KONSEKVENSUTREDNING TILLEGGSUTREDNING

Transkript

1 TILLEGGSUTREDNING KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE 420 kv-ledning Ørskog-Fardal Gjennom arbeidet og prosessen med søknad og KU for ny 420 kv ledning mellom Ørskog og Fardal har det kommet inn krav og ønsker om at nye alternativ skal utredes, samt forslag til justeringer av enkelte av traseene som ble utredet i forrige runde. For disse har NVE bedt Statnett om en tilleggsutredning. Agraff AS har etter oppdrag fra Statnett utarbeidet denne fagrapporten som en tilleggsutredning til tidligere levert Landskapsbilde i forbindelse med konsekvensutredningen for ny 420kV kraftledning mellom Ørskog på Sunnmøre og Fardal i Sogn.

2 Metodikk GENERELT METODE Konsekvensutredningen Landskapsbilde bygger på Statens Vegvesen`s Håndbok 140, Metodikk for konsekvensanalyser. Metoden er tilpasset og videreutviklet av Agraff AS/ Norconsult for å gi et bedre bilde i forhold til kraftledninger. Det er gjort en beskrivelse av hver enkel delstreknings overordnede landskapstrekk, alternativ 0, hvor det er redegjort for områdets karakter, skala og hvilke elementer som inngår i landskapet. Beskrivelsen er basert på befaringer, bilder og kartstudier. -Landform/terreng: Daldrag, lier, skrenter, fjell, rygger -Vegetasjon: Sammenhengende vegetasjonsdekker, skogsarealer, vegetasjonsbelter, parker, alleer -Vann: Vann, vassdrag, fjorder -Bebyggelse: Bebyggelsestyper, bebyggelsesstruktur, rommene mellom bygningene -Andre elementer: Veger, gater, kraftlinjer, akser, utsiktspunkt, siktakser, landemerker, monumentalbygg VERDI Landskapet på hver delstrekning er gitt etter en vurdering av hvor fullt et område eller miljø er i forhold til tabellen fra Håndbok 140. Delstrekningene er lange og mangfoldige. Samme strekning kan derfor ha fått en vurdering både som område der naturlandskap dominerer, område i spredtbygde strøk og område i by og tettbygde strøk. (se tabell 1, side 3) OMFANG Etter at landskapet på delstrekningen er beskrevet og gitt er det sett på og konsekvens av de enkelte trasealternativene innen delstrekningen. Omfanget er en vurdering av hvilke visuelle endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Vurderingskriteriene er: - - Tiltakets dimensjon og skala Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0 og de andre alternativene innen delstrekningen. Den baserer seg på befaring, bilder og kartstudier og settes inn i tabellen hentet fra Håndbok 140. Denne er noe justert i forhold til originalen. Vi har valgt å fjerne posten tiltakets utforming fordi det i dette tilfellet er plassering av mastene i landskapet som er avgjørende for et av kraftledningen. Utformingen av mastene forutsettes å være tilnærmet like gjennom hele traseen. (se tabell 2, side 3) KONSEKVENS Konsekvensen er en avveining mellom fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0 eller alternative traseer innen den samme delstrekningen. Det er et resultat av landskapets og et av inngrepet, i dette tilfellet ny 420kV kraftledning. Verdisettingen i konsekvensmodellen kan variere noe fra den generelle settingen for hele delstrekningen. På den måten vil det synliggjøres om enkelte landskapsrom er av større eller mindre enn delstrekningen som en helhet. (se tabell 3, side 3) Konsekvensen oppsummeres tilslutt med pluss eller minus tegn som til høyre for modellen. Avbøtende tiltak kan minske inngrepet og konsekvensene for landskapet, både på nært og fjernt hold. Disse er koblet opp mot et generelt kapittel innledningsvis, men er i tillegg gjort rede for under hver delstrekning. For hver delstrekning oppsummeres de ulike kombinasjonene av alternativ som kan velges for å komme fra A til B i en samlet konsekvens. Den presenteres i en tabell. Eks. delstrekning Myklebust/Moskreddøla - Hellesylt: Gjennom analysearbeidet er alternativene gitt følgende konsekvens: 2.0 Meget stor negativ konsekvens Stor til meget stor negativ konsekvens ---/ Stor til meget stor negativ konsekvens ---/ er det eneste gjennomgående alternativet, men kan for en del av strekningen kombineres med alternativ 2.3. For å føre kraftledningen fra Myklebust/Moskreddøla til Hellesylt kan også alternativ 2.6 og 2.3 kombineres. Det er gjort en sammenveining av de ulike konsekvensene for hele delstrekningen og resultatet er satt inn i tabellen under. SAMLET KONSEKVENS / /2.6 Myklbust/Moskreddøla- Hellesylt /---- Det betyr at det er gjort en sammenveining av de sammenslåtte alternativene der alle mulige traseer mellom Myklebust/Moskreddøla og Hellesylt er tatt med i betraktning. Alle kombinasjoner for å passere hele delstrekningen har fått en kombinasjonsgrad. Rangeringen av traseene beskrives kort etter hver delstrekning og oppsummeres i matrisen for hver seksjon. 2

3 Tabellforklaringer GENERELT Liten Stor Områder der naturlandskapet er dominerende Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder med visulle kvaliteter som er typiske/ representative for landskapet i et større område/region Områder i spredtbygde strøk Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder hvor landskap og bebyggelse tilsammen gir et mindre godt totalinntrykk Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/ representative for et større område/region Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter som er uvanlige i et større område/region Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng Områder med spesiellt gode visuelle kvaliteter som er uvanlige i et større område/region Område hvor landskap og bebyggelse tilsammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Områder i by og tettbygde strøk Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk. Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter, eller utgjør et mindre godt totalinntrykk Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk Tabell 1 - vurdering positiv Tiltakets lokalisering og linjeføring Neppe aktuell kategori Tiltaket vil stedvis fremheve landskapets/stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Tiltaket vil stort sett være tilpasset/forankret til landskapets/stedets form og elementer Tiltaket vil stedvis være tilpasset/forankret landskapets/stedets form og elementer Tiltaket vil være dårlig tilpasset/forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltaket vil erstatte eller endre eksiterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets/omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets/omgivelsenes skala Tiltakets utforming Tiltakets utforming vil fremheve omgivelsenes kvaliteter/ særpreg Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene Tabell 2 - vurdering Liten Stor Meget stor positiv konsekvens (++++) Stor positiv konsekvens (+++) positiv intet lite positiv konsekvens (++) Liten positiv konsekvens (+) Ubetydelig (0) Liten negativ konsekvens (-) negativ konsekvens (--) Stor negativ konsekvens (---) Tabell 3 - konsekvensvurdering Meget stor negativ konsekvens (----) 3

4 Trasé 1 > Storfjorden - Sunndalen > 1.9 & ØRSKOG - LEIVDAL OMFANG ALTERNATIV 1.9 Ny fjordkryssing mellom Gausneset og Vindsneset følger eksisterende fjordkryssing, men treffer Vidsneset med mastepunkt noe lenger opp i fjellsida mot Søvikhornet. Mastepunktet ligger høyt i fjellsida ned fra Søvikhornet og vil kunne gi horisontvirkning sett fra fjorden. Eksisterende trase følger den østre fjellsiden mot Storfjorden frem til Søvik hvor den vinkler inn gjennom dalen og mot Andestadvatnet. Nytt alternativ 1.9 følger denne traseen frem til Søvik. Her krysser eksisterende trase dalbunnen, mens alternativ 1.9 fortsetter videre rundt Søvikhornet. Traseen ligger et stykke opp i fjellsiden og holder seg i samme høyde frem til nord for Litlevatnet hvor den legger seg i et flatere parti i fjellsiden og stiger i takt med terrenget i retning Sandvikshornet. Ovenfor Furneset vinkler den mot sør og krysser over Andestadvatnet. På sørsiden av vannet fortsetter traseen forholdsvis rett opp mot Saudskaret og videre inn i det vernede våtmarksområdet Heiane vest for Romerhornet. KONSEKVENS ALTERNATIV 1.9 Mastepunktene høyt i Vidsneset ned fra Sørvikhornet vil være synlige og i tillegg gi horisontvirkning sett fra fjorden og fra bebyggelsen på nordsiden av den. Parallellføringen langs Storfjorden vil forsterke inntrykket av eksisterende så vel som ny kraftlinje fordi mastene har forskjellig utforming, størrelse og rytme. I tillegg medfører parallellføringen en bredere hogstgate, noe som øker synligheten fra fjorden. Inn i dalen mot Andestadvatnet holder alternativ 1.9 forholdsvis god avstand til rekreasjonsområdet rundt Litlevatnet og bebyggelsen på Løvolden/Løset. Traseen ligger godt i terrenget og følger naturlige forsenkninger i fjellsidene på begge sider av Andestadvatnet, men nødvendig hogstgate vil forsterke inntrykket. I kryssingen av Saudskaret, inn mot Heiane, krysser alternativ 1.9 rett over den tydelige ryggen og fjernvirkningen blir markant i dette punktet. Avstanden til bebyggelsen i begge ender av Andestadvatnet er imidlertid så stor at konsekvensen blir størst i forhold til næropplevelsen i fjellet. Kryssingen av det vernede våtmarksområdet Heiane påvirker opplevelsen av området. positiv intet lite Konsekvens = til stor negativ konsekvens --/--- OMFANG ALTERNATIV Det etableres nytt mastepunkt på Vidsneset i tilknytning til dagens mastepunkt. Herfra tar de andre alternativene for strekningen av mot sør og følger fjellsiden mot Storfjorden fortsetter rett opp mot Søvikhornet og krysser høyt i skaret mellom Søvikhornets østlige og vestlige topp. Deretter fortsetter traseen ned fra toppen, forbi Løsetvatnet og ut mot toppen av fjellsiden nord for Andestadvatenet hvor alternativ kobler seg på alternativ 1.9. Liten Stor KONSEKVENS ALTERNATIV ligger høyt, men følger en forsenkning i terrenget mellom de to toppene på Søvikhornet. Fjorden vinkler seg rundt Vindsneset slik at Søvikhornet er godt synlig fra flere sider. Det betyr at traseen vil kunne sees fra fjorden både fra øst og nordvest, men årstid og vær vil være avgjørende for hvor godt kraftledningen vil synes fra bebyggelsen og båttrafikken på fjorden. et vil påvirke nærområdet rundt Søvikhornet og Løsetvatnet. positiv intet lite Liten Stor Konsekvens = til stor negativ konsekvens --/--- SAMLET KONSEKVENS STORFJORDEN - SUNNDALEN Alt 1.9 ligger parallelt med eks 132kV og lavere i skråningen fra fjordkryssingen enn alt 1.0. Parallellføringen er ikke positiv, men traseen ligger bedre i terrenget og det samlede inngrepet i fjellsida opp mot Søvikhornet blir mindre enn for alt 1.0. Alt ligger høyere enn alt 1.9, og selv om det påvirker fjellområdet rundt Søvikhornet og Løsetvatnet i større grad enn alt 1.9 vil det samlet sett gi mindre negative konsekvenser sett fra Andestadvatnet, rekreasjonsområde rundt Litlevatnet og bebyggelsen ved Løset og i Søvikdalen. Fra Storfjorden vil alternativ imidlertid kunne sees både fra øst og nordvest. Føringen videre fra Andestadvatnet opp mot Heiane er bedre for alt 1.9 enn alt 1.0 og 1.6, selv med kryssing av den tydelige ryggen og det vernede våtmarksområdet Heiane. Alt og 1.9 anses totalt sett som det beste alternativet for strekningen. SAMLET KONSEKVENS 1 1.0/ /1.9/ /1.91/1.9/1.6 Storfjorden - Sunndalen /--- --/--- 4

5 Trasé 1 > Sykkylvsfjorden - Ytre Standal > 1.10 ØRSKOG - LEIVDAL Omfang ALTERNATIV 1.10 Ved etablering av nye 420/132kV transformatorstasjoner i Sykkylven og Haugen i tillegg til i Ørskog og Åskora, kan det åpne for sanering av eksisterende 132kV. Denne går på østsiden av Hjørundfjorden og krysser fjorden ved Ytre Standal. En slik løsning gjør det mulig å benytte eksisterende 132kV trase for fremføring av ny 420kV. Alt 1.10 kobler seg på alt 1.0 ved Megardsstøylen i det uberørte alpine fjellområdet ved Tverrfjellet og Skopphornet/Storheia. Fra Megardsstøylen går Megardsdalen nordover hvor den åpner seg opp mot Megarden og Hundvika ytterst i Hjørundfjorden. I østlig retning går Skaret ned mot Riksem og Sykkylvsfjorden. Traseen følger ikke dalene, men fortsetter bratt opp mot Hundatinden i vest og krysser like nord for toppen på 1294 moh. Fjellsidene langs Hjørundfjorden er dramatiske og bratte med vegetasjon der topografien tillater det. Fjellveggene avgrenser landskapsrommet med stortaggede egger på begge sider. Hundatinden inngår som en del av eggen på østre side og kryssingen av denne kan gi horisontvirkning fra stor avstand. Fra Hundatinden følger traseen Haugelgylet ned til fjorden. Her vinkler den mot nordøst og følger fjorden, og eksisterende 132kV trase, frem til fjordkryssingen over til Ytre Standal ved Molaupen/Molaupsnakken følger eksisterende fjordspenn som krysser forholdsvis vinkelrett på fjorden. Mastepunktene ligger relativt høyt på begge sider og klamrer seg fast i de stupbratte og dramatiske fjellsidene. Med nytt varslingssystem uten blåser på fjordspennet vil den nye traseen være mer diskret enn den eksisterende. Fra mastepunktet vest for fjorden gjør traseen en 90 graders omvending og krysser fjellsida ned mot bebyggelsen på Stavset hvor traseen fortsetter som alt 1.2. Konsekvens ALTERNATIV berører et område som er viktig både i regional og nasjonal målestokk. Hjørundfjorden er et viktig reisemål for cruisetrafikken, og de alpine fjellområdene rundt er av stor som rekreasjon/topptur område. Bortsett fra stølene er området rundt Megardsstøylen uberørt. Ethvert inngrep her vil gi store konsekvenser for opplevelsen av landskapsrommet rundt stølene. Det vil også være av stor betydning for opplevelsen av det uberørte storskala fjellområdet. Kryssingen av den markante ryggen like nord for Hundatinden vil være synlig fra store deler av området. Traseen følger etter hvert terrenget ned Haugelgylet og avhengig av årstid og vær vil den kunne synes både fra fjellområdet i øst, og fra områdene rundt Hjørundfjorden og Storfjorden. Eksisterende 132kV går parallelt med fjorden helt fra Gjevenes, mens nytt alt 1.10 vinkler ned fra det alpine fjellområdet i øst og har et kortere forløp langs Hjørundfjordens østside før den krysser. Lange strekninger langs fjorden øker et og konsekvensen av traseen fordi strømledningen med master og hogstgate vil synes lenge fra samme sted. For turisttrafikken på fjorden vil inntrykket av langsgående kraftledning ytterligere forsterkes fordi de kjører langs den over en lengre periode. Ved at eksisterende ledning saneres blir traseen parallelt med fjorden kortere. Det vil redusere SAMLET KONSEKVENS den perspektiviske effekten av inngrepet langs fjorden, men størrelsen på mastene og behovet for bredere hogstgate vil allikevel gjøre at inngrepet påvirker landskapsrommet rund Hjørundfjorden i stor negativ grad. Dagens fjordspenn går vinkelrett over fjorden. Selve spennet er ikke lett å få øye på, men det er merket med blåser på ledningene og kraftige markeringsfarger på mastene som forsterker inntrykket. Med nytt varslingssystem blir både master og spenn mer diskret og opplevelsen av spennet over fjorden minsker. Mastepunktene vil allikevel synes i horisonten sett fra fjorden positiv intet lite Liten Stor Konsekvens = Stor til meget stor negativ konsekvens ---/---- Samlet konsekvens SYKKYLVSFJORDEN - YTRE STANDAL 1.10 følger eksisterende trase som saneres, men har et kortere forløp langs Hjørundfjordens østside enn eksisterende 132kV. I tillegg krysser alt 1.10 lenger sør enn alt 1.2 og den totale linjeføringen parallelt med fjorden blir kortere enn tidligere utredet alternativ 1.2. Traseen vil dermed ikke være synlig over et like langt strekke som alt 1.2 og gir mindre negative konsekvenser for bebyggelsen og turisttrafikken på fjorden. Det er uheldig at alternativ 1.10 kobler seg på alternativ 1.0 ved Megardsstøylen. Denne traseen går gjennom uberørte naturområder som er av stor. Kryssingen over Hundatinden er også uheldig, men allikevel anses alternativ 1.10 over Hjørundfjorden som den beste traseen for dette strekket. Sykkylvsfjorden Ytre Standal ---/ /---- 5

6 Trasé 1 > Myklebustelva - Brautaset > ØRSKOG - LEIVDAL Omfang ALTERNATIV er en justering av tidligere omsøkt trase ved Åmsnipa (Riksem Åmsnipa). Den er lagt høyere i terrenget opp mot Veirahaldet for å redusere konflikten med utfartsområde og utsiktspunkt ved Åmsnipa. Traseen går i rett linje fra Myklebustelva til midten av ryggen ned fra Veirahaldet mot Åmsnipa. Terrenget er storskala og fjellsida bukter noe. Traseen ligger i overgangen vegetasjon/snaufjell og følger hovedretningen på landskapet. Fra den markante ryggen mellom Veirahaldet og Åmsnipa vinkler alternativ ned fjellsida i retning Vatnevatnet og evt ny transformatorstasjon på Haugen. Traseen krysser i utkanten av det store våtmarksområdet øst for Åmsnipa før den kobler seg på alt 1.3 øst for Brunene (Åmsnipa Movatnet). Konsekvens ALTERNATIV ligger høyt i Follestad dalens østre fjellside. Den er helt rett og følger hovedretningen på terrenget i grensa mellom vegetasjon og snaufjell. Både terrenget og vegetasjonsgrensa er noe buktende slik at traseen til tider vil synes på avstand som ei rett linje der terrenget forandrer seg. Over eggen ned mot Åmsnipa vil traseen gi noe horisontvirkning sett fra Follestad dalen og området rundt Vatnevatnet, men avstanden er lang og et av inngrepet vil avhenge av årstid og vær. Ned fjellsida øst for Åmsnipa vil hogstgata forsterke inntrykket, men denne siden er ikke like eksponert fra bebyggelsen i dalene. Den holder også bedre avstand til Åmsnipa og krysser i utkanten av våtmarksområdet med bedre avstand til bebyggelsen nordøst for Brautaset. positiv intet lite Liten Stor Samlet konsekvens MYKLEBUSTELAVA - BRAUTASET krysser den markante ryggen ned fra Veirahaldet mot Åmsnipa høyere enn kombinasjonen av alt og 1.3. Dette punktet vil være mer synlig på avstand enn kombinasjonsalternativet, men samtidig holde bedre avstand til utsiktspunktet ved Åmsnipa. Dette gir mindre konsekvenser for utfartstrafikken krysser i utkanten av våtmarksområdet øst for Åmsnipa. Dette påvirker landskapsrommet i mindre grad enn alt 1.3. Samtidig holder alt bedre avstand til bebyggelsen nord for Brautaset og anses totalt sett som et noe bedre alternativ for strekningen enn kombinasjonen av alt og 1.3. SAMLET KONSEKVENS 1.2.2/ Myklebustelva Brautaset ---/ /---- Konsekvens = til stor negativ konsekvens --/--- 6

7 Trasé 1 > Vatnedalen - Høydalen > ØRSKOG - LEIVDAL Omfang ALTERNATIV er alternativ til omsøkt alternativ 1.3. Det går gjennom det lukka landskapsrommet rundt Ullalandsvatnet og fortsetter i spenn over Austefjorden til Neshornet sør for fjorden. Ny trase ligger vest for vannet hvor det allerede er inngrep i form av vei og bebyggelse. Traseen følger terrenget et stykke opp i fjellsida før den krysser eggen og fortsetter inn i landskapsrommet rundt Austefjorden. Skalaen på ny 420kV er stor og selv om plasseringen er god og fjellene rundt er av betydelig størrelse vil alt i stor grad påvirke det lukka rommet rundt Ullalandsvatnet. Over Austefjorden krysser ny 420kV som den tredje fjordkryssinga på mindre enn 5000m. Nord for fjorden ligger mastepunktene i et flatere parti i den ellers bratte sida ned mot fjorden. De vil ha god ryggdekning og ikke være særlig fremtredende. På Neshornet sør for fjorden ligger mastepunktene høyere og mer utsatt til. Det er allerede mastepunkt fra en av de andre fjordkryssingene her, og doble mastepunkt vil forsterke inntrykket. Konsekvens ALTERNATIV Landskapsrommet rundt Ullalandsvatnet vi i stor grad berøres av en 420kV trase. De storskala mastene vil være fremtredende i det lukka landskapsrommet rundt vannet og står i kontrast til den gamle stølsbebyggelsen. Ny trase vil imidlertid spare den uberørte østsiden rundt vannet og holde lenger avstand til Ullalandsætra og kulturlandskapet rundt denne enn omsøkt alt 1.3. I overgangen til Austefjorden følger traseen terrenget godt, og gir liten innvirkning på landskapsrommet rundt fjorden. Terrenget ned mot fjorden er bratt og mastepunktene ligger godt plassert på et flatere parti i fjellsida. Det gir lite fjernvirkning og sparer kulturmiljøet rundt Hunneset i større grad enn for alt 1.3. Mastepunktene på sørsiden er mer utsatt, og sammen med eksisterende mastepunkt på Neshornet vil disse være synlige fra deler av fjorden. Liten Stor Samlet konsekvens VATNEDALEN - HØYDALEN Nytt alternativ holder bedre avstand til Ullalandssætra og sparer den uberørte og tydelige østveggen i det lukka landskapsrommet. Det ligger også bedre i overgangen mellom Ullalandsvatnet og Austefjorden og sparer i større grad kulturmiljøet rundt Hunneset. Mastepunktet for nord for fjorden ligger bedre i terrenget og gir mindre negativ konsekvens for landskapsrommet enn det nordlige mastepunktet til alt er derfor et klart bedre alternativ for strekningen. SAMLET KONSEKVENS 1.3/ /1.4/1.4.2 Vatnedalen - Høydalen / / /1.3.2/1.4 positiv intet lite Konsekvens = til stor negativ konsekvens --/--- 7

8 Trasé 1 > Gamlestølen - Åskora > & ØRSKOG - LEIVDAL Omfang alternativ Fjellandskapet nord for Nordfjordeid er i stor skala med mange rom og retninger mellom de høye toppene. Alt følger hovedtrekkene i landskapet og vinkler mellom de ulike rommene og fjellsidene slik at et av traseen varierer fra rom til rom. Alt tar av fra alt 1.4 ved Movatnet. Traseen holder mot sørvest, krysser i overkant av landskapsrommet rundt Helsetsetra og fortsetter opp til Ramnegrovatnet på 704 moh. Etter Ramnegrovatnet vinkler den mot vest og fortsetter opp til Helsethornet. Traseen passerer like nord for Tua på 1008 moh og krysser over Daurmålsfjellet på 857moh før den spenner over Stigedalen ved Stigedalsvatnet. Her fortsetter traseen mot sørvest og legger seg i et flatere parti sør for Løsethornet. Nordvest for Svartedalsvatnet gjør traseen en ny vinkling og fortsetter ned i dalen i høybrekket mellom Hjelmelandsdalen og Bjørkedalen. Alt holder seg i dalbunnen langs Vasslida i nedkant av Svartdalshornet. Eter Svartevatnet sørøst for Sevlandsætra vinkler den ut av dalen og opp mot Slåttefjella. Her følger traseen ei hylle i fjellsida frem til Kvanndalen. Dette er en forholdsvis åpen dal som smaler inn mot sætrene og den innerste boligbebyggelsen ved Tippasetra og Nakken i Hjelmelandsdalen. Traseen ligger langt inn i dalen og avstanden mellom ledningen og boligene/sætrene er lang, traseen har også god bakdekning som minsker et av den på avstand. Fra Kvanndalen passerer alt over Liavarden i et lavbrekk mellom toppene Liavarden og Blasvednyken før den går ned mot fjorden og kobler seg på fjordkryssingen til alt Konsekvens ALTERNATIV er det nordligste alternativet på strekningen Movatnet Veten. Traseen går i hovedsak gjennom det storskala fjellandskapet og vil ikke være synlig fra bebyggelsen i Nordfjordeid eller Hjelmelandsdalen. Ledningen tar imidlertid en avstikker ned i dalen i overgangen mellom Hjelmelandsdalen og Bjørkedalen og vil i stor grad påvirke dette landskapsrommet. Fjellandskapet har mange rom og retninger mellom de høye toppene. Ny 420kV er stiv og lite dynamisk, men den følger til en viss grad landskapet og vinkler mellom de ulike rommene. Traseen vil være negativ for de rommene den passerer, men fordi landskapet endrer seg vil den ikke være synlig fra samme sted over lange perioder. Dette minsker inntrykket av ledningen på avstand. positiv intet lite Liten Stor Konsekvens = til stor negativ konsekvens --/--- Omfang ALTERNATIV er et sørlig alternativ til deler av alt Den holder seg i fjellmassivet og unngår kontakt med Hjelmelandsdalen/ Bjørkedalen. Landskapet er i stor skala med høye topper opp mot 800moh. Mellom disse går landskapet med mange rom og retninger. Traseen tar av fra alt etter passering av Daurmålsfellet. Den krysser høyt over Stigedalen og fortsetter opp den bratte fjellsida mot Markevasshornet. Linja krysser sør for toppen og fortsetter over Langevatnet før den legger seg i bakkant av Tverregga og passerer vannene sør for denne. Deretter stiger linja igjen og passerer mellom Svartdalshornet og Kvanndalshornet på hhv 938 og 960 moh. Vest for toppene går traseen i rett linje over til Slåttafjellet hvor den kobler seg på alt Konsekvens ALTERNATIV vil verken være synlig fra Nordfjordeid eller bebyggelsen i Hjelmelandsdalen. Den forholder seg til fjellmassivet og påvirker rommene den passerer i stor grad. Særlig vil område mellom Langevatnet og vannene i bakkant av Tverregga bli sterkt påvirket av kraftlinja. Dette er forholdsvis åpne områder uten vegetasjon og linja vil være synlig over en lang distanse fra samme sted. Mastene vil synes godt både gjennom landskapsrommet og i fjellsidene på vei ut og inn av det. I forhold til alt gir alt mindre konsekvenser for Hjelmelandsdalen Liten Stor positiv intet lite 8 Konsekvens = til stor negativ konsekvens --/---

9 Trasé 1 > Gamlestølen - Åskora > & ØRSKOG - LEIVDAL Omfang ALTERNATIV følger alt forbi Movatnet frem til Storeflå overfor Leivdalssætra. Her vinkler den kraftig mot venstre og krysser over Stigedalen ved Alflotsvatnet. Vest for Alflotsvatnet går Bjørnvassgjølet som en kraftig forsenkning i fjellsida opp til snaufjellet. Traseen følger dette skaret helt opp til passering av Bjørnvasseten. Nordvest for toppen på 796 moh vinkler traseen mot sørøst. Den følger lia nordvest for Svartevatnet og fortsetter inn i det åpne dalrommet rundt Holmen. Traseen holder en rett linje og kobler seg på tidligere beskrevet alt 1.13 i fjellsida sørøst for Grønlidnibba. Konsekvens ALTERNATIV Alt følger tydelige rom og retninger i det storskala landskapet. Særlig opp det markante Bjørnvassgjølet og frem til traseen vinkler rundt Bjørnvasseten følger traseen et naturlig forløp i terrenget. De tydelige terrengformene vil virke noe dempende på linja. Samtidig er den tydelige formen i fjellsida så fremtredende at visuelt fokus i dalen til en viss grad trekkes mot dette stedet. I det åpne dalrommet rundt Holmen vil traseen være synlig over et langt strekke. Den lager ei rett linje, men følger allikevel hovedformene i terrenget den passerer. Konsekvensen av alt forsterkes av koblingen opp mot alt 1.13 som ligger i overgangen fjellside og snaufjell nord for Nordfjordeid sentrum og krysser fjorden ca 4 km vest for sentrum. positiv intet lite Liten Stor Konsekvens = til stor negativ konsekvens --/--- Omfang alternativ tar av fra alternativ 1.4 ved Feirvatnet. I store trekk går traseen øst for Movatnet og Fladalen og fortsetter i nordlig retning til den krysser over Hornindalsvatnet. Sør for Hornindalsvatnet vinkler alternativ kraftig mot vest og følger sørsiden av eggen mellom Nordfjordeid/Eidsfjorden og Nordfjorden/Hundvikfjorden frem til Veten. Landskapet er i stor skala, med tydelige retninger og definerte vegger og rom. Traseen ligger høyt, hovedsakelig på snaufjell uten vegetasjon, eller i overgangen mellom vegetert og bart fjell. Fra Feirdalsvatnet går alternativ i rett linje forbi Byrjevatnet og videre over Rinden til Tuvatnet. Derfra legger den seg i Kvanneskaret vest for Kvitegga. Traseen følger ei hylle vest for toppen, og plasseringen i det flate partiet i fjellsida gjør at traseen ikke er synlig fra lavereliggende områder. Det er heller ingen hogstgate som forsterker inntrykket. Fra Slokefjellet passerer traseen Ingriddalen før den legger seg i den østre skråningen av Tjønnafjellet og Kråkhornet ned mot Sætrevatnet. Traseen ligger høyt og følger hovedformen på fjellsida frem til Blåfjellet. Fra Blåfjellet går det en tydelig egg i østlig retning ut mot Lagmannen. Denne eggen er en del av veggene rundt Frislid og Heggjabygda og en del av avgrensningen av landskapsrommet rundt Hornindalsvatnet. Traseen krysser over eggen og legger seg i nedkant av Litlevassegga og Hestfjellet. Herfra krysser den Hornindalsvatnet i et ca 3000m langt spenn over til Maragjølet overfor Fureneset. Maragjølet går i rett linje mot sørvest fra Hornindalsvatnet og opp til eggen ved Tyskebotnen. Her vinkler den rett vestover og inn i landskapsrommet rundt Hundvikfjorden/Nordfjorden. Nordfjorden ved Hundvikfjorden er et svært spesielt landskapsrom. Gloppenfjorden og Hyenfjorden forgreines ut fra Nordfjorden og gir fjordrommet ekstra dybde. Fjellsidene er jevne med vegetasjon ned mot fjorden og bart fjell opp mot de avrundede toppene. Bak disse gir høyere topper rommet ekstra dybde. I horisonten kan man også se Gjegnalundsbreen, Alfotbreen og deler av Jostedalsbreen. Langs fjorden er det spredt bebyggelse og noe jordbruk. Traseen ligger forholdsvis høyt i rommets nordlige avgrensning. Traseen ligger i overgangen mellom vegetasjon og snaufjell og er svært synlig fra landskapsrommet rundt Nordfjorden, utløpet av Hyenfjorden og Gloppenfjorden. I den jevne fjellsida vil traseen være synlig til alle årstider. Fjernvirkningen av inngrepet vil være stort, men traseen vil også ha negativ innvirkning på fjellområdet den passerer. Det er åpent og oversiktlig og linja vil være synlig fra samme sted over en lang periode. Etter Svoradalsnibba legger traseen seg i Dalssæterdalen og følger denne til Brendegjølet. For så å skrå opp til Veten. KONSEKVENS AV ALTERNATIV vil ikke berøre Fladalen, og sparer også området rundt Movatnet i større grad enn andre alternativ for strekningen. Traseen vil imidlertid påvirke fjellområdene rundt Kvitegga, Kråkhornet og Hestefjellet og samtidig gi noe fjernvirkning sett fra Ingriddalen og bebyggelsen rundt Sætrevatnet. For Heggjabygda og bebyggelsen rundt Frislid vil traseen være synlig i fjellsida opp mot Litlevassegga, Høgegga og Hesten. Traseen ligger i selve sida og påvirker ikke horisonten. Den ligger i overgangen mellom vegetasjon og snaufjell og vil til tider være lite synlig på avstand. For kryssingen av Hornindalsvatnet vil mastepunktene være mest fremtredende. Med nytt varslingssystem uten markeringsblåser kan selve linja over vannet være vanskelig å få øye på. Sør for Hornindalsvatnet gir linjeføringen opp Maragjølet lite fjernvirkning. Den naturlige terrengkløfta bidrar til å minske inntrykket av mastene, samtidig er den tydelige terrengformen lett å få øye på i landskapet og tiltrekker seg oppmerksomhet av den grunn. Overgangen til landskapsrommet rundt Nordfjorden og føringen langs fjordens nordlige side frem til Veten er svært uheldig. Den vil påvirke det spesielle fjordrommet i stor grad, både på nært hold og sett fra avstand. Det er et område med mye turisme på fjorden, og linja vil være svært synlig i den ellers homogene fjellsida. Traseen vil også påvirke horisonten i overgangen mellom Hornindalsvatnet og Nordfjorden. positiv intet lite Liten Stor Konsekvens = Stor til meget stor negativ konsekvens ---/---- 9

10 Trasé 1 > Gamlestølen - Åskora > , 1.0 & ØRSKOG - LEIVDAL Omfang ALTERNATIV kobler alternativ nord for Hornindalsvatnet til alternativ 1.15 som følger den sørlige siden av dalbunnen mellom Hornindalsvatnet og Eidsfjorden. Traseen krysser Hornindalsvatnet fra fjellsida sørøst for Hestfjellet og skrår ned til Fureneset på motsatt side i et ca 2000m langt spenn. Deretter følger den fjellsida vestover frem til sandtaket sør for Gangstøda hvor den fortsetter som alt Det er vei og bebyggelse langs vannet og traseen følger den vegetasjonsdekte sida i overkant av husene. Det vil være nødvendig med hogstgate som øker et av inngrepet både på nært hold og sett fra avstand. Konsekvens AV ALTERNATIV krysser Hornindalsvatnet vinkelrett på landskapsrommets dominerende retning. Mastepunktet i nord ligger høyere enn mastepunktet i sør, og spennet vil skrå over den horisontale vannflata. Med nytt varslingssystem uten markeringsblåser vil imidlertid ikke selve spennet være særlig synlig. Mastepunktene er tydeligere, og særlig i sør ved Fureneset vil mastepunktet påvirke neset den står på. Mastene vil også synes fra fjorden fordi de gir horisontvirkning sett fra øst og vest. Traseen langs Hornindalsvatnets sørside ligger i overkant av bebyggelsen. Den får derfor en uheldig mellomposisjon litt opp i fjellsida. Inntrykket blir ytterligere forsterket av behovet for hogstgate kobler seg på alternativ ved fjordkryssingen og er et bedre alternativ for sørsiden av fjorden enn videreføringen av alt Alt 1.15 ligger i dalbunnen og parallelt med eksisterende linje. Parallellføring og hogstgate forsterker inntrykket av kraftlinja, men fordi den går parallelt med fjellsida, ligger lavt og det er ikke er bebyggelse i overkant som kan se ned på den, demper det noe av inntrykket. Liten Stor Omfang 1.0 (Justert trase ved Ossætra) 1.0 justeres i forhold til opprinnelig omsøkt alternativ mellom Middagsholten og Veten i fjellsida sør for Nordfjordeid. Traseen flyttes lenger sør for å oppnå større avstand til Ossætra og landskapsrommet rundt Osvatnet. Fra Middagsholten legger traseen seg i fjellsida sør for Osvatnet. Den krysser høyt i skaret fra Brendegjølet opp mot Osvatnet og følger eggen over Høgenakken ut mot Veten. Både passeringen av skaret og traseen langs eggen vil påvirke horisonten i tillegg til det nære fjellområdet. Konsekvens ALTERNATIV 1.0 Omsøkt alternativ mellom Middagsholten og Veten krysser sør for Osvatnet, like inntil Ossætra. Det går allerede en kraftlinje i nedkant av dette landskapsrommet. Ved å justere traseen opp i fjellsida sør for vannet, skjermes landskapsrommet rundt Osvatnet og Ossætra for nok et direkte inngrep. Traseen vil imidlertid bli mer synlig på avstand. Kryssingen av Brendegjølet vil gi noe horisontvirkning og passering av eggen ut mot Veten vil være synlig både fra Nordfjordeid og landskapsrommet rundt Nordfjorden på motsatt side positiv intet lite Liten Stor Omfang ALTERNATIV LEIVDAL - MOSKOG er alternativ til alt 2.7 og 2.0 mellom sørsiden av Sætrevatnet og vestover mot Stigedalshytta like øst for Leivdal. Traseen er trukket nordover i forhold til omsøkt trase. Den nye linjeføringen krysser like nord for toppen av Blåfjellet på 758 moh. Deretter følger den Lindvikskaret frem til den slake skråningen sør for Villevatnet, passerer dette forholdsvis lukka rommet og beveger seg inn i landskapsrommet helt sør i Fladalen. Traseen blir liggende i fjellsida bak Stigedalshytta frem til Leivdal. KONSEKVENS ALTERNATIV Ved å plassere alternativ nord for toppen av Blåfjell vil påvirkningen på Hornindalsvatnet og Heggjabygda være mindre enn for de tidligere omsøkte alternativene der traseen ligger like i forkant av toppen. Den nye traseen vil imidlertid passere nærmere Stigedalshytta og Storesætra lengst sør i Fladalen. Dette er et populært rekreasjonsområde og linjeføringen i den sørlige fjellsida vil være synlig fra området rundt Storesætervatnet. positiv intet lite Liten Stor positiv intet lite Konsekvens = til stor negativ konsekvens --/--- Konsekvens = til stor negativ konsekvens --/--- Konsekvens = til stor negativ konsekvens --/---

11 Trasé 1 > Gamlestølen - Åskora > Samlet konsekvens ØRSKOG - LEIVDAL Samlet konsekvens Gamlestølen - Åskora Dersom Leivdal droppes som transformeringssted til fordel for Åskora gir dette en rekke nye muligheter for alternative traseer med bedre avstand til Nordfjordeid unngår i helhet tettstedet Nordfjordeid og bebyggelsen mellom Hornindalsvatnet og Eidsfjorden. Den ligger godt i det storskala fjellandskapet og beveger seg mellom rommene i landskapet slik at den ikke er lenge synlig fra samme sted. Traseen er innom dalrommet mellom Hjelmelandsdalen og Bjørkedalen, men vurderes allikevel å være det beste trasevalget for strekningen unngår dalen, men kryssingen av det åpne fjellandskapet sør for Tverregga vil ha negativ effekt fordi den påvirker et større område og er lenge synlig fra samme sted. Alt går i det samme fjellmassivet, men lenger sør og nærmere bebyggelsen i Nordfjordeid. Landskapet er åpent og traseen vil til en viss grad påvirke hele det åpne dalrommet den passerer. Alt kobler seg også tidligere til alt 1.13 som ligger i overgangen vegetert og bart fjell i fjellsida nord for Nordfjordeid. Traseen vurderes derfor å gi noe større konsekvenser for landskapet enn alt og De foregående alternativene tar av fra hovedalternativet ved Gamlestøylen og vinkler vestover gjennom fjellmassivet før de krysser Eidsfjorden til Veten tar av mot øst og forholder seg til fjellene øst for Fladalen. Traseen unngår selve dalen, men påviker sidedaler og høyere fjellområder i tilknytning til denne. Linja fortsetter over Hornindalsvatnet og vinkler mot vest langs eggen mellom Eidsfjorden og Nordfjorden. Alt vil påvirke fjordlandskapet rundt Hundvikfjorden/Nordfjorden i negativ grad. Dette vurderes som svært uheldig for det spesielle landskapsrommet og når traseen i tillegg krysser Hornindalsvatnet anses alternativet som svært og anbefales ikke. Alt 2.7 kobler seg på den østlige traseen og er en justering i forhold til alt 2.0. Den er trukket noe lenger vekk fra Hornindalsvatnet og ligger bedre skjermet i forhold til synlighet fra vannet og bebyggelsen rundt Heggjabygda enn alt

12 Trasé 2 > Ljønibbtunellen - Hellesylt > 2.3.1, 2.9, 2.10 ØRSKOG - LEIVDAL Omfang ALTERNATIV er en justering av alt 2.3 i lia overfor Myklebust frem til bebyggelsen i Emdalen i nedkant av Emdalshornet. Traseen er trukket lenger opp i fjellsida mot Kvitegga for å øke avstanden til bebyggelsen i Emdalen. Dalrommet smaler inn mot sør, og traseen ligger i den vegetasjonsdekte fjellsida vest i det trange dalrommet. Mellom Emdalshornet og Kvitegga går Emdalsdalen inn mot vest. Traseen krysser utløpet av denne dalen og kobler seg på alternativ 2.3 igjen i nedkant av Emdalshornet sørvest for bebyggelsen. Hogstgate langs hele strekningen forsterker inntrykket av kraftledningen. Konsekvens ALTERNATIV ligger høyere i lia og holder dermed lenger avstand til bebyggelsen i Emdalen enn alternativ 2.3. Dalen er trang og fjellsida er et viktig visuelt element i dalrommet. Selv om traseen følger terrenget rundt Nyken og Kvitegga på en god måte, vil den påvirke opplevelsen av landskapsrommet rundt Emdalen i stor grad. Det forsterkes ytterligere av behovet for hogstgate og linja vil være synlig både på nært hold og sett fra avstand lenger nord i Strandadalen. positiv intet lite Liten Stor Konsekvens = Stor til meget stor negativ konsekvens ---/---- Omfang ALTERNATIV er et av to nye alternativ for fjellsida mellom Ljønibba og den sørligste av Rindalseggene. Fjellsida vender mot øst og utløpet av Geirangerfjorden som er på UNESCO`s verdensarv liste. Innerst i Strandadalen går Den Trondhjemske Postvei opp den svært bratte fjellsida til Basenibba og Ljønibba og videre opp til Kremmarvatnet. 2.9 følger den samme traseen, men der Den Trondhjemske Postvei vinkler frem og tilbake opp den bratte fjellsida, går kraftledningen i rett linje og passerer over Nykkjevatnet. Deretter legger ledningen seg i bakkant av Sætrenibba, mens Den Trondhjemske Postvei går rundt Nykkjevatnet og krysser alt 2.9 igjen på vei ned mot Sunnylvsfjorden. 2.9 er det av alternativene for strekningen som ligger lavest i fjellsida. Den følger terrenget i overgangen mellom vegetasjon og snaufjell og unngår å krysse eggene som kommer ned fjellsida fra Kvitegga og Rindalseggene i bakkant. Ved Instedalen vinkler traseen oppover mot den sørligste av Rindalseggene før den følger terrenget ned mot Hellesylt og Rindalen. Toppen går som ei nese ned mot Hellesylt sentrum med Sunnylvsmolskreddalen i vest og Sunnylvsfjorden i øst. Den er et svært viktig visuelt element i disse landskapsrommene, samt for sentrum av Hellesylt og dalen inn mot Tryggestad. En 420kV langs denne eggen vil være synlig både på nært hold og på avstand Konsekvens ALTERNATIV har stor innvirkning på landskapet innerst i Strandadalen og sammenfaller med Den Trondhjemske Postvei som krysser opp fjellsida i enden av dalen. Fra Kremmarvatnet fortsetter traseen rett frem og påvirker landskapsrommet rundt Nykkjavatnet i stor grad. Den vil imidlertid ikke synes fra Sunnylvsfjorden for dette strekket fordi Sætrenibba ligger i forkant og skjermer den for innsyn. Fra Sætrenibba ligger alternativ 2.9 i skråningen i overgangen mellom vegetasjon og snaufjell. Traseen følger landskapet og terrengets hovedform i den dramatiske fjellsida. Mastene er store og linja veldig rett, men det vil ikke være nødvendig med hogstgate og traseen vil til en viss grad gli inn i fjellsida i det store landskapsrommet. Minste avstand mellom linja og fjorden er ca 1000m og det vil avhenge av årstid og vær hvor godt den vil synes. Det går flere markante egger ned fra Kvitegga og Rindalseggene i bakkant. Disse er blikkfang i veggen både sommer og vinter. Trassen ligger i nedkant av disse frem til Instedalen hvor den krysser relativt bratt opp mot den sørligste av disse eggene og krysser toppen av den opp mot Rindalseggen. I forhold til traseen langs terrenget fra Sætrenibba og frem til Instedalen vil kryssinga opp fjellsida være langt mer synlig. Den følger ikke terrenget i like stor grad, og kryssinga av den øvre del av eggen vil påvirke horisonten sett fra fjorden. Koblingen opp mot alt 2.0 ned mot Hellesylt er også uheldig av samme grunn. positiv intet lite Liten Stor Konsekvens = Stor til meget stor negativ konsekvens ---/

13 Trasé 2 > Ljønibbtunellen - Hellesylt > 2.10 ØRSKOG - LEIVDAL Omfang ALTERNATIV er det av de to nye alternativene for fjellsida mellom Ljønibba og den sørligste av Rindalseggene som ligger høyest i fjellsida. Traseen er identisk med alternativ 2.9 frem til passering av Nykkjevatnet. Her fortsetter alt 2.10 skrått opp den jevne fjellsida frem til Yfstedalen og unngår såvidt den markante eggen ned langs Ljødalen. Fra Yftstedalen justerer traseen retning slik at den går i rett linje opp mot den sørligste av Rindalseggene. Terrenget er bølgete med en tydelig egg ned mot fjorden mellom Yfstedalen og Instedalen. Eggen flater ut og blir en del av fjellsida, men er et viktig visuelt element sett fra fjorden. Traseen krysser nedre del av eggen og følger deretter terrenget innerst i Instedalen opp til Rindalseggen. I motsetning til alternativ 2.9 fortsetter alternativ 2.10 helt frem til den stupbratte fjellsida ned mot Sunnylvsmolskreddalen på motsatt side og følger denne eggen ned mot Hellesylt. Det betyr at traseen forsvinner ut av landskapsrommet rundt Sunnylvsfjorden og i stedet påvirker horisonten sett fra Sunnylvsmolskreddalen for dette strekket. I grensa mellom vegetasjon og snaufjell like overfor Rindalen kobler traseen seg på tidligere utredet alt 2.0 Konsekvens ALTERNATIV 2.10 Fra Nykkjevatnet passerer alternativ 2.10 vannene i overkant av Ljøsætra og fortsetter i rett linje opp til Yfstedalen. Terrenget bølger i stor skala, og traseen følger til en viss grad terrengets hovedformer. Det er imidlertid uheldig at traseen passerer nært opp til og over de tydelige eggene ned fra Kvitegga og Rindalseggene. Disse punktene kan gi horisontvirkning sett fra Sunnylvsfjorden, men avstanden til fjorden er minimum 1000m, og det vil avhenge av årstid og vær hvor synlig den vil være. Det gjelder også for synligheten sett fra cruisetrafikken på Geirangerfjorden. Fra Yfstedalen og opp til Rindalseggen krysser traseen terrenget over den tydelige eggen, over dalen og opp til toppen. Gjennom den indre del av Instedalen følger alternativet terrenget godt, men for resten av strekket forholder traseen seg ikke like godt til landskapsformene. Det forsterker inntrykket av kraftlinja sett fra avstand. Fra Rindalseggen forsvinner traseen ut av landskapsrommet rundt Geirangerfjorden og Sunnylvsfjorden og inn i horisonten for Sunnylvsmolskreddalen. Dette er en forholdsvis uberørt sæterdal og traseen vil berøre inntrykket sett fra dalen og ut mot Hellesylt. positiv intet lite Liten Stor Konsekvens = Stor til meget stor negativ konsekvens ---/---- Samlet konsekvens LJØNIBBTUNELLEN - HELLESYLT Både alt 2.9 og 2.10 er positive justeringer i forhold til alternativ 2.0. De er begge mindre synlige fra Geirangerfjorden enn alt 2.0. Alt 2.9 ligger lavere og vil ikke ha noen innvirkning på Synnylvsmolskreddalen, mens alt 2.10 ligger høyere og kan påvirke denne dalen noe. 2.9 følger også terrenget i fjellsida mot Geirangerfjorden på en bedre måte, og selv om den ligger lavere i skråningen, vil den gi minst fjernvirkning på grunn av linjeføringen i takt med linjene i fjellsiden. Overgangen opp til Rindalseggen er imidlertid mindre heldig. Et forslag til forbedring vil være å kombinere alt 2.9 og 2.10 der traseen ligger lavt frem til Yftsedalen og herfra skrår opp sida til Rindalseggen og alt er visuelt sett likestilt med alt 2.3, men foretrekkes fordi den gir mer avstand til bebyggelsen. SAMLET KONSEKVENS / / /2.3/ 2.0/ /2.3/ 2.0/2.10 Ljønibbtunellen - Hellesylt / / /

14 Trasé 1 > Transformatorstasjon > Sykkylven ØRSKOG - LEIVDAL Beskrivelse av dagens landskapsbilde Landskapet rundt Sykkylven er en del av Sunnmørsalpene med høye alpine topper, dype daler og storskalalandskap. Toppene er massivt fjell, lenger ned mot dalbunnene er det fjell i dagen der det er brattest og skogkledd i slakere parti. Mindre daler og fjordarmer går relativt vinklerett på de større i nordøst-sørvestlig og sørøst-nordvestlig retning. Vegetasjonen domineres av løvskog, men med innslag av gran som i sin tid ble plantet. Sunndalen går ut fra dalen i forlengelsen av Sykkylven der bebyggelsen møter Andestadvatnet. Dalarmen kan karakteriseres som en hengedal med grønne vegetasjonsdekte fjellsider. Dalen er forholdsvis åpen, men fjellsidene smaler til tider inn slik at dalforløpet består av flere landskapsrom underordnet det store dalrommet. Et forholdsvis omfattende nett av bekker og våtmarksområder samles i Aurdalselva som til slutt beveger seg ned fjellsida til Andestadvatnet/Aureelva og bebyggelsen i Sykkylven. Sunndalen er en tradisjonell sæterdal med godt bevart sæterbebyggelse. Særlig Sunndalssetra innerst i dalen og landskapet rundt denne er av stor. Omfang Ved transformering i Sykkylven kan det på sikt bli aktuelt å flytte eksisterende 132/66/22kV transformatorstasjon i Sykkylven til ny stasjon. Antatt arealbeslag vil være på ca 40 daa. Plasseringen er lagt til utløpet av Sunndalen der Aurdalselva beveger seg ned dalsiden mot Sykkylven/Andestadvatnet. Sunndalen ligger høyt i forhold til bebyggelsen i Sykkylven og rundt Andestadvatnet. Transformatorstasjonen vil ikke påvirke landskapsrommet rundt disse stedene. I forhold til sæterbebyggelsen og landskapet rundt Aurdalssætra ligger transformatorstasjonen godt. Plasseringen lavt i et område med noe vegetasjon demper inntrykket, men inngrepet vil likevel påvirke området i negativ grad. Konsekvens Ny transformatorstasjon i Sunndalen ved Sykkylven vil påvirke sæterlandskapet ved utløpet av Aurdalselva i negativ grad. Stasjonen vil prege sæterlandskapet rundt Aurdalssætra. Tomta som er valgt ligger lavt og forholdsvis skjerma i det storslåtte, storskala landskapet og reduserer et til middels negativ. Verdi Naturlandskapet rundt Sykkylven har gode visuelle kvaliteter som er typiske for området og samtidig svært spesielle i nasjonal sammenheng. Det samme gjelder Sunndalen som i tillegg har godt bevart sæterbebyggelse og kulturlandskap. Tettstedet Sykkylven har mye industri ut mot Sykkylvsfjorden og er ellers et typisk norsk tettsted med variert bebyggelse. Landskapsbildets Liten Stor Naturlandskap positiv intet lite Liten Stor Spredtbygde strøk Konsekvens = Stor negativ konsekvens --- By og tettbygde strøk 14

15 Trasé 1 > Transformatorstasjon > Haugen ØRSKOG - LEIVDAL Beskrivelse av området i dag Sunnmørsalpene er storskalalandskap med majestetiske tinder og alpine fjellformasjoner hvor dype daler og fjorder skjærer inn i fjellmassivet med stupbratte fjellsider. Langs fjordene og i de lavereliggende dalene og innsjøene er det fjell i dagen på de bratteste partiene og skogkledd der det er slakere. Vegetasjonen domineres av løvskog med innslag av gran, hovedsakelig i plantefelt. Området for transformatorstasjon på Haugen ligger midt i dette storslåtte alpine landskapet med god utsikt til topper og daler i flere retninger. Det er et alpinanlegg opp mot Veirahaldet i nordøst og bebyggelse med tilhørende jordbruksarealer ned mot Vatnevatnet i sørvest. Selve området for transformatorstasjonen er blandingsskog i tilknytning til et jorde. Verdi Majestetiske tinder og alpine fjellformasjoner gir området stor. Naturlandskapet har gode visuelle kvaliteter som er typiske for området og samtidig svært spesielle i nasjonal sammenheng. Landskapet er imidlertid ikke fullstendig uberørt. Det er bebyggelse og flere tekniske inngrep som eksisterende strømlinjer, alpinanlegg og veier. Bebyggelsen er av varierende karakter. Landskapsbildets Liten Stor Omfang Ny transformatorstasjon ved Haugen vil ligge langs eksisterende 66kV i tilknytning til eksisterende vei og dyrka mark overfor bebyggelsen på Hovdenakk. I forhold til bebyggelsen rundt Vatnevatnet vil stasjonen være godt skjermet fordi den ligger høyere og terrenget flater ut. Den vil ikke være synlig fra bebyggelsen og jordbruksarealene i Hovdenakk, men fra alpinanlegget og serveringsstedet opp mot Veirahaldet vil transformeringsstasjonen fremstå som et tydelig inngrep. Det er skog rundt, men arealet er på ca 40 daa og vil være godt synlig fra høyereliggende områder. Konsekvens Ny transformatorstasjon på Haugen vil ha størst negativ konsekvens for alpinanlegget og serveringsstedet opp mot Veirahaldet. Det storskala landskapet med høye topper og daler i flere retninger gir et åpent preg som gjør det mulig å se langt. Det vil derfor kunne være fjernvirkning fra naturområdene som ligger høyere enn transformasjonsområdet. For bebyggelsen rundt Vatnevatnet vil ny 420kV trase gjøre mer ut av seg enn selve stasjonen som knapt vil synes fra bebyggelsen. Naturlandskap Liten Stor Spredtbygde strøk By og tettbygde strøk positiv intet lite Konsekvens = Stor negativ konsekvens