Planprogram for Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune

Transkript

1 Planprogram for Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune

2 Innhold DEL INNLEDNING Problemstillinger Målsetting for kommunedelplan for havneutvikling Avgrensninger KOMMUNEDELPLAN OG PLANPROGRAM Kommunedelplanen Planprogram RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Plan- og bygningsloven... 7 Forskrift om konsekvensutredning... 7 Nasjonale føringer Stortingsmeldinger:... 7 Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv:... 7 Regionale føringer:... 7 Kommunale føringer og planer: Medvirkning Kommunens virksomheter Andre kommunale råd og utvalg, interessegrupper Folkemøter ORGANISERING Styringsgruppe Prosjektleder Prosjektgruppe... 9 DEL 2 AKTUELLE UTREDNINGSTEMA VALG AV ORGANISASJONSFORM AV HVALER HAVN Vurdering av hvordan Hvaler havn juridisk organisasjon Vurdering av etablering av havneutvalg Finansiering av havnevirksomheten

3 6. GJENNOMGÅENDE PROBLEMSTILLINGER Behov for marinaer, diesel og bensinsalg Avfallsplan for havnene FISKERIHAVNER Situasjonsbeskrivelse, definisjoner, eierforhold, historikk, kapasitet, parkeringsbehov og fremtidig behov, kvalitet, ressurser og økonomi Utgårdskilen Vikerhavn Skjærhalden Papperhavn Fremtidige utfordringer i fiskerihavner Fremtidige mål og strategier TRAFIKKHAVNER Situasjonsbeskrivelse, definisjoner, historikk, kapasitet og fremtidig behov, parkeringsbehov, kvalitet, ressurser og økonomi Skjærhalden Nedgården Herføl Sanne Lauer Makø Havnene i Gravningssund Fremtidige utfordringer i trafikkhavner/brygge Fremtidige mål og strategier HAVNER FOR FRITIDSFLÅTEN Situasjonsbeskrivelse, definisjoner, historikk, kapasitet, parkeringsbehov og fremtidig behov, kvalitet, ressurser og økonomi Papperhavn Utgårdskilen Skipstadsand Brattestø Vikerhavn Korshavn Bølingshavn Skjærhalden Lauer Fremtidige utfordringer i trafikkhavner/brygge Fremtidige mål og strategier GJESTEHAVNER Situasjonsbeskrivelse, definisjoner, historikk, kapasitet og fremtidig behov, kvalitet, ressurser og økonomi

4 Skjærhalden Lauer Vikerhavn Brattestø Fremtidige utfordringer for fritidshavner Fremtidige mål og strategier KOMMUNAL EIENDOM SOM KAN UTVIKLES TIL HAVNEOMRÅDER Situasjonsbeskrivelse, definisjoner, historikk, kapasitet og fremtidig behov, kvalitet, ressurser og økonomi Seiløsundet Bukta, (rekefabrikken) Skipstadsand Korshavn Bølingshavn Hasselvika Kommunale brygger Hesthella Skjelsbu Dypedal Fremtidige utfordringer for kommunal eiendom og brygger Fremtidige mål og strategier KULTURMINNER I HAVNENE HANDLINGSPLAN Beslutning om prioritering METODIKK TIDSSKJEMA - MED MILEPÆLER OG ANSVARSFORHOLD

