Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse"

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 15:00 1

2 Saksliste Saksnr PS 25/17 PS 26/17 PS 27/17 PS 28/17 PS 29/17 PS 30/17 PS 31/17 PS 32/17 Tittel KOSTRA-analyser av videregående opplæring, administrasjon, samferdsel og tannhelsetjenesten Teach First i akershusskolen Opprettelse av vikarpool med formål å redusere vikarløse timer Lokal forskrift - fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring Ekstra midler til styrking av fagprofil ved distriktsskolene Tilpasset opplæring for elever med høyt læringspotensial og en reelt studieforberedende opplæring for elever på studieforberedende utdanningsprogrammer Forslag til nye vedtekter for NDLA Høring - Forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen PS 33/ Ås videregåendeskole - Byggeprogram for fase 1. PS 34/17 NOT 4/17 NOT 5/17 Holmen grunn- og videregående skole. Mulig lokalisering til Rud videregående skole Follopiloten - framdrift og implementering Orienteringsnotat om mulighet for å etablere kunstgressbane ved nye Jessheim vgs 3

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for samferdsel /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Yrkesopplæringsnemnda KOSTRA-analyser av videregående opplæring, administrasjon, samferdsel og tannhelsetjenesten Forslag til vedtak Saken tas til orientering. Om saken I årsbudsjett og ØP (ØP) skrev fylkesrådmannen blant annet i kapittel 3 om KOSTRA-analyser: «Akershus fylkeskommune skal i 2017 benytte KOSTRA-analyser til å gjennomgå sin ressursbruk for å forbedre sin effektivitet i tjenesteproduksjonen. Tannhelsetjenesten har over flere år benyttet KOSTRA-tall for sammenligning, Programområde 2 Utdanning og kompetanse har begynt arbeidet med KOSTRA-analyser av sitt tjenesteområde. Dette vil fylkesrådmannen arbeide videre med.» I forbindelse med fylkestingets behandling av ØP, fattet fylkestinget bl.a. følgende vedtak: «Fylkestinget avventer å ta stilling til eventuell ytterligere omstillings- og effektiviseringstiltak i den videregående skolen inntil fylkesrådmannen har lagt fram vurderingen av kriteriemodellen og gruppestørrelser og tilbakefører derfor 12 millioner kroner fra 2018 av.» Denne saken følger opp fylkesrådmannens omtale om videre arbeid med KOSTRA-analyser som et første grunnlag for å følge opp fylkestingets vedtak. Det er gjort KOSTRA-analyser av tjenesteområdene videregående opplæring, administrasjon, samferdsel og tannhelsetjenesten. 5

4 Fylkesrådmannen vil komme tilbake til en endelig oppfølging av fylkestingets vedtak i forbindelse med framleggelsen av årsbudsjett 2018 og ØP Vurderinger KOSTRA-analyse av videregående opplæring Fylkesrådmannen har gjennomført KOSTRA-analyser der Akershus fylkeskommune er sammenlignet med andre fylkeskommuner, i tillegg til at KOSTRA-tall for skolene i Akershus i 2016 og 2015 er analysert. Analysene viser at AFK har relativt høye kostnader pr. elev på flere av utdanningsprogrammene og det er store forskjeller i utgifter pr. elev mellom skoler med samme utdanningsprogram. Innen elektrofag har AFK de høyeste utgiftene pr. elev av alle fylkeskommunene. På det største utdanningsprogrammet studiespesialisering er AFKs utgifter pr. elev lavere enn landsgjennomsnittet. AFK har imidlertid mange elever, noe som burde gi stordriftsfordeler som skulle tilsi lavere utgifter. KOSTRA-tallene for 2016 viser samme mønster som tallene for Fylkesrådmannen har sett nærmere på tre av utdanningsprogrammene studiespesialisering, idrett og elektro. Innen studiespesialisering er AFK nr. fem av fylkeskommunene når man sammenligner utgifter pr. elev (nr. en er rimeligst). Det er også store kostnadsforskjeller når man sammenligner skolene i Akershus. Skolene har innenfor sitt rammebudsjett anledning til å fordele ressurser mellom ulike studieprogram. Utgiftene pr. elev som går på studiespesialisering varierer mellom skolene i Akershus fra kr til kr , dvs. at den skolen i Akershus med høyeste utgifter pr. elev er 50 prosent dyrere enn den skolen med de laveste utgiftene pr elev. Innen idrett er AFK nr. 13 av fylkeskommunene, og utgiftene pr. elev varierer mellom skolene i Akershus fra kr til kr Innen elektro er AFK nr. 19 av fylkeskommunene og utgiftene pr. elev i Akershus varierer mellom kr og kr Dersom man korrigerer for at skolene har ulik oppfyllingsgrad (dvs. at klassene ikke er helt oppfylt) og at det er ulikt lønnsnivå mellom skolene i Akershus (høyere ansiennitet gir høyere lønn), endrer ikke Akershusskolenes kostnadsbilde seg vesentlig. Det er heller ikke slik at skoler i Akershus med høye utgifter pr. elev oppnår bedre resultater målt med andel fullført og bestått. Dette gjelder for alle de tre utdanningsprogrammene. På grunnlag av dette kan man ikke si at høyere utgifter pr elev gir høyere kvalitet i opplæringen. Dersom man sammenligner regnskapsførte utgifter og tildelte midler gjennom tildelingsmodellen (budsjettmodellen for skolene i Akershus), konstateres det at de videregående skolene regnskapsfører mindre på spesialundervisning og ledelse enn det som tildeles gjennom modellen. Dette er ressurser som i stedet brukes til å øke utgiftene på utdanningsprogrammene. Når det gjelder spesialundervisning kan det være forskjeller i regnskapsføringspraksis mellom skolene. Fylkesrådmannen vil se nærmere på dette for å sikre en mer ensartet praksis. Fylkesrådmannen vil arbeide videre med effektiviseringstiltak på utdanningsområdet i forbindelse med ØP Dette vil være tiltak som ikke reduserer muligheten for å oppnå hovedmålet om økt andel som fullfører og består videregående opplæring. Dette kan være både tiltak som krever politiske vedtak som tilbudsstruktur og spissing av undervisningstilbudet, og tiltak som kan besluttes administrativt eller avhenger av disponeringen av ressursene på den enkelte skole. Økt elevkapasitet på vg2 i yrkesfag fra 12 til 15 kan være et slikt tiltak. Et annet tiltak kan være å vurdere antallet programfagsgrupper. I Akershus er det i inneværende skoleår 6

5 100 grupper med færre enn 10 elever. Hver gruppe har en kostnad på kr Dette utgjør samlede utgifter på 20 mill. kr årlig. Andre tiltak kan være mer effektiv organisering av timeplanen for å redusere omfanget av undertid (undertid at lærere har mindre undervisning enn det som følger av stillingsprosenten), redusert bruk av overtid og kontaktlærerressurs. Fylkesrådmannen vil også presentere og omtale KOSTRA-analyser av videregående opplæring i sitt forslag til ØP KOSTRA-analyse av administrasjon og politisk styring Det er også gjennomført KOSTRA-analyser av fylkeskommunes utgifter til administrasjon og politisk styring. Akershustallene har blitt sammenliknet med tilsvarende tall for fylkeskommunene Buskerud, Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag, i tillegg til at det er tatt med landsgjennomsnittet for alle fylkeskommune utenom Oslo. KOSTRA-analysen er gjort for årene Man har også sett på tallene for ansatte i sentraladministrasjonen i Akershus og sammenliknet dem med tall for ansatte i Rogaland og Hordaland. KOSTRA-analysene viser at Akershus i perioden har hatt relativ lav kostnad pr. innbygger for administrasjon og (politisk) styring sammenliknet med andre fylkeskommuner. Dette er også et forventet resultat, ettersom Akershus fylkeskommune har stordriftsfordeler på grunn av et høyt innbyggertall. Utenom Oslo (fylkes)kommune er Hordaland og Rogaland folkerike fylkeskommuner og som det derfor er forventet at også skal ha stordriftsfordeler når det gjelder administrasjon. Analysen viser at disse to fylkeskommunene har lavere brutto driftsutgifter til administrasjon og styring pr. innbygger enn Akershus. Dersom en bare ser på driftsutgifter til administrasjon, har Hordaland og Rogaland også lavere brutto driftsutgifter pr. innbygger enn Akershus, Det er gjort noen foreløpig undersøkelser for å avdekke årsakene til at Hordaland og Rogaland har lavere administrative utgifter enn Akershus. Det framstår foreløpig som at de to andre fylkeskommunene regnskapsfører og rapporterer inn mindre kostnader knyttet til funksjon 420 Administrasjon i KOSTRA fordi utgiftene regnskapsføres på andre fylkeskommunale tjenesteområder i stedet for. Dette blir nærmere analysert videre fram mot framleggelsen av ØP , der videre KOSTRA-analyser på administrasjonsområdet blir presentert. KOSTRA-analyse av samferdsel KOSTRA-analysene viser at Akershus fylkeskommune har prioritert samferdsel de siste årene. I forhold til mulige sammenslåingsfylker (Østfold og Buskerud) bruker Akershus store ressurser på både fylkesveier og kollektivtrafikk. Dette kommer til syne gjennom relativt bra standard på fylkesveier og mange reisende i kollektivtrafikken. Ressursene som Akershus bruker til drift på samferdselsområdet har økt i perioden Akershus har hatt den klart største kostnaden til drift og vedlikehold pr. km fylkesvei av alle fylkeskommuner. Rogaland og Hordaland kommer på de neste plassene, men disse fylkeskommunene bruker bare ca. halvparten så mye pr. kilometer som Akershus. Dette må ses i sammenheng med befolkningsmengde og årsdøgntrafikk med tilhørende slitasje på veiene, noe som medfører behov for mer vedlikehold. Det kan også ses i sammenheng med økt prioritering av fylkesveier i Akershus. Andel med dårlig eller svært dårlig dekke er redusert i de tre fylkene og for landet uten Oslo fra 2013 til Akershus har lavest andel dårlig fylkesvei av alle fylker. 7

6 Akershus har mest gang- og sykkelvei langs fylkesvei målt i kilometer. Dette til tross for relativt liten strekning fylkesveier. Det er i hovedsak kommunene som har driftsansvar for disse veiene. Man kan derfor ikke tilskrive gang- og sykkelveiene som årsak til de relativt høye driftskostnadene på fylkesvei for Akershus fylkeskommune. Vi reiser mer enn før og akershusbeboerne reiser mer med buss enn i andre fylker. KOSTRAtallene for Akershus sammenfaller med økende markedsandeler som vist bl.a. i årlig fremlegging av trafikktall og Ruters årsrapport. Akershus fylkeskommunes utgifter til drift av kollektivtransport finansieres også med eksterne midler fra belønningsordningen og Oslopakke 3. Det er derfor ikke alltid sammenlignbare KOSTRA-tall på kollektivtransportområdet når Akershus netto driftsutgifter til kollektivtransport sammenlignes med øvrige fylker (eksterne midler inngår ikke i netto driftsutgifter, kun i brutto driftsutgifter). KOSTRA-analyse av tannhelsetjenesten Analysen av KOSTRA-tallene for tannhelsetjenesten kan kort oppsummeres slik: Tannhelsetjenesten i Akershus har det laveste kostnadsnivået i landet Tannbehandlerne Akershus behandler flest prioriterte pasienter i landet De pasientene som har krav på behandling får det Det er kun i ett fylke hvor tannhelsen til en gjennomsnittlig 18-åring er bedre enn i Akershus Tannhelsetjenesten i Akershus har over lang tid samlokalisert klinikker for å effektivisere driften og utnytte stordriftsfordelene i fylket. KOSTRA-tallene viser at Akershus har en god og effektiv tannhelsetjeneste. Saksbehandler: Grethe Hjelle Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Vedlegg 1 KOSTRA-analyse av videregående opplæring 2 Vedlegg 2 KOSTRA-analyse av administrasjon 3 Vedlegg 3 KOSTRA-analyse av samferdsel 4 Vedlegg 4 KOSTRA-analyse av tannhelsetjenesten 8

7 9

8 KOSTRA-analyse videregående opplæring Hovedtrekk Fylkesrådmannen har gjennomført KOSTRA-analyser der Akershus fylkeskommne er sammenlignet med andre fylkeskommuner, i tillegg til at KOSTRA-tall for skolene i Akershus i 2016 og 2015 er analysert. KOSTRA-tallene for 2016 viser samme mønster som i AFK har relativt høye kostnader pr. elev på flere av utdanningsprogrammene og det er store forskjeller i utgifter pr. elev mellom skoler med samme utdanningsprogram. Innen elektrofag har AFK de høyeste utgiftene pr. elev av alle fylkeskommunene. På det største utdanningsprogrammet studiespesialisering er AFK s utgifter pr. elev lavere enn landsgjennomsnittet. AFK har imidlertid mange elever som burde gi stordriftsfordeler som skulle tilsi lavere utgifter. Fylkesrådmannen har sett nærmere på tre av utdanningsprogrammene studiespesialisering, idrett og elektro. Innen studiespesialisering er AFK nr. 5 av fylkeskommunene i utgifter pr.elev. Utgiftene pr. elev som går på studiespesialisering varierer mellom skolene i Akershus fra kr til kr , dvs. at den skolen som har høyeste utgifter pr elever er 50 prosent høyere enn den skolen med de laveste utgiftene pr elev. Innen idrett er AFK nr. 13 av fylkeskommunene, og utgiftene pr. elev i Akershus varierer mellom skolene fra kr til kr Innen elektro er AFK nr. 19 av fylkeskommunene og utgiftene pr. elev i Akershus varierer mellom kr og kr Korreksjon for ulik oppfyllingsgrad og at det er ulikt lønnsnivå mellom skolene i Akeshus endrer ikke kostnadsbildet vesentlig. Det er heller ikke slik at skoler i Akershus med høye utgifter pr. elev oppnår bedre resultater målt med andel fullført og bestått. Dette gjelder for alle de tre utdanningsprogrammene. I forhold til tildelingsmodellen (en modell for fordeling av budsjettrammer til de videregående skolene i Akershus) konstateres at det regnskapsføres mindre på spesialundervisning og ledelse enn det som tildeles gjennom modellen. Dette er ressurser som brukes til å øke utgiftene på utdanningsprogrammene. Når det gjelder spesialundervisning kan det være forskjeller i regnskapsføringspraksis mellom skolene som det kan være grunn til å se nærmere på for å sikre en ensartet praksis. Fylkesrådmannen vil arbeide videre med effektiviseringstiltak på utdanningsområdet i forbindelse med ØP Dette vil være tiltak som ikke reduserer muligheten for å oppnå hovedmålet om økt andel som fullfører og består. Dette kan være både tiltak som krever politiske vedtak som tilbudsstruktur og spissing av undervisningstilbudet, og tiltak som kan besluttes administrativt eller avhenger av disponeringen av ressursene på den enkelte skole. Økt elevkapasitet på vg2 i yrkesfag fra 12 til 15 kan være et slikt tiltak. Et annet tiltak kan være å vurdere antallet programfagsgruppr.. I Akershus er det i inneværende skoleår 100 gruppr. med 10

9 færre enn 10 elever. Hver gruppe har en kostnad på kr Dette utgjør samlede utgifter på 20 mill. kr årlig. Andre tiltak kan være mer effktiv organiseringen av timeplanen for å redusere omfanget av undertid (undertid at lærere har mindre undervisning enn det som følger av stillingsprosenten, redusert bruk av overtid og kontaktlærerressurs. KOSTRA-sammenligning med andre fylkeskommuner regnskap 2016 Utd.program AFK AFK rang. nasj.(1 er rimeligst Snitt nasjonalt Under snittet Over snittet Antall elever 521 Studiespesialisering kr kr Bygg- og anlegg kr kr Elektrofag kr kr Design og håndverk kr kr Restaurant- og matfag kr kr Helse og oppvekst kr kr Idrettsfag kr kr Teknikk og industriell prod kr kr Musikk,dans og drama kr kr Medier og kommunikasjon kr kr Naturbruk kr kr Service og samferdsel kr kr Forklaring til tabellen: Tabellen synliggjør utgifter pr. elev, uttrykt som netto driftskostnader pr. utdanningsprogram dividert på antall elever. Kostnadene pr. utdanningsprogram er hovedsakelig lønnskostnader, i tillegg kommer driftskostnader og refusjoner. Kostnadstallene er baserte på regnskapsførte 11

10 KOSTRA-tall. Antall elever tilsvarer veid gjennomsnitt av registrerte elever pr. 1.oktober skoleåret og skoleåret Tabellen viser at Akershus har relativt høye utgifter pr. elev på flere utdanningsprogram, og er f.eks. dyrest i landet på utdanningsprogrammet elektro. I den videre analysen har vi valgt å konsentrere oss om tre utdanningsprogram. Studiespesialisering, idrett og elektro. Idrettsfag og elektro har høye kostnader pr. elev sammenholdt med øvrige fylkeskommuner. Studiespesialisering har betydelig flere elever enn øvrige utdanningsprogram og er gjennom størrelse og samlet ressursbruk interessant å analysere. Sammenligning utvalgte fylker studiespesialisering, idrettsfag, musikk- dans-drama Vi har valgt å sammenligne oss med fylker det er planlagt at vi skal slå oss sammen med og fylker som ligner på Akershus. *Økonomisk belastning=netto driftsutgifter 12

11 For landet er det ikke store endringer i utgift pr. elev de siste 4 årene, og heller ikke for Akershus, De fylkene som har de laveste utgiftene Vestfold og Sør-Trøndelag - har redusert sine utgifter gjennom pr.ioden. Alle fylkene har nedgang i utgiftene fra 2015 til Akershus ligger under landsgjennomsnittet i utgifter pr.elev, men flere av fylkene har lavere utgifter enn Akershus. Sammenligning utvalgte fylker yrkesfaglige utdanningsprogram Vi har valgt å sammenligne oss med fylker det er planlagt at vi skal slå oss sammen med og fylker som ligner på Akershus. *økonomisk belastning=netto driftsutgifter For de fleste fylkene var det en utgiftsøkning fra 2014 til 2015, men er reduksjon igjen i Utgiftene pr. elev i Akershus ligger over landsgjennomsnittet. I 2016 er det bare Buskerud av fylkene det er sammenlignet med som har høyere utgifter pr. elev enn Akershus. 13

12 Utdanningsprogram Studiespesialisering (ST) Studiespesialisering Kost per elev - rangert Kostnader delt på elevtall Korrigert for oppfylling og lønnsnivå Rosenvilde Roald Amunds Roald Amunds Rosenvilde Frogn Frogn Mailand Rælingen Rælingen Nes Skedsmo Eidsvoll Nesbru Mailand Bjertnes Bjertnes Nes Stabekk Asker Asker Lørenskog Skedsmo Nesodden Nesbru Stabekk Nesodden Eidsvoll Bjørkelangen Bjørkelangen Valler Eikeli Vestby Sandvika Lørenskog Valler Eikeli Nadderud Nadderud Ås Sandvika Nannestad Dønski Vestby Ski Lillestrøm Ås Dønski Lillestrøm Ski Nannestad Sørumsand Sørumsand Jessheim Jessheim Tabellen synliggjør stor variasjon i kostnad pr. elev mellom skolene, varierer fra kr til kr (50 prosent forskjell). Skoler med høyere kostnad pr. elev enn gjennomsnittet (kr ) i Akershus kan ha et effektiviseringspotensiale. For utdanningsprogrammet studiespesialisering utgjør dette 42,8 mill. kr. Teknisk beregnet framkommer dette som avvik mellom faktisk kostnad og gjennomsnittlig utgift pr. elev multiplisert med antall elever for skoler som pr. nå driver mer kostbart enn gjennomsnitt. 14

13 Forklaring til kolonnen «korrigert for oppfyllingsprosent og lønnsnivå» Det er en del ulikheter mellom skolene i Akershus fylkeskommune mht. oppfylling av elever/oppfyllingsprosent og ledig kapasitet. Det framkommer effektivt (økonomisk vurdert) når antall elever på en skole er på samme-/ eller tilnærmet samme nivå som kapasitet. Snudd rundt; ledig kapasitet påvirker og øker kostnadsnivået pr. elev. Årsak til ledig kapasitet er at skoleplasser ikke fylles opp ved skolestart og frafall gjennom året. Skolen kan i mindre grad påvirke oppfylling av elevplasser ved skolestart. En annen kostnad skolene i mindre grad kan påvirke, men som varierer skolene imellom, er undervisningspersonalets lønnsnivå. I kolonnen «korrigert for oppfyllingsprosent og lønnsnivå» er ulempen ved ledig kapasitet nøytralisert og ulikt lønnsnivå dels nøytralisert (80 prosent). Dette for å ha et sammenligningsgrunnlag skolene mellom uavhengig av kostnadsbærere som skolene i liten grad kan påvirke. Korreksjon for oppfylling og lønnsnivå endrer ikke rekkefølgen mellom skolene i betydelig grad. 15

14 ST og Påbygg Kost per elev - rangert Korrigert for oppfylling og linntakspoen Andel fullført og bestått Roald Amunds ,0 84,5 Rosenvilde ,3 88,5 Frogn ,3 91,6 Rælingen ,7 83,0 Nes ,2 85,4 Eidsvoll ,3 81,4 Mailand ,5 93,1 Bjertnes ,1 85,7 Stabekk ,2 92,6 Asker ,9 94,3 Skedsmo ,4 86,3 Nesbru ,2 88,2 Nesodden ,3 90,6 Bjørkelangen ,2 87,4 Valler ,7 92,2 Vestby ,1 86,3 Lørenskog ,1 83,6 Eikeli ,9 82,8 Nadderud ,9 95,7 Sandvika ,5 92,1 Dønski ,6 68,8 Ski ,7 91,6 Ås ,3 86,7 Lillestrøm ,9 90,9 Nannestad ,4 88,1 Sørumsand ,0 76,1 Jessheim ,2 83,8 Total 4,3 86,8 Tabellen synliggjør ressursbruk opp mot resultater og inntakspoeng. I hvilken grad gir relativ lav eller høy ressursbruk god resultatutvikling for elevene? Fargene i tabellen er framkommet ved å rangere tallene i kolonnen. De høyeste verdiene har fått grønn farge, og de laveste verdiene har fått rød farge. Elevene ved Roald Amundsen har forholdsvis lave inntakspoeng og lave utgifter pr. elev. Resultatet etter endt skoleår noe under snittet for fylket. Motsatt er det for Jessheim som har litt bedre inntakspoeng, og på tross av høye kostnader, er resultatet dårligere enn for Roald Amundsen. Generelt sett virker det ikke som om kostnadene og resultatene henger sammen. De to skolene som har løftet sine elever mye, Rosenvilde og Frogn, har begge lave kostnader. 16

15 Utdanningsprogram Idrett (ID) Idrett Kost per elev - rangert Kostnader delt på elevtall Korrigert for oppfylling og lønnsnivå Ås Ås Ski Ski Nannestad Nadderud Eidsvoll Eidsvoll Nadderud Nannestad Bjørkelangen Nes Asker Dønski Lørenskog Asker Rælingen Rælingen Dønski Roald Amunds Nes Lørenskog Hvam Frogn Roald Amunds Bjørkelangen Frogn Hvam Skoler med høyere kostnad pr. elev enn gjennomsnittet (kr ) i Akershus kan ha et effektiviseringspotensiale. For utdanningsprogrammet idrett utgjør dette 4,9 mill. kr. Teknisk beregnet framkommer dette som avvik mellom faktisk kostnad og gjennomsnittlig utgift pr. elev multiplisert med antall elever. ID Kost per elev - rangert Korrigert for oppfylling og InntakspoengAndel l fullført og bestått Ås ,0 90,6 Ski ,2 94,0 Nadderud ,3 90,1 Eidsvoll ,1 88,2 Nannestad ,0 95,7 Nes ,9 87,9 Dønski ,1 91,5 Asker ,3 94,0 Rælingen ,9 90,7 Roald Amunds ,8 81,1 Lørenskog ,0 87,3 Frogn ,9 90,6 Bjørkelangen ,2 92,2 Hvam ,0 89,8 Total 4,1 90,4 17

16 Heller ikke for idrettsfag ser det ut til å være en sammenheng mellom resultater og kostnader. Nannestad løfter sine elever, men kostnadene er ikke blant høyeste. Programfag på idrettsfag På utdanningsprogrammet idrettsfag er det undersøkt om varierende KOSTRA-tall kan ha sammenheng med skolenes bredde i tilbudet og ulik ressursbruk på de valgfrie programfagene, topp- og breddeidrett samt friluftsliv. Ressursbruk alle valgfrie programfag på idrettsfag. Høyest, lavest og gjennomsnittlig stillingsressurs pr. klasse Ressursbruk pr. klasse Dønski (høyest) 93 prosent Asker (lavest) 35 prosent Gj.snitt Akershus 53 prosent Skolene deler idrettsfagelevene i ulike grupper avhengig av hvilke valg eleven gjør og hvilken spesialidrett (f.eks. fotball, håndball, ski, alpin, svømming etc.) elevene har. Dette kan gjøres både i bredde- og toppidrett avhengig av hvor mange opplæringsarenaer skolen har tilgang til. For hver gruppe kreves det lærerressurs. Mange skoler kompenserer dette ved å slå sammen gruppene på tvers av nivåene (vg1, vg2, vg3), og organisering gjennom sammenslåing vil redusere behovet for lærerressurs. Tabellen indikerer stor ulikhet i skolers tilrettelegging for valg innenfor de valgfrie programfagene på idrettsfag. Tilrettelegging pr. klasse kan påvirke KOSTRA-tall innen utdanningsprogrammet, men må også ses i sammenheng med hvordan skolene samtidig slår sammen grupper på tvers av nivå, og hvor mange elever skolen har og hvor sammenfallende elevenes ønsker om idrett er. Sammenheng mellom studiespesialisering og idrett Skolene som både har studiespesialisering (ST) og idrettsfag (ID) slår i noen sammenhenger sammen elevgrupper fra begge utdanningsprogrammene i enkelte fag. Kostnadene føres ofte kun på det ene utdanningsprogrammet slik at utgift pr. elev ikke framkommer helt presist på hvert av utdanningsprogrammene. «Lekkasjen» mellom ST og ID varierer mellom skolene. I tabellen under er dette forsøkt nøytralisert ved å framstille gjennomsnittskostnad for ST + ID elever (venstre tallkolonne). Tilsvarende kan det være «lekkasje» mellom utdanningsprogrammene Studiespesialisering og Musikk, dans, drama samt Studiespesialisering og Medier og kommunikasjon. 18

17 Kostnad per elev vektet snitt - idrett og studiespesialisering Kostnad per elev studiespes. Kostnad per elev idrett Roald Amundsen vgs Asker vgs Nes vgs Frogn vgs Lørenskog vgs Ås vgs Eidsvoll vgs Rælingen vgs Bjørkelangen vgs Nannestad vgs Nadderud vgs Ski vgs Dønski vgs Hvam vgs Utdanningsprogram Elektro (EL) Elektro Kost per elev - rangert Kostnader delt på elevtall Korrigert for oppfylling og lønnsnivå Sørumsand Sørumsand Bjørkelangen Bjørkelangen Skedsmo Rud Bjertnes Bjertnes Rud Skedsmo Jessheim Ås Ås Nesodden Nesodden Eidsvoll Eidsvoll Jessheim Nes Bleiker Strømmen Nes Bleiker Strømmen Skoler med høyere kostnad pr. elev enn gjennomsnittet (kr ) i Akershus kan ha et effektiviseringspotensiale. For utdanningsprogrammet idrett utgjør dette 3,1 mill. kr. Teknisk beregnet framkommer dette som avvik mellom faktisk kostnad og gjennomsnittlig utgift pr. elev multiplisert med antall elever. 19

18 EL Kost per elev - rangert Korrigert for oppfylling og InntakspoengAndel l fullført og bestått Sørumsand ,5 88,9 Bjørkelangen ,9 97,4 Rud ,1 90,8 Bjertnes ,6 94,7 Skedsmo ,0 88,0 Ås ,9 94,0 Nesodden ,4 83,0 Eidsvoll ,1 83,6 Jessheim ,5 88,4 Bleiker ,8 84,0 Nes ,6 93,3 Strømmen ,1 92,0 Totalt 3,8 89,9 Strømmen som har høyest kostnader pr. elev har elever med høye inntakspoeng. Likevel har ikke elevene fra denne skolen høyest andel fullført og bestått. Bjørkelangen med forholdsvis lave kostnader, har elever med gjennomsnittlige inntakspoeng, men klarer å løfte elevene. Denne skolen har høyest andel som fullfører og består. Funn Ingen/liten sammenheng mellom pengebruk og resultat Korreksjon mht. oppfylling og lønnsnivå slår relativt lite ut på intern rekkefølge Spesialundervisning Spesialundervisning i egne grupper, inkl inventar og utstyr Spesialundervisning i ordinære grupper, tilleggsressurs Minoritetsspråklig opplæring i ordinære grupper, tilleggsressurs Minoritetsspråklig opplæring, Totalt innføringsgrupper (Tall i 1000 kr) Regnskap ,2 26,4 12,2 12,4 284,2 Tildelt i modell ,7 53,7 3,1 20,1 335,6 Diff 25,5 27,3-9,1 7,7 51,4 Tabellen over viser fordeling av totale utgifter til spesialundervisning i 2016 fordelt på fire ulike områder. Totalt brukes det ca. 51 mill. kroner mindre enn det som er tildelt. Det ble våren 2016 nedsatt en arbeidsgruppe, bestående av representanter fra virksomheter og AVO. Arbeidsgruppen hadde følgende mandat: a) Beskrive de fysiske og personalmessige rammer, organisering, pedagogisk innhold og økonomi i større gruppr. i de videregående skoler i Akershus. b) Dokumentere resultater knyttet til om elever har fortsatt i lære, lærekandidater, arbeid eller fortsatt videre utdanning. 20

19 c) Vurdere alternative strukturer og modeller for fremtidig organisering av opplæring i større gruppr.. d) Fremme forslag til framtidig modeller for organisering og pedagogiske prinsippr. for opplæring i større gruppr.. Med utgangspunkt i gruppens forslag settes det ned en arbeidsgruppe bestående av AVO, VS og rektorer som sikrer videre framdrift. Det er derfor for tidlig å si noe om resultatene av dette arbeidet. Funn Brukes mer midler på idrett og elektro enn tildelt i modellen Brukes mindre midler til spesialundervisning enn tildelt Drøfting av mulige effektiviseringstiltak Kostnadstall, ressursutnyttelse, effektivitet i videregående opplæring påvirkes gjennom et sett av faktorer hvor flere beslutningstakere er involvert. Politiske beslutninger gir føringer for bl.a. struktur og kapasiet som er viktige rammefaktorer for ressursbruk. Prioriteringer, organisering og den praktiske utøvelsen lokalt har avgjørende betydning for skolenes regnskapsresultat. Dimensjonering og tilbudsstrukturen i Akershus fylkeskommune Dimensjonering av tilbudsstrukturen er en av faktorene som påvirker KOSTRA-tallene i fylkeskommunen, spesielt mht. oppfylling av elever i klasser og elevplasskapasitet. 1 Høy oppfylling av elever i klassene ved inntak og gjennom skoleåret kombinert med høy elevplasskapasitet på studieprogrammene er faktorer som legger til rette for kostnadseffektiv drift. I forbindelse med saken om spissing av opplæringstilbudet (jf. vedtak i FT-sak 6/11) er det lagt til grunn følgende føringer: Enkelte særlig sentralt plasserte skoler skal ha opplæringstilbud konsentrert om færre utdanningsprogrammer, men med mulighet for å tilby større faglig bredde og dybde (f.eks. i form av flere programfag og/eller programområder). Mindre sentralt plasserte skoler kan etter behov ha en noe bredere tilbudsstruktur (så fremt dette er mulig og ønskelig) Prosessen med å spisse opplæringstilbudet startet fra skoleåret Noen skoler fikk da sitt opplæringstilbud konsentrert om færre utdanningsprogrammer, men med mulighet for større 1 Antall elever en klasse er dimensjonert for. Dette kan f.eks. være 30 elever på studieforberedende tilbud og 15 elever på yrkesfaglige tilbud. 21

20 grad av fordypning/bredde i form av flere programfag/programområder (Vg2, Vg3). Mindre spredning av de ulike fagmiljøene skulle bidra til å styrke opplæringstilbudene. De studieforberedende utdanningsprogrammene Disse tiltakene berørte ikke utdanningsprogrammene Studiespesialisering og Idrett. I det vedtatte opplæringstilbudet for er det 15 skoler som tilbyr utdanningsprogrammet Idrett og 30 skoler som tilbyr Studiespesialisering. Populære skoler med mange primærsøkere har høyere oppfylling pr. 1. oktober enn skoler som har et lavt antall primærsøkere. Dette til tross for at alle skolene blir fylt helt opp ved skolestart. Skoler som av bygningsmessige årsaker kun har kapasitet til elever på studieforberedende utdanningsprogram vil kunne framstå med høye kostnader pr. elev (færre elever å dele faste undervisningskostnader på). I Akershus fylkeskommune er det 98 av 362 klasser som pr. nå har kapasitet under 30 elever. Økt kapasitet til 30 elever pr. klasse vil gi 344 ekstra elevplasser. Både ved rehabiliteringer, ombygginger og dimensjonering av nye skoler vil det være nedfelt som prinsipp å dimensjonere for undervisningsrom med kapasitet minimum 30 elever. Yrkesfaglige utdanningsprogram, søkertall og oppfylling Av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det flest søkere til Helse og oppvekstfag (9,3%) og elektro (7,7 %) i AFK. I det vedtatte opplæringstilbudet innen Vg1 Helse- og oppvekstfag er antall elever i klassene økt fra 15 til 18 for skoleåret med forventet effektiviseringsgevinst. Enkelte programområder på Vg2 og Vg3 har lave søkertall over år. Det gjelder også innenfor elektrofag og helse- og oppvekstfag. Det er ikke alltid at søkernes ønsker samsvarer med arbeidslivets behov. Det kan derfor være nødvendig å opprettholde et tilbud til tross for lav søkning, fordi det er behov for fremtidig rekruttering til yrket. Det vil kunne medføre dårligere oppfylling på enkelte programområder på Vg2. Samtidig er det flere skoler som har en dimensjonering på 12 elever pr. klasse på Vg2 Elektro. Mulighet for å dimensjonere med 15 elever i klassen på Vg2 foreslås. Skoler som av bygningsmessige årsaker kun har kapasitet til elever på vg2 elektro vil ha høye kostnader pr. elev (færre elever å dele faste undervisningskostnader på). I Akershus fylkeskommune er det 23 av 39 klasser som pr. nå har kapasitet under 15 elever. Økt kapasitet til 15 elever pr. klasse vil gi 65 ekstra elevplasser. Tilsvarende kapasitetsøkning på øvrige yrkesfag vg2 vil gi flere elevplasser. Noen av skolene har tilstrekkelig areal i undervisningslokalene for å øke kapasiteten til 15, men det kan være behov for å justere innredningen av lokalene og organiseringen av opplæringen. Både ved rehabiliteringer, ombygginger og dimensjonering av nye skoler vil det være nedfelt som prinsipp å dimensjonere for undervisningsrom med kapasitet minimum 15 elever og samtidig vil det tas hensyn til sikkerhetsmessige krav for lærertetthet ved praktiske utførelser av opplæringen. 22

21 Effektiviseringsmuligheter Kapasitet 15 elever på alle yrkesfag vg2 Begrense skoler med få paralleller Ytterligere spissing av tilbudsstruktur Forhold skolene selv kan påvirke Programfagsvifte Opplæringsstrukturen på studiespesialisering innebærer at elevene velger både fordypningsfag og valgfrie programfag innenfor den rammen skolene tilbyr. Antallet programfag en skole tilbyr vil påvirke kostnadsnivået pr. elev. Når oppfyllingen i programfagene blir lav blir kostnaden pr. elev høy. Tabellen under gir oversikt over elevtall i opprettede faggruppr. Antall elever i faggruppe Ant. grupper Andel % , , , , ,1 over ,5 Sum Som det fremgår i oversikten er det opprettet faggrupper med mindre 10 eller færre elever i 100 faggrupper, tilsvarende 9,4 % av totalt antall grupper. En programfagsgruppe tilbyr normalt 5 undervisningstimer som i kostnadssammenheng utgjør ca. kr Organisering av timeplan og skoleåret Mange av de videregående skolene vil normalt vurdere å slå sammen klasser (med inntil 15 elever) i fellesfag på yrkesfag til en større gruppe, som tildeles en lærerressurs. Dette gjøres mest i faget kroppsøving, men det praktiseres også i noen grad i fellesfagene samfunnsfag, engelsk, naturfag, matematikk og norsk, evt. også i noen programfag / yrkesfag. På studieforberedende utdanningsprogram styres dette av tilbudsstrukturen, grunnet elevenes valg i valgfrie programfag. Skolene gjør dette ulikt, med den konsekvensen at utdanningsprogrammer på de ulike skolene viser ulike kostnader. Eksempelvis innebærer sammenslåing av to klasser i et to-timersfag ca. 9 prosent redusert stilling. 23

22 Undertid og overtid «Undertid» oppstår når en lærers samlede undervisning ikke tilsvarer tilsettingsprosenten, men er lavere. Bruk av undertid er kostnadsbesparende, da dette kan redusere kostnader til vikar og eventuell bruk av overtid. Fylkeskommunens skoler har ulike rutiner for bruk av undertid, og skolene klarer i ulik grad å utnytte ressursene som ligger i undertid, og dette kan dette skyldes mange forhold. Det kan være at lærerens fagkompetanse er for smal (ikke mange andre steder læreren kan vikariere) eller at behovet for vikar ikke er i overenstemmelse med aktuelle lærers ledige tid, samt at behovet oppstår utenfor aktuelle lærers arbeidsplanfestede tid. I tillegg kan skolene ha ulik tilnærming til bruk av undertid og rutiner for dette, som f. eks dele fag mellom lærere, velge å benytte undertid til utviklingsoppgaver eller funksjoner for å fylle opp en lærers stilling til tilsettingsprosenten. Alle disse forholdene beskrevet ovenfor vil kunne gi variasjon i kostnadene pr. utdanningsprogram på skolene. Overtid Utd.progr. Beløp 2016 Per elev Studiespesialisering (521) Idrett (527) Elektro (523) Bruk av overtid er aktuelt når skolen ikke har tilstrekkelig undervisningspersonalet for å gjennomføre opplæring og engasjert lærer gjennomfører undervisning utover 100 prosent beskjeftigelse. Fast overtid har sammenheng med at skolen i planleggingen av skoleåret ikke har dimensjonert lærerstaben i samsvar med planlagte timer, mens tilfeldig overtid kan oppstå ved kortvarige vikarbehov. Overtidsbruk kan skyldes utfordring med å rekruttere faglærere med «rett kompetanse», på kort eller lengre sikt. Undervisningstid gjennomført som overtid er vesentlig mer kostbart enn undervisningstime på ordinære vilkår. Ekskursjoner Ekskursjonene (og kostnader knyttet til tariffbestemmelser i SGS1010) utgjør kostnadsforskjeller mellom skolene. I tillegg til skyss og oppholdsutgifter påvirkes også vikarbehovet vesentlig i den perioden medfølgende lærer er borte følger ekskursjonen, dersom denne læreren i sin stilling også har undervisning i andre fag. Med god årsplanlegging vil en skole kunne redusere kostnadene ved å periodisere lærerstillingene før skoleåret starter. Noen årsaker til kostnadsulikheter generelt alle utdanningsprogram undertid bruk overtid begrense organisering av fellesfag yrkesfaglige utdanningsprogram omfang programfag studiespesialiserende utdanninger omfang ekskursjoner «tilpasset opplæring i utdanningsprogrammene vs. spesialundervisning» 24

23 Tildelingsmodellen Budsjettmodellen består i hovedsak av fire hovedområder. Ordinær opplæring, spesialundervisning, ledelse og administrasjon og lokaler. Kriterier for tildeling er i hovedsak antall elever og antall klassser. Satsene for tildeling varier noe mellom utdanningsprogrammene og for 2016 er satsen pr. elev for studiespesialisering kr , idrett kr og elektro kr For spesialundervisning i ordinære klasser fordeles budsjettbeløpet basert på inntakskarakterer fra grunnskolen. Budsjettmodellen korrigerer for forskjeller i lønnsnivå mellom skolene. Det vil bli vurdert å justere modellen, men det er ikke gitt at de forhold som er påpekt i analysen foran kan fanges opp bare ved dette. Hvilket tilbud skolene skal gi bestemmes gjennom politiske vedtak, og veiledning/opplæring/oppfølging av skolene er også aktuelle tiltak. Rammestyring av skolene vil fremdeles være hovedmodellen, men sterkere sentrale føringer kan vurderes på noen områder. 25

24 KOSTRA-analyse av administrasjon Administrasjon og styring KOSTRA-nøkkeltall for administrasjon og styring i Akershus har blitt sammenliknet med tilsvarende tall for fylkeskommunene Buskerud, Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag, i tillegg til landsgjennomsnittet av alle fylkeskommune utenom Oslo. Analysen er gjort for årene Resultat KOSTRA analyse Resultatet av KOSTRA-analysene viser at Akershus i perioden har hatt relativ lav kostnad pr. innbygger for administrasjon og styring sammenliknet med andre fylkeskommuner. Dette er også et forventet resultat, ettersom Akershus fylkeskommune har stordriftsfordeler på grunn av et høyt innbyggertall. Utenom Oslo er Hordaland og Rogaland folkerike fylkeskommuner og som derfor er forventet at også skal ha stordriftsfordeler. Analysen viser at disse to fylkeskommunene har lavere brutto driftsutgifter til administrasjon og styring pr. innbygger enn Akershus. Hordaland og Rogaland har også lavere brutto driftsutgifter til administrasjon (funksjon 420) pr. innbygger. Det er gjort noen foreløpig undersøkelser for å avdekke årsakene til at Hordaland og Rogaland har lavere administrative utgifter enn Akershus. Det framstår som at det kan være at de to andre fylkeskommunene regnskapsfører og rapporterer inn mindre kostnader knyttet til funksjon 420 Administrasjon i KOSTRA fordi utgiftene regnskapsføres på andre tjenesteområder. Dette blir nærmere analysert og endringer vil vises fram i KOSTRA tall for

25 Brutto driftsutgifter til adm. og styring, pr. innb. i kr. Figur 1: Brutto driftsutgifter til adm. og styring, pr. innb. i kr. Akershus fylkeskommune har: tredje laveste brutto driftskostnader til administrasjon og styring på 551,- kr. pr. innbygger, KOSTRA funksjon og 42000, sammenliknet med Buskerud, Hordaland, Rogaland, Sør- Trøndelag fylkeskommune og Landets gjennomsnitt av alle fylkeskommune utenom Oslo (figur 1 og 2) laveste brutto driftsutgifter til funksjon 400 politisk styring på 42,- kr. pr. innbygger av alle fylkeskommunen utenom Oslo (figur 3) Fjerde laveste brutto driftsutgifter til administrasjon til funksjon 420 på 400,- kr pr. innbygger. Kun Oslo, Rogaland og Hordaland har lavere bruttodriftskostnader (figur 4). Tallene for Rogaland, Hordaland og Akershus fylkeskommune skal analyseres nærmere. Det tyder på at Akershus fylkeskommune rapporterer mer kostnader inn på funksjon 420, deriblant IT kostnader (sammenliknet med Hordaland fylkeskommune) og kostnader knyttet til skoler (sammenliknet med Rogaland fylkeskommune). 27

26 Brutto driftsutgifter til adm. og styring, pr. innb. i kr. / 10 laveste Figur 2: Brutto driftsutgifter til adm. og styring, pr. innb. I kr. / 10 laveste 28

27 Brutto driftsutgifter til funksjon 400 Politisk styring i kr. pr. innb. / 10 laveste Figur 3: Brutto driftsutgifter til funksjon 400 Politisk styring i kr. pr. innb. / 10 laveste 29

28 Brutto driftsutgifter til funksjon 420 Administrasjon, i kr. pr innbygger 30

29 Brutto driftsutgifter til funksjon 420 Administrasjon, i kr. pr innbygger / 10 laveste Figur 4: Brutto driftsutgifter til funksjon 420 Administrasjon, i kr. pr innbygger / 10 laveste 31

30 KOSTRA-analyse samferdsel Dokumentet presentere KOSTRA-nøkkeltall for samferdsel, samt gi en forklaring på indikatorene. Tabellene og figurene i det følgende viser samferdselsindikatorer for Akershus, Østfold og Buskerud fylkeskommuner i 2013, 2014, 2015 og I tillegg angis tilsvarende tall for landet utenom Oslo. For enkelte indikatorer sammenlignes det også med andre fylkeskommuner. Hovedtrekk Hovedtrekkene i KOSTRA nøkkeltallene viser at Akershus fylkeskommune har prioritert samferdsel de siste årene. I forhold til mulige sammenslåingsfylker (Østfold og Buskerud) bruker Akershus store ressurser på både fylkesveier og kollektivtrafikk. Dette kommer til syne gjennom relativt bra standard på fylkesveier og mange reisende i kollektivtrafikken. Ressursene som Akershus bruker til drift på samferdselsområdet har økt i perioden Hva kan statistikken brukes til? KOSTRA-tallene er presentert med den hensikt å gi en statusbeskrivelse med sammenligningsgrunnlag for Akershus. Statistikken viser også tidsserier som kan legges til grunn for beslutninger dersom det finnes hensiktsmessig. Akershus fylkeskommune vedtar egne mål, hvor måloppnåelsen i stor grad ikke kan vurderes direkte ved hjelp av KOSTRA-indikatorene. Fylkeskommunen bestiller derfor egne leveranser på sin måloppnåelse fra Statens vegvesen, Ruter og andre i forbindelse med tertialrapporter og årsrapport. Om KOSTRA-indikatorene for samferdsel KOSTRA-tallene samles inn, bearbeides og publiseres av SSB. KOSTRA-statistikken deles inn i flere indikatornivåer, bl. a grunnlagsdata, prioritering, produktivitet og dekningsgrad. Prioritering sier noe om hvor store bevilgninger det har vært til det aktuelle samferdselsformålet. Produktivitet kan være et uttrykk for hvor mye hver produserte enhet koster, eller hvor store verdier vi får igjen for hver budsjettkrone. Dekningsgrad kan ofte brukes i et uttrykk for måloppnåelse (f. eks. mål om bussreiser i året pr. innbygger). KOSTRA-statistikken er en database som kan brukes til å hente eller lage indikatorer med tanke på en øyeblikksbeskrivelse, eller for å sammenligne Akershus med seg selv over tid eller å sammenligne flere fylkeskommuner og landet som helhet. I enkelte tilfeller kan imidlertid Akershus stå i en særstilling, slik at det blir irrelevant å sammenligne oss med andre. I andre tilfeller kan relevant statistikk mangle i KOSTRA. Det kan være problematisk å sammenligne utgifter til samferdsel mellom fylkeskommunene. Dette er først og fremst med bakgrunn i ulik organisering av kollektivtrafikken, hvor inntekter og utgifter inngår ulikt i regnskapet. Noen fylkeskommuner har ett eller flere kollektivselskap, mens andre har mesteparten av kollektivtrafikken integrert i eget driftsbudsjett, hvor for eksempel billettinntekter inngår som en inntekt i fylkeskommunens regnskap. Ulik organisering taler for at netto driftsutgifter kan være en god indikator for sammenligning, da den viser egenfinansieringen av kollektivtrafikken. For Akershus blir imidlertid indikatoren netto driftsutgifter misvisende med tanke på at bompengene som benyttes til drift ikke synliggjøres. Bompengene blir både inntekts- og utgiftsført i Akershus regnskap, dvs. 32

31 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune at bompengene fremstår som kr. 0,- i indikatoren netto driftsutgifter. Belønningsmidler fra staten kan også brukes til driftstiltak. Akershus fylkeskommune regnskapsfører disse på tilsvarende måte som Oslopakke 3- midlene som går til drift. Netto driftsutgifter til kollektivtiltak, og til samferdselstiltak i sin helhet, er dermed misvisende for Akershus. Ved sammenligning på landsnivå er det geografiske området «landet uten Oslo» benyttet. Oslo kommune ivaretar både kommunale og fylkeskommunale oppgaver, og er på flere områder i en særegen situasjon som gjør at tallene har lav sammenlignbarhet. På samferdselsområdet har Oslo også hatt problemer med å funksjonsfordele kollektivindikatorene. I tillegg er Oslo såpass store både i budsjettsammenheng og i folkemengde, slik at indikatorene på landsbasis i stor grad vil bli påvirket av tallene fra Oslo, og dermed inneholde systematiske målefeil som kan unngås ved at Oslo utelates. Indikatorene som angis i kroner er inflasjonsjustert til 2016-nivå. Side 2 av 20 33

32 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Grunnlagsdata - Fylkesvei i alt. Kilometer Hva forteller tallene oss? Oversikten viser antall kilometer fylkesvei i alt for alle fylkene. Både Akershus, Østfold og Buskerud er relativt like og relativt små på landsbasis når det gjelder lengden på fylkesveiene. Bare Aust-Agder, Finnmark og Vestfold (og Oslo) har mindre fylkesvei målt i km. Side 3 av 20 34

33 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Produktivitet Brutto driftsutgift i kroner pr. kilometer fylkesvei Side 4 av 20 35

34 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Hva forteller tallene om brutto driftsutgifter i kroner pr. kilometer fylkesvei? Produktivitetsindikatoren forteller noe om hvor mye det har kostet for den enkelte fylkeskommune å drifte/vedlikeholde én kilometer fylkesvei. Driftsutgiftene i denne sammenheng omfatter både drift og Side 5 av 20 36

35 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune vedlikehold. Akershus har hatt den klart største kostnaden til drift og vedlikehold pr. km fylkesvei av alle fylkeskommuner. Rogaland og Hordaland kommer på de neste plassene, men disse fylkeskommunene bruker bare ca. halvparten så mye pr. kilometer som Akershus. Dette må ses i sammenheng med befolkningsmengde og årsdøgntrafikk med tilhørende slitasje på veiene, noe som medfører behov for mer vedlikehold. Det kan også ses i sammenheng med økt prioritering av fylkesveier i Akershus. Det vises til handlingsprogrammet for samferdsel sin oversikt over innhenting av vedlikeholdsetterslep, hvor Akershus holder en viss takt i å nå sin målsetning om å hente inn etterslepet i en 15-årsperiode (det finnes ikke sammenlignbar statistikk for de andre fylkene). Akershus har relativt stor andel gang- og sykkelveier langs sine fylkesveier. Det er kommunene som i hovedsak drifter og vedlikeholder disse, slik at dette er ikke med på å forklare de relativt høye driftsutgiftene pr. kilometer. Akershus fylkeskommune drifter på sin side gangog sykkelveier som er en del av det regionale sykkelveinettet, selv om dette også ligger langs riksvei. Side 6 av 20 37

36 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Prioritet Brutto investeringsutgifter i kr pr innbygger, samferdsel i alt Akershus Buskerud Landet uten Oslo Østfold Side 7 av 20 38

37 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Side 8 av 20 39

38 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Hva forteller tallene om brutto investeringsutgifter til samferdsel pr. innbygger? Prioriteringsindikator. Selv om Akershus har høyest investeringer pr. innbygger blant de utvalgte fylkene i grafen, er de bare nr. 12 blant alle fylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane og Oppland ligger klart høyest i Akershus har hatt en nedgang i brutto investeringsutgifter til samferdsel pr. innbygger i perioden. Hovedårsaken til den synkende investeringsraten er at bygging av Kolsåsbanen gikk inn i avslutningsfasen fra 2014, mens andre store prosjekter fortsatt er i planleggingsfasen slik at det ikke har påløpt store byggekostnader. Akershus hadde brutto investeringsutgifter på kroner pr. innbygger i 2016, noe som var godt under vektet landsgjennomsnitt. Østfold har hatt en kraftig økning, men andelen er fortsatt lav. Buskerud har ligget på rundt kroner pr. innbygger i perioden. Landet uten Oslo har også hatt synkende andel i perioden. Noe det skyldes at Akershus med sitt høye innbyggertall trekker ned. Andre fylkeskommuner som trekker ned landsgjennomsnittet er blant andre Sogn og Fjordane, Rogaland, Nordland og Hordaland. Fylkeskommuner som trekker opp snittet er blant andre Troms, Telemark og Aust-Agder. Side 9 av 20 40

39 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Prioritering bompengeinntekter i investeringer i prosent av brutto investeringsutgifter til fylkesvei Side 10 av 20 41

40 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Hva forteller andelen bompengeinntekter i forhold til brutto investeringsutgifter til fylkesvei? Prioriteringsindikator. Akershus har størst andel bompengeinntekter i forhold til brutto investeringsutgifter til fylkesvei. Andelen er 62,4 prosent i Blant sammenligningsfylkene er Østfolds andel 16,5 prosent, mens Buskerud har ikke bompengeinntekter. Sammenlignet med øvrige fylker ligger Rogaland, Telemark og Sør-Trøndelag forholdsvis høyt. Fylkene med størst andel er såkalte storbyfylker (unntatt Telemark og Aust- Agder), med tilhørende bypakker. I 2015 hadde Rogaland den høyeste andelen, mens Telemark rapporterte stor inntektsandel først i Fylkeskommunene med relativt store andeler som beskrevet over, finansierer dermed sine fylkesveiinvesteringer ved hjelp av bompenger. Akershus har vesentlig større andel i 2016 enn tidligere. Dette skyldes endringer i både teller og nevner, men først og fremst lavere forbruk av fylkeskommunale midler i 2016, hovedsakelig som følge av periodisering. Denne indikatoren må tolkes med stor forsiktighet. Føring av bompenger i fylkeskommunenes regnskaper har trolig ikke entydig praksis, da dette er relativt nytt for flere av fylkeskommunene. Det forutsettes at både teller og nevner omfatter kun fylkesveier, og at alle bompengene inngår i regnskapet. Side 11 av 20 42

41 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Andel kilometer fylkesveg med dårlig eller svært dårlig dekketilstand Akershus 28,4 % 24,7 % 27,1 % 20,9 % Buskerud 53,3 % 48,2 % 46,1 % 43,2 % Landet uten Oslo 45,3 % 44,2 % 43,9 % 42,2 % Østfold 46,4 % 37,3 % 40,3 % 37,9 % Hva forteller andel kilometer med dårlig eller svært dårlig dekketilstand oss? Kvalitetsindikator (produktkvalitet). Indikatoren måler andel av fylkesvegdekkene som klassifiseres som dårlig eller svært dårlig, basert på målte verdier av spor (jevnhet på tvers) og jevnhet på langs (International Roughness Index &? IRI) på faste vegdekker. Dårlig dekketilstand innebærer målt spordybde på mellom mm eller IRI på mellom 3,1 og 4,4 mm/m. Svært dårlig dekketilstand innebærer spordybde over 24 mm Side 12 av 20 43

42 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune eller IRI over 4,4 mm/m. Nevneren i indikatoren omfatter antall kilometer fylkesvei med fast dekke. Kilden til KOSTRA-tallene er registerdata fra nasjonal vegdatabank i Vegdirektoratet. Kvaliteten på vegdekket har stor betydning for brukerne. Veikvalitet har blant annet betydning for framføringshastighet for personer og gods, trafikksikkerhet, komfort, støy og støvplager. Ved å følge utviklingen i veikvaliteten over år, gis det et bilde av vedlikeholdet på fylkesveinettet. Manglende innhenting av vedlikeholdsetterslep kan gi seg utslag i dårlig dekketilstand. Andel med dårlig eller svært dårlig dekke er redusert i de tre fylkene og for landet uten Oslo fra 2013 til Akershus har lavest andel dårlig fylkesvei av alle fylker. Side 13 av 20 44

43 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Grunnlagsdata - Antall km gang- og sykkelvei langs fylkesvei Akershus Østfold Buskerud Landet uten Oslo Side 14 av 20 45

44 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Hva forteller tallene oss Akershus har mest gang- og sykkelvei langs fylkesvei, målt i kilometer. Dette til tross for relativt liten strekning fylkesveier. Det er i hovedsak kommunene som har driftsansvar for disse veiene. Man kan derfor ikke tilskrive gang- og sykkelveiene som årsak til de relativt høye driftskostnadene på fylkesvei for Akershus fylkeskommune. Side 15 av 20 46

45 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Reiser pr innbyggere, bilruter Akershus Buskerud Landet uten Oslo Østfold Hva forteller tallene oss? Vi reiser mer enn før og akershusbeboerne reiser mer med buss enn i andre fylker. KOSTRA-tallene for Akershus sammenfaller med økende markedsandeler som vist bl. a. i årlig fremlegging av trafikktall og Ruters årsrapport. Vi foretar flere reiser pr. innbygger, både med buss og båt (tabellen over viser kun buss). Vi kan ikke konkludere med at økte buss- og båtreiser siden 2013 har ført til redusert andel bilreiser. Det vises til AFKs årsrapport for 2016 hvor Ruter har gitt input til omtale av markedsandeler: «Siden 2011 har kollektivandelen økt noe, samtidig som sykkelandelen ble redusert. Dette er likevel marginale endringer som ikke nødvendigvis viser en trend, men kan skyldes ulike forhold som påvirket resultatene på de dagene målingene ble gjort». Side 16 av 20 47

46 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Grunnlagsdata Skyssberettigede elever, kollektivtransport i alt. Antall Hva forteller tallene oss? KOSTRA-tall for skyssberettigede elever omfatter både elever i grunnskolen og videregående skole. Av alle landets skyssberettigede elever har Akershus om lag 10 prosent, dvs. om lag samme andel som for skoleelever i alt. Andelen skyssberettigede elever i Akershus står ikke i forhold til graden av tettbyggdhet i fylket. Dette kan ha sammenheng med fritt skolevalg i videregående skole og en økende tendens til at elevene søker seg til skoler i tilknytning til større bykjerner. I Akershus er det også en stor andel som er skyssberettiget på grunn av særlig farlig skolevei, og ikke på grunn av lang avstand. Side 17 av 20 48

47 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Grunnlagsdata - transportordningen for funksjonshemmede. Antall brukere Hva forteller tallene oss? KOSTRA-tall for transportordningen for funksjonshemmede (TT-transport) viser antall brukere det aktuelle året. Antallet er klart størst for Akershus. Hver fylkeskommune kan imidlertid vedta ulike retningslinjer for TT-transportordningen, slik at personer med nedsatt funksjonsevne også kan ivaretas gjennom andre fylkeskommunale, kommunale og statlige ordninger. Side 18 av 20 49

48 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Utgiftsindikator for kollektivtrafikk For samferdsel kan det være hensiktsmessig å komplettere nøkkeltallene med en egenprodusert tidsserie: KOSTRA-tall for netto driftsutgifter til kollektivtrafikk omfatter fylkeskommunens tilskudd til Ruter AS, kjøp av tjenester fra Vaterland Bussterminal og driftsutgifter foretatt av Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT). Dette er hovedsakelig finansiert gjennom rammetilskudd fra staten og skatteinntekter, og utgjør de ordinære inntektskildene til fylkeskommunen. KOSTRA-tallene i tabellen er angitt på konsernnivå. Dette innebærer at fylkeskommunens interne kjøp av tjenester fra AKT inngår i konsolideringsprosessen av regnskapet, slik at utgiftene ikke telles med to ganger. Andre fylkeskommuner har organisert sin kollektivtrafikk ulikt fra AFK. Slik sett kan netto driftsutgifter være en god sammenligning mellom fylkeskommuner for de fylkeskommunale prioriteringene. Fylkeskommunen er imidlertid tiltakshaver for tiltak med ekstern finansiering (fra belønningsmidler og Oslopakke 3). Dette fremgår ikke av KOSTRA-tallene for netto driftsutgifter til samferdsel. Siden fylkeskommunen er tiltakshaver for de eksterne midlene, har vi de senere år funnet det nødvendig å budsjettere og regnskapsføre utgiftene. I fylkeskommunens regnskap er disse midlene både inntekts- og utgiftsført, slik at netto utgifter er lik null for de eksternt finansierte kollektivmidlene. Midlene inngår dermed i fylkeskommunens brutto driftsutgifter, men KOSTRA-statistikken omfatter ikke brutto driftsutgifter til samferdselsformål med god nok kvalitet. Vi kan derfor generere en indikator bestående av: Netto driftsutgifter til kollektivtrafikk fra fylkeskommunens regnskap Driftsutgifter finansiert av Oslopakke 3 Driftsutgifter finansiert av belønningsmidler Sum driftsutgifter til kollektivtrafikk Av alle fylkeskommunenes bompenger er det kun Oslopakke 3-inntektene som kan brukes til drift. Her står Akershus i en særstilling sammen med Oslo, slik at det blir irrelevant å generere og sammenligne denne indikatoren med andre fylkeskommuner og resten av landet. Fylkeskommunene som mottar statlige belønningsmidler kan i likhet med Oslo og Akershus bruke disse til både drift og investering. Denne sammensatte indikatoren presenteres kun for Akershus. Driftsutgifter til kollektivtiltak, 1000 kr, 2016-kroner Netto driftsutgifter til kollektivtrafikk fra fylkeskommunens regnskap Driftsutgifter finansiert av Oslopakke Driftsutgifter finansiert av belønningsmidler Sum driftsutgifter til kollektivtrafikk Side 19 av 20 50

49 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Indikatoren viser at Akershus driftsutgifter til kollektiv har økt med nesten 200 mill. kr i perioden. Det har vært en økning i både de eksternt finansierte driftsutgiftene og de utgiftene som fylkeskommunen prioriterer inn selv. Innfasing av belønningsmidler kom i gang fra 2013, og det er periodisering som forklarer mesteparten av økningen fra Oslopakke 3-midlene som går til drift har hatt en gradvis økning fra De fylkeskommunale midlene har økt stort sett som følge av innføring av dimensjoneringsplikt for setebelter i skolebuss og endret sonestruktur i Follo. Side 20 av 20 51

50 KOSTRA-analyse av tannhelsetjenesten Innledning Dokumentet omhandler en analyse og vurdering av utvalgte parametere fra KOSTRA for Tannhelseområdet i perioden Nøkkeltallene for Akershus fylkeskommune sammenlignes med de fylkene som vil danne Viken-regionen Buskerud og Østfold samt landet uten Oslo. Oslo holdes utenfor da de har en annen organisering enn de øvrige fylkene. Nøkkeltallene kan grupperes i kategoriene produktivitet, dekningsgrad og kvalitet. Ser vi bort fra Oslo, kan hovedfunnene oppsummeres slik: Tannhelsetjenesten i Akershus har det laveste kostnadsnivået i landet Tannbehandlerne Akershus behandler flest prioriterte pasienter i landet De pasientene som har krav på behandling får det Det er kun i et fylke hvor tannhelsen til en gjennomsnittlig 18-åring er bedre enn i Akershus Under går vi gjennom flere måleparametere for hver kategori. 52

51 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Produktivitet - Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn i kroner Akershus Buskerud Landet uten Oslo Østfold *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Figuren viser sum netto driftsutgifter, justert for inflasjon, delt på antall prioriterte pasienter under tilsyn. Et lavt forholdstall indikerer høy produktivitet. Vi ser at Akershus har det laveste nøkkeltallet, samt at landet, så vel som de tre fylkene, har en fallende tendens. Som vi ser av oppstillingen under, har Akershus også det nest laveste nøkkeltallet i landet, etter Oslo. I den andre enden av skalaen finner vi Finnmark og Troms, med henholdsvis kr og kr i Side 2 av 16 53

52 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune I dag bruker vi nøkkeltallet som en indikator på hvorvidt vi når det for Akershus fylkeskommune overordnede målet om å «levere kostnadseffektive tjenester». Produktivitet - Prioriterte personer undersøkt/behandlet pr.off.tannlege- og tannpl.årsverk Side 3 av 16 54

53 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Akershus Buskerud Landet uten Oslo Østfold Grafen over viser produktiviteten sett fra en annen vinkel. For det første ses produktiviteten her ut fra hvor mange pasienter som har status «undersøkt/behandlet» i pasienthåndteringssystemet fremfor hvor mange som er «under tilsyn». Dernest ses disse i forhold til et behandlerårsverk fremfor kostnadselementet 1. Et høyt forholdstall indikerer høy produktivitet. Her ser vi at Akershus har det høyeste forholdstallet av de fylkene vi sammenligner oss med, og at Akershus ligger 47% over landsgjennomsnittet. Illustrasjonen under viser en sammenstilling av de 11 mest produktive fylkene i 2016, i tillegg til landsgjennomsnittet. I den andre enden av skalaen finner vi også her Finnmark og Troms, hvor hver behandler i gjennomsnitt har undersøkt/behandlet henholdsvis 202 og 188 av sine prioriterte pasienter Tannhelsesekretærer er ikke inkludert i summen av behandlerårsverk da disse ikke behandler pasienter men opererer i team med tannlegene. Side 4 av 16 55

54 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dette nøkkeltallet tar utgangspunkt i kun de prioriterte pasientene. Fullt betalende voksenpasienter er med andre ord ikke inkludert 2. En svakhet er imidlertid at dette ses i forhold til det totale behandlerårsverk og ikke kun de årsverk som benyttes til behandling av prioriterte personer. 3 For å synliggjøre denne skjevheten, inkluderer vi en tabell under som viser hvor stor andel av pasientene som er undersøkt/behandlet som tilhører de prioriterte gruppene. Her ser vi at blant de vi sammenligner oss med, undersøker/behandler Akershus relativt sett flere prioriterte personer, og at det er en betydelig forskjell mellom Akershus og Buskerud samt mellom Akershus og landet som helhet. Jo lavere andel i tabellen under, jo mer vil nøkkeltallet påvirkes i positiv retning. (Fra SSB) G1. Konsern - Tannhelsetjenesten Landet grunnlagsdata, Ureviderte tall per Enhet Akershus Østfold Buskerud uten Oslo Prioriterte personer undersøk t/behandlet Personer Vok sent betalende k lientell undersøk t/behandlet Personer Hele befolk ningen, antall undersøk t/behandlet Personer Andel prioriterte personer av hele befolkningen (undersøkt/behandlet) 97,6 % 96,5 % 83,4 % 79,9 % 2 I tillegg til fullt betalende voksne pasienter, undersøkes og behandles personer som ikke tilhører de prioriterte gruppene, herunder personer i kommunal rusomsorg og fengsler. 3 Vi kunne for øvrig rettet opp denne skjevheten ved å benytte nøkkeltallet «Personer undersøkt/behandlet pr.off.tannlege- og tannpl.årsverk», men da hadde vi gått glipp av den presisjonen vi er ute etter. Side 5 av 16 56

55 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Barn og ungdom 1-18 år, andel under offentlig tilsyn Akershus 95,2 % 96,4 % 95,6 % 95,6 % Buskerud 97,0 % 98,0 % 97,5 % 100,9 % Østfold 96,0 % 96,4 % 96,2 % 102,3 % Landet uten Oslo 97,0 % 98,1 % 98,3 % 100,0 % Dekningsgraden forteller hvorvidt pasientene i de prioriterte gruppene får det behandlingstilbudet de har krav på. Her er det mange parametere som er relevante siden de varierer mellom ulike pasientgrupper som alle skal prioriteres. Dette nøkkeltallet viser hvor mange av de folkeregistrerte personene i alderen 1-18 år i et gitt fylke som er under tilsyn. Vi ser at andelene er forholdsvis jevne, skjønt Akershus har den laveste andelen, og at andelene er stabile over tid frem til det siste året hvor Buskerud, Østfold og landsgjennomsnittet rykker over 100%, hvilket trolig skyldes en rapporteringsfeil da det ikke er mulig å gi et tilbud til flere enn de som faktisk er registrert som innbyggere. Det kan f.eks. være dobbeltregistrering, det vil si både gjennom pasienthåndteringssystemet og folkeregisteret. Det kan også være at det finnes noen asylsøkere uten personnummer som er i denne gruppen. Da vil antall personer bli høyere enn det som er gitt via folkeregisteret. Uansett regnes en andel på 95 % som normalt. Det er alltid noen som velger ikke å benytte seg av offentlig tannhelsetjenestetilbud. Side 6 av 16 57

56 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon, andel under offentlig tilsyn Akershus 70,0 % 74,5 % 77,6 % 80,0 % Buskerud 85,2 % 90,1 % 86,9 % 88,9 % Landet uten Oslo 79,4 % 77,7 % 79,0 % 80,3 % Østfold 88,4 % 79,9 % 80,0 % 81,2 % Figuren viser hvor stor andel av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon som er under tilsyn i et gitt fylke. Grunnlagstallene er hentet fra IPLOS-registeret. 4 Merk at dette registeret omfatter alle inn- og utskrivninger i institusjon per 31/12, uten at alle disse nødvendigvis har rettigheter etter tannhelseloven. Det er heller ikke alle pasientene i denne gruppen som lar seg undersøke. Andelen vil dermed ikke kunne bli 100%. Akershus lå 10 prosentpoeng under landsgjennomsnittet i 2013 men har økt til samme nivå som gjennomsnittet i Dette tror vi skyldes aktiv satsing på tjenestetilbudet til denne gruppen. Videre ser vi at Buskerud har den høyeste andelen. 4 IPLOS-registeret inneholder data fra kommunene om personer som har søkt, mottar eller har mottatt helse- og omsorgstjenester. Side 7 av 16 58

57 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie, andel under offentlig tilsyn Akershus 23,8 % 24,6 % 24,6 % 24,2 % Buskerud 41,3 % 45,2 % 43,2 % 41,1 % Landet uten Oslo 33,4 % 32,1 % 32,2 % 33,8 % Østfold 20,9 % 18,8 % 18,7 % 18,7 % Dette nøkkeltallet viser hvor stor andel av eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie som er under tilsyn i et gitt fylke. Også disse grunnlagstallene er hentet fra IPLOS-registeret, og vi bør også her merke oss at IPLOS-registeret omfatter alle som mottar tjenester i hjemmet, uten at alle disse har rettigheter etter tannhelseloven. Figuren viser at Akershus ligger under Buskerud, som på sin side peker seg ut med en høy andel. Her er det verdt å merke seg at tilbudet er basert på frivillighet, og mange eldre, særlig i vårt fylke, ønsker å videreføre eksisterende private tannlegeordning. Fenomenet bidrar også til å forklare hvorfor både gjennomsnittet og de tre fylkene har en så vidt lav andel. Side 8 av 16 59

58 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Psykisk utviklingshemmede over 18 år, andel under offentlig tilsyn Akershus 95,1 % 94,2 % 95,7 % 97,0 % Buskerud 97,1 % 97,7 % 98,9 % 98,4 % Landet uten Oslo 93,5 % 94,6 % 94,2 % 95,1 % Østfold 91,7 % 93,4 % 92,6 % 93,6 % Alle personer inkluderes i gruppe A frem til og med året de fyller 18 år. Fra og med det året de fyller 19 år, går de som er psykisk utviklingshemmede over i en egen gruppe. Figuren over illustrerer hvor stor andel i denne gruppen som er under tilsyn i sitt respektive fylke. I motsetning til de øvrige prioriterte gruppene, hentes totaltallene her fra tannhelsetjenestenes egne journalsystemer. Her ser vi at både gjennomsnittet og de tre fylkene ligger på et høyt og økende nivå. Side 9 av 16 60

59 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Ungdom år, andel under offentlig tilsyn Akershus 67,1 % 73,0 % 80,2 % 82,4 % Buskerud 71,0 % 78,5 % 80,6 % 76,7 % Østfold 87,0 % 84,5 % 82,7 % 86,3 % Landet uten Oslo 80,2 % 77,9 % 78,0 % 80,6 % Figuren viser hvor stor andel av ungdom i alderen år som er under offentlig tilsyn. Her hentes totaltallene fra folkeregisteret. Her ser vi at Akershus lå 13 prosentpoeng under landsgjennomsnittet i 2013, men har nå økt andelen til å ligge over gjennomsnittet. Østfold utmerker seg med å ha den høyeste andelen. En faktor som må vi må ta hensyn til, er at det er mange i denne gruppen fra Akershus som studerer utenfor Akershus fylke og benytter tannhelsetjenestetilbudet i de fylket de studerer. En mulig årsak til at andelen som velger å benytte seg av tilbudet til Akershus er økende, kan være høy standard på klinikkene og tilfredshet med tjenestetilbudet. Vi har erfart at flere benytter seg av tilbudet lokalt når de er hjemme på feire fra skoler, studier og militærtjeneste. Side 10 av 16 61

60 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Kvalitet De ulike kvalitetsparameterne har det til felles at de tar utgangspunkt i antall med karieserfaring. Vi benytter gjerne følgende kvalitetsindikatorer: Kvalitetsindikator DMFT Gjennomsnittlig DMFT DMFT=0 DMFT>X SIC-indeks Betydning Et akronym som står for Decayed, Missing, and Filled Teeth. Indikatoren angir summen av tenner med kariesangrep, manglende tenner og tenner med fyllinger, og gir således sentral informasjon om kariesutbredelse og behandlingsbehov. Angir gjennomsnittlig antall tenner med kariesangrep, manglende tenner og tenner med fyllinger per individ i en gitt gruppe. Angir andel pasienter i en gitt gruppe helt uten karieserfaring. Angir andelen pasienter i en gitt gruppe med karieserfaring over et gitt nivå. Angir gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring for den tredjedelen med dårligst tannhelse i en gitt gruppe. Disse parameterne måler vi gjerne ved 5, 12 og 18 år (internt også 15 år). Det oppstår med andre ord en rekke kombinasjonsmuligheter. Generelt kan vi si at gjennomsnittlig DMFT målt ved 18 års alder gir et godt bilde av samlede resultater over tid for denne pasientgruppen, mens f.eks. DMFT>4 eller SIC-indeksen målt ved 12-årsalderen er mer interessant i analysesammenheng når vi skal arbeide for å gi målrettet behandling til de som trenger det mest. Side 11 av 16 62

61 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Kvalitet - 18-åringer, andel behandlet med DMFT> Akershus 7,4 % 6,4 % 6,4 % 6,1 % Buskerud 7,4 % 7,4 % 6,4 % 7,8 % Landet uten Oslo 10,8 % 10,1 % 9,8 % 9,1 % Østfold 9,1 % 7,9 % 7,8 % 7,4 % Figuren over illustrerer hvor stor andel av 18-åringene som er behandlet i et gitt fylke som har flere enn 9 tenner med karieserfaring (DMFT>9). Landsgjennomsnittet for alle 18-åringer ligger på DMFT=3,7 i DMFT>9 regnes derfor i dag som høyt. Vi ser at Akershus, Østfold og landsgjennomsnittet har en klart avtagende tendens, og at tannhelsen går i riktig retning ved at andelen med stort behandlingsbehov blir stadig mindre. Som et apropos kan det nevnes at for 30 år siden var gjennomsnittlig DMFT for 18-åringer i Norge over 10 dvs. omtrent på samme nivå som landsgjennomsnittet for denne parameteren i Vi ser for øvrig at Akershus ligger 3 prosentpoeng under landsgjennomsnittet i Side 12 av 16 63

62 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Kvalitet - 5-åringer, andel undersøkt helt uten karieserfaring Akershus 83,8 % 82,1 % 80,9 % 79,7 % Buskerud 83,1 % 83,8 % 82,8 % 80,9 % Landet uten Oslo 84,0 % 83,0 % 82,6 % 81,4 % Østfold 82,9 % 81,6 % 83,0 % 81,7 % Denne indikatoren angir andelen 5-åringer med DMFT=0, dvs. med helt friske tenner. Jo høyere andel, jo bedre tannhelse. Vi ser imidlertid at andelen er avtagende for alle tre fylkene så vel som for landsgjennomsnittet. For Akershus sin del vet vi at nivået har ligget rundt 80% de siste årene. Fra 2010 økte andelen mot nivået vi ser i 2013, for deretter å falle tilbake igjen. Det ser ut til å være krevende å bryte gjennom dette nivået. Merk at pasientinnkallingene skjer på individuell basis, og for friske personer er intervallet mellom undersøkelsene fra måneder. Det innebærer at de som er helt friske ikke kommer med i statistikkgrunnlaget for gruppen 5 år, da de kan ha innkalling i det året de fyller 6. Dette påvirker resultatene. Side 13 av 16 64

63 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Kvalitet - Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring pr. 12-åring Akershus 0,9 0,8 0,8 0,8 Buskerud 0,9 0,8 0,8 0,8 Landet uten Oslo 1,0 1,0 0,9 0,9 Østfold 0,9 0,9 0,9 0,9 Denne indikatoren angir gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring for 12-åringer. Jo lavere denne indikatoren er, jo bedre er tannhelsen for denne gruppen. Generelt kan vi merke oss at nivået er lavt og svakt avtagende. Side 14 av 16 65

64 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Kvalitet - Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring pr. 18-åring Akershus 3,6 3,3 3,3 3,1 Buskerud 3,6 3,5 3,3 3,5 Landet uten Oslo 4,2 4,0 3,9 3,7 Østfold 3,7 3,5 3,4 3,4 Denne indikatoren angir gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring for 18-åringer. Jo lavere denne indikatoren er, jo bedre er tannhelsen for denne gruppen. Vi kan legge merke til at også her er tendensen fallende. Vi ser også at Akershus har det laveste tallet blant de vi sammenligner oss med, og nest lavest i landet, som figuren under viser: Side 15 av 16 66

65 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Kvalitet - SIC-indeks for 12-åringer Akershus 2,5 2,5 2,3 2,3 Buskerud 2,5 2,3 2,4 2,4 Landet uten Oslo 2,8 2,7 2,3 2,6 Østfold 2,6 2,6 2,4 2,6 Denne indikatoren angir gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring blant den tredjedelen av 12- åringene med den dårligste tannhelsen. Også her er det slik at jo lavere denne indikatoren er, jo bedre er tannhelsen for denne gruppen. Vi ser indikatoren ligger på 2,6 for landet og 2,3 for Akershus i 2016, noe som må anses som lavt. Trenden er også fallende for denne indikatoren. Side 16 av 16 67

66 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Administrasjonsutvalget /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for plan, næring og miljø Teach First i akershusskolen Notatet gjelder Dette notatet skisserer muligheter for å etablere Teach First eller tilsvarende ledelsesutviklingsprogram i de videregående skolene i Akershus i tråd med vedtak knyttet til sak 40/15 Plan for styrket samarbeid skole-næringsliv-universitet og høgskolesektoren, samt følgende politiske bestilling: Representant Kåre Sagård (H) fremmer forslag på vegne av H, Krf og V: Det legges fram en sak i løpet av 2015 på hvordan Teach First kan innføres i de videregående skolene i Akershus. Målsettingen med Teach First er både å styrke realfagene sin stilling i utdanningen og utgjøre en attraktiv karrierevei for realfagsutdannede med ledertalent og lederambisjoner. Redegjørelse Teach First er et spesialdesignet to-årig ledelsesutviklingsprogram som kombinerer lærer- og lederopplæring. Programmet har sitt utspring i USA og har blitt etablert i Norge gjennom en avtale mellom Teach First UK og Utdanningsetaten i Oslo (UDE) under varemerket Teach First Norway (TFN). Programmets misjon er «å møte store utfordringer innen utdanning og realfagene ved å utvikle dyktige nyutdannede til effektive og inspirerende lærere og ledere». Teach First Norway er basert på et trepartssamarbeid mellom Oslo kommune, Statoil og Universitetet i Oslo. Kandidater med master- eller doktorgrad i realfag og teknologiske fag tilsettes av Oslo kommune i en Osloskole for en toårsperiode. Ved siden av å jobbe som lærer tar de praktisk-pedagogisk utdannelse (PPU) på Universitetet i Oslo det første programåret, og lederutviklingskurs i regi av Statoil det andre året. Statoil bidrar i rekrutteringen av kandidatene til dette ledelsesutviklingsprogrammet. Etter fullført Teach First-program tilbyr Statoil et personlig jobbintervju, avhengig av kandidatens faglige bakgrunn og Statoil sine behov. Teach First-kandidatene er ikke sikret jobb i Statoil, eller trenger å ønske seg jobb i Statoil etter endt programperiode. Utfordringer knyttet til det å innføre Teach First i de videregående skolene i Akershus Det framgår i et svar i e-post fra UDE til AFK at Teach First Norway er basert på en eksklusiv avtale fra 2009 og at andre skoleeiere i Norge ikke vil komme noen vei med tanke på samarbeid med Teach First UK. Samtidig «innebærer [programmet] store kostnader for både skoleeier og skolene i form av nedslag og tilretteleggelser, samt antall ansatte i UDE som jobber med TFN». 68

67 Kandidatene som inngår i dette programmet mottar lønn fra skolene, mens UDE sentralt dekker nedslag i kandidatenes undervisning - som i Oslo utgjør 20 % - samt at det stilles til rådighet en egen mentor på skolen. I tillegg besørger UDE alle administrative utgifter til drift av programmet. I tillegg til ovennevnte kostnader kommer dekking av et obligatorisk innføringskurs for deltakerne som gjennom Teach First innebærer et fem ukers intensivkurs i regi av Summer Institute i Manchester i England samt andre samlinger og aktiviteter knyttet til å styrke kandidatenes faglige og personlige utvikling i løpet av de to-årene programmet varer. Videre er det mange hensyn og interesser som er gjeldende når tre parter på denne måten skal samarbeide om å styrke realfagene sin stilling i utdanningen og utgjøre en attraktiv karriereveg for realfagsutdannede med ledertalent og lederambisjoner. Dette innebærer jevnlige møter mellom partene for å sikre god framdrift og samhandling. En siste utfordring kan dreie seg om kapasitet for de to øvrige partnerne i dette programmet til å inkludere Akershus Fylkeskommune i de konkrete oppleggene som relaterer seg til deres involvering i Teach First. Det vil dessuten kanskje oppleves som det «å tråkke litt opp i andres bedd» med tanke på å inngå avtaler med Statoil og UiO om deltakelse i deres opplegg på samme måte som UDE i dette ledelsesutviklingsprogrammet. Muligheter knyttet til å innføre tilsvarende ledelsesutviklingsprogram i Akershus Det framstår altså ikke som noen reell mulighet for Akershus Fylkeskommune å inngå noen avtale med Teach First UK eller på annen måte knytte seg til dette konkrete ledelsesutviklingsprogrammet som også involverer Statoil og Universitetet i Oslo. De underliggende formålene i Teach First kan likevel adresseres på andre måter og Akershus Fylkeskommune står også fritt til å ta lignende initiativ overfor andre aktører. I tillegg framstår en av suksessfaktorene til Teach First at samarbeidet mellom partene er forankret i et sett med felles interesser og at dette programmet er verdibasert. I en Akershuskontekst kan slike verdier i stedet med hell knyttes opp til «Det grønne skiftet» og andre potensielle samarbeidspartnere, enn de som inngår i Teach First. Vi er derfor allerede i en uformell og positiv dialog med representanter for senter for etter- og videreutdanning og lærerutdanningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) om muligheten av å etablere et tilsvarende lederutviklingskonsept for Akershus Fylkeskommune. Det er i denne sammenhengen at Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) «Foods of Norway» (konsortiet Foods of Norway) ved NMBU har blitt løftet fram som en aktuell aktør å forespørre når det gjelder å legge til rette for lederutviklingskurs utenfor skolen gjennom én eller flere av Foods of Norways 15 bedriftspartnere med tanke på profilering, rekruttering og ledelsesutvikling. Konsortiet Foods of Norway har som hovedmål å utvikle bærekraftige fôrressurser fra underutnyttet biomasse som skog, makroalger (tang og tare) og grovfôr ved hjelp av ny teknologi. Vi avventer tilbakemelding fra konsortiet i disse dager som dette notatet ferdigstilles og godkjennes. Utarbeidelse av et to-årig ledelsesutviklingsprogram knyttet til «det grønne skiftet» Avdeling for videregående opplæring og Avdeling for plan, næring og miljø vil i løpet av høsten 2017 komme tilbake med en egen sak til politisk behandling som redegjør for eventuelle samarbeidspartnere og organisering av et to-årig ledelsesutviklingsprogram for å styrke realfagene. Saksframlegget vil samtidig gi en konkret oppstilling over kostnadene knyttet til etableringen av et slikt program knyttet til innovasjon og verdier som hører inn under temaet «det grønne skiftet». Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 69

68 Saksbehandler: Per-Arne Brunvoll Vedlegg som ikke følger notatet 70

69 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Opprettelse av vikarpool med formål å redusere vikarløse timer Forslag til vedtak Fylkestinget beslutter å etablere en vikarpool bestående av frivillige studenter og pensjonister med aktuell fagkompetanse, med mål om å redusere antallet vikarløse undervisningstimer i de videregående skolene. Fylkesrådmannen vil redegjøre for effekten av tiltaket med et notat til fylkestinget når modellen er utprøvd og gjennomført i en region skoleåret Om saken Fylkesrådmannen legger fram en sak til politisk behandling som anbefaler å etablere en vikarpool med «ringevikarer» for å øke muligheten for tilgjengelige vikarer på flere tidspunkter i flere fag, med formål å mest mulig effektivt å kunne redusere omfanget av vikarløse timer for elevene. Hovedfokuset i vurderingen har vært å sørge for å øke tilgjengelige vikarer med fagkompetanse som dekker oppståtte behov til flest mulig fag og tidspunkter, uten at det blir vesentlig ressurskrevende og at det er innenfor gjeldende arbeidstidsbestemmelser for undervisningspersonalet. Administrasjonen har som følge av fylkestingets svar på interpellasjonen 5/16 om å vurdere ressurspool eller andre løsninger som f. eks tettere samarbeid om vikarhåndtering mellom skoler, vurdert at det kan være aktuelt å etablere og koordinere en database med aktuelle vikarer bestående av pensjonister og/eller studenter forutsatt at de har undervisningskompetanse i fag skolene har behov for. Denne databasen med informasjon gjøres tilgjengelige for skolene i første omgang i en region, hvor skolene ved behov kan benytte «vikarpoolen» for å dekke mulige ad-hoc vikartimer. Fylkesrådmannen anbefaler at tiltaket prøves ut i begrenset omfang i en region med et antall skoler, for å kunne komme tilbake til fylkestinget med rapport på effektmålet; reduksjon av vikarløse timer i de videregående skolene. Vurderinger 71

70 Fylkesrådmannen mener at det er uheldig om elevene står uten vikar i enkelte undervisningstimer og viser til FT-sak 5/16 om «vikarløse timer i videregående skoler i Akershus fylkeskommune», hvor det fremkommer at antallet vikarløse timer kun utgjør 0,1 % av det samlede beregnede undervisningstallet i samme periode. Fylkesrådmannen iverksetter et tiltak med utprøving av en modell med formål om å ytterligere forsterke skolenes tilgang på vikarer med fagkompetanse for å dekke akutte oppståtte behov for vikar. Underforstått er formålet å gi elevene undervisning med god kvalitet holdt av lærere, slik at elevenes minstekrav til årstimetall i fag blir overholdt og at dette fører til økt undervisningskvalitet for den enkelte klasse og elev. Effektmålet er å redusere antallet «vikarløse timer». Modellen innebærer at administrasjonen i avdeling for videregående opplæring administrerer og koordinerer forarbeidet og sørger for å etablere en vikarpool. Forarbeidet innebærer å søke etter og knytte til seg pensjonister og/eller studenter som selv melder sin interesse for å være «ringevikar» i oppgitte tidspunkt og fag. For å få ut god informasjon til studenter vil det være aktuelt å rette henvendelser spesielt mot høyskoler og universitet. Avdeling for videregående opplæring kan rekruttere pensjonister ved å markedsføre behovet på nettsider og ta kontakt med pensjonerte lærere. På grunnlag av tilbakemeldingene vil denne informasjonen struktureres i en database, som inneholder nødvendig informasjon om vikaren. Foruten fagkompetanse og tilgjengelig tidspunkt, vil det være behov for opplysninger om f. eks bostedsadresse, telefonnummer, ønsket vikarskole, politiattest, med mer. En vikar som melder sin interesse må tilfredsstille lovmessige krav som stilles for å kunne undervise i videregående opplæring. Opplæringslovens formelle krav overholdes ved at «ringevikarene» må dokumentere minimum 60 studiepoeng i fag de ønsker å være vikar i, og det må fremlegges en politiattest. I tillegg stilles det krav om deltagelse på en introduksjonsdag, hvor merkantile og pedagogiske forhold gjennomgås for aktuelle vikarer. Fylkesrådmannen vil påse at vikarene får lønns- og arbeidsavtaler som vil være gjeldende for alle skolene uavhengig av hvilken skole vikaren utfører sitt oppdrag på. Det må vurderes om det på sikt skal etableres en avtale om fast avlønning, dersom «ringevikaren» ikke benyttes i avsatt tid. Fylkesrådmannen vil komme tilbake med denne vurderingen etter at modellens effekt er målt og i hvilken grad denne utnyttes og faktisk reduserer antallet vikarløse timer i skolene. I tillegg må skoler som skal benytte «ringevikarer» selv utføre nødvendige forberedelser på egen skole, som å sørge for at vikarene er tilstrekkelig godt kjent med skolens arealer, opplæringsarenaer, rutiner og undervisningspraksis, slik at det praktiske er kjent før vikaren skal undervise. Det legges derfor opp til at ringevikarer må foreta en besøksrunde på aktuelle skoler før vikaroppdrag blir gitt. Det vil derfor prøves ut hvilken informasjon ringevikaren har mest behov for, som f. eks progresjon i faget via periodeplaner, fraværsføringstilgang osv. Det forventes også at skolene skal rapportere på omfang av benyttede vikar, antall undervisningstimer som er dekket av egen ordning og av denne modellen med «ringevikar». I tillegg skal det registreres antallet vikarløse timer i perioden. Fylkesrådmannen vurderer derfor å prøve ut denne modellen som en pilot for å skaffe seg mer erfaring om behov og om nytteeffekten av et slikt tiltak. Piloten begrenses derfor til utprøving i en region og noen skoler, hvor innrapporteringen blir et viktig grunnlag for vurdering av utvidelse eller ikke. 72

71 Modellen skal avdekke - om udekket behov for vikarer (vikarløse timer) blir dekket i modellen - om dette gir økt undervisningskvalitet for elevene - om dette avdekker et videre behov for gjennomgang av skolenes eksisterende rutiner for vikarhåndtering Når tiltaket er gjennomført skal alle skolene rapportere på utnyttelse av vikarpoolen, på bruksfrekvens og dekningsgrad og elevene skal høres via kvantitativ undersøkelse. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen anbefaler at det utvikles en vikarpool bestående av pensjonister og studenter som innehar aktuell formell fagkompetanse, og som har meldt seg ledig for undervisningsoppdrag, når det oppstår et akutt behov for å dekke undervisningstimer i skolene. Tiltaket skal evalueres opp mot i hvilken grad dette reduserer vikarløse timer for elevene, og modellen skal vurderes med tanke på fremtidig drift i den enkelte region. Saksbehandler: Johnny Holm Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg som ikke følger saken 73

72 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Administrasjonsutvalget /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Lokal forskrift - fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring Forslag til vedtak 1. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Bleiker videregående skole 2. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Vestby videregående skole 3. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Skedsmo videregående skole 4. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Frogn videregående skole Sammendrag Den videregående opplæringen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet og den fastsatte tilbudsstrukturen. På bakgrunn av Kunnskapsdepartementets Meld. St.20 ( ) er det gitt rom for den enkelte fylkeskommune å fravike fag- og timefordelingen, i den hensikt å legge til rette for mer tilpassede tilbud for ulike elevgrupper. Denne ordningen er kalt «fleksibilitet i fag- og timefordelingen». Bestemmelsen gir fylkeskommunen myndighet til å legge enkelte fag på andre trinn enn det som er fastsatt i fag- og timefordelingen. Akershus fylkeskommune har utarbeidet lokale forskrifter til fire ulike opplæringsløp med alternativ fagog timefordeling ved henholdsvis Bleiker, Vestby, Skedsmo og Frogn videregående skoler. Forskriftene er utarbeidet i samsvar med forvaltningslovens kapittel 7. Saksutredning «Fleksibilitet i fag- og timefordelingen», gir fylkeskommunen myndighet til å legge enkelte fag på andre trinn enn det som er fastsatt i fag- og timefordelingen. Endringen i fag- og timefordelingen må nedfelles i egen forskrift og følge forvaltningslovens formkrav og bestemmelser om utredning, forhåndsvarsling, høring og kunngjøring. Bestemmelser i forskrift som åpner for endringer i fag- og timefordeling Forskrift til opplæringsloven 1-3 tredje ledd «Skoleeigaren kan leggje fag på andre trinn enn det som er fastsett i fag- og timefordelinga. Skoleeigaren gir forskrifter der det kjem fram på kva trinn dei ulike faga skal liggje. Fag- og timefordelinga må sikre progresjonen i faga og at den vidaregåande opplæringa samla sett følgjer ordinær opplæringstid. Skoleeigarar som gir forskrifter om endra fag- og timefordeling, må òg tilby den ordinære fag- og timefordelinga». 74

73 Den nasjonale fag- og timefordelingen i Kunnskapsløftet har status som forskrift, og rundskriv Udir beskriver fag- og timefordelingen. Det er fylkeskommunen ved skoleeier, ikke den enkelte skole, som fastsetter den alternative fag- og timefordelingen i form av en lokal forskrift. Fylkeskommunen har fastsatt alternativ fag- og timefordeling i form av en lokal forskrift for opplæringsløp innen utdanningsprogrammet for Service og samferdsel ved Bleiker videregående skole, Vestby videregående skole og Frogn videregående skole. Ved Skedsmo videregående skole har fylkeskommunen fastsatt alternativ fag- og timefordeling i form av en lokal forskrift for opplæringsløp innen utdanningsprogrammene Elektrofag, Bygg- og anleggsteknikk og Design og håndverk. Det fremkommer av lokal forskrift hvilke fag som ligger på Vg1, Vg2, Vg3 og eventuelt Vg4. Den samlede fag- og timefordelingen for alle årstrinn i de lokale forskriftene er i tråd med tilbudsstrukturen og lik den nasjonale fag- og timefordelingen for et gitt utdanningsprogram og programområde. Fylkeskommunen har tatt hensyn til kravet om å ivareta elevenes behov for eventuelt omvalg til ordinært opplæringsløp ved videregående skoler i regionen. Fylkeskommunens lokale forskrift ivaretar alle krav innenfor opplæringslov med forskrift og forvaltningslovens bestemmelser. Kort summert gjelder dette elevens rettigheter til korrekt fagog timefordeling i opplæringsløpet med riktig progresjon i fagene, inntak og eventuelt omvalg(forskrift Kapittel 6), eksamensfag og trekk (Rundskriv Udir ) og krav til dokumentasjon til generell studiekompetanse. Informasjon til berørte parter Fylkeskommunen ved de videregående skolene vil sørge for god informasjon og nødvendig utdannings- og yrkesrådgivning til elever og foreldre som eventuelt ønsker å benytte seg av alternativ fag- og timefordeling innenfor utdanningsprogrammet Service og samferdsel, Elektrofag, Bygg- og anleggsteknikk og Design og håndverk. Det er viktig for fylkeskommunen å informere elever og foresatte om eventuelle konsekvenser av dette valget. Fylkeskommunen vil legge til rette for at elever som bytter skole i opplæringsløpet ikke blir skadelidende. En elev som bytter fra et alternativt løp til et ordinært løp, må regne med å ta fag som eleven mangler for å få vitnemål. Mottakerskoler i fylkeskommunen må gi eleven opplæring i fag som eleven mangler, og eventuelt kan eleven få en avtale om at han eller hun kan ta faget som privatist. Dersom en elev flytter til en annen fylkeskommune i opplæringsløpet, vil mottakerfylket være tilsvarende ansvarlig for at elevene får de fagene de mangler. Den lokale forskriften skal være utarbeidet i samsvar med kravene i forvaltningsloven kapittel 7, som betyr at det er krav til utredning, herunder høring, og noen formkrav til forskriften. Skoleeier har en utredningsplikt og må sikre at saken er så godt opplyst som mulig før den vedtas. Dette følger av forvaltningsloven 37 og innebærer blant annet et krav om forhåndsvarsling til de som er berørt. Forhåndsvarslingen er ivaretatt gjennom en skriftlig høring. Innholdet i høringen er utkastet til lokal forskrift samt hjemmelsgrunnlaget for fastsetting av den lokale forskriften. Høring Høringsinstanser til lokal forskrift er alle Akershus fylkeskommunes videregående skoler med skoleutvalg, veiledningssentrene, ombudet for elever og lærlinger, elevorganisasjonen, fylkeselevråd, foreldreutvalg for grunnskoleopplæringen og de ansattes organisasjoner ved hovedtillitsvalgte. Ved fristens utløp var det innkommet høringssvar fra Vestby, Drømtorp, Skedsmo og Frogn videregående skoler, elevorganisasjonen og FUG - foreldreutvalget for grunnskolen. 75

74 Oppsummering av tilbakemeldingene i høringen: De videregående skolenes tilbakemeldinger peker på at disse alternative utdanningsløpene ikke er i tråd med intensjoner i yrkesfagsløftet, nemlig å sikre økt rekruttering til fagarbeidere og styrke yrkesfaglige opplæringsløp. Videre peker tilbakemeldingene på konsekvenser som følge av at fag- og timefordelingen endres i forhold til ordinære løp, dersom elevene skulle avbryte opplæringsløpet eller ønske å bytte skole underveis. To av skolene påpeker at Frogn-modellen oppfattes som en enklere vei til generell studiekompetanse og de poengterer også at det mangler opplæring i 2. fremmedspråk. Det pekes på at de alternative opplæringsløpene gir utfordringer ved omvalg og eventuelt bytte av skole, og at fag- og timefordelingen blir et faglig mer utfordrende løp. Fylkesrådmannen anser ikke opplæringsløpet å være en lettere vei til generell studiekompetanse. Fylkesrådmannen påpeker også at det er mottakerskolens ansvar å sørge for korrekt fag- og timefordeling til elever som velger å bytte skole eller opplæringsløp, slik at eleven ikke blir skadelidende. Det påpekes også at skolen kan legge til rette for privatisteksamen i fag eleven vil mangle, som forutsetter at eleven ønsker dette og at det avtales med eleven. Foreldreutvalget for grunnskolen er positive til disse alternative opplæringsløpene, men ønsker at fylkeskommunen sørger for god oppfølging av elevene og at fylkeskommunen dekker en eventuell privatistoppmeldingsavgift dersom eleven ønsker å komplettere manglende fag med privatisteksamen. Fylkesrådmannen støtter dette. Elevorganisasjonen var positiv til tilretteleggingen av dette alternative opplæringsløpet, og poengterer at virkelighets- og praksisnær opplæring kan bidra til at flere elever fullfører og består. De er positive til at fylkeskommunen legger til rette for at elever kan oppnå både generell og yrkesfaglig studiekompetanse, og ber fylkeskommune sikre at elevene får tilstrekkelig kompetanse til gjennomføring av tverrfaglig eksamen på Vg2. Fylkesrådmannen sikrer at elevene får opplæring i tråd med forskrift. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener at disse alternative opplæringsløpene med endret fag- og timefordeling gir elevgruppene som ønsker det et attraktivt tilbud med mer tilpasset, praksisrettet og motiverende opplæring. Fylkeskommunen har ivaretatt elevenes rettigheter i de utarbeidede lokale forskriftene i tråd med utdanningsmyndighetenes krav. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at de lokale forskriftene vedtas. Lokal forskrift vil bli kunngjort i Norsk Lovtidend, jf. forvaltningsloven 38, snarest mulig etter at den er fastsatt. Saksbehandler: Stine Holum Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 76

75 Vedlegg 1 Lokal forskrift -Bleiker videregående skole - utdanningsprogrammet service og samferdsel 2 Lokal forskrift Vestby videregående skole - utdanningsprogrammet service og samferdsel 3 Lokal forskrift Skedsmo videregående skole - utdanningsprogrammene elektrofag, bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk 4 Lokal forskrift Frogn videregående skole - utdanningsprogrammet service og samferdsel 77

76 Forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune, 4-årig YSK / TAF- løp innen utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Bleiker videregående skole Vedtatt av fylkestinget... med hjemmel i forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 nr tredje ledd. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1. Formål Formålet med den endrede fag- og timefordelingen er å legge til rette for mer tilpassede tilbud i opplæringsløpet for elevgruppen som beskrives i forskriften, og kan være et virkemiddel for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alternativ fag- og timefordeling for utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Bleiker videregående skole. 3. Virketid Forskriften gjelder for elver som tas inn på utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Bleiker videregående skole høsten Kapittel 2. Fag- og timefordelingen 4. Elevene skal ha følgende fag- og timefordelingen: Fag Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Sum Fellesfag Engelsk Kroppsøving Naturfag Matematikk 1P/1T + 2P Norsk Samfunnsfag Historie Valgfrie programfag Entreprenørskap og bedriftsutvikling Internasjonal engelsk, skriftlig og muntlig Felles programfag: Administrasjon og økonomi Markedsføring og salg Sikkerhet og transport Markedsføring og salg Sikkerhet Økonomi og administrasjon Timer fra felles programfag, opplæring ute i bedrift. *196 * Yrkesfaglig fordypning i bedrift/skole **168 ** Sum opplæring i skole Læretid i bedrift (for organisering, se tabell 2-5) Sum opplæring i skole og bedrift *I Vg1 og Vg2 foregår disse programfagstimene som opplæring i bedrift, men skolen har opplærings- og vurderingsansvar. ** I Vg1 og VG2 vil deler av yrkesfaglig fordypning foregå ute i bedrift, men skolen har opplærings- og vurderingsansvar. 78

77 Organisering av læretid: Tabell 2 Tabell 3 Læretid Vg1 Timer Læretid Vg2 Timer Høstferien 37,5 Høstferien 37,5 Vinterferien 37,5 Vinterferien 37,5 Fire uker sommer- og juleferie 150,0 Seks planleggingsdager 45,0 Fire uker sommer-, påske og juleferie 150,0 Sum 225,0 Sum 270,0 Tabell 4 Tabell 5 Læretid Vg3 Timer Læretid Vg4 Timer Periodisering 855,0 Periodisering 998,0 Fire dager høst- og vinterferie 30,0 Fire timer halv mandag Vg4 *38 150,0 Seks planleggingsdager 45,0 Seks planleggingsdager 45,0 Fem uker + en dag i sommer-, påske 195,0 Ti dager i sommer-, påske og juleferie 75,0 og juleferie Sum 1125,0 Sum 1268,0 Opplæringsløpet har følgende kjennetegn: Elevene får etter endt løp både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse. Lærekontrakt tegnes etter Vg2. Eleven kan ta fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget, salgsfaget eller sikkerhetsfaget. Opplæringsløpet har følgende flytting av fag: Naturfag og matematikk følger den studieforberedende modellen med 140 timer på Vg1. Engelsk følger den studieforberedende modellen med 140 timer på Vg2. Elevene har norskfaget over 4 år, hvor de to første årene følger yrkesfaglig modell, mens skoleår 3 og 4 følger studieforberedende modell. Elevene har ett ekstra valgfritt programfag i Vg4. 5. Nasjonale krav til den endrede fag- og timefordelingen Den samlede fag- og timefordelingen for Vg1, Vg2, Vg3 og Vg4 skal være lik den nasjonale fag- og timefordelingen for et gitt utdanningsprogram og programområde, og skal være i samsvar med læreplanverket, inkludert læreplaner for fag, og minstetimetallet i fag. Fagene må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen, i tråd med progresjonen i faget. 6. Elevens rettigheter Eleven kan søke seg til et ordinært tilbud. Ved et slikt bytte må eleven ta eventuelle fag som eleven mangler for å få vitnemål. Ved bytte av skole i Akershus fylkeskommune har mottakerskolen ansvaret for at eleven får fagene eleven mangler. Dersom eleven ønsker det, kan mottaker skolen inngå avtale med eleven om at vedkommende tar faget som privatist. Ordinære løp innen utdanningsprogrammet service og samferdsel tilbys ved en eller flere videregående skoler i regionen. 7. Den endrede fag- og timefordelingen skal følge trekkordningen for eksamen 79

78 Trekkordningen for eksamen gjelder også for elever som følger en alternativ fag- og timefordeling. Yrkesfaglig opplæringsløp skal være en del av trekket i Vg1 og Vg2 hvor inntil 20 % av elevene trekkes ut til eksamen i ett fag, sett over to år. Elevene skal opp til den obligatoriske tverrfaglige eksamen i programfag på Vg2. Alle elevene skal opp til obligatorisk eksamen i norsk hovedmål Vg4. I tillegg skal elevene trekkes ut til én skriftlig eksamen, og én muntlig eller muntlig-praktisk eksamen på Vg3/Vg4. Kapittel 3. Søknad om inntak til Vg1 og opptak til Vg2/Vg3/Vg4 8. Inntak til Vg1 i opplæringen med alternativ fag- og timefordeling Vilkår for inntak følger bestemmelsene i Kap. 6, jf. forskrift Inntak til Vg2/Vg3/Vg4 For inntak til Vg2, Vg3 og Vg4 må søkeren ha bestått alle fagene på lavere nivå i tråd med den fastsatte alternative fag- og timefordelingen, jf i forskrift til opplæringsloven. Elever som ikke har bestått alle fagene på Vg1, Vg2 eller Vg3, kan likevel flyttes opp til neste nivå dersom fylkeskommunen etter en helhetlig vurdering finner det forsvarlig jf. 6-37, se forskriften kapittel 6. Kapittel 4. Iverksetting 10. Iverksetting Den lokale forskriften trer i kraft 1. august

79 Forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune, 4-årig YSK / TAF løp innen utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Vestby videregående skole Vedtatt av fylkestinget... med hjemmel i forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 nr tredje ledd. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1. Formål Formålet med den endrede fag- og timefordelingen er å legge til rette for mer tilpassede tilbud i opplæringsløpet for elevgruppen som beskrives i forskriften, og være et virkemiddel for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alternativ fag- og timefordeling i videregående opplæring for utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Vestby videregående skole. 3. Virketid Forskriften gjelder for elever som tas inn på utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Vestby videregående skole høsten Kapittel 2. Fag- og timefordelingen 4. Elevene skal ha følgende fag- og timefordelingen (tabell 1): Fag Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Sum Fellesfag Engelsk Kroppsøving Naturfag Matematikk 1P/1T+2P Norsk Samfunnsfag Historie Valgfrie programfag Markedsføring og ledelse Internasjonal engelsk, skriftlig og muntlig Felles programfag: Administrasjon og økonomi Markedsføring og salg Sikkerhet og transport Markedsføring og salg Sikkerhet Økonomi og administrasjon Yrkesfaglig fordypning i bedrift/skole Skolen har opplærings- og vurderings-ansvar *168 * Sum opplæring i skole Læretid i bedrift (for organisering, se tabell 2-4) 0 277, , Sum opplæring i skole og bedrift , , *I Vg1 vil deler av årstimene i yrkesfaglig fordypning foregå i høst og vinterferie. **I yrkesfaglig fordypning Vg2 vil deler av årstimene foregå i juni etter siste skoledag Vg1. 81

80 Organisering av læretid: Tabell 2 Læretid Vg2 Timer Vinterferie 37,5 To uker juni etter siste skoledag 75,0 En dag pr uke termin 2, 22 dager 165 Sum 277,5 Tabell 3 Tabell 4 Læretid Vg3 Timer Læretid Vg4 Timer Juli (tre dager) 22,5 Juli (tre dager) 22,5 To uker i august før skolestart 75,0 To uker i august før skolestart 75,0 Høstferie 37,5 Høstferie 37,5 Vinterferie 37,5 Vinterferie 37,5 To uker i juni etter siste skoledag 75,0 To uker i juni etter siste skoledag 75,0 Tre dager pr uke i 39 skoleuker 877,5 Fire dager pr uke i 39 skoleuker 1170 Sum 1125,0 Sum 1417,5 Opplæringsløpet har følgende kjennetegn Elevene får etter endt løp både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse. Lærekontrakt tegnes etter Vg2. Fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget, salgsfaget eller sikkerhetsfaget. Opplæringsløpet har følgende flytting av fag Naturfag og matematikk følger den studieforberedende modellen med 140 timer i begge fag på Vg1 og 84 timer matematikk på Vg2. Elevene benytter 84 årstimer fra faget yrkesfaglig fordypning på Vg2 for å ta fellesfaget matematikk 2P. Elevene har faget historie i opplæringsår 4. Elevene har ett ekstra valgfritt programfag på Vg2. 5. Nasjonale krav til den endrede fag- og timefordelingen Den samlede fag- og timefordelingen for Vg1, Vg2, Vg3 og Vg4 skal være lik den nasjonale fag- og timefordelingen for et gitt utdanningsprogram og programområde, og skal være i samsvar med læreplanverket, inkludert læreplaner for fag, og minstetimetallet i fag. Fagene må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen, i tråd med progresjonen i faget. 6. Elevens rettigheter Eleven kan søke seg til et ordinært tilbud. Ved et slikt bytte må eleven ta eventuelle fag som eleven mangler for å få vitnemål. Ved bytte av skole i Akershus fylkeskommune har mottakerskolen ansvaret for at eleven får fagene eleven mangler. Dersom eleven ønsker det kan mottaker skolen inngå avtale med eleven om at vedkommende tar faget som privatist. Ordinære løp innen utdanningsprogrammet service og samferdsel tilbys ved en eller flere videregående skoler i regionen. 7. Den endrede fag- og timefordelingen skal følge trekkordningen for eksamen Trekkordningen for eksamen gjelder også for elever som følger en alternativ fag- og timefordeling. Yrkesfaglig opplæringsløp skal være en del av trekket i Vg1 og Vg2 hvor inntil 20 % av elevene trekkes ut til eksamen i ett fag, sett over to år. Elevene skal opp til den obligatoriske tverrfaglige 82

81 eksamen i programfag på Vg2. Alle elevene skal opp til obligatorisk eksamen i norsk hovedmål Vg3. I tillegg skal elevene trekkes ut til én skriftlig eksamen, og én muntlig eller muntlig praktisk eksamen på Vg3/Vg4. Kapittel 3. Søknad om inntak til Vg1 og opptak til Vg2/Vg3/Vg4 8. Inntak til Vg1 i opplæringen med alternativ fag- og timefordeling Vilkår for inntak følger bestemmelsene i Kap. 6, jf. forskrift Inntak til Vg2/Vg3/Vg4 For inntak til Vg2, Vg3 og Vg4 må søkeren ha bestått alle fagene på lavere nivå i tråd med den fastsatte alternative fag- og timefordelingen, jf i forskrift til opplæringsloven. Elever som ikke har bestått alle fagene på Vg1, Vg2 eller Vg3, kan likevel flyttes opp til neste nivå dersom fylkeskommunen etter en helhetlig vurdering finner det forsvarlig jf. 6-37, se forskriften kapittel 6. Kapittel 4. Iverksetting 10. Iverksetting Den lokale forskriften trer i kraft 1. august

82 Forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune, 4-årig YSK / TAF- løp innen utdanningsprogrammene elektrofag, bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk ved Skedsmo videregående skole Vedtatt av fylkestinget... med hjemmel i forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 nr tredje ledd. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1. Formål Formålet med den endrede fag- og timefordelingen er å legge til rette for mer tilpassede tilbud i opplæringsløpet for ulike elevgrupper som beskrives i forskriften, og kan være et virkemiddel for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alternativ fag- og timefordeling for utdanningsprogrammene elektrofag, bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk ved Skedsmo videregående skole. 3. Virketid Forskriften gjelder for elever som tas inn på utdanningsprogrammene elektrofag, bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk ved Skedsmo videregående skole høsten Kapittel 2. Fag- og timefordelingen 4. Elevene skal ha følgende fag- og timefordelingen: Fag Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Sum Fellesfag Engelsk Naturfag Matematikk 1T Norsk Samfunnsfag Historie Valgfrie programfag Matematikk R Matematikk R Fysikk Fysikk Felles Programfag: Felles programfag fra eget programområde ** 954 Yrkesfaglig fordypning i bedrift 168* 253* 421 Sum opplæring i skole Læretid i bedrift (for organisering, se tabell 2-5) ,5 1012, Sum opplæring i skole og bedrift ,5 1544, * I Vg1 og VG2 vil deler av yrkesfaglig fordypning foregå ute i bedrift, men skolen har opplærings- og vurderingsansvar. ** I Vg2 vil 304 av timene i felles programfag fra eget programområde foregå ute i bedrift, men skolen har opplærings- og vurderingsansvar. 84

83 Organisering av læretid: Tabell 2 Tabell 3 Læretid Vg1 Timer Læretid Vg2 Timer Periodisering 26 dager i bedrift 195,0 Periodisering 13 dager i bedrift 97,5 Planleggingsdager +SOS dag (4 dager) 30,0 To uker i august før skolestart 75,0 To uker juni etter siste skoledag 75,0 Planleggingsdager + SOS dag (4 dager) 30,0 To uker i juni etter siste skoledag 75,0 Sum 300,0 Sum 277,5 Tabell 4 Tabell 5 Læretid Vg3 Timer Læretid Vg4 Timer Periodisering 757,5 Periodisering 1035,0 To uker i august før skolestart 75,0 To uker i august før skolestart 75,0 Planleggingsdager + SOS dag (4dager) 30,0 Planleggingsdager + SOS dag (4 dager) 30,0 Høstferie 37,5 Høstferie 37,5 Vinterferie 37,5 Vinterferie 37,5 To uker i juni etter siste skoledag 75,0 To uker i juni etter siste skoledag 75,0 Sum 1012,5 Sum 1290,0 Opplæringsløpet har følgende kjennetegn: Elevene får etter endt løp både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse. Lærekontrakt tegnes ved skolestart eller i løpet av første halvår. Elevene har ikke kroppsøving. Deler av yrkesfaglig fordypning på Vg1 og Vg2 foregår ute i bedrift. Eleven kan ta fagbrev innen ett av utdanningsprogrammene elektrofag, bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. Opplæringsløpet har følgende flytting av fag: Naturfag og matematikk følger den studieforberedende modellen med 140 timer på Vg1. Engelsk følger den studieforberedende modellen med 140 timer på Vg2. Elevene har norskfaget over 4 år, hvor de to første årene følger yrkesfaglig modell, mens skoleår 3 og 4 følger studieforberedende modell. Elevene har fire realfag fra studieforberedende utdanningsprogram. Matematikk R1, matematikk R2, Fysikk 1 og Fysikk Nasjonale krav til den endrede fag- og timefordelingen Den samlede fag- og timefordelingen for Vg1, Vg2, Vg3 og Vg4 skal være lik den nasjonale fag- og timefordelingen for et gitt utdanningsprogram og programområde, og skal være i samsvar med læreplanverket, inkludert læreplaner for fag, og minstetimetallet i fag. Fagene må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen, i tråd med progresjonen i faget. 6. Elevens rettigheter Eleven kan søke seg til et ordinært tilbud. Ved et slikt bytte må eleven ta eventuelle fag som eleven mangler for å få vitnemål. Ved bytte av skole i Akershus fylkeskommune har mottakerskolen ansvaret for at eleven får fagene eleven mangler. Dersom eleven ønsker det kan mottaker skolen inngå avtale med eleven om at vedkommende tar faget som privatist. Ordinære løp innen utdanningsprogrammene elektrofag, bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk tilbys ved en eller flere videregående skoler i regionen. 85

84 7. Den endrede fag- og timefordelingen skal følge trekkordningen for eksamen Trekkordningen for eksamen gjelder også for elever som følger en alternativ fag- og timefordeling. Yrkesfaglig opplæringsløp skal være en del av trekket i Vg1 og Vg2 hvor inntil 20 % av elevene trekkes ut til eksamen i ett fag, sett over to år. Elevene skal opp til den obligatoriske tverrfaglige eksamen i programfag på Vg2. Alle elevene skal opp til obligatorisk eksamen i norsk hovedmål Vg4. I tillegg skal elevene trekkes ut til én skriftlig eksamen, og én muntlig eller muntlig-praktisk eksamen på Vg3/Vg4. Kapittel 3. Søknad om inntak til Vg1 og opptak til Vg2/Vg3/Vg4 8. Inntak til Vg1 i opplæringen med alternativ fag- og timefordeling Vilkår for inntak følger bestemmelsene i Kap. 6, jf. forskrift Inntak til Vg2/Vg3/Vg4 For inntak til Vg2, Vg3 og Vg4 må søkeren ha bestått alle fagene på lavere nivå i tråd med den fastsatte alternative fag- og timefordelingen, jf i forskrift til opplæringsloven. Elever som ikke har bestått alle fagene på Vg1, Vg2 eller Vg3, kan likevel flyttes opp til neste nivå dersom fylkeskommunen etter en helhetlig vurdering finner det forsvarlig jf. 6-37, se forskriften kapittel 6. Kapittel 4. Iverksetting 10. Iverksetting Den lokale forskriften trer i kraft 1. august

85 Forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune, 3-årig opplæringsløp til generell studiekompetanse innen utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Frogn videregående skole Vedtatt av fylkestinget... med hjemmel i forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 nr tredje ledd. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1. Formål Formålet med den endrede fag- og timefordelingen er å legge til rette for mer tilpassede tilbud i opplæringsløpet for elevgruppen som beskrives i forskriften, og kan være et virkemiddel for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alternativ fag- og timefordeling for utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Frogn videregående skole. 3. Virketid Forskriften gjelder for elver som tas inn på utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Frogn videregående skole høsten Kapittel 2. Fag- og timefordelingen 4. Elevene skal ha følgende fag- og timefordelingen: Fag Vg1 Vg2 Vg3 Sum Fellesfag Engelsk Kroppsøving Naturfag Matematikk 1P/1T + 2P Norsk Samfunnsfag Historie Valgfrie programfag Entreprenørskap og bedriftsutvikling Reiseliv & språk Felles programfag: Administrasjon og økonomi Markedsføring og salg Sikkerhet og transport Markedsføring og salg Sikkerhet Økonomi og administrasjon Yrkesfaglig fordypning i bedrift/skole Sum opplæring i skole Opplæringsløpet innebærer følgende flytting av fag: Norskfaget følger den studieforberedende modellen og er lagt over tre år. Matematikk følger den studieforberedende modellen med 140 timer på Vg1 og 84 timer på Vg2. Elevene benytter 140 årstimer fra faget yrkesfaglig fordypning på Vg2 for å ta et relevant programfag innenfor utdanningsprogrammet service og samferdsel. 87

86 5. Nasjonale krav til den endrede fag- og timefordelingen Den samlede fag- og timefordelingen for Vg1, Vg2 og Vg3 skal være lik den nasjonale fag- og timefordelingen for et gitt utdanningsprogram og programområde, og skal være i samsvar med læreplanverket, inkludert læreplaner for fag, og minstetimetallet i fag. Fagene må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen, i tråd med progresjonen i faget. 6. Elevens rettigheter Eleven kan søke seg til et ordinært tilbud. Ved et slikt bytte må eleven ta eventuelle fag som eleven mangler for å få vitnemål. Ved bytte av skole i Akershus fylkeskommune har mottakerskolen ansvaret for at eleven får fagene eleven mangler. Dersom eleven ønsker det, kan mottakerskolen inngå avtale med eleven om at vedkommende tar faget som privatist. Ordinære løp innen utdanningsprogrammet service og samferdsel tilbys ved en eller flere videregående skoler i regionen. 7. Den endrede fag- og timefordelingen skal følge trekkordningen for eksamen Trekkordningen for eksamen gjelder også for elever som følger en alternativ fag- og timefordeling. Yrkesfaglig opplæringsløp skal være en del av trekket i Vg1 og Vg2 hvor inntil 20 % av elevene trekkes ut til eksamen i ett fag, sett over to år. Elevene skal opp til den obligatoriske tverrfaglige eksamen i programfag på Vg2. Alle elevene skal opp til obligatorisk eksamen i norsk hovedmål Vg3. I tillegg skal elevene trekkes ut til én skriftlig eksamen, og én muntlig eller muntlig praktisk eksamen på Vg3. Kapittel 3. Søknad om inntak til Vg1 og opptak til Vg2/Vg3 8. Inntak til Vg1 i opplæringen med alternativ fag- og timefordeling Vilkår for inntak følger bestemmelsene i Kap. 6, jf. forskrift Inntak til Vg2/Vg3 For inntak til Vg2 og Vg3 må søkeren ha bestått alle fagene på lavere nivå i tråd med den fastsatte alternative fag- og timefordelingen, jf i forskrift til opplæringsloven. Elever som ikke har bestått alle fagene på Vg1 eller Vg2, kan likevel flyttes opp til neste nivå dersom fylkeskommunen etter en helhetlig vurdering, finner det forsvarlig jf. 6-37, se forskriften kapittel 6. Kapittel 4. Iverksetting 10. Iverksetting Den lokale forskriften trer i kraft 1. august

87 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Ekstra midler til styrking av fagprofil ved distriktsskolene Forslag til vedtak Ekstramidler til styrking av enkeltskoler skal i hovedsak nyttes til å opprettholde et bredt tilbud ved distriktsskolene som er attraktivt for elevene. Det kan for eksempel være en ekstra pogramfaglærerressurs for å kunne tilby en halv klasse innen et programfag. Midlene skal bidra til en bred fagprofil ved distriktsskolene og skal brukes til å opprettholde programområder som arbeidslivet har behov for. Om saken I forbindelse med behandlingen av FT-sak 116/16 årsbudsjettet 2017 og ØP ble det gjort følgende vedtak: «Ekstra midler til enkelt skoler opprettholdes. Det bes om en sak om hvordan ordningen kan praktiseres for å bidra til en bred fagprofil på distriktsskolene». Det ble satt av tre millioner kroner årlig til denne budsjettposten. I 2013 vedtok Fylkestinget i FT-sak 35/13 «budsjettmodell for de videregående skolene evaluering» å avsette en budsjettpost til fylkesrådmannens disposisjon for styrking av enkeltskoler. I økonomiplanen ble det innarbeidet en budsjettpost til fylkesrådmannens disposisjon på tre til fem millioner kroner for styrking av enkeltskoler med opplærings- og utviklingsbehov spesielt knyttet opp mot fullført og bestått. Nesodden, Vestby, Dønski, Rud, Bleiker, Nes, Rælingen videregående skoler har mottatt midler fra denne budsjettposten de to siste årene. I forhold til fritt skolevalg og dimensjonering av opplæringstilbudet har sentrumsnære skoler som regel et konkurransefortrinn, med potensielt større elevgrunnlag og relativt stor grad av søkning fra distriktsområder noe som igjen gir høy oppfyllingsgrad og stor grad av primærsøkere blant elevene. Omvendt kan distriktsskoler ha utfordringer knyttet til et mindre elevgrunnlag, sekundærsøkere og lavere oppfyllingsgrad. Fra totalgjennomgangen av tilbudsstrukturen i 2009 til spissingssaken i 2012 til sakene om fremtidens skolestruktur, har det vært enighet om at distriktsskoler kan ha en bredere vifte av 89

88 utdanningsprogram/programområder enn sentralt beliggende skoler. I FT-sak 1/16 Fremtidens skolestruktur mot 2030 fase 2 ble følgende skoler definert som distriktskoler: Bjertnes, Nes, Bjørkelangen, Kjelle og Nesodden. Distriktskolene trenger et bredt tilbud som er attraktivt for elevene i lokalmiljøet. Høsten 2016 fikk flere skoler etterregulert midler som følge av lav oppfylling for skoleåret Nesodden, Nes og Hvam videregående skoler var de skolene som fikk tilbakeført mest. Vurderinger Opprettholde programområder Mens elevene kan velge mellom 13 utdanningsprogrammer på Vg1 er vifta med programområder og dermed valgmulighetene langt flere på Vg2. Store skoler med flere yrkesfag som Skedsmo, Strømmen, Rud og Ås tilbyr flere programområder innen hvert utdanningsprogram. Skedsmo vgs. har Vg1 bygg- og anleggsteknikk og fire ulike programområder på Vg2. Mindre skoler som for eksempel Nes og Kjelle har Vg1 bygg og anleggsteknikk og ett programområde på Vg2. Flere skoler ønsker å tilby flere programområder innen yrkesfagene. Selv om skolenes ønsker må sees opp mot rekrutteringsgrunnlag, arbeidslivets behov og økonomiske rammebetingelser, foreslår fylkesrådmannen at budsjettposten skal brukes til å styrke programfagstilbudet ved distriktsskolene. Yrkesfaglige utdanningsprogram Inneværende skoleår har Bjørkelangen vgs. en klasse kjøretøy og en halv klasse bilskade, lakk og karosseri som programområder på Vg2 innenfor teknikk og industriell produksjon. Bakgrunnen for at det er en halv klasse, og ikke en hel, var søkergrunnlaget og antallet det var realistisk å skaffe læreplass til. Halve klasser vil som regel kreve ekstra ressurser til lærere utover det som dekkes ved tildelingen av en halv klasseressurs og elevtilskudd. Vestby vgs. er den eneste skolen i Follo som tilbyr bygg- og anleggsteknikk. Skolen har flere år søkt om og fått tildelt ekstra midler til programfaglærerressurs slik at skolen kan tilby spesialisering mot murerfaget i tillegg til spesialisering mot tømrerfaget innenfor Vg2 byggteknikk. Kjelle vgs. har de siste årene fått tildelt ekstra midler til Vg2 naturbruk for å kunne gi elever opplæring i andre programområder på Vg2 enn landbruk og gartnernæring. Studieforberedende utdanningsprogram Eksemplene ovenfor på ekstra midler gitt til skoler på enkelte programområder kommer fra yrkesfagene. I dagens kriteriemodell ligger det en kompensasjon til skoler med tre paralleller eller færre slik at alle skolene, som har studieforberedende utdanningsprogram, skal kunne tilby flere programfag innen realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi til elevene. Likevel er det ofte en bekymring som reises av rektorene på skoler hvor det reduseres i antall klasser på studiespesialisering. Få paralleller fører til færre valgfrie programfag for elevene å velge mellom. Av de skolene som er definert som distriktssskoler har Bjertnes og Nesodden fem og fire paralleller på studiespesialisering (ST), mens Bjørkelangen og Nes har tre. Skoleåret er det kun Sørumsand og Rælingen som er satt opp med to paralleller på Vg1 ST. Sørumsand har medier og kommunikasjon og Rælingen idrettsfag i tillegg til ST. Vestby er satt opp med to ordinære og en klasse forskerlinje. Litt avhengig av hvilke skoler fylkestinget ønsker å definere som distriktsskoler i denne sammenheng, tolker fylkesrådmannen vedtaket som ligger til grunn for denne saken dithen at det vil være i tråd med intensjonen om brede fagprofiler å tildele midler fra budsjettposten til programfag både til yrkesfaglige og til studieforberedende utdanningsprogram. 90

89 Elevtelling Et element i kriteriemodellen for de videregående skolene er økonomisk justering som følge av elevtelling Bakgrunnen for ordningen er et av hovedprinsippene i modellen «incentiv for effektiv ressursutnyttelse». I de tilfeller hvor skoler har ledige plasser innen et utdanningsprogram/programområde, trekkes det ut midler av skolens budsjett. Årsaken kan være elever som har sluttet og-/eller ledige plasser ved skolestart. Avdeling for videregående opplæring bestreber seg på en stram dimensjonering med høy grad av oppfylling og få ledige plasser ved de videregående skolene. Dette må likevel balanseres opp mot hensyn til at så mange som mulig skal få førsteønsket på utdanningsprogram, yrkesfagløftet og reisevei for elevene. Disse hensynene fører noen ganger til at det opprettes flere plasser ved en skole selv om en annen har ledig kapasitet. Økonomiske trekk på bakgrunn av elevtellingen kan føre til at det blir svært kostnadskrevende for skoler å opprettholde enkelte programområder. Budsjettposten kan brukes til å utjevne effekter av elevtellingen for distriktskoler slik at de kan opprettholde et robust tilbud for sine elevene. Fylkesrådmannen går inn for at budsjettposten i hovedsak skal brukes til å opprettholde et bredt tilbud ved distriktsskolene som er attraktivt for elevene. Det kan for eksempel være en ekstra pogramfaglærerressurs for å kunne tilby en halv klasse innen et programfag. I denne sammenhengen kan det være hensiktsmessig å legge en bred definisjon av distriktsskoler til grunn, slik også andre skoler enn de fem definert i «skolestruktursaken» kan få støtte til å opprettholde programfag som bidrar til å imøtekomme arbeidslivets behov for kompetanse. Subsidiært foreslås det å bruke budsjettposten til å gi økonomisk kompensasjon for å justere effekten av budsjettrekk i forbindelse med elevtellingen som i større grad rammer distriktsskoler enn sentralt beliggende skoler. Saksbehandler: Kari Aasen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 91

90 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Tilpasset opplæring for elever med høyt læringspotensial og en reelt studieforberedende og relevant opplæring for elever på studieforberedende utdanningsprogrammer Forslag til vedtak 1. Fylkesrådmannens redegjørelse for og vurdering av eksisterende og mulige nye tiltak for å gi elever med stort læringspotensial en skolehverdag som er tilpasset deres behov og kunnskapsnivå tas til orientering. 2. Fylkesrådmannens redegjørelse for og vurdering av eksisterende og mulige nye tiltak for å gjøre elever på studieforberedende utdanningsprogrammer mer reelt studieforberedte til videre studier gjennom mer relevant undervisning tas til orientering. Om saken Saksfremlegget er fylkesrådmannens utredninger og vurderinger rundt verbalforslag nr. 15 og oversendelsesforslag i forbindelse med Fylkestingets behandling av sak 116/16, «Årsbudsjett 2017 og ØP »: Verbalforslag nr. 15 i FT-sak 116/16: Alle elevene har krav på opplæring som er tilpasset deres evner, dette gjelder også elever med stort læringspotensial. Rådmannen bes komme med en sak som viser hvordan disse elevene kan få en skolehverdag som er tilpasset deres behov og kunnskapsnivå. Oversendelsesforslag FT-sak 116/16: For å gjøre studieforberedende mer målrettet i forhold til de utfordringene som møter elevene på høyskoler og universitet vurderes mulighetene for å utprøve flere relevante undervisningsformer. 92

91 Tilpasset opplæring for alle Akershus har i de senere årene har hatt sterkt fokus på gi bedre tilpasset opplæring til elever som av ulike grunner har svake forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring, eksempelvis tiltakene som ble gjennomført under Ny GIV og IKO-modellen. Videre vil det bli en forsterket satsing på tilpasset opplæring for alle elevgrupper, også de som ikke blir stimulert godt nok i skolehverdagen. Dette er i tråd med ett av de strategiske hovedmålene for akershusopplæringen,, «en forbedret kvalitetssikring av opplæringen, slik at alle lærer», og i tråd med opplæringslovens 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten. I praksis innebærer dette at alle elever skal få utfordringer tilpasset der de er, at alle skal få mulighet til å utvikle seg ut fra sine forutsetninger, og at alle skal få oppleve mestring. Dette gjelder både tilpasning i opplæringen knyttet til kunnskapsgrunnlaget og anvendelse av ferdigheter, jamfør Meld. St. 22 sier om undervisning til «høyt presterende elever»: Prinsippet om tilpasset opplæring skal gjelde for alle elever, også de høyt presterende. Tilpasset opplæring for elever med stort faglig potensial kan for eksempel være akselerasjon eller beriket undervisning. ( ) Det innebærer at elevene får supplerende og varierte arbeidsoppgaver som utfordrer deres intellekt og kreativitet på nye måter, med en dypere og bredere kompetanse som resultat. En kombinasjon av akselerasjon og beriket undervisning er også et godt valg. Hvem er elevene «med høyt læringspotensial»? Jøsendalutvalget leverte sin rapport om høyt presenterende elever i 2016, «NOU 2016:14 Mer å hente Bedre læring for elever med stort læringspotensial». Utvalget valgte å bruke begrepet «elever med stort læringspotensial» fremfor «å være en høyt presterende elev» da de mente det dekket mangfoldet og heterogeniteten i gruppen bedre. De skriver: Alle elever har et læringspotensial, men noen elever lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med jevnaldrende. Elever med stort læringspotensial er ikke nødvendigvis høyt presterende, men de har et stort potensial for læring på ett eller flere faglige områder. Heterogeniteten innebærer at noen elever har stort potensial i ett fag, eller på ett område i et fag, mens andre har læringspotensial utenom det vanlige innenfor flere fag og områder. Viljestyrke, motivasjon, utholdenhet, selvkontroll eller impulskontroll er eksempler på variabler som representerer egeninnsatsen og miljøets betydning (med andre ord, arv og miljø). Skolen har en viktig oppgave med å identifisere og kartlegge hvilke elever som har stort eller ekstraordinært læringspotensial, innenfor hvilke fag og områder, slik at de kan gi hver enkelt den tilpassede undervisningen de har krav på. Relevant opplæring der du er og dit du skal Begrepet relevant opplæring har flere dimensjoner, men fellesnevneren er slik forskningen viser at opplevelsen av en relevant opplæring øker elevenes motivasjon for læring. På den ene siden handler relevans om at det man lærer på skolen betyr noe for eleven som ungt menneske i tenårene med alle sine små og store tanker, interesser, spørsmål og utfordringer, der han/hun er i livet akkurat nå. Dette kan møtes gjennom utforming av oppgavene som gis, utvalget av 93

92 læremidler, typer aktiviteter og ikke minst gjennom gode relasjoner som er en forutsetning for kommunikasjon og læring. Den andre dimensjonen peker fremover mot det eleven skal gå videre med, på vei mot et fremtidig yrke. For elever på studieforberedende utdanningsprogrammer handler dette om videre utdanning på universitet eller høyskole i inn- eller utland, der tidsperspektivet ofte er 5-6 år. I denne sammenheng vil relevant opplæring være å innrette opplæringen på videregående slik at elevene får smakebiter på, erfaringer med og innblikk i hva som venter lenger fremme i løpet, eksempelvis ved gjesteforelesere, muligheten til fordypning og dybdelæring, forsering av fag, trening i selvstendig arbeid over tid og bruk av læringsstrategier. Selv om fellesnevneren for elevene på studieforberedende er at de fleste skal videre på høyere utdanning, er veiene de velger på dette nivået svært forskjellige og også her vil utvalg av tekster, læremidler, oppgaver og arbeidsformer kunne tilpasses den enkelte elevs videre ambisjoner og interesser i større grad enn det gjøres i dag. Å være studieforberedt Et viktig mål med opplæringen som gis ved de studieforberedende utdanningsprogrammene er også at elevene skal blir studieforberedt, slik at de kan mestre videre studier på best mulig måte. Opplæringen som gis ved de videregående skolene skiller seg sånn sett fra opplæringen som gis i grunnskolen. Allerede fra dag 1 i Vg1 starter denne forberedelsen, og forsterkes videre i VG2 og VG3 når elevene skal velge programfag som for de fleste er rettet mot det de ønsker å studere etter videregående skole. Måten skolene forbereder elevene til videre studier på vil endre seg. Med fornying av læreplanen som står på trappene kommer en dreining i synet på læring fra å være knyttet mot kunnskapsinnholdet i kompetansemålene til en tenkning mer i retning av anvendelse av ferdigheter og tydeligere rettet mot utvikling av elevenes kompetanse. Kompetanse er i Meld. St. 28 definert slik: Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Definisjonen bygger på hvilken type kompetanse som regnes som relevant og attraktivt i fremtidens arbeidsmarked, altså etter videre studier. Elever som tidligere har vært identifisert som «høyt presterende» har tradisjonelt blitt det delvis fordi de er gode til å pugge og huske kunnskapsbasert undervisning. Med en dreining i hvordan vi forstår læring og endringer kan det være andre elever som identifiseres som «høyt presterende», eksempelvis elever som er kreative, innovative, ser sammenhenger, tenker kritisk og så videre. Forskere som Peter Senge og Carol Dweck viser til at mennesker med en høy grad av mestring kjennetegnes av et lærende tankesett og vil regelmessig videreutvikle sin evne til å oppnå ønskede resultater. De er i en prosess der det lærende tankesettet forsterkes og dette vil kunne gi livslang læring. Med lærende tankesett menes å lære å lære, og å være åpen for læring, og nye måter å lære på. Dette stiller andre krav til hvordan vi kan tilrettelegge for disse elevene enn det gjorde tidligere, og det kan være andre tiltak som treffer denne gruppen av elever enn de som tradisjonelt har vært brukt. 94

93 Vurderinger Fylkesrådmannens vurderinger gjøres på bakgrunn av vedlegg til saken «Vedlegg 1: Redegjørelse for og vurdering av eksisterende og mulige nye tiltak». Dette er en oversikt som viser tiltak som gjennomføres eller kan gjennomføres for å: fremme en opplæring som er tilpasset alle elever - også elever med stort læringspotensial. gjøre undervisningen på studieforberedende utdanningsprogrammer mer målrettet mot å gjøre elevene forberedt til videre studier på høyskoler og universitet Følgende tiltak omtales: 1. Forsering av fag - Læringsløp med økt innhold i normert løp for høyt presterende elever 2. Mindre omfattende ordninger uten forsering av hele fag økt relevans for høyt presterende elever 3. Komprimerte løp for høyt presterende elever 4. Mulighet for å ta deler av opplæringen i utlandet - økt relevans 5. Bruk av høyt presterende elever som læringsressurs i opplæringen 6. Yrkesfaglig og studiekompetanse - YSK-løp relevant for høyt presterende elever 7. Tettere kontakