FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: komiteen for plan, næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TIRSDAG kl.

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for plan, næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TIRSDAG kl. 08:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter med mindre det foreligger gyldig forfall. Gyldig forfall meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Flesberg kommune, 6. oktober 2016 Oddvar Garaas ordfører

2 Side 2 av 2

3 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 56/16 Meldinger, PS 57/16 GNR/BNR 9/7, 10 Søknad om konsesjon Tom Ivar Stepien PS 58/16 GNR/BNR 146/1 Søknad om dispensasjon, pbl Signe Fløtterud Ulland 19-1 PS 59/16 GNR/BNR 7/67 Søknad om dispensasjon, pbl 19- Ann Kristin Lislien 1 PS 60/16 GNR/BNR 83/6 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 Tom Roger Svendsrud PS 61/16 Forslag til endring av reguleringsplanen for Gvelven Åshild Lie Feriegrend, del av GNR/BNR 12/1 - pbl første ledd. Offentlig ettersyn PS 62/16 GNR/BNR 7/24 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 Øyvind Høimyr

4 FLESBERG KOMMUNE Meldinger, Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2016/41 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /16 Rådmannens anbefaling: Saksopplysninger: a) Protokoll fra møte i komiteen for plan, næring og ressurs, Vurdering: Vedlegg: 1 Protokoll- møte i komiteen for plan, næring ressurs

5 FLESBERG KOMMUNE HOVEDUTSKRIFT Utvalg: komiteen for plan, næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: kl. 08:00 10:00 Følgende medlemmer møtte: Knut Klev Tom Ivar Stepien Tom Roger Svendsrud Øivind Høimyr Signe Ulland Fløtterud Åshild Lie Ann Kristin Lislien Følgende fra administrasjonen møtte: Teknisk sjef Leif Kjørsvik, var sekretær. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 41/16 Meldinger, PS 42/16 Søknader om fradeling av parseller fra Øyvind Høimyr eiendommene gnr. 104, bnr. 3, gnr. 104, bnr. 1, gnr. 94, bnr. 13. PS 43/16 Søknad om fradeling av parseller fra Øyvind Høimyr eiendommene gnr. 104, bnr. 3, gnr. 104, bnr. 1, gnr. 94, bnr. 13 PS 44/16 Motorferdsel i utmark - Tor Heggernes Åshild Lie PS 45/16 Søknad om fradeling av areal - gnr. 129, bnr. 1 Tom Ivar Stepien Aslaksrud PS 46/16 Søknad om fradeling av areal - gnr. 129, bnr. 1 Tom Ivar Stepien Aslaksrud PS 47/16 Konsesjonssøknad Nedre Bjerkeset gnr. 64, bnr. 4 Ann Kristin Lislien PS 48/16 Gnr 59/3 Konsesjon Tom Roger Svendsrud PS 49/16 GNR/BNR 6/1 Klage på vedtak i PNR-sak 26/16 av Tom Roger Svendsrud PS 50/16 Dispensasjonssøknad fra bestemmelser i reguleringsplanen for Gvelven, gnr. 12 bnr. 113 Øyvind Høimyr

6 PS 51/16 GNR/BNR 142/2 F89 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 PS 52/16 GNR/BNR 7/1 F22 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 PS 53/16 GNR/BNR 64/26 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 PS 54/16 GNR/BNR 118/81 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 PS 55/16 Forslag til endring av reguleringsplan for fritidsbebyggelse Åsland Østre, Vestre og Nordre, GNR/BNR 17/4,5,6 - pbl første ledd. offentlig ettersyn Åshild Lie Tom Ivar Stepien Signe Ulland Fløtterud Signe Ulland Fløtterud Ann Kristin Lislien PS 41/16 Meldinger, Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Meldingen ble enstemmig tatt til etterretning. Vedtak i komiteen for plan, næring og ressurs : Meldingen tas til etterretning. PS 42/16 Søknader om fradeling av parseller fra eiendommene gnr. 104, bnr. 3, gnr. 104, bnr. 1, gnr. 94, bnr. 13. Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Rådmannens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i komiteen for plan, næring og ressurs : I medhold av jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling av 1. Fradeling av bestående gårdstun på eiendommen Karlsrud, gnr. 104, bnr. 3 med et areal på 10 daa. 2. Fradeling av resterende areal, ca. 140 daa, fra gnr. 104, bnr. 3 Karlsrud, som tillegg til eiendommen Grønbu gnr. 104/1. 3. Fradeling av et areal på ca. 40 daa fra gnr. 104, bnr. 1 Grønbu som tilleggs-skog til gnr. 94, bnr. 13 Steinset. PS 43/16 Søknad om fradeling av parseller fra eiendommene gnr. 104, bnr. 3, gnr. 104, bnr. 1, gnr. 94, bnr. 13 Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Rådmannens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i komiteen for plan, næring og ressurs : I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 dispenseres for fradeling av bestående gårdstun på eiendommen Karlsrud, gnr. 104, bnr. 3, samt i medhold av plan- og bygningslovens 20-1, jfr. 26-1, gis det tillatelse til 1. Fradeling av bestående gårdstun på eiendommen Karlsrud, gnr. 104, bnr. 3 med et areal på 10 daa. 2. Fradeling av resterende areal på 140 daa fra gnr. 104, bnr.3 Karlsrud som tilleggsareal til gnr. 104, bnr. 1. Side 2 av 12

7 3. Fradeling av et areal lpå 40 daa fra gnr. 104, bnr. 1 Grønbu som tilleggs-skog til gnr. 94, bnr. 13 Steinset. PS 44/16 Motorferdsel i utmark - Tor Heggernes Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Rådmannens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i komiteen for plan, næring og ressurs : 1. Med hjemmel i 5 i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag innvilger kommunens komite for plan, næring og ressurs søknad om dispensasjon til Tor Heggernes for kjøring med motorkjøretøy for oppkjøring og preparering av skiløype for allmenheten i trase fra Høltjern til Tryttjern samt rundløype ved Høltjern, Stjernetjern, Svarttjern og tilbake til Høltjern. 2. Dispensasjonen gjelder fra til , og vil omfatter mer enn 30 turer. 3. Kjøringen skal utføres på en slik måte at det er til minst mulig sjenanse for natur- og friluftsinteresser, og så skånsomt for terrenget som mulig. 4. Kjøringen skal foregå i de samme traseene som har vært oppkjørt og preparert i området tidligere. PS 45/16 Søknad om fradeling av areal - gnr. 129, bnr. 1 Aslaksrud Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Representant Knut Klev (Sp) fremmet følgende alternativte forslag til vedtak: Denise Rignes søknad om fradeling av en parsell fra eiendommen gnr 129 bnr 1 avslås. Begrunnelse: En fradeling som omsøkt anses å være i strid med jordlovens formål: "å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket." Fradelingen vil også være i strid med jordlovens 12 der det er bestemmelse om at ved vurderingen av om delinsgssamtykke skal gis, skal vurderes "om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området" Vurdering: Cristian Ringnes fikk konsesjon på ervervet av gnr 129 bnr 1, Aslaksrud, og et tilleggsareal på ca 250 daa i I konsesjonssøknaden skisserer Ringnes sine planer for ervervet slik: "Formålet med kjøpet er å kunne drifte og utvikle eiendommen Aslaksrud med omsøkt tilleggsjord. Søker har over lengre tid brukt mye tid og ressurser på oppbygging av hyttetunet som er beliggende på fraskilt tomt fra Bråta gård. Kjøpet her vil gjøre det ennå mer attraktivt å investere tid og ressurser i området, for både søker selv og hans familie. Hyttetunet ligger i umiddelbar nærhet til omsøkte eiendom og i tilknytning til et planlagt nytt gårdstun med bolighus, nye driftsbygninger og ny stall for gården Aslaksrud, nord-vest for hyttetunet. Dagens gårdstun på Aslaksrud vil fungere som kårbolig til eiendommen og bebos av selgerne ut deres levetid." Om hensikten med ervervet av tilleggsjorda utdypes videre: "Kjøpet av tilleggsjorda er en nødvendighet for å oppfylle søkers ønske om å gjenoppbygge gårdstun for Aslaksrud, nær der det opprinnelige tunet for den gamle Bråta gård lå. Der tunet en gang lå, ligger i dag kun to små hytter. Disse ble for flere år siden kjøpt av søker. Dette som ledd i å sikre en framtidig mulighet for utvikling av området og eiendommen. Tunet på Side 3 av 12

8 dagens Bråta gård ligger for øvrig der tunet for den nå ikke lengre bestående gården Myra en gang lå." Komiteen er av den oppfatning at planen som C. Ringnes her skisserer, er en god plan for å legge forholdene til rette for å nytte ressursene på Aslaksrud på en gagnlig måte. Planen var også en vesentlig årsak til at konsesjon og tillatelse til kjøp av tilleggsjord ble gitt. Etter at konsesjonen ble gitt og ervervet en realitet, er mye av planen oppfylt. Stall med gjødsellager er bygd i umiddelbar nærhet til der det nye gårdstunet er tenkt. Videre er sammenbindingsvei mellom det nye og det eksisterende tun m/innmark ferdigstilt. Siden eksisterende bolighus på eiendommen er beheftet med livslang borett for tidligere eier, må ny eier av Aslaksrud under alle omstendigheter bygge ny bolig for å kunne ta eiendommen i bruk og oppfylle boplikten. Det er derfor naturlig at dette i overensstemmelse med planen skjer i tilknytning til stallen. Stallen må i denne sammenheng karakteriseres som et helt sentralt driftsmiddel for gården Aslaksrud. Å skille dette driftsmidlet fra landbrukseiendommen og legge til en tilgrensende fritidseiendom, strider åpenbart imot jordlovens formål. Det vil også umuliggjøre realisering av ovennevnte plan for utvikling av landbrukseiendommen Aslaksrud. Etter komiteens vurdering vil den omsøkte fradeling følgelig føre til en driftsmessig dårlig løsning. Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og repr. Klevs alternative forslag, vedtok komiteen enstemmig repr. Klevs forslag. Vedtak i komiteen for plan, næring og ressurs : Denise Rignes søknad om fradeling av en parsell fra eiendommen gnr 129 bnr 1 avslås. Begrunnelse: En fradeling som omsøkt anses å være i strid med jordlovens formål: "å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket." Fradelingen vil også være i strid med jordlovens 12 der det er bestemmelse om at ved vurderingen av om delinsgssamtykke skal gis, skal vurderes "om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området" Vurdering: Cristian Ringnes fikk konsesjon på ervervet av gnr 129 bnr 1, Aslaksrud, og et tilleggsareal på ca 250 daa i I konsesjonssøknaden skisserer Ringnes sine planer for ervervet slik: "Formålet med kjøpet er å kunne drifte og utvikle eiendommen Aslaksrud med omsøkt tilleggsjord. Søker har over lengre tid brukt mye tid og ressurser på oppbygging av hyttetunet som er beliggende på fraskilt tomt fra Bråta gård. Kjøpet her vil gjøre det ennå mer attraktivt å investere tid og ressurser i området, for både søker selv og hans familie. Hyttetunet ligger i umiddelbar nærhet til omsøkte eiendom og i tilknytning til et planlagt nytt gårdstun med bolighus, nye driftsbygninger og ny stall for gården Aslaksrud, nord-vest for hyttetunet. Dagens gårdstun på Aslaksrud vil fungere som kårbolig til eiendommen og bebos av selgerne ut deres levetid." Om hensikten med ervervet av tilleggsjorda utdypes videre: "Kjøpet av tilleggsjorda er en nødvendighet for å oppfylle søkers ønske om å gjenoppbygge gårdstun for Aslaksrud, nær der det opprinnelige tunet for den gamle Bråta gård lå. Der tunet en gang lå, ligger i dag kun to små hytter. Disse ble for flere år siden kjøpt av søker. Dette som ledd i å sikre en framtidig mulighet for utvikling av området og eiendommen. Tunet på dagens Bråta gård ligger for øvrig der tunet for den nå ikke lengre bestående gården Myra en gang lå." Komiteen er av den oppfatning at planen som C. Ringnes her skisserer, er en god plan for å legge forholdene til rette for å nytte ressursene på Aslaksrud på en gagnlig måte. Planen var Side 4 av 12

9 også en vesentlig årsak til at konsesjon og tillatelse til kjøp av tilleggsjord ble gitt. Etter at konsesjonen ble gitt og ervervet en realitet, er mye av planen oppfylt. Stall med gjødsellager er bygd i umiddelbar nærhet til der det nye gårdstunet er tenkt. Videre er sammenbindingsvei mellom det nye og det eksisterende tun m/innmark ferdigstilt. Siden eksisterende bolighus på eiendommen er beheftet med livslang borett for tidligere eier, må ny eier av Aslaksrud under alle omstendigheter bygge ny bolig for å kunne ta eiendommen i bruk og oppfylle boplikten. Det er derfor naturlig at dette i overensstemmelse med planen skjer i tilknytning til stallen. Stallen må i denne sammenheng karakteriseres som et helt sentralt driftsmiddel for gården Aslaksrud. Å skille dette driftsmidlet fra landbrukseiendommen og legge til en tilgrensende fritidseiendom, strider åpenbart imot jordlovens formål. Det vil også umuliggjøre realisering av ovennevnte plan for utvikling av landbrukseiendommen Aslaksrud. Etter komiteens vurdering vil den omsøkte fradeling følgelig føre til en driftsmessig dårlig løsning. PS 46/16 Søknad om fradeling av areal - gnr. 129, bnr. 1 Aslaksrud Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Rådmannen viser til vedtak i PNR sak 45/16, og trekker saken. Vedtak i komiteen for plan, næring og ressurs : Rådmannen viser til vedtak i PNR sak 45/16, og trekker saken. PS 47/16 Konsesjonssøknad Nedre Bjerkeset gnr. 64, bnr. 4 Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for plan, næring og ressurs : 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Øystein Homelien, Nils Collett Vogts vei 32, 0766 Oslo, konsesjon på erverv av eiendommen Nedre Bjerkeset, gnr. 64,bnr. 4 i Flesberg kommune. 2. Søker må tilflytte eiendommen innen 1 ett år etter vedtak for å overholde konsesjonslovens bestemmelser vedrørende boplikt. PS 48/16 Gnr 59/3 Konsesjon Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for plan, næring og ressurs : I medhold av konsesjonsloven av 28. nov. 2003, med endringer i lov av 19.juni 2009, gis Oddvar Grøterud, 3350 Prestfoss, konsesjon på erverv av halvpart av eiendommen Lindeteigen g.nr. 59, bnr 3 i Flesberg kommune. PS 49/16 GNR/BNR 6/1 Klage på vedtak i PNR-sak 26/16 av Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Representant Knut Klev (Sp), fremmet følgende alternative forslag til vedtak: Kommunens komite for plan, næring og ressurs tar klagen fra Fylkesmannen i Buskerud på vedtak i PNR-sak 26/16 ikke til følge og komiteen sitt vedtak i nevnte sak opprettholdes. Begrunnelse: Saken gjelder om det bør innvilges dispensasjon for bygging av en ny veg med lengde på ca. 650 m på eiendommen gnr. 6, bnr. 1, eller om dette tiltaket skal tas stilling til gjennom en reguleringsplan. Side 5 av 12

