Foto forside: Sjumilssteg fra Nordskardsfjellet (1529 moh). B. K. Rønning Fluefiske i Tya. Fjellside i Sylan. M. Jansson

Transkript

1 Årsmelding 2015

2 ÅRSBERETNING... 3 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 6 ANSVARSOMRÅDER MED VESENTLIGE AVVIK, STØRRE ENN KOSTRA ANALYSE ANSVARSOMRÅDE 1 POLITISK STYRING OG FELLESFUNKSJONER ANSVARSOMRÅDE 2 - OPPVEKST ANSVARSOMRÅDE 3 HELSE, SOSIAL OG OMSORG ANSVARSOMRÅDE 4 NÆRING, LANDBRUK ANSVARSOMRÅDE 5 TEKNIKK OG MILJØ Foto forside: Sjumilssteg fra Nordskardsfjellet (1529 moh). B. K. Rønning Fluefiske i Tya. Fjellside i Sylan. M. Jansson 2

3 ÅRSBERETNING INNLEDNING Årsmeldingen for Tydal kommune inneholder en gjennomgang av kommunens virksomhet og resultater for Lars Erik Moxness var rådmann fram til 9. desember og Heidi Horndalen var konstituert i rådmannstillingen ut året. I løpet av 2015 hadde Tydal kommune leder for hver sektor på plass. Regnskapsresultatet for 2015 viser et mindreforbruk i drift på kr 9,6 millioner kroner. Dette er et fint resultat og det har vært meget god økonomisk styring i sektorene. Tydal kommune leverer et godt tjenestetilbud til sine innbyggere. I 2015 har det vært et pågående omstillings- og utviklingsprosjekt. Dette har ført til noen endringer på tjenesteledernivå i noen av sektorene. Enkelte av sektorene er helt ferdig med prosjektet mens andre sektorer vil fortsette med prosjektet inn i Kommunen hadde ved utgangen av 2015 bosatt 24 flyktninger. 4 av dem er barn i barnehage og skole. Alle flyktninger er nå engasjert i introduksjonsprogrammet og noen av dem har vært i språkpraksis ulike steder i bygda. Tydalssamfunnet har tatt godt imot flyktningene og det har også i løpet av året blitt bygd egne flyktningeboliger som noen av dem er bosatt i. Det var med stor glede vi kunne se at det i løpet av 2015 ble solgt 2 kommunale tomter til boligformål i Søliåsen. Dette er første gang på 25 år. Vi håper at flere tomter vil bli solgt de kommende årene. Det har i 2015 blitt jobbet noe med kommunereformen og det ble i løpet av de 2 første månedene arrangert åpne møter vedrørende reformen. Kommunestyret vedtok at Værnesregionen skulle være det geografiske retningsvalg for videre arbeid med kommunereformen. Det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen har i løpet av 2015 utviklet seg og Tydal har sammen med de 5 andre kommunen vært med på å videreutvikle det samarbeidet. Tydal kommune er helt avhengig av det samarbeidet for å kunne gi lovpålagte tjenester til våre innbyggere. Vi samarbeider på følgende områder: Barnevern PPT Legevakt Samfunnsmedisinsk senter Forvaltningskontor DMS Nav Værnesregionen IKT 3

4 Innkjøp Lønn/regnskap/fakturering Skatteoppkrever/arbeidsgiverkontroll Ved kommunevalget i 2015 var frammøteprosenten høg og resultatet av valget medførte 12 representanter fra Senterpartiet og 5 representanter fra Arbeiderpartiet/Sosialistisk Venstreparti i kommunestyret. Rådmannen vil takke alle kommunens ansatte og folkevalgte for god innsats i Sammen har vi bidratt til å yte det beste for våre innbyggere. ØKONOMI Inntektsrammene ble noe høyere enn forventet i Dette har sammenheng med god skatteinngang andre halvår, og høyere statlige tilskudd enn forventet. Selv om det fortsatt er slik at endringer i eiendomsskatten er den faktoren som vil kunne ha den største innvirkningen på kommunens økonomi bringer også den pågående kommunestrukturdebatten usikkerhet knyttet til økonomi. Eiendomsskatten brukes i dag i sin helhet i drift. Det er viktig å sikre tiltak og investeringer til framtidig utvikling av kommunen. Kraftinntektene sikres godt gjennom den kompetanse vi har og de rutiner vi har bygd opp for å kontrollere dette. Vår egenkontroll på dette området er meget viktig og må gjennomføres på en betryggende måte. LIKESTILLING Fordeling av kjønn blant de ansatte i Tydal kommune er tradisjonelt slik det er i de fleste kommuner. Det er stort sett bare kvinner som jobber i kvinnedominerte yrker innenfor omsorgstjenesten, og bare menn som jobber i typiske mannsdominerte yrker innenfor kommunalteknisk og vaktmestertjenesten. Den administrative toppledelsen består pr av tre menn og fire kvinner. Tydal kommune har ikke gjennomført spesielle tiltak for å fremme likestilling i Ledersjiktet har en overvekt av kvinner, og det er ikke igangsatt spesielle tiltak for å rekruttere det underrepresenterte kjønn som pr er menn. Lønnsnivået for menn og kvinner i Tydal kommune er likt for like stillinger. Det var pr ansatte med fast stilling i Tydal kommune, 25 menn og 72 kvinner. Dette utgjør 24 % menn og 74 % kvinner. Det er noe mer deltidsstillinger blant kvinner enn blant menn. 4

5 SYKEFRAVÆR Sykefraværet i 2015 er på 8,05% mot 6,3% i Hovedtyngden av sykefraværet er langtidssykefravær. Sykefraværet i Tydal kommune har gjennomsnittlig vært på 6,02 % i perioden I 2015 var det ansatte som var sykemeldt større deler av året, og som er fulgt opp slik de skal innenfor sine arbeidsområder. I og med at slike tilfeller varierer sterkt fra år til år, vil også sykefraværsprosenten variere. DISKRIMINERING Diskriminering på etnisk grunnlag er ikke spesielt fokusert i Tydal kommune. Det synes ikke å være et stort behov for det ut fra befolkningens sammensetning. Vi følger regelverket for universell utforming i våre byggeprosjekter, bl.a. adkomst til NAVkontoret. Det betyr ikke at alle våre lokaler er oppdatert til dette nivå. Vi følger individuell tilrettelegging av arbeidsplasser, slik at alle så langt som mulig skal kunne utføre jobben ut fra sine forutsetninger. Mange slike tiltak er gjennomført. ETISK STANDARD Gjennom en felles forståelse av grunnleggende prinsipper knyttet til etiske handlinger, tilstreber Tydal kommune gode, etiske handlinger i alle deler av kommunes virksomhet og blant de folkevalgte. God lov- og regelforståelse skal bidra til å sikre høy etisk standard i kommunen. Det vises for øvrig til overordna mål for Tydal kommune. Tydal kommune har ikke etiske retningslinjer. Det vil bli iverksatt arbeid med dette i BETRYGGENDE KONTROLL Gjennom gode rutiner og fagsystem skal kommunen ivareta betryggende kontroll. Kommunen har gode rutiner for avvikshåndtering. 5

6 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER - Tallene er ikke korrigert for lønns- og prisstigning. Befolkningsutvikling Folketall 1.januar 1.januar 2016 bor det 421 menn og 430 kvinner i Tydal ÅR FOLKETALL Folketallet i Tydal har på det meste vært litt over tusen innbyggere. Fra 1990 og fram til 2008 gikk folketallet betydelig ned. De siste årene har folketallet hatt en svakere nedgang. Folkemengde etter alder I løpet av de tre årene har det vært en reduksjon i gruppene under 67 år. Det har tilsvarende vært en økning i gruppene over 67 år. 6

7 Sykefravær Sykefravær, % 5,8 5,7 4,4 6,3 8,05 Sykefraværet er økt. Små forskjeller i sykefraværet kan gi relativt store utslag i sykefraværsprosenten. Refundert sykelønn og refunderte fødselspenger Sum refusjoner, mill.kr 2,4 2,2 2,5 2,9 4,0 Sykefravær etter antall dager dager 6-11 dager dager >=41 dager Sammenlignet med 2014 er korttidsfraværet gått ned, mens langtidsfraværet er økt. Noe variasjon er naturlig. 7

8 Kommunens frie inntekter Betegnelsen frie inntekter innebærer at disse inntektene ikke er bundet opp til å brukes innenfor spesielle områder Eiendomsskatt Skatt på inntekt og fomue Konsesjonskraft Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue er kommunens høyeste inntekt. Eiendomsskatt og rammetilskudd følger deretter. Skatt på inntekt og formue blir utjevnet gjennom inntektssystemet. Eiendomsskatten beholder kommunen fullt ut. For 2015 hadde vi 32 millioner i formues- og inntektsskatt, og 28 millioner i eiendomsskatt. Skatt på inntekt og formue har økt fra året før. Av formues- og inntektsskatten utgjør naturressursskatten 14,3 mill kr. Rammetilskuddet var på 25,6 mill. Formues- og inntektsskatten blir som sagt utjevnet gjennom inntektssystemet. Formålet med inntektssystemet er å jevne ut ulikheter mellom kommunene for å kunne gi et mest mulig likeverdig tilbud, uavhengig av de forutsetningene som ligger i den enkelte kommune. I 2015 hadde vi en skatteinntekt på 142 % av landsgjennomsnittet, eller kr pr. innbygger. Landsgjennomsnittet for skatteinntekt pr innbygger var kr Vi ble trukket 6 millioner i inntektsutjevning gjennom inntektssystemet. Totalt har vi en nettoinntekt på 5,5 millioner av konsesjonskraften. 8

9 Kommunens totale driftsinntekter Frie inntekter Andre salgs- og leieinnt. Andre statlige overf. Konsesjonsavgift Brukerbet. Overf. med krav til motytelser Andre overføringer Illustrasjonen viser sammensetningen av kommunenes totale driftsinntekter. Kommunens totale driftsinntekter i 2015 var 143 millioner. Sammenlignet med 2014 er dette en liten reduksjon. I 2014 hadde vi ekstraordinære inntekter fra salg av TKE. Generelt er forklaringen på økningen i kommunens totale driftsinntekter er økning i skatt på inntekt og formue og statlig integreringstilskudd. Størrelsen på integreringstilskuddet er størst de første årene man bosetter flyktninger, og trappes gradvis ned. De frie inntektene er kommunens viktigste inntekter. Kommunens totale driftsutgifter Avskrivninger Overføringer Kjøp av tj. som erstatter komm. tjenesteprod. Kjøp av varer og tj. som inngår i komm. tjenesteprod. Sosiale utgifter Lønnsutgifter 9

10 Brutto driftsutgifter økte fra 133 millioner i 2014, til 138 millioner i Dette er en økning på 3,4%. Økningen fra 2013 til 2014 var på 2,5 %. Økningen er høyere sammenlignet med året før. Driftsutgiftene er lavere enn driftsinntektene, det gir et positivt brutto driftsresultat. Lønn og sosiale utgifter Lønnsutgiftene er økt med 5,3 %. Tilsvarende for 2014 var 2,7%. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er i 2015 kr 8 millioner, 5,7 %. Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og gir uttrykk for kommunens handlefrihet. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor store midler som blir frigjort i løpet av året, og som kan disponeres til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat er den beste indikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren, som igjen er viktig for å sikre et godt og stabilt tjenestetilbud. 12,0 % 10,0 % 9,6 % 8,0 % 7,1 % 6,0 % 6,0 % 5,5 % 4,6 % 5,0 % 5,7 % 4,0 % 3,1 % 2,0 % 0,0 % 0,3 % Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og gir uttrykk for kommunens handlefrihet. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor store midler som blir frigjort i løpet av året, og som kan disponeres til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat er den beste indikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren, som igjen er viktig for å sikre et godt og stabilt tjenestetilbud. 10

11 Langsiktig lånegjeld Kommunalbanken Husbanken Kommunekreditt (KLP) Figuren viser sammensetningen og utviklingen av de eksterne lånene for kommunen. Total lånesaldo pr er på 87 millioner (eks pensjonsforpliktelser). Det har ikke vært behov for å ta opp startlån for videre tildeling i Pr har vi 1,1 millioner disponibelt til videre utlån. Det er i 2015 lånt ut startlån med 1.8 millioner fordelt på 4 lånetagere. Det ble tatt opp lån til finansiering av investeringer på 9 millioner i Pr har vi 2,7 millioner i ubrukte lånemidler som er fra året før. Renteutvikling Renteutgifter Renteinntekter Grafen viser utviklingen i renteinntekter og renteutgifter siden 2005 (tall i tusen). 11

