgende utomhusplaner. For rundkjøringene er de veiledende høydene satt til kote 203, unntatt fra dette er - Rl og R5: begge kote R2, R 8, Rl l: alle kote 204. Endelig kotehøyde for rundkjøringene fastsettes i byggeplanene. Utforming av bebyggelse og anlegg Ny bebyggelse skal plasseres med fasader til regulert vegstruktur i planområdet. Bebyggelsen skal ta hensyn til kvartalenes bebyggelsesstruktur. Bebyggelse skal så langt mulig orientere seg mot veg eller plass/torg. Det skal tilstrebes variasjon av bebyggelsens orientering, som ikke gir uakseptable refleksjoner for flyplassens radarer. Fasader mot vest skal vies spesiell oppmerksomhet, både med hensyn til type og vinkling av materialer, for å hemme refleksjoner. Bebyggelse og anlegg skal utformes med høy arkitektonisk kvalitet, med et moderne og gjerne nyskapende uttrykk. De skal uttrykke vilje til vern om ressurser og miljø. Det skal legges vekt på bruk av miljøvennlige materialer, med lang levetid, og god materialutnyttelse i nye bygg og anlegg. All bebyggelse skal planlegges og utformes med sikte på lavest mulig energiforbruk til oppvarming, kjøling, belysning og andre formål. Kvartalene skal ha visse fellestrekk og konsepter for utforming og design av bebyggelse og anlegg som gir området et helhetlig preg. Beplantning, belysning og skilting langs hovedveger skal velges med sikte på lang tidshorisont for planområdets utbygging. Det vises til Designhåndboka for områdereguleringsplanen. Byggegrenser Byggegrenser mot de regulerte hovedvegene Vl-Vl9 er 30 meter fra midtlinje nærmeste kjørebane. Byggegrensene er også vist på plankartet. l0

13 Byggegrense til interne veger innenfor kvartalene er 10 meter. Deler av bygningenes fasadeliv skal så langt mulig plasseres i byggegrensen for å oppnå en intern kvartalsstruktur. Annen plassering skal begrunnes særskilt. Parkering Krav til parkeringsdekning innenfor kvartalene skal ved vedtak av detaljreguleringsplanene sees i sammenheng med kollektivbetjeningen og tilgjengeligheten til fots og med sykkel. Følgende maksimal parkeringsnorm er lagt til grunn ved vedtak av områdereguleringsplanen: Logistikk, lager, terminalvirksomhet: l pr. 400 ml BRA Produksjon/lett industri: l pr. 100 m2 BRA Kontor, tjeneste, service, kompetanse: 1 pr. 75m2 BRA Hotell, konferanse: 1 pr. 100 m2 BRA 5% av parkeringsplassene skal utformes for forflytningshemmede. Det skal tilrettelegges med sykkelparkering for minst 20% av de ansatte. Areal nyttet til utelagring eller oppstillingsplasser for store kjøretøy inngår ikke i BRA. Parkeringsarealer skal opparbeides på bakkeplan, under bygg eller i fellesanlegg. Parkeringsarealer på bakkeplan skal rammes inn/skjermes, ha permeable belegningsmaterialer, og fortrinnsvis være reservert gjester og korttidsparkering. Beplantning Innenfor hvert kvartal skal det settes av minimum 15% av arealet til interne grøntarealer, og som i størst mulig grad skal tilknyttes overordnet grønnstruktur i området. Midlertidige anlegg og utendørs lagring Midlertidige og mobile anlegg skal skjermes mot nabo og veg. Utendørslagring skal som utgangspunkt ikke tillates, men der det tillates skal det ikke være skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. Retningslinjer som fremkommer i Designhåndbok for området skal legges til grunn. 3.2 Risiko- og sikring De deler av planområdet som kan medføre fare for mennesker og dyr skal til enhver tid holdes forsvarlig sikret og skiltet. Grunnvannets naturlige kvalitet og balanse skal sikres i anleggs- og driftsfasen. Sammen med søknad om tiltak skal det redegjøres for tiltak som sikrer grunnvannet i området mot eventuell forurensing fra virksomheten og som ivaretar hensynet til ytre miljø. Overvann skal håndteres etter prinsippet om lokal overvannshåndtering på en slik måte at grunnvannsbalansen opprettholdes. 11

14 Før igangsettingstillatelse gis må nødvendige miljøundersøkelser foretas i henhold til krav fra rette myndighet. Forurenset vann, forurensede stoffer, oljer m.v. skal ikke slippes i grunnen. Drivstoff, oljer og kjemikaler skal lagres på en slik måte at det ikke er fare for lekkasje ut i grunnen. Det vises til Miljøoppfølgingsprogrammet for områdeplanen. Deponering eller mellomlagring av masser utenfra planområdet tillates ikke, unntatt i forbindelse med foredling av stedegne masserjf Drivverdige masser Sand- og grusmassene innenfor planområdet skal håndteres slik at miljøhensyn og samfunnsøkonomi innenfor planområdet ivaretas på best mulig måte. Det tillates en kontinuerlig drifi med uttak av drivverdige sand- og grusmasser ned til kote 200 innenfor planområdet, i henhold til godkjente drifts- og avslutningsplaner og driftskonsesjoner etter gjeldende lovverk. Drifts- og avslutningsplanene skal være utarbeidet etter de krav Direktoratet for mineralforvaltning stiller til slike planer, og skal angi driftsetapper, mellomlagring/deponering og uttaksvolum. De skal også omfatte driftsveger, sikringstiltak og driftsbygninger. Planen skal fastsette uttaksnivå for drivverdige sandog grusmasser i området. Maksimalt tillatt byggehøyde innenfor det enkelte kvartal vil være gjeldende som maksimal høyde på massedeponier. Det tillates foredling av stedegne masser og nødvendig foredlingen. import av masser til 3.4 Restriksjoner i fht. flyplassens primære funksjoner Det tillates ikke bygg, anlegg eller konstruksjoner som trenger gjennom flyplassens hinderflater for RWY01 R og RWYl9L kote 223,9, eller horisontale flate på kote 250,9. Det må ikke etableres lys som på grunn av sin intensitet, utforming eller farge kan medføre fare for flysikkerheten. Villedende lys som forhindrer eller vanskeliggjør en riktig tolkning av flyplassbelysningen, skal fjernes eller endres slik at disse ikke lenger kan medføre slik villedning. Det må ikke etableres laserlys innenfor planområdet. Det kan bli krevd gjennomført risikoanalyse etter anerkjent standard for planlagte tiltak som kan innebære avvik i iht. gjeldende regelverk som berøres av restriksjonsplanen for flyplassen. OSL skal varsles i alle plan- og byggesaker innenfor planområdet. 12

