KVALITETSSIKRING AV ÅPEN RADIKAL PROSTATECTOMI I BODØ. DE FØRSTE 100 PAS. Hoem L Kir avd, Nordlandssykehuset i Bodø,8092 Bodø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVALITETSSIKRING AV ÅPEN RADIKAL PROSTATECTOMI I BODØ. DE FØRSTE 100 PAS. Hoem L Kir avd, Nordlandssykehuset i Bodø,8092 Bodø"

Transkript

1 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 63 KVALITETSSIKRING AV ÅPEN RADIKAL PROSTATECTOMI I BODØ. DE FØRSTE 100 PAS. Hoem L Kir avd, Nordlandssykehuset i Bodø,8092 Bodø Formål: Vi ønsker bedre kontroll av pas med cancer prostatae( CaP), bedre forståelse av CaP, mulighet for bedring i behandlingskvalitet og mulighet for ekstern evaluering. Derfor har vi laget en systematisk oversikt over utvalgte variabler av avdelingens radikale prostatectomier. I tillegg ønsker vi å sammenligne variabler mot nasjonale og internasjonale publikasjoner. Metode og materiale: 90 utvalgte variabler ble registrert i regnearket Excel. Resultatene ble funnet ved bruk av autofilter. Variablene hentet vi i hovedsak fra kvalitetssikringsskjema fra OUU Aker, supplert etter forslag fra tilsvarende internasjonale skjema. Intervjudata kom fra urosykepleier. Operatør la inn alle variabler. Regnearket ligger anonymisert på internt helsenett med adgangskontroll. 100 pasienter presenteres med observasjonstid 1-8 år. 1 operatør opererte alle pasienter. Resultater av utvalgte variabler: For disse 100 pasienter var blødning mean 614ml(median 550) (range ). 1 pasient mottok 1 pakke blod 1. døgn. Operasjonstid var mean og median 105 min(range ).Rectumperforasjon var 1%. Ingen reoperasjoner 1.døgn. Ingen infarctus cordis eller klinisk lungeemboli postoperativt. Strictur kom hos 6%. Definert kontinens etter 1 år var 97% (grad 0: 84%, grad 1: 13%). Bleiebruk etter 1 år var grad 0-1: 95% (grad 0: 84%, grad 1: 11%). Potens grad 2-3 etter 3 år hos de med preoperativ grad 3 var 58%. PSA< 0,2 ble målt hos 94% etter 3 mndr, 89% etter 1 år, 68% etter 3 år. Av de 100 pasienter er ingen død av CaP. Diskusjon: Registreringen var enkel om det ble gjort kontinuerlig. Det var viktig at operatør la inn data for å unngå feilplotting og for samtidig å kunne foreta klinisk oppfølging av hver pasient. Vår undersøkelse bekreftet at PSA-recidiv angitt etter kun kort tid, var lite informativt. Litteraturen angir høyst variabelt presisjonsnivå på hva som defineres som inkontinens og impotens, og vi føler det viktig at alle materialer presiserer definisjonene. Konklusjon: Etablering av kvalitetssikringsskjema anbefales som nyttig verktøy for pasientbehandling og kontroll, og kontinuerlig føring er ikke for arbeidskrevende for operatør. Med henblikk på bivirkninger ligger våre data godt an i forhold til andres resultater.

2 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 64 RETROPUBISK RADIKAL PROSTATECTOMI (RRP). ET SINGEL-SURGEON MATERIALE FRA ET LOKALSYKEHUS. Hunderi L.A., Kir.avd. Ringerike Sykehus HF (RSHF),Arnold Dypjordsvei 1, 3511 Hønefoss Innledning: Hvor RRP skal utføres og hvor stort operasjonsvolum hver enkelt urolog bør ha, diskuteres i fagmiljøet. I den sammenheng er det for alle enheter, og kanskje spesielt for et lokalsykehus, viktig å dokumentere egne resultater. Materiale: Ved RSHF er det i perioden 1999 t.o.m utført 48 RRP. Antall inngrep har vært sterkt økende de siste år, 2005:12, 2006:25. Journalene er gjennomgått retrospektivt. Gj.sn.obs.tid post-op.er 27 mnd.(11-99). Preparatene er undersøkt ved Avd.for patologi, Sykehuset Buskerud. Resultat: Gj.sn.alder ved diagnose var 64 år(51-73). PSA varierte fra 2,2-23,3, gj.sn. 9,6. Pre-op. T-vurdering: T1c:25%, T2a:31,25%, T2b:31,25% og T2c:12,5%. Pre-op. Gleason: Gleason 3+3:68,7%. Gleason 3+4 eller høyere:25%. Gj.sn. opr.tid. 150 min.(90-232). Gj.sn. blødn. var i perioden ml( ), og i ml( ). Kun 2 av 48 pas. har fått blodtransfusjon, til sammen 8 enh. SAG, dvs. 0,17 enh./pas. pt-vurdering viste organlok.sykd. hos 68,7%, pt3a+b m/frie marginer hos 10,4%, til sammen 79,1%. Ufrie marginer ble funnet hos 20,9%(10 pas.).12,5% (6 pas.) fikk ikke PSA nadir 0,0 v/første ktr. 3 av disse hadde ufrie marginer, 3 hadde kapselgjennombrudd m/frie marginer. 7 av 10 pas. med ufrie marginer fikk altså PSA nadir 0,0. PSA recidiv er sett hos 3 av 42 pas. etter gj.sn. obs.tid 29 mnd.(15-48). Alle har fortsatt PSA = 0,1. Ved 3-4 mnd.`s ktr.var 45,8% fullt kontinente, 43,7% brukte 1-2 bind pga dråpelek. v/stress, 10,4% angav plagsom lekkasje. 47 pas. er kontrollert etter 12 mnd. Av disse angir 74,5% full kontinens, 21,3% brukte for sikkerhets skyld inntil 1 bind/d, 4,2% brukte 2 eller flere bind/d. Ingen hadde total inkontinens. Pga sykdommens alvorlighetsgrad og manglende ereksjonsevne, ble 41,6% opr. u/nervesparing. 41,7% ble opr.m/unilat. nervesparing og 16,7% m/bilat. nervesparing. Av 20 pas. som angav god pre-op. ereksjonsevne og som kunne opereres med uni-eller bilat.nervesparing er alle kontrollert etter 12 mnd. 40% angav god ereksjon -/+ PDE5 hemmer.11 er kontrollert etter 24 mnd. På dette tidspunkt angav 66,4% god ereksjonsevne -/+ PDE5 hemmer. I materialet er det ingen mortalitet. 1 pas. fikk cerebralt insult post-op., 2 pas. er reop. pga dyp sårinf. og 1 pas fikk urinlekk. fra anastomose. 1 pas. fikk lett lymfødem i h.uex. + lymfocele, og en pas.fikk lett affeksjon av n.obtoratorius h.side. Konklusjon: Total materialet er selvsagt lite og tallene kan bli usikre. Observasjonstiden er for kort til å si noe sikkert om hyppigheten av PSA recidiv. Antall inngrep pr. operatør (1), er spesielt det siste året høyt i norsk målestokk. Antall alvorlige komplikasjoner er lavt. Resultatene m.h.t. kontinens og bevart ereksjonsevne synes tilfredsstillende i forhold til nasjonale og internasjonale rapporter. RRP bør fortsatt kunne tilbys ved RSHF.