12 Etter at rentenivået økte fra 2006 og nådde en topp på slutten av 2008 har rentenivået de siste årene vært lavt. Nedgangen har fortsatt også siste året. Selv om rentenivået nå er lavt, har økt lånegjeld de siste årene gitt et betydelig utslag i størrelsen på renteutgiftene. Et økt rentenivå vil gi store utslag i kommunens renteutgifter. Det er tilkommet renteinntekter fra fondsobligasjon i TrønderEnergi i 2014 og 2015, dette gir økte renteinntekter disse årene. Finansreglementet Kommunens midler til driftsformål / ledig likviditet er i sin helhet plassert i bankinnskudd. I henhold til Tydal kommunes finansreglement skal 1/3 av gjeldsporteføljen ha fast rente. I 2015 ligger vi på en lavere andel fast rente. Det er gjort en vurdering om hvorvidt vi bør binde større andel av gjeldsporteføljen, men over tid er det mest lønnsomme alternativet flytende rente. Ved utgangen av 2015 er 13 % av gjeldsporteføljen på 5-årig fast rente. Den øvrige gjeldsportefølje er på flytende «per tiden» rente. Sammensetning av fond Andre bundne fond Investeringsfond Næringsfond og omdømmefond Disposisjonsfond Figuren viser sammensetningen og utviklingen av beholdningen av fondsmidler. Disposisjonsfondet er økt med 6,7 millioner i Det ble brukt netto 3 millioner i henhold til budsjett, årsresultatet fra 2014 er tilført fondet (9,7 millioner). I 2014 ble mottatte spillemidler etter bygging av Tydalshallen er overført investeringsfond. Dette for å styrke likviditeten. Alternativet var å bruke dette til nedbetaling av gjeld. Investeringsfond er redusert med 4,8 millioner i Fra 2012 er investeringsfond vist i diagrammet særskilt da dette har blitt betydeligere de siste år. I årene før inngår det i andre fond. Den store økningen av fondsmidler i 2009 skyltes en prinsippendring hvor likviditetsreserven ble overført fond med nesten 4 mill. 12

13 Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgrad 1 (figur). Denne sier noe om kommunens evne til å dekke de løpende forpliktelsene. Likviditetsgrad 1 bør være høyere enn 2. I 2015 er denne i underkant av 2,5 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 2,80 2,91 2,82 2,45 2,54 2,45 1,91 2,03 1,

14 Årsaken til høy likviditet i 2015 er først og fremst økt bankinnskudd (økt fondsbeholdning) Det er behov for å ha en likviditet i denne størrelsesorden for kommuner. Soliditet Soliditet kan måles i egenkapitalprosent og fremmedkapitalprosent. God soliditet gir større handlefrihet, og muligheter for å frigjøre midler til finansiering av investeringer. 80,00 70,00 67,71 70,29 73,24 70,54 71,68 60,00 59,05 59,23 58,50 58,09 58,67 50,00 Fremmedkapitalprosent 40,00 30,00 40,95 40,77 41,50 41,91 41,33 32,29 29,71 26,76 29,46 28,32 Egenkapitalprosent 20,00 10,00 0, Egenkapitalprosenten viser forholdet mellom egenkapital og totalkapital. Jo større egenkapitalprosent, jo bedre er soliditeten. Fremmedkapitalprosenten viser forholdet mellom total gjeld og totalkapital. Jo lavere fremmedkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten. Egenkapitalprosenten er noe redusert, mens fremmedkapitalprosenten øker. Dette gir med andre ord uttrykk for at kommunens soliditet er lavere enn den har vært i tidligere år og handlefriheten er lavere. Årsaken er økende gjeldsnivå kombinert med egenkapital på stabilt nivå. Siste år steg egenkapitalen noe. 14

15 ANSVARSOMRÅDER MED VESENTLIGE AVVIK, STØRRE ENN DRIFT Tabellen viser en oversikt over de ansvarsområder som har netto over- eller underforbruk i forhold til justert budsjett som er større enn kr Underforbruk på inntektsposter i regnskapet tilsier høyere inntekter enn budsjettert. (tall i hele tusen) Ansvar Regnskap Budsjett Overforbruk Underforbruk 1025 IKT Opplæring Andre fellesutgifter Offentlig servicekontor Kommunekasse Voksenopplæring/desentralis ert opplæring 2101 Tydal barne- og ungdomsskole 2201 Barnehage Legetjeneste Omsorgstjenesten Næringskontor Administrasjon og saksbehandling 5104 Kommunal vaktordning Telefoni Vaktmester Kommunale utleieboliger Maskiner og utstyr Veglys Vannverk Renovasjon Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Øvrige generelle statstilskudd Renter av egne innskudd/lån, utbytte SUM Forklaringer til avvik i skjema 1B og 1A (bundne avsetninger): 1025 IKT Årsak til underforbruk i 2015 er blant annet at vi har mottatt kreditnota fra Stjørdal kommune på kr ,- pga feil fakturert i I tillegg har vi hatt et lite underforbruk i Værnesregionen pga prosjektmidler og vakanse i stillinger. 15

16 1026 Opplæring Totalt er det disponert ihht. budsjett for opplæring, men mye opplæring er regnskapsført på andre ansvar Andre fellesutgifter Pensjonsutgifter er budsjettert etter beregninger fra KLP. Reguleringspremien er lavere enn budsjettert. I tillegg er det underforbruk på en rekke konto Offentlig servicekontor Avvik skyldes at budsjettjustering ikke ble gjort samtidig med at stillinger ble flyttet fra sentraladministrasjonen til servicekontoret Kommunekasse Avvik skyldes i hovedsak mindreforbruk på kjøp av tjenester i Værnesregionen i forhold til budsjett. I tillegg har vi mottatt refusjon for sykepenger i Voksenopplæring Ansvarsområdet har et underforbruk på kr Det ble foretatt en budsjettjustering våren 2015 på kr på grunn av forventet økning i elevtallet. På slutten av året ble det klart at statstilskuddet ble en del høyere enn budsjettert. Variabler som påvirker tilskuddsbeløpet er antall personer som deltar i norskopplæringa og hvor lenge de har vært i Norge Tydal barne- og ungdomsskole Grunnskolen har et underforbruk på kr En del av dette kommer av refusjoner for fødselspermisjon, sykelønn og lønn tillitsvalgte fra 2014 som er kommet inn i Det øvrige skyldes mindreforbruk på flere driftsposter Barnehage Avvik skyldes flere forhold. Barnehagen fikk et overforbruk på Det var budsjettert med for lite fast lønn, pensjon og arbeidsgiver avgift, uten at det ble foretatt en budsjett justering.det ble kostnader ut over det som det var budsjettert med ved innkjøp og montering av en Lavvo. I tillegg ble det overforbruk på en del mindre poster, fordi det oppsto en del uforutsette hendelser Legetjeneste Ansvaret har et mindreforbruk på kr. Det ble gjort en budsjettjustering etter andre halvår, der området ble tilført kr. Dette var for å dekke opp manglende budsjett på arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter for lege, samt kjøp av konsulenttjenester (bemanningsbyrå) i tilknytning til sommerferieavviklingen. Gjennom året ser vi at det har vært høy produksjon og et høyt antall konsultasjoner på legekontoret. Dette har ført til økte inntekter i form av egenandeler og refusjoner fra NAV, og er hovedårsaken til at ansvaret går får et positiv avvik ved slutten av året. 16

