Statens vegvesen Region Sør Reguleringsplan for nytt kryss ved Hamremoen Vurdering av alternative kryssløsninger - Risikoanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statens vegvesen Region Sør Reguleringsplan for nytt kryss ved Hamremoen Vurdering av alternative kryssløsninger - Risikoanalyse"

Transkript

1 Reguleringsplan for nytt kryss ved Hamremoen Vurdering av alternative kryssløsninger - Utgave: 2 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Reguleringsplan for nytt kryss ved Hamremoen Vurdering av alternative kryssløsninger - Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Regulerings- og byggeplan for kryss rv 7 x fv. 280 Hamremoen Oppdragsbeskrivelse: Risikovurdering av to alternative kryssløsninger. Oppdragsleder: Nina Neple Fag: Analyse Tema Forurensning Leveranse: Rapport Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Anne Merete Andersen

3 2 FORORD Når ny rv. 7 mellom Sokna og Ørgenvika åpner vil dagens rv. 7 få mindre trafikk. Derfor planlegges en endring av utformingen av krysset på Hamremoen for å tilpasse vegen til ny trafikkbelastning og funksjon, samt å bedre forholdene for kollektivtrafikken. Dagens kryss er utformet som et T-kryss med rv. 7-trafikken som hovedstrøm. Det utarbeides en reguleringsplan for kryssomleggingen hvor to alternative kryssløsninger, rundkjøring eller T-kryss, vurderes. Asplan Viak har vært engasjert av Statens vegvesen for å utarbeide en risikoanalyse som skal bidra til å belyse de to alternative kryssutformingene. Arbeidet inngår som en del av oppdraget med utarbeidelse av reguleringsplan og byggeplan for nytt kryss ved Hamremoen. Pål-Steinar Karlsen har vært oppdragsgivers kontaktperson for oppdraget, mens Erik Furuseth også har deltatt i arbeidet. Nina Neple har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Kristin Strand Amundsen har utarbeidet risikovurderingen, mens Stig Alstad har gjennomført kjøretidsberegninger og beregninger av ulykkesfrekvens. Sandvika Nina Neple Oppdragsleder Kristin Strand Amundsen Ansvarlig for risikoanalyse

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN METODE RISKOVURDERINGER Analyseobjekt, formål og kriterier Uønskede hendelser Vurdere / analysere risiko Avbøtende tiltak OPPSUMMERING / KONKLUSJON...22 VEDLEGG 1: Beregning av reisetid gjennom hamremoen-krysset...23 VEDLEGG 2: Ulykkesfrekvens for krysset ved Hamremoen...29 VEDLEGG 3: Hyppighet av stengt rv KILDER...32

5 4 1 BAKGRUNN I forbindelse med bygging av rv 7 på strekningen mellom Sokna og Ørgenvika skal krysset mellom dagens rv 7 og fv 280 ved Hamremoen bygges om. Med ny rv 7 vil trafikkstrømmene i krysset endres vesentlig. Trafikkstrømmene mellom tettstedene Noresund og Vikersund blir hovedstrømmen i krysset, mens trafikkstrømmen mellom Noresund og Sokna blir underordnet. I dagens situasjon er det rv 7-trafikken, dvs. mellom Sokna og Noresund som er hovedstrømmen. Det arbeides med reguleringsplan for nytt kryss. Planforslaget legger til rette for å bygge et nytt kryss ved Hamremoen inkludert et lite kollektivknutepunkt og busslommer samt løsninger for gående/syklende mellom Slevigen gård og Hamremoen gård. Gjennom reguleringsplanarbeidet skal man avklare om det nye krysset skal utformes som T- kryss eller rundkjøring. Valg av kryssløsning avhenger av om man ønsker å vektlegge framkommelighet eller trafikksikkerhet. Hensikten med risikoanalysen er å få et bedre beslutningsgrunnlag i valget mellom de to kryssløsningene.

6 5

7 6 2 METODE Begrepet risiko er et utrykk for den fare uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø og økonomiske verdier. Risiko utrykkes ofte som sannsynlighet for at en uønsket hendelse inntreffer og ene av denne. Risiko handler om fremtiden. En vurdering av risiko sier noe om hva vi tror vil skje i framtiden basert på dagens kunnskap. Man kan ofte ikke regne seg fram til framtiden, men man kan resonnere seg fram ved å gjøre gode eller dårlige antakelser. Hvilke data man legger til grunn for risikovurderingen, kvaliteten på disse og kompetansen man bringer inn i analysen vil være avgjørende for kvaliteten på resultatet. Figuren viser trinnene i en generell modell for risikovurderinger. Figur 1: Trinn i n Kort beskrivelse av de ulike trinnene: Trinn 1: Beskrivelse av analyseobjektet, formål og vurderingskriterier Analyseobjekter kan være fysiske løsninger som en vegstrekning eller vegkryss, men kan også være aktiviteter som for eksempel vegarbeid. Generelt er formålet med analysen hvilke beslutninger risikovurderingen skal bidra til å belyse og være underlagt for. Det er viktig å definere formål slik at vurderingen blir målrettet og gir relevant informasjon. Formålet med risikoanalysen for Hamremoenkrysset er å bedre beslutningsgrunnlaget for valget mellom de to alternative kryssløsningene. Med vurderingskriterier menes hva resultatet skal måles opp mot. Stikkord når det gjelder vurderingskriterier er hva som er «akseptabelt» og «uakseptabelt». Når man skal sette opp

8 7 vurderingskriterier kan man ta utgangspunkt i for eksempel funksjonskrav utledet av nullvisjonen, beste kunnskap om sikre løsninger, vegnormaler, sjekklister osv. Trinn 2. Identifisere uønskede hendelser Uønskede hendelser kan være ulike typer trafikkulykker, men også uønsket atferd og naturfenomener som ras og skred mv. For å få fram flest mulig uønskede hendelser, bør analyseobjektet gjennomgås med ulike trafikantgruppers øyne. Dette trinnet gjøres som oftest i form av et gruppearbeid. Trinn 3. Vurdere risiko Vurdering av risiko sier noe om størrelsen på problemet hvor ofte man antar at det vil inntreffe og hvilke er man antar at de vil få. Risiko kan framstilles i en risikomatrise, som vil gi et oversiktlig risikobilde av analyseobjektet. Følgende kriterier er brukt for å vurdere sannsynlighet og : Mulige uønskede hendelser er et resultat av gjennom gang i arbeidsmøte. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse (en til flere ganger i året) Mindre sannsynlig (2) kan skje, men neppe oftere enn ca. hvert 10. år Lite sannsynlig (1) hendelsen er ikke usannsynlig, men skjer sjeldnere enn hvert 100. år Ved vurdering av sannsynlighet er det så langt mulig og relevant lagt kunnskap om historiske hendelser til grunn. Kriteriene for å vurdere er av uønskete hendelser er vist under. Ubetydelig ingen alvorlig skade Mindre alvorlig ulykke med få skader Alvorlig - ulykke med behandlingskrevende skader Svært alvorlig ulykke med personskade som medfører varig med, mange skadd Katastrofalt ulykke med dødsfall Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og er gitt i Tabell 1. Tabell 1 Matrise for risikovurdering Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 5. Katastrofalt 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig.

9 8 Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte. Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres. Tiltak som reduserer sannsynlighet for hendelser, vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser ene av hendelser. Kriteriene for sannsynlighet og er benyttet for å vurdere hendelse 1-10, jfr Tabell 2 i kapittel 3.2. For hendelse 11 til 17 som er knyttet til er for framkommelighet og miljø er de tre alternativene vurdert innbyrdes og gitt en rangering. Følgende skala er benyttet: Figur 2: Skala for vurdering av er for framkommelighet og miljø. Stor negativ Middels negativ Liten negativ Ubetydelig Liten positiv Middels positiv Stor positiv Skalaen er satt opp med utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser (2006), og følgende kriterier er lagt til grunn for inndelingen er beskrevet under. Man sammenligner med alternativ 0 som er å beholde dagens kryssutforming også etter at rv 7 har åpnet. Man vurderer er for framkommelighet for trafikantene og er for omgivelsene. Stor negativ - Alternativet vil i stor grad redusere transportkvalitet/framkommelighet og / eller påføre omgivelsene store miljømessige ulemper. Middels negativ - Alternativet vil i noen grad redusere transportkvalitet/framkommelighet og / eller påføre omgivelsene miljømessige ulemper. Liten negativ - Alternativet vil i liten grad redusere transportkvalitet/framkommelighet og / eller påføre omgivelsene miljømessige ulemper. Ubetydelig - Alternativet vil stort sett ikke føre til endringer i transportkvalitet/framkommelighet eller omgivelsene. Liten positiv - Alternativet vil øke transportkvalitet/framkommelighet litt og / eller føre til en liten forbedring for omgivelsene miljømessig. Middels positiv - Alternativet vil i noen grad øke transportkvalitet/framkommelighet og / eller forbedre omgivelsene miljømessig. Stor negativ - Alternativet vil i stor grad øketransportkvalitet/framkommelighet og / eller i stor grad forbedre omgivelsene miljømessig. Trinn 4. Foreslå avbøtende tiltak Ut fra gjennomgangen og rangeringen av farlige forhold som framkommer i risikovurderingen vurderes mulige risikoreduserende tiltak. Dette kan være kjente og dokumenterte tiltak hentet fra for eksempel TS-håndboka. Ved vurdering av avbøtende tiltak vurderes først tiltak som kan redusere sannsynlighet for at en ulykke oppstår, og deretter tiltak som reduserer er av ulykker.

10 9 Trinn 5. Dokumentere Datagrunnlag, vurderinger og konklusjoner må dokumenteres å være sporbare for å kunne brukes som beslutningsgrunnlag for andre. Dokumentasjon for denne analysen er foreliggende rapport. Praktisk gjennomføring. En viktig del av analysen er et møte gjennomført den 27. november hvor følgende personer deltok: Erik Furuseth, Statens vegvesen Pål-Steinar Karlsen, Statens vegvesen Nina Neple, Asplan Viak as Geir Guddal, Asplan Viak as Kristin Strand Amundsen, Asplan Viak as Trinn 1, trinn 2, trinn3 og trinn 4 i analysen ble gjennomgått i dette møtet, men hovedfokus i møtet var trinn 2 og 3, nemlig å identifisere uønskede hendelser og vurdere risiko. Dokumentasjonen fra møte var en bruttotabell med uønskede hendelser og foreløpig, grov risikovurdering av disse hendelsene. Denne tabellen er utgangspunktet for tabell 2 og 3 i kapittel 3.3. Dokumentasjonen er bearbeidet videre inn i foreliggende rapport. I ettertid er det også utført kjøretidsberegninger med AIMSun /(jfr vedlegg 1), samt beregning av ulykkesfrekvens i krysset og beregning av hyppighet av at det skjer en ulykke på rv 7 som gjør at vegen må stenges. Analyseprosessen er styrt og rapportert av.

11 10 3 RISKOVURDERINGER 3.1 Analyseobjekt, formål og kriterier Analyseobjektet er selve kryssområdet med tilhørende kollektivterminal. Alternativ 0 er å beholde krysset som dagens situasjon, alternativ 1 er rundkjøring og alternativ 2 er T-kryss. Figur 3: Analyseobjektet for risikovurderingene. Figur 4: Dagens kryssløsning kilde:

12 11 Figur 5: Alternativ 1 T-kryss. Figur 6: Alternativ 2 Rundkjøring Formål med risikovurderingene er å lage et bedre beslutningsgrunnlag for valg av kryssløsning, om krysset skal utformes som T-kryss eller rundkjøring. Vurderingskriterier: Dagens kryssløsning er referanseobjekt for risikoanalysen. I de fleste vurderingene er risiko vurdert i forhold til dagens kryssløsning. 3.2 Uønskede hendelser Det er valgt å vurdere følgende uønskede hendelser: Trafikkulykker med kjøretøyer: Sidekollisjon personbil personbil Sidekollisjon personbil tyngre kjøretøy (buss / lastebil) Påkjøring bakfra personbil personbil Påkjøring bakfra personbil tyngre kjøretøy (buss / lastebil) Møteulykker Påkjøring av trafikkøyer / sentraløyer.

13 12 Trafikkulykker med myke trafikanter: Påkjørsel av busspassasjerer på holdeplass Påkjøring av fotgjenger / busspassasjer på grunn av kryssing av veg utenfor krysningspunkt Påkjøring av fotgjenger / busspassasjer ved kryssing av veg ved krysningspunkt. I tillegg til disse uønskede hendelsene ønsker man gjennom risikoanalysen å vurdere framkommelighet og utslipp til støy og luft som en del av risikoanalysen. For disse elementene er det ikke hensiktsmessig å vurdere sannsynlighet og, men her er de tre alternativene vurdert mot hverandre og gitt en innbyrdes rangering. Framkommelighet Miljø Reisetid lokaltrafikk, vanlig drift og stengt rv. 7 Reisetid gjennomkjøringstrafikk (Vikersund Noresund), normal drift og stengt rv 7 Reisetid rv. 7 trafikk ved stengt rv.7. Utslipp og støy pga. nedbremsing og akselerasjon ved kryss, fv. 280 trafikken.

14 Vurdere / analysere risiko Tabell 2: Tabell med risikovurderinger for ulike hendelser og tre alternative kryssløsninger. Det henvises til vedlegg for nærmere faglige utredninger knyttet til hendelse nr. NR HENDELSE / SITUASJON ALTERNATIV 0 DAGENS KRYSSLØSNING 1 Sidekollisjon bil bil Det er registrert 2 ulykker i krysset de siste 5 år. Begge på samme sted i krysset, er påkjørsel av øy og egentlig ikke kryssulykker. Utformingen er ulogisk og vanskelig leselig i fht trafikkstrømmer. Vikepliktsregulering kan gjennomføres men vil ikke bli intuitivt og kan medføre økt ulykkesrisiko. Dagens vikeplikt må opprettholdes. Denne kryssløsningen vurderes å gi noe lavere hastigheter i kryssområdet enn alternativ 1 T- kryss, men sidekollisjon kan gi alvorlig skade. Konsekvens: Svært alvorlig 2 Sidekollisjon bil buss/lastebil Vurdering som hendelse 1, men (Ingen spesielle forhold når det blir større pga. tyngre gjelder trafikkstrømmer for kjøretøy involvert. tyngre kjøretøy) 3 Påkjørsel av på busspassasjer holdeplass (Antatt på dagens og framtidig kollektivterminal) Konsekvens: Svært slvorlig Ingen fysisk rabatt mellom kjørefelt og bussholdeplass i dag. Konsekvens: Alvorlig ALTERNATIV 1 T-KRYSS Trafikkstrømmen venstresving fra fv X (Sokna) mot Fv 280 (Noresund) er den mest kritiske trafikksikkerhetsmessig pga. må vike for gjennomkjørings-trafikken. Sidekollisjon mindre sannsynlig pga. av relativt liten trafikkmengde og ingen slike ulykker da krysset hadde vesentlig større trafikk. Konsekvens høy pga fartsnivå over 70 km/t Konsekvens: Katastrofalt Som over. Samme sannsynlighet og samme. Konsekvens: Katastrofalt T-kryss og rundkjøring er lik. Konsekvens: Alvorlig ALTERNATIV 2 RUNDKJØRING Samme venstresving som alternativ 1. Samme sannsynlighet, men lavere kons pga fartsnivå. Konsekvens: Mindre alvorlig Som over, men blir høyere pga. tyngre kjøretøy blir involvert. Konsekvens: Alvorlig T-kryss og rundkjøring er lik. Konsekvens: Alvorlig 4 Påkjøring av Snurundell for buss gjør at de fleste Sannsynlighet lav på grunn av få Sannsynlighet noe større enn T-

15 14 fotgjenger/busspassasjer på grunn av kryssing av veg utenfor krysningspunkt behov for kryssing av vegen er eliminert. Konsekvens: Katastrofalt busspassasjerer og relativt lite å tjene på krysse utenom tilrettelagt kryssing. Sannsynlighet; Lite sannsynlig Konsekvens: Katastrofalt kryss. Like få busspassasjerer men kort avstand til bussholdeplass og at kryssing via tilrettelagt kryssing ved rundkjøring innebærer en omvei for fotgjengere fra Sokna, gjør at sannsynlighet for påkjørsel en noe større. I tillegg innebærer løsningen at biler kan sette av busspassasjerer. Biler fra Sokna kan også stoppe ved rundkjøring / tilrettelagt kryssing for å sette av busspassasjerer. Sannsynlighet; Mindre sannsynlig Konsekvens: Alvorlig 5 Påkjøring av fotgjenger/busspassasjer, kryssing av veg ved krysningspunkt 6 Påkjøring bakfra tungbil - personbil Samme vurderinger som hendelse 4. Konsekvens: Katastrofalt Romslig kryssområde i dag. Er malt venstresvingefelt. Konsekvens: Alvorlig Samme vurderinger som hendelse 4. Sannsynlighet; Lite sannsynlig Konsekvens: Katastrofalt Redusert tungtrafikk etter ny rv 7. Plutselig oppbremsing på gjennomkjøringstrafikken fv 280 pga. kryssende fotgjenger over fv 280. Liten sannsynlighet, men stor. Konsekvens: Alvorlig Samme vurderinger som hendelse 4. Sannsynlighet: Mindre sannsynlig Konsekvens: Alvorlig Samme vurdering som for T-kryss men mindre på grunn av hastighet. Konsekvens: Mindre alvorlig 7 Påkjøring bakfra personbil - tungbil Høyresving fra fv 280 mot rv 7. Dagens kryss har dårligere sikt enn utbedret kryss (begge alt). Sannsynlighet noe høyere også på grunn av mer trafikk. Konsekvens som T-kryss (samme fartsnivå eller kanskje enda høyere i dagens situasjon enn framtidig situasjon med T-kryss). Høyresving fra fv X (Sokna) mot Fv 280 (Noresund) Færre tyngre kjøretøy. Akselerasjonsproblemer, men god sikt. Konsekvens: Mindre alvorlig Samme vurdering som for T-kryss men mindre på grunn av hastighet. Konsekvens: Ubetydelig

16 15 Sannsynlighet: Mindre sannsynlig Konsekvens: Alvorlig 8 Påkjøring bakfra personbil bil (ta med venstresving inn til bolighus) Vurderinger som for hendelse 7, samme sannsynlighet og lavere pga. mindre kjøretøy. Sannsynlighet: Mindre sannsynlig Konsekvens: Mindre alvorlig. Vurderinger som for hendelse 7. Samme sannsynlighet og lavere pga. mindre kjøretøy. Konsekvens: Mindre alvorlig Vurderinger som for hendelse 7. Samme sannsynlighet og lavere pga. mindre kjøretøy. Konsekvens: Ubetydelig 9 Påkjøring av trafikkøyer / sentraløyer Hovedveg malt, sideveg fysisk. De to registrerte ulykkene har vært påkjørsel av trafikkøy. Sannsynlighet: Mindre sannsynlig Konsekvens: Mindre alvorlig Fysiske trafikkøyer i 80 km/t er fravik fra vegnormalene, fremmedelement Sannsynlighet: litt lavere sannsynlighet for påkjøring av øyer i T-kryss enn av sentraløy. Gode siktforhold i kryssområdet. Konsekvens: Mindre alvorlig Generelt er rundkjøring fremmedelement på landevei, men det er rundkjøringer Noresund og Vikersund. Er i prinsippet et nytt kryss pga vesentlig endring i trafikkmønster, og ikke ombygning av eksisterende kryss. Gode siktforhold i kryssområdet. Konsekvens: Mindre alvorlig 10 Møteulykker Ingen av ulykkene er møteulykker. Konsekvens: Mindre alvorlig Fysiske øyer i tilfartene gir liten sannsynlighet. Høye hastigheter gir alvorlig. Konsekvens: Alvorlig Fysiske øyer i tilfartene gir liten sannsynlighet. Lavere hastigheter enn i T-kryss gir mindre alvorlige er enn ved T-kryss. Konsekvens: Mindre alvorlig