5 DEL 1 1. Innledning Utvalget for miljø og teknikk (UMT) gjorde følgende vedtak i sak 47/08: Med hjemmel i reglement for delegering av oppgaver og myndighet fra kommunestyret pkt 3.2 vedtas at det utarbeides strategiplan for Hvaler havn. Til dette arbeidet oppnevnes UMT som styringsgruppe. Det opprettes prosjektgruppe med virksomhetsleder som prosjektleder og en referansegruppe bestående av brukere av havner. Utvalget ber om at de udisponerte midlene tildelt i 2005 til fergeleie på Lauer, ikke blir disponert før havnestyret har behandlet en overordnet strategiplan. Et nytt møte i UMT fant at strategiplanarbeidet for Hvaler havn burde gjennomføres som kommunedelplan og vedtok følgende: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap VI Kommuneplanlegging og forskrift om konsekvensutredning kap II og III, vedtas det å lage kommunedelplan for Hvaler havn og følge de prosesser som plan- og bygningslovens forutsetter for utarbeiding av kommunedelplan. Begrunnelsen for dette var at det er mest hensiktsmessig å gjennomføre arbeidet med en strategiplan for Hvaler havn som en kommunedelplan. Den planen som da vedtas gjøres gjeldende for de områdene som omfattes av planen. 1.1 Problemstillinger Båt og båtliv er en viktig del for Hvalers befolkning, både fastboende og fritidsboende. I tillegg har vi en stor andel besøkende som kommer med båt. Hvaler er en øykommune, selv om vi har fastlandsforbindelse er vi avhengig av båt for komme til de mange øyer og holmer som ikke har veiforbindelse. I tillegg brukes båt i næringssammenheng. Dette gjelder særlig for fiskerinæringen i kommunen, men også en rekke håndverksbedrifter er avhengig av båt for å komme seg til eiendommer hvor de har oppdrag. Det vil være viktig å kartlegge hva som finnes av båtplasser og behov for framtiden. Det er et mål at kommunedelplanarbeidet skal munne ut i forslag om hvor det bør gjennomføres utvikling av nye og omdisponering av eksisterende kommunale havner/bryggeanlegg. Dette vil gi et styringsverktøy som skaper forutsigbare rammer. Diskusjoner som bør gjennomføres er hva som er ønsket utvikling i de forskjellige områdene som kommunen disponerer. Videre vil den kommunale avfallsplanen for havnene, når den er godkjent være en del av kommunedelplanen. I tillegg til avfallsplanen må det foretas vurderinger hvordan farlige gjenstander i havnebassenget skal håndteres. 1.2 Målsetting for kommunedelplan for havneutvikling Målsettingen med planarbeidet er å ha en plan for utvikling av eksisterende og nye havneområder. Denne planen skal legges til grunn ved behandling av søknader om tiltak i de områdene som omhandles av planen. 5

6 1.3 Avgrensninger Planen avgrenses mot kommunens sjøområdet og skal ikke være kommunens kystsoneplan, selv om en del problemstillinger er sammenfallende. Planen vil kun behandle offentlige havner og brygger, disponert/eid av stat eller kommune. 2. Kommunedelplan og planprogram 2.1 Kommunedelplanen Kommuneplanlegging skal utføres i henhold til bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. Kommunen skal utføre en løpende planlegging for å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Kommunedelplan kan lages for tematiske eller større områder. Kommunedelplanen skal begrunne kommunens langsiktige mål, vise hvilke utfordringer man står foran og redegjøre for strategier for en ønsket utvikling for havneutviklingen i kommunen. Kommunedelplanen er et overordnet styringsdokument som må følges opp i mer detaljerte planer, økonomiplaner og årsbudsjett. Gjennom kommunedelplanen skal kommunens politiske myndigheter formidle hvilke overordnede utviklingsretninger de vil arbeide etter, innenfor området havneutvikling med hovedvekt på visjon, mål og strategier. Kommunedelplan for havneutvikling bør innholde visjon, overordna mål, og strategier for å nå disse målene for kommunens aktivitet/tjenesteproduksjon og tilrettelegging for innbyggerne. Videre inneholder kommunedelplanen verdigrunnlag for Virksomhet havn, og den skal være retningsgivende for politisk og administrativt arbeide for kommunens utvikling i planperioden. Den vil også være styrende for nye reguleringsplaner i områder som omfattes av planen. 2.2 Planprogram Som et første ledd i arbeidet med kommunedelplanen, skal det i følge Plan- og bygningslovens Kap.VII-a Konsekvensutredninger 33-2, og Forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005, utarbeides program for planarbeidet, planprogram, jfr 5 i forskriften. Forskriften gjelder for kommunedelplanens arealdel der det angis områder for utbyggingsformål. Forskriften skal sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak. Planprogrammet skal beskrive hvilke tema og områder planen skal omfatte, aktuelle problemstillinger, hvilke utredninger som er nødvendige å gjennomføre, medvirkning og prosess. Forslaget skal ut på høring i minimum 6 uker før det kan fastsettes av kommunestyret. Formålet med planprogrammet er å styrke tidlig medvirkning og gode planprosesser. Med bruk av planprogram skal prosessen bli forutsigbar og effektiv for alle parter. Planprogrammet skal: - avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet - beskrive aktuelle problemstillinger i planarbeidet - vise behovet for nødvendige utredninger - vise opplegg for informasjon og medvirkning - vise organisering og framdrift 6

7 3.0 Rammer og premisser for planarbeidet 3.1 Plan- og bygningsloven Kommunens langsiktige planlegging er hjemlet i plan- og bygningsloven. Etter pbl 20-1 skal kommunestyret i hver periode ta opp til vurdering om kommuneplanen skal revideres, samtidig med rullering av kommuneplanen bør kommunedelplan for havneutvikling også rulleres. Kommunestyret er etter pbl 20-2 ansvarlig for kommuneplanleggingen. Forskrift om konsekvensutredning Det er vedtatt ny forskrift om konsekvensutredning (KU) til plan- og bygningsloven med virkning fra Forskriften stiller krav om at det blir utarbeidet konsekvensutredning for nye utbyggingstiltak i kommuneplanens arealdel. Hovedprinsippet er at det i hovedsak er overordnede/strategiske konsekvenser av foreslåtte arealendringer som skal utredes i tilknytning til oversiktsplaner som kommuneplanen. I henhold til forskriftens 4, skal planer og tiltak etter 3 behandles etter forskriften dersom de Omfattes av virkeområdet for Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen, Nasjonale føringer. På en rekke områder er det gjennom forskrifter, rikspolitiske retningslinjer og veiledere gitt statlige føringer som skal legges til grunn ved utarbeidelse og gjennomføring av kommunale planer. Statlige direktorater, institusjoner og andre er gitt innsigelsesrett til kommunale arealplaner. Stortingsmeldinger: - St.meld. 58 ( ), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. - St.meld. 39 ( ), Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet. - St.meld. 24 ( ), Nasjonal transportplan Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv: - Rundskriv T-2/98- Miljøverndepartementet, Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen - Rikspolitiske retningslinje T 4/93- Miljøverndepartementet, Planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjorden (RPR-O) - Rikspolitiske retningslinje T 5/93, Miljøverndepartementet, Samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP) - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. T 1/95. Regionale føringer: - Fylkesplan for Østfold - Grenseløse Østfold ( ) - Regional utviklingsplan for Østfold -fylkesplanens handlingsprogram (RUP ) - Areal- og transportplan for Nedre Glomma (ATPNG) - Kystsoneplan for Østfold (2006) Østfold fylkeskommune - Fylkesdelplan for fysisk aktivitet i Østfold ( ) - Rapport nr. 5, 1996: Natur, biologisk mangfold og kulturlandskap på Hvaler (Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen) - Rapport nr 9a 1996: Verdifulle kulturlandskap i Østfold (Fylkesmannen i Østfold, Miljøvern- og Landbruksavdelingen) - Rapport : Regionale friluftsområder ved kysten i Østfold som bør sikres (Oslofjordens friluftsråd) 7

8 - Langtidsplan for fylkesvegene i Østfold Kommunale føringer og planer: - "Aktive Hvaler" delplan for idrett og friluftsliv Gjeldende reguleringsplaner - Plan for utvikling av fiskerihavner i vestre Hvaler - Statlige fiskerihavner - Kystverket - Registrering av biologisk mangfold i Hvaler, 2002 (Wergeland Krog Naturkart / Hvaler kommune - elektronisk database) - Beredskapsplan - Økonomiplan Medvirkning Igangsetting av kommunedelplanarbeidet er kunngjort i pressen og på kommunens nettsider. Planprogrammet ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i UMT i sak 126./08, med høringsfrist Når forslag til kommunedelplan er utarbeidet legges denne fram for politisk behandling med påfølgende høring og offentlig ettersyn. Det legges opp til løpende kontakt mellom ulike kommunale virksomheter. Nødvendig kontakt med eksterne instanser skal ivaretas. Det legges opp til arbeidsmøter med de selskapene som driver kommersiell trafikk i havnen og med fiskernes organisasjon. Videre vil det etter ønske bli avholdt møter med friluftsorganisasjoner, hytteforening, båtforeninger og velforeninger Kommunens virksomheter Virksomhetene skal komme med innspill til problemstillinger i kommuneplanen, og bidra til utformingen av plandokumentene gjennom temamøter og utredninger Andre kommunale råd og utvalg, interessegrupper. Engasjere grupper som for eksempel, velforeninger, Hvaler fiskeforening, Hvaler hytteforening, Oslofjorden friluftsråd, Naturvernforbundet, mfl. Denne listen er ikke uttømmende Folkemøter Det tas sikte på en begrenset bruk av folkemøter. Eventuelle folkemøtene skal fungere som informasjonsmøter, og ikke som generelle debattmøter. 4. Organisering Utviklingen av kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler drives som et prosjekt med en styringsgruppe, en prosjektleder og en prosjektgruppe. Styringsgruppe = Rådmann, Seksjonssjef, Virksomhetsleder plan Prosjektleder 8

9 Prosjektgruppe 4.1 Styringsgruppe Det ble i behandlingen i saksfremlegget i sak 47/08 foreslått at styringsgruppen skal består av UMT. Når det ble besluttet å gjennomføre planprosessen etter plan- og bygningslovens bestemmelser om kommunedelplan, er det ikke naturlig at UMT er styringsgruppe samtidig som de skal ha den politiske behandlingen av planen. Det er derfor foreslått at administrativ ledelse for plan er styringsgruppe for arbeidet med kommunedelplanen. Styringsgruppen skal godkjenne framdrift, planprogrammet og forslag til kommunedelplan før den legges fram til politisk behandling. 4.2 Prosjektleder Prosjektleder har det daglige ansvaret for gjennomføring av kommunedelplanen. Prosjektleder er virksomhetsleder for havn. 4.3 Prosjektgruppe Prosjektgruppen ledes av prosjektleder og har ansvaret for utredninger. Gruppen består av rådgiver i virksomhet havn, avdelingsleder plan og andre som det vil være naturlig å trekke inn i arbeidet. DEL 2 Aktuelle utredningstema 5. Valg av organisasjonsform av Hvaler havn 5.1 Vurdering av hvordan Hvaler havn juridisk organisasjon Denne milepælen skal være gjennomført og det skal være tatt beslutning om hvilken organisasjonsform som velges, før de andre milepælene gjennomføres. Bakgrunnen er at dette vil få virkning for både det organisatoriske og utviklingsarbeidet som skal gjennomføres. Det kan tenkes flere forskjellige organisasjonsmodeller å velge mellom: Som i dag en egen virksomhet i kommunen Som eget kommunalt foretak Inngå i Borg havn Eventuelt andre organisasjonsmåter Det er i eksisterende delegeringsreglementet uklart om UMT skal være havnestyre. I delegeringsreglementet fra kommunestyret heter det til slutt under arbeidsoppgaver: Til dette arbeidsområdet hører saker etter plan- og bygningsloven, forurensningsloven, havneloven, vegloven, delingsloven, vannressursloven, lov om motorferdsel i utmark og i vassdrag, jordloven, skogbruksloven, odelsloven, forpaktningsloven, matloven, konsesjonsloven, friluftsloven og kommunehelsetjenesteloven. 9

10 Gjennom arbeidet med kommunedelplan må det avklares hvilket kommunalt utvalg som skal være havnestyre. 5.2 Vurdering av etablering av havneutvalg 5.3 Finansiering av havnevirksomheten 6. Gjennomgående problemstillinger. 6.1 Behov for marinaer, diesel og bensinsalg 6.2 Avfallsplan for havnene 7. Fiskerihavner I denne milepælen skal vi gjennomgå status for våre statlige fiskerihavner og legge fram forslag om hvilke havner som skal være prioriterte fiskerihavner. Virkningen av slik prioritering vil få følger for andre brukere som vil få en lavere prioritet i disse havnene. 7.1 Situasjonsbeskrivelse, definisjoner, eierforhold, historikk, kapasitet, parkeringsbehov og fremtidig behov, kvalitet, ressurser og økonomi Utgårdskilen Vikerhavn Skjærhalden Papperhavn 7.2 Fremtidige utfordringer i fiskerihavner 7.3 Fremtidige mål og strategier 8. Trafikkhavner 8.1 Situasjonsbeskrivelse, definisjoner, historikk, kapasitet og fremtidig behov, parkeringsbehov, kvalitet, ressurser og økonomi. I denne milepælen vil det være spesielt viktig å se på virkningen på miljøet. I tillegg vil vurderingen av fremtidig behov være viktig. Dette vil få stor innvirkning på fremtidig investeringsbehov i trafikkhavnene Skjærhalden 10

11 8.1.2 Nedgården Herføl Sanne Lauer Makø Havnene i Gravningssund 8.2 Fremtidige utfordringer i trafikkhavner/brygge 8.3 Fremtidige mål og strategier 9. Havner for fritidsflåten 9.1 Situasjonsbeskrivelse, definisjoner, historikk, kapasitet, parkeringsbehov og fremtidig behov, kvalitet, ressurser og økonomi. I denne milepælen bør det kartlegges hvor mange båtplasser, både private og offentlige som er etablert i kommunen. Videre bør det utredes om hvordan den stadige økende antall med bøyer/moringer utenfor havneområder skal håndteres. Det må tas stilling til hvordan vi skal håndtere fritidsbåter over 40 fot med betydelig egenvekt. Behovet for marin, diesel- og bensinutsalg bør lokaliseres, og muligheter for utsetting av båter fra båttilhenger Papperhavn Utgårdskilen Skipstadsand Brattestø Vikerhavn Korshavn Bølingshavn Skjærhalden Lauer 9.2 Fremtidige utfordringer i trafikkhavner/brygge 11

12 9.3 Fremtidige mål og strategier 10. Gjestehavner 10.1 Situasjonsbeskrivelse, definisjoner, historikk, kapasitet og fremtidig behov, kvalitet, ressurser og økonomi. Det har vært en stor økning i registrerte besøkende som kommer med båt etter at gjestehavna ble etablert i Skjærhalden. Denne havna har stor virkning for næringslivet spesielt i Skjærhalden. Det bør i denne sammenheng se på virkningen for turistnæringen av gjestehavn og mulig utvikling av flere gjestehavner i kommunen Skjærhalden Lauer Vikerhavn Brattestø 10.2 Fremtidige utfordringer for fritidshavner 10.3 Fremtidige mål og strategier 11. Kommunal eiendom som kan utvikles til havneområder Under denne aktiviteten skal vi gjennomgå kommunal eiendom som ligger til sjø og som kan ha et potensial som havn for fritidsbåter Situasjonsbeskrivelse, definisjoner, historikk, kapasitet og fremtidig behov, kvalitet, ressurser og økonomi Seiløsundet Bukta, (rekefabrikken) Skipstadsand Korshavn Bølingshavn Hasselvika 11.2 Kommunale brygger Hesthella 12

13 Skjelsbu Dypedal 11.3 Fremtidige utfordringer for kommunal eiendom og brygger 11.4 Fremtidige mål og strategier 12. Kulturminner i havnene Det bør i denne milepælen samles eksisterende kunnskap om eksisterende kulturminner i havnene. Herunder tas stilling til om det bør foreslås vern eller andre tiltak for å sikre kulturminnene for fremtidige generasjoner. 13. Handlingsplan Handlingsdelen skal revideres årlig i forbindelse med utarbeidelse og vedtak av kommunens budsjetter Beslutning om prioritering 14. Metodikk Det vil bli foretatt en kartlegging av antall båtplasser i kommune, både offentlige og private. Til dette kartleggingsarbeidet vil det bli benyttet tilgjengelig Ortofoto fra Ut over dette er foreliggende kunnskap normalt tilstrekkelig. Innhenting av ny kunnskap begrenses til det som er beslutningsrelevant. 15. Tidsskjema - med milepæler og ansvarsforhold Hendelser Tidsrom Ansvarlig myndighet Forlag til planprogram Høsten 2008 Hvaler kommune ved Virksomhet havn Politisk behandling 6. november 2008 Utvalget for miljø og teknikk Sende planprogrammet på høring November 2008 Hvaler kommune ved Virksomhet havn Høring av planprogrammet. Minst November Desember uker Fastsettelse av planprogram Hvaler kommune ved styringsgruppen Politisk behandling Mars 2009 Utvalget for miljø og teknikk Utarbeidelse av forslag til kommunedelplan Våren 2009 Hvaler kommune ved prosjektgruppe Møte med fiskerinæringen og Våren 2009 Prosjektleder fiskeriforvaltningen Politisk behandling Juni 2009 Utvalg for miljø og teknikk Offentlig ettersyn. Minst 8 uker Sommeren )Innkomne merknader vurderes og avklares 2) Ta stilling til behov for tilleggsvurderinger Hvaler kommune ved styringsgruppen Politisk behandling stadfesting av kommunedelplan Høsten 2009 Kommunestyret 13

14 14