Utvalget for miljø og teknikk. Møteinnkalling

Transkript

1 Utvalget for miljø og teknikk Møteinnkalling Utvalg: Utvalget for miljø og teknikk Møtested:, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Utvalgs Saksnr: PS 1/07 PS 2/07 PS 3/07 PS 4/07 PS 5/07 Sakstittel Spørsmål til utvalgets leder Godkjenning av protokoll fra forrige møte Vegnavn i området "Kroken", Rød/Asmaløy Forslag om reglement for tildeling av båtplass Økonomiplan og årsbudsjett 2007, utvalgsbehandling Paul Henriksen Leder Torleif Gjellebæk Rådmann Temadiskusjon - kommuneplan Eksisterende byggeområder for boligformål, regulerte boligområder og LNF b)- områder. Gjennomgang av status, diskusjon rundt strategier for boligutvikling i kommende planperiode.

2 Prosjekt registrering av ubebygde hyttetomter Orientering om status på Kirkeøy.

3 PS 1/07 Spørrekvarter

4 PS 2/07 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

5 Vegnavn i området "Kroken", Rød/Asmaløy BEHANDLINGSREKKEFØLGE Utvalg Møtedato Utvalgssak Utvalget for miljø og teknikk /07 Dette dokumentets referanse: 2005/196-22/2007/L32/JAN - Jan Torp Pharo Rådmannens forslag til vedtak: Veg 1117 får navnet Kroken. Stedsnavnskonsulentenes uttalelse innhentes i etterkant. Saksutredning: Sammendrag: I reguleringsplanen for Kroken, Asmaløy er det en boligveg. I dette dokumentet legges det fram forslag til navnsetting. Saksbeskrivelse: I PLM-sak 15/05 er det angitt at vegnavn for nye utbyggingsområder skal tildeles når planen er vedtatt. I denne saken har det ikke vært offentlig utlysing av muligheten til å foreslå navn, men området er lite, og områdenavnet ble foreslått i og med saken om regulering, nemlig Kroken. Det er nærliggende å bruke dette navnet på den eneste boligvegen i området. Administrativt har parsellen fått gatekode Forslagsstilleren er tilskrevet med spørsmål om vegnavnet Kroken, men det er ikke kommet noen tilbakemelding. Vi har ikke sett om Kroken er noe nedarvet lokalt navn på stedet, men eiendommen heter Brønnerød. Det kunne også ha vært valgt som navn. Hjemmelsgrunnlag. Delegert myndighet fra kommunestyret. Kommunestyrets oppgaver etter forskrifter til Stadnamnlova må anses som delegert til UMT (tidligere MU og PLM) i delegeringsvedtaket i KS 47/94 og senere oppfølging. Lov om stadnamn. Forskrifter til delingslova. Innkomne merknader. ingen Vurdering: Se over.

6 Konklusjoner. Vegen i området bør kunne få navnet Kroken, både ut fra formen og ut fra områdenavnet. Alternativt kunne veg 1117 kalles Brønnerød etter bruksnavnet. Statens stedsnavnkonsulenter har ikke fått navnet til uttalelse ennå, men ut fra andre saker i det siste vil det være usannsynlig at det skulle være innvendinger. Hvis det skulle komme innvendinger i etterkant, så må saken behandles på nytt. Hvaler, Torleif Gjellebæk Rådmann

7 Forslag om reglement for tildeling av båtplass BEHANDLINGSREKKEFØLGE Utvalg Møtedato Utvalgssak Utvalget for miljø og teknikk /06 Kommunestyret Utvalget for miljø og teknikk /07 Kommunestyret Dette dokumentets referanse: 2006/ /2006//GKK - Gunn Karin Karlsen Rådmannens forslag til vedtak: Utvalget for miljø og teknikk anbefaler kommunestyret å vedta fremlagte Reglement for tildeling av båtplasser ved kommunale brygger og båthavner i Hvaler kommune Behandling i Utvalget for miljø og teknikk : Paul Henriksen (AP) foreslo å utsette saken Forslaget om utsettelse av saken ble enstemmig vedtatt Innstilling fra Utvalget for miljø og teknikk : Saken er utsatt. Saksutredning: Saksbeskrivelse: I forbindelse med at det ble fremmet forslag om tildeling av båtplasser i Papperhavn er det avdekket et behov for å kunne gi et reglement for tildeling av båtplasser som skal være gjeldende for hele kommunen. I den å forbindelse er det behov for 1. Avgrense geografisk virkeområde for reglementet 2. Avgrense det saklige virkeområde for reglementet 3. Vurdere eksisterende rettigheter og overgangsordninger 4. Administrasjon og lignende Vedlegget til dette saksframlegg er Reglement for tildeling av båtplasser ved kommunale brygger og båthavner i Hvaler kommune. Målsettingen er å ha et godkjent reglement for tildeling av båtplasser for båtsesongen Saksfremlegget tar for seg noen av de sentrale prinsippene som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av reglementet. Hjemmelsgrunnlag. Reglement for delegering av oppgaver og myndighet fra kommunestyret pkt 3.2 Arbeidsoppgaver for Utvalg for miljø og teknikk.

8 Innkomne merknader. Ingen Vurdering: Ad 1. Avgrense geografisk virkeområde for reglementet Administrasjonen foreslår at reglementet skal være gjeldende for Hvaler kommune. Den vil imidlertid være begrenset til å gjelde ved kommunale brygger, kommunal eiendom som enten drives av kommunen selv eller andre etter avtale med kommunen. Reglementet vil også gjelde i havner hvor kommunen på vegne av Kystverket har forvaltningsansvar, og hvor kommunen har inngått en avtale om disposisjonsrett til kai eller innretning. Dette fremkommer i brev fra Kystverket av 29. juni 2006, hvor de redegjør for kommunens rett til å inngå leieavtaler i områder innenfor moloverket i de statlige fiskerihavner. Statlige fiskerihavner For Papperhavns vedkommende er det inngått avtale med Kystverket og her vil reglementet for tildeling av båtplass bli gjort gjeldende for det området som omfattes av grunneiererklæringen. I Utgårdskilen og Vikerhavn vil kommunens reglement for tildeling av båtplasser være gjeldende for den kommunale liggekaia. Kommunen vil søke om inngåelse av driftsavtale med Kystverket, slik at vi kan stå for utleie av bruken av molo og kai hvor Kystverkets grunneiererklæring er gjort gjeldende. I Skjærhalden er kommunen blitt grunneier til viktige havneområder. I de områdene som kommunen er eier av vil reglementet gjøres gjeldende I de andre statlige fiskerihavnene; Kjellvika, Tisler og Lauer er det foreløpig ikke satt verk noen avtale med Kystverket. Dette er områder som kommunen kan komme i posisjon til å overta, men foreløpig er det ikke kommet noe tilbud fra Kystverket på overtakelse av disse havnene. Imidlertid er kommunen grunneier i havna i Lauer, slik at for det som måtte være av ledige arealer i denne havna kan leies ut. Her er imidlertid ingen fastboende for tiden, slik at den havna er av mindre interesse i denne sammenhengen. Kommunale brygger Kommunen har brygger på følgende steder: Herføl, Nedgården, Nordre Sandøy, Bølingshavn, Dypedal, Skjelsbu, Hesthella, Skipstad og Korshavn. Dette er i hovedsak kommunale brygger fra tiden før fastlandsveien ble en realitet, og det er kun bryggeanleggene på de østre øyene som i dag benyttes for konsesjonsbelagt fergesamband. Reglementet vil kun gjelde ved de bryggene som det er aktuelt å drive utleievirksomhet ved. De kommunale brygger som benyttes til konsesjonsbelagt fergesamband vil ikke bli omfattet av dette reglementet. Hvaler kommune besitter også eiendommer til sjøen på følgende steder; Bukta, Norderhaug, Stokken (sameie med bl. a. DAP), Holtekilen, og Hasselvika. I Hasselvika har kommunen inngått leieavtale med Hasselvika Båtforening. Denne leieavtalen gikk ut i og har en automatisk forlengelse for 1 år av gangen. Avtalen vil bli sagt opp fra kommunens side, og det vil bli vurdert å lage en reguleringsplan for området i kommunal regi og ved en overtakelse av kommunen, vil det kommunale reglementet for tildeling av båtplasser bli lagt til grunn. Forholdet til private småbåthavner/marinaer Regelverket vil ikke gjelde for private småbåthavner. Dette gjelder også de som er etablert innenfor et av Kystverkets moloverk. Et eksempel er der hvor det blir lagt båtplasser til et nytt boligområde slik som det ble gjort på Norderhaug. Her ble det lagt ut boliger med rett til båtplass ved et privat bryggeanlegg. I slike tilfeller vil nyinnflyttere komme foran andre som eventuelt står på venteliste for båtplass i kommunen. Det samme gjelder for marinaen på Hvalstrand (Papper). Her er det gitt tillatelse til bygging av privat marina og eventuelle kommunale regelverk om tildeling av båtplasser vil ikke gjelde for denne og tilsvarende marinaer.