17 16 Tabell 3: Tabell med vurdering av reisetider/framkommelighet / transportkvalitet og miljømessige virkninger NR HENDELSE / SITUASJON 11 Reisetid lokaltrafikk, normal drift 12 Reisetid gjennomkjøringstrafikk på fv 280. Normal drift ALTERNATIV 0 DAGENS KRYSSLØSNING Reisetid er ikke beregnet. Det legges til grunn at dagens vikeplikt opprettholdes. Basert på beregninger for T-kryss og rundkjøring antas at reisetiden for lokaltrafikken i 2031 (til/fra Sokna) blir noe kortere enn alternativ 1 med ombygget T-kryss. Reisetid gjennom krysset anslås til 7 sek kortere per bil for lokaltrafikk mot Modum og 9 sek per bil for lokaltrafikk mot Noresund sammenlignet med rundkjøring. Samlet per år utgjør dette 28 min kortere kjøretid for trafikk fra Sokna mot Noresund og 36 minutter for trafikk fra Sokna mot Modum. Konsekvensgrad: Liten positiv Det legges til grunn at dagens vikeplikt opprettholdes. Reisetid gitt dagens kryssløsning er ikke beregnet, men basert på beregninger for T-kryss og rundkjøring antas at reisetiden med denne kryssløsningen vil ligge mellom beregnet reisetid for rundkjøring og T-kryss. I størrelsesorden 7 sek lengre per bil mot Modum og 9 sek lengre per bil mot Noresund sammenlignet med alternativ 1 T-kryss. Samlet per år utgjør dette 3,5 timer lengre kjøretid for trafikk mot Noresund og 2 timer per år for trafikk mot Modum enn med alternativ 1 T-kryss. ALTERNATIV 1 T-KRYSS Reisetid gjennom krysset blir 5 sek kortere per bil for lokaltrafikk mot Modum og 6 sek per bil for lokaltrafikk mot Noresund, sammenlignet med rundkjøring. Samlet per år utgjør dette 20 min kortere kjøretid for trafikk mot Noresund og 24 min for trafikk mot Modum. Alternativet påfører lokaltrafikken marginale ulemper i form av litt lengre reisetid enn alternativ 0. Samlet sett vurderes ene for reisetid å være marginale. Konsekvensgrad: Ubetydelig Reisetid gjennom krysset blir 14 sek kortere per bil for gjennomkjøringstrafikk mot Modum og 18 sek per bil for gjennomkjøringstrafikk mot Noresund, sammenlignet med rundkjøring. Samlet per år utgjør dette 7 timer kortere kjøretid for trafikk mot Noresund og 4 timer per år for trafikk mot Modum enn med alternativ 2 rundkjøring Se beregninger i vedlegg 1. Alternativet er positiv for gjennomkjøringstrafikken fordi man har reisetid enn alternativ 0. Samlet sett vurderes ene å være ALTERNATIV 2 RUNDKJØRING Reisetid gjennom krysset blir 5 sek lengre per bil for lokaltrafikk mot Modum og 6 sek per bil for lokaltrafikk mot Noresund, sammenlignet med alternativ 1 T- kryss. Samlet per år utgjør dette 20 min lengre kjøretid for trafikk mot Noresund og 24 min for trafikk mot Modum. Alternativet påfører lokaltrafikken noe ulemper i form av litt lengre reisetid enn alternativ 0. Samlet sett vurderes ene å være små. Konsekvensgrad: liten negativ Reisetid gjennom krysset blir 14 sek lengre per bil for gjennomkjøringstrafikk mot Modum og 18 sek per bil for gjennomkjøringstrafikk mot Noresund, sammenlignet med T- kryss. Samlet per år utgjør dette 7 timer lengre kjøretid for trafikk mot Noresund og 4 timer for trafikk mot Modum enn alternativ 1 T-kryss. Se beregninger i vedlegg 1. Alternativet påfører gjennomkjøringstrafikken middels ulemper i form av noe lengre reisetid enn alternativ 0. Samlet sett vurderes ene å være middels store

18 17 13 Reisetid lokaltrafikk ved stengt rv 7 14 Reisetid gjennomkjøringstrafikk på fv 280 ved stengt rv 7 Konsekvensgrad: liten negativ Det er ikke gjort egne kjøretidsberegninger for dette alternativet. Basert på beregningene for rundkjøring og T-kryss antas at reisetiden med denne kryssløsningen vil ligge mellom beregnet reisetid for rundkjøring og T-kryss. Lokaltrafikken fra Sokna mot Modum får noe forsinkelser med dagens kryssløsning dersom Rv 7 må stenges og trafikkmengden er som dimensjonerende time fra den trettifemte høyeste trafikkerte dagen I vedlegg 3 er det gjort beregninger av hyppighet av stengt rv 7. Denne er beregnet til 1 gang per år. Situasjonen vil derfor oppstå sjeldent. Konsekvensgrad: Ubetydelig Det er ikke gjort egne kapasitets beregninger for dette alternativet. Basert på beregningene for rundkjøring og T-kryss antas at reisetiden med denne kryssløsningen vil ligge mellom beregnet kapasitet for rundkjøring og T-kryss. I vedlegg 3 er det gjort beregninger av hyppighet av stengt rv 7. Denne er beregnet til 1 gang per år. Situasjonen vil derfor oppstå sjeldent. middels store Konsekvensgrad: Middels positiv. Dersom T-krysset etableres som planlagt med venstresvingefelt for trafikk fra Sokna mot Modum, viser beregninger i vedlegg 1 at det blir tilfredsstillende avvikling i Hamremoenkrysset dersom ny rv 7 må stenges, i ca. 90 % av dagene i et år, uavhengig av time på dagen. Reisetid fra Sokna til Modum blir 12 s lengre per bil dersom krysset er utformet som et T-kryss enn som en rundkjøring. Reisetiden fra Modum til Sokna blir 13 s kortere med T-kryss. I vedlegg 3 er det gjort beregninger av hyppighet av stengt rv 7. Denne er beregnet til 1 gang per år. Situasjonen vil derfor oppstå sjeldent. Konsekvensgrad er vurdert ut fra at det er relativt får trafikanter som blir berørt (ÅDT 950) og at situasjonen sjeldent vil oppstå. Konsekvensgrad: Ubetydelig Det blir tilfredsstillende avvikling for gjennomkjøringstrafikken mellom Modum og Noresund krysset i 330 dager per år selv om rv. 7 må stenges. Reisetid gjennom krysset blir 13 s kortere per bil for gjennomkjøringstrafikk mot Modum og 21 s kortere per bil for gjennomkjøringstrafikk mot Noresund, sammenlignet med rundkjøring. I vedlegg 3 er det gjort beregninger Konsekvensgrad: Middels negativ. Lokaltrafikken fra Sokna mot Modum får ingen vesentlige forsinkelser med rundkjøring dersom Rv 7 må stenges og trafikkmengden er Jfr. beregninger i vedlegg 1. Reisetiden blir 12 s lavere per bil dersom krysset er utformet som en rundkjøring enn som et T-kryss. Reisetiden fra Modum mot Sokna blir 13 s lengre per bil med rundkjøring. I vedlegg 3 er det gjort beregninger av hyppighet av stengt rv 7. Denne er beregnet til 1 gang per år. Situasjonen vil derfor oppstå sjeldent. Konsekvensgrad er vurdert ut fra at ene er små og at situasjonen sjeldent vil oppstå. Konsekvensgrad: Ubetydelig Det blir tilfredsstillende avvikling for gjennomkjøringstrafikken mellom Modum og Noresund i 330 dager per år selv om rv. 7 må stenges. Reisetid gjennom krysset blir 13 s høyere per bil for gjennomkjøringstrafikk mot Modum og 21 s høyere per bil for gjennomkjøringstrafikk mot Noresund, sammenlignet med T- kryss. I vedlegg 3 er det gjort beregninger av hyppighet av stengt rv 7. Denne er

19 18 15 Reisetid rv 7- trafikk ved stengt rv 7 Konsekvensgrad: Ubetydelig Ikke egne reisetidsberegninger for denne kryssløsningen, men krysset vil ha en utforming som er designet for denne situasjonen/trafikkmengden. Det legges derfor til grunn at gjennomkjøringstrafikk på rv 7, begge retninger ikke får forsinkelser med dagens kryssløsning dersom Rv 7 må stenges og trafikkmengden er som dimensjonerende time fra den trettifemte høyeste trafikkerte dagen. I vedlegg 3 er det gjort beregninger av hyppighet av stengt rv 7. Denne er beregnet til 1 gang per år. Situasjonen vil derfor oppstå sjeldent. Konsekvensgrad: Ubetydelig av hyppighet av stengt rv 7. Denne er beregnet til 1 gang per år. Situasjonen vil derfor oppstå sjeldent. Konsekvensgrad: Ubetydelig Beregninger i vedlegg 1 viser at det blir tilfredsstillende avvikling i Hamremoen-krysset dersom ny rv 7 må stenges, i ca. 90 % av dagene i et år, uavhengig av time på dagen. Reisetid per bil fra Sokna mot Noresund blir 2 s lengre dersom krysset er utformet som et T-kryss sammenlignet med rundkjøring, mens reisetiden fra Noresund til Sokna blir 6 s kortere med T-kryss sammenlignet med rundkjøring. I vedlegg 3 er det gjort beregninger av hyppighet av stengt rv 7. Denne er beregnet til 1 gang per år. Konsekvensgrad: Ubetydelig beregnet til 1 gang per år. Situasjonen vil derfor oppstå sjeldent. Konsekvensgrad er vurdert ut fra at er små og at situasjonen sjeldent vil oppstå. Konsekvensgrad: Ubetydelig Vestgående Rv 7 trafikk (fra Sokna mot Noresund) får ingen vesentlige forsinkelser med rundkjøring dersom Rv 7 må stenges og trafikkmengden er som dimensjonerende time fra den trettifemte høyeste trafikkerte dagen. Østgående rv 7 trafikk (fra Noresund mot Sokna) vil ha 6 sek lengre kjøretid gjennom kryssområdet enn ved T-kryss, mens reisetid fra Sokna til Noresund er 2 s lavere per bil med en rundkjøring. Jfr. beregninger i vedlegg 1, Figur 14. I vedlegg 3 er det gjort beregninger av hyppighet av stengt rv 7. Denne er beregnet til 1 gang per år. Situasjonen vil derfor oppstå sjeldent. Konsekvensgrad er vurdert ut fra små er i en situasjon som sjeldent vil oppstå. Konsekvensgrad: Ubetydelig 16 Støy pga av nedbremsing og akselerasjon ved kryss, fv 280 trafikken, normal drift. Hovedkonklusjonen er at de tre alternativene er like når det gjelder støymessige er. T- kryss vil ha ca 20 km/t høyere kjørehastighet gjennom krysset enn rundkjøring. Støymessig utgjør dette en forskjell på under 1 db. Støybidrag på grunn av større kjørehastighet er vesentlig mindre enn støybidraget fra den ordinære trafikken. Man kan anta en viss standard på bilparken, og med nyere bilmodeller vil ikke nedbremsing og akselerasjon utgjøre et nevneverdig støybidrag. Disse effektene inngår heller ikke i nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy

20 19 17 Utslipp pga nedbremsing og akselerasjon ved kryss, fv. 280 trafikken, normal drift. Jfr. omtale av Alt 1. Konsekvensgrad: Ubetydelig Tiltakskatalogen.no har en kort omtale som sier at utslipp av CO øker med 6% og utslipp av NOx øker med 4 % ved ombygging fra vikepliktsregulert kryss til rundkjøring. T-kryss har dermed lavere utslipp av forurensende gasser en rundkjøring. Forskjellen mellom alternativ 0 og alternativ 1 regnes som ubetydelig. Konsekvensgrad: Ubetydelig Utslipp av CO øker med 6% og utslipp av NOx øker med 4 % ved ombygging fra vikepliktsregulert kryss til rundkjøring. Rundkjøring har dermed høyere utslipp av forurensende gasser en T- kryss. Konsekvensgrad: Liten negativ

21 20 Samlet vurdering trafikksikkerhet Tabell 2 viser at all typer trafikkulykker har liten sannsynlighet. Dette er basert på at det ikke har skjedd kryssrelaterte ulykker i kryssområdet de siste årene. Når ny rv 7 blir bygget på strekningen Sokna Ørgenvika, vil trafikkmengden i krysset endres vesentlig. Det er derfor ingen grunn til å tro at sannsynlighet for trafikkulykker vil øke, uansett alternativ også dersom man opprettholder dagens kryss. Ved ombygging til enten T-kryss eller rundkjøring vurderes at sannsynlighet for ulykker vil være lik og ikke særlig forskjellig fra om dagens kryssløsning opprettholdes. Forskjellen mellom alternativene ligger i av ulykkene dersom den skulle oppstå. Her kommer rundkjøring klart best ut fordi fartsnivået i krysset blir vesentlig lavere og dermed får både kollisjoner mellom kjøretøyer og påkjørsel av myke trafikanter vesentlig lavere. Med ombygd T-kryss vil fartsnivået gjennom krysset blir i størrelsesorden 70 km/t for trafikk på fv 280, og dermed kan utfallet av ulykker både med kjøretøyer og myke trafikanter bli dødsfall, Oppsummert viser risikovurderingen at alternativ 2 rundkjøring er det beste trafikksikkerhetsmessig. Alternativ 1 T-kryss gir også en forbedring av situasjonen sammenlignet med alternativ 0, som er å opprettholde dagens kryssløsning. Samlet vurdering reisetid I normalsituasjonen når rv 7 er åpen gir alternativ 1 (T-kryss) vesentlig kortere reisetid for gjennomkjøringstrafikken på fv 280 sammenlignet med rundkjøring. Rundkjøring er det dårligste alternativet når det gjelder reisetid gjennom krysset i normalsituasjon. I situasjonen med stengt rv 7, hvor trafikken må ledes på eksisterende rv 7, vil T-kryss (alternativ 1) kunne håndtere trafikken i 90 % av dagene i et år. Det er gjort anslag på hvor ofte rv 7 vil måtte stenges pga. ulykke. Dette er beregnet til ca. 1 gang per år, så situasjonen vil oppstå relativt sjelden. Samlet sett vurderes alternativ 1 T-kryss til å være det beste alternativet når det gjelder framkommelighet. Dette til tross for at det kan oppstå avviklingsproblemer i krysset i avvikssituasjon ved stengt rv 7. Dette skyldes at avvikssituasjon vil oppstå relativt sjelden. Det vil si at det inntreffer en ulykke i den verste trafikkerte timen på døgnet i en av de 35 høyest trafikkerte dagene i året. Samlet vurdering miljøer Støymessig er det ingen forskjell mellom de tre alternativene. Med hensyn til utslipp av utslipp, er alternativene med T-kryss noe bedre enn rundkjøring. T-kryssløsning vurderes derfor å være den beste løsningen i forhold til miljømessige er, men forskjellen mellom alternativene er små.

22 Avbøtende tiltak Det er to hovedgrupper av ulykker som har en kombinasjon av sannsynlighet og som gjør at de havner i gul grad. Dette er sidekollisjon mellom kjøretøyer (hendelse 1 og 2) og påkjørsel av fotgjengere/busspassasjerer som krysser vegen (hendelse 4 og 5). For disse hendelsene er det derfor gjort en vurdering av avbøtende tiltak. Hendelse 1 og 2 (sidekollisjon bil-bil, sidekollisjon buss/lastebil bil) Basert på ulykkesstatistikken og at mye av trafikken fjernes fra kryssområdet vurderes sannsynligheten for hendelsene å være svært lave, og det er ingen tiltak som kan gjøres for å redusere sannsynligheten for disse typer hendelser ytterligere. Konsekvens ved alternativ 1 T-kryss kan være dødsfall pga. høye hastigheter gjennom kryssområdet. Mulig avbøtende tiltak kan være å redusere fartsgrensen til 60 km/ t gjennom kryssområdet. Da vil en av denne hendelsen bli redusert fra katastrofal til svært alvorlig/alvorlig og risikonivået vil bli mer akseptabelt. Hendelse 4 og 5 (påkjørsel av busspassasjer /fotgjenger på grunn av kryssing av veg i eller utenfor krysningspunkt) Sannsynligheten for hendelsene er allerede svært lav, men kan være dødsfall på grunn av bilenes fartsnivå, spesielt i alternativer med T-kryss. Et mulig avbøtende tiltak er å fjerne bussholdeplassene langs fv 280. Da vil man redusere sjansen for at fotgjengere krysser over veien både i krysningspunkter og utenom krysningspunkter ytterligere. Disse bussholdeplassene er anlagt for å betjene ekspressbusser, men disse kan evt. flyttes over til ny rv 7 eller henvises til kollektivterminalen. Dette avbøtende tiltaket vil redusere sannsynlighet for ulykker (nesten eliminere sannsynligheten). Et annet avbøtende tiltak er å montere signalknapp på kollektivterminalen slik at ekspressbusser kjører innom kollektivterminalen dersom passasjerer står der og venter. Dette avbøtende tiltaket vil redusere sannsynlighet for ulykker (nesten eliminere sannsynligheten), men ikke ene.

23 22 4 OPPSUMMERING / KONKLUSJON Det har skjedd 2 ulykker ved Hamremoen-krysset de siste 5 årene. Ingen av dem er typiske kryssulykker som kan relateres til selve krysset, men de har skjedd i nærheten av kryssområdet. På grunn av relativt lave trafikkmengder blir beregnet ulykkesfrekvens relativt høy, sammenlignet med forventet ulykkesfrekvens for et slikt T-kryss. Ny rv 7 mellom Sokna og Ørgenvika gjør at trafikkmengden i kryssområdet reduseres vesentlig, og får enn annen karakter enn det den har hatt de siste 10 årene. Gjennomkjøringstrafikken som går mellom Oslo og Bergen langs rv 7 blir borte. Dette tilsier at sannsynlighet for ulykker i kryssområdet vil bli redusert på grunn av mindre trafikk. En ombygging av kryssområdet til T-kryss eller rundkjøring vil redusere sannsynlighet for ulykker. Oppsummert viser risikovurderingen av alternativ 2 rundkjøring er det beste trafikksikkerhetsmessig. Alternativ 1 T-kryss gir også en forbedring av situasjonen sammenlignet med alternativ 0, som er å opprettholde dagens kryssløsning. Begge alternativer gir en forbedring sammenlignet med dagens situasjon. Samlet sett vurderes alternativ 1 T-kryss til å være det beste alternativet når det gjelder framkommelighet. Kapasitetsberegningene viser at i ca. 90 % av dagene i et år vil tunnellene langs nye rv.7 kunne stenges for vedlikeholdsarbeid eller ved en ulykker, uavhengig av time på dagen, uten at dette får er for framkommelighet i krysset ved Hamremoen. I tillegg viser beregninger at denne avvikssituasjon på grunn av ulykker, vil oppstå relativt sjelden. Nødvendige stengninger på grunn av vedlikeholdsarbeid kan planlegges slik at man unngår de mest trafikkerte dagene. Det er liten forskjell mellom alternativene når det gjelder miljømessige virkninger, men samlet sett vurderes alternativ 1 T-kryss til å være det marginalt beste alternativet. Dette skyldes at oppbremsing og akselerasjon i forbindelse med rundkjøringen gir økt utslipp av forurensede gasser. Støymessig er det ingen forskjell mellom alternativene Når man skal vurdere de tre gruppene med hendelser (trafikksikkerhet, framkommelighet og miljømessig virkning) samlet sett og vekter de tre gruppene helt likt, er det alternativ 2 som kommer best ut av denne risikovurderingen, siden denne kryssløsningen vurderes best for 2 av 3 grupper hendelser. Denne konklusjonen vil forsterkes ytterligere dersom man iverksetter avbøtende tiltak som reduserer sannsynligheten for at fotgjengere krysser over fv 280 i plan. Det avbøtende tiltaket i form av trykk-knapp på kollektivterminalen synes å være det beste alternativet siden dette både ivaretar de kollektivreisende sin sikkerhet og at ekspressbusser fortsatt kan betjene tettstedet Noresund.

