Innholdsfortegnelse ÅRSBERETNING... 4 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 7 ANSVARSOMRÅDER MED VESENTLIGE AVVIK, STØRRE ENN DRIFT...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse ÅRSBERETNING... 4 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 7 ANSVARSOMRÅDER MED VESENTLIGE AVVIK, STØRRE ENN 200.000 - DRIFT..."

Transkript

1 Årsmelding 2014

2 Innholdsfortegnelse ÅRSBERETNING... 4 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 7 ANSVARSOMRÅDER MED VESENTLIGE AVVIK, STØRRE ENN DRIFT INVESTERINGSANSVAR MED VESENTLIGE AVVIK, STØRRE ENN KOSTRA ANALYSE ANSVARSOMRÅDE 1 POLITISK STYRING OG FELLESFUNKSJONER FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE ANDRE POLITISKE RÅD OG UTVALG OVERFORMYNDERI PARTISTØTTE KOMMUNE- OG STORTINGSVALG REVISJON/KONTROLLUTVALG TILLEGGS- OG NYE BEVILGNINGER SENTRALADMINISTRASJON KONSESJONSKRAFT KONSESJONSAVGIFT AVTALEFESTET PENSJON BEDRIFTSHELSETJENESTE IKT OPPLÆRING MOT PERSONVERNOMBUD - VÆRNESREGIONEN ANDRE FELLESUTGIFTER KIRKER KIRKEGÅRDER RELIGIØSE FORMÅL TKE (AVVIKLING) OFFENTLIG SERVICEKONTOR KOMMUNEKASSE NAV ØKONOMISK SOSIALHJELP TILLITSVALGTORDNINGEN/VERNEOMBUD TILSKUDD TIL UNGDOM UNDER UTDANNING FLYKNINGETJENESTEN ANSVARSOMRÅDE 2 - OPPVEKST PPT VÆRNESREGIONEN VOKSENOPPLÆRING/DESENTRALISERT OPPLÆRING SKOLE- OG FOLKEBIBLIOTEK TYDAL BARNE- OG UNGDOMSSKOLE KULTURSKOLE SKOLEFRITIDSORDNING BARNEHAGE ANSVARSOMRÅDE 3 HELSE, SOSIAL OG OMSORG ADMINISTRASJON HSO BARNEVERN HELSESTASJON JORDMORTJENESTE LEGETJENESTE PSYKISK HELSEARBEID

3 3125 FRISKLIVSSENTRAL OMSORGSTJENESTEN REHABILITERINGSTJENESTE KJØKKEN ANSVARSOMRÅDE 4 NÆRING, LANDBRUK OG KULTUR NÆRINGS- OG KULTURKONTOR TYDAL NÆRINGSFOND TURISTKONTOR NÆRING I VERNEOMRÅDER SOMMERJOBB FOR SKOLEUNGDOM LANDBRUKSKONTOR VETERINÆR KOMM. ENGASJEMENT JORD- OG SKOGBRUK JORD- OG SKOGEIENDOMMER VETERINÆRVAKT VEISYN AKTIVT FJELLANDBRUK UNGDOM UNGDOMSKLUBB MUSEER/KULTURVERN KAROLINERSPEL TILSKUDD KOMMUNEDELPLAN ANLEGG TILSKUDD TIL LAG OG FORENINGER ANSVARSOMRÅDE 5 TEKNIKK OG MILJØ ADMINISTRASJON OG SAKSBEHANDLING FESTEAVGIFTER KOMMUNAL VAKTORDNING TELEFONI MILJØADMINISTRASJON VAKTMESTER KOMMUNALE BYGG, ANLEGG OG EIENDOMMER KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER NÆRINGSBYGG MASKINER OG UTSTYR VEGLYS VEGDRIFT VANNVERK AVLØP OG RENSING RENOVASJON BRANNVESEN FEIERVESEN Foto forside: B. K. Rønning, M. Jansson 3

4 ÅRSBERETNING I GENERELT Tjenesten Tydal kommune leverer har også i 2014 vært av tilfredsstillende karakter. Tjenester som leveres mot publikum er generelt meget gode og på mange områder mottar publikum tjenester på et nivå få andre kommuner kan skilte med. Når det gjelder den interne porteføljen Tydal kommune har er potensialet ikke fullt utnyttet på enkelte områder. Eksempelvis har vedlikehold og oppgradering av kommunens eiendommer manglende økonomisk tildeling. Enkelte interne tjenester har overtallighet når det gjelder personell, men det finnes også interne tjenester som har behov for å styrkes. Utviklingsområdene har dessverre ikke hatt ønsket dynamikk og framdrift. Et unntak fra dette er landbruk som drives godt. Næringsutvikling og boligpolitikk krever bredere politisk styring og administrativ innsats for å lykkes. For Tydals vedkommende bør dette ha et hovedfokus de neste årene. II HOVEDMÅL Samfunnsdelen av kommuneplanen har det ikke vært kapasitet til å behandle i perioden. I utkastet til samfunnsdelen i kommuneplanen fokuseres det på fremtidas kommune: «Tydal skal fortsatt være en dynamisk kommuneorganisasjon som jobber for gode tjenester for innbyggerne.» «Tydalssamfunnet skal bestå uavhengig av kommunestruktur.» Skal Tydal kunne etterleve disse målene må innsatsen for å trygge bosetting og arbeidsplasser i kommunen prioriteres. Samtidig må tjenestene til befolkningen tilpasses den generelle utviklingen i samfunnet og innenfor de ulike fagområdene. En effektivisering av tjenestene er på mange områder nødvendig både i forhold til hva som er gode nok tjenester og de økonomiske ressurser kommunen rår over. Værnesregionen fortsetter sitt brede samarbeid. Nye områder utredes for å utvide samarbeidsområdene. Politisk og administrativt er det nødvendig å arbeide for å sikre en best mulig demokratisk og administrativ styring av det eksisterende samarbeidet. Samarbeidet er på de fleste områder effektivt og godt, men også krevende når det gjelder innsats, kompleksitet og bruk av tid. III ØKONOMI De årlige inntektsrammene strammes gradvis. Inntektene blir hengende etter i forhold til løpende lønns- og prisøkninger. Selv om det fortsatt er slik at endringer i eiendomsskatten er den faktoren som vil kunne ha den største innvirkningen på kommunens økonomi bringer også den pågående kommunestrukturdebatten usikkerhet knyttet til økonomi. Slik bildet ser ut mot slutten av 2014 er det mye som tyder på en innstramming av overføringer til småkommuner. Eiendomsskatten brukes i dag i sin helhet i drift. En generell omlegging av alle inntekter i retning av at en større andel brukes til investeringer mot framtidige inntekter vil, etter rådmannens oppfatning, være ønskelig. 4

5 Kraftinntektene sikres godt gjennom den kompetanse vi har og de rutiner vi har bygd opp for å kontrollere dette. Vår egenkontroll på dette området er meget viktig og må gjennomføres på en betryggende måte. Kommunestyret bestemte i budsjettmøtet 2014 å innføre generell eiendomsskatt i kommunen. Utvikling av næringsgrunnlag i Tydal, og bred tilrettelegging av fritidstilbud og kultur for lokalbefolkning, hytteeiere og turister, er avhengig av en slik utvidelse av eiendomsskatten. IV NÆRINGSUTVIKLING Næringsplanen ble vedtatt i desember Oppfølging og arbeid med denne krever politisk og administrativ innsats. Innretning av innsatsen bør legges mot kompetansebygging i det lokale næringslivet. Innsats innen primære satsingsområder, fellesskapsfølelse og forståelse for hovedmål og resultat bør prioriteres framfor akutt hjelp til enkeltvirksomheter. Rådmannen mener det må investeres langt mer innen dette området enn i dag. Tydal kommunes framtid som kommune avhenger i stor grad av at en lykkes på dette området. V ORGANISASJON Det er i 2014 startet et arbeid med å se på den administrative organiseringen. Hensikten er å styrke og samle kommunens administrative ledelse på alle nivå, tilpasse driftsorganisasjonen til et riktig og hensiktsmessig nivå og gjøre det mulig å styre etter mål på alle resultatområder. Denne prosessen vil ha en milepæl sommeren Tydal kommune er fortsatt en attraktiv arbeidsgiver og det er få problemer med å rekruttere personell. Med bakgrunn i erfaringene fra Værnesregionsamarbeidet, og den politiske organiseringen i Tydal kommune generelt, kan det være hensiktsmessig å legge opp til en gjennomgang av dette innen høsten VI. LIKESTILLING Fordeling av kjønn blant de ansatte i Tydal kommune er tradisjonelt slik det er i de fleste kommuner. Det er stort sett bare kvinner som jobber i kvinnedominerte yrker innenfor omsorgstjenesten, og bare menn som jobber i typiske mannsdominerte yrker innenfor kommunalteknisk og vaktmestertjenesten. Den administrative toppledelsen består pr av fem menn og to kvinner. For tjenesteledere, mellomledere og saksbehandlere er det en overvekt av kvinner. Tydal kommune har ikke gjennomført spesielle tiltak for å fremme likestilling i Ledersjiktet har en overvekt av kvinner, og det er ikke igangsatt spesielle tiltak for å rekruttere det underrepresenterte kjønn som pr er menn. Lønnsnivået for menn og kvinner i Tydal kommune er likt for like stillinger. Det var pr ansatte i Tydal kommune, 34 menn og 107 kvinner. Dette utgjør 24 % menn og 76 % kvinner. Det er noe mer deltidsstillinger blant kvinner enn blant menn. Prosentfordelingen utifra årsverk er hhv 28% menn og 72% kvinner. 5

6 V SYKEFRAVÆR Sykefraværet i 2014 er på 6,3% mot 4,4% i Hovedtyngden av sykefraværet er langtidssykefravær. Sykefraværet i Tydal kommune har gjennomsnittlig vært på 5,7 % i perioden I 2014 var det ansatte som var sykemeldt større deler av året, og som er fulgt opp slik de skal innenfor sine arbeidsområder. I og med at slike tilfeller varierer sterkt fra år til år, vil også sykefraværsprosenten variere. VI DISKRIMINERING Diskriminering på etnisk grunnlag er ikke spesielt fokusert i Tydal kommune. Det synes ikke å være et stort behov for det ut fra befolkningens sammensetning. Etter at Tydal kommune i 2014 startet med flykningemottak kan dette bli mer aktuelt. Vi følger regelverket for universell utforming i våre byggeprosjekter, bl.a. adkomst til NAV-kontoret. Det betyr ikke at alle våre lokaler er oppdatert til dette nivå. Vi følger individuell tilrettelegging av arbeidsplasser, slik at alle så langt som mulig skal kunne utføre jobben ut fra sine forutsetninger. Mange slike tiltak er gjennomført. IX. ETISK STANDARD Gjennom en felles forståelse av grunnleggende prinsipper knyttet til etiske handlinger, tilstreber Tydal kommune gode, etiske handlinger i alle deler av kommunes virksomhet og blant de folkevalgte. God lov- og regelforståelse skal bidra til å sikre høy etisk standard i kommunen. Det vises for øvrig til overordna mål for Tydal kommune. 6

7 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER - Tallene er ikke korrigert for lønns- og prisstigning. Befolkningsutvikling Folketall 1.januar ÅR FOLKETALL januar 2015 bor det 423 menn og 440 kvinner i Tydal. Folketallet i Tydal har på det meste vært litt over tusen innbyggere. Fra 1990 og fram til 2008 gikk folketallet ned. De siste årene har folketallet vært stabilt, mellom 860 og 870 innbyggere. Folkemengde etter alder Oversikten viser tendens til «forgubbing». I løpet av de tre årene har det vært en reduksjon i gruppene under 44 år og en økning i gruppene over med ca 10 personer. 7

8 Sykefravær Sykefravær, % 4,2 5,8 5,7 4,4 6,3 Sykefraværet er økt fra 2013, og ligger i 2014 på 6,3 % Små forskjeller i sykefraværet kan gi relativt store utslag i sykefraværsprosenten. Refundert sykelønn og refunderte fødselspenger Sum refusjoner, mill.kr 1,5 2,4 2,2 2,5 2,9 Sykefravær etter antall dager Fordelingen mellom de ulike intervallene er relativt likt sammenlignet med året før, men sykefraværet i alle intervaller er økt fra året før. Noe variasjon er naturlig. 8

9 Kommunens frie inntekter Betegnelsen frie inntekter innebærer at disse inntektene ikke er bundet opp til å brukes innenfor spesielle områder. Skatt på inntekt og formue er kommunens høyeste inntekt. Eiendomsskatt og rammetilskudd følger deretter. Skatt på inntekt for formue blir utjevnet gjennom inntektssystemet. Eiendomsskatten beholder kommunen fult ut. For 2014 hadde vi 31 mill i formues- og inntektsskatt, og 28 mill i eiendomsskatt. Eiendomsskatten har økt fra året før mens ordinær skatt har gått litt ned. Av formues- og inntektsskatten utgjør naturressursskatten 14,3 mill kr. Rammetilskuddet var på 25,7 mill en økning fra 24,3 året før. Formues- og inntektsskatten blir som sagt utjevnet gjennom inntektssystemet. Formålet med inntektssystemet er å jevne ut ulikheter mellom kommunene for å kunne gi et mest mulig likeverdig tilbud, uavhengig av de forutsetningene som ligger i den enkelte kommune. I 2014 hadde vi en skatteinntekt på 141,6 % av landsgjennomsnittet, eller kr pr. innbygger. Landsgjennomsnittet for skatteinntekt pr innbygger var kr Vi ble trukket 5,7 millioner i inntektsutjevning gjennom inntektssystemet. Totalt har vi en nettoinntekt på 5,5 millioner av konsesjonskraften. 9

10 Kommunens totale driftsinntekter Konsesjonsavgift Andre overføringer Andre statlige overf. Overf. med krav til motytelser Andre salgs- og leieinnt. Brukerbet. Frie inntekter Illustrasjonen viser sammensetningen av kommunenes totale driftsinntekter. Kommunens totale driftsinntekter i 2014 var 144 mill av dette kom 8 mill fra en korrigering av regnskapsføringen av avviklingen av TKE i «Ordinære» totale driftsinntekter er således 136 mill. Det er sistnevnte som er benyttet i fremstillingen og sammenligningene her. Sammenlignet med 2013 er dette en økning på 7%. Forklaringen på økningen i kommunens totale driftsinntekter er økning i eiendomsskatten og statlig integreringstilskudd, begge vel 2 mill. Figurene viser at de frie inntektene er kommunens viktigste inntekter. Kommunens totale driftsutgifter Avskrivninger Overføringer Kjøp av tj. som erstatter komm. tjenesteprod. Kjøp av varer og tj. som inngår i komm. tjenesteprod. Sosiale utgifter Lønnsutgifter Brutto driftsutgifter økte fra 130 mill i 2013, til 134 mill i Dette er en økning på 2,5 %. Økningen fra 2012 til 2013 var på 4,1 %. 10

11 Økningen er mindre sammenlignet med årene før. Driftsutgiftene er 2,4 mill lavere enn driftsinntektene, det gir et positivt brutto driftsresultat. Lønn og sosiale utgifter Fra 2013 til 2014 har lønnsutgiftene økt i samme størrelsorden som de samlede utgiftene. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er i 2014 kr Herav ekstraordinær post som gjelder avviklingen av TKE kr «Ordinært» netto driftsresultat er således kr Det er det sistnevnte «ordinære» driftsresultat som er benyttet i denne rapporten med mindre annet er nevnt. Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og gir uttrykk for kommunens handlefrihet. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor store midler som blir frigjort i løpet av året, og som kan disponeres til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 4,8 % 3,7 % 6,0 % 9,6 % 5,5 % 4,6 % 7,1 % 5,0 % 3,1 % Netto driftsresultat er den beste indikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren, som igjen er viktig for å sikre et godt og stabilt tjenestetilbud. 2,0 % 0,0 % 0,3 % Figuren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, i 2014 var den 3,1 % mot 0,3 % året før. (Tas det hensyn til korrigeringen ifm avviklingen av TKE bli det i ,9%) Driftsresultatet ligger likevel under gjennomsnittet for de senere år. Generell anbefaling fra fylkesmannen er at netto driftsresultat minimum skal være 3 % av driftsinntektene. Driftsresultatet har vært «kunstig høyt» i 2011 og 2012 pga overgangsregler for momskompensasjon på investeringer. 11

12 Langsiktig lånegjeld Kommunekreditt (KLP) Husbanken Kommunalbanken Figuren viser sammensetningen og utviklingen av de eksterne lånene for kommunen. Total lånesaldo pr er på 84 millioner (eks pensjonsforpliktelser). Gjeldsnivået er på et relativt høyt nivå. Det er tatt opp 3 mill i startlån for videre tildeling i Pr har vi 2,9 mill disponibelt til videre utlån. Det er i 2014 lånt ut startlån med 1.8 mill fordelt på 4 lånetagere. Det ble tatt opp lån til finansiering av investeringer på 5,2 mill i Pr har vi 1,3 mill i ubrukte lånemidler som er fra året før. 12

13 Renteutvikling Renteutgifter Renteinntekter Grafen viser utviklingen i renteinntekter og renteutgifter siden 2001 (tall i tusen). Endringene fra 2001 og framover skyldes endringer i det generelle rentenivået samt størrelsen på lånegjelda. Etter at rentenivået økte fra 2006 og nådde en topp på slutten av 2008 har rentenivået de siste årene vært lavt. Nedgangen har fortsatt også siste året. Selv om rentenivået nå er lavt, har økt lånegjeld de siste årene gitt et betydelig utslag i størrelsen på renteutgiftene. Et økt rentenivå vil gi store utslag i kommunens renteutgifter. Renteinntektene i 2014 er høyere enn året før. Dette skyldes i sin helhet at det er tilkommet i renteinntekter fra fondsobligasjon i TrønderEnergi. Finansreglementet Kommunens midler til driftsformål / ledig likviditet er i sin helhet plassert i bankinnskudd. I henhold til Tydal kommunes finansreglement skal 1/3 av gjeldsporteføljen ha fast rente. I 2014 ligger vi på en lavere andel fast rente. Det er gjort en vurdering om hvorvidt vi bør binde større andel av gjeldsporteføljen, men over tid er det mest lønnsomme alternativet flytende rente. Ved utgangen av 2014 er 12 % av gjeldsporteføljen på 5-årig fast rente. Den øvrige gjeldsportefølje er på flytende «per tiden» rente. 13

14 Sammensetning av fond Disposisjonsfond Investeringsfond Næringsfond og omdømmefond Andre bundne fond Figuren viser sammensetningen og utviklingen av beholdningen av fondsmidler. 0 Disposisjonsfondet er nesten uendret på 5,9 mill i Det ble brukt i henhold til budsjett mens årsresultatet fra 2013, er tilført fondet. Den største endringen er i investeringsfond hvor 8,8 mill av mottatte spillemidler etter bygging av Tydalshallen er overført fond. Dette ble det valgt å gjøre istedenfor nedbetaling av lån for å styrke likviditeten. Nærings- og omdømmefond hadde totalt en saldo på 2,1 mill pr (inkl. regionale næringsfondsmidler). Det meste av disse fondsmidlene er disponert men ikke utbetalt. Fra 2012 er investeringsfond vist i diagrammet særskilt da dette har blitt betydeligere de siste år. I årene før inngår det i andre fond. Den store økningen av fondsmidler i 2009 skyltes en prinsippendring hvor likviditetsreserven ble overført fond med nesten 4 mill. Likviditet 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 2,37 2,80 2,91 2,82 2,45 1,91 1,82 2,03 2,54 Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgrad 1 (figur). Denne sier noe om kommunens evne til å dekke de løpende forpliktelsene. 0,50 0, Likviditetsgrad 1 bør være høyere enn 2. I 2014 er denne i overkant av 2,5. 14

15 Årsaken til høyere likviditet i 2014 er først og fremst økt bankinnskudd. Dette er en direkte følge fra at 8,8 mill i spillemidler til Tydalshallen ble satt på fond istedenfor å nedbetale gjeld. Høsten 2014 før de omtalte spillemidlene ble utbetalt, opplevde vi at likviditeten var nær oppbrukt. Dette synliggjør behovet for å ha en likviditet i denne størrelsesorden. Dette gjelder spesielt for kommuner i og med at det ikke tillates å ha kassekredittlån. Arbeidskapitalen var ved inngangen av mill og ved utgangen 32 mill. Soliditet Soliditet kan måles i egenkapitalprosent og fremmedkapitalprosent. God soliditet gir større handlefrihet, og muligheter for å frigjøre midler til finansiering av investeringer. Egenkapitalprosenten viser forholdet mellom egenkapital og totalkapital. Jo større egenkapitalprosent, jo bedre er soliditeten. Fremmedkapitalprosenten viser forholdet mellom total gjeld og totalkapital. Jo lavere fremmedkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten. Utviklingen med ett lite unntak for siste år viser at egenkapitalprosenten synker, mens fremmedkapitalprosenten øker. Dette gir med andre ord uttrykk for at kommunens soliditet er lavere enn den har vært i tidligere år og handlefriheten er lavere. Årsaken er økende gjeldsnivå kombinert med egenkapital på stabilt nivå. Siste år steg egenkapitalen pga omtalte spillemidler og årets mindreforbruk. 15

16 ANSVARSOMRÅDER MED VESENTLIGE AVVIK, STØRRE ENN DRIFT Tabellen viser en oversikt over de ansvarsområder som har netto over- eller underforbruk i forhold til justert budsjett som er større enn kr Underforbruk på inntektsposter i regnskapet tilsier høyere inntekter enn budsjettert. (tall i hele tusen) Ansvar Regnskap Budsjett Overforbruk Underforbruk 1020 Sentraladministrasjon IKT Andre fellesutgifter Flyktningetjenesten Voksenopplæring/desentr. Oppl Tydal barne- og ungdomsskole Barnevern Omsorgstjenesten Næringskontor Karolinerspillet Byggesak, plan og oppmåling Komm. bygg, anlegg og eiend Kommunale utleieboliger Næringsbygg Vannverk Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Øvrige generelle statstilskudd Renter av innskudd, lån, utbytte Avdrag på egne lån SUM På ansvar 1033 TKE er det i 2014 inntektsført kr som er arbeidskapitalen som ble tilført fra TKE. Dette er en retting av at denne i 2013 ble feilaktig ført mot kapitalkonto. Posten er ikke ett resultat av årets drift og må derfor betraktes deretter - som ekstraordinær Sentraladministrasjon Årsaker til overforbruk er overlapping rådmannsstilling, prosjektkoordinatorstilling som ikke var budsjettert, og overlapping vikar økonomisjef IKT Underforbruk i Værnes Regionen og mindre utskiftning av utstyr i Tydal Andre fellesutgifter Overforbruket på 0,5 mill skyldes i sin helhet pensjonskostnader. Det budsjetteres etter beregninger fra KLP og SPK, men det viser seg at dette er vanskelig å budsjettere Flyktningetjenesten Hovedårsaker til at forbruket er mye lavere enn budsjettert er at mottaket skjedde sent på året, videre at alle midlene kommunen mottar som integreringstilskudd er budsjettert forbrukt på dette 16

17 ansvar. Integreringstilskuddet er frie midler og burde vært fordelt på flere ansvar som berøres med økte oppgaver og kostnader pga flyktningmottak Voksenopplæring/desentr. Oppl. Voksenopplæringen fikk store oppgaver i forbindelse med opplæring av flykninger uten at det ble tilført økte budsjettmidler. Jfr kommentar under 1701 Flyktningetjenesten Tydal barne- og ungdomsskole Refusjoner for fødselspermisjon, sykelønn og lønn tillitsvalgte med kommer først i Skolen har dekket div. driftsutgifter for SFO, kulturskole og voksenopplæringen Barnevern VR tjeneste hvor fordelte utgifter er høyere både grunnet økte adm. kostnader og flere stillinger Omsorgstjenesten Høyere inntekter fra brukerbetaling enn budsjettert grunnet større belegg og større vederlag Næringskontor I store deler av året har det vært en stilling mindre. Samme person har vært konstituert sektorleder samtidig som han er kulturkonsulent Karolinerspillet Overskridelsen skyldes at det var for optimistisk å budsjettere i balanse og at det var ekstraordinære utgifter til transport av snø og utstyr Byggesak, plan og oppmåling Det regnskapsmessige underforbruket må sees i sammenheng med ansvarsområde Det er i 2014 kjøpt mindre eksterne konsulenttjenester enn avsatt i budsjettet, samt at gebyrinntektene ble høyere enn antatt. Det er et tegn på stor aktivitet og mange plan-, bygge- og oppmålingsaker Komm. bygg, anlegg og eiendom Underforbruk grunnet lavere strømutgifter enn budsjettert Kommunale utleieboliger Vedlikeholdsutgiftene ble høyere enn antatt Næringsbygg Husleieinntekter må være budsjettert for høyt Vannverk Lavere lønnsutgifter enn budsjettert Skatt på inntekt og formue Det var generelt skattesvikt for kommunene mot slutten av Videre er det vanskelig å treffe eksakt med budsjett. I prosent er avviket kun 0,7% Rammetilskudd Større rammetilskudd henger litt sammen med mindre skatteinntekt. Videre er det vanskelig å treffe eksakt med budsjett. I prosent er avviket kun 1% Øvrige generelle statstilskudd 17

18 Avviket kan forklares med første års integreringstilskudd der det ble bosatt en flyktning mindre enn planlagt Renter av innskudd, lån, utbytte Lavere rente gjennom året enn tatt høyde for i budsjettet, jfr det generelle rentenivået Avdrag på egne lån Avdrag er budsjettert for lavt. INVESTERINGSANSVAR MED VESENTLIGE AVVIK, STØRRE ENN (tall i hele tusen) Ansvar Regnskap Budsjett Overforbruk Underforbruk 5132 Kommunale bygg, anl. eiendomer Vegdrift Renovasjon Totalt har investeringskostnadene vært på 8,5 mill mot budsjettert 7 mill. De største avvikene er nevnt her. Administrasjonen må ta selvkritikk for ikke å ha fremmet budsjettreguleringer etter hvert som forhold som ville føre til avvik ble kjent Kommunale bygg, anlegg og eiendommer Tydal kommune har i forbindelse med anskaffelse av tomtearealene til Tydalshallen forpliktet seg ovenfor Tydal IL til bygging av 7-er kunstgressbane. Denne forpliktelsen er kostnadsberegnet til og ført som tomtekostnad Tydalshallen og avsatt som forpliktelse. Videre noen andre etterkostnader ved hallen. Dette var ikke budsjetterte kostnader i I henhold til leieavtale for Finnøyvolden er leieforholdet utløpt og kommunens forpliktelse til å betale verdiøkning på bygningene iht takst oppgjort. Kostnader med dette inkl oppgjøret kr Dette var ikke budsjettert. 18

19 5151 Vegdrift I Sølliåsen boligområde er overtakelse av grunn delvis gjennomført men prosjektet er ikke gjennomført i den takt plan og budsjett forutsatte Renovasjon Gjenvinningsstasjon ble ikke bygd da Innherred Renovasjon tar ansvaret for oppbygging av denne i Tydal, 9/ Rådmann - 19

20 KOSTRA ANALYSE Alle kommuner har siden 2001 vært pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA-standard (KOmmune- STat-RApportering). KOSTRA er et nasjonalt styringssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Rapporteringen administreres og tilrettelegges av Statistisk sentralbyrå (SSB). KOSTRA gir kommunene mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligning med seg selv over år. KOSTRA-tallene blir mer og mer brukt av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. Nøkkeltallene som ligger til grunn for sammenligningen forteller utelukkende hvor mye en kommune bruker på de enkelte tjenesteområdene i forhold til sammenligningsgruppa ingenting om hvorfor det er slik. Nøkkeltallet er utgangspunktet for å finne ut hvorfor det er slik, om man ønsker at det skal være slik eller om det er mulig å oppnå et bedre samlet tjenestetilbud gjennom å disponere på en annen måte. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som rapporterer på tre dimensjoner: Ressurser Brukere Målgrupper For å kunne si noe om dette brukes det tre indikatorer: Prioritering Produktivitet Dekningsgrad PRIORITERING Prioriteringsindikatoren skal si noe om hvor mye av egne midler kommunen bruker på de ulike tjenesteområdene. En tjeneste anses å være høyt prioritert når kommunen bruker en relativt stor andel av ressursene på det aktuelle tjenesteområdet. Det er flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller mellom kommunene. Høyt utgiftsbehov Prioritering Høye inntekter PRODUKTIVITET Produktivitetsindikatoren er ment å gjenspeile hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten anses som høy dersom ressursbruken er lav i forhold til tjenesteproduksjon. Produksjonene blir målt ved antall mottakere og det blir ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor utgiftene per mottaker kan være høyere i en kommune sammenlignet med andre. Lav produktivitet betyr at kommunen får lite produksjon igjen i forhold til hvor mye midler man bruker på tjenesten. Høy kvalitet betyr at brukerne mottar relativt gode tjenester og/eller at tilbudet er mer omfattende. Høye enhetskostnader betyr at det er relativt dyrt å produsere tjenester som følge av for eksempel smådriftsulemper, lange reiseavstander, flere tunge brukere eller høyt lønnsnivå som følge av for eksempel høy gjennomsnittsalder og/eller høyt utdannet personale. 20

21 Det er likevel ingen direkte sammenheng om man bruker mer eller mindre ressurser per bruker på en tjeneste enn gjennomsnittet i en KOSTRA-gruppe, og kvaliteten på tjenesten. På bakgrunn av de redegjørelsene som er gjort her, er det viktig å ikke vurdere KOSTRA-tallene ukritisk. DEKNINGSGRAD Dekningsgradsindikatorene viser andel av innbyggere i målgruppen som har/mottar tjenestetilbud. Det er ikke gjort analyser i forhold til dekningsgrad. TYDAL OG SAMMENLIGNINGSGRUPPER I KOSTRA blir det gjort en gruppering av kommunene. Dette er for å gjøre det mulig å sammenligne like kommuner. Plasseringen i kommunegruppen er bestemt av forhold som inntektspotensialet, utgiftsbehov og demografiske forhold. Tydal har vært i KOSTRA-gruppe 16, som består av de 10 kommunene i landet med høyest frie disponible inntekter per innbygger. Dette er en liten gruppe. Fra 2014 er Tydal flyttet over til KOSTRA-gruppe 6. Denne består nå av 47 små kommuner med høye enhetskostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter. Dette er med andre ord en større gruppe med kommuner som er sammenlignbare med Tydal kommune. Tydal kommune har også tidligere mens den tilhørte gruppe 16 valgt å sammenligne seg med gruppe 6. Tabellen viser de 47 kommuner som f.o.m inngår i KOSTRAgruppe 6 I de påfølgende figurer er Tydal, Landsgjennomsnittet utenom Oslo, Kommunegruppe 06, Kommunegruppe 16 ført opp som henholdsvis Tydal, LuO, K06 og K16. Det er gjort analyser av de siste tre årene. Det er gjort noen justeringer i forhold til de fremstillinger som er gitt tidligere. Dette er gjort etter anbefalinger fra fylkesmannen og interne vurderinger. Foreløpige tall fra KOSTRA ble publisert 16.mars. Det er disse tallene som er brukt i fremstillingen. Avvik kan forekomme i forhold til de endelige tall som publiseres senere på året. 21

22 FINANSIELLE NØKKELTALL DRIFTSUTGIFTER PER INNBYGGER Det er de løpende inntektene og innbetalingene som setter rammen for hvor store utgifter kommunen kan dekke i driftsregnskapet. Sammenlignet med utvalgte grupper, har Tydal kommune høye driftsutgifter pr innbygger. Kostnadene ved å tilby samme tjeneste i en liten kommune vil i utgangspunktet ofte være høyere enn i en større kommune på grunn av smådriftsulemper. Men likevel bør kommunens driftsnivå vurderes kritisk fremover, både med bakgrunn i størrelsen på driftsinntektene og nivået på driftsutgiftene generelt. Tydal hadde ved slutten av forrige år 863 innbyggere. I kombinasjon med høyt driftsnivå, vil dette gi utslag i høye driftsutgifter per innbygger. Tydal har vært og ønsker å være en kommune som leverer gode tjenester til brukere og innbyggere, noe flere undersøkelser også viser at kommunen gjør. Gode tjenester kan ha sammenheng med høy ressursbruk, men det er ingen direkte sammenheng. Det er andre faktorer som også er med på å gi gode tjenester, som for eksempel kvalifiserte fagpersoner. Det bør være mulig å oppnå samme kvalitet i tjenesten med mer effektiv drift enn det vi har i dag. Oversikten viser at den generelle trenden i hele landet, er at brutto driftsutgifter per innbygger stadig øker. DRIFTSINNTEKTER PER INNBYGGER Driftsinntektene består av skatter, rammetilskudd, andre overføringer fra staten, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, og andre driftsinntekter. Tydal har høye driftsinntekter pr innbygger. Noe av forklaringen i 2012 er momskompensasjon av investeringer. Dette gir en reduksjon i driftsinntektene i 2013 og Det har dog i 2014 vært økning i eiendomsskatteinntektene og nye inntekter fra integreringstilskudd. 22

23 LANGSIKTIG GJELD I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Låneopptak i forbindelse med bygging av Tydalshallen er hovedforklaringen på at netto lånegjeld øker mye i (Viser derfor også tall fra 2011 for Tydal i tabellen) Innbyggertall er ikke avgjørende for evnen en kommune har til å dekke de finansielle utgiftene. Det må likevel nevnes at pr innbygger er lånegjeld i Tydal på et høyt nivå, og samtidig er de totale driftsutgiftene høye i Tydal sammenlignet med andre. Større låneopptak i de nærmeste årene må vurderes kritisk. Pensjonsforpliktelsene til kommunen er ikke med her. Om man også inkluderer pensjonsforpliktelsene ligger Tydal veldig høyt. Gjeldsrenten er for tiden «unaturlig lav». Skulle den stige til et mer normalt nivå vil gjelden bli tyngre å bære. Dette er noe en må ha med i vurderingen av fremtidige låneopptak. DISPOSISJONSFOND I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Disposisjonsfondet er kommunens økonomiske buffer. I Tydal har denne vært solid og på et høyt nivå tidligere. Store investeringer de siste årene, samtidig med bruk av fondet i drift, har krympet størrelsen på fondet betraktelig. Nivået er ved utgangen av 2014 lavt. Dette betyr at bruk av fondet i årene fremover må vurderes kritisk. Større reduksjoner i fondet er ikke anbefalt, og bruk anbefales kun i særskilte tilfeller. Det er spesielt ikke anbefalt å bruke disposisjonsfondet i drift Tydal LuO K06 K16 Inkluderer ikke mindreforbruk i

24 NETTO DRIFTSRESULTAT Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi betrakter netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget mener kommunene bør ha et positivt netto driftsresultat på minimum 3 % av totale driftsinntekter. Analysen her tar ikke med de ekstraordinære inntektene fra avviklingen av TKE. Netto driftsresultat er i 2014 på 3,1%. Dette er på minimumsgrensen for det anbefalte. Vi må fortsatt følge kritisk med på utgiftsnivået. Årsaken til at vi har så stor reduksjon fra 2012 til 2013 er at momskompensasjonen i 2012 var meget høy på grunn av høyt investeringsnivå. De andre høyinntektskommunene (gruppe 6 og 16) har i 2014 høyere prosentvis driftsresultat enn Tydal. 24

25 PRODUKTIVITET - analyser for utvalgte tjenesteområder Det er benyttet netto driftsutgifter pr. mottaker av tjenesten, aldergruppe brukes for produktivitet. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. UTGIFTER I GRUNNSKOLESEKTOREN Driftsutgifter til skolesektoren vil normalt avhenge av: - lærertetthet - skolestruktur - antall skoler i kommunen - lærernes ansiennitet - antall elever med særskilte behov - forbruksmateriell og inventar. Dette er faktorer som kan forklare variasjoner mellom kommunene. Tallene viser at Tydal ligger over sammenligningsgruppene når det gjelder ressursbruk pr elev. Netto driftsutgifter pr elev har ikke endret seg mye de tre siste årene, mens elevtallet har gått ned i samme periode. Utgiftene til drift av grunnskolen ligger høyt. Dette gjelde både lønnsutgifter til undervisning og utgifter til skolelokaler (renhold, vaktmester, vedlikehold etc.). Tydal barne- og ungdomsskole har elever fra 1. til 10. klasse. KOSTRA-tallene viser utgifter til skoledrift pr elev, og når antall elever er lavt, blir utgiftene høye. To og tre årstrinn er slått sammen i mange fag, mens klassedeling er beholdt i en del fag. Det er kapasitet til relativt 25

26 stor økning av elevtallet i klassene uten at det vil medføre nevneverdig økning i lønnsutgiftene. Tallene viser at andelen elever med spesialundervisning er på et høyt nivå sammenlignet med andre, og det samme gjelder andelen timer til spesialundervisning av antall lærertimer. UTGIFTER I BARNEHAGESEKTOREN Omfang av tilbud, kvalitet i tjenesten, andel ressurskrevende brukere, gjennomsnittsalder og utdanningsnivå blant personalet er faktorer som påvirker driftsutgiftene i barnehagesektoren. I barnehagesektoren har nivået på utgiftene i forhold til antall barn i barnehagen vært høy. I 2014 derimot, er utgiftene pr barn kommet lavere enn alle grupper vi sammenligner med! Det er en stor økning i barnetallet i aldersgruppen 1-5 år, fra 33 i 2013 til 43 i 2014, hvorav nesten alle har barnehageplass. En så stor økning i antall barn samtidig som kostnadene er redusert med ca gir utslag. Det er nå kun utgifter til lokaler pr barn som er høyt (renhold, vaktmester, vedlikehold etc.). Leke og oppholdsareal er på nivå med kostragruppene 6 og 16. UTGIFTER I PLEIE OG OMSORGSTJENESTER Variasjoner mellom kommunene i driftsutgifter vil normalt bestå av en kombinasjon av vekting mellom: - hjemmetjeneste/institusjon - årsverk pr bruker - prioritering/dekningsgrad til tjenesten generelt - omfanget av psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede. 26

27 Netto driftsutgifter pr. innbygger over 67 år ligger høyere enn landsgjennomsnittet i Tydal, men lavere enn de andre sammenligningsgruppene. Tydal har høy dekningsgrad på tjenester, og bruker mer på institusjon i forhold til hjemmetjeneste enn landsgjennomsnittet. Bruk av institusjon gir høyere utgifter enn bruk av hjemmetjenester. Grunnen til at vi på tross av at dette ikke har et høyere nivå på utgifter pr. mottaker skyldes at kommunen ikke har brukere med særlig ressurskrevende tjenester 27

28 PRIORITERING Netto driftsutgifter på områder i prosent av totale netto driftsutgifter. I sammenligningene nedenfor er det gjort et utvalg av de største tjenesteområdene i kommunen. Fordelingen viser hvordan ressursene er fordelt mellom områdene i Det er ikke gjort noen videre analyse av hvorfor fordelingen er slik den er, om den skal være slik eller om man bør omprioritere ressurser. Det er her kun gjort en sammenligning med kommunegruppe 6 (kommunegruppe 6 består av små kommuner med høye enhetskostnader og høye inntekter). Tydal kommune, 2014 Fys.planl./kult. minne/natur/n ærmiljø 5 % Kultur 8 % Barnehage 6 % Grunnskoleopplæring 20 % Helse og omsorg 37 % Administrasjon og styring 25 % 28

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Innholdsfortegnelse ÅRSBERETNING... 4 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 7 ANSVARSOMRÅDER MED AVVIK STØRRE ENN 200.000... 16 KOSTRA...

Innholdsfortegnelse ÅRSBERETNING... 4 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 7 ANSVARSOMRÅDER MED AVVIK STØRRE ENN 200.000... 16 KOSTRA... Innholdsfortegnelse ÅRSBERETNING... 4 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 7 ANSVARSOMRÅDER MED AVVIK STØRRE ENN 200.000... 16 KOSTRA... 20 ANSVARSOMRÅDE 1 POLITISK STYRING OG FELLESFUNKSJONER... 28 1001

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Nea. Tydalshallen. Karolinerspelet. Skardørspasset

Nea. Tydalshallen. Karolinerspelet. Skardørspasset Nea Tydalshallen Karolinerspelet Skardørspasset Årsmelding 2012 Innhold ÅRSBERETNING... 5 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 9 Forklaringer til regnskapet... 18 Ansvarsområder med avvik i forhold til

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune Regnskapsrapport 2. tertial 2013 for Overhalla kommune 0100 Styrings-/kontrollorganer Prognosen for den politiske virksomheten viser at en vil få et overforbruk i underkant av kr 100.00. Hovedårsaken knyttes

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006 Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP ÅRSBERETNING 2006 2 INNHOLDSFORTEGNELSE I KOMMUNEREGNSKAPET... 3 II ØKONOMISKE OVERSIKTER... 4 Regnskapsskjema

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07 Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07 Verdal, 08.08.2007 1. INNLEDNING OG ADMINISTRASJONSSJEFENS KOMMENTAR. 3 1.1 Oppsummering av økonomisk status etter 2. kvartal. 3 2. SYKEFRAVÆR. 3

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune Arkivsak: 3/69 Møtedato/tid: 6.5.23, kl. 9: Møtested: Storkleppen, Rådhus 2 Møtedeltakere: Kari Slungård, leder Toralf Øverås Astrid Jensen Forfall: Ingen.

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

budsjett Regnskap Avvik

budsjett Regnskap Avvik Driftsregnskapet Regnskap sammenlignet med rammebudsjett pr sektor/stab Sum inntekt/utgift inkl finansposter pr sektor/stab sammenlignet med rammebudsjett Regulert Sektor/Stab Rådmann 18018253 17925932-92321

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Sted Ansvar: IKT (1240)

Sted Ansvar: IKT (1240) Kapittel : Sentraladministrasjon 24: IKT 20 % ekstra ressurs Fom 1.mai 2015 ble IKT styrket med 20 % stilling. Det er derfor behov for tilføring av lønnsmidler, kr 55 000. Dette overføres fra opprinnelige

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune -

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune - Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV - Sauherad kommune - Forprosjekt nr: 722012 2013 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn og rammer... 1 1.2 KOSTRA... 1 1.3 Kommunegrupper i KOSTRA...

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Skaun kommune 20.04.2012 011/12 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 216 Arkivsaknr.:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer