Norges miljø- og biotekniske universitet. Helse og mestring. Victoria Telle Hjellset. Førsteamanuensis UiO, NMBU

Transkript

1 Norges miljø- og biotekniske universitet Helse og mestring Victoria Telle Hjellset Førsteamanuensis UiO, NMBU

2 Hvem? Fokus er på de som trenger det mest og som det er vanskeligst å nå Dagens Næringsliv 2013

3

4 Målet for i dag er; Gjøre dere kompetente i møte med mennesker Starte prosesser som gjør at dere tenker nytt Bli ydmyke til livet Gi mennesker full frihet også til å "leve helseskadelig Innse at det optimale ikke er optimalt for alle Et møte mellom to eksperter

5

6

7

8

9 Definisjon - helse Helse er en tilstand av fullkomment fysisk, psykisk og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller skrøpelighet (WHO, 1946)

10 Helse på norsk (Fuggeli og Ingstad 2009) - trivsel, funksjon, natur, humør, mestring og energi Helhet - Helse er holistisk Pragmatisme - Helse er relativt Individualisme - Helse er subjektivt

11

12 Frihet er helsens innerste vesen Hva betyr dette egentlig? Er det slik? Tenk tanken helt ut? Da må vi ha respekt for mennesker som lever helseskadelig Er jeg delaktig? Licence to live, «Nokpunktet», Fugelli 2006

13 Frihet Bare mennesker som er helt frie kan bygge ekte identitet Betingelse nummer en for trygghet, trivsel, helse og en anelse lykke er å få være seg selv Er den norske helsetrøyen for trang? Licence to live, «Nokpunktet», Fugelli 2006

14 Frihet Hvis frihet stimulerer -nysgjerrigheten -forandringslysten -mestringsevnen er det friheten vi må søke Licence to live, «Nokpunktet», Fugelli 2006

15 De gode fengslene Tar vi friheten særlig fra de i lavere sosiale lag? Gjør vi selvbildet mørkere for folk? Et medisinsk sorteringssamfunn/klassesamfunn Helse Kropp Livsstil Hva kan vi gjøre for å øke helsefriheten? Licence to live, «Nokpunktet», Fugelli 2006

16 De gode fengslene vi må godta vår smerte, forandre det vi kan og le av resten (Camilla Paglia) Vi må ikke være for sultne på helse og for grådige på sikkerhet Er samfunnet for strengt, for rent, for kresent? Vil vi for mye og tåler vi for lite? Licence to live, «Nokpunktet», Fugelli 2006

17 De gode fengslene Vi må bli venner med oss selv som de ufullkomne skapningene vi er Vi må ikke dyrke styrker og forakte svakhet Vi må realitetsorientere helsebegrepet så færre faller utenfor Samfunnet må ta mer ansvar, individet mindre Licence to live, «Nokpunktet», Fugelli 2006

18 De gode fengslene Trygghet er veien Moralisering virker aldri Vi blir ikke friskere av å være utrygge Frykt skader det viktigste av alt tillit Mistillit virker som løsemiddel på basal tillit Frykt og mistillit påfører oss frihetstap Licence to live, «Nokpunktet», Fugelli 2006

19 De gode fengslene Ærgjerrighet Produktivitet Flinkhet Ryddighet Forsiktighet Lydighet Sikkerhet Renhet Viljestyrke Helse Licence to live, «Nokpunktet», Fugelli 2006

20 De gode fengslene Ærgjerrighet Produktivitet Flinkhet Ryddighet Forsiktighet Lydighet Sikkerhet Renhet Viljestyrke Helse Licence to live, «Nokpunktet», Fugelli 2006

21 Helse Å være opptatt av helse er det største hinder for et godt liv (Platon) Redselen for symptomene er vår tids største helserisiko (Per Fuggeli, 2003) Det er ikke de små begrensningene du skal legge merke til, både begrensninger og muligheter sitter i ditt eget hode (Cato Zahl Pedersen, 1998)

22 Definisjon: Sosial ulikhet Sosial ulikhet er definert som de forskjellene som er unødvendige, mulige å unngå, og som i tillegg er urettferdige (Whitehead 1992)

23 Definisjon: Livsstil Livsstil er en betegnelse for måten et menneske ut fra egne valg forholder seg til eget levesett, gjennom kosthold, fysisk aktivitet/inaktivitet, nikotin, alkohol og narkotiske midler Livsstilen er også avhengig av valg i forhold til døgnrytme, søvn og stressnivå Helsedirektoratet

24 Enhetsskolen som arena for mestring

25 Sosial ulikhet i helse Selvopplevd helse er dårligst på østkanten i Oslo Objektive plager leddgikt Subjektive helseplager muskel-skjelett Lavere mestringsforventning, følte seg sykere (Brekke et al, 1999, Brekke et al 2002)

26 Sykefravær relatert til muskelskjelettplager (Kristensen et al, 2007)

27 Helse og mestring Tro på egen mestring spiller inn på Sykdomsopplevelse over tid Valg av livsstil Deltagelse i rehabilitering Lengden på sykefravær Brekke et al, 2001, Goessens et al, 2008, Petrie et al, 1996

28 Helse og mestring Sosiale hierarkier i alle grupper av dyr og mennesker, med ledere og underordnede individer Hakkeorden Høy status er ofte forbundet med høy grad av suksess Høyere testosteronnivåer, lavere kortisolnivåer, lave katekolaminer Individer med suksess lærer ofte at det de gjør gir ønsket resultat Lav status gir ofte liten forventning om suksess, høye stressnivåer og dårlig helse Schjelderup-Ebbe, 1921, Myhre et al, 1981, Kristenson et al, 2004

29 Helse og mestring Effekten av sosiale gradienter på helse går via hjernens aktiveringssystem, delvis via læring og motivasjon Vedvarende høyt stress vil kunne påvirke helse bl.a. via høye kortisolverdier, adrenalin og forhøyet blodsukker, blodtrykk, blodfett Menneskers forventning til egne handlinger og livet er ulik, dette får betydning for all atferd også den som påvirker helsen, valg av livsstil og utdanning (Meland et al, 1999, Kristenson et al, 2004, Eriksen et al, 2009)

30 Stress respons Alarm, aktivering, subjektiv opplevelse av belastning og stress respons Belastning Kroppslige Forandringer Forsvar Mestring Slitasje & Sykdom Tonisk Katabol Trening & Helse Fasisk Anabol Ursin, H., and Eriksen, HR. (2004) The cognitive activation theory of stress. Psychoneuroendocrinology, 29,

31 Alarmen Alarmen går når forventninger ikke møtes Til nye stimuli Når noe mangler Når det er en homeostatisk ubalanse Når det er en trussel mot organismen Alarmen oppstår når det er et misforhold mellom SET-VERDI og AKTUELL- VERDI

32 Teori: En mulig forklaringsmodell Cognitive activation theory of stress (CATS) Stress Stressor Stimuli Kroppslig forandring; blodtrykk, blodsukker, blodfett, hormoner Trening God helse Slitasje Sykdom (Ursin and Eriksen, 2004)

33 Teori: En mulig forklaringsmodell Cognitive activation theory of stress (CATS) Responsforventning Stress Stressor Stimuli Kroppslig forandring; blodtrykk, blodsukker, blodfett, hormoner Trening God helse Slitasje Sykdom (Ursin and Eriksen, 2004)

34 Cognitive activation theory of stress (CATS) Stress Stressor Stimuli Kroppslig forandring; blodtrykk, blodsukker, blodfett, hormoner Trening God helse Slitasje Sykdom (Ursin and Eriksen, 2004)

35 Cognitive activation theory of stress (CATS) Kroppslig forandring, blodtrykk, blodsukker, blodfett, hormoner Bearbeiding/filtrering av krav Stress Stressor Stimuli Trening God helse Slitasje Sykdom (Ursin and Eriksen, 2004)

36 Cognitive activation theory of stress (CATS) Stress Stressor Stimuli Stress respons Stimulus forventning Trening God helse Anabolt Slitasje Sykdom Katabolt Respons forventning (Ursin and Eriksen, 2004)

37 Responsforventninger Mestring: Positiv responsforventning Mine strategier gir et positivt resultat Hjelpeløshet: Ingen responsforventning Jeg vet ikke resultatet av mine strategier Håpløshet: Negativ responsforventning Uansett hva jeg gjør så blir resultatet negativt

38 Hjelpesløshet Ingen responsforventning Det er ingen problemer jeg kan løse Ingen sammenheng mellom det jeg gjør og det som skjer med meg Noe går godt, mye går galt Total mangel på tro Vedlikeholdt aktivering

39 Håpløshet Negativ responsforventning Alle mine handlinger fører til et generelt dårlig resultat Det er min skyld også Vedlikeholdt aktivering

40 Mestring Lav utdanning reduserer fullførelse av livsstilsintervensjoner I tillegg til å behandle symptomene, må man legge til rette for, skape positive rammer og tillit for å oppnå gunstige endringer for helsen Mestringsforventning avgjørende Stort behov for sosial støtte Hankonen et al, 2009, Meier et al, 2005, Berna et al, 2007, Fisher et al, 2010

