Kommunestyret. Møteinnkalling

Transkript

1 Kommunestyret Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Utvalgs Saksnr: Sakstittel PS 1/07 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2/07 Kommuneplan for Hvaler Gjennomgang av overordnede målsetninger og visjon i gjeldende kommuneplan, diskusjon i grupper og plenum PS 3/07 Spørsmål til ordføreren PS 4/07 Delegering etter lov om stadnamn PS 5/07 Psykiatriplan PS 6/07 Forslag om forskrift for tildeling av båtplass PS 7/07 Behandling av søknad om fritak fra boplikt som følger av erverv av eiendommen gnr 8 bnr 40, Solli, KIrkeøy i Hvaler PS 8/07 Reguleringsplan Gang/sykkelveg B behandling etter offentlig ettersyn PS 9/07 Reguleringsplan Skipstadsand borettslag - avsluttende behandling etter offentlig ettersyn PS 10/07 Reguleringsplan Dypedal Brygge - avsluttende behandling Revidert planforslag etter vedtak i kommunestyret

2 PS 11/07 PS 12/07 Behandling av klage på kommunestyrets vedtak 62/05 - søknad om fritak fra bo- og driveplikt på eiendommen Ødegården, gnr 29 bnr 9, Søndre Sandøy i Hvaler Søknad om dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag Paul Henriksen Ordfører Mona Jerndahl Fineide Kst. rådmann Varmrett serveres i forkant av møtet.

3 PS 1/07 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

4 Kommuneplan for Hvaler Gjennomgang av overordnede målsetninger og visjon i gjeldende kommuneplan, diskusjon i grupper og plenum BEHANDLINGSREKKEFØLGE Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /07 Dette dokumentets referanse: 2006/ /2007//AAU - Anna Auganes Rådmannens forslag til vedtak: Saken fremmes uten innstilling til vedtak for diskusjon i grupper og plenum. Saksutredning: Saksbeskrivelse: Arbeidet med rullering av kommuneplan for Hvaler ble formelt startet ved kommunestyrets vedtak om oppstart Forslag til planprogram har etter dette vært utlagt til offentlig ettersyn samtidig med gjennomføring av innspillsfasen. Gjennomgang av høringsuttalelser til programmet og innspill til rulleringen er startet. Kommunestyret inviteres nå til en diskusjon om de overordnede føringene, herunder overordnede mål og visjon i gjeldende kommuneplan. Foreløpig program for arbeidet: Kort innledning om form og mål for dagens diskusjon Bilder av Hvaler - visuell aperitif til arbeidet Gjennomgang av visjon og overordnede mål i gjeldende plan, og opplevd måloppnåelse Diskusjon i grupper: o Vurdering av gjeldende mål o Er det behov for nye mål? o Prioritering av mål o Gir vurdering og prioritering av mål konsekvenser for visjonen? Presentasjon av gruppearbeid i plenum Oppsummering

5 Hjemmelsgrunnlag. Plan- og bygningslovens 20-1: Kommmunalplanlegging: Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige del omfatter: mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Den kortsiktige del omfatter: samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år. Kommuneplanleggingen skal bygge på de økonomiske og øvrige ressursmessige forutsetninger for gjennomføring. Det kan utarbeides arealplan og handlingsprogram for del av kommunen og handlingsprogram for bestemte virksomhetsområder. Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Departementet skal føre tilsyn med at plikten til løpende kommuneplanlegging blir overholdt. Grunnlag for diskusjonen - gjeldende kommuneplan 2. De viktigste utfordringene 2.1 Visjon Hvalers identitet og egenart har mye varme i seg. Mennesker bryr seg om hverandre og stiller opp når det trengs. Forskning viser at små samfunn preges av dette. Folk flest forbinder logoen Flest soldager (se forsiden av dette dokumentet) med vennlighet og velvære, og at den ønsker alle velkommen til Hvaler, uansett rase, religion eller annen kulturell bakgrunn. Men den handler selvsagt ikke bare om været. Det dreier seg om 'soldager' i overført og billedlig betydning, et symbol for livskvalitet, en merkelapp for det gode lokalsamfunn, et bilde på hvordan vi ønsker å ha det. betyr derfor å bidra til at flest mulig av hverdagene kan oppleves som meningsfylte soldager, det vil si gode dager med gode opplevelser sammen med andre. Det betyr å føle at man kan mestre livet og utfordringene der man er. Enten det gjelder arbeid og fritid, og som barn, ungdom, voksen og eldre.

6 Visjonen Flest soldager uansett vær oppfordrer oss til å ta vare på og videreutvikle de kvalitetene Hvaler er kjent for, og de verdiene som vi ønsker å bekjenne oss til. 2.2 Overordnede målsettinger og begrunnelser Senterstruktur Tradisjonelle etablerte tettsteder har i senere år stagnert, og de mister stadig servicefunksjoner som normalt kjennetegner levedyktige og gode lokalsamfunn. Dette er også situasjonen på Hvaler. Dersom antallet innbyggere på Hvaler skal kunne økes, særlig med unge mennesker i etableringsfasen, er det viktig at Hvaler bevarer og utvikler en god senterstruktur, hvor man kan få dekket de fleste daglige behov for service, tjenesteyting og handel. Lokalisering av kommunens virksomhet bør i de fleste tilfeller betraktes som mulige verktøy for bevaring og utvikling av senterstrukturen. Dette gjelder særlig barnehagene og skolene. Overordnet mål om senterstruktur: For å ivareta bokvalitet og nødvendig service til et økende antall innbyggere og besøkende, er det viktig å ivareta og utvikle den etablerte senterstrukturen. Dette støttes av sentrale føringer i rikspolitiske retningslinjer (RPR) i forhold til areal/transport, oppvekstmiljø og kystplanlegging, og dessuten av fylkesdelplanen Areal og Transportplan Nedre Glomma (ATPNG). RPR gir klare føringer om bærekraftig samfunnsutvikling, kjennetegnet ved redusert transportbehov og effektiv, trygg og miljøvennlig transport arealøkonomisk utbygging i tilknytning til senterstruktur utbygging i naturlige landskapsrom tilknyttet eksisterende tettsteder for å spare den øvrige strandsonen sikring av trygge oppvekstmiljø med fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter. ATPNG viser til lokalsentra og mindre grendesentra, og det legges vekt på at boligutvikling helst bør skje i tilknytning til sentra hvor skoletilbud er etablert. Det er viktig å skape identitet og tilhørighet, fremme nabokjerringa og dugnadsånd i det gode lokalsamfunn Innbyggertall Muligheten til å kunne utvikle lokalsamfunnet og drifte et godt kommunalt tjeneste- og servicetilbud også i framtida, forutsetter tilstrekkelig økonomi og bred kunnskap. Begge deler henger direkte sammen med innbyggertallet, idet flere mennesker betyr merinntekt og mer samlet kunnskap og erfaring. Hvaler kommune har gjennomført investeringer og etablert drift som innebærer betydelig ledig kapasitet til flere innbyggere og brukere. Denne kapasiteten er i de fleste tilfeller bundet og den kan ikke reduseres uten vesentlige problemer. Dette gjelder for eksempel innenfor vann, avløp, renovasjon og skole. Derfor er det et godt alternativ å få utnyttet kapasiteten mer økonomisk ved å øke antallet innbyggere og brukere. Overordnet mål om vekst i folketallet: For å ivareta framtidas utviklingsbehov og et tilstrekkelig grunnlag for kommunal service og tjenesteyting, bør registrert befolkning økes opp mot 5000 innbyggere, hvorav en stor andel barnefamilier. Kommunens inntekter som skal gi handlingsrom og utviklingsmuligheter, er i stor grad knyttet til folketallet ved at flere innbyggere betyr økt rammetilskudd økt skatteinngang økt inntekt fra brukerbetalte tjenester flere til å utnytte allerede foretatte investeringer, bl.a. vann og avløp, renovasjon, skoler, og kultur. flere som kan bidra til felles løft og ønsket utvikling bedre balanse mellom fritidsboende, besøkende og fastboende at mennesker med kunnskap og erfaring velger å bosette seg og skape ny virksomhet her Arbeidsliv Bevaring av eksisterende og etablering av nye arbeidsplasser er viktig for å kunne øke folketallet og for å redusere andelen som pendler til arbeid utenfor kommunen. Igangsatte prosjekter i forhold til havneutvikling og bredbånd er gode eksempler på framtidsrettet og lokalt begrunnede satsninger som kan føre med seg nye jobbmuligheter. Vekst innenfor det etablerte fisket

