FOREBYGGING AV FALL BLANT ELDRE

Transkript

1 FOREBYGGING AV FALL BLANT ELDRE Nettverksgruppe i TRUST med deltakere fra kommunene og sykehuset ARBEIDSBOK FOR DELTAKERE I NETTVERKSGRUPPEN Fra høsten 2011 Redaktør: Anne Lofthus, prosjektmedarbeider i TRUST 1

2 TRUST-PROSJEKTET Oppreist og oppegående: Fokus på fallforebyggende tiltak, selvhjulpenhet og aktivitet i hverdagen Primær forebyggende arbeid: Fallforebygging generelt blant eldre (seniorer..) i kommunene Universell utforming fallforebyggende tiltak i utemiljø. Sekundærforebyggende arbeid: Fallforebygging blant eldre tilknyttet hjemmebasert omsorg Fallforebygging i sykehjem Fallforebygging i sykehus Tertiærforebyggende arbeid: Forebygge nye fall for pasienter med tidligere fallskader (poliklinikk, dagkirurgi, ortop. sengepost). Bærende prinsipp: At fall hos eldre ikke kan ses på som en isolert hendelse i forhold til årsaker og konsekvenser Fall, ensomhet og kognitiv svikt : Tre faktorer som er tett knyttet sammen Fysisk og psykisk redusert allmenntilstand kan resultere i ustabilitet, sosial isolasjon og kognitiv svikt Kognitiv svikt fører til glemsomhet, dårlig koordinasjon, mindre oppmerksomhet Fall og redd for å falle igjen Sosial isolasjon og inaktivitet Mangel på sosial kontakt og stimulans - raskere utvikling av kognitiv svikt Hagen-utvalget (NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg): God investering for framtida er forebyggende tiltak som reduserer konsekvensene eller fjerner risikofaktorene for ensomhet, fall og kognitiv svikt. 2

3 INNHOLD Formål Identifisere fallrisiko, årsaker og tiltak (>65 år) 1. Identifisering av fallrisiko og årsaker: 1.1 Screening 1.2 Fallutredning hos fastlege 1.3 Tester for balanse, styrke og gangfunksjon 2. Tiltak: 2.1 Korrigere medisinske (del)årsaker til øket falltendens 2.2 Endre miljøfaktorer (ensomhet, ergonomi, boforhold) 2.3 Trimgrupper med hovedvekt på balansetrening (Otagoprogrammet) 3. Implementering: 3.1 Opplæring av ansatte i hjemmesykepleien i trust-kommunene 3.2 Samkjøring med annen screening (for eksempel ernæring) 3.3 Igangsette felles opplæring av trimgruppeinstruktører. 4. Videre planer: 4.1 Fallforebygging sykehjem og sykehus 4.2 Fallpoliklinikk 4.3 Universell utforming UU-prosjekt Hedmark og Oppland 4.4 Informasjonsbrosjyre Oppreist og oppegående hvordan unngå å falle? 4.5 Forholdet til planarbeid om folkehelsearbeidet i kommunene 3

4 1. Identifisering av fallrisiko og årsaker Følger retningslinjer gitt av American Geriatrics Society (2010) basert på følgende prinsipp: En helhetlig /multifaktoriell vurdering av fallrisiko utført av helsepersonell, må etterfølges av en direkte intervensjon tilpasset de identifiserte risikofaktorene, og koblet til et passende treningsprogram. En helhetlig vurdering er uten effekt dersom det ikke etterfølges av konkrete råd og tiltak (evidensgrad A). Definisjon av fall: Du har havnet på bakken eller på gulvet uten at det var planlagt, uavhengig årsaken til dette NB: Bruk flytskjema lytskjema, vedlegg Screening : Boks 4, 5, 6, 7 og 8 i flytskjemaet. Utdypet boks 8, punkt c se vedlegg 2 - Stående balansetest (Tandem test) - 30 sek. Reise-seg-sette-seg-test - Impaired balanced test Eventuelt supplert med: - TUG: Timed up and go Utdypet boks 8, punkt e - Utarbeide enkel sjekkliste ved hjemmebesøk, vedlegg 3 Utdypet boks 8, punktene f-j - Fallutreiing hos fastlege vedlegg 4 2. Tiltak 2.1 Korrigere medisinske (del)årsaker til øket falltendens I henhold til funn i screeningen (boks 8 i flytskjemaet) Ansvar: fastlege eller lege i spesialisthelsetjenesten dersom øket fallrisiko er påvist 2.2 Endre miljøfaktorer (ensomhet, ergonomi, boforhold) Ansvar: tverrfaglig innsats i kommunene. 2.3 Trimgrupper med hovedvekt på balansetrening 4