15 Støy Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T skal følges. Dette gjelder både i anleggs- og driftsfasen. Anleggstrafikk skal ikke belaste boligområdet i området Vilberg og Lie. Energi Det skal legges til rette for helhetlige miljøvennlige energiløsninger innenfor planområdet, med bruk av klimanøytrale energikilder, energiressurser som finnes innenfor planområdet eller som bidrar til kort transport av energi. Gjenbruk av energi eller energirikt avfall som genereres innenfor planområdet skal tilstrebes. Dette betinger en felles energiløsning der det ikke kun etableres fjernvarme, men hvor det også kan legges til rette for fjemkjøling og utnyttelse av varme fra kjølesystemer. All bebyggelse skal ha energiløsninger som kan utnytte den energiløsning som etableres i området, og minst ivaretar minstestandard ut fra tekniske byggeforskrifter på det tidspunkt bebyggelsen oppføres. Detaljer vedrørende energiløsninger og tilknytningsplikt skal fastsettes i den enkelte detaljreguleringsplan Renovasjon Det skal legges til rette for at renovasjon kan praktiseres på en tilfredsstillende måte. Næringsavfall skal behandles på forsvarlig måte i samsvar med bestemmelser for området. Fomminner Før iverksettingen av tiltak skal det foretas arkeologisk utgravning av de berørte automatisk fredete kulturminnene: id , id , id , id , id , id , id , id , id , id , id , id , id , , id , id , id , id , id , id , id , id , id , id ; kullgroper, tjæremiler, fangstgrop, hulveg og groper med ukjent funksjon. Det skal tas kontakt med Akershus fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske utgravningen kan fastsettes. Alle fornminnene er fredet, også slike som ikke er registrert. Dersom det under arbeid i marken støtes på et fornminne skal arbeid straks stanses i den utstrekning det berører fornminnet eller dets sikringssone på 5 meter. Rette myndighet skal straks varsles i hht. kulturminnelovens Universell utforming Området skal utformes i henhold til prinsippene om universell utforming. 13

16 4. Bebyggelse og anlegg - kvartalsbestemmelser 4.1. Kvartal Kl.l og Kl.2 Formål Næring, kontor, tjenesteyting. Innenfor formålene Næring, kontor, tjenesteyting tillates etablert: 0 Kontorer inntil 10% av maks BRA 0 Hotell/ovematting 0 Bevertning 0 Annen offentlig og privat tjenesteyting 0 Annen næring Det tillates etablert lokaler i bygg til strøkstjenende handel med maksimalt 300 m2. Det tillates også etablert bygg og anlegg for fritidsaktiviteter. Utnytting Maks %-BRA=l00%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 229. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. Utbyggingsstruktur Området skal utvikles med sikte på høy bruk av kollektive transportmidler for ansatte og besøkende, og ses i bruksmessig sammenheng med nærmeste kollektivterminal Kvartal Kl.3 og Kl.4. Formål Kontor. Innenfor formålet Kontor tillates etablert: 0 Kontorer med tilhørende funksjoner Utnytting Maks %-BRA=175%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 229. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. Utbyggingsstruktur Området skal utbygges slik at det oppnås en bymessig kvartalsstruktur. Området skal utvikles med sikte på høy bruk av kollektive transportmidler for ansatte og besøkende, og ses i bruksmessig sammenheng med tilliggende kollektivterminal Tl. Parkeringsareal skal som hovedløsning ligge innenfor bygningsmassen Kvartal K2 Formål Næring/industri. Innenfor formålene næring/industri tillates etablert: 0 Industri-, håndverks- og lagervirksomhet Utnytting Maks %-BRA=80%. 14

17 Maksimal gesims/byggehøyde er kote 229. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak Kvartal K3. l Formål Næring/industri. Innenfor formålene næring/industri tillates etablert: 0 Industri-, håndverks- og lagervirksomhet 0 Bensinstasjon/vegservíceanlegg Utnytting Maks %-BRA=80%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 229. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. Grønnstruktur Detaljreguleringsplanen for kvartalet skal vise og sette krav til en grønnstruktur med min 20 m bredde mot veg V7. Grønnstrukturen skal ikke være til hinder for etablering av atkomstveger til kvartalet fra V Kvartal K3.2 Formål Næring/industri. Innenfor formålene næring/ industri tillates etablert: 0 Industri-, håndverks- og lagervirksomhet 0 Bensinstasjon/vegserviceanlegg Utnytting Maks %-BRA=80%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 229. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. Deponi Før alunskiferdeponiet i nordøstre del av K3 kan utnyttes til noe formål skal restriksjonene i pkt. 7.2 i bestemmelsene være oppfylt. Grønnstruktur Detaljreguleringsplanen for kvartalet skal vise og sette krav til en grønnstruktur med min 20 m bredde mot veg V7. Grønnstrukturen skal ikke være til hinder for etablering av atkomstveger til kvartalet fra V Kvartal K4.l Formål: Næring/industri. Innenfor formålene næring/industri tillates etablert: 0 Industri-, håndverks- og lagervirksomhet 15

18 Det tillates også etablert - midlertidige og permanente utstillinger for bygg og anlegg. Det tillates etablert lokaler i bygg til strøkstjenende handel med maksimalt 300 m2. Støyende virksomheter tillates ikke av hensyn til boligbebyggelsen på Vilberg og Lie. Utnytting Maks %-BRA=80%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 229. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. Grønnstruktur Detaljreguleringsplanen for kvartalet skal vise og sette krav til en grønnstruktur med min 20 m bredde mot veg V7. Grønnstrukturen skal ikke være til hinder for etablering av atkomstveger til kvartalet fra V Kvartal 4.2 Formål: Næring/ industri. Innenfor formålene næring/industri tillates etablert: 0 Industri-, håndverks- og lagervirksomhet Det tillates også etablert - midlertidige og permanente utstillinger for bygg og anlegg. Støyende virksomheter tillates ikke av hensyn til boligbebyggelsen på Vilberg og Lie. mmg Maks %-BRA=80%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 229. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. Grønnstruktur Detaljreguleringsplanen for kvartalet skal vise og sette krav til en grønnstruktur med minimum 20 m bredde mot veg V7. Grønnstrukturen skal ikke være til hinder for etablering av atkomstveger til kvartalet fra V Kvartal K5.l Emfl Næring, kontor, tjenesteyting Innenfor formålene Næring, kontor, tjenesteyting tillates etablert: 0 Hotell/ovematting 0 Bevertning 0 Kontorer inntil 10% 0 Undervisning 0 Annen offentlig og privat tjenesteyting 0 Annen næring Det tillates også etablert lokaler i bygg til strøkstjenende 300 ml. handel med maksimalt 16

