Gloppen, Firda videregående skole. Ny Giv. Tone Skori 16. oktober 2013

Transkript

1 Gloppen, Firda videregående skole Ny Giv Tone Skori 16. oktober 2013 Ditt navn og årstall

2 Agenda for dagen Læringspartner Grunnleggende ferdigheter i matematikk matematisk kompetanse Misforståelser brøk, desimaltall, prosent Ulike aktiviteter knyttet til gr. ferdigheter

3 Oppgave Tall i T Du har sifrene 1, 2, 3, 4 og 5 Plasser sifrene slik at du får lik sum loddrett og vannrett.

4 Læringspartner

5

6 Verktøyet læringspartner hensikter Utvikle fagkompetanse Utvikle sosiale ferdigheter Skape variasjon Utvikle vurderingskompetanse Læringspartner Involvere elever i læringsprosesser Utvikle muntlig kompetanse

7 Vi lærer best sammen med andre sosiokulturell læring

8 (Referert i Olsen og Aasland, 2013)

9 Hva er en læringspartner? En du sitter sammen med en viss periode (2-3 uker) En du samtaler med/ jobber sammen med En du skal hjelpe / en du får hjelp av En som gir deg tilbakemelding/fremovermelding (VFL) En som oppmuntrer og er positiv til deg En som inspirerer og motiverer deg

10 Hvorfor læringspartner? Tenketid Er ikke alene om svaret Aktiviserer alle Lærer bedre selv ved å forklare/diskutere Alle kan svare etter samtale/diskusjon Rettferdig Fungerer godt for alle type elever

11 Tidspunkt for bruk av læringspartner Læringspartner kan brukes i oppstart av en læringsøkt underveis i en læringsøkt som oppsummering av en læringsøkt når lærer stiller spørsmål til klassen - tenketid når elever skal utføre oppgaver ved gjennomgang av lekser eller prøver når elever skal diskutere eller lage mål og kriterier i forbindelse med skriftlig eller muntlig vurdering (Olsen og Aasland, 2013)

12 Hvordan er en perfekt læringspartner? Elevene må få tid til å reflektere De diskuterer hva som kan være gode kriterier

13 Forslag: Kriterier til en god læringspartner Ser på den som snakker Lytter til den som prater Avbryter ikke Er positiv Er konstruktiv kritisk Diskuterer Samarbeidsvillig Ærlig Hjelpsom Følger med

14 Valg av læringspartner Tilfeldig trekking Ispinner Evt. ulik farge på ispinner knyttet til kjønn Odde antall elever: Tre læringspartnere («vikar» ved sykdom) 2-3 uker Innlede samarbeid: (Kroppsspråkregel) «Det skal bli hyggelig å være læringspartneren din!» Avslutte samarbeid: «Takk for samarbeidet» eller «Det har vært hyggelig å samarbeide med deg» (Olsen og Aasland, 2013)

15 Ispinner

16 Hva er læring? Læring innebærer endring Læring innebærer at du blir utfordret og at du tør å ta utfordringen.

17 Spørsmål: 1. Hva har du endret siden sist? 2. Hvilke utfordringer har du fått og tatt?

18 Grunnleggende ferdigheter i matematikk Ditt navn og årstall

19 Spørsmål: Hva er grunnleggende ferdigheter i matematikk?

20 Grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemålene, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I beskrivelsene av grunnleggende ferdigheter i muntlig, lesing, skriving, regning og bruk av digitale verktøy for matematikkfaget, finner vi arbeidsmåtene som skal gi matematisk kompetanse. Nøkkelord i beskrivelsene er:

21 Muntlig ferdighet i matematikk: Å lytte, tale og samtale om matematikk Gjøre seg opp en mening Stille spørsmål Argumentere ved hjelp av et uformelt språk, presis fagterminologi og begrepsbruk Kommunisere ideer Drøfte problemer og løsningsstrategier med andre Utvikling MF går fra å delta i samtaler om matematikk til å presentere og drøfte komplekse faglige emner

22 Å kunne lese i matematikk: Tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold Lese og tolke matematiske uttrykk, diagrammer, tabeller, symboler, formler og logiske resonnement Utvikling i å lese i matematikk går fra å finne og bruke informasjon i tekster, til å finne mening og reflektere over komplekse fagtekster

23 Å kunne skrive i matematikk: Løse problemer Beskrive og forklare en tankegang Sette ord på oppdagelser og ideer Lage tegninger, skisser, figurer tabeller og diagram Benytte matematiske symboler og det formelle språket Utviklingen i å skrive i matematikk går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk et formelt symbolspråk og en presis fagterminologi

24 Digitalt ferdigheter i matematikk: Spill Utforskning Visualisering Publisering Bruke slike hjelpemidler til problemløsing, simulering og modellering Finne informasjon Analysere, behandle og presentere data Kildekritikk Være klar over den nytten bruk av digitale verktøy kan ha for læring i matematikk

25 Å kunne regne i matematikk: Problemløsing Utforsking Mestre regneoperasjoner Varierte strategier Gjøre overslag Kommunisere og vurdere svar Kjenne igjen og beskrive situasjoner der matematikk inngår Utviklingen av å regne i matematikk går fra grunnleggende tallforståelse og til å kjenne igjen og løse problem til å analysere og løse komplekse problem

26 Kompetansemålene i læreplanene innbefatter: 1. Ferdigheter 2. Forståelse 3. Anvendelse Alle disse momentene hører innunder det vi kan kalle grunnleggende ferdigheter i matematikk 1.står for reproduksjon 2. og 3. står for produksjon

27 Regn og stryk Ditt navn og årstall

28 Regn og stryk Et terningspill med variasjoner Antall spillere: to eller tre Utstyr: tre terninger 1-6, papir og blyant Mål: stryke flest mulige tall Faglig mål: trening i hoderegning. Øve opp evnen til å se tallkombinasjoner Fremgangsmåte: Spilleren skriver tallrekka fra 0-30(eller får den utdelt). Spiller 1 kaster terningene. Nå strykes alle tallene i tallrekka Spilleren klarer å få som svar på regnestykker med terningtallene. Alle fire regningsarter er tillatt og to eller tre terningtall brukes I hvert regnestykke (men bare en gang for hvert stykke). Spiller 2 kaster osv.

29 Regn og stryk forts. Bli enige om antall spilleomganger før dere begynner. Den som har strøket flest tall, vinner. Eks: Du slår 2, 3 og 6. Da kan du blant annet stryke 12(2x6), 7(6+3-2), 20(3x6+2) Variasjoner og tilpassing: Tallene må strykes i rekkefølge 0, 1 osv Det er bare tillatt å stryke ett tall i hver omgang Vi kan lage tall i stedet for å stryke (tilfeldig eller i rekkefølge) Vi kan variere og kombinere ulike terninger: 1 til 4, 1 til 8, 0 til 9, 1 til 20 Vi kan bruke færre (eller flere) terninger Vi kan bare bruke pluss og minus

30 Matematisk kompetanse

31 Forståelse Forstå matematiske begreper, representasjoner, operasjoner, prosedyrer og relasjoner

32 Mitt mystiske tall - Tallet har 6 siffer - Sifrene på enerplassen og tierplassen er de to minste oddetallene. De andre sifrene er partall og ingen av dem er like - Sifferet på hundrerplassen er lik summen av sifrene på enerplassen og tierplassen - Sifferet på tusenplassen er 2 ganger sifferet på tierplassen - Sifferet på hundretusenplassen er det dobbelte av sifferet på hundrerplassen - Det er to løsninger på oppgaven

33 Begrepbingo Begrep

34 Ulike representasjoner Tone Skori 2012

35 Beregning Utføre prosedyrer som involverer tall, størrelser og figurer, effektivt, nøyaktig og fleksibelt

36 Beregning Beherske prosedyrer som: Addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon Måling Algebra Geometri Funksjoner Statistikk

37 Anvendelse Formulere problemer matematisk og utvikle strategier for å løse problemer ved å bruke passende begreper og prosedyrer

38 Anvendelse Formulere og avgrense problemer Utvikle løsningsstrategier og modeller Eks: I en kiosk kan du velge mellom fire ulike smaker på kuleis. Du skal ha to kuler. Hvor mange valgmuligheter har du?

39 Resonnering Forklare og begrunne en løsning til et problem, eller utvide fra noe som er kjent til noe som ikke er kjent

40 Gjett tre kort 16-Oct-13 40

41 Engasjement Være motivert for å lære matematikk, se på matematikk som nyttig og verdifullt, og tro at innsats bidrar til økt læring i matematikk

42 Engasjement Nøkkelen til å lære matematikk Innsats Selvtillit Følelse av mestring

43 Kilpatric Niss Forståelse Tankegang - Representasjon Beregning Symbol og formalise - Hjelpemiddel Anvendelse Problemløsning Modellering Resonnering Resonnering - Kommunikasjon Engasjement

44 Formålet med faget En skal jobbe med problemløsning og modellering til å analysere og omforme et problem til matematisk form, løse det og vurdere om løsningen er gyldig Språklig aspekt, som det å formidle, samtale og resonnere rundt ideer En skal kunne bruke og vurdere ulike hjelpemiddel Elevene må arbeide både praktisk og teoretisk Opplæringen skal veksle mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening Elevene må utfordres til å kommunisere matematikk skriftlig, muntlig og digitalt

45 Veien mot matematisk kompetanse Vektlegging av Grunnleggende ferdigheter Begrepsforståelse Opparbeidelse av et bredt spekter av metoder Evne til å tenke logisk, kunne resonnere Gjenkjenne matematikken i ulike kontekster Kunne gå fra det spesielle til det generelle. Finne mønster og system Kunne anvende tidligere erfaringer på nye problemstillinger Kunne vurdere holdbarheten og gyldigheten av egne løsninger

46 Hvorfor gå og huske på, de ting en heller kan forstå!

47 Erfaringen i matematikk for mange Gjøre oppgaver i boka Ut av klassen Ny Giv elever er: Pugging av f.eks multiplikasjonstabellen Ofte alene med lærer eller assistent Lite tro på seg selv på grunn av lite mestring og tenker ofte at de ikke får det til Vet ikke hva de skal bruke matematikken til

48 Stortingsmelding 22 Motivasjon Mestring - Muligheter Satsing på Lesing regning - klasseledelse Mål Forbedre resultatene i lesing og regning Forbedre lærernes praksis i klasserommet Mer praktisk, variert, relevant og utfordrene

49 Prinsipper for god regneopplæring Sette klare mål, og form undervisningen deretter Vær bevisst i valg av oppgaver Varier mellom arbeid i hel klasse, i mindre grupper og individuelt Ta utgangspunkt i noe elevene kan eller kjenner fra før Bruk det matematiske språket aktivt Benytt hjelpemidler slik at de fremmer læring og kreativitet Oppsummering av timen - refleksjon

50 Kartlegging Mange elever sliter med brøk, desimaltall, prosent og forholdsregning Glemt algoritmen

51 Metode betyr en måte å gå frem på. Hvilken metode er best? og for hvem? for læreren? for elevene? Gårsdagens metode : Sett med elevens øyne: Hvilket svar ønsker læreren? Dagens metode : Hva lærer bør være opptatt av: Hvordan tenker egentlig eleven? Hvorfor svarer eleven slik eller sånn? Hvilket resonnement ligger bak elevens forslag til løsning? 51 51

52 TIMSS: Forskning En mulig årsak til de svake resultatene i matematikk i norsk skole er knyttet til ensidige arbeidsmåter i opplæringen Norsk skole må legge mer vekt på både trening med sikte på å automatisere viktige ferdigheter og diskusjon og refleksjon rundt svar og løsningsmetoder

53 Emne: Brøk Kompetansemål etter 7. trinn: Elevene skal kunne finne fellesnevner og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker. Elevene skal kunne beskrive plassverdisystemet for (..) brøker og prosent, og plassere dem på tallinjen. Kompetansemål etter 10. trinn: samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte måtar og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er formålstenlege rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk

54 Viktigste mål: Få elevene til å forstå hva brøk er

55 Spørsmål? Hvorfor tror du at brøk oppleves så vanskelig for elever?

56 Misforståelser med brøk Misoppfatningen knyttet til «Halv og firedel»: De framstår som ikke like deler, «Jeg tar den største halvdelen» At det er en riktig måte å dele en bestemt form/figur inn i Anbefalinger: Bruk språket, «halv» og «firedel» Bruk mengder, figur og lengder Hvordan kan vi dele dette eplet mellom dere fire? Kan du legge brikkene i to like store hauger? Du har ikke delt kaken i to halvdeler, for det ene stykket er større enn det andre. To firedeler av denne pizzaen er det samme som halvparten av pizzaen. Hvor mye pizza er igjen? Jeg har tatt tre firedeler. Hvor my er igjen?

57 Misforståelser med brøk Forstå brøk med 1 i telleren: Vanskeligheter med å dele et område i brøkdeler Brøkspråket kan forårsake misforståelser Ukjent notasjon/ukjent symboler Problemer med å visualisere brøk som ikke sees i sammenheng med et helt tall Anbefalinger, gi de ulike erfaringer med: både områder, ulike former, og samlinger av objekter som enhet å dele områder i ulike antall deler, og på ulike måter kunne si og skrive ned størrelsen på Å dele opp ulike mengder i mindre, like store mengder, og få dem til å si hvor stor del en liten mengde utgjøre av hele mengden skriv brøkverdien på delen

58 Misforståelser med brøk Når det gjelder størrelse på brøk, så er to store misoppfatninger: Stor nevner indikerer stor brøk 9 i nevner betyr at brøken er nær en hel Her er det viktig å få elevene til å forstå hva nevneren forteller, og hva telleren forteller Anbefalinger: La elevene møte brøk i ulike sammenhenger, som å: klippe opp, tegne, dele områder og objekter, uttale brøkstørrelsene og skrive dem med setning og tallsymbol Ditt navn og årstall

59 Misforståelser med brøk Misforståelser med likeverdige brøker: De lærer en regel for hvordan gjøre brøken likeverdige uten at denne forståelsen er på plass - det er ofte et direkte resultat av lite hensiktsmessig og kanskje hastig gjennom gang av disse nye begrepene Eks: Det er ingen brøker mellom en femdel og to femdeler For å sammenligne to brøker må du gjøre dem om til to likeverdige brøker (3/7 kontra ½) Misforståelser ved sammenligning av brøker: Jo større nevner jo større brøk Større teller automatisk indikerer større brøk (ikke så vanlig som over) Jo større summen av teller og nevner er, jo større er brøken. Eks tre åttedeler er større enn to femdeler, fordi (3+8) er større enn (2+ 5)

60 Utgangspunkt Elevens erfaringer med brøk fra dagliglivet: Halv Kvart Viktig å knytte brøk til deling i like store deler

61 Brøk, hvordan skal vi få elevene til å forstå dette? Elevene har god erfaring med ½ og ¼ 1/3 Vanlig feil Bruk tid på å lærere elevene å delesirkelen inn i tredeler

62 Brøk Jobb med ulike konkretiseringsmateriell for brøk Brøksirkler/rektangel Brøkstaver Brikker Tallinjer Hundrekart

63 Likeverdige brøker Bruk kopier av sirkler og rektangler, del disse igjen 2, 3, 4 og 5 like deler Del en sirkel i firedeler. Skraver en firedel. Del en annen sirkel i firedeler, del deretter hver av disse firedelene i tre deler. Hvor stor er hver brøkdel? Skraver en firedel av sirkelen. Hvor mange tolvdeler? Fullfør:1/4 =?/12, ½ =?/12, ¾ =?/12 Gjenta med andre sirkler og andre tilleggs oppdelinger

64 Sammenheng med brøk: Fang brikker Hvert par trenger én terning og 30 brikker/papirbiter. Antall øyne utgjør nevneren i en stambrøk, slik at hvis de slår 5, blir brøken 1/5, hvis de slår 3 blir brøken 1/3. Hvis de slår 1 mister de denne runden. Elevene tar så mange brikker fra brikkehaugen som brøken angir. Hvis første elev slår 5, skal han ta 1/5 av de 30 brikkene i haugen, altså 6 brikker. Da er det 25 brikker igjen i haugen. Hvis neste elev nå slår 3, skal han ta 1/3 av brikkene. Det går ikke nøyaktig, så eleven runder av nedover og tar 1/3 av 24 brikker, altså 8. Mot slutten, når haugen blir liten, vil ikke elevene alltid kunne ta brikker. Hvis det for eksempel er fire brikker igjen og en spiller slår 5, skal han ta 1/5 av brikkene. Det går ikke, og dermed mister eleven runden sin. Hvis neste elev heller ikke kan ta noen brikker, er spillet ferdig.