10 Fylkesmannen mener at et så vidt stort tiltak som dette er, skal vurderes gjennom en planprosess for å «sikre at alle hensyn blir vurdert og ivaretatt». Dette mener fylkesmannen også vil sørge for en bedre medvirkning hvor alle parter får anledning til å uttale seg til tiltaket. Det vises dessuten til at dispensasjon bare kan gis dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. Fylkesmannen mener også til tiltakets innvirkning på naturmangfold, landskap og friluftsliv ikke er tilstrekkelig vurdert. Flesberg kommune deler flere av Fylkesmannens synspunkter og innspill, men trekker en annen konklusjon enn Fylkesmannen på vesentlige områder. Først vil Flesberg kommune tydelig signalisere at man ønsker at dette og andre områder avsatt til fritidsbruk, skal utvikles på en slik måte at grunneiere, hytteeiere og allmennheten har positive opplevelser gjennom å oppholde seg i disse områdene. Derfor vil kommunen selvsagt ikke gi sin tilslutning til at tiltak som reduserer gleden ved å bruke de aktuelle arealene og heller ikke at naturmangfold, landskap og friluftsliv blir skadelidende. Og det er dette som er grunnen til at det er gjort grundige vurderinger av konsekvensene et tiltak som det omsøkte vil kunne få, uavhengig av om det fremmes som en dispensasjonssøknad eller gjennom en reguleringsplan. Komiteen har befart hele vegtraceen, og vurdert grundig tiltakets innvirkning på landskap og friluftsliv. Innvirkning på naturmangfoldet har blitt vurdert spesielt, ut fra det Naturmangfoldloven angir som viktige områder å ivareta, jfr. Naturmangfoldlovens 8. Komiteen viser til at disse vurderingene er gjort av personer med god naturfaglig kompetanse blant komiteens medlemmer, jfr. Naturmangfoldlovens 8, hvor det slås fast at kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Det vises dessuten til at de samme vurderingene har blitt gjort i forbindelse med søknad om å anlegge en skogsbilveg i tilnærmet samme trace. Heller ikke i forbindelse med dette tiltaket ble det påvist uheldige konsekvenser i hht. Naturmangfoldloven. Skogsbilvegen ble godkjent bygget. Kommunen kan ikke se at en planprosess på en bedre måte enn en dispensasjon, vil sikre at alle hensyn blir vurdert og ivaretatt og heller ikke sørge for en bedre medvirkning. Det vises til at alle berørte i det aktuelle området er kjent med tiltaket da dette er en veg som kun skal betjene eksisterende hytter i området. Kommunen mener at også regionale myndigheter er godt informert, og at innspill og merknader fra disse er vurdert. Når det gjelder ivaretakelsen og oppfølging av innspill m.m., opplever kommunen at disse er av stort sett generell karakter og i liten grad peker på konkrete uheldige konsekvenser med tiltaket og derfor vanskelig å forholde seg til. Dette gjelder bl.a. henvisninger om at området innehar viktige naturverdier, men drøfter ikke hvilke konsekvenser tiltaket evt. vil kunne få for disse. Det vises også til at det i «nærheten» av den omsøkte vegen er et viktig naturområde, uten at det sies noe om hvilken innvirkning man mener vegen vil ha for dette. Fylkesmannen peker på at kommunen ikke har ansett Fylkesmannens anførsler angående rødlistearter i området som et hinder for å stille seg positiv til tiltaket. Det er for så vidt riktig, og grunnen til dette er bl.a. at anførselen virker lite presis. Når det i uttalelsen sies at «det også er registrert rødlistearter i området», uten å følge det opp med hva og hvor, og kommunen ikke har kunnet finne at slike registreringer er gjort, blir det vanskelig å forholde seg til anførselen. Det er ikke vanskelig å være enig i at mange små endringer vil kunne ha negative konsekvenser. Kommunen mener at i dette tilfellet vil man gjennom planlegging av en så vidt lang veg som vil betjene et stort område, unngår de mange og små tiltakene som vil kunne føre til negative konsekvenser. Det at planen ikke angir nøyaktig plassering av parkeringsplasser, og som Fylkesmannen mener er en svakhet, er etter kommunens mening positivt ved at man finner de beste lokaliseringene for slike plasser når vegen bygges. Parkeringsplassene blir da en integrert del av vegtiltaket, og ikke ett av de mindre tiltakene som Fylkesmannen er skeptisk til. Side 6 av 12

11 Flesberg kommune kan ut fra foranstående ikke si seg enig med fylkesmannen i det han påpeker ikke er grundig vurdert og som man oppfatter er grunnlaget for at kommunens vedtak ble påklaget. Tvert imot mener komiteen at det i begrunnelsen av PNR sitt vedtak i sak 49/16 samt i begrunnelsen i denne saken ovenfor, er gjort grundig rede for de vurderinger som har ført til et positivt vedtak. Kommunens komite for plan, næring og ressurs opprettholder dermed sitt vedtak om å imøtekomme søknaden om dispensasjon for at det kan etableres en veg inn i hytteområdet på gnr. 6, bnr. 1. Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og repr. Klevs alternative forslag, vedtok komiteen enstemmig repr. Klevs forslag. Vedtak i komiteen for plan, næring og ressurs : Kommunens komite for plan, næring og ressurs tar klagen fra Fylkesmannen i Buskerud på vedtak i PNR-sak 26/16 ikke til følge og komiteen sitt vedtak i nevnte sak opprettholdes. Begrunnelse: Saken gjelder om det bør innvilges dispensasjon for bygging av en ny veg med lengde på ca. 650 m på eiendommen gnr. 6, bnr. 1, eller om dette tiltaket skal tas stilling til gjennom en reguleringsplan. Fylkesmannen mener at et så vidt stort tiltak som dette er, skal vurderes gjennom en planprosess for å «sikre at alle hensyn blir vurdert og ivaretatt». Dette mener fylkesmannen også vil sørge for en bedre medvirkning hvor alle parter får anledning til å uttale seg til tiltaket. Det vises dessuten til at dispensasjon bare kan gis dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. Fylkesmannen mener også til tiltakets innvirkning på naturmangfold, landskap og friluftsliv ikke er tilstrekkelig vurdert. Flesberg kommune deler flere av Fylkesmannens synspunkter og innspill, men trekker en annen konklusjon enn Fylkesmannen på vesentlige områder. Først vil Flesberg kommune tydelig signalisere at man ønsker at dette og andre områder avsatt til fritidsbruk, skal utvikles på en slik måte at grunneiere, hytteeiere og allmennheten har positive opplevelser gjennom å oppholde seg i disse områdene. Derfor vil kommunen selvsagt ikke gi sin tilslutning til at tiltak som reduserer gleden ved å bruke de aktuelle arealene og heller ikke at naturmangfold, landskap og friluftsliv blir skadelidende. Og det er dette som er grunnen til at det er gjort grundige vurderinger av konsekvensene et tiltak som det omsøkte vil kunne få, uavhengig av om det fremmes som en dispensasjonssøknad eller gjennom en reguleringsplan. Komiteen har befart hele vegtraceen, og vurdert grundig tiltakets innvirkning på landskap og friluftsliv. Innvirkning på naturmangfoldet har blitt vurdert spesielt, ut fra det Naturmangfoldloven angir som viktige områder å ivareta, jfr. Naturmangfoldlovens 8. Komiteen viser til at disse vurderingene er gjort av personer med god naturfaglig kompetanse blant komiteens medlemmer, jfr. Naturmangfoldlovens 8, hvor det slås fast at kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Det vises dessuten til at de samme vurderingene har blitt gjort i forbindelse med søknad om å anlegge en skogsbilveg i tilnærmet samme trace. Heller ikke i forbindelse med dette tiltaket ble det påvist uheldige konsekvenser i hht. Naturmangfoldloven. Skogsbilvegen ble godkjent bygget. Kommunen kan ikke se at en planprosess på en bedre måte enn en dispensasjon, vil sikre at alle hensyn blir vurdert og ivaretatt og heller ikke sørge for en bedre medvirkning. Det vises til at alle berørte i det aktuelle området er kjent med tiltaket da dette er en veg som kun skal betjene eksisterende hytter i området. Kommunen mener at også regionale myndigheter er godt informert, og at innspill og merknader fra disse er vurdert. Når det gjelder ivaretakelsen og oppfølging av innspill m.m., Side 7 av 12

12 opplever kommunen at disse er av stort sett generell karakter og i liten grad peker på konkrete uheldige konsekvenser med tiltaket og derfor vanskelig å forholde seg til. Dette gjelder bl.a. henvisninger om at området innehar viktige naturverdier, men drøfter ikke hvilke konsekvenser tiltaket evt. vil kunne få for disse. Det vises også til at det i «nærheten» av den omsøkte vegen er et viktig naturområde, uten at det sies noe om hvilken innvirkning man mener vegen vil ha for dette. Fylkesmannen peker på at kommunen ikke har ansett Fylkesmannens anførsler angående rødlistearter i området som et hinder for å stille seg positiv til tiltaket. Det er for så vidt riktig, og grunnen til dette er bl.a. at anførselen virker lite presis. Når det i uttalelsen sies at «det også er registrert rødlistearter i området», uten å følge det opp med hva og hvor, og kommunen ikke har kunnet finne at slike registreringer er gjort, blir det vanskelig å forholde seg til anførselen. Det er ikke vanskelig å være enig i at mange små endringer vil kunne ha negative konsekvenser. Kommunen mener at i dette tilfellet vil man gjennom planlegging av en så vidt lang veg som vil betjene et stort område, unngår de mange og små tiltakene som vil kunne føre til negative konsekvenser. Det at planen ikke angir nøyaktig plassering av parkeringsplasser, og som Fylkesmannen mener er en svakhet, er etter kommunens mening positivt ved at man finner de beste lokaliseringene for slike plasser når vegen bygges. Parkeringsplassene blir da en integrert del av vegtiltaket, og ikke ett av de mindre tiltakene som Fylkesmannen er skeptisk til. Flesberg kommune kan ut fra foranstående ikke si seg enig med fylkesmannen i det han påpeker ikke er grundig vurdert og som man oppfatter er grunnlaget for at kommunens vedtak ble påklaget. Tvert imot mener komiteen at det i begrunnelsen av PNR sitt vedtak i sak 49/16 samt i begrunnelsen i denne saken ovenfor, er gjort grundig rede for de vurderinger som har ført til et positivt vedtak. Kommunens komite for plan, næring og ressurs opprettholder dermed sitt vedtak om å imøtekomme søknaden om dispensasjon for at det kan etableres en veg inn i hytteområdet på gnr. 6, bnr. 1. PS 50/16 Dispensasjonssøknad fra bestemmelser i reguleringsplanen for Gvelven, gnr. 12 bnr. 113 Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Repr. Øyvind Høimyr (Sp), fremmet følgende forslag til vedtak: Kommunens komite for plan, næring og ressurs gir i medhold av plan- og bygningslovens 19-1 dispensasjon fra reguleringsplanen for Gvelven, gnr. 12, bnr. 113 når det gjelder plassering av hytte på eiendommen i henhold til dispensasjonssøknad datert Det dispenseres også for en justering av tomtegrensen i det aktuelle området ved at grensen trekkes 5 m mot nord. Begrunnelse: Kommunens komite for plan, næring og ressurs viser til at ved plassering av hytten på tomten, ble hytten forskjøvet slik at den kom i konflikt med tomtegrensen slik denne er vist på reguleringsplanen. Eier av grunnen som hytten kom inn på, har ikke hatt innvendinger mot dette og partene er enig om at tomtegrensen flyttes for at hytten skal bli liggende på egen tomt. Den aktuelle tomten ligger høyt plassert i terrenget, og vil fra deler av naboområdet framstå som eksponert. Grunnen til at hytten ble plasser slik den nå ligger, var for å få en bedre terrengtilpasning enn den som var vist i reguleringsplanen. Når det gjelder klagen fra nabo Frengen/Wichstad finner komiteen ikke at denne inneholder momenter som ikke er vurdert tidligere, og avvist. Side 8 av 12

13 Etter komiteens mening er det hyttens plassering i strid med reguleringsplanen som er det vesentlige. De øvrige punktene som klagerne viser til, kan komiteen ikke se er i strid med reguleringsplanen og bestemmelsene til denne for området. Heller ikke øvrige forhold ved byggingen som er drøftet i tidligere saker, kan komiteen se er i strid med planen og bestemmelsene til denne. Den valgte plasseringen er gjort for å ivareta området på en best mulig måte, og komiteen er enig i at plasseringen totalt sett er mer gunstig enn den plassering reguleringsplanen har angitt. Komiteen kan derfor ikke se at den nye plasseringen er til en vesentlig ulempe for andre hytter i området. Kommunens komite har derfor kommet til at det er flere fordeler enn ulemper når det gjelder den nye plasseringen, og finner å ville dispensere for den endrede plasseringen. Komiteen vedtok enstemmig repr. Høimyrs forslag til vedtak. Vedtak i komiteen for plan, næring og ressurs : Kommunens komite for plan, næring og ressurs gir i medhold av plan- og bygningslovens 19-1 dispensasjon fra reguleringsplanen for Gvelven, gnr. 12, bnr. 113 når det gjelder plassering av hytte på eiendommen i henhold til dispensasjonssøknad datert Det dispenseres også for en justering av tomtegrensen i det aktuelle området ved at grensen trekkes 5 m mot nord. Begrunnelse: Kommunens komite for plan, næring og ressurs viser til at ved plassering av hytten på tomten, ble hytten forskjøvet slik at den kom i konflikt med tomtegrensen slik denne er vist på reguleringsplanen. Eier av grunnen som hytten kom inn på, har ikke hatt innvendinger mot dette og partene er enig om at tomtegrensen flyttes for at hytten skal bli liggende på egen tomt. Den aktuelle tomten ligger høyt plassert i terrenget, og vil fra deler av naboområdet framstå som eksponert. Grunnen til at hytten ble plasser slik den nå ligger, var for å få en bedre terrengtilpasning enn den som var vist i reguleringsplanen. Når det gjelder klagen fra nabo Frengen/Wichstad finner komiteen ikke at denne inneholder momenter som ikke er vurdert tidligere, og avvist. Etter komiteens mening er det hyttens plassering i strid med reguleringsplanen som er det vesentlige. De øvrige punktene som klagerne viser til, kan komiteen ikke se er i strid med reguleringsplanen og bestemmelsene til denne for området. Heller ikke øvrige forhold ved byggingen som er drøftet i tidligere saker, kan komiteen se er i strid med planen og bestemmelsene til denne. Den valgte plasseringen er gjort for å ivareta området på en best mulig måte, og komiteen er enig i at plasseringen totalt sett er mer gunstig enn den plassering reguleringsplanen har angitt. Komiteen kan derfor ikke se at den nye plasseringen er til en vesentlig ulempe for andre hytter i området. Kommunens komite har derfor kommet til at det er flere fordeler enn ulemper når det gjelder den nye plasseringen, og finner å ville dispensere for den endrede plasseringen. PS 51/16 GNR/BNR 142/2 F89 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Rådmannens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i komiteen for plan, næring og ressurs : Kommunens komité for plan, næring og ressurs dispenserer fra reguleringsplanen for Nipeto og Gampeflå iht. Erik Gundersens søknad, datert Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «Saksopplysninger». Vedtakets begrunnelse: Side 9 av 12

14 Komiteen har innvilget dispensasjon til bygging av ca. 200 meter lang atkomstveg til hytter i samme område; PNR sak 56/15. Med bakgrunn i vedtaket i PNR sak 56/15 er ikke grunnlag til å avslå Gundersens dispensasjonssøknad. PS 52/16 GNR/BNR 7/1 F22 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Repr. Knut Klev (Sp), fremmet følgende alternative forslag: Kommunens komite for plan, næring og ressurs dispenserer fra planbestemmelsene i reguleringsplanen for fritidsbebyggelse Juvenes, del av gnr. 7, bnr. 1 slik at tilbygg med kjeller til hytte på eiendommen gnr. 7 bnr. 1 F22 kan oppføres som omsøkt. Vedtakets begrunnelse. Komiteen vil først gjøre det klart at man ser det som viktig at planbestemmelsene knyttet til det aktuelle området følges og at evt. avvik avklares gjennom dispensasjon eller omregulering. Hvis endringer ønskes, vil det være viktig at intensjonen om at allmennhetens muligheter for god tilgang til strandsonen ivaretas. I denne saken er det allerede innvilget en dispensasjon for å bygge til hytten med 28 m 2. Det ble ikke ansett som hensiktsmessig å behandle tilbygget som planendring. Til grunn for vedtaket ligger en grundig vurdering av tiltaket opp mot planbestemmelsene, og det er konkludert med at planen og bestemmelsene til disse ikke i vesentlig grad blir tilsidesatt og at tiltaket var til større nytte enn evt. ulemper for allmennhetens bruk av området. Det søkes nå om en mindre utvidelse på 12 m 2 av det allerede godkjente tilbygget. Dette begrunnes med at grunnforholdene på stedet viste seg å være slik at mer masse enn forutsatt måtte graves ut. Den planlagte fundamenteringen måtte endres og tilpasses, som igjen førte til at tilbygget ble økt med 1,80 m i lengden. Komiteen anser dette som en mindre endring av en allerede godkjent utvidelse, og som ikke berører allmenhetens, regionale eller lokale interesser på noen måte. Komiteen mener derfor saken ikke behøver sendes regionale myndigheter. Med denne løsningen for tilbygget (både det opprinnelig godkjente og det nå omsøkte) ble det mulig å etablere et rom under tilbygget. Komiteen har ingen vesentlige innvendinger mot at dette arealet utnyttes. Arealet i kjeller øker ikke byggets BYA, og bryter heller ikke med intensjonene i planen og bestemmelsene til denne. I den grad utnyttelse av kjellerrommet likevel skulle utløse krav om dispensasjon, gis slik dispensasjon. Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og repr. Klevs alternative forslag, vedtok komiteen enstemmig repr. Klevs forslag til vedtak. Vedtak i komiteen for plan, næring og ressurs : Kommunens komite for plan, næring og ressurs dispenserer fra planbestemmelsene i reguleringsplanen for fritidsbebyggelse Juvenes, del av gnr. 7, bnr. 1 slik at tilbygg med kjeller til hytte på eiendommen gnr. 7 bnr. 1 F22 kan oppføres som omsøkt. Vedtakets begrunnelse. Komiteen vil først gjøre det klart at man ser det som viktig at planbestemmelsene knyttet til det aktuelle området følges og at evt. avvik avklares gjennom dispensasjon eller omregulering. Hvis endringer ønskes, vil det være viktig at intensjonen om at allmennhetens muligheter for god tilgang til strandsonen ivaretas. I denne saken er det allerede innvilget en dispensasjon for å bygge til hytten med 28 m 2. Det ble ikke ansett som hensiktsmessig å behandle tilbygget som planendring. Til grunn for vedtaket ligger en grundig vurdering av tiltaket opp mot planbestemmelsene, og Side 10 av 12

15 det er konkludert med at planen og bestemmelsene til disse ikke i vesentlig grad blir tilsidesatt og at tiltaket var til større nytte enn evt. ulemper for allmennhetens bruk av området. Det søkes nå om en mindre utvidelse på 12 m 2 av det allerede godkjente tilbygget. Dette begrunnes med at grunnforholdene på stedet viste seg å være slik at mer masse enn forutsatt måtte graves ut. Den planlagte fundamenteringen måtte endres og tilpasses, som igjen førte til at tilbygget ble økt med 1,80 m i lengden. Komiteen anser dette som en mindre endring av en allerede godkjent utvidelse, og som ikke berører allmenhetens, regionale eller lokale interesser på noen måte. Komiteen mener derfor saken ikke behøver sendes regionale myndigheter. Med denne løsningen for tilbygget (både det opprinnelig godkjente og det nå omsøkte) ble det mulig å etablere et rom under tilbygget. Komiteen har ingen vesentlige innvendinger mot at dette arealet utnyttes. Arealet i kjeller øker ikke byggets BYA, og bryter heller ikke med intensjonene i planen og bestemmelsene til denne. I den grad utnyttelse av kjellerrommet likevel skulle utløse krav om dispensasjon, gis slik dispensasjon. PS 53/16 GNR/BNR 64/26 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Rådmannens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i komiteen for plan, næring og ressurs : Kommunens komité for plan, næring og ressurs dispenserer fra kommuneplanen iht. Numedal Bygg AS dispensasjonssøknad, datert Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «Saksopplysninger». Vedtakets begrunnelse: I følge søknaden skal dispensasjonen legge til rette for bruk av boligtomt opprettet i Først med dobbelgarasje og siden bolig. Rådmannen anser fordelene ved å gi dispensasjon etter samlet vurdering for å være større enn ulempene. PS 54/16 GNR/BNR 118/81 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Rådmannens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i komiteen for plan, næring og ressurs : Kommunens komité for plan, næring og ressurs dispenserer fra kommuneplanen iht. Halland og Bakkerud-Bergs dispensasjonssøknad, datert Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «Saksopplysninger». Vedtakets begrunnelse: Forutsatt arbeidet blir utført på mest mulig skånsom måte anser rådmannen etter samlet vurdering fordelene ved å gi dispensasjon for å være større enn ulempene. PS 55/16 Forslag til endring av reguleringsplan for fritidsbebyggelse Åsland Østre, Vestre og Nordre, GNR/BNR 17/4,5,6 - pbl første ledd. offentlig ettersyn Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Rådmannens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i komiteen for plan, næring og ressurs : Side 11 av 12

16 Kommunens komité for plan, næring og ressurs vedtar å legge forslag til endring av reguleringsplanen for fritidsbebyggelse Åsland Østre, Vestre og Nordre, GNR/BNR 17/4,5,6, ut til offentlig ettersyn etter pbl Side 12 av 12

17 FLESBERG KOMMUNE GNR/BNR 9/7, 10 Søknad om konsesjon Lampeland Arkiv Saksmappe 2016/557 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Frøydis Fosby MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /16 Rådmannens anbefaling: I medhold av konsesjonsloven av 28. nov. 2003, med endringer i lov av 19.juni 2009, gis Erik Kristian Haare, Bingsveien 817, 3330 Skotselv, konsesjon på erverv av eiendommen Bjørnerud, Gnr. 9, bnr. 7 og 10 i Flesberg kommune. Søker må flytte til eiendommen innen 1 ett år etter vedtak for å overholde konsesjonslovens bestemmelser vedrørende boplikt. Saksopplysninger: Erik Kristian Haare, Bingsveien 817, 3330 Skotselv søker om konsesjon for erverv av Gnr. 9 bnr 7 og 10, Bjørnerud, i Flesberg kommune. Eiendommen er på totalt 352daa, hvorav 7 daa er dyrket areal, 167 daa er produktiv skog og 178 daa er annet areal. Søker opplyser følgende: Han har tanker/planer om å drive vanlig jordbruksdrift, han har vært gårdbruker i mer enn 40 år og er utdannet agronom. Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98. I innledningen til loven blir det presisert at formålet med endringene er å blant annet og forenkle og gjøre tydeligere reglene om bo- og driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte enn tidligere. Dette gjelder særlig hensynet til bosetting. I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bl.a: Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen. (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår. Salgssummen er på kr ,-. Vurdering: Det fremgår av konsesjonslovens 9 fjerde ledd første punkt at det skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I 9 fjerde ledd annet punktum står det at det skal legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene og at disse momentene ikke skal tillegges særlig vekt.

18 I 9 fjerde ledd tredje punktum står det at det kan legges vekt på eierens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. For vurdering av boplikten, så skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Det skal imidlertid legges særlig vekt på bosetting, og for kommunen er det ønskelig at bruk, som står tomme, blir tilflyttet. Da under forutsetning av at husene på bruket er beboelige. Søker oppgir at han ønsker bruket tilbakeført med bosetting og drift. Av takstdokumentene går det fram at kvaliteten varierer mye, og at enkelte bygg må oppgraderes/rehabiliteres. Det skal imidlertid legges vekt på bosetting og for kommunen er det ønskelig at bruk som står tomme, blir tilflyttet. Da under forutsetning av at husene på bruket er beboelige. Rådmannen vil også mene at søker har svært gode forutsetninger for å drive gården/skogseiendommen videre, samt at søker vil flytte til eiendommen innen ett år etter overtaking, være i samsvar med konsesjonslovens formål. Det foreligger landbrukstakst for eiendommen. Taksten har kommet fram til en markedsverdi på kr , se takstdokumentets «Sammendrag og verdiberegning». Kjøpesummen er på kr Rådmannen har ingen vesentlige merknader til kjøpesummen, og vil etter en totalvurdering anbefale at konsesjon gis som omsøkt. Side 2 av 2

19 FLESBERG KOMMUNE GNR/BNR 146/1 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 Lampeland Arkiv L12 Saksmappe 2016/496 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /16 Rådmannens anbefaling: Kommunens komité for plan, næring og ressurs dispenserer fra reguleringsplanen for Søndre Garaas, GNR/BNR 146/1, iht. ar plan & landskaps søknad, mottatt Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «Saksopplysninger». Vedtakets begrunnelse: Rådmannen er enig i søkers vurdering at samlet sett vurderes endringen å ha en liten konsekvens for bevaring av en større del av myrområdet. Tiltaket vurderes ikke å ha vesentlige negative konsekvenser. Saksopplysninger: Kommunen har mottatt følgende søknad om dispensasjon fra ar plan & landskap v/anne Ribberud. Søknaden er mottatt : Søknad om dispensasjon til etablering av stikkveger innenfor reguleringsplan for Søndre Garaas, GNR/BNR 146/1 på Blefjell i Flesberg kommune I forbindelse med bygging av regulert veg i gjeldende reguleringsplan for områder er det fremkommet ønske om forlengelse av stikkveger fram til to av tomtene i området. Reguleringsplanen viser en stikkveg med parkeringsplass inn til ei myr i området. Omsøkt forlengelse omfatter ca. 22 m inn til F13 og ca. 35 m inn til F49. Ved opparbeidelse av stikkveger bortfaller behovet for parkeringsplass i området. Med bakgrunn i at området er avsatt til LNF sone i kommunedelplanen for Blefjell er det behov for søknad om dispensasjon for tiltaket. For at dispensasjon skal kunne gis må fordelene ved å gi dispensasjon ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter samlet vurdering. Tilgjengelighet for alle er vektlagt i dagens planlegging og en tilrettelegging for adkomst helt fram til eksisterende bebyggelse vil være i tråd med dette prinsippet. Eventuelle ulemper vurderes i forhold til natur og miljøverdier, landskapsverdier, forholdet til vann og vassdrag mv. Landskap og terrengforhold Vegtraseen inn til området ligger godt i terrenget i et område med skogsvegetasjon som skjermer trasen fra tilliggende hytter. Myra hvor parkeringsplassen var planlagt ligger i ei «glove» i terrenget og er med vegetasjon og terreng uten innsyn.

20 Natur og miljøverdier, vann og vassdrag Det ikke registreringer i området hverken i naturbasen, på artskartet eller på NVE Atlas. Med etablering av stikkveger vil det ikke være behov for parkeringsplass og myra vil bli noe mindre berørt. Dette vurderes å være positivt for både landskap og naturmiljø. Det forutsettes at vegbygging i området ikke medfører drenering av myrområdet. Det er ikke vann eller bekker i, eller i tilknytning til området. Tiltaket er vurdert opp i forhold til naturmangfoldlovens Det er ikke registreringer i området, tiltaket har begrenset omfang og kunnskapsgrunnlaget vurderes å være tilstrekkelig. Samlet belastning vil i prinsippet ikke øke med grunnlag i at en større del av myrområdet bevares uberørt med denne endringen. Risikoen for alvorlig skade på naturmangfoldet vurderes som svært liten. Friluftsliv og løypetraseer Tiltaket berører ikke stier eller turløyper som er i bruk av andre enn hytteeierne som ønsker veg. Forhold til nabobebyggelse Tiltaket er nabovarslet og det er ikke innkommet merknader. Med den terrengmessige lokaliseringen som er foreslått vil ikke tiltaket berøre annen bebyggelse med unntak av de to som omfattes av endringen. Samlet sett vurderes endringen å ha en liten konsekvens for bevaring av en større del av myrområdet. Tiltaket vurderes ikke å ha vesentlige negative konsekvenser. Vurdering: Rådmannen er enig i søkers vurdering at samlet sett vurderes endringen å ha en liten konsekvens for bevaring av en større del av myrområdet. Tiltaket vurderes ikke å ha vesentlige negative konsekvenser. Rådmannen anbefaler komiteen at innvilge dispensasjon iht. søknaden. Vedlegg: 1 Søknaden Side 2 av 2

21

22

23

24 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 7/67/0/0 Saksmappe 2016/608 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson GNR/BNR 7/67 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /16 Rådmannens anbefaling: Kommunens komité for plan, næring og ressurs dispenserer fra reguleringsplanen for fritidsbebyggelse Haukeli, del av GNR/BNR 7/2, iht. Logg Arkitekters søknader, daterte og Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «Saksopplysninger». Vedtakets begrunnelse: Rådmannen anser at tiltaket ikke vil ha vesentlige negative konsekvenser og anbefaler komiteen at innvilge dispensasjon iht. søknadene. Se forøvrig avsnitt «Vurdering». Saksopplysninger: Kommunen har mottatt følgende søknad om dispensasjon fra Logg Arkitekter. Søknaden er datert : Dispensasjon arealbruk Blefjell, 3620 Flesberg Gnr 7 Bnr 67 Det søkes herved om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser for fritidsbebyggelse Haukeli, del av Gnr 7/2 i Flesberg kommune, for maks tillatt T-BRA, samt areal terrasser. Dispensasjon gjelder ifm. oppføring av ny fritidsbolig på eiendommen 7/67 Blefjell, 3620 Flesberg. Tiltaket får en T-BRA på ca. 172 m², hvorav ca. 146 m² er innvendig og 25 m² er overbygde utearealer. Overbygd uteopphold er i liten grad omsluttet av tette vegger og vil fremstå luftig og transparent. Tiltaket har terrasser på totalt 60 m². Disse er plassert på ulike nivåer. maks 0,5 m over terreng, for å tilpasse seg eksisterende landskap på best mulig måte. Tiltaket er i sin helhet godt integrert i eksisterende situasjon og virker ikke sjenerende for naboer, hverken mtp. sikt- eller solforhold Vi håper med dette at vi på en tilfredsstillende måte har redegjort for søknad om dispensasjon for ovennevnte tiltak. og imøteser Deres positive tilbakemelding på dispensasjonssøknaden. Dersom det skulle være behov for ytterligere informasjon slår vi med glede til disposisjon. Tillegg, datert : Dispensasjon byggeskikk Blefjell, 3620 Flesberg Gnr 7 Bnr 67 Det søkes herved om dispensasjon fra 3.1 i reguleringsbestemmelser for fritidsbebyggelse Haukeli, del av GNR 7/2 i Flesberg kommune, for avvik fra områdets byggeskikk.

25 Dispensasjon gjelder ifm. riving av eldre hytte og påfølgende oppføring av ny fritidsbolig på eiendommen 7/67 Blefjell, 3620 Flesberg. Omsøkt tiltak fremstår i sin helhet som en moderne saltakshytte oppført i naturlige og tradisjonelle materialer som harmonerer med byggeskikken i området. Fasader og tak er kledd i jordfarget mørkt trepanel, i kombinasjon med mur oppført i naturstein. Tiltakets tradisjonelle T-form ligger langs etter kotene på tomten og ulike gulvnivå vil tar hensyn til terrenget. Tiltaket har noen fasader med større vindusflater. Sprosser deler feltene opp i mindre arealer og disse ligger tilbaketrukket fra fasadelivet, under overdekkede terrasser og skjermet fra omgivelsene med spiler og søyler i ytterkant fasade. Vi håper med dette at vi på en tilfredsstillende målte har redegjort for søknad om dispensasjon for ovennevnte tiltak, og imøteser Deres positive tilbakemelding på dispensasjonssøknaden. Dersom det skulle være behov for ytterligere informasjon slår vi med glede til disposisjon. Vurdering: Hytten er avhengig av dispensasjon fra 3 punkter i reguleringsbestemmelsene: 3.1 «områdets byggeskikk» siste avsnitt «tillatt grad av utnytting T-BRA = 150 m². Hyttens T-BRA er 170 m² (BRA 147 m²) «terrasse inntil 30 m²». I følge søknaden blir hyttens terrasser totalt 60 m². I følge fasadetegningene blir terrassene mer eller mindre i terrengnivå. Hyttens gesims- og mønehøyde blir lavere enn hva reguleringen tillater. På nabotomten (7/22) dispenserte kommunens planutvalg for oppføring av hytte, som til noen grad også bryter med områdets byggeskikk. Hytte som i likhet med denne erstattet eldre hytte som ble revet. Regulert grad av tomteutnytting er T-BRA=150 m². T-BRA er byggets innvendig areal + del av overbygd areal. Hyttens innvendige areal er 147 m². De øvrige 23 m² er del av overbygde terrasser; godt integrerte og omtrent i terrengnivå. Om terrassearealet er 30 eller 60 m² vil knapt bli synlig fra avstand pga. bakkenivå. Rådmannen anser at tiltaket ikke vil ha vesentlige negative konsekvenser, og anbefaler komiteen at innvilge dispensasjon iht. søknadene. Tegninger etc. kan ses i møtet. Side 2 av 2

26 FLESBERG KOMMUNE GNR/BNR 83/6 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 Lampeland Arkiv 83/6/0/0 Saksmappe 2016/510 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /16 Rådmannens anbefaling: Fast utvalg for plansaker avslår Gulbrand Letmolies dispensasjonssøknad, datert Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «Saksopplysninger». Avslaget begrunnes: Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Dispensasjon iht. søknaden vil bryte med dette, og vil skape uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker. Søknaden er derfor å avslå. Se for øvrig sakens avsnitt «Vurdering». Saksopplysninger: Kommunen har mottatt dispensasjonssøknad fra Jon Letmolie (Østskaugen 517, 3624 Lyngdal i Numedal) eier av gården Søre Letmolia (GNR/BNR 83/6). For lokalisering - se vedlagte kart. Letmolie søker kommunen om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å tilrettelegge for fradeling av tomt for eksisterende kårbolig. Kårboligen er ca. 80 fra gårdsplassen. Iht. kommuneplanens arealdel er området avsatt til LNF-områder hvor fradeling til annet enn tradisjonelt landbruk er forbudt. Søknaden: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av kårbolig på gnr. 83, bnr. 6 Søre Letmolia Søknaden gjelder fradeling kårbolig på gnr. 83, bnr. 6. Søre Letmolia, med en foreslått tomtestørrelse på 2500 m 2. Boligen er bygd i I kommuneplanens arealdel er området boligen ligger i avsatt til LNF. Søker med dette dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av kårboligen. Søre Letmolia har 60 daa dyrket mark, og 1500 daa skog. I 1985 var det avklart at jeg med tiden skulle overta Søre Letmolia. Det var ut i fra dette naturlig for meg å bygge hus på gården, da som kårbolig. På den tiden drev mine foreldre gården med melkeproduksjon.

27 Jeg overtok eiendommen i I dag er det ikke husdyr på gården. Innmarka brukes til grasproduksjon for salg. Behovet for kårbolig er i dag ikke lenger til stede, det vil ikke påvirke dagens eller framtidig drift av eiendommen negativt at kårboligen fradeles. Det er jeg og min familie som bor i kårboligen. Etter fradeling av kårboligen vil overdragelse av gården til neste generasjon kunne skje uten at min familie sin bolig blir berørt/ er del av gårdsoverdragelsen. Boligen som søkes fradelt ligger utenfor dyrket mark og ikke som en del av gårdstunet. Adkomsten er felles med gårdsbruket de første 50 meter, derifra med en egen avstikker til kårboligen som tar av i god tid før gårdstunet. Kårboligens plassering samt omsøkte tomtegrenser vil ikke påvirke driften av gårdsbruket negativt. I samsvar med plan- og bygningslovens 19-1 ble dispensasjonssøknaden oversendt sektororgan til uttalelse før søknaden forelegges kommunens komite for plan-, næring og ressurs til behandling. Uttalelse foreligger og lyder slik: Fylkesmannen: "Flesberg kommune - gnr 83/6 - Søre Letmolia - fradeling av tomt for eksisterende kårbolig - dispensasjon kommuneplan. Flesberg kommune har oversendt søknad om dispensasjon for fradeling av tomt med eksisterende kårbolig i LNF-område. Fylkesmannen har kommentarer til blant annet forhold knyttet til eventuell senere uheldig utnyttelse på gårdstuntomta. Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 12. august 2016 om søknad om dispensasjon for fradeling av tomt for eksisterende kårbolig. gbnr 83/6 på Søre Letmolia. Eiendommen er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel. Det søkes om dispensasjon fra forbudet mot fradeling til annet enn tradisjonelt landbruk. Fylkesmannens kommentarer Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningsloven kapittel 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Det går fram av 19-2 at statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra plan. Kommunen bør heller ikke dispensere fra kommuneplanen når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om søknaden. Det søkes om dispensasjon for fradeling av tomt med eksisterende kårbolig i et LNFområde. Fylkesmannen poengterer at deling av kårbolig og landbruksjorda er uheldig i forhold til senere salg og drift av landbruksjorda. Ifølge 3 i kommuneplanbestemmelsene er det ikke tillatt å oppføre bygninger, veier eller fradelinger som ikke er nødvendige for landbruksdriften. I følge søknaden er ikke boligen i tilknytting til landbruksdriften lengre og er i dag allerede brukt som bolig. Fradelingen i seg selv vil dermed ikke vil føre til inngrep på landbruksjorda eller endringer i landskapet. Fylkesmannen gjør kommunen oppmerksom på at en eventuell fradeling til boligformål kan åpne opp for senere nyoppføringer av bygninger og fradelinger som ikke er ønskelig. Vi viser til statlige planretninglinjer for samordnet bolig-o areal- og transportplanlegging fastsatt 26. september Ny boligbebyggelse bør lokaliseres i områder til sentrale servicefunksjoner (skole, barnehage, osv.), og det bør spesielt legges vekt på å Side 2 av 3

28 tilrettelegge for god tilgjengelighet med kollektivtrafikk og trafikksikre adkomster og ferdselsareal for gående og syklende. Fylkesmannen minner også om at det må tas hensyn til Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging vedtatt 12.juni 2015 der det forventes at kommunen tar hensyn til verdier av natur. Kulturminner, landskap og friluftsliv. Fylkesmannen ber om at kommunen foretar en konkret vurdering av søknaden og at det blir lagt avgjørende vekt på ivaretakelse av de allmenne interessene som kommuneplanen skal ivareta. En eventuell dispensasjon må begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i den aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker. Kommunen må også vurdere om saken kan ha negative virkninger for lokale miljøverdier og interesser. Vi har tillit til at kommunen vurderer alle relevante forhold i saken og at lokale miljøinteresser i tilstrekkelig grad blir ivaretatt." Vurdering: Iht. kommuneplanens arealdel er planlagt boligtomt i LNF-områder hvor det kun tillates landbruksrelaterte tiltak etter plan- og bygningslovens 20-1 deling, bygging, etc. De ulike arealplaner er blitt til gjennom omfattende beslutningsprosess etter reglene om offentlighet, samråd og medvirkning. Det skal derfor ikke være kurant at fravik gjeldende planer. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. jf. plan- og bygningsloven kapitel 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Dispensasjon iht. søknaden vil vesentlig tilsidesette dette, og vil skape uheldig presedens i forhold til tilsvarende søknader. Fra plan- og bygningslovens (pbl) Dispensasjonsvedtaket: "Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden." Vedlegg: 1 Flyfoto 2 Oversiktskart Søkers kartutsnitt Side 3 av 3

29

30

31

32 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv L12 Saksmappe 2005/1092 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson Forslag til endring av reguleringsplanen for Gvelven Feriegrend, del av GNR/BNR 12/1 - pbl første ledd. Offentlig ettersyn pbl MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /16 Rådmannens anbefaling: Kommunens komité for plan, næring og ressurs vedtar å legge forslag til endring av reguleringsplanen for Gvelven Feriegrend, del av GNR/BNR 12/1, ut til offentlig ettersyn etter pbl Endringene fremgår av ar plan & landskap kart, datert Saksopplysninger: Kommunen har mottatt forslag til endring av reguleringsplanen for Gvelven Feriegrend, del av GNR/BNR 12/1. Planområdet ligger mellom Sjuvasslia og Værås på søndre Ble, og omfatter fritidsbebyggelse på eiendommen 12/1 fra øst til vest. Endringen vil omfatte vestre del med delområdene 1,2 og 3 i gjeldende plan, men ikke delområde 4 med bebyggelse øst for hovedatkomstvegen gjennom området. Gjeldende reguleringsplanen er vedtatt av kommunestyret i møte K-sak 55/12. Reguleringsplanen og forslaget til reguleringsendring er utarbeidet av ar plan & landskap v/anne Ribberud. Oppdragsgiver er grunneier Øystein Gjellerud.(12/1). Ribberuds følgebrev ( ) med endringsforslaget: "Gvelven, gnr 12, bnr 1, Flesberg kommune. Oversendelse av reguleringsplan til behandling. Vedlagt planleveranse for endring av reguleringsplan for Gvelven feriegrend. Endringer var i utgangspunktet ment å omfatte delområdene 1 og 2. Det er kommet til mindre endringer og justeringer av bestemmelsene idelområdene 3 og 4 og hele gjeldende plan inngår derfor i planforslaget. Nye veger kommer etter ønske fra hytteeiere i området. Vegtraseer og nye tomter er søkt lagt slik i terrenget at ulemper for tilliggende bebyggelse minimeres. Enkelte vegtraseer er lokalisert i areal avsatt til LNF-område kommunedelplan for Blefjell. Det var opprinnelig foreslått 7 nye tomter for fritidsbebyggelse, men en av disse er tatt ut etter tilbakemelding fra nabobebyggelse. Nye tomter er nummerert fra Endringer for øvrig omfatter i stor grad tilpassing til gjeldende situasjon. Oppdatering av kartgrunnlag mht. veg og eiendomsgrenser har medført mindre justeringer en rekke steder. Det er foreslått noen justeringer av reguleringsbestemmelsene, bl.a.:

33 Gesimshøyden er økt idelområde 2 i tråd med drøftinger på oppstartsmøte. Det er gitt dispensasjon til økt høyde for en rekke hytter i området og det var enighet om å gjennomføre dette for hele delområdet. En rekke hytter i området har hvit omramming rundt vinduer. Dette var i henhold til bestemmelsene ikke tillatt. Det er nå åpnet for dette. Det er også gjennomført mindre presiseringer mht. fargebruk for øvrig. For delområde 3 er bestemmelsene tilpasset faktisk situasjon. det er åpnet for kjeller etasje på tomter merket U, der dette er hensiktsmessig i forhold til terrenget, og delvis allerede etablert. For delområde 4 medfører eneste endring en økning av gesims og mønehøyde i område for næring/ leilighetsbygg med 0,5 meter. Dette av hensyn til planlagt leilighetsprosjekt. Bestemmelsene er for øvrig søkt forenklet og tilpasset. Kraftlinja gjennom delområde 3 og U-tomtene er gravet ned i tilknytning til hovedvegen videre mot Værås og fareområdet her er tatt ut og rekkefølgebestemmelsen fjernet da denne ikke lenger er aktuell. Planleveransen omfatter plankart, planbestemmelser, planbeskrivelse, samt kopi av varsling, innkomne merknader etc." Ribberuds varslet iht. pbl sektororganer og berørte rettighetshavere, den , om oppstart av reguleringsplanarbeidet: *2016 "Endring av del av Reguleringsplan for Gvelven feriegrend Del av gnr 12/1,m.fl. Flesberg kommune Herved varsles i tråd med PBL 12-8 om endring av del av detaljreguleringsplan for Gvelven feriegrend. Planområdet ligger mellom Sjuvasslia og Værås, og omfatter fritidsbebyggelsen på eiendommen 12/1 fra øst til vest. Endringen vil omfatte vestre del med delområdene 1,2 og 3 i gjeldende plan, men ikke delområde 4 med bebyggelsen øst for hovedatkomstvegen gjennom området. Planområdet er avmerket på vedlagte kartskisse, det kan bli mindre endringer av planavgrensningen underveis i planarbeidet. Planstatus Området er i kommunedelplan for Blefjell avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse og LNF område. I gjeldende reguleringsplan er områdene for nye vegtraseer avsatt til friluftsformål. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for veger til eksisterende bebyggelse samt sju nye tomter for fritidsbebyggelse. Deler av nye foreslåtte vegtraseer i vest er lokalisert innenfor LNF-sone 3 i kommunedelplan for Blefjell. I tillegg justeres skiløypetraseer og vegtraseer der disse ikke kjøres eller ikke er etablert i tråd med lokaliseringen i vedtatt plan. Endringen omfatter også forslag til justering av tomtegrenser innenfor de ubebygde tomtene i delområde 3 og enkelte endringer i reguleringsbestemmelsene. Kart som synliggjør endringene vedlegges. Områder med forslag til endringer er synliggjort med røde stiplede linjer. Nye tomter er nummerert fra nummer Reguleringsplanarbeidet utføres av ar plan & landskap as v/ Anne Ribberud på vegne av tiltakshaver. Planen vurderes i utgangspunktet ikke å ha vesentlige virkning for miljø og samfunn og det stilles ikke krav til konsekvensutredning. Dersom det er opplysninger, synspunkter eller andre forhold som er av betydning, vennligst ta kontakt med undertegnede innen 20.april 2015*, bruk gjerne e-post." Mottatt uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud og innspill fra hytteeiere: Side 2 av 9

34 Fylkesmannen i Buskerud: "Flesberg kommune - Uttalelse til endring av reguleringsplan Gvelven Feriegrend Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 10. mars med varsel om endring av reguleringsplan for Gvelven feriegrend i Flesberg kommune, gnr/bnr 12/1. Formålet med endringen er å tilrettelegge for veger til eksisterende bebyggelse samt sju nye tomter for fritidsbebyggelse. Deler av vegtraseene er foreslått lokalisert innenfor LNFsone 3 i kommunedelplan for Blefjell. I tillegg justeres skiløypetraseer og vegtraseer der disse ikke kjøres eller ikke er etablert i tråd med lokaliseringen i vedtatt plan. Endringen omfatter også forslag til justering av tomtegrenser innenfor de ubebygde tomtene i delområde 3 og enkelte endringer i reguleringsbestemmelsene. Endringen av planbestemmelsene omfatter en aksept for høyere gesimshøyde i tråd med tidligere gitt dispensasjon. Det fremstår litt uklart om denne endringen skal gjelde for hele planområdet eller om det kun er delområde 2. Fylkesmannens kommentarer Fylkesmann ber endringene ta hensyn til landskap og natur. Vi viser her til Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015 hvor det står at kommunene skal ta hensyn til verdier av natur, landskap og friluftsliv. Vi viser også til Den europeiske landskapskonvensjonen. Ny bebyggelse må gis en god estetisk utforming, både som enkeltbygg og i forhold til omkringliggende bebyggelse og landskap. Planområdet består av skrinn skog og en uheldig plassering av nye hyttetomter kan endre eksisterende landskapsbilde. Veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse bør legges til grunn for det videre arbeidet. Vi ber spesielt endringene vurderes ut fra helning på terrenget. Videre må det redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. Vi viser derfor til at rand soner langs vassdrag er blant de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. I tillegg utgjør vassdragsnaturen et viktig element i friluftssammenheng. Viser her til St. meld. nr. 18. ( ) Friluftsliv. Hvor det fremkommer det at traseer til skiløyper bør legges og utformes slik at vinteraktiviteter kan utøves med mindre snødekke, samt i perioder med usikker is på vannene. Tilpasninger og omlegginger av skiløypenett og aktivitetsområder må gjøres slik at de blir mindre sårbare for avsmelting. Vi ber derfor kommunen vurdere endringen av skiløypene ut fra hensynet til bekkefaret midt i planområde. Til slutt ber vi endringen legge prinsippene om universell utforming til grunn. Vi viser til Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet f or personer med nedsatt funksjonsevne." Regulantens kommentar: Nevnte tema drøftes i planbeskrivelsen. Buskerud fylkeskommune registrerte området i Det ble ikke registrert automatisk fredete eller nyere tids kulturminner innenfor planområdet. Fylkeskommunen har derfor ingen merknader til planlegging av nye stikkveger i området. Guttorm Salomonsen, eier av hytte A15: "Endring av del av Reguleringsplan for Gvelven feriegrend, Flesberg Undertegnede er positiv til vei til eksisterende hytter i området Øvre Gvelven, men som eier av Hytte A15 i delområde 2 ønsker jeg endret plassering av innkjørsel til tomta i Side 3 av 9

35 forhold til den på kartet inntegnede. Jeg planlegger å anlegge biloppstillingsplass på nordre del av tomta på (nordvest-) siden av hytta. Ønsket innkjøring blir derfor: Alt. I Innkjøring nordfra: Innkjøringen treffer tomtegrensen på østsiden av nordre tomtehjørne. Innkjørselen vil måtte komme forholdsvis nærme sørvestre hjørne av tomt 373, men blir kortere enn den inntegnede, siden eier av tomta sør for min tomt (A36?, Nordahl) ikke ønsker vei (pr.2015). Alt. II Innkjøring vestfra: Innkjøringen går omtrent over vestre hjørne av tomtegrensen (nord for den inntegnede). Dette gir den aller korteste innkjørselen fra vei. Ulempen er at det er noen trær som må fjernes (mest på min eiendom) og noe mer ujevnt og skrått terreng, samt at innkjørselen blir svært synlig fra min terrasse, men ikke så dominerende og synlig som det inntegnede alternativet. Håper helst at alternativ I lar seg gjennomføre, men kan akseptere alternativ Il. Den inntegnede innkjørselen er jeg derimot ikke interessert i, da den vil ødelegge mye av idyllen ved tomta og vanskeliggjøre tilgangen til skiløypa." Regulantens kommentar: Innkjøring fra (?) vil berøre en skrent sør for foreslått tomt 373 og gi parallelle vegstrekninger. Innkjøring kan flyttes lenger nord, men ikke så langt dersom stigningsforholdene skal bli akseptable. Ingunn Rotlid, eier av hytte A26: "Vei i Gvelven feriegrend Har med glede mottatt plan om veibygging i Øvre Gvelven. Nå som de aller fleste hyttene i Gvelven allerede har fått vei, er det flott at resten av oss også får tilbud om vei. Jeg har hytte nr. 26 i A-feltet, og jeg vil bare si at jeg er VELDIG interessert i å få vei, og håper den snart er en realitet". Geir Vister, eier av hytte A30: "Ref. deres brev av , min e-post av og telefonsamtale mandag Endring av del av Reguleringsplan for Gvelven feriegrend. Del av 12/1, mfl. Flesberg kommune. Som eier av tomt og hytte, bruksnummer A30, kommer dette brevet som en stor overraskelse. Jeg har ikke hatt noen kjennskap til at enkelte hytteeiere eller grunneier har ønske om nye veier i området. Siden min hytte ligger idelområde 1 og følgelig ligger innenfor LNF-lovfestet område, så er det så langt jeg kan tolke denne bestemmelsen, ikke tillatt å tilrettelegge for vei i dette området så fremt dette ikke kan relateres til næringsvirksomhet. Jeg stiller også spørsmål ved deres formulering/konklusjon på at planen «ikke har vesentlig virkning for miljø og samfunn og det stilles ikke krav til konsekvensutredning». Jeg mener en vei i dette området vil forringe naturlandskapet betydelig og legge hindringer for naturlig tilgang til fjellet via etablerte stier og terrenget for øvrig. Det er en rik variasjon av dyre- og fugleliv her. Eksempelvis er det storfuglleik om våren i skogholtet ovenfor oss og på myrene nord for oss. Flere harer har også tilhold i området. Jeg mener derfor dyre- og fugleliv vil bli berørt av veiutbyggingen. I tillegg er det allerede lett tilgjengelighet til eksisterende hytter i området fra regulerte parkeringsplasser og grunneier frakter personer og varer/materiell/utstyr inn til hyttene ved behov. Side 4 av 9

36 Som nevnt i telefon og i e-post så har jeg før påske vært i kontakt med teknisk etat i Flesberg kommune og kommer til å følge opp denne saken da jeg er sterkt i mot en ytterligere utbygging av veinettet i området." Regulantens kommentar: Planen vurderes ikke å medføre krav til konsekvensutredning. Forholdet til natur og miljø er viktig, og er vurdert særskilt i planbeskrivelsen. Arne Holtedahl, eier av hytte A34: "SV: Gvelven Feriegrend Reguleringsplan Jeg ser at prosjektet blir mye større enn det vi "dro" i gang. De utvidelser som er gjort som er i nærheten av vår tomt (12/32 A34) er i det vesentlige bare veier til hytter i nærområdet vårt som jeg hadde forespurt og fått negativ/liten interesse fra. Veien til og forbi oss går omtrent der jeg har foreslått og dermed forventet. Jeg er positiv til planen og håper at det nå blir fortgang i veibygging - selv om "alt" tar tid. Så langt takker jeg for det som er gjort." Kjellaug Andersen, eier av hytte A5: "INNVENDING PÅ FORSLAG TIL NY REGULERINGSPLAN FOR GVELVEN FERIEGREND, DEL AV GNR 12/1 Plassering av tomt 379 Tomten er plassert på et våtmarksområde med svært sparsom vegetasjon, det er derfor et åpent og flatt landskap som ikke bør bebygges. Tomten vil ha liten eller ingen skjerming mot eksisterende bebyggelse. Gamle Gvelven hyttefelt hadde plassert hyttene i terrenget slik at de var godt skjermet for hverandre, og der det er åpne områder med en avstand slik at ingen har direkte innsyn. Undertegnede vurderer at tomt 378 er mye bedre plassert i terrenget, mens 379 ligger i et mer åpent terreng. De siste årene er det blitt en veldig fortetting i området og det er et spørsmål om hvor mange ganger det samme området skal selges. Da er det bedre å opprette nye felt, som del område 3, da vet en hva en kjøper istedenfor å oppleve stadig ytterligere fortetting. Dette vil redusere opplevd verdi av å ha hytte i området for oss som har valgt et slikt hytteområde. Derfor bør en være forsiktig med stadig fortetting. Hvis det skal skje en fortetting, bør dette gjøres ved at eventuelle hytter blir vesentlig bedre skjult i terrenget slik at det ikke blir til utilbørlig sjenanse for etablerte hytteeiere. For min del (A5) er plasseringen av tomt 379 svært nær meg i den eneste retningen der jeg har åpent lende. Hvis en skal tenke plassering i terrenget, slik det har vært vanlig, mener undertegnede at en plassering mellom A2 og A7 vil gli mer inn i terrenget, slik 361 også glir godt inn i terrenget. En gjør oppmerksom på at nettopp tomt 379 er avvist ved to tidligere anledninger (den gang benevnt som A50)." Regulantens kommentar: Med bakgrunn i tilbakemeldingene er tomt 379 vurdert og tatt ut av planen. Bjørg Marit Sollie, eier av hytte A19: "Protest mot forslag til endring av del av reguleringsplan for Gvelven Feriegrend Vi viser til brev med forslag til endring datert Som eier av gnr.12 bnr. 10 og hytte på A19 vil jeg protestere mot endring av del av reguleringsplan for Gvelven Feriegrend, som vil plassere en vei rett foran min hytte. Vi opplever det som brudd i forutsetningene lagt i overordnet plan og at området vil endre karakter for oss, dette beskrives lenger ned i brevet. Jeg overtok ovenstående hytte fra mine foreldre i 1993, det at tomta ligger øverst opp mot fjellet og lengst unna biltrafikk og tett hyttebebyggelse var årsaken til at nettopp denne Side 5 av 9

37 tomta ble valgt av mine foreldre, så gjelder også for meg og min familie da jeg bestemte meg for å overta hytta. Min familie og jeg bruker stedet flittig hele året, og setter stor pris på området med alt det har å tilby. Siden overtakelsen har det vært gjort flere tiltak for modernisering og oppgradering, og i perioden fra 2012 har vi satt opp et påbygg for å gjøre stedet enda mer anvendelig for at 4 generasjoner med ulike behov skal kunne være der samtidig. Noe av det som gjør Gvelven unikt er de ulike delområdene med hver sine egenskaper og kvaliteter. Slik området fremstår, og slik bestemmelsene er gitt i kommunedelplan og reguleringsplan, er det plass for alle typer hyttebebyggelse, fra tettbebyggelse i de nedre delene av feltet, via store hytter med alle fasiliteter i område 2 til frittliggende hytter med strengere begrensninger på delområde 1. Dette muliggjør at hytteliv og fritid kan utøves på den måten man selv ønsker. Vil man ha kort vei til naboer, vei til døra og alle fasiliteter er det god anledning til dette i de nedre delområdene i feltet, mens man oppe i område 1 (LNF sone 3, delområde 1), kan nyte stillheten uten biltrafikk eller naboer tett på. Helt siden mine foreldre bygde hytta i 1972 har adkomsten vært til fots og på ski, vi drar proviant og bagasje på pulk og bærer inn vann og ved. Dette er den del av det å være på hytta, det er annerledes og litt mer primitivt og arbeidskrevende enn hjemme, men slik ønsker vi å fortsette det. Noe av det vi setter aller mest pris på med stedet er å kunne parkere bilen nede på parkeringsplassen og henge nøklene fra oss på en knagg i gangen, der henger de til vi skal hjem. Fra vinduene har vi bl.a. en fantastisk utsikt over ei uberørt myr og videre over store deler av fjellet, og nyter å ta morgenkaffen til dette synet. Harepus, rev og ekorn er hyppig på besøk. Vi får med dette uberørt natur og stillheten «helt inn» gjennom vinduene, dette gjør det mulig å senke skuldrene og lade batteriene i en ellers travel hverdag. Dette mener vi er helt i tråd med målsetningen og ønsket om fjellet som et fristed for rekreasjon. Vi ser ikke mer av menneskeskapte innretninger enn vi selv ønsker. Forslaget til endring av reguleringsplan inkluderer bl.a. en vei som er planlagt rett foran vinduene våre, i overkant av myra, meter foran hytta. Visuelt vil dette være en stor endring, da vi i stedet for utsikten til ei åpen, uberørt myr med det mangfoldet og fargespillet den representerer, vil se rett på en vei. Videre vil en vei naturligvis medføre biltrafikk med tilhørende støv og støy. Selv om det ikke er mange hyttene det er snakk om i denne omgang vil dette være et fremmedelement i et område som i dag består av frittliggende hytter skånsomt plassert i terrenget, hvor motordur er fraværende. Dette vil klart forringe vår opplevelse av å være på hytta, da «sivilisasjonen» med vei og trafikk blir flytta nesten inn på hytteveggen. Ved å tillate etablering av planlagt vei vil vi måtte krysse denne bilveien både til fots og på ski for å komme til vår hytte. En bilvei meter fra hytta som vi ikke ønsker eller har bruksrett til, vil være en merkelig situasjon og gi konsekvenser jeg håper vi slipper. Eksisterende reguleringsplan for Gvelven Feriegrend fra 2012 ble vedtatt i tråd med Kommunedelplanen for Blefjell fra 2008, som ble til etter en lang og grundig prosess. Delområde 1 på Gvelven ligger iht. kommunedelplanen i LNF-sone 3, som er en buffersone mellom de øvrige hytteområdene og LNF-sone 1 som består av uberørt fjell, flora og dyreliv. Delområde 1 har strengere bestemmelser i reguleringsplanen enn de øvrige delområdene. Arealet på hytter er begrenset til 100 m², og det tillates ikke fortetting eller anlegging av stikkveier. Slik ivaretar planbestemmelsene intensjonene som ligger til grunn for kommunedelplanen, nemlig i dette området å tillate spredt eksisterende bebyggelse uten fortetting eller terrenginngrep. Side 6 av 9

38 Vi kan ikke se at en endring i reguleringsplanen som åpner for bygging av vei til annet enn landbruksformål er forenlig med kommunedelplanens arealbestemmelser og lovverket for øvrig, og vi mener at omsøkt tiltak vil gi betydelige negative konsekvenser for natur og miljø. På bakgrunn av dette protesterer vi på forslaget slik det foreligger." Regulantens kommentar: Det er noen av hytteeierne i området som ønsker veg, andre ikke. Reguleringsplanen legger til rette for at vegen kan bygges dersom det er ønske om dette fra hytteeiere i området dersom dette ikke er ønskelig kan en la være å utnytte muligheten. Tore Stensrød, eier av hytte A16: "Endring av Reguleringsplan for Gvelven feriegrend Vi viser til deres brev av dato til eiere/tomtefestere mellom Sjuvasslia og Værås. Vi fester tomt nr. A16, gnr. 12, bnr. 1 og ønsker med dette å komme med innsigelser til de foreslåtte endringene av. reguleringsplanen. Området er i dag LNF sone 3 og åpnet for spredt fritidsboligbebyggelse. Tomtene, og antatt plassering av fritidsbolig slik det er markert på lokasjonen, ser ut til å bryte mot kravet om spredt bebyggelse. Dette gjelder spesielt tomt nr. 375 som blir liggende både nært vår hytte og midt i linjen mellom eksisterende tomt nr. A16 og fjellet. Dette området er pr. i dag benyttet til ulike aktiviteter, spesielt vinterstid. Slik vegtraseen og tomtene nr vises på oversendte kart, ligger de midt i en etablert ferdselsvei mellom eksisterende fritidsbebyggelse og snaufjellet, sommer som vinterstid. Ruten har siden fritidsbebyggelsen ble etablert blitt benyttet som adkomst til fjellet og eksisterende løypenett. Når det gjelder en eventuell videreføring av vegtraseen, ber vi at denne blir lagt slik at parkeringen ved nr. A16 havner på nordsiden av traseen. Vegen må ikke bli liggende mellom vår hytte og tilhørende parkering. Siden tomt nr. 375 blir liggende i en posisjon som forringer bruksverdien av tomt nr. A16, både ift. utsikt og dagens bruk av tomta og tilstøtende områder, ber vi om at denne tas ut av reguleringsplanen og at plasseringen av tomt nr. 373 og nr. 374 vurderes på nytt." Regulantens kommentar: Området er i kommunedelplan for Blefjell avsatt til byggeområder for fritidsbebyggelse. Plassering av veg og parkering er bytta. Tomt 375 er trukket litt ned og det er satt av litt bredere grønn korridor mellom tomta A16, ca. 10 m på det minste. Nye vegtraseer vil bli naturlige ferdselsveger mot fjellet så langt de etableres. Gregar Berg-Rolness, eier av hytte A11: "Anførsler til forslag til endring av reguleringsplan for Gvelven feriegrend, Delområde 2. G.nr 12/1. Viser til oversendt skisse for endring av reguleringsplan for Gvelven feriegrend dat Min tilbakemelding er begrenset til forhold som berører området rundt vår hytte A11. Innledningsvis vil jeg bemerke at gjeldende plan ble vedtatt for 3-4 år siden. Jeg synes det er merkelig at reguleringsplaner gis så kort virketid som det her legges opp til. Jeg har tre vesentlige innvendinger: 1. Den valgte veistrukturen ringer inn store deler av Delområde 2 langs yttergrensen av området. Side 7 av 9

39 Stikkveier inn i områder regulert for spredt hyggebebyggelse bør legges slik at det er åpne traseer inn i området fra turområdet utenfor. Dvs. at flest mulig kan spenne på seg skiene ved hytta eller gå ut i naturen uten å måtte krysse veier. Jeg vedlegger kopi av kartet hvor jeg har tegnet inn hvordan veien kan legges når det tas hensyn til dette. Ved dette vil en også unngå at videreføringen av veien slik den nå er tegnet, legges over åpent terreng som nå benyttes av ban til akebakke og små hoppbakker. Nærmest hver dag denne påsken har ungene boltret seg her, fra morgen til kveld. Min inntegning vil gå i et skogsterreng hvor det ikke er slike skadevirkninger. Det vil også generelt være et mindre inngrep i området som sådan å legge veien i skogslende framfor i åpent lende. Videre vil trafikkbelastningen for de hyttene som nå ligger langs stikkvegen bli vesentlig redusert med min løsning. Trafikken til de hyttene som etter planen får vei, vil da bli ledet nært opp til parkeringsplassen for området. I denne sammenhengen vil jeg også påpeke at trafikkbelastningen på stikkveien i dag er større enn det som kan forventes i forhold til reguleringsplassen fordi det i en av de nye hyttene her drives næringsmessig utleie. 2. Bygging i LNF-område. Jeg vil anmode om at det ikke bygges i LNF-område. Det vil alltid finnes interesse og mer eller mindre gode argumenter for å gjøre inngrep i et LNF-område. Her må kommunen til tross for slike interesser håndheve de generelle hensyn som ligger til grunn for LNF områdene. 3. Det blir for tett mellom hyttene med tre nye hytter som inntegnet. Det er tegnet inn 3 tomter, 373, 374 og 375. Spesielt tomt 375 blir liggende kloss innpå eksisterende hytter og midt i hoppbakken/akebakken til ungene. Jeg vil anmode om at planen reduseres til en ny hytte. For øvrig bør det legges vekt på at nye hytter glir inn i terrenget. Det bør ikke gjøres endringer i reguleringen av gesimshøyde." Regulantens kommentar: Foreslått vegtrase er svært bratt og ikke gjennomførbar som atkomstveg til et hyttefelt, dessverre. Veg forbi tomt 375 er justert, og tomta er trukket litt ned og en bredere grønn korridor er satt av mellom tomta og A16. Vurdering: I LNF-sone 3 åpner planendringsforslaget for nye veger i strid med kommunedelplanen. Rådmannen viser til at veger i dette området vil redusere inngrepsfrie naturområder. Resterende inngrepsfrie naturområder må forvaltes som en nasjonal ressurs, og kommunen må gjennom sin arealdisponering sikre at disse områdene ikke blir ytterligere oppsplittet og redusert. En av Fylkesmannens forutsetninger for å trekke innsigelser til tilsvarende reguleringsplaner har vært at det ikke ble lagt opp til nye veger i LNF-sone 3. Rådmannen anbefaler kommunens komite for plan, næring og ressurs å legge reguleringsplanforslaget ut til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningslovens Vedlegg: 1 Forslag til reguleringsbestemmelser Side 8 av 9

40 2 Forslag til reguleringskart Planbeskrivelse Side 9 av 9

41 BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDE GVELVEN FERIEGREND, DEL AV EIENDOMMEN 12/1 I FLESBERG KOMMUNE Bestemmelsene er vedtatt Bestemmelsene er sist revidert PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen er å tilrettelegge for utbygging av veger i eksisterende hytteområder samt enkelte nye tomter for fritidsbebyggelse. 2 AVGRENSNING Det regulerte område er vist på planen med plangrense. 3 REGULERINGSFORMÅL Området er regulert til følgende formål, jfr. Plan- og bygningslovens (Pbl) 12. Bebyggelse og anlegg (Pbl ) Fritidsboliger Servicebygg/ kafè Næring/ fritidsbebyggelse Avløpsanlegg Vannforsyning Renovasjon Skiløypetrase Samferdsel og teknisk infrastruktur (Pbl 12-5,2) Veg, privat, felles Landbruks-, natur og friluftsformål samt reindrift (Pbl 12-5,5) Friluftsområde a.3) Fareområder (Pbl 12-6) Kraftlinje 4 FELLES BESTEMMELSER 4.1 Bygningsplassering Bygninger plasseres innenfor tomtegrense og i samsvar med bestemmelser i plan og bygningsloven. Vedlagt søknad om byggetillatelse skal det følge situasjonsplan, detaljert iht kommunens krav til enhver tid. Situasjonsplanen skal vise bebyggelsens korrekte plassering i horisontalplanet i forhold til reguleringsplanen. I tillegg skal søknad om byggetillatelse inneholde «tverrsnitt-tegning» - tomtetverrsnitt i målestokk 1:200 påført cotehøyder, som viser fritidsboligens høyde i forhold til terrenget. Byggegrense til vann og vassdrag er vist på plankartet. 4.2 Parkering, vann og avløpsledninger Innenfor hver tomt med adkomstveg skal det opparbeides 2 parkeringsplasser a 15 m2 hver. Parkeringsareal skal gå fram av situasjonsplan ved søknad om tillatelse til tiltak. Eksisterende hytter som ikke har parkering på egen eiendom, henvises til felles oppstillingsplasser.

42 4.3 Byggehøyder Arker og takoppløft med utstrekning inntil 1/3 av hver takflate, kan tillates i tillegg til den tillatte gesimshøyden. 4.4 Utforming av bebyggelse og anlegg Ved utforming av bebyggelsen skal det tas utgangspunkt i vår tids formspråk, men slik at det harmonerer med tradisjonell, lokal byggeskikk når det gjelder hovedform, materialbruk og farger. Fasadene skal være av trematerialer. I deler av fasadene kan det benyttes naturstein. Det bør benyttes naturell/mørk tjære eller jordfarger. Hvite og lyse farger godkjennes ikke, deriblant lyse, oransjegule farger. Det skal opplyses om fargevalg ved byggemelding. Vinduer og omramming kan ha hvite og lyse kontrastfarger. Tak skal utføres som skråtak med takvinkel mellom 20 og 33 grader. Torv, skiferheller eller tretak bør benyttes som taktekking. Det tillates ikke bruk av blanke metallplater. Dersom det er behov for forstøtningsmurer, skal dette utføres av naturstein. Der ikke annet er angitt bør bygningene bør ha hovedmøneretning og lengderetning parallelt med høydekotene. Det tillates ikke oppføring av flaggstenger og gjerder i området. Fri ferdsel skal ikke hindres. 4.5 Vegetasjon og terrengbehandling Eksisterende vegetasjon, især solitære furutrær, skal i størst mulig grad bevares. Tynning kan skje dersom dette er nødvendig for tomtas kvalitet. Utstrekning av anleggsområde skal begrenses til det som er nødvendig for å gjennomføre godkjente tiltak. Bruken av skjæring og fylling skal minimaliseres. Alle terrenginngrep skal foretas og avsluttes slik at stedegen vegetasjon raskt kan etablere seg. 4.6 Gjerder, flaggstenger Oppsetting av gjerder og flaggstenger og inngjerding er ikke tillatt. Når vern mot beitefe, eller andre spesielle forhold tilsier det, Kan kommunen likevel tillate inngjerding av et mindre areal, (maks. 500 m2), i tilknytning til bebyggelsen. Fri ferdsel skal ikke hindres. 4.7 Kabler Alle kabler som føres inn i området og interne kabler, skal føres fram som jordkabler. 4.8 Kulturminner Dersom det fremkommer automatisk fredede kulturminner i forbindelse med anleggsarbeid eller annen virksomhet, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylket varsles, jfr. kulturminneloven VA-anlegg rekkefølgebestemmelser Det skal foreligge godkjent VA-plan for reguleringsområdet før igangsettingstillatelse for tiltak kan gis. Nødvendige tekniske anlegg skal være bygd, godkjent og satt ut i drift før det kan gis brukstillatelse for bygninger som forutsettes tilknyttet anlegget.

43 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG 5.1 Frittliggende fritidsbebyggelse Plassering og utforming Fritidsboligene skal plasseres innenfor en sirkel med radius 15 m fra nummerert fastmerke, innmålt med GPS. Merket skal ligge innenfor bebyggelsens grunnmur. Bebyggelsen skal tilpasses eksisterende vegetasjon og terreng. Indre forskyvninger av hovedbygg (10-15 meter) kan tillates dersom dette etter vurdering i byggesøknaden gir forbedret landskapstilpassning. Grunnmurhøyde skal ikke overstige 1 m. Hyttene kan ha lave terrasser, (maks 0,5 m over bakken) på inntil BYA = 30 m2. Delområde 1 Grad av utnytting pr tomt er BYA = 130 m². Hvorav 30 m² er øremerket parkering. BYA = 100 m² kan fordeles på fritidsbolig og inntil 2-to separate bygg (uthus/ anneks) hvert på maks BYA = 30 m² hvert. Separate bygg skal ligge i avstand av maks 6 m og min 1 m til fritidsboligen. Tillatt gesims- og mønehøyde fra gjennomsnittlig planert terreng: Hytte 3,6 og 5,6 m. Uthus/ anneks 2,5 og 3,6 m. Delområde 2: Grad av utnytting pr tomt er BYA=180 m2. Hvorav 30 m2 er øremerket parkering. BYA=150 m2 kan fordeles på fritidsbolig og inntil 2-to separate bygg (uthus, anneks) hvert på maks BYA = 30 m2. Separate bygg skal ligge i avstand av maks 6 m og min 1 m til fritidsboligen. Tillatt gesims- og mønehøyde fra gjennomsnittlig planert terreng: hovedbygg 4,0 m og 5,6 m, uthus/ anneks 2,5 m og 3,6 m. Uthus/ anneks skal tilpasses hovedbygget i materialbruk, form og farge. Delområde 3 For tomter merket U tillates grad av utnytting pr tomt BYA=105 m2. Hvorav 30 m2 er øremerket parkering. BYA=75 m2 kan benyttes til fritidsbolig. Tillatt gesims- og mønehøyde fra gjennomsnittlig planert terreng: 4,4 og 6,3 m. Det tillates etablering av kjeller ved dokumentasjon av terrengtilpassing. Hovedmøneretning tillates på tvers av høydekotene. For øvrige tomter i delområde 3 tillates grad av utnytting inntil 130 m2, hvorav 30 m2 er øremerket parkering. BYA = 100 m2 kan benyttes til fritidsbolig. Tillatt gesims- og mønehøyde fra gjennomsnittlig planert terreng: 3,6 og 5,6 m. Det tillates ikke frittliggende uthus/anneks i delområde 3. Delområde 4 Grad av utnytting pr tomt er BYA=200 m2. Hvorav 30 m2 er øremerket parkering. BYA=170 m2 kan fordeles på fritidsbolig og inntil 2-to separate bygg (uthus, anneks) hvert på maks BYA = 30 m2. Separate bygg skal ligge i avstand av maks 6 m og min 1 m til fritidsboligen. Tillatt gesims- og mønehøyde fra gjennomsnittlig planert terreng: hovedbygg 4,4 m og 6,3 m, uthus/ anneks 2,5 m og 3,6 m. Uthus/ anneks skal tilpasses hovedbygget i materialbruk, form og farge.

44 5.2 Kombinert formål, næring- fritidsbebyggelse Utnyttelse og høyder Innenfor område for kombinert formål tillates oppført servicebygg, samt fritidsleiligheter for utleie eller salg. Tillatt utnyttelse er maks 40 % BYA inklusive parkering. Tillatt gesims og mønehøyde fra gjennomsnittlig planert terreng: 5,5m og 8,5m. Utomhusplan Med søknad om tillatelse til tiltak skal det sendes inn utomhusplan som viser bygninger og parkeringsareal. Utomhusplanen skal også vise eventuelle tomtegrenser, terrengtilpassing, nye og gamle koter, nødvendige punkthøyder, adkomst, interne veger, bevaring av eksisterende vegetasjon og plassering av renovasjon. Utomhusplanen skal omfatte hele delområdet. 5.3 Bevertning Utnyttelse og høyder Innenfor område for bevertning tillates servicebygg/ kafe, det tillates også i bygningen mulighet for fritidsleilighet. Tillatt utnyttelse er maks 35% BYA inklusive parkering. Tillatt gesims- og mønehøyde: 4.6 m og 6,3 m, begge deler fra gjennomsnittlig planert terreng. Det tillates etablering av kjelleretasje i området. Utomhusplan Med søknad om tillatelse til tiltak skal det sendes inn utomhusplan som viser bygninger og parkeringsareal. Utomhusplanen skal også vise eventuelle tomtegrenser, terrengtilpassing, nye og gamle koter, nødvendige punkthøyder, adkomst, interne veger, bevaring av eksisterende vegetasjon og plassering av renovasjon. Utomhusplanen skal omfatte hele delområdet. 5.4 Område for avløpsanlegg Innenfor områdene er det tillatt å legge avløpsanlegg. Anleggene skal anlegges i samsvar med gjeldende retningslinjer og etter godkjenning fra offentlige myndigheter. Vann- og avløp for de enkelte fritidseiendommene skal tilknyttes fellesanlegg i henhold til en helhetlig godkjent vann- og avløpsplan for et større område, basert på hydrologiske undersøkelser. For de områdene hvor det på bakgrunn av en slik helhetlig vurdering planlegges fellesanlegg for vann- og avløp, tillates ikke enkeltløsninger for ny eller eksisterende fritidsbebyggelse, som ikke allerede har gyldig utslippstillatelse etter forurensingsloven. I områder med fellesløsninger for vann- og avløp gis ikke brukstillatelse for hytter før godkjent vann- og avløpsplan foreligger og anlegget er etablert. Alle hytter som ligger innen for et område med felles vann- og avløpsplan omfattes av denne med mindre planen uttrykkelig sier noe annet. 5.4 Områder for vannforsyning Dersom vann ønskes innlagt i hyttene må dette skje ved bruk av vannkilde(r) etablert i samsvar med gjeldende forskrifter (Forskrift om vannforsyning og drikkevann mm). Kildene skal fortrinnsvis plasseres oppstrøms, og ut fra en helhetlig vurdering av faren for forurensning. Det skal dokumenteres at vannkvaliteten er i tråd med ovennevnte forskrift. Boring skjer etter en samlet vurdering og i samarbeid med grunneier. Områder for vannforsyning kan flyttes.

45 5.5 Områder for renovasjon Innenfor områder avsatt til renovasjon tillates oppsetting av container for avfallsinnsamling. 6 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 6.1 Adkomstveger, privat og felles Hovedveg gjennom området er vist med 9 m reguleringsbredde. Felles adkomstveger er vist med 8 eller 6 m reguleringsbredde. Veger skal opparbeides med maksimal bredde på henholdsvis 5,0, 4,0 eller 3,0 meter fra skulder til skulder (reguleringsbredde 9 m, 8 m eller 6 m). Det kan avsettes mindre parkeringsplasser (maks 6 plasser på hver) på egnede plasser langs adkomstvegene, slik at det sikres p-plasser til alle fritidsboligene. Med unntak av delområde 1 er det tillatt å opparbeide adkomster fra vegen inn til de enkelte hyttetomtene på inntil 40 m fra regulert veg. Det forutsettes at det ikke er konflikter med naboer om vegen, at vegen hensyntar miljøverdier, blant annet myr- og bekkedrag, løypetraseer og stinett, samt at vegen kan anlegges med god tilpassing til terreng og vegetasjon. Vegene skal omsøkes etter gjeldende regler i plan og bygningsloven. Vegbygging skal utføres med et minimum av fyllinger og skjæringer, og det skal i størst mulig grad benyttes stedlige masser. Ved bygging av vegene kan det gjøres mindre justeringer i forhold til plankartet. Byggegrense fra alle interne vegers regulerte vegkant i delområdene 1 og 2 og 4 skal være 5 m. Innenfor delområde 3 er byggegrense fra regulert vegkant 1 m. Felles adkomstveger er felles for de grunneiere og fritidsboliger som benytter vegen. 7 LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSFORMÅL, SAMT REINDRIFT 7.1 Friluftsområde Innenfor områdene er det ikke tillatt med bygningsmessige tiltak utover tilrettelegging som fremmer friluftslivet som anlegg av stier og løyper. Det tillates vann og avløpsledninger i områdene. 8 FAREOMRÅDER Innenfor område for høyspenningsanlegg (som er vist med rød skravur som hensynssone på plankartet oppå andre formål) er det kun tillatt å oppføre uthus/garasjer på inntil 50 kvm. Ingen bygningsdeler på bolighus, slik som f.eks. terrasser, tillates oppført innenfor fareområdet. Det er ikke tillatt med høy beplantning i området (maks 4 m). Eksisterende høyspentledning gjennom området kan vedlikeholdes og ombygges. Høyspentlinje gjennom område for fritids og turistformål er planlagt nedgravet til kabel. Ved gjennomføring av dette blir fareområdene redusert. Plassering av kabelgrøft med tilhørende fareområde må dokumenteres i utomhusplan for områdene.

46

47 PLANBESKRIVELSE Fritidsbebyggelse Gvelven-del av gnr: 12, bnr: 1 - Flesberg kommune August 2016

48 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 Hensikt 3 Planstatus 3 2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD PLANPROSESS Innkomne merknader PLANFORSLAGET Foreslåtte nye tomter for fritidsbebyggelse Adkomst og parkering Terrengforhold, landskap og fjernvirkning Friluftsliv og tilgjengelighet til fjellet Grøntstruktur, vegetasjon og biologisk mangfold Alternativ energi Sanitærteknisk standard Renovasjon Kulturminner Risiko og sårbarhetsvurderinger KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Kongsberg, august Med vennlig hilsen For grunneier Anne Ribberud Planlegger/ landskapsarkitekt MNLA 2

49 1 INNLEDNING Planen utarbeides av Landskapsarkitekt Anne Ribberud på oppdrag fra grunneier i området, Øystein Gjellerud og er en endring av delområdene 1,2 og 3 i gjeldende reguleringsplan for Gvelven feriegrend. For å unngå to planer for området omfattes også delområde 4, men det gjøres ikke endringer i dette området og for beskrivelse av tiltak i disse områdene henvises det til planbeskrivelsen fra Planen omfatter del av eiendom gnr. 12, bnr: 1 i Flesberg kommune. Hensikt Planen skal i utgangspunktet tilrettelegge for veg til eksisterende fritidsbebyggelse etter ønske fra hytteeiere som i etterkant av tidligere vedtatt plan har kommet med ønske om veg fram til hytta. Det tilrettelegges også for enkelte nye tomter i områder med fritidsbebyggelse. I tillegg innarbeides justeringer, mindre stikkveger og parkeringsplasser mv slik at plan er i samsvar med faktisk situasjon. Planstatus Hoveddelen av området er i kommunedelplan for Blefjell vist som område for ny fritidsbebyggelse, det øvrige arealet er vist som LNF områder. Kommunedelplanen er vedtatt av Flesberg kommune og godkjent av Miljøverndepartementet Området omfattes av gjeldende reguleringsplan for Gvelven feriegrend, vedtatt 8. november Utsnitt fra kommunedelplan for Blefjell 3

50 2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Planområdet ligger mellom Sjuvasslia og Værås, og omfatter fritidsbebyggelsen på eiendommen 12/1 fra vegen til Værås hyttegrend og vestover mot høgfjellet. Området ligger på mellom 550 og 725 meter over havet og omfatter ca 730 daa. Hele området, utenom myrområdene har vegetasjon, hovedsaklig gran og furu med noe innslag av bjørk. Området har flott utsikt mot øst og gode solforhold. Fra de sentrale deler av reguleringsområdet går det tur/ skiløype til naboeiendommen 11/4 på nordsiden og 12/2 på sørsida. Fra disse og vestover opp mot fjellet går det tur/ skiløype. Alle løypene er regulert i planen. Det er god tilgang til arealer for lek og friluftsliv innenfor området. Det er ikke seterdrift i området idag. Tidligere setervoll er uten bebyggelse og er tidligere godkjent omregulert til fritidsbebyggelse. I området ovenfor bebyggelse er det tidvis beitedyr. Adkomst til området er via eksisterende privat adkomstveg. Avkjøring er godkjent i tidligere reguleringsplaner. Private adkomstveger brøytes i dag i området. Deler av nedre område består av områder med morene med innslag av fjell i enkelte partier, i det øvre området er det i hovedsak fjell med myrområder innimellom. Det er etablert to felles avløpsanlegg i området i dag innenfor delområde 4 i gjeldende plan. Anleggene har kapasitet, og forholdene knyttet til disse endres ikke av nytt planforslag. 4

51 3 PLANPROSESS 3.1 Innkomne merknader Merknad fra Merknad Kommentar Fylkesmannen i Buskerud Buskerud Fylkeskommune Guttorm Salomonsen Ingunn Rotlid Geir Vister Ber om at endringene hensyntar landskap og natur. Viser til den europeiske landskapskonvensjonen. Ny bebyggelse må gis en god estetisk utforming både som enkeltbygg og i forhold til omkringliggende bebyggelse og landskap. Veileder T1450 bør legges til grunn. Endringene bør særlig vurderes ut ifra helning i terrenget. Det må redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er fulgt opp. Randsoner langs vassdrag er særlig viktige for landskapsøkologi og biologisk mangfold. Ber om at tilpassinger og omlegginger av skiløyper gjøres slik at disse blir mindre sårbare for avsmelting. Ber om at prinsippene for universell utforming legges til grunn. Området er tidligere registrert og fylkeskommunen har ingen merknader. Er positiv til veg til eksisterende hytter, men som eier av A15 ønskes det endret plassering av innkjørsel til tomta. Alt 1: Innkjøring nordfra. Alt 2: Innkjøring vestfra lenger nord enn skissert. Har hytte nr 26 i A-feltet og er veldig interessert i veg! Håper dette snart er en realitet. Som eier av A30 kommer dette som en stor overraskelse. A 30 ligger i LNFområde hvor det ikke er åpnet for veger. Nevnte tema drøftes i planbeskrivelsen. Innkjøring fra vil berøre en skrent sør for foreslått tomt 373 og gi parallelle vegstrekninger. Innkjøringen kan flyttes litt lenger nord, men ikke så langt dersom stigningsforholdene skal bli akseptable. 5

52 Stiller spørsmålstegn ved om det er tilfelle at planen ikke har vesentlig virkning for miljø og samfunn og at det ikke stilles krav til konsekvensutredning. Veg i dette området vil forringe naturlandskapet betydelig og legge hindringer for naturlig tilgang til fjellet. Det er en rik variasjon av dyre og fugleliv i området, eksempelvis storfuglleik om våren i skogholtet ovenfor og på myrene nord for hyttene. Harer har tilholdssted i området. Det er også i dag lett tilgjengelighet til hyttene via regulerte p-plasser og ved hjelp fra grunneier. Er sterkt imot utbygging i dette området. Planen vurderes ikke å medføre krav til konsekvensutredning. Forholdet til natur og miljø er viktig, og er vurdert særskilt i planbeskrivelsen. Arne Holtedahl Kjellaug Andersen Bjørg Marit Sollie Prosjektet blir større enn først planlagt. Positiv til planen og håper det blir fortgang i vegbygging. Eier A5. Tomt 379 er plassert på et våtmarksområde med sparsom vegetasjon. Tomten vil ha lite eller ingen skjerming mot eksisterende bebyggelse. I gamle Gvelven hyttefelt var alle hyttene plassert skjermet for hverandre. Tomt 378 har mye bedre lokalisering. En kan ikke fortette og fortette i det samme området da bør nye områder etableres. Tomt 379 er plassert svært nært A5 i den eneste retningen med åpent lende, burde heller vært plassert mellom A2 og A7. Har tidligere vært avvist to ganger da kalt A50. Eier av gnr 12, bnr 10, hytte på A19. Protesterer mot veg rett foran hytta. Området ble valgt og er så fint nettopp fordi det er så spredt mellom hyttene og uten biltrafikk. Ønsker å opprettholde det at livet på hytta er annerledes enn heime med varer i pulk etc, utsikt over ei flott uberørt myr og dyrelivet på besøk. Med bakgrunn i tilbakemeldingene er tomt 379 vurdert og tatt ut av planen. Det er noen av hytteeierne i området som ønsker veg, andre ikke. Reguleringsplanen legger til rette for at vegen kan bygges dersom det er ønske om dette fra hytteeiere i området dersom dette ikke er ønskelig kan en la være å utnytte muligheten. 6

53 Tore Stensrød Gregar Berg- Rolness Veg i overkant av myra m fra vinduene er ikke ønskelig. Vegen vil medføre støy og forringe opplevelsen av å være på hytta. Mener at det å åpne for veger i LNFsone 3 ikke er forenelig med kommunedelplanens bestemmelser og lovverket for øvrig og at dette vil gi betydelige negative konsekvenser for natur og miljø. Fester på A 16. Hevder at området i dag er LNF-sone 3. Nye tomter bryter med kravet om spredt fritidsbebyggelse og ligger midt i en eksisterende ferdselsveg mot fjellet. Særlig 375 som blir liggende nært A 16 og midt i linja mellom A 16 og fjellet. Dette området benyttes til aktiviteter vinterstid. Ber om at vegen legges slik at parkeringa til A 16 kommer nord for vegtraseen og ikke omvendt. Ber om at 375 tas ut og at plassering av 373 og 374 vurderes på nytt. Eier av A11. Bemerker at det er kort tid siden forrige planrevidering. Tre innvendinger:- den planlagte vegstrukturen ringer inn store deler av delområde 2, foreslår en ny vegtrase som går mer direkte inn i området. Den alternative traseen vil ikke berøre områder som er i bruk til aking og skileik. Vil også redusere trafikkbelastningen. Bygging i LNF-område anmoder om at dette ikke skjer, og de generelle hensyn som ligger til grunn for LNF områdene må håndheves. De tre nye tomtene 373, 374 og 375 blir for tette, særlig 375 ligger tett på eksisterende bebyggelse og berører arealer brukt til skileik. Det bør ikke tillates endring av gesimshøyde. Området er i kommunedelplan for Blefjell avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse. Plassering av veg og parkering er bytta. Tomt 375 er trukket litt ned og det er satt av en litt bredere grønn korridor mellom tomta og A 16, ca 10 m på det minste. Nye vegtraseer vil bli naturlige ferdselsveger mot fjellet så langt de etableres. Foreslått vegtrase er svært bratt og ikke gjennomførbar som adkomstveg til et hyttefelt, dessverre. Veg forbi tomt 375 er justert, og tomta er trukket litt ned og en bredere grønn korridor er satt av mellom tomta og A16. 7

54 4 PLANFORSLAGET Planområdet er på ca 730 daa totalt. Arealet fordeler seg på: Bebyggelse og anlegg ( PBL 12-5,1): Samferdselsanlegg og tekn. Infrastruktur ( PBL 12-5,2): Landbruks-, natur- og friluftsområder (PBL 12-5,5): Kafe/ servicebygg Næring/ fritidsbebyggelse Fritidsbebyggelse Vannforsyning Avløpsanlegg Renovasjon Skiløypetrase Kjøreveg Friluftsområde a.3 Fareområder ( PBL 12-6) Kraftlinje Initiativ til planendringen ble tatt av hytteeiere som hadde ønske om veg fram til hytta. Gjeldende plan ble vedtatt i Det er ikke lenge siden. Planen hadde da imidlertid vært under utarbeidelse/ behandling i mer enn 8 år, slik at utgangspunktet for vedtak ble lagt for mer enn 10 år siden. Det er derfor ikke så tidlig som det kan synes med en revisjon. Nytt kartgrunnlag er anskaffet, med oppdatert vegbase og eiendomsgrenser. Dette medførte en rekke mindre justeringer i planen som nå er oppdatert til å samsvare med faktisk situasjon. Delområde 4 omfattes av planen med bakgrunn i hensiktsmessighet i forhold til å ha ett sett reguleringsbestemmelser og en felles plan. Det gjøres ikke endringer i dette området. Områder for bevertning og næring/ fritidsbebyggelse, samt areal for avløpsanlegg er omtalt i planbeskrivelsen til planen vedtatt i I U-feltet (delområde 3) er veger og tomtegrenser oppdatert. I tillegg er enkelte tomtegrenser flyttet for å oppnå mer hensiktsmessig utnyttelse av tomtene. Det er gjennomført mindre justeringer av formålsgrensene i området, især ved tomt U10 og adkomstveg til trafo. Planforslaget omfatter 6 nye tomter for fritidsbebyggelse innenfor delområde 2, nummerert fra 373 til 378. Til varsling var sju tomter lagt inn, tomt 379 er tatt ut etter merknader fra naboer. En rekke mindre stikkveger til enkelthytter innenfor byggeområdene i kommunedelplanen er lagt inn, dette gjelder eiendommene: A32 (delvis i LNF-sone 2), A14, A6, tomt 365. I tillegg forlenges vegen som i dag stopper ved A 16 fram til eksisterende hytter og planlagte nye tomter i områdene ovenfor. Deler av disse vegene er lokalisert i område avsatt til LNF-sone 3. Det er ikke foreslått kryssing av skiløypa. Veg til A 24 er lokalisert innenfor LNF-sone 3 på motsatt side av hovedskiløypa, og følger etablert sti fram til hytta med en parkeringslomme for A23 som ligger høyere oppe. Vegtraseene opp i delområde 1 er delvis foreslått med bakgrunn i å unngå framtidige planendringer. Det er ikke sikkert at disse vegene vil bli bygget nå, dette avhenger av hytteeierne i området og hvorvidt disse enes om at de ønsker veg. Nye tomter er fortetting i form av klynger og enkelttomter. Fritidsboligene er foreslått på tørre områder, og slik at bebyggelsen blir rimelig skjermet både i forhold til nabobebyggelse og i forhold til innsyn fra høyereliggende områder. 8

55 Planforslaget omfatter to forslag til endring av reguleringsbestemmelsene. I delområde 2 har Flesberg kommune ved flere anledninger gitt dispensasjon til bygninger med opptil 4,0 m i gesimshøyde. Det foreslås med bakgrunn i dette, etter samråd med Flesberg kommune, å åpne for denne høyden generelt i området. Det er i tillegg innkommet forslag om å åpne for utnyttelse av kjeller i nedre rekke av tomtene i delområde 3. I dette området er det stor høydeforskjell, og for å oppnå god terrengtilpassing vil en kjelleretasje være hensiktsmessig på en del av tomtene. Snitt som synliggjør at U-tomtene er egnet for kjelleretasje. 4.1 Foreslåtte nye tomter for fritidsbebyggelse Ny tomt 375 Hytte på A 16 Vegtrase Snuplass, dagens veg Foto viser området ved tomt 375. Ny veg er foreslått fra dagens snuplass. 9

56 Tomt 374 Tomtene 373 og 374 er lokalisert på et flatere parti med delvis bart fjell. Med nye foreslåtte tomter er det totalt innenfor planområdet 161 hytter/ ubebygde tomter, i tillegg til områder for bevertning samt nærings/ leiligheter som enda ikke er bygd ut. Planen omfatter ca 732 daa. Eiendommen totalt er på ca 3174 daa, i tillegg kommer andel i sameige. Tomtene på eiendommen vurderes ikke å værespesielt tett lokalisert i forhold til slik hyttetomter planlegges idag. Lokalisering av tomter avhenger av mange faktorer, terreng- og landskapsmessige forhold, vassdrag og andre naturgitte forhold. Når områdene ble påbegynt utbygget vil også spille inn, da det er ønske om å fortette eksisterende områder framfor å ta nye arealer i bruk. Tomt 373 Tomt 376 Tomt 377 Tomtene 376 og 377 er lokalisert lavt i terrenget men likevel med god utsikt. 10

57 Tomt 378 Tomt 378 er lokalisert på ei hylle i terrenget. Tomt 379 var foreslått i bakkant av denne, men er tatt ut etter innkomne merknader. 4.2 Adkomst og parkering Fortetting og nye klynger av bebyggelse vil medføre økt tetthet og noe økt trafikk i området, men omfanget av trafikk fra seks tomter er svært begrenset. Flere tomter vil gi flere brukere å fordele vegvedlikeholdskostnader på. Det må inngås avtaler mellom hytteeiere/ velforening og grunneier mht etablering/ vedlikehold av veger. Det er gjort justeringer på opprinnelig foreslåtte vegtraseer etter ønsker fra enkelte hytteeiere. Alle vegtraseer er søkt lagt slik det vurderes å være best i terrenget. Vegene strekker seg opp i delområde 1 hvor det i utgangspunktet ikke er åpnet for vegbygging. I terrenget her er det et naturlig skille nedenfor tomtene A30 og A22. Bygningene på tomtene A 20 og 22 er lokalisert oppe på ei hylle. Herfra og oppover i terrenget mot fjellet er det i stor grad bart fjell og åpent landskap. Ingen veger foreslås opp i dette området! Vegtraseene stopper ved hyllekanten nedenfor som utgjør et markant skille. Nedenfor denne hyllekanten er det vesentlig mer vegetasjon, tykkere løsmassedekke og skjermet areal. Vegtraseen opp mot A22 er lagt i kanten av myrområdet og vil ikke påvirke den åpne myra. 11

58 Vegen ender mot hytta på A 30. Det er skog i området som skjermer vegtraseene. Veg til A24 er lokalisert langs med en etablert sti som er godt skjermet av vegetasjon. 4.3 Terrengforhold, landskap og fjernvirkning Den overordnede terrengformen i området er den østvendte lisida ned mot Numedal. Den europeiske landskapskonvensjonen vil styrke bevisstheten rundt landskapet og landskapskvalitetene omkring oss. Fjellområdene på Blefjell har høy verdi både som landskaps-, og naturområder, for friluftsliv og for rekreasjon. Selve fjellområdene er ubebygd og urørt av andre inngrep enn stier og løypetraseer. I randsona rundt fjellområdet er hyttebebyggelsen lokalisert. Kommuneplanen i Flesberg har vurdert områdene og fastsatt at det ved ny utvikling skal bygges videre på eksisterende utbyggingstruktur, og området ved Gvelven er gjennom dette definert som et byggeområde som kan utvikles. Dette er rammene for forvaltning av området. Løypetraseer og turveier er også sett i sammenheng gjennom kommunedelplanarbeidet. Nye tiltak i området er lokalisert innimellom eksisterende bebyggelse, og er ikke foreslått særlig høytliggende i terrenget. Foreslåtte endringer vurderes ikke å ha vesentlig negativ innvirkning på landskapsforholdene. 12

59 Foto fra området ved A22. Herfra og oppover mot fjellet er områdene åpne med svaberg. Det foreslås ikke vegtraseer i dette området. 4.4 Friluftsliv og tilgjengelighet til fjellet Området er godt egnet til opphold og friluftsliv med fine turområder. Det er lagt et godt løypenett mot fjellområdene, og planforslaget har søkt å begrense kryssing av løypenettet til et minimum. Hovedløypa ut mot fjellet krysses ikke av nye veger. Vegtrase oppover i området vil delvis følge etablerte stier. Ny bebyggelse vil ikke sperre for tilgjengelighet, det er søkt å sikre smetter forbi nye tomter. Det vurderes å være rikelig areal i området til skileik og opphold. 4.5 Grøntstruktur, vegetasjon og biologisk mangfold Eksisterende vegetasjon skal søkes bevart. Eventuell hogst skal utføres av grunneier. Ingen tomt må beplantes med trær eller busker som kan være til hinder for allmennhetens ferdsel. Det er ingen registreringer i området i naturbasen. DNs naturbase. I artsdata banken er det en registrering av fugleredesopp i et område avsatt til grøntformål. Forekomsten er registrert som livskraftig. Naturmangfoldloven 7 i naturmangfoldloven innebærer at prinsippene i 8-12 i loven legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. I følge 8 skal offentlige beslutninger så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypens utbredelse og økologiske tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlag skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kravet til kunnskap vil som hovedregel være oppfylt dersom forvaltningsmyndigheten tar i bruk kunnskap som allerede finnes og som er tilgjengelig. I denne konkrete saken er aktuelle databaser som Artskart, Naturbase og Skog- og landskap samt øvrige kartbaser innenfor Arealis sine databaser sjekket ut. Det er ikke kommet fram andre opplysninger fra kommunen eller fylkesmannen som tilsier at området har spesielle kvaliteter i forhold til naturmangfold. Det er ikke funnet registreringer innenfor planområdet. Tiltakets risiko for betydelig skade på naturmangfoldet synes liten og det vurderes at naturmangfold av vesentlig betydning ikke berøres av tiltaket. Kravet i naturmangfoldlovens 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er derfor fulgt opp. 13

60 I følge 9 i naturmangfoldloven ( føre-var -prinsippet), skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller treffe forvaltningstiltak. I denne konkrete saken ligger det ikke inne registreringer i nasjonale databaser fra området. Risikoen for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet som følge av tiltaket vurderes som liten og føre-var prinsippet vektlegges i liten grad i denne saken. 10 Planforslaget er innenfor arealer avsatt til bebyggelse i kommunedelplan for Blefjell. Det omsøkte tiltaket berører områder av generell karakter som er lokalisert i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Nye vegtraseer vil ikke tette viktige grøntkorridorer. Den planlagte utbyggingen vil ikke ødelegge leveområder for truede eller nær truede arter og prinsippet om samlet belastning ihht 10 blir derfor ikke vurdert nærmere. 11 og 12 De miljømessige konsekvensene av tiltaket anses for begrenset, utbyggingsmetodene er i stor grad utprøvd og skadeomfanget ansees å være lite. Veger er plassert ut ifra en målsetting om best mulig å ivareta natur og landskapsmessige forhold. 4.6 Alternativ energi Det er strøm i området i dag. Bruk av alternative energiformer er ønskelig i størst mulig grad. 4.7 Sanitærteknisk standard Eksisterende bebyggelse har til dels høy standard. Avløpsanleggene i området utvides for å gi mulighet for påkopling av flere brukere. Det foreligger utslippstillatelse for høy standard for hele planområdet. Med utgangspunkt i gjeldende utslippstillatelse forutsettes det fellesanlegg i området, og det er således ikke tillatt med separat anlegg. De som knytter seg til godkjent fellesanlegg trenger ikke søke om separat utslippstillatelse. Det er også felles vannforsyning for deler av området. 4.8 Renovasjon Området omfattes av kommunal renovasjonsordning. Containere for søppel er plassert ved hovedvegen. 4.9 Kulturminner Området er befart av kulturminnemyndighetene ved tidligere planbehandling. Det er ikke konflikt med kulturminner i området. I bestemmelsene er det fastsatt at kulturminnemyndighetene skal varsles ved funn i området. 14

61 4.10 Risiko og sårbarhetsvurderinger Områdene er vurdert i forhold til NVE Atlas, Arealis, og Flesberg kommunes nettsider. Farekategori Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred Er det fare for utglidning, geoteknisk ustabilitet Er området utsatt for springflo/ flom i sjø/ vann eller elv/ bekk? Nei Nei Nei Er det radon i grunnen Forholdet til radon ivaretas av TEK 10 Infrastruktur Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (veg, jernbane, sjø/ elv, luft) utgjøre en risiko for området. Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter utgjøre en risiko for området? - utslipp av giftige gasser/ væsker - utslipp av eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/ væsker. Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? - elektrisitet - teletjenester - vannforsyning - renovasjon/ spillvann Er det høyspentlinjer i området som utgjør fare for magnetisk felt eller klatrefare i forbindelse med master? Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende eller kjørende innenfor området? - til skole/ barnehage - til nærmiljøanlegg, idrettsanlegg mv. - til forretning - til busstopp Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Brannberedskap: - Omfatter området spesielt farlige anlegg? - Har området utilstrekkelig brannvannforsyning? - Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil? Nei Ja. Brannvann må hentes i nærliggende vann/ bekker. Det er planlagt adkomst i rimelig nærhet til hyttene. Tidligere bruk Er området påvirket/ forurenset fra tidligere virksomheter? 15

62 - Gruver, åpne sjakter, steintipper - Militære anlegg, fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. - Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering Nei Nei Nei Omgivelser Finnes det regulerte vannmagasiner i nærheten med spesiell fare for usikker is? Nei Finnes det terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup) etc? Nei Ulovlig virksomhet Sabotasje og terrorhandlinger: - Er tiltaket i seg selv et sabotasje/terrormål? - Finnes det potensielle sabotasje/ terrormål i nærheten? Nei Nei. Nye veger sammen med eksisterende vegnett i området sikrer at beredskapsmessige forhold er bedres. 5 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Den viktigste konsekvensen av planforslaget er en styrking av næringsgrunnlaget på eiendommen. Ny utbygging utover allerede godkjente tomter er begrenset og vil ikke medføre store konsekvenser utover den helt nære innvirkningen i byggeområdet. Fortetting vil medføre noe økt tetthet og trafikk i området. 16

63 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 7/24/0/0 Saksmappe 2015/660 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson GNR/BNR 7/24 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /16 Rådmannens anbefaling: Kommunens komité for plan, næring og ressurs dispenserer fra reguleringsplanen for fritidsbebyggelse Haukeli, del av GNR/BNR 7/2, iht. Kari Nilsens søknad datert Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «Saksopplysninger». Vedtakets begrunnelse: Det er ikke mottatt innspill fra varslete hyttenaboer eller grunneier. GNR/BNR 7/24 er påført reguleringskartet, men tomten er ikke inntegnet. Det kan skyldes inkurie når reguleringsarbeidet ble utført i I følge Matrikkelen er GNR/BNR 7/24 ca. 2,4 daa. Saksopplysninger: Kommunen har mottatt følgende søknad om dispensasjon fra Kari Nilsen, (Sørliveien 9, 1473 Lørenskog). Søknaden er datert : SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN GNR. 7 BNR TOMT PÅ BLEFJELL Undertegnede har vært eier av tomt gnr. 7 bnr. 24 i Flesberg siden januar Jeg fikk tomten som gave av min far, samtidig som mine foreldre kjøpte en annen tomt i samme område (gnr. 7 bnr. 21). De bygde hytte på sin tomt. Meningen var at tomten jeg fikk, skulle bebygges senere, etter hvert som familien økte og vi fikk behov for mer plass. I forbindelse med regulering av området tomten ligger i, ble den i 2004 omregulert til LNFområde. Jeg søker med dette om dispensasjon fra reguleringsplanen, slik at det blir mulig å bebygge tomten. Reguleringsplanen er reguleringsplan for fritidsbebyggelse Haukeli, del av GNR/BNR 7/2. Vurdering: Det er ikke mottatt innspill fra varslete hyttenaboer eller grunneier. GNR/BNR 7/24 er påført reguleringskartet, men tomten er ikke inntegnet. Det kan skyldes inkurie når reguleringsarbeidet ble utført i I følge Matrikkelen er GNR/BNR 7/24 ca. 2,4 daa. Med bakgrunn i at varslete naboer/grunneier ikke har kommet med innspill i det hele tatt og det som fremgår av søknaden synes rådmannen det urimelig ikke å innvilge søknaden.

64 Vedlegg: 1 Situasjonskart 1: Relevant utsnitt av reguleringskartet Side 2 av 2

65

66