19 Emmas Maks %-BRA=100%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 225. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. Utbyggingsstruktur Området skal utvikles med sikte på høy bruk av kollektive transportmidler for ansatte og besøkende, og ses i bruksmessig sammenheng med nærmeste kollektivterminal Kvartal K5.2 Formål Næring, kontor, tjenesteyting. Innenfor formålene Næring, kontor, tjenesteyting tillates etablert: 0 Hotell/ovematting 0 Bevertning 0 Kontorer inntil 10% 0 Undervisning 0 Annen offentlig og privat tjenesteyting 0 Annen næring Det tillates også etablert lokaler i bygg til strøkstjenende handel med maksimalt 300 m? Utnytting Maks %-BRA=l00%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 225. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. Utbyggingsstruktur Området skal utvikles med sikte på høy bruk av kollektive transportmidler for ansatte og besøkende, og ses i bruksmessig sammenheng med tilliggende kollektivterminal 4.6. Kvartal K6.l Em-511 Kontor. Innenfor formålet Kontor tillates etablert: 0 Kontorer med tilhørende funksjoner Utnytting Maks %-BRA=l 75%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 227. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. Utbyggingsstruktur Området skal utbygges slik at det oppnås en bymessig kvartalsstruktur. Området skal bygges ut som en enhet. 17

20 Området skal utvikles med sikte på høy bruk av kollektive transportmidler for ansatte og besøkende, og ses i bruksmessig sammenheng med tilliggende kollektivterminal T2. Parkeringsareal skal som hovedløsning ligge innenfor bygningsmassen Kvartal K6.2 Formål Næring/industri Innenfor formålene næring/industri tillates etablert: 0 Industri-, håndverks- og lagervirksomhet Utnytting Maks %-BRA=80%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 227. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak Kvartal K7 Formål Næring/industri Innenfor forrnålene næring/industri tillates etablert: 0 Industri-, håndverks- og lagervirksomhet Det tillates også etablert - energi- og miljøsentral for planområdet. Utnytting Maks %-BRA=80%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 227. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. Grønnstruktur Detaljreguleringsplanen for kvartalet skal vise og sette krav til en grønnstruktur med minimum 20 m bredde mot veg Vl0. Grønnstrukturen skal ikke være til hinder for etablering av atkomstveger til kvartalet fra V Kvartal K8.1 Formål Næring/ industri. Innenfor formålene næring/industri tillates etablert: 0 Industri-, håndverks- og lagervirksomhet Det tillates etablert lokaler i bygg til strøkstjenende 300 m2. handel med maksimalt Utnytting Maks %-BRA=80%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 227. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. 18

21 Grønnstruktur Detaljreguleringsplanen for kvartalet skal vise og sette krav til en grønnstruktur med minimum 20 m bredde mot veg VlO. Grønnstrukturen skal ikke være til hinder for etablering av atkomstveger til kvartalet fra VlO Kvartal 8.2 Formål Næring/industri. Innenfor forrnålene næring/industri tillates etablert: 0 Industri-, håndverks- og lagervirksomhet Utnytting Maks %-BRA=80%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 227. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. Grønnstruktur Detaljreguleringsplanen for kvartalet skal vise og sette krav til en grønnstruktur med minimum 20 m bredde mot veg VlO. Grønnstrukturen skal ikke være til hinder for etablering av atkomstveger til kvartalet fra V Kvartal K9.l Formål: Næring/industri. Innenfor formålene næring/industri tillates etablert: 0 lndustri-, håndverks- og lagervirksomhet Det tillates også etablert - midlertidige og permanente utstillinger for bygg og anlegg. Utnytting Maks %-BRA=80%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 225. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak Kvartal K9.2 Formål: Næring/industri. Innenfor formålene næring/industri tillates etablert: 0 Industri-, håndverks- og lagervirksomhet Det tillates også etablert - midlertidige og permanente utstillinger for bygg og anlegg. Utnytting Maks %-BRA=80%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 225. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. 19

22 D Kvartal Kl 0.1 Formål: Næring/industri. Innenfor formålene næring/industri tillates etablert: 0 Industri-, håndverks- og lagervirksomhet Det tillates også etablert - midlertidige og permanente utstillinger for bygg og anlegg. Utnytting Maks %-BRA=80%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 225. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. 4.l0.l Kvartal Kl 0.2 Formål: Næring/industri. Innenfor formålene næring/industri tillates etablert: 0 Industri-, håndverks- og lagervirksomhet Det tillates også etablert - midlertidige og permanente utstillinger for bygg og anlegg. Utnytting Maks %-BRA=80%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 225. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak Kvartal Kl l.l Formål Næring/industri. Innenfor formålene næring/industri tillates etablert: 0 Industri-, håndverks- og lagervirksomhet Det tillates også etablert - midlertidige og permanente utstillinger for bygg og anlegg. Utnytting Maks %-BRA=80%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 225. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. 4.ll.l Kvartal Kl 1.2 Formål: Næring/industri. Innenfor formålene næring/industri tillates etablert: 0 Industri-, håndverks- og lagervirksomhet Det tillates også etablert - midlertidige og permanente utstillinger for bygg og anlegg. 20

23 7. Utnytting Maks %-BRA=80%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 225. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. 4.l2. Kvartal KI2 Formål Næring, kontor, tjenesteyting. Innenfor formålene Næring, kontor, tjenesteyting 0 Hotell/overnatting 0 Bevertning 0 Kontorer inntil 10% 0 Undervisning 0 Annen offentlig og privat tjenesteyting Det tillates også etablert lokaler i bygg til strøkstjenende 300 m? tillates etablert: handel med maksimalt Utnytting Maks %-BRA=l00%. Kvartalet kan bygges ut i områdeplanens fase 3. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 220. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. Utbyggingsstruktur Området skal utvikles med sikte på høy bruk av kollektive transportmidler for ansatte og besøkende og ses i bruksmessig sammenheng med tilliggende kollektivterrninal Kvartal Kl 3 Formål: Næring/industri. Innenfor formålene næring/industri tillates etablert: 0 lndustri-, håndverks- og lagervirksomhet Det tillates også etablert - midlertidige og permanente utstillinger for bygg og anlegg. Utnytting Maks %-BRA=80%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 220. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. 21

24 4.14. Kvartal K14.1 Formål: Næring/industri. Innenfor formålene næring/industri tillates etablert: 0 Industri-, håndverks- og lagervirksomhet Det tillates også etablert - midlertidige og permanente utstillinger for bygg og anlegg. Utnytting Maks %-BRA=80%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 220. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak Kvartal Kl4.2 Formål: Næring/industri. Innenfor formålene næring/industri tillates etablert: 0 Industri-, håndverks- og lagervirksomhet Det tillates også etablert - midlertidige og permanente utstillinger for bygg og anlegg. Utnytting Maks %-BRA=80%. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 220. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak Kvartal Kl 5.1 Formål: Næring/ industri. Innenfor formålene næring/industri tillates etablert: 0 Industri-, håndverks- og lagervirksomhet Det tillates også etablert - midlertidige og permanente utstillinger for bygg og anlegg. Utnytting Maks %-BRA=80%. Kvartalet kan bygges ut i områdeplanens fase 3. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 220. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak Kvartal Kl 5.2 Formål: Næring/industri. Innenfor forrnålene næring/ industri tillates etablert: 0 lndustri-, håndverks- og lagervirksomhet 22

