Innholdsfortegnelse ÅRSBERETNING... 4 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 7 ANSVARSOMRÅDER MED AVVIK STØRRE ENN KOSTRA...

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse ÅRSBERETNING... 4 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 7 ANSVARSOMRÅDER MED AVVIK STØRRE ENN KOSTRA ANSVARSOMRÅDE 1 POLITISK STYRING OG FELLESFUNKSJONER FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE ANDRE POLITISKE RÅD OG UTVALG OVERFORMYNDERI PARTISTØTTE KOMMUNE- OG STORTINGSVALG REVISJON/KONTROLLUTVALG TILLEGGS- OG NYE BEVILGNINGER SENTRALADMINISTRASJON KONSESJONSKRAFT KONSESJONSAVGIFT AVTALEFESTET PENSJON BEDRIFTSHELSETJENESTE IKT OPPLÆRING MOT PERSONVERNOMBUD - VÆRNESREGIONEN ANDRE FELLESUTGIFTER KIRKER KIRKEGÅRDER RELIGIØSE FORMÅL TKE (AVVIKLING) OFFENTLIG SERVICEKONTOR KOMMUNEKASSE NAV ØKONOMISK SOSIALHJELP TILLITSVALGTORDNINGEN/VERNEOMBUD TILSKUDD TIL UNGDOM UNDER UTDANNING ANSVARSOMRÅDE 2 - OPPVEKST PPT VÆRNESREGIONEN VOKSENOPPLÆRING/DESENTRALISERT OPPLÆRING SOMMERJOBB FOR SKOLEUNGDOM SKOLE- OG FOLKEBIBLIOTEK TYDAL BARNE- OG UNGDOMSSKOLE KULTURSKOLE SKOLEFRITIDSORDNING BARNEHAGE ANSVARSOMRÅDE 3 HELSE, SOSIAL OG OMSORG ADMINISTRASJON HSO BARNEVERN HELSESTASJON JORDMORTJENESTE LEGETJENESTE PSYKISK HELSEARBEID AMBULANSETJENESTE

3 3131OMSORGSTJENESTEN REHABILITERINGSTJENESTE KJØKKEN ANSVARSOMRÅDE 4 NÆRING, LANDBRUK OG KULTUR NÆRINGS- OG KULTURKONTOR TYDAL NÆRINGSFOND TURISTKONTOR NÆRING I VERNEOMRÅDER LANDBRUKSKONTOR VETERINÆR KOMM. ENGASJEMENT JORD- OG SKOGBRUK JORD- OG SKOGEIENDOMMER VETERINÆRVAKT VEISYN UNGDOM UNGDOMSKLUBB MUSEER/KULTURVERN KAROLINERSPEL TILSKUDD KOMMUNEDELPLAN ANLEGG TILSKUDD TIL LAG OG FORENINGER ANSVARSOMRÅDE 5 TEKNIKK OG MILJØ ADMINISTRASJON OG SAKSBEHANDLING BYGGESAK, PLAN OG OPPMÅLING FESTEAVGIFTER KOMMUNAL VAKTORDNING TELEFONI MILJØADMINISTRASJON RENHOLD VAKTMESTER KOMMUNALE BYGG, ANLEGG OG EIENDOMMER KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER NÆRINGSBYGG MASKINER OG UTSTYR VEGLYS VEGDRIFT VANNVERK AVLØP OG RENSING RENOVASJON BRANNVESEN FEIERVESEN Vedlegg: Årsmelding Selbu bedriftshelsetjeneste Foto forside: G.Kvarme, M.Jansson 3

4 ÅRSBERETNING I. GENERELT Tjenestene i Tydal kommune har fortsatt sin stabile og positive utvikling i Dette utvikles internt og i samarbeid med andre. Det har ikke vært spesielt krevende områder som har krevd ekstra innsats. Det har vært relativt liten bevegelse innen faggruppene, og vi har fremdeles ikke rekrutteringsproblemer av betydning. Vi har kommet noen skritt videre på utviklingsområdene. Ny næringsplan er utarbeidet og vedtatt. Vi må likevel ha et ekstra fokus på disse områdene videre framover. Vi skal også utrede en samordning av næringsapparatene i kommunene i Værnesregionen. Dette kan være et strategisk valg av stor betydning. HOVEDMÅL I utkastet til samfunnsdelen i kommuneplanen fokuseres det på fremtidas kommune: «Tydal skal fortsatt være en dynamisk kommuneorganisasjon som jobber for gode tjenester for innbyggerne.» «Tydalssamfunnet skal bestå uavhengig av kommunestruktur.» Disse temaene utdypes i samfunnsdelen. Sluttbehandling vil skje i De store utfordringene som Tydal står overfor omhandles her. Det kreves sterk politisk og administrativ styringskapasitet for å følge opp dette arbeidet. Værnesregionen i er dag et av de mest vellykkede regionale samarbeid i landet. Det kreves innsats for å videreføre dette. Utviklingen i 2013 har vært omfattende, med et sterkt og tydelig engasjement fra Tydal kommune side på alle nivå i samarbeidet. I ØKONOMI De årlige inntektsrammene strammes gradvis. Inntektene blir hengende etter i forhold til løpende lønns- og prisøkninger Den store risikoen for økonomien vil fremdeles være endringer i eiendomsskatten. Dersom vi skulle få lave markedspriser over flere år, vil dette kunne redusere inntektene vesentlig. Det andre risikomomentet vil være endringer i regelverket for eiendomsskatten. Vi bruker i dag denne skatten i sin helhet i drifta i vårt budsjett. Bebudede endringer i inntektssystemet fra den nye regjeringen kan gi både positive og negative utslag for Tydal kommune. Kraftinntektene sikres godt gjennom den kompetanse vi har og de rutiner vi har bygd opp for å kontrollere dette. Det er gjennomført omfattende opplæring i 2013 for å følge opp dette videre. Dette må være en integrert del av vår egenkontroll. 4

5 IV. NÆRINGSUTVIKLING Næringsplanen ble vedtatt i desember Den skal være et godt redskap for oppfølging iverksetting av tiltak. Det er ikke til å legge skjul på at kommunens næringsliv har store utfordringer framover. Vi har et lite miljø, og samarbeidet innen dette miljøet er ikke helt der vi kunne ønske. Kommunens oppgave blir å legge til rette og ta initiativ gjennom næringsplanen og andre tiltak. Kommunen framtid avhenger på mange måter av hva vi kan får til på dette utviklingsområdet. V. ORGANISASJON Det er gjort få endringer i den administrative organiseringen i Vi har et velfungerende system å bygge på. Det gir grunnlag for løpende justeringer mer enn større omveltninger. Vi har gjennomført ny CAF-analyse for helle organisasjonen i Vi er nå inne i oppfølgingen av denne, bl.a. med et sterkt fokus på lederutvikling. Det politiske styringssystemet kan det være naturlig å ta opp fram mot kommunevalget i Da er i så fall tiden inne for å starte arbeidet nå. VI. LIKESTILLLING Fordeling av kjønn blant de ansatte i Tydal kommune er tradisjonelt slik det er i de fleste kommuner. Det er stort sett bare kvinner som jobber i kvinnedominerte yrker innenfor omsorgstjenesten, og bare menn som jobber i typiske mannsdominerte yrker innenfor kommunalteknisk og vaktmestertjenesten. Den administrative toppledelsen består pr av fem menn og to kvinner. For tjenesteledere, mellomledere og saksbehandlere er det en overvekt av kvinner. Tydal kommune har ikke gjennomført spesielle tiltak for å fremme likestilling i Ledersjiktet har en overvekt av kvinner, og det er ikke igangsatt spesielle tiltak for å rekruttere det underrepresenterte kjønn som pr er menn. Lønnsnivået for menn og kvinner i Tydal kommune er likt for like stillinger. Det var pr ansatte i Tydal kommune, 34 menn og 107 kvinner. Dette utgjør 24 % menn og 76 % kvinner. V SYKEFRAVÆR Sykefraværet i 2013 er redusert fra 2012, og ligger i 2013 på 4,4 %. Det er nedgang i sykefravær både når det gjelder korttidsfravær og langtidsfravær. Hovedtyngden av sykefraværet er likevel langtidssykefravær. Sykefraværet i Tydal kommune har gjennomsnittlig vært på 5,6 % i perioden I 2013 var det ansatte som var sykemeldt større deler av året, og som er fulgt opp slik de skal innenfor sine arbeidsområder. I og med at slike tilfeller varierer sterkt fra år til år, vil også sykefraværsprosenten variere. VI DISKRIMINERING Diskriminering på etnisk grunnlag er ikke spesielt fokusert i Tydal kommune. Det synes ikke å være et stort behov for det ut fra befolkningens sammensetning. 5

6 Vi følger regelverket for universell utforming i våre byggeprosjekter, bl.a. adkomst til NAV-kontoret. Det betyr ikke at alle våre lokaler er oppdatert til dette nivå. Vi følger individuell tilrettelegging av arbeidsplasser, slik at alle så langt som mulig skal kunne utføre jobben ut fra sine forutsetninger. Mange slike tiltak er gjennomført. IX. ETISK STANDARD Gjennom en felles forståelse av grunnleggende prinsipper knyttet til etiske handlinger, tilstreber Tydal kommune gode, etiske handlinger i alle deler av kommunes virksomhet og blant de folkevalgte. God lov- og regelforståelse skal bidra til å sikre høy etisk standard i kommunen. Det vises for øvrig til overordna mål for Tydal kommune. 6

7 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER - Tallene er ikke korrigert for lønns- og prisstigning. Befolkningsutvikling Folketall 1.januar ÅR FOLKETALL januar 2014 bor det 421 menn og 443 kvinner i Tydal. Folketallet i Tydal har på det meste vært litt over tusen innbyggere. Fra 1990 og fram til 2008 gikk folketallet ned. De siste årene har folketallet vært stabilt, mellom 860 og 870 innbyggere. Folkemengde etter alder 7

8 Sykefravær Sykefravær, % 6,7 4,2 5,8 5,7 4,4 Sykefraværet er redusert fra 2012, og ligger i 2013 på 4,4 % Små forskjeller i sykefraværet kan gi relativt store utslag i sykefraværsprosenten. Refundert sykelønn og refunderte fødselspenger Sum refusjoner Sykefravær etter antall dager Fordelingen mellom de ulike intervallene er relativt likt sammenlignet med året før, men sykefraværet i alle intervaller er redusert fra året før. Noe variasjon er naturlig. 8

9 Kommunens frie inntekter Betegnelsen frie inntekter innebærer at disse inntektene ikke er bundet opp til å brukes innenfor spesielle områder. Skatt på inntekt og formue er kommunens høyeste inntekt. Eiendomsskatt og rammetilskudd følger deretter. Skatt på inntekt for formue blir utjevnet gjennom inntektssystemet. Dette betyr at eiendomsskatten i realiteten er kommunens viktigste inntekt. For 2013 hadde vi 31 millioner i formues- og inntektsskatt, og 25 millioner i eiendomsskatt. Begge disse er noe økt fra året før. Av formues- og inntektsskatten utgjør naturressursskatten 14,5 mill kr. Rammetilskuddet var på 24,3 millioner i Formues- og inntektsskatten blir som sagt utjevnet gjennom inntektssystemet. Formålet med inntektssystemet er å jevne ut ulikheter mellom kommunene for å kunne gi et mest mulig likeverdig tilbud, uavhengig av de forutsetningene som ligger i den enkelte kommune. I 2013 hadde vi en skatteinntekt på 143,3 % av landsgjennomsnittet, eller kr pr. innbygger. Landsgjennomsnittet for skatteinntekt pr innbygger var kr Vi ble trukket 5,6 millioner i inntektsutjevning gjennom inntektssystemet i Totalt har vi en nettoinntekt på 5,7 millioner av konsesjonskraften. 9

10 Kommunens totale driftsinntekter Illustrasjonen viser sammensetningen av kommunenes totale driftsinntekter, som utgjør 127 millioner i Sammenlignet med 2012 er dette en reduksjon på 2 % Forklaringen på reduksjonen i kommunens totale driftsinntekter er først og fremst en følge av den høye momskompensasjon i 2011 og 2012 (som følge av høyt investeringsnivå i forbindelse med bygging av Tydalshallen). Momskompensasjonen inngår som en del av kommunens frie inntekter, men blir overført til investeringsregnskapet i sin helhet. Reduksjon i momskompensasjon utgjør fra 2012 til 2013 ca. 5 millioner kroner. Det er her ikke tatt hensyn til at momskompensasjonen blir overført til investeringsregnskapet. Figurene viser at de frie inntektene er kommunens viktigste inntekter. Kommunens totale driftsutgifter Brutto driftsutgifter økte fra 125 millioner i 2012, til 130 millioner i Dette er en økning på 4 %. Økningen fra 2011 til 2012 var på 6 %. 10

11 Økningen er altså mindre sammenlignet med året før, men i forhold til driftsinntektene er driftsutgiftene for høye. Dette gir utslag i et negativt brutto driftsresultat. Lønn og sosiale utgifter Fra 2012 til 2013 har lønnsutgiftene økt relativt lite, kun ,- De sosiale utgiftene (pensjon og arbeidsgiveravgift) er økt med 1,7 million kroner. Arbeidsgiveravgiftsprosenten i sone III er 6,4 %. Netto driftsresultat Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og gir uttrykk for kommunens handlefrihet. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor store midler som blir frigjort i løpet av året, og som kan disponeres til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat er den beste indikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren, som igjen er viktig for å sikre et godt og stabilt tjenestetilbud. Figuren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, i 2013 var dette 0,3 % mot 5 % året før. Generell anbefaling fra fylkesmannen er at netto driftsresultat minimum skal være 3 % av driftinntekter. Dette er et tydelig tegn på at kommunens driftsutgifter er for høye sammenlignet med driftsinntektene, noe som også har vært formidlet tidligere. Høy momskompensasjon i forbindelse med bygging av Tydalshallen er en medvirkende årsak til at netto driftsresultat har vært høyt de to siste årene. I perioder med store investeringer, har netto driftsresultat gitt et feilaktig bilde av kommunens økonomi. Når utgiftene har økt i samme periode, vil dette gi seg utslag som illustrert i Det er her ikke tatt hensyn til at momskompensasjonen blir overført til investeringsregnskapet. 11

12 Hvordan blir kommunens utgifter til drift finansiert? - Skattedekningsgrad og skatte- og rammetilskuddsgrad Skatteinntekter: Øverste søyle (rød) viser at i 2013 dekker netto skatteinntekter mindre enn 50 % av driftsutgiftene (eksl. avskrivninger). Skatteinntekter og rammetilskudd: Nederste søyle (blå) viser at i 2013 dekker netto skatteinntekter og rammetilskudd 70 % av driftsutgiftene (eksl. avskrivninger). Langsiktig lånegjeld Figuren viser sammensetningen og utviklingen av de eksterne lånene for kommunen. Total lånesaldo pr er på 82 millioner (eksl pensjonsforpliktelser). Gjeldsnivået er på et relativt høyt nivå. 12

13 Det er tatt opp startlån for videre tildeling i 2013, kr (tilsagn gitt desember 2012). Pr har vi kr disponibelt til videre utlån. Det ble tatt opp lån til finansiering av investeringer på 1,7 millioner i Pr har vi 1,3 millioner i disponible lånemidler. Renteutvikling Grafen viser utviklingen i renteinntekter og renteutgifter siden 2001 (tall i tusen). Endringene fra 2001 og framover skyldes endringer i det generelle rentenivået samt størrelsen på lånegjelda. Etter at rentenivået økte fra 2007 og nådde en topp på slutten av 2008 har rentenivået de siste årene vært lavt. Selv om rentenivået nå er lavt, har økt gjeldsgrad de siste årene gitt et betydelig utslag i størrelsen på renteutgiftene. Et økt rentenivå vil gi store utslag i kommunens renteutgifter. Renteinntektene i 2013 er lavere enn året før. I henhold til finansreglementet skal 1/3 av gjeldsporteføljen ha fast rente. I 2013 ligger vi på en lavere andel fast rente. Det er gjort en vurdering om hvorvidt vi bør binde større andel av gjeldsporteføljen, men over tid er det mest lønnsomme alternativet flytende rente. I 2013 er 12 % av gjeldsporteføljen på 5-årig fast rente. Den øvrige gjeldsportefølje er på flytende p.t. rente. Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) er plassert i bankinnskudd. 13

14 Sammensetning av fond Figuren viser sammensetningen og utviklingen av beholdningen av fondsmidler. Utviklingen viser en betydelig nedgang i kommunens fondsmidler fra 2009 til Disposisjonsfondet hadde en saldo på 5,9 millioner pr Det ble brukt 2,3 millioner til finansiering av investeringer i 2013, og 2,3 millioner til drift. Avsetning til disposisjonsfondet i 2013 var 2,2 millioner (budsjettert og mindreforbruk i 2012). Næring- og omdømmefond hadde totalt en saldo på 1 million. pr (ekskl. regionale næringsfondsmidler). I 2009 ble deler av mindreforbruk i 2008 satt på bundne fond. Dette er i henhold til regnskapsprinsipp overført til disposisjonsfondet. Vi har hatt en stor økning i fondsmidler i En av årsakene til dette er endring i regnskapsprinsipp. Likviditetsreserven opphørte pr Dette har medført at kr er avsatt til disposisjonsfondet og kr er avsatt til ubundne investeringsfond. Tidligere var likviditetsreserven ført som en egen egenkapitalkonto i balansen og ikke medregnet som fondsmidler. Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgrad 1 (figur). Denne sier noe om kommunens evne til å dekke de løpende forpliktelsene. Likviditetsgrad 1 bør være høyere enn 2. I 2013 er det denne i overkant av 2. 14

15 Årsaken til høyere likviditet i 2013 er først og fremst økt bankinnskudd. TKE hadde ved opphør en verdi på 7 millioner i bankinnskudd som ble overført Tydal kommune. Kortsiktig gjeld er på tilsvarende nivå som i 2012 i årsskiftet. Soliditet Soliditet kan måles i egenkapitalprosent og fremmedkapitalprosent. God soliditet gir større handlefrihet, og muligheter for å frigjøre midler til finansiering av investeringer. Egenkapitalprosenten viser forholdet mellom egenkapital og totalkapital. Jo større egenkapitalprosent jo bedre er soliditeten. Fremmedkapitalprosenten viser forholdet mellom total gjeld og totalkapital. Jo lavere fremmedkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten. Utviklingen viser at egenkapitalprosenten synker, mens fremmedkapitalprosenten øker. Dette gir med andre ord uttrykk for at kommunens soliditet er lavere enn den har vært årene før, handlefriheten er lavere. Årsaken er økende gjeldsnivå kombinert med egenkapital på stabilt nivå som de siste to årene. 15

16 Forklaringer til regnskapet Regnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk på ca ,- Viser for øvrig til økonomiske nøkkeltall og analyser. ANSVARSOMRÅDER MED VESENTLIGE AVVIK, STØRRE ENN DRIFT Tabellen viser en oversikt over de ansvarsområder som har netto over- eller underforbruk i forhold til justert budsjett som er større enn kr Tabellen viser hovedårsakene til det totale underforbruket i regnskapet. Underforbruk på inntektsposter i regnskapet tilsier høyere inntekter enn budsjettert. Ansvarsområde Overforbruk Underforbruk 1001 Formannskap og kommunestyre Sentraladministrasjon Konsesjonskraft IKT Andre fellesutgifter Kommunekasse Tydal barne- og ungdomsskole Barnehage Næring i verneområder Byggesak, plan og oppmåling Kommunal vaktordning Kommunale bygg, anlegg og eiendommer Næringsbygg Veglys Vegdrift Avløp og rensing Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Renter av egne innskudd/lån, utbytte SUM Formannskap og kommunestyre Overforbruket er sammensatt av overforbruk på flere forskjellige konto. I all hovedsak er dette sosiale utgifter, møtegodtgjøring, reise- og kursvirksomhet (flere politikere har deltatt på LVK-skolen i 2013) Sentraladministrasjonen Totalt viser området et overforbruk på ,- Også for dette området skyldes overforbruket flere forhold. Utgifter til reise og kursvirksomhet er høye da flere har deltatt på kurs i regi av LKV (LVKskolen). Dette er nødvendig kompetanse. Utgifter til nasjonal og lokal tjenestekatalog er også ført på ansvaret. I tillegg er det mindre overforbruk på diverse konto, noe overforbruk på diverse konto for lønn og sosiale utgifter. 16

17 1021 Konsesjonskraft Konsesjonskrafta ble i 2013 solgt til 29 øre/kwh. Uttak av konsesjonskraft for år 2013 har vært 6,50 øre/kwh. Tildelt energimengden i 2013 på 26,943 GWh, dette meldes inn årlig (basert på «kommunens alminnelige elektrisitetsforsyning») EDB Årsaken til avviket er underforbruk i Værnesregionen. Underforbruket i Værnesregionen skyldes tilskudd fra Helsedir/helsenett/FMNT/FMST Andre fellesutgifter Overforbruket skyldes i hovedsak utgifter til KLP. Utgiftene her budsjetteres etter beregninger fra KLP, men viser seg å være vanskelig å anslå. Premieavvik pensjon er lavere enn budsjettert (føres som inntekt året det oppstår, og deretter som utgift i årene etter). Ekstraordinære innbetalinger/reguleringspremien til KLP er lavere enn budsjettert, men ikke tilsvarende som differansen i premieavvik. Ellers er det noe avvik på andre konto Kommunekasse Andel av fellesutgifter til Værnesregionen skatteoppkrever, arbeidsgiverkontroll og lønn/regnskap er regnskapsført her. Disse har vært lavere enn budsjettert Tydal barne- og ungdomsskole Regnskapet viser et overforbruk på kr Dette skyldes høyere lønnsutgifter enn forutsatt på grunn av endret behov for bemanning fra og med skolestart i august Barnehage Barnehagen sitt overforbruk skyldes i stor grad lønn, som fastlønn og vikar. Fastlønna ble berørt av diverse tilretteleggingstiltak som det ikke var budsjettert for. I tillegg er det tatt inn Tydal kommune sin andel i regionkonsulent stillinga på ,- i barnehagens regnskap. Barnehagen har også overforbruk på diverse poster som kontorrekvisita, matvarer, servering, annet forbruksmateriell og diverse inventar og utstyr. Dette skyldes noen uforutsette utgifter som ødelagt kjøleskap, bord, og forbruksmateriell som ikke er lagt inn i ramma på starten av året Næring i verneområder Et overforbruk i 2013 skyldes delvis lønnskostnader, samt at budsjetterte inntekter var høyere enn de faktiske. Det er og en forskyving av utbetalingene hvilket innebærer at mellom % av søknadsbeløpene fra eksterne partners utbetales året etter de ble bevilget Byggesak, plan, oppmåling Ansvarsområde 5102 må sees i sammenheng med ansvarsområde Årsaken til mindreforbruket er redusert kjøp av tjenester, økte gebyrinntekter og at en del utgifter som er område er ført på 5101 kunne ha vært ført på dette ansvarsområdet Kommunal vaktordning Utgiftene til vaktordningen skal fordeles og dekkes av de forskjellige driftsområdene. Dette året er det kun foretatt fordeling på funksjon, og ikke fordeling på de forskjellige ansvarene innenfor område 5. Dette vil korrigeres neste år. Samlet kostnad for vaktordningen fremkommer slik på regnskapet, men totale utgifter for ansvarsområde teknikk og miljø vil bli den samme Kommunale bygg, anlegg og eiendommer 17

18 Som redegjort for i halvårsrapporten og statusrapporten og i årsmeldingen, er det vanskelig å overholde budsjettrammen og samtidig opprettholde en forsvarlig drift av de kommunale bygningene uten at dette vil ha store konsekvenser for de ulike brukergruppene. Når akutte og ikke planlagte hendelser og driftsproblemer skjer i løpet av året må det derfor iverksettes tiltak. Samtidig er fordelingen mellom det nye ansvarsområde 5134 og 5132 ennå ikke god nok Næringsbygg Det vises til ansvarsområde 5132 som må sees i sammenheng med dette området. Overforbruket på område 5132 ville ha vært en del mindre ved en bedre fordeling. Mindreforbruket på dette området ville derav ikke ha vært stort Veglys Manglende fakturering av strømutgiftene fra leverandøren sammen med redusert driftsvedlikehold er årsaken til mindreforbruket Vegdrift Som redegjort for i halvårsrapporten og statusrapporten har vintersesongen vært helt spesiell med mye frost, igjenfrosne stikkrenner og bekkeløp. Vårløsningen medførte også en del skader på vegnettet. Samtidig har vinteren vært mer på det normale hva angår snørydding og strøing Avløp og rensing På dette området har vi hatt et normalår hva angår ledningsanleggene. Vi har hatt en del driftsproblemer som har medført økte utgifter på Stugudal renseanlegg. Disse utgiftene er belastet byggeprosjektet, men det hadde vært mer riktig at disse hadde vært ført på driftsposten som har et mindreforbruk Skatt på inntekt og formue Høyere skatt på inntekt og formue enn budsjettert Rammetilskudd Lavere inntekter fra rammeoverføring enn budsjettert. Henger sammen med skatt på inntekt og formue Renter av egne innskudd/lån, utbytte Faktisk rentenivå lavere enn budsjettert. 18

19 ANSVARSOMRÅDER MED VESENTLIGE AVVIK, INVESTERING Ansvar 5132: Investeringstiltak Regnskap 2013 Reg.budsjett 2013 Avvik Merknad Tydalshallen Nye lokaler ambulansetjenesten Driftskontrollanl Nødstrømsaggregat Ny brannstasjon Totalt har ansvarsområde 5132 et avvik i investeringsregnskapet på 1,4 millioner kroner. Under er det gitt en forklaring basert på de ulike prosjektene. Det er foretatt en budsjettjustering for ansvar 5132 i 2013 (KS 57/13). 1. Bygging av Tydalshallen gjennomført som planlagt. Utgiftene som påløp i 2013 var opprinnelig budsjettert i Endelig byggeregnskap vil bli lagt frem i Nye lokaler ambulansetjenesten ferdigstilt. Kostnadene ble langt høyere enn beregnet. Ambulanse Midt Norge sine krav var mye høyere enn forventet. Leieprisen som ble fremforhandlet viser at kommunens investering blir nedbetalt godt innenfor leieavtalens varighet. 3. Sentral driftskontroll gjennomført som planlagt. 4. Etablering av nødstrømsaggregat ble ferdigstilt om høsten og ble satt på prøve under stormen IVAR. Kostnadene ble noe høyere enn forventet. Årsaken er utgiftene med nettilknytning og tilleggsutstyr. 5. Innredning av ny brannstasjon gjennomført som planlagt 19

20 KOSTRA Alle kommuner har siden 2001 vært pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA-standard (KOmmune- STat-RApportering). KOSTRA er et nasjonalt styringssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Rapporteringen administreres og tilrettelegges av Statistisk sentralbyrå (SSB). KOSTRA gir kommunene mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligning med seg selv over år. KOSTRA-tallene blir mer og mer brukt av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. Nøkkeltallene som ligger til grunn for sammenligningen forteller utelukkende hvor mye en kommune bruker på de enkelte tjenesteområdene i forhold til sammenligningsgruppa ingenting om hvorfor det er slik. Nøkkeltallet er utgangspunktet for å finne ut hvorfor det er slik, om man ønsker at det skal være slik eller om det er mulig å oppnå et bedre samlet tjenestetilbud gjennom å disponere på en annen måte. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som rapporterer på tre dimensjoner: Ressurser Brukere Målgrupper For å kunne si noe om dette brukes det tre indikatorer: Prioritering Produktivitet Dekningsgrad PRIORITERING Prioriteringsindikatoren skal si noe om hvor mye av egne midler kommunen bruker på de ulike tjenesteområdene. En tjeneste anses å være høyt prioritert når kommunen bruker en relativt stor andel av ressursene på det aktuelle tjenesteområdet. Det er flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller mellom kommunene. Høyt utgiftsbehov Prioritering Høye inntekter PRODUKTIVITET Produktivitetsindikatoren er ment å gjenspeile hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten anses som høy dersom ressursbruken er lav i forhold til tjenesteproduksjon. Produksjonene blir målt ved antall mottakere og det blir ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor utgiftene per mottaker kan være høyere i en kommune sammenlignet med andre. Lav produktivitet betyr at kommunen får lite produksjon igjen i forhold til hvor mye midler man bruker på tjenesten. Høy kvalitet betyr at brukerne mottar relativt gode tjenester og/eller at tilbudet er mer omfattende. Høye enhetskostnader betyr at det er relativt dyrt å produsere tjenester som følge av for eksempel smådriftsulemper, lange reiseavstander, flere tunge brukere eller høyt lønnsnivå som følge av for eksempel høy gjennomsnittsalder og/eller høyt utdannet personale.. 20

21 Det er likevel ingen direkte sammenheng om man bruker mer eller mindre ressurser per bruker på en tjeneste enn gjennomsnittet i en kostragruppe, og kvaliteten på tjenesten. På bakgrunn av de redegjørelsene som er gjort her, er det viktig å ikke vurdere kostratallene ukritisk. DEKNINGSGRAD Dekningsgradsindikatorene viser andel av innbyggere i målgruppen som har/mottar tjenestetilbud. Det er ikke gjort analyser i forhold til dekningsgrad. TYDAL OG SAMMENLIGNINGSGRUPPER I KOSTRA blir det gjort en gruppering av kommunene. Dette er for å gjøre det mulig å sammenligne like kommuner. Plasseringen i kommunegruppen er bestemt av forhold som inntektspotensialet, utgiftsbehov og demografiske forhold. Tydal havner i kommunegruppe 16, som består av de 10 kommunene i landet med høyest frie disponible inntekter per innbygger. I utgangspunktet anbefales det at kommunen forholder seg til den KOSTRA-gruppen den tilhører. Kommunegruppe 16 er en relativt liten gruppe sammenlignet med andre grupper i KOSTRA, og det bør bemerkes at relativt små endringer i en av kommunene kan gi stort utslag i tallene. I denne analysen er det også brukt kommunegruppe 06 som sammenligningsgruppe. Kommunegruppe 6 består av 58 små kommune med høye enhetskostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter. Dette er med andre ord en større gruppe med kommuner som er sammenlignbare med Tydal kommune. I de påfølgende figurer er Tydal, Landsgjennomsnittet utenom Oslo, Kommunegruppe 06, kommunegruppe 16 ført opp som henholdsvis Tydal, LuO, K06 og K16. Det er gjort analyser av de siste tre årene. Det er gjort noen justeringer i forhold til de fremstillinger som er gitt tidligere. Dette er gjort etter anbefalinger fra fylkesmannen og interne vurderinger. Foreløpige tall fra KOSTRA ble publisert 17.mars. Det er disse tallene som er brukt i fremstillingen. Avvik kan forekomme i forhold til de endelige tall som publiseres senere på året. 21

22 FINANSIELLE NØKKELTALL DRIFTSUTGIFTER PER INNBYGGER Det er de løpende inntektene og innbetalingene som setter rammen for hvor store utgifter kommunen kan dekke i driftsregnskapet. Sammenlignet med utvalgte grupper, har Tydal kommune høye driftsutgifter pr innbygger. Kostnadene ved å tilby samme tjeneste i en liten kommune vil i utgangspunktet ofte være høyere enn i en større kommune på grunn av smådriftsulemper. Men likevel bør kommunens driftsnivå vurderes kritisk fremover, både med bakgrunn i størrelsen på driftsinntektene og nivået på driftsutgiftene generelt. Tydal hadde ved slutten av forrige år 864 innbyggere. I kombinasjon med høyt driftsnivå, vil dette gi utslag i høye driftsutgifter per innbygger. Tydal har vært og ønsker å være en kommune som leverer gode tjenester til brukere og innbyggere, noe flere undersøkelser også viser at kommunen gjør. Gode tjenester kan ha sammenheng med høy ressursbruk, men det er ingen direkte sammenheng. Det er andre faktorer som også er med på å gi gode tjenester, som for eksempel kvalifiserte fagpersoner. Det bør være mulig å oppnå samme kvalitet i tjenesten med mer effektiv drift enn det vi har i dag. Oversikten viser at den generelle trenden i hele landet, er at brutto driftsutgifter per innbygger stadig øker. DRIFTSINNTEKTER PER INNBYGGER Driftsinntektene består av skatter, rammetilskudd, andre overføringer fra staten salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt og andre driftsinntekter. Tydal har høye driftsinntekter pr innbygger. Noe av forklaringen I er momskompensasjon av investeringer. Dette gir en reduksjon i driftsinntektene i