Døli skole Ullensaker kommune 10.september Tone Skori

Transkript

1 Døli skole Ullensaker kommune 10.september 2014 Tone Skori Ditt navn og årstall

2 Agenda (Læringspartner) Grunnleggende regne ferdigheter Grunnleggende regneferdigheter i matematikk matematisk kompetanse Ditt navn og årstall

3 Oppgave Tall i T Du har sifrene 1, 2, 3, 4 og 5 Plasser sifrene slik at du får lik sum loddrett og vannrett.

4 Læringspartner

5

6 Hva er en læringspartner? En læringspartner er en medelev som elevene er sammen med en viss periode (2-3 uker) diskuterer med hjelper eller får hjelp av gir eller får tilbakemelding til/fra oppmuntrer og er positiv til inspirerer og motiverer blir godt kjent med

7 Hva er læringspartner? «Læringspartner er en metode der elevene arbeider sammen i par med det formålet å øke eget og medelevens læringsutbytte.» (lærer, 2. trinn) få flere elever til å tenke selv og sammen

8 Vi lærer best sammen med andre sosiokulturell læring

9 Sosiokulturelt læringsperspektiv Læringspartner har bakgrunn i Vygotskys sosiokulturelle læringsteori Læring skjer gjennom bruk av: språket interaktivitet dialog deltakelse i sosial praksis

10 Konstruktivistisk læringssyn Den som lærer er aktiv, og ikke en passiv mottaker. Kunnskap skapes gjennom en prosess i eleven selv. Språket er en viktig faktor, både som kommunikasjonsmiddel og som hjelpemiddel i selve begrepsdannelsen.

11 Hvorfor bruke læringspartner? Får mulighet til å samarbeide med andre Lærer bedre ved å kommunisere, forklare og diskutere Får tid til å reflektere Blir tryggere og er ikke alene om svaret Blir mer aktive Opplever at flere svar kommer fram Blir mer bevisst sin egen kompetanse Får nye, gode relasjoner

12 Får mulighet til å samarbeide med andre «Læringspartner gjør at det blir litt morsommere i timene fordi vi kan samarbeide. Læringspartner hjelper deg også med å lære nye ting, som brøk.» (Karsten, 11år)

13 Lærer bedre ved å kommunisere, forklare og diskutere «Jeg synes det er fint og ha læringspartner, fordi da har jeg noen å diskutere ting med.» (Ingrid, 11 år) «Læringspartner hjelper meg med å forstå ting på et nivå jeg skjønner. Det er lettere å snakke om ting som angår fagene.» (Elisabeth, 17 år)

14 Lærer bedre ved å kommunisere, forklare og diskutere

15 Får tid til å reflektere - tenketid «En læringspartener er hjelpsom og forklarer noen ganger bedre enn læreren.» (Ella, 12 år)

16 Blir tryggere og er ikke alene om svaret «Læringspartner er bra, fordi du ikke er alene om et svar.» (Magnus, 9 år) Fordelen er at de beskjedne elevene som er redde dor å si noe i klassen, får en sjanse til å bruke språket og formulere seg uten at hele klassen hørere på. Ved den tradisjonelle måten «lærer stiller spørsmål, elever rekker opp hånden» kommer spørsmålet i du-form og svaret i jeg-form. Ved bruk av læringspartner blir spørsmålet gjort om til dere-form og svaret i vi-form.

17 Blir mer aktive «Vi får diskutert mye når vi har en læringspartner.» (Anna, 11 år)

18 Opplever at flere svar kommer fram Forståelse og fortrolighet oppstår i samråd med andre. Større sannsynlighet for at flere svar og løsningsforslag dukker opp. Læreren må bestemme hvem som starter samtalen

19 Blir mer bevisst sin egen kompetanse «Det er kult å ha en læringspartner, fordi da får man vite hva som er bra og dårlig med tingene du gjør. Du får konstruktiv tilbakemelding» (Lukas, 12 år)

20 Får nye, gode relasjoner «Det er hyggelig med en læringspartner. Det skaper bedre miljø i klassen.» (Henning, 13 år)

21 Hvordan bruke læringspartner? Læringspartner kan brukes: hver dag i alle fag i alle timer på alle trinn

22 Verktøyet læringspartner hensikter Utvikle fagkompetanse Utvikle sosiale ferdigheter Skape variasjon Utvikle vurderingskompetanse Læringspartner Involvere elever i læringsprosesser Utvikle muntlig kompetanse

23 Læringspartner kan brukes: i oppstart av en læringsøkt underveis i en læringsøkt som oppsummering av en læringsøkt når lærer stiller spørsmål til klassen - tenketid når elever skal utføre oppgaver ved gjennomgang av lekser eller prøver når elever skal diskutere eller lage mål og kriterier i forbindelse med skriftlig eller muntlig vurdering

24 Hvordan komme i gang med å bruke læringspartner? Organisering av klasserommet Velge læringspar Gjøre elvene kjent med metoden Lage kriterier for hva en god læringspartner er

25 Tenk, snakk og del! ( think, pair and share ) Hva tror dere en god læringspartner er?

26 Forslag: Kriterier til en god læringspartner Ser på den som snakker Lytter til den som prater Avbryter ikke Er positiv Er konstruktiv kritisk Diskuterer Samarbeidsvillig Ærlig Hjelpsom Følger med

27 Før bytte av læringspartner Vurdere seg selv som læringspartner Vurdere læringspartneren sin

28 Bytte av læringspartner Ta frem skrivebok Du skal nå skrive i boka til din læringspartner og svare på dette spørsmålet: 1. Hva var partneren din flink til i forrige periode? Skriv ned minst to ting (sett da frem kriteriene for en god partner) (etter noen minutter, så trekker læreren pinner og hører på noen av det som har blitt skrevet) 2. Hva kan din partner jobbe mer med i neste periode? Skriv ned ett ønske ( når jeg var der så var det frivillig om noen ville si dette, og det var ingen som ville si noe, men hun ba dem rekke opp hånde de som hadde fått noe de kunne forbedre) 3. Tar hverandre i hendene og takker for samarbeidet, og pakker sammen alle tingen sine, for nå skal de bytte plasser. 4. Nå skal de få ny partner, men før det, så snakker de om hva det vil si å ha et nøytralt kroppsspråk. Når de får nye plasser går læreren og trekker en pinne og sier hvor de skal sitte. Når alle har fått ny partner, tar de hverandre i hendene og forteller hva de var gode til i forrige periode og hva de må jobbe mer med (hvis de hadde fått noe) Første oppgavene blir en enkel oppgave først, for at de skal bli litt kjent. Er det noen par som er urolige så blir de flytta, men de blir aldri splittet opp.

29 Valg av læringspartner Tilfeldig trekking Ispinner Evt. ulik farge på ispinner knyttet til kjønn Odde antall elever: Tre læringspartnere («vikar» ved sykdom) 2-3 uker Innlede samarbeid: (Kroppsspråkregel) «Det skal bli hyggelig å være læringspartneren din!» Avslutte samarbeid: «Takk for samarbeidet» eller «Det har vært hyggelig å samarbeide med deg»

30 Ispinner

31 Læringspartner i bruk i en faglig læringsøkt Oppstart Hva lærte du i forrige time? Hva er målet i faget i denne timen/uka? Hvordan kan du nå målet? Hva kan du om dette emnet fra før? Hva skal dere gjøre nå? Underveis På hvilken måte vet du at du er på rett vei? Hva er det som gjør at vi vet dette? Hva kunne du tenke deg at det ble gjort mer av/mindre av? På hvordan måte kan vi arbeide videre for å nå målene? Oppsummering Elevene sammen oppsummerer, repeterer og reflektere ting de har lært 2 ting de fortsatt lurer på 1 ting de gjerne vil lære mer om

32 «Læringspartneren min hjelper meg til å tørre å snakke og diskutere foran klassen» (Faima, 17 år)

33 Læringspartner i bruk i en faglig læringsøkt Faser i læringsøkta Oppstart Målrette arbeidet: Læringsparet: «Think, pair and share» «Forklar målet for partneren» Aktivere forkunnskaper koble på: Læringsparet: «Think, pair and share» «Snakk om hva dere kan om emnet fra før» (Evt. VØL-skjema, tankekart) «Hva lærte dere i forrige time»? (Olsen og Aasland, 2013)

34 Læringspartner i bruk i en faglig læringsøkt Faser i læringsøkta Underveis Reflektere over, diskutere og løse oppgaver sammen Gjennomgå lekser sammen Vurdere hverandres arbeider muntlig/skriftlig kriteriebasert

35 Læringspartner i bruk i en faglig læringsøkt Faser i læringsøkta Oppsummering - refleksjon Refleksjon over læringen. Læringsparet: «Think, pair and share» «Repeter hva målet med læringen var» «Tenk over og forklar hverandre hva dere har lært og hvordan dere har lært dette» «Sammenlign det dere har lært Likheter? Forskjeller?»

36 Lukket eller åpne spørsmål Hva er arealet av et kvadrat der sidene er 9 m? Hvis svaret er 81 m², hva kan spørsmålet da være?

37 Reflekterende spørsmål Hva e feil med denne uttalelsen? Hva er likt og ulikt med.....? Hva slags informasjon trenger du for å løse dette problemet?

38 Spørsmål der elevene skal komme med egne ord eller tolke viktige elementer Hva mener du med....? Kan du forklare hva som skjer.....? Kan du komme på.....?

39 Be elevene om å bruke noe de har lært i en situasjon i en annen situasjon: Hvordan vil du bruke....? Hvilke andre eksempler kan du finne? På hvilken annen måte kan du planlegge å...? Hvilke fakta vil du velge for å vise.....?

40 > 50%: 574 Nesten alle: 3 35 eller 315 Stort flertall: 9909 Nesten alle: 114

41 Som om det var kinesisk Mange elever løser tekstoppgaver der teksten er norsk, akkurat på den samme måten som de løser den kinesiske. De skummer vekk teksten, finner fram tallene og gjør det de finner mest fornuftig med tallene. Geir Botten: Meningsfylt matematikk, Caspar 1999, s

42 Regning som grunnleggende ferdighet Ditt navn og årstall

43 En familie på fem DIGITAL

44

45 Jeg har aldri forstått matematikk hatet faget på skolen. Ikke har jeg hatt bruk for det heller, det har gått helt fint med meg. Jeg har aldri klart å lære meg engelsk, jeg. Gidder ikke å reise til utlandet, da og alt på TV er jo tekstet, så jeg greier meg fint uten!

46 Vi har alle et ansvar for å bidra til å endre slike holdninger.

47 Lærerens problem Elevene kan langt på vei lære å regne i matematikktimene. Mange har likevel følgende erfaring: Elevene klarer ofte ikke å anvende det de tilsynelatende behersker fra matematikk-timene i andre fag og dagligdagse sammenhenger. Motsatt klarer ofte ikke elevene å koble det de har erfart i andre fag og dagligdagse sammenhenger i matematikktimene Derfor er det viktig med samarbeid.

48 Evaluering av kunnskapsløftet Kunnskapsløftet tung bør å bære? I et utvalg av skoler, så er det bare en skole som har hatt oppe temaet grunnleggende ferdigheter for hele personalet Digitale ferdigheter nevnes først, med fokus på personalets kompetanse og skolens pc-ressurser Den andre ferdigheten som nevnes er lesing, men da med fokus på lesestimuleringsprosjekt eller elever som strever.

49 Evaluering av kunnskapsløftet forts. Regning og skriving koples til hhv matematikk og norsk. Muntlig nevnes ikke annet enn ved forespørsel. Samarbeid på tvers av fag forekommer i svært liten grad. Ny revidert læreplan kom i (Norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag). Ett av målene er at grunnleggende ferdigheter skal bli mer synlige i kompetansemålene.

50 Hvem har ansvaret? ALLE lærere har ansvar for å legge til rette slik at elevene kan utvikle grunnleggende regneferdigheter. Dette skal integreres i fagene. Utvikling av grunnleggende stiller krav til ARBEIDSMÅTER. Tone Skori 2012

51 Nasjonale prøver Ditt navn og årstall

52 Sentralt innhold i prøven for 5. trinn plassverdisystemet (betydningen av sifrenes verdi som plassholder i titallsystemet) de fire regneartene (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon) ulike representasjoner av brøk enkel regning med desimaltall sammensatte oppgaver måling med enheter og omgjøring (temperatur, tid, masse, vinkler, lengde, areal, og volum) mynter og sedler i kjøp og salg grafiske framstillinger og avlesing av tabeller og diagram Ditt navn og årstall

53

54 De store sprangene Posisjonssystemet for naturlige tall Betydningen av 0 som plassholder Fra positive til negative tall Regning med brøk Posisjonssystemet for desimaltall Multiplikasjon fra naturlige tall til desimaltall Fra divisjon og multiplikasjon med tall større enn 1 til multiplikasjon og divisjon med tall mellom 0 og 1 Fra geometriske former i plan og rom til geometriske beregninger som lengde, areal og volum Ingvild Stedøy-Johansen Tone Skori 2012

55 Hva er en grunnleggende regneferdigheter? Basisferdigheter i regning? Alle grunnleggende ferdigheter defineres ut fra det enkelte fagets egenart. Skal være en støtte i faget.

56 Kan vi tenke oss en dag uten?

57 Grunnleggende regneferdigheter Danner basis for læring og utvikling i alle fag, ikke bare som ferdigheter på et lavt og elementært nivå, men for å møte dagligdagse, allmenne utfordringer. Integrert i kompetansemålene i det enkelte fag, og skal medvirke til å utvikle fagkompetansen. Handler først og fremst om bruk av kunnskap, i tråd med fagenes målsettinger.

58 Grunnleggende regning krever ferdigheter på ulike områder gjenkjenne og beskrive innebærer å kunne identifisere situasjoner som involverer tall, størrelser og former i hverdagen og i faglige situasjoner. Å finne og formulere relevante problemstillinger og analysere de på en hensiktsmessig måte. bruke og bearbeide innebærer å hente og bearbeide informasjon, resonnere logisk, velge strategier for å løse problemer og utføre beregninger kommunisere innebærer å kunne argumentere for valg, beskrive prosesser og presentere resultater på ulike måter reflektere og vurdere innebærer å tolke resultater, reflektere over konklusjoner og vurdere gyldighet

59 Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder: resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer gjenkjenne regning i ulike kontekster, stille spørsmål av matematisk karakter, velge holdbare metoder når problemene skal løses, være i stand til å gjennomføre dem og tolke gyldigheten og rekkevidden av resultatene gå tilbake i regneprosessen for å gjøre nye valg kommunisere og argumentere for valg som er foretatt, ved å tolke konteksten og arbeide med problemstillingen fram til en ferdig løsning Ditt navn og årstall

60 Kroppsøving Å kunne rekne i kroppsøving: inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. å forstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid. Ditt navn og årstall

61 Kroppsøving Måling Forholdsregning Koordinatsystem Målestokk

62 Aktivitet: Pulsslag 2-4 arbeider sammen. Den ene passer tiden, de andre teller pulsslagene sine. Hver lærer lager en slik tabell ut fra sine målinger. Aktivitet Antall slag telt Slag per minutt Sitter i ro slag på 30 sek slag Like etter 10 hopp slag på 20 sek slag - Etter å ha ventet 1 minutt slag på 15 sek slag - Etter å ha ventet 2 minutter slag på 15 sek slag

63 Bruk av dobbel tallinje Effektiv modell Måler 45 slag på 20 sek. Hvor mange slag per 0 45? slag minutt? sek - Måler 23 slag på 15 sek. Hvor mange slag per minutt? 0 23? slag sek

64 Kunst og håndverk Å kunne regne i kunst og håndverk: innebærer blant annet å arbeide med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer. Tegning innebærer vurdering av proporsjoner og to- og tredimensjonale representasjoner. Sammenhengen mellom estetikk og geometri er også et vesentlig aspekt i arbeidet med dekor og arkitektur. Regneferdighet kreves også i arbeid med ulike materialer og teknikker. Ditt navn og årstall

65 Mål fra flere fag Kunst og håndverk: Eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer Matematikk: Gjenkjenne og beskrive trekk ved sirkler, mangekanter, kuler, sylindere og enkle polyedre Norsk: Begrepsutvikling, kommunikasjon 11-Sep-14 65

66 Aktivitet: Bortnyik-bilder 11-Sep-14 66

67 Oppgave. Lage et bilde. Hver person lager et bilde Bruk inntil 5 biter papir, som limes på en bakgrunn Du kan lage figurativt eller nonfigurativt Du kan bruke like eller ulike geometriske former Du kan bruke like eller ulike farger

68 Når alle har laget bildet sitt ferdig, så skal dere: Finner alle en partner som ikke har sett bildet. Hold bilde skjult for hverandre. Ha hvite ark og fargeblyanter tilgjengelig. Etter tur skal deltagerne forsøke å beskrive sitt bilde slik at den andre kan klare å tegne en mest mulig presis skisse av dette. Velg grad av toveiskommunikasjon. Det artigste er hvis formidleren ikke får se på den som tegner, og den som tegner ikke får lov å stille kontrollspørsmål.

69 Oppsummering Integrering av grunnleggende regneferdigheter skal skje på det enkelte fags premisser. Bruk av grunnleggende regneferdigheter skal være en berikelse for hvert enkelt fag og for tverrfagligheten. Den enkelte lærer må bevisstgjøre seg på matematikken i sitt fag, og formidle dette til elevene gjennom en aktiv tilnærming. Matematikkfaget må ivareta anvendelsesaspektet ved kompetansebegrepet, og benytte dette til å skape engasjement hos elevene. 11-Sep-14 69

70 Matematisk kompetanse

71 Forståelse Forstå matematiske begreper, representasjoner, operasjoner, prosedyrer og relasjoner

72 Forståelse Lettere å løse nye og ukjente problemer Lettere å rekonstruere fakta og prosedyrer som er glemt

73 Forståelse Varierte metoder Konkretisering Veien fra det konkrete til det abstrakte Språk og begreper Muntlighet

74 Forståelse Elever som har utviklet forståelse kan representere situasjonen på flere måter og bruke den som er mest hensiktsmessig.

75 Ulike representasjoner Tone Skori 2012

76 Beregning Utføre prosedyrer som involverer tall, størrelser og figurer, effektivt, nøyaktig og fleksibelt

77 Beregning Beherske prosedyrer Addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon Måling Algebra Geometri Funksjoner Statistikk

78 Regn og stryk Et terningspill med variasjoner Antall spillere: to eller tre Utstyr: tre terninger 1-6, papir og blyant Mål: stryke flest mulige tall Faglig mål: trening i hoderegning. Øve opp evnen til å se tallkombinasjoner Fremgangsmåte: Spilleren skriver tallrekka fra 0-30(eller får den utdelt). Spiller 1 kaster terningene. Nå strykes alle tallene i tallrekka Spilleren klarer å få som svar på regnestykker med terningtallene. Alle fire regningsarter er tillatt og to eller tre terningtall brukes I hvert regnestykke (men bare en gang for hvert stykke). Spiller 2 kaster osv.

79 Regn og stryk forts. Bli enige om antall spilleomganger før dere begynner. Den som har strøket flest tall, vinner. Eks: Du slår 2, 3 og 6. Da kan du blant annet stryke 12(2x6), 7(6+3-2), 20(3x6+2) Variasjoner og tilpassing: Tallene må strykes i rekkefølge 0, 1 osv Vi kan lage tall i stedet for å stryke (tilfeldig eller i rekkefølge) Vi kan variere og kombinere ulike terninger: 1 til 4, 1 til 8, 0 til 9, 1 til 20 Vi kan bruke færre (eller flere) terninger Vi kan bare bruke pluss og minus

80 Anvendelse Formulere problemer matematisk og utvikle strategier for å løse problemer ved å bruke passende begreper og prosedyrer

81 Anvendelse Formulere og avgrense problemer Utvikle løsningsstrategier og modeller Eks: I en kiosk kan du velge mellom fire ulike smaker på kuleis. Du skal ha to kuler. Hvor mange valgmuligheter har du?

82 Anvendt matematikk Problembehandlingskompetanse Modelleringskompetanse (Niss, 2002)

83 Modelleringskompetanse å kunne matematisere en situasjon. Dvs å kunne oversette situasjonen til et matematisk språk med matematiske problemstillinger, nødvendige symboler og matematiske uttrykk, Å kunne behandle den matematiske modellen og løse de matematiske problemene

84 Organisering, systematisering krever matematiske modeller 84 Modellbegrepet tenkes bredt. Det er mye som kan være en modell: - Tegninger -Konkreter -Symboler -Diagrammer -Overordna, generelle strategier, som for eksempel gjentatt addisjon

85 Rett abstraksjonsnivå

86 86 Utvikling av strategier Et eksempel

87 87 Modell av strategi

88 25 * 35 88

89 Problembehandlingskompetanse å kunne finne og formulere matematiske problemstillinger, å kunne løse matematiske problemstillinger og etter hvert også kunne løse dem på forskjellige måter

90 Problembehandlingskompetanse Bygge ny matematisk kunnskap gjennom problemløsning Løse problemer som dukker opp i matematiske og andre kontekster Bruke og tilpasse et mangfold av hensiktsmessige strategier til å løse problemer Bevisst reflektering over matematikken i problemløsningen

91 Faser i problemløsning 1. fase: Identifisere problemet 2. fase: Selve problemløsningen 3. fase: Presentere løsningen og løsningsmetoden Læreren spiller en vesentlig rolle ved problemløsning!

92 Problemløsningsstrategier. Gjør det på ordentlig Bruk konkreter Tegne Forenkle problemet Søk etter mønster Arbeid baklengs Lag en tabell Gjett og prøv Resonere seg fram

93 Resonnering Forklare og begrunne en løsning til et problem, eller utvide fra noe som er kjent til noe som ikke er kjent

94 Resonnering limet som holder matematikken sammen Forklare sammenhengene

95 Resonnering Denne henger nøye sammen med å kunne anvende det du har av ferdigheter og forståelse og vi kan si at resonneringskompetansen er disse kompetansenes juridiske side, den som vurderer om svaret er rett eller galt.

96 Gjett tre kort 11-Sep-14 96

97 Matematikklæring på skolen Det er bare i matematikktimene på skolen at det er mulig å sykle i 240 km/t og drikke 1500 liter brus hver dag! (Gunnar Nordberg)

98 Engasjement Være motivert for å lære matematikk, se på matematikk som nyttig og verdifullt, og tro at innsats bidrar til økt læring i matematikk

99 Engasjement Nøkkelen til å lære matematikk Innsats Selvtillit Følelse av mestring

100 Undervisningen er ikke er effektiv hvis den kun fokuserer på en eller to av trådene. Eleven må utvikle alle trådene for å bli matematisk kyndig. Kilpatrick m.fl. hevder at det er mye lettere å utvikle trådene samlet, og at det er nesten umulig å mestre en av trådene helt isolert. Det er alltid mulig å bli mer matematisk kyndig, uansett hvilket nivå man er på.

101 Bygger på den kunnskapen elevene allerede har Eksponerer og diskuterer vanlige misoppfatninger og andre overraskende fenomener. Bruker interaktiv klasseundervisning, individuelt arbeid og samarbeid i små grupper på en hensiktsmessig måte.

102 Oppmuntrer til resonering fremfor gjett på svaret. Bruker rike samarbeidsoppgaver. Skaper forbindelser mellom områder både innen og utover matematikken og med den virkelige verden. Bruker ressurser, inkludert teknologi, på kreative og hensiktsmessige måter.

103 Møter vansker snarere enn å unngå eller foregripe dem. Utvikler matematisk språk gjennom aktiviteter som fremmer kommunikasjon. Gjenkjenner både hva som er lært og hvordan det ble lært.

104 Prinsipper som IKKE er effektive Lær oppskriften først forståelse kommer med tiden. Repetisjon gir økt forståelse. Det finnes en beste metode for undervisning, en optimal rekkefølge for læring, en rett måte å løse hvert enkelt problem på. Forklar grundig hvordan oppgaven skal løses før du gir den til klassen. Instruksjon går forut for læring.

105 Sats på eleven Elevene Kan tenke selv Er nysgjerrige Liker å finne ut av ting Liker utfordringer Lærer best Av det de tenker å gjør selv

106 Praktiske konsekvenser Mindre av: Lærer forklarer Elevene øver Prøver Mer av: Problem Diskusjon Oppsummering

107 Hvorfor gå og huske på, de ting en heller kan forstå!

108 Tenk, snakk og del! ( think, pair and share ) 1. Hva har du lært i dag? 2. Hva kan du eventuelt tenke deg å prøve ut?

109 Nettsider

110 Kilder M.Røsseland (2011) Jeg gidder ikke bry meg mer! Høgskolen i Bergen Olsen, H., Ø og M. Aasland (2013): Læringspartner, underveisvurdering i praksis. Pedlex Håndboka Alle teller Multi lærerens bok 2b Lærerveiledning til Kartlegging av tallforståelse og regneferdighet på 2. trinn Lærerveiledning til Kartlegging av tallforståelse og regneferdighet på 1. trinn