25 Det tillates også etablert - midlertidige og permanente utstillinger for bygg og anlegg. Utnytting Maks %-BRA=80%. Kvartalet kan bygges ut i områdeplanens fase 3. Maksimal gesims/byggehøyde er kote 220. Høyder på nødvendige tekniske anlegg ved siden av bygg eller oppå tak skal avklares i detaljplaner og søknad om tiltak. 23

26 I Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Type samferdselsanlegg Veger i planområdet som klassifiseres som fylkesveger skal bygges etter fylkesvegstandard. Offentlige Avklares trafikkområder: i egen prosess med Statens Vegvesen. Private veger: Alle veger som ikke blir offentlige veger skal være private veger. Tl-T3 er felles for hele Gardermoen Næringspark Il B og C. 5.2 Funksjoner De regulerte arealer innenfor V1-V2O gir rom for følgende funksjoner: 0 Kjøreveg Kollektivfelt Gang/sykkelveg 0 Annen veggrunn - tekniske anlegg De regulerte arealer innenfor V2l og V23 gir rom for følgende funksjoner: 0 Kjøreveg 0 Kollektivfelt 0 Annen veggrunn - tekniske anlegg De regulerte arealer innenfor V22 gir rom for følgende funksjoner: 0 Kjøreveg 0 Annen veggrunn - tekniske anlegg 0 Kollektivfelt De regulerte arealer innenfor R1-Rl 3 gir rom for følgende funksjoner: 0 Kjøreveg Kollektivfelt Gang/sykkelveg Annen veggrunn - tekniske anlegg De regulerte arealer innenfor T1-T3 gir rom for følgende funksjoner: 0 Kollektivterminal 0 Det tillates oppført bygg og anlegg som er naturlig for områdets funksjon og drift. De regulerte arealer innenfor KN l.i -KN2 gir rom for følgende funksjoner: 0 Kollektivnett Gang- og sykkelvegene langs Vl- 20, samt V22, skal minimum være 4 meter. 24

27 Gmnnstruktur Type grønnstruktur G1-G5, G10-G16 er felles for hele GNP ll B og C. G6 er felles for tilliggende kvartal Kl, G7 er felles for K2, G8 er felles for K3, og G9 er felles for K Krav til detaljering av Gl-G8, G10-G11, G13-G16 Regulert hovedgrønnstruktur skal inngå i detaljplaner for nærliggende kvartaler, jfr og 3.1. Det skal i detaljplanen vises prinsipper for etappevis opparbeidelse av hovedgrønnstruktur og sekundærgrønnstruktur i tilknytning til denne. Det skal bl.a. vise hvordan grønnstrukturen kan: 0 gis en variasjon i bredde og utforming, og bli et strukturerende, rom- og formdannende element både inne i og mellom kvartaler. bruke overskuddsmasser til forming av nytt og mer variert terreng bruke toppmasser med humus som vekstgrunnlag for ny grønnstruktur tilplantes med ulike typer vegetasjon ut fra funksjon utformes for å romme ulike typer utendørsaktiviteter fungere med tiltenkt bruk ved etappevis opparbeidelse innpasse gjennomgående gang/sykkelveger, med muligheter for Pilgrimsleden i hovedgrønnstrukturen 0 brukes aktivt i overvannshåndteringen Det tillates oppført bygg og anlegg, samt terrengbearbeiding som er naturlig for gjennomføring av grønnstrukturens ulike funksjoner og drift. Dødisgropa i G1 skal i minst mulig grad berøres terrengmessig. Innenfor G13 G16 skal det være muligheter for å regulere og etablere en banetrase. Arealene kan inngå som del av de 15% som kreves til grønnstrukturjf Grønnstrukturen skal være åpen for allmennheten, og skal ikke gjerdes inn. 6.3 Krav til detaljering av G9 og G12 G9 og Gl 2 er overgangssoner mellom framtidig terreng innenfor planområdet og tilgrensende eksisterende terreng utenfor planområdet. Tilliggende detaljplaner skal vise hvordan overgangssonene kan etableres som grønne områder ved påføring av masser, tilgroing med stedegen vegetasjon og supplering med ny og hurtigvoksende vegetasjon Krav til videre detaljering av utforming og bruk skal framgå av detaljplanene. 6.4 Krav til detaljering av G6-G9 G6-G9 er skråninger mot V1 1-V13, som skal tilpasses inteme grøntarealer i kvartalene. 25

28 : Landskap og grøntplanen Landskaps- og grøntplanen for områdeplanen er retningsgivende for videre planlegging av grøntstrukturen innenfor planområdet, for opparbeidelse, utforming og bruk. Hensynssone Høyspenningsanlegg Innenfor hensynssonen forutsettes eksisterende høyspentlinje flyttet eller kablet. Når dette har skjedd utgår hensynssonen. 7.2 Annen fare Først når deponi med alunskifer er fjernet på en betryggende måte, og det er dokumentert at undergrunnen ikke inneholder forurensende stoffer, utgår hensynssonen og området kan utnyttes til formål i hht. 4.3 i bestemmelsene. ***=l= 26

29 TEGNFORKLARING Konn-n Ncnng I mdusm Næring /knnlor I Ijv:n sl yljng_ Snmfcldsclsanlcgg og lclnusk nnfvasmnkrur Klrevcg mg I sykkelveg Annen vcggnmn - Ickniskc anlegg Kullcknvncl: Knlleluivlammal Gmnnuruklur Funnene Lnienazsz IQ Pllncn: beg-ensuing l'-'crinll\grul\c /\ f 3Y8B S""5 /\ Regulen scmcrlinjc Rcgulctl kjorcfell `> /\ Frcmndlge (IHIIIIIIIJOII) Avkjørsel Fm-nmmnc, punk: Fnmninne_ område N bbudlslansc 20 m Karvmilcsmkk I. I2500(A1) =. _ m n. Omridercgulcring Gardermoen for næringspark II b og c M!-.DTIUIØRDJDEREGULERINGSBFSTEMMELSER SAKSBEHANDLING EITER l'lan«og BYGNINCSLOVEN I...,.p_. s-upnurumumnpuun. rum--pp. lnndrillvpmvningugwgblt liucn1ln!iig l'iflllkuv7\nlv1l II Oil:-all I.f n. :fvl } _- N.. x worm: mm :1 mun: namn "Ci: zqmguumuguqn-vauwpu-5:-r_ otk-un;s:u_nhr.d:iu-ptuonzrnluumllumlmmn 1 :-Ehvrhiugrliug l i W snu. oãfia sum, an-\yi moo llfllflhl nu.-q-.l < um usual I1,DlJA'lll JJEE oqvun.- gunnar! ULLENSAKER KOMMUNE 110m m ll m man ` nnmm 'LAN.\ I. TEGWHI. AK IFll