24 23 VEDLEGG 1: BEREGNING AV REISETID GJENNOM HAMREMOEN-KRYSSET Vedlegget bygger på simuleringer gjort ved hjelp av trafikk-simuleringsprogrammet AIMSUN. I tidligere faser av arbeidet med reguleringsplanen for krysset på Hamremoen er det gjort beregninger ved hjelp av SIDRA. Det er et veldokumentert dataverktøy som behandler vegkryss. Grunnen til at AIMSUN er benyttet i dette vedlegget er at SIDRA ikke klarer å beskrive reisetid på en tilfredsstillende måte. AIMSUN er et mikrosimuleringsverktøy, der hvert enkelt kjøretøy har individuelle egenskaper. Det skiller seg fra uniforme modeller som modellerer kjøretøyene som en felles «strøm». Fordelen til mikrosimuleringsverktøy er at de er svært detaljspesifikke, og de benytter seg at veg-geometrien akkurat slik den er i virkeligheten. Resultatene fra modellen er ikke like godt dokumentert som SIDRA, og det stilles større krav til brukeren av programmet med ny rv. 7 Det er gjennomført to simuleringer der en rundkjøring og et T-kryss ligger til grunn for hver sin simulering. Figur 7 og Figur 8 viser hvordan kryssutformingene så ut i modellen for hhv. rundkjøring og T-kryss. For å sammenligne reisetid gjennom krysset er det definert tre referansepunkt, A, B og C, som alle ligger på nøyaktig samme posisjon i de to modellene. Deretter har modellen beregnet gjennomsnittlig reisetid mellom punktene. Figur 7 Rundkjøring

25 24 Figur 8 T-kryss Trafikkvolumet brukt i beregningene er hentet fra notatet Kapasitetsberegning av nytt kryss Hamremoen fra 2012, og er vist i Figur 9. Det er trafikkvolumet beregnet for 2031, med ny rv.7 mellom Sokna og Ørgenvika. Figur 9 Trafikkvolum 2031 Forskjellen i reisetid mellom referansepunktene er vist i Figur 10. Negativt fortegn vil si at reisetiden mellom punktene er kortere med rundkjøring enn T-kryss. Det vil si at en rundkjøring gir kortere reisetid for reisende fra Sokna, men lenger reisetid for reisende fra Noresund og Modum. De forskjellige pilstørrelsene representerer forskjellen i trafikkvolum. Et viktig moment er at fartsgrensen mellom Noresund og Modum er forskjellig mellom alternativene. Med rundkjøring er oppgitt fartsgrense inn mot krysset 60 km/t, mens med T- kryss er fartsgrensen 80 km/t. Det vil også være med å påvirke reisetiden mellom punktene.

26 25 Figur 10 Forskjell i reisetid mellom referansepunktene. Negativt fortegn vil si at det er kortere reisetid med T-kryss enn med rundkjøring. Piltykkelsen indikerer forskjell i trafikkvolum. Figur 10 viser at gjennomkjøringstrafikken mellom Modum og Noresund får vesentlig bedre framkommelighet med et T-kryss enn med en rundkjøring. Hver bil bruker hhv 18 sekunder / 14 sekunder lengre tid gjennom krysset dersom krysset blir utformet som en rundkjøring i stedet for T-kryss. 51 % av ÅDT fra/til Modum er gjennomfartstrafikk mot Noresund. Hvis hvert kjøretøy bruker 18 sekunder mer tid, som følge av rundkjøringen, blir det til sammen: Tilsvarende vil kjørende fra Noresund mot Modum bruke: Figur 11 viser simulert gjennomsnittlig kjørehastighet gjennom rundkjøringen. Selv om fartsgrensen er satt til 60 km/t er det store variasjoner i kjørehastighet. Spesielt inne i rundkjøringen er det lavere hastigheter i området km/t.

27 26 Figur 11 Kjørehastighet i rundkjøringen. Figur 12 viser simulert gjennomsnittlig kjørehastighet dersom krysset er utformet som et T- kryss. En ser at reisende mellom Modum og Noresund er uforstyrret av kryssløsningen, mens kjøretøy fra Sokna må redusere farten. Figur 12 Kjørehastighet i T-kryss.

28 med stengt rv.7 Figur 13 viser en kapasitetsberegning av krysset der trafikkmengden for det trettifemte mest trafikkerte døgnet er brukt som grunnlag. Figur 13 Kapasitetsberegning av kryss med Hamremoen for hhv T-kryss og rundkjøring. Rød er kapasitetsutnyttelse, Blå er forsinkelse (sek) og Grønn er maksimal kølengde (m) For T-krysset er kapasitetsutnyttelsen på tilfarten fra Sokna er 0,85 og forsinkelsen er 28 sekund, mens for rundkjøringen er tilsvarnede tall 0,66 og 16 sek. Begge alternative kryssløsninger vil ha en tilfrestillene avviklingsevne, men T-krysset vil ikke tåle en ytterligere trafikkøkning. Ved T-kryss vil kølengden i venstresvingefeltet for kjørende fra Noresund kunne bli opptil 47 meter. Med en kryssutforming lik den illustrert i figur 13, vil begge alternative kryssløsninger kunne håndtere trafikkmengden på den trettifemte mest trafikkerte dagen i året. Det vil si at i ca. 90 % av dagene i et år vil tunnellen langs nye rv.7 kunne stenges for vedlikeholdsarbeid eller ved en ulykker, uavhengig av time på dagen uten at dette får er for framkommelighet i krysset ved Hamremoen. Trafikkmengden på den trettifemte mest trafikerte dagen tilsvarer en faktor på 1,6 mellom ÅDT og døgntrafikk. Det er antatt at 11 % av døgntrafikken passerer krysset i den mest trafikkerte timen. Det er også gjort trafikksimuleringer av krysset, der trafikkgrunnlaget er hentet fra den dimensjonerende timen i det trettifemte mest trafikkerte døgnet. Figur 14 viser forskjellen i reisetid mellom referansepunktene. Et T-kryss vil gi noe lenger reisetid for kjøretøy fra Sokna, men kortere reisetid for kjøretøy fra Noresund og Modum.

29 28 Figur 14 Forskjell i reisetid mellom referansepunktene. Negativt fortegn vil si at det er kortere reisetid med T-kryss enn med rundkjøring. Piltykkelsen indikerer forskjell i trafikkvolum.

30 29 VEDLEGG 2: ULYKKESFREKVENS FOR KRYSSET VED HAMREMOEN Dagens situasjon Det er registrert tre ulykker de siste ti årene for krysset ved Hamremoen. Alle ulykkene har funnet sted ved midtdeleren i de sørlige løpet (Figur 15). To av ulykkene har hendt innen de fem siste årene (07-11). Per definisjon er krysset ikke et ulykkespunkt (fire ulykker de fem siste årene). ÅDT-verdier er hentet fra vegvesenets prognoser for ÅDT=3400 ÅDT=4800 ÅDT=2200 Figur 15 Ulykker ved Hamremoen Ulykkesfrekvensen for krysset beregnes etter følgende formel (HB 115): En kan sammenligne krysset med generelle data for kryss. Normal ulykkesfrekvens for kryss beregnes etter følgende formel (HB 115): I krysset ved Hamremoen er sidevegsandelen 0,21. Ved å sette inn gjeldene verdier i overnevnte formel er normal ulykkesfrekvens for et slikt T-kryss beregnet til 0,06. Det er altså flere ulykker en normalt i dette krysset. Rundkjøring Det finnes ingen formel for å beregne ulykkesfrekvens i en rundkjøring, men TS-håndboken oppgir at en rundkjøring som erstatter et vikepliktsregulert T-kryss reduserer personskadeulykkene med 32 %. Tre-armete rundkjøringer har generelt en ulykkesfrekvens på 0,03 (B1.4 HB 115). Endret vikepliktsregulering Det også gjort en beregning på hvordan en ombygging av T-krysset vil slå ut på forventet ulykkesfrekvens. Ved å bruke samme formel som for dagens situasjon, er det beregnet at en

31 30 endring i vikepliktsregulering vil gi en forventet ulykkesfrekvens på 0,05. ÅDT-verdiene er hentet fra Statens vegvesens prognoser for 2011 (jfr. Figur 16) Figur 16 Prognoser fra vegvesenet

32 31 VEDLEGG 3: HYPPIGHET AV STENGT RV.7 Dersom det skjer en ulykke på nye rv. 7, mellom Sokna og Ørgenvika, må gamle rv.7 via Hamremoen benyttes. Dette kapitelet gir et anslag på hvor ofte den nye rv.7 må holde stengt som følge av ulykker. Det er regnet med at alle ulykker som skjer i en av de to tunellene fører til stengt vei, mens det på strekningene mellom tunnelene kun er alvorlige ulykker som fører til stenging. Inngangsdatadata brukt i beregningene er oppgitt i Tabell 4. Tabell 4 Inngangsdata Lengde Ulykkesfrekvens ÅDT 2031 Tunnel 1 2,8 km 0,062 (fra TUSI) 3800 Tunnel 2 3,7 km 0,045 (fra TUSI) 3800 Total strekning mellom tunnelene 10,5 km 0,17 (B1.7 HB 115) 3800 Følgende formel gjelder for forholdet mellom ulykkesfrekvens og antall ulykker: Ved å bruke verdiene fra Tabell 4 i formelen kan en beregne antall ulykker for tunell 1, - 2 og strekningene mellom tunnelene. Tabell 5 Beregnet antall ulykker Beregnet antall ulykker per år Tunnel 1 0,24 Tunnel 2 0,23 Total strekning mellom tunnelene 2,48 Det beregnete antall ulykker innebærer alle typer ulykker, og det skilles ikke på skadegrad. Som tidligere nevnt antas det at det kun er alvorlige ulykker som fører til stenging på strekningene mellom tunellene. I tabell B2.18, i HB 115, er det oppgitt ulykkes-statistikk for veier med samme typer egenskaper som det strekningene mellom tunnelene vil ha. Statistisk sett har 80 % av ulykkene lettere skade som alvorligste skadegrad. Ved å anta at forholdet er gjeldene for dette prosjektet, beregnet vi forventet antall alvorlige ulykker til å være: Nye rv.7 må holde stengt dersom enten tunnel 1, -2 eller strekningene mellom dem er stengt. Det antas at ulykkene er uavhengige av hverandre, og en kan derfor summere beregnet antall ulykker for å finne for ofte nye rv.7 må holde stengt. Det er beregnet at nye rv.7 må holde stengt én gang hvert år som følge av ulykker.

