Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Oslo kommune, Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Oslo kommune, Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Møtedato: Tid: 12:00 1

2 Saksliste Saksnr PS 8/17 PS 9/17 Tittel Høring - Forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen KOSTRA-analyser av videregående opplæring, administrasjon, samferdsel og tannhelsetjenesten NOT 7/17 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 15. mars til 28. april

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 68/17 Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Yrkesopplæringsnemnda Høring - Forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Innstilling Forslag til høringsuttalelse, som følger av vedlegg, vedtas og oversendes Kunnskapsdepartementet. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring skal fornyes, jf. Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Stortinget behandlet stortingsmeldingen 11. oktober 2016, og ga sin tilslutning til innholdet i meldingen, jf. Innst. 19 S ( ). Stortinget understreket blant annet at fornyelsen av læreplanens generelle del og fagfornyelsen skal sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme formålsparagrafens fellesverdier i opplæringen. I Kunnskapsdepartementets Strategi for fagfornyelsen beskrives fasene og prosessen i læreplanutviklingen. Som et ledd i fornyelsen av Kunnskapsløftet skal en ny generell del utvikles. Dagens generelle del av læreplanverket, som er fra 1993, ble beholdt i Kunnskapsløftet som ble innført i Blant annet fordi formålsparagrafen i opplæringsloven ikke var endret. I 2008 fikk opplæringsloven ny formålsparagraf. Kunnskapsdepartementet har sendt på høring et forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen. Den skal erstatte dagens Generell del, Prinsipper for opplæringen og Prinsipper for opplæringen samisk. Høringsfrist er 12. juni Den nye generelle delen, som departementet foreslår skal hete Overordnet del verdier og prinsipper, skal blant annet gi føringer for utviklingen av læreplaner for fag. Den nye generelle delen skal sammen med fornyede læreplaner for fag, bidra til verdiløftet i skolen. Endringene skal også bidra til en bedre sammenheng i læreplanverket for grunnopplæringen. 3

4 Den nye generelle delen (ny overordnet del) skal, som i dag, ha status som forskrift til opplæringsloven sammen med resten av læreplanverket. Kunnskapsdepartementet har anmodet fylkeskommunene å koordinere innspill fra sine skoler i en felles høringsuttalelse. Fylkesdirektør for videregående opplæring har mottatt høringsuttalelser fra 18 av fylkeskommunens skoler og fra et veiledningssenter. Videre har Akershus fylkeselevråd arbeidet med høringen i plenumsmøte Vedlagt forslag til høringsuttalelse fra fylkeskommunen sammenstiller innspill fra fylkeskommunens skoler, veiledningssenter, fylkeselevrådet og avdeling for videregående opplæring. Økonomiske og administrative konsekvenser Fylkesrådmannen kan ikke se at forslaget vil ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at Akershus fylkeskommune gir en høringsuttalelse i tråd med vedlagt forslag. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Jeanette Gabrielsson Utrykte vedlegg: Høringsbrev og høringsnotat, se Kunnskapsdepartementets hjemmeside: Vedlegg 1 Høring - Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen - Forslag til høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune 4

5 VEDLEGG Høring Forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune Fylkesdirektør for videregående opplæring har innhentet innspill fra fylkeskommunens virksomheter, og mottatt høringsuttalelser fra 18 skoler og et veiledningssenter. Akershus fylkeselevråd arbeidet med høringen i plenumsmøte Fylkeselevrådet består av representanter fra elevrådene ved de videregående skolene i fylket og seks lærlinger (til sammen 47 representanter). Høringsuttalelsen sammenstiller innspill fra fylkeskommunens skoler, veiledningssenter, fylkeselevrådet og avdeling for videregående opplæring. Høringsuttalelsen ble behandlet i Yrkesopplæringsnemnda , Hovedutvalg for utdanning og kompetanse og Fylkestinget Fylkestinget har vedtatt følgende høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune: Ny overordnet del generell tilbakemelding Ny overordnet del av læreplanverket er et viktig dokument, og det er bra at det revideres for bedre å tilpasses dagens og fremtidens behov. Det er positivt at formålsparagrafens betydning for planlegging og gjennomføring av opplæringen kommer tydeligere fram. Det er viktig at dokumentet er bygd opp slik at det lett kan tas i bruk i hverdagen i opplæringen. Derfor er det en fordel å samle overordnede føringer for læreplanverket i ett dokument, i stedet for at det som i dag fordeles på flere dokumenter. Dokumentet oppleves i stor grad tidsriktig, og det er gitt uttrykk for at det vil fungerer godt som verdi- og styringsdokument. Noen skoler mener forslaget til ny overordnet del framstår som mer konkret, praktisk og relevant enn dagens generelle del. Det vil gjøre det enklere å ta hensyn til innholdet og integrere det i daglig undervisning. Samtidig har andre påpekt at språket er upresist og uklart, og at det derfor kan bli vanskelig å omsette i praksis. En skole mener at dokumentet favner vidt, og at det kan bli vanskelig å operasjonalisere. Det legges imidlertid til grunn at læreplanene i fag vil presisere og tydeliggjøre mer. Dokumentet gir en bra oversikt over hva som er viktig, men flere av skolene syns det er for langt. Det bør kortes ned for å gjøre innholdet mer slagkraftig. Dokumentets navn/tittel Noen skoler har meldt tilbake at navnet på dokumentet er bra. Det bør imidlertid gå fram av tittelen hvilket område disse verdier og prinsipper gjelder for, dvs. grunnopplæringen. Flere av skolene har påpekt at ordet «overordnet» bedre signaliserer dokumentets status, eller rolle, i læreplanverket, enn hva «generell del» gjør. Forslag til navn: Overordnet del verdier og prinsipper i grunnopplæringen Struktur Det er viktig at dokumentet er forståelig, både når det gjelder oppbygning, struktur, språk og innhold, for alle som skal bruke det. Generelt syns skolene at dokumentet har en god og ryddig struktur og oppbygning, og at det kan være et godt utgangspunkt for kommende fagfornyelse. Det bør gå tydeligere fram innledningsvis i dokumentet, hva som er formålet med dokumentet og hvordan det er tenkt å brukes i det daglige arbeidet ved planlegging og gjennomføring av opplæringen. Konkrete føringer for integrering i det daglige læringsarbeidet etterlyses. Det har videre kommet forslag om at forordet heller bør være en innledning. 1 5

6 VEDLEGG Det er delte meninger om dokumentets omfang. Flertallet har påpekt at dokumentet er for langt, og mener at det med fordel kan kortes ned. Noen mener at dokumentet er passe langt. Det er viktig at dokumentet har en form og innhold, som sikrer at det som følger av overordnet del kan tas inn i praksis i opplæringen. En skole mener at språket i dokumentet har en form som gjenkjennes fra læreplanene. Det er positivt, da det bidrar til å sikre en rød tråd fra overordnet del til læreplanene i fag. Avsnittene starter med en kort tekst i kursiv. Det er positivt med en slik kobling til blant annet formålsparagrafen innledningsvis i avsnittene. Ved å oppsummere eller skrive om setningene fra formålsparagrafen, slik det er gjort visse steder, kan imidlertid viktige sider falle bort. Innholdet i dokumentet består av både overordnede formuleringer, og mer konkrete setninger der det står skal, skal sikre at, skal bidra til osv. Disse «skal-formuleringene» ligger innbakt i teksten og er ikke alltid like lett å få øye på. For bedre leservennlighet foreslår vi at de førende formuleringene legges som egne punkter eller i punktlister. Videre foreslår vi at det gjøres en nøye gjennomgang av når de ulike «skal-formuleringene» skal brukes i dokumentet. Språk Når det gjelder språket i dokumentet, så har vi mottatt ulike tilbakemeldinger. Flere skoler mener at det er et velformulert og godt språk i dokumentet, som flyter bra. Samtidig har flere skoler påpekt at språket til tider kan oppfattes som i overkant svulstig, at det er ordrikt, og at det er varierende stilnivå med mye vekslinger mellom det diffuse og det konkrete. Flere har spilt inn at dokumentet med fordel kan redigeres og kortes ned. Blant annet vises det til at det er flere gjentagelser i dokumentet, og at språket ikke er konsist. Noen syns språket kommuniserer og fungerer bra. Innhold Flertallet av skolene er positive til dokumentet og syns at det framkommer mye bra og viktig i utkastet. Formålet utdypes på en bra måte, og verdiene beskrives godt. Flere syns det er positivt at ordet dannelse har fått en så sterk sammenheng med utdanning, og at blant annet sosial kompetanse, dybdelæring, egenvurdering vektlegges. Videre mener flere skoler at det er bra at profesjonsfelleskap framheves. En skole viser også til at dokumentet er godt tilpasset yrkesfag. Fylkeselevrådet viser blant annet til at temaer som demokrati, kritisk tenkning, og relevant læring er viktig. De fremhever også fokuset på livsmestring og setningen «Elevene skal lære å mester hverdagen og få støtte til å oppleve livet som meningsfylt.», som spesielt viktig. Innspill og forslag til dokumentets innhold: Generelt Noen av skolene savner mennesketypene fra dagens generelle del. Videre ser en av skolene gjerne at uttrykkene «gangs menneske» og «rustet for fremtiden» videreføres. Det er lite fokus på det globale perspektivet, og det står lite om arbeidslivet. En skole savner at det står noe om viktigheten av praktiske ferdigheter. Videre savner noen av skolene at det det står mer om skole-hjem samarbeid, og viktigheten av at foresatte involverer seg. Det som står i andre avsnitt i forordet om at verdiene og 2 6

7 VEDLEGG prinsippene skal ligge til grunn for samarbeidet med hjemmene, kan muligens fremheves og beskrives nærmere i dokumentet. Det er også ønskelig at det står mer om elevrollen, dvs. at elevene må være aktører i egen dannelsesprosess og viktigheten av å være aktiv i egen læring. Det har blitt påpekt at dokumentet har for mye fokus på individet. Det etterlyser mer om felleskapet. Kapittel Flere mener at ulike minoritetsgrupper ikke skal nevnes spesielt, men at det heller bør vises til «nasjonale minoriteter» i dokumentet, jf. side 6 andre avsnitt. 1.3 Det å kunne orientere seg kritisk i dagens mediemangfold bør enda klarere fram. Det samme gjelder betydningen av teknologi. Fylkeselevrådet understreker viktigheten av kritisk tenking, og mener at dokumentet ikke tar høyde for utfordringer i et teknologisk samfunn. Noen av elevene peker også på at det under pkt. 1.3 vises til at etablerte ideer må granskes og kritiseres. Elevene spør hvorfor det skal begrenses til etablerte ideer? Elevene må også lære å tenke kritisk til det som ikke er fastsatt av noen. «Digital dømmekraft» bør med. 1.5 Elevene syns at avsnittet om miljøbevissthet er godt, men at det bør stå mer om naturglede. 1.6 Det kan med fordel gå tydeligere fram viktigheten av elevinvolvering og elevmedvirkning i egen opplæring. For å forberede seg til å delta i et demokrati, er det også viktig med medvirkning i opplæringen. «Barn og unge skal [...] ha innflytelse og kunne påvirke det som angår dem». Siden hele læreplanen og skolehverdagen angår elevene, bør det konkretiseres mer rundt elevmedvirkning (rettigheter og plikter, og formelle rammer). Kapittel Elevene mener at for at den enkelte skal oppleve en meningsfylt skolehverdag, er det avgjørende å sikre tilpasset undervisning for alle. Dvs. både for de som ligger under og over det generelle «nivået». En skole spiller inn at det står fint om danning, men at det er behov for å tydeliggjøre formuleringen av hva vi skal utdanne ungdommen til og hva arbeidslivet trenger av «kvalifisert arbeidskraft». 2.3 Kompetansedefinisjonen er god. I andre avsnitt, s. 11, står det: «[ ] utvikler både kunnskaper, ferdigheter og holdninger». Deretter beskrives kunnskap og ferdigheter, vi savner en beskrivelse av hva som menes med holdninger. 2.5 Livslang læring bør omtales mer. Vi savner et perspektiv videre i livet, ut i arbeidslivet Folkehelse og livsmestring Flere har pekt på at viktigheten av fysisk aktivitet bør gå tydeligere fram av dokumentet. 3 7