30 GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrifi a Side 1 av 1 I ~ 'k. H ~*+«( MQ* i ' :få, m ~ \_ x i _», 'å w ' 1 I f* o #5 in.. wa 1 ',_ ' I' ut»,.e a?o J å V MW 1* WA. '' I f f ø r.» m, 1..å \ ~,. J1.%a > f å.. i Ullcnszlkfl' kommune Flybllder (ortofoto) Målestokk: l: mm _ skal bastiles slénflhghos kommunen.. ø Ellers står ikke -- «Jå-MMWM, v». /1

31 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Sj âtil & F ornæss g PB 65./?3. > 2065 Gardermoen i Deres ref.: Deres dato: Vàr ref.: Saksbehandler: Dato: /3346 M-FO Marit Lillesveen Kari E. Morbech ULLENSAKER KOMMUNE TERJE HANSEN AS ASFALTVERK TILBAKEMELDING PÅ ROS-ANALYSE Viser til innkommet brev datert 1 l.april 2008 med ROS-analyse vedrørende oppstilling av asfaltverk i Ullensaker kommune. I forbindelse med etablering av asfaltverk Terje Hansen AS i Ullensaker kommune ble det sendt melding til Fylkesmannen ihht meldingsplikten i F orurensningsforskriften kap 24 F orurensinger fia asfalrverk. Fylkesmannens miljøvernavdeling ba om å få tilsendt en risikoog sårbarhetsanalyse for åkunne vurdere om asfaltverket måtte konsesjonsbehandles. Fylkesmannens beredskapsstab har gjennomgått ROS-analysen og har ingen merknader til den risiko- og sårbarhetsanalyse som er utarbeidet i tilknytning til oppstilling av asfaltfabrikken. Vi anser på dette grunnlaget at behovet for en konsesjonsbehandlíng ikke er tilstede. Med hilsen Are Hedén seksjonssjef Marit Lillesveen overingeniør Godkjent og ekspedert i papirform uten underskrift. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Marit Lillesveen Postboks 8111 Dep Tordenskiolds gt 12 Telefaks: Direkte telefon: OSLO Inngang sjøsiden lntemett: E-post: postmottak@frnoano Org.nummer: NO

32 s MUTTATT ; f;.rf\rffi:1 irliir.: i< 0 ""=-' SJATIl.&FOR..*::;Jn.:f[.'._.: }./ :5/" f Fylkesmannen i Oslo og Akershus sted: Gardermoen Miljøvernavdelingen sznosjaksbehandler apr" 2008 Postboks 8111 Dep ' M bl: E c;)>olst: hot@sogf.no Deres ref.: 2008/3346 M-F0 Are Hedén / Marit Lillesveen Ullensaker kommune Terje Hansen AS asfaltentreprenør, gnr 177/16 RDS-analyse vedrørende oppstilling av asfalt-fabrikk i Ullensaker. Det vises til Deres brev av 12. mars 2008til Terje Hansen AS der det blir bedt om tilsending av en risiko- og sårbarhetsanalyse innen 15. april 2008.En er av Terje Hansen AS bedt om å utføre denne som svar på Deres tilbakemelding av 12. mars d.å. Det er redegjort for flere forhold av risiko- og sårbarhetsart i Terje Hansen AS' melding til Fylkesmannen av 31. jan Fylkesmannen uttrykker da også at opplysningene i meldingen oppfattes som tilstrekkelig i h.h.t. Forurensningsforskriften kap. 24. Det påpekes likevel at det kan oppstå klager på støy fra slike anlegg og det henvises derfor til Forurensningsforskríften Det trekkes fram at eiendommen Iigger øst for grunnvannskille ved Gardermoen med drenering mot Vilbergtjern og Svenskestutjern. I sum medfører disse forholdene ønsket om risiko- og sårbarhetsanalysen. I ROS-analysen nedenfor er det tatt utgangspunkt i Fylkesmannens sjekkliste som legges til grunn ved framsending av reguleringsplaner jfr. rundskriv GS-1/O1. Natur- og miljøforhold: Ras/skred oq flomområder Anlegget ligger på grus- og sandholdig grunn mellom flyplassens østre rullebane og Vilbergvegen innenfor et område som er regulert til grusuttak. Massene er tatt ut der anlegget er plassert. Grunnforholdene er dermed svært gode og stabile. Vær- oq vindeksponerte områder Det er ikke registrert forhold i denne kategorien som kan ha betydning. ÅRKITEKTER HÅDGIVENDE INGENIBRER Npn M SJÅTlL 8- FORNÆSS AS SJÅTlL 8. FORNÆSS AS AVD. ROMERIKE SJATIL & FORNÆSS AS AVD. HAMAR SJÅTlL & FORNÆSS KONGSVINGER AS Balder Allé 2, Pb Gardermoen Tlf.: Fax: hngzl/ K \ROMERlKE\1883\.BREV\BREV 1 DOC

33 Utsatte natur- oq kulturområder Anlegget ligger øst for grunnvannskillet ved Gardermoen i et område som drenerer mot Vilbergtjern og Dagsjøen (det drenerer ikke mot Svenskestutjern slik det står i Fylkesmannens brev). Begge disse tjernene ligger i Elstad landskapsvernområde. De er sårbare, men kan ut fra redegjørelsen nedenfor ikke ventes å bli berørt av asfaltverket slik dette er konstruert og slik det blir driftet. Menneskeskapte forhold: Risikofvlt industri/virksomhet Asfaltverk generelt kan romme elementer som faller innenfor kategorier her. Eksempelvis kan gasstanken ved dette anlegget nevnes som et slikt element. Denne monteres og sikres imidlertid på forkriftsmessig måte, jfr. redegjørelsen nedenfor. Strategiske områder/punkt Plasseringen innebærer ingen fare i dette henseende. Forurensninqskilder herunder utslipp til qrunn/luft og støy Det kan under dette avsnittet være behov for nærmere utdyping av asfaltverkets oppbygging, drift og forhold til omgivelsene: Om asfaltverkets elementer, jfr. også vedlagte fotografier: - Verket er på den ene siden veldig åpent med alle prosesselementer synlige samtidig som prosessene foregår lukket. Selve verket står på en betongsåle. Dersom det skulle oppstå lekkasje i bitumentankene eller ledningene, stivner den oppvarmede bitumen straks den kjølner og når bakken. Støvfilteranlegget er del av et lukket system og mangler ved dette vil umiddelbart bli oppdaget. Massene i de øvrige delene av verket representerer ikke fare forurensningsmessig sett. - Gasstanken står på en betongsåle i en viss avstand fra verket. Denne tanken blir selvfølgelig montert forskriftsmessig og inngjerdet. Som en ekstra sikring blir det lagt flere tonn tunge steiner rett utenfor gjerdet, slik at tilgang for uvedkommende blir ytterligere forhindret. - Avløp fra mannskapsbrakker går til lukket tank. Vann suges opp i egen brønn. - Diesel eller annet drivstoff skal ikke lagres på stedet. Asfaltverkets komponenter blir drevet av elektrisitet og gass. - Støvfilterets kapasitet er beskrevet i meldingen, og som det framgår benyttes ikke vann. Det alt vesentlige av støvet går inn igjen i prosessen. - Skorsteinshøyden blir på 20,5 m. Terrenghøyden i nærheten er på m.o.h. mens verkets fundament ligger på 203 m.o.h. Deler av verket med skorsteinen vil komme m over nærmestliggende terreng. Som det ses av bilder vil verket fra mange kanter knapt være synlig grunnet store lagerhauger. - Etter foreliggende grunnvannsregistreringer (NGU 1975) finnes grunnvannet på kote 186. Det er dermed ca 17 m fra terrengnivået der verket står til grunnvannet. Grunnen ned til 27 m under verket består av 3 m grus, deretter 18 m finsand, så 4 m finsand/silt og til slutt 2 m finsand. Grunnvannstanden vil bli målt på stedet og kan når som helst oppgis hvis behov. Konklusjon vedrørende - - utslipp til grunn: Det ses ikke å være fare for utslipp som kan trenge ned i grunnen verken fra asfaltverket eller 2