5 Eldre med nedsatt fysisk funksjonsnivå opplever fall oftere enn eldre med normalt -nivå. Trening sammen med andre tiltak reduserer fallrisiko, mens trening alene ikke har samme effekt (NNT=16). Premisser for fallforebyggende trening for eldre bør være av en viss varighet for å ha effekt (minst 25 uker) bør utføres regelmessig (minst 2x i uka à 50 min, kombinert som gruppe- og egentrening) bør være spesifikk og inneholde komponenter av styrke, balanse, bevegelighet og utholdenhet styrketrening bør rettes mot store muskelgrupper i beina og bør være funksjonell og relatert til aktiviteter i dagliglivet bør ha progresjon og være individuell tilpasset bør inneholde trening i å komme ned på gulvet og opp igjen. Forslag til felles trimprogram. Otagoprogrammet - se siste vedlegg. Trening på to nivåer : Forebyggende treningsgrupper for seniorer (ordet fall nevnes ikke) Fallforebyggende treningsgrupper de som har fått påvist fallrisiko / skrøpligere Ansvar : fysioterapitjenesten for faglig opplæring og veiledning av lokale triminstruktører 3. Implementering 3.1 Opplæring og informasjon av ansatte i TRUST-kommunene Hvem: Ansatte i hjemmebasert omsorg. Kommunefysioterapeuter og privatpraktiserende fysioterapeuter Fastleger Ansatte på sykehjem som forholder seg til pasienter på korttidsopphold. Undervisningsopplegg: (Det benyttes egen power-point-presentasjon utarbeidet av TRUST-prosjektet) Presentasjon av temaet Gå gjennom screeningsskjema Dele ut håndbok Klargjøre hvilke ressurser som finnes lokalt i hver kommune i forhold til videre utredning og oppfølging Dokumentasjon i Gerica Plan for gjennomføring: 5

6 Oppstart : innen , avsluttes innen jul. Ansvarlig i hver kommune: De respektive deltakere fra hver TRUST-kommune i nettverksgruppa for fallforebygging. (se fotnote * ) Hvem skal screenes først: Avgjøres av kommunene selv, men må være i henhold til boks 1 og 2 i flytskjemaet (vedlegg 1) Og deretter : Oppsumemringsmøte første halvdel av januar 2012 Ressurspersoner/ veileder for kommunene : Samhandlingslege (p.t.) Nils Holand, spesialfysioterapeut ved SiL Barbro Mørk og prosjektmedarbeider i TRUST-prosjektet. 3.2 Samkjøring med annen screening (for eksempel ernæring) Avgjøres av kommunene selv. 3.3 Igangsette felles opplæring av trimgruppeinstruktører. Modell: Trondheim kommune Prosedyrebok. Forebygging av funksjonssvikt og fall hos eldre. Hvordan opprette, organisere og drive treningsgrupper Mål: Utvikle og etablere lokale forebyggende treningsgrupper med innhold basert på oppdatert forskning. Gruppene skal ha ubegrenset varighet, nye deltakere kan komme etter hvert og skal drives med et minimum av utgifter og utstyr. Instruktører: Frivillige som har gjennomført instruktørkurs og får løpende veiledning av fysioterapeut. De som allerede leder seniortrim på eldresentre og lignende, får også tilbud om kurs Arenaer: Egnete lokaler i hver kommune. Enkle transportmuligheter. Sosial ramme. Framdriftsplan: Etablere en arbeidsgruppe av en fysioterapeut/ FYSAK-koordinator fra hver TRUST-kommune som får følgende oppgaver:lise Fredriksen, Silja S. Engen, Mona I. Mjøen, Gerd Flugstad fra Gausdal - Komme fram til en felles løsning for alle fire TRUST-kommuner, med valg av treningsprogram (primært Otago), målgrupper, instruktører og beskrivelse av kommunefysioterapeutens veilederrolle. - Kurs for fysioterapeuter eller eventuelt andre som skal ha hovedansvaret (koordinering og veiledning av gruppene). Spørre ressurspersoner i Trondheim. - Eksisterende treningsgrupper i kommunene (ca 20) kontaktes med tanke på å tilpasse seg den nye modellen. - Felles annonserings- og PR-strategi for å rekruttere instruktører og deltakere. - Felles instruktørkurs * ØYER: Jane Farup, Silja Skjåvik Engen LILLEHAMMER: Lise Fredriksen, Åse Hjellet Mæhlum RINGEBU: Tove Lund, Mona Iren Mjøen. GAUSDAL: Erna Dalbak, Hanne Kolrud og Liv Else E. Brenden 6

7 Denne arbeidsgruppen oppfordres til å reise til Trondheim (modellkommune) for å snakke med ressurspersoner der om treningsgruppene, samt være tilstede på noen treningsgrupper se Utgifter til reise m.v. dekkes av TRUST-prosjektet. 4. Videre planer 4.1 Fallforebygging sykehjem og sykehus 4.2 Fallpoliklinikk 4.3 Universell utforming UU-prosjekt Hedmark og Oppland 4.4 Informasjonsbrosjyre Oppreist og oppegående hvordan unngå ustøhet? Bruke brosjyren utarbeidet i Ringebu, evt revidere denne og eller finne gode eksempler fra andre norske kommuner som for eksempel Klepp, Stavanger, Namdalsregionen 4.5 Forholdet til planarbeid om folkehelsearbeidet i kommunene Fallforebygging, nytt kapitel i de kommunale folkehelseplanene? ************ VEILEDERE / RESSURSPERSONER FOR FALLFOREBYGGENDE ARBEID I TRUST RINGEBU Hjemmesykepleier Tove Lund Kommunefysioterapeut Mona Iren Mjøen ØYER Hjemmesykepleier Jane T. Farup Kommunefysioterapeut Silja Engen Skjåvik Engen GAUSDAL Hjemmesykepleier Erna Dalbak Hjemmesykepleier Kommuneergoterapeut Liv Else E. Brenden Hanne Kolrud LILLEHAMMER Fagutviklingssykepleier Åse Hjellet Mæhlum Kommunefysioterapeut Lise Fredriksen SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER Lege Bjarte Hitland, geriatrisk avdeling Spesialfysioterapeut Barbro K. Mørk, Seksjon for ergo- og fysioterapi TRUST- PROSJEKTET Samhandlingslege Nils Holand Prosjektmedarbeider Jarnfrid Nørstelien, etter Prosjektmedarbeider Anne Lofthus (redaktør/prosj.ansv.) 7

8 VEDLEGG 1. FLYTSKJEMA Identifisere fallrisiko, årsaker og tiltak 2. BALANSE- OG STYRKETESTER screeningskjema 2a. Stående balansetest (Tandem test) 2b. 30 sek. Reise-seg-sette-seg-test Supplement 2c. TUG: Timed up and go 3. SJEKKLISTE VED HJEMMEBESØK (ikke utarbeidet) 4. FALLUTREIING HOS FASTLEGE 5. FORSLAG TIL ANNONSERING Trimgrupper og instruktører Ekstra bilag: Otagoprogrammet 8

9 VEDLEGG 1 Eldre person > > år år kontakter (1) kontakter kommunen: helse- Søker og trygghetsalarm, omsorgstjenestene hjelpemidler og/eller hjemmehjelp Helse- og omsorgspersonell i kommunen, (2) poliklinikk, sykehusavdeling i forbindelse med utskriving, anser en eldre person > 65 år å ha øket risiko for fall Screenes for fall (3) eller risiko for fall FLYTSKJEMA Identifisere fallrisiko, årsaker og tiltak (tilpasset fra kilde: American Geriatrics Society, 2010) Spørsmål (4) Spørsmål : 1. To eller flere fall siste 12 mnd? To Vansker eller med flere balanse fall siste og gange, 12 mnd? ja inkludert 2. Har avhengig falt av nylig? transport? 3. Vansker Redd for å med falle (igjen)? balanse Og/eller: og gange? redd for å 4. Redd gå utendørs, for å særlig falle (igjen) om vinteren?? 4. Sluttet med tidligere aktiviteter pga ustøhet? Har personen (5) rapport om ett fall i siste 12 måneder? nei nei ja Forenklet vurdering (6) av gangfunksjon og balanse Er det påvist svekket (7) gangfunksjon svekket gangfunksjon og og balanse? Er Er det indikasjon for (9) flere undersøkelser og og tiltak?? ja til ett eller flere spørsmål ja Foreta anamnese, fysisk undersøkelse, (8) Foreta kognitiv, anamnese, ernærings- fysisk og funksjonsvurdering - for og funksjonsvurdering å avgjøre multifaktoriell for å undersøkelse, kognitiv avgjøre fallrisiko: multifaktoriell fallrisiko: a. Hoveddiagnose: Kaster det lys over de neste punktene? b. Fallhistorie (hvor og når) c. Gange, balanse, muskelstyrke og mobilitet. Bruk se egen testene testprosedyre TUG, Tandem (se og vedlegg Sit to 1). stand (se vedlegg 1). d. Føtter Skotøy og og skotøy føtter (inkl sensibilitet, og e. Miljømessige status negler, hud hindringer, og sår) boforhold e. etc Miljømessige hindringer, boforhold f. Ernæringtilstand Medikamenter g. Visuell Medikamenter vurdering inkl interaksjoner h. Nevrologiske Visuell vurdering forstyrrelser i. Hjertefrekvens Nevrologiske forstyrrelser og rytme j. Postural Hjertefrekvens hypotensjon og rytme Hvis k. Postural uavklarte hypotensjon forhold på f. j. bør vedkommendes Hvis uavklarte forhold fastlege på foreta g. j. supplerende bør undersøkelser vedkommendes (se fastlege vedlegg foreta 2) supplerende undersøkelser (se vedlegg 2) samlet faglig vurdering nei Usikkert / vanskelig ja Periodevis (12) revurdering Henvise til (11) fallpoliklinikk (når den er etablert) Uten effekt Initier sammensatt intervensjon for å forebygge flere (10) fall tilpasset identifisert risiko for personen: 1. Minimaliser medikamentbruk 2. Sørge for individuelt tilpasset treningsprogram 3. Behandle postural hypotensjon 4. Behandle hjerteproblemer (frekvens og rytme) 5. Behandle fotproblemer, inkl skotøy 9 6. Tilpasse hjemmemiljøet 7. Sørge for opplæring og informasjon.

10 TANDEMTEST Balansen vurderes etter evnen til å stå 10 sekunder uten støtte i hver av følgende posisjoner: Samlede føtter, semitandem og full tandem. Testen er hierarkisk oppbygget; klarer testpersonen første test med samlede føtter, fortsetter man med semitandem og deretter tredje test full tandem. Stående balansetest VEDLEGG 2a Instruksjon. Jeg vil gjerne undersøke balansen din. Du skal stå i 10 sekunder på en måte som jeg viser først : 1) Stående med samlede ben a. Instruèr: Du skal stå med føttene samlet. Jeg støtter deg inntil du står riktig b. Hjelp testersonen: Når du er klar til å stå, slipper jeg og tar tiden. Klar? c. Ved ja: Ta vekk støtten og starter tidsmålingen d. Stopp tiden dersom testpersonen flytter føttene etter tar i din arm. Ikke snakk mens testen pågår. > Hvis testpersonene klarte å stå i minst 10 sek, fortsetter man på test 2 2) Semitandem a. Instruèr: Du skal stå med hælen på den ene foten inn mot stortåa på den andre foten, og du velger selv hvilken fot som skal foran eller bak. b. Gjenta som punktene 1 b. d. over > Hvis testpersonene klarte å stå i semitandem i minst 10 sek, fortsetter man på test 3 3) Full tandem a. Instruèr: Du skal stå med den ene foten foran den andre som om du står på en strek. Du kan selv velge hvilken fot som skal stå først. Jeg støtter deg inntil du står riktig. b. Gjenta som punktene 1 b. d. over Scoring Samlet tid inntil testpersonen avbrøt testen dvs. kom i ubalanse. Min-max tid: 1-30 sek. REF: Gulalnik JM et al. A short physical performance battery assessing lower extremity function: Association with self-reported disability and prediction of mortality and nursing home admission. Journal of Gerontology 1994;49(2):