3 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 65 RETROPUBISK RADIKAL PROSTATECTOMI (RRP). HVORDAN REDUSERE POST-OPERATIV LIGGETID? Hunderi L.A. Kir.avd. Ringerike Sykehus HF (RSHF),Arnold Dypjordsvei 1, 3511 Hønefoss Innledning En av fordelene ved laparoscopisk og robot-assistert radikal prostatectomi i forhold til RRP, har vært kortere post-op. liggetid. Ved de fleste sentra som utfører laparascopi, reiser pasientene hjem fra 1. til 3. post-op. dag. Jeg har sett på hvordan vi hos oss kan påvirke post-op-liggetid ved RRP. I tillegg til skånsom kirurgi uten komplikasjoner, vil hospitaliseringstiden være avhengig av hvor raskt vi greier å mobilisere pasienten, noe som igjen er avhengig av et godt post-op. smerteregime og ikke minst kunnskap hos pasient og pårørende om hva som er forventet pasientforløp. Materiale Ved RSHF er det i perioden 1999 t.o.m utført 48 RRP. Antall inngrep har vært sterkt økende de siste år, 2005:12, 2006:25. Journalene er gjennomgått retrospektivt. Fram til høsten 2005 ble det post-op. smerteregimet bestemt av anestesileger som noe tilfeldig ordinerte epiduralkateter eller ikke, perorale analgetika av forskjellige typer og opiater ( Ketorax) iv. Høsten 2005 overtok operatør ansvaret for det smertestillende regimet. Alle pas. fikk fra morgen opr.dagen Oxycontin 20 mg x 2,og Paracet 1 g x 4. Dette ble kontinuert gjennom hele sykehusoppholdet. Alle pas. fikk og per-op. lagt inn et Painbuster -kateter like prefasielt i operasjonssåret.via dette infunderes Marcain de første 2-3 døgn. Sist, men ikke minst satte jeg i system en pre-op.info.samtale med pas. og partner som bl.a. nøye tar for seg forventet pasientforløp og det aktuelle smerteregime. All analgetika (Ketorax) gitt som tilleggsijeksjon i den post-op. fase, er registrert. Pasientene er delt i tre grupper, A: Epidural + behovsanalgetica (13), B: Perorale analgetica + behovsanalgetica (8), og C: Oxycontin/Paracet/Painbuster + behovsanalgetica (23). Siden målet var å finne gjennomsnittlig post-op.liggetid ved komplikasjonsfri kirurgi, er en pas. med lang liggetid pga sårinfeksjon, ekskludert fra gruppe A, en pas med pneumoni og KOLS fra gruppe b, og en pas. med urinlekkasje fra anastomose og en pas. med cerebralt insult fra gruppe C. Resultat I gruppe A var gj.sn. post-op.liggetid 5,5 dager (3-9), og gj.sn. Ketorax-forbruk i den post-op. perioden, 8,4 mg ( 0-25). Tilsvarende tall for gruppe B og C var 5,9 dager (4-9) / 23,5 mg Ketorax ( 10-42,5) og 3,3 dager ( 3-4) / 9,4 mg Ketorax ( 0-28) Konklusjon Materialet er lite og ikke randomisert og prospektivt, men tendensen synes klar. Hos oss har epiduralkateter gitt god smertelindring, men har vært en hindring for tidlig mobilisering. Ved å innføre et strikt smerteregime med Oxycontin/Paracet sammen med bruk av Painbuster og samtidig informere pas. og pårørende nøye om forventet forløp, har vi opprettholdt god smertelindring, greid å mobilisere pas. tidlig og dermed redusert gj.sn. post-op. liggetid ved RRP fra varierende mellom 5,9 og 5,5 dager, til 3,3 dager. Vi har ikke hatt noen reinnleggelser i Gruppe C.

4 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 66 POSITIV KIRURGISK MARGIN: EN UAVHENGIG PREDIKTOR FOR POSTOPERATIV TILBAKEFALL AV S-PSA ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI? Angelsen A 1,2, Sæter T 1, Sørlien LT 1, Mjønes JG 2, Viset T 3, Bertilsson H 1,2, Lydersen S 1. 1 Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU. 2 Avd for urologi, 3 Avd for patologi, St. Olavs Hospital. Trondheim. Bakgrunn Det er i studier rapportert divergerende resultater hvorvidt funn av tumor i kirurgisk reseksjonflate (=PSM), samt utbredelse og lokalisasjon av PSM, er prediktor for postoperativ s-psa tilbakefall etter radikal prostatektomi. Formål: Kartlegge betydningen av PSM-status for postoperativ s-psa tilbakefall etter radikal prostatektomi i en non-screened populasjon i Helseregion Midt-Norge. Metode: 219 radikale prostatektomi-preparater ble undersøkt mikroskopisk. Gleason grad/skår, patologisk T-stadium og status av den kirurgiske reseksjonsflaten ble registrert. 71 prostatektomi-preparater med én eller flere PSM ble re-eksaminert med henblikk på lokalisasjon, antall lokalisasjoner samt angivelse av den totale lineære utbredelse av PSM. Kaplan-Meier plott og Cox regresjon ble benyttet i univariat analyse. Cox regresjon ble benyttet for multivariat analyse hvor man kontrollerte for preoperativ s-psa, patologisk T- stadium og Gleason skår. Resultat: Univariat analysene viste at PSM uavhengig av lokalisasjon, PSM lokalisert anterior eller apex av prostata, PSM med 3 lokalisasjoner, eller PSM 6 mm lineær utbredelse, var assosiert med en statistisk signifikant høyere hazard ratio for s-psa tilbakefall. Imidlertid var ingen av disse variablene statistisk signifikante i multivariat analyse. Konklusjon: I vår studie har PSM ingen uavhengig statistisk signifikant betydning for postoperativ tilbakefall av s-psa.

5 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 67 LIVSKVALITETSASPEKTER HOS PASIENTER OPERERT MED ÅPEN RETROPUBISK PROSTATEKTOMI VED ST. OLAVS HOSPITAL Angelsen A 1,2, Løhre M 1, Mjønes JG 2 1 Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU. 2 Avd for urologi, St. Olavs Hospital. Trondheim Bakgrunn: Kartlegge livskvalitet, bivirkninger og komplikasjoner etter åpen radikal retropubisk prostatektomi ved St. Olavs Hospital Materiale og metode: 185 pasienter operert med åpen radikal retropubisk prostatektomi (RRP) ved St. Olavs Hospital fra til og med ble invitert å delta i studien. Minimum oppfølgingstid postoperativt var 12 mndr. Svarprosenten var 83 %. Vi målte generell og sykdomsspesifikk helserelatert livskvalitet med en norsk validert oversettelse av UCLA-PCI ( University of California Los Angeles Prostate Cancer Index ) med tilleggsspørsmål (SF-12 versjon). I tillegg ble det benyttet preoperative og histopatologiske data. Materialet ble analysert i statistikkprogrammet SPSS. Resultat: 81 % av pasientene var kontinente for urin uten bruk av noen form for truseinnlegg. 92 % svarte at urinfunksjonen totalt sett var et lite eller intet problem, men 1 % oppgav at denne var et stort problem. Den preoperative erektile funksjonstatus for hele gruppen var ukjent, men postoperativt anga 49 % av pasientene at de kunne gjennomføre samleie, med eller uten hjelpemidler. Faktorer som predikerte dårligere helserelatert livskvalitet var inkontinens og komorbiditet. Komorbiditet var også relatert til inkontinens. Alder, operasjonsår og pt-stadium var ikke statistisk signifikante parametre for økt inkontinens, erektil dysfunksjon eller helserelatert livskvalitet. Konklusjoner: Pasientene angav i høy grad god helserelatert livskvalitet. Nedsatt helserelatert livskvalitet var relatert til urin-inkontinens og komorbititet

6 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 68 EN MODIFISERT SEXTANTBIOPSI AV PROSTATA Gjengstø P, Halvorsen OJ*, Høisæter PÅ Urologisk avd/ kirurgisk klinikk, * Gade institutt, HUS, Pb 1, 5021 Bergen Bakgrunn: Opparbeide erfaring med en modifisert sextant biopsi av prostata. Evaluere diagnostisk treffsikkerhet ved metoden og evaluere hvor mange prostatakreft tilfeller vi mistet ved metoden Materiale/Metode: Prospektiv studie hvor 872 pas. med mistenkt tidlig prostatakreft ble utredet i perioden med modifisert sextant biopsi evt. dirigerte biopsier hvis hypoekoiske områder og/eller suspekt palpasjonsfunn. Kreftregisteret har gitt oss oppfølgingsdata på de pasientene hvor vi ikke diagnostiserte prostatakreft. Resultater: Vi diagnostiserte prostatakreft hos 41%(360) av de 872 undersøkte pasientene. 30% ble diagnostisert etter en sextantbiopsi. 11% ble diagnostisert enten etter repeterte sextantbiopsier og/eller dirigerte biopsier. Vi fant ingen signifikant forskjell i frekvensen av cancer i de forskjellige biopsilokalisasjonene. Hos 59%(512 pas.) diagnostiserte vi ikke prostatakreft. Oppfølgingsdata fra kreftregisteret viste at 53 av disse pasientene var diagnostisert med prostatakreft etter median oppfølgingstid på 45 mnd. 4 av disse pasientene var døde, ingen av prostatakreft. 1 pas. hadde metastaser på diagnosetidspunkt. 10 pas.hadde palpabel cancer (T2-T3). 3 pas. hadde Gleason score >7. Median PSA var 17µg/l. Konklusjon: Studien indikerer at den modifiserte sextantbiopsien evt. en kombinasjon av repeterte sextantbiopsier og dirigerte biopsier kan gi en akseptabel diagnostisk treffsikkerhet. Studien understreker også viktigheten av å følge pasientene en initialt diagnostiserer uten prostatakreft.