34 sanitæranlegget. Faren for eventuelle lekkasjer fra kjøretøyer er her som andre steder og virkningen kan awerges ved bruk av absorberende stoffer eller helst oppgraving. Det kan ikke være noen fare for negative virkninger på Vilbergtjern og Dagsjøen. - utslipp til luft: Støvkonsentrasjonene er svært små, jfr. meldingen. De framherskende vindretningene er nordsør/sør-nord slik at eventuell damp/avgass fra anlegget fortynnes meget kraftig i forhold til bebyggelsen som både i nord og sør ligger flere kilometer unna. - støy: Støy fra asfaltverket vil være helt marginal i forhold til øvrige støykilder i området. Her nevnes nærliggende knuseverk og lange transportbånd, øvrig driftstrafikk i massetaksomràdet som helhet, biltrafikken på Vilbergvegen og E6 samt ikke å forglemme flytrafikken. De nærmest boende (450 m unna) vil ikke ha noen mulighet til merke driften av asfaltverket i forhold til de øvrige, langt sterkere støykildene i området. Her skal også nevnes at vindretningen nord-sør/sør-nord ytterligere demper virkningen når det gjelder mulig støy. Andre farliqe/spesielle områder Det kan ikke være forhold i denne kategorien som har betydning. Andre uønskede hendelser Heller ikke her innebærer asfaltverkets drift særlig fare forutsatt at det monteres og drives i h.h.t. gitte spesifikasjoner og tillatelser. Tiltak: Aktuelle tiltak er beskrevet foran. En kan ikke se at risiko- og sårbarhetsforhold ved oppstilling og drift av asfaltverket på gnr. 177 bnr. 16 tilsier at saken må konsesjonsbehandles. Til orientering vedlegges en del nylig tatte fotos samt karter som ytterligere skulle begrunne dette. Skulle det være momenter som mangler eller som ikke er tilfredsstillende omtalt, ber en om å bli kontaktet så snart som mulig. Med vennlig hilsen Sjåtil & Fornæss AS avd. Romerike JM Halvor Tange siv. ing. 3

35 Vedlegg : 4 nummererte ark med bilder (tatt 9. april d.à.) Ortofoto fra 2003 som viser asfaltverkets beliggenhet Grunnvannskart med asfaltverkets beliggenhet i forhold til Vilbergtjern og Dagsjøen Kopi : Terje Hansen A/S Lauritz Fladby A/S 4

36 III.I.ulIluII I I â II». w _r. _, å_ dl.. u.._.._z. II Emu.I. IA.\. y v» Qfldra. in m&n_..m 1.o<mo_..v%c%m\Sm..,3wn.n.._ `. A m, y f_ x.

37 2. f gw. fig; 0 M/LE» Øbuêfi NU A IJ «2 G.ExT BK. QVEBVIKWLIQE ya. 1 J _., v... '*~`_:,.;:r4,r:;{. f; 1 Å

38 I (å. K V. R \'V an. 9 Venner am wmvr we pa». ooaqsvaweoa \ a Ku;

39 4.w o -_i T r I..ai.1». an. u2<._u JP 3% QY t VJ lll. III. :..li.i!.!u...5 K

40 " Side [i - k 3.I' m, 1 av 1 I-. i i ' 9..' t _. w"' ' Hf.f f i A'á`f. ~ w r' 2 f`,.'_ :fèá s _ ' i \ "_ ' H ' ULLENSAKER ` KOMMUNE K r ` f; _: :_ ' f' v ica I _ i r* 4 K. I «å i ` f.f A'»5"'_ -» \. ~ x _:_\ _.._,.._av- r T f F `.`_* f f; \ -` i f ^. ' \ 'i.:~" x f/x 'I ~ /' Målestokk g ' I ' v l, (j 'z _' Det tas forbehold forekomme dette f (f eiendomsgrenser, ledninger/kabler, ` V 4 få ` ff. _ forbindelse ' _ F, om at det kan feil på kartet, bla. gjelder kummer m.m. prosjektering/anleggsarbeid undersøkes som i med må nærmere. l í 0 ` \ _'_,_ «W 5? r: x ~ Mfiowaøóêflre awn»: Kartgrunnlag:,,«Statens kartverk (Nedlasting og bruk er tillatt til private formål.) _ ff? wa ~ z :um 2:)` u eevszgv Tarca-1<a2.cn) 03 I6E.uc.c»,eoqrfe=r. (ikoner ee [Av 5&Right= &Top= &Width=1136&Height=909&Theme ]0.2 7

41

42 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Mil j øvemavdelingen Terje Hansen PB Frogner AS Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: /3346 M-FO Marit Lillesveen ULLENSAKER KOMMUNE TERJE HANSEN AS ASFALTENTREPRESNØR GNR177l16 SVAR VEDRØRENDE OPPSTILLING AV ASFALTFABRIKK I ULLENSAKER KOMMUNE Viser til brev fra Terje Hansen AS datert , med melding til Fylkesmannen om oppstilling av asfaltfabrikk i Ullensaker kommune. Asfaltfabrikken har fått tillatelse fra Ullensaker kommune til midlertidig drift i 8 år fram til Asfaltverket har i utgangspunktet en kapasitet på 250 tonn/time under optimale forhold og skulle således ha søkt om tillatelse etter Forurensningsforskrifien kap 24 Forurensingerfia asfalrverk. På grunn av det nordiske klima vil produksjonen ligge på tonn/time og eier av virksomheten plikter da kun â sende melding før oppstart, jfr F orurensningsforskriften Fylkesmannens vurdering og konklusjon Fylkesmannen oppfatter opplysningene i meldingen som tilstrekkelig i hht F orurensningsforskrifren kap. 24. Erfaringsmessig vil det kunne oppstå klager på støy fra slike anlegg selv om plasseringen av asfaltverket er i henhold til regelverket. Det er derfor viktig âpåse at aktiviteten ikke medfører ulempe for omkringliggende boliger eller naturområder, jfr F orurensningsforskrzften Eiendommen ligger øst for grunnvarmskille ved Gardermoen og drenerer mot Vilbergtj ern og Svenskestutj em som ligger i vemeornråde med intemasj onal vemeinteresse blant annet pga spesiell hydrologi/lirrmologi og kvartærgeologi. For at Fylkesmannen skal kunne vurdere om asfaltverket må konsesj onsbehandles eller ikke, ber vi om å få tilsendt en risiko- og sårbarhetsanalyse innen l5.apri Ved eventuelle endringer i anlegg eller drift skal ny melding sendes Fylkesmannen. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Marit Lillesveen Postboks 8111 Dep Tordenskiolds gt 12 Telefaks: Direkte telefon: OSLO Inngang sjøsiden Intemett: E-post: postmottak@frnoa.no www. 'lkesmannen.no/osloosakerslrus Org.nummer: NO

43 ASFALTENTREPRENØR ASFALTDEKKER FOR NORSKE UTEMILJØ Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens Hus, Postboks 8111 Dep OSLO 31. Januar 2008 MELDING TIL FYLKESMANN OM OPPSTILLING AV ASFALTFABRIKK 1 Oppstilling av asfaltverk i Ullensaker kommune i Akershus, i Gardermoen Næringspark. Eiendommen har gnr. 177 og bnr. 16. Tomten er i område for råstoffutvinning og masseuttak. Beliggenheten til asfaltverket vil tilfredsstille krav i sone C, og være ca 450 meter fra nærmeste bebyggelse. Avstanden til naturområde er ca 500m. Fylkesvei 461, Blikkvegen går forbi næringsområdet, og ligger ca 450 meter unna. Trafikken fra anlegget vil først gå ut på Fylkesvei 460, Vilbergveien, deretter ut på RV 174 og videre ut på E6. Vedlegg 1 og 2. 2 Asfaltfabrikken er et SlM satsverk, type CB250P, 250t/time under optimale forhold. På grunn av det nordiske klimaet med lavere temperaturer og mere fuktighet vil ikke anlegget ha en høyere kapasitet en tonn pr. time. Dette vet vi av erfaring på et lignende anlegg på i FrognerrProduksjonstidenvil varei maksi8 år. Vedlegg 3 og5. i f 3 Anlegget er et kompakt anlegg hvor ferdigvaresiloanlegget sitter montert under blandetârnet som gjør at man slipper ferdig asfalt direkte ned i silo gjennom en lukket kanal. Alle steinmaterialene løftes opp i tårnet i en Iukket elevator. Deretter slippes stein videre ned i silo og miksen, hele veien i et lukket system. Filleren føres opp i anlegget gjennom lukkede skruer og elevator. Ved tømming eller fylling av filler skal dette skje på en lukket tankbil gjennom slange. Steinmaterialene skal lagres tett inntil anlegget for å begrense transportavstand. Ved tørre perioder skal området rundt anlegget vannes for å unngå støvflukt. Vedlegg 1,2 og Det er kjøpt inn et skorsteinselement på 5 meter slik at skorsteinshøyde blir 20.5 meter. Maks støvkonsentrasjon er under 20 mg/nm3. Maksimum støvutslipp pr. tonn asfalt er 0,009 kg. Størrelsen på filter er Nm3/time. Vedlegg 3 og4. Det skal ikke brukes fyringsolje, men LPG Mix. En blanding av Propan og Butan. Maks forbruk *_;ENT, av gass 1580 kg/time. -( ~~7usu å TERJE HANSEN A/S POSTB FROGNER BESØKSADRESSE: TRETJERN DALSVN. 78 AUSENFJELLET INDUSTRIOMRÅDE 2016 FROGNER TLF.: FAX: BANK: DNB ORG. NR.: NO MVA E-POST: post@terjehansen.no

44 O' ASFALTENTREPRENØR ASFALTDEKKER FOR NORSKE UTEMILJØ 6 Det vil ikke bli etablert verksted på området da bedriften har eget verksted, annet asfaltutstyr v/ hovedkontoret på Frogner. All vedlikehold og vasking vil derfor bli gjort på Frogner. Dette vil heller ikke bli oljesøl fra brenneren da denne fyres med gass. Disponering av vaskevann; det blir privat vannforsyning til nød- og sanitært bruk, med lukket avløpsanleggsystem. Det har blitt gitt tillatelse fra Ullensaker kommune mht til dette. Vedlegg 5. Det har blitt gitt midlertidig tillatelse (8 år) av Ullensaker kommune til oppføring og drift av asfaltfabrikken. Vedlegg 5. Ved ytterlige behov for opplysninger ber vi omgående å bli kontaktet. Kvalitets- og HMS Leder Benjamin Moen benjamin@teriehansen.no tlf Produksjonssjef Sjur Hansen s`lur@ter'lehansen.no tlf Med vennlig hilsen å/fo/ For Terje Hansen AS Benjamin Moen Frogner 30 januar 2008 N T 4,55 A ØåB ø "3usu* TERJE HANSEN A/S POSTB FROGNER BESØKSADRESSE: TLF.: ss BANK: DNB TRETJERNDALSVN. 78 FAX: AUSENFJELLET INDUSTRIOMRÅDE 2016 FROGNER ORG. NR.: NO MVA E-POST: post@terjehansen.no

45 VEITEKNISK INSTITUTT Alt innen teknclegi og infrastruktur Besøksadresse: Fjozc et Postadressezifi 's 2 Peab Asfalt 0rg.nr: ?-1 -./A _ Telefon: C Faks:F~.7102-O9] Jesshelm E-postpr,-st ' i knisimo Deres ref: Daniel Ringen Internett: no Vedrørende støvmåling på asfaltfabrikken på Jessheim. Vedlagt oversendes rapport fra støvmålingen på asfaltfabrikken på Jessheim den Resultat fra målingen: Støvkonsentrasjon tørr mg/m3: 5 ( 0,18 kg/h) Den målte støvkonsentrasjonen er innenfor konsesjonsbestemmelsene. Målingen er utført i henhold til NS-EN 15259, NS-EN og ISO Støvutslipp er målt med Metlab STL Combi og røykgass er målt med Testo 335. Vennligst ring undertegnede hvis det er noen spørsmål i forbindelse med dette. Med vennlig hilsen T. Beathe Haugen Laboratorietekniker Vedlegg: Datarapport fra støvmålingen.

46 I Datarapport fra støvmåling VEITEKNISK Lab.jr.nr_ Støv_32.15 Firma Peab Asfalt Norge i Màlested Jessheim Asfaltfabrikk Dato måling Tidsrom Dato rapport Måling utført av 17:34-18:04 Reidar Trondskog FABRIKK / RENSEANLEGG /PRODUKSJON Type anlegg Amman Type renseanlegg Ameco Type produksjon AB 11 Kapasitet tlh 185 VÆRFORHOLD Værforhold : Regn Lufttemperatur C: 9,5 Lufttrykk (mbar) 975 Areal kanal m2 : 1,23 Aktiv màletid (time): 00:30 AVGASS CO (ppm) 218 CO2 (%) 2,9 NOx (ppm) 15,0 02 (%) 15,9 GASSVOLUM l STØVMENGDER Gasstemp. Tørt C 63,5 Gasstemp. Fuktig C 61 Gassvolum fuktig m3/h Gassvolum fuktig Nm3/h Gassvolum Tørt Nm3/h Uttatt gassvolum fuktig Nm3 1,22 Oppsamlet støvmengde (mg) 4,5 Støvkons. Fuktig mg/nm3 4 Støvkons. Tørt mg/nm3 5 Støvmengde (kg/h) 0,18 MERKNADER MÅLEMETODIKK Måling og beregning er utført i henhold til NS-EN 15259, NS~EN og ISO Støvutslipp er målt med Metlab STL Combi og røykgass er målt med Testo 335. Utstyr kalibreres årlig.

47 VEITEKNISK ir~m: w MÅLERAPPORT Til: Fra: Peab AS/ Daniel Ringen VEITEKNISK INSTITUTT Dato: 26. oktober 2015 Peab AS, Jessheim Støy til naboer fra asfaltfabrikk i Orientering Veiteknisk Institutt har på oppdrag fra Peab AS foretatt målinger og beregninger av støy ved nærmeste nabobebyggelse fra bedriftens asfaltfabrikk på Jessheim. Målingene ble utført den i tidsrommet Grenseverdier Miljøverndepartementet har gitt følgende generelle grenseverdier for asfaltfabrikker (2009): Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Mandag- Kveld mandag- Lørdag Søn-/helligdager Natt (kl. 23- Natt (kl. 23- fredag fredag 07) 07) 55 Lden 50 Levening 50 Lden 45 Lden 45 Lnight 60 LAFmax Lden er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dba lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Levening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl Lmghl er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl LAFmaX, er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene LAF (A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden Fjordveien 3 P.O.Box 239, N-1322 Høvik, Norway Tel.: Fax.: E-post: post@asfaltteknisk.no

48 @ven'eknlsk Med impulslyd menes kortvarige, støtvise Iydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dba lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen. o Ikke relevant for denne bedriften pga sjeldne impulslydutslipp Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som blir etablert etter at virksomheten har startet opp. 3. Driftstider Driften tilpasses etterspørselen, men normalt er den som følger: Produksjon fra -> til April-November Årsdrift Ca t Oppstart fra -> til Nattdrift Ja, ca. 20 netter Helgedrift lørdag/søndag Nei 4. Støymålinger Metode og utstyr Det er målt støy i mottakerpunktene og nær kilden. En baserer seg på beregninger ut fra nærfeltmålinger, og med kontroll av beregningsresultatet ved måleresultatene ved naboene. Det er utført emisjonsmålinger (nærfeltmålinger) i 1/1-oktav, for omregning til støybidrag fra asfaltfabrikken i immisjonspunktene. Støy er beregnet etter nordisk beregningsmetode for industristøy. Måle- og beregningsmetode er beskrevet i måleprosedyre av fra VTI. Det er brukt en Norsonic 131 sanntids type I, 1/1-oktav analysator. lnstrumentet ble kalibrert før og etter målingene med Norsonic type I kalibrator. Værforho/d: Værforhold/temp/vind/barometer Overskyet / +4 /svak vind fra øst 1ms / 990,0mb Gode måleforhold. Fjordveien 3 P.O.Box 239, N-1322 Høvik, Norway Tel.: Fax.: E-post: post@asfaltteknisk.no

49 VEITEKNISK Mottakerpunkt å i.å 'g å 953' J' V _.f få! J I å I M pa-e -~» :å Verket ligger i et sandtak, skjermet av voll mot nabo. A å o Mottakerpunkt 1: Ved bolig. Skjermet av jordvoll. Avstand ca. 405 meter til bolig. Emisjonsmålinger/ -beregninger Det er målt støy i avstand meter fra antatt støysenter. drift. Følgende er målt og beregnet: Det er målt støy under full Lydeffekt retning sør: Lw = 111 dba Lydeffekt retning nord: Lw = 108 dba Lydeffekt retning øst: Lw = 106 dba Lydeffekt retning vest: Lw = 103 dba Ut fra dette beregnes følgende immisjonsnivå i mottakerpunktene, under drift av anlegget: o Beregnet støybidrag fra fabrikken ved punkt 1: 34 dba Bakgrunnsstøy dominerer. er målt til ca. 50 dba i punkt 1. Fabrikk ikke hørbar, fly- og biltrafikk Transportstøy på fabrikkområdet er begrenset og dels skjermet, og vil ikke gi noe vesentlig bidrag til totalutslippet. Støyen varierer normalt innenfor +/- 3 dba, dvs. at en har ikke problemer med høye maksimalnivåer/ impulslyd. Fjordveien 3 P.O.Box 239, N-1322 Høvik, Norway Tel.: Fax.: E-post: post@asfaitteknisk.no

50 C VEITEKNISK 5. Beregning av bedriftens støyutslipp Støynivåene i kapittel 4 skal fordeles ut over døgnet, med aktuelle veiinger for driftstider. En beregner for døgndrift pga mange netter med drift. Bedriftens støyutslipp, 2015 Lydnivå Lday Levening Lnight Lden (sum) dag/kveld/natt, (med hhv. +5 Lden, db. og +10 db for fredag Levening Lnight) Punkt1 32 db 32 db 32 db 38 db ø Støyutslipp lørdager, punkt 1: Lden < 20 db ø Støyutslipp søndager, punkt 1: Lden < 20 db ø Høyeste støyutslipp, LAFmaX ligger sannsynligvis < 40 db i mest utsatte punkt, mottakerpunkt Vurdering Vurdering av støyutslippet i forhold til grenseverdiene til Miljøverndepartementet, for støyutslipp ved omkringliggende bebyggelse, gir følgende ved mest utsatte bolig: Vurdering i forhold ti/ krav: Mandag- Kveld mandag- Lørdag Søn-/helligdager Natt (kl. 23- Natt (kl. 23- fredag fredag 07) 07) Krav 55 Lden l 50 Levening I 50 Lden I 45 Lden l 45 'Lnight I 60 LAFmax Beregnet støynivå, mest utsatte mottaker 38dB l 32dB l <20dB l <20dB l 32dB l <40dB Vurdering Ok l Ok l ok l ok l Ok l ok En ser at en høyst sannsynlig ligger innenfor grenseverdiene for støyutslipp fra fabrikken. Dette pga god avstand og en del skjerming. For Veiteknisk O Institutt fi% «-V Ånund Skomedal Fjordveien 3 P.0.Box 239, N-1322 Høvik, Norway Tel.: Fax.: E-post: post@asfaltteknisk.no

51 V s. Q 0001 sett mot nord sett mot øst

52 N I ~ f;. I _ 0003 sett mot sør 0004 sett mot vest

53 'i \ I v 0005 sett fra nabo i nord