Notat vedrørende oversendt reguleringsplan for Øvre Hønengata

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Ringerike kommune, Miljø- og arealplan kontoret Statens vegvesen, avdeling Buskerud Internt: Øyvind Søfteland, Anders Hagerup Saksbehandler/innvalgsnr: Pål-Steinar Karlsen Vår dato: Vår referanse: 2010/ Notat vedrørende oversendt reguleringsplan for Øvre Hønengata Innledning Bakgrunn Vi viser til møte i Deres lokaler den 4. november 2010, hvor temaet for møtet var strategi og samarbeid i videre planarbeid i Øvre Hønengata. I møtet ble det enighet om at Vegvesenet skulle sende et notat med beskrivelse av følgene av innføring av venstresvingefelt i Øvre Hønengata, tidsperspektiv på ombygging og mulighet for senere endringer, samt konsekvenser i forhold til kapasitet for avvikling av trafikk. Historikk Generelt Som forberedelse til prosjektene i Hønengata ble det utarbeidet en gatebruksplan for Hønefoss. Denne gatebruksplanen er en ikke bindende juridisk plan, og skulle vise den overordnede bruken av gatene for de forskjellige trafikantgruppene (bil, buss og sykkel). Arbeidet med denne planen ble av hensyn til utførelsestidspunkt for prosjektet i Nedre Hønengata begrenset til å gjelde strekningen Owrens gate/kongensgate og Hønengata på det som den gang var rv. 35 (fv. 35 pr ), samt aksen Storgata-Søndre torg-bybroa på fylkes- og kommunalveg. Varsel om oppstart av planarbeide ble gitt for strekningene langs rv. 35. Strekningen Nedre Hønengata ble ikke regulert da det med mindre unntak var mulig å gjennomføre prosjektet på veggrunn, og ble i stedet nabovarselet og bygget etter byggesaksbehandling. Fylkesveg 169, Storgata, ble bygget om i 2009/2010 iht. føringene i gatebruksplanen som en sykkelakse, men ble i tillegg tilpasset busstrafikk da kollektivtrafikken rapporterte om problemer med fremkommelighet på rv. 35 og påfølgende problemer med å overholde rutetidene. Også dette prosjektet ble nabovarslet og bygget etter byggesaksbehabdling. Bakgrunn for reguleringsplanarbeid for Øvre Hønengata Statens vegvesen startet arbeidet med reguleringsplan for Øvre Hønengata i Dette hang sammen med at bevilgning til denne delen av Hønengata opprinnelig var foreslått å komme i Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Hensmoveien Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 3516 HØNEFOSS Regnskap Postboks 723 Stoa Båtsfjordveien Arendal Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2010 i Handlingsprogrammet for perioden I forbindelse med utarbeidelsen av Nasjonal Transportplan for perioden og Handlingsprogrammet for perioden ble tidspunktet for bevilgning flyttet til Hensikten med prosjektene i hele Hønengata har vært å rette opp i gatens manglende vedlikehold og den utdaterte utformingen av gateprofilet og andre løsninger i forbindelse med gaten. Nedre del av Hønengata har vært bygget for en bevilgning på gang- og sykkelvegmidler, mens den øvre delen hele tiden har vært tenkt å bli bygget for trafikksikkerhetsmidler (TSmidler). Tildeling av midler over de forskjellige bevilgningene gjenspeiler de overordnete problemene delprosjektene er ment å løse, dvs. fremkommelighet for gående og syklende i Nedre Hønengata og en generell økning av trafikksikkerheten i Øvre Hønengata. Ivaretakelse av trafikksikkerhet er for øvrig en generell føring for alle Vegvesenets planer, og innarbeides i alle nye planer. Rollefordeling og representasjon Statens vegvesen representerte frem til Staten som vegeier, mens fylkeskommunen som følge av Forvaltningsreformen overtok eierskapet av rv. 35 fra og med denne dato. Vegen skiftet da navn til fylkesveg 35. Fra samme dato ble de to vegdistriktene i Buskerud ble slått sammen til én fylkesavdeling. Denne endringen i eierskap og organisering har ikke endret Vegvesenets rolle i reguleringsarbeidet. Vegvesenet ved øvre Buskerud distrikt bestilte utarbeidelse av reguleringsplan fra region Sør sin Ressursavdeling i 2008, og en prosjektleder ble utnevnt derfra. En prosjektorganisasjon ble deretter opprettet. Denne prosjektorganisasjonen inneholdt en referansegruppe og en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen besto av saksbehandlere fra kommunens Miljø- og arealforvaltningskontor og Plan- og forvaltningsavdelingen i øvre Buskerud distrikt, samt en referansegruppe bestående av lederne for kommunens Miljø- og arealforvaltning og Teknisk etat og lederne for Vegvesenets Plan- og forvaltningsseksjon og Ressursavdelingen. Hensikten med en slik organisasjon har vært både å sikre kommunen medvirkning i reguleringsarbeidet, samt å sikre at de løsninger som arbeidsgruppen foreslo skulle forankres på et beslutningsdyktig nivå de respektive organisasjoner. En brukergruppe med representanter fra transportnæring, diverse interessegrupper og grunneire m.fl. ble også beskrevet i prosjektorganisasjonen, og har vært brukt underveis i arbeidet. Føringer som har blitt lagt til grunn for reguleringsarbeidet For Vegvesenet har hovedhensikten med reguleringsplanen hele tiden vært å løse trafikksikkerhetsproblemene i Øvre Hønengata, sekundært fremkommelighet for syklister og kollektivtrafikk (i tråd med nasjonale føringer for dette, samt føringene fra gatebruksplanen). Trafikksikkerhetsproblemene i Øvre Hønengata har etter Vegvesenets syn hengt sammen med lite definerte arealer for de forskjellige trafikantgruppene, herunder særdeles mange avkjørsler og manglende oppmerking/føring av fortausarealer forbi butikk- og parkeringsarealer. Det ble tidlig drøftet om bedret fremkommelighet for gjennomgangstrafikken i selve Hønengata skulle være en av føringene for reguleringsarbeidet, men da evt. løsninger som fremmer en slik bedring av fremkommelighet var lite forenlig med de andre målene for planen, ble dette forkastet sommeren Beslutningen om å utelate dette ble forelagt referansegruppen og ble godkjent der i august Kort om reguleringsplanforslaget som ble utarbeidet Reguleringsplanen som ble utarbeidet viderefører gateprofilet fra Nedre Hønengata med sykkelfelter og fortau, kantstopp for buss, samt bruk av opphøyde gangfelt som fartsdempende tiltak og generelle trafikksikkerhetstiltak i form av bedret utforming. En generell avkjørselssanering er vist på hele strekningen, men det er beholdt to avkjørsler til hhv. Slettagårdene og Shell/COOP av hensyn til ellers vanskelige drift og adkomstforhold til 2

3 disse. Det er forbudt å foreta høyresving inn i disse avkjørslene for sørgående trafikk. Hensikten med dette er å unngå flere svingebevegelser enn nødvendig utenom gatekryssene, da dette er risikofylt for både fotgjengere på fortauet og syklister i sykkelfeltene. Fra kommunen og grunneiere på strekningen har det hele tiden vært fremhevet at utbygging av tilgrensende arealer til et bydelssentrum er en ønsket utvikling, og at denne reguleringsplanen ikke ser ut til fullt ut å ivareta en slik utvikling. Vegvesenets svar til dette har vært at denne planen kun er ment å rydde opp i dagens situasjon i Øvre Hønengata, og at en trafikkløsning tilpasset en utvikling til et bydelssentrum må ivaretas i overordnete planer for trafikkløsninger for hele Hønefoss by. I tillegg har Vegvesenet poengtert at et så vidt begrenset prosjekt som reguleres her vil ha en så kort avskrivningstid (7 til 10 år), at tidshorisonten for planlegging og gjennomføring av en fullstendig utvikling til et bydelssentrum vil ta lenger tid enn avskrivingstiden. Eventuelle behov for endringer i løsningene i Hønengata som følge av denne utviklingen vil derfor være uproblematisk. Drøfting Innføring av venstresvingefelt i Øvre Hønengata drøfting av konsekvenser og endringer i inngangsdata for reguleringsarbeidet Ved første oversendelse av reguleringsplanen ble det utarbeidet et saksframlegg fra Miljø- og arealforvaltningkontoret hvor det ble krevd at reguleringsplanen skulle endres før 2. gangs behandling, slik at planen skulle vise venstresvingefelt i Hønengata ved kryssene til Industrigata og Dronning Ragnhildsveg øst. Vegvesenet valgte da å be om at reguleringsplanen ikke skulle legges frem for politisk behandling, slik at konsekvensene av et slikt krav kunne vurderes før politisk behandling. I avsnittene nedenfor er det forsøkt å gi en utdypende forklaring til hvorfor Statens vegvesen mener at venstresvingefelt i Hønengata ikke skal inngå i reguleringsplanen for Øvre Hønengata. Restkapasitet i Hønengata etter gjennomføring av foreslått reguleringsplan Som nevnt tidligere i dette notatet er reguleringsplanen for Øvre Hønengata ment å skulle løse trafikksikkerhetsproblemene i nåsituasjonen, det vil si med den arealbruk og de overordnede trafikksystemer som allerede er etablert. Statens vegvesen oppfatter at kommunens ønske om å regulere inn venstresvingefelt i Hønengata er motivert av et ønske om å tilrettelegge for videre utvikling i denne delen av byen, og at det er en redsel for at Statens vegvesen vil kunne ha innsigelser til fremtidige arealplaner i området med begrunnelse i at trafikksystemene ikke kan håndtere en slik utvikling. Isolert sett vil dette kunne medføre riktighet, men Statens vegvesen har hele tiden vært tydelig på at de tiltak som innføres som del av denne reguleringsplanen vil ha en avskrivningstid på 7 til 10 år, og at en slik tidshorisont ikke burde være til hinder for de omfattende og tidkrevende prosessene for planlegging, prosjektering og utbygging som kreves før en ønsket utvikling av ca. 100 dekar som er beskrevet av kommunen og utbyggere. I tillegg viser de trafikkanalyser som er blitt utarbeidet, etter ønske fra kommunen, at det etter det foreslåtte tiltaket vil være en restkapasitet i Øvre Hønengata på ca m² blandet utbygging i år Med andre ord vil det være en ytterligere restkapasitet tidligere i perioden, dersom man forutsetter at den planlegging som Buskerud fylkeskommune nå har iverksatt for Hønefoss med omegn (Ringerikspakka) resulterer i et nytt hovedvegsystem for Hønefoss by. Dersom det derimot ikke gjøres tiltak i Øvre Hønengata for å bedre trafikksikkerheten, vil disse problemstillingene være gjenstand for enkeltstående vurderinger fra Statens vegvesen ved fremtidige planer i området. Arealbehov som følge av de foreslåtte venstresvingefeltene For å kunne vurdere konsekvensene av venstresvingefelt er det blitt utarbeidet reviderte plantegninger som viser arealbehovet knyttet til et slikt tiltak (se vedlegg 1). Disse tegningene viser at det vil være behov for til dels store ekstra arealer, til sammen ca m². I dette 3

4 tallet er arealet til et venstresvingfelt for avkjørselen mellom COOP og Shell også inkludert, da samme trafikkanalyse som anbefaler venstresvingefelt i de to andre kryssene også konkluderer med at dette er nødvendig her. Disse arealene må av hensyn til linjeføring i forbindelse med kryss til Krokenveien og jernbaneundergangen måtte erverves vest for dagens gate. Statens vegvesens reguleringsplanforslag vil i all hovedsak kunne utføres innenfor eksisterende kommunale eller fylkeskommunale arealer. Et ekstra grunnerverv vil kunne være konfliktfylt da det medfører store inngrep foran fasadene på dagens bygninger, og vil kunne resultere i at det ikke vil være mulig å tilrettelegge for kjøring og parkering foran disse uten en ombygging eller flytting av inngangspartier. Det har vært en viktig føring i arbeidene med reguleringsplanen at prosjektet ikke skulle medføre for store arealinngrep ved næringseiendommene, slik at ikke prosjektet skulle medføre vanskeligheter med drift av dagens næringseiendommer eller i ytterste konsekvens nedleggelse av disse. I tillegg vil det heller ikke være plass til de ønskete grøntarealer som skille mellom gaten og de enkelte eiendommene, slik blant annet Ringerike kommune har vært en pådriver for å innarbeide i planene, uten ytterligere arealinngrep. I løpet av den prosess som har vært kjørt har det vært en utstrakt kontakt med grunneiere og naboer til gaten, der et slikt arealinngrep aldri har vært skissert som et alternativ. En slik omfattende endring av planen uten tilsvarende informasjonsprosess overfor disse grunneierne vil ikke være i tråd med den planskikk som Statens vegvesen ønsker å utøve, og en ny prosess med disse berørte grunneiere vil kunne forsinke arbeidet med reguleringsplanen om det er tunge merknader til endringene. Økonomi og målsetting med reguleringsplanen Ved planlegging av vegtiltak i byer- og tettsteder vil planleggingen ofte avdekke sammensatte problemstillinger hvor det ikke er mulig å løse alle disse uten at de påvirker hverandre innbyrdes. I fylkesvegplanen for perioden er prosjektet i Øvre Hønengata foreslått gitt en bevilgning på til sammen 14,5 millioner kroner, fordelt med 4,5 millioner i 2012 og 10 millioner i Bevilgningen er vist på trafikksikkerhetsmiddelposten i vegbudsjettet, og planleggingen har som følge av dette hele tiden prioritert tiltak som gir effekt på trafikksikkerheten i Øvre Hønengata, med hovedvekt på tiltak som bidrar til å separere og avgrense konfliktpunkter mellom ulike trafikantgrupper. En slik prioritering er for øvrig i tråd med nasjonale føringer om at trafikksikkerhet skal tillegges større vekt enn fremkommelighet. I måldokumentet for reguleringsplanen, Kvalitetsplanen, ble følgende mål satt opp for reguleringsplanen: Målet med planen er (i prioritert rekkefølge): - trafikksikring, herunder avkjørselsanering og å definere arealer for ulike formål/ trafikantgrupper - sykkeltilrettelegging - framkommelighet for kollektivtrafikk Det er ikke et mål å oppnå økt framkommelighet for annen motorisert trafikk enn kollektivtrafikk. Denne Kvalitetsplanen ble forelagt styringsgruppen for godkjenning i august 2008, og avsluttet den fasen i planleggingen hvor man definerte hva som skulle løses med planleggingen. Statens vegvesen oppfattet med dette at det var enighet om at problemstillinger vedrørende bedret fremkommelighet i Hønengata, og tilrettelegging for ytterligere arealutvikling utover normal utvikling, ikke skulle løses som del av denne reguleringsplanleggingen. 4

5 Den foreslåtte bevilgningen i fylkesvegplanen på 14,5 millioner kr er i utgangspunktet tilpasset et relativt enkelt prosjekt som altså er ment å løse trafikksikkerhetsproblemene, og det er høyst usikkert om bevilgningen vil kunne dekke en endring i prosjektet hvor venstresvingefelt inngår. De arealmessige konsekvensene av å innføre venstresvingefelt kan også medføre at Statens vegvesen kan bli stilt erstatningsansvarlig for eventuelle ulemper som prosjektet måtte medføre for berørte grunneiere, for eksempel ombygging av bygninger hvor nåværende inngang og atkomst ikke lenger kan nyttes. Slike kostnader er ikke opprinnelig lagt inn i kostnadene for prosjektet, og vil være med å gjøre færre midler tilgjengelig for fysiske tiltak. Tidsperspektiv for foreslått ombygging og mulighet for senere endring Ringerike kommune ønsker en utviking av arealene beliggende rundt Øvre Hønengata, slik at man får et bydelssentrum for den nordre bydel i dette området. Statens vegvesens nåværende reguleringsplan ivaretar ikke en slik storstilt utbygging som dette innebærer, og Ringerike kommune har derfor ønsket at det reguleres inn plass til venstresvingefelt i Hønengata, da dette i større grad ivaretar økt trafikk fra sidearealene uten at det går på bekostning av fremkommeligheten i Hønengata. Da planleggingen av Øvre Hønengata startet opp pågikk fortsatt planleggingen av Kommunedelplan for nytt hovedvegsystem i Hønefoss, hvor det såkalte V2 alternativet var det prefererte alternativet. V2 alternativet beskrev en firefelts gate i Hønengata fra krysset med Krokenveien, og det har således hele tiden vært et avvik mellom reguleringsplanen for Øvre Hønengata og andre langsiktige planer for ønsket utvikling. Denne problemstillingen ble tidlig tatt opp i planarbeidet, både av kommunen og grunneiere. Statens vegvesens svar til dette har hele tiden vært at denne planen er ment å løse TS-problemene for nåsituasjonen, og at Statens vegvesen derfor har lagt inn en kort avskrivningstid på 7 til 10 år, slik at prosjektet ville være ferdig avskrevet før eventuelle nye planer var klare til realisering. Selv om V2 alternativet ble frafalt av kommunestyret, og 0+ alternativet ble valgt, fastholder Statens