RAPPORT. Alternativvurderinger Ørskog transformatorstasjon Ørsta transformatorstasjon. Konsekvensutredning landskap. Statnett SF

Transkript

1 RAPPORT Alternativvurderinger Ørskog transformatorstasjon Ørsta transformatorstasjon. Konsekvensutredning landskap Statnett SF Februar 2010

2

3 Kunde: Statnett SF Dato: Rapport nr.: Prosjekt nr.: Prosjektnavn: Konsekvensutredning landskap Alternativvurderinger Ørskog transformatorstasjon Ørsta transformatorstasjon. Emneord: 420 kv Ørskog - Fardal, Landskap, Sykkylven, Hjørundfjorden, Standal Bakgrunn: I forbindelse med fastlegging av trasé for ny 420 kv-ledning på strekningen Ørskog-Fardal er Statnett SF bedt om å utarbeide en tilleggsutredning for alternative traséløsninger mellom Ørskog og Ørsta, med tilhørende systemløsninger for transformatorstasjoner og muffeanlegg. I denne tilleggsutredningen vurderes og rangeres for fagtema landskap to nye hovedalternativer opp mot konsesjonsgitt løsning, med ulike systemløsninger for transformatorstasjon ved Sykkylven og saneringstiltak i eksisterende nett og system. Det er også gitt en vurdering av underalternativer med alternative plassering av transformatorstasjon i Sykkylven-området, alternative plasseringer av muffeanlegg ved Store Standal, samt trasévarianter langs Hjørundfjorden og ved runding av Gjevenes ved Hundeidvik i Sykkylven kommune. Rev. Dato Utarbeidet av: Einar Berg Kontrollert av: Ansvarlig: Ask Rådgivning Prosjektleder: Einar Berg E-post: askrad@askradgivning.no ASK RÅDGIVNING AS, Arbins gate 4, 0253 Oslo Rapportnr

4 FORORD I forbindelse med fastlegging av trasé for ny 420 kv-ledning på strekningen Ørskog-Fardal er Statnett SF bedt om å utarbeide en tilleggsutredning for alternative traséløsninger mellom Ørskog og Ørsta, med tilhørende systemløsninger for transformatorstasjoner og muffeanlegg. I denne tilleggsutredningen vurderes og rangeres for fagtema landskap to nye hovedalternativer opp mot konsesjonsgitt løsning, med ulike systemløsninger for transformatorstasjon ved Sykkylven og saneringstiltak i eksisterende nett og system. Det er også gitt en vurdering av underalternativer med alternative plassering av transformatorstasjon i Sykkylven-området, alternative plasseringer av muffeanlegg ved Store Standal, samt trasévarianter langs Hjørundfjorden og ved runding av Gjevenes ved Hundeidvik i Sykkylven kommune. Rapporten er utarbeidet av Einar Berg. Oslo, februar Statnett SF 3 KU Landskap

5

6 INNHOLD 1. Sammendrag Innledning og metode Hovedalternativ 1: Konsesjonsgitt 420 kv-trasé på hele strekningen uten transformering i Sykkylven Hovedalternativ 2: Konsesjonsgitt 420 kv-trasé på hele strekningen uten transformering i Sykkylven Alternativ 1.1: Ny Sykkylven transformatorstasjon i Vikedalen sør og sanering av Haugset transformatorstasjon Alternativ 1.2: Ny Sykkylven transformatorstasjon i Vikedalen sør uten sanering av Haugset transformatorstasjon Alternativ 2.1: Ny Sykkylven transformatorstasjon i Vikedalen nord og sanering av Haugset transformatorstasjon Alternativ 2.2: Ny Sykkylven transformatorstasjon i Vikedalen nord uten sanering av Haugset transformatorstasjon Alternativ 4.1: Ny Sykkylven transformatorstasjon i Aurdalen og sanering av Haugset transformatorstasjon Alternativ 4.2: Ny Sykkylven transformatorstasjon i Aurdalen uten sanering av Haugset transformatorstasjon Rangering og sammenstilling av underalternativene i hovedalternativ Hovedalternativ 3: Alternativer med 420 kv kabel på strekningen Store Standal - Ørskog transformatorstasjon Alternativ 1: Muffeanlegg ved fjorden Alternativ 2: Muffeanlegg i/ved grustak Rangering og oppsummering av konsekvenser Rangering og vurdering av hovedalternativer på strekningen Ørskog transformatorstasjon - Ørsta transformatorstasjon Litteratur Oversikt over figurer Figur 1: Kryssing av Hjørundfjorden ved Gjevenakken Figur 2: Justert trasé langs fjellfoten forbi Gjeveneset Figur 3: Justert trasé 2 over Gjevenakken forbi Gjeveneset Figur 4: Justert trasé 2 over Gjevenakken Figur 5: Traséusnitt av fjordkryssingen ved Gjevenakken i konsesjonsgitt alternativ Figur 6: Sykkylven transformatorstasjon i alternativ 1.1 Vikedalen sør, og med innføringskorridor for 420 kv-ledningen Statnett SF 5 KU Landskap

7 Figur 7: Stasjonsalternativ Vikedalen sør med Trollkyrkjetindane i bakgrunnen Figur 8: Sykkylven transformatorstasjon med alternativ Vikedalen nord Figur 9: Alternativ 2 Vikedalen nord sett mot Sykkylven sentrum Figur 10: Alternativ Vikedalen nord og traséføringene inn mot transformatorstasjonen er synlig fra bebyggelsen lengst øst i Sykkylven tettsted Figur 11: Sykkylven transformatorstasjon alternativ 4 i Aurdal Figur 12: Transformatorstasjonen er synlig, men relativt neddempet, sett fra Nygård i Aurdal Figur 13: Stasjonsalternativ 4 sett fra den øverste gården i Aurdal Figur 14: Stasjonsalternativ 4 sett fra Grepstadstølen Figur 15: Stasjonsalternativ 4 sett mot Sykkylven sentrum Figur 16: Muffeanlegg Store Standal, alternativ Figur 17: Muffeanlegg alternativ 1 sett fra Hjørundfjorden Figur 18: Muffeanlegg alternativ 1 sett fra bebyggelsen i Store Standal Figur 19: Muffeanlegg alternativ 2 i Store Standal sett mot fjorden Figur 20: Muffeanlegg alternativ 2 i Store Standal sett fra nærliggende bebyggelse Figur 21: Muffeanlegg alternativ 2 sett fra Hjørundfjorden Figur 22: Blåfalli Vik koblingsanlegg med innramming av tørrmur og gjerde med vertikale sprosser Rapportnr