33 32 KILDER Planbeskrivelse, datert Tekniske tegninger av løsningene, datert Rv 7 Sokna Ørgenvika, Langevannsåsen (Rallerudtunnelen) og Havarstingen(Ørgenviktunnelen). Norconsult 19. juni Tiltakskatalogen.no

NOTAT HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2. Bakgrunn. Oppsummering

NOTAT HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2. Bakgrunn. Oppsummering NOTAT Oppdragsgiver: Tore J Arntzen, Handelsbygg Holding AS Oppdrag: Hadselmyran - Trafikkutredning Dato: 17.8.2015 Skrevet av: Hans Ola Fritzen - Asplan Viak AS HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2 Bakgrunn

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Dette vedlegget utdyper vurderingene gjort i planprogrammets kap. 7. 1 Innledning En risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) skal vurdere

Detaljer

Ullensaker kommune Kapasitetsvurdering rundkjøring øst for E6 Jessheim sør. Utgave:1 28. april 2015. www.asplanviak.no

Ullensaker kommune Kapasitetsvurdering rundkjøring øst for E6 Jessheim sør. Utgave:1 28. april 2015. www.asplanviak.no Kapasitetsvurdering rundkjøring øst for E6 Jessheim sør Utgave:1 28. april 2015 www.asplanviak.no 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kapasitetsvurdering rundkjøring øst for E6 Jessheim

Detaljer

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.

Detaljer

Kristiansand kommune. Områderegulering Marviksletta. Vurdering av kapasitet i kryss

Kristiansand kommune. Områderegulering Marviksletta. Vurdering av kapasitet i kryss Kristiansand kommune Områderegulering Marviksletta Vurdering av kapasitet i kryss 3151/bvh 2013 Områderegulering Marviksletta Østre Ringvei Vurdering av kapasitet i kryss 3151 Prosjekt nr Vurdering av

Detaljer

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Notat Til: Fra: Sola Kommune Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Kopi: Dato: 28. april 2011 Emne: Risiko og sårbarhetsanalyse for plan 0491 Innleding Dimensjon Rådgivning AS har på vegne av

Detaljer

ULLANDHAUG EIENDOM AS REGULERINGSPLAN 0514, DEL AV GNR 37 BNR 3, ULLANDHAUG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

ULLANDHAUG EIENDOM AS REGULERINGSPLAN 0514, DEL AV GNR 37 BNR 3, ULLANDHAUG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE ULLANDHAUG EIENDOM AS REGULERINGSPLAN 0514, DEL AV GNR 37 BNR 3, ULLANDHAUG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 18. DESEMBER 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan 0514, del av

Detaljer

Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss

Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss Det er ønskelig å få et «robust grunnlag» for å kunne beregne kapasitet/avvikling i kryss som konsekvens av en mulig utbygging på Støodden.

Detaljer

NOTAT. Øya - Trafikkutredning

NOTAT. Øya - Trafikkutredning NOTAT Oppdragsgiver Tronrud Eiendom, Ellen Grønlund Oppdrag: Dato: 26.5.2014. Skrevet av: Hans Ola Fritzen, Kristin Strand Amundsen - Asplan Viak AS Planområdet ligger i nordre del av Hønefoss senter,

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune. Larvik kommune. 1 Bakgrunn

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune. Larvik kommune. 1 Bakgrunn Larvik kommune Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 21 00 92 00 Telefax 21 00 92 01 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn

Detaljer

Johansen Eiendom AS. Trafikkanalyse Aspemyra og Skogheim

Johansen Eiendom AS. Trafikkanalyse Aspemyra og Skogheim Johansen Eiendom AS Trafikkanalyse 30. sep 2012 RAPPORT Aspemyra Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 255631 Kunde: Johansen Eiendom AS Trafikkanalyse Sammendrag: Rapporten er bestilt av Johansen Eiendom

Detaljer

Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse

Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse NOTAT Til: Anita Kotte Syversen, Hurum Kommune Kopi Hiwa Suleyman Fra: Knut M. Galta/Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato:. 20.02.2015 Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse BAKGRUNN Sætre

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Se vedlagte høringsliste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Anette Hauge - 22073857 2010/087172-005 09/1206 28.11.2011

Detaljer

Metode Mulige uønskede hendelser er sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon som boligområde, og hendelser som direkte kan påvirke

Metode Mulige uønskede hendelser er sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon som boligområde, og hendelser som direkte kan påvirke Metode Mulige uønskede hendelser er sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon som boligområde, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av

Detaljer

NOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon

NOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon NOTAT Til: Werner Isaksen, Quatro Invest AS Kopi Karen Rognstad, LPO arkitekter AS Fra: Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 10.6.2010 Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN Quatro Invest AS planlegger

Detaljer

Rypefjord Marina. Trafikkanalyse

Rypefjord Marina. Trafikkanalyse Bergen, desember 2009 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. PROBLEMSTILLINGER... 4 3. FORUTSETNINGER OG METODE... 5 4. RESULTATER... 5 4.1. TRAFIKKMENGDER, ÅDT... 5 4.2. TRAFIKKMENGDER, TIMETRAFIKK... 6 4.3. TRAFIKKSIKKERHET...

Detaljer

Hellvik Hus, Søgne Eiendomsutvikling AS. ROS-analyse for Del av konvalldalen, Søgne kommune. Utgave: 1 Dato: 2013-04-08

Hellvik Hus, Søgne Eiendomsutvikling AS. ROS-analyse for Del av konvalldalen, Søgne kommune. Utgave: 1 Dato: 2013-04-08 ROS-analyse for Del av konvalldalen, Søgne kommune Utgave: 1 Dato: 2013-04-08 ROS-analyse for Del av konvalldalen, Søgne kommune 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: ROS-analyse for Del av

Detaljer

Søgne Eiendom AS. Risiko- og sårbarhetsanalyse - Tangvall sentrum, nord. Utgave: A Dato: 2015-09-04

Søgne Eiendom AS. Risiko- og sårbarhetsanalyse - Tangvall sentrum, nord. Utgave: A Dato: 2015-09-04 Risiko- og sårbarhetsanalyse - Tangvall sentrum, nord Utgave: A Dato: 2015-09-04 Risiko- og sårbarhetsanalyse - Tangvall sentrum, nord 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse:

Detaljer

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune I forbindelse med at nye gangfeltkriterier er innført, vil Statens vegvesen gå igjennom alle gangfelt langs riks- og fylkesveger i fylket.

Detaljer

Rapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes

Rapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes Rapport fra TS-revisjon Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes Region nord Bodø, R.vegktr Miljø og trafikksikkerhet 25.10.2012 1. Innledning Etter henvendelse fra Vegavdeling

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

EKSAMEN I TBA 4285 TRAFIKKREGULERING GK. Mandag 19.desember 2005. Tid: kl 09.00 13.00

EKSAMEN I TBA 4285 TRAFIKKREGULERING GK. Mandag 19.desember 2005. Tid: kl 09.00 13.00 Eksamen i fag TBA 4285 Trafikkregulering GK, 19.desember 2005, side 1 av 13 Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet Institutt for bygg, anlegg og transport Faglig kontakt under eksamen: Eirin Ryeng

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETS- ANALYSE FV 287 ØVRE KRÅKENES, BERGEN

RISIKO- OG SÅRBARHETS- ANALYSE FV 287 ØVRE KRÅKENES, BERGEN Oppdragsgiver tatens vegvesen Rapporttype RO-analyse. Vedlegg til reguleringsplan. Dato 24/01 2013 RIIKO- OG ÅRBARHT- AALY FV 287 ØVR KRÅK, BRG RIIKO- OG ÅRBARHTAALY FV 287 ØVR KRÅK, BRG Revisjon Dato

Detaljer

HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER KONSEKVENSUTREDNING

HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER KONSEKVENSUTREDNING HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER KONSEKVENSUTREDNING ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave: 3 12.05.2016 Arna steinknuseverk trafikk og atkomst 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave/dato:

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kyrre Gustav Gran OPPRETTET AV. Kyrre Gustav Gran. Plan 2499P Paradis sør vurdering av rekkefølgebestemmelser for trafikale forhold

OPPDRAGSLEDER. Kyrre Gustav Gran OPPRETTET AV. Kyrre Gustav Gran. Plan 2499P Paradis sør vurdering av rekkefølgebestemmelser for trafikale forhold OPPDRAG Plan 2499P Paradis sør - rekkefølgebestemmelser trafikk OPPDRAGSNUMMER 15063001 OPPDRAGSLEDER Kyrre Gustav Gran OPPRETTET AV Kyrre Gustav Gran DATO Plan 2499P Paradis sør vurdering av rekkefølgebestemmelser

Detaljer

Revidert håndbok 017 Veg- og. Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Revidert håndbok 017 Veg- og. Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet Revidert håndbok 017 Veg- og gateutforming g Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet Status ny vegnormal Forslag til ny normal er klar til å sendes på høring så snart Samferdselsdepartementet avklarer