11 VEDLEGG 2b 30 sekunders Reise-seg-sette-seg-test : Balanse- og styrketest. FORMÅL: Å vurdere styrke i underkroppen kombinert med balanse UTSTYR: Stoppeklokke (feks på din mobiltelefon) og en stol cm med høy rygg. Stolen er satt opp mot en vegg for å unngå at den flytter seg. PROSEDYRE: Testpersonen skal sitte midt på stolen med rett rygg, føttene flatt på gulvet og armene krysset foran ved håndleddene mot brystet (se tegning). Si klar-ferdig-gå og testpersonen reiser seg opp i sin tilnærmet fulle høyde og setter seg ned igjen til utgangstilling (se tegning) Testpersonen skal oppmuntres til å reise seg/sette seg så mange ganger som mulig i løpet av 30 sekunder. Demonstrer testen langsomt for å vise riktig teknikk, og deretter i et høyere tempo for å vise at formålet er å gjøre det så fort man kan og samtidig føle seg sikker. La testpersonen øve 1-2 repetisjoner før testen er i gang. Scoring Scoren er det antall ganger testpersonen har klart å reise seg opp og sette sett igjen. Hvis testpersonen har reist seg mer enn halvveis opp, teller det også. Testen kan ikke gjøres flere ganger på samme dag. Sikkerhet Støtt stolen opp mot veggen eller få en hjelper til å stabilisere den. Vær på vakt overfor balanseproblemer Stopp testen hvis testpersoner får smerter eller blir svimmel. 11

12 Tabell for referanseverdier eller bruk kalkulator 12

13 VEDLEGG 2c EKSTRA TEST : TUG The Timed Up & Go test Benyttes når Tandemtesten og Reise-seg-sette-seg-testen vurderes som utilstrekkelig Bruksområde for testen Screeningtest for bevegelseshemmede. Informativ vedrørende personens balanse, ganghastighet og generell funksjonsevne. Forberedelse Personen har på seg gode innesko, og kan bruke det ganghjelpemiddel han/hun vanligvis bruker. Han/hun sitter tilbakelent i stolen mens armene hviler på armlenene. Utstyr Stol med armlener, setehøyde 46 cm. Stoppeklokke. Merke med 50 cm farget tape på gulvet 3 meter fra framre stolben. Instruksjon Etter klar-gå så reiser du deg opp, går forbi den fargete (si fargen som er valgt) streken, snur, går tilbake til stolen og setter deg ned igjen. Testen gjennomføres tre ganger. Først en prøverunde og så to ganger med tidsmåling og det beregnes gjennomsnitt av de to målingene. Instruksjonen på 1. og 2. måling er kun klar-gå. Instruktører sikrer at personen ikke faller. (Merk: testpersonen må oppfatte og huske instruksjonen. ) Tidtaking Mål tiden fra gå til personen sitter med sete ned på stolen igjen. 1. måling: 2. måling:.. Gjennomsnitt:... sekunder Kommentar til utførelsen: Vurdering Mindre enn 20 sekunder: Trenger ikke personhjelp ved forflytning Mer enn 30 sekunder: trenger ofte personhjelp i forflytning. Kan som regel ikke gå trapper og ute alene. Podsiadlo D, Richardson S. The Timed Up and Og A test of basic functional mobility for frail elderly persons. J of the American Geriatrics Society 1991; 39(2): Botolfsen P, Helbostad J. Reliabilitet av den norske versjonen av Timed Up and Go (TUG). Fysioterapeuten 2010; 5:

14 HJEMMEMILJØ (Ergonomi) VEDLEGG 3 Anbefaling: Vurdering av hjemmemiljøet og oppfølgende tiltak av det som bør endres, er effektivt og målrettet for å redusere fallrisiko for eldre som har falt tidligere eller har øket fallrisiko. Tiltakene dreier seg om å fjerne gjenstander eller å øke sikkerheten ved montering av hjelpemidler eller ominnredning i og utenfor huset SJEKKLISTE VED HJEMMEBESØK - forslag til løsninger Alle steder innendørs Overmøblering > ikke frie gangbaner. Rotete? Løse håndtak og lister Bli enige om hva som kan fjernes, flyttes, repareres og ryddes. Oppholdsrom Belysning - Manglende belysning - Svak belysning - Få brytere - Svaksynt beboer Løse tepper > glatt underlag og eselører i teppehjørnene Løse ledninger og løse el-gjenstander feks. varmeapparat. Plassering av telefon - Flere lamper - Øke wattstyrken - Elektriker - Forklaring Redd for strømregningen? Mindre gardiner mer lys? Byttes? Fjernes? Gummi på baksiden eller annen antiskli. Tosidig tape. Feste ledninger Flere stikkontakter Trådløs Kjøkken Høye skap og hyller. Flytte ned gjenstander som brukes ofte, innen god rekkevidde. Behov for å klatre opp for å nå fram Nei til stol. Anskaff gardintrapp Baderom WC Glatt badegulv i og utenfor dusj og eventuelt badekar? WC Antiskli i og utenfor dusj og i badekar. Montere håndtak. Dusjkrakk Armlener og doforhøyer Soverom Opp om natten > sikre fri og belyst gangbane Lysbryter som rekkes fra sengen. Nattlys til WC Trapp og trinn Gjenstander og blomster i trappen Løse trinn / glatte trinn Mørk trapp Gelendre Utetrapp og veien til postkassen Rydd Reparer. Sklisikre remser Bryter øverst og nederst Monteres / repareres Strøs om vinteren. Hensiktsmessig plassering av: Kaffetrakter, vaskemaskin, fryser, ved/parafin, telefon, postkasse o.a? Sjekk : Isbrodder til sko, krykke og stokk. HUSK. Endringer i huset MÅ gjøres i samråd med beboerne. Motstand mot forandringer i sin egen bolig, er veldig vanlig. Bruk litt tid; forklar, motiver og be om forslag til egne løsninger Rom forandres ikke på èn dag. 14

15 15

16 VEDLEGG 4 Fallutreiing hos fastlege 1. Ofte multifaktoriell årsak til falltendens 2. Normale aldersforandringar pluss tilleggsfaktorar Klinisk undersøking 1. Stillingskontroll avhengig av intakt sanseapparat: Syn, leddsans, vestibularisfunksjon 2. Vurdering av syn Visus, synsfelt behov for vurdering hos augelege? 3. Nevrologisk sjukdom som årsak til falltendens? Leddsans, vestibularisfunksjon Annan nevrologisk sjukdom? 4. ortostatisk BT 5. Puls, hjarterytme Medikamentgjennomgang 1. Polyfarmasi årsak til falltendens 2. Interaksjonar kan forsterke biverknader 3. Naturmedisin kan ha interaksjonar og biverknader 4. Indikasjon framleis til stades? Riktig dose? Tryggare alternativ? Ikkje-farmakologisk strategi mogeleg? 5. særlig fokus få følgande medikament: nevroleptika, benzodiasepin, antidepressiva hjartemedisiner; ortostatisme, bradycardi medikament med antikolinerg effekt 6. Indikasjon for tilskot av D-vitamin? * Lab 1. HB, TSH, T4, vitamin D, fastande bls, HBa1c 2. Ved bruk av medikament som påverkar biokjemi: Na, K, kreatinin, urat 3. Ved bruk av medikament som krev måling av serumkonsentrasjon: Digitoxin, Litium, antiepileptika, antidepressiva 4. Mangeltilstand som årsak til perifer nevropati? 5. Lab elles etter klinisk skjønn Mai 2011 v/ Bjarte Hitland, geriatrisk avd. Sh Innlandet Lillehammer * Vitamin D deficiency is common among older people and when present impairs muscle strength and possibly neuromuscular function via pathways in the central nervous system. Vit D supplements of at least 800 IU should be considered for all older persons (2010: Am Ger Society Clinical Practice Guideline: Prevention of fall in older persons) 16

17 VEDLEGG 5 TRENGER DU Å KOMME I FORM? Bli med i treningsgruppe for seniorer! Ønsker du å komme i bedre form og bli sterkere? Føler du deg ustø og ønsker å få bedre balanse? Greier du mindre i dag enn for ett år siden? Synes du vinterføret har blitt en utfordring? Hvem Hva Hvor Påmelding Pris UTLYSNING / ANNONSERING: TRIMINSTRUKTØRER Vi søker etter personer som har interesse for og lyst til å lede treningsgrupper for eldre. Målgruppen for treningen er eldre med begynnende funksjonssvikt og falltendens. Gruppene gjennomføres èn gang pr uke på dagtid og instruktørene vil primært få ansvar for èn gruppe hver. Det vil bli gitt honorar pr treningstime. Instruktørene vil får opplæring over to dager, i tillegg til kurs i førstehjelp, og vil bli fulgt opp av fysioterapeuter i kommunen. Treningen er et ledd i satsningen på fallforebyggende arbeid blant hjemmeboende eldre i Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. 17

18 Løst vedlegg : ARBEIDSDOKUMENTET TIL FLYTSKJEMAET Identifisere fallrisiko og årsaker TAS MED PÅ HJEMMEBESØK Løst vedlegg : Otago exercise program OEP er laget av The Falls Prevention Research Group ved University of Otago Medical School. Programmet består av styrketrening for beina, balanse- og gåøvelser. Øvelsene kan gjøres vanskeligere i takt med at deltakerens økete ferdigheter. 18