Mestring og sosiale ulikheter i helse. Professor Hege R. Eriksen Forskningsdirektør Uni Research Helse

Transkript

1 !! Mestring og sosiale ulikheter i helse!! Professor Hege R. Eriksen Forskningsdirektør Uni Research Helse!1

2 Ulike forklaringer på den sosiale gradienten i helse l Strukturelle faktorer l F.eks tilgjengelighet av helsetjenester, manglende utdanning/ kompetanse om helse, levestandard, bosted l Individuelle faktorer l Genetikk, ulikheter i livsstil, sosial mobilitet, stress, psykososiale faktorer og psykobiologiske faktorer l En del av disse henger i stor grad sammen med læring og tidlig erfaring l Ingen enkeltfaktor er tilstrekkelig l Hvilken rolle spiller de individuelle faktorene og hva er mekanismene? Kristenson, M., Eriksen, H.R., Sluiter, J.K., Starke, D., and Ursin, H. (2004). Psychobiological mechanisms of socioeconomic differences in health. Social Science and Medicine 58, !2

3 I denne presentasjonen!3

4 Er ikke en musikal Men, en stressteori - The Cognitive Activation Theory of Stress (CATS) Ursin, H., and Eriksen, H.R. Cognitive activation theory of stress (CATS). Psychoneuroendocrinology, 2004, Eriksen et al., CATS; From fish brains to the Olympics, 4 Psychoneuroendocrinology, 2005

5 FRA STRESS TIL TRIVSEL Fra stress kampanje i Danmark høsten

6 Sosioøkonomiske forskjeller i helse med utgangspunkt i CATS! l Spesielt perspektiv på eksponeringene et individ utsettes for og utsetter seg for l Mennesker utsettes for ulike krav og utfordringer og får ulik hjelp. l Vi lykkes i forskjellig grad med det vi driver med l Vi er ulike i fht hva vi forventer av livet og av egne handlinger l Dette har konsekvenser for utdanning, livsstil og helse Kristenson, M., Eriksen, H.R., Sluiter, J.K., Starke, D., and Ursin, H. (2004). Psychobiological mechanisms of socioeconomic differences in health. Social Science and Medicine 58, !5

7 !6

8 !7 The Cognitive Activation Theory of Stress (CATS) Alarm Aktivering Belastning Stressreaksjon Stress Stressor Stimuli Trening Strain Kortvarig aktivering Anabolic Vedvarende aktivering Catabolic Ursin, H., and Eriksen, H.R. Cognitive activation theory of stress (CATS). Psychoneuroendocrinology, 2004; Eriksen et al., CATS; From fish brains to the Olympics, Psychoneuroendocrinology, 2005

9 Alarm Activation Belastning/krav Stressreaksjon Stress Stressor Stimuli Stimulus forventning Training Strain Brief Activation Anabolic Sustained Activation Catabolic Responsutfalls forventning Ursin, H., and Eriksen, H.R. Cognitive activation theory of stress (CATS). Psychoneuroendocrinology, 2004, Eriksen et al., CATS; From fish brains to the Olympics, Psychoneuroendocrinology, 2005!8

10 Hjelpeløshet Ingen responsforventning Det er ingen problemer jeg kan løse Ingen sammenheng mellom det jeg gjør og det som skjer med meg Noe går godt, mye går galt Total mangel på tro Vedlikeholdt aktivering X

11 Håpløshet Negativ responsforventning Alle mine handlinger fører til et generelt dårlig resultat Det er min skyld også Vedlikeholdt aktivering X

12 Responsforventninger Mestring: Positiv responsforventning Mine valg gir et godt resultat Hjelpløshet: Ingen responsforventning Jeg vet ikke resultatet av mine handlinger Håpløshet: Negativ responsforventning Uansett hva jeg gjør, så blir resultatet negativt Ursin, H., and Eriksen, H.R. Cognitive activation theory of stress (CATS). Psychoneuroendocrinology, 2004, Eriksen et al., CATS; From fish brains to the Olympics, Psychoneuroendocrinology,

13 Positiv responsforventning - mestring 10

14 Kort, fasisk aktivering og lang, vedvarende aktivering There are three types of stress: The healthy, the evil, and the horrible Type stress er relatert til forventninger av utfallet mestring hjelpløshet håpløshet 11

15 Mestring positive forventninger Faith can move stress -But, faith does not happen by itself Mestring er måten å håndtere stress på Mestring er når du har positive forventninger til utfallet Mestring er i hjernen din 12

16 Forutsetninger for mestring Stress is a personal experience -But, share it with others Positive forventninger er basert på tidligere læring, erfaring og tolkninger Vi har derfor forskjellige forutsetninger for å mestre 13

17 Forventninger, sosioøkonomisk status og helse l Er responsforventninger forskjellig avhengig av sosioøkonomisk status? l Kan mestring predikere helse? l Kan mestring bidra til å forstå sosiale ulikheter i helse? Kristenson, M., Eriksen, H. R., Sluiter, J. K., Starke, D & Ursin, H. (2004) Psychobiological mechanisms of socioeconomic differences in health. Social Science & Medicine,58(8), !14

18 Metode l Swedish Longitudinal Ocupational Survey of Health (SLOSH) l Nasjonal, representativ kohort med måletidspunkter annenhvert år. l Spørreskjema og registerdata på inntekt og utdanning l deltagere, 55% kvinner, 55 år Odeen, M., Westerlund, H., Theorell, T., Leinweber, C., Eriksen, H.R., and Ursin, H. (2013) Expectancies, Socioeconomic status, and Self-Rated Health: Use of the Simplified TOMCATS Questionnaire: Int. J. Behav. Med 20, !15

19 Måleinstrumenter l Sosioøkonomisk status l SES stige (Macarthur scale of subjective SES) l Inntekt l Utdanning l Type jobb l Helse l Hvordan vil du rangere din egen generelle helse? l Mestring l TOMCATS: 7 spørsmål med 3 faktorer som måler responsforventning l F.eks: Jeg kan løse de fleste sitasjoner med et positivt resultat eller Det ville gått bedre om jeg ikke selv hadde forsøkt å løse mine problemer. Odeen, M., Westerlund, H., Theorell, T., Leinweber, C., Eriksen, H.R., and Ursin, H. (2013) Expectancies, Socioeconomic status, and Self-Rated Health: Use of the Simplified TOMCATS Questionnaire: Int. J. Behav. Med 20, !16

20 Sosioøkonomisk status, helse, mestring, hjelpløshet (angst) og håpløshet (depresjon) Helse Mestring 5 Hjelpløshet Håpløshet Subjektiv sosioøkonomisk status!17

21 Forklart varians av helse Model Variables in equation Largest contributor R square (Forklart varians) 1 Age, gender Age (β =0.06) Age, gender, subjective SES Subjective SES (β = 0.27) Age, gender, objective SES Age (β = 0.06) Age, gender, response expectancies 5 Age, gender, subjective SES, objective SES 6 Age, gender, subjective SES, objective SES, response expectancies. Helplessness (β = -0.33) Subjective SES (β = 0.27) 0,078 Helplessness (β = -0.29) All models statistically significant p<0.001!18

22 Oppsummering av resultater l Det er en mestringsgradient som speiler den sosiale gradienten i helse l Respons utfallsforventninger korrelerer signifikant med helse l Respons utfallsforventninger forklarer mye mer av variansen i helse enn subjektive eller objektive mål på sosioøkonomisk status Odeen, M., Westerlund, H., Theorell, T., Leinweber, C., Eriksen, H.R., and Ursin, H. (2013) Expectancies, Socioeconomic status, and Self-Rated Health: Use of the Simplified TOMCATS Questionnaire: Int. J. Behav. Med 20, !19

23 Bakgrunn Arbeids-! belastning SES Mestring Helse Ree, E., Odeen, M., Eriksen, HR., Indahl, A., Ihlebæk, C., Hetland, J., Harris, A., (2013) Subjective Health Complaints and Self-Rated Health: Are Expectancies More Important than Socioeconomic Status and Workload: Int. J. Behav. Med online doi /s !20

24 Er forventninger (mestring) viktigere enn sosioøkonomisk status og arbeidsbelastning? l Undersøke hvilken rolle sosioøkonomisk status (SES), fysisk arbeidsbelastning og mestring spiller for helse l Undersøke om mestring kan forklare sammenhengen mellom SES og helse og mellom arbeidsbelastning og helse Ree, E., Odeen, M., Eriksen, HR., Indahl, A., Ihlebæk, C., Hetland, J., Harris, A., (2013) Subjective Health Complaints and Self-Rated Health: Are Expectancies More Important than Socioeconomic Status and Workload: Int. J. Behav. Med online doi /s !21

25 Resultater Hjelpeløshet/ håpløshet Utdannelse Helse Arbeidsbelastning Ree, E., Odeen, M., Eriksen, HR., Indahl, A., Ihlebæk, C., Hetland, J., Harris, A., (2013) Subjective Health Complaints and Self-Rated Health: Are Expectancies More Important than Socioeconomic Status and Workload: Int. J. Behav. Med online doi /s !22

26 Resultater Hjelpeløshet/ håpløshet Utdannelse Helse Arbeidsbelastning Ree, E., Odeen, M., Eriksen, HR., Indahl, A., Ihlebæk, C., Hetland, J., Harris, A., (2013) Subjective Health Complaints and Self-Rated Health: Are Expectancies More Important than Socioeconomic Status and Workload: Int. J. Behav. Med online doi /s !23

27 Resultater - kvinner Hjelpeløshet/ håpløshet Utdannelse Helse Ree, E., Odeen, M., Eriksen, HR., Indahl, A., Ihlebæk, C., Hetland, J., Harris, A., (2013) Subjective Health Complaints and Self-Rated Health: Are Expectancies More Important than Socioeconomic Status and Workload: Int. J. Behav. Med online doi /s !24

28 Resultater Hjelpeløshet/ håpløshet Arbeidsbelastning Helse Ree, E., Odeen, M., Eriksen, HR., Indahl, A., Ihlebæk, C., Hetland, J., Harris, A., (2013) Subjective Health Complaints and Self-Rated Health: Are Expectancies More Important than Socioeconomic Status and Workload: Int. J. Behav. Med online doi /s !25

29 Resultater Hjelpeløshet/ håpløshet Arbeidsbelastning Helse Ree, E., Odeen, M., Eriksen, HR., Indahl, A., Ihlebæk, C., Hetland, J., Harris, A., (2013) Subjective Health Complaints and Self-Rated Health: Are Expectancies More Important than Socioeconomic Status and Workload: Int. J. Behav. Med online doi /s !26

30 Konklusjon l Mangel på mestring er viktigere for helse enn sosioøkonomisk status og fysisk arbeidsbelastning l Mangel på mestring kan være en av faktorene i forholdet mellom l sosioøkonomisk status og kvinners helse l fysisk arbeidsbelastning og helse!27

31 Forklaring av disse funnene ut fra CATS l Lav sosioøkonomisk status - flere utfordringer og færre ressurser l Psykobiologiske responser til ulike utfordringer er avhengig av læring l Utfordringer og forsterkninger/belønning er relatert til sosial status som igjen fører til at læring er avhengig av sosial status l Forventninger bestemmer hvordan man reagerer på utfordringer. Det betyr at stressreaksjonen avhenger av sosial status l Er dette hovedlinken mellom sosioøkonomisk status og helse? Kristenson, M., Eriksen, H.R., Sluiter, J.K., Starke, D., and Ursin, H. (2004). Psychobiological mechanisms of socioeconomic differences in health. Social Science and Medicine 58, !28

32 Hvordan stress påvirker helse l Direkte via vedvarende aktivering l klassiske psykosomatiske veien l sensitivisering av nevronale/kognitive løkker l Indirekte via mestring som en positiv forventning til egen adferd l livsstil, sosiale ulikheter l Motivasjon for valg av livsstil henger sammen med hvilke forventninger man har til hva egne holdninger kan føre til!29

33 Vedvarende aktivering og sosioøkonomisk status l Manglende evne til å reagere på nye utfordringer (Sterling & Eyer, 1990) l Manglende evne til å slappe av etter nye utfordringer l Tap av dynamisk kapasitet Kristenson, M., Eriksen, H.R., Sluiter, J.K., Starke, D., and Ursin, H. (2004). Psychobiological mechanisms of socioeconomic differences in health. Social Science and Medicine 58, !X

34 Konsekvenser av langvarig stress l Kronisk psykososialt stress gir redusert aktivering (cortisol) ved akutt stress og forhøyede basalnivåer (Kristenson et al.,1998) l Uballanse mellom innsats og belønning gir redusert reaktivitet i hjertefrekvens, adrenalin og cortisol (Siegrist et al., 1997)!X

35 Load Eller - Dårlig helse kan være avhengig av læring av hva man kan oppnå med egen adferd Alarm Activation Stress Response Stress Stressor Stimuli Stimulus expectancy Training Strain Kortvarig aktivering Anabolic Vedvarende aktivering Catabolic Response outcome expectancy Dårlig helse kan være en direkte effekt av vedlikehold aktivering Ursin, H., and Eriksen, H.R. Cognitive activation theory of stress (CATS). Psychoneuroendocrinology, 2004, Eriksen et al., CATS; From fish brains to the Olympics, Psychoneuroendocrinology, 2005!30

36 Genetikk Sykelighet Plager Sykdom Miljø!31

37 !32 Konklusjoner l Responsforventninger har interessante sammenhenger med sosioøkonomisk status og helse. l Responsforventninger påvirker sosial status og er påvirket av sosial status l Interessant fra en generelt intervensjonsperspektiv og særlig i ARR fordi: l Vi tror mestring er mye lettere å endre enn sosioøkonomisk status - og helse

38 !33 Konklusjoner l Lær positiv responsforventning l Man må se resultatet av det man gjør l Man må tro det går an l Avhengig av tilbakekobling

39 34

40 Jos Brosschot Anette Harris Camilla Ihlebæk Nina Konglevoll Nick Kotchabhakdi Margareta Kristenson Stein Atle Lie Liv Magnussen Silje Mæland Magnus Odeen Anne Marte Pensgaard Silje Reme Tusen takk! Aage Indahl Trudie Chalder Erik Werner Vigdis Sveinsdottir Eline Ree Camilla Løvik Randi Brendbekken Astrid Grasdal Eli Molde Hagen Erik Werner Tone Tangen Egil Fors Jens Ivar Brox Simon Øverland Kari Ludvigsen Tonje Fyhn Karin Monstad Hanne Fosheim 35 Linda Sandal Judith Sluiter Peer Staff Bjarte Stubhaug Erling Svensen Victoria Telle Hjellseth Torill H. Tveito Holger Ursin Siri Waage Ingvard Wilhelmsen