Detaljer

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5 Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS Oppdrag: 534758 KU Langmoan næringsområde Oppdragsleder: Lars A. Uttakleiv Dato: 2014-05-26 Skrevet av: Marthe Fuglesang og Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Geir

Detaljer

TRAFIKKVURDERING ESKELUND

TRAFIKKVURDERING ESKELUND RYGGE KOMMUNE TRAFIKKVURDERING ESKELUND ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 1 3 Om prosjektet 2

Detaljer

NOTAT. Sætre øst Trafikkutredning BAKGRUNN. Til: Kopi Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS

NOTAT. Sætre øst Trafikkutredning BAKGRUNN. Til: Kopi Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS NOTAT Til: Kopi Fra: Dato: Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS 5.8.0 Sætre øst Trafikkutredning BAKGRUNN Sætre sentrum planlegges utviklet med ny handel som skal gi bosatte på Sætre et bedre tilbud enn dagens

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer

1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig

1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig Oppdragsgiver: Suldal kommune Oppdrag: ROS-analyse for reguleringsplan for Suldal Bad Plan-og byggesak Dato: 13.10.2015 Rev: 1 Skrevet av: Frederik Sømme Kvalitetskontroll: Hans Munksgaard 1. BAKGRUNN

Detaljer

Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Malvik kommune

Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Utgave: 1 Dato: 2008-11-25 Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

OPPDRAGSLEDER Ola Robøle OPPDRAGSANSVARLIG Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Maria Lindøen

OPPDRAGSLEDER Ola Robøle OPPDRAGSANSVARLIG Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Maria Lindøen NOTAT OPPDRAG Trafikkanalyse Herstua Grus OPPDRAGSNUMMER 256361 OPPDRAGSLEDER Ola Robøle OPPDRAGSANSVARLIG Kimme Arnesen OPPRETTET AV DATO 1.3.2013 REVISJON 1 Innledning Norge AS er engasjert av Herstua

Detaljer

Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse

Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse NOTAT Til: Anita Kotte Syversen, Hurum Kommune Kopi Hiwa Suleyman Fra: Knut M. Galta/Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato:. 23.6.2015 Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse BAKGRUNN Sætre sentrum

Detaljer

Østre Rosten 68. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-02 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.

Østre Rosten 68. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-02 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj. Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel Marit Stadheim ARC Arkitekter AS Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 1. utgave MST KRL MST

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Reguleringsplan for Norwegian Outlet, gbnr 27/29, 42 m fl, Vestby kommune BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for en utvidelse av forretningsarealet

Detaljer

Bruk av kvalitative risikovurderinger i Statens vegvesen

Bruk av kvalitative risikovurderinger i Statens vegvesen Bruk av kvalitative risikovurderinger i Statens vegvesen - Eksempler fra Region sør Seminar ESRA 10. desember 2015 Arild Nærum, Statens vegvesen veg- og transportavdelingen region sør Plan- og byggeprosess

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Øvre Fjellhaugeveien Skaun kommune planid: 201501

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Øvre Fjellhaugeveien Skaun kommune planid: 201501 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR Øvre Fjellhaugeveien Skaun kommune planid: 201501 Sammendrag Planområdet ligger i forlengelse av eksisterende boligfelt i Fjellhaugveien, ca. 1 km vest for

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Tema for risiko- og sårbarhetsvurdering er vurdert i tabell og beskrevet: Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig

Tema for risiko- og sårbarhetsvurdering er vurdert i tabell og beskrevet: Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig ROS analyse Skrevet av: Haakon Harrystad, M. Arch Sammendrag med anbefalinger og tiltak Analysen viser at støy- og støvforurensing fra trafikk og ulykker i anleggsperioden er de mest risikable hendelsene

Detaljer

Eksamen i EVU-kurs TRAFIKKTEKNIKK. Oslo Tirsdag 13. november 2007

Eksamen i EVU-kurs TRAFIKKTEKNIKK. Oslo Tirsdag 13. november 2007 Side 1 av 6 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for Bygg, anlegg og transport Faglig kontakt under eksamen: Navn Arvid Aakre E-mail arvid.aakre@ntnu.no

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Ås kommune. Trafikkanalyse. Midlertidig modulskole ved Ås stadion. 2016-02-04 Oppdragsnr.:5155104

Ås kommune. Trafikkanalyse. Midlertidig modulskole ved Ås stadion. 2016-02-04 Oppdragsnr.:5155104 Ås kommune Trafikkanalyse Midlertidig modulskole ved Ås stadion 2016-02-04 Oppdragsnr.: 5155104 Revisjon: C03 C03 2016-02-04 Utforming av- og påstigningslomme i Langbakken FrLof KLIve KLIve C02 2016-02-02

Detaljer

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss.

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss. 11-1 11. Anbefaling Fra planprogrammet: Tiltakshaver, det vil si Statens vegvesen Region sør, skal med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en begrunnet anbefaling til ansvarlig myndighet

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING 2 TRAFIKKUTREDNING. 2.1 Områdets plassering og adkomst NOTAT KU TRAFIKK OG TRANSPORT

NOTAT 1 INNLEDNING 2 TRAFIKKUTREDNING. 2.1 Områdets plassering og adkomst NOTAT KU TRAFIKK OG TRANSPORT Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU Harstad skipsindustri Del: Trafikk og transport Dato: 2013-06-28 Skrevet av: Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Oppdragsleder: Geir P. Pedersen

Detaljer

Vedlegg 5 ROS ANALYSE. Plan 0453.00 - Detaljregulering for Meieritomta, Bryne sentrum. Datert Link Arkitektur AS 15.08.2013

Vedlegg 5 ROS ANALYSE. Plan 0453.00 - Detaljregulering for Meieritomta, Bryne sentrum. Datert Link Arkitektur AS 15.08.2013 Vedlegg 5 ROS ANALYSE Plan 0453.00 - Detaljregulering for Meieritomta, Bryne sentrum. Datert Link Arkitektur AS 15.08.2013 sist revidert: Oppdragsgiver: MEIERIGAARDEN AS INNHOLDSFORTEGNELSE Generelt om

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Oppdragsgiver: Halvorsen & Reine AS Oppdrag: 602439-01 Båhusveien 1, Lier kommune - Trafikkanalyse Båhusveien 1 Dato: 10.08.2015

Oppdragsgiver: Halvorsen & Reine AS Oppdrag: 602439-01 Båhusveien 1, Lier kommune - Trafikkanalyse Båhusveien 1 Dato: 10.08.2015 Oppdragsgiver: Oppdrag: 602439-01 Båhusveien 1, Lier kommune - Trafikkanalyse Båhusveien 1 Dato: 10.08.2015 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen BÅHUSVEIEN 1 - TRAFIKKANALYSE

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING AV STUDENTBYEN PENTAGON VED UMB PÅ ÅS.

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING AV STUDENTBYEN PENTAGON VED UMB PÅ ÅS. NOTAT Oppdrag Trafikkanalyse Pentagon Kunde Dyrø & Moen AS Arkitekter MNAL Notat nr. 1, versjon 1.1 Til Marte G. Toresen Fra Kopi Rambøll Norge AS v/magne Fjeld TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING AV STUDENTBYEN

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK Oppdragsgiver: Langholmen Egersund AS Oppdrag: 529990 Trafikkanalyse rv. 502/Gml Eigerøyv Del: Dato: 2012-06-15 Skrevet av: Ivar Fett Kvalitetskontroll: Gorm Carlsen FAGRAPPORT TRAFIKK INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsgiver Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 LINNESSTRANDA 39 2 (9) TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsnr.: 1120867 Oppdragsnavn: Linnesstranda 39 Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging...

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging... Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 532975 Reguleringsplan Furulund - Brevikåsen Dato: 2014-04-02 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER

Detaljer

Asplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS.

Asplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS. Oppdragsgiver: GE Røyken terrasse AS Oppdrag: 530569 Spikkestadveien 3 7. Reguleringsplan. Veg og trafikk. Del: Veg- og trafikk Dato: 2014-11-14 Skrevet av: Olav Schou Knutsen Kvalitetskontroll: Berit

Detaljer

Øving 1 kryss: Trafikksikkerhet i kryss - Løsningskommentarer

Øving 1 kryss: Trafikksikkerhet i kryss - Løsningskommentarer NTNU Veg og transport EVU kurs Vegplanlegging / Bergen / 2010-03-24 Terje Giæver/Arvid Aakre Øving 1 kryss: Trafikksikkerhet i kryss - Løsningskommentarer 1.1 Beregning av ulykkesfrekvens Uf U ÅDT n ul/10^6

Detaljer

Trafikkanalyse. 1 Innledning. Notat. Prosjekt: 15052 Reguleringsplan for nytt masseuttaksområde på Sandbumoen Dato 28.05.2015

Trafikkanalyse. 1 Innledning. Notat. Prosjekt: 15052 Reguleringsplan for nytt masseuttaksområde på Sandbumoen Dato 28.05.2015 Nordplan side 1 av 6 Notat Prosjekt: 15052 Sak: Reguleringsplan for nytt masseuttaksområde på Sandbumoen Dato 28.05.2015 Trafikkanalyse 1 Innledning Nordplan AS er engasjert av Sel kommune for å bistå

Detaljer

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens trafikksituasjon, 2012 2

Detaljer

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig

Detaljer

Ny fartsgrense på motorveg i Norge

Ny fartsgrense på motorveg i Norge NVF Nordisk trafikksikkerhetsforum, Island 2014 Ny fartsgrense på motorveg i Norge Arild Ragnøy Statens vegvesen, Vegdirektoratet Norge Ulykkesfrekvens Ny fartsgrense på motorveg Utgangspunktet for endringen

Detaljer

Oppdragsgiver: Solnes Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Solnes Dato: 2009-04-01 Til: Fra:

Oppdragsgiver: Solnes Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Solnes Dato: 2009-04-01 Til: Fra: Oppdragsgiver: Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Dato: 2009-04-01 Til: Fra: Morten Lysheim, Stokke kommune Alf Haukeland REVISJON AV KAPITTEL 3.2 STØY

Detaljer

Innledning BERGHEIM- TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Innledning BERGHEIM- TRAFIKKANALYSE INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 604045-01 Bergheim, Sarpsborg - Trafikkanalyse Dato: 17.01.2016 Skrevet av: Vegard Brun Saga, Tomislav Salopek Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen Revidert av etter møte med kommunen

Detaljer

4 Fremtidig situasjon - 2030

4 Fremtidig situasjon - 2030 22 TRAFIKKVURDERING VIKERSUND 4 Fremtidig situasjon - 2030 4.1 Generell trafikkvekst I tillegg til utbygging av de utvalgte utbyggingsområdene, er det sannsynlig at det blir noe ekstra vekst på vegnettet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko- og sårbarhetsanalyse Plannavn BOTNHÅGEN MASSEUTTAK Plan ID Utført av: M. Schultz Dato / sist rev.: 2014-08-07 Underskrift: 1 BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER. METODE Analysen er gjennomført med bakgrunn

Detaljer

ROS-analyse for Sandnessjøen avlastningssenter. Utgave: 1

ROS-analyse for Sandnessjøen avlastningssenter. Utgave: 1 ROS-analyse for Sandnessjøen avlastningssenter Utgave: 1 Dato: 2011-08-17 ROS-analyse for Sandnessjøen avlastningssenter 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: ROS-analyse for Sandnessjøen avlastningssenter

Detaljer

DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR TRAFIKKUTREDNING

DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR TRAFIKKUTREDNING DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR TRAFIKKUTREDNING NOTAT Til: Kopi Fra: Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 20.5.2009 Down Town Porsgrunn Trafikkutredning BAKGRUNN Down Town er i dag et varehus på 33.400

Detaljer

01 29.08.14 Trafikkanalyse HG + SRA KMO IB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

01 29.08.14 Trafikkanalyse HG + SRA KMO IB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Brønnerødlia DOKUMENTKODE 126644-RIT-NOT-01 EMNE Trafikkvurdering TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Betongbygg Eiendom AS OPPDRAGSLEDER Idar Bækken KONTAKTPERSON Geir Magne Lied SAKSBEH

Detaljer

Reguleringsplan for Fv390 - Rundkjøring ved Universitetet i Stavanger

Reguleringsplan for Fv390 - Rundkjøring ved Universitetet i Stavanger COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino STATSBYGG Reguleringsplan for Fv390 - Rundkjøring ved Universitetet i Stavanger Risiko- og sårbarhetsanalyse Dokumentnr

Detaljer

RAPPORT. Risiko- og sårbarhetsanalyse. ANKERSKOGEN SVØMMEHALL Omregulering av uteområdet. Oppdragsgiver: Hamar kommune 30.06.2011

RAPPORT. Risiko- og sårbarhetsanalyse. ANKERSKOGEN SVØMMEHALL Omregulering av uteområdet. Oppdragsgiver: Hamar kommune 30.06.2011 RAPPORT Risiko- og sårbarhetsanalyse ANKERSKOGEN SVØMMEHALL Omregulering av uteområdet Oppdragsgiver: Hamar kommune 30.06.2011 Byggeråd AS, Torggata 52, Postboks 32, 3201 HAMAR Org.nr.: 991 324 801 Tlf:

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Fra: Statsbygg Norconsult AS v/ Bård Hjellbakk Dato: 2014-01-30 Trafikkanalyse Universitetet i Nordland BAKGRUNN Statsbygg jobber nå med reguleringsplan for utvidelse av universitetet i Nordland (UiN).

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse i forbindelse med utbygging av næringsområde Deli Skog i Vestby kommune. Hjellnes Consult AS. Notat.

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse i forbindelse med utbygging av næringsområde Deli Skog i Vestby kommune. Hjellnes Consult AS. Notat. Hjellnes Consult AS Trafikkanalyse i forbindelse med utbygging av næringsområde Deli Skog i Vestby kommune Notat COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse

Detaljer

REGULERINGSPLAN, E18 KNAPSTAD- AKERSHUS GRENSE ROS-ANALYSE

REGULERINGSPLAN, E18 KNAPSTAD- AKERSHUS GRENSE ROS-ANALYSE Oppdragsgiver Statens vegvesen Vedlegg 6 Rapporttype Risikovurdering 2011.04.06 REGULERINGSPLAN, E18 KNAPSTAD- AKERSHUS GRENSE ROS-ANALYSE ROS-ANALYSE 3 (23) Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Filnavn: 1090503Y

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Detaljreguleringsplan for Borgen Vest. Ullensaker kommune BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Hensikten med planen er å legge tilrette for bygging av frittliggende og konsentrert

Detaljer

Ski kommune. Detaljregulering for lokalmedisinsk senter på Ski TRAFIKKANALYSE

Ski kommune. Detaljregulering for lokalmedisinsk senter på Ski TRAFIKKANALYSE Ski kommune Detaljregulering for lokalmedisinsk senter på Ski TRAFIKKANALYSE RAPPORT Rapport navn.: Oppdrag nr.: Dato: Detaljregulering for lokalmedisinsk senter på Ski - Trafikkanalyse Oppdragsnavn:

Detaljer

TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA

TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA Beregnet til Fornyerservice AS Dokument type Rapport Dato Oktober, 2015 TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA Revisjon Dato 2015/10/08

Detaljer

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 ROS- ANALYSE For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 Orientering Etter plan- og bygningsloven 4-3 skal det ved utarbeiding av planer for utbygging

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan del av «Harestuengen»

Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan del av «Harestuengen» DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Gustav Sverdrup- Thygeson, Merete Agnes Kuhle- Hansen, Hege Sverdrup- Thygeson og Ulrik Sverdrup- Thygeson Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Furuberget barnehage. tegn_3 as v/martin Rasch Ersdal/Gunhild Solem Eidsvik

Detaljreguleringsplan for Furuberget barnehage. tegn_3 as v/martin Rasch Ersdal/Gunhild Solem Eidsvik 27.08.14 Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljreguleringsplan for Furuberget barnehage Plannavn: Kommune: Plantype: Forslagsstiller: Analyse utført av: Detaljreguleringsplan for Furuberget barnehage Harstad

Detaljer

NOTAT TRAFIKKNOTAT. Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan

NOTAT TRAFIKKNOTAT. Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Trafikk Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Heidi Håheim Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes TRAFIKKNOTAT Mæl Dale

Detaljer

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til:

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til: NOTAT Til: Kopi Fra: Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune Nils Kristian Raddum, Kontur AS Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 2.11.2011 Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN Farverikvartalet er et

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg BROMSTADVEGEN. FARTSGRENSE 30 KM/T VED STRINDHEIM SKOLE OG KRYSSET BROMSTADVEGEN/BRØSETVEGEN Arkivsaksnr.: 06/37294 Saksbehandler: Ivar Arne Devik Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse BOTNHÅGEN MASSEUTTAK. Plannavn. Plan ID. M. Schultz. Utført av: Dato / sist rev.: 2014-08-07 2015-04-29.

Risiko- og sårbarhetsanalyse BOTNHÅGEN MASSEUTTAK. Plannavn. Plan ID. M. Schultz. Utført av: Dato / sist rev.: 2014-08-07 2015-04-29. Risiko- og sårbarhetsanalyse Plannavn BOTNHÅGEN MASSEUTTAK Plan ID Utført av: M. Schultz Dato / sist rev.: 2014-08-07 2015-04-29 Underskrift: 1 BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER. METODE Analysen er gjennomført

Detaljer

12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1

12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 12 Transportarbeid 12.1 Metode Alle beregninger av transportkostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015 Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015 Bjugn kommune - Innsigelse til rundkjøring Fv.710 i Områderegulering

Detaljer

Forsinkelsesmåling. E134 Håvik Ørpetveit

Forsinkelsesmåling. E134 Håvik Ørpetveit Forsinkelsesmåling E134 Håvik Ørpetveit (Foto h-avis.no) Første måling i før og etterundersøkelse i forbindelse med bygging av omkjøringsvegen Norheim Raglamyr og T forbindelsen. 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING...

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VANGBERG BOLIGOMRÅDE, PLAN 1783. Vedlegg 2 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VANGBERG BOLIGOMRÅDE, PLAN 1783. Vedlegg 2 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE DETALJREGULERINGSPLAN FOR VANGBERG BOLIGOMRÅDE, PLAN 1783 Vedlegg 2 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Planforslaget omfatter nytt boligfelt på Vangberg, plan nr. 1783. Risiko og

Detaljer

ROS-analyse for reguleringsplan for Frogner kirkegård

ROS-analyse for reguleringsplan for Frogner kirkegård Oppdragsgiver: Oppdrag: Lier kommune ROS-analyse for reguleringsplan for Frogner kirkegård Dato: 2014-06-17 Skrevet av: Lars Krugerud Kvalitetskontroll: Aud Wefald 1. BAKGRUNN I følge plan- og bygningslovens

Detaljer

Metoder for beregning av trafikkavvikling i ikke-signalregulerte kryss. Håndbok 127 Kapasitet i kryss. Forkjørsregulerte kryss

Metoder for beregning av trafikkavvikling i ikke-signalregulerte kryss. Håndbok 127 Kapasitet i kryss. Forkjørsregulerte kryss EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 etoder for beregning av trafikkavvikling i ikke-signalregulerte kryss Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Håndbok 127 Kapasitet i kryss

Detaljer

Rapport Risikoanalyse reguleringsplan E8 Lavangsdalen Tromsø og Balsfjord kommuner

Rapport Risikoanalyse reguleringsplan E8 Lavangsdalen Tromsø og Balsfjord kommuner Rapport Risikoanalyse reguleringsplan E8 Lavangsdalen Tromsø og Balsfjord kommuner Fylkesavdeling Troms 2011012962 Plan og forvaltning Gunn Schultz 1 Innholdsfortegnelse 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER...

Detaljer