7 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 69 LAPAROSCOPISK RADIKAL PROSTATEKTOMI VED OSLO UROLOGISKE UNIVERSlTETSKLINIKK Eri LM*, Berg RE*, Berge V*, Hoff JR*, Wessel N*, Svindland A Oslo Urologiske Universitetsklinikk* og Patologisk Anatomisk Avdeling, Aker Universitetssykehus HF, Oslo. Bakgrunn: Behandlingen av lokalisert prostatakreft er under stadig utvikling og er kontroversiell fordi det er flere behandlingsalternativer og fordi god teknikk er viktig for å oppnå optimale resultater i forhold til cancer-kontroll og bivirkninger. Metode: Data fra alle pasienter som blir LRP-operert ved OUU blir fortløpende og prospektivt lagt inn i et dataregister og presentasjonen nå baserer seg på registergjennomgang i august Resultater: 519 pasienter var operert fra mars Gjennomsnittsalder var 62,0 år (range 42 73) og BMI var 25,7 (18,1 35,1). Pasientene fordelte seg på følgende kliniske T-stadier: 1c 56,1%, 2a 20,6%, 2b 15,3%, 2c 6,3% og 3a 1,8%. De hadde følgende fordeling i Gleason Score: Gl 5 2,1%, Gl 6 60,7%, Gl 7 (3+4) 22,8%, Gl 7 (4+3) 10,4%, Gl 8 3,5% og Gl 9 0,4%. Gjennomsnittlig PSA og prostatavolum var henholdsvis 8,3 (0,9 28) og 36,0 ml (13 106). For hele perioden var gjennomsnittlig operasjonstid 223 minutter (97 483) og gjennomsnittlig blødning 324 ml (0 4700), men dette sank statistisk signifikant i løpet av perioden og var 183 minutter (97 345) og 250 ml for pasienter operert de siste 10 månedene. Under sykehusoppholdet ble det gitt blodtransfusjon til 4,4% av pasientene (gjennomsnittlig 2,9 enheter). Gjennomsnittlig liggetid etter operasjonen var 3,4 dager (range 2 28) og gjennomsnittlig katetertid var 10,2 dager (3 162). Komplikasjonene var få og det var ingen per- eller postoperativ mortalitet. Når pasientene ble delt opp i grupper på 100, 100, 100, 100 og 119 kronologisk, hadde vi en rate på positiv kirurgisk margin (SM+) på henholdsvis 39,4%, 30,1%, 17,4%, 27,6% og 12,7% for pt2 pasienter mens raten var hhv. 41,0%, 35,0%, 23,2%, 34,4% og 26,9% for pt3 pasienter. 94,8% av pasientene var kontinente for urin etter ett år, og etter 3 år var prosentandelen ennå høyere. For pasienter der det ble gjort bilateralt nevesparende operasjon hadde 34,0 bevart erektil funksjon (tilstrekkelig for samleie i > 50% av tilfellene) etter 1 år og 45,1% etter 3 år. Konklusjon: Resultatene er tilfredsstillende og i bedring. Vi har et pågående kvalitetssikringsprogram for å bedre resultatene ytterligere.

8 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 70 RESULTATER ETTER ROBOTASSISTERT RADIKAL PROSTATEKTOMI, FØRSTE 350 PASIENTER Bjørn Brennhovd, Espen Kvan, Karol Axcrona, Karl Erik Giercksky, Kirurgisk Klinikk, Montebello, Rikshospitalet Introduksjon: Resultatene etter robotassistert radikal prostatektomi er samlet fortløpende i en database. Materiale og metode: Fra Desember 2004 til August 2007 er 350 pasienter operert. Alder 62 år (45 75). Preoperativ T-stadium:154 T1, 166 T2, 30 T3. Preoperativ PSA: 10,3 (0,2 109). Resultater: Operasjonstid: 139 min gjennomsnitt. Bilateral nervesparing: 124 pas, unilateral nervesparing 157 pas. Glandelstageing:124 pas. Blødning: Gjennomsnitt 143ml. Positive marginer pt2: For de siste 300 pasientene 7,7 %. For pasientgruppen 11,3 %. Positive marginer pt3: 46,1%. Kontinens hos pasienter operert før : 246 pas kontinente (maks et truseinnlegg), Lekkasje grad 2: 11 pas, inkontinent 1 pasient. Liggetid: postoperativt 2 døgn (1 24). Katetertid 10 dager (3-45). Komplikasjoner: 1 pasient reoperert pga anastomoselekkasje. 1 pasient reoperert pga postoperativ ileus. 2 rektumskader sydd peroperativt. Konklusjon: Resultatene er på høyde med de beste som er presentert internasjonalt.

9 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 71 KAN VI TILBY RADIKAL PROSTATEKTOMI VED CA. PROSTATAE TIL NYE PASIENTGRUPPER ETTER INNFØRING AV NY TEKNOLOGI? Bjørn Brennhovd, Espen Kvan, Karol Axcrona, Karl Erik Giercksky, Kirurgisk Klinikk, Montebello, Rikshospitalet Introduksjon: Tradisjonelt har radikal prostatektomi vært forbeholdt friske yngre menn. Mistanke om ekstrakapsulær vekst, høy PSA og høy Gleason score har vært kontraindikasjoner for kirurgi. Tidligere bekkenkirurgi har ofte vært sett som kontraindikasjon for radikal prostatektomi. Material og Metode: Etter snart 3 år med Da Vinci robotplattform ved Montebello har vi gradvis utvidet indikasjonsområdet for robotassistert radikal prostatektomi hos utvalgte pasienter. Resultater: 5 kasuistikker med pasienter som er operert og som tidligere ville fått avslag for radikal prostatektomi de fleste steder blir presentert. Kasuistikkene belyser mulighet for å gjøre radikal prostatektomi ved 1. Høy PSA (109); 2: Lokalavansert ca. prostatae (T4); 3: Tidligere bekkenkirurgi- total kolektomi og ileoanalt reservoir; 4: Tidligere prostataoperert med Y-V plastikk i blærehals og ureterreimplantet i barneårene; 5: Stor prostata (267g). Konklusjon: Resultatene etter ovennevnte operasjoner viser at ny teknologi og erfarent operasjonsteam gjør det mulig å operere en utvidet pasientgruppe på en trygg måte.

10 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 72 BEHANDLING, SENFØLGER OG LIVSKVALITET HOS NORSKE PASIENTER MED PROSTATAKREFT PRELIMINÆRE RESULTATER Kyrdalen A 1,2, Klepp O 3, Hem E 4, Fosså SD 1, Hernes E 1,2 på vegne av prosjektgruppen Rikshospitalet (DNR) 1, Kreftregisteret 2, NTNU/Ålesund SH 3, AHUS 4 Bakgrunn: Undersøkelsen ble startet i samråd med Norsk Urologisk Cancer Gruppe på bakgrunn av begrenset dokumentasjon av senfølger og livskvalitet hos norske pasienter etter behandling for prostatakreft. Metode: Høsten 2006 ble spørreskjema-undersøkelsen gjennomført blant pasienter med prostatakreft diagnostisert i Pasientene ble identifisert i Kreftregisteret og deretter kontaktet gjennom lege ved sykehus/privatpraktiserende senter som hadde meldt pasientene til Kreftregisteret. Pasienter med tilfeldig oppdaget prostatakreft pga radikal behandling for blærekreft ble ikke kontaktet. Spørreskjemaet er basert på validerte instrumenter med normdata tilgjengelig for de fleste av dem. Behandlingsdata er innhentet fra Kreftregisteret/spesialregisteret for prostatakreft. Resultater: Omlag pasienter ble forespurt om deltagelse i spørreundersøkelsen. Over 70% (n=2.187) samtykket i å delta og fylte ut spørreskjemaet. Tjueni pasienter meldte tilbake at de ikke hadde prostatakreft til tross for at de var i Kreftregistret. Før purring viste forespørsel til sykehusene/privatpraktiserende sentra at 25 pasienter ikke var informert om sin diagnose. Diagnosen i 2004 I live ved Deltagere i Primærbehandling n Median alder start spørreus. spørreus. Kurativ strålebeh +/-horm år (47-80) Radikal prostatektomi år (44-73) Annen behandling år (48-94) Observeres/ikke beh år (49-92) Ukjent år (47-85) Totalt år (44-94) Slettet: Slettet: (QoL) Symptomer/ senfølger Har du urinlekkasje? (%) Har du lekkasje av avføring? (%) Hvor store vansker har du hatt med å få reisning? (%) Ja Nei - Ja Nei - 1 F 2 F 3 F Kur.strålebeh+/- ho Radikal prostatek. Annen behandling Obs/ikke beh =Ubesvart, 1 F =Ikke reisning/store vansker, 2 F =Noen/få vansker, 3 F =Ingen vansker Konklusjon: Gjennomføringen av spørreundersøkelsen viser vilje i fagmiljøet til å kvalitetssikre behandlingen av norske pasienter med prostatakreft. En høy svarprosent viser pasientenes vilje til å bidra. Alle store behandlingsgrupper er representert blant deltagerene. Preliminære resultater indikerer en betydelig forekomst av symptomer/senfølger.

