Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord"

Transkript

1 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Kvanndal-Storvatnet og Kvernmo Statnett SF MARS 2011

2

3 TILLEGGSUTREDNING Kunde: Statnett SF Dato: Rapport nr.: 01 Prosjekt nr.: Prosjektnavn: Tilleggsutredning 420 kv Ofoten Balsfjord. Kvanndal Storvatnet og Kvernmo. Emneord: Landskap, reindrift, naturmiljø, landbruk. Sammendrag: Ask Rådgivning har på oppdrag fra Statnett gjort en tilleggsutredning på plassering av ny 420 kv ledning vest for eksisterende 420 kv på strekningen Kvanndal trafo til Storvatnet. Denne vestlige varianten vil gi liten endring i konsekvensgrad bortsett fra for landbruk der denne løsningen er mer positiv enn det østlige alternativet fra hovedutredningen og reindrift i anleggsfase der den er noe mindre. I tillegg er det er det vurdert et alternativ der ny 420 kv legges øst for bygda Kvernmo samt at også eksisterende 420 kv flyttes etter. En splitting der eksisterende 420 kv går som i dag og ny 420 kv legges øst for Kvernmo har varierende konsekvensgrad for landskap, naturmiljø og landbruk og faller ganske likt ut som for flere av de øvrige alternativene som ble utredet i hovedutredningene. Alternativet er imidlertid klart mer t for reindrift. Dersom eksisterende 420 kv flyttes etter den nye øst for Kvernmo vil dette være klart mer positivt for flere fagtema bortsett fra reindriften der dette vurderes å være det mest e av alle alternativer. Ny 420 kv på vestsiden av eksisterende er også vurdert mer detaljert på strekningen fra Heia/Blåfjell til Balsfjord transformatorstasjoner. Konsekvensene er i hovedsak like som vestalternativet for hele seksjon 3. Rev. Dato Utarbeidet av: Einar Berg, Torgeir Isdahl, Jonathan E. Colman, Sindre Eftestøl, Kjetil Flydal, Leif Simonsen Kontrollert av: Leif Simonsen Ansvarlig: Ask Rådgivning Prosjektleder: Leif Simonsen E-post: askrad@askradgivning.no ASK RÅDGIVNING AS, Arbins gate 4, 0253 Oslo

4

5 420 kv Ofoten-Balsfjord - Konsekvensutredning Landbruk FORORD Statnett SF planlegger å etablere en 420 kv kraftledning i hovedsak parallelt med eksisterende 420 kv kraftledning fra Ofoten transformatorstasjon i Narvik i Nordland til Balsfjord transformatorstasjon i Balsfjord i Troms. Etter konsesjonssøknaden har NVE stil tilleggskrav om utredning av noen alternative linjeføringer samt at Statnett har ønsket å vurdere noen justeringer som ikke ble vurdert i hovedutredningene. Ask Rådgivning AS har vært engasjert til å utføre tilleggsutredningen. Oslo, Statnett SF 5 Fagutredning Landbruk

6

7 INNHOLD 1. Sammendrag Innledning Tiltaksbeskrivelse Metode Naturmiljø Metode Kvandal Trafo Storvatnet. Ny trasé på vestsiden Alternativ Alternativ Heia/Blåfjell Balsfjord transformatorstasjon Samlet vurdering - naturmiljø Landskap Metode Konsekvenser i anleggsfasen Kvandal Trafo Storvatnet. Ny trasé på vestsiden Alternativ Alternativ Heia/Blåfjell Balsfjord transformatorstasjon Samlet vurdering - landskap Landbruk Metode Kvanndal Trafo Storvatnet. Ny trasé på vestsiden Alternativ Alternativ Heia/Blåfjell Balsfjord transformatorstasjon Samlet vurdering - landbruk Reindrift Metode Kvanndal Trafo Storvatnet. Ny trasé på vestsiden Alternativ Alternativ Heia/Blåfjell Balsfjord transformatorstasjon Samlet vurdering - reindrift Samlet konsekvensvurdering Vedlegg: Notat fra Mauken RBD Oversikt over figurer Figur 3-1. Alternativ 1.5: Ny 420 kv øst for Kvernmo. Eksisterende blir liggende som i dag. Alternativ 1.5+: Ny ledning legges som for alternativ 1.5 og eksisterende ledning gjennom Kvernmo flyttes etter Statnett SF 7 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

8 Figur 3-2. Alternativ 1.0 sammen med 1.1 og 1.2 fra Kvernmo slik de lå til grunn fra hovedutredningene Figur 3-3. Alternativer fra Kvanndal trafo til Storvatnet. Figur til venstre viser alternativet fra hovedutredningen med ny trasé liggende øst for eksisterende ledning. Figur til høyre viser traseén for denne tilleggsvurderingen der ledningen legges vest for eksisterende ledning Figur 3-4. Strekningen Heia/Blåfjell til Balsfjord transformatorstasjon. Øst og vest for eksisterende 420 kv Figur 5-1. INON-tap dersom alternativ 1.5 (og 1.5+) realiseres. Ca 1,19 km 2 fra 1-3 km (lys rød farge) og 0,32 km 2 fra 3-5 km(mørkere rød farge) fra tynger tekniske inngrep går tap Figur 6-1: Storvatnet. På partiet til høyre for kollen på andre siden av vannet ligger den nordligste delen av traseen der man enten går øst eller vest for eksisterende 420 kv-ledning. Valg av side har liten betydning. Foto: Einar Berg Figur 6-2: Kvernmo sett fra kollen Varas sørvest for grenda. Herfra skiller alternativene lag. Alternativ 1.1 og 1.2 går nordvestover mot munningen av det tverrgående daldraget før det i to varianter krysser over åsmassivet bak Kvernmo. Alternativ 1.5 krysser ut av billedkanten til høyre før det vinkler tilbake på oversiden av den øverste gården i grenda til høyre i bildet, og så vinkler tilbake mot nåværende trasé bak toppen av åsmassivet. Foto: Einar Berg Figur 6-3: Ryddegaten nord for Kvernmo utgjør et forstyrrende fjernt blikkfang sett fra General Fleischers vei (E6) langs Storvatnet. Det vil i større eller mindre grad alternativ 1.1 også gjøre. Alternativ 1.2 er betydelig mer diskret enn disse to, men aller mest diskret vil ryddegaten i nytt alternativ 1.5 bli. For alle alternativene gjelder det variantene der eksisterende 420 kv-ledning flyttes etter. Hvis traseene splittes opp, får man også et enda mer fragmentert ryddegatebilde. Foto: Einar Berg Figur 6-4: Ved innføringen til Balsfjord transformatorstasjon passerer traseen langs Kjosvatnet. Ny trasé vest for eksisterende medfører inngrep tettere på strandsonen langs vannet enn ny trasé på østsiden. Foto: Einar Berg, Ask Rådgivning Figur 7-1. Kvermo er et viktig landbruksområde med store områder med fulldyrket mark (orange), skog med middels og høy bonitet (nyanser av grønt) og en pelsdyrfarm (rød sirkel) Oversikt over tabeller Tabell 1. Innvunnet INON-areal for tiltaket sammenstilt med tapt areal ved Kværnmo for alternativ 1.5 og Beregningen for hovedtraseén (1.0) er bare basert på endringene ved sanering av de to 132 kv ledningene gjennom Melhusskardet og Melhusdalen da de øvrige endringene med parallellføring av ny 420 kv ledning i ubetydelig grad vil endre arealberegningen Tabell 2. Konsekvensgrader for hvert deltema og for de forskjellige alternativer presentert på den formen de også er vist i hovedrapporten for naturmiljø Tabell 3. Beregnet areal for ryddegater under den nye 420 kv-ledningen samt frigjorte areal ved sanering av eksisterende to 132 kv-ledninger Tabell 4. Beregnet areal for ryddegater under de to nye 420 kv-ledningene øst for Kvernmo samt frigjorte areal ved sanering av eksisterende 420 kv og to 132 kv-ledninger Tabell 5. Ledningstrekning gjennom vår- og høstbeiter Rapportnr

9 1. SAMMENDRAG På bakgrunn av krav om tilleggsutredninger fra NVE og Statnetts egne behov har Statnett bedt om at det gjøres utredninger for fagtemaene landskap, naturmiljø, landbruk og reindrift for følgende alternativer: Ny trasé øst for bygda Kvernmo i Gratangen (se figur 3-1) o Traséalternativ 1.5: Ny 420 kv ledning i ny trasé vest for bygda, eksisterende ledning uendret. o Traséalternativ 1.5+: Ny ledning langs alternativ 1.5, men eksisterende gjennom Kvernmo 420 kv flyttes etter. Ny 420 kv ledning ført på vestsiden av eksisterende trasé på strekningen mellom Kvanndal og Storvatnet (figur 3-3). Ny 420 kv ledning ført på vestsiden av eksisterende fra Blåfjell/Heia til Balsfjord transformatorstasjon. Denne rapporten omfatter nevnte fagtema. Metoden er i hovedsak omtalt i hovedutredningene, men endringer eller tillegg i metodedelen er omtalt i denne rapporten. Kvanndal Storvatnet I opprinnelig utredning var ny 420 kv fra Kvanndal til Storvatnet vurdert ut fra en plassering på østsiden av eksisterende 420 kv. En plassering på vestsiden i traseen til de sanerte 132 kv har i hovedsak gitt ubetydelig endring i konsekvensvurderingen, men er likevel noe mer positivt for landbruk og reindrift i anleggsfasen. Tema Alternativ 1.0 øst Alternativ 1.0 vest Landskap + + Naturmiljø 0 0 Landbruk - 0 Reindrift Anleggsfase Reindrift Driftsfase -/ * Kvernmo Ny 420 kv øst for Kvernmo vil gi varierende konsekvensgrad avhenging av fagtema. Alternativet er mest t for reindrift. Flytting av eksisterende 420 kv etter den nye østlige traseen vil generelt gi en redusert konsekvensgrad for landskap, naturmiljø og jordbruksdelen av landbruket. For reindriften er imidlertid dette alternativet det mest e. Statnett SF 9 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

10 Tema Alt. 1.0 Alt. 1.1 Alt kv flyttet etter Alt. 1.2 Alt kv flyttet etter Alt. 1.5 Alt kv flyttet etter Landskap /- + -/-- ++ Naturmiljø Landbruk -Jordbruk Skogbruk Pelsdyr* Vilt og fisk Reindrift anleggsfase Reindrift driftsfase -/-- -/ / /-* --/ Heia/Blåfjell Balsfjord transformatorstasjon For landskap og naturmiljø vurderes det vestlige alternativet som noe mer t pga. nærføring ved Kjosvatnet. For landbruk er det liten forskjell mellom øst og vest og konsekvensen vurderes til middels. For reindrift vurderes anleggsfasen å gi liten konsekvens for begge alternativer. Det vestlige alternativet vil ved Heia føre til nærføring av et reindriftsanlegg og vurderes dermed å gi større konsekvens en det østlige alternativet. Tema Alternativ 1.0 øst Alternativ 1.0 vest Landskap -/-- -- Naturmiljø - -/-- Landbruk Reindrift Anleggsfase Reindrift Driftsfase /--- Rapportnr

11 2. INNLEDNING Ask rådgivning har tidligere utarbeidet konsekvensutredningene for fagtema landskap, naturmiljø, jordbruk og reindrift for Statnett for den planlagte nye 420 kv fra Ofoten til Balsfjord. I forbindelse med tilleggskrav fra NVE og Statnetts egne behov for vurdering av alternativer utreder denne rapporten konsekvensene for landskap, naturmiljø, landbruk og reindrift. Statnett SF 11 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

12 3. TILTAKSBESKRIVELSE På bakgrunn av krav om tilleggsutredninger fra NVE og Statnetts egne behov har Statnett bedt om at det gjøres utredninger for fagtemaene landskap, naturmiljø, landbruk og reindrift for følgende alternativer: Ny trasé øst for bygda Kvernmo i Gratangen (se figur 3-1) o Traséalternativ 1.5: Ny 420 kv ledning i ny trasé vest for bygda, eksisterende ledning uendret. o Traséalternativ 1.5+: Ny ledning langs alternativ 1.5, men eksisterende gjennom Kvernmo 420 kv flyttes etter. Ny 420 kv ledning ført på vestsiden av eksisterende trasé på strekningen mellom Kvanndal og Storvatnet (figur 3-3). Ny 420 kv ledning ført på vestsiden av eksisterende fra Heia/Blåfjell til Balsfjord transformatorstasjon. Benevnes 1.0 øst og 1.0 vest. Figur 3-1. Alternativ 1.5: Ny 420 kv øst for Kvernmo. Eksisterende blir liggende som i dag. Alternativ 1.5+: Ny ledning legges som for alternativ 1.5 og eksisterende ledning gjennom Kvernmo flyttes etter. Rapportnr

13 Figur 3-2. Alternativ 1.0 sammen med 1.1 og 1.2 fra Kvernmo slik de lå til grunn fra hovedutredningene. Statnett SF 13 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

14 Figur 3-3. Alternativer fra Kvanndal trafo til Storvatnet. Figur til venstre viser alternativet fra hovedutredningen med ny trasé liggende øst for eksisterende ledning. Figur til høyre viser traseén for denne tilleggsvurderingen der ledningen legges vest for eksisterende ledning. Figur 3-4. Strekningen Heia/Blåfjell til Balsfjord transformatorstasjon. Øst og vest for eksisterende 420 kv. Rapportnr

15 4. METODE Denne rapporten er et tillegg til de enkelte hovedutredningene for naturmiljø, landskap, landbruk og reindrift. Hvert enkelt fagtema i denne tilleggsutredningen er utredet etter samme metode som for hovedutredningen. Det henvises derfor disse for nærmere detaljer om vurderingsmetode. Eventuelle endringer eller presiseringer til metoden for denne tilleggsutredningen er beskrevet i de respektive kapitler for hvert fagtema. Statnett SF 15 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

16 5. NATURMILJØ 5.1 Metode Metoden for konsekvensvurdering er beskrevet i kapittel 4. Vurderingen er gjort på bakgrunn av det feltarbeidet og den informasjonsinnhentingen som ble gjort i 2009, men alle data fra offentlige databaser er sjekket på nytt ifm denne tilleggsvurderingen. Dette inkluderer Naturbase, Rovbase, Artskart og Artsobservasjoner. INON 2008 er lagt til grunn for denne vurderingen, men det er ikke endringer i dette grunnlaget i forhold til INON 2003 for de sterkningene som vurderes i dette dokumentet. 5.2 Kvandal Trafo Storvatnet. Ny trasé på vestsiden Status og verdibeskrivelse Etablering av ny trasé på vestsiden i stede for på østside av eksisterende trasé berører ingen andre kjente verdier knyttet til fagtema naturmiljø (naturtyper, rødlistede arter, viltforekomster, naturvernområder, vernede vassdrag eller INON) enn de som ble vurdert i hovedutredningen Omfang og konsekvens Siden flyttingen fra østsiden til vestsiden ikke berører andre naturverdier gir det her heller ikke endringer i omfangsvurderingen. Samlet konsekvens for naturmiljø på seksjon 2 vurderes dermed som ubetydelig med nyanser mot både mot liten og liten positiv. Se hovedutredningen for detaljer. 5.3 Alternativ Status og verdibeskrivelse Etablering av ny trasé øst for Kvernmo berører ingen andre kjente verdier knyttet til fagtema naturmiljø (naturtyper, rødlistede arter, viltforekomster, naturvernområder eller vernede vassdrag) enn de som ble vurdert i hovedutredningen. Tiltaket vil imidlertid komme nærmere INON-arealer (INON 2008) enn 1 km og vil dermed påvirke INON-regnskapet. I forhold til hovedutredningen er det også gjort sammenlikninger med alternativ 1.0, 1.1 og 1.2 på naturtyper og fugl Omfang og konsekvens Etablering av ny trasé øst for Kvernmo berører ingen andre kjente verdier knyttet til fagtema naturmiljø enn de som ble vurdert i hovedutredningen bortsett fra INON. Det er likevel grunnlag for å gjøre generelle vurderinger av tiltaket med hensyn til fugl samt sammenlikninger med alternativ 1.1 og 1.2 fra hovedutredningen mht. naturtyper. Naturtyper Alternativ 1.5 berører ikke naturtyper, man sammenliknet med 1.1. og 1.2 fra hovedutredningen vil 1.5 falle likt ut som 1.0 og være bedre enn 1.1. og 1.2 da begge de to sistnevnte vil berører naturtypen kroksjøer, flomdammer og meandrerende elvepartier. Rapportnr

17 Fugl Selv om ikke kartfestede hekkelokaliteter eller leveområder for fugl blir påvirket av tiltaket må det forventes en viss endring for fugl. Etablering av en ny ledning lenger øst i dalen vil bli et nytt tiltak i tillegg til de kraftledningene som allerede ligger sentralt over Kvernmo i dag. Det kan forventes større kollisjonsfare for arter som bl.a. ryper og spettefugler. Effekten vil avhenge av de lokale fluktrutene som benyttes. Kryssingen av dalen østover Kvernmoelva mot Holtåsbotn kan utgjøre en noe større risiko enn øvrige deler, men nyansene kan være små og er vanskelig å vurdere. Generelt vurderes alternativ 1.5 å gi lite til middels t omfang for fugl. Dette er samme omfangsvurdering som for alternativ 1.1 og 1.2 beskrevet i hovedutredningen. INON Det vil gå tapt et INON-areal på ca 1,19 km 2 fra 1-3 km og 0,32 km 2 fra 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep ved flytting av ny trasé øst for Kvernmo (figur 5-1). Figur 5-1. INON-tap dersom alternativ 1.5 (og 1.5+) realiseres. Ca 1,19 km 2 fra 1-3 km (lys rød farge) og 0,32 km 2 fra 3-5 km(mørkere rød farge) fra tynger tekniske inngrep går tap. I hovedutredningen er endring i INON-areal bare beregnet for sanering av 132 kv gjennom Melhusdalen og Melhusskaret da det er her det i praksis vil være endringer av betydning. Her ble tiltaket vurdert å gi middels til stort positivt omfang da det ble innvunnet i alt 52,8 km 2 Statnett SF 17 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

18 INON-areal foredelt på alle tre kategorier. Dersom man gjennomfører alternativ 1.5 (eller 1.5+) vil det gå tapt noe INON-areal, men i sum vil tiltaket likevel være positivt for arealstatistikken (tabell 1). Tabell 1. Innvunnet INON-areal for tiltaket sammenstilt med tapt areal ved Kværnmo for alternativ 1.5 og Beregningen for hovedtraseén (1.0) er bare basert på endringene ved sanering av de to 132 kv ledningene gjennom Melhusskardet og Melhusdalen da de øvrige endringene med parallellføring av ny 420 kv ledning i ubetydelig grad vil endre arealberegningen. INON-kategori Innvunnet areal Melhusdalen og Melhusskardet Tapt areal, Alternativ 1.5 og 1.5+ ved Kvernmo Sum 1-3 km 8,8 km 2 1,19 km 2 7,6 km km 38,7 km 2 0,32 km 2 38,4 km 2 > 5 km 5,3 km 2-5,3 km 2 Sum 52,8 km 2 1,51 km 2 51,3 km 2 Når man ser hele tiltaket fra Ofoten til Balsfjord under ett vil tapet av INON-areal ved gjennomføring av alternativ 1.5 (eller 1.5+) ikke være så stort at det endrer dem samlede effektvurderingen på middels til stort positivt omfang som ble gitt i hovedutredningen. Gjennomføring av alternativt 1.5 (eller 1.5+) er likevel mer t for INON-arealene enn de øvrige vurderte alternativene i hovedutredningen, men ikke i tilstrekkelig grad til å gi en gradsforskjell til middels positivt omfang. 5.4 Alternativ Status og verdibeskrivelse Etablering av ny trasé øst for Kvernmo berører ingen andre kjente verdier knyttet til fagtema naturmiljø (naturtyper, rødlistede arter, viltforekomster, naturvernområder eller vernede vassdrag) enn de som ble vurdert i hovedutredningen. Tiltaket vil imidlertid komme nærmere INON-arealer (INON 2008) enn 1 km og vil dermed påvirke INON-regnskapet slik som for alternativ Også de generelle effektene for fugl omtales Omfang og konsekvens Fugl Ved alternativ 1.5+ vil alle større ledninger som i dag krysser kulturlandskapet ved Kvernmo bli flyttet mot øst og i stor grad ut av dalen. Tiltakene vil bli samlet. Dette vil redusere kollisjonsfaren for fugl som ofte benytter kulturlandskapet ved Kvernmo, men kan øke kollisjonsfaren for arter som i større grad benytter skogsområdene øst i dalen. Fjerning av ledningene i dagens trasé kan gi færre utsiktspunkter for fugl som speider etter mat i kulturlandskapet. Effektvurderingene for alternativ 1.5 (se over) vil også gjelde for alternativ 1.5+, men siden eksisterende 420 kv her flyttes etter vil omfanget totalt sett bli mindre siden tiltakene samles på et sted. Effekten av alternativ 1.5+ vurderes til lite t omfang på lik linje Rapportnr

19 som for alternativ 1.1 og 1.2 i hovedutredningen når eksisterende 420 kv flyttes etter i disse alternativene. INON INON-tapet for alternativ 1.5+ er likt som alternativ 1.5. Det henvises til vurderingene i kapittel for nærmere detaljer. 5.5 Heia/Blåfjell Balsfjord transformatorstasjon Status og verdibeskrivelse Etableringen av en ny trasé på vestsiden er vurdert som en del av seksjon 3 i hovedutredningen. Se denne for flere detaljer og et større bilde av situasjonen. Etablering av ny trasé på vestsiden i stede for på østside av eksisterende trasé berører ingen andre kjente verdier knyttet til fagtema naturmiljø (naturtyper, rødlistede arter, viltforekomster, naturvernområder, vernede vassdrag eller INON) enn de som ble vurdert i hovedutredningen. Her var det i første rekke Fjellvatnet ved Heia (hekking av krikkand, Liten KU-verdi) og Kjosvatnet (hekkeplass for toppand, stor KU-verdi) nær Balsfjord transformatorstasjon som hadde registrerte verdier for fugl i det nære influensområdet Omfang og konsekvens Flyttingen fra østsiden til vestsiden fører til noe mindre omfang for fugl i Fjellvatnet siden ledningen ikke kommer rett over vannet. Det fører til noe større omfang for fugl i Kjosvatnet siden ledningen kommer nærmere den fuglerike innsjøen og dermed kan ligge nærmere fluktruter ut og inn av vannet. For de andre undertemaene var det ubetydelig omfang. I hovedutredningen ble den samlede konsekvensgraden av 1.0 øst vurdert til ubetydelig og 1.0 vest vurdert til liten konsekvens. Denne konsekvensvurderingen opprettholdes. Se hovedutredningen for nærmere detaljer. 5.6 Samlet vurdering - naturmiljø Kvanndal trafo - Storvatnet I forhold til vurderingene av alternativene i hovedutredningen gir etablering av ny 420 kv trasé øst for eksisterende ledning på strekningen Kvanndal trafo til Storvatnet ingen endring i konsekvensgrad for naturmiljøet i forhold til vurderingene i hovedutredningen. Det vil si at konsekvensen vurderes som ubetydelig. I anleggsfasen vil det bli noe støy og forstyrrelse på lokalt dyreliv og det kan bli noe skade på markvegetasjonen, men konsekvensgraden vurderes er likevel som liten i anleggsfasen. Kvernmo Ved Kvernmo vil alternativ 1.5+ gi samme konsekvensgrad som for 1.0, mens 1.5 vil gi samme konsekvensgrad som for 1.1 og 1.2. I anleggsfasen vil det bli ryddearbeider i skogen og mulig midlertidig skade på markvegetasjonen. Det kan bli noe støy og forstyrrelse på lokalt dyre og fugleliv. Konsekvensen av anleggsarbeidet vurderes likevel som liten. I tabell 2 er konsekvensgradene oppsummert på samme format som de også er vist i hovedrapporten. Statnett SF 19 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

20 Tabell 2. Konsekvensgrader for hvert deltema og for de forskjellige alternativer presentert på den formen de også er vist i hovedrapporten for naturmiljø. Kvernmo Tema Naturtyper Ubetydelig Liten Fugl Ubetydelig Liten Liten Liten Ubetydelig Liten middels Ubetydelig Liten Annen fauna Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Naturvernområder* Vernede vassdrag* INON (Liten )** Samlet Ubetydelig konsekvens ** Samlet konsekvens eks. 420 kv flyttes etter *** Liten - Liten Liten Liten Liten - - (Liten )** Ubetydelig * Temaet er ikke relevant i angitt område. ** Liten er satt inn for å tydeliggjøre at det er forskjell mellom 1.5 og 1.5+ i forhold til 1.0, 1.1 og 1,2. Se samlet og mer detaljert vurdering i hovedteksten. *** For noen av alternativene er det utredet konsekvens dersom eksisterende 420 kv flyttes etter til den nye traséen. Dette er markert i tilhørende kolonner. Heia/Blåfjell Balsfjord transformatorstasjon Etablering av ny 420 kv trasé vest for eksisterende ledning på strekningen gir ingen endring i konsekvensgrad for naturmiljøet i forhold til vurderingene i hovedutredningen. Det vil si at konsekvensen for 1.0 øst vurderes til lite t omfang og 1.0 vest vurderes til lite til middels t omfang. Denne konsekvensvurderingen opprettholdes. Se hovedutredningen for nærmere detaljer. I anleggsfasen vil det bli noe støy og forstyrrelse på lokalt dyreliv og det kan bli noe skade på markvegetasjonen, men konsekvensgraden vurderes er likevel som liten i anleggsfasen. Rapportnr

21 6. LANDSKAP 6.1 Metode Metoden for konsekvensvurdering er beskrevet i kapittel 4. Vurderingen er gjort på bakgrunn av det feltarbeidet og den informasjonsinnhentingen som ble gjort i 2009, men supplert med granskning av flere bilder fra den befaringsrunden. 6.2 Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser for landskapet i anleggsfasen ble generelt beskrevet slik i den opprinnelige konsekvensvurderingen: På de strekningene der det allerede tidligere er bygget ledning inntil traseen, går det stort sett vei frem til området fra før. Nye veiinngrep blir således begrensede. Men ettersom en god del av de gamle anleggssporene etter hvert er i ferd med å viskes ut, vil ny opprusting av gamle sleper og anleggstraseer for en periode igjen bli mer synlige i landskapet. Mye av skadene kan avbøtes enten ved helikopterbygging, eller ved at det gjøres forebyggende tiltak for å begrense terrengskadene mest mulig, f.eks. ved å konsentrere transport inn til montasjeplasser til perioder med snødekke. Det er ingen spesielle forhold som gir utslag i endret omfang eller konsekvensgrad ved noen av de nye alternativene. Konsekvenser i anleggsfasen har med henblikk på landskapet ingen betydning for konsekvensgrad og alternativvalg. 6.3 Kvandal Trafo Storvatnet. Ny trasé på vestsiden Status og verdibeskrivelse Området er i dag preget av de tekniske inngrepene knyttet til eksisterende 420 kv-ledning og de to 132 kv-ledningen på stålmaster. Landskapet er ellers stort sett et typisk og vanlig landskap for regionen uten spesielt slående blikkfang og landskapsformer, men det åpne landskapet rundt Storvatnet har et fint utsyn og noen lokale kvaliteter. Området har en kulturhistorisk aura knyttet til kampene som foregikk her mellom allierte og tyskere i felttoget rundt Narvik, og markeringen av det krigshistoriske landskapet rundt E6 mellom Narvik og Bardufoss som nå er kalt General Fleischers veg Omfang og konsekvens Ved utføringen fra området ved Kvanndal transformatorstasjon spiller det lite rolle om man går på øst- eller vestsiden av eksisterende 420 kv-ledning. Videre fram mot Gratangseidet ligger ledningen i et forsenket parti mellom fjell, og er lite synlig for de som ferdes langs E6. Fra Gratangseidet fram til samløpet med omsøkt trasé øst for Storvatnet er landskapet mer åpent, men ledningene ligger på en mer eller mindre slak lihelling i foten av fjellmassivet opp mot Læigastind. Se figur 6-1. Avstanden fra E6 til ledningstraseen er rundt 800 m. Det har derfor liten betydning om ny ledning blir liggende på østsiden eller vestsiden av eksisterende 420 kv-ledning, men der ledningene i konsesjonsgitt alternativ krysset hverandre blir det en noe ryddigere situasjon når ny ledning nå går sammenhengende på vestsiden av eksisterende. Statnett SF 21 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

22 Som følge av at tiltaket utløser riving av de to eksisterende 132 kv-ledningene, ble samlet konsekvens for landskap på strekningen Kvanndal transformatorstasjon Storvatnet vurdert til liten positiv konsekvens ved å legge ny ledning på østsiden. Endringene i konsekvenser ved å legge ny ledning på vestsiden isteden vurderes som ubetydelige, og vurderes dermed også å få liten positiv konsekvens. Figur 6-1: Storvatnet. På partiet til høyre for kollen på andre siden av vannet ligger den nordligste delen av traseen der man enten går øst eller vest for eksisterende 420 kv-ledning. Valg av side har liten betydning. Foto: Einar Berg 6.4 Alternativ Status og verdibeskrivelse Kvernmo er en typisk jordbruksgrend i dette området, men med en hyggelig og intim skala. Landskapet er preget av eksisterende ledningskorridor som pløyer seg tvers gjennom grenda. I dalmunningen danner Bjerkmoelva et fint meandrerende løp, men ellers er det ikke knyttet spesielle landskapsverdier til området, verken i tidligere utredede traseer eller ny alternativ trasé Omfang og konsekvens Alternativ 1.5 er den mest skånsomme løsningen av de alternativene som splitter traseene for ny ledning og eksisterende 420 kv-ledning. Lokalt småskogsbelte vil skjule mye av innsynet mot ledningen sett fra Kvernmogrenda, som også i utsynsretning naturlig henvender seg vestover og ut daldraget. Se figur 6-2. Fjernvirkningene av ryddegate sett sørfra vil bli noe mer diskret enn i dag i og med at ryddebeltet krympes. Den nye ryddegaten vil ha en retning og beliggenhet i landskapet som gjør at den blir lite synlig fra ferdselsåren langs General Fleischers vei (E6). Se figur 6-3. Det er sannsynlig at den nye ledningen i dette alternativet må krysse frem og tilbake over eksisterende ledning på strekningen forbi Kvernmo. Dette kan forårsake et litt uryddigere Rapportnr

23 mastebilde, men kryssingspunktene blir liggende så tilbaketrukket fra ferdsel og bebyggelse at dette har relativt liten betydning. Kryssingen er ikke vurdert å gi utslag i konsekvensgrad.omfang og konsekvenser kan sammenlignes med alternativ 1.2, men er et lite hakk bedre enn dette. Alternativet vurderes dermed å ha liten til middels konsekvens. Figur 6-2: Kvernmo sett fra kollen Varas sørvest for grenda. Herfra skiller alternativene lag. Alternativ 1.1 og 1.2 går nordvestover mot munningen av det tverrgående daldraget før det i to varianter krysser over åsmassivet bak Kvernmo. Alternativ 1.5 krysser ut av billedkanten til høyre før det vinkler tilbake på oversiden av den øverste gården i grenda til høyre i bildet, og så vinkler tilbake mot nåværende trasé bak toppen av åsmassivet. Foto: Einar Berg Statnett SF 23 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

24 Figur 6-3: Ryddegaten nord for Kvernmo utgjør et forstyrrende fjernt blikkfang sett fra General Fleischers vei (E6) langs Storvatnet. Det vil i større eller mindre grad alternativ 1.1 også gjøre. Alternativ 1.2 er betydelig mer diskret enn disse to, men aller mest diskret vil ryddegaten i nytt alternativ 1.5 bli. For alle alternativene gjelder det variantene der eksisterende 420 kv-ledning flyttes etter. Hvis traseene splittes opp, får man også et enda mer fragmentert ryddegatebilde. Foto: Einar Berg 6.5 Alternativ Status og verdibeskrivelse Status og verdibeskrivelse er identisk med foregående alternativ (alternativ 1.5) Omfang og konsekvens Som for hovedutredningens alternativ 1.1+ og i enda større grad 1.2+, utløses ikke gevinstene ved flytting fullt ut før også eksisterende 420 kv-ledning flyttes etter. Av alle alternativer og varianter vil dette være det foretrukne med tanke på effekter og konsekvenser for landskapet. Fjernvirkningen av ryddegatene blir betydelig forbedret i dette alternativet, ved at det får en plassering og innsynsvinkel som blir mye mer diskret enn i dagens situasjon, spesielt sett sørfra langs General Fleischers vei. Se figur 6-3. I motsetning til alternativ 1.5 vil ikke ledningene krysse hverandre når de begge flyttes østover. Det blir derfor et noe ryddigere mastebilde enn i foregående alternativ, selv om dette ikke gir de helt store utslagene i visuelle effekter. Rapportnr

25 Alternativet er en del bedre enn alternativ 1.2 med eksisterende 420 kv-ledning flyttet etter, også fordi det er noe mer arealmessig spillerom for å gjøre gode detaljtilpasninger av to masterekker ved siden av hverandre øst for Kvernmo. Alternativet vurderes dermed å ha middels positiv konsekvens. 6.6 Heia/Blåfjell Balsfjord transformatorstasjon Status og verdibeskrivelse Etableringen av en ny trasé på vestsiden er vurdert som en del av seksjon 3 i hovedutredningen. Se denne for flere detaljer og et større bilde av situasjonen Omfang og konsekvens I hovedutredningen er det ikke gjort spesifikke vurderinger mellom Heia og Balsfjord transformatorstasjon annet enn for Heia. For turistanlegget på Heia vil ledningen komme tettere innpå de sentrale delene og dominere anlegget dersom ny trasé legges på østsiden av eksisterende. Videre nordover vil det stort sett være små forskjeller på alternativer med ny ledning henholdsvis vest eller øst for eksisterende ledning, men nær innføringen til Balsfjord transformatorstasjon vil ny ledning på vestsiden medføre inngrep tettere på strandsonen ved Kjosvatnet. Figur 6-4: Ved innføringen til Balsfjord transformatorstasjon passerer traseen langs Kjosvatnet. Ny trasé vest for eksisterende medfører inngrep tettere på strandsonen langs vannet enn ny trasé på østsiden. Foto: Einar Berg, Ask Rådgivning I hovedutredningen ble konsekvensgraden av hele 1.0 øst på seksjon 3 fra Bardufoss til Balsfjord vurdert til middels t omfang og middels konsekvens. For hele 1.0 vest ble seksjonen vurdert til lite til middels t omfang og liten til middels konsekvens. Statnett SF 25 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

26 Når man bare ser på strekningen fra Heia/Blåfjell til Balsfjord transformatorstasjon separat, (eksklusive mastepunkter ved selve turistanlegget på Heia), vil 1.0 øst ha liten til middels omfang og konsekvens, og 1.0 vest ha middels t omfang og konsekvens. 6.7 Samlet vurdering - landskap I forhold til vurderingene av alternativene i hovedutredningen gir etablering av ny 420 kv trasé øst for eksisterende ledning på strekningen Kvanndal trafo til Storvatnet ingen endring i konsekvensgrad for landskapet i forhold til vurderingene i hovedutredningen. Ved Kvernmo vil alternativ 1.5 gi svakt mindre konsekvensgrad enn for 1.2 (liten til middels konsekvens), mens 1.5 med eksisterende 420 kv-ledning flyttet etter vil gi en del mer positive effekter og konsekvenser middels positiv konsekvens - enn det gunstigste av hodeutredningens alternativer (alternativ 1.2 med eksisterende 420 kv-ledning flyttet etter). Kvanndal Storvatnet Tema Alternativ 1.0 øst Alternativ 1.0 vest Landskap Liten positiv Liten positiv Kvernmo Tema Alternativ 1.0 Alternativ 1.1 Landskap Liten positiv Middels Alt kv flyttet etter Middels Alt. 1.2 Alt kv flyttet etter Middels til liten Liten positiv Alt. 1.5 Alt kv flyttet etter Liten til middels Middels positiv Logikken i tabellen over kan være litt vanskelig å forstå. Essensen er at det gir et positivt bidrag sammenholdt med dagens situasjon å få revet de to eksisterende 132 kv-ledningene, selv om det blir bygget én ny 420 kv-ledning. Derimot gir det e effekter å splitte opp traseene og spre inngrepene. Alternativ 1.1 vurderes dessuten som en forverring i forhold til dagens situasjon fordi man får en eksponert ny trasé som blir godt synlig og forstyrrende sett fra General Fleischers vei (E6) og dalmunningen, enten det da blir en enkeltstående ledning eller to parallelle ledninger. For de øvrige alternativene (alternativ 1.2 og 1.5) gir det et ytterligere positivt nettobidrag når ledningene både flyttes ut av Kvernmogrenda og samles i en mindre konfliktfylt trasé. Heia/Blåfjell Balsfjord transformatorstasjon Tema Alternativ 1.0 øst Alternativ 1.0 vest Landskap Liten/middels Middels Rapportnr

27 7. LANDBRUK 7.1 Metode Metoden for konsekvensvurdering er beskrevet i kapittel 4. Vurderingen er gjort på bakgrunn av det feltarbeidet og den informasjonsinnhentingen som ble gjort i Beregning av berørte areal i ryddegatene er gjennomført i GIS med bakgrunn i digitale markslagskart i målestokk 1: Kvanndal Trafo Storvatnet. Ny trasé på vestsiden Status og verdibeskrivelse På strekningen vil tiltaket med å legge ny 420 kv vest for eksisterende 420 kv ikke berøre andre arealer en de som allerede er ryddet for 132 kv-ledningene. Her er det i dag bare markvegetasjon uten trær av nevneverdig størrelse. Sør i områdene som blir berørt av justeringen slipper Indre Ofoten Sankelag dyr på utmarksbeite. Fjordbotn/Årstein sankelag slipper dyr i de nordlige delene av den justerte traseen i områdene vest for Storvatnet. Tettheten av dyr på beite er vesentlig høyere i det nordligste beiteområdet enn i det søndre. Traseen kommer ikke i konflikt med lakseførende vassdrag eller særlig viktige jaktområder Omfang og konsekvens Det justerte alternativet vil ikke føre til nye ryddegater siden eksisterende ryddegate for de to 132 kv blir benytte. Det vil dermed ikke gå tapt arealer av produktiv skog. Konsekvensene for utmarksbeitet vurderes til å kunne være e i anleggsperioden hvor anleggsvirksomhet og menneskelig tilstedeværelse kan forstyrre og uroe dyrene i en kort periode. I driftfasen vurderes konsekvensene for beitedyrene til å være ubetydelige. Justeringen vurderes likevel å være mindre enn opprinnelig foreslått trase siden det ikke vil gå med nye skogsarealer til ryddegate. Denne justeringen av trase vurderes ikke til å ha noen betydning for den samlede konsekvensvurderingen av seksjon 2: Kvanndal transformatorstasjon Bardu transformatorstasjon, men for den aktuelle strekningen fra Kvanndal til Storvatnet er den mer positiv enn det østlige alternativet. 7.3 Alternativ Status og verdibeskrivelse Kvernmo utgjør et av de viktigste landbruksområdene på seksjon 2 på ny 420 kv-ledning Ofoten-Balsfjord. Rundt denne lille bygda finnes store sammenhengende areal med dyrket mark, fine skogbruksområder, utmarksbeiter og pelsdyranlegg. Statnett SF 27 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

28 Figur 7-1. Kvermo er et viktig landbruksområde med store områder med fulldyrket mark (orange), skog med middels og høy bonitet (nyanser av grønt) og en pelsdyrfarm (rød sirkel). Eksisterende ledninger krysser rett gjennom bygda med mastepunkt på innmarka og ryddegater oppover skogliene i sør og nord. Det er dessuten rapportert om problemer med kuldesig ned disse ryddegatene med de ulemper dette medfører for dyrking av jorda nede i dalen Omfang og konsekvens Dersom den nye 420 kv-ledningen legges i en sløyfe øst for Kvernmo, vil dette medføre tap av 83 dekar skog på middels bonitet og 9 dekar høy bonitet. Sløyfa vil ikke komme i konflikt med dyrket mark eller gjødslet beite. Arealene under de to 132 kv-ledningene som går tvers gjennom Kvernmo vil i dette alternativet ikke bli bygget ned av en ny 420, men frigitt. I sum utgjør dette nesten like mye skog som går tapt ved etableringen av sløyfa rundt og i tillegg får en bort mastepunktene fra den fulldyrka jorda. Rapportnr

29 Tabell 3. Beregnet areal for ryddegater under den nye 420 kv-ledningen samt frigjorte areal ved sanering av eksisterende to 132 kv-ledninger. Skogbruk Jordbruk Lav bonitet Middels bonitet Høy bonitet Full dyrket Overflate dyrket Gjødsla beite Tap ny 420 (1.5) Vunnet ved sanering av to 132 kv ,5 +2,3 +0,1 De frigjorte arealene under de to 132 kv-ledningene vil etter noen år gro såpass til at kuldesigeffektene vil bli noe redusert sett i forhold til i dag da den samlede ryddegata oppover skogliene i sør og nord vil reduseres fra 90 til 40 meter. Den nye 420 kv-ledningen (1.5) vil ikke medføre kuldesig ned mot dyrket mark. Traseen øst for Kvernmno som er foreslått i dette alternativet vil komme ca 500 meter unna pelsdyranlegget på Kvernmo. Pelsdyr er svært sårbare for forstyrrelser i parrings- og valpeperioden fra februar til slutten av juni. Særlig rett etter valpene er født kan forstyrrelse fremprovosere panikk i pelsdyrsanlegg med den følge at mødrene biter ungene i hjel. På Kvernmo har en tidligere hatt slike katastrofehendelser når jagerfly har passert område. Dette alternativet kommer like langt unna anlegget som alternativet gjennom Kvernmo. Konsekvensene for utmarksbeitet vurderes til å kunne være e i anleggsperioden hvor anleggsvirksomhet og menneskelig tilstedeværelse kan forstyrre og uroe dyrene i en kort periode. I driftfasen vurderes konsekvensene for beitedyrene til å være ubetydelige. Justeringen vurderes til å være likestilt med opprinnelig foreslått trase. Den foreslåtte traseen later ikke til å komme i konflikt med spesielt viktige jakt- og fiske interesser. 7.4 Alternativ Status og verdibeskrivelse Alternativet berører de samme verdiene som er beskrevet for alternativ Omfang og konsekvens Ved alternativ 1.5+ vil alle større ledninger som i dag krysser kulturlandskapet ved Kvernmo bli flyttet møt øst og i stor grad ut av dalen. Arealmessig vil saneringene nede i Kvernmo langt på vei kompensere tapet av skog ved å gå rundt bygda. Da en i tillegg får vekk alle master fra innmarka og får fjernet de restriksjoner ledningene medfører for bruken av jordene, vurderes dette alternativet til å være gunstig for landbruksinteressene. Flyttingen av alle ledningene ut av Kvernmo vil også gjøre at vegetasjonen i ryddegatene opp mot fjellet vil reetableres og forhindre de e effektene kuldesig har for jordbruket i dag. For pelsdyr og dyr på utmarksbeite vil ikke dette alternativet skille seg fra alternativ 1.5. Statnett SF 29 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

30 Tabell 4. Beregnet areal for ryddegater under de to nye 420 kv-ledningene øst for Kvernmo samt frigjorte areal ved sanering av eksisterende 420 kv og to 132 kvledninger. Skogbruk Jordbruk Lav bonitet Middels bonitet Høy bonitet Full dyrket Overflate dyrket Gjødsla beite Tap to 420 (1.5+) Sanering av to 132 kv ,5 +2,3 +0,1 Sanering 420 kv ,6 +1,2 +1,2 7.5 Heia/Blåfjell Balsfjord transformatorstasjon Status og verdibeskrivelse Etableringen av en ny trasé på vestsiden er vurdert som en del av seksjon 3 i hovedutredningen. Se denne for flere detaljer og et større bilde av situasjonen. Fra Heia går traseene gjennom området med snaufjell og impediment frem til de siste femhundre meterne inn mot Balsfjord stasjon. Den vestre traseen går her gjennom områder som har overveiende lav bonitet, mens det østre alternativ krysser skog med overveiende middels bonitet. På denne delstrekningen vil ingen av traseene komme i konflikt med dyrket mark eller gjødsla beite. Flyttingen av traseen fra øst til vest vurderes heller ikke til å medføre endret konsekvens for andre landbruksinteresser eller medføre endringer for rasfare eller kuldesig problematikk Omfang og konsekvens Etablering av ny trasé på vestsiden i stede for på østside av eksisterende trasé vil medføre en liten reduksjon i tapet av produksjonsskog. Flyttingen av traseen til vestsiden vil derfor redusere arealet med skog av middels bonitet fra 31 dekar på østsiden til 13 dekar på vestsiden. Dette er positivt, men vurderes ikke til å være så avgjørende at det endrer konsekvensgraden for hele delstrekning 3. For øvrige landbruksinteresser vil ikke flyttingen medføre noen endret konsekvens. Konsekvensen både for østre og vestre alternativ vurderes til middels. 7.6 Samlet vurdering - landbruk I forhold til vurderingene av alternativene i hovedutredningen gir etablering av ny 420 kv trasé vest for eksisterende ledning på strekningen Kvanndal trafo til Storvatnet ingen endring i konsekvensgrad for landbruksverdiene for seksjonen i sin helhet i forhold til vurderingene i hovedutredningen. For den aktuelle strekningen fra Kvanndal til Storvatnet endres konsekvensen imidlertid fra liten til ubetydelig. Ved Kvernmo vil alternativ 1.5 ha en positiv effekt for jordbruk særlig dersom eksisterende 420 kv-ledning flyttes etter. Konsekvensene for skogbruk, beitedyr og utmarksressurser vil Rapportnr

31 være som for alternativ 1.0. For pelsdyr vil ledningen flyttes til motsatt side av anlegget enn tilfellet var for alternativ 1.0. Avstanden vil derimot være den samme og en må derfor vise hensyn i anleggsperioden og samarbeide med pelsdyroppdretterne for å minimere risikoen for uheldige effekter. Fra Heia/Blåfjell til Balsfjord er det bare mindre variasjoner på arealbeslaget på skogbruk ved valg av østre og vestre alternativ. Konsekvensgraden vurderes til middels. Kvanndal Storvatnet Tema Alternativ 1.0 øst Alternativ 1.0 vest Landbruk - 0 Kvernmo Tema Alternativ 1.0 Alternativ 1.1 Alt kv flyttet etter Alt. 1.2 Alt kv flyttet etter Alt. 1.5 Alt kv flyttet etter Jordbruk Skogbruk Pelsdyr* Vilt og fisk * Utfordringer knyttet til helikoptertrafikk i anleggsfasen. I driftfasen vil ledningene være uten betydning. Heia/Blåfjell Balsfjord transformatorstasjon Tema Alternativ 1.0 øst Alternativ 1.0 vest Landbruk Statnett SF 31 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

32 8. REINDRIFT 8.1 Metode Metoden for konsekvensvurdering er beskrevet i kapittel 4 med henvisning til hovedutredningen fra Vi baserer altså vurderingene i denne tilleggsrapporten på den metodebeskrivelse som foreligger i hovedutredningen. Bakgrunnsinformasjon om driftstatus og arealbruk for Gielas reinbeitedistrikt finnes også i hovedutredningen, og dette legges til grunn i denne tilleggsrapporten. Distriktsplanen fra 1999 er hovedkilden til denne bakgrunnsinformasjon. Bruksreglene for distriktet, som er av nyere dato og inneholder mer oppdatert informasjon, er ikke offentlige. Reindriftsforvaltningen i Troms kunne derfor ikke gi oss disse ved forespørsel. Gielas reinbeitedistrikt er informert via telefon og e-post om vårt arbeid med denne tilleggsutredningen og er forespurt om å komme med detaljinformasjon om reindriftens bruk av de berørte arealene. Ved ferdigstillelse av denne rapporten hadde vi ennå ikke mottatt slik informasjon, vi lar derfor noen av vurderingene som er knyttet til detaljinformasjon om distriktets bruk av området stå ubesvart. Hvis Gielas gir slik informasjon i etterkant tar vi sikte på å presentere dette som et vedlegg til rapporten. Ved sammenligning med hovedutredningen vil vi for ordens skyld neve at vi her bruker uttrykket omfang i stedet for påvirkning for å beskrive tiltakets effekt på dyrene. Dette fordi omfang brukes gjennomgående i de andre deltema i denne tilleggsrapporten. Vi vil understreke, på lik måte som vi gjorde i hovedutredningen, at man må lese teksten for å forstå de faktiske konsekvenser som kan oppstå, og ikke kun se på konsekvensgraden. Man må også være svært forsiktig hvis man ønsker å sammenligne konsekvensgrader på ulike delstrekninger. Dette fordi de faktiske konsekvenser avhenger av lengden på delstrekningen, dvs at en lang strekning med middels konsekvens i praksis kan være mer t enn en kortere strekning med stor konsekvens. Det som selve konsekvensgraden egner seg best til, er å sammenligne alternativer på samme delstrekning. 8.2 Kvanndal Trafo Storvatnet. Ny trasé på vestsiden Status og verdibeskrivelse Både østlig og vestlig trasé langs eksisterende ledning fra Kvanndal trafo til Storvatnet går under skoggrensen og berører ytterkanten av reinbeitedistrikt 21 sine beiteområder. De nærliggende beitene blir først og fremst brukt vår og høst. Fra om lag 1,5 km øst for E6 over Gratangseidet og langs ledningstraséen på østsiden av Storvatnet er det i arealbrukskartet tegnet inn en drivingslei. Vi har ikke fått detaljinformasjon fra Gielas reinbeitedistrikt om bruken og betydningen av denne drivingsleien, og om de i praksis driver dyrene i hogstgaten under eksisterende kraftledninger. Vi henviser til hovedrapporten fra 2009 for mer generell informasjon rundt status for driften og arealbruken i Gielas reinbeitedistrikt. På denne delstrekningen blir 2 eksisterende 132 kv-ledninger sanert. Disse ligger rett på vestsiden av eksisterende 420 kv-ledning. En ny 420 kv-ledning på vestsiden av eksisterende 420 kv-ledning vil derfor gå i samme trasé som de to sanerte 132 kvledningene. Traséen vil gå under skoggrensen hele strekningen. Områdene rundt Læigastind er angitt som høstbeite, med høstbeite 2 i lavere strøk og høstbeite 1 rundt selve Læigastind. Driftsplanen beskriver også Læigas fjellområde, som ligger på østsiden her, som kalvingsland med vekslende bruk. Traséen kommer helt i ytterkanten av beitene, men kan også berøre eventuell bruk av Snaufjellet. Verdien blir vurdert til liten. Rapportnr

33 NB! I følge arealbrukskartene ligger det en drivled langs/ved ledning her. Det er mulig at tilleggsinformasjon fra reindriften om bruken av denne vil påvirke verdi (se også metode) Omfang og konsekvens Anleggsfase Det opprinnelige alternativ 1.0 fra Kvanndal til Storvatnet innebærer sanering av de to 132 kv-ledningene på vestsiden, i tillegg til etablering av ny 420 kv-trasé på østsiden med tilhørende hogstgate. Det nye alternativet som vurderes her innebærer at ny 420 kv-ledning går i samme trasé som sanerte 132 kv-ledninger, det vil derfor ikke være behov for å etablere noen ny hogstgate. I anleggsfasen blir derfor det totale omfanget redusert. På strekningen fra Kvanndal til Storvatnet går traséen gjennom skog og i skoggrensen forbi Snaufjellet, dette er sannsynligvis mest aktuelt beite på høsten, men kan også benyttes om våren. Hvis man legger tyngden av anleggsarbeidet til sommeren kan omfanget begrenses fordi det ikke er dyr i området. Omfanget vurderes da som lite t ved bygging av ny ledning i traséen til de sanerte 132 kv-ledningene. Negativt omfang i anleggsfasen kan øke hvis utbygger etterlater maskiner og utstyr, eller mye hogstavfall i ryddegaten, dette kan hindre framkommelighet, og vil være særlig t hvis det skjer i drivingsled. Det er behov for tilleggsinformasjon fra Gielas reinbeitedistrikt om driv i dette området for å kunne vurdere dette nærmere. Konsekvensgraden for det nye vestlige alternativet vurderes til liten basert på at området er verdisatt til liten og omfanget er vurdert til lite t. Det er mulig at konsekvensgraden må justeres noe hvis reinbeitedistriktet gir informasjon om spesifikk bruk av drivlei og/eller vår- og høstbeite i dette området. Det opprinnelige østlige alternativet mellom Kvanndal og Storvatnet krever et mer omfattende anleggsarbeid med ny ryddegate gjennom skogen, vi vurderer derfor konsekvensgraden til liten/middels for det østlige alternativet. NB! Vi må bemerke at vi i arbeidet med denne rapporten har oppdaget en feil i øverste linje i tabell a i hovedutredningen fra Der er østlig alternativ mellom Kvanndal og Storvatnet vurdert. Det skal der stå middels påvirkning og ikke liten, og det skal altså stå liten/middels på konsekvensgrad. Driftsfase I driftsfasen vil det på strekningen fra Kvanndal til Storvatnet bli to parallelle 420 kvledninger til forskjell fra 0-alternativet med tre parallelle ledninger, nærmere bestemt en på 420 kv og to på 132 kv. Det har ingen vesentlig betydning på lang sikt om østlig eller vestlig traséalternativ velges ettersom hogstgaten vil gro igjen i traseen til de sanerte 132 kvledningene, men i et kortere tidsperspektiv (5-10 år) er det nye vestlige alternativet noe bedre fordi en da unngår gjengroingsfasen, og fordi dette blir en mindre endring i terrenglokalisering, som reinen derfor sannsynligvis vil habituere raskere til. Sammenlignet med 0-alternativet vurderer vi totalt sett omfanget til å bli ubetydelig, og noe mindre t enn østlig alternativ. Det henvises til hovedutredningen fra 2009 for ytterligere begrunnelser. Konsekvensgraden vurderes til ingen/ubetydelig, og noe mindre enn det østlige alternativet. Denne vurderingen forutsetter at utbygger konsulterer reinbeitedistriktet i forhold til eventuell drivingslei langs ledningstraseen. Mastepunkter bør unngås på steder som vil kunne hindre eller forstyrre drivet. Det er mulig at konsekvensgraden må justeres noe hvis reinbeitedistriktet gir informasjon om spesifikk bruk av drivlei og/eller vår- og høstbeite i dette området. Statnett SF 33 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

34 8.3 Alternativ Status og verdibeskrivelse Nytt østlig alternativ er foreslått opptil ca 1,3 km øst for eksisterende ledning, i dalsiden omtrent 100 høydemeter over bygdas nivå, men nedenfor skoggrensen. Dette er områder uten andre større inngrep. Ved Kvernmo vurderer vi det slik at verdien er økende med økende avstand fra bebyggelse/infrastruktur, og med økende høyde over havet. Områdene rundt Kvernmo, og hovedsakelig på østsiden, har verdi som vår- og høstbeite, samt i forbindelse med driv/trekk. Høyereliggende snaufjell mot Høgtind og Durmålsfjellet er avmerket som sommerbeiter på reindriftskartet. Disse ligger ca 2-3 km unna østlig alternativ og 3-4 km unna eksisterende trasé. På Storhaugen nord for Kvernmo, der ledningen kommer relativt høyt, går sommerbeitene nærmere. I arealbrukskartet er det tegnet inn en drivingslei som går fra Gratangsfjellet (kryssingspunkt for dyrene ved driving over E6), og som omtrentlig følger eksisterende ledningstrasé mot Storhaugen, for så å dreie mot sørøst til Lortskaret, og der dreie mot sørvest igjen. Denne drivingsleien ligger i overkant av skoggrensen og fører dyrene i en bue på østsiden av bygda Kvernmo. Vi vil anta at denne er i bruk fra vårbeiter til kalvingsområder og sommerbeiter nord for E6, og tilbake igjen til høstbeiter, men ut i fra distriktsplanen fra 1999 med beskrivelse av Stormyra/Gressdalen som viktig oppsamlingsområde, vil vi anta at drivingsleia sørover fra dette området er viktigere enn den leia som går øst for Kvernmo. Her er det behov for oppdatert informasjon fra distriktet om bruken de senere år. I hovedrapporten ble alternativ 1.0, 1.1 og 1.2 vurdert til henholdsvis liten, liten og middels verdi. Dette ble begrunnet med at det først og fremst var områdene over skoggrensen som hadde verdi i forhold til beite (og at det først og fremst var alternativ 1.2 som delvis gjør dette). I tillegg ble grad av uberørthet vektlagt i verdivurderingen av områder. Nytt østlig alternativ 1.5, er i så måte mest sammenlignbart med alternativ 1.2, men siden østlig alternativ kommer enda nærmere de gode og inngrepsfrie beiter, og drivingsleia i øst vurderer vi verdien til middels/stor Omfang og konsekvens Anleggsfasen Omfanget av anleggsarbeidet for alternativ 1.5 øst for Kvernmo vil være større for reindriften sammenlignet med samtlige tidligere alternativ. Inngrepet kommer lenger unna eksisterende bebyggelse, og i beiter som i større grad kan brukes om våren og høsten, selv om de er i ytterkant av distriktets beitearealer. Våren er en spesielt sårbar periode, og i relativt uberørte arealer kan reinen være ekstra sårbar fordi den ikke har tidligere erfaring med menneskelig forstyrrelse i akkurat disse arealene. Omfanget i forhold til drivleia kan også være større for alternativ 1.5, særlig i den nordligste delen over Storhaugen der drivleia i følge arealbrukskartet sammenfaller med ledningstraséen før den dreier mer østlig og går ovenfor skoggrensen (ledningen går nedenfor). Vi forutsetter at tyngden av anleggsarbeid kan legges til sommeren, i en periode da beitene og drivleiene ikke vil være i bruk. Spor i terrenget, anleggsmaskiner og nye mastepunkter vil likevel kunne påvirke driving av dyr i området, og det kan generere unnvikelsesresponser hos beitende dyr. Det er behov for tilleggsopplysninger fra reinbeitedistriktet omkring bruken av drivingsleia, og tidspunktet for anleggsarbeidet bør justeres i forhold til dette. Rapportnr

35 Totalt sett vurderer vi omfanget i berørte vår- og høstbeiter og drivingslei til middels/stort t. Dette er en noe større omfangsvurdering sammenlignet med alternativ 1.0, 1.1 og 1.2 (henholdsvis liten, middels og middels t), og har sammenheng med at det er større sannsynlighet for at reinen vil bruke planområdet for alternativ 1.5, og dermed bli forstyrret. Ny ryddegate gjennom skog for den nye traséen kan også skape vanskeligheter, særlig hvis hogstavfall etterlates og skaper vanskeligere fremkommelighet for dyrene. Basert på verdivurdering og omfang blir konsekvensgraden mer for alternativ 1.5, enn for de andre alternativene. Den vurderes til middels/stor (sammenlignet med liten/middels, liten/middels og middels for henholdsvis alternativ 1.0, 1.1 og 1.2). Det er mulig at konsekvensgraden må justeres noe hvis reinbeitedistriktet gir informasjon om spesifikk bruk av drivlei og/eller vår- og høstbeite i dette området. Driftsfasen I driftsfasen vil alternativ 1.5 øst for Kvernmo være mer t for reindriften sammenlignet med de tidligere alternativene. Inngrepet er fortsatt i ytterkanten av distriktet, men i noe mer høyereliggende og i mer uberørte områder enn alternativ 1.0/1.1/1.2. En ledning gjennom tidligere uberørte arealer kan resultere i beiteunnvikelse av områdene i driftsperioden, selv om det er grunn til å anta en viss habituering i årene etter anleggsfasen. I disse arealene kan dyrene antas å være mer sårbare enn nærmere Kvernmo fordi det nær bygda sannsynligvis allerede er en beiteunnvikelse slik at kun de dyrene som er mest tolerante for forstyrrelser velger å beite der i utgangspunktet. Over Storhaugen sammenfaller drivingsleia i større grad med alternativ 1.5 enn med de andre alternativene. Det er mulig at den visuelle effekten av master, samt vindturbulens og coronastøy under spesielle værforhold kan påvirke driving av dyr her, men vi antar at denne drivingsleia er mindre brukt enn drivingsleia som er forbundet med oppsamlingsområdet på Stormyra/ Gressdalen. Totalt sett vurderes omfanget av alternativ 1.5 til middels t. Vårbeiter er ofte begrensende, spesielt i år med dårlige snø- og værforhold. En reduksjon av disse kan derfor gi direkte e konsekvenser i forhold til produksjonen på sikt. Totalt sett vurderer vi konsekvensen for alternativ 1.5 til middels/stor (i hovedutredningen vurderte vi konsekvensene av alternativ 1.0, 1.1, og 1.2 til henholdsvis ubetydelig, ubetydelig og liten ). Det er mulig at konsekvensgraden må justeres noe hvis reinbeitedistriktet gir informasjon om spesifikk bruk av drivlei og/eller vår- og høstbeite i dette området. I tabell 5 har vi oppsummert hvor lange de forskjellige alternativene er og hvor store deler av strekningen de faktisk berører reinbeiter. For å forstå forskjellen i konsekvens er det også naturlig å trekke frem forskjeller i unnvikelsessonene. I hovedrapporten arbeidet vi med unnvikelsessoner som varierte mellom 500 m og 2000 m, avhengig av om ledningen kom under eller over skoggrensen og om den gikk parallelt med annen infrastruktur eller gikk gjennom uberørte områder. For alternativene rundt Kvernmo betyr dette at alternativ 1.5, der det går gjennom uberørte områder, teoretisk vil kunne resultere i en 1000 m unnvikelsessone under skoggrensen og 2000 m over skoggrensen. Vi henviser til hovedrapporten for en diskusjon av begrepet unnvikelse, som kort sagt innebærer at det er dyr i området, men at beitebruken er redusert. Statnett SF 35 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

36 Tabell 5. Ledningstrekning gjennom vår- og høstbeiter. Alternativ* Alternativ 1.0 Alternativ 1.5 Lengde på delstrekning Lengde innenfor vårbeiter** Lengde innenfor høstbeiter** 5,0 km 5,8 km 3,8 km 5,8 km 3,4 km 5,8 km * Se i hovedrapporten for å se hvor delstrekning starter og slutter ** I følge de offisielle reinbeitekartene 8.4 Alternativ Dette alternativet innebærer at eksisterende 420 kv ledning som går gjennom Kvernmo saneres, og at det i stedet blir bygget parallelt med ledningsalternativ 1.5 som går øst for Kvernmo Status og verdibeskrivelse Området som blir berørt av østlig alternativ blir vurdert til å ha middels/stor verdi (se beskrivelse av områdene under alternativ 1.5 for detaljer rundt verdi til østlig alternativ). De områdene der eksisterende 420 kv blir sanert har ubetydelig verdi i selve bygda Kvernmo fordi tiltaket i større eller mindre grad går gjennom eksisterende bebyggelse og blir lite brukt av reindriften, men i samsvar med hovedrapporten vurderes verdien til middels i høyereliggende arealer opp mot og over Storhaugen. Kun 1 km av aktuell strekning er mer enn 1 km vekk fra eksisterende bebyggelse (mot 4,8 for det nye alternativet) Omfang og konsekvens Anleggsfasen For alternativ 1.5+, er anleggsfasen mer omfattende enn for alternativ 1.5. Det blir ryddet en bredere gate gjennom skogen og det vil bli bygget to parallelle 420 kv-ledninger langs traséalternativ 1.5. I tillegg kommer arbeidet med å sanere den eksisterende 420 kvledningen. Tilsvarende vurderinger av omfanget for anleggsfasen til de to parallelle 420 kvledningene gjelder som for alternativ 1.5 med en 420 kv-ledning (se ovenfor), men det blir et større anleggsarbeid, og det vil bli vanskeligere å gjennomføre det i en periode uten rein i området. Når det gjelder saneringen av eksisterende 420 kv-ledning vil dette skje nærmere Kvernmo og lenger unna drivingsleia, slik at dette vil berøre færre dyr. Totalt sett vurderes omfanget av alternativ 1.5+ til stort t, altså noe mer t enn alternativ 1.5. Basert på vurderingen av verdi og omfang settes konsekvensgraden for alternativ 1.5 (eksisterende 420 kv flyttes etter) i anleggsfasen til stor. Det er mulig at konsekvensgraden må justeres noe hvis reinbeitedistriktet gir informasjon om spesifikk bruk av drivlei og/eller vår- og høstbeite i dette området. Driftsfase En dobbeltledning øst for Kvernmo kan øke de e effektene nevnt under alternativ 1.5. Unnvikelsesresponsene vil kunne økes, og i forhold til driv og trekk kan en dobbeltledning i Rapportnr

37 større grad virke forstyrrende. I hovedrapporten har vi brukt at hvis en ledning blir bygget parallelt med en annen (under skoggrensen) vil unnvikelsen være i størrelsesorden 50 % reduksjon i en 500 meters sone ut i fra ledningene. Hvis vi fortsatt forholder oss til dette vil en flytting av eksisterende ledning øke omfanget ytterligere langs traséalternativ 1.5. En logisk konsekvens av dette vil også være at det på sikt forsvinner en slik unnvikelsessone ut i fra den sanerte 420 kv-ledningen. Denne ligger imidlertid, som forklart ovenfor, i arealer som er av mindre verdi og som uansett vil brukes lite av reinen. Vi vurderer omfanget av alternativ 1.5+ til stort/middels t, altså noe mer t enn for alternativ 1.5. Basert på vurderingen av verdi og omfang settes konsekvensgraden for alternativ 1.5+ i driftsfasen til stor. Det er mulig at konsekvensgraden må justeres noe hvis reinbeitedistriktet gir informasjon om spesifikk bruk av drivlei og/eller vår- og høstbeite i dette området. 8.5 Heia/Blåfjell Balsfjord transformatorstasjon Dette alternativet var beskrevet generelt i hovedutredningen fra Det ble da gjort en samlet vurdering av vestlig vs. østlig alternativ på hele strekningen fra Målselv til Balsfjord transformatorstasjon. Det meste av innholdet i denne tilleggsutredningen er en gjengivelse av de verdibeskrivelser og vurderinger av omfang og konsekvens som ble gjort i denne opprinnelige utredningen, men vi har noe mer detaljerte beskrivelser og vurderinger rundt driftsmessige forhold ved Heia. Disse detaljene er basert på en ny gjennomgang av den informasjonen som er tilgjengelig fra arealbrukskart og distriktsplan for reinbeitedistrikt 27 Mauken, en telefonsamtale med lederen i reinbeitedistriktet, der reindriftsanlegget ved Heia ble diskutert samt et notat fra Mauken RBD (se vedlegg) Status og verdibeskrivelse For statusbeskrivelse av reinbeitedistrikt 27 Mauken, henviser vi til hovedutredningen fra Her gjengis de deler av innholdet fra hovedutredningen som har relevans i forhold til verdivurdering av vestlig alternativ fra Heia til Balsfjord. Heia Ved Heia, på vestsiden av E6, er det et oppsamlingsområde som benyttes i forbindelse med flytting ut fra vinterbeitene, og en beitehage med gjerdeanlegg som brukes i forbindelse med slakteutskilling og oppsamling av dyr til biltransport. Dette gjerdeanlegget ligger anslagsvis m unna eksisterende ledning, og lokaliseringen fremgår av arealbrukskartet som finnes i hovedrapporten fra Flyttveier, oppsamlingsområde og øvrige reindriftsanlegg i dette området har gjennomgående stor betydning for gjennomføring av den praktiske driften på vinterbeitene. Områdene som er lokalisert ved Heia, og i særlig grad de områdene som ligger på vestsiden av E6, har derfor stor verdi for reindriften. Fra Heia/E6 til Balsfjord transformatorstasjon I den første halvdelen fra Heia, nordvest for Strupfjellet, og frem til neste kryssing av E6 er det områder som går i tregrensen og til dels over. Det er også en del myrområder. De høyereliggende delene opp mot Strupfjellet kan være gode vinterbeiter, mens det i de mer lavtliggende områdene er skog med mindre beiteverdi. Verdien vurderes til middels. I det siste ledningstrekket inn mot Balsfjord transmormatorstasjon får terrenget gradvis mer preg av lavlandsskog. Verdien vurderes derfor til liten på denne siste delen fra E6 og frem til transformatorstasjonen. Tilleggsopplysninger fra reindriften kan gjøre det nødvendig å justere verdivurderingene noe. Statnett SF 37 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

38 8.5.2 Omfang og konsekvens Anleggsfasen Her gjelder samme vurdering som vi gjorde i hovedutredningen fra 2009: Vi velger å sette omfang og konsekvens til gjennomgående liten fordi det er sannsynlig at utbygger gjennomfører hoveddelen av anleggsarbeidet over en gitt delstrekning i løpet av en barmarksesong, når det ikke er dyr i området. Imidlertid anser vi det som sannsynlig at arbeid som går over to barmarkssesonger enkelte steder kan etterlate maskiner, utstyr, eller andre spor i terrenget. En mulig effekt kan være hindringer som følge av hogstavfall i ryddegatene gjennom skog, vi forutsetter opprydning i disse gatene før dyrene trekker inn i vinterbeitene hvis påvirkningen skal holdes på et lavt nivå 1. Siden omfanget er lite er det ikke grunnlag for å differensiere mellom østlig og vestlig traséalternativ under konsekvensvurderingen for anleggsfasen. Driftsfase Føring av ny ledning på vestsiden av eksisterende ved Heia vil medføre at den kommer nærmere beitehage og slakteanlegg her (74 m nærmere ut i fra at parallellføring av 420 kvledningene skjer med innbyrdes avstand på 37 m). Dette er ikke gunstig i forhold til reindriften. Leder i Mauken reinbeitedistrikt, Tore Anders Oskal, har opplyst at beitehagen med slaktegjerde ligger omtrentlig m vest for eksisterende ledning og E6, ved Heia. Ny ledning på vestsiden kan ha en noe større innvirkning på bruken av dette anlegget enn hvis den legges på østsiden, men etter vår vurdering er det usannsynlig at ny ledning, uavhengig av hvilken side den kommer på, vil ha en så sterk påvirkning at bruken av anlegget må endres vesentlig. Dette er begrunnet ut i fra at det per i dag er mye forstyrrelser ved Heia i form av E6, rasteplass og den eksisterende ledningen. Når det er mulig å drive og holde dyr inne i beitehage og slakteanlegg under dagens forhold, bør dette fremdeles være mulig med en ekstra parallellført ledning. Merarbeid kan påregnes ved driving av dyr inn i anlegget, og da spesielt under værforhold med vind eller høy luftfuktighet, og støy fra ledningene. Sumvirkningen av mange inngrep i området (militær aktivitet inkludert), vil totalt sett også kunne vanskeliggjøre samling av dyr i området. Ny ledning bidrar da med et t tillegg til de allerede eksisterende inngrep og forstyrrelser (som er å betrakte som 0-alternativet). Vår vurdering av omfanget av vestlig ledningsalternativ ved Heia er middels/stort t, og for østlig alternativ er vurderingen middels t. I terrenget videre fra Heia og E6 og frem til transformatorstasjonen i Balsfjord har vi ikke grunnlag for å vurdere noen forskjell i konsekvens mellom vestlig og østlig alternativ. Her gjelder de samme vurderingene som er angitt i hovedutredningen fra I området der ledningen går vest for Strupfjellet kan det oppstå unnvikelseseffekter innenfor mer åpent fjellterreng enn på de fleste andre strekninger innenfor seksjon 3, hvor skog er dominerende. Omfanget vurderes til middels t for både vestlig og østlig ledningsalternativ. På den siste strekningen fra kryssing av E6 og ned til Balsfjord transformatorstasjon passeres områder med mindre beiteverdi, og sannsynligvis mindre tettheter av dyr. Det er skog og dermed en svakere visuell effekt av ledningene, og en nærmer seg områder med menneskelig bebyggelse. Omfanget vurderes til lite t for både vestlig og østlig ledningsalternativ. Verdi, omfang og konsekvensgrad blir den samme som er beskrevet i hovedutredningen fra 2009, med unntak av at vi her oppjusterer omfanget fra middels t til middels/stort t for det vestlige alternativet ved passering av reindriftsanleggene ved Heia. Konsekvensgraden justeres derfor også fra middels til middels/stor for det vestlige alternativet i dette området. For øvrig gjelder de samme vurderinger som i 1 Mer om generelle avbøtende tiltak under kapittel 6 i hovedutredningen Rapportnr

39 hovedutredningen. Østlig alternativ ved Heia vurderes til middels konsekvensgrad. Konsekvensgraden for både vestlig og østlig alternativ i området nordvest for Strupfjellet, mellom kryssingene av E6, vurderes til middels. Fra kryssingen av E6 til Balsfjord transformatorstasjon vurderes begge alternativ til liten konsekvensgrad. I forhold til reindriften i Mauken reinbeitedistrikt bør det gjøres en helhetlig avveining av om det er østlig eller vestlig alternativ som er best i hele strekningen fra Målselv til Balsfjord transformatorstasjon. Vi har i hovedutredningen vurdert det slik at det østlige alternativet er marginalt bedre enn det vestlige. I denne tilleggsutredningen er vi bedt om å vurdere vestlig alternativ fra Heia til Balsfjord transformatorstasjon, og ut i fra de opplysninger som er gitt av reinbeitedistriktet i forhold til beitehage og slakteanlegg på Heia, mener vi den totale avveiningen mellom østlig og vestlig alternativ i hele seksjon 3, som ble gjort i hovedutredningen, fremdeles bør gjelde. Altså anbefaler vi østlig alternativ av hensyn til reindriften. Tilleggsopplysninger fra reindriften om driftsmessige forhold er gitt i vedlegg til denne rapporten. Konsekvensgradene er oppsummert i tabellen. Tema Reindrift, anleggsfasen 1.0 Heia, øst 1.0, Heia, vest Liten 1.0, Heia- Strupfjellet -E6, øst og vest 1.0, E6- Balsfjord trafo, øst og vest Liten Liten Liten Reindrift, Driftsfasen Middels Middels/stor Middels Liten 8.6 Samlet vurdering - reindrift I forhold til vurderingene av alternativene i hovedutredningen gir etablering av ny 420 kv trasé vest for eksisterende ledning på strekningen Kvanndal trafo til Storvatnet en noe mindre konsekvens for fagtemaet reindrift, enn det opprinnelige østlige alternativet. Ved Kvernmo vil de nye alternativene være betydelig mer e enn tidligere alternativer, dette gjelder spesielt i forhold til vårbeiter. De ulike konsekvensgradene er oppsummert i tabellene under. Vi vil for ordens skyld nevne at i hovedrapporten, for alternativ 1.1 og 1.2, ble konsekvensene av å flytte eksisterende 420 kv-ledning etter, ikke spesifikt vurdert. I anleggsfasen så er det imidlertid helt klart at en flytting av eksisterende 420 kv-ledning vil øke de e konsekvensene siden det blir anleggsarbeid to steder og dermed øke omfanget av dette betydelig. I driftsfasen er bildet annerledes. I utgangspunktet er det hensiktsmessig å samle inngrepene. Dette fordi den positive effekten av frigjøring av områder langs eksisterende ledning vil overveie de økte e effektene ved parallellføring. I forhold til alternativ 1.1, blir de positive effektene forsterket siden områdene som blir berørt av alternativ 1.1 har noe Statnett SF 39 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

40 mindre verdi enn eksisterende kraftledning (se hovedrapporten). I forhold til alternativ 1.2 er dette bildet mindre klart. Dette siden områdene som blir berørt av alternativ 1.2 oppe på Storhaugen er betydelig mer verdifulle, men også her vurderer vi at konsekvensene på sikt vil bli noe mindre hvis man samler inngrepet, enn hvis man etablerer de to 420 kvledningene i to forskjellige traseer. Vi vil for ordens skyld nevne at detaljinformasjon om beite og driv og trekk kan ha betydning i forhold til konsekvensgradene, spesielt i forhold til å sammenligne alternativ kv-ledning flyttet etter, og alternativ 1.0. Ved Heia er det reindriftsanlegg som gjør at vestlig alternativ mellom Heia og Balsfjord transformatorstasjon er noe mer t enn det østlige. Kvanndal Storvatnet Tema Reindrift, anleggsfasen Alternativ 1.0 øst Liten/middels Alternativ 1.0 vest Liten Reindrift, driftsfasen Ubetydelig Ubetydelig* * Vi vil understreke at alternativ 1.0 vest er mindre t enn alternativ 1.0 øst. Forskjellen er imidlertid liten, og kommer ikke frem i konsekvensgraden. Detaljinformasjon om driv kan også her få betydning for konsekvensgraden, spesielt for alternativ 1.0 øst. Kvernmo Tema Alt. 1.0 Alt. 1.1 Alt kv flyttet etter Alt. 1.2 Alt kv flyttet etter Alt. 1.5 Alt kv flyttet etter Reindrift, anleggsfasen Liten/ middels Liten/ middels Middels Middels Middels Middels/ stor Stor Reindrift, driftsfasen Ubetydelig Ubetydelig Liten positiv Liten Ubetydelig /liten * Middels/ stor Stor *Årsaken til at alternativ kv-ledning flyttet etter er mer enn alternativ 1.0, er at selv om ledningene da kommer noe lenger vekk fra de viktigere beitene i øst, vil de gå sentralt på Storhaugen og dermed i større grad over skoggrensen. Dette vil også være en ny trase og inngrepet kan da oppfattes som et større fremmedelement for dyrene, enn hvis det kom i eksisterende trase. Heia/Blåfjell Balsfjord transformatorstasjon Tema Reindrift, anleggsfasen Reindrift, driftsfasen Alternativ 1.0 øst Liten/middels Middels Alternativ 1.0 vest Liten Middels/stor Rapportnr

41 9. SAMLET KONSEKVENSVURDERING Kvanndal Storvatnet I en sammenstilling av konsekvensvurderingene for alle fagtema på strekningen Kvanndal Storvatnet ser vi at landskap, naturmiljø og reindrift driftsfase kommer likt ut som for den østlige varianten på strekningen. For landbruk og reindrift anleggsfase er det vestlige alternativet mindre t en det østlige. Dette skyldes i hovedsak at eksisterende ryddegate fra de to 132 kv som skal saneres vil bli benyttet til ny 420 kv. Dette gir færre nye inngrep og mindre forstyrrelse. Tema Alternativ 1.0 øst Alternativ 1.0 vest Landskap + + Naturmiljø 0 0 Landbruk - 0 Reindrift Anleggsfase Reindrift Driftsfase -/ Kvernmo Dersom ny 420 kv legges øst for Kvernmo, mens eksisterende 420 kv blir liggende i dagens trasé vil den mest markerte endringen være for reindrift. Dette er klart mer t siden man da kommer nærmere beiteområder og drivleder. Ved flytting også av eksisterende 420 kv øst for Kvernmo vil dette gi klart positive effekter særlig for landskap, men også for naturmiljø. For reindrift vil dette imidlertid være det mest e siden det da vil bli to kraftledninger i et område som er mindre gunstig reindriften. Tema Alt. 1.0 Alt. 1.1 Alt kv flyttet etter Alt. 1.2 Alt kv flyttet etter Alt. 1.5 Alt kv flyttet etter Landskap /- + -/-- ++ Naturmiljø Landbruk -Jordbruk Skogbruk Pelsdyr* Vilt og fisk Reindrift anleggsfase Reindrift driftsfase -/-- -/ / /-* --/ Statnett SF 41 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

42 Heia/Blåfjell Balsfjord transformatorstasjon For landskap og naturmiljø vurderes det vestlige alternativet som noe mer t pga. nærføring ved Kjosvatnet. For landbruk er det liten forskjell mellom øst og vest og konsekvensen vurderes til middels. For reindrift vurderes anleggsfasen å gi liten konsekvens for begge alternativer. Det vestlige alternativet vil ved Heia føre til nærføring av et reindriftsanlegg og vurderes dermed å gi større konsekvens en det østlige alternativet. Tema Alternativ 1.0 øst Alternativ 1.0 vest Landskap -/-- -- Naturmiljø - -/-- Landbruk Reindrift Anleggsfase Reindrift Driftsfase /--- Rapportnr

43 10. VEDLEGG: NOTAT FRA MAUKEN RBD Tilleggsopplysninger fra Tore Anders Oskal, leder Mauken reinbeitedistrikt. 16. mars Om forhold ved reindriften som berøres av planlagt 420 kv-ledning ved Heia. Har nå fått snakket litt omkring kraftledningen over Heia med de andre distriktsmedlemmene. Vi mener jo av "2 onder" så er vel kanskje det østlige alternativet det som RBD synes gjør minst skade. Dere er vel også klar over at det går en flyttelei ned fra Omasvarra ned mot Heia der linja er og blir bygd. Også videre har RBD et gjerdeanlegg nordvest om Heia (rasteplassen). Derfor er det hensiktsmessig at linja over Heia blir lagt på østsiden av Heia (mot Takvatnsiden). Også videre bør det tas hensyn under en evt byggeperiode. Når det er rein i området bør det være minst mulig "trafikk" i området. Driv av dyr ned fra fjellområdet Omasvarra skjer vanligvis i retning mot Heia med passering ved Fjellvatnet (over vannet når det er is). Drivet kan så gå rundt den lille kollen på vestsiden av vannet og ned mot E6, eller passere ledningen omtrent ved den høyestliggende masten på ryggen mellom Fjellvatnet og E6. Drivet passerer E6 rett nord for rasteplassen i retning inn mot beitehagen som ligger på vestsiden av veien. Driv av dyr inn fra vinterbeitene sør for Takvatnet skjer over vannet når det er is. På nordsiden av vannet krysses E6 omtrent ved kommunegrensa, men oftest på Målselv-siden av grensen. Drivet krysser så 420 kv-ledningen og går inn mot beitehagen. Bruk av beitehage med slaktegjerde. Dette anlegget brukes til uttak av slaktedyr i perioden fra september og fram mot jul. På vinteren brukes anlegget til samling av dyr og transport med bil mot vår- og sommerbeiter. Denne transporten skjer i april måned. Anlegget, og drivingsleier inn mot anlegget, vil ikke brukes i perioden mai-august. Ved å legge anleggsarbeidet til denne perioden blir ikke reinen direkte berørt. Statnett SF 43 Ofoten Balsfjord. Tilleggsutredning.

44

LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ

LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ Deres ref.: Vår ref.: Dato: Trine Ivarsson 11-325 7. september 2011 Til: Hafslund Nett Kopi til: Fra: Kjetil Sandem og Leif Simonsen, Ask Rådgivning LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ

Detaljer

NOTAT KU 420 kv Ofoten-Balsfjord, tilleggsvurderinger fagtema norske og samiske kulturminner og kulturmiljø

NOTAT KU 420 kv Ofoten-Balsfjord, tilleggsvurderinger fagtema norske og samiske kulturminner og kulturmiljø NOTAT KU 420 kv Ofoten-Balsfjord, tilleggsvurderinger 2011 - Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Grete Klavenes Kopi til: Ingunn Biørnstad Firma Fork. Anmerkning Statnett Sweco Norge AS Fra: Mona Mortensen Sweco

Detaljer

TILLEGGSVURDERINGER 420 KV STORHEIA ORKDAL/TROLLHEIM

TILLEGGSVURDERINGER 420 KV STORHEIA ORKDAL/TROLLHEIM Deres ref.: Vår ref.: Dato: Marius Skjervold 09-168/Hardmoen 16. mars 2010 Til: Marius Skjervold, Statnett Kopi til: Fra: Torgeir Isdahl TILLEGGSVURDERINGER 420 KV STORHEIA ORKDAL/TROLLHEIM utredning av

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Statnett SF. Vurdering av transformatorstasjonslokaliteter i forbindelse med ny 420 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal.

Statnett SF. Vurdering av transformatorstasjonslokaliteter i forbindelse med ny 420 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal. Statnett SF Vurdering av transformatorstasjonslokaliteter i forbindelse med ny 40 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal Utarbeidet av: September 008 med ny 40 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal FORORD

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Storheia - Trollheim. Tilleggsutredning reindrift. Statnett

Storheia - Trollheim. Tilleggsutredning reindrift. Statnett Storheia - Trollheim Tilleggsutredning reindrift Statnett SEPTEMBER 2011 Kunde: Statnett Dato: 02.09.2011 Rapport nr.: 2 322-11 Prosjekt nr.: 322-11 Prosjektnavn: Tilleggsutredninger Storheia - Trollheim

Detaljer

TILLEGGSVURDERINGER 420 KV BALSFJORD HAMMERFEST. LANDSKAPSVURDERINGER AV NYE TRASÉLØSNINGER FREMKOMMET GJENNOM HØRINGSRUNDE. FAGNOTAT.

TILLEGGSVURDERINGER 420 KV BALSFJORD HAMMERFEST. LANDSKAPSVURDERINGER AV NYE TRASÉLØSNINGER FREMKOMMET GJENNOM HØRINGSRUNDE. FAGNOTAT. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Oddvar Kr. Konst 11-306/EB 28. mars 2011 Til: Oddvar Kr. Konst, Statnett Kopi til: Randi Solberg, Statnett Fra: Einar Berg TILLEGGSVURDERINGER 420 KV BALSFJORD HAMMERFEST. LANDSKAPSVURDERINGER

Detaljer

420 kv-ledning Ørskog Fardal. Tilleggsutredning ny transformatorstasjon på Heiane i Sykkylven Statnett SF

420 kv-ledning Ørskog Fardal. Tilleggsutredning ny transformatorstasjon på Heiane i Sykkylven Statnett SF 420 kv-ledning Ørskog Fardal Tilleggsutredning ny transformatorstasjon på Heiane i Sykkylven Statnett SF AUGUST 2011 Kunde: Statnett SF Dato: 15.08.2011 Rapport nr.: 11-341-1 Prosjekt nr.: 11-341 Prosjektnavn:

Detaljer

Dagens situasjon. Alternativ A og B. Arnvika. Arnvika. bakkekammen i bildet. Kraftledningene blir et mer diskret innslag i

Dagens situasjon. Alternativ A og B. Arnvika. Arnvika. bakkekammen i bildet. Kraftledningene blir et mer diskret innslag i Arnvika Dagens situasjon Parallellføringen av 66 kv-ledning og 20 kv-ledning langsmed jordene og over vika gir et rotete trasébilde. Arnvika Alternativ A og B I foreslått ny trasé krysser 132 kv-ledningen

Detaljer

Storheia - Trollheim. Tilleggsutredning landbruk. Statnett

Storheia - Trollheim. Tilleggsutredning landbruk. Statnett Storheia - Trollheim Tilleggsutredning landbruk Statnett SEPTEMBER 2011 Kunde: Statnett Dato: 15.9.2011 Rapport nr.: x 322-11 Prosjekt nr.: 322-11 Prosjektnavn: Tilleggsutredninger Storheia - Trollheim

Detaljer

SKULPTURMAST VED HEIA KONSEKVENSVURDERING FOR REINDRIFT

SKULPTURMAST VED HEIA KONSEKVENSVURDERING FOR REINDRIFT Deres ref.: Vår ref.: Dato: Grete Klavenes Leif Simonsen 12.03.2011 Til: Grete Klavenes Kopi til: - Fra: Jonathan Coleman, Sindre Eftestøl, Kjetil Flydal SKULPTURMAST VED HEIA KONSEKVENSVURDERING FOR REINDRIFT

Detaljer

Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø. 420 kv-ledning Ørskog Fardal

Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø. 420 kv-ledning Ørskog Fardal KU 420 kv-ledning Ørskog Fardal, Tilleggsutredning II 1 Rapport Landskap 18/08 Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø 420 kv-ledning Ørskog Fardal September 2008 KU 420 kv-ledning Ørskog Fardal,

Detaljer

SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL

SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL Deres ref.: Vår ref.: Dato: Grete Klavenes 06.03.2011 Til: Grete Klavenes Kopi til: - Fra: SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL Statnett vurderer å etablere en såkalt skulpturmast på Heia

Detaljer

DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE

DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE VERDI LANDSKAPETS VERDI liten middels stor Torvmyr som er vurdert som viktig naturtype på Radøy. Myra har vært torvtak for Øygarden, som den gang eide myra. Nordre del av myra

Detaljer

Informasjon fra Statnett

Informasjon fra Statnett Informasjon fra Statnett 420 kv kraftledning Storheia-Orkdal/Trollheim Juni 2010 Statnett har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om tillatelse til å bygge en 420 kv-kraftledning fra den planlagte

Detaljer

420 kv-ledning Namsos - Roan. Tilleggsutredning landskap

420 kv-ledning Namsos - Roan. Tilleggsutredning landskap 420 kv-ledning Namsos - Roan Tilleggsutredning landskap Inter Pares rapport 10:2008 Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Statnett SF, og utgjør et tillegg til tidligere fagrapport landskap

Detaljer

Konsekvenser for reindrift

Konsekvenser for reindrift RAPPORT 420 kv kraftledning Ofoten Balsfjord Konsekvenser for reindrift Statnett SF Oktober 2009 Kunde: Statnett SF Dato: Rapport nr.: 09-161-5 Prosjekt nr.: Prosjektnavn: 420 kv-ledning Ofoten transformatorstasjon

Detaljer

Spenningsoppgradering 132 kv Kvitfossen- Svolvær Kleppstad Fygle Solbjørn

Spenningsoppgradering 132 kv Kvitfossen- Svolvær Kleppstad Fygle Solbjørn Spenningsoppgradering 132 kv Kvitfossen- Svolvær Kleppstad Fygle Solbjørn Tilleggssøknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Tilleggsutredninger, svar på tilleggsopplysninger

Detaljer

Uttalelse til konsesjonssøknad for ny 420 kv ledning Namsos-Roan. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Uttalelse til konsesjonssøknad for ny 420 kv ledning Namsos-Roan. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2007/4196-5 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Uttalelse til konsesjonssøknad for ny 420 kv ledning Namsos-Roan. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid

Detaljer

TILLEGGSUTREDNING TIL KONSESJONSSØKNAD FOR BYGGING AV SKODDEVARRE TRANSFORMATORSTASJON. MED TILHØRENDE 132 kv LINJE / KABEL

TILLEGGSUTREDNING TIL KONSESJONSSØKNAD FOR BYGGING AV SKODDEVARRE TRANSFORMATORSTASJON. MED TILHØRENDE 132 kv LINJE / KABEL TILLEGGSUTREDNING TIL KONSESJONSSØKNAD FOR BYGGING AV SKODDEVARRE TRANSFORMATORSTASJON MED TILHØRENDE 132 kv LINJE / KABEL Forord Alta Kraftlag søkte NVE om konsesjon for å bygge ny transformatorstasjon

Detaljer

Anleggskonsesjon. Statnett SF 0 2 MAI2012. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref: NVE

Anleggskonsesjon. Statnett SF 0 2 MAI2012. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref: NVE vassdrags- og energidirektorat anorges N V E Anleggskonsesjon Meddelt: Statnett SF Organisasjonsnummer: 962 986 633 Dato: 0 2 MAI2012. Varighet: 01.05.2042 Ref: NVE 200800844-254 Kommuner: Narvik, Gratangen,

Detaljer

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon 420 kv kraftledning Ørskog Fardal Tileggsutredning for temaet landbruk for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon Utarbeidet av: Juli 2011 FORORD Denne rapporten / notatet er utarbeidet som

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/2713-15 Arkiv: T00 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: HØRING - TILLEGGSSØKNAD 420 KV-LEDNING

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/2713-15 Arkiv: T00 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: HØRING - TILLEGGSSØKNAD 420 KV-LEDNING Saksfremlegg Saksnr.: 08/2713-15 Arkiv: T00 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: HØRING - TILLEGGSSØKNAD 420 KV-LEDNING Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 13165 Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Hjelmstad - 61271326 Vår dato: 06.07.2012 Vår referanse: 2010/001773-076 Kommunedelplan

Detaljer

Spenningsoppgradering av Jærnettet

Spenningsoppgradering av Jærnettet Lyse Elnett Spenningsoppgradering av Jærnettet Fagrapport Jord- og Skogbruk Oppdragsnr.: 5165762 Dokumentnr.: 2017-06-27 Versjon: J04 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder:

Detaljer

Vågsvåg vindkraftverk

Vågsvåg vindkraftverk Vågsvåg vindkraftverk Landbruk og annen arealbruk Kvalheim Kraft DA OKTOBER 2011 Rapport Kvalheim Kraft DA Dato: 23.10.2011 Rapport nr.: 11-291-6 Prosjekt nr.: 11-291 Prosjektnavn: Konsekvensutredning

Detaljer

Anleggskonsesjon. Jrik. Statnett SF. 14 jan2014. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref: NVE

Anleggskonsesjon. Jrik. Statnett SF. 14 jan2014. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref: NVE Jrik. NV E Norges vassdrags- og energidirektorat Anleggskonsesjon Meddelt: Statnett SF Organisasjonsnummer: 962 986 633 Dato: 14 jan2014 Varighet: 01.01.2044 Ref: 200800844-318 Kommuner: Narvik, Gratangen,

Detaljer

NINA Minirapport 317

NINA Minirapport 317 Tilleggsutreding til NINA Rapport 516 og 517 420 kv Kraftledning Ofoten Balsfjord Konsekvensutredning for: Friluftsliv og fritidsboliger Turisme og reiseliv Torvald Tangeland Tangeland, T. (2011). Tilleggsutreding

Detaljer

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Utredning av alternativ linje (D2) forbi Sparbu sentrum Bakgrunn Vi viser til behandlingen i Formannskapet i Steinkjer kommune den 21. juni 2018 Sak 18/73. Formannskapet

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Fornying av 132 kv ledningen mellom Kvandal Kanstadbotn transformatorstasjoner

Fornying av 132 kv ledningen mellom Kvandal Kanstadbotn transformatorstasjoner Fornying av 132 kv ledningen mellom Kvandal Kanstadbotn transformatorstasjoner Rivning av dagens ledning og bygging av ny Folkemøte, november 2018 Hvorfor, hva og hvordan? Ledningen nærmer seg teknisk

Detaljer

22959774-41679196/ olah@nve.no 1

22959774-41679196/ olah@nve.no 1 Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 22.09.2014 Vår ref.: 201403063-9 Arkiv: 617 Deres dato: 29.08.2014 Deres ref.: Saksbehandler: Olav Haaverstad 22959774-41679196/ olah@nve.no 1 Statnett

Detaljer

Konsekvensutredninger (KU)

Konsekvensutredninger (KU) Konsekvensutredninger (KU) KU-program for vindparken av 14.10.2002 KU-program for nettilknytning av 14.10.2002 KU-program (tilleggskrav) av 25.04.2005 Landskap Landskapstype Tiltakets påvirkning av landskap,

Detaljer

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik 90419985 17.04.2013

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik 90419985 17.04.2013 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Norges vassdrags- og energidirektorat Vestre Rosten 81 7075 Tiller Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Gbnr 059/006 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkivsak: 17/1753-6 Arkivkode: GBNR 059/006 Klageadgang: Ja Saksnr.:

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Dalsbotnfjellet vindkraftverk endringssøknad for ny nettilknytning

Dalsbotnfjellet vindkraftverk endringssøknad for ny nettilknytning Norges vassdrags- og energidirektorat v/anette Ødegård Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: jh 19. februar 2016 Dalsbotnfjellet vindkraftverk endringssøknad for ny nettilknytning

Detaljer

De visuelle forstyrrelsene forringer opplevelsen av natur -og kulturlandskapet de føres gjennom.

De visuelle forstyrrelsene forringer opplevelsen av natur -og kulturlandskapet de føres gjennom. De visuelle forstyrrelsene forringer opplevelsen av natur -og kulturlandskapet de føres gjennom. Dersom Sleneset vindkraftverk får konsesjon for nettlinjetrasé mot Melfjordbotn, vil nettlinjen dimensjoneres

Detaljer

Tilleggssøknad. 420 kv-ledning. Ofoten-Balsfjord. Tilleggssøknad med tilleggsutredning. Balsfjord. Ofoten

Tilleggssøknad. 420 kv-ledning. Ofoten-Balsfjord. Tilleggssøknad med tilleggsutredning. Balsfjord. Ofoten Tilleggssøknad 420 kv-ledning Ofoten-Balsfjord Tilleggssøknad med tilleggsutredning Balsfjord Ofoten Mai 2011 Tilleggssøknad - 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai 2011 SAMMENDRAG Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen

Detaljer

Prosjekt: Biri-O a. Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby. Parsell: Vingrom-Ensby Kommune: Lillehammer og Øyer

Prosjekt: Biri-O a. Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby. Parsell: Vingrom-Ensby Kommune: Lillehammer og Øyer Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby Prosjekt: Biri-O a Parsell: Vingrom-Ensby Kommune: Lillehammer og Øyer Region øst Lillehammer, R.vegkt 22. januar 2018 Vedlegg 3: Konsekvensvurdering kryss II-C-2-A

Detaljer

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap 2 Bestemmelser og retningslinjer 1.1 Planforutsetninger Kommunedelplanen for Asphaugen erstatter gjeldende kommunedelplan fra

Detaljer

RAPPORT. Samordnet nettilknytning Nord-Fosen Fagutredning landbruk og annen arealbruk. SAE Vind Zephyr

RAPPORT. Samordnet nettilknytning Nord-Fosen Fagutredning landbruk og annen arealbruk. SAE Vind Zephyr RAPPORT Samordnet nettilknytning Nord-Fosen Fagutredning landbruk og annen arealbruk SAE Vind Zephyr Februar 2010 RAPPORT Kunde: SAE Vind / ZEPHYR AS Dato: 26.03.2010 Rapport nr.: 09-125-3 Prosjekt nr.:

Detaljer

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Innherred Samkommune Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Alternativ 2 Jord og skogbruk 2012-05-21 Rev. Dato: 21.05.12 Beskrivelse KU- Tromsdalen Jord og skogbruk Utarbeidet Siri Bø Timestad

Detaljer

KLAGE PÅ KONSESJONSVEDTAK GITT KRAFTLINJEN BALSFJORD - HAMMERFEST

KLAGE PÅ KONSESJONSVEDTAK GITT KRAFTLINJEN BALSFJORD - HAMMERFEST og Naturvernforbundets Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO Kopi til: Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Statnett KLAGE PÅ KONSESJONSVEDTAK GITT KRAFTLINJEN BALSFJORD - HAMMERFEST

Detaljer

Strømforsyning til ny tunnel på E39 i Porsanger. Porsanger kommune i Finnmark fylke

Strømforsyning til ny tunnel på E39 i Porsanger. Porsanger kommune i Finnmark fylke Strømforsyning til ny tunnel på E39 i Porsanger. Porsanger kommune i Finnmark fylke Tiltakshaver Repvåg kraftlag SA Referanse 201505143-3 Dato 21.01.2016 Notatnummer 01/16 Side 1 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

66 kv kraftledning Fillan Vikstrøm og Vikstrøm transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelser

66 kv kraftledning Fillan Vikstrøm og Vikstrøm transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelser TrønderEnergi Nett AS Postboks 9480 Sluppen 7496 TRONDHEIM Vår dato: 25.06.2015 Vår ref.: 200905705-46 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Katrine Stenshorne Berg 22959327/kast@nve.no 66

Detaljer

Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord. Del II

Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord. Del II Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Del II 1 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai 2011 2 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord INNHOLD: 1. INNLEDNING... 5 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Statnett SF 420 kv kraftledning Sima-Samnanger. Fastsetting av utredningsprogram

Statnett SF 420 kv kraftledning Sima-Samnanger. Fastsetting av utredningsprogram Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Vår dato: Vår ref.: 200500913-103 kte/nhj Arkiv: 912-513.1/Statnett SF Saksbehandler: Deres dato: 4.7.2005 Nils Henrik Johnson Deres ref.: 71 20 05 90 Statnett

Detaljer

RAPPORT. Fagtema Naturmiljø. 420 kv Namsos Roan. Tilleggsutredning. Statnett SF

RAPPORT. Fagtema Naturmiljø. 420 kv Namsos Roan. Tilleggsutredning. Statnett SF RAPPORT 420 kv Namsos Roan Statnett SF Tilleggsutredning Fagtema Naturmiljø September 2008 RAPPORT POSTADRESSE: TELEFON: 970 82 742 TELEFAKS: E-POST: askrad@askradgivning.no ASK RÅDGIVNING AS Postboks

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ E6 Moelv-Biri Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør Ringsaker kommune Region øst Hamar kontorsted 19. desember 2014 E6 moelv-biri

Detaljer

Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 Oslo

Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 Oslo Norges vassdrags- og energidirektorat Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 Oslo Vår dato: 2 anov221) Vår ref.: 2ffl204985-29 tbm/olah Arkiv: 617 Saksbehandler: Deres dato: 3.4.2013 Olav Haaverstad Deres

Detaljer

Ny 132 kv forbindelse Bjerkreim-Opstad samt ny Opstad transformatorstasjon. Konsesjonssøknad

Ny 132 kv forbindelse Bjerkreim-Opstad samt ny Opstad transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Ny 132 kv forbindelse Bjerkreim-Opstad samt ny Opstad transformatorstasjon Konsesjonssøknad Omsøkt tiltak Ny 132 kv forbindelse mellom Bjerkreim transformatorstasjon i Bjerkreim kommune og en ny Opstad

Detaljer

Kobbvatnet transformatorstasjon Ny stasjon samt endrede traséer for omliggende 420 kv-ledninger. Informasjonsmøte Kobbelv vertshus 10.

Kobbvatnet transformatorstasjon Ny stasjon samt endrede traséer for omliggende 420 kv-ledninger. Informasjonsmøte Kobbelv vertshus 10. Kobbvatnet transformatorstasjon Ny stasjon samt endrede traséer for omliggende 420 kv-ledninger Informasjonsmøte Kobbelv vertshus 10. mai 2017 Hvem er vi Ketil Rian - Prosjektleder Lars Størset - Areal-

Detaljer

Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Svarthammaren og Pållifjellet vindpark del B MArS 2010 Konsekvensutredninger Svarthammaren og Pållifjellet vindpark innholdsfortegnelse 1 UTBYGGINGSPLANENE 1.1 VinDtUrbiner Og PlanlØSning 1.2 adkomstveier Og interne Veier 1.3 Kabling Og transformatorstasjon

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 075/001 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 075/001 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 075/001 Arkivsaksnr.: 17/1701-6 Klageadgang: Nei Gbnr 075/001 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Administrasjonssjefens

Detaljer

Søknad om endring fra jordkabel til luftledning for nettilknytning av Varntresk transformatorstasjon

Søknad om endring fra jordkabel til luftledning for nettilknytning av Varntresk transformatorstasjon NVE Saksbehandler Arne Anders Sandnes Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Saksbeh./tlf.nr.: Thomas W. Fennefoss, 97546631 Deres ref./deres dato: 201300093-34, 24.11.2016, 201300093-30, 24.06.2016 Vår ref.:

Detaljer

SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK

SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK Beregnet til Sarepta Energi AS Dokument type Notat vurdering av miljø Dato Mars 2015 SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK VURDERING AV MILJØ VED ENDRING AV PLANOMRÅDET SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK - MILJØVURDERING

Detaljer

Oksbåsheia vindpark. Brosjyre Juli 2006

Oksbåsheia vindpark. Brosjyre Juli 2006 Brosjyre Juli 2006 Kart over planområdet Hvorfor vindkraft Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og Hydro har begge lang erfaring med fornybar energi og satser på vindkraftutbygging. Samarbeidet mellom NTE

Detaljer

Ikke-prissatte konsekvenser

Ikke-prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser KVU E10 Evenes - Sortland R A P P O R T Veg- og Transportavdelingen Region nord Miljø og trafikksikkerhet Dato: 14.10.2011 Innledning I denne rapporten utføres en vurdering

Detaljer

KOSTNADER OG PLASSVURDERINGER - GIS-ANLEGG/LUFTISOLERT ANLEGG

KOSTNADER OG PLASSVURDERINGER - GIS-ANLEGG/LUFTISOLERT ANLEGG Til: Mørenett Fra: Oline Kleppe Dato/Rev: 2015-05-04 132 kv Tussa Ørsta Tilleggsvurderinger KOSTNADER OG PLASSVURDERINGER - GIS-ANLEGG/LUFTISOLERT ANLEGG På Bjørke er det svært begrenset med plass for

Detaljer

Notat. Vegtilknytning, nett-tilknytning og elektromagnetisk påvirkning.

Notat. Vegtilknytning, nett-tilknytning og elektromagnetisk påvirkning. Til: Eolus Vind Norges As Fra: Morten Selnes Dato: 2014-09-29 Notat. Vegtilknytning, nett-tilknytning og elektromagnetisk påvirkning. Vi viser til; Befaringsrapport. Veier og nettilknytning 11. september

Detaljer

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen Del: Vurdering av reduksjon av massedeponi ved Lønnebakken Dato: 25. juni 2008, rev. 28.juni 2008 Skrevet av: Mette

Detaljer

Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss

Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss Informasjonsmøter Moss kommune Nøkkeland skole 12. oktober 2015 Elnettets ulike nivåer Sentralnettet Sentralnettet eies av Statnett.

Detaljer

NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet iht. forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 7.

NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet iht. forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 7. Sarepta AS Agder Energi Produksjon AS Statskog SF Ulvig Kiær AS Zephyr AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200709375-87 ktn/ssa Arkiv: 611 Deres dato: 13.11.07 Saksbehandler: Siv Sannem Inderberg 22 95 94 38 Sarepta

Detaljer

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Mottatte høringsuttalelser I forbindelse med høringsrunden knyttet til behandlingen av konsesjonssøknaden for Salvasskardelva kraftverk er det

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO. Dato: Vår ref: 101/TAP

Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO. Dato: Vår ref: 101/TAP Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Scanergy AS Org nr: 992 889 713 Maridalsveien 91 0461 Oslo Norge Telefon: +47 488 95 692 E-post: tap@scanergy.no Dato: 2017-08-21

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 056/006 og 001 Arkivsaksnr.: 18/198-6 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 056/006 og 001 Arkivsaksnr.: 18/198-6 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 056/006 og 001 Arkivsaksnr.: 18/198-6 Klageadgang: Ja Gbnr 056/006 og 001 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Administrasjonssjefens

Detaljer

Gjeldende plansituasjon før endring:

Gjeldende plansituasjon før endring: Planbeskrivelse Endring E18 Årdalen Tvedestrand kommune Kart ikke i målestokk Gjeldende plansituasjon før endring: I gjeldende reguleringsplan krysser E18 Årdalen i en 165 meter lang bru. Brua krysser

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET

Detaljer

Søknad om endring av installert effekt i vindkraftverk på Fosen

Søknad om endring av installert effekt i vindkraftverk på Fosen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Att: Arne Olsen YOUR REF./DATE: OUR REF.: PLACE/DATE: Oslo, 30. november 2015 Søknad om endring av installert effekt i vindkraftverk

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap som planutvalg

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap som planutvalg Overhalla kommune Teknisk avdeling Saksmappe: 2007/2282-6 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Høringsuttalelse - Søknad om konsesjon med konsekvensutredning - ny 420 kv kraftledning fra Namsos transformatorstasjon

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark

Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark JournalpostID: 17/11786 Dato: 04.12.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte 19.12.2017 Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark Innledning Grenselandet

Detaljer

Vedlegg 08, Sammenstilling virkninger, anleggs- og driftsfase. Hamang Bærum

Vedlegg 08, Sammenstilling virkninger, anleggs- og driftsfase. Hamang Bærum Vedlegg 08, Sammenstilling virkninger, anleggs- og driftsfase Hamang Bærum Anleggsfase Driftsfase Alt. 1.1 Luftledning Alt. 1.2 Kabel i grøft Alt. 1.1 Luftledning Alt. 1.2 Kabel i grøft Arealbruk Området

Detaljer

Endring av traséinnføring til Saurdal transformatorstasjon for 66 kv kraftledningen Mo Saurdal. Oversendelse av tillatelser

Endring av traséinnføring til Saurdal transformatorstasjon for 66 kv kraftledningen Mo Saurdal. Oversendelse av tillatelser Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 30.01.2015 Vår ref.: 201002649-13 Arkiv: 611

Detaljer

Tilleggsutredning til konsesjonssøknad. 132 kv ledning Dyrløkke-Tegneby

Tilleggsutredning til konsesjonssøknad. 132 kv ledning Dyrløkke-Tegneby Tilleggsutredning til konsesjonssøknad 132 kv ledning Dyrløkke-Tegneby Utarbeidet av Hafslund Nett september 2009 Forord/sammendrag Hafslund Nett AS (HN) legger med dette fram en tilleggsutredning som

Detaljer

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy Kreativ fase notat Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy MULTICONSULT 2008 Innhold Innhold... 3 1. Innledning og bakgrunn... 4 2. Mål med kreativ fase... 4 3. Arbeidsmetode...

Detaljer

Informasjon fra Statnett. Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal

Informasjon fra Statnett. Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal Informasjon fra Statnett Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal HVA SØKER VI PÅ Statnett søker Norges vassdrags- og energi direktorat (NVE) om å opp gradere spennings nivået fra

Detaljer

Nye 132 kv kraftledninger Fagrafjell-Vagle-Stokkeland samt utvidelse av Vagle transformatorstasjon. Informasjonsmøte onsdag

Nye 132 kv kraftledninger Fagrafjell-Vagle-Stokkeland samt utvidelse av Vagle transformatorstasjon. Informasjonsmøte onsdag Nye 132 kv kraftledninger Fagrafjell-Vagle-Stokkeland samt utvidelse av Vagle transformatorstasjon Informasjonsmøte onsdag 07.03.2018 Nye 132 kv kraftledninger Fagrafjell-Vagle-Stokkeland samt utvidelse

Detaljer

Detaljregulering for Fv. 98 Leibošjohka - Ráddovuotna/Smalfjordbotn: Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljregulering for Fv. 98 Leibošjohka - Ráddovuotna/Smalfjordbotn: Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Fv. 98 Leibošjohka - Ráddovuotna/Smalfjordbotn: Risiko- og sårbarhetsanalyse Det skal i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse).

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Kommentarer til merknader for Reinskardelva Kraftverk:

Kommentarer til merknader for Reinskardelva Kraftverk: Referanse: Reinskardelva Kraftverk Dato: 18.08.2015 Att.: Erlend Bjerkestrand Kommentarer til merknader for Reinskardelva Kraftverk: Forum for natur og friluftsliv i Troms Påpeker stort press på vannressurser

Detaljer

Søknad fremføring av 420 kv ledning og 66 kv kabel gjennom Sørdalen naturreservat

Søknad fremføring av 420 kv ledning og 66 kv kabel gjennom Sørdalen naturreservat Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen 2 6863 Leikanger Saksbeh./tlf.nr. John Alvsvåg / Deres ref./deres dato /Johannes Anonby Vår ref./ dok. id. 1716972 Vår dato 10.12.2012 Søknad fremføring av 420

Detaljer

Tilleggssøknad for oppgradering av Høgefossnettet - ny 132 kv ledningstrasé 2XA

Tilleggssøknad for oppgradering av Høgefossnettet - ny 132 kv ledningstrasé 2XA Tilleggssøknad for oppgradering av Høgefossnettet - ny 132 kv ledningstrasé 2XA Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Nissedal kommune i Telemark fylke September 2015 Innhold

Detaljer

Utredninger og vurderinger: løype fra Kvemoen til Holand

Utredninger og vurderinger: løype fra Kvemoen til Holand Utredninger og vurderinger: løype fra Kvemoen til Holand Løypen er om lag 11,3 km, hvorav ca 3,2km går i fjellterreng, ca 2,8km går på innsjø og ca 5,3km går i skogsterreng. Vedlegg: Rapport befaring aktuell

Detaljer

Ofoten - Hammerfest. Bardu kommune 13.februar 2014. Prosjektdirektør Kirsten Faugstad

Ofoten - Hammerfest. Bardu kommune 13.februar 2014. Prosjektdirektør Kirsten Faugstad Ofoten - Hammerfest Bardu kommune 13.februar 2014 Prosjektdirektør Kirsten Faugstad Ofoten-Hammerfest - en viktig brikke i neste generasjon sentralnett Sikrer strømforsyningen i landsdelen Legger til rette

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

BREMANGERLANDET VINDKRAFTVERK KONSEKVENSER FOR LANDBRUK OG UTMARKSRESSURSER

BREMANGERLANDET VINDKRAFTVERK KONSEKVENSER FOR LANDBRUK OG UTMARKSRESSURSER Deres ref.: Vår ref.: Dato: Arnar Kvernevik Elise Førde 30. juni 2011 Til: Fra: Oline Kleppe BREMANGERLANDET VINDKRAFTVERK KONSEKVENSER FOR LANDBRUK OG UTMARKSRESSURSER 1. SAMMENDRAG Status og verdivurdering

Detaljer

Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune.

Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune. Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune. Bakgrunn: Undertegnede er forespurt om å utføre registreringer av miljøverdier på del av skogeiendommen med gårds- og bruksnummer

Detaljer

STATNETT SF Tileggsutredning for 420 kv Ørskog - Fardal

STATNETT SF Tileggsutredning for 420 kv Ørskog - Fardal 420 kv kraftledning Ørskog - Fardal Tileggsutredning for temaet landbruk Utarbeidet av: Februar 2010 FORORD Denne rapporten / notatet er utarbeidet som et tillegg til fagrapporten for temaet landbruk i

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget MØTE NR. 5/2007 HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget Møtested: Rådhuset Møtedato: 15.10.2007 Tid: Fra kl.: 09.00 - til kl. 10.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Willy Holmgren

Detaljer

Nettuttak fra Bjerkreim transformatorstasjon til Jærnettet

Nettuttak fra Bjerkreim transformatorstasjon til Jærnettet Nettuttak fra Bjerkreim transformatorstasjon til Jærnettet Nettuttak fra Bjerkreim transformatorstasjon til Jærnettet Agenda for møte: kl.19:00-19:40 Presentasjon av prosjektet kl.19:40-20:00 Kaffe og

Detaljer

Storheia - Trollheim. Tilleggsutredning friluftsliv og reiseliv. Statnett

Storheia - Trollheim. Tilleggsutredning friluftsliv og reiseliv. Statnett Storheia - Trollheim Tilleggsutredning friluftsliv og reiseliv Statnett SEPTEMBER 2011 Kunde: Statnett Dato: 02.09.2011 Rapport nr.: 2 322-11 Prosjekt nr.: 322-11 Prosjektnavn: Tilleggsutredninger Storheia

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KVITFJELL, 4. GANGS BEHANDLING. Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg for plan og teknisk 011/

KOMMUNEDELPLAN FOR KVITFJELL, 4. GANGS BEHANDLING. Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg for plan og teknisk 011/ RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 08/188-416 143 Vår saksbehandler: Svein Jetlund, tlf. 61 28 30 70 KOMMUNEDELPLAN FOR KVITFJELL, 4. GANGS BEHANDLING Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg for plan og teknisk

Detaljer

NETTFORSTERKNING FRIER VEST. Offentlig møte, Rugtvedt klubbhus,

NETTFORSTERKNING FRIER VEST. Offentlig møte, Rugtvedt klubbhus, NETTFORSTERKNING FRIER VEST Offentlig møte, Rugtvedt klubbhus, 14.02.2018 Skagerak Nett AS Heleid datterselskap av Skagerak Energi Distribuerer elektrisk kraft til sluttbrukere i Vestfold og Grenland 2

Detaljer

Vedtak. Vilkår. Merknadertil planen. Side 2

Vedtak. Vilkår. Merknadertil planen. Side 2 vassdrags- og energidirektorat etnorges N V E Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 Oslo Vår dato: 13 JAN2014 Vår ref.: 201204985-61 tbm/olah Arkiv: 617 Deres dato: 01.11.2013 Deres ref.: 1765964 Saksbehandler:

Detaljer