Randaberg kommune. Områderegulering for Randaberg sentrum øst del 1+2 Kvalitetsprogram. Dato: plan ID: utarbeidet av Plan Vest og

Transkript

1 Områderegulering for Randaberg sentrum øst del 1+2 Kvalitetsprogram Randaberg kommune Dato: plan ID: utarbeidet av Plan Vest og Randaberg Kommune

2 FORORD Områderegulering for Randaberg sentrum øst legger til rette for utvikling av området for ny skole, barnehage, sentrumsbebyggelse, idrettsanlegg, friluftsområder og boligområder med tilhørende veier og fellesanlegg. Planen er etter offentlig ettersyn oppdelt to ganger. Dette kvalitetsprogrammet gjelder del 1 og 2 av planen, som inneholder områder for skole og barnehage, idrett og sentrumsbebyggelse, samt tilhørende infrastruktur. Ved sluttbehandlingen av samlet plan vil den inngå i kvalitetsprogrammet for hele området. Kvalitetsprogrammet redegjør for visjoner og målsetninger for utviklingen av området. Kvalitetsprogrammet er et supplement til reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse, og skal gi føringer for arkitektur og uterom, miljø og energi. Kvalitetsprogrammet skal være retningsgivende for behandling av enkeltsaker. Det skal fungere som felles grunnlag for utbyggere, kommune og øvrige aktører og sikre gjennomføring av prosjekter med høy kvalitet. Det er utarbeidet standard for utarbeiding av miljøprogram (NS3466 Miljøprogram og miljøoppfølgingsprogram for ytre miljø for bygg-, anleggs og eiendomsnæringen). Dette kvalitetsprogrammet går ikke så dypt i å beskrive miljøkrav, men omfavner arkitektur / estetikk, bomiljø / uteområder, samt energi og miljø. Plan Vest/Randaberg kommune

3 Innhold FORORD INNLEDNING Forhold til reguleringsplanen Definering av kvalitetsområder Overordnede føringer Planbestemmelser TEMA: ARKITEKTUR OG ESTETIKK Arkitektur og estetikk / overordnede føringer Arkitektur og estetikk / generelle retningslinjer Arkitektur og estetikk / sentrumsområde Arkitektur og estetikk / skole og barnehage Arkitektur og estetikk / idrettsanlegg TEMA: BOMILJØ OG UTEAREALER Bomiljø og utearealer / overordnede føringer Bomiljø og utearealer / generelle retningslinjer Bomiljø og utearealer / sentrumsområde Bomiljø og utearealer / skoler og barnehager Bomiljø og utearealer /idrettsanlegg, parker og grøntanlegg TEMA 3: ENERGI OG MILJØ Energi og miljø / overordnede føringer Energi og miljø / generelle retningslinjer Energi og miljø / sentrumsområde Energi og miljø / Skoler, barnehager og idrettsanlegg Energi og miljø / Grøntarealer

4 1 INNLEDNING 1.1 Forhold til reguleringsplanen Randaberg kommune har satt krav om at det skal utarbeides kvalitetsprogram i tilknytning til områdereguleringen for Randaberg sentrum øst. Kravet er satt med bakgrunn i kommunedelplan for sentrum. Kommunen har lagt visjonen «Sammen skaper vi den grønne landsbyen» til grunn og har som målsetning at området/-ene skal bli en livgivende ressurs i bygda, og samtidig bidra til en hensiktsmessig utvikling av kommunesentret der det tilrettelegges for en bygningsmasse med en felles identitet. Visjonen innebærer fellesskap og identitet, og satsing på miljøverdier og urbanitet. Gjennom områdeplanen vil kommunen sikre god kvalitet ved framtidig utbygging. Reguleringsbestemmelsene setter krav som må oppfylles. Samtidig er det nødvendig å gi utbyggere og andre aktører tilstrekkelig fleksibilitet i planlegging av nye områder og bygg, tilpasset framtidige situasjoner og behov. Kvalitetsprogrammet supplerer derfor prinsipper og retningslinjer, men gir samtidig rom for skjønn. Utviklingen låses ikke til dagens trender og tekniske løsninger. 1.2 Definering av kvalitetsområder Kvalitetsprogrammet er inndelt tematisk i forhold til følgende fokusområder (kvalitetsområder): Arkitektur/ estetikk Bomiljø / uterom Energi og Miljø De ulike fokusområder har relevans i forhold til de fleste utbyggingsformål. For hvert enkelte tema er det gitt felles retningslinjer, i tillegg til spesifikke retningslinjer for de enkelte reguleringsformål (se skjema). Reg.formål: Sentrumsområde Skole og barnehage Idrettsanlegg Parker og grøntanlegg Kvalitetsomr.: Arkitektur/byggeskikk Kap. 2.3 Kap. 2.4 Kap. 2.5 (estetikk) Bomiljø / uterom Kap. 3.3 Kap. 3.4 Kap. 3.5 Kap. 3.5 Energi og miljø Kap. 4.3 Kap. 4.4 Kap. 4.4 Kap. 4.5 I arkitekturen omfatter kvalitetsbegrepet forståelsen av et samvirke mellom en lang rekke kvalitetskriterier; fra sanselige kvaliteter som materialitet, lys og romlighet, via tekniske bygningsfysiske og håndverksmessige kvaliteter, til funksjonelle og sosiale kvaliteter som handler om hvordan mennesker bruker arkitekturen herunder universell utforming. 1 1 NAL, 2010: Gode prosesser god arkitektur 4