8 1. SAMMENDRAG Undersøkelsesområdet De vurderte alternativene befinner seg innenfor seksjonen Ørskog transformatorstasjon Ørsta transformatorstasjon, som en delstrekning av planlagt ny 420 kv-ledning Ørskog Fardal. Undersøkelsesområdet omfatter også sidedalførene Aurdal og Vikedalen i Sykkylven kommune, der det er aktuelt å bygge ny Sykkylven transformatorstasjon. Metode og datagrunnlag Rapporten er gjennomført med bakgrunn i befaring av traseer og alternativer, og vurderinger og beskrivelser i tidligere hovedrapport og tilleggsutredninger for landskap for 420 kv-ledningen Ørskog-Fardal. Konsekvensutredningen er gjennomført i tråd med Statens vegvesens Håndbok 140, Metodikk for konsekvensanalyser. For konsesjonsgitt løsning er omfang og konsekvenser basert på vurderinger gjort av Agraff/Norconsult i tidligere landskapsrapporter for Ørskog-Fardal prosjektet, men modifisert med innarbeiding av kamufleringstiltak på angitte strekninger. Der influensområdet er snevrere, eller avvikende fra det som fremgår av tidligere rapporter, er det gjort en tolkning av verdier og omfang basert på egen befaring, VR-bilder og faglig skjønn. De nye hovedalternativene er så konsekvensvurdert og rangert opp mot konsesjonsgitt løsning, som i denne sammenhengen fungere som 0-alternativ. Dernest er underalternativene konsekvensvurdert og rangert innbyrdes. Der det har vært naturlig, er det forutsatt bruk av samme kamufleringstiltak i de nye traséløsningene som ved konsesjonsgitt løsning. Effekten av saneringstiltak er innarbeidet i de respektive alternativene. Landskapsbilde og verdivurdering Omtale og vurdering av verdier i landskapet er integrert i konsekvensvurderingen av alternativer og underalternativer. Det er tatt utgangspunkt i de verdsettinger som ble gjort i hovedrapporten fra Agraff/Norconsult. Denne angir at naturlandskapet på de berørte stekninger gjennomgående er av stor verdi, og at spredtbygde strøk i de berørte områder har middels til stor verdi. Landskapet er preget av Sunnmørsalpenes dramatiske relieffer og slående kontraster mellom fjell og fjord. Av særlig stor, og nasjonal verdi, er Hjørundfjorden, og sidedalføret Romedalen i Ørsta kommune. Omfang og konsekvens Hovedalternativene er rangert og konsekvensvurdert i følgende matrise: Statnett SF 7 KU Landskap

9 Hovedalternativ Rangering Konsekvens Hovedalternativ 1 Konsesjonsgitt traséløsning Ørskog Ørsta med tilhørende konsesjonsvilkår Transformering Ørskog og Ørsta => Ingen sanering Hovedalternativ 2.1 Konsesjonsgitt traséløsning, transformatorstasjon i Sykkylven og traséføring langs østsiden av Hjørundfjorden Transformering Ørskog, Sykkylven og Ørsta Omlegging ev eks 132 kv Stranda Sykkylven til ny stasjon => Sanering eksisterende 132 kv Ørskog Sykkylven Ørsta, og sanering eksisterende Haugset transformatorstasjon i Sykkylven alternativ (Stor negativ) Middels negativ Hovedalternativ 2.2 Konsesjonsgitt traséløsning, transformatorstasjon i Sykkylven og traséføring langs østsiden av Hjørundfjorden Transformering Ørskog, Sykkylven og Ørsta Omlegging ev eks 132 kv Stranda Sykkylven til ny stasjon + to nye parallelle 132 kv trestolpeledninger mellom ny Sykkylven transformatorstasjon og eksisterende Haugset transformatorstasjon => Sanering eksisterende 132 kv Ørskog Sykkylven Ørsta (Ikke sanering av eks Haugset transformatorstasjon) 3 Stor negativ Hovedalternativ 3 Konsesjonsgitt traséløsning Ørsta Store Standal, 420 kv kabel Store Standal - Ørskog Transformering Ørskog og Ørsta => Ingen Sanering 2 Middels negativ Konklusjon Effekten av å få sanert eksisterende 132 kv-ledning på hele strekningen Ørskog Ørsta er betydelig. Selv om ledningsdimensjonen er mindre enn den planlagte nye 420 kv-ledningen, har den eksisterende ledningen på en del viktige strekninger en mer brutal traséføring. Det gjelder særlig på strekningen langs Hjørundfjorden og gjennom nedre del av dalen mellom Store Standal og Myklebustsætra, men også Rapportnr

10 ledningsstrekk nær bebyggelse ved kryssing av Sykkylvsfjorden og ved innføringen til Haugen transformatorstasjon ved Ørsta. Dessuten er det ønskelig å unngå at det må etableres flere enn ett spenn over innseilingen til Storfjorden ved Gausneset. Men det er samleeffekten av både å få sanert eksisterende 132 kv-ledning på hele strekningen, og flytting/sanering av lokalt nett og transformatorstasjon i Sykkylven som til sammen gjør dette til det førsterangerte alternativet. Effekten av ledningssaneringen Ørskog Ørsta alene er ikke nok til å oppveie ulempene med ny 420 kv-ledning selv om man på noen partier får en bedre traséløsning enn i dag. Da gir kablingsalternativet bedre samlet nettoeffekt enn alternativet der 420 kvledningen i større eller mindre grad følger prinsippet om å erstatte den eksisterende 132 kv-ledningen langs hele totalstrekningen, så lenge man ikke får gjennomført lokale saneringstiltak i Sykkylven, og selv om man får uheldige punktinngrep som muffeanlegg i Store Standal ved kablingsalternativet. Likevel er det viktigste å poengtere at alle de nye alternativene er bedre enn det konsesjonsgitte alternativet. Hovedgrunnen til det er at man får en langt bedre traséløsning ved Hjørundfjorden, enten i sjøkabel eller med kamuflert 420 kvledning på østsiden. Det gir stor gevinst både for lokale interesser og for ivaretakelse av de nasjonale verdiene knyttet til landskapet i å unngå traseen på vestsiden av Hjørundfjorden. For de to nye hovedalternativene er det mest foretrukne underalternativet henholdsvis: Hovedalternativ 2: Sykkylven transformatorstasjon alternativ 4.1 Aurdal med sanering av Haugset transformatorstasjon. Hovedalternativ 3: Muffeanlegg alternativ 2 (Store Standal Sør). Avbøtende tiltak For å få full effekt av saneringen av Haugset transformatorstasjon i hovedalternativ 2, må man også sanere/omlegge til kabel de gjenstående 22 kv-ledningene inn mot stasjonen. Dette tiltaket omfattes ikke av konsekvensvurderingen, men er likevel viktige å peke på som avbøtende tiltak. Det er da også viktig at sanerte 22 kvstrekk ikke erstattes av nye 22 kv-ledninger, for eksempel fra ny stasjon i Vikedalen mot Sykkylven sentrum, men at slike nye forbindelser legges i kabel. Hvis det viser seg at ny Sykkylven transformatorstasjon i Aurdalalternativet blir godt synlig fra fjorden, bør man vurdere design- og kamufleringstiltak også på stasjonsanlegget slik at det tones ned i omgivelsene Ved passering av Gjeveneset bør det for hovedalternativ 2 vurderes en justert trasé i bakkant av Gjevenakken. For hovedalternativ 3 bør muffeanlegget i Store Standal skjermes mot fjorden og bebyggelsen ved at deler av grusryggen bak anlegget blir stående igjen mot øst. Statnett SF 9 KU Landskap