9 Reglementet vil ikke endre på denne praksisen, slik at dersom en grunneier søker og får tillatelse til oppføring av privat marina, så vil ikke dette gi fastboende eller andre på venteliste for kommunale båtplasser noen forrang. Nærhetsprinsippet Det er i saksfremlegget for reguleringsplan for Skjærhalden Havn Syd sagt følgende: En utvidet båthavn vil ha økt trafikk og ferdsel som resultat. Med de begrensede arealer som står til rådighet kan et normalbehov for opplag og parkering ikke imøtekommes. Utfordringen vil til dels kunne møtes ved å prioritere lokale brukere, som ikke er avhengig av å komme til havna med bil. Som en del av tettstedsutviklingen er nettopp dette tilsiktet. Hensikten med et dette har vært å løse de trafikale problemer som en utvidet havn vil kunne få. Ut fra situasjonen i havnene er den ideelle løsningen at det er lokale brukere som har båtplass der, det vil kunne være med på å gjøre havnene mer miljøvennlige, med mindre trafikk og mindre problemer med parkeringsplasser. For å kunne gjennomføre et slikt prinsipp i kommunen uten at noen opplever seg utestengt fra å kunne få del i et begrenset gode, som en båtplass er, måtte vi ha til rådighet langt flere båtplass på flere steder enn det som er tilgjengelig pr dags dato. Sannsynligvis vil de fleste av befolkningen i kommunen ønske å forsøke å skaffe seg en båtplass så nærme bosted som mulig. Skjærhalden Båtforening som har driftet eksisterende båthavn og som ønsker å drifte den nye har hatt en medlemsmasse som er begrenset til øyene øst for Løperen. En del av medlemsmassen vil dermed ikke oppfylle intensjonene med lokale brukere. Uttrykket lokale brukere er et vanskelig kriterium å bruke som tildelingskriterier for tildeling av båtplass. Det er for upresist. Det kan tenkes at en geografisk begrensing slik det har vært brukt tidligere i Papperhavn, hvor brukerne var begrenset geografisk til de som bodde mellom havna og Botn, kan la seg bruke. Dette ville imidlertid føre til at vi måtte gjennomføre geografiske begrensninger for hver havn/brygge som kommunen disponerer. Uansett hvordan lokale brukere blir definert så vil vi ha noen innbyggere som faller utenfor og ikke ville ha rett til båtplass fordi de bor på steder som ikke sokner til en havn. På denne bakgrunn er det vanskelig å legge nærhetsprinsippet til grunn som tildelingskriterium. Den beste praksisen vil være at de som ønsker båtplass kan søke i hvilken havn de måtte ønske å få prioritet etter søknadstidspunktet. Administrasjonen vil derfor ikke anbefale at nærhetsprinsippet legges til grunn for tildeling av båtplass. Ad 2. Avgrense saklig virkeområde for reglementet Forskriften skal gjelde for fiskefartøy, fritidsfartøy og andre farkoster som ønsker fast plass for kortere eller lengre tid ved kommunale brygger og havner. Ad 3. Vurdere eksisterende rettigheter og overgangsordninger I dette avsnittet vil vi drøfte og legge forslag til løsning for de som pr i dag disponerer en fast båtplass ved kommunale brygger og som ikke vil være blant de øverste prioriterte i henhold til forslaget til reglement. Med begrepet eksisterende rettigheter, definerer vi både de som har en tinglyst rettighet, de som har inngått gyldig leieavtale. I tillegg må vi foreta en konkret vurdering av de som gjennom kortere eller lengre tid har brukt en båtplass uten avtale. Problemstillingen er hvordan skal vi forholde oss til denne type eksisterende rettigheter. For de som har tinglyste rettigheter, så er det selvsagt at disse blir respektert. Videre må vi respektere inngåtte avtaler for den tiden de er inngått, mens for de som har etablert seg uten avtale stiller saken seg annerledes. Dersom de er fastboende så vil de kunne stå på en venteliste og få plass så snart det blir ledig plass. Når det gjelder hytte- og fritidshuseiere som ikke kan dokumentere rettigheter, åpner reglementet for plasstildeling på åremål. Dette fordi man ønsker en effektiv utnyttelse av tilgjengelige plasser, samtidig som nye faste bosatte skal ha muligheter til båtplasser i framtiden. Åremålsplasser vil derfor kunne avsluttes slik at søkere med høyere prioritet kan tildeles båtplass. Behovet for dette vil kunne variere over tid.

10 I det store bildet ligger det da an til at hytteeiere i de aller fleste tilfeller vil måtte få dekket sine behov for båtplasser i private anlegg eller egne brygger til landstedet (enkelt- eller fellesbrygger). Det er regulert for flere anlegg på ulike steder i kommunen allerede, og flere forslag er varslet. Temaet vil også bli en viktig del av kommende kommuneplan. Dersom det er ledig kapasitet, vil hytteeiere få tildelt tidsbegrenset plass. Vi bør ivareta egne innbyggere i størst mulig grad. Dette kan løses ved kortvarige leiekontrakter til hytteeiere i kommunen. Ad 4. Administrasjon og lignende Tildeling av båtplass etter det foreslåtte reglementet vil være et enkeltvedtak. Det vil gi en part klagerett. Klageinstans vil være havnestyret som er Utvalget for miljø og teknikk. I administrasjonen har vi diskutert om dette reglementet bør på høring før det oversendes kommunestyret for endelig vedtak. Siden dette er et reglement er det ikke krav om høring, men det er fullt mulig for kommune å bestemme at det skal på høring. De som eventuelt skulle hatt et slikt reglement til høring vil være båtforeninger. I tillegg til at det legges ut på kommunens hjemmesider. Nå er det imidlertid slik at det pr i dag er bare i Skjærhalden at vi har en båtforening som vil bli berørt av reglementet. På de fleste andre steder hvor dette reglementet vil bli benyttet er det i dag ikke båtforening. Vi vil dermed ved en høring sannsynligvis ikke få uttalelser som er representative for alle de som ønsker båtplasser i kommunen. Administrasjonen har under tvil kommet fram til at vi ikke vil anbefale høring av forslag til reglement for tildeling av båtplasser. Konklusjoner. Utvalget for miljø og teknikk anbefaler kommunestyret å vedta fremlagte Reglement for tildeling av båtplasser ved kommunale brygger og båthavner i Hvaler kommune Hvaler, Torleif Gjellebæk Rådmann Dokumenter i saken Journalposter 1 S Forslag om reglement for tildeling av båtplass

11 Økonomiplan og årsbudsjett 2007, utvalgsbehandling BEHANDLINGSREKKEFØLGE Utvalg Møtedato Utvalgssak Utvalget for miljø og teknikk /07 Dette dokumentets referanse: 2006/ /2007//KNI - Kurt Skarning Rådmannens forslag til vedtak: 1. Seksjonen Miljø og teknikks driftsrammer for 2007 på kr fordeles slik til de tilhørende virksomheter, alle tall i hele tusen: - virksomhet Plan og miljø med kr virksomhet Vann, avløp og eiendom med kr virksomhet Teknisk drift med kr virksomhet Havn med kr virksomhet Brann og feier med kr Målene for virksomhetene innen seksjonen Miljø og teknikk fastsettes i tråd med seksjonene slik det fremgår i økonomiplan dokumentets kapitler Saksutredning: Sammendrag: Økonomiplan og årsbudsjett 2007 ble vedtatt av kommunestyret i møte , sak 79/06. Der besluttet kommunestyret å øke driftsrammen til seksjon Miljø og teknikk med kr utover rådmannens forslag til og ga føringer til at økningen skulle dekke tiltak innen virksomhet Teknisk drift. Foruten en økonomisk styrking av driftsrammer legger også økonomiplanen til rette for den arbeidsdelingen mellom kommunestyret og utvalgene som følger av det nye delegeringsreglementet. Arbeidsdelingen innebærer at kommunestyret vedtar målene og rammene for seksjonene og rådmannens stab, mens utvalgene med bakgrunn i kommunestyrets vedtak vedtar målene og rammene til virksomhetene samt organisasjonsplaner for seksjonene. Saksbeskrivelse: De økonomiske rammene vil fortsatt være stramme for å bidra til at kommunen unngår å komme inn i ROBEK-registeret (register for betinget statlig tilsyn og kontroll) igjen. I økonomiplanperioden må kommunen fortsatt arbeide for å etablere økonomisk handlefrihet med drifts- og investeringsrammer som er tilpasset reelle og forutsigbare inntektsrammer. Rådmannen anser økonomien i Hvaler kommune som anstrengt. Ressursene er i for stor grad bundet til løpende drift og faste kostnader som det er vanskelig å redusere. Det er små muligheter for å skape reserver i form av sparing og avsetninger, og vi har en helt utilstrekkelig egenkapital i de investeringene som gjøres. I tillegg må vi erkjenne at verdien av realkapitalen vår synker fordi vi ikke klarer å frigjøre tilstrekkelig med økonomi fra driften til vedlikehold. Dette gjelder i særlig grad i forhold til bygninger og veier, og i mindre grad i forhold til anleggsmidler som er knyttet til virksomhet som finansieres gjennom avgifter og selvkost.

12 Rådmannen ser det som helt nødvendig å gjøre kraftige tiltak fra og med 2008, for å tilrettelegge en mer bærekraftig økonomi i Hvaler kommune. Rådmannen ser det som avgjørende viktig i 2007 å få gjennomførte kvalifiserte analyser av kommunens økonomi for å sikre en bedre prioritering og riktigere fordeling av kommunens disponible økonomi. Slike analyser må blant annet ta utgangspunkt i sammenlikninger med ressursbruken i andre kommuner. I de senere år, og særlig i det budsjettarbeidet som nå legges frem, har vi hatt betydelige utfordringer knyttet til riktig og omforenet analysering av økonomien i grunnskolen. Det kan bli aktuelt å engasjere ekstern bistand til dette analysearbeidet. Rådmannens sammendrag Mye positivt Statlige rammebetingelser har bidratt til å gjøre det mulig å styrke seksjon Opplæring og kultur med 3,04 mill kr, og seksjon Helse og sosial med til sammen 4,2 mill kr, i rammene for 2007 sammenlignet med rammene for I tillegg er rammene til disse og alle andre deler av kommunens virksomhet styrket med 3,5 % fra 2006 til Økonomiplanen og budsjettet gir etter rådmannens mening alle seksjoner og virksomheter mulighet for å videreføre samme produksjon i 2007 som i 2006, i tillegg til de produksjonsøkninger som særlig vil finne sted i barnehagene i form av flere plasser. I samarbeid med Fredrikstad kommune foreslås det investeringer i IT som vil gi oss mulighet for døgnåpen forvaltning. I samarbeid med Statens Vegvesen, Nettpartner, Fredrikstad kommune og eventuelt flere deltakere planlegges fiberoptisk forbindelse til private og offentlige brukere i Hvaler kommune. Brekke barnehage ferdigstilles etter rehabilitering og utbygging med en ny avdeling med inntil 18 plasser i januar Asmaløy barnehage ferdigstilles med nye permanente lokaler for utebarnehagen, og en ny avdeling for 18 barn i annet halvår Hauge barnehage utbygges i 2007 med nye permanente lokaler for eksisterende småbarnsavdeling som driver i midlertidige lokaler, samtidig som kapasiteten utvides med 5 plasser. Hvaler kommune vil oppnå full barnhagedekning i 2007, etter utbyggingene av barnehagene nevnt i de tre punktene over. De positive virkningene av endringene i skolestrukturen er/blir gjennomført som forutsatt. Det gjennomføres betydelige bygningsmessige forbedringer ved alle de tre skolene. Samarbeidet med Fredrikstad kommune om miljørettet helse- og smittevern blir etablert i Planlegging og prosjektering av nye sykehjemspasser gjennomføres i Planlegging og prosjektering av nye boliger med muligheter for døgnkontinuerlig pleie og omsorg for personer med psykiske lidelser og rusproblemer gjennomføres i Sosialtjenesten og barnvernstjenesten styrkes. Arbeidet med flere store tunge utredninger som har vært utsatt lenge forseres i Dette gjelder særlig innen seksjon Miljø og teknikk. Noen av disse utredningene er nevnt i økonomiplanen/årsbudsjettet, mens andre er spesifisert i lederavtaler mellom rådmannen og seksjonssjefene. Arbeidene med trafikksikkerhet langs fylkesvegen mellom BratteBakke og Utgårdskilen starter i Samarbeidet mellom Fredrikstad og Hvaler kommune om felles brann- og feiervesen vurderes igangsatt tidlig i Kommunen bidrar til at Hvaler Idrettslag i 2007 kan anlegge kunstgress på fotballbanen ved Hvaler ungdomsskole på Rød på Asmaløy. Gjennomføringen av forbedringsprosjektene i henhold til programmet VIFOSS (VI Forandrer OSS) fortsetter i Mange utfordringer Kommunens kapasitet og kompetanse til økonomisk analyse og planlegging, samt til utviklings- og forbedringsarbeid må økes. Dett er nødvendig for å kunne fortsette forbedringsarbeidet, effektivisere der hvor det er mulig, og fordele ressursene riktigere. Rådmannen vil ta initiativ til en analyse av kommunens inntekter og utgifter i 2007, med tanke på en resultatforbedring i neste budsjett og økonomiplan.

13 Kommunens økonomi er svært anstrengt. Utgiftene er høyere enn det inntektene gir bærekraft til. Store investeringer uten særlig egenkapital vil forsterke kommunens økonomiske utfordringer. Det finnes praktisk talt ingen reserver i kommunens økonomi. Antallet ressurskrevende brukere øker kraftig innen barnehagene, grunnskolen, barnevernstjenesten, tiltak for funksjonshemmede, psykiatrien og eldreomsorgen. Barnehagene og skolene burde vært gitt større muligheter til å imøtekomme individuelle rettigheter. Skolene burde vært gitt større muligheter til kjøp av nye læremidler og sterkere satsning på IKTveiledere. Kultur og næringsarbeidet (reiseliv) burde vært styrket. Pedagogisk psykologisk tjeneste burde vært styrket. Bemanningen i flere deler av Helse og sosial burde vært styrket (eldreomsorgen og tiltak for funksjonshemmede). Bevilgningene til vedlikehold, særlig av bygninger og veier, burde vært styrket. Volumene i renovasjonstjenesten har øket formidabelt i de senere år og det er nødvendig å øke avgiften med 18 % for å oppnå selvkost i tjenesten, samtidig som tjenesten må evalueres for å finne frem til en optimal tjeneste i fremtiden. Hjemmelsgrunnlag. Kommunestyrets vedtak i møte , sak 79/06 om økonomiplan og årsbudsjett Kommunestyrets vedtak i møte , sak 53/05 om nye delegeringsreglement. Hvaler, Torleif Gjellebæk Rådmann Dokumenter i saken Journalposter 0 S Økonomiplan og årsbudsjett 2007, utvalgsbehandling 1 S Økonomiplan og årsbudsjett U Kommunestyrets vedtak om budsjett og økonomiplan - krav om lovlighetskontroll 3 U Brev til fylkesmannen med anmodning om lovlighetskontroll Fylkesmannen i Østfold NRK Østfold v/lars Pedersen m.fl.