11 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 73 PROSPECTIVE REGISTRATION OF PATIENT-RECORDED 1- YEAR SIDE EFFECTS AFTER CURATIVELY INTENDED RADIOTHERAPY (CurRAD) FOR PROSTATE CANCER: COMPLIANCE AND FIRST RESULTS Lilleby W, Raabe NK, Tafjord G, Jacobsen AB, Fosså SD, Dahl AA. Rikshospitalet Radiumhospitalet Medical Centre (RRMC), Cancer Clinic, Montebello, 0310 Oslo Background: Data on side effects after CurRAD are sparse in Norwegian patients with prostate cancer, but are increasingly asked for by new patients. In 2004 a study was started at the RRMC with the aim to collect data on self-reported side effects in a prospective design in patients who had either prostatectomy or CurRAD without concomitant hormone manipulation. We report our experience with questionnaire completion and 1 year results after CurRAD analyzed in June Method: From December 2004 and onwards all patients with planned CurRAD should be asked before treatment and at 3, 6, and 12 months thereafter to complete a questionnaire covering demographics, quality of life (SF-12), anxiety/depression (HADS) and micturition, bowel and sexual life problems (UCLA Prostate Cancer Inventory modified, UCLA-PCIm). The pre-treatment questionnaire was to be given to the patient by the responsible radiotherapist. During the first 9 months of the study follow-up forms were mailed to the patient by a dedicated doctor and thereafter by the Clinical Trial Office. Patients without lymph node metastases had external beam radiotherapy (EBRT) to the prostate and vesiculae seminales (4-field box technique, Gy: 83 patients) or EBRT combined with brachytherapy (5 patients). Results: Of 88 eligible patients pre-treatment questionnaires were available from 50 men (53%). The reason for lack of pre-treatment data in the 38 non-responding is not documented (poor logistics?). One year follow-up questionnaires were received from 44 of the 50 pretreatment compliers (88%). Forty-one of the 44 patients (median age 68 years [range 51-74]) belonged to the low (6) or intermediate (35) risk groups, and 36% reported chronic comorbidity. One year after CurRAD the proportion of patients with moderate or great problems as to their bowel function, had increased from 0/44 (0%) to 3/44 (7%). Micturition problems increased from 2/44 (5%) to 3/43 (7%) and for sexual problems from 7/41 (17%) to 17/44 (37%). No clinically significant changes were observed for median scores of anxiety, depression, fatigue and quality of life. Conclusion: During daily clinical work doctors have difficulties to comply with even simple logistic routines necessary for clinical research. However, most prostate cancer patients are willing to participate in clinical research involving responding to mailed questionnaires. In an attempt to improve the overall compliance in future prospective studies evaluating side effects after prostate cancer treatment, oncological nurses and/or urotherapists should be more involved in recruiting patients. Repeated questionnaires should be sent from an in-house data management center/ CRO. A log book should document non- compliers and reasons for non-compliance. In this ongoing study of modern CurRAD of prostate cancer patients had a minimal risk of one year post-radiotherapy micturition and bowel problems. Postradiotherapy impairment of sexual life was recorded by more patients than expected.

12 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 74 RECURRENT PROSTATA CANCER ETTER RADIKAL STRÅLBEHANDLING "SALVAGE" HIFU, FORELØPIGE KORTIDSERFARINGER VED OUU Baco E, Berge V, Karlsen SJ Oslo Urologiske Universitetsklinikk (OUU), Aker universitetssykehus HF, Oslo Primær strålbehandling blir gitt med kurativ intensjon for organ - lokalisert prostata kreft hos omtrent en tredjedel av pasientene. I følge literaturen vil 20% - 60% av pasientene utvikle lokalt residiv. Pasienter med biokjemisk residiv etter strålbehandling har dårlig prognose. D Amico har i 2003 rapportert at 23% av pasienter med biokjemisk residiv dør innen 5 år. Det bør tilbys "salvage" behandling med kurativ intensjon til pasientene med forventet levetid 5 år. Radikal kirurgi hos denne pasientgruppen har vært belastet med mange komplikasjoner. Cryo- og brachyterapi har vært behandlingsalternativ. High Intensity Focused Ultrasound ( HIFU) representerer et nytt, meget lovende tilbud. Metode og materiale: I perioden juni april 2007 er 8 pasienter behandlet med HIFU ( Ablatherm teknologi, EDAP SA France). Gjennomsnittlig alder var 64 år (57-78 år). Det ble gitt spinal eller generell anestesi. Alle pasienter hadde biopsi-verifisert lokalt residiv og negativ utredning for metastatisk sykdom (skjelettscintigrafi ± CT abdomen/bekken). Risikogradering før primær strålbehandling (D Amico) var lav, intermediær eller høy hos respektive 0, 1 og 7 pasienter. Gjennomsnittlig PSA før stråleterapi var 24,3 ng/ml (8,2-45 ng/ml). Gjennomsnitlig tid fra primær strålbehandling til salvage HIFU behandling var 36 måneder (25-98 måneder). Like før HIFU behandling var det følgende forhold: Gjennomsnittlig PSA 5,6 ng/ml (0,9-19,5 ng /ml), gjennomsnittlig prostata volum 21 ml (13-39 ml). Gleason score var 6, 7 eller 8 hos respektive 3, 3 og 2 pasienter. Resultater: Alle pasienter ble utskrevet dagen etter HIFU behandlingen. Gjennomsnittlig kateter tid var 4 dager (3-6 dager). 2 pasienter fikk forbigående urinretensjon. Urin inkontinens grad 2 (1-2 bleier per døgn) var observert hos 1, grad 3 ( 3 og flere bleier per døgn ) hos 1 pasient. Hos 3 pasienter var det påvist UVI. Ved kontroll etter 3 måneder: Gjennomsnittlig PSA var 0,33ng/ml (<0,03-0,8 ng/ml). Definisjon av biochemical failure: PSA > 0,5 ng/ml eller positiv prostata biopsi. Hos 2 pasienter var PSA etter HIFU > 0,5 ng/ml (0,6 og 0,8 ng/ml). Begge pasientene var i gruppen med høy risikogradering før primær strålbehandling. Den ene hadde T3 tumor, Gleason sum: 4+4=8, PSA før RT: 15 og PSA før HIFU 3,3 ng/ml. Den andre hadde også T3 tumor, Gleason sum: 4+4 =8, PSA før RT: 45 og PSA før HIFU 19,5 ng/ml. Alle pasientene hadde erektil dysfunksjon før HIFU behandlingen. Det var ingen forekomst av urethro- rectal fistel. Konklusjon: Vårt materiale er lite og observasjonstiden er kort. HIFU er et interessant kurativt alternativ hos pasienter med radiorecurrent prostata cancer. Kontroll av sykdommen er avhengig av initiale riskofaktorer. Høyrisko pasienter (T3, eller PSA >20 eller Gleason 8) må være nøye selektert mhht fjernmestastaser. HIFU med Ablatherm er en effektiv behandlingsmetode for pasienter med lav og intermediær risiko etter mislykket radioterapi.

13 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 75 BRUK AV DIAGNOSTISK TUR-P VED UAVKLART STIGENDE PSA. Urdal A, Thomassen H T, Wold T. SSHF, Kristiansand PSA er et viktig og nyttig ledd i utredningen for tidlig prostatakreft. Utredning for forhøyet PSA innbefatter palpasjon av kjertel, ultralydundersøkelse og transrektal ultralydveiledet biopsi av prostata (TRUSP). Imidlertid kan man ikke utelukke cancer med en negativ biopsirekke da spesifisitet avhenger av antall bipsier, volum av kjertel og antall biopsiserier. Ved fortsatt misstanke om kreft, gjentas biopsien og suppleres ev. med MR med endorectal coil. Det er ikke uvanlig at man opplever situasjonen hvor alle undersøkelser er negative med henblikk på prostatacancer samtidig som PSA fortsetter å stige. Det er imidlertid ingen enighet om den videre utredning. Vanligvis taes biopsiene fra den perifere sone da 70-80% av prostatakrefttilfellene befinner seg der. Imidlertid vil % kunne påvises i sentrale og overgangssonen. Ved SSHF, Kristiansand har vi derfor begynt å legge disse pasientene inn for å få gjort en Diagnostisk TUR-P. Dette gjøres for å få en biopsi av sentral- og overgangssonen. Vi ønsker å belyse nytten av biopsiene ved TUR-P i de nevnte sonene. Får vi en avklaring på den stigende PSA? Får inngrepet behandlingsmessige konsekvenser? Materiale og metode: Vi har gjort en retrospektiv gjennomgang av 30 pasienter med uavklart PSA stigning etter å ha gjennomgått minst to bopsirekker. Pasientene er operert med Diagnostisk TUR-P i perioden februar 2001 til juli Foredraget tar for seg resultatene og fortolkning av disse.

14 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 76 KIRURGISK BEHANDLING AV STRESSINKONTINENS HOS KVINNER VED OUU Muheddin N, Eri LM Oslo Urologisk Universitetsklinikk, Aker universitetssykehus HF, Oslo Bakgrunn : Stressinkontinens kan ramme kvinner i alle aldre og kan redusere livskvaliteten betydelig. Behandlingen kan være konservativt el. kirurgisk.etter at TVT(tension-free vaginal tape) ble introdusert i 1994, har denne metoden blitt den dominerende kirurgiske behandlingen. Stressinkontinens er en urologisk lidelse og TVT har blitt tilbudt pasienter med stressinkont. ved OUU de siste 6-7 årene.hensikten med denne studien er å evaluere våre resultater. Materiale og metode : Retrospektiv journal gjennomgang supplert med spørreskjema til alle pasienter operert med TVT ved OUU i perioden Okt.-00 mai pas. fikk utført TVT-operasjon.Vi fikk 43 skjemaer(88%)i retur.gjennomsnittsalder var 57,8 år (35-84)og observasjonstid var 40,5 mndr(12-79).utskrivelse 1. postop.dag etter at blæretømning og resturin var kontrollert. Alle oper. ble utført i lokalanestesi og iv analgetika av bare en urolog. Operasjonstid min. Etterkontroll var på noe varierende tidspunkter(1-20 mndr).spørreskjemaet fokuserte på mulige rest-symptomer etter behandlingen(inkontinens,urgency,bleiebrukog liknende),og i hvilken grad de var fornøyde med operasjonen. Resultater : Basert på journalnotater hadde >91% og i følge spørreskjema hadde 93% blitt kvitt lekkasjen helt el.var mindre lekke enn før operasjonen.29/49(59%)brukte ingen bleier og10/49(20%) brukte bare 1-2 bind per døgn.4 pas.brukte >=3 bind per døgn.en pas. med >3 dl i resturin fikk senere kuttet TVT-slyngen, ellers var det ikke noe endringer av betydning i resturin. Urgency-plagene ble forverret i 4 (14%) tilfeller, uforandret i 28% og redusert i 58% av tilfellene. Postop. gjennomsnittlig Q-max var 19,6 ml/sec(range 5,6 45,3)mens det var 29.6 ml/sek før oper. 35/49 pas.(71%)var uten komplikasjoner og10 pas.fikk mindre komplik.det var et tilfelle med akutt urinretensjon.6 pas. fikk UVI etter oper. 4 pas. fikk urgency plager. En pas.fikk noe smerter i underlivet/ lillebekkenet.alt i alt var 38/43 (88%)fonøyde/meget fornøyde med resultatet. 5 pasienter svarte at der ikke var fornøyde. 25/34(73%) av pasientene ville anbefalt samme beh. til andre mens kun en pas. ikke ville gjort det. Konklusjon : Behandling av stressinkontinens med TVT ved OUU fjøres med tilfredsstillende resultater og med lite komplikasjoner. De aller fleste av pasientene var fornøyde med resultatet etter en relativt lang observasjonstid.antallet pas. er relativt lite, men det er økende og vi vil fortsette med dette tilbudet.vi ønsker også å opprettholde en basal kompetanse i beh. av stressinkontinens fordi en kan bli involvert i behandlingen av evt. komplikasjoner ved inkontinensoperasjoner på andre avdelinger.

15 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 77 URINAVLEDNING HOS MS-PASIENTER MED VANNLATINGSPLAGER Nilsen OJ, Talseth T, Schultz A Urologisk avdeling, Rikshospitalet. Innledning Vannlatingsplager er vanlig hos pasienter med MS. Mange plages av lekkasje og/eller resturin med residiverende infeksjoner. En liten gruppe av disse har invalidiserende plager til tross for aktiv konservativ behandling. Ved RH har vi funnet indikasjon for urinavledning hos en del av disse pasientene. Vi presenterer en retrospektiv gjennomgang av pasienter operert ved RH i perioden Metode Alle pasienter operert med urinavledning pga urinveisplager sekundært til MS er funnet ved søk i pasientregisteret. Informasjon er innhentet fra journal og ved telefonintervju. Resultater I alt 23 pasienter er operert i perioden I gjennomsnitt hadde pasientene hatt diagnosen MS i 18,5 år (2-51) ved operasjon. 21 pasienter var avhengige av rullestol, og 14 hadde nedsatt håndfunksjon. 21 pasienter hadde lekkasje. De to siste hadde retensjon og hyppige infeksjoner. 16 hadde behov for kateter (RIK eller permanent), og 18 hadde hyppige urinveisinfeksjoner. Alle fikk gjort urinavledning som ileumkonduitt. Hos to ble det samtidig gjort cystektomi. Gjennomsnittlig observasjonstid er 17 mnd (3-59). Telefonintervju ble gjennomført med 19 pasienter gjennomsnittlig 45 (mnd 11-90) etter operasjon. To av pasientene er døde, henholdsvis 2,5 år og 5,5 år etter operasjonen. Det var ingen perioperativ mortalitet. Det var umiddelbare komplikasjoner hos fire pasienter. Tre fikk forverring av sine MS-symptomer etter inngrepet. Syv pasienter er operert senere med cystektomi pga infeksjoner. Ytterligere åtte har hatt en eller flere urinveisinfeksjoner postoperativt. Kun en pas har hatt mer enn tre infeksjoner pr år. Hos fem pasienter har infeksjon medført sykehusinnleggelse. Alle de 19 intervjuede synes stomien fungerer bra. 14 har ingen eller ubetydelig lekkasje fra stomien. Fire hadde forbigående lekkasjeplager. En har fortsatt noe lekkasje. 18 oppgir at de er fornøyd eller meget fornøyd med resultatet av operasjonen, og en er tilfreds. Alle 19 ville, sett i ettertid, fortsatt ha gjort inngrepet. Konklusjon Et stort flertall av pasienter med MS og invalidiserende vannlatingsplager i form av inkontinens og infeksjoner, er fornøyde med resultatet etter urinavledning med ileumkonduitt. Tre pasienter opplevde forverring av MS i forbindelse med operasjonen. Det er usikkert om dette var en direkte følge av operasjonen. Større prospektive arbeider har ikke kunnet påvise øket risiko for forverring av MS ved kirurgiske inngrep (level of evidence 2). Det var ellers få perioperative komplikasjoner. Hos pasienter med hyppig urinveisinfeksjon bør samtidig cystektomi overveies, idet et relativt stort antall i dette materialet fikk gjort sekundær cystektomi pga pyocystis. Hos utvalgte MS-pasienter, med betydelig invalidiserende, og ellers intraktable vannlatingsplager, er urinavledning med ileumkonduitt en god løsning.

16 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 78 GENITAL RHEUMATOLOGISK SJUKDOM HJÅ UNG MANN Rüger, W. 1, Kloster, S.E. 1, Mestad, O. 1, Tasdemir, I. 1, Øgreid, P. 1, Omdal, R. 2 og Greve, O.J. 3, 1 Urol.seksj. Kir-ort. klinikk, 2 Rhemat.seksj. med.klinikk og 3 Klinikk for med.serv., Avd. for radiologi; alle SUS, 4068 Stavanger. Rheumatologisk sjukdom angrip mange organ, spesielt bindevev. Genitalia er sjeldan med i reaksjonane, men Reiter syndrom er likevel velkjend. Me presenterer ein 18 år gamal mann som gjennom mange år i barndomen var plaga med magesmerter utan spesifikk årsak. Kolikk og habituell obstipasjon var diagnose frå 6- årsalder til han var ten-åring. I -03, 14 år gamal, vart han operert for nekrotisk torkvert testikkel, og fekk protese. Juni 06: Han hadde hatt tiltakande slapphet siste 3 år. Etter sport fekk han smerter og ømhet i planta pedis, bak mot helen. Blod og protein i urin leda til nyrebiopsi som viste IgA-nefropati. Blod i avføring førde til tynntarmbiopsi som viste uspes. mulige Chron-endringar. Prøvde Imurel, Prednison, fleire antibiotika og sopp-kur på diagnosen uspesifikk systemisk affeksjon, mulig infeksjonsbetinga? Ingen definitiv bedring. Mai 07: Var trøtt, slapp og følte seg sjuk. Smerter i penis ved forsøk på seksuell stimulering, ereksjonssvikt, smerter i skrittet, følte urinretensjon, pollakisuri. Penis var stor, fast, ujamn og øm, spesielt ved basis. Corpora cavernosa var faste, men ingen priapisme. Prostata var sterkt øm ved palpasjon. På glans eit kvitleg belegg, med underliggjande sår hud. Testikkel og protese u.a. T.D. Lymfom? MR viste normale corp.cavern., men tunika mulig for tjukk ved basis. Ingen tumor. Juni 07: På diagnosen rheumatisk bindevevssjukdom starta ein SoluMedrol, 1g s. dose. Tydeleg bedring etter tre dosar, og symptomfri etter fem. Penis mindre, jamnare, minimal ømhet, glans normalisert, prostata uøm. Lab.prøver vart normaliserte, inkl. nyrefunksjon. Vidare forløp blir presentert på møtet.