11 2. INNLEDNING OG METODE Bakgrunn I forbindelse med sluttbehandlingen av planlagt ny 420 kv-ledning på strekningen Ørskog-Fardal vil Statnett SF utarbeide en tilleggsutredning for alternative trasé- og systemløsninger langs strekningen Ørskog Ørsta. Hovedalternativene som skal vurderes er et kablingsalternativ fra Store Standal i Ørsta til Ørskog i Ørskog kommune, og to alternativer for luftledning på samme strekning, hvorav det ene er konsesjonsgitt løsning, og det andre et nytt luftledningsalternativ med ny transformatorstasjon i Sykkylven kommune. I rapporten omtales dagens/eksisterende 132/22 kv transformatorstasjon i Sykkylven som Haugset transformatorstasjon for å unngå sammenblanding med planlagt ny 420/132 (/22) kv transformatorstasjon Sykkylven. For luftledningsalternativene er det forutsatt riving av eksisterende 132 kv-ledning Ørskog Ørsta, og i tillegg noen underalternativer for transformatorstasjonsløsninger og nett i Sykkylvenområdet, og for traséføringer langs Hjørundfjorden. For kabelalternativet er det vurdert to ulike plasseringer av muffeanlegg i Standal. Metode og arbeidsopplagg Rapporten er gjennomført med bakgrunn i befaring av traseer og alternativer, og vurderinger og beskrivelser i tidligere hovedrapport og tilleggsutredninger for landskap for 420 kv-ledningen Ørskog-Fardal. Konsekvensutredningen er gjennomført i tråd med Vegvesenets Håndbok 140, Metodikk for konsekvensanalyser. For konsesjonsgitt løsning er omfang og konsekvenser basert på vurderinger gjort av Agraff/Norconsult i tidligere landskapsrapporter for Ørskog-Fardal prosjektet, men modifisert med innarbeiding av kamufleringstiltak på angitte strekninger. Der influensområdet er snevrere, eller avvikende fra det som fremgår av tidligere rapporter, er det gjort en tolkning av verdier og omfang basert på egen befaring, VR-bilder og faglig skjønn. De nye alternativene er så konsekvensvurdert og rangert opp mot konsesjonsgitt løsning, som i denne sammenhengen fungerer som 0-alternativ. Dernest er underalternativene konsekvensvurdert og rangert innbyrdes. Der det har vært naturlig, er det forutsatt bruk av samme kamufleringstiltak i de nye traséløsningene som ved konsesjonsgitt løsning. Effekten av saneringstiltak er innarbeidet i de respektive alternativene. Omtale og vurdering av verdier i landskapet er integrert i konsekvensvurderingen av alternativer og underalternativer. Det er tatt utgangspunkt i de verdsettinger som ble gjort i hovedrapporten fra Agraff/Norconsult. Rapportnr

12 3. HOVEDALTERNATIV 1: KONSESJONSGITT 420 KV-TRASÉ PÅ HELE STREKNINGEN UTEN TRANSFORMERING I SYKKYLVEN Konsesjonsgitt alternativ på strekningen er i tidligere utredninger delvis beskrevet og konsekvensvurdert i hovedrapporten Konsekvensutredning landskapsbilde seksjon 2/3 420 kv-ledning Ørskog-Fardal (Agraff AS / Norconsult AS 2007), og delvis i tilleggsutredningen Tilleggsutredning landskapsbilde 420 kv-ledning Ørskog-Fardal (Agraff AS / Norconsult AS 2008). Den konsesjonsgitte løsningen har noen mindre avvik fra beskrevne traséalternativer (deler av traséalternativer 1.9, 1.7, 1.7.1, 1.2 og 1.2.1), men legger også til grunn gjennomføring av noen avbøtende tiltak som ikke var integrert i de tidligere utredede traseene. Disse tiltakene er: - Bruk av fargede (olivengrønne/brune) master f.om. samlemast på øsrsiden av Storfjorden til Andestadvatnet, kryssing av Aurdalen i Sykkylven, fra toppen vest for Sykkylvsfjorden til Hundeeidvik ved Hjørundfjorden, og langs vestsiden av Hjørundfjorden til inngangen til Standalseidet vest for Store Standal. - Malte faseliner og toppliner på strekningen langs vestsiden av Hjørundfjorden. - Komposittisolatorer på strekningen gjennom Standalen og opp til fjellet sør for Øye, samt på alle tidigere nevnte strekninger med fargede master. Ved Riksem er det gjort en mindre traséjustering for å dempe konfliktene med eksponert trasé nær bebyggelse. Dette alternativet tilsvarer 0-alternativet i denne utredningen. Omfangs og konsekvensbeskrivelsen er gjengitt fra Agraffs/Norconsults utredninger, med mindre justeringer for å avstemme effekter og konsekvenser med de faktiske justeringer som er foretatt i den konsesjonsgitte traseen. Verdier Landskapet langs store deler av strekningen er dominert av Sunnmørsalpenes dramatiske relieffer, med markante og bratte fjell som stuper ned mot dalsider og fjordarmer. Naturlandskapet, som dominerer i området, er vurdert til stor verdi, til dels med nasjonal verdi. Hjørundfjorden med sidedaler og omkransende fjell er fremhevet som den mest retningsdannende landskapsformen i området, med en sterk romfølelse i landskapet. Av sidedalfører langs traseen er Romedalen i Ørsta fremhevet. Spredtbygde strøk er gjennomgående vurdert til å ligge i intervallet stor til middels verdi. Tettbygde strøk (Sykkylven, Ørsta) middels til liten verdi. Men hovedvekten er langt på naturlandskapskomponenten ettersom den dominerer. Statnett SF 11 KU Landskap

13 Omfang og konsekvenser Parallellføringen mellom Ørskog og Vindsneset blir et stort negativt inngrep, og får store negative konsekvenser for nærområdet. Fjordkryssingen blir også mer tydelig enn i dag med doble mastepunkt, flere liner og større horisontvirkning som følge av at det nye mastepunktet ved Vindsneset ligger høyere enn dagens. Inn dalen mot Andestadvatnet holder ledningen forholdsvis god avstand til rekreasjonsområdet rundt Litlevatnet og bebyggelsen på Løvolden/Løset. Traseen ligger godt i terrenget og følger naturlige forsenkninger i fjellsidene på begge sider av Andestadvatnet, men nødvendig hogstgate vil forsterke inntrykket. Ledningen går gjennom Aurdalen der den er på sitt smaleste. Det vil påvirke det nære landskapsrommet og bebyggelsen på Aurdal, men gir ikke like store fjernvirkninger. Kryssingen over Vikedalen og Tjønesfjellet er uheldig og påvirker horisontlinjen og det store landskapsrommet rundt Sykkylven i unødig stor grad. Traseen krysser over et av de få jordbruksarealene i Vikedalen og fortsetter opp på et av Tjønesfjellets høyeste punkt. Traseen fra Riksem til Hundeidvik på nordsiden av Skopphornet vil være synlig fra store deler av Sykkylvsfjorden og forsterkes av eksisterende 132 kv-ledning og hogstgate. Ledningen vil også ha stor konsekvens for det aktive kulturlandskapet og stålsbebyggelsen i nedkant av Storheia. Ledningen vil ikke ha direkte påvirkning på naturreservatet og på denne strekningen gi lite fjernvirkning ut i Storfjorden og Hjørundfjorden. I kryssingen av Megardsdalen vil traseen være synlig fra bebyggelsen i Hundeidvika og forsterkes av hogstgate i de lavere delene. Ledningen krysser Hjørundfjorden mellom to høye punkt hvor mastene står godt forankret i terrenget. På vestsiden av fjorden vil mastepunktet kunne gi noe horisontvirkning fra øst. Ledningen føres høyt over fjordrommet uten at fjellsidene ned mot fjorden blir direkte berørt, men den langsgående linjeføringen mellom Klubbeneset og Store Standal vil påvirke landskapsrommet rundt fjorden negativt. Traseen vil både påvirke bebyggelsen som klamrer seg fast langs fjorden, og være synlig over en lang periode fra det store landskapsrommet rundt Hjørundfjorden, Inntrykket forsterkes ytterligere av hogstgater og delvis parallell linjeføring med eksisterende 132 kv-ledning mellom Ytre Standal og Store Standal. I Standalen blir ny 420 kv-ledning et nytt teknisk inngrep i stølsdalen. Ny 420 kvledning ligger høyere i fjellsiden enn eksisterende 132 kv-ledning, men begge kan oppleves samtidig fra store deler av dalen. I tillegg har ny ledning en annen type master, større skala og stivere linjeføring. Det forsterker inngrepet ytterligere. Ovenfor Myklebustsætra går ledningen høyere opp i fjellsiden og vil være et dominerende teknisk inngrep i det populære friluftsområdet, men fjernvirkningen vil være moderate og ikke påvirke daldraget gjennom Follestaddalen, Øyadalen øvre del av Standaldalen i nevneverdig grad. I utgangspunktet er omfanget av inngrepene gjennomgående vurdert til å ha stort negativt omfang, stedvis middels til stort, men på grunn av områdets store verdi er de negative konsekvensene vurdert til å være store, og stedvis også meget store. Ved gjennomføring av kamufleringstiltak kan omfanget reduseres noe, men de helt store effektene oppnås ikke, dels fordi hogstgater vil fremheve ledningstraseen Rapportnr

14 uansett, og dels fordi kamufleringstiltakene skjer på strekninger der man ikke får så stor dempningseffekt fordi man ikke ser så lange traséavsnitt ad gangen, eller mastene står for nær betrakterstedet. De antatt største effektene av tiltakene vil være ved kryssingen av Aurdalen, fjernvirkningen fra fjorden langs Hjørundfjorden, og bakgrunnsdempning for traséavsnittet med kamufleringstiltak i nedre del av Standalsdalen. Med disse tiltakene iverksatt vurderes de negative konsekvensene fortsatt å være store, men kanskje ikke meget store. Ved konsesjonsgitt alternativ er det ingen saneringsgevinster. Figur 1: Kryssing av Hjørundfjorden ved Gjevenakken. Statnett SF 13 KU Landskap

15 4. HOVEDALTERNATIV 2: KONSESJONSGITT 420 KV-TRASÉ PÅ HELE STREKNINGEN UTEN TRANSFORMERING I SYKKYLVEN Alt i alt berører dette alternativet de samme landskapsverdier som i konsesjonsgitt alternativ, men på noen strekninger på litt andre måter. Verdikomponenten får derved ikke noe utslag på konsekvensgraden det er omfang og effekt som blir utslagsgivende. Gjennomgående for alle underalternativene i hovedalternativ 2 er at eksisterende 132 kv-ledning saneres på strekningen Ørskog Sykkylven Ørsta (Haugen transformatorstasjon). Dette er et tiltak som vurderes å ha stor positiv effekt. De største effektene av tiltaket er: - Sanering av eksisterende luftspenn over Storfjorden mellom Gausneset og Vindsneset. Nettoeffekten ved at det kommer nytt 420 kv-spenn i samme område blir at situasjonen blir omtrent uendret sammenlignet med dagens situasjon (det er visuelt sett relativt små forskjeller på dimensjonene på spennbukker og liner på 132 kv og 420 kv spenningsnivå). - Ledningen fjernes på strekninger der den går nær/gjennom bebyggelse på strekningen Løsetområdet Aurdal, i den eksponerte ryddegaten opp Fagrefjellet, og ved passering av bebyggelse i utkanten av Sykkylven samt ved kryssingen av Sykkylvsfjorden ved Tjønes Riksem. - Fjerning av ledningen i bakkant av bebyggelsen ved Hundeidvik. - Fjerning av ledningen sentralt gjennom Standalen, Øyadalen og Follestad, spesielt ved nærføringen gjennom Myklebustsætra. Felles for alle underalternativene er også at ny 420 kv-ledning vil følge dagens 132 kv-trasé på østsiden av Hjørundfjorden i stedet for på vestsiden, som i konsesjonsgitt alternativ. Dette representerer også en klar forbedring av traséløsningen, da konsesjonsgitt trasé på vestsiden av fjorden vurderes som meget konfliktfylt. Forutsatt gjennomføring av kamufleringstiltak på den nye ledningen vil dette bety en svak forbedring sammenlignet med dagens situasjon (det er ikke gjennomført kamufleringstiltak på eksisterende 132 kv-ledning). Selve fjordspennet over Hjørundfjorden spenner så høyt over fjorden at både liner spennbukker blir lite synlige/lite fremtredende. For de øvrige strekningene, med unntak av varianter gjennom Sykkylven, er traseen i hovedalternativ 2 sammenfallende med konsesjonsgitt alternativ, og med samme konsekvenser. Ved passering av Gjeveneset foreligger det to alternativer for trasé. Rapportnr

16 Figur 2: Justert trasé langs fjellfoten forbi Gjeveneset. Figur 3: Justert trasé 2 over Gjevenakken forbi Gjeveneset. Statnett SF 15 KU Landskap

17 Figur 4: Justert trasé 2 over Gjevenakken. Figur 5: Traséusnitt av fjordkryssingen ved Gjevenakken i konsesjonsgitt alternativ. Rapportnr

18 Det ene alternativet er å følge eksisterende 132 kv-trasé i fjellfoten rundt Gjeveneset, og i bakkant av bebyggelsen på Hundeidvik. Se Figur 2. Med master i stål og med større dimensjoner blir ledningen mer dominerende overfor omgivelsene enn i dag. Avstanden til nærmeste bebyggelse ved Gjeveneset gård er mindre enn 50 meter. Dessuten vil denne delen av traseen bli eksponert mot fjorden, blant annet ved fergeoverfarten mellom Hundeeidvika og Festøya, selv med gjennomføring av kamufleringstiltak. Det andre alternativet spenner over Gjevenakken på nordsiden av toppunktet. Mastene blir stående i silhuett sett fra fjorden, og linene spenner også opp på ryggen i en uharmonisk bue. Se Figur 3 og Figur 4. Slik alternativene foreligger, gis det en svak preferanse til alternativet som går i nåværende 132 kv-trasé rundt neset. Men ingen av alternativene er gode. Det foreslås derfor å se på en traséføring som trekkes mer i bakkant av Gjevenakken, slik at den spenner opp i mot det punktet som er vist i konsesjonsgitt alternativ. Se Figur 5. Silhuettvirkningen trer frem i krysningssonen, men ellers er mastene for en stor del skjult bak toppen av Gjevenakken. 4.1 Alternativ 1.1: Ny Sykkylven transformatorstasjon i Vikedalen sør og sanering av Haugset transformatorstasjon Stasjonsplasseringen langt sør i Vikedalen er tilbaketrukket bortsett fra nærområdene i og rundt denne indre delen av dalen. Anlegget ligger naturlig plassert på en terrasseformasjon i dalbunnen, men nær elvemøtet mellom de elvene Gimsdalselva og Straumsdalselva. Det er et fint utsyn sørover mot de mektige Trollkyrkjetindane, og de indre delene av Vikedalen er lite berørt av inngrep, og vurderes til å ha stor verdi. På grunn av den tilbaketrukne plasseringen langt inne i dalen, vil stasjonsanlegget og de innmatede ledningene knapt, om overhodet, bli synlig fra bebyggelse og fjordstrøk i den sentrale delen av Sykkylven. Hytteklyngen på Gimsdalshaugen ligger nokså nær anlegget, men er hovedsakelig nord- og østvendt slik at det ikke er innsyn til ledninger eller transformatorstasjon derfra. Det er derfor introduksjonen av nye tekniske inngrep i den relativt uberørte indre delen av Vikedalen som er den største ulempen ved alternativet. Se Figur 7. Av ledningene kan utføringskorridoren for 420 kv-ledningen vestover blir et eksponert innslag i landskapet sett fra utsiktspunkter på vestkanten av Gimsdalshaugen, om ikke fra selve hytteområdet. For Aurdal vil det gi en stor positiv lokal effekt å få sanert Haugset transformatorstasjon, og de to 132 kv-ledningene over Fagrefjellet, som begge forårsaker brede og eksponerte hogstgater. Ledningssaneringen betyr mer enn selve punktsaneringen av transformatorstasjonen. Statnett SF 17 KU Landskap

19 Omleggingen av 132 kv-ledningen fra Stranda til ny trasé gjennom Vikedalen vurderes også som en forbedring av dagens situasjon. Det oppnås større avstand til bebyggelsen på Grepstadstølen, og ledningen trekkes også så vidt langt innpå platået ved Storhaugen at ledningen i den nye traseen neppe blir synlig fra Aurdalsetra på motsatt side av dalen. Det vurderes som en fornuftig løsning å spre de to nye ledningstraseene på partiet over Heiane mellom Fargefjellet og Borgundkollen, fordi man derved unngår saksingsproblemene ved parallellføring. Ved stasjon i Vikedalen sør får 420 kv-ledningen en litt annen traséføring ned Tjønesfjellet enn i konsesjonsgitt alternativ. Forskjellen mellom de to traseene vurderes som uvesentlig. Alt i alt vurderes de lokale konsekvensene av alternativ 1.1 med saneringer som svakt positive, mens det for hele traseen under ett blir middels negative konsekvenser av de samlede tiltakene. Figur 6: Sykkylven transformatorstasjon i alternativ 1.1 Vikedalen sør, og med innføringskorridor for 420 kv-ledningen. Rapportnr

20 Figur 7: Stasjonsalternativ Vikedalen sør med Trollkyrkjetindane i bakgrunnen. 4.2 Alternativ 1.2: Ny Sykkylven transformatorstasjon i Vikedalen sør uten sanering av Haugset transformatorstasjon For Aurdalsområdet blir det en svak forverring sammenlignet med dagens situasjon. Riktignok blir eksisterende 132 kv-ledning Ørskog Ørsta revet, og 132 kvledningen fra Stranda lagt om, men i stedet etablerers det en ny 132 kv dobbeltkursledning (som to parallelle trestolperekker) opp Fagrefjellet samtidig som man får den nye 420 kv-ledningen gjennom dalen. For indre del av Vikedalen oppstår det en fortettet situasjon, der man på det siste strekket inn mot transformatorstasjonen får hele fire parallelle ledninger (420 kvledningen + tre 132 kv-ledninger). Alt i alt vurderes de lokale konsekvensene av alternativ 1.2 som middels til store negative, mens det for hele traseen under ett blir middels negative konsekvenser av de samlede tiltakene. Statnett SF 19 KU Landskap

21 4.3 Alternativ 2.1: Ny Sykkylven transformatorstasjon i Vikedalen nord og sanering av Haugset transformatorstasjon Stasjonsplasseringen nord i Vikedalen legger beslag på en åkerlapp ned mot elva. Tomten ligger med noe dårligere terrengtilpasning enn i alternativ Vikedalen sør, med vei forbi helt ned mot elvekanten. Se Figur 8. Landskapsverdiene vurderes ikke som fullt så høye her som i den indre delen av dalen dalrommet er mer anonymt på dette partiet. Dette alternativet gir minst samlet omfang av ledninger i Aurdal/Vikedalområdet. Stasjonen ligger naturlig i den gjennomgående rette traseen for 420 kv-ledningen i konsesjonsgitt alternativ. Det er en fordel at dette alternativet sparer den indre delen av Vikedalen for inngrep, men samtidig er det en ulempe at anlegget blir liggende mer synlig fra den delen av bebyggelsen i Sykkylven som ligger på nordsiden ved inngangen til dalen Se Figur 10. Anlegget er også synlig fra utsiktspunkter vest på Gimsdalshaugen, men ikke fra selve hytteområdet, og mindre iøynefallende enn i alternativ 1.1. Ledningskorridorene inn mot anlegget kan bli synlige fra bebyggelse, men både ledninger og ryddegater er likevel relativt diskrete på grunn av omkringliggende terrengformasjoner. For øvrig gjelder de samme vurderinger som i alternativ 1.1 når det gjelder effekten av sanert Haugset transformatorstasjon med tilhørende ledninger. Alt i alt vurderes de lokale konsekvensene av alternativ 2.1 med saneringer som svakt positive, mens det for hele traseen under ett blir middels negative konsekvenser av de samlede tiltakene. Det er vanskelig å rangere alternativ 2.1 opp mot alternativ 1.1, men ved at dette alternativet sparer den indre delen av Vikedalen for inngrep, og at samlet strekningslengde på ledningene blir litt mindre, gis alternativ 2.1 en svak preferanse. Rapportnr

22 Alternativvurderinger Ørskog - Ørsta Figur 8: Sykkylven transformatorstasjon med alternativ Vikedalen nord. Figur 9: Alternativ 2 Vikedalen nord sett mot Sykkylven sentrum Statnett SF 21 KU Landskap

23 4.4 Alternativ 2.2: Ny Sykkylven transformatorstasjon i Vikedalen nord uten sanering av Haugset transformatorstasjon For Aurdalsområdet blir effekter og konsekvenser de samme som i alternativ 1.2. Det samme gjelder omleggingen av 132 kv-ledningen fra Stranda fram til vannskillet på Heiane. I Vikedalen blir det ingen langsgående ledninger langsmed dalbunnen, bare korte nedføringer inn og ut av stasjonen. Det blir heller ikke lengre strekninger med fire parallelle ledninger dobbeltkursledningen fra Haugset vinkler inn mot de øvrige ledningene rett på nordsiden av transformatorstasjonen. Alt i alt vurderes de lokale konsekvensene av alternativ 1.2 som middels til store negative, mens det for hele traseen under ett blir middels negative konsekvenser av de samlede tiltakene. Figur 10: Alternativ Vikedalen nord og traséføringene inn mot transformatorstasjonen er synlig fra bebyggelsen lengst øst i Sykkylven tettsted Rapportnr

24 4.5 Alternativ 4.1: Ny Sykkylven transformatorstasjon i Aurdalen og sanering av Haugset transformatorstasjon Landskapet i midtre del av Aurdalen vurderes å ha verdi på linje med midtre del av Vikedalen, med andre ord rundt middels verdi. Aurdalen som helhetlig dalsystem fra bygd til snaufjell vurderes å ha middels til stor verdi. Stasjonen er plassert på en relativt anonym elveterrasse midtveis oppe i dalen, og er relativt godt skjermet mot innsyn fra de fleste kanter. Mest synlig blir anlegget antakeligvis fra Grepstadstølen. Se Figur 14. Omfanget av inngrepet må sees i lys av merbelastningen av stasjonen som punktinngrep utover den planlagte 420 kv-ledningen, og eventuelle endrede effekter av å sløyfe ledningen nedom stasjonen fremfor å gå rett frem. I et slikt perspektiv er endringene i omfang relativt små. Den nye traseen er trukket litt lengre inn i dalen, og har dermed større avstand til hovedtyngden av bebyggelsen i Aurdal, men det blir to flere vinkelknekk på traseen, med tilhørende vinkelforankringsmaster. Et inntrykk av hvordan dette ter seg fra bebyggelsen i Aurdal kan ses på Figur 12 og Figur 13. I nedre del av Aurdal blir saneringseffektene ved nedlegging av Haugset transformatorstasjon de samme som i alternativ 1.1 og 2.1. I midtre og øvre del av dalen får man en svak netto tilleggseffekt av ny trasé for 132 kv-ledning fra Stranda inn mot Aurdal transformatorstasjon, sammenlignet med gevinsten av å rive 132 kv-ledningen til Haugset i eksisterende trasé. Det er først og fremst fra Grepstadstølen at den nye ledningen kan bli synlig på motsatt side av dalen, men avstanden er såpass stor at det ikke representerer noen stor visuell merbelastning. Fordi korridoren går parallelt med kotene på samme høydenivå som Grepstadstølen, vil heller ikke ryddegaten bli særlig fremtredende. Ledningen ligger såpass lang nedunder Aurdalsetra at den neppe blir synlig derfra, mens man på den annen side får en viss gevinst av saneringen av ledningen i eksisterende trasé. I teorien synes transformatorstasjonen å kunne bli synlig fra fjorden, men avstanden er meget stor. Alt i alt vurderes de lokale konsekvensene av alternativ 4.1 med saneringer som svakt positive, mens det for hele traseen under ett blir middels negative konsekvenser av de samlede tiltakene. Statnett SF 23 KU Landskap

25 Figur 11: Sykkylven transformatorstasjon alternativ 4 i Aurdal Figur 12: Transformatorstasjonen er synlig, men relativt neddempet, sett fra Nygård i Aurdal Rapportnr

26 Figur 13: Stasjonsalternativ 4 sett fra den øverste gården i Aurdal Figur 14: Stasjonsalternativ 4 sett fra Grepstadstølen Statnett SF 25 KU Landskap

27 4.6 Alternativ 4.2: Ny Sykkylven transformatorstasjon i Aurdalen uten sanering av Haugset transformatorstasjon I dette alternativet blir det en betydelig merbelastning sammenlignet med tilsvarende alternativ 4.1, der Haugset transformatorstasjon blir sanert, fordi man får et betydelig omfang av kraftledninger på kryss og tvers i Aurdal. Ikke minst blir den nye doble 132 kv-forbindelsen mellom Haugset og ny transformatorstasjon i Aurdal et uharmonisk merinngrep sett fra bygda. Grepstadstølen blir på sin isde omringet av ledninger på alle kanter, selv om det gjennomgående er en viss avstand til ledningene. Alt i alt vurderes de lokale konsekvensene av alternativ 1.2 som store til middels negative, mens det for hele traseen under ett blir middels negative konsekvenser av de samlede tiltakene. Figur 15: Stasjonsalternativ 4 sett mot Sykkylven sentrum 4.7 Rangering og sammenstilling av underalternativene i hovedalternativ 2 Alle underalternativer med sanering av Haugset transformatorstasjon rangeres foran underalternativene der denne stasjonen beholdes. Både for Aurdal og Vikedalen er det ønskelig å begrense antall ledninger gjennom området. Rapportnr

28 Hvis Haugset transformatorstasjon med tilhørende ledninger saneres, synes alternativet med ny transformatorstasjon i Aurdal, alternativ 4.1, å være det beste alternativet. Merinngrepene på 420 kv spenningsnivå ved ny transformatorstasjon og nedsløyfing av 420 kv-ledningen innom ny Sykkylven transformatorstasjon er små, sammenlignet med konsesjonsgitt alternativ. På underliggende nett er det en betydelig lokal gevinst ved at flere 132 kv-ledninger blir sanert, men den aller største gevinsten ligger i saneringen av ledningen Ørskog Ørsta. Omleggingen av 132 kv-ledningen fra Stranda gir en svak netto positiv gevinst. Av alternativene i Vikedalen gis det en svak preferanse for alternativ 2.1 Vikedalen nord fremfor alternativ 1.1 Vikedalen sør. Det er først og fremst begrunnet i at man sparer det indre av Vikedalen for inngrep, og at samlede trasélengder blir kortere. Samtidig er det en ulempe at anlegget i nord blir eksponert mot deler av bebyggelsen øst i Sykkylven. I de alternativene der Haugset transformatorstasjon beholdes, snus situasjonen en del om ved at Aurdal-alternativet vurderes som det dårligste. Grunnen er totalbelastningen av ledninger i Aurdal når det blir bygget ny dobbeltkurs 132 kvforbindelse mellom Haugset og ny Sykkylven transformatorstasjon. I tillegg blir Grepstadstølen omringet av ledninger. Mellom Vikedalen nord og Vikedalen sør blir den innbyrdes preferansen den samme som ved sanering av Haugset med tilhørende ledninger. Det understrekes likevel at det er små nyanser mellom alternativ 1.1, 2.1 og 4.1, og mellom alternativ 1.2, 2.2 og 4.2. De viktigste gevinstene ved hovedalternativ 2 er den samlede effekten av sanering av 132 kv-ledningen Ørskog Ørsta, ny 420 kv-trasé på østsiden av Hjørundfjorden med kamufleringstiltak, og den mulige saneringen av stasjoner og lokalnett i Sykkylvenområdet Avbøtende tiltak Gjenstående 22 kv-ledninger mot Haugset bør saneres eller kables. Det gir begrenset effekt i alternativer der Haugset transformatorstasjon beholdes, og betydelig effekt i alternativene der Haugset transformatorstasjon saneres. Statnett SF 27 KU Landskap

29 Tabell 1: Oppsummering av underalternativene i hovedalternativ 2. Alternativ Rangering Verdivurdering Effekt/Omfang Konsekvensgrad Alternativ 1.1 (Vikedalen sør) 3 Stor verdi Middels negativt Middels negativ Alternativ 1.2 (Vikedalen sør) 5 Stor verdi Middels negativt Middels negativ Alternativ 2.1 (Vikedalen nord) 2 Middels til stor verdi Middels negativt Middels negativ Alternativ 2.2 (Vikedalen nord) 4 Middels til stor verdi Middels negativt Middels negativ Alternativ 4.1 (Aurdalen) 1 Middels til stor verdi Middels negativt Middels negativ Alternativ 4.2 (Aurdalen) 6 Middels til stor verdi Middels negativt Middels negativ Rapportnr

30 5. HOVEDALTERNATIV 3: ALTERNATIVER MED 420 KV KABEL PÅ STREKNINGEN STORE STANDAL - ØRSKOG TRANSFORMATORSTASJON For strekningen Ørsta transformatorstasjon Store Standal er ledningen identisk med hovedalternativ 1 (konsesjonsgitt trasé, 0-alternativet), og omfang og konsekvenser blir her de samme. Sjøkabelen fra Hjørundfjorden ved Store Standal til Ørskogvika får ingen synlige inngrepskonsekvenser. De korte landkabeltraseene ved Store Standal og Ørskog medfører bare midlertidige inngrep, forutsetningsvis ved etablering av kabelgrøft i løsmasser. Alt i alt vurderes omfanget av traséinngrep i høyden som ubetydelige, og det blir dermed heller ingen negative inngrepskonsekvenser av tiltaket. De øvrige synlige inngrepskonsekvensene ved kabelalternativet er da muffeanleggene i Store Standal, og traséavgreningen ned til dem fra konsesjonsgitt løsning. I det følgende konsekvensvurderes de to underalternativene: 5.1 Alternativ 1: Muffeanlegg ved fjorden Kjerneområdet i Store Standal vurderes å ha stor verdi som en integrert del av det tradisjonelle samspillet mellom naturlandskap og kulturspor langs Hjørundfjorden, der bebyggelsen klorer seg fast i dalgangene eller i de små kulturlandskapslommene i den bratte fjellsiden på vestsiden av fjorden. Imidlertid står dette i stor kontrast til hva som er i ferd med å skje i bakkant av grenda, der store massetak eter seg inn i grusterrassene langs Sætreelva. Her er landskapet etter hvert av mindre verdi på grunn av inngrepene. Alternativet med muffeanlegget nær strandsonen ved Store Standal utgjør et bygningsmessig punktinngrep med et byggverk som både i funksjon, materialuttrykk og volum bryter med det eksisterende, relativt homogene grendelaget på stedet. Se Figur 16. Anlegget ligger riktignok trukket noen meter inn fra strandkanten, og med veien imellom, men anlegget vil bli relativt kraftig eksponert mot fjorden og gi en punktmessig fjernvirkning. Se Figur 17. Anlegget ligger ellers såpass trukket unna hoveddelen av bebyggelsen i Store Standal at det skaper relativt begrenset naboskapssjenanse, men anlegget vil likevel ligge som et visuelt forstyrrende element i naturlig utsynsretning. Se Figur 18. Avgreningen av ledningen fra eksisterende trasé skjer i ett spenn, og utgjør et begrenset inngrep, men linespennet bryter med åssilhuetten langsetter fjorden. Dessuten blir trasébildet litt urolig på det punktet der det spennes over 132 kvledningen. Se Figur 18. Statnett SF 29 KU Landskap

31 5.1.1 Avbøtende tiltak Fjernvirkningen av anlegget kan dempes ved å tone ned fargebruken på fasaden, for eksempel ved tilsetning av flyveaske i betongen som brukes til veggkledningen slik at veggene blir mørkere. En annen løsning er å anlegge en skjermingsvoll mot fjorden og/eller beplante på fremsiden. Ulempen med disse to tiltakene er dels at vollen kan bli et fremmedelement i seg selv hvis den blir for høy og ruvende, dels at satsning på skjermvegetasjon først vil gi effekt etter mange år. Det bør fortrinnsvis brukes stedegne, primært løvfellende treslag for å ikke gi et for tungt eller for kunstig inntrykk. Figur 16: Muffeanlegg Store Standal, alternativ 1. Rapportnr

32 Figur 17: Muffeanlegg alternativ 1 sett fra Hjørundfjorden. Figur 18: Muffeanlegg alternativ 1 sett fra bebyggelsen i Store Standal. 5.2 Alternativ 2: Muffeanlegg i/ved grustak I alternativ 2 er anlegget plasser i den minst verdifulle delen av landskapet rundt Store Standal, der store massetak etter hvert er i ferd med å ete seg inn i terrenget. Statnett SF 31 KU Landskap

33 Massetaket er skjermet mot bebyggelsen og fjorden med en gjenstående rygg, og den vil også i større eller mindre grad skjerme mot innsyn til muffeanlegget. Anlegget har derved en betydelig mer diskret plassering enn i alternativ 1. Se Figur 20 og Figur 21. På grunn av manglende laserdata fremkommer ikke den faktiske skjermingseffekten av gjenstående grusvoll og vegetasjon på disse visualiseringene, men de facto vil skjermingen bli ganske effektiv. Figur 19: Muffeanlegg alternativ 2 i Store Standal sett mot fjorden. Figur 20: Muffeanlegg alternativ 2 i Store Standal sett fra nærliggende bebyggelse. Rapportnr

34 Figur 21: Muffeanlegg alternativ 2 sett fra Hjørundfjorden. Ledningsspennet inn til muffeanlegget alternativ 2 fra konsesjonsgitt løsning skjer i to spenn, og er litt mer fremtredende enn det korte spennet i alternativ 1. Men traséavsnittet er tross alt relativt tilbaketrukket i dalen, og vil ha god bakgrunnsdekning i fjellsidene bakenfor Avbøtende tiltak Det bør sikres en gjenstående rygg som skjermer anlegget mot bebyggelsen og fjorden. I så fall er det overflødig med farging av betongen i muffeanlegget. Det vil kunne gi god effekt sett fra fjorden og bebyggelsen med kamuflasjetiltak på kraftledningen. Men ettersom dette allerede er implementert i området for den konsesjonsgitte løsningen, vurderes dette som en del av selve tiltaket. 5.3 Rangering og oppsummering av konsekvenser Matrisen nedenfor angir rangering og konsekvenser for hele strekningen Ørskog Ørsta. Det er ingen saneringstiltak på eksisterende ledninger i disse alternativene. Statnett SF 33 KU Landskap

35 Tabell 2: Oppsummering av underalternativene i hovedalternativ 3 Alternativ Rangering Verdivurdering Effekt/Omfang Konsekvensgrad Muffeanlegg Alt 1 (ved fjorden) 2 Gjennomgående stor, liten ved grustak Store Standal Middels negativt Middels negativ Muffeanlegg Alt 2 (i/ved grustak) 1 Gjennomgående stor, liten ved grustak Store Standal Middels til lite negativt Middels negativ Det er luftledningen på strekningen Store Standal Ørsta som gir utslag i at konsekvensgraden er middels. For muffeanleggene og kabeltraseene er konsekvensene små. Rapportnr

36 6. RANGERING OG VURDERING AV HOVEDALTERNATIVER PÅ STREKNINGEN ØRSKOG TRANSFORMATORSTASJON - ØRSTA TRANSFORMATORSTASJON I dette kapittelet er det gjort en rangering og vurdering av hovedalternativene på strekningen Ørskog transformatorstasjon Ørsta transformatorstasjon. Se Tabell 3. For de to nye hovedalternativene er det mest foretrukne underalternativet for stasjonsplasseringer i Sykkylven og Store Standal lagt til grunn. Det vil si: Hovedalternativ 2: Sykkylven transformatorstasjon alternativ 4.1 Aurdal med sanering av Haugset transformatorstasjon. Hovedalternativ 3: Muffeanlegg alternativ 2 (Store Standal Sør). Videre er det forutsatt at kamufleringstiltak på traséavsnittet langs østsiden av Hjørundfjorden inngår i planløsningen i hovedalternativ 2. Effekten av å få sanert eksisterende 132 kv-ledning på hele strekningen Ørskog Ørsta er betydelig. Selv om ledningsdimensjonen er mindre enn den planlagte nye 420 kv-ledningen, har den eksisterende ledningen på en del viktige strekninger en mer brutal traséføring. Det gjelder særlig på strekningen langs Hjørundfjorden og gjennom nedre del av dalen mellom Store Standal og Myklebustsætra, men også ledningsstrekk nær bebyggelse ved kryssing av Sykkylvsfjorden og ved innføringen til Haugen transformatorstasjon ved Ørsta. Dessuten er det ønskelig å unngå at det må etableres flere enn ett spenn over innseilingen til Storfjorden ved Gausneset. Men det er samleeffekten av både å få sanert eksisterende 132 kv-ledning på hele strekningen, og flytting/sanering av lokalt nett og transformatorstasjon i Sykkylven som til sammen gjør dette til det førsterangerte alternativet. Effekten av ledningssaneringen Ørskog Ørsta alene er ikke nok til å oppveie ulempene med ny 420 kv-ledning selv om man på noen partier får en bedre traséløsning enn i dag. Da gir kablingsalternativet bedre samlet nettoeffekt enn alternativet der 420 kvledningen i større eller mindre grad følger prinsippet om å erstatte den eksisterende 132 kv-ledningen langs hele totalstrekningen, så lenge man ikke får gjennomført lokale saneringstiltak i Sykkylven, og selv om man får uheldige punktinngrep som muffeanlegg i Store Standal ved kablingsalternativet. Likevel er det viktigste å poengtere at alle de nye alternativene er bedre enn det konsesjonsgitte alternativet. Hovedgrunnen til det er at man får en langt bedre traséløsning ved Hjørundfjorden, enten i sjøkabel eller med kamuflert 420 kvledning på østsiden. Det gir stor gevinst både for lokale interesser og for ivaretakelse av de nasjonale verdiene knyttet til landskapet i å unngå traseen på vestsiden av Hjørundfjorden. Statnett SF 35 KU Landskap

37 Avbøtende tiltak For å få full effekt av saneringen av Haugset transformatorstasjon i hovedalternativ 2, må man også sanere/omlegge til kabel de gjenstående 22 kv-ledningene inn mot stasjonen. Dette tiltaket omfattes ikke av konsekvensvurderingen, men er likevel viktige å peke på som avbøtende tiltak. Det er da også viktig at sanerte 22 kvstrekk ikke erstattes av nye 22 kv-ledninger, for eksempel fra ny stasjon i Vikedalen mot Sykkylven sentrum, men at slike nye forbindelser legges i kabel. Hvis det viser seg at ny Sykkylven transformatorstasjon i Aurdalalternativet blir godt synlig fra fjorden, bør man vurdere design- og kamufleringstiltak også på stasjonsanlegget slik at det tones ned i omgivelsene. Anlegget i Figur 22 viser eksempel på at det kan brukes noen andre virkemidler enn tradisjonelt flettverksgjerde for å høyne den estetiske kvaliteten på denne typen anlegg. Ved passering av Gjeveneset bør det for hovedalternativ 2 vurderes en justert trasé i bakkant av Gjevenakken. For hovedalternativ 3 bør muffeanlegget i Store Standal skjermes mot fjorden og bebyggelsen ved at deler av grusryggen bak anlegget blir stående igjen mot øst. Figur 22: Blåfalli Vik koblingsanlegg med innramming av tørrmur og gjerde med vertikale sprosser. Rapportnr

38 Tabell 3: Rangering og konsekvensvurdering av hovedalternativene. Hovedalternativ Rangering Konsekvens Hovedalternativ 1 Konsesjonsgitt traséløsning Ørskog Ørsta med tilhørende konsesjonsvilkår Transformering Ørskog og Ørsta => Ingen sanering Hovedalternativ 2.1 Konsesjonsgitt traséløsning, transformatorstasjon i Sykkylven og traséføring langs østsiden av Hjørundfjorden Transformering Ørskog, Sykkylven og Ørsta Omlegging ev eks 132 kv Stranda Sykkylven til ny stasjon => Sanering eksisterende 132 kv Ørskog Sykkylven Ørsta, og sanering eksisterende Haugset transformatorstasjon i Sykkylven alternativ (Stor negativ) Middels negativ Hovedalternativ 2.2 Konsesjonsgitt traséløsning, transformatorstasjon i Sykkylven og traséføring langs østsiden av Hjørundfjorden Transformering Ørskog, Sykkylven og Ørsta Omlegging ev eks 132 kv Stranda Sykkylven til ny stasjon + to nye parallelle 132 kv trestolpeledninger mellom ny Sykkylven transformatorstasjon og eksisterende Haugset transformatorstasjon => Sanering eksisterende 132 kv Ørskog Sykkylven Ørsta (Ikke sanering av eks Haugset transformatorstasjon) 3 Stor negativ Hovedalternativ 3 Konsesjonsgitt traséløsning Ørsta Store Standal, 420 kv kabel Store Standal - Ørskog Transformering Ørskog og Ørsta => Ingen Sanering 2 Middels negativ Statnett SF 37 KU Landskap

39 7. LITTERATUR Agraff AS / Norconsult AS Konsekvensutredning Landskapsbilde seksjon 2/3 420 kv-ledning Ørskog-Fardal. 99s. Agraff AS / Norconsult AS Tilleggsutredning landskapsbilde 420 kv-ledning Ørskog-Fardal. 37.s. Statens vegvesen Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 290s. Rapportnr

40