8 VEDLEGG Kapittel Relevans bør få en tydeligere plass i dokumentet. Avslutningsvis vil vi peke på viktigheten av oppfølging og implementering av ny overordnet del. Den overordnete delen bør gjenspeiles i læreplanene for de enkelte fag, slik at dette blir tatt i bruk. 4 8

9 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 58/17 Fylkesting Fylkesutvalg Administrasjonsutvalget /17 Hovedutvalg for samferdsel /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 9/17 Yrkesopplæringsnemnda KOSTRA-analyser av videregående opplæring, administrasjon, samferdsel og tannhelsetjenesten Forslag til vedtak Saken tas til orientering. Om saken I årsbudsjett og ØP (ØP) skrev fylkesrådmannen blant annet i kapittel 3 om KOSTRA-analyser: «Akershus fylkeskommune skal i 2017 benytte KOSTRA-analyser til å gjennomgå sin ressursbruk for å forbedre sin effektivitet i tjenesteproduksjonen. Tannhelsetjenesten har over flere år benyttet KOSTRA-tall for sammenligning, Programområde 2 Utdanning og kompetanse har begynt arbeidet med KOSTRA-analyser av sitt tjenesteområde. Dette vil fylkesrådmannen arbeide videre med.» I forbindelse med fylkestingets behandling av ØP, fattet fylkestinget bl.a. følgende vedtak: «Fylkestinget avventer å ta stilling til eventuell ytterligere omstillings- og effektiviseringstiltak i den videregående skolen inntil fylkesrådmannen har lagt fram vurderingen av kriteriemodellen og gruppestørrelser og tilbakefører derfor 12 millioner kroner fra 2018 av.» Denne saken følger opp fylkesrådmannens omtale om videre arbeid med KOSTRA-analyser som et første grunnlag for å følge opp fylkestingets vedtak. Det er gjort KOSTRA-analyser av tjenesteområdene videregående opplæring, administrasjon, samferdsel og tannhelsetjenesten. 9

10 Fylkesrådmannen vil komme tilbake til en endelig oppfølging av fylkestingets vedtak i forbindelse med framleggelsen av årsbudsjett 2018 og ØP Vurderinger KOSTRA-analyse av videregående opplæring Fylkesrådmannen har gjennomført KOSTRA-analyser der Akershus fylkeskommune er sammenlignet med andre fylkeskommuner, i tillegg til at KOSTRA-tall for skolene i Akershus i 2016 og 2015 er analysert. Analysene viser at AFK har relativt høye kostnader pr. elev på flere av utdanningsprogrammene og det er store forskjeller i utgifter pr. elev mellom skoler med samme utdanningsprogram. Innen elektrofag har AFK de høyeste utgiftene pr. elev av alle fylkeskommunene. På det største utdanningsprogrammet studiespesialisering er AFKs utgifter pr. elev lavere enn landsgjennomsnittet. AFK har imidlertid mange elever, noe som burde gi stordriftsfordeler som skulle tilsi lavere utgifter. KOSTRA-tallene for 2016 viser samme mønster som tallene for Fylkesrådmannen har sett nærmere på tre av utdanningsprogrammene studiespesialisering, idrett og elektro. Innen studiespesialisering er AFK nr. fem av fylkeskommunene når man sammenligner utgifter pr. elev (nr. en er rimeligst). Det er også store kostnadsforskjeller når man sammenligner skolene i Akershus. Skolene har innenfor sitt rammebudsjett anledning til å fordele ressurser mellom ulike studieprogram. Utgiftene pr. elev som går på studiespesialisering varierer mellom skolene i Akershus fra kr til kr , dvs. at den skolen i Akershus med høyeste utgifter pr. elev er 50 prosent dyrere enn den skolen med de laveste utgiftene pr elev. Innen idrett er AFK nr. 13 av fylkeskommunene, og utgiftene pr. elev varierer mellom skolene i Akershus fra kr til kr Innen elektro er AFK nr. 19 av fylkeskommunene og utgiftene pr. elev i Akershus varierer mellom kr og kr Dersom man korrigerer for at skolene har ulik oppfyllingsgrad (dvs. at klassene ikke er helt oppfylt) og at det er ulikt lønnsnivå mellom skolene i Akershus (høyere ansiennitet gir høyere lønn), endrer ikke Akershusskolenes kostnadsbilde seg vesentlig. Det er heller ikke slik at skoler i Akershus med høye utgifter pr. elev oppnår bedre resultater målt med andel fullført og bestått. Dette gjelder for alle de tre utdanningsprogrammene. På grunnlag av dette kan man ikke si at høyere utgifter pr elev gir høyere kvalitet i opplæringen. Dersom man sammenligner regnskapsførte utgifter og tildelte midler gjennom tildelingsmodellen (budsjettmodellen for skolene i Akershus), konstateres det at de videregående skolene regnskapsfører mindre på spesialundervisning og ledelse enn det som tildeles gjennom modellen. Dette er ressurser som i stedet brukes til å øke utgiftene på utdanningsprogrammene. Når det gjelder spesialundervisning kan det være forskjeller i regnskapsføringspraksis mellom skolene. Fylkesrådmannen vil se nærmere på dette for å sikre en mer ensartet praksis. Fylkesrådmannen vil arbeide videre med effektiviseringstiltak på utdanningsområdet i forbindelse med ØP Dette vil være tiltak som ikke reduserer muligheten for å oppnå hovedmålet om økt andel som fullfører og består videregående opplæring. Dette kan være både tiltak som krever politiske vedtak som tilbudsstruktur og spissing av undervisningstilbudet, og tiltak som kan besluttes administrativt eller avhenger av disponeringen av ressursene på den enkelte skole. Økt elevkapasitet på vg2 i yrkesfag fra 12 til 15 kan være et slikt tiltak. Et annet tiltak kan være å vurdere antallet programfagsgrupper. I Akershus er det i inneværende skoleår 10

11 100 grupper med færre enn 10 elever. Hver gruppe har en kostnad på kr Dette utgjør samlede utgifter på 20 mill. kr årlig. Andre tiltak kan være mer effektiv organisering av timeplanen for å redusere omfanget av undertid (undertid at lærere har mindre undervisning enn det som følger av stillingsprosenten), redusert bruk av overtid og kontaktlærerressurs. Fylkesrådmannen vil også presentere og omtale KOSTRA-analyser av videregående opplæring i sitt forslag til ØP KOSTRA-analyse av administrasjon og politisk styring Det er også gjennomført KOSTRA-analyser av fylkeskommunes utgifter til administrasjon og politisk styring. Akershustallene har blitt sammenliknet med tilsvarende tall for fylkeskommunene Buskerud, Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag, i tillegg til at det er tatt med landsgjennomsnittet for alle fylkeskommune utenom Oslo. KOSTRA-analysen er gjort for årene Man har også sett på tallene for ansatte i sentraladministrasjonen i Akershus og sammenliknet dem med tall for ansatte i Rogaland og Hordaland. KOSTRA-analysene viser at Akershus i perioden har hatt relativ lav kostnad pr. innbygger for administrasjon og (politisk) styring sammenliknet med andre fylkeskommuner. Dette er også et forventet resultat, ettersom Akershus fylkeskommune har stordriftsfordeler på grunn av et høyt innbyggertall. Utenom Oslo (fylkes)kommune er Hordaland og Rogaland folkerike fylkeskommuner og som det derfor er forventet at også skal ha stordriftsfordeler når det gjelder administrasjon. Analysen viser at disse to fylkeskommunene har lavere brutto driftsutgifter til administrasjon og styring pr. innbygger enn Akershus. Dersom en bare ser på driftsutgifter til administrasjon, har Hordaland og Rogaland også lavere brutto driftsutgifter pr. innbygger enn Akershus, Det er gjort noen foreløpig undersøkelser for å avdekke årsakene til at Hordaland og Rogaland har lavere administrative utgifter enn Akershus. Det framstår foreløpig som at de to andre fylkeskommunene regnskapsfører og rapporterer inn mindre kostnader knyttet til funksjon 420 Administrasjon i KOSTRA fordi utgiftene regnskapsføres på andre fylkeskommunale tjenesteområder i stedet for. Dette blir nærmere analysert videre fram mot framleggelsen av ØP , der videre KOSTRA-analyser på administrasjonsområdet blir presentert. KOSTRA-analyse av samferdsel KOSTRA-analysene viser at Akershus fylkeskommune har prioritert samferdsel de siste årene. I forhold til mulige sammenslåingsfylker (Østfold og Buskerud) bruker Akershus store ressurser på både fylkesveier og kollektivtrafikk. Dette kommer til syne gjennom relativt bra standard på fylkesveier og mange reisende i kollektivtrafikken. Ressursene som Akershus bruker til drift på samferdselsområdet har økt i perioden Akershus har hatt den klart største kostnaden til drift og vedlikehold pr. km fylkesvei av alle fylkeskommuner. Rogaland og Hordaland kommer på de neste plassene, men disse fylkeskommunene bruker bare ca. halvparten så mye pr. kilometer som Akershus. Dette må ses i sammenheng med befolkningsmengde og årsdøgntrafikk med tilhørende slitasje på veiene, noe som medfører behov for mer vedlikehold. Det kan også ses i sammenheng med økt prioritering av fylkesveier i Akershus. Andel med dårlig eller svært dårlig dekke er redusert i de tre fylkene og for landet uten Oslo fra 2013 til Akershus har lavest andel dårlig fylkesvei av alle fylker. 11

12 Akershus har mest gang- og sykkelvei langs fylkesvei målt i kilometer. Dette til tross for relativt liten strekning fylkesveier. Det er i hovedsak kommunene som har driftsansvar for disse veiene. Man kan derfor ikke tilskrive gang- og sykkelveiene som årsak til de relativt høye driftskostnadene på fylkesvei for Akershus fylkeskommune. Vi reiser mer enn før og akershusbeboerne reiser mer med buss enn i andre fylker. KOSTRAtallene for Akershus sammenfaller med økende markedsandeler som vist bl.a. i årlig fremlegging av trafikktall og Ruters årsrapport. Akershus fylkeskommunes utgifter til drift av kollektivtransport finansieres også med eksterne midler fra belønningsordningen og Oslopakke 3. Det er derfor ikke alltid sammenlignbare KOSTRA-tall på kollektivtransportområdet når Akershus netto driftsutgifter til kollektivtransport sammenlignes med øvrige fylker (eksterne midler inngår ikke i netto driftsutgifter, kun i brutto driftsutgifter). KOSTRA-analyse av tannhelsetjenesten Analysen av KOSTRA-tallene for tannhelsetjenesten kan kort oppsummeres slik: Tannhelsetjenesten i Akershus har det laveste kostnadsnivået i landet Tannbehandlerne Akershus behandler flest prioriterte pasienter i landet De pasientene som har krav på behandling får det Det er kun i ett fylke hvor tannhelsen til en gjennomsnittlig 18-åring er bedre enn i Akershus Tannhelsetjenesten i Akershus har over lang tid samlokalisert klinikker for å effektivisere driften og utnytte stordriftsfordelene i fylket. KOSTRA-tallene viser at Akershus har en god og effektiv tannhelsetjeneste. Saksbehandler: Grethe Hjelle Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Vedlegg 1 KOSTRA-analyse av videregående opplæring 2 Vedlegg 2 KOSTRA-analyse av administrasjon 3 Vedlegg 3 KOSTRA-analyse av samferdsel 4 Vedlegg 4 KOSTRA-analyse av tannhelsetjenesten 12

13 KOSTRA-analyse videregående opplæring Hovedtrekk Fylkesrådmannen har gjennomført KOSTRA-analyser der Akershus fylkeskommne er sammenlignet med andre fylkeskommuner, i tillegg til at KOSTRA-tall for skolene i Akershus i 2016 og 2015 er analysert. KOSTRA-tallene for 2016 viser samme mønster som i AFK har relativt høye kostnader pr. elev på flere av utdanningsprogrammene og det er store forskjeller i utgifter pr. elev mellom skoler med samme utdanningsprogram. Innen elektrofag har AFK de høyeste utgiftene pr. elev av alle fylkeskommunene. På det største utdanningsprogrammet studiespesialisering er AFK s utgifter pr. elev lavere enn landsgjennomsnittet. AFK har imidlertid mange elever som burde gi stordriftsfordeler som skulle tilsi lavere utgifter. Fylkesrådmannen har sett nærmere på tre av utdanningsprogrammene studiespesialisering, idrett og elektro. Innen studiespesialisering er AFK nr. 5 av fylkeskommunene i utgifter pr.elev. Utgiftene pr. elev som går på studiespesialisering varierer mellom skolene i Akershus fra kr til kr , dvs. at den skolen som har høyeste utgifter pr elever er 50 prosent høyere enn den skolen med de laveste utgiftene pr elev. Innen idrett er AFK nr. 13 av fylkeskommunene, og utgiftene pr. elev i Akershus varierer mellom skolene fra kr til kr Innen elektro er AFK nr. 19 av fylkeskommunene og utgiftene pr. elev i Akershus varierer mellom kr og kr Korreksjon for ulik oppfyllingsgrad og at det er ulikt lønnsnivå mellom skolene i Akeshus endrer ikke kostnadsbildet vesentlig. Det er heller ikke slik at skoler i Akershus med høye utgifter pr. elev oppnår bedre resultater målt med andel fullført og bestått. Dette gjelder for alle de tre utdanningsprogrammene. I forhold til tildelingsmodellen (en modell for fordeling av budsjettrammer til de videregående skolene i Akershus) konstateres at det regnskapsføres mindre på spesialundervisning og ledelse enn det som tildeles gjennom modellen. Dette er ressurser som brukes til å øke utgiftene på utdanningsprogrammene. Når det gjelder spesialundervisning kan det være forskjeller i regnskapsføringspraksis mellom skolene som det kan være grunn til å se nærmere på for å sikre en ensartet praksis. Fylkesrådmannen vil arbeide videre med effektiviseringstiltak på utdanningsområdet i forbindelse med ØP Dette vil være tiltak som ikke reduserer muligheten for å oppnå hovedmålet om økt andel som fullfører og består. Dette kan være både tiltak som krever politiske vedtak som tilbudsstruktur og spissing av undervisningstilbudet, og tiltak som kan besluttes administrativt eller avhenger av disponeringen av ressursene på den enkelte skole. Økt elevkapasitet på vg2 i yrkesfag fra 12 til 15 kan være et slikt tiltak. Et annet tiltak kan være å vurdere antallet programfagsgruppr.. I Akershus er det i inneværende skoleår 100 gruppr. med 13

14 færre enn 10 elever. Hver gruppe har en kostnad på kr Dette utgjør samlede utgifter på 20 mill. kr årlig. Andre tiltak kan være mer effktiv organiseringen av timeplanen for å redusere omfanget av undertid (undertid at lærere har mindre undervisning enn det som følger av stillingsprosenten, redusert bruk av overtid og kontaktlærerressurs. KOSTRA-sammenligning med andre fylkeskommuner regnskap 2016 Utd.program AFK AFK rang. nasj.(1 er rimeligst Snitt nasjonalt Under snittet Over snittet Antall elever 521 Studiespesialisering kr kr Bygg- og anlegg kr kr Elektrofag kr kr Design og håndverk kr kr Restaurant- og matfag kr kr Helse og oppvekst kr kr Idrettsfag kr kr Teknikk og industriell prod kr kr Musikk,dans og drama kr kr Medier og kommunikasjon kr kr Naturbruk kr kr Service og samferdsel kr kr Forklaring til tabellen: Tabellen synliggjør utgifter pr. elev, uttrykt som netto driftskostnader pr. utdanningsprogram dividert på antall elever. Kostnadene pr. utdanningsprogram er hovedsakelig lønnskostnader, i tillegg kommer driftskostnader og refusjoner. Kostnadstallene er baserte på regnskapsførte 14

15 KOSTRA-tall. Antall elever tilsvarer veid gjennomsnitt av registrerte elever pr. 1.oktober skoleåret og skoleåret Tabellen viser at Akershus har relativt høye utgifter pr. elev på flere utdanningsprogram, og er f.eks. dyrest i landet på utdanningsprogrammet elektro. I den videre analysen har vi valgt å konsentrere oss om tre utdanningsprogram. Studiespesialisering, idrett og elektro. Idrettsfag og elektro har høye kostnader pr. elev sammenholdt med øvrige fylkeskommuner. Studiespesialisering har betydelig flere elever enn øvrige utdanningsprogram og er gjennom størrelse og samlet ressursbruk interessant å analysere. Sammenligning utvalgte fylker studiespesialisering, idrettsfag, musikk- dans-drama Vi har valgt å sammenligne oss med fylker det er planlagt at vi skal slå oss sammen med og fylker som ligner på Akershus. *Økonomisk belastning=netto driftsutgifter 15

16 For landet er det ikke store endringer i utgift pr. elev de siste 4 årene, og heller ikke for Akershus, De fylkene som har de laveste utgiftene Vestfold og Sør-Trøndelag - har redusert sine utgifter gjennom pr.ioden. Alle fylkene har nedgang i utgiftene fra 2015 til Akershus ligger under landsgjennomsnittet i utgifter pr.elev, men flere av fylkene har lavere utgifter enn Akershus. Sammenligning utvalgte fylker yrkesfaglige utdanningsprogram Vi har valgt å sammenligne oss med fylker det er planlagt at vi skal slå oss sammen med og fylker som ligner på Akershus. *økonomisk belastning=netto driftsutgifter For de fleste fylkene var det en utgiftsøkning fra 2014 til 2015, men er reduksjon igjen i Utgiftene pr. elev i Akershus ligger over landsgjennomsnittet. I 2016 er det bare Buskerud av fylkene det er sammenlignet med som har høyere utgifter pr. elev enn Akershus. 16

17 Utdanningsprogram Studiespesialisering (ST) Studiespesialisering Kost per elev - rangert Kostnader delt på elevtall Korrigert for oppfylling og lønnsnivå Rosenvilde Roald Amunds Roald Amunds Rosenvilde Frogn Frogn Mailand Rælingen Rælingen Nes Skedsmo Eidsvoll Nesbru Mailand Bjertnes Bjertnes Nes Stabekk Asker Asker Lørenskog Skedsmo Nesodden Nesbru Stabekk Nesodden Eidsvoll Bjørkelangen Bjørkelangen Valler Eikeli Vestby Sandvika Lørenskog Valler Eikeli Nadderud Nadderud Ås Sandvika Nannestad Dønski Vestby Ski Lillestrøm Ås Dønski Lillestrøm Ski Nannestad Sørumsand Sørumsand Jessheim Jessheim Tabellen synliggjør stor variasjon i kostnad pr. elev mellom skolene, varierer fra kr til kr (50 prosent forskjell). Skoler med høyere kostnad pr. elev enn gjennomsnittet (kr ) i Akershus kan ha et effektiviseringspotensiale. For utdanningsprogrammet studiespesialisering utgjør dette 42,8 mill. kr. Teknisk beregnet framkommer dette som avvik mellom faktisk kostnad og gjennomsnittlig utgift pr. elev multiplisert med antall elever for skoler som pr. nå driver mer kostbart enn gjennomsnitt. 17

18 Forklaring til kolonnen «korrigert for oppfyllingsprosent og lønnsnivå» Det er en del ulikheter mellom skolene i Akershus fylkeskommune mht. oppfylling av elever/oppfyllingsprosent og ledig kapasitet. Det framkommer effektivt (økonomisk vurdert) når antall elever på en skole er på samme-/ eller tilnærmet samme nivå som kapasitet. Snudd rundt; ledig kapasitet påvirker og øker kostnadsnivået pr. elev. Årsak til ledig kapasitet er at skoleplasser ikke fylles opp ved skolestart og frafall gjennom året. Skolen kan i mindre grad påvirke oppfylling av elevplasser ved skolestart. En annen kostnad skolene i mindre grad kan påvirke, men som varierer skolene imellom, er undervisningspersonalets lønnsnivå. I kolonnen «korrigert for oppfyllingsprosent og lønnsnivå» er ulempen ved ledig kapasitet nøytralisert og ulikt lønnsnivå dels nøytralisert (80 prosent). Dette for å ha et sammenligningsgrunnlag skolene mellom uavhengig av kostnadsbærere som skolene i liten grad kan påvirke. Korreksjon for oppfylling og lønnsnivå endrer ikke rekkefølgen mellom skolene i betydelig grad. 18

19 ST og Påbygg Kost per elev - rangert Korrigert for oppfylling og linntakspoen Andel fullført og bestått Roald Amunds ,0 84,5 Rosenvilde ,3 88,5 Frogn ,3 91,6 Rælingen ,7 83,0 Nes ,2 85,4 Eidsvoll ,3 81,4 Mailand ,5 93,1 Bjertnes ,1 85,7 Stabekk ,2 92,6 Asker ,9 94,3 Skedsmo ,4 86,3 Nesbru ,2 88,2 Nesodden ,3 90,6 Bjørkelangen ,2 87,4 Valler ,7 92,2 Vestby ,1 86,3 Lørenskog ,1 83,6 Eikeli ,9 82,8 Nadderud ,9 95,7 Sandvika ,5 92,1 Dønski ,6 68,8 Ski ,7 91,6 Ås ,3 86,7 Lillestrøm ,9 90,9 Nannestad ,4 88,1 Sørumsand ,0 76,1 Jessheim ,2 83,8 Total 4,3 86,8 Tabellen synliggjør ressursbruk opp mot resultater og inntakspoeng. I hvilken grad gir relativ lav eller høy ressursbruk god resultatutvikling for elevene? Fargene i tabellen er framkommet ved å rangere tallene i kolonnen. De høyeste verdiene har fått grønn farge, og de laveste verdiene har fått rød farge. Elevene ved Roald Amundsen har forholdsvis lave inntakspoeng og lave utgifter pr. elev. Resultatet etter endt skoleår noe under snittet for fylket. Motsatt er det for Jessheim som har litt bedre inntakspoeng, og på tross av høye kostnader, er resultatet dårligere enn for Roald Amundsen. Generelt sett virker det ikke som om kostnadene og resultatene henger sammen. De to skolene som har løftet sine elever mye, Rosenvilde og Frogn, har begge lave kostnader. 19

20 Utdanningsprogram Idrett (ID) Idrett Kost per elev - rangert Kostnader delt på elevtall Korrigert for oppfylling og lønnsnivå Ås Ås Ski Ski Nannestad Nadderud Eidsvoll Eidsvoll Nadderud Nannestad Bjørkelangen Nes Asker Dønski Lørenskog Asker Rælingen Rælingen Dønski Roald Amunds Nes Lørenskog Hvam Frogn Roald Amunds Bjørkelangen Frogn Hvam Skoler med høyere kostnad pr. elev enn gjennomsnittet (kr ) i Akershus kan ha et effektiviseringspotensiale. For utdanningsprogrammet idrett utgjør dette 4,9 mill. kr. Teknisk beregnet framkommer dette som avvik mellom faktisk kostnad og gjennomsnittlig utgift pr. elev multiplisert med antall elever. ID Kost per elev - rangert Korrigert for oppfylling og InntakspoengAndel l fullført og bestått Ås ,0 90,6 Ski ,2 94,0 Nadderud ,3 90,1 Eidsvoll ,1 88,2 Nannestad ,0 95,7 Nes ,9 87,9 Dønski ,1 91,5 Asker ,3 94,0 Rælingen ,9 90,7 Roald Amunds ,8 81,1 Lørenskog ,0 87,3 Frogn ,9 90,6 Bjørkelangen ,2 92,2 Hvam ,0 89,8 Total 4,1 90,4 20

21 Heller ikke for idrettsfag ser det ut til å være en sammenheng mellom resultater og kostnader. Nannestad løfter sine elever, men kostnadene er ikke blant høyeste. Programfag på idrettsfag På utdanningsprogrammet idrettsfag er det undersøkt om varierende KOSTRA-tall kan ha sammenheng med skolenes bredde i tilbudet og ulik ressursbruk på de valgfrie programfagene, topp- og breddeidrett samt friluftsliv. Ressursbruk alle valgfrie programfag på idrettsfag. Høyest, lavest og gjennomsnittlig stillingsressurs pr. klasse Ressursbruk pr. klasse Dønski (høyest) 93 prosent Asker (lavest) 35 prosent Gj.snitt Akershus 53 prosent Skolene deler idrettsfagelevene i ulike grupper avhengig av hvilke valg eleven gjør og hvilken spesialidrett (f.eks. fotball, håndball, ski, alpin, svømming etc.) elevene har. Dette kan gjøres både i bredde- og toppidrett avhengig av hvor mange opplæringsarenaer skolen har tilgang til. For hver gruppe kreves det lærerressurs. Mange skoler kompenserer dette ved å slå sammen gruppene på tvers av nivåene (vg1, vg2, vg3), og organisering gjennom sammenslåing vil redusere behovet for lærerressurs. Tabellen indikerer stor ulikhet i skolers tilrettelegging for valg innenfor de valgfrie programfagene på idrettsfag. Tilrettelegging pr. klasse kan påvirke KOSTRA-tall innen utdanningsprogrammet, men må også ses i sammenheng med hvordan skolene samtidig slår sammen grupper på tvers av nivå, og hvor mange elever skolen har og hvor sammenfallende elevenes ønsker om idrett er. Sammenheng mellom studiespesialisering og idrett Skolene som både har studiespesialisering (ST) og idrettsfag (ID) slår i noen sammenhenger sammen elevgrupper fra begge utdanningsprogrammene i enkelte fag. Kostnadene føres ofte kun på det ene utdanningsprogrammet slik at utgift pr. elev ikke framkommer helt presist på hvert av utdanningsprogrammene. «Lekkasjen» mellom ST og ID varierer mellom skolene. I tabellen under er dette forsøkt nøytralisert ved å framstille gjennomsnittskostnad for ST + ID elever (venstre tallkolonne). Tilsvarende kan det være «lekkasje» mellom utdanningsprogrammene Studiespesialisering og Musikk, dans, drama samt Studiespesialisering og Medier og kommunikasjon. 21

22 Kostnad per elev vektet snitt - idrett og studiespesialisering Kostnad per elev studiespes. Kostnad per elev idrett Roald Amundsen vgs Asker vgs Nes vgs Frogn vgs Lørenskog vgs Ås vgs Eidsvoll vgs Rælingen vgs Bjørkelangen vgs Nannestad vgs Nadderud vgs Ski vgs Dønski vgs Hvam vgs Utdanningsprogram Elektro (EL) Elektro Kost per elev - rangert Kostnader delt på elevtall Korrigert for oppfylling og lønnsnivå Sørumsand Sørumsand Bjørkelangen Bjørkelangen Skedsmo Rud Bjertnes Bjertnes Rud Skedsmo Jessheim Ås Ås Nesodden Nesodden Eidsvoll Eidsvoll Jessheim Nes Bleiker Strømmen Nes Bleiker Strømmen Skoler med høyere kostnad pr. elev enn gjennomsnittet (kr ) i Akershus kan ha et effektiviseringspotensiale. For utdanningsprogrammet idrett utgjør dette 3,1 mill. kr. Teknisk beregnet framkommer dette som avvik mellom faktisk kostnad og gjennomsnittlig utgift pr. elev multiplisert med antall elever. 22

23 EL Kost per elev - rangert Korrigert for oppfylling og InntakspoengAndel l fullført og bestått Sørumsand ,5 88,9 Bjørkelangen ,9 97,4 Rud ,1 90,8 Bjertnes ,6 94,7 Skedsmo ,0 88,0 Ås ,9 94,0 Nesodden ,4 83,0 Eidsvoll ,1 83,6 Jessheim ,5 88,4 Bleiker ,8 84,0 Nes ,6 93,3 Strømmen ,1 92,0 Totalt 3,8 89,9 Strømmen som har høyest kostnader pr. elev har elever med høye inntakspoeng. Likevel har ikke elevene fra denne skolen høyest andel fullført og bestått. Bjørkelangen med forholdsvis lave kostnader, har elever med gjennomsnittlige inntakspoeng, men klarer å løfte elevene. Denne skolen har høyest andel som fullfører og består. Funn Ingen/liten sammenheng mellom pengebruk og resultat Korreksjon mht. oppfylling og lønnsnivå slår relativt lite ut på intern rekkefølge Spesialundervisning Spesialundervisning i egne grupper, inkl inventar og utstyr Spesialundervisning i ordinære grupper, tilleggsressurs Minoritetsspråklig opplæring i ordinære grupper, tilleggsressurs Minoritetsspråklig opplæring, Totalt innføringsgrupper (Tall i 1000 kr) Regnskap ,2 26,4 12,2 12,4 284,2 Tildelt i modell ,7 53,7 3,1 20,1 335,6 Diff 25,5 27,3-9,1 7,7 51,4 Tabellen over viser fordeling av totale utgifter til spesialundervisning i 2016 fordelt på fire ulike områder. Totalt brukes det ca. 51 mill. kroner mindre enn det som er tildelt. Det ble våren 2016 nedsatt en arbeidsgruppe, bestående av representanter fra virksomheter og AVO. Arbeidsgruppen hadde følgende mandat: a) Beskrive de fysiske og personalmessige rammer, organisering, pedagogisk innhold og økonomi i større gruppr. i de videregående skoler i Akershus. b) Dokumentere resultater knyttet til om elever har fortsatt i lære, lærekandidater, arbeid eller fortsatt videre utdanning. 23

24 c) Vurdere alternative strukturer og modeller for fremtidig organisering av opplæring i større gruppr.. d) Fremme forslag til framtidig modeller for organisering og pedagogiske prinsippr. for opplæring i større gruppr.. Med utgangspunkt i gruppens forslag settes det ned en arbeidsgruppe bestående av AVO, VS og rektorer som sikrer videre framdrift. Det er derfor for tidlig å si noe om resultatene av dette arbeidet. Funn Brukes mer midler på idrett og elektro enn tildelt i modellen Brukes mindre midler til spesialundervisning enn tildelt Drøfting av mulige effektiviseringstiltak Kostnadstall, ressursutnyttelse, effektivitet i videregående opplæring påvirkes gjennom et sett av faktorer hvor flere beslutningstakere er involvert. Politiske beslutninger gir føringer for bl.a. struktur og kapasiet som er viktige rammefaktorer for ressursbruk. Prioriteringer, organisering og den praktiske utøvelsen lokalt har avgjørende betydning for skolenes regnskapsresultat. Dimensjonering og tilbudsstrukturen i Akershus fylkeskommune Dimensjonering av tilbudsstrukturen er en av faktorene som påvirker KOSTRA-tallene i fylkeskommunen, spesielt mht. oppfylling av elever i klasser og elevplasskapasitet. 1 Høy oppfylling av elever i klassene ved inntak og gjennom skoleåret kombinert med høy elevplasskapasitet på studieprogrammene er faktorer som legger til rette for kostnadseffektiv drift. I forbindelse med saken om spissing av opplæringstilbudet (jf. vedtak i FT-sak 6/11) er det lagt til grunn følgende føringer: Enkelte særlig sentralt plasserte skoler skal ha opplæringstilbud konsentrert om færre utdanningsprogrammer, men med mulighet for å tilby større faglig bredde og dybde (f.eks. i form av flere programfag og/eller programområder). Mindre sentralt plasserte skoler kan etter behov ha en noe bredere tilbudsstruktur (så fremt dette er mulig og ønskelig) Prosessen med å spisse opplæringstilbudet startet fra skoleåret Noen skoler fikk da sitt opplæringstilbud konsentrert om færre utdanningsprogrammer, men med mulighet for større 1 Antall elever en klasse er dimensjonert for. Dette kan f.eks. være 30 elever på studieforberedende tilbud og 15 elever på yrkesfaglige tilbud. 24

25 grad av fordypning/bredde i form av flere programfag/programområder (Vg2, Vg3). Mindre spredning av de ulike fagmiljøene skulle bidra til å styrke opplæringstilbudene. De studieforberedende utdanningsprogrammene Disse tiltakene berørte ikke utdanningsprogrammene Studiespesialisering og Idrett. I det vedtatte opplæringstilbudet for er det 15 skoler som tilbyr utdanningsprogrammet Idrett og 30 skoler som tilbyr Studiespesialisering. Populære skoler med mange primærsøkere har høyere oppfylling pr. 1. oktober enn skoler som har et lavt antall primærsøkere. Dette til tross for at alle skolene blir fylt helt opp ved skolestart. Skoler som av bygningsmessige årsaker kun har kapasitet til elever på studieforberedende utdanningsprogram vil kunne framstå med høye kostnader pr. elev (færre elever å dele faste undervisningskostnader på). I Akershus fylkeskommune er det 98 av 362 klasser som pr. nå har kapasitet under 30 elever. Økt kapasitet til 30 elever pr. klasse vil gi 344 ekstra elevplasser. Både ved rehabiliteringer, ombygginger og dimensjonering av nye skoler vil det være nedfelt som prinsipp å dimensjonere for undervisningsrom med kapasitet minimum 30 elever. Yrkesfaglige utdanningsprogram, søkertall og oppfylling Av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det flest søkere til Helse og oppvekstfag (9,3%) og elektro (7,7 %) i AFK. I det vedtatte opplæringstilbudet innen Vg1 Helse- og oppvekstfag er antall elever i klassene økt fra 15 til 18 for skoleåret med forventet effektiviseringsgevinst. Enkelte programområder på Vg2 og Vg3 har lave søkertall over år. Det gjelder også innenfor elektrofag og helse- og oppvekstfag. Det er ikke alltid at søkernes ønsker samsvarer med arbeidslivets behov. Det kan derfor være nødvendig å opprettholde et tilbud til tross for lav søkning, fordi det er behov for fremtidig rekruttering til yrket. Det vil kunne medføre dårligere oppfylling på enkelte programområder på Vg2. Samtidig er det flere skoler som har en dimensjonering på 12 elever pr. klasse på Vg2 Elektro. Mulighet for å dimensjonere med 15 elever i klassen på Vg2 foreslås. Skoler som av bygningsmessige årsaker kun har kapasitet til elever på vg2 elektro vil ha høye kostnader pr. elev (færre elever å dele faste undervisningskostnader på). I Akershus fylkeskommune er det 23 av 39 klasser som pr. nå har kapasitet under 15 elever. Økt kapasitet til 15 elever pr. klasse vil gi 65 ekstra elevplasser. Tilsvarende kapasitetsøkning på øvrige yrkesfag vg2 vil gi flere elevplasser. Noen av skolene har tilstrekkelig areal i undervisningslokalene for å øke kapasiteten til 15, men det kan være behov for å justere innredningen av lokalene og organiseringen av opplæringen. Både ved rehabiliteringer, ombygginger og dimensjonering av nye skoler vil det være nedfelt som prinsipp å dimensjonere for undervisningsrom med kapasitet minimum 15 elever og samtidig vil det tas hensyn til sikkerhetsmessige krav for lærertetthet ved praktiske utførelser av opplæringen. 25

26 Effektiviseringsmuligheter Kapasitet 15 elever på alle yrkesfag vg2 Begrense skoler med få paralleller Ytterligere spissing av tilbudsstruktur Forhold skolene selv kan påvirke Programfagsvifte Opplæringsstrukturen på studiespesialisering innebærer at elevene velger både fordypningsfag og valgfrie programfag innenfor den rammen skolene tilbyr. Antallet programfag en skole tilbyr vil påvirke kostnadsnivået pr. elev. Når oppfyllingen i programfagene blir lav blir kostnaden pr. elev høy. Tabellen under gir oversikt over elevtall i opprettede faggruppr. Antall elever i faggruppe Ant. grupper Andel % , , , , ,1 over ,5 Sum Som det fremgår i oversikten er det opprettet faggrupper med mindre 10 eller færre elever i 100 faggrupper, tilsvarende 9,4 % av totalt antall grupper. En programfagsgruppe tilbyr normalt 5 undervisningstimer som i kostnadssammenheng utgjør ca. kr Organisering av timeplan og skoleåret Mange av de videregående skolene vil normalt vurdere å slå sammen klasser (med inntil 15 elever) i fellesfag på yrkesfag til en større gruppe, som tildeles en lærerressurs. Dette gjøres mest i faget kroppsøving, men det praktiseres også i noen grad i fellesfagene samfunnsfag, engelsk, naturfag, matematikk og norsk, evt. også i noen programfag / yrkesfag. På studieforberedende utdanningsprogram styres dette av tilbudsstrukturen, grunnet elevenes valg i valgfrie programfag. Skolene gjør dette ulikt, med den konsekvensen at utdanningsprogrammer på de ulike skolene viser ulike kostnader. Eksempelvis innebærer sammenslåing av to klasser i et to-timersfag ca. 9 prosent redusert stilling. 26

27 Undertid og overtid «Undertid» oppstår når en lærers samlede undervisning ikke tilsvarer tilsettingsprosenten, men er lavere. Bruk av undertid er kostnadsbesparende, da dette kan redusere kostnader til vikar og eventuell bruk av overtid. Fylkeskommunens skoler har ulike rutiner for bruk av undertid, og skolene klarer i ulik grad å utnytte ressursene som ligger i undertid, og dette kan dette skyldes mange forhold. Det kan være at lærerens fagkompetanse er for smal (ikke mange andre steder læreren kan vikariere) eller at behovet for vikar ikke er i overenstemmelse med aktuelle lærers ledige tid, samt at behovet oppstår utenfor aktuelle lærers arbeidsplanfestede tid. I tillegg kan skolene ha ulik tilnærming til bruk av undertid og rutiner for dette, som f. eks dele fag mellom lærere, velge å benytte undertid til utviklingsoppgaver eller funksjoner for å fylle opp en lærers stilling til tilsettingsprosenten. Alle disse forholdene beskrevet ovenfor vil kunne gi variasjon i kostnadene pr. utdanningsprogram på skolene. Overtid Utd.progr. Beløp 2016 Per elev Studiespesialisering (521) Idrett (527) Elektro (523) Bruk av overtid er aktuelt når skolen ikke har tilstrekkelig undervisningspersonalet for å gjennomføre opplæring og engasjert lærer gjennomfører undervisning utover 100 prosent beskjeftigelse. Fast overtid har sammenheng med at skolen i planleggingen av skoleåret ikke har dimensjonert lærerstaben i samsvar med planlagte timer, mens tilfeldig overtid kan oppstå ved kortvarige vikarbehov. Overtidsbruk kan skyldes utfordring med å rekruttere faglærere med «rett kompetanse», på kort eller lengre sikt. Undervisningstid gjennomført som overtid er vesentlig mer kostbart enn undervisningstime på ordinære vilkår. Ekskursjoner Ekskursjonene (og kostnader knyttet til tariffbestemmelser i SGS1010) utgjør kostnadsforskjeller mellom skolene. I tillegg til skyss og oppholdsutgifter påvirkes også vikarbehovet vesentlig i den perioden medfølgende lærer er borte følger ekskursjonen, dersom denne læreren i sin stilling også har undervisning i andre fag. Med god årsplanlegging vil en skole kunne redusere kostnadene ved å periodisere lærerstillingene før skoleåret starter. Noen årsaker til kostnadsulikheter generelt alle utdanningsprogram undertid bruk overtid begrense organisering av fellesfag yrkesfaglige utdanningsprogram omfang programfag studiespesialiserende utdanninger omfang ekskursjoner «tilpasset opplæring i utdanningsprogrammene vs. spesialundervisning» 27

28 Tildelingsmodellen Budsjettmodellen består i hovedsak av fire hovedområder. Ordinær opplæring, spesialundervisning, ledelse og administrasjon og lokaler. Kriterier for tildeling er i hovedsak antall elever og antall klassser. Satsene for tildeling varier noe mellom utdanningsprogrammene og for 2016 er satsen pr. elev for studiespesialisering kr , idrett kr og elektro kr For spesialundervisning i ordinære klasser fordeles budsjettbeløpet basert på inntakskarakterer fra grunnskolen. Budsjettmodellen korrigerer for forskjeller i lønnsnivå mellom skolene. Det vil bli vurdert å justere modellen, men det er ikke gitt at de forhold som er påpekt i analysen foran kan fanges opp bare ved dette. Hvilket tilbud skolene skal gi bestemmes gjennom politiske vedtak, og veiledning/opplæring/oppfølging av skolene er også aktuelle tiltak. Rammestyring av skolene vil fremdeles være hovedmodellen, men sterkere sentrale føringer kan vurderes på noen områder. 28

29 KOSTRA-analyse av administrasjon Administrasjon og styring KOSTRA-nøkkeltall for administrasjon og styring i Akershus har blitt sammenliknet med tilsvarende tall for fylkeskommunene Buskerud, Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag, i tillegg til landsgjennomsnittet av alle fylkeskommune utenom Oslo. Analysen er gjort for årene Resultat KOSTRA analyse Resultatet av KOSTRA-analysene viser at Akershus i perioden har hatt relativ lav kostnad pr. innbygger for administrasjon og styring sammenliknet med andre fylkeskommuner. Dette er også et forventet resultat, ettersom Akershus fylkeskommune har stordriftsfordeler på grunn av et høyt innbyggertall. Utenom Oslo er Hordaland og Rogaland folkerike fylkeskommuner og som derfor er forventet at også skal ha stordriftsfordeler. Analysen viser at disse to fylkeskommunene har lavere brutto driftsutgifter til administrasjon og styring pr. innbygger enn Akershus. Hordaland og Rogaland har også lavere brutto driftsutgifter til administrasjon (funksjon 420) pr. innbygger. Det er gjort noen foreløpig undersøkelser for å avdekke årsakene til at Hordaland og Rogaland har lavere administrative utgifter enn Akershus. Det framstår som at det kan være at de to andre fylkeskommunene regnskapsfører og rapporterer inn mindre kostnader knyttet til funksjon 420 Administrasjon i KOSTRA fordi utgiftene regnskapsføres på andre tjenesteområder. Dette blir nærmere analysert og endringer vil vises fram i KOSTRA tall for

30 Brutto driftsutgifter til adm. og styring, pr. innb. i kr. Figur 1: Brutto driftsutgifter til adm. og styring, pr. innb. i kr. Akershus fylkeskommune har: tredje laveste brutto driftskostnader til administrasjon og styring på 551,- kr. pr. innbygger, KOSTRA funksjon og 42000, sammenliknet med Buskerud, Hordaland, Rogaland, Sør- Trøndelag fylkeskommune og Landets gjennomsnitt av alle fylkeskommune utenom Oslo (figur 1 og 2) laveste brutto driftsutgifter til funksjon 400 politisk styring på 42,- kr. pr. innbygger av alle fylkeskommunen utenom Oslo (figur 3) Fjerde laveste brutto driftsutgifter til administrasjon til funksjon 420 på 400,- kr pr. innbygger. Kun Oslo, Rogaland og Hordaland har lavere bruttodriftskostnader (figur 4). Tallene for Rogaland, Hordaland og Akershus fylkeskommune skal analyseres nærmere. Det tyder på at Akershus fylkeskommune rapporterer mer kostnader inn på funksjon 420, deriblant IT kostnader (sammenliknet med Hordaland fylkeskommune) og kostnader knyttet til skoler (sammenliknet med Rogaland fylkeskommune). 30

31 Brutto driftsutgifter til adm. og styring, pr. innb. i kr. / 10 laveste Figur 2: Brutto driftsutgifter til adm. og styring, pr. innb. I kr. / 10 laveste 31

32 Brutto driftsutgifter til funksjon 400 Politisk styring i kr. pr. innb. / 10 laveste Figur 3: Brutto driftsutgifter til funksjon 400 Politisk styring i kr. pr. innb. / 10 laveste 32

33 Brutto driftsutgifter til funksjon 420 Administrasjon, i kr. pr innbygger 33

34 Brutto driftsutgifter til funksjon 420 Administrasjon, i kr. pr innbygger / 10 laveste Figur 4: Brutto driftsutgifter til funksjon 420 Administrasjon, i kr. pr innbygger / 10 laveste 34

35 KOSTRA-analyse samferdsel Dokumentet presentere KOSTRA-nøkkeltall for samferdsel, samt gi en forklaring på indikatorene. Tabellene og figurene i det følgende viser samferdselsindikatorer for Akershus, Østfold og Buskerud fylkeskommuner i 2013, 2014, 2015 og I tillegg angis tilsvarende tall for landet utenom Oslo. For enkelte indikatorer sammenlignes det også med andre fylkeskommuner. Hovedtrekk Hovedtrekkene i KOSTRA nøkkeltallene viser at Akershus fylkeskommune har prioritert samferdsel de siste årene. I forhold til mulige sammenslåingsfylker (Østfold og Buskerud) bruker Akershus store ressurser på både fylkesveier og kollektivtrafikk. Dette kommer til syne gjennom relativt bra standard på fylkesveier og mange reisende i kollektivtrafikken. Ressursene som Akershus bruker til drift på samferdselsområdet har økt i perioden Hva kan statistikken brukes til? KOSTRA-tallene er presentert med den hensikt å gi en statusbeskrivelse med sammenligningsgrunnlag for Akershus. Statistikken viser også tidsserier som kan legges til grunn for beslutninger dersom det finnes hensiktsmessig. Akershus fylkeskommune vedtar egne mål, hvor måloppnåelsen i stor grad ikke kan vurderes direkte ved hjelp av KOSTRA-indikatorene. Fylkeskommunen bestiller derfor egne leveranser på sin måloppnåelse fra Statens vegvesen, Ruter og andre i forbindelse med tertialrapporter og årsrapport. Om KOSTRA-indikatorene for samferdsel KOSTRA-tallene samles inn, bearbeides og publiseres av SSB. KOSTRA-statistikken deles inn i flere indikatornivåer, bl. a grunnlagsdata, prioritering, produktivitet og dekningsgrad. Prioritering sier noe om hvor store bevilgninger det har vært til det aktuelle samferdselsformålet. Produktivitet kan være et uttrykk for hvor mye hver produserte enhet koster, eller hvor store verdier vi får igjen for hver budsjettkrone. Dekningsgrad kan ofte brukes i et uttrykk for måloppnåelse (f. eks. mål om bussreiser i året pr. innbygger). KOSTRA-statistikken er en database som kan brukes til å hente eller lage indikatorer med tanke på en øyeblikksbeskrivelse, eller for å sammenligne Akershus med seg selv over tid eller å sammenligne flere fylkeskommuner og landet som helhet. I enkelte tilfeller kan imidlertid Akershus stå i en særstilling, slik at det blir irrelevant å sammenligne oss med andre. I andre tilfeller kan relevant statistikk mangle i KOSTRA. Det kan være problematisk å sammenligne utgifter til samferdsel mellom fylkeskommunene. Dette er først og fremst med bakgrunn i ulik organisering av kollektivtrafikken, hvor inntekter og utgifter inngår ulikt i regnskapet. Noen fylkeskommuner har ett eller flere kollektivselskap, mens andre har mesteparten av kollektivtrafikken integrert i eget driftsbudsjett, hvor for eksempel billettinntekter inngår som en inntekt i fylkeskommunens regnskap. Ulik organisering taler for at netto driftsutgifter kan være en god indikator for sammenligning, da den viser egenfinansieringen av kollektivtrafikken. For Akershus blir imidlertid indikatoren netto driftsutgifter misvisende med tanke på at bompengene som benyttes til drift ikke synliggjøres. Bompengene blir både inntekts- og utgiftsført i Akershus regnskap, dvs. 35

36 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune at bompengene fremstår som kr. 0,- i indikatoren netto driftsutgifter. Belønningsmidler fra staten kan også brukes til driftstiltak. Akershus fylkeskommune regnskapsfører disse på tilsvarende måte som Oslopakke 3- midlene som går til drift. Netto driftsutgifter til kollektivtiltak, og til samferdselstiltak i sin helhet, er dermed misvisende for Akershus. Ved sammenligning på landsnivå er det geografiske området «landet uten Oslo» benyttet. Oslo kommune ivaretar både kommunale og fylkeskommunale oppgaver, og er på flere områder i en særegen situasjon som gjør at tallene har lav sammenlignbarhet. På samferdselsområdet har Oslo også hatt problemer med å funksjonsfordele kollektivindikatorene. I tillegg er Oslo såpass store både i budsjettsammenheng og i folkemengde, slik at indikatorene på landsbasis i stor grad vil bli påvirket av tallene fra Oslo, og dermed inneholde systematiske målefeil som kan unngås ved at Oslo utelates. Indikatorene som angis i kroner er inflasjonsjustert til 2016-nivå. Side 2 av 20 36

37 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Grunnlagsdata - Fylkesvei i alt. Kilometer Hva forteller tallene oss? Oversikten viser antall kilometer fylkesvei i alt for alle fylkene. Både Akershus, Østfold og Buskerud er relativt like og relativt små på landsbasis når det gjelder lengden på fylkesveiene. Bare Aust-Agder, Finnmark og Vestfold (og Oslo) har mindre fylkesvei målt i km. Side 3 av 20 37

38 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Produktivitet Brutto driftsutgift i kroner pr. kilometer fylkesvei Side 4 av 20 38

39 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Hva forteller tallene om brutto driftsutgifter i kroner pr. kilometer fylkesvei? Produktivitetsindikatoren forteller noe om hvor mye det har kostet for den enkelte fylkeskommune å drifte/vedlikeholde én kilometer fylkesvei. Driftsutgiftene i denne sammenheng omfatter både drift og Side 5 av 20 39

40 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune vedlikehold. Akershus har hatt den klart største kostnaden til drift og vedlikehold pr. km fylkesvei av alle fylkeskommuner. Rogaland og Hordaland kommer på de neste plassene, men disse fylkeskommunene bruker bare ca. halvparten så mye pr. kilometer som Akershus. Dette må ses i sammenheng med befolkningsmengde og årsdøgntrafikk med tilhørende slitasje på veiene, noe som medfører behov for mer vedlikehold. Det kan også ses i sammenheng med økt prioritering av fylkesveier i Akershus. Det vises til handlingsprogrammet for samferdsel sin oversikt over innhenting av vedlikeholdsetterslep, hvor Akershus holder en viss takt i å nå sin målsetning om å hente inn etterslepet i en 15-årsperiode (det finnes ikke sammenlignbar statistikk for de andre fylkene). Akershus har relativt stor andel gang- og sykkelveier langs sine fylkesveier. Det er kommunene som i hovedsak drifter og vedlikeholder disse, slik at dette er ikke med på å forklare de relativt høye driftsutgiftene pr. kilometer. Akershus fylkeskommune drifter på sin side gangog sykkelveier som er en del av det regionale sykkelveinettet, selv om dette også ligger langs riksvei. Side 6 av 20 40

41 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Prioritet Brutto investeringsutgifter i kr pr innbygger, samferdsel i alt Akershus Buskerud Landet uten Oslo Østfold Side 7 av 20 41

42 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Side 8 av 20 42

43 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Hva forteller tallene om brutto investeringsutgifter til samferdsel pr. innbygger? Prioriteringsindikator. Selv om Akershus har høyest investeringer pr. innbygger blant de utvalgte fylkene i grafen, er de bare nr. 12 blant alle fylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane og Oppland ligger klart høyest i Akershus har hatt en nedgang i brutto investeringsutgifter til samferdsel pr. innbygger i perioden. Hovedårsaken til den synkende investeringsraten er at bygging av Kolsåsbanen gikk inn i avslutningsfasen fra 2014, mens andre store prosjekter fortsatt er i planleggingsfasen slik at det ikke har påløpt store byggekostnader. Akershus hadde brutto investeringsutgifter på kroner pr. innbygger i 2016, noe som var godt under vektet landsgjennomsnitt. Østfold har hatt en kraftig økning, men andelen er fortsatt lav. Buskerud har ligget på rundt kroner pr. innbygger i perioden. Landet uten Oslo har også hatt synkende andel i perioden. Noe det skyldes at Akershus med sitt høye innbyggertall trekker ned. Andre fylkeskommuner som trekker ned landsgjennomsnittet er blant andre Sogn og Fjordane, Rogaland, Nordland og Hordaland. Fylkeskommuner som trekker opp snittet er blant andre Troms, Telemark og Aust-Agder. Side 9 av 20 43

44 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Prioritering bompengeinntekter i investeringer i prosent av brutto investeringsutgifter til fylkesvei Side 10 av 20 44

45 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Hva forteller andelen bompengeinntekter i forhold til brutto investeringsutgifter til fylkesvei? Prioriteringsindikator. Akershus har størst andel bompengeinntekter i forhold til brutto investeringsutgifter til fylkesvei. Andelen er 62,4 prosent i Blant sammenligningsfylkene er Østfolds andel 16,5 prosent, mens Buskerud har ikke bompengeinntekter. Sammenlignet med øvrige fylker ligger Rogaland, Telemark og Sør-Trøndelag forholdsvis høyt. Fylkene med størst andel er såkalte storbyfylker (unntatt Telemark og Aust- Agder), med tilhørende bypakker. I 2015 hadde Rogaland den høyeste andelen, mens Telemark rapporterte stor inntektsandel først i Fylkeskommunene med relativt store andeler som beskrevet over, finansierer dermed sine fylkesveiinvesteringer ved hjelp av bompenger. Akershus har vesentlig større andel i 2016 enn tidligere. Dette skyldes endringer i både teller og nevner, men først og fremst lavere forbruk av fylkeskommunale midler i 2016, hovedsakelig som følge av periodisering. Denne indikatoren må tolkes med stor forsiktighet. Føring av bompenger i fylkeskommunenes regnskaper har trolig ikke entydig praksis, da dette er relativt nytt for flere av fylkeskommunene. Det forutsettes at både teller og nevner omfatter kun fylkesveier, og at alle bompengene inngår i regnskapet. Side 11 av 20 45

46 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Andel kilometer fylkesveg med dårlig eller svært dårlig dekketilstand Akershus 28,4 % 24,7 % 27,1 % 20,9 % Buskerud 53,3 % 48,2 % 46,1 % 43,2 % Landet uten Oslo 45,3 % 44,2 % 43,9 % 42,2 % Østfold 46,4 % 37,3 % 40,3 % 37,9 % Hva forteller andel kilometer med dårlig eller svært dårlig dekketilstand oss? Kvalitetsindikator (produktkvalitet). Indikatoren måler andel av fylkesvegdekkene som klassifiseres som dårlig eller svært dårlig, basert på målte verdier av spor (jevnhet på tvers) og jevnhet på langs (International Roughness Index &? IRI) på faste vegdekker. Dårlig dekketilstand innebærer målt spordybde på mellom mm eller IRI på mellom 3,1 og 4,4 mm/m. Svært dårlig dekketilstand innebærer spordybde over 24 mm Side 12 av 20 46

47 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune eller IRI over 4,4 mm/m. Nevneren i indikatoren omfatter antall kilometer fylkesvei med fast dekke. Kilden til KOSTRA-tallene er registerdata fra nasjonal vegdatabank i Vegdirektoratet. Kvaliteten på vegdekket har stor betydning for brukerne. Veikvalitet har blant annet betydning for framføringshastighet for personer og gods, trafikksikkerhet, komfort, støy og støvplager. Ved å følge utviklingen i veikvaliteten over år, gis det et bilde av vedlikeholdet på fylkesveinettet. Manglende innhenting av vedlikeholdsetterslep kan gi seg utslag i dårlig dekketilstand. Andel med dårlig eller svært dårlig dekke er redusert i de tre fylkene og for landet uten Oslo fra 2013 til Akershus har lavest andel dårlig fylkesvei av alle fylker. Side 13 av 20 47

48 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Grunnlagsdata - Antall km gang- og sykkelvei langs fylkesvei Akershus Østfold Buskerud Landet uten Oslo Side 14 av 20 48

49 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Hva forteller tallene oss Akershus har mest gang- og sykkelvei langs fylkesvei, målt i kilometer. Dette til tross for relativt liten strekning fylkesveier. Det er i hovedsak kommunene som har driftsansvar for disse veiene. Man kan derfor ikke tilskrive gang- og sykkelveiene som årsak til de relativt høye driftskostnadene på fylkesvei for Akershus fylkeskommune. Side 15 av 20 49

50 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Reiser pr innbyggere, bilruter Akershus Buskerud Landet uten Oslo Østfold Hva forteller tallene oss? Vi reiser mer enn før og akershusbeboerne reiser mer med buss enn i andre fylker. KOSTRA-tallene for Akershus sammenfaller med økende markedsandeler som vist bl. a. i årlig fremlegging av trafikktall og Ruters årsrapport. Vi foretar flere reiser pr. innbygger, både med buss og båt (tabellen over viser kun buss). Vi kan ikke konkludere med at økte buss- og båtreiser siden 2013 har ført til redusert andel bilreiser. Det vises til AFKs årsrapport for 2016 hvor Ruter har gitt input til omtale av markedsandeler: «Siden 2011 har kollektivandelen økt noe, samtidig som sykkelandelen ble redusert. Dette er likevel marginale endringer som ikke nødvendigvis viser en trend, men kan skyldes ulike forhold som påvirket resultatene på de dagene målingene ble gjort». Side 16 av 20 50

51 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Grunnlagsdata Skyssberettigede elever, kollektivtransport i alt. Antall Hva forteller tallene oss? KOSTRA-tall for skyssberettigede elever omfatter både elever i grunnskolen og videregående skole. Av alle landets skyssberettigede elever har Akershus om lag 10 prosent, dvs. om lag samme andel som for skoleelever i alt. Andelen skyssberettigede elever i Akershus står ikke i forhold til graden av tettbyggdhet i fylket. Dette kan ha sammenheng med fritt skolevalg i videregående skole og en økende tendens til at elevene søker seg til skoler i tilknytning til større bykjerner. I Akershus er det også en stor andel som er skyssberettiget på grunn av særlig farlig skolevei, og ikke på grunn av lang avstand. Side 17 av 20 51

52 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Grunnlagsdata - transportordningen for funksjonshemmede. Antall brukere Hva forteller tallene oss? KOSTRA-tall for transportordningen for funksjonshemmede (TT-transport) viser antall brukere det aktuelle året. Antallet er klart størst for Akershus. Hver fylkeskommune kan imidlertid vedta ulike retningslinjer for TT-transportordningen, slik at personer med nedsatt funksjonsevne også kan ivaretas gjennom andre fylkeskommunale, kommunale og statlige ordninger. Side 18 av 20 52

53 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Utgiftsindikator for kollektivtrafikk For samferdsel kan det være hensiktsmessig å komplettere nøkkeltallene med en egenprodusert tidsserie: KOSTRA-tall for netto driftsutgifter til kollektivtrafikk omfatter fylkeskommunens tilskudd til Ruter AS, kjøp av tjenester fra Vaterland Bussterminal og driftsutgifter foretatt av Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT). Dette er hovedsakelig finansiert gjennom rammetilskudd fra staten og skatteinntekter, og utgjør de ordinære inntektskildene til fylkeskommunen. KOSTRA-tallene i tabellen er angitt på konsernnivå. Dette innebærer at fylkeskommunens interne kjøp av tjenester fra AKT inngår i konsolideringsprosessen av regnskapet, slik at utgiftene ikke telles med to ganger. Andre fylkeskommuner har organisert sin kollektivtrafikk ulikt fra AFK. Slik sett kan netto driftsutgifter være en god sammenligning mellom fylkeskommuner for de fylkeskommunale prioriteringene. Fylkeskommunen er imidlertid tiltakshaver for tiltak med ekstern finansiering (fra belønningsmidler og Oslopakke 3). Dette fremgår ikke av KOSTRA-tallene for netto driftsutgifter til samferdsel. Siden fylkeskommunen er tiltakshaver for de eksterne midlene, har vi de senere år funnet det nødvendig å budsjettere og regnskapsføre utgiftene. I fylkeskommunens regnskap er disse midlene både inntekts- og utgiftsført, slik at netto utgifter er lik null for de eksternt finansierte kollektivmidlene. Midlene inngår dermed i fylkeskommunens brutto driftsutgifter, men KOSTRA-statistikken omfatter ikke brutto driftsutgifter til samferdselsformål med god nok kvalitet. Vi kan derfor generere en indikator bestående av: Netto driftsutgifter til kollektivtrafikk fra fylkeskommunens regnskap Driftsutgifter finansiert av Oslopakke 3 Driftsutgifter finansiert av belønningsmidler Sum driftsutgifter til kollektivtrafikk Av alle fylkeskommunenes bompenger er det kun Oslopakke 3-inntektene som kan brukes til drift. Her står Akershus i en særstilling sammen med Oslo, slik at det blir irrelevant å generere og sammenligne denne indikatoren med andre fylkeskommuner og resten av landet. Fylkeskommunene som mottar statlige belønningsmidler kan i likhet med Oslo og Akershus bruke disse til både drift og investering. Denne sammensatte indikatoren presenteres kun for Akershus. Driftsutgifter til kollektivtiltak, 1000 kr, 2016-kroner Netto driftsutgifter til kollektivtrafikk fra fylkeskommunens regnskap Driftsutgifter finansiert av Oslopakke Driftsutgifter finansiert av belønningsmidler Sum driftsutgifter til kollektivtrafikk Side 19 av 20 53

54 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Indikatoren viser at Akershus driftsutgifter til kollektiv har økt med nesten 200 mill. kr i perioden. Det har vært en økning i både de eksternt finansierte driftsutgiftene og de utgiftene som fylkeskommunen prioriterer inn selv. Innfasing av belønningsmidler kom i gang fra 2013, og det er periodisering som forklarer mesteparten av økningen fra Oslopakke 3-midlene som går til drift har hatt en gradvis økning fra De fylkeskommunale midlene har økt stort sett som følge av innføring av dimensjoneringsplikt for setebelter i skolebuss og endret sonestruktur i Follo. Side 20 av 20 54

55 KOSTRA-analyse av tannhelsetjenesten Innledning Dokumentet omhandler en analyse og vurdering av utvalgte parametere fra KOSTRA for Tannhelseområdet i perioden Nøkkeltallene for Akershus fylkeskommune sammenlignes med de fylkene som vil danne Viken-regionen Buskerud og Østfold samt landet uten Oslo. Oslo holdes utenfor da de har en annen organisering enn de øvrige fylkene. Nøkkeltallene kan grupperes i kategoriene produktivitet, dekningsgrad og kvalitet. Ser vi bort fra Oslo, kan hovedfunnene oppsummeres slik: Tannhelsetjenesten i Akershus har det laveste kostnadsnivået i landet Tannbehandlerne Akershus behandler flest prioriterte pasienter i landet De pasientene som har krav på behandling får det Det er kun i et fylke hvor tannhelsen til en gjennomsnittlig 18-åring er bedre enn i Akershus Under går vi gjennom flere måleparametere for hver kategori. 55

56 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Produktivitet - Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn i kroner Akershus Buskerud Landet uten Oslo Østfold *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Figuren viser sum netto driftsutgifter, justert for inflasjon, delt på antall prioriterte pasienter under tilsyn. Et lavt forholdstall indikerer høy produktivitet. Vi ser at Akershus har det laveste nøkkeltallet, samt at landet, så vel som de tre fylkene, har en fallende tendens. Som vi ser av oppstillingen under, har Akershus også det nest laveste nøkkeltallet i landet, etter Oslo. I den andre enden av skalaen finner vi Finnmark og Troms, med henholdsvis kr og kr i Side 2 av 16 56

57 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune I dag bruker vi nøkkeltallet som en indikator på hvorvidt vi når det for Akershus fylkeskommune overordnede målet om å «levere kostnadseffektive tjenester». Produktivitet - Prioriterte personer undersøkt/behandlet pr.off.tannlege- og tannpl.årsverk Side 3 av 16 57

58 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Akershus Buskerud Landet uten Oslo Østfold Grafen over viser produktiviteten sett fra en annen vinkel. For det første ses produktiviteten her ut fra hvor mange pasienter som har status «undersøkt/behandlet» i pasienthåndteringssystemet fremfor hvor mange som er «under tilsyn». Dernest ses disse i forhold til et behandlerårsverk fremfor kostnadselementet 1. Et høyt forholdstall indikerer høy produktivitet. Her ser vi at Akershus har det høyeste forholdstallet av de fylkene vi sammenligner oss med, og at Akershus ligger 47% over landsgjennomsnittet. Illustrasjonen under viser en sammenstilling av de 11 mest produktive fylkene i 2016, i tillegg til landsgjennomsnittet. I den andre enden av skalaen finner vi også her Finnmark og Troms, hvor hver behandler i gjennomsnitt har undersøkt/behandlet henholdsvis 202 og 188 av sine prioriterte pasienter Tannhelsesekretærer er ikke inkludert i summen av behandlerårsverk da disse ikke behandler pasienter men opererer i team med tannlegene. Side 4 av 16 58

59 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dette nøkkeltallet tar utgangspunkt i kun de prioriterte pasientene. Fullt betalende voksenpasienter er med andre ord ikke inkludert 2. En svakhet er imidlertid at dette ses i forhold til det totale behandlerårsverk og ikke kun de årsverk som benyttes til behandling av prioriterte personer. 3 For å synliggjøre denne skjevheten, inkluderer vi en tabell under som viser hvor stor andel av pasientene som er undersøkt/behandlet som tilhører de prioriterte gruppene. Her ser vi at blant de vi sammenligner oss med, undersøker/behandler Akershus relativt sett flere prioriterte personer, og at det er en betydelig forskjell mellom Akershus og Buskerud samt mellom Akershus og landet som helhet. Jo lavere andel i tabellen under, jo mer vil nøkkeltallet påvirkes i positiv retning. (Fra SSB) G1. Konsern - Tannhelsetjenesten Landet grunnlagsdata, Ureviderte tall per Enhet Akershus Østfold Buskerud uten Oslo Prioriterte personer undersøk t/behandlet Personer Vok sent betalende k lientell undersøk t/behandlet Personer Hele befolk ningen, antall undersøk t/behandlet Personer Andel prioriterte personer av hele befolkningen (undersøkt/behandlet) 97,6 % 96,5 % 83,4 % 79,9 % 2 I tillegg til fullt betalende voksne pasienter, undersøkes og behandles personer som ikke tilhører de prioriterte gruppene, herunder personer i kommunal rusomsorg og fengsler. 3 Vi kunne for øvrig rettet opp denne skjevheten ved å benytte nøkkeltallet «Personer undersøkt/behandlet pr.off.tannlege- og tannpl.årsverk», men da hadde vi gått glipp av den presisjonen vi er ute etter. Side 5 av 16 59

60 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Barn og ungdom 1-18 år, andel under offentlig tilsyn Akershus 95,2 % 96,4 % 95,6 % 95,6 % Buskerud 97,0 % 98,0 % 97,5 % 100,9 % Østfold 96,0 % 96,4 % 96,2 % 102,3 % Landet uten Oslo 97,0 % 98,1 % 98,3 % 100,0 % Dekningsgraden forteller hvorvidt pasientene i de prioriterte gruppene får det behandlingstilbudet de har krav på. Her er det mange parametere som er relevante siden de varierer mellom ulike pasientgrupper som alle skal prioriteres. Dette nøkkeltallet viser hvor mange av de folkeregistrerte personene i alderen 1-18 år i et gitt fylke som er under tilsyn. Vi ser at andelene er forholdsvis jevne, skjønt Akershus har den laveste andelen, og at andelene er stabile over tid frem til det siste året hvor Buskerud, Østfold og landsgjennomsnittet rykker over 100%, hvilket trolig skyldes en rapporteringsfeil da det ikke er mulig å gi et tilbud til flere enn de som faktisk er registrert som innbyggere. Det kan f.eks. være dobbeltregistrering, det vil si både gjennom pasienthåndteringssystemet og folkeregisteret. Det kan også være at det finnes noen asylsøkere uten personnummer som er i denne gruppen. Da vil antall personer bli høyere enn det som er gitt via folkeregisteret. Uansett regnes en andel på 95 % som normalt. Det er alltid noen som velger ikke å benytte seg av offentlig tannhelsetjenestetilbud. Side 6 av 16 60

61 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon, andel under offentlig tilsyn Akershus 70,0 % 74,5 % 77,6 % 80,0 % Buskerud 85,2 % 90,1 % 86,9 % 88,9 % Landet uten Oslo 79,4 % 77,7 % 79,0 % 80,3 % Østfold 88,4 % 79,9 % 80,0 % 81,2 % Figuren viser hvor stor andel av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon som er under tilsyn i et gitt fylke. Grunnlagstallene er hentet fra IPLOS-registeret. 4 Merk at dette registeret omfatter alle inn- og utskrivninger i institusjon per 31/12, uten at alle disse nødvendigvis har rettigheter etter tannhelseloven. Det er heller ikke alle pasientene i denne gruppen som lar seg undersøke. Andelen vil dermed ikke kunne bli 100%. Akershus lå 10 prosentpoeng under landsgjennomsnittet i 2013 men har økt til samme nivå som gjennomsnittet i Dette tror vi skyldes aktiv satsing på tjenestetilbudet til denne gruppen. Videre ser vi at Buskerud har den høyeste andelen. 4 IPLOS-registeret inneholder data fra kommunene om personer som har søkt, mottar eller har mottatt helse- og omsorgstjenester. Side 7 av 16 61

62 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie, andel under offentlig tilsyn Akershus 23,8 % 24,6 % 24,6 % 24,2 % Buskerud 41,3 % 45,2 % 43,2 % 41,1 % Landet uten Oslo 33,4 % 32,1 % 32,2 % 33,8 % Østfold 20,9 % 18,8 % 18,7 % 18,7 % Dette nøkkeltallet viser hvor stor andel av eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie som er under tilsyn i et gitt fylke. Også disse grunnlagstallene er hentet fra IPLOS-registeret, og vi bør også her merke oss at IPLOS-registeret omfatter alle som mottar tjenester i hjemmet, uten at alle disse har rettigheter etter tannhelseloven. Figuren viser at Akershus ligger under Buskerud, som på sin side peker seg ut med en høy andel. Her er det verdt å merke seg at tilbudet er basert på frivillighet, og mange eldre, særlig i vårt fylke, ønsker å videreføre eksisterende private tannlegeordning. Fenomenet bidrar også til å forklare hvorfor både gjennomsnittet og de tre fylkene har en så vidt lav andel. Side 8 av 16 62

63 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Psykisk utviklingshemmede over 18 år, andel under offentlig tilsyn Akershus 95,1 % 94,2 % 95,7 % 97,0 % Buskerud 97,1 % 97,7 % 98,9 % 98,4 % Landet uten Oslo 93,5 % 94,6 % 94,2 % 95,1 % Østfold 91,7 % 93,4 % 92,6 % 93,6 % Alle personer inkluderes i gruppe A frem til og med året de fyller 18 år. Fra og med det året de fyller 19 år, går de som er psykisk utviklingshemmede over i en egen gruppe. Figuren over illustrerer hvor stor andel i denne gruppen som er under tilsyn i sitt respektive fylke. I motsetning til de øvrige prioriterte gruppene, hentes totaltallene her fra tannhelsetjenestenes egne journalsystemer. Her ser vi at både gjennomsnittet og de tre fylkene ligger på et høyt og økende nivå. Side 9 av 16 63

64 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Ungdom år, andel under offentlig tilsyn Akershus 67,1 % 73,0 % 80,2 % 82,4 % Buskerud 71,0 % 78,5 % 80,6 % 76,7 % Østfold 87,0 % 84,5 % 82,7 % 86,3 % Landet uten Oslo 80,2 % 77,9 % 78,0 % 80,6 % Figuren viser hvor stor andel av ungdom i alderen år som er under offentlig tilsyn. Her hentes totaltallene fra folkeregisteret. Her ser vi at Akershus lå 13 prosentpoeng under landsgjennomsnittet i 2013, men har nå økt andelen til å ligge over gjennomsnittet. Østfold utmerker seg med å ha den høyeste andelen. En faktor som må vi må ta hensyn til, er at det er mange i denne gruppen fra Akershus som studerer utenfor Akershus fylke og benytter tannhelsetjenestetilbudet i de fylket de studerer. En mulig årsak til at andelen som velger å benytte seg av tilbudet til Akershus er økende, kan være høy standard på klinikkene og tilfredshet med tjenestetilbudet. Vi har erfart at flere benytter seg av tilbudet lokalt når de er hjemme på feire fra skoler, studier og militærtjeneste. Side 10 av 16 64

65 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Kvalitet De ulike kvalitetsparameterne har det til felles at de tar utgangspunkt i antall med karieserfaring. Vi benytter gjerne følgende kvalitetsindikatorer: Kvalitetsindikator DMFT Gjennomsnittlig DMFT DMFT=0 DMFT>X SIC-indeks Betydning Et akronym som står for Decayed, Missing, and Filled Teeth. Indikatoren angir summen av tenner med kariesangrep, manglende tenner og tenner med fyllinger, og gir således sentral informasjon om kariesutbredelse og behandlingsbehov. Angir gjennomsnittlig antall tenner med kariesangrep, manglende tenner og tenner med fyllinger per individ i en gitt gruppe. Angir andel pasienter i en gitt gruppe helt uten karieserfaring. Angir andelen pasienter i en gitt gruppe med karieserfaring over et gitt nivå. Angir gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring for den tredjedelen med dårligst tannhelse i en gitt gruppe. Disse parameterne måler vi gjerne ved 5, 12 og 18 år (internt også 15 år). Det oppstår med andre ord en rekke kombinasjonsmuligheter. Generelt kan vi si at gjennomsnittlig DMFT målt ved 18 års alder gir et godt bilde av samlede resultater over tid for denne pasientgruppen, mens f.eks. DMFT>4 eller SIC-indeksen målt ved 12-årsalderen er mer interessant i analysesammenheng når vi skal arbeide for å gi målrettet behandling til de som trenger det mest. Side 11 av 16 65

66 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Kvalitet - 18-åringer, andel behandlet med DMFT> Akershus 7,4 % 6,4 % 6,4 % 6,1 % Buskerud 7,4 % 7,4 % 6,4 % 7,8 % Landet uten Oslo 10,8 % 10,1 % 9,8 % 9,1 % Østfold 9,1 % 7,9 % 7,8 % 7,4 % Figuren over illustrerer hvor stor andel av 18-åringene som er behandlet i et gitt fylke som har flere enn 9 tenner med karieserfaring (DMFT>9). Landsgjennomsnittet for alle 18-åringer ligger på DMFT=3,7 i DMFT>9 regnes derfor i dag som høyt. Vi ser at Akershus, Østfold og landsgjennomsnittet har en klart avtagende tendens, og at tannhelsen går i riktig retning ved at andelen med stort behandlingsbehov blir stadig mindre. Som et apropos kan det nevnes at for 30 år siden var gjennomsnittlig DMFT for 18-åringer i Norge over 10 dvs. omtrent på samme nivå som landsgjennomsnittet for denne parameteren i Vi ser for øvrig at Akershus ligger 3 prosentpoeng under landsgjennomsnittet i Side 12 av 16 66

67 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Kvalitet - 5-åringer, andel undersøkt helt uten karieserfaring Akershus 83,8 % 82,1 % 80,9 % 79,7 % Buskerud 83,1 % 83,8 % 82,8 % 80,9 % Landet uten Oslo 84,0 % 83,0 % 82,6 % 81,4 % Østfold 82,9 % 81,6 % 83,0 % 81,7 % Denne indikatoren angir andelen 5-åringer med DMFT=0, dvs. med helt friske tenner. Jo høyere andel, jo bedre tannhelse. Vi ser imidlertid at andelen er avtagende for alle tre fylkene så vel som for landsgjennomsnittet. For Akershus sin del vet vi at nivået har ligget rundt 80% de siste årene. Fra 2010 økte andelen mot nivået vi ser i 2013, for deretter å falle tilbake igjen. Det ser ut til å være krevende å bryte gjennom dette nivået. Merk at pasientinnkallingene skjer på individuell basis, og for friske personer er intervallet mellom undersøkelsene fra måneder. Det innebærer at de som er helt friske ikke kommer med i statistikkgrunnlaget for gruppen 5 år, da de kan ha innkalling i det året de fyller 6. Dette påvirker resultatene. Side 13 av 16 67

68 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Kvalitet - Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring pr. 12-åring Akershus 0,9 0,8 0,8 0,8 Buskerud 0,9 0,8 0,8 0,8 Landet uten Oslo 1,0 1,0 0,9 0,9 Østfold 0,9 0,9 0,9 0,9 Denne indikatoren angir gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring for 12-åringer. Jo lavere denne indikatoren er, jo bedre er tannhelsen for denne gruppen. Generelt kan vi merke oss at nivået er lavt og svakt avtagende. Side 14 av 16 68

69 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Kvalitet - Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring pr. 18-åring Akershus 3,6 3,3 3,3 3,1 Buskerud 3,6 3,5 3,3 3,5 Landet uten Oslo 4,2 4,0 3,9 3,7 Østfold 3,7 3,5 3,4 3,4 Denne indikatoren angir gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring for 18-åringer. Jo lavere denne indikatoren er, jo bedre er tannhelsen for denne gruppen. Vi kan legge merke til at også her er tendensen fallende. Vi ser også at Akershus har det laveste tallet blant de vi sammenligner oss med, og nest lavest i landet, som figuren under viser: Side 15 av 16 69

70 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Kvalitet - SIC-indeks for 12-åringer Akershus 2,5 2,5 2,3 2,3 Buskerud 2,5 2,3 2,4 2,4 Landet uten Oslo 2,8 2,7 2,3 2,6 Østfold 2,6 2,6 2,4 2,6 Denne indikatoren angir gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring blant den tredjedelen av 12- åringene med den dårligste tannhelsen. Også her er det slik at jo lavere denne indikatoren er, jo bedre er tannhelsen for denne gruppen. Vi ser indikatoren ligger på 2,6 for landet og 2,3 for Akershus i 2016, noe som må anses som lavt. Trenden er også fallende for denne indikatoren. Side 16 av 16 70