17 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 79 CATH-TRACT VEIEN TIL FORENKLET OG SIKRERE SKIFTE AV PERMANENTE TRANSURETHRALE BLÆREKATETRE. Karlsen K E, Beisland H O Sykehuset Østfold, Fredrikstad Sørlandet Sykehus, Arendal Introduksjon Skifte av transurethrale permanente blærekatetre kan i enkelte tilfeller være vanskelig og medføre komplikasjoner i form skade av urethra med påfølgende blødning, dannelse av via falsa osv. Vi har utviklet et sett med hjelpemidler som vi mener vil kunne forenkle og sikre prosedyren ved skifte av permanente transurethrale blærekatetre slik at dette kan gjøres med mindre fare for komplikasjoner, og med mindre fare for pasienten. Vi presenterer utstyret og den plan som foreligger for praktisk utprøving på pasienter. Utstyret Et klips laget av hard plast settes på urinkateteret som ligger inne. En innføringshylse føres over klipsen og utenpå urinkateteret helt inn i urinblæra. Denne hylsa er stiv nok til å gripe rundt krateret, men samtidig fleksibel nok til å følge urinveien. Urethra samt utstyr er på forhånd satt inn med Xylocain 1% gel. Hylsa har et håndtak i enden. Dette brukes til å holde igjen innføringshylsa slik at den ikke draes ut sammen med kateteret. Når man har ført inn hylsa, kan kateterballongen deflateres og kateteret trekkes ut. Hylsa sitter da igjen, og et nytt kateter kan enkelt innføres. Ballongen på det nye kateteret blåses opp og hylsa kan trekkes ut. Hele prosedyren utføres sterilt. Materiale og metode for utprøving Utprøvingen foregår i tre faser hvor 1. fase skjer på pasienter før planlagt TUR P operasjon mens pasienten allerede ligger i narkose/spinal. Erfaringene registreres og benyttes til justering av prototyp. Neste fase skjer på inneliggende pasienter, hvor prosedyren utføres på 20 frivillige pas. Brukbarhet registreres også her på eget skjema. I tillegg registreres pasientens opplevelse for smerte på visuelt smerteskjema. I 3. fase vil utprøvingen foregå som en krysstudie med registrering av diverse parameter på frivillige pasienter ved poliklinikk eller i hjemmesykepleien. Skifte av kateter vil skje randomisert. Kun denne fasen vil gi statistisk grunnlag for sammenlikning av kateterskift med og uten vårt system. Foreløpige resultat fra utprøvingen Prototypen er testet på 2 pasienter, og har nå gjennomgått endringer for å bedre prosedyren. Resultat fra første og andre fase vil fremlegges og gi grunnlag for diskusjon.

18 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 80 FOTOSELEKTIV VAPORISERING AV BENIGN PROSTATAHYPERPLASI (BPH). PRESENTASJON AV DATA MED INNTIL 2 ÅRS OPPFØLGING. Eirik Kjøbli, Karsten Vada og Tron Tronsen Urologisk seksjon, kirurgisk avdeling, Sykehuset Levanger. Bakgrunn: Vi tok i bruk metoden i desember Vi legger frem resultater for 197 pasienter fulgt opp inntil 2 år. Materiale: Vi har fram til registrert 308 pasienter. Pasientene har en stor geografisk spredning, og av praktiske grunner har vi bare etterundersøkt pasienter som sokner til Sykehuset Levanger. Materialet begrenses til 186 pasienter med 3 mndrs kontroll, 154med 6 mndrs kontroll, 127 med 1 års kontroll og 54 som har vært til 2 års kontroll. Median alder 70,9 år (53 89 ). Prostatavolum preoperativt var median 48,5 ml (17-129). 100 pasienter ble behandlet dagkirurgisk. Median hospitaliseringstid for de øvrige var 2 dager (1-6). Pasientene hadde en median ASA-score på 2 (1-3). Resultater: Maks flow (volum>125ml) var preoperativt median 9,2 ml/s ( 3-22), ved 3mndr 18,3ml/s (4-46), ved 6mdr 17,2 ml/s (6-53),ved 1 år 16,4 ml/s (6-41) og etter 2 år 18,4 ml/s (6-38). IPSS var preoperativt median 22 (5-36), ved 3mndr 7 (0-32), ved 6mndr 6 (0-25), ved 1 år 6 (0-33) og etter 2 år 5 (0-16). QOLS var preoperativt median 4 (1-6), ved 3mndr 2 (0-6), ved 6mndr 1 (0-6), ved 1 år 1 (0-6) og etter 2år 1 (0-4). Resturin var preoperativt median 97,5 ml (0-1800), ved 3mndr 19ml (0-200), ved 6mndr 16ml (0-374), ved 1år 9 ml (0-400) og etter 2 år 0 (0-200). 11 pasienter operert med urinretensjon: 3mndr (n=11) 6 mndr (n=9) IPSS 5 (0-29) 2 (0-6) QOLS 1 (0-5) 1 (0-1) Maks flow 16,1 ml/s (11-21) 18,8 ml/s (11-48) Resturin 50ml (0-124) 54ml (0-168) Ingen av pasientene fikk blodtransfusjon. Median katetertid for inneliggende var 20 timer(4-120). 76 Pasienter ble operert uten kateter. Prostatavolum postoperativt ved 6 mndr var median 31 ml (7,5-76). Konklusjon: Resultatene tyder på at PVP er en alternativ behandlingsmetode for symptomgivende BPH.

19 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 81 FOTOSELEKTIV VAPORISERING AV BENIGN PROSTATAHYPERPLASI. PRESENTASJON AV URODYNAMISK UNDERSØKELSE PREOPERATIVT OG 1ÅR POSTOPERATIVT PÅ 39 PASIENTER. Eirik Kjøbli, Karsten Vada, Tron Tronsen Urologisk seksjon, kirurgisk avdeling, Sykehuset Levanger. Bakgrunn: Som ledd i en prospektiv oppfølging av pasienter operert med PVP gjennomgikk de en urodynamisk undersøkelse preoperativt og 1 år postoperativt. Materiale: Pasientene hadde en median alder på 69,8år (52-85), median ASA-score 2 (1-3) og median prostatavolum 46,8ml (20-118). Undersøkelsene ble utført av 2 trenede sykepleiere ved en urodynamisk lab ved kirurgisk poliklinikk. Resultater (mediane verdier): Preoperativt 1 år Blærekapasitet 389 (50-750) 420 ( ) Resturin 90 (0-450) 0 (0-300) Maks detrusor 81,2 (13-208) 38,3 (10-200) Urethral motstand 1,67 (0,08-88) 0,35 (0,03-85) Konklusjon: PVP ser ut til å senke urethral motstand hos pasienter med BOO grunnet BPH.

20 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 82 FOTOSELEKTIV VAPORISERING AV BENIGN PROSTATAHYPERPLASI. PRESENTASJON AV RESULTATER ETTER 2 ÅR Müller, C. Kirurgisk avdeling Helgelandssykehuset Mosjøen Mosjøen Nåværende arbeidssted; Kir. Avd. Orkdal Sjukehus, St.Olavs Hospital, 7300 Orkanger. Bakgrunn; Rapportere korttidseffekt av laseroperasjon ved behandling av BPH. Vurdere behov for videre oppfølging av data. Materiale; Dette er en gjennomgang av pasienter behandlet med KTP laser i perioden høst 2004 til januar I dette tidsrommet har vi behandlet 154 pasienter, i hovedsak utført av en operatør, overlege Aronsen. Studien inkluderer 86 pasienter. Inklusjonskriterier ved gjennomgang var behandling for symptomgivende BPH. Eksklusjonskriterier; laserbehandling av andre årsaker- f.eks anamnestisk cancer prostata, med/uten prostatablødning, urinretensjon. PSA > 10, Kreatinin > 150, prostatavolum > 70 cm3. Pasienter som ikke har vært til tremåneders kontroll, pga lang reisevei, komorbiditet, mortalitet, eller som ble operert sent i 2006 er også ekskludert. Resultat; Følgende gjennomsnittsverdier fant vi; /p-verdi/ beskriver forholdet preoperativtkontrolltidspunkt; (min-maks); Preop N 86 3 mnd N 83 6 mnd N mnd N mnd N 24 IPSS 20,46 8,32 /0,00/ 6,63 /0,00/ 7,00 /0,00/ 5,67 /0,00/ (7-35) (0-28) (0-17) (0-23) (0-14) Max 11,20 16,83 18,43 15,08 15,70 flow /0,000/ /0,000/ /0,010/ /0,053/ (ml/s) (3-24) (1,7-35,8) (2,6-31,9) (2,6-31,9) (6,2-23,4) PSA 3,43 2,4 2,71 2,44 3,08 /0,000/ /0,000/ /0,000/ /0,036 (0,5-9,1) (0,2-7,2) (0,3-13) (0,5-5,4) (1,0-8,0) Ul-rest 126,6 35,3 /0,00/ 34,0 /0,00/ 40,9 /0,00/ 42,4 /0,00/ Urin (0-400) (0-196) (0-189) (0-153) (0-119) P-verdiregnet ut fra Wilcoxons matched pairs signed-rank test. 24 mnd N 8 2,44 /0,01/ (0-7) 24,08 /0,013/ (6,4-27,7) 4,18 /0,013/ (1,1-11,1) 3,63 /0,00/ (0-29) Konklusjon; Pasientmaterialet er begrenset, men vi ser at KTP behandling av BPH er virksomt. Pasientene opplevde bedring som ved objektive analyser av kontrollresultater viste signifikant endring av de parametre vi har undersøkt nærmere. Det er interessant at vi får en signifikant reduksjon i PSA-verdi da dette ikke er registrert ved gjennomgang av tilsvarende data. For et lite sykehus som Mosjøen vil denne type behandling være av interesse siden den i hovedsak kan utføres dagkirurgisk. Den har lite komplikasjoner og foreløpig viser den tendens til godt resultat. Oppfølging av pasientene fremover er viktig slik at metoden kan videreevalueres med hensyn til langtidseffekter og eventuelle senkomplikasjoner og sammenliknes med tradisjonelle metoder, som TUR-P.

21 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 83 THULIUM LASER VAPO-RESEKSJON OG VAPO-INSISJON AV PROSTATA Stefan Buntrock, Aage Andersen, Einar Servoll, Hans Olav Beisland Sørlandet Sykehus Arendal, 4809 Arendal. Innledning Thulium laser er et nytt redskap til transurethral behandling av prostataobstruksjon. Det er en kontaktlaser som både skjærer og fordamper vevet. Vi har hatt utstyret siden februar Hensikten med denne presentasjonen er å beskrive metoden og våre erfaringer etter 6 månders bruk. Materiale og metode 57 pasienter er behandlet, 18 med transurethral laser insisjon og 39 med transurethral laser reseksjon. Operasjonen gjøres i spinalanestesi gjennom vanlig resektoskopi med saltvann som skyllevæske. Etter inngrepet legges det inn kateter uten gjennomskylling. Laserlyset har bølgelengde på 2000nm og absorberes hovedsakelig i vann. Koagulasjonseffekten er beskjeden, men nok for hemostase og gunstig liten for avstøting av nekrose og epitelialisering av reseksjonsflatene. Ved reseksjon anvendes den såkalte mandarin teknikk som vil bli nærmere presentert. Foreløpige erfaringer Vi bestemte oss for at alle urologene skulle lære å bruke utsyret fra starten av. For at metoden skal kunne bli rutine i avdelingen, må alle beherske den som ved konvensjonell transurethral prostatakirurgi. Operasjonstiden ved vapo-reseksjon har vært lenger enn ved vanlig TURp. Median tid så langt er 77 min (31-155), men den er avtagende. Median operasjonstid ved vapoinsisjon er 15 min(4-24). Pasientene kan stå opp så snart bedøvelsen er gått ut. Kateteret fjernes tidlig neste morgen og de fleste reiser hjem i løpet av første postoperative dag. Fullstendige oppfølgingsresultater foreligger ikke, men de vi har viser fin øking i maks.flow og fin reduksjon i resturin etter både vapo-insisjon og vapo-reseksjon. Konklusjon Thulium laser er et fint tilskudd til behandling av prostataobstruksjon. Den er pasientvennlig både med hensyn til blodtap, kateterbruk og innleggelsestid. Det tar litt tid å lære seg riktig operasjonsteknikk, spesiellt gjelder dette for vapo-reseksjon. Vi har under planlegging en randomisert studie mellom thulium laser teknikk og vanlig TURp og TUIp der en rekke parametre, både kliniske, administrative og økonomiske, blir registrert og analysert. Sannsynligvis trengs 50 pasienter i hver gruppe for å oppnå tilstrekkelig statistisk styrke.

22 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 84 EFFEKT OG SIKKERHET VED KTP-LASER MED LOKALANESTESI OG SEDASJON Pedersen JM, Mjønes J, Romundstad P, Arum CJ Urologisk seksjon, Kirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim FORMÅL: Vi evaluerte terapeutisk effekt og sikkerhet ved fotoselektiv vaporisering av prostata (PVP) med KTP-laser i lokalanestesi, hos pasienter med nedre urinveissymptomer (LUTS) som følge av obstruksjon på prostatanivå. MATERIALE OG METODER: 150 pasienter med gjennomsnittsalder 73 år (spredning 51-92) ble inkludert. 60 pasienter hadde ASA-skår 3. PVP ble gjort med enten generell eller spinalanestesi hos de første 67 pasientene, og med lokalanestesi (periprostatisk injeksjon av 20 ml 0,25% bupivakain-adrenalin) samt lett sedasjon, hos de resterende 83 pasientene. Kirurgiske variabler inkludert ASA-skår, operasjonstid, blodtrykk, O2-metning og pre- og postoperativ Hb ble registrert. I tillegg registrerte man postoperativt behov for smertestillende medikamenter, katetertid og hospitaliseringstid. RESULTATER: Ingen pasienter operert med lokalanestesi fordret konvertering til narkose. Gjennomsnittlig Hb-fall fra pre- til postoperativ fase var 0,7 g/dl (p<0,001). Mediant kateterbehov var 2 t. etter lokal- og 9 t. etter generell eller spinalanestesi (p=0,06). Median tid fra operasjon til utskrivelse var 8 t. ved lokal- og 24 t. ved generell- eller spinalanestesi (p<0,001). 12 og 24 måneder postoperativt var følgende parametre signifikant (p<0,001) forbedret: transrektal ultralyd (prostatavolum), IPSS-skår, QoL-skår, resturin, gjennomsnittlig og maksimal urinflow, åpningstrykk, trykk ved flowmax, og uretral motstand. KONKLUSJON: PVP med KTP-laser i lokalanestesi og lett sedasjon gir god intraoperativ sikkerhet, raskt postoperativt forløp, signifikant symptomforbedring, og bedring i urodynamiske parametre.

PSA. - en blodprøve til glede og besvær. Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014

PSA. - en blodprøve til glede og besvær. Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014 PSA - en blodprøve til glede og besvær Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014 1. Hva er PSA? 2. Når skal vi ta PSA? 3. Hva påvirker PSA prøven? 4. Når skal pasienten henvises til

Detaljer

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 «Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 2000-61 år gammel mann med PSA 25 - Ingen vannlatingsplager - Utredning: 6 prostatabiopsier

Detaljer

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft. Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker

Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft. Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker Erik Skaaheim Haug Overlege dr med, urologisk seksjon, Sykehuset i Vestfold HF, Forsker i deltid, Institutt

Detaljer

Robotkirurgi i Norge. Bjørn Brennhovd. Urolog, Radiumhospitalet

Robotkirurgi i Norge. Bjørn Brennhovd. Urolog, Radiumhospitalet Robotkirurgi i Norge Bjørn Brennhovd Urolog, Radiumhospitalet Erfaringsgrunnlag Teamleder ved radikal retropubisk prostatektomi (RRP)1996 2005 Teamleder ved robotassistert radikal prostatektomi(ralp) ved

Detaljer

Pakkeforløpet ved Urologisk avd. OUS Overlege dr med Viktor Berge. kurs almennleger 250815

Pakkeforløpet ved Urologisk avd. OUS Overlege dr med Viktor Berge. kurs almennleger 250815 Pakkeforløpet ved Urologisk avd. OUS Overlege dr med Viktor Berge 1 Pakkeforløp Oppdrag fra HOD til Helsedirektoratet i februar 2014: Pakkeforløp for kreft og diagnoseveiledere for fastlegene etter modell

Detaljer

Årsrapport. Nasjonalt Program for Prostatacancer

Årsrapport. Nasjonalt Program for Prostatacancer Årsrapport 2008 Inkludert nasjonale tall for 2004-2008 Nasjonalt Program for Prostatacancer Innhold Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPPC) Registerrapport: Prostatakreft i Norge 2004-2008 Utvikling

Detaljer

Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU

Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU CANCER PROSTATAE Minst hver 8. nordmann (hver 5. av dagens yngre?) vil få påvist prostatakreft 4 400 nye

Detaljer

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret

Detaljer

10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus

10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus 10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus Marie Ellström Engh Professor, overlege,kvinneklinikken Akershus universitetssykehus Bakgrunn Fra lang til kort

Detaljer

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER Mini Med Fys Værnes 3/3-2014 LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER HANNE TØNDEL MD, PhD-stipendiat Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin. St Olavs Hospital, Avdeling for Stråleterapi

Detaljer

Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet

Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet Erik Skaaheim Haug Leder, referansegruppen NPPC / Urolog Sykehuset i Vestfold Hva er Hagen-effekten?? Nei, det er ikke 80 norske

Detaljer

PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010

PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010 PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010 Ansvarlige for gjennomføring, bearbeiding av data og presentasjon av resultater: Anne Sofie Midthaug, Intensivsykepleier Beate Kongsrud,

Detaljer

Prostatakreft Epidemiologi

Prostatakreft Epidemiologi Prostatakreft Epidemiologi Profo Fagdag 15.4.13 Sophie D. Fosså Prof.em Oslo University Hospital, Radiumhospital Disposisjon 1. Insidens og dødelighet 2. PSA screening 3. Behandling 4. Noen resultater

Detaljer

Spesialist i allmennmedisin

Spesialist i allmennmedisin Nordisk konferanse UTF Hotel Bristol 21.mai 2015 Fastlege Åge Norman Hansen Spesialist i allmennmedisin Nordisk konferanse UTF Hotel Bristol 21.mai 2015 Hvordan bør fastlegen komme den engstelige mannen

Detaljer

Robot assistert kirurgi i gynekologi. Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital

Robot assistert kirurgi i gynekologi. Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital Robot assistert kirurgi i gynekologi Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital FOR seminar 04.11.2011 Robot assistert laparoskopisk kirurgi da Vinci Utviklet for å forbedre konvensjonell laparoskopi Brukes

Detaljer

Diagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer

Diagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer Diagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer Norske og Nordiske spørreskjema undersøkelser ( 2013/14) Sophie D. Fosså & Alv A. Dahl Oslo universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter

Detaljer

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012. M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012. M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012 M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland Metode Journalsøk: Alle pasienter operert med bekkenreservoar siden 2000 Pre-/peri-/postoperative