17 3131 Omsorgstjenesten Ansvaret har et mindreforbruk på kr. Det ble gjort en budsjettjustering etter sommerferieavviklingen, der området ble tilført kr. Dette var for å dekke opp manglende budsjett på arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter for all vikarinnleie. Vi ser nå at hovedårsakene til positiv avvik ved slutten av året, er at diverse lønns-poster (inkludert sykepengerefusjoner) går i pluss, samt en høyere andel brukerbetaling enn det var budsjettert med (på tross av økning gjennom budsjettjustering etter sommeren) Næringskontor Underforbruket på ansvaret er spredd på mange poster. Det er underforbruk på lønn, kjøp av varer og tjenester og større inntekter og refusjoner enn budsjettert. Kulturkonsulenten som budsjetteres over dette ansvar sluttet 10. nov. som forklarer mindreforbruket på lønn. Overforbruket på ansvar Turistkontor på vel har dekning på tilsvarende poster på dette ansvar. Gjelder annonser, brosjyrer og markedsføring. Det kunne, og burde vært ført på dette ansvar. Ellers må lavere aktivitet generelt ses som ett resultat av at næringssjefsstillingen ikke var fullt besatt i første halvår Administrasjon og saksbehandling Ompostering lønn, må ses i sammenheng med ansvar Det ble i løpet av året foretatt en gjennomgang av stillingene og ansatte er nå lønnsplassert der de har sine arbeidsoppgaver. Postene for drift og vedlikehold av inventar og utstyr er lite belastet kommunal vaktordning Det budsjetteres ikke for ansvaret. Etter egen fordelingsnøkkel fordeles utgiftene til kommunal vaktordning på de ulike ansvarsområder på slutten av året (funksjon 190). Dette er ikke gjort Telefoni Utgifter til telefoni lavere enn antatt, mindreforbruk på poster for leie og vedlikehold av anlegg Vaktmester Postene pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift er budsjettert for høyt Kommunale utleieboliger Høyere leieinntekter enn budsjettert Maskiner og utstyr Refusjon sykepenger er kommet inn her mens sykevikar er belastet ansvar I tillegg er det ikke ført utgifter til forsikringer her Veglys Mindre strømutgifter samt mindre vedlikeholdskostnader. Dette skyldes bytte til ny type lyspærer. 17

18 5160 Vannverk Høyere inntekter enn budsjettert Renovasjon Innherred Renovasjon har tatt over driftsansvaret for renovasjonsordningen i Tydal kommune. Da er det naturlig at dette ansvaret går i null. Feilbudsjettering. Det skal kun budsjetteres med leie av grunn, festeavtaler på dette ansvaret. Forklaringer til skjema 1A: 8001 Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue er høyere enn budsjettert. Skatteinngang har vært høyere enn forventet 8004 Øvrige generelle statstilskudd Integreringstilskuddet ved bosetting av flyktninger ble høyere enn antatt. Dette skyldes familiegjenforening på slutten av året Renter av egne innskudd/lån Faktisk rentenivå har vært lavere enn budsjettert. INVESTERINGSANSVAR MED VESENTLIGE AVVIK, STØRRE ENN (tall i hele tusen) Ansvar Regnskap Budsjett Overforbruk Underforbruk Kommunale bygg, anlegg og 5132 eiendommer Kommunale utleieboliger Næringsbygg Vegdrift Vannverk Avløp og rensing Mva-kompensasjon investering Startlån - renter/avdrag mv Renter av egne innskudd/lån, utbytte Disposisjonsfond/ubundne fond SUM Forklaringer til skjema 2A og 2B: 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendommer Det ble budsjettert mva-kompensasjon på investeringer. Utgiftene føres her mens inntektene føres på ansvar Utgifter til konsulenter og kjøp av grunn var det ikke budsjettert med. Det har vært feilføringer på drift og driftsprosjekter som skulle vært ført på investeringer. Dette ble rettet opp og ført over på investeringer. 18

19 5133 Kommunale utleieboliger Her er det lagt inn en forventning på kr ,- i inntekt på salg av kommunal eiendom. Det er solgt 1 enebolig og 1 næringsbygg. Eneboligen er inntektsført på 5133, mens næringsbygget er inntektsført på Dette medfører et overforbruk her mens 5134 får et underforbruk Næringsbygg Det er solgt 1 næringsbygg. Den er inntektsført her. Se kommentar på ansvar Vegdrift Det ble budsjettert med mva-kompensasjon på investeringer. Dette er feil. Utgiftene føres her mens inntektene føres på ansvar Som følge av denne feilen, ble det ved budsjettjustering før jul ble tilbakeført en for stor andel av investeringsmidlene. Investeringene ble redusert med 1.3 millioner kroner Vannverk Underforbruket skyldes at vi utsatte prosjektet «Ny hovedvannledning langs Sylsjøveien» til Dette inngår som en del av et større prosjekt i Sylsjøveien. Prosjekt «Ny hovedvannledning fra Ås til Aune» ble utsatt til Midlene ble omdisponert til ferdigstillelse av Løvøya Spøneset. Dette er en tidligere inngått avtale. Det ble brukt mindre enn avsatt. I tillegg til dette fikk vi inn en større andel anleggsbidrag enn forutsatt Avløp og rensing Underforbruk. En hygienerapport fra inneklimamålinger og driftsproblemer ved Stugudal renseanlegg medførte at dette måtte prioriteres. Midlene til Græsli renseanlegg ble omdisponert til Stugudal renseanlegg. Påløpte kostnader ble mindre enn det som var avsatt. I tillegg til dette fikk vi inn en større andel anleggsbidrag enn forutsatt Mva-kompensasjon investering Kompensasjon ble budsjettert på det ansvar utgiften ble budsjettert på. Dette er feil og medfører underforbruk på ansvar Startlån, renter/avdrag Mottatt avdrag startlån er budsjettert for lavt Renter av egne innskudd/lån, utbytte Lavere bruk av lånemidler enn budsjett. Det ble ikke nødvendig med bruk av hele budsjett for bruk av lånemidler Disposisjonsfond/ubudne fond Avsetning til ubundne investeringsfond lavere enn budsjettert. Det ble ikke nødvendig å benytte ubundne fond som budsjettert. 19

20 Signatur årsberetning: Tydal, Heidi Horndalen - Konst. rådmann - 20

21 KOSTRA ANALYSE Alle kommuner har siden 2001 vært pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA-standard (KOmmune- STat-RApportering). KOSTRA er et nasjonalt styringssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Rapporteringen administreres og tilrettelegges av Statistisk sentralbyrå (SSB). KOSTRA gir kommunene mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligning med seg selv over år. KOSTRA-tallene blir mer og mer brukt av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. Nøkkeltallene som ligger til grunn for sammenligningen forteller utelukkende hvor mye en kommune bruker på de enkelte tjenesteområdene i forhold til sammenligningsgruppa ingenting om hvorfor det er slik. Nøkkeltallet er utgangspunktet for å finne ut hvorfor det er slik, om man ønsker at det skal være slik eller om det er mulig å oppnå et bedre samlet tjenestetilbud gjennom å disponere på en annen måte. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som rapporterer på tre dimensjoner: Ressurser Brukere Målgrupper For å kunne si noe om dette brukes det tre indikatorer: Prioritering Produktivitet Dekningsgrad PRIORITERING Viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål. Sier noe om hvor mye av egne midler kommunen «velger» å bruke på de ulike tjenesteområdene. En tjeneste anses å være høyt prioritert når kommunen bruker en relativt stor andel av ressursene på det aktuelle tjenesteområdet. Det er flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller mellom kommunene. Høyt utgiftsbehov Prioritering Høye inntekter PRODUKTIVITET Produktivitetsindikatoren er ment å gjenspeile hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten anses som høy dersom ressursbruken er lav i forhold til tjenesteproduksjon. Produksjonene blir målt ved antall mottakere og det blir ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor utgiftene per mottaker kan være høyere i en kommune sammenlignet med andre. Lav produktivitet betyr at kommunen får lite produksjon igjen i forhold til hvor mye midler man bruker på tjenesten. Høy kvalitet betyr at brukerne mottar relativt gode tjenester og/eller at tilbudet er mer omfattende. Høye enhetskostnader betyr at det er relativt dyrt å produsere tjenester som følge av for eksempel smådriftsulemper, lange reiseavstander, flere tunge brukere eller høyt lønnsnivå som følge av for eksempel høy gjennomsnittsalder og/eller høyt utdannet personale. 21

22 Det er likevel ingen direkte sammenheng om man bruker mer eller mindre ressurser per bruker på en tjeneste enn gjennomsnittet i en KOSTRA-gruppe, og kvaliteten på tjenesten. På bakgrunn av de redegjørelsene som er gjort her, er det viktig å ikke vurdere KOSTRA-tallene ukritisk. DEKNINGSGRAD Dekningsgradsindikatorene viser andel av innbyggere i målgruppen som har/mottar tjenestetilbud. Det er ikke gjort analyser i forhold til dekningsgrad. TYDAL OG SAMMENLIGNINGSGRUPPER I KOSTRA blir det gjort en gruppering av kommunene. Dette er for å gjøre det mulig å sammenligne like kommuner. Plasseringen i kommunegruppen er bestemt av forhold som inntektspotensialet, utgiftsbehov og demografiske forhold. Tydal er fra 2014 i KOSTRA-gruppe 6. Denne består av 47 små kommuner med høye enhetskostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter. Dette er med andre ord en større gruppe med kommuner som er sammenlignbare med Tydal kommune. Tydal kommune har tidligere tilhørt gruppe 16 (10 kommuner med høyest inntekter per innbygger) Tabellen viser de 47 kommuner som f.o.m inngår i KOSTRAgruppe 6 I de påfølgende figurer er Tydal, Landsgjennomsnittet utenom Oslo og Kommunegruppe 06, ført opp som henholdsvis Tydal, LuO, K06. Det er gjort analyser av de siste tre årene. Det er gjort noen justeringer i forhold til de fremstillinger som er gitt tidligere. Dette er gjort etter anbefalinger fra fylkesmannen og interne vurderinger. Foreløpige tall fra KOSTRA ble publisert 16.mars. Det er disse tallene som er brukt i fremstillingen. Avvik kan forekomme i forhold til de endelige tall som publiseres senere på året. 22

23 FINANSIELLE NØKKELTALL DRIFTSUTGIFTER PER INNBYGGER Det er de løpende inntektene og innbetalingene som setter rammen for hvor store utgifter kommunen kan dekke i driftsregnskapet. Sammenlignet med utvalgte grupper, har Tydal kommune høye driftsutgifter pr innbygger. Kostnadene ved å tilby samme tjeneste i en liten kommune vil i utgangspunktet ofte være høyere enn i en større kommune på grunn av smådriftsulemper. Men likevel bør kommunens driftsnivå vurderes kritisk fremover, både med bakgrunn i størrelsen på driftsinntektene og nivået på driftsutgiftene generelt. Tydal hadde ved slutten av forrige år 850 innbyggere. I kombinasjon med høyt driftsnivå, vil dette gi utslag i høye driftsutgifter per innbygger. Gode tjenester kan ha sammenheng med høy ressursbruk, men det er ingen direkte sammenheng. Det er andre faktorer som også er med på å gi gode tjenester, som for eksempel kvalifiserte fagpersoner. Det bør være mulig å oppnå samme kvalitet i tjenesten med mer effektiv drift enn det vi har i dag. Oversikten viser at den generelle trenden i hele landet, er at brutto driftsutgifter per innbygger stadig øker. DRIFTSINNTEKTER PER INNBYGGER Driftsinntektene består av skatter, rammetilskudd, andre overføringer fra staten, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, og andre driftsinntekter. Tydal har høye driftsinntekter pr innbygger. Det har i 2014 vært økning i eiendomsskatteinntektene og nye inntekter fra integreringstilskudd. Driftsinntektene i 2015 er på nivå med 2014, noe reduksjon Tydal LuO K06 Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger 23

24 LANGSIKTIG GJELD I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Gjeld i prosent av driftsinntekter er lav sammenlignet med gruppene. Innbyggertall er ikke avgjørende for evnen en kommune har til å dekke de finansielle utgiftene. Det må likevel nevnes at pr innbygger er lånegjeld i Tydal på et høyt nivå, og samtidig er de totale driftsutgiftene høye i Tydal sammenlignet med andre. Pensjonsforpliktelsene til kommunen er ikke med her. Om man også inkluderer pensjonsforpliktelsene ligger Tydal veldig høyt. Gjeldsrenten er for tiden «unaturlig lav». Skulle den stige til et mer normalt nivå vil gjelden bli tyngre å bære. Dette er noe en må ha med i vurderingen av fremtidige låneopptak LuO K06 DISPOSISJONSFOND I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Disposisjonsfondet er kommunens økonomiske buffer. I Tydal har denne vært solid og på et høyt nivå tidligere. Store investeringer de siste årene, samtidig med bruk av fondet i drift, har krympet størrelsen på fondet betraktelig i perioden Mindreforbruk 2014, som i stor grad var ekstraordinære inntekter ved salg av TKE, ble tilført fondet i Det er ikke anbefalt å legge opp til et driftsnivå som krever bruk av disposisjonsfondet. 24

25 NETTO DRIFTSRESULTAT Tydal LuO K06 Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi betrakter netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget mener kommunene bør ha et positivt netto driftsresultat på 1,75 % av totale driftsinntekter. Netto driftsresultat er i 2015 er på 5,6%. Generelt hadde kommuner i Norge gode resultat i Årsaken er høy skatteinngang i siste del av 2015 og at utgiftene vokste mindre enn inntektene. Samtidig er budsjettdisiplinen god. Vi må fortsatt følge kritisk med på utgiftsnivået. Høyt nivå i 2014 skyldes ekstraordinære inntekter fra avviklingen av TKE Tydal LuO K06 25

26 PRODUKTIVITET - analyser for utvalgte tjenesteområder Det er benyttet netto driftsutgifter pr. mottaker av tjenesten, aldergruppe brukes for produktivitet. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. UTGIFTER I GRUNNSKOLESEKTOREN Driftsutgifter til skolesektoren vil normalt avhenge av: - lærertetthet - skolestruktur - antall skoler i kommunen - lærernes ansiennitet - antall elever med særskilte behov - forbruksmateriell og inventar. Dette er faktorer som kan forklare variasjoner mellom kommunene Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, pr innbygger Tydal LuO K06 Tallene viser at Tydal ligger over sammenligningsgruppene når det gjelder ressursbruk pr elev. Netto driftsutgifter pr elev har ikke endret seg mye de tre siste årene, elevtallet har vært ganske stabilt de siste tre årene (78). Utgiftene til drift av grunnskolen ligger høyt. Dette gjelde både lønnsutgifter til undervisning og utgifter til skolelokaler (renhold, vaktmester, vedlikehold etc.). Tydal barne- og ungdomsskole har elever fra 1. til 10. klasse. KOSTRA-tallene viser utgifter til skoledrift pr elev, og når antall elever er lavt, blir utgiftene høye. To og tre årstrinn er slått sammen i mange fag, klassedeling er beholdt i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. 26

27 Sammenslåing er foretatt i de øvrige fagene. Det er kapasitet til relativt stor økning av elevtallet i klassene uten at det vil medføre nevneverdig økning i lønnsutgiftene. Tallene viser at andelen elever med spesialundervisning er på et høyt nivå sammenlignet med andre, og det samme gjelder andelen timer til spesialundervisning av antall lærertimer. UTGIFTER I BARNEHAGESEKTOREN Omfang av tilbud, kvalitet i tjenesten, andel ressurskrevende brukere, gjennomsnittsalder og utdanningsnivå blant personalet er faktorer som påvirker driftsutgiftene i barnehagesektoren. Netto driftsutgifter til barnehage, pr. innb. 1-5 år Tydal LuO K06 I barnehagesektoren har nivået på utgiftene i forhold til antall barn i barnehagen vært høyt tidligere. Noe høyere for 2015 enn 2014, men på nivå med kommunegruppe 6. Barnetallet i barnehagen er ca. 40 i 2015, noe nedgang fra Økningen fra 2014 til 2015 er lønnsutgifter og utgifter i forbindelse med oppsett av lavvo, samtidig er barnetallet gått noe ned. Det er noe variasjoner i utgifter til lokaler pr barn (renhold, vaktmester, vedlikehold etc.), og for leke og oppholdsareal. Tydal ligger mellom de to sammenligningsgruppene. Barnehagen har god og kvalifisert fagkompetanse. UTGIFTER I PLEIE OG OMSORGSTJENESTER Variasjoner mellom kommunene i driftsutgifter vil normalt bestå av en kombinasjon av vekting mellom: - hjemmetjeneste/institusjon - årsverk pr bruker - prioritering/dekningsgrad til tjenesten generelt - omfanget av psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede. 27

28 Netto driftsutgifter kommunale pleie og omsorgstjenester, pr. innb. over 67 år Tydal LuO K06 Netto driftsutgifter pr. innbygger over 67 år ligger høyere enn landsgjennomsnittet i Tydal, og på nivå med kommunegruppe. Tydal har høy dekningsgrad på tjenester, og bruker mer på institusjon i forhold til hjemmetjeneste enn begge sammenligningsgruppene. Bruk av institusjon gir høyere utgifter enn bruk av hjemmetjenester. Andre kommuner har utstrakt bruk av omsorgsboliger med heldøgnsomsorg for eldre, disse faller inn under hjemmetjeneste. Tydal har få omsorgsboliger med heldøgnsomsorg. Grunnen til at vi på tross av at dette ikke har et høyere nivå på utgifter pr. mottaker skyldes at kommunen ikke har brukere med særlig ressurskrevende tjenester 28

29 PRIORITERING Netto driftsutgifter på områder i prosent av totale netto driftsutgifter. I sammenligningene nedenfor er det gjort et utvalg av de største tjenesteområdene i kommunen. Fordelingen viser hvordan ressursene er fordelt mellom områdene i Det er ikke gjort noen videre analyse av hvorfor fordelingen er slik den er, om den skal være slik eller om man bør omprioritere ressurser. Fordelingen er forholdsvis lik som 2013 og Det er her kun gjort en sammenligning med kommunegruppe. Også i kommunegruppe 6 er fordelingen forholdsvis lik som de to siste årene. Fys.planl./kul t.minne/natu r/nærmiljø 5 % Tydal kommune, 2015 Kultur 8 % Barnehage 7 % Grunnskoleopplæring 20 % Administrasjo n og styring 25 % [KATEGORIN AVN] [PROSENT] Administrasjo n og styring 16 % Kommunegruppe 6, 2015 Fys.planl./kul t.minne/natu r/nærmiljø 1 % Kultur 4 % Barnehage 9 % Grunnskoleo pplæring 24 % Helse og omsorg 46 % 29

30 ANSVARSOMRÅDE 1 POLITISK STYRING OG FELLESFUNKSJONER 1001 FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE Ansvarsområdet omfatter formannskapets og kommunestyrets drift og aktiviteter. Sum drift Antall årsverk 1 I Formannskapet og kommunestyret er godtgjort med ett årsverk (ordfører). Øvrige formannskapsmedlemmer har hatt en fast godtgjørelse på kr hver RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Det vises til egen årsmelding for rådet. Sum drift ANDRE POLITISKE RÅD OG UTVALG Omfatter aktiviteter i forbindelse med blant annet: Utvalg for helse, miljø og oppvekst (HOK) Utvalg for areal, miljø og teknikk (AMT) Råd og utvalg i Værnesregion samarbeidet. 30

31 Sum drift Komiteledere hadde en fast godtgjørelse på ,- hver i Antall behandlede saker Kommunestyret Formannskap Arbeidsmiljøutv Personalutvalg Administrasjonsutvalg Råd for eldre og funksjonshemmede Ungdomsråd Utvalg HOK Utvalg AMT PARTISTØTTE Sum drift I. Det er utbetalt kr i partistøtte i I sak K-48/07 ble nye prinsipper for fordeling av partistøtte vedtatt. Støtten fordeles slik: Kommunal partistøtte gis til de grupperinger som har representanter i kommunestyret % av budsjettert beløp gis som grunnstøtte (flatt) % av budsjettert beløp gis som stemmestøtte. 3. I valgår reguleres støtten på valgtidspunktet KOMMUNE- OG STORTINGSVALG Gjennomføring av kommunestyrevalg, fylkestingsvalg, stortingsvalg og sametingsvalg. 31

32 Sum drift I Det var kommunestyre- og fylkestingsvalg i Valget ble gjennomført på en korrekt og effektiv måte. Alle systemer fungerte. Det ble ikke registrert avvik i valgprotokollen REVISJON/KONTROLLUTVALG Revisjon og kontrollutvalg er organisert i to selskap, Revisjon Midt-Norge IKS og Kontrollutvalgssekretariatet Midt-Norge IKS (Kon-Sek). Det vises for øvrig til egne årsmeldinger for revisjon og kontrollutvalg. Sum drift TILLEGGS- OG NYE BEVILGNINGER Sum drift I Det var i opprinnelig budsjettet for 2015 avsatt til reserverte tilleggs- og nye bevilgninger. Det ble bevilget av dette i forbindelse med budsjettregulering, KS 54/ SENTRALADMINISTRASJON 32

33 Under dette ansvarsområdet inngår rådmann, sektorsjefer, økonomisjef og personalrådgiver. Hovedoppgaven er samordning av kommunens totale virksomhet. Dette innebærer blant annet tilrettelegging av saker og planer for politisk behandling, samt iverksetting av politiske vedtak. Sekretariatsfunksjoner for kommunestyre, formannskap, HOK, AMT, råd for eldre og funksjonshemmede, arbeidsmiljøutvalg og administrasjonsutvalg ligger til sentraladministrasjonen. Oppfølging av internt arbeid gjennom tjenesteledermøter og samarbeid med fagorganisasjonene gjennom arbeidsmiljøutvalg ligger til ansvarsområdet. Videre koordinering av personaladministrasjon og ansettelser. Representasjoner utad på møter og konferanser i regi av interkommunalt samarbeid og interesseorganisasjoner (LVK, USS, KS m.fl.) Sum drift Antall årsverk 6 I Ledergruppa består syv personer. Dette er rådmannen, økonomisjef, personalrådgiver, sektorleder oppvekst, næringssjef, teknisk sjef og sektorleder helse og omsorg. Det er ett underforbruk på i I løpet av 2015 er det ansatt ny næringssjef, ny teknisk sjef (tidligere konstituert), ny sektorleder helse- og omsorg. Det har vært vikar i stillingen som økonomisjef. Ny rådmann ble konstituert på slutten av Konstituert sektorleder oppvekst i 50% i 2015, lønnes på eget ansvarsområde. Personalrådgiver var mot slutten av 2015 plassert på servicekontor, dette var en forsøksordning. Det har vært gjennomført et omfattende OU-prosjekt i Dette evalueres i egen sak. Arbeidet med kommunereformen har ikke hatt den fremgang som ble forespeilet i begynnelsen av IV. Målene som ble satt i økonomi og handlingsprogram for 2015 er delvis oppnådd. Riktig kvalitet på internt og eksternt servicenivå er vurdert gjennom OU-prosjektet. Økonomistyringen har vært god på alle ledernivå. Det er ikke etablert og tatt i bruk målstyring KONSESJONSKRAFT 33

34 Sum drift I Konsesjonskraften ble i 2015 solgt til i overkant av 29,7 øre/kwh (33 øre i 2014). Uttakspris for konsesjonskraft 10,97 øre/kwh i Tildelt energimengde i 2015 på 32,072 GWh dette meldes inn årlig (basert på «kommunens alminnelige elektrisitetsforsyning»). Total inntekt 9,5 og utgifter 4 mill som ga en netto inntekt på 5,5 mill. Erstatningskraft fra Kistafossen (ca. 2 GWh) brukes i kommunens egne bygg, og kommer som et fratrekk på kraftavregning fra Trønderenergi. Reduserer kostnaden i det enkelte bygg. Dette gjøres for å unngå skatteplikt av erstatningskraften KONSESJONSAVGIFT Sum drift I Konsesjonsavgiftene er i Inntektene avsettes i sin helhet til næringsfondet. Det er i 2015 brukt av næringsfondet til kommunal drift AVTALEFESTET PENSJON Sum drift BEDRIFTSHELSETJENESTE 34

35 Fra har vi hatt avtale om bedriftshelsetjeneste med Selbu Bedriftshelsetjeneste. Etter resultat av anbudskonkurranse er denne erstattet av avtale med Coperio Bedriftshelsetjeneste fra Sum drift IKT Arbeidsoppgavene er løpende drift av kommunens EDB-anlegg, intern bistand, telefonsentral, mobiltelefoni, avtaler og kontakt med leverandører samt planlegging av nye investeringer. Sum drift I Bruken av ressurser til drift har stort sett gått som planlagt. Store deler av driftsbudsjettet går til drift av felles løsninger i Værnesregionen. Disse utgiftene forskotteres av Stjørdal kommune. Årsak til underforbruk i 2015 er blant annet at vi har mottatt kreditnota fra Stjørdal kommune på kr ,- pga feil fakturert i I tillegg har vi hatt et lite underforbruk i Værnesregionen pga prosjektmidler og vakanse i stillinger. IV. Gjennom samarbeidet i Værnesregionen har vi fått på plass infrastruktur og tekniske løsninger som gjør at Tydal kommune står godt rustet til å møte framtidas krav om kvalitet, sikkerhet og stabilitet. V. Evaluering investering Investeringstiltak Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Merkn Investeringer Værnesregionen 1. Underforbruket skyldes at planlagte prosjekter er flyttet til neste år. 35

36 1026 OPPLÆRING Disponering av midler til opplæring og utvikling. Sum drift I Kompetansekrav i norske kommuner øker for hvert år, tildeling av opplæringsmidler må derfor vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. Utgifter i forbindelse med OU-prosjektet er ført her. Underforbruk da en stor del av utgiftene til opplæring er ført på andre ansvar. Total innenfor budsjett. IV. Enhetene har fått tildelt midler etter behov MOT Tydal kommune er med i Lokalsamfunn med MOT. MOT er en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom, og har en målsetning om å bidra til robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø. Sum drift I Det er ansatt MOT-informatør. Arbeidet utføres på timesbasis. MOT-informatør har gjennomført skoleprogrammet i ungdomsskolen. For MOT-avtalen har vi i 2015 betalt for lisensdelen og undervisningsdelen. I tillegg kommer andre utgifter. IV. 36

37 I 2015 hadde vi skolering av to ungdommer med MOT i januar. I mai hadde vi MOT-turneen på besøk og arrangerte åpen konsert i Tydalshallen. På november hadde vi MOT-til å glede dagen der ungdomsskoleelevene fikk bruke noen skoletimer til å glede andre. I tillegg var jeg på skoleringssamling på november og ble sertifisert som informatør på februar i PERSONVERNOMBUD - VÆRNESREGIONEN Personvernombudet er i samarbeid mellom kommunene Meråker, Frosta Selbu, Stjørdal og Tydal. Tydal kommune er vertskommune. Personvernombud opphørte pr Sum drift -5 0 Antall årsverk 1 I Regnskapet skal balansere i null, da utgiftene er dekket av samarbeidskommunene ANDRE FELLESUTGIFTER Andre fellesutgifter omfatter blant annet reguleringspremie og premieavvik til KLP, felles innkjøp av kontormateriell, bevertning på møter/kurs, porto, annonsering, kopieringsutgifter/leasing av kopimaskiner, forsikring av personell, konsulenttjenester/juridisk bistand, kontingenter, tilskudd til lokale media mv. Sum drift

38 I Premieavviket er i utgangen av 2015 på 11,4 millioner. Dette er forpliktelser kommunen må dekke over de neste 7-10 årene. Størrelsen på premieavviket er noe redusert fra Det budsjetteres etter beregninger fra KLP og SPK. Egenkapitalinnskudd KLP som regnskapsførers i investering var i 2015 på Det er betalt kr i kontingenter i Hvorav de viktigste er: KS kr USS kr LVK kr Tilskudd til lokale media er utbetalt i henhold til budsjett med kr til Nea Radio og kr til Selbyggen. Utgifter til VR sekretariat, personvernombud og innkjøp, samt SLT-koordinator er utgiftsført på dette ansvaret. Utgjorde totalt , KIRKER Sum drift I Overføringer til Tydal Sogn i henhold til budsjett KIRKEGÅRDER Sum drift I Overføringer til Tydal Sogn i henhold til budsjett 1032 RELIGIØSE FORMÅL Sum drift

39 I Overføringer er gjort i henhold til gjeldende bestemmelser. Det er gitt tilskudd til følgende trossamfunn i 2015: Dar El Eman Islamic Center Den Katolske Kirke i Midt Norge Trondheim stift Romsdal Islamisk kultur senter Svenska Kyrkan i Norge Humanetisk forbund Muslimsk trossamfunn Nord-Trøndelag 1033 TKE (AVVIKLING) TKE ble avviklet Kostnader og inntekter som kommer i ettertid er ført på dette ansvaret. Sum drift 13-8 I Utgifter er i hovedsakelig knyttet til reklamasjoner OFFENTLIG SERVICEKONTOR Servicekontoret skal betjene publikum eksternt og ansatte internt. Av oppgaver som er sentrale kan nevnes: Skrankefunksjon Sentralbord Arkivtjenester/Dokumentbehandling/Post Utvalgsbehandling politisk møtesekretær Kommunale avgifter Leieavtaler 39

40 Merkantile tjenester andre kommunale enheter Utvikling, drift og koordinering av kommunenes hjemmesider, intranett og sosiale medier Turistinformasjon i servicekontoret Resepsjonstjenester for NAV Personaloppgaver Stortings- og kommunevalg Sum drift Antall årsverk 7,8 I Servicekontoret har i året vært gjennom omstillings- og utviklingsprosjektet. Dette har resultert i intern omorganisering og tilføring av nye oppgaver og nye stillinger. Det har vært tilsatt i 50 prosent engasjement hele året for å dekke opp møtesekretær, valg- og webansvar for nettsider, til det kom andre løsninger på plass. Stillingen som personvernombud for Værnesregionen ble lagt ned og stillingsprosentene overført til servicekontoret i august Stillingen som personalrådgiver lå også til servicekontoret i en periode fra oktober og ut året, men dette var ikke hensiktsmessig og ble tilbakeført i februar Prosessen ellers har gitt gode resultater. IV. Den vanlige driften har servicekontoret løst godt, og de utfordringer som har kommet underveis har det vært stor evne og vilje til å løse på gode måter KOMMUNEKASSE Vi har 1 årsverk fordelt på 4 stk, som ivaretar oppgaver lokalt på lønn og regnskap. 3 årsverk jobber med fakturabehandling for Værnesregionen. Sum drift Antall årsverk 1 40