Myndighetenes behandling av nye kraftledninger og statlige retningslinjer for kabling

Transkript

1 Myndighetenes behandling av nye kraftledninger og statlige retningslinjer for kabling Konferanse i Øystese 6. februar 2007 Avdelingsdirektør Bjørn Wold

2 Kraftnettets utstrekning Spenningsnivå (kv) Luftledning (km) Kabel (km) Andel kabel (%) Distribusjonsnettet Regionalnettet Sentralnettet ,6 Totalt Dette ledningsnettet rekker rundt ekvator mer enn to ganger

3 300/420 kv ledninger til behandling Nea Järpströmmen (rettskraftig konsesjon 25 km) Sima Samnanger (søknad, 90 km) Ørskog Fardal (søknad, 300 km) Lyse Støleheia (søknad, 70 km) Namsos - Roan (melding 90 km) Mongstad Kollsnes (melding 40 km) Skåreheia Holen (klagebehandling 100 km) Tjeldbergodden - Trollheim (klagebehandling 50 km)

4 Andre ledninger til behandling Ca 500 km regionalnettsanlegg (66 og 132 kv) Omfattende produksjonsradialer i tilknytning til utbygging av vind-, gass- og vannkraftverk Nye sentralnettsaker i 2007 Møre Rana Balsfjord - Hammerfest Ca 2500 km 420 kv kraftledningstraséer som berører 8 fylker, ca 100 kommuner og ca grunneiere

5 Historisk bruk av kabel 1914: Forslag om kabling i forbindelse med Solbergfoss-ledningen fra Glomma-kraftverkene : Forsøk med innskutte kabler 1950-tallet: Vilkår om kabel i forbindelse med ledningen Strinda - Lilleby 1950 til 1980: Kabel tas i bruk noen få steder i landet (Oslo sentrum og kryssing av fjorder) Fra 1980-tallet blir 132 kv kabler benyttet i distribusjonsnettet i de største byene På 1980-tallet blir temaer som estetikk, fugl, arealbruk og helse tatt inn i debatten om kabling kontra luftledning, og krav om kabel blir dominerende i nesten alle saker

6 Kabel som alternativ nøye utredet På 90-tallet ble det foretatt reelle vurderinger og avveininger mellom nytte og kostnad ved bruk av jordkabel Med bakgrunn i økt samfunnsmessig interesse, tok NVE i 1991 initiativ til et prosjekt for å vurdere den teknisk/økonomiske forskjellen mellom kabelanlegg og luftledning I 1993 ble en prosjektrapport utgitt, og en rekke aktører ble invitert til seminarer rundt om i landet for å bli orientert om status for kabel som alternativ til luftledning I 2004 laget NVE en ajourført rapport om kostnadsforholdet luftledning/kabel på ulike spenningsnivå

7 Dagens forvaltningspraksis Som energimyndighet legger NVE stor vekt på åpne prosesser og medvirkning fra berørte interesser frem mot vedtak NVE har de siste 15 årene foretatt konkrete vurderinger av kabel som alternativ i nesten alle kraftledningssaker Dagens kablingspolicy er blitt utviklet gjennom en rekke enkeltvedtak og klagebehandling i Olje- og energidepartementet Sentrale rammer er fastsatt gjennom St.prp. nr. 19 ( ) og St.prp. nr 66 ( )

8 Miljømessige fordeler ved kabling Estetikk Estetiske nærføringsulemper vil normalt elimineres ved kabling Fugl Kollisjoner unngås ved kabling Landskap Kabel vil redusere fjernvirkningene Støy Luftledninger på de høyeste spenningsnivåer kan ved spesielle værforhold gi koronastøy rett ved ledningen Areal Kabling kan frigjøre areal til boligformål eller næringsbygg

9 Miljømessige ulemper ved kabling 420 kv jordkabel krever en bredde på meter Lengre kabellengder utløser også behov for større kompenseringsanlegg underveis Beslaglegger mye areal I enkelte områder vil jordkabel representere et større inngrep i landskapet enn luftledning

10

11

12

13 Kostnadsforhold kabel/luftledning (erfaringstall innhentet i 2003) Kostnadsforhold (investeringskostnad) for kabel/luftledning ved billige anlegg Lik traselengde ved 25 % lengre kabeltrase kv 132 kv 420 kv

14 Gjeldende policy for kabling St. prp. nr 19 ( ): Normalt velges luftledning ved 66/132 kv. Kabling kan velges på kortere strekk i spesielle tilfeller med sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper Kun aktuelt med kabling på 300/420 kv i helt spesielle unntakstilfeller med særdeles sterke miljøhensyn Alternative miljøtiltak er billigere og må undersøkes først Trasévalg, sanering, parallellføring, mastetype, fargevalg Ved spesielt verneverdig natur eller mye nærføring vurderes kabling Nytten må vurderes mot kostnaden i hvert tilfelle Noe økning i kabelandelen på alle spenningsnivå kan vurderes, men fortsatt velges luftledninger i all hovedsak

15 Nytte av kabling for en gitt sum på ulike spenningsnivå (2003) Spenningsnivå 420 kv (sentralnett) Strekning som kan kables: 1 km Antall master på denne strekningen: ca 3 stk 132 kv (regionalnett) ca 4,5 km ca 30 stk 66 kv (regionalnett) ca 7 km ca 60 stk 22 kv (høyspent distribusjonsnett) ca 30 km ca 300 stk

16 Magnetfelt Sentral policy for håndtering av magnetiske felt ble vedtatt første gang ved behandling av NOU 1995:20 Forskningsstatus og tiltak ble gjennomgått på nytt i 2005 og beskrevet i Strålevernrapport Revidert policy ble framlagt av regjeringen for Stortinget i St. prp. nr 66 ( ) Ny policy fikk tilslutning gjennom Stortingets behandling 9. juni 2006 I det følgende siteres fra gjeldende policy:

17 Magnetfelt - forskningsstatus Omfattende forskning kan sammenfattes med at det synes å være en økt risiko for utvikling av leukemi hos barn som bor så nær en høyspentledning at magnetfeltet i boligen er over 0,4 µt ved gjennomsnittlig belastning over året. For de barna det gjelder i Norge vil dette representere ett ekstra sykdomstilfelle rundt hvert syvende år. Den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav. For kreft og andre helseeffekter hos voksne er det samlet sett ikke påvist noen sammenheng med eksponering for magnetfelt.

18 Magnetiske felt - tiltak Ved planer om nye bygg nær kraftledninger eller nye kraftledninger nær bygg bør en foreta utredninger og vurdere tiltak. For nye ledninger er aktuelle tiltak normalt å endre trasé eller lineoppheng. Det vil bl.a. si at kabling av høyspentledninger kun av helsehensyn normalt ikke vil være aktuelt som tiltak mot magnetfelt. Valg av jordkabel i stedet for luftledning vil kunne redusere feltene eller flytte feltpåvirkningen et annet sted. Kabling på høyere spenningsnivåer er et svært kostbart tiltak.

19 Kabling - oppsummering Det er ofte miljømessige fordeler med kabling. I alle nye saker kreves kabling Kabling som alternativ er nøye utredet både generelt og i mange enkeltsaker Kabling på høyere spenningsnivåer er svært kostbart Dagens sentrale retningslinjer for kabling er svært restriktive Samfunnsmessig nytte av kabling generelt størst på lavere spenningsnivå