Årsmelding 2011 INNHOLD

Transkript

1 Årsmelding 2011

2 INNHOLD ÅRSBERETNING... 3 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 7 ANSVARSOMRÅDER MED STØRRE AVVIK KOSTRA ANSVARSOMRÅDE 1 POLITISK STYRING OG FELLESFUNKSJONER FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE ANDRE POLITISKE RÅD OG UTVALG OVERFORMYNDERI PARTISTØTTE KOMMUNE- OG STORTINGSVALG REVISJON/KONTROLLUTVALG RES. TILLEGGS- OG NYE BEVILGNINGER SENTRALADMINISTRASJON KONSESJONSKRAFT KONSESJONSAVGIFT AVTALEFESTET PENSJON BEDRIFTSHELSETJENESTE EDB OPPLÆRING MOT ANDRE FELLESUTGIFTER KIRKER KIRKEGÅRDER ANDRE RELIGIØSE FORMÅL OFFENTLIG SERVICEKONTOR KOMMUNEKASSE NAV ØKONOMISK SOSIALHJELP TILLITSVALGTORDNINGEN/VERNEOMBUD ANSVARSOMRÅDE 2 - OPPVEKST PPT SELBU OG TYDAL TILSKUDD TIL UNGDOM UNDER UTDANNING SOMMERJOBB FOR SKOLEUNGDOM VOKSENOPPLÆRING/DESENTRALISERT OPPLÆRING TYDAL BARNE- OG UNGDOMSSKOLE KULTURSKOLE SKOLEFRITIDSORDNING BARNEHAGE ANSVARSOMRÅDE 3 HELSE, SOSIAL OG OMSORG ADMINISTRASJON HSO BARNEVERN HELSESTASJON JORDMORTJENESTE LEGETJENESTE PSYKISK HELSEARBEID AMBULANSETJENESTE OMSORGSTJENESTEN

3 3133 REHABILITERINGSTJENESTE KJØKKEN ANSVARSOMRÅDE 4 NÆRING, LANDBRUK OG KULTUR NÆRINGS- OG KULTURKONTOR TYDAL NÆRINGSFOND TURISTKONTOR NÆRING I VERNEOMRÅDER LANDBRUKSKONTOR VETERINÆR KOMM. ENGASJEMENT JORD- OG SKOGBRUK JORD- OG SKOGEIENDOMMER VETERINÆRVAKT VEISYN UNGDOM UNGDOMSKLUBB SKOLE- OG FOLKEBIBLIOTEK MUSEER/KULTURVERN KAROLINERSPEL TILSKUDD KOMMUNEDELPLAN ANLEGG TILSKUDD TIL LAG OG FORENINGER ANSVARSOMRÅDE 5 TEKNIKK OG MILJØ ADMINISTRASJON OG SAKSBEHANDLING BYGGESAK, PLAN OG OPPMÅLING FESTEAVGIFTER KOMMUNAL VAKTORDNING TELEFONI MILJØADMINISTRASJON RENHOLD VAKTMESTER KOMMUNALE BYGG, ANLEGG OG EIENDOMMER KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER MASKINER OG UTSTYR VEGLYS VEGDRIFT SAMFERDSEL VANNVERK AVLØP OG RENSING RENOVASJON BRANNVESEN FEIERVESEN Vedlegg: 1. Årsrapporter 2011 Fellestjenester i Værnesregionen 2. Årsmelding PPT (Selbu og Tydal) 3. Årsmelding Selbu bedriftshelsetjeneste Foto forside: Mattias Jansson. Diplom: Tydal kommune ble kåret til landets beste kommune av Dagbladets kommunebarometer

4 ÅRSBERETNING I. GENERELT Året 2011 ble Tydal kommune kåret til Norges beste kommune. Den kåringen bygger på våre gode tjenester. Den er ikke offisiell på noen måte, men sier likevel noe om tjenester som på landsbasis er svært gode. Gode tjenester er basert på kvalifiserte ansatte som gjør en god jobb. Vi har godt kvalifiserte ansatte. I en gjennomgang av ansatte i fagstillinger kom vi på tredjeplass på landsbasis. Dette er oppsiktsvekkende, og i strid med et bilde som ofte tegnes, av et distriktsnorge med store rekrutteringsproblemer. Vi må sørge for å bygge på dette videre. Vi ligger derimot ikke like høyt på utviklingsområdet. Dette er kritisk for oss i den nærmeste framtid. Betydningen av å lykkes bedre på dette området kan ikke overvurderes. Det er et spørsmål om hvilken retning utviklingen i Tydal kommune tar. Blir vi en av kommunene som lykkes, eller ser vi en nedadgående tendens? Det er den store politiske utfordringen. MÅL a) Overordna mål Kommunestyret vedtok 3. juni 2010 reviderte overordna mål for Tydal kommune. Det er disse som gjelder i dag. Vi er i gang med kommuneplanleggingen etter ny plan- og bygningslov. Vi skal utarbeide en ny samfunnsdel. Her er det naturlig å ta opp disse målene til drøfting på ny. Vi er inne i en sterk brytningstid i kommunenorge. Mye kan skje i løpet av fem år. Vi må finne vår vei i denne utviklingen. Hvis ikke blir det andre som finner den for oss. I dag gjelder følgende: I GENERELLE FØRINGER Målene som fastsettes i dette dokumentet skal være: a) Styrende og forpliktende for all kommunal planlegging. b) Styrende og forpliktende for politiske organer. c) Styrende og forpliktende for rådmannen og alle ansatte. II KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID a) Tydal kommunes ønsker å bestå som egen kommune. b) Tydal kommune skal være aktiv og målrettet i sitt interkommunale samarbeid: - Mål og strategier for Værnesregionen skal følges opp og forankres. - Deltakelse i interesseorganisasjonene LVK og USS skal prioriteres. c) Tydal kommune skal følge opp diskusjonene rundt kommunestruktur aktivt og målrettet. III LOKALSAMFUNN a) Vi skal skape et moderne lokalsamfunn med gode tilbud til innbyggere i alle aldre og alle som besøker kommunen

5 b) Folketallet i kommunen må stabiliseres og helst økes. c) Vi skal beholde og utvikle gode basistjenester innen oppvekst og omsorg. d) Vi skal etablere gode tilbud for bosetting. e) Infrastruktur som veg, bredbånd og kraftnett skal ha høy prioritet. IV NÆRINGSLIV a) Tydal kommune skal legge til rette for økt aktivitet og utvikling i næringslivet. b) Vi skal lage gode rammebetingelse for lokalt næringsliv og yte bistand gjennom kommunale virkemidler. V TRYGGHET OG TRIVSEL Tydal kommune skal være et trygt sted å bo og besøke. Vi skal prioritere: a) Nødvendige beredskapstiltak. b) Holdningsskapende og helsefremmende tiltak. c) Risikoanalyser i nødvendig utstrekning. d) Kulturelle tiltak for alle deler av befolkningen. VI MILJØ OG AREALFORVALTNING a) All bruk av natur og ressurser skal bygge på hensynet til en bærekraftig utvikling. b) Utmarksområdene skal forvaltes ut fra forsvarlig balanse mellom bevaring, aktivitet og næring. c) Vurdering av energi, miljø og klimatiltak skal være obligatorisk i alle planer og for alle større tiltak som gjennomføres i kommunen. Alle overordna mål er generelle, men gir sterke føringer for hvordan vi skal jobbe helhetlig for at alle disse målene skal nås så langt som mulig. Årsmeldingen vil vise hvordan disse målene er konkretisert gjennom tiltak på forskjellige virksomhetsområder. b) Tjenester Som nevnt foran har tjenestetilbudet i Tydal kommune i 2011 vært meget godt. Vi står overfor store utfordringer, spesielt innenfor helse og omsorg. Samhandlingsreformen stiller store krav til kommunene. Den krever et interkommunalt samarbeid for å lykkes. Den stiller uansett store krav også til den enkelte kommune. Gjennom 2011 mener vi å ha lagt et godt grunnlag for at Tydal kommune skal håndtere denne reformen godt. Samarbeidet er på plass. Vi har god faglig kompetanse på alle sentrale områder. Vi har en organisasjon på området som fungerer godt. CAF-analysen som ble gjennomført i 2011 gir oss et godt bilde av organisasjonen på alle områder. Vi følger opp denne med en rekke tiltak, blant annet et større prosjekt innenfor skole. I ØKONOMI Inntektsbildet i 2011 er i det alt vesentlig det samme som i Det er ingen vesentlige endringer i eiendomsskatten. For kraftkommunene var 2011 preget av kamp for å få fjernet makstaket på eiendomsskatten på kraftverk. Dette lyktes bare delvis. Vi får en 5 % økning i 2012, og en liten økning også i

6 Den store risikoen for økonomien vil være endringer i eiendomsskatten. Dersom vi skulle få lave markedspriser over flere år, vil dette kunne redusere inntektene vesentlig. Det andre risikomomentet vil være endringer i regelverket for eiendomsskatten. Vi bruker i dag denne skatten i sin helhet i drifta i vårt budsjett. IV. STRATEGI OG PLANLEGGING Det er liten tvil om at Tydal kommunes utfordringer ligger på dette området i denne valgperioden. Vi må kort og godt få et annet fokus og en mer resultatrettet holdning til strategisk planlegging og utvikling. Alle analyser viser at vi ikke er gode nok her. Vi har et svært lite næringslivsmiljø. Vi må foreta valg. Vi har ikke fått gjort nok på dette området i Vi har hatt et godt integrert plansystem, men vi har vært på etterskudd med næringsplan og strategisk kommuneplanlegging. Her har vi forsømt oss for lenge. Det må vi rette på. Vi må heve ambisjonene og oppnå mer. Det krever politiske handlekraft og en resultatrettet holdning i hele organisasjonen. V. ORGANISASJON Det er jobbet bra med Tydal kommune som organisasjon i Vi har gjennomført en omfattende analyse av hele organisasjonen. (CAF). Denne følger vi opp kontinuerlig. Vi legger stor vekt på å bygge faste arenaer med faste møter og fast dagsorden på alle nivå. Dette er et viktig grunnlag for løpende oppgaveløsning. Vi har tatt viktige skritt på dette området i Interkommunalt samarbeid er nødvendig og viktig. Det stiller store krav til deler av organisasjonen. Samarbeid krever aktiv deltakelse. Det har etter hvert blitt mange områder og mange arenaer, med krevende oppgaver og stor arbeidsbelastning for mange. Samtidig er dette arenaer for utvikling av vår egen organisasjon og de ansatte. Det blir en anledning til å delta på et annet nivå, i samarbeid med fagmiljøer i andre kommuner. Dette er viktig for vår egen tjenesteutvikling. VI. LIKESTILLLING Fordeling av kjønn blant de ansatte i Tydal kommune er tradisjonelt slik det er i de fleste kommuner. Det er stort sett bare kvinner som jobber i kvinnedominerte yrker innenfor omsorgstjenesten, og bare menn som jobber i typiske mannsdominerte yrker innenfor kommunalteknisk og vaktmestertjenesten. Den administrative toppledelsen består pr av fire menn og to kvinner. For tjenesteledere, mellomledere og saksbehandlere er det en overvekt av kvinner. Tydal kommune har ikke gjennomført spesielle tiltak for å fremme likestilling i Ledersjiktet har en overvekt av kvinner, og det er ikke igangsatt spesielle tiltak for å rekruttere det underrepresenterte kjønn som pr er menn. Lønnsnivået for menn og kvinner i Tydal kommune er likt for like stillinger

7 Det var pr ansatte i Tydal kommune, 35 menn og 107 kvinner. Dette utgjør ca 25 % menn og 75 % kvinner. V SYKEFRAVÆR Sykefraværet har gått opp i 2011 forhold til året før, fra 4,2 % i 2010 til 5,8 % i Korttidsfravær på 1-5 dager er stabilt. Fravær på 6 11 dager, fravær på dager og langtidsfravær over 41 dager har gått opp. Det er langtidsfraværet som utgjør hovedtyngden av sykefraværet i Tydal kommune. I 2011 var langtidsfraværet over 41 dager på 3,6%. Sykefraværet i Tydal kommune har gjennomsnittlig vært på 6,6 % i perioden Går en ansatt i Tydal kommune sykemeldt ett år, utgjør det tilnærmet 0,75 %. I 2011 var det ansatte som var sykemeldt større deler av året, og som er fulgt opp slik de skal innenfor sine arbeidsområder. I og med at slike tilfeller varierer sterkt fra år til år, vil også sykefraværsprosenten variere. VI DISKRIMINERING Diskriminering på etnisk grunnlag er ikke spesielt fokusert i Tydal kommune. Det synes ikke å være et stort behov for det ut fra befolkningens sammensetning. Vi følger regelverket for universell utforming i våre byggeprosjekter, bl.a. adkomst til NAVkontoret. Det betyr ikke at alle våre lokaler er oppdatert til dette nivå. Vi følger individuell tilrettelegging av arbeidsplasser, slik at alle så langt som mulig skal kunne utføre jobben ut fra sine forutsetninger. Mange slike tiltak er gjennomført. IX. ETISK STANDARD Gjennom en felles forståelse av grunnleggende prinsipper knyttet til etiske handlinger, tilstreber Tydal kommune gode, etiske handlinger i alle deler av kommunes virksomhet og blant de folkevalgte. God lov- og regelforståelse skal bidra til å sikre høy etisk standard i kommunen. Det vises for øvrig til overordna mål for Tydal kommune

8 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER Tallene er ikke korrigert for lønns- og prisstigning. Befolkningsutvikling Folketallet pr : Pr bor det 429 menn og 441 kvinner i Tydal Folkemengde etter alder Folketallet i Tydal har på det meste vært litt over tusen innbyggere. Antall Fra 1990 og fram til 2008 gikk folketallet i Tydal ned. De siste årene har vi hatt en liten økning i antall innbyggere Alder - 7 -

9 Refundert sykelønn og refunderte fødselspenger Sum refusjoner Sykefravær Sykefraværsprosent ca 7,3 ca 8,5 7,1 6,7 4,2 5,8 Det totale sykefraværet har gått opp i 2011, og ligger nå på 5,8 %. Små forskjeller i sykefraværet kan gi relativt store utslag i sykefraværsprosenten. Sykefravær etter antall dager Sykefravær etter antall dager Prosent 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, År 1-5 dager 6-11 dager dager >=41 dager Økningen i sykefraværet viser seg også i tabellen. Korttidsfraværet (1-5 dg) er stabilt sammenlignet med Når det gjelder tallene for 2007 har vi ikke sammenlignbare tall med tidligere år. Årsaken til dette er skifte av lønnssystem. I diagrammet er derfor tallene for 2007 ikke tatt med

10 Kommunens frie inntekter Beløp (1.000 kr) Frie inntekter Eiendomsskatt Formues- og innt.skatt Konsesjonskraft Rammetilskudd Betegnelsen frie inntekter innebærer at disse inntektene ikke er bundet opp til å brukes innenfor spesielle områder. Formues- og inntektsskatt og eiendomsskatt er kommunens høyeste frie inntekter År For 2011 hadde vi kr. 28,7 mill i formues og inntektsskatt og 22,5 mill i eiendomsskatt. Begge disse er redusert fra året før, henholdsvis 2,3 millioner og 0,2 millioner. Av formues- og inntektsskatten utgjør naturressursskatten 14,5 mill kr. Rammetilskuddet var på 21,4 mill i 2011, en økning på 6 millioner. Årsaken til at rammetilskuddet øker relativt mye fra 2010 er at det ble gjort flere endringer i inntektssystemet i 2011.Barnehagetilskuddet, som tidligere var øremerket, er nå innlemmet i rammetilskuddet. Det ble også lagt inn en ny kostnadsnøkkel for kommunene. Denne gir grunnlag for å beregne utgiftsbehov i kommunene, og påvirker dermed omfordelingen mellom kommunene. Formues- og inntektsskatten blir altså utjevnet gjennom inntektssystemet. Formålet med inntektssystemet er å jevne ut ulikheter mellom kommunene for å kunne gi et mest mulig likeverdig tilbud, uavhengig av de forutsetningene som ligger i den enkelte kommune. I 2011 hadde vi en skatteinntekt på 145,6 % av landsgjennomsnittet, eller kr pr. innbygger. Landsgjennomsnittet for skatteinntekt pr innbygger var kr Vi ble trukket kr.5,6 millioner i inntektsutjevning gjennom inntektssystemet i Totalt har vi kr. 9,2 millioner i inntekt av konsesjonskraften, mens innkjøpsprisen var på kr. 3 millioner (inkl. nettkostnader)

11 Kommunens totale driftsinntekter Totale driftsinntekter Konsesjonsavgift Illustrasjonen viser sammensetningen av kommunenes totale driftsinntekter, som utgjør 124 mill. kr. i Beløp (1 000 kr) Andre overføringer Andre statlige overf. Overf. med krav til motytelser Andre salgs- og leieinnt. Brukerbet. Frie inntekter Sammenlignet med 2010 er dette en økning på 10 %. Økningen fra 2008 til 2009 var på 7 %, og fra 2009 til %. År Forklaringen på den høye økningen i 2011 skyldes i hovedsak høyere rammetilskudd (kan delvis se i sammenheng med reduksjon i øremerkede tilskudd), økte inntekter fra konsesjonskraft og høy momskompensasjon av investering (som følge av høyt investeringsnivå i forbindelse med bygging av Tydalshallen). Figurene viser at de frie inntektene er kommunens viktigste inntekter. Skatt på inntekt og formue er kommunens største inntekt. Eiendomsskatt, rammetilskudd og øremerkede tilskudd utgjør deretter de høyeste inntektene. Skatt på inntekt og formue blir utjevnet gjennom inntektssystemet. Dette betyr at eiendomsskatten i realiteten er kommunens viktigste inntekt er spesielt år som følge av naturressursskattesaken. Driftsutgifter Brutto økte driftsutgifter fra 112 millioner kr i 2010, til 118 millioner kr. i Dette er en økning på 5 %. Økningen fra 2009 til 2010 var på 7 %. Lønn og sosiale utgifter Totale driftsutgifter Fra 2010 til 2011 har lønnsutgiftene økt med 2,2 millioner kroner. De sosiale utgiftene (pensjon og arbeidsgiveravgift) er noe redusert. Forklaringen på dette er at innbetaling til KLP (pensjon) ble lavere i 2011 (på grunn av høyere lønnsvekst i 2010). Arbeidsgiveravgiftsprosenten i sone III er 6,4 %. Beløp (1 000 kr) Avskrivninger Overføringer Kjøp av tj. som erstatter komm. tjenesteprod. Kjøp av varer og tj. som inngår i komm. tjenesteprod. Sosiale utgifter Lønnsutgifter År

12 Netto driftsresultat Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og gir uttrykk for kommunens handlefrihet. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor store midler som blir frigjort i løpet av året, og som kan disponeres til avsetninger og egenfinansiering av investeringer ,6 8,7 7,9 7,1 6 5,5 4,8 4,6 3,7 2, Netto driftsresultat er den beste indikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren, som igjen er viktig for å sikre et godt og stabilt tjenestetilbud. Figuren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, i 2011 var denne 7,1 %. Generell anbefaling fra fylkesmannen er at netto driftsresultat minimum skal være 3 % av driftinntekter ,6 Høy momskompensasjon i forbindelse med bygging av Tydalshallen er en medvirkede årsak til at denne blir høy i Det er her ikke tatt hensyn til at momskompensasjonen blir overført til investeringsregnskapet. Spesielle utslag pga naturressursskattesaken i 2003 og

13 Hvordan blir kommunens utgifter til drift finansiert? (Skattedekningsgrad og skatte- og rammetilskuddsgrad) Skattedekningsgrad og Skatte-og rammetilskuddsgrad År Skattedekningsgrad Skatte- og rammetilskuddsgrad Prosent Skatteinntekter: Øverste søyle (lilla) viser at i 2011 dekker netto skatteinntekter 50 % av driftsutgiftene (eksl. avskrivninger). Skatteinntekter og rammetilskudd: Nederste søyle (blå) viser at i 2011 dekker netto skatteinntekter og rammetilskudd 69,1 % av driftsutgiftene (eksl. avskrivninger). Langsiktig lånegjeld Langsiktig lånegjeld Figuren viser sammensetningen og utviklingen av de eksterne lånene for kommunen. Beløp i 1000 kr Xerox Partner Kommunekreditt (KLP) Husbanken Kommunalbanken KLP rente Total lånesaldo pr er på 55 millioner kr. (Pensjonsforpliktelser er ikke tatt med). Det er i 2011 tatt opp 4 millioner til videreutlån Pr har vi kr. 1,9 mill kr. disponibelt til videreutlån. År Det ble tatt opp lån til finansiering av investeringer på 22,2 mill kr. Pr har vi 1,9 mill i disponible lånemidler

14 Renteutvikling Renteutvikling Beløp i 1000 kr År Renteutgifter Renteinntekter Grafen viser utviklingen i renteinntekter og renteutgifter siden Endringene fra 1998 og framover skyldes endringer i det generelle rentenivået samt endringer i lånegjeld. Lånet til helårsvegen ble nedbetalt i Etter at rentenivået økte fra 2007 og nådde en topp på slutten av 2008 er rentenivået betydelig redusert, noe som gir utslag på våre renteutgifter og renteinntekter. Sammensetning av fond Figuren viser sammensetningen og utviklingen av beholdningen av fondsmidler Sammensetning av fond Disposisjonsfondet hadde en saldo på 10,7 mill kr pr Beløp i 1000 kr Primærnæringsfond Næringsfond Disposisjonsfond Andre fond Det ble brukt 7,9 millioner til finansiering av investeringer i 2011, og 3,3 millioner til drift År Næringsfondet hadde en saldo på 1,7 mill kr. pr (ekskl. regionale næringsfondsmidler). I 2009 ble deler av mindreforbruk i 2008 satt på bundne fond. Dette er i henhold til regnskapsprinsipp overført til disposisjonsfondet. Vi har hatt en stor økning i fondsmidler

15 i En av årsakene til dette er endring i regnskapsprinsipp. Likviditetsreserven opphører pr Dette har medført at kr er avsatt til disposisjonsfondet og kr er avsatt til ubundne investeringsfond. Tidligere var likviditetsreserven ført som en egen egenkapitalkonto i balansen og ikke medregnet som fondsmidler. Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgrad 1 (i figur). Denne sier noe om kommunens evne til å dekke de løpende forpliktelsene. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1,9 2,2 2,4 Likviditet 2,8 2,9 2,8 2,5 1,9 Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 1 bør være høyere enn 2. For 2011 ser vi at År denne er i underkant av 2. I årsskiftet ser vi at omløpsmidlene er lavere og kortsiktig gjeld høyere sammenlignet med året før. 45,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 70,00 68,00 66,00 64,00 62,00 60,00 58,00 56,00 54,00 52,00 Soliditet Egenkapitalprosent 40,75 40,95 40,77 41,50 41,91 41,33 32, Fr emmedkapi talprosent 67,71 59,25 59,05 59,23 58,50 58,09 58, Egenkapitalprosent viser forholdet mellom egenkapital og totalkapital. Jo større egenkapitalprosent jo bedre er soliditeten. God soliditet gir større handlefrihet, og muligheter for å frigjøre midler til finansiering av investeringer. Soliditet kan måles i egenkapitalprosent og fremmedkapitalprosent. Fremmedkapitalprosenten viser forholdet mellom total gjeld og totalkapital. Jo lavere fremmedkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten. Forholdstallene egenkapitalprosent og fremmedkapitalprosent gir i realiteten uttrykk for det samme

16 ANSVARSOMRÅDER MED STØRRE AVVIK Tabellen viser en oversikt over de ansvarsområder som har netto over- eller underforbruk i forhold til justert budsjett som er større enn kr Tabellen viser hovedårsakene til det totale underforbruket i regnskapet. Underforbruk på inntektsposter i regnskapet tilsier høyere inntekter enn budsjettert. Regnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 1,4 millioner. Årsaken til mindreforbruket skyldes flere faktorer. Høyere konsesjonskraftinntekter enn budsjettert er en av hovedårsakene. Ansvarsområde Overforbruk Underforbruk 1021 Konsesjonskraft EDB Andre fellesutgifter Økonomisk sosialhjelp Tydal barne- og ungdomsskole Barnehagen Legetjenesten Ambulansetjeneste Museer/kulturvern Kommunal vaktordning Komm. Bygg, anlegg og eiend Vegdrift Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Mva-komp investering Renter av egne innskudd/lån, utbytte Avdrag egne lån Disposisjonsfond Sum Konsesjonskraft Inntektene har vært 2,2 millioner høyere enn budsjettert. Kjøp av konsesjonskraft har vært høyere enn budsjettert. Uttak av gevinst på konsesjonskrafta har vært på 18 øre/kwh i EDB Ansvarsområdet har et underforbruk på kr ,-. Avviket skyldes følgende: Kostnader Værnesregionen lavere enn budsjett. Dette kommer av at planlagte investeringer i 2011 ikke har blitt iverksatt, noe som igjen slår ut med mindre forbruk på drift. Lokalt i Tydal er det skiftet ut færre maskiner en planlagt Andre fellesutgifter Ansvarsområde andre fellesutgifter har et underforbruk på kr Det største avviket har vi på posten premieavvik. Premieavvik regnskapsføres som en inntekt (utgiften fordeles så

17 over de neste 15 årene), og ble høyere enn budsjett. Arbeidsgiveravgift av innbetalinger til KLP ble høyere enn budsjettert. De endelige beregningene fra KLP kommer ved årets slutt Økonomisk sosialhjelp Ansvarsområdet har et underforbruk på kr Redusert behov for kvalifiseringsprogram (KVP) er noe årsak, NAV vektlegger andre løsninger og tiltaksmuligheter før KVP tilbys Tydal barne- og ungdomsskole Avviket skyldes leie av ekstrahjelp til ekstraordinære tiltak som ikke er budsjettert. Avviket er også kommentert i årsmeldinga Barnehagen Barnehagen har et overforbruk på kr Dette skyldes økte lønnsutgifter på grunn av bemanningsøkning fra august. Bemanningen ble økt med 1,4 stillinger. I tillegg har vi store vikarutgifter som skyldes langtidssykemeldinger og økt behov for vikarer. Deler av vikarutgiftene kan sees opp imot refusjonsposten. I forbindelse med ekstern vurdering hadde vi ekstrautgifter som ikke var budsjettert Legetjeneste Legetjenesten har et underforbruk på kr Dette skyldes i all hovedsak økte inntekter i form av økte refusjoner fra staten gjennom takstsystemet Ambulansetjenesten Ambulansetjenesten har et underforbruk på kr Dette skyldes at det er brukt mindre til lønn ferievikar enn budsjettert. I tillegg har ambulansetjenesten i år fått refundert mer fra omsorgstjenesten i forbindelse med innleie av vikar Museer/kulturvern Området har et mindreforbruk på kr Årsaken til dette er at planlagt jobb med ny Tydalsutstilling ble innstilt. Dette arbeidet ligger i bero til bemanningsplan for næring og kultur foreligger Kommunal vaktordning Som forklart i årsmeldingen er ikke utgiftene til vaktordningen fordelt på de forskjellige driftspostene som ble innberettet til regnskapsavdelingen i forbindelse med årsmeldingen for Årsaken er at ansvarsområdet ikke foretok noen justering av fordelingen for 2011 og derved oversendte skjemaet på nytt til regnskapsavdelingen. Utgiftene skal fordeles som anført i årsmeldingen og ansvarsområde skal ha som resultat ingen utgifter Komm. Bygg, anlegg og eiend. Som redegjort for i årsmeldingen er husleieinntektene en god del lavere enn budsjettert. En del lokaler står ledig og noen det er innvilget fri husleie for. Utgiftene til strøm er fortsatt høyere enn budsjettert. Grunnen til dette er en kald etterjulsvinter. En del av driftstiltakene er blitt utvidet og har medført økte kostnader. Dette gjelder prosjekt i barnehagen og på syke- og aldershjemmet Vegdrift En del av utgiftene knyttet til flommen er ført på dette området. Kommunen er innvilget kr i skjønnsmidler til delvis dekning av ekstraordinære utgifter tilknyttet flommen som vil bli utbetalt i Endelig oppgjør når det gjelder Tydal torg er ikke foretatt. Det skal

18 innbetales noen tilskudd og tilbakeføres tilskottsmidler innvilget fra kommunen på dette prosjektet i størrelsesorden kr Utgiftene til Tydal torg er ført på dette området Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue ble 1,7 mill kr. lavere enn justert budsjett. Vi får en stor andel av våre skatteinntekter på slutten av året. Dette gjør det vanskelig å se hvordan regnskapet kommer ut i forhold til budsjett Eiendomsskatt Eiendomsskatten er lavere enn budsjettert. Det er kraftverkenes eiendomsskattegrunnlag som avgjør størrelsen på eiendomsskatten, og disse vil variere noe fra år til år Rammetilskudd Rammetilskuddet er 1,7 mill. kr. høyere enn budsjettert. Dette har direkte sammenheng med at skatteinntektene ble lavere enn budsjettert. Det er budsjettert etter beregninger fra en modell utviklet av KS Mva-kompensasjon investering Vi har fått mindre i momskompensasjon på investeringer enn det som var budsjettert Renter av egne innskudd/lån, utbytte Renteutgiftene er noe lavere enn budsjett. Ved slutten av hvert år blir påløpt rente på våre lån belastet. Dersom rentenivået er likt ved starten og slutten av året vil ikke dette gjøre store utslag. Årsaken til avviket er at budsjettert rentenivå var høyere enn faktisk rentenivå. Vi har kr mer i renteinntekter på bankinnskudd enn budsjettert Avdrag egne lån Avdragsutgiftene på egne lån er lavere enn budsjettert Disposisjonsfond / ubundne fond Overforbruk skyldes vedtak i sak KS-28/11 (Unntatt offentlighet ihht. Off.l. 13, jfr. Fvl 13, 1.ledd nr 1). Total avsetning til disposisjonsfondet er i henhold til budsjett

19 KOSTRA Alle kommuner har siden 2001vært pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA-standard (KOmmune-STat-RApportering). KOSTRA er et nasjonalt styringssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Rapporteringen administreres og tilrettelegges av Statistisk sentralbyrå (SSB). KOSTRA gir kommunene mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligning med seg selv over år. KOSTRA-tallene blir mer og mer brukt av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. Nøkkeltallene som ligger til grunn for sammenligningen forteller utelukkende hvor mye en kommune bruker på de enkelte tjenesteområdene i forhold til sammenligningsgruppa ingenting om hvorfor det er slik. Nøkkeltallet er utgangspunktet for å finne ut hvorfor det er slik, om man ønsker at det skal være slik eller om det er mulig å oppnå et bedre samlet tjenestetilbud gjennom å disponere på en annen måte. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som rapporterer på tre dimensjoner: Ressurser Brukere Målgrupper For å kunne si noe om dette brukes det tre indikatorer: Prioritering Produktivitet Dekningsgrad PRIORITERING Prioriteringsindikatoren skal si noe om hvor mye av egne midler kommunen bruker på de ulike tjenesteområdene. En tjeneste anses å være høyt prioritert når kommunen bruker en relativt stor andel av ressursene på det aktuelle tjenesteområdet. Det er flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller mellom kommunene. Høyt utgiftsbehov Prioritering Høye inntekter PRODUKTIVITET Produktivitetsindikatoren er ment å gjenspeile hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten anses som høy dersom ressursbruken er lav i forhold til tjenesteproduksjon. Produksjonene blir målt ved antall mottakere og det blir ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor utgiftene per mottaker kan være høyere i en kommune sammenlignet med andre. Lav produktivitet betyr at kommunen får lite produksjon igjen i forhold til hvor mye midler man bruker på tjenesten. Høy kvalitet betyr at brukerne mottar relativt gode tjenester og/eller at tilbudet er mer omfattende

20 Høye enhetskostnader betyr at det er relativt dyrt å produsere tjenester som følge av for eksempel smådriftsulemper, lange reiseavstander, flere tunge brukere eller høyt lønnsnivå som følge av for eksempel høy gjennomsnittsalder og/eller høyt utdannet personale.. Det er likevel ingen direkte sammenheng om man bruker mer eller mindre ressurser per bruker på en tjeneste enn gjennomsnittet i en kostragruppe, og kvaliteten på tjenesten. På bakgrunn av de redegjørelsene som er gjort her, er det viktig å ikke vurdere kostratallene ukritisk. DEKNINGSGRAD Dekningsgradsindikatorene viser andel av innbyggere i målgruppen som har/mottar tjenestetilbud. Det er ikke gjort analyser i forhold til dekningsgrad. TYDAL OG SAMMENLIGNINGSGRUPPER I KOSTRA blir det gjort en gruppering av kommunene. Dette er for å gjøre det mulig å sammenligne like kommuner. Plasseringen i kommunegruppen er bestemt av forhold som inntektspotensialet, utgiftsbehov og demografiske forhold. Tydal havner i kommunegruppe 16, som består av de 10 kommunene i landet med høyest frie disponible inntekter per innbygger. I utgangspunktet anbefales det at kommunen forholder seg til den KOSTRA-gruppen den tilhører. Kommunegruppe 16 er en relativt liten gruppe sammenlignet med andre grupper i KOSTRA, og det bør bemerkes at relativt små endringer i en av kommunene kan gi stort utslag i tallene. I denne analysen er det også brukt kommunegruppe 06 som sammenligningsgruppe. Kommunegruppe 6 består av 58 små kommune med høye enhetskostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter. Dette er med andre ord en større gruppe med kommuner som er sammenlignbare med Tydal kommune. I de påfølgende figurer er Tydal, Landsgjennomsnittet utenom Oslo, Kommunegruppe 06, kommunegruppe 16 ført opp som henholdsvis Tydal, LuO, K06 og K16. Det er gjort analyser av de siste tre årene, hvor lilla søyle viser nivå i 2009, mørkerød søyle 2010 og gul søyle

21 FINANSIELLE NØKKELTALL DRIFTSUTGIFTER PER INNBYGGER - i perioden Brutto driftsutgifter pr innbygger, Tydal LuO K06 K16 Det er de løpende inntektene og innbetalingene som setter rammen for hvor store utgifter kommunen kan dekke i driftsregnskapet. Sammenlignet med utvalgte grupper, har Tydal kommune relativt høye driftsutgifter pr innbygger. Kostnadene ved å tilby samme tjeneste i en liten kommune som i en stor, vil være høyere. Tydal hadde ved slutten av forrige år 868 innbyggere. I kombinasjon med relativt høyt driftsnivå, vil dette gi utslag i høye driftsutgifter per innbygger. Tydal har vært og skal være en kommune som leverer gode tjenester til brukere og innbyggere, noe flere undersøkelser også viser at kommunen gjør. Det er ikke til å komme foruten at gode tjenester henger sammen med høyt driftsnivå. Det er her viktig å understreke at det også er andre faktorer som også er med på å gi gode tjenester, som for eksempel høy andel kvalifiserte fagfolk i alle deler av kommunen. Oversikten viser at den generelle trenden i hele landet, er at brutto driftsutgifter per innbygger stadig øker. NETTO LÅNEGJELD PER INNBYGGER - i perioden Netto lånegjeld i kroner per innbygger, Låneopptak i forbindelse med bygging av Tydalshallen er forklaringen på at netto lånegjeld per innbygger øker mye i Tydal LuO K06 K

22 DRIFTSINNTEKTER PER INNBYGGER - i perioden Driftsinntektene består av skatter, rammetilskudd, andre overføringer fra staten salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt og andre driftsinntekter. Tydal har høye driftsinntekter pr innbygger. Noe av forklaringen på økningen i 2011 er momskompensasjon av investeringer, som utgjør hele 5 % av brutto driftsinntekter i Brutto driftsinntekter pr innbygger, Tydal LuO K06 K16 NETTO DRIFTSRESULTAT - i perioden Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi betrakter netto driftsresultat som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget mener kommunene bør ha et positivt netto driftsresultat på minimum 3 % av totale driftsinntekter. Netto driftsresultat er høyt i 2011, 7,1 %. Høy momskompensasjon i forbindelse med bygging av Tydalshallen er en medvirkede årsak til dette. Det er her ikke tatt hensyn til at momskompensasjonen blir overført til investeringsregnskapet. Tallene inkluderer også kunstige inntekter fra premieavviket Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekt, Tydal LuO K06 K 16 Trenden i resten av landet foruten kommuegruppe 16, er et fallende brutto driftsresultat

23 PRIORITERING OG PRODUKTIVITET - analyser for utvalgte tjenesteområder UTGIFTER I GRUNNSKOLESEKTOREN - i perioden Netto driftsutgifter pr innbygger 6-15 år, Tydal LuO K06 K16 Netto driftsutgifter til skolesektoren vil normalt avhenge av: -lærertetthet -skolestruktur - antall skoler i kommunen - lærernes ansiennitet - antall elever med særskilte behov - forbruksmateriell og inventar. Dette er faktorer som kan forklare variasjoner mellom kommunene. Merk: K06 og K16 mangler tall for 2010 Tallene viser at Tydal ligger over sammenligningsgruppene når det gjelder ressursbruk pr innbygger 6-15 år. Tydal har et fallende innbyggertall i aldersgruppe 6-15 år. Alt annet likt, vil dette gi økte driftsutgifter per elev. 35 Netto driftsutgifter grunnskolesektoren i prosent av kommunens totalt netto driftsutgifter, Tydal LuO K06 K16 Sett andelen driftsutgifter grunnskolesektoren i prosent av kommunens totale driftsutgifter, så er denne fallende. Dette vil med andre ord si at samtidig som vi bruker mindre på grunnskolesektoren totalt, øker utgiftene per elev i grunnskolealder

24 UTGIFTER I BARNEHAGESEKTOREN - i perioden Omfang av tilbud, kvalitet i tjenesten, andel ressurskrevende brukere, gjennomsnittsalder og utdanningsnivå blant personalet er faktorer som påvirker driftsutgiftene i barnehagesektoren Netto driftsutgifter til barnehage per innbygger, Tydal LuO K06 K 16 I 2011 økte utgiftene til barnehagesektoren som følge av at øremerket statstilskudd til barnehagen ble innlemmet i kommunens rammeoverføring. Per innbygger ligger Tydal noe lavere sammenlignet med landet for øvrig i 2011, mens vi for årene før ligger relativt høyt. Dette har sammenheng med endringer i utbetaling av tilskudd til private barnehager. Tydal har som kjent bare en kommunal barnehage. Endringer som nevnt vanskeliggjør sammenligningen mellom år og mellom kommunene. Netto driftsutgifter i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, Tydal LuO K06 K

25 UTGIFTER I PLEIE OG OMSORGSTJENESTER - i perioden Netto driftsutgifter pr innbygger over 67 år, Tydal LuO K06 K16 Variasjoner mellom kommunene i driftsutgifter per innbygger over 67 år vil normalt bestå av en kombinasjon av vekting mellom: - hjemmetjeneste/institusjon - årsverk pr bruker - prioritering/dekningsgrad til tjenesten generelt - omfagnet av psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede. Sammenlignet med utvalgte grupper, ligger Tydal i 2011 omtrent samme nivå som landsgjennomsnittet både når det gjelder utgifter pr innbygger over 67 år og i prosent av totale utgifter. Tydal har lavere utgifter enn kommunegruppe 6 og 16. Dette på tross av at Tydal har høy dekningsgrad på tjenester, og bruker mer på institusjon i forhold til hjemmetjeneste enn landsgjennomsnittet. I motsetning til sammenligningsgruppene har Tydal en liten reduksjon i utgiftene pr. innbygger fra året før Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, Tydal LuO K06 K 16 Ser man andelen driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale driftsutgifter, så er denne fallende både i Tydal og sammenligningsgruppene

26 PRODUKTIVITET I GRUNNSKOLESEKTOREN Korrigerte brutto driftsutgifter per elev, Tydal LuO K06 K16 Tydal har relativt høyt nivå på produktivitetsskalaen i grunnskolesektoren. Dette kan sies å være en kombinasjon av høy kvalitet i tjenestene og høye enhetskostnader. Høye enhetskostnader har sammenheng med blant annet høy ansiennitet blant ansatte og høy andel elever med spesialundervisning. PRODUKTIVITET I BARNEHAGESEKTOREN Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage, Tydal LuO K06 K16 Tydal har relativt høyt nivå på produktivitetsskalaen også i barnehagesektoren, selv om nivået er noe redusert i Dette vil nok også her være en kombinasjon av høy kvalitet og høye enhetskostnader. Barnehagen leverer gode tjenester og har kvalifiserte fagfolk i alle stillinger. Merk: Tall fra 2010 mangler for LuO, K06 og K16. PRODUKTIVITET I PLEIE OG OMSORGTJENESTER Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester, Tydal LuO K06 K16 Tydal har litt lavere utgifter pr. mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester enn landsgjennomsnittet i I forhold til kommunegruppe 6 og 16 er forskjellen betydelig. Dette har blant annet sammenheng med lite antall funksjonshemmede. Det må også bemerkes at flere undersøkelser viser at Tydal leverer gode tjenester i denne sektoren også. Merk: Tall fra 2010 for LuO mangler

27 ANSVARSOMRÅDE 1 POLITISK STYRING OG FELLESFUNKSJONER 1001 FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE Ansvarsområdet omfatter formannskapets og kommunestyrets drift og aktiviteter. Sum drift Antall årsverk 1 I Formannskapet og kommunestyret er godtgjort med ett årsverk. Ordfører 0,8 og varaordfører 0,2 årsverk før kommunestyrevalget 2011, og ordfører 1 årsverk etter kommunestyrevalget Øvrige formannskapsmedlemmer har hatt en fast godtgjørelse på kr hver i I tillegg kommer møtegodtgjørelse RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Det vises til egen årsmelding for rådet. Sum drift ANDRE POLITISKE RÅD OG UTVALG Omfatter aktiviteter i forbindelse med: Utvalg for helse, miljø og oppvekst (HOK) Utvalg for areal, miljø og teknikk (AMT) Byggekomité Tydalshallen

28 Komité kulturplan Sum drift Komitélederne hadde en fast godtgjørelse på kr hver i Antall behandlede saker Kommunestyret Formannskap Arbeidsmiljøutv Personalutvalg Administrasjonsutvalg Eldreråd Råd for eldre og funksjonshemmede Ungdomsråd Komite HSO Komite OK Planutvalg PUB Utvalg HOK Utvalg AMT OVERFORMYNDERI Utgangspunktet for overformynderienes arbeid er et ønske om å beskytte og hjelpe personer som ikke i rimelig grad kan ivareta sine egne interesser, særlig når det gjelder forvaltning av egne midler, og på avtalerettslige områder. Oppgavene reguleres av bestemmelsene i vergemålsloven. Tydal overformynderi har to overformyndere. Den ene fungerer som forretningsfører, den andre har en kontrollerende funksjon. Overformynderiets avgjørelser må være enstemmige. Ved uenighet tar fylkesmannen avgjørelsen. Det skal føres protokoll over virksomheten, og overformynderiet skal hvert år avgi revidert regnskap til fylkesmannen Hjelpeverger En myndig person kan få oppnevnt hjelpeverge etter vergemålslovens 90 a. Ordningen hindrer umyndiggjørelse. Hjelp kan ytes med mindre inngripende tiltak

29 Sum drift PARTISTØTTE Sum drift I Det er utbetalt kr i partistøtte i I sak K-48/07 ble nye prinsipper for fordeling av partistøtte vedtatt. Støtten fordeles slik: Kommunal partistøtte gis til de grupperinger som har representanter i kommunestyret % av budsjettert beløp gis som grunnstøtte (flatt) % av budsjettert beløp gis som stemmestøtte. 3. I valgår reguleres støtten på valgtidspunktet KOMMUNE- OG STORTINGSVALG Gjennomføring av kommunestyrevalg, fylkestingsvalg, stortingsvalg og sametingsvalg. Sum drift I Kommunestyre og fylkestingevalget 2011 ble gjennomført på en korrekt og effektiv måte. Alle aktuelle systemer fungerte slik de skulle valgdagen. Vi hadde ingen avvik i valgboka REVISJON/KONTROLLUTVALG Revisjon og kontrollutvalg er organisert i to selskap, Revisjon Midt-Norge IKS og Kontrollutvalgssekretariatet Midt-Norge IKS (Kon-Sek). Det vises for øvrig til egne årsmeldinger for revisjon og kontrollutvalg

30 Sum drift RES. TILLEGGS- OG NYE BEVILGNINGER Sum drift Det var i budsjettet avsatt til reserverte tilleggs- og nye bevilgninger. I 2011 ble det disponert kr Av dette ble kr bevilget til Tydal sokn for nytt kjøleanlegg i Tydal kirke, og kr til videreføring av prosjektet effektiv skadefelling av bjørn SENTRALADMINISTRASJON Under dette ansvarsområdet inngår rådmann, fagsjefer og personalrådgiver. Hovedoppgaven er samordning av kommunens totale virksomhet. Dette innebærer blant annet tilrettelegging av saker og planer for politisk behandling, samt iverksetting av politiske vedtak. Sekretariatsfunksjoner for kommunestyre, formannskap, råd for eldre og funksjonshemmede, arbeidsmiljøutvalg og administrasjonsutvalg ligger til sentraladministrasjonen. Oppfølging av internt arbeid gjennom tjenesteledermøter og samarbeid med fagorganisasjonene gjennom partssammensatt utvalg ligger til ansvarsområdet. Videre koordinering av personaladministrasjon og ansettelser. Representasjoner utad på møter og konferanser i regi av interkommunalt samarbeid og interesseorganisasjoner (LVK, USS, KS m.fl.) Sum drift Antall årsverk 6 I Ledergruppa ble utvidet i 2011 og består nå av i alt seks personer. Totalt viser området et overforbruk på

31 IV. Måloppnåelse Arbeidet med kvalitetssikring i alle ledd er fulgt opp fortløpende. CAF-analyse gjennomført i første halvdel av Ledergruppa har hatt løpende oppfølging av tjenesteområdenes handlingsplaner. Med fokus på å høyne kvaliteten på saksbehandlingen, er det gjennomført et internt kurs for alle saksbehandlere i Ny intranett- og internettløsning lansert i 2011 (via Værnesregionen) KONSESJONSKRAFT Sum drift I Uttak av gevinst på konsesjonskrafta har vært på 18 øre/kwh i Inntektene totalt har økt fra Totalt har vi 9,2 millioner i inntekt av konsesjonskraften, mens innkjøpsprisen var på 3,0 millioner. Regnskapet viser en total inntekt på 6,2 millioner, 1,4 millioner høyere enn budsjettert. Inntektene omfatter i tillegg til 18 øre/kwh til TKE, tilbakesalg til Statkraft av kraft levert til andre leverandører og erstatningskraft fra Kistafossen. Inntekter fra erstatningskraft i 2011 er gjort opp etter løpende spotpris. Tilsvarende pris er avtalt for kraft levert av andre leverandører KONSESJONSAVGIFT Sum drift I Konsesjonsavgiftene er på i Inntektene avsettes i sin helhet til næringsfondet, ansvaret går dermed i null. Det er i 2011 brukt av næringsfondet til kommunal drift

32 1023 AVTALEFESTET PENSJON Sum drift BEDRIFTSHELSETJENESTE Fra har vi hatt avtale om bedriftshelsetjeneste med Selbu Bedriftshelsetjeneste. For mer detaljert oversikt vises til egen årsmelding. Sum drift EDB Arbeidsoppgavene er løpende drift av kommunens EDB-anlegg, intern bistand, telefonsentral, mobiltelefoni, avtaler og kontakt med leverandører samt planlegging av nye investeringer Sum drift I Bruken av ressurser til drift har stort sett gått som planlagt. Store deler av driftsbudsjettet går til drift av felles løsninger i Værnesregionen. Disse utgiftene forskotteres av Stjørdal kommune. I Værnesregionen har vi i 2011 hatt et ganske stort underforbruk. Dette skyldes vakanse i stillinger samt at planlagte investeringer i 2011 ikke har blitt iverksatt, noe som igjen slår ut med mindre forbruk på drift. Lokalt i Tydal er det skiftet ut færre maskiner en planlagt

33 IV. Måloppnåelse Gjennom samarbeidet i Værnesregionen har vi fått på plass infrastruktur og tekniske løsninger som gjør at Tydal kommune står godt rustet til å møte framtidas krav om kvalitet, sikkerhet og stabilitet. V. Evaluering investering Investeringstiltak Regnskap 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Merkn Andel maskinvare Værnesregionen Investeringsregnskapet viser et mindreforbruk sett opp mot budsjett. Dette kommer av at noen planlagte investeringer i Værnesregionen ikke har blitt iverksatt, samt at vi har fått tilskudd som det ikke var budsjettert med. Kostnadene til investeringer i Værnesregionen fordeles etter nøkkel 45/55. Værnesregionen :Viser til egen årsrapport for IT-Værnesregionen OPPLÆRING Disponering av midler til opplæring. Sum drift I Noe overforbruk i Utgifter i forbindelse med CAF ligger under dette ansvarsområdet. IV. Måloppnåelse Opplæringsplanen har ikke vært fulgt opp godt nok. Dette må vi få på plass igjen i MOT I 2010 inngikk Tydal kommune en Lokalsamfunn med MOT-avtale. Lokalsamfunn med MOT skal synliggjøre at MOT ikke er et ensidig skoleprogram, men må ses i en helhetssammenheng. Hensikten er å tydeliggjøre lokale nettverk og strukturen rundt grupper

34 som forholder seg til hverandre i nærmiljøet. Det skal styrke og synliggjøre enda større forankring på lederplan i kommune og skole. Sum drift I For MOT-avtalen har vi i 2011 betalt for lisensdelen og for undervisningsdelen (undervisningsdelen belastes ansvar 2101 Tydal barne- og ungd. skole). I tillegg kommer andre utgifter som lønn, godtgjøring m.m ANDRE FELLESUTGIFTER Andre fellesutgifter omfatter blant annet reguleringspremie til KLP, felles innkjøp av kontormateriell, bevertning på møter/kurs, porto, annonsering, kopieringsutgifter/leasing av kopimaskiner, forsikring av personell, konsulenttjenester/juridisk bistand, kontingenter, tilskudd til lokale media mv. Sum drift I Regnskapet viser et underforbruk på Dette skyldes i hovedsak at premieaviket fra KLP ble høyere enn beregnet. Premieavviket regnskapsføres som en inntekt det året det påløper. Det er brukt på juridisk bistand fra advokatfirmaet LundogCo i forbindelse med ny avtale med Statkraft. Vi har betalt kr i kontingenter i Arbeidstakeres andel til OU-fond er ført til fradrag på kontoen med kr Kontingenter som er belastet dette området er blant annet: KS kr USS kr LVK kr IKA Trøndelag Tilskudd til lokale media er utbetalt i henhold til budsjett med kr til Nea Radio og kr til Selbyggen