7 gjennom utvidede muligheter til fornyelse av redskap og kvoter kan videre åpne for delikatesseproduksjon og rask distribusjon av kvalitetsprodukter. Hvaler kommune har lange tradisjoner innenfor turisme og reiseliv. Dette har gitt kommunen og private vesentlige inntekter, men også påvirket miljømessige, kulturelle og næringsmessige særegenheter. Reiselivsnæringen øker både nasjonalt og internasjonalt. Hvaler har med sin beliggenhet og sine kvaliteter en enestående anledning til å nyte godt av veksten i næringen. Hvaler kommune ønsker derfor å sette større fokus på turisme og reiseliv som del av næringsutviklingen på Hvaler. Overordnet mål om arbeidsliv og næringsutvikling: Det legges til rette for bevaring og videreutvikling av stedstypisk næring og varierte arbeidsplasser, slik at lokal næringsaktivitet øker og andelen pendlere går ned. En økende andel av innbyggerne har sitt arbeid utenfor kommunen, først og fremst i Nedre Glomma regionen, men også lenger unna. Busstilbudet til Oslo (Sandvika) innebærer en betydelig utvidet mulighet til arbeidspendling. Areal og transportplan for Nedre Glomma (ATPNG) legger til grunn en samfunnsutvikling med redusert vekst i transportbehovet. I et perspektiv med befolkningsvekst må det derfor legges til rette for økt sysselsetting, samtidig som det utvikles gode og miljøvennlige tilbud innen kollektivtransport. Undersøkelser viser at attraktive bostedskommuner, med gode tilbud særlig innenfor barnehage, skole, kultur og fritid, også er attraktive for ny næringsvirksomhet. Et variert og integrert næringsliv knyttes derfor til videreutvikling av eksisterende lokal næring nye tilrettelagte arealer for næringsetablering muligheten for å kombinere bolig og arbeidssted en bedre avklart kommunal politikk i forhold til reiseliv og turisme Kultursatsing som gir ringvirkninger til turisme og annen næringsvirksomhet, herunder bygdeturisme Den unike egenarten Hvalersamfunnets egenart har nær sammenheng med naturen og hvordan folk gjennom tidene har forholdt seg til den, gjort seg nytte av den og tatt vare på den. For de siste generasjonene har perspektivet i tillegg til det nyttige og det nødvendige også vært hygge, avkobling og rekreasjon. Det dreier seg ikke lenger bare om livsopphold og overlevelse, men om en tilværelse med mening, der individuelle behov og muligheter er en naturlig del av et positivt og trygt fellesskap. Naturen preger menneskene. Overordnet mål om unik egenart: Hvalers identitet og særpreg skal pleies, vernes og videreutvikles gjennom å ta vare på naturen, sørge for en bærekraftig utnyttelse av den, og samtidig gjøre den tilgjengelig for flere. Det er viktig å opprettholde og bygge videre på det som gjør vårt lokalsamfunn attraktivt, det som gjør at folk vil bo her, det som gir opplevelsen av tilhørighet, nærhet og varme. På tross av avstanden til arbeidet, på tross av vind og vær, på tross av et smalt utetilbud, er det her mange finner det gode liv. Det er her mange henter nødvendig påfyll av energi. I tillegg vedtok Planutvalget i sin behandling av administrasjonens forslag til kommuneplan , følgende overordnede målsetting: Bærekraftig utvikling Hvaler kommune har tilsluttet seg Fredrikstaderklæringen og vil med dette sikre en bærekraftig utvikling. Dette er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at fremtidige generasjoner skal få dekket sine behov. Overordnet mål om bærekraftig utvikling: Hvaler skal ha en samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner. Vi vil påse at aktivitetene i vårt lokalsamfunn skjer innenfor naturens bæreevne både lokalt og globalt og at vi derfor ønsker å redusere ressursforbruket og miljøbelastningen. Vi vil særlig rette innsatsen mot å Skape bevissthet om behovet for å ta miljøhensyn i alt forbruk og all produksjon Husholdere bedre med energi og gå over fra fossile til alternative og fornybare energikilder

8 Sikre en lokal ressursforvaltning som både bevarer det biologiske mangfoldet og gir grunnlag for livskraftige lokalsamfunn Synliggjøre sammenhengen mellom helse, miljø og trivsel. Hvaler, Mona Jerndahl Fineide Kst. rådmann

9

10 PS 3/07 Spørrekvarter

11 Delegering etter lov om stadnamn BEHANDLINGSREKKEFØLGE Utvalg Møtedato Utvalgssak Utvalget for miljø og teknikk /07 Kommunestyret /07 Utvalget for kultur og personrettede tjenester Dette dokumentets referanse: 2007/58-227/2007/044/JAN - Jan Torp Pharo Rådmannens forslag: Utvalget for kultur og personrettete saker, og utvalget for miljø og teknikk, inviteres til å avgi slik uttalelse: Utvalget slutter seg til rådmannens forslag. Kommunestyret inviteres til å vedta følgende: A: Reglementet for delegering av myndighet fra kommunestyret endres slik: 3.2 (UMT) får et punkt under KOSTRA-funksjoner: 375 Museer (bare stedsnavn) og følgende bombepunkt : ha de oppgavene som stedsnavnloven legger til kommunen 3.3 (UMT) får et bombepunkt : vedta adressenavn og andre stedsnavn der vedtaksmyndigheten ligger til kommunen, og uttale seg i andre slike saker 4.2 (UKPT) endres under KOSTRA-funksjoner_ 375 Museer (unntatt stedsnavn) B: Disse punktene må også komme med i revisjonen av delegeringsreglementet. C: Retningslinjene i PLM-sak 15/05 gjelder. Behandling i Utvalget for miljø og teknikk : Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra Utvalget for miljø og teknikk : Utvalget for kultur og personrettete tjenester, og utvalget for miljø og teknikk, inviteres til å avgi slik uttalelse: Utvalget slutter seg til rådmannens forslag.

12 Kommunestyret inviteres til å vedta følgende: A: Reglementet for delegering av myndighet fra kommunestyret endres slik: 3.2 (UMT) får et punkt under KOSTRA-funksjoner: 375 Museer (bare stedsnavn) og følgende bombepunkt : ha de oppgavene som stedsnavnloven legger til kommunen 3.3 (UMT) får et bombepunkt : vedta adressenavn og andre stedsnavn der vedtaksmyndigheten ligger til kommunen, og uttale seg i andre slike saker 4.2 (UKPT) endres under KOSTRA-funksjoner_ 375 Museer (unntatt stedsnavn) B: Disse punktene må også komme med i revisjonen av delegeringsreglementet. C: Retningslinjene i PLM-sak 15/05 gjelder. Saksutredning: Sammendrag: I tidligere delegeringsreglement var saker om adressering og stedsnavn lagt til MU-utvalget. I gjeldende reglement er saksfeltet borte. Dette er antakelig en feil, og dette dokumentet skal legge til rette for å få gjeninnført den tidligere fullmakten. Saksbeskrivelse: Forgjengerne til utvalget for miljø og teknikk hadde fullmakt fra kommunestyret til å avgjøre saker om adressenavn og stedsnavn, etter lov om stadnamn (begrenset til de navnetypene der kommunen har vedtaksmyndighet) vedtok utvalget for plan og miljø (PLM) i sak 15/05 retningslinjer for fastsetting av stedsnavn og adresser, med hjemmel i delegering i kommunestyresak 47/94. I KS 53/05, ble det vedtatt nytt delegeringsreglement, som ikke hadde saksområdet stedsog adressenavn med, og som derfor formelt sett fjernet grunnlaget for retningslinjene vedtatt i PLM i februar samme år. Men slike saker har vært behandlet i utvalget for miljø og teknikk hele tiden etterpå. Det kan være hensiktsmessig å forebygge usikkerhet om det formelle grunnlaget for slike saker med det samme, og ikke vente på den generelle revisjonen av delegeringsreglementet. (Adressenummerering og fastsetting av adresseparseller er bestemt i delingsloven, og har vært lagt til rådmannen som saker som ikke er av prinsipiell betydning.) KOSTRA-kode 375 Museer er lagt til utvalget for kultur og personrettete tjenester. Stedsnavn er omtalt sammen med andre tema under den koden, men i praksis har som nevnt sakene ikke vært behandlet der. Hjemmelsgrunnlag. Kommunelovens bestemmelser om delegering. Lov om stadnamn med forskrifter. Innkomne merknader. - Vurdering: Saksområdet steds- og adressenavn bør delegeres til UMT, slik det har vært fram til september 2005, og har vært praktisert også etterpå. De langt fleste saker av denne typen har nær tilknytning til andre sakstyper utvalget for miljø og teknikk og seksjonen for teknikk og miljø behandler. Dette vil medføre noen redaksjonelle endringer i gjeldende delegeringsreglement pkt 3.2, 3.3 og 4.2.

13 Konklusjoner. I delegeringsreglementet fra kommunestyret bør dette endres: 3.2 får et punkt under KOSTRA-funksjoner: 375 Museer (bare stedsnavn) og følgende bombepunkt : ha de oppgavene som stedsnavnloven legger til kommunen 3.3 får et bombepunkt : vedta adressenavn og andre stedsnavn der vedtaksmyndigheten ligger til kommunen, og uttale seg i andre slike saker 4.2 endres under KOSTRA-funksjoner_ 375 Museer (unntatt stedsnavn) Retningslinjene i PLM-sak 15/05 gjelder. Hvaler, Torleif Gjellebæk Rådmann Dokumenter i saken Journalposter 0 S Delegering etter lov om stadnamn

14 Psykiatriplan BEHANDLINGSREKKEFØLGE Utvalg Møtedato Utvalgssak Utvalget for kultur og personrettede tjenester /06 Kommunestyret /07 Dette dokumentets referanse: 2006/ /2006/G70/LHL - Lars H Larsen Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen foreslår at kommunhestyret godkjenner psykiatriplan for Dette er slutten på innstilling Behandling i Utvalget for kultur og personrettede tjenester : UKPT godkjenner psykiatriplan for og anbefaler kommunestyret om å godkjenne planen. Innstilling fra Utvalget for kultur og personrettede tjenester : UKPT godkjenner psykiatriplan for og anbefaler kommunestyret om å godkjenne planen. Saksutredning: Sammendrag: Kommunen er pliktig til å utarbeide planer for sin psykiatritjeneste. Planen vil i tillegg til å være en nyttig arbeidsplan for psykiatritjenesten også være dokumentasjon for utbetaling av øremerkede midler til kommunen. Planen er utarbeidet i samarbeid med brukergrupper, Fylkesmannen i Østfold og øvrige avdelinger og virksomheter i kommunen. Saksbeskrivelse: Psykiatritjenesten har utarbeidet psykiatriplan for Planarbeidet bygger på tidligere psykiatriplaner og er viktig dokumentasjon i forhold til de krav og vilkår statlige myndigheter setter til kommunene i forhold til økte øremerkede midler for perioden. Bakgrunn og hensikt. I st.prp. nr 1 ( ) varsler Helse- og omsorgsdepartementet at det vil bli stilt vilkår for utbetaling av øremerkede tilskudd til psykisk helse. Den enkelte kommune må ha en oppdatert og politisk behandlet plan for sitt psykiske helsearbeid. Det er i proposisjonen bl.a. pekt på at kommunene må planlegge for virksomheten etter opptrappingsperioden, dvs fra Kommunal planlegging. Kommunene er pålagt å planlegge sin virksomhet i Plan og bygningsloven og i kommuneloven. Etter kommuneloven 44 er kommunen pålagt å utarbeide en økonomiplan for den kommende 4 års periode. Vilkår for utbetaling av tilskudd er knyttet til økonomiplanperioden Et viktig

15 siktemål er at den enkelte kommune må vise samlet ressursdisponering på feltet i et helhetlig perspektiv, jfr vedlegg. Arbeid med planen. Kommunene må gjennom realistisk planlegging utnytte ressurser best mulig. De statlige tilskuddene til psykisk helsearbeid er forutsatt å medføre en varig styrkning av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. En del personer har både psykiske problemer og rusmiddelproblemer. Tiltak til disse gruppene bør ses i sammenheng slik at denne gruppen kan ivaretas på en hensiktsmessig måte. Kommune har gjennom sitt arbeid med psykiatriplan hatt god dialog og gjennomført dialogmøter med Fylkesmannen i Østfold. Psykiatritjenesten har gjennomført temamøte med innbydelse til alle aktuelle avdelinger og virksomheter i kommunen. De samme aktører har gjennom diverse former for dialog blitt invitert til deltagelse i planarbeidet. Psykiatritjenesten har bidratt til at det er opprettet brukerorganisasjoner. Innhold i planen. Planen har en innledning som gir et bilde av hvor vi er og oversikt over kommunens samlede psykiske helsearbeid. I kapitelene Hvor vil vi og Hvordan kommer vi dit settes det opp mål for hvordan kommunen vil arbeide innenfor psykisk helsevern framover. Hjemmelsgrunnlag. Lov om helsetjenester i kommunene, 1-4 Plan og bygningsloven 20, kommuneplanlegging.. Vurdering: Psykiatriplan som nå foreligger skal bidra til at arbeidet innenfor psykiatritjenesten skal spisse innstasen på områder som er kritiske i kommunen. Særlig viktig vil det være at kommunen har et langsiktig mål for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og dobbeltdiagnoser. Psykiatriplanen har en klar sammenheng med økonomiplan for samme periode. Det vil være svært viktig at både psykiatriplan og økonomiplan gir muligheter for videre planlegging og grunnlag for å kunne søke statlige midler til finansiering av boliger til denne gruppe brukere. Innkomne merknader. Ingen Konklusjon. Rådmannen foreslår at psykiatriplan godkjennes som en arbeidsplan for psykiatritjenesten i perioden. Utvalg for kultur og personrettede tjenester og kommunestyret vil få seg forelagt planer for botilbud og finansiering av dette når planer er utarbeidet og statlig finansieringsordninger er kjent, jfr statsbudsjett for Hvaler, Torleif Gjellebæk Rådmann Dokumenter i saken Journalposter 0 S Psykiatriplan I Psykiatriplan e-post

16 PSYKIATRIPLAN Denne plan vil omhandle planarbeidet for , og skal danne grunnlaget for det psykiatriske arbeid i Hvaler kommune etter Opptrappingsplanens avslutning. Grunnlaget for Psykiatritjenestens nåværende drift er utarbeidet i tidligere planer og videreføres som fundament for planperioden Det henvises til disse. 1. Innledning. HVOR ER VI? Stortinget vedtok i St prp nr en opptrappingsplan for psykiske helse og opptrappingsplanperioden gjaldt for perioden Perioden har senere blitt forlenget til utgangen av I rundskriv IS-1/2006 fremkommer det at opptrappingsplanperioden igjen skal utvides, denne gang til utgangen av De statlige midler vil for , etter det man forstår, ikke komme som øremerkede midler, men i kommunens rammetilskudd. Det forutsettes at statlige tilskudd i planperioden skal medføre en varig styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser, også etter at opptrappingsperioden er avsluttet. Et viktig moment i denne sammenheng er at Helse- og Omsorgsdepartementet, i St.prp. nr. 1 ( ), har varslet at vilkårene for utbetaling av øremerket tilskudd for 1. termin 2007, er, at den enkelte kommune har en oppdatert og politisk vedtatt plan for det samlede psykiske helsearbeid. Det er i proposisjonen bl.a. pekt på at kommunene må planlegge for virksomheten etter opptrappingsperioden, d.v.s. fra Sosial- og helsedirektoratet har i rundskriv, datert , gitt holdepunkter og føringer for det psykiske helsearbeid i kommunene. Skrivet danner grunnlaget for denne saksbehandlingen. Kommunene er pålagt å planlegge sin virksomhet i Plan- og bygningsloven og Kommuneloven. Psykiske helsearbeid innbefattes også av dette. Likeledes er kommunene pålagt å utarbeide en økonomiplan for kommende 4-års periode. Vilkåret for utbetaling av tilskudd er knyttet til økonomiplanperioden Planen skal fastsettes innen årsskiftet 2006/2007. Psykiatriplanarbeidet skal integreres i økonomiplanen. Det særskilte plandokument for psykisk helsearbeid må gis en tydelig og sporbar henvisning i økonomiplanen. Det foreslås videre at planen for psykisk helsearbeid kan inngå som vedlegg i økonomiplanen. Et viktig moment i denne sammenheng blir å vise kommunenes helhetlig ressursdisponering innen psykiatriområdet. For Hvaler kommune innebærer dette en gjennomgang av all aktivitet som forstås som tilbud og tiltak til mennesker med psykiske lidelser og problemer. Resultatet av dette vil fremkomme i økonomiplandokumentet, som er vedlagt dette plandokumentet. Andre områder som vektlegges er samarbeid med spesialisthelsetjenesten og brukerorganisasjoner.

17 2. Kortfattet oversikt over det samlede psykiske helsearbeid i Hvaler kommune. Kommunal psykiatritjeneste: Tilbud til barn, unge og voksne (samtaleterapi m/individuell oppfølging, gruppeterapi, dagsentervirksomhet, tur og aktiviteter, boveiledning, veiledning, undervisning, forebyggende folkehelse, m.v.). Legetjeneste: Tilbud til barn, unge og voksne (samtaler, utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging, forebygging, folkehelsearbeid). Tilbud til tyngre psykiatriske lidelser gis i samarbeid med Distrikstspsykiatrisk senter og kommunal psykiatritjeneste. Helsestasjonstjeneste. (Primærforebyggende- og helsefremmede tiltak, utredning, oppfølging). I tillegg viktig faktor i folkehelsearbeid, spesielt i forebyggende arbeid (barn/unge, småbarnsforeldre, skoler og barnehager). Samarbeid med kommunal psykiatritjeneste. Jordmortjeneste. Helsestasjon for unge. Veiledning, opplæring, oppfølging og folkehelsearbeid. Samarbeid med kommunal psykiatritjeneste. Barneverntjeneste. Tiltak som støttekontakt, miljøarbid, råd og veiledning, besøkshjem, Sfo, barnehage, plassering i institusjon og fosterhjem, økonomistøtte, sakkydig utredninger. Samarbeid med kommunal psykiatritjeneste. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjeneste). Tilrettelegging for barn i skoler og barnehager (oppfølging, veiledning og henvisning til spesialisttjeneste). Samtaler og veiledning med foreldre. Samarbeid med kommunal psykiatritjeneste. Sosialtjeneste (Rusmiddelproblematikk, oppfølging, behandling, botilbud, samtaler, økonomisk hjelp/veiledning). Samarbeid med kommunal psykiatritjeneste. Hjemmebaserte tjenester (Praktisk bistand, medisinutdeling, dagsenter, tilsyn, oppfølging, tilrettelegging). Samarbeid med kommunal psykiatritjeneste. Fysioterapitjeneste (Fysikalsk behandling i f.t. muskel-skjelettproblemer - psykosomatiske problemstillinger). Direkte og indirekte samarbeid med kommunal psykiatri. Tiltak for funksjonshemmede (Kommunal støttekontaktsordning). Samarbeid med kommunal psykiatritjeneste, spesielt i forhold til ansvarsområdets brukere. Kommunalteknisk tjeneste (Boliger, boligbygging, m.v.). Samarbeid med kommunal psykiatritjeneste. I tillegg samarbeid om arbeidstrening og oppfølging av klienter i forhold til dette behov. 3. Kortfattet om organisering av det psykiske helsearbeid (Psykiatritjenesten). Psykiatritjenesten er 1 av 5 avdelinger organisert i virksomheten Barn, unge og voksne (sosialtjeneste, helsestasjonstjeneste, PP-tjeneste, barneverntjeneste og psykiatritjeneste), som igjen er samlet under seksjonen Helse og Sosial. Avdelingen har egen avdelingsleder som har ansvar både for personalet, økonomi og løpende arbeidsoppgaver, etter delegeringsreglementet. Det er etablert tverrfaglige/tverretatlige team i et Fagteam barn og unge og Fagteam voksne, hvor Psykiatritjenesten er representert i begge. Avd. leder er representert i inntaksmøter for seksjonen Helse og sosial. Se vedlegg 1: Organisasjonskart

18 4. Spesifisering av tjenester og tiltak. Barn og unge. - samtaler m/individuell oppfølging, behandling, viderehenvisning - oppfølging av barn med psykisk syke foreldre - generell forebygging - oppfølging/veiledning av foreldre - legetjenester - oppfølging/veiledning/tiltak i barnehager og skoler - pedagogisk-psykologiske tiltak og oppfølging - skoleforberedende tiltak (hjelpemidler m.v.) - helsestasjon for unge - barnevernstiltak - sosiale tiltak - økonomiske tiltak - rusarbeide (direkte tiltak, behandling, forebygging) - fysikalsk behandling - støttekontakt - fritids- og kulturaktiviteter - fysiske aktiviteter Voksne - samtaler m/individuell oppfølging, behandling, viderehenvisning - veiledning - bolig og bistand i bolig - arbeid og arbeidsforberedende tiltak - arbeidstrening - fysikalsk behandling - støttekontakt og oppfølging - gruppeaktiviteter (bla. kulturelle tilbud) - medisinutdeling, oppfølging - økonomiske tiltak - sosiale tiltak - fysiske aktiviteter Tiltak/arbeid med mennesker med dobbeltdiagnoser (rus/psykiatri) - samtaler m/individuell oppfølging, behandling, viderehenvisning - veiledning - bolig og bistand i bolig - arbeid og arbeidsforberedende tiltak - arbeidstrening - fysikalsk behandling - støttekontakt og oppfølging - gruppeaktiviteter (bla. kulturelle tilbud) - medisinutdeling, oppfølging - økonomiske tiltak

19 5. Oversikt over faktisk og planlagt samarbeid og samhandling Kommunale tilgrensede områder - Fagteam barn og unge: Møtevirksomhet fast 1 gang pr. mnd. eller ved behov. Deltakere er Helsestasjonstjenesten, Barnevernstjenesten, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten), Tiltak for funksjonshemmede og Psykiatritjenesten. Fagteamet utvides 2 ganger pr. år (eller ved behov) med skoler og barnehager - Fagteam voksne: Møtevirksomhet fast 1 gang pr. mnd. eller ved behov. Deltakere er Sosialtjenesten, PP-tjenesten, Hjemmesbaserte tjenester, Tiltak for funksjonshemmede og Psykiatritjenesten. Legetjenesten deltar ved behov. - Overnevnte samarbeidsområder, i tillegg til Teknisk drift og Kulturetaten, har løpende samarbeid utover fagteamsamarbeid, avhengig av behov. Fylkeskommunale samarbeidspartnere - Distriktspsykiatrisk senter (DPS) 2 ganger pr. mnd. I det ene møtet møter Legetjenesten i tillegg). - Barne- og ungdomspsykiatrien. Her er samarbeidet minimalt. I planarbeidet for perioden planlegges det å få i gang et samarbeid på lik linje som med DPS. Det er sendt forespørsel om samarbeid til BUP, Fredrikstad, september Trygdeetaten og Arbeidsmarkedsetaten (Aetat). Løpende samarbeid annenhver uke mellom NAV arbeid (Nye arbeids- og velferdsforvaltningen) og den kommunale sosialtjeneste for å få klienter i arbeid. NAV og Hvaler vil være NAV-kommune i 1. kvartal Statlige samarbeidspartnere - Hvaler Arbeidssenter (delvis kommunal samarbeidspartner). - Sentralsykehuset, Fredrikstad. Pasientbasert samarbeid etter behov. Her er det i stor utstrekning de statlige samarbeidspartnere som avklarer behovet. - Lensmannsetaten/politi. Samarbeid i stor utstrekning om enkeltindividet. Kriminalforebyggende tiltak, tutor, innleggelse, m.v. - Den norske Kirke. Arbeid i forhold til å skape nettverk mellom småbarnsforeldre. I tillegg samarbeid i forhold til enkeltindividet. Brukerorganisasjoner - Det er opprettet eget Brukerråd i Hvaler kommune, som er en nær samarbeidspartner i forhold til forskjellig typer brukermedvirkning som høringsuttalelser, dialogmøter, m.v. Informasjon om Brukerråd og brukermedvirkning er sendt administrativt og politisk, til alle brukerne av Psykiatritjenesten, i tillegg lokalavisene. Psykiatritjenesten/Hvaler kommune dekker alle utgifter i forbindelse med drift av Brukerrådet. - Mental Helse, Fredrikstad. Det er inngått avtale at dette tilbud gjelder for både for Fredrikstad og Hvaler kommuner - Hvaler kommune yter økonomisk støtte til organisasjoner som Mental Helse, Rådet for psykisk helse, Blå Kors Norge, evt. andre etter forespørsel, evt. søknad. Frivillig sektor

20 - Røde Kors-tjenesten. Samarbeid i forhold til dagsenteraktiviteter. Tjenesten har sine møter i lokalene ved Dypedalåsen Eldresenter. Lokalleie er gratis. I tillegg yter Kommunen opplæring/undervisning. - Lions Club. Det er 2 klubber i kommunen. Det er ingen direkte samarbeid, men i forhold til enkeltindivid. - Sanitetsforening, Kirkeøy. Ingen direkte samarbeid, men i forhold til enkeltindivid. 6. Evaluering av Hvaler kommunes eksisterende drift i forhold til mennesker med psykiske lidelser og problemer. Beskrivelsene av bra eksisterende drift evalueres som videreføres i planarbeidet, mens tiltak som det er behov for endring/utvikling kommer under punktet Hvor vil vi?. Bra: Hvaler kommune har utviklet et godt tilbud til mennesker med psykiske lidelser og problemer gjennom et samlet tilbud i kommunal psykiatritjeneste. Tilbudet gjelder både voksne og barn/unge. Kommunen har et lavt terskelgrunnlag for tilbud og tiltak. Alle som henvender seg/søknader får førstegangssamtale for vurdering Psykiatritjenesten har utviklet tjenestetilbudet i forhold til satsning på sosialt samvær, aktiviteter, m.v. og har tilbud utover ordinær arbeidstid, foreløpig 2 ettermiddager/kvelder pr. uke. Kommunen har etablert 100% stilling med arbeidsutgangspunkt barn og unge med psykiske lidelser og problemer Hvaler har høyt kompetansenivå i Psykiatritjenesten, med 3 spesialsykepleiere som grunnlag Det er iverksatt interne samarbeidsrutiner i kommunen, med internt teamarbeide, Fagteam voksne og Fagteam barn/unge. Det er iverksatt samarbeidsrutine med Distrikspsykiatrisk poliklinikk, med vekt på klienthenvisning og oppfølging, i tillegg til veiledning av ansatte. Det er opprettet Brukerråd med regelmessige møter og gitt brukeropplæring Kommunen har oversikt over identifiserte barn og unge med psykiske lidelser og har oversikt over risikofaktorer og metoder for å fange opp barn og unge i risikoområdet. Helsetjenester for barn og unge og pedagogisk-psykoligisk tjeneste (PPT) har løpende kartlegging og identifisering. Dagsentertilbudet er utvidet i forhold til yngre klienter, samtidig som det er inngått samarbeid med frivillig sektor (Røde Kors-tjenesten) annenhver uke. Hvor vil vi? (Punktene er delvis aktiviteter som drives i dag, med grunnlag i forbedring, samtidig som Psykiatritjenesten planlegger nye aktiviteter for å imøtekomme de behov som er tilstede og som igjen danner grunnlag for øremerkede midler i satsningsperioden De 3 første punktene er relatert til øremerkede midler, mens resterende punkter kommer under

21 forbedringspotensialet. Punktene 4-10 er ikke satt opp i prioritert rekkefølge og vurderes som likeverdige). 1. Gi boligtilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og dobbeltdiagnoser. Dette er klienter som av forskjellige årsaker ikke mester å bo i egen bolig eller kommunale omsorgsboliger. 2. Forsterke de kommunale hjemmebaserte tjenester med stillinger for å imøtekomme behovet for tilsyn og oppfølging i boligene på døgnbasis 3. Få flere brukere til å utvide sitt sosiale nettverk og øke aktivitetsnivået ved å forsterke kommunens psykiske helsetjenester med tilrettelegging av arbeidstid ettermiddag og kveld. 4. Videreutvikle psykiatritilbudet til barn/unge som er igangsatt fra Forsterke tilbud til mennesker med rus/psykiatri (dobbeltdiagnoser). 6. Individuell plan (IP). Tilbudet til den enkelte klient er ikke kommet i gang på en tilfredsstillende måte. Det er få klienter som har dette tilbudet i dag. Grunnlaget for dette vurderes først å fremst i at plandokumentene ikke er gode nok og at det er behov for felles dokumentasjon med samarbeidspartnere, både internt og eksternt. 7. Videreutvikle brukermedvirkning. 8. Utvikle internkontroll 9. Bedre arbeidstrening og øke arbeidstilbud/sysselsetting. 10. Bidra til å øke kompetansenivået innen feltet psykiatri, jfr. Seksjon Helse og Sosial, kompetanse- og utviklingsplan. Hvordan kommer vi dit? 1. Bygge ut boligtilbud med 5 enheter + personalenhet til tyngre psykiatriske klienter og utvikle samarbeid med hjemmebaserte tjenester for å nå målsettingen i forhold til denne gruppen. Avklare tomteareal og husbankfinansiering. Boligene bør ligge sentralt, men noe skjermet. Det forutsettes at forslaget til investering av psykiatriboliger i økonomiplanen vedtas. 2. Øke kommunens hjemmesykepleie med 50% stilling i 2007 og 100% stilling i 2008, for å imøtekomme behovet for oppfølging av hjemmeboende psykiatriklienter 3. Utvide og tilrettelegge for økt aktivitet spesielt på ettermiddager og kvelder, bl.a. ved å øke tilbudet for sosialt samvær, kulturaktiviteter, fysisk aktivitet m.v.

22 4. Forsterke og videreutvikle de retningslinjer som er nedfelt mellom Psykiatritjenesten og andre tjenesteområder i kommunen. Utvikle arbeidsoppgaver rettet mot det enkelte individ, både internt i avdelingen, mellom kommunale samarbeidsorganer og eksterne samarbeidspartnere, spesielt Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Avklare dette samarbeidet, i tillegg til samarbeid med Helseforetaktet SØ. 5. Være delaktig i å utvikle en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan og koble arbeid med plan for psykiske helse og rus i et felles dokument. 6. Vedrørende arbeid med Individuell plan må rutiner og arbeidsdokument gjennomgås på nytt og bearbeides slik at dette blir et viktig dokument både for brukeren og samarbeidspartnere. Nytt på dette området, og som må vurderes, er internettbasert IP, som foreløpig ser ut som en meget god løsning. Dette dokumentasjonsverktøyet kan imøtekomme det behov som er tilstede. 7. Gjennomføre brukerdialog og brukerundersøkelse. Trekke Brukerrådet inn i løpende psykiatriarbeid på et tidligere tidspunkt. 8. Lage og beskrive rutiner i Psykiatritjenesten. Lage serviceerklæring. 9. Videreutvikle arbeids- og sysselsettingstilbudet, gjennom intern arbeid og samarbeide med NAV, Hvaler og Sosialkontoret for å tilrettelegge arbeidsplasser for mennesker med psykiske lidelser. Tilstrebe å etablere faste møter 4 ganger pr. år. 10. Avsette økonomi til opplæring, kurs, m.v. for oppgradering i psykisk helsearbeid. FORVENTET ØKONOMISK VEKST Den økonomiske vekst i perioden bygger på de signaler som så langt har kommet vedrørende øremerkede midler. Foreløpig beregning er siste års tilskudd + økningen fra Vekstgrunnlaget blir likt både for 2007 og Det kan forventes noe økte rammemidler i forbindelse med økt realvekst (dette er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget). 2007: Tilskudd 2006 kr Vekst = Tilskudd 2007 kr

23 2008: Tilskudd 2008 kr Vekst = Tilskudd 2008 kr ØKONOMISK HANDLINGSPLAN Økonomiplanen gir oversikt over andre tjenesteområder i Hvaler kommune: Alle beløp i ansvarsområder - tiltak - stillingsstørrelse - budsjett økonomiplan Satsning i forhold til økte øremerkede midler for 2007 og 2008 er lagt inn i satsningsområdet Hjemmetjenester, hvor økningen er beregnet for hjemmeboende med psykiske lidelser og dagsentervirksomhet. Vedlegg 2 er et estimat av tenkt psykiatriarbeid i kommunen, utover Psykiatritjenestens arbeid. (Se vedlegg 2).

24 Forslag om reglement for tildeling av båtplass BEHANDLINGSREKKEFØLGE Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret Utvalget for miljø og teknikk /06 Utvalget for miljø og teknikk /07 Kommunestyret Utvalget for miljø og teknikk /07 Kommunestyret /07 Dette dokumentets referanse: 2006/ /2006//GKK - Gunn Karin Karlsen Rådmannens forslag til vedtak: Utvalget for miljø og teknikk anbefaler kommunestyret å vedta fremlagte Reglement for tildeling av båtplasser ved kommunale brygger og båthavner i Hvaler kommune Behandling i Utvalget for miljø og teknikk : Paul Henriksen (AP) foreslo å utsette saken Forslaget om utsettelse av saken ble enstemmig vedtatt Innstilling fra Utvalget for miljø og teknikk : Saken er utsatt. Behandling i Utvalget for miljø og teknikk : Omforent forslag: Administrasjonen lager et nytt utkast til retningslinjer basert på diskusjonen i møtet i utvalg for MT. Saken utsettes til neste møte. Votering: Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalget for miljø og teknikk : Saken utsettes.

25 Behandling i Utvalget for miljø og teknikk : Hans Hermann Utgård framsatte følgende endringsforslag: 3-2 Særlige regler: På grunnlag av spesielle forhold kan havnestyret fastsette særlige regler for enkelte havner, som havnens eller opplagsplassens beliggenhet måtte tilsi. Båter i havnen eller på tilvist opplagsplass skal merkes med registreringsnummer eller eiers navn, adresse og telefonnummer. Votering: Rådmannens forslag til vedtak med Hans Herman Utgårds endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra Utvalget for miljø og teknikk : Utvalget for miljø og teknikk anbefaler kommunestyret å vedta fremlagte Reglement for tildeling av båtplasser ved kommunale brygger og båthavner i Hvaler kommune 3-2 Særlige regler: På grunnlag av spesielle forhold kan havnestyret fastsette særlige regler for enkelte havner, som havnens eller opplagsplassens beliggenhet måtte tilsi. Båter i havnen eller på tilvist opplagsplass skal merkes med registreringsnummer eller eiers navn, adresse og telefonnummer. Saksutredning: Tillegg til tidligere utsendt saksbeskrivelse: Ved behandling i Utvalget for miljø og teknikk den ble det besluttet å utsette saken til neste møte. Det ble samtidig bedt om nytt utkast til retningslinjer basert på diskusjonen i utvalgsmøtet. I møtet fremkom det flere problemstillinger; noen (A) er foreslått endret i retningslinjene og andre (B) tas opp til vurdering: A: 1) Til 1-3. Ved delegering av myndighet fra kommunestyret kan Virksomhet havn inngå avtaler med båtforeninger om forvaltning av havner/brygger. Klager behandles av det organ som kommunestyret har delegert myndighet etter havne- og farvannsloven til. 2) Til 2-3 d. Tidsavgrensningen settes til ett år. 3) Til 2-5. Her forlenges fristen for aksept av båtplass fra 14 dager til 30 dager. 4) Til 2-8: Leieretten kan kun overføres til fastboende ektefelle/samboer, barn eller foreldre. 5) Til 2-8, 2. ledd rimelighetsprinsippet strykes 6) Til 3-1. Tas inn: Med unntak av personer som har plass til fartøy etter 2-3 a B: 1) Skal kommunen være postkasse for alle søknader? 2-1 2) Skal fastboende ha fortrinnsrett fremfor hytteeiere? 2-3 3) Skal det være en båtplass pr husstand eller skal enkeltpersoner uavhengig av husstand kunne tildeles plass? 2-3 4) Hvordan skal prioritetsrekkefølgen være ved ønske om skifte til større båtplass? 2-4 5) Skal båtplasser følge eiendommen? 2-8 Vurderinger under pkt B: 1) Spørsmålet om kommunen skal være postkasse for alle søknadene ble reist av flere. Begrunnelsen for at administrasjonen foreslo dette i retningslinjene er at det ikke er administrativ kapasitet til å behandle alle søknader om båtplasser. Imidlertid må kommunen behandle søknader for kommunale kaier/brygger der hvor det ikke er etablert båtforening. Pr i dag er det kun i Skjærhalden at det er en båtforening som er i posisjon til å kunne inngå avtale om forvaltning av kommunalt eide havneområder. Alle andre må inntil videre sende søknaden til kommunen. I og med at hele kommunen er opptaksområde og søknadstidspunkt kan være avgjørende for om en får tildelt plass, så vil det

26 kunne sikre likebehandlingen at søknader sendes kommunen. Her vil søknadene bli stemplet inn og der hvor vi har avtale med båtforening blir de oversendt uten behandling av administrasjonen i kommunen. Vi endrer derfor 2-1 til at søknaden sendes kommunen. 2) Skal fastboende ha fortrinnsrett fremfor hytteeiere? I retningslinjene er det foreslått at fastboende skal ha fortrinnsrett foran hytteboere. Begrunnelsen for dette er at båtplasser i kommuneplansammenheng har vært ansett å være et insitament for å få flere til å flytte til kommunen. Kommunen bør ivareta egne beboeres ve og vel, før andre prioriteres. 3) Skal det være en båtplass pr husstand eller skal enkeltpersoner uavhengig av husstand kunne tildeles plass? De retningslinjene som ble fremlagt i møtet hadde ikke god nok avklaring på hvem som kunne søke i forhold til den husstand de tilhører. Problemstillingen er om det kan tildeles flere båtplasser til personer som tilhører en husstand. Tidligere var nok det i henhold til tradisjonen mannen i familien som hadde båt. Dette har imidlertid endret seg og det kan tenkes at det under samme tak finnes flere båtinteressenter. Søknad og rett til båtplass bør derfor være knyttet til hver enkelt myndige fastboende. 4) Hvordan skal prioritetsrekkefølgen være ved ønske om skifte til større båtplass? Problemet oppstår gjerne der hvor en som har båtplass skaffer seg en større båt som trenger en større plass. Dette løses ved at det innføres venteliste for hver størrelse og en som vil skifte til større båtplass, må starte bakerst på denne ventelista. 5) Skal båtplasser følge eiendommen? I henhold til 2-3 følger tildeling av båtplass person og ikke eiendom. Administrasjonen ønsker ikke å endre dette. En praksis med at båtplass følger eiendom vil kunne gjøre det svært vanskelig for eiere av nye eiendommer å skaffe seg en båtplass. Hensyn med å gjøre kommunen attraktiv for nye innbyggere som bygger seg ny bolig bør veie tyngst her. Dersom båtplass skal følge eiendom vil det være hytteeiere som dette gjelder for. Saksbeskrivelse: I forbindelse med at det ble fremmet forslag om tildeling av båtplasser i Papperhavn er det avdekket et behov for å kunne gi et reglement for tildeling av båtplasser som skal være gjeldende for hele kommunen. I den å forbindelse er det behov for 1. Avgrense geografisk virkeområde for reglementet 2. Avgrense det saklige virkeområde for reglementet 3. Vurdere eksisterende rettigheter og overgangsordninger 4. Administrasjon og lignende Vedlegget til dette saksframlegg er Reglement for tildeling av båtplasser ved kommunale brygger og båthavner i Hvaler kommune. Målsettingen er å ha et godkjent reglement for tildeling av båtplasser for båtsesongen Saksfremlegget tar for seg noen av de sentrale prinsippene som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av reglementet. Hjemmelsgrunnlag. Reglement for delegering av oppgaver og myndighet fra kommunestyret pkt 3.2 Arbeidsoppgaver for Utvalg for miljø og teknikk. Innkomne merknader. Ingen Vurdering: Ad 1. Avgrense geografisk virkeområde for reglementet Administrasjonen foreslår at reglementet skal være gjeldende for Hvaler kommune. Den vil imidlertid være begrenset til å gjelde ved kommunale brygger, kommunal eiendom som enten drives av kommunen selv eller andre etter avtale med kommunen. Reglementet vil også gjelde i havner hvor kommunen på vegne av Kystverket har forvaltningsansvar, og hvor kommunen har inngått en avtale

27 om disposisjonsrett til kai eller innretning. Dette fremkommer i brev fra Kystverket av 29. juni 2006, hvor de redegjør for kommunens rett til å inngå leieavtaler i områder innenfor moloverket i de statlige fiskerihavner. Statlige fiskerihavner For Papperhavns vedkommende er det inngått avtale med Kystverket og her vil reglementet for tildeling av båtplass bli gjort gjeldende for det området som omfattes av grunneiererklæringen. I Utgårdskilen og Vikerhavn vil kommunens reglement for tildeling av båtplasser være gjeldende for den kommunale liggekaia. Kommunen vil søke om inngåelse av driftsavtale med Kystverket, slik at vi kan stå for utleie av bruken av molo og kai hvor Kystverkets grunneiererklæring er gjort gjeldende. I Skjærhalden er kommunen blitt grunneier til viktige havneområder. I de områdene som kommunen er eier av vil reglementet gjøres gjeldende I de andre statlige fiskerihavnene; Kjellvika, Brattestø, Tisler og Lauer er det foreløpig ikke satt verk noen avtale med Kystverket. Dette er områder som kommunen kan komme i posisjon til å overta, men foreløpig er det ikke kommet noe tilbud fra Kystverket på overtakelse av disse havnene. Imidlertid er kommunen grunneier i havna i Lauer, slik at for det som måtte være av ledige arealer i denne havna kan leies ut. Her er imidlertid ingen fastboende for tiden, slik at den havna er av mindre interesse i denne sammenhengen. Kommunale brygger Kommunen har brygger på følgende steder: Herføl, Nedgården, Nordre Sandøy, Bølingshavn, Dypedal, Skjelsbu, Hesthella, Skipstad og Korshavn. Dette er i hovedsak kommunale brygger fra tiden før fastlandsveien ble en realitet, og det er kun bryggeanleggene på de østre øyene som i dag benyttes for konsesjonsbelagt fergesamband. Reglementet vil kun gjelde ved de bryggene som det er aktuelt å drive utleievirksomhet ved. De kommunale brygger som benyttes til konsesjonsbelagt fergesamband vil ikke bli omfattet av dette reglementet. Hvaler kommune besitter også eiendommer til sjøen på følgende steder; Bukta, Norderhaug, Stokken (sameie med bl. a. DAP), Holtekilen, og Hasselvika. I Hasselvika har kommunen inngått leieavtale med Hasselvika Båtforening. Denne leieavtalen gikk ut i og har en automatisk forlengelse for 1 år av gangen. Avtalen vil bli sagt opp fra kommunens side, og det vil bli vurdert å lage en reguleringsplan for området i kommunal regi og ved en overtakelse av kommunen, vil det kommunale reglementet for tildeling av båtplasser bli lagt til grunn. Forholdet til private småbåthavner/marinaer Regelverket vil ikke gjelde for private småbåthavner. Dette gjelder også de som er etablert innenfor et av Kystverkets moloverk. Et eksempel er der hvor det blir lagt båtplasser til et nytt boligområde slik som det ble gjort på Norderhaug. Her ble det lagt ut boliger med rett til båtplass ved et privat bryggeanlegg. I slike tilfeller vil nyinnflyttere komme foran andre som eventuelt står på venteliste for båtplass i kommunen. Det samme gjelder for marinaen på Hvalstrand (Papper). Her er det gitt tillatelse til bygging av privat marina og eventuelle kommunale regelverk om tildeling av båtplasser vil ikke gjelde for denne og tilsvarende marinaer. Reglementet vil ikke endre på denne praksisen, slik at dersom en grunneier søker og får tillatelse til oppføring av privat marina, så vil ikke dette gi fastboende eller andre på venteliste for kommunale båtplasser noen forrang. Nærhetsprinsippet Det er i saksfremlegget for reguleringsplan for Skjærhalden Havn Syd sagt følgende: En utvidet båthavn vil ha økt trafikk og ferdsel som resultat. Med de begrensede arealer som står til rådighet kan et normalbehov for opplag og parkering ikke imøtekommes. Utfordringen vil til dels kunne møtes ved å prioritere lokale brukere, som ikke er avhengig av å komme til havna med bil. Som en del av tettstedsutviklingen er nettopp dette tilsiktet. Hensikten med et dette har vært å løse de trafikale problemer som en utvidet havn vil kunne få.