5 Også bærekraft, energieffektivitet og miljøfaktorer er blitt selvfølgelige normer for kvalitet i arkitekturen. Det kan derfor være vanskelig å skille mellom kvalitetsområde arkitektur /estetikk, bomiljø /uterom og energi /miljø i en veileder. De ulike kapitler vil ha en del overlapping. Noen faktorer som gjelder energi og miljø vil bli omtalt under arkitektur / estetikk. Under kap. 4 om energi og miljø er det gitt retningslinjer som spesifikt gjelder energibruk og klimatilpasning. Universell utforming er omtalt særskilt under kap. 3 om bomiljø og uterom. 1.3 Overordnede føringer Under hvert kvalitetsområde er det innledningsvis tatt med et avsnitt om overordnede føringer. Kommuneplanen, Kommunedelplan for sentrum (Sentrumsplanen) og Regionplan for Jæren er viktige overordnede planer som har betydning for planarbeidet. I tillegg er det nevnt planer og utredninger som har spesiell betydning for det enkelte kvalitetsområde. Lovgrunnlag og rikspolitiske føringer ligger i bunn for all planlegging og utbygging, men er ikke spesielt omtalt. 1.4 Planbestemmelser Planbestemmelsene er, sammen med plankartet, det juridiske grunnlaget for all planlegging og utbygging i området. Det er i planbestemmelsene 2-1 satt krav til utarbeidelse av kvalitetsprogram. Det er også i felles planbestemmelser satt flere generelle krav som gjelder hele planområdet: 2-2 Krav om detaljregulering 2-3 Støy 2-4 Universell utforming 2-5 El-forsyning og miljø, arkitektur og estetikk. Hensynssoner ( 6) angir særskilte hensyn utover det som er vist gjennom reguleringsformål. Bestemmelsesområder ( 7) angir vilkår for bruk og trafikkregulerende tiltak. Rekkefølgekrav i planbestemmelsene ( 8) sikrer at viktige forutsetninger, som for eksempel tilstrekkelig infrastruktur, er til stede før utbygging. I tillegg til de generelle planbestemmelser nevnt ovenfor, er planbestemmelser som gjelder for det aktuelle tema/kvalitetsområde omtalt i det enkelte kapittel (kap.2-4). 2 TEMA: ARKITEKTUR OG ESTETIKK 2.1. Arkitektur og estetikk / overordnede føringer Arkitektur og estetikk er viktig for alle våre menneskeskapte omgivelser. Det omfatter både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg, men også om helheten i byen og landskapet. God arkitektur og byggeskikk omfatter: Teknisk kvalitet Brukskvalitet Estetisk kvalitet 5

6 I mulighetsstudien fra 2010 er det påpekt at kvalitetsfull arkitektur og landskapsarkitektur kan øke landsbyens trivsel, livskvalitet og konkurranseevne. Bruk av arkitekt-konkurranser både for bolig- og sentrumsarealer og for park- og idrettsområder kan være viktige virkemidler. Kommunedelplan for sentrum (sentrumsplanen), som gjelder for sentrumsområdet BS, gir føringer for arkitektur og byggeskikk. Bestemmelser i områdereguleringen vil likevel gjelde foran retningslinjer i sentrumsplanen. Regionalplan for Nord-Jæren har fokus på tett utbygging, og gir normer for utbyggingstetthet sett i forhold til tettsteds-strukturen i regionen. Regionplanen setter krav om: Boligtetthet 4-8 boliger pr. daa innenfor 500m fra lokalsenter og kollektivakse Utnyttelsesgrad BRA = % for sentrumsområdet (næringsområde kategori I) Utbygging (av sentrumsområder) skal ivareta krav til estetikk og kvalitet, også sett i forhold til omgivelsene. Det skal tas hensyn til estetikk ved område- og detaljregulering av næringsområdene. Universell utforming skal være premiss for planleggingen Arkitektur og estetikk / generelle retningslinjer Det er nedfelt i planbestemmelsene ( 2-5) at ny bebyggelse og uterom skal gis en utforming av høy arkitektonisk og materialmessig kvalitet. For alle tiltak skal det tas estetiske hensyn og legges vekt på god landskapstilpasning. Bygningsstrukturen er en viktig faktor for hvordan offentlige og felles rom kan brukes. Bygninger skal plasseres på en måte som skaper gode, definerte, og varierte uterom, som inviterer til opphold og bruk. Generelt er det viktig å beholde fokus på arkitektoniske og estetiske vurderinger gjennom hele byggeprosessen. Byggenes ide, utrykk og konsept defineres av arkitekten gjennom undersøkelse, forskning, innsamling av faktainformasjon og tverrfaglig samarbeid for å skape det beste bygget for målgruppen på det rette stedet. Detaljreguleringsplanen/-e skal utrede hva plassering av bygg gjør med omgivelsene, om det skapes nye byrom eller hindrer annen utvikling. Konsekvenser for utsikt og solforhold skal dokumenteres for eksisterende og fremtidige brukere av området. Byggeskikknøkkelen 2 med tilhørende estetikkveileder er et verktøy for å ivareta god byggeskikk og estetikk i planarbeidet. Ved vurdering av estetiske kvaliteter skal tiltakets egenskaper i forhold til omgivelsene vurderes, i tillegg til tiltakets egenskaper i seg selv. Tiltakets egenskaper bør vurderes i forhold til kriterier som plassering, volum, form og detaljer (materialbruk, farger mm)

7 Bygg skal plasseres slik at det oppnås en naturlig støydempende effekt. Dette kan løses ved å legge større bygg og mindre ømfintlige funksjoner mot veien som en barriere, på samme måte som gammel tun struktur, der uthus og løer lå ytterst og mot været for å beskytte bolighusene. I områder uten bygg med mindre ømfintlige formål, kan bygg med støydempende fasader skjerme indre områder. Terrengforming og vegetasjon kan også brukes til å oppnå støydempende effekter, så lenge det ikke går ut over andre viktige aspekter som tilgjengelighet, estetikk, solforhold eller utsyn. Etablering av støyskjermer skal unngås. Figur 1 Agatunet - eksempel på tradisjonell tun struktur Ved alle tiltak for støyskjerming må refleksjon av lyd tas med i betraktning og tiltak som skjermer ny bebyggelse kan ikke gå på Figur 2 Skisse som illustrerer støydemping (TØI) bekostning av eksisterende bygg. Det er derfor viktig å bruke støydempende materialer, som absorberer lydbølger istedenfor å reflektere dem tilbake. fra transportøkonomisk institutt gir mange gode eksempler på støyskjerming og støyreduserende tiltak. God arkitektur innebærer også miljø- og klimavennlig bygging, og det kan med fordel benyttes systemer for miljøsertifisering, eller prinsippene deres, helt fra begynnelsen av planleggingsfasen for å sikre disse kvaliteter. Grønne vegger og tak, vannoppsamlingssystemer, alternativ energi osv. er tiltak som etter hvert er utprøvd og akseptert i store deler av verden. Tema miljø og energi er nærmere omtalt i kap For å sikre at overvann fra området ikke sprenger kapasiteten in kanalsystemet er det spesielt viktig å sørge for at nedbøren kan ivaretas lokalt i størst mulig grad. Når det gjelder bygg og anlegg betyr dette først og fremst at avrenningen må forsinkes, slik at store nedbørsmengder ikke når kanalsystemet samlet i et kort tidsrom. Det er også ønskelig at mest mulig vann fordamper eller infiltrerer jorden lokalt i området. Veilederen for lokal overvannshåndtering «på lag med regnet» (Rogaland Fylkeskommune/Jæren Vannområde, utarbeidet av COWI sept. 2013) skal brukes i alle planleggingsfaser. 7

8 RETNINGSLINJER: I forbindelse med nye byggeprosjekt bør det utarbeides et miljøprogram med klare mål. Det anbefales å bruke «byggeskikknøkkelen» fra Husbanken tidlig i planleggingsfasen for å sikre god kvalitet. Ved planlegging av ny bebyggelse må det tas hensyn til virkningen den vil ha på landskapet og eksisterende bebyggelse i landsbyen. Medvirkning i planleggingen er viktig for å oppnå godt resultat. Nye bygg og anlegg skal planlegges etter prinsipp om universell utforming, Det legges vekt på å skape gode og varierte oppholdsarealer og møteplasser i felles uteområder, og i tilknytning til adkomstsoner Støyskjerming av støyømfintlige formål bør oppnås ved egnet plassering av bebyggelsen, uten støyskjermer. Arealeffektivitet skal tilstrebes for det enkelte bygg Det legges vekt på variasjon i form, farge og bygningstype Lokal overvannsdisponering skal tilstrebes, for eksempel gjennom grønne tak. Tak med vinkel under 10 grad skal utformes som grønne tak. Det skal benyttes varige og miljøvennlige materialer Arkitektur og estetikk / sentrumsområde Sterke sentre og godt utviklet lokalservice skaper trivsel, tilhørighet og gir livskvalitet. 3 Det er en målsetting at planen skal styrke tettstedet Randaberg som kommunesenter. Sentrumsområdet BS skal ikke konkurrere med eksisterende handelssentrum, men tjene som supplement med plass for service, tjenesteyting og kontorvirksomhet. Arealkrevende virksomheter skal ikke etableres her. Det skal tilstrebes et kompakt sentrum, både av hensyn til tilgjengelighet og arealeffektivitet. Ny sentrumsutbygging skal ha et urbant preg, men tilpasset skalaen i Randaberg. Det bør skapes et variert uttrykk med ulike gesimshøyder og variasjon i fasader. Bebyggelsen bør ikke ha sammenhengende, monotone bygningskropper, bygningsmassen bør brytes opp av sprang i fasaden. Det bør skapes åpninger for utsyn mellom byggene fra bakenforliggende bebyggelse. For å få bevegelse i gatene må ikke bare første etasjene i byggene, men også gateplanet fylles med interessante mål. Det å gå langs kontorfasader gir ingen eller liten følelse av tilhørighet. Små kafeer og gallerier osv. kan være med på å skape en ny levende sentrumsbydel. Dette er spesielt viktig i bestemmelsesområde for etablering av gågate og siktakse. Siktaksen skal sikre kirkens sentrale stilling som kulturminne i landsbyen, og det er viktig å skape en trivelig forbindelse mellom det eksisterende sentrum via kirken og ut mot turveier og grønndragene. Dette kan gjøres på forskjellige måter. En mulighet er å skape en gjennomgående gågate gjennom hele området i siktaksen mellom kirken og Tarzanløypa i øst. Det skal da skapes flere offentlige rom 3 Regionalplan for Nord-Jæren 8

9 av forskjellig størrelse og funksjon langs veien. Hjørnet sentrumsområde - turvei Tarzanløypa har stort potensiale til å være endepunkt i aksen. Den tilbyr ikke bare forbindelsen videre, men også utsikt over landskapet utenfor sentrum. I tillegg er det mulighet for å integrere vann som element i plassen, siden overvannsledningen kommer opp i dagen her. En annen mulighet er å skape en større intern plass i området som endepunkt i siktaksen, mens veien videre ut til landskap og grønne områder finner en annen forbindelse. I denne tilfelle er det viktig at plassen får funksjon og uttrykk som er tilpasset en slik prominent plassering. RETNINGSLINJER: Bebyggelsen skal ha urbant preg, for eksempel med kvartalsstruktur. Sentrumsområdet bygges ut med gode, visuelle ledelinjer. Området skal få et urbant preg. For å holde aktivitet innenfor området også på kveldstid kan det etableres treningssenter, café/bar, restaurant eller lignende, for eksempel i tilknytting til hotell. Det skal skapes god kontakt mot grønndraget i sør- og nordøst. Parkering skal legges under bakken, og området skal være mest mulig bilfritt på bakkeplan. Noe nyttetransport og HC-parkering kan tillates. Siktlinje fra kirken skal ivareta visuell kontakt mellom sentrumsområdet og kirken. Det skapes en god gangforbindelse videre mot det grønne i øst. 9

10 2.4. Arkitektur og estetikk / skole og barnehage Generelt er det et mål for skole- og barnehagebygg å skape bygninger som ikke bare har god arkitektonisk kvalitet, men er også fleksible i bruk. De skal kunne takle kommende behov og utfordringer. Skolebygget til Harestad skole skal også romme kulturscene. Dette må tas i betraktning blant annet når det gjelder adkomst og trafikksituasjon. Område for skole Det er utarbeidet skisseprosjekt for nye Harestad skole, og det forutsettes at arkitektoniske føringer fra skisseprosjektet følges opp videre i prosessen. Oppdeling i flere volumer, og differensiering i høyden vil bidra til å bryte ned skolens skala, slik at skolebygget kan kommunisere både mot småhusbebyggelsen i sør og Randaberg Arenas massive form i nord. Alle skolebyggene skal ha god terrengtilpasning og god forbindelse mot tilliggende grøntstruktur. Skolens plassering nord for boligbebyggelsen sikrer at den ikke skygger for dem. Det må også sikres gode solforhold for barnehagen (o_bbh_2) når bygg på o_bu_2 planlegges. Byggehøydene skal differensieres i forhold til terrenget. I tillegg bør de høyeste volumene plasseres med kortsiden mot boligene, slik at de blokkerer minst mulig for utsikten. Figur 6 Illustrasjon fra skisseprosjektet for Nye Harestad skole (Alliance arkitekter) Område for barnehage For barnehagene i området er målsettingen å skape gode barnehager med varierte og tjenlige uteområder. Arealkrav inne og ute skal minimum følge statlige retningslinjer. Barnehagene skal sikres trafikksikker tilkomst til tilliggende grøntområder og lekeplasser, slik at disse områdene kan brukes som supplement til eget uteareal. RETNINGSLINJER: Veileder for off. bygg skal følges. Nasjonale og regionale retningslinjer og veiledere for barnehage og skole skal følges. 10

11 2.5. Arkitektur og estetikk / idrettsanlegg Det er et mål å opprettholde sentralidrettsanlegget sør for Torvmyrveien som et helhetlig anlegg for ulike aktiviteter, med god kontakt mot tilliggende grøntstruktur. Anlegget nord for Torvmyrveien planlegges med trialanlegg og nytt RIL-stadion ved siden av Randaberg Arena. Det skal også tilrettelegges for sandvolleyballanlegg (utendørs og innendørs). Framtidig utbygging, som omfatter både bygg og utendørs anlegg skal ivareta god byggeskikk med nyskapende arkitektur av høy kvalitet. Eksisterende bygg i området er av ulik alder og av varierende kvalitet med hensyn på arkitektur. Det nyeste bygget i området er Randaberg Arena, som med sin moderne arkitektur, er et signalbygg som setter standard for videre bygg og anlegg i området. Veilederen «Idrettsanlegg og estetikk» (Kulturdepartementet 2001) gir gode føringer når det gjelder estetikk ved bygging av nye idrettsanlegg. Idrettsanlegg er ofte store og dominerende, og utformingen har mye å si for hvordan bygninger og uteanlegg oppfattes. Det må gis tilstrekkelig rom og luft mellom de ulike bygg, og sikres god tilgjengelighet for gående og syklende. Beliggenheten nær grøntstruktur og tilhørende naturpark betinger at bygg og anlegg må tilpasses til natur og landskap. RETNINGSLINJER: Idrettsanleggene skal ta hensyn til grønndragene de ligger ved, og det må ved utforming av terreng og beplantning sikres gode overganger. Sprenging av fjell skal begrenses til et minimum. Områder som er regulert til turdrag skal utvikles som turveier med randsoner og vegetasjon mot tilgrensende areal. 11

12 3 TEMA: BOMILJØ OG UTEAREALER 3.1 Bomiljø og utearealer / overordnede føringer Tema bomiljø og utearealer gjelder livet mellom husene, og påvirkes både av boligstruktur, grøntstruktur, og trafikkmiljø. I tråd med Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge er det i planen gitt pålegg om å erstatte eksisterende lekearealer med nye, der disse berøres av utbygging. Dette gjelder for eksempel ball-løkker, etablerte lekearealer og akebakker. Kommunedelplan for sentrum har også fokus på bomiljø og utearealer, og gir føringer om vannveier, grøntarealer og friområder. Regionplan for Nord-Jæren gir retningslinjer for godt leve- og oppvekstmiljø og grøntstruktur i kommunen. Planen krever at parkeringsareal legges under bakken i tettbebygde områder, for å frigjøre areal på bakkeplan til opphold. Den oppfordrer kommunene til å sette normer for uteoppholdsareal som sikrer utforming, lokalisering og solforhold. Universell utforming skal være premiss for planleggingen. FRA KOMMUNEPLANEN: ALLE BARN OG UNGE SKAL OPPLEVE TRIVSEL, MESTRING OG TILHØRIGHET. Slik gjør vi det: Vi skal skape gode og varierte møteplasser. Noe vi oppnår ved: å ha møteplasser på tvers av generasjoner å legge til rette for myldreplasser å integrere ulike kulturer å ta vare på naturkvaliteter i nærmiljø som kan stimulere barn og unge til fysisk aktivitet Planbestemmelser Det er nedfelt i planbestemmelsene ( 2-5) at ny bebyggelse og uterom skal gis en utforming av høy arkitektonisk og materialmessig kvalitet. Rekkefølgebestemmelsene i planen (del 2: 8-3) setter krav om at lekeplasser og grønnstruktur skal være etablert og ferdigstilt før tilhørende nye bygninger tas i bruk. 3.2 Bomiljø og utearealer / generelle retningslinjer Blågrønn faktor Uteområder spiller også en viktig rolle i overvannshåndtering. For å oppnå mest mulig reduksjon av overvann lokalt, og sikre systemenes funksjon også i tider med store nedbørsmengder, er det viktig å bruke permeable overflater i uteområdene. Det skal derfor i alle tilfeller velges den mest «åpne» løsningen som formålet tillater. Oppsamlet overvann fra bygninger og forseglede flåter kan med fordel brukes som element i design av åpne plasser, langs gang- og turveier osv. Også når overflatevannet brukes som et element, skal det legges vekt på at samlet avrenning minskes, og store deler av vannet kan fordunste eller infiltrere 12

13 lokalt. Veileder til lokal overvannshåndtering «På lag med regnet» fra Rogaland Fylkeskommune bør brukes i alle faser av planleggingen. Universell utforming av (opparbeidete) uteområder Universell utforming av offentlige og halvprivate («felles») uteområder er et viktig virkemiddel for å oppnå et inkluderende og levende samfunn. Likevel må det også tas andre hensyn, som vern av kulturminner og naturområder, og ikke minst funksjon av anlegget. Utforming av utearealer skal derfor følge Norsk Standart «Universell utforming av opparbeidete uteområder». Anbefalingene gir godt grunnlag for en balansert vurdering av tiltakene for de forskjellige arealene og formålene i planen. Hovedveier og plasser i sentrumsområde behandles i denne sammenheng som «gågate» eller «åpne plasser». Areal for grønnstruktur (o_g1-3) regnes som «naturområder», naturparken (o_gp1) som «park beregnet for kortere opphold», da dette tilsvarer funksjonene disse områdene er tiltenkt. Andre områder følger den mest åpenbare inndeling (f. eks turdragene er «turdrag» osv.) eller en egen vurdering av funksjonen området skal inneha. RETNINGSLINJER: I forbindelse med nye byggeprosjekt bør det utarbeides et miljøprogram med klare mål, også for utearealer. Uteområder skal opparbeides med permeable overflater, så langt det la seg gjøre. Hvor forsegling av større områder er nødvendig, sikres fordrøyning via egnede systemer. Ved utbyggingsprosjekter skal det utarbeides plan for grøntstrukturen i området, som også innebærer nyplanting av trær i grøntarealer, bolig- og sentrumsarealer, etablering av regnbed og fordrøyningsanlegg. Ved planlegging av offentlige oppholdsarealer skal det legges vekt på medvirkning fra allmennheten, ikke bare direkte berørte naboer. Ved plassering av utearealer, lekeplasser og idrettsanlegg skal det tas spesiell hensyn til lokalklima, vind- og støyforhold. Det skapes gode oppholdsarealer og møteplasser i tilknytning til adkomstsoner. Ved opparbeidelse av utearealer og fasader skal varige og miljøvennlige materialer benyttes. Ved valg av fasadematerial må virkninger på tilgrensende utearealer tas med i betraktning. Universell utforming av uteområder og anlegg skal følge Norsk Standard NS «Universell utforming av opparbeidete uteområder». Hovedveier og plasser i sentrumsområdet skal følge standard for «gågate» og «åpne plasser». Areal for grønnstruktur (o_g1-3) regnes som «naturområder», naturparken (o_gp1) som «park beregnet for kortere opphold». Deltasenteret har verktøy og veiledere for universell utforming av bygg og uteområder: 13

14 3.3 Bomiljø og utearealer / sentrumsområde I sentrumsområde BS er det tillatt med inntil 40 % boligformål. Området skal bebygges tett, og en slik konsentrasjon av bebyggelse forutsetter gode offentlige og felles uteoppholdsarealer for å ivareta et godt bomiljø. Boliger i sentrumsområder blir tradisjonelt foretrukket av yngre personer uten barn, men kan også være interessant for eldre eller familier. Alle uteområder; private, halvprivate og offentlige, i området skal derfor utformes på en måte at de kan brukes av flest mulig forskjellige målgrupper. Fellesarealene skal i tillegg til lekeplasser også inneholde plass for andre aktiviteter. Uterommet skal kunne brukes fleksibel, og aktiviteter bør blandes slik at personer i ulike aldre/miljø møtes og stimuleres/utveksler inntrykk. Minste felles uteoppholdsareal (MUA) er fastsatt i planbestemmelsene. Offentlige uteområder bør aktiviseres med ulike formål, fra arealer som er egnet for lek/fysisk aktivitet til utstillingsareal og sitteplasser. Det tillates uteservering i forbindelse med cafe/restaurant. Det er også et uttrykt mål at hverdagsaktiviteten bør økes blant befolkningen, av hensyn til folkehelse. Gode gang- og sykkel-veiforbindelser og snarveier mellom ulike områder kan bidra til dette. Hensyn til universell utforming må vurderes tidlig i planprosessen. Material- og fargebruk kan, sammen med andre elementer som porter, gatemøbler osv. hjelpe med orientering i området. Lydskulpturer el.l. kan gi god orientering for blinde og svaksynte, samtidig som de ikke skal belaste støyømfintlige områder. På åpne plasser legges det vekt på egnede, og helst naturlige, ledelinjer. Ved planlegging av beplantning må det tas hensyn til allergikere. Stigningskrav for veier og ramper skal følge gjeldende teknisk forskrift. RETNINGSLINJER: Det skapes tilfredsstillende og lett tilgjengelige arealer for felles uteopphold / lek. Det skal legges vekt på god skjerming mot støy og annen forurensing. Det skal skapes korte veier mellom viktige funksjoner innenfor og utenfor området. Større uterom skal deles opp i forskjellige soner, som legger til rette for opphold og variert aktivitet. Mulighet for fleksibel bruk av områdene er en fordel. Det er ønskelig med en viss grad av næringsvirksomhet på offentlige og felles uteområder (utstilling, uteservering, og lignende). Overvann kan og bør brukes som element i uteområdene. Det legges også vekt på beplantning, for å unngå at området fremstår grå og kjedelig. 14

15 3.4 Bomiljø og utearealer / skoler og barnehager Skolens og barnehagens utearealer er viktige arenaer for lek og opphold både i og utenom skoletid. Nærhet mellom skole og boligområder gir muligheter for å bruke skolegården også på fritiden. Det er ønskelig at skolens utearealer kan fungere som supplement til leke- og oppholdsarealer, og dermed bidra til et godt bomiljø og økt fysisk aktivitet for barn og unge. Arealet bør tilrettelegges for variert aktivitet, slik at også voksne og eldre, og folk med ulik funksjonshemming kan delta. Uterom for felles bruk skal utformes etter prinsipp om universell utforming (UU). Hovedløsningen som planlegges, skal kunne brukes av alle. UU er spesielt viktig for atkomstforhold, det sentrale uteoppholdsarealet og arealer for utendørs undervisning. Utearealene må likevel planlegges slik at det skapes mulighet for fysisk utfordrende aktiviteter. Både funksjonshemmede og -friske har behov for spennende og krevende uteareal der grenser kan utprøves og som kan gi følelse av mestring. Der naturlig terreng kan gi utfordringer for funksjonsfriske, må det gjerne skapes muligheter for lek for barn med ulike funksjonsnedsettelser. Bevisst og konsekvent bruk av ulike materialer, farger, belysning og skilt hjelper med å skape omgivelser som tar hensyn til universell utforming. RETNINGSLINJER: Utearealene skal romme plass for lek og fysisk utfoldelse, undervisning, samvær, nærmiljøkontakt og rekreasjon. De skal være steder hvor barn kan oppleve spenning, utfordring og mestringsfølelse, men også rolig sosial samvær og opphold i små grupper. Følgende moment 4 bør legges til grunn for planlegging av uteområder på skoler og barnehager: Løsninger tilpasset alle funksjonsnivå, helst uten spesialløsninger Ha pedagogisk stimulerende uteareal i tråd med læreplanen Legge til rette for lek på alle alderstrinn Stimulere menneskenes grunnleggende bevegelser Skape trygghet, sikkerhet og tilhørighet Gi rom for sosialisering, både interaksjonssteder og retrettsteder Være et attraktivt møtested i nærmiljøet Uterom skal være mest mulig sammenhengende, ha gode solforhold, tilfredsstillende støynivå og være skjermet mot motorisert trafikk og forurensing. Hvor funksjonen er egnet til det, skal det benyttes gummibelegg som fallunderlag (egnet for rullestol og synshemmede). Som dekke skal det velges materialer som gir kontrast og god orientering. Elementer med lyd (evt. lydskulpturer) kan bidra til dette. Hver lekeplass skal ha 1-2 apparater som kan brukes av bevegelseshemmede, og bord/benk som kan nåes med rullestol. 4 Hentet fra Barnehage og skoleanlegg: 15

16 Lekeplassene skal få et naturlig preg. Det skal brukes mest mulig naturlige og miljøvennlige materialer ved opparbeidelse. Det er ønskelig at terrenget skaper utfordringer for funksjonsfriske, men det må også skapes nye utfordringer for funksjonshemmede. Arealkrav barnehager Veiledende norm for barns lekeareal i barnehage må følges. Arealkrav skoler Det bør planlegges med minimum 50 kvadratmeter uteareal pr elev i skolens uteområde Bomiljø og utearealer /idrettsanlegg, parker og grøntanlegg Det er et mål at nåværende idrettspark skal utvikles videre som et tjenlig anlegg for idrettsinteressene. Samtidig må den være god tilgengelige for allmenheten, og oppfordre til ferdsel gjennom området. Begrensede arealer setter ekstra krav til samordning, og til planlegging av rommet mellom husene. RETNINGSLINJER: Hensyn til universell utforming må ivaretas for alle idrettsanlegg, så langt som de er forenelig med anleggets formål. Det vil være spesielt viktig å sikre god orientering, ved hjelp av belysning og ledelinjer som viser vei til innganger, busstopp, gang- og sykkelveier. Det bør fortrinnsvis brukes naturlige ledelinjer. Det skal skapes tilstrekkelige og egnede vrimlearealer utenfor bygningene, slik at utearealene kan tjene som uformelle møteplasser. Det må sikres at offentlige gangveger og turveier langs stadionanlegget får et tiltalende uttrykk som gjør det trygt og hyggelig å ferdes der. Bygningene må ha tilstrekkelig avstand til gang- og turveier i forhold til bygningens høyde og fasadeuttrykk. Turveiene utformes iht. reguleringsbestemmelsene og i tråd med Norsk Standart for turdrag. Tekniske planer for opparbeidelse av områder som ikke har krav om detaljregulering, skal omfatte hele området samlet, og vise tilkomst og gangveier, samt beplantning. Støyende aktiviteter på idrettsanlegg skal skjermes mot friområdene, og mot tilgrensende områder som er mere støyømfintlige. 16

17 4 TEMA 3: ENERGI OG MILJØ 4.1 Energi og miljø / overordnede føringer Det foreligger statlig plantretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) 5, som skal sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Målet er et mere effektivt energibruk, og miljøvennlig energiomlegging. Kommunene oppfordres til å bruke et bredt spekter av sine roller og virkemidler i dette arbeidet. Regionalplan for Jæren gir føringer for Kollektivtransport Tilrettelegging for sykkel (sykkelvegnett) Parkering (redusert parkering i sentrum) Rekkefølge i utbygging av boligområder Det er i regionalplanen gitt som faglig anbefaling at det skal planlegges for lavenergibygg og/eller bruk av lavverdig energi. Kommunedelplan for sentrum KDP setter som mål at utviklingen av sentrum skal skje med utgangspunkt i klimavennlige og energiøkonomiske løsninger. Dette er videreført i Randaberg kommunes klima- og energiplan. Klima- og energiplanen Randaberg skal utvikles til en helhetlig, energi- og klimaeffektiv kommune. Planen presenterer følgende tiltak: FRA KOMMUNEPLANEN: Det energigrønne Randaberg Når vi legger planer for fremtidens Randaberg, er det helt avgjørende at vi tenker for den fremtidige energiforsyningen. Vi vet at behovet for energi bare kommer til å vokse. Vi vet også at energi bare kommer til å bli dyrere og vanskeligere tilgjengelig. Et umulig regnestykke så fremt man ikke våger å tenke utradisjonelt. Tiden er inne for å skape en energivisjon for Randaberg I den vil det være naturlig å vurdere om og eventuelt hvordan vi kan ta i bruk mer miljøvennlige energikilder: Vi vil arbeide for å bli mer uavhengige av de tradisjonelle energikildene? Arbeide aktivt for mer fornybare alternativer som for eksempel vindmøller, solenergi eller bølgekraft? Vi har ikke svarene ennå, men vi vil måtte finne dem trolig før år For nye større utbyggingsområder skal det vurderes tilknytningsplikt til aktuelle fjernvarmeanlegg. For fremtidige utbyggingsområder mellom Torvmyrvegen /Harestadvegen og øst for E39, skal det vurderes etablert fjernvarmeanlegg. En slik vurdering skal foreligge innen Nye kommunale bygg skal dekke eget energibehov gjennom fornybar energi og bygges som lavenergibygg eller passivbygg. Gi utbyggingsarealene høy utnyttelse. Planen har også konkrete mål og tiltak for blant annet klimagassutslipp, areal og transport og klimatilpasning 5 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 4.september 2009 i medhold av plan- og bygningsloven 6-2 første ledd. 17

18 Planbestemmelser Det er nedfelt i planbestemmelsene ( 2-5) at energiløsningene skal være enkle, robuste og levedyktige, med vekt på passive løsninger knyttet til utforming og detaljering av bygningskroppen. Energiutredning for hele området, som utarbeides av Randaberg kommune, og gjeldende TEK legges til grunn. Rekkefølgebestemmelsene i planen (del 2: 8-1) setter bl.a. krav om at det må foreligge en energiutredning for hele planområdet ved oppstart av første private detaljregulering. Utredningen skal omfatte vurdering av elforsyningsbehovet og ev. fjern- eller nærvarmeforsyning (jf. Randaberg kommunes klima- og energiplan). Bestemmelsene setter også krav om nødvendig støyskjerming, krav til infrastruktur og grønnstruktur. Det er i planbestemmelsene også satt krav om sykkelparkering (for skole/ barnehage/idrett: nær inngangspartiene) Energi og miljø / generelle retningslinjer Planen legger til rette for at sykkelveiene skal være attraktive og bli benyttet framfor bil på kortere strekninger. Randaberg kommune arbeider også for å få i stand gode bussforbindelser internt i kommunen, mot nabokommunene og andre reisemål, slik at buss kan bli et godt alternativ på lengre avstander. For hvert enkelt byggeprosjekt bør det utarbeides kvalitetsprogram med uttrykte klima- og energimål, og vises til konkrete energieffektive tiltak. Mål om passivhus/plusshus kan inngå i disse. Miljøklassifiseringssystemene BREEAM-NOR (basert på det engelske BREEAM), LEED (amerikansk), og det norske web-baserte verktøyet Miljøprogrammering (utviklet av Statsbygg og Oslo kommune), har systemer for å kartlegge og styre det enkelte byggeprosjekt med hensikt til miljø og bærekraft. Klassifiseringssystemene bør implementeres så tidlig som mulig i planleggingsfasen, for å kunne oppnå størst effekt. Når det gjelder beregningsverktøy henvises det til BREEM-NOR sin mal for klimagassnotat, og til klimagassregnskap.no utarbeidet av Statsbygg og Civitas. Future built / Framtidens bygg er et program i partnerskap mellom enkelte kommuner og ulike statlige institusjoner. Programmet gir veiledning om god klimatilpasning og energieffektiv bygging. Future built s kvalitetskriterier er: God lokalisering ved høyfrekvent kollektivknutepunkt, samt tiltak for vesentlig redusert bilbruk Passivhusstandard etter NS3700 Bruk av klimavennlige byggematerialer Nettsiden gir veiledning om hvordan dette kan implementeres i byggeprosjekter. 18

19 RETNINGSLINJER: I forbindelse med nye byggeprosjekt bør det utarbeides et miljøprogram med klare mål. Det skal tas hensyn til tilstrekkelig areal for overvann. Utnyttelse av mulighet for infiltrasjon, fordrøyning, rensing og bruk av vann som et estetisk element skal vurderes. Overvannshåndtering skal i prinsippet løses på eget område. Det tilstrebes minimal transport av masser og materiale. Arealeffektivitet skal tilstrebes for det enkelte bygg. Det skal benyttes varige og miljøvennlige materialer Energi og miljø / sentrumsområde Det er et mål og krav i planen å konsentrere bilparkering under bakken, og dermed frigjøre arealer på bakkeplan for uteopphold og beplantning. Området har gode solforhold, og dette gir mulighet for utnytting av solenergi i bygninger (både passiv solvarme og solfangere). Det bør vurderes felles varmeanlegg og nærvarme for området. Området er godt egnet til etablering av et «forbildeprosjekt», der det settes høyere mål for klima og energi enn for bebyggelsen generelt. Forbildeprosjektene skal ha minimum 50 % redusert klimagassutslipp totalt, fra transport, energi- og materialbruk. 6 For hvert enkelt byggeprosjekt bør det utarbeides kvalitetsprogram som viser til konkrete energieffektive tiltak. RETNINGSLINJER: Det skal tilstrebes energibesparende og fleksible, fortrinnsvis kollektive energiløsninger. Løsninger som minsker utslipp til luft og vann vektlegges. Passivhus / plusshus: det bør etterstrebes byggteknikk som tilfører energi til nybygg, og som reduserer behov for tilført energi. For sørvendte områder skal det vurderes bruk av passiv og aktiv solenergi (solfangere/ solcellepanel). Det skapes tilstrekkelig tilgang til sykkelparkering, både overbygd og besøksparkering på gateplan i nærheten av inngangsparti. Sykkelparkeringen bør være tyverisikker og beskyttet fra vær. Det etableres et tilstrekkelig antall lademuligheter for el-biler og el-sykler. Støykrav skal være iht. MDs retningslinjer. Alle bygg skal ha varmegjenvinning. 6 Future built -kriterium 19

20 4.4. Energi og miljø / Skoler, barnehager og idrettsanlegg Miljøriktige energiløsninger i kommunale bygg er et delmål i kommunens energiplan. Det er et uttrykt mål å øke bruk av alternative energikilder i kommunale bygg. Naturlig belysning skal prioriteres ved prosjektering. Brukerne skal ha mulighet til å styre lysnivå og termisk klima. Det legges også vekt på miljøvennlige avfallssystemer. Energieffektivitet, valg av miljøvennlige og varige materialer, samt bruk av fornybare energikilder er andre viktige elementer ved planlegging av skole og barnehagebygg. Økobygg-programmet byggebransjens miljøprogram (avsluttet 2003) har hatt miljøvennlige skoleanlegg som ett av satsingsområdene. Erfaringer fra prosjektet kan benyttes i nye anlegg. 7 RETNINGSLINJER: Ved plassering av bygg må det tas hensyn til lokalklimatiske forhold. Strategier for å oppnå energisparing og utnyttelse av nye fornybare energikilder er: Bruk av dagslys / dagslyssensorer. Bruk av solenergi eller jordvarme til romoppvarming med mer. Ventilasjon ved hjelp av naturlige drivkrefter, kombinert med varmegjenvinning (mekanisk balansert ventilasjonsanlegg / hybrid ventilasjon). Energieffektiv lokalisering av funksjoner. Lokal rensing av vann. Bruk av lokale materialer (trevirke / stein). Grønne tak bør vurderes Energi og miljø / Grøntarealer Grøntarealene er en viktig del av det energigrønne Randaberg. Grøntområdene har visuell verdi, rekreativ verdi og økologisk verdi. Ved å ta vare på eksisterende naturområde (naturparken) og det regionale grønndraget mot Tungenes, gir dette mulighet for bynære naturopplevelser i et framtidig (mer urbant) Randaberg. Innslag av trær og beplantning innenfor de bebygde arealer vil øke kvaliteten i bolig- og sentrumsarealene, og også bidra til opplevd støydemping, bedre luft og lokalklima. RETNINGSLINJER: Naturlig vegetasjon (trær og markdekke), bekkeløp og vannspeil skal tas vare på. Bekkeløpet i søndre del av planområdet og videre gjennom naturparken skal holdes åpent og inngå i det grønne parkdraget. 7 Buvik, Karin /Sintef: Miljøvennlige skoleanlegg (2003) 20