FALL Årsaker,utredning, forebygging og tiltak V. FYSIOTERAPEUT SIRI STRØMME MOGHIMI, SUS

Transkript

1 FALL Årsaker,utredning, forebygging og tiltak V. FYSIOTERAPEUT SIRI STRØMME MOGHIMI, SUS 1

2 OVERSIKT - Pasientsikkerhetsprogrammet Hvorfor forebygge? Hoftebrudd Kartlegging og kartleggingsverktøy Risikopasienter Intervensjon/tiltak Fysioterapeutens rolle og fallforebyggende trening Fall ved parkinson SPPB-testen (funksjonsscreening av eldre) (Fast)legens rolle Tærtiærforebygging 2

3 3

4 FALLFOREBYGGING (hentet fra TRUST-PROSJEKTET, 2011, Primær forebyggende: - Generelt blant eldre (seniorer..) i kommunene - Universell utforming fallforebyggende tiltak i utemiljø. Sekundærforebyggende: - Blant eldre i hjemmebasert omsorg, i sykehjem og i sykehus Tertiærforebyggende: - Forebygge nye fall hos pasienter med tidligere fallskader 4

5 Pasientsikkerhetsprogrammet; ( Et av innsatsområdene er forebygging av fall. Hvem?: - Over 65 a r - Sykehjem eller i sykehus - Andre voksne med nevrologiske eller kognitive sykdomstilstander eller betydelige synshemninger 5

6 Pasientsikkerhetsprogrammet (forts.) Tre hovedma l: - Redusere pasientskader. - Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet - Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. 6

7 Tiltak for å forebygge fall Fra den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen: Risikovurdere Planlegge, iverksette og dokumentere tiltak Opplæring til helsepersonell Informasjonsflyt 7

8 Pasientsikkerhetsprogrammet Tiltak for å forebygge fall - revidert februar 2015: Tiltak 1: Risikovurdering Tiltak 2: Standardtiltak for alle pasienter med forhøyet fallrisiko Legemiddelgjennomgang, Huskeliste for pasientrom, Tilsyn ved behov, Pasient- og pårørendeinformasjon, Opprettholde aktivitet og trening Tiltak 3: Tverrfaglig utredning Tiltak 4: Individuelt tilpassede tiltak Tiltak 5: Overføring av informasjon om risikovurdering og tiltak 8

9 Hvorfor forebygge? Bedre/lettere a forebygge enn a reparere!! - Fall vesentligste a rsaken til skader hos eldre i og utenfor institusjon % av fall i sykehjem gir alvorlig skade - Unnga følgetilstander; varig uførhet, frykt for nytt fall, tap av selvstendighet, isolering etc. - Spare helse-norge for store kostnader 9

10 Hoftebrudd (1 av 2) - Over 9000 hoftebrudd i Norge pa ett a r (25% er sykehjemspasienter) - Gjennomsnittsalder 80 a r - 7 av 10 kvinner kr i utgifter til sykehusbehandling og rehabilitering. 10

11 Hoftebrudd (2 av 2) 14% av sykhuspasientene sendt direkte hjem. En del av dem fikk behandling/opptrening i hjemmet eller pa institutt - Gjenomsnittskostnad etter ett a r; kr: Sykehus 54% Kommune 34% (pleie/omsorg) Rehabilitering hjemme 12% 24% permanent sykehjemsplass innen 1. a ret etter bruddet 11

12 Kartlegging ET FALL ER IKKE BARE ET FALL!! Kartlegge fallhistorie! Hvis ja; tett samarbeid og tverrfaglig kartlegging. 12

13 Hvem er risikopasienter? Disse er i risikosonen for fall under sykehusinnleggelse; - pasienter fra 65 a r og oppover - pasienter mellom 50 og 64 a r som har en underliggende sykdom/tilstand (som kan pa virke balansen) MEN - gjøre individuelle vurderinger identifisere hvem som er potensielle fallere! Obs! Kognitiv funksjon (inkl. depresjon) 13

14 Identifisering av fallrisiko (1 av 3) Standardisert screeningverktøy (eks; Stratify skjema, SPPB) Fallhistorie (anamnese, komparentopplysninger etc.) Gang- og/eller mobilitetsvansker Ved fallhistorie og/eller potensiell fallrisiko kartlegge: Balanse Forflytningsevne Gange A rsaker til fallene/fallrisiko Rehabiliteringspotensiale 14

15 Identifisering av fallrisiko (2 av 3) Identifisere individuelle risikofaktorer som kan behandles, forbedres eller håndteres. Eksempler: - kognitive vansker inkontinens medikamenter fallhistorie Henvise videre til spesialister på det enkelte felt NB!: Sjekk den eldres egen oppfatning av funksjonsnivå og evt. frykt for å falle 15

16 Identifisering av fallrisiko (3 av 3) Mest betydningsfulle fallrisikofaktorer; - Høy alder Tidligere fallhendelser Nedsatt sansning og persepsjon (eks.: polynevropati) Fysisk funksjonsnedsettelse (eks.: artrose) Avhengighet av hjelp til ADL (inklusive bruk av hjelpemidler) (helsebiblioteket.no: Fall og pasientsikkerhet) 16

17 Tiltak ved fallrisiko (1 av 4) Tverrfaglig samarbeid er viktig!! Mange tiltak som virker sammen Enkelttiltak med fallforebyggende effekt; fysisk trening og tilskudd av vitamin D ved lavt nivå Sammensatte tiltak med fallforebyggende effekt; Forskningen er sprikende, men tiltak som rapporteres å være særlig effektive er: fallregistrering, fysisk aktivitetstilbud - koblet med sosial tilstelning og forebyggende hjemmebesøk (helsebiblioteket.no: Fall og pasientsikkerhet) 17

18 Tiltak ved fallrisiko (2 av 4) Detaljnivå: - Fottøy; Skaffe stødige, lave sko som sitter godt på foten og har sklisikker såle - Føtter; Behandle sår, deformiteter og annet (hvis mulig) Eks.: Kan være aktuelt: Dropfotskinne, avlastningsortose - Trene opp fysisk funksjon: Trene styrke og balanse - Synkopetendens? - utrede - Syns- og hørselsproblemer; Skaffe adekvate briller (bifokale anbefales ikke) og høreapparater 18

19 Tiltak ved fallrisiko (3 av 4) Praktiske tiltak i hjemmet eller på pasientrom: Fjerne alt unødvendig utstyr/møbler og løse tepper. Adekvat belysning Feste ledninger Velferdsteknologi Ganghjelpemiddel lett tilgjengelig 19

20 Tiltak ved fallrisiko (4 av 4) Styrke- og balansetrening: Eldre kan profitere mye på styrke- og balansetrening. Studier viser at de som har mest utbytte av dette er hjemmeboende eldre som har en fallhistorie og/eller balanse-/gangvansker. Tiltaket bør igangsettes og følges opp av fysioterapeut eller annet personale med opplæring. Hverdagsrehabilitering Integrere i ADL! 20

21 Fysioterapeutens rolle Kartlegge fysisk funksjonsnivå og balanse ved hjelp av standardiserte tester samt klinisk blikk. Tester som brukes er f.eks.: SPPB, TUG. Vurdere gange på flatt underlag, evt. med hinder og i trapp Dual task oppgaver Trening/øvelser Veilede/samarbeide med annet personale I sykehuset; henvise videre hvis pasienten er motivert og har rehabiliteringspotensiale 21

22 Fallforebyggende trening (1 av 2) Internasjonal forskning viser at trening spiller en viktig rolle i fallforebyggende arbeid Treningsprogrammer som styrker balansen har vist gode resultater Styrketrening alene eller trening i form av kun gåtrening har ikke vist redusert risiko for fall (Bergland og Narum 2010) (Helsedirektoratet 2013, Rapport IS-2114: Fallforebygging i kommnen. Kunnskap og anbefalinger) 22

23 Fallforebyggende trening (2 av 2) Gange, balansetrening og funksjonell trening - effekt i form av redusert antall fall. Balanseøvelser ser ut til å være en viktig komponent, sammen med motstands-, utholdenhets- og bevegelighetstrening. 23

24 Fall ved parkinson Ylva Hivand Hiorth er forsker og spesialfysioterapeut ved Stavanger universitetssjukehus Hun har tatt doktorgrad ift. fallforebygging for parkinsonpasienter: Falls in Parkinson s disease. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger (2016) Funn: 25 % av pasientene som nylig hadde fått diagnosen, falt i løpet av det første året. Det overrasket forskerne. De trodde at fall kommer mye senere i sykdomsforløpet. (Foto: Svein Lunde/ Universitetet i Stavanger) 24

25 SPPB (1 av 2) Screeningtest for fysisk funksjon hos eldre 3 deltester med relevans for hverdagen; Statisk balanse, Gange og Styrke i beina (knestrekk). Kan score 12 poeng; De to siste testene går på tid Reliabel og valid. Brukes både i forskningsimiljø og klinisk Rask å utføre og krever lite utstyr (målebånd, stol, stoppeklokke) Brukes internasjonalt, både i sykehus og ute i kommunene 25

26 SPPB (2 av 2) Studier har vist at testen har god evne til å forutsi død og sykehjemsinnleggelser, fremtidig funksjonsfall og økt hjelpebehov, sykehusinnleggelser, og reinnleggelser i sykehus

27 Hva kan (fast)legen bidra med? Kartlegge fallrisiko ved rapport om fall, tydelig funksjonssvikt eller ved polyfarmasi, særlig ved bruk av psykofarmaka; Eldre som bruker sistnevnte faller omtrent 50% hyppigere enn andre eldre. (Dagens Medisin, ; Knall og fall med medikamenter) Snakk med din eldre pasient om fallforebygging!! Samarbeid med annet helsepersonnell Ta fall på alvor! Henvis til f.eks. fysioterapeut for vurdering av balanse og funksjonsnivå. Forebygging/rehabilitering må startet ASAP! 27

28 Tertiærforebygging 1. Opp av senga fortest mulig! 2. Styrke- og balansetrening i stell- og måltidssituasjoner osv. 3. Aktivitet 4. Sjekk/vurder pasienten selv 28

29 KILDER - - Helsedirektoratet.no, HiOA Rapport: Kostnader ved hoftebrudd hos eldre, v. Liv Faksva g Hektoen. Rapport 2014 nr. 3 Helsebiblioteket.no, Fall og pasientsikkerhet, v. Rose Mari Olsen. Publisert Pasientsikkerhetsprogrammet.no (februar 2017) Helsedirektoratet (2013), Rapport IS-2114; Fallforebygging i kommunen. Kunnskap og anbefalinger. Dagens Medisin, ; Knall og fall med medikamenter Ylva Hivand Hiorth: Falls in Parkinson s disease. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger (2016) Egne refleksjoner og erfaringer Legeforeningen.no: Short-Physical-Performance-Battery (SPPB) TRUST-PROSJEKTET, 2011, 29

30 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 30