Statens vegvesen. Konsekvensvurdering av to kryss på Fv 35 Hønengata med og uten venstresvingefelt

Transkript

1 Saksbehandler/innvalgsnr: Vår dato: Vår referanse: Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: PålSteinar Karlsen Ann Karin Midtgaard, Øyvind Søfteland Runar Hatlestad, Håvard Glosli Konsekvensvurdering av to kryss på Fv 35 Hønengata med og uten venstresvingefelt I sluttfasen av reguleringsplanarbeidet med øvre del av Hønengata i Hønefoss har Ringerike kommune kommet med forslag om at to av kryssene skal få venstresvingefelt i sydgående retning på Hønengata ut mot et næringsområde (Industrigata og Dronning Ragnhilds veg). Argumentene er at dette vil skape bedre trafikkflyt og øke sikkerheten for syklistene i kryssene (sykkelfeltløsning). Statens vegvesen ved Buskerud fylkesavdeling, som er oppdragsgiver for reguleringsplanarbeidet, er usikre på effektene av dette tiltaket og om det bidrar til å nå prosjektmålene om økt sikkerhet for alle trafikantgrupper og bedre tilrettelegging for syklister. De ba derfor om en vurdering fra noen utenfor prosjektet med trafikksikkerhets og sykkelkompetanse. Denne vurderingen ble gjort i et møte i Tønsberg 7. oktober 2010 av ansatte på regionnivå i Statens vegvesen Region sør. Deltakerne var Runar Hatlestad og Øyvind Søfteland fra Planog prosjekteringsseksjonen i Ressursavdelingen, Ann Karin Midtgaard, trafikksikkerhetsrådgiver i Veg og transportavdelingen og PålSteinar Karlsen fra Plan og forvaltningsseksjonen i Buskerud fylkesavdeling. Den aktuelle delen av Hønengata ble deretter tegnet ut med venstresvingefelt for å få et bilde av hvordan dette vil se ut med trafikkøyer, gangfelt, busstopp og arealbruk. Det ble avholdt et nytt møte 27. oktober hvor også Arild Nærum fra Veg og transportavdelingen og Håvard Glosli fra Plan og prosjekteringsseksjonen deltok. Forutsetninger for venstresvingefeltene/ kartskisse * Breddeutvidelse mot vest * Venstresvingefeltene gis oppstillingslengde ca 30m, som anbefalt i utførte trafikkanalyser. I krysset med Industrigata kan om ønskelig venstresvingefelt forlenges til ca 65m. * Det kan ikke etableres venstresvingefelt for å svinge inn mellom Shell og Coop fordi venstresvingefeltet til Industrigata da blir for kort til oppstilling av vogntog (22m).

2 Generell kunnskap om venstresvingefelt Trafikksikkerhetshåndboka (TØI rev 2007) oppgir en generell positiv virkning av venstresvingefelt på alle trafikkulykker i kryss. Usikkerhet i virkning er imidlertid stor (spenner fra ulykkesreduksjon til ulykkesøkning) og gjenspeiler sannsynligvis to forhold: At det er gjort få undersøkelser av kanalisering av kryss At trafikkmengder, kryssutforming, eventuelle gangfelt osv er avgjørende for virkningen. Sannsynligvis har ingen av kryssene som er med i undersøkelsen sykkelfelt i kjørebanen. Den gjennomsnittlige virkningen er imidlertid en ulykkesreduksjon på rundt 20 %. 2 Tabell 1.5.1: Virkninger av venstresvingfelt på antall ulykker. Prosent endring av ulykkestall. Kilde: TØI. Prosent endring av antall ulykker Ulykkens alvorlighetsgrad Ulykkestyper som påvirkes Beste anslag Usikkerhet i virkning Venstresvingfelt i Tkryss: Fysisk eller malt Personskadeulykker Alle ulykker i krysset 17 (36; +7) Materiellskadeulykker Alle ulykker i krysset +1 (18; +25) Venstresvingfelt i Xkryss: Fysisk eller malt Personskadeulykker Alle ulykker i krysset 24 (43; +1) De fleste av resultatene som presenteres i tabellen er ikke statistisk signifikante. Dette gjenspeiler et problem i mange undersøkelser om virkninger av kanalisering i kryss, nemlig at kun få kryss er undersøkt. Spesifikk vurdering av to kryss i Hønengata (jfr. kartskisse) Fysiske konsekvenser av venstresvingefeltene, sammenlignet med plan uten venstresvingefelt * Kryss med Flattumveien (profil 1755) og Ole Vigs vei (profil 1955) må enten stenges helt, eller de må reguleres med bare tillatt høyresving til/ fra Hønengata. Dette vil gi dårligere adkomst t/r eiendommer langs disse vegene og trafikkøkning/overføring til Krokenveien, Dronning Ragnhildsvei vest og andre kommunale veger. Krokenveien er allerede en av sidevegene med størst fare for kødannelse. Hvis Flattumveien stenges, må trolig Sigrid Undsets vei forlenges sørover til Krokenveien, som vist i gjeldende reguleringsplan. Hvis Ole Vigs vei stenges, kan det bli umulig for tankbil å komme til/ fra Statoilstasjonen. * Større/ mer utflytende kryss og avkjørselsområder. Likevel vil det neppe bli mulig for tankbil å kjøre ut i Hønengata fra avkjørselen mellom Shell og Coop. * Større trafikkareal og grunnerverv * Busstoppet mot sør ved profil ca 2000 må flyttes til ca profil 2060; tvers overfor busstopp mot nord. Også busstoppet ved profil ca 1700 må flyttes litt mot nord * Midtrefugen i Hønengata sør for krysset med Industrigata må forlenges til krysset med Krokenveien, for å hindre at buss på busstopp forbikjøres foran gangfeltet ved Krokenveien * Flere gangfelt må flyttes noen meter sideveis. Vurderinger Det ble vurdert virkning på sikkerhet og framkommelighet av det foreslåtte tiltaket for alle trafikantgrupper (inklusive utrykningskjøretøy), sammenliknet med en situasjon uten venstresvingefelt. Virkningen angis bare med et enkelt pluss eller minus i tabellen under, uten ytterligere nyansering. Dersom venstresvingefeltene er aktuelle å gjennomføre, bør det gjennomføres trafikkberegninger for å sjekke trafikkavviklingen. Forskjell i arealbruk mellom

3 de to løsningene er beregnet, samt konsekvenser for drift og vedlikehold og noen flere forhold. Tabellen viser hvilke effekter som er vurdert og hvordan de er vurdert. 3

4 4 Trafikantgruppe Mål To kryss med venstresvingefelt (vsf) TSvirkning i forhold til kryss uten vsf Bilfører i Hønengata Sikkerhet Færre påkjøringer bakfra + Påkjøring av trafikkøy Venstresv. bil får bedre tid + Trafikkøy hindrer forbikjøring + av buss ved busstopp Framkommelighet Økt framkommelighet for de + som skal rett fram Redusert tilgjengelighet til bensinstasjoner pga trafikkøy Trafikkøy hindrer forbikjøring av buss ved busstopp Bilfører fra sideveg Sikkerhet Ingen endring 0 Framkommelighet Redusert pga færre luker i trafikken rett fram i Hønengata Trafikkøyer hindrer svingebevegelser i 2 kryss Syklist i Hønengata Sikkerhet Ikke behov for biler å svinge + utenom i sykkelfelt Kryssende syklister må krysse rettframfeltet og over til venstresvingefeltet Syklist fra sideveg Framkommelighet Redusert pga færre tidsluker i trafikken rett fram i Hønengata Fotgjenger Sikkerhet Trafikkøy i midten + Lange trafikkøyer innbyr til kryssinger utenfor gangfelt Framkommelighet Bredere veg å krysse og litt lenger avstand fra krysset Utrykningskjøretøy Framkommelighet Trafikkøy hindrer kjøring midt i vegen Arealbruk Krever ca 1300 m² ekstra vegareal Drift og Fysiske trafikkøyer vedlikehold kompliserer vinterdriften og gir reparasjonskostnader pga påkjøring Estetikk Estetikk Større asfalterte flater og mer krokete gateløp Sideveger Sikkerhet Framkommelighet 2 veger må stenges eller svingereguleres; gir økt trafikk, mer kø

5 5 Konklusjon Det er fordeler og ulemper ved kryss med og uten venstresvingefelt og den endelige avveiningen må derfor baseres på hvilke trafikantgrupper og trafikkstrømmer man prioriterer. Tabellen over kan oppsummeres slik: Sikkerheten og framkommeligheten for bilkjørende i Hønengata blir antakelig bedre med venstresvingefelt, selv om trafikkøyene reduserer dette noe. Framkommeligheten for bilkjørende fra/til sidevegene blir redusert. Sikkerheten til syklister i Hønengata blir uforandret. Framkommeligheten til syklistene fra sidevegene blir redusert. Sikkerheten og framkommeligheten til kryssende fotgjengere over Hønengata blir totalt sett uforandret. Arealbruken til vegformål blir større Framkommeligheten for utrykningskjøretøy blir redusert Drifts og vedlikeholdsutgiftene øker Dårligere estetikk Kommunen har påpekt risikoen knyttet til at kjøretøy som skal rett fram i kryssene vil bruke sykkelfeltet til å passere på høyre side av ventende kjøretøy som skal til venstre. Dette kan skje, men vil etter gruppas vurdering svært sjelden medføre en alvorlig konflikt. For at det skal skje et sammenstøt i en slik situasjon må 1) en bil legge seg ulovlig ut i sykkelfeltet, 2) det må komme en syklist akkurat da, 3) bilføreren må overse syklisten og 4) syklisten rekker ikke å bremse. Selv om det skulle skje et sammenstøt, vil det neppe bli svært alvorlig siden bil og sykkel har samme kjøreretning og fartsforskjellen vil være liten.