vegvesen at avskrivingstiden for prosjektet er 7 til 10 år, og at dette tidsperspektivet ikke er lengre enn at prosjektet er ferdig avskrevet innen overordnet plan for nytt hovedvegsystem i Hønefoss er ferdig og klart for realisering. Statens vegvesen anser det derfor som uproblematisk at gaten eventuelt bygges om som del av en slik ny plan, og mener at dette er riktig da man på denne måten kan inkorporere de planer som nå er under utarbeidelse for et bydelssentrum i en slik overordnet plan for et nytt hovedvegsystem i Hønefoss. Konsekvenser i forhold til kapasitet for avvikling av trafikk Som del av reguleringsplanarbeidet for Øvre Hønengata er det utarbeidet en trafikkanalyse som viser de trafikale konsekvensene (kjøretid gjennom systemet) av forskjellige typer kryss og andre løsninger. Det ble bl.a. utredet konsekvensene ved etablering av lyskryss, rundkjøringer og kombinasjoner av dette m.m. En tilleggsbestilling for ytterligere analyse ble gjort etter anmodning fra Ringerike kommune, med den hensikt å utrede eventuell restkapasitet utover den trafikk som genereres av nåværende arealbruk og fremtidig generell trafikkvekst. Hensikten med denne tilleggsanalysen var å utrede om det var tilrådelig å tillate en begrenset utvikling av sidearealene i påvente av en plan for nytt hovedvegsystem i Hønefoss. I påvente av et nytt hovedvegsystem i Hønefoss er det viktig at Hønengata, som pr. d.d. er eneste gjennomfartsveg i Hønefoss, opprettholder best mulig fremkommelighet. Dersom fremkommeligheten i Hønengata går ned, vil det ikke hjelpe om man øker kapasiteten fra sidegatene med tiltak som for eksempel høyre- og venstresvingefelt, da trafikken uansett ikke får plass i Hønengata. Analysene viser at den valgte løsningen, dvs. høyre- og venstresvingefelt i de kommunale sidegatene, samt opphøyde gangfelt og kantstopp for buss, er den løsningen som gir best fremkommelighet i selve Hønengata, og på denne måten 5

6 tilrettelegger for en ytterligere begrenset arealutvikling i sidearealene i påvente av regulering av disse og utarbeidelsen av et nytt hovedvegsystem i Hønefoss. Med gjennomføring av Statens vegvesens foreslåtte reguleringsplan konkluderer analysene med at det er en restkapasitet med hensyn til arealutvikling i Øvre Hønengata tilsvarende ca m² blandet utbygging (forretning, kontor og bolig). En tredje tilleggsanalyse ble bestilt for å belyse eventuelle konsekvenser av ikke å stenge avkjørsler i nedre del av Øvre Hønengata. Analysen viser at det vil være lettere for trafikk å komme seg ut i Hønengata om den spres på flere avkjørsler, men at dette ikke vil være tilstrekklig trafikksikkert og derfor ikke kan anbefales. Denne analysen påpeker videre at det tiltaket som best sikrer fremkommelighet i Hønengata er etablering av venstresvingefelt i Hønengata i kryssene med Dronning Ragnhilds veg og avkjørselen til COOP/Shell. Som drøftet i forutgående kapitler har dette ikke vært vurdert ytterligere, da prosjektet ikke er ment å tilrettelegge for full utbygging av sidearealene, og at dette er gjenspeilet i rammen for prosjektet som kun ivaretar et begrenset prosjekt i påvente av et nytt hovedvegsystem for Hønefoss. Sammendrag/konklusjon Statens vegvesen oppfatter at den reguleringsplan som er oversendt til Ringerike kommune for offentlig høring beskriver en løsning som er ivaretar målsettingen med prosjektets bevilgning, dvs. trafikksikkerhet, sykkeltilretting og økt fremkommelighet for kollektivtrafikk, på en best mulig måte og er den løsning som gjennomførbar innenfor de økonomiske rammer som er stilt til rådighet av Buskerud fylkeskommune. Med bakgrunn i de drøftinger som er gjort i dette notatet ber Statens vegvesen om at den reguleringsplan som er oversendt legges frem for offentlig ettersyn slik den foreligger, og uten at det stilles krav om at planen skal revideres med venstresvingefelt før andre gangs behandling slik det tidligere har blitt foreslått i utkast til saksfremlegg. 6 Avdeling Buskerud/Seksjon Plan- og forvaltning Med hilsen Pål-Steinar Karlsen Overingeniør

7