Detaljer

Urinblærekreft. MS Trollfjord April 2015

Urinblærekreft. MS Trollfjord April 2015 Urinblærekreft MS Trollfjord April 2015 Hematuri hos voksne Mikroskopisk hematuri Nefrologiske årsaker Thin glomerular basement membrane IgA-nefropati Urologiske tilstander Betennelser i urinblære, urinrør

Detaljer

Urologiske pakkeforløp- erfaringer etter 1 år. Barbara Thorsen Seksjonsleder urologi Vårmøte mars 2016

Urologiske pakkeforløp- erfaringer etter 1 år. Barbara Thorsen Seksjonsleder urologi Vårmøte mars 2016 Urologiske pakkeforløp- erfaringer etter 1 år Barbara Thorsen Seksjonsleder urologi Vårmøte mars 2016 Pakkeforløp - definerte utredningsforløp til start behandling - unngå ikke-medisinsk forsinkelse -

Detaljer

Behandling av ulike vannlatingsplager

Behandling av ulike vannlatingsplager Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange

Detaljer

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Vegard Bugten Overlege / Førsteamanuensis ØNH-avd / NTNU 1 Kvalitetsregister og forskning

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Om kvalitet i behandling Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Bindinger Avdelingssjef Sykehuset Øs4old med budsje8ansvar Utdannet onkolog fra Radiumhospitalet Tidligere

Detaljer

Behandling av Nevrogen blære

Behandling av Nevrogen blære Behandling av Nevrogen blære Alexander Schultz Seksjon for rekonstruktiv urologi og nevrourologi Urologisk avdeling OUS, Rikshospitalet Seksjon for rekonstruktiv urologi og nevrourologi, urologisk avdeling

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell Retningslinjene er tverrfaglige og rettet mot helsepersonell på alle nivå i

Detaljer

Vårmøtet 2012. Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen

Vårmøtet 2012. Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen Norsk Urologisk Forening ønsker velkommen til Vårmøtet 2012 Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen I 2012 fyller Norsk Urologisk Forening 50 år. Vårmøtekomiteen ønsker derfor å ønske velkommen

Detaljer

Pasientrapporterte resultatmål (PROMS) Inkluderes i kvalitetsregisteret for prostatakreft. Tom Børge Johannesen Kreftregisteret

Pasientrapporterte resultatmål (PROMS) Inkluderes i kvalitetsregisteret for prostatakreft. Tom Børge Johannesen Kreftregisteret Pasientrapporterte resultatmål (PROMS) Inkluderes i kvalitetsregisteret for prostatakreft Tom Børge Johannesen Kreftregisteret Kilder for kvalitetsregisteret prostatakreft Patologirapporter Stråledata

Detaljer

Prostatakre) Diagnos0kk og Screening. Giske Ursin Direktør Kre)registeret

Prostatakre) Diagnos0kk og Screening. Giske Ursin Direktør Kre)registeret Prostatakre) Diagnos0kk og Screening Giske Ursin Direktør Kre)registeret Enorm økning i prostatakre) forekomst de siste 20 år Noe nedgang i dødelighet siste 20 år Forekomst Dødelighet Forekomst, dødelighet

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Nasjonalt register for prostatakreft Innhold Kliniske opplysninger om pasienter

Detaljer

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14 Pasientinformasjon Prostatakreft Kirurgisk behandling Rev. 16.06.14 Velkommen til Kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal ha kirurgisk behandling for prostatakreft.

Detaljer

Saksbehandler: fagdirektør Toril Kolås direktør virksomhetsstyring og økonomi Torgeir Strøm

Saksbehandler: fagdirektør Toril Kolås direktør virksomhetsstyring og økonomi Torgeir Strøm Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.10.13 SAK NR 068 2013 INNKJØP AV OPERASJONSROBOT I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til vedtak: Styret ber administrerende direktør iverksette innkjøpsprosess knyttet til

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Prioriteringsveileder urologi

Prioriteringsveileder urologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder urologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser

Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser Seminar for jordmødre Rikshospitalet 7.2.2008 Hjalmar Schiøtz 1 Nedre urinveier består av 1. urinblæren 2. urethra. 2 Nedre urinveiers oppgaver:

Detaljer

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig? INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Inngrep Rekonstruksjon med eget vev - fri lapp -DIEP (deep inferior epigastric

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase Harald Bergrem Nyreseksjonen, Med Divisjon New patients in RRT in Norway by initial treatment mode 600 550 500 450 400 350 300 250

Detaljer

Urodynamisk utredning seksjonsoverlege Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF

Urodynamisk utredning seksjonsoverlege Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Urodynamisk utredning seksjonsoverlege Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Flowmetri Cystometri Inntil 10 ml/min fysiologisk fylningshastighet 10-100 ml/min moderat Over 100 ml/min rask Urethra trykk profil

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Kasuistikk 1, frisk kvinne, 27 år Opereres på HDS med bukplastikk Frisk, ikke

Detaljer

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen Bevacizumab ved behandling av ovariecancer Av Professor Gunnar Kristensen Den amerikanske studiegruppe GOG vurderte i studie GOG218 tillegget av bevacizumab til standard kjemoterapi (karboplatin pluss

Detaljer

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:..

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Registreringsskjema/HOFTE Initialer DEL 1; Protesepoliklinikk Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Navn Kvinne Mann Høyde (cm). Vekt (kg). Operasjon Primæroperasjon Reoperasjon Antall tidligere

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

Fast-track metoder ved hofteprotesekirurgi

Fast-track metoder ved hofteprotesekirurgi Fast-track metoder ved hofteprotesekirurgi Samhandlingskonferanse om hofteopererte 12. mars 2012 Klinikksjef Daniel Bastian Kirurgisk og ortopedisk klinikk Bakgrunn Kirurgi er forbundet med Smerter Stress-induserte

Detaljer

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes. NOIS Rapportering [Oppdatert 28.02.2013 av Daniel Gjestvang] Formålet med NOIS er å forebygge infeksjoner gjennom en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger

Detaljer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Hva er et kvalitetsregister?

Hva er et kvalitetsregister? Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv

Detaljer

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Frode Reier-Nilsen Overlege Avdeling for Kar/Thorax kirurgi Malign pleuravæske Pasienter

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Urologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008

Urologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 Urologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning urologi 3 Cancer testes 4 Ca vesica (Histologisk verifisert

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Førstegangsfødende og anal inkontinens:

Førstegangsfødende og anal inkontinens: Førstegangsfødende og anal inkontinens: Prevalens, prediktorer og livskvalitet Hege Hølmo Johannessen PhD Stipendiat Fysioterapiavdelingen SØ / Institutt for samfunnsmedisin NTNU Anal inkontinens (AI)

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

State of the Union adress. Styremøte 26/3

State of the Union adress. Styremøte 26/3 State of the Union adress Styremøte 26/3 Bemanning Gyn/føde i Arendal har 7 overleger,3 LIS 1 har disputert 3 doktorgrader er på god vei 33 stillingshjemler for Jordmor/ Barnepleier Kirurgi Gjør ALLE typer

Detaljer

Botox en ny behandlingsmulighet for pasienter med overaktiv blære. Barbara Thorsen Overlege, urologisk seksjon SØ

Botox en ny behandlingsmulighet for pasienter med overaktiv blære. Barbara Thorsen Overlege, urologisk seksjon SØ Botox en ny behandlingsmulighet for pasienter med overaktiv blære Barbara Thorsen Overlege, urologisk seksjon SØ Overaktiv blære (OAB) International Continence Society 2002- definisjon: Symptomkompleks

Detaljer

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet er et samarbeid mellom Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Enebakk Nedre Romerike Kommunal akutt

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie : S09 Emnekode og navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter

Detaljer

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål NGF årsmøte Lillehammer 2011 Hva jeg skal snakke om Stenting generelt Resultater Stentstudien Stenting

Detaljer

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft Hvordan virker SUTENT for pasienter som er eldre sammenlignet med yngre pasienter? Hvordan optimalisere doseringen med Sutent?

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Neoadjuvant behandling for hvem?

Neoadjuvant behandling for hvem? Kurs i laparoskopisk kirurgi: Neoadjuvant behandling for hvem? Knut Jørgen Labori Seksjon for lever- og pankreaskirurgi Oslo universitetssykehus Disposisjon Forventet gevinst av neoadjuvant kjemoterapi?

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Sykepleie 2/ Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie/ Institutt for Sjukepleie : S07 Eksamensdato

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge 1 Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden Legesenter i Trondheim, stipendiat NTNU 2

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

KØH Vennesla/Iveland kommune

KØH Vennesla/Iveland kommune KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des

Detaljer

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Omfang Indikasjoner for kirurgi og preoperativ utredning Kirurgisk teknikk: thoracotomi, lobectomi Postoperativt forløp og

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge. Pre-operativ ernæring ring Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Norge Percentage of weight loss. A basic indicator of surgical risk

Detaljer

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK)

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Vedlegg styresak 036-2013 Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Dr. Halvor Gude 1 Medisinskfaglig rådgiver for direktøren,

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer