Kvalitetsprogrammet er et supplement til reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse, og skal gi føringer for arkitektur og uterom, miljø og energi.

Transkript

1 DISPOSIJON FOR KVALITETSPROGRAM OMRÅDEPLAN FOR RANDABERG SENTRUM ØST FORORD Områderegulering for Randaberg sentrum øst har som siktemål å legge til rette for utvikling av området for ny skole, barnehage,sentrumsbebyggelse, idrettsanlegg, friluftsområder og boligområder med tilhørende veier ogfellesanlegg. Kvalitetsprogrammet redegjør for visjoner og målsetninger for utviklingen av området. Hensikten med kvalitetsprogrammet er å gi utbyggere og øvrige aktører i området et felles grunnlag for gjennomføring av prosjekter, i samsvar med planens intensjoner. Kvalitetsprogrammet er et supplement til reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse, og skal gi føringer for arkitektur og uterom, miljø og energi. Kvalitetsprogrammet er ikke juridisk bindende, men skal være retningsgivende for behandling av enkeltsaker. Forslag til kvalitetsprogram presenteres sammen med planen og planomtale og planbestemmelser, og legges ut til offentlig ettersyn. Det legges opp til at det kan gis innspill til kvalitetsprogrammet. felles grunnlag for utbyggere, kommune og øvrige aktører og sikre gjennomføring av prosjekter med høy kvalitet. Det er utarbeidet standard for utarbeiding av miljøprogram (NS3466 Miljøprogram og miljøoppfølgingsprogram for ytre miljø for bygg, anleggs og eiendomsnæringen). Kvalitetsplanen går ikke så dypt i å beskrive miljøkrav, men favner om tema som arkitektur og uterom, miljø og energi. 1

2 Innhold FORORD INNLEDNING TEMA 1: ARKITEKTUR / ESTETIKK Overordnede føringer arkitektur og estetikk... 5 Kommunedelplanen... 5 Regionplan for Nord Jæren Arkitektur og estetikk / Boligområder Arkitektur og estetikk / Skole og barnehage Arkitektur og estetikk / Idrettsanlegg Arkitektur og estetikk / Sentrumsområde TEMA 2: BOMILJØ / UTEAREALER Overordnede føringer bomiljø og utearealer... 8 Kommunedelplanen... 8 Regionplan for Nord Jæren Bomiljø og utearealer / boligområder Bomiljø og utearealer / Skoler og barnehager

3 Bomiljø og utearealer /Parker og grøntanlegg TEMA 3: ENERGI OG MILJØ Overordnede føringer energi og miljø Energi og miljø / boligområder Energi og miljø / Skole og barnehager Energi og miljø / Idrettsanlegg Energi og miljø / Grøntarealer

4 1 INNLEDNING Randaberg kommune har sett krav om at det skal utarbeides kvalitetsprogram i tilknytning til områdereguleringen for Randaberg sentrum øst. Kravet er satt med bakgrunn i kommunedelplan for sentrum. Kommunen har lagt visjonen Sammen skaper vi den grønne landsbyen til grunn og har som målsetning at området/ ene skal bli en livgivende ressurs i bygda, og samtidig bidra til en hensiktsmessig utvikling av kommunesentrumet der det tilrettelegges for en bygningsmasse med en felles identitet. Det vises videre til kommunedelplan for Randaberg sentrum. Mulighetsstudien i forkant av planarbeidet har gitt mange innspill og utgjør et inspirerende materiale for utvikling av sentrumsområdet. Noe av dette er ført videre i reguleringsplanen, mens andre forslag ikke lar seg forene med reguleringsplanen. Gjennom kvalitetsplanen vil kommunen sikre at viktige elementer fra mulighetsstudien kan videreføres og realiseres, og at det sikres god kvalitet ved framtidig utbygging. Samtidig er det nødvendig å gi utbyggere og andre aktører tilstrekkelig fleksibilitet i planlegging av nye boligområder, tilpasset framtidige løsninger. Kvalitetsprogrammet må derfor utarbeides med et visst skjønn. Visjonen Sammen skaper vi den grønne landsbyen innebærer fellesskap og identitet, miljøverdier og urbanitet. Definering av kvalitetsområder Kvalitetsplanen er inndelt tematisk i forhold til følgende fokusområder (kvalitetsområder): Arkitektur/ estetikk Bomiljø / uterom Energi og Miljø De ulike fokusområder har relevans i forhold til alle utbyggingsformål, men kvalitetsprogrammet vil gi forskjellige føringer for forskjellige formål. Relevansen må vurderes i forhold til ulike typer reguleringsformål. Boligområder Skole og barnehage Idrettsanlegg Sentrumsområde Park / uteområder Arkitektur/byggeskikk X X X X (estetikk) Bomiljø / uterom X X Energi og miljø X X X X 4

5 2 TEMA 1: ARKITEKTUR / ESTETIKK 2.1. Overordnede føringer arkitektur og estetikk Kommunedelplanen Kommunedelplanen gir følgende retningslinjer for arkitektur og byggeskikk for sentrumsområdet: Bygg og anlegg skal utformes i samspill med omgivelsenes karakter og form Bygningsformer og volumer skal tilpasses omgivelsene I sentrumskjernen skal ny bebyggelse tilpasses bygningsmiljøets skala, fasadeoppdeling, takform og materialbruk Bebyggelsen skal ta vare på landsbybildet Nye fasader skal respektere eksisterende gaterom med hensyn til rytme skala, vinduer og fargesetting Boliger i sentrum må utformes på sentrums premisser slik at de ikke legger en demper på aktivitet. Moderne arkitektur Tidsmessig arkitektur av høy kvalitet Modig estetisk tenkning Gode estetiske uttrykk og opplevelser Utforming som signaliserer viktige funksjoner Utvikle en byggeskikkpris for sentrum I sentrum tillates gesims mot gate på inntil 8,5 meter over gatenivå. I tillegg kan legges en loftsetasje med maks mønehøyde på 13 meter. Det kan tillates baldakiner, tak utover formålsgrense for byggeområde Balkonger tillates 60 cm utenfor byggelinje mot gate Balkonger må ha minst 4 m fri høyde over fortau Sikkerhetsgitre skal være innvendig montert Tekniske anlegg skal være en del av bygningskroppen Elementer som parabolantenner, varmepumper og så videre kan ikke settes opp uten tillatelse Høye lukkede sokkeletasjer mot offentlig gate tillates ikke. Krav til presentasjon, søknader Redegjøre for estetiske kvaliteter, i seg selv, i forhold til omgivelsene, til gaterom og fjernvirkninger Regionplan for Nord Jæren Setter krav om boligtetthet 4 8 boliger pr. daa innenfor lokalsenter 5

6 Utbygging (av sentrumsområder) skal ivareta krav til estetikk og kvalitet, også sett i forhold til omgivelsene. (4:11) Det tillates.. utvidelse av eksisterende sentre forutsatt at kommunene dokumenterer et behov. (4.12) Det skal tas hensyn til estetikk ved område og detaljregulering av næringsområdene. (Universell utforming skal være premiss for planleggingen. Det skal planlegges for lavenergibygg og/eller bruk av lavverdig energi. (Faglig anbefaling) 2.2. Arkitektur og estetikk / Boligområder Ref. planbestemmelsene 2.3. Arkitektur og estetikk / Skole og barnehage Bygning som er fleksibel i bruk, ogs somr har gode løsninger for skolens kommende behov og utfordringer. Skolebygget skal romme kulturscene. Ref. planbestemmelsene 2.4. Arkitektur og estetikk / Idrettsanlegg Ref. planbestemmelsene 6

7 2.5. Arkitektur og estetikk / Sentrumsområde Det er en målsetting at planen skal styrke tettstedet Randaberg som kommunesenter. Sentrumsområdet S1 i planen ligger i ytterkanten av dagens Randaberg sentrum, og skal ikke konkurrere med sentrum når det gjelder handelstilbud, men tjene som supplement når det gjelder service tilbud/ tjenesteyting / kontorvirksomhet. Arealkrevende virksomheter skal ikke etableres her. Det må tilstrebes et kompakt sentrum, både av hensyn til tilgjengelighet og arealeffektivitet. Ny sentrumsutbygging skal ha et urbant preg, men tilpasset skalaen i Randaberg. Sterke sentre og godt utviklet lokalservice skaper trivsel, tilhørighet og gir livskvalitet. (RPN J) 3.3 Sentrumsområde (Felt S1) I område regulert til sentrumsformål kan det etableres anlegg for kontor, service og bolig. Det er ikke tillatt med handelsvirksomhet innenfor området. Bebyggelsen skal ha urbant preg, med kvartalstruktur Byggehøyde skal tilpasses øvrig bebyggelse i Randaberg sentrum. Parkering skal primært løses under bakken Utbygging skal 7

8 3 TEMA 2: BOMILJØ / UTEAREALER 3.1. Overordnede føringer bomiljø og utearealer Kommunedelplanen Kommunedelplanen gir følgende retningslinjer for arkitektur og byggeskikk for sentrumsområdet: Kommunedelplanen har fokus på utearealer gjennom ulike føringer. Åpne vannveier i sentrum, vann i ulike former. Vinterhage i gågatene med eksotiske planter Eget blomster og urteprogram Vintergrønne planter i sentrum Alleer langs innfartsårene til sentrum Bevare trær Friområdene tilgjengelige for alle grupper. Attraktive og trygge rekreasjonsområder med tilgjengelighet for alle. Parkområdene skal understøtte de identitetskapende trekkene i den grønne landsby. Parker, torg og alle gater skal ha kontakt og danne en overordnet grønnstruktur. Ikke bygg og anlegg i parker og friområder Skal signalisere viktige funksjoner Frodig, fargerikt og vennlig Dempe de grå arealene Fotgjengere skal krysse kjøreveg i gateplan Miljøgater Materialvalg og utforming skal ta hensyn til alle brukergrupper Regionplan for Nord Jæren RP setter følgende delmål for bomiljø og kvalitet : Gode levekår og godt oppvekstmiljø Setter krav om boligtetthet 4 8 boliger pr. daa innenfor lokalsenter og hovedtraséer for kollektivtrafikk Utbygging (av sentrumsområder) skal ivareta krav til estetikk og kvalitet, også sett i forhold til omgivelsene. (4:11) Det tillates.. utvidelse av eksisterende sentre forutsatt at kommunene dokumenterer et behov. (4.12) Det skal tas hensyn til estetikk ved område og detaljregulering av næringsområdene. (Universell utforming skal være premiss for planleggingen. Det skal planlegges for lavenergibygg og/eller bruk av lavverdig energi. (Faglig anbefaling) 8

9 3.2. Bomiljø og utearealer / boligområder For Randaberg sentrum øst er det forutsatt nye boliger innenfor planområdet, dels som ny bebyggelse, og dels som fortetting av bebygde områder. I perioden har gjennomsnittlig ca 30% av boligbygging i Randaberg kommet som fortetting. I RP for Nord Jæren antas det at minst 50% av ny boligbygging vil skje som fortetting og transformasjon av byområder (også Randaberg). Fortetting setter krav til utforming av bolligområdene for å ivareta et godt bomiljø. Husholdninger med barn vil kun utgjøre 19 prosent av nytt boligbehov frem mot 2040, mens gruppene aleneboende og andre husholdninger tilsammen utgjør 81 prosent (RPN J). Det må settes av tilstrekkelig med fellesarealer i boligområdene, som også inneholder plass for andre aktiviteter, i tillegg til lekeplasser. Minste felles uteoppholdsareal (MUA) er fastsatt i planbestemmelsene. Indikatorer på godt bomiljø er: tilfredsstillende og lett tilgjengelige arealer for felles uteopphold / leik trafikksikkert areal nær boligene god skjerming mot støy og annen forurensing lett tilgang på nærturområder via gang/sykkelveinett eller grøntkorridorer. Det er også et uttrykt mål at hverdagsaktiviteten bør økes blant befolkningen, av hensyn til folkehelse. Gode gang og sykkel veiforbindelser kan bidra til dette. Fokehelseprofil for kommunen vil kunne angi om det er en positiv trend i levekår i kommunen. 9

10 3.3. Bomiljø og utearealer / Skoler og barnehager 3.4. Bomiljø og utearealer /Parker og grøntanlegg 10

11 4 TEMA 3: ENERGI OG MILJØ 4.1 Overordnede føringer energi og miljø Nasjonale planer og dokumenter St.meld.34 ( )norsk klimapolitikk Kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30% av Norges utslipp i 1990 Norge skal være karbonnøytralt i 2050 Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Arealpolitikken skal legge til rette for redusert utslipp av klimagasser Transportpolitikken skal bidra til reduserte klimagassutslipp Lokale konsekvenser av klimaendringer bør avklares gjennom sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner Stortingsmeldinger nr. 29 ( ) om energipolitikken Avgrense energibruken Mer vannbåren varme basert på fornybare energikilder Bygge vindkraftanlegg Lover Lov om planlegging og byggesaksbehandling av Vegtrafikkloven Forurensingsloven med forskrift Lov om jord (jordloven) Energiloven Forskrift nr.1607, om energiutredning Lov om offentlig anskaffelse Randabergs klima og energiplan: Kommunen har i sin klima og energiplan satt følgende tiltak: Ved nye større utbyggingsområder skal det vurderes tilknytningsplikt til aktuelle fjernvarmeanlegg. For fremtidige utbyggingsområder mellom Torvmyrv/Harestadv og øst for E39, skal det vurderes etablert fjernvarmeanlegg. En slik vurdering skal foreligge innen Nye kommunale bygg skal dekke eget energibehov gjennom fornybar energi og bygges som lavenergibygg eller passivbygg. Gi utbyggingsarealene høy utnyttelse. Planen har også mål og tiltak for blant annet klimagassutslipp, areal og transport og klimatilpasning. 11

12 Kommunen har i sin klima og energiplan satt følgende tiltak for areal og transport: Gi utbyggingsarealene høy utnyttelse i samsvar med føringer fra regionalt nivå Bygge langs hovedruter for kollektivtrafikken Lokalisere nye arbeidsplassintensive virksomheter i sentrum Etablere et høykvalitets sykkel og gangvegnett Stimulere til etablering av fasiliteter for bruk av sykkel, blant annet til arbeidsreiser (garderober, sykkelparkering ++) Øke andelen som reiser med kollektivtransport, går selv eller sykler 80 prosent av barn og unge skal sykle eller gå til skolen Sykling til jobb skal økes til 20 prosent i 2025 (9,2 prosent i 2005) Sykkelandelen skal dobles fra 7 prosent (2005) til 14 prosent i 2025 Nye utbyggingsområder skal lokaliseres og planlegges med hensyn til redusert transportbehov Støy T 1442 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» oppgir støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. For støykildene bør det beregnes støy og kartfestes en inndeling i to støysoner: rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås. gul sone er en vurderingssone, hvor bebyggelse med støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Energi (krav i TEK 10 gjelder) I følge TEK 10 (byggteknisk forskrift) skal minst 60 % av netto varmebehov dekkes av annen energi en direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler for bygninger over 500m2 BRA. Bygninger under 500 m2 BRA er kravet 40 %. Varmekilder kan være bioenergi, solvarme, fjernvarme o.l. Fellestrekket er at systemene krever vannbåren varmefordeling, eller direkte strålingsvarme fra en sentral varmekilde (ovn, peis el.) Vannbåren varme er uansett en fordel med hensyn til fleksibilitet i valg av energiforsyning i bygningens levetid. I Sentrumsplan for Randaberg er det satt følgende overordnet mål for miljø: 12

13 Utviklingen av sentrum skal skje med utgangspunkt i klimavennlige og energiøkonomiske løsninger. Det skal satses på: Bærekraftige miljøløsninger Legge til rette for miljøvennlige håndtering av avfall Velge miljøriktige energiløsninger i kommunal bygg Utarbeide en klimaplan med et eget avsnitt om sentrum Legge til rette for miljøvennlige transportløsninger Handle lokalt og tenke globalt 4.2 Energi og miljø / boligområder Ambisjonsnivå / måls Rekkefølgekrav Fellesbestemmelser se Parkering Støy Energi (krav i TEK 10 gjelder) 4.1. Energi og miljø / Skole og barnehager Passivbygg, jf. klima og energiplanen Energi og miljø / Idrettsanlegg 13

14 Energi og miljø / Grøntarealer. 14