Folkehelse og sosiale ulikheter hva, hvem og hvordan? Camilla Ihlebæk Forskergruppe Natur, miljø og helse UMB

Transkript

1 Folkehelse og sosiale ulikheter hva, hvem og hvordan? Camilla Ihlebæk Forskergruppe Natur, miljø og helse UMB

2 HVA? 2

3 Samhandlingsreformen Mål: Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert behov for helsetjenester Dempet vekst i bruk av sykehus (Spare penger?) 3

4 Samhandlingsreformen Mål: Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert behov for helsetjenester Dempet vekst i bruk av sykehus (Spare penger?) 4

5 Nytt lovverk helse og omsorgstjenestelov Folkehelselov Kommunen får ansvar for folkehelsearbeid Skal ha oversikt over helsetilstanden Folkehelse skal inngå i kommunens planstrategi Kommunen skal iverksette tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom 5

6 Hva er folkehelsearbeid i dag? Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen (NOU: 1998: 18, Det er bruk for alle) Fjerne eller redusere faktorer som er negative for helsen Styrke aktiviteter og faktorer som er positive for helsen 6

7 Sosial ulikhet er definert som de forskjellene som er unødvendige, mulige å unngå, og som i tillegg er urettferdige (Whitehead 1992)

8 Sosial ulikhet i helse: Geografiske forskjeller

9 Geografiske forskjeller Estimert antall barn (i millioner) som dør før de fyller fem år (2006). Kilde UNICEF 9

10 Geografiske forskjeller Life Expectancy 2011 CIA World Factbook.png 10

11 11

12 Closing the gap in a generation: Bedre daglig levekår Utjevne fordeling av makt, penger og ressurser Måle, monitorere, øke forståelsen av og kunnskap om sosiale ulikheter i helse 12

13 Sosial ulikhet i helse: Geografiske forskjeller Systematiske forskjeller i helsetilstand gjennom hele det sosiale hierarkiet

14 Egalitære samfunn; i teorien skal en lik samfunnsstruktur gi lik helse i befolkningen (Kverndokk, 2009)

15 Sosiale ulikheter i helse Grunnskole Videregående skole Univ/høgskole Dødelighet etter utdanning. Menn, år. Aldersjustert, døde pr Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt 15

16 Arv eller miljø?

17 The Marmot Review

18 Sosiale ulikheter i helse Skjev fordeling av helsedeterminanter 18

19 Helsedeterminanter Dahlgren & Whitehead

20 DNA 20

21 DNA 21

22 DNA ALT HENGER SAMMEN MED ALT 22

23 R.I.P.

24 Sosiale ulikheter i helse Skjev fordeling av helsedeterminanter Samfunnsforhold 24

25 Den materialistiske forklaringen Ytre faktorer, strukturelle forklaringer Helseatferdsforklaringen Atferd, individorienterte forklaringer Den psykososiale forklaringen Sosiale omgivelser, stressorienterte forklaringer 25

26 HVEM? 26

27 Utfordring: Fattigdomssykdommene 27

28 Gerhard Armauer Hansen ( ) Ignaz Semmelweiss ( ) Robert Koch ( ) 28

29 Ting var enklere før.. Pest (Svartedauden og etterfølgere) Kolera Tyfoidfeber Spanskesyken Poliomyelitt Generelle mage-tarm-infeksjoner Gulsott Tuberkulose Kjønnssykdommer Forgiftninger

30 Sykdomsforebyggende arbeid Sundhedsloven Sundhedscommissioner -> Helseråd Hygiene, boligforhold, drikkevann, avfall og sanitær Smittevern Forebygge sykdom Formidle kunnskap 30

31 31

32 Utfordring: Livstilssykdommene 32

33 33

34 Dødelighet av hjerteinfarkt (kilde FHI) 34

35 En norsk 40-åring veier i dag fem kg mer enn en 40-åring i % av norske åringer er overvektige Opptil èn av fem voksne har fedme 35

36 Utfordring: Samsykdommene 36

37 SYKDOM PLAGER IKKE PLAGER IKKE SYKDOM 37

38 SYKDOM PLAGER IKKE PLAGER IKKE SYKDOM 38

39 SYKDOM PLAGER IKKE PLAGER IKKE SYKDOM 39

40 SYKDOM PLAGER IKKE PLAGER IKKE SYKDOM 40

41 Sykefraværstilfeller 4 kv Diagnose. Prosent Muskelskjelett Psykisk Luftvei Fordøyelse Hjertekar Svangerskap

42 Forekomst av subjektive helseplager (%) Muskelskjelett plager Psykiske plager Mage/tarm plager Allergiske plager Forkjølelses plager

43 Helseplager Number of people Normal, everyday complaints Chronic, disabling complaints Ihlebæk, C, Eriksen, H.R. & Ursin, H Prevalence of subjective health complaints (SHC) in Norway. Scand J Public Health, 30(1):

44 HVORDAN? 44

45 Dagens folkehelseutfordringer Hva er det å være syk? Hva er det å være frisk? Hva er helse? 45

46 God helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyte. WHO

47 God helse er en ressurs som gir folk mulighet til å leve et produktivt liv; på det personlige, sosiale og økonomiske plan. Helse som ressurs i det daglige liv. WHO 1986

48 Hva er folkehelsearbeid i dag Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen (NOU: 1998: 18, Det er bruk for alle) Fjerne eller redusere faktorer som er negative for helsen Styrke aktiviteter og faktorer som er positive for helsen 48

49 Sykdomsforebygging Helsefremming Perspektiv: Patogenese Salutogenese Innsatsområde: Individ Sosiale relasjoner Teoretisk modell: Biomedisinsk Biopsykososial Fokus på: Sykdom/risiko Helse/hverdagsliv Kompetanse: Spesialister Generalister/likemenn Kommunikasjon: Didaktikk Dialog Styringsmodell: Teknokratisk Demokratisk Hovedstrategi: Teoribasert påvirkning Erfaringsbasert medvirkning Policy : Implementering Forhandling 49

50 Helsefremmende arbeid Prosessen som setter den enkelte så vel som fellesskapet i stand til økt kontroll over forhold som virker inn på helsen, og derigjennom bedre sin egen helse (Mæland 2010 Forebyggende helsearbeid. Universitetsforlaget) 50

51 Mestring og empowerment

52 Sosiale ulikheter og mestring Tro på egen mestring spiller inn på Valg av livsstil Helse Sykdomsopplevelse over tid Deltagelse i rehabilitering Lengden på sykefravær

53 JA MEN HVORDAN? 53

54 Eksempel: Stråling fra mobil Fra statens strålevern: -På basis av dagens kunnskap og anbefalte retningslinjer antar man at bruk av mobiltelefoner og andre trådløse telefoner ikke innebærer noen risiko for helseskade. Men det kan ikke helt utelukkes at svake radiofrekvente felt fra mobiltelefonen kan ha negative helseeffekter. På den ene side på den andre side. kan ikke helt utelukke. antar at det ikke. for tidlig å si noe sikkert...

55 Ikke la barn snakke i mobil Svensk forskning viser at nerveceller i rottehjerner dør av stråling fra mobiltelefoner. Forskerne frykter at en hel generasjon mobilbrukere kan rammes av tidlig aldring i hjernen.

56

57 10 prosent bekymrer seg så mye for egen helse at det øker sannsynligheten for at de blir uføre. 5 prosent av befolkningen er så bekymret at sjansen for uførhet femdobles. Mykletun A, Heradstveit O, Eriksen K, Glozier N, Øverland S, Maeland JG, Wilhelmsen I. Health anxiety and disability pension award: The HUSK Study. Psychosom Med :

58 Helseinformasjon og kampanjer tveegget sverd?

59 Illustr.:Øystein Førre

60 60

61 61

62 62

63 Friluftsliv 63

64 Friluftsliv 64

65 Friluftsliv 65

66 Møteplasser 66

67 Møteplasser 67

68 Møteplasser 68

69 Folkehelsearbeidets dilemma Gråsone mellom fag og politikk Empowerment medfører ikke nødvendigvis helsehensyn Helse ikke den eneste verdi, verken blant folk eller i politikk

70 70

71 71

72 Du skal ikke bekymre deg for helsen. Den forsvinner av seg selv. Robert Orben -amerikansk redaktør og forfatter