65 Brøk som del av en mengde I klasse 8B går det 32 elever. En dag er 1/8 syke. Hvor mange elever er syke?

66 Misforståelser desimaltall Misforståelser knyttet til desimaltall skyldes ofte to ting: Elevenes kunnskap om og erfaring med hele tall blir generalisert og brukt feil i forhold til desimaltall Erfaringer fra dagliglivet, inkl bruk av penger og måling gir en overfladisk fornemmelse av hva desimaltall med en eller to desimaler handler om Eks: Eleven sier «Veggen er ni meter og førti høy», ikke «ni meter og førti cm» «Lommeregner viser fire komma fem: det betyr fire kroner og fem øre» Anbefaling: Bruk enhver anledning til å bruke desimaltall fra barnets omgivelser; priser, bensin, lengdemål, vekt, volum og tidtaking Bruk base 10-materiell, linjaler og målebånd, tidtaking på TV eller kroppsøving

67 Misforståelser desimaltall At desimaltall er uttalt på samme måte som hele tall At heltallsdelen og desimaldelen av desimaltallet er to forskjellige tall At jo flere desimaler tallet har, jo større er tallet At jo færre desimaler tallet har, jo større er tallet At alle nullene på desiamlplassene påvirker størrelsen på tallet At det ikke finnes noen desimaltall mellom to etterfølgende tideler

68 Misforståelser desimaltall Eks: 2,50 er uttalt som «to komma femti» 13,65 består av to separate tall, 13 og 65 0,1504 er større enn 0,150 fordi 1504 er større enn er mindre enn 0,150 fordi det har titusendeler, og det er mindre enn tusendeler 0,5 er ikke det samme som 0,50 Det finnes ingen desimaltall mellom 0,5 og 0,6 Ditt navn og årstall

69 Misforståelser desimaltall Anbefalinger: 10 x 10 rutenett, hundrekart Skriv på utvidet form Loop Øve på å telle oppover og nedover med desimaltall 0,88 kan være 8/10 + 8/100 og 88/100 1,5 kan være en hel og 5/10 og 15 tideler

70 Desimaltall med fem siffer fra håndboka Alle teller 1. Dere får utdelt nummerbrikker og et skjema nummerbrikkene skal plasseres i. Velg ut sifrene 0, 0, 2, 4, 5. Lag ulike desimaltall ved å plassere sifrene i skjemaet. Skriv ned de ulike tallene dere finner. Hva er det største desimaltallet dere kan lage? Hva er det minste desimaltallet dere kan lage?

71 2. Sorter de desimaltallene dere har funnet etter størrelse. Plasser det største og det minste desimaltallet dere har funnet på tallinja på skjemaet dere har fått utdelt. 3. Dere har fortsatt sifrene 0,0,2,4,5 til rådighet. Velg de sifrene dere ønsker, og lag 5 desimaltall med to desimaler. Disse 5 desimaltallene skal ligge mellom 0 og Velg 3 ulike desimaltall du har laget i aktivitet 3. Summer disse tre desimaltallene, og kom så nære sum 1 som mulig. Marker de tre desimaltallene dere velger med kvadratiske tellebrikker på 10x10 rutenettet. Hvor stort område er ikke dekt?

72 Misforståelser prosent «Handelsmannen kjøpte noe for 20kr og solgte det for 22kr. Hvor stor ble fortjenesten i prosent?» Hva er problemet? Utfordringen med prosentregning ligger i å få klarhet i situasjonen for å finne ut hva de tre elementene er. En må systematisere opplysningene. Hvorfor er den hele 20kr og ikke 22kr? Hvorfor er delen 2kr og ikke 22kr? For å få til dette må en jobbe godt med forståelsen

73 Misforståelser prosent Blander sammen addisjons- og multipliaksjonsaspektet, som for eksempel å anta en prisøkning på 200%, er det samme som å doble den opprinnelige prisen Å øke prisen på en vare med 20%, for så å redusere den med 20% vil føre prisen på varen tilbake til den opprinnelige prisen Blande sammen det å legge til 10 enheter med det å legge til 10% Å tro at å legge sammen 10% av en del med 10% av en annen del til sammen gir 20% Misforståelser mellom brøk/desimaltall/prosent: Forvirring i forbindelse med omgjøring mellom brøker og desimaltall Tolkningsfeil av enkelte prosenter De er ulike former av samme forholdstall brøker og desimaltall er enheten 1, mens den er 100 for prosent

74 Anbefalinger: Misforståelser prosent Hundrekart (10x10 rutenett) Brikker - en økning på 25% av 12 en reduksjon på 20% av % av 5 300% økning av 4 Beregne: 30% av 60 kr, 55% av 120 kr, 24% av 75 kr Parallelle tall-linjer, starte med en halv, en tidel, en firedel. Bygg videre på en femdel, en tredel, en åttedel

75 Anvendt matematikk Problembehandlingskompetanse Modelleringskompetanse (Niss, 2002)

76 Modelleringskompetanse å kunne matematisere en situasjon. Dvs å kunne oversette situasjonen til et matematisk språk med matematiske problemstillinger, nødvendige symboler og matematiske uttrykk, Å kunne behandle den matematiske modellen og løse de matematiske problemene

77 Organisering, systematisering krever matematiske modeller 77 Modellbegrepet tenkes bredt. Det er mye som kan være en modell: - Tegninger -Konkreter -Symboler -Diagrammer -Overordna, generelle strategier, som for eksempel gjentatt addisjon

78 Rett abstraksjonsnivå

79 79 Utvikling av strategier Et eksempel

80 80 Modell av strategi

81 25 * 35 81

82 Divisjonsalgoritmen Utfordring

83 Spørsmål? Hva med divisjon? Kan vi lage en modell for det?

84 Målingsdivisjon - delingsdivisjon 488 : 4? Hvordan konkretisere dette?

85 Divisjon med konkreter

86 Moro?

87 Fire firere! Ved hjelp av fire firere så skal du få svar fra 0 og opp til og med 10. Alle firerne må brukes i hvert regnestykke. Alle fireregningsarter kan benyttes

88 Hvorfor er den matematiske samtalen viktig? For å få tak i: elevenes matematiske tenkning elevenes forkunnskaper som legger premisser for videre undervisning begrepsforståelsen til elevene metakognisjon: Elevene blir bevisste sin egen tenkning og egne strategier. Trene og utvikle resonnementskompetanse, logisk tenkning og argumentasjon. 16-Oct-13 88

89 Hvorfor er den matematiske samtalen viktig? Å formulere matematikkoppgaver med egne ord Å tenke høyt når man løser oppgaver Å høre seg selv i regneregler og tabellkunnskap Å stille spørsmål og drøfte løsninger med både medelever og lærer Å bruke varierte arbeidsmåter med rom for differensiering Å bruke nok tid og samtale om nye begreper når de skal innføres (eks: brøkbegrepet, funksjonsbegrepet) 16-Oct-13 89

90 Ulike oppgavetyper Rutineoppgaver Rike oppgaver Problemløsningsoppgaver Flervalgsoppgaver Utforsking, åpne oppgaver Interaktive oppgaver

91 Sats på eleven Elevene Kan tenke selv Er nysgjerrige Liker å finne ut av ting Liker utfordringer Lærer best Av det de tenker å gjør selv

92 Praktiske konsekvenser Mindre av: Lærer forklarer Elevene øver Prøver Mer av: Problem Diskusjon Oppsummering

93 Tenk, snakk og del! ( think, pair and share ) 1. Hva har du lært i dag? 2. Hva kan du eventuelt tenke deg å prøve ut?

94 Nettsider

95 Kilder =Fra+matteskrekk+til+mattemestring M.Røsseland (2011) Jeg gidder ikke bry meg mer! Høgskolen i Bergen Olsen, H., Ø og M. Aasland (2013): Læringspartner, underveisvurdering i praksis. Pedlex Håndboka Alle teller Multi lærerveildning 7b Multi kopiperm 5-7