41 «Det som nærer» Sterke relasjoner Minket dødelighet (OR) OR 1,5 Slutte å røyke Fysisk aktivitet BT-behandling > 59 år Konklusjon (basert på 148 studier): Et menneskes relasjoner bør tas like alvorlig som andre risikofaktorer som påvirker mortalitet

42 «Organismen som et levende hele» Erfaring «innskrives» fysiologisk i kroppen Hormoner, BT, BS, blodfett, muskel-skjelett Sentralt for helsen er eksistensielle livsvilkår Mening, mestring og relasjoner Interessen for pasientens livshistorie fra tidlig barndom har en klar medisinsk/helsemessig konsekvens Getz, 2011

43 «Organismen som et levende hele» Relasjonen mellom den som søker hjelp og terapeuten legger et biologisk grunnlag for tilheling «Ansvarlige voksne» spiller en nøkkelrolle for folkehelsen Erfaringer og eksponering fra tidlig barndom => livslange konsekvenser For lite vektlagt i medisinen Linn Getz et al, 2011, Petursson et al, 2009

44 Allostatic load Allostase er kroppens fysiologiske «svar»/tilpasning til alle typer belastninger/utfordringer/stress Allostasis = «bestå» gjennom endring Allostatisk belastning = «total-regnskapet» Allostatisk over belastning => helseskade Bruce McEwen 1998, NEJM

45 Allostatisk overbelastning Høy grad av belastning i sårbare biologiske livsfaser, overveldende traumatiske påkjenninger og/eller kronisk stress over lang tid vil ha biologiske konsekvenser på sikt Bruce McEwen 1998, NEJM

46 Heldigvis Hjernen forblir mottakelig for relasjonelle effekter gjennom hele livet Gjelder også i helbredende retning (salutogonese) Strukturelle forandringer i hjernen ved vellykket psykoterapi Beauregard 2009

47 Allostatisk overbelastning «Form mye av det som tærer og for lite nærer» Anne Luise Kirkengen et al, 2011

48 Overveldende ansvar Isolasjon Ensomhet Slitsomme relasjoner Urettferdighet Svik Avmakt «Tærer» Søvnmangel Fysisk slit Inaktivitet Ugunstig kosthold Røyk, rus Utemiljø Luftkvalitet «Mentalt» «Fysisk» Tillit Trygghet Sosial støtte Personlig vekst Opplevd mening Annerkjennelse Mestring Kontroll «Nærer» God helse Tilstrekkelig søvn og hvile Meningsfull fritid Fysisk akt, rekreasjon Gunstig kosthold Relevante medisiner

49 Erfaringer preger kroppen Velregulert, adaptiv fysiologi Dysfunksjonelle overgangsformer Dysregulert, maladaptiv fysiologi Forsterkende tilbakevirkning på individnivå Generasjonsovergripende innflytelse Getz et al, 2011

50 Helse eller sykdom Omsorg neglekt Tillit svik Tilhørighet ensomhet Makt avmakt Rettferdighet urettferdighet => vedlikehold av helse eller utvikling av sykdom Getz et al, 2011

51 HPA aksen (hypothalamus-hypofyse-binyre) Psykososialt stress i svangerskapet kan påvirke henne og barnets biologi Kvinneners traumatiske opplevelser i egen barndom påvirker både hennes og barnets HPA-akse Person et al, 2010, Brand et al, 2010

52 Telomer forkortelse Individets erfaringer (biografi i videste forstand) regulerer hvilke gener som skal leses av

53 Omsorgsbelastning Kvinner med omsorgs for kronisk syke (barn evt foreldre, har kortere telomer, en kvinner uten denne omsorgsbyrden Med mindre kvinnene selv opplever at de mestrer situasjonen Epel et al, 2006, Epel et al, 2004

54 Allostatisk overbelastning Kardiovaskulære mål Lungefunksjons tester Hormonnivåer Inflammasjonsmarkører Glukosemetabolisme Lipidmetabolisme Kroppsmål Kromosomrelaterte variabler Getz et al 2011

55 Teori: Livsstilsintervensjon Sannsynligheten for atferdsendring avhenger av tre faktorer Opplevelsen av at helsen er truet Forventning om at atferdsendring vil redusere trusselen Forventning om at man selv er kompetent til å endre atferd (Meland et al, 1999)

56 Formidling Ikke-formanende støtte (nondirective support) (Fisher et al, 1997) Forholdet mellom leverandør og mottaker bør baseres på støtte uten å ta ansvar for den andre personens atferd, og akseptere den andres følelser og valg uten å dømme CATS (Ursin and Eriksen, 2004) Etablering av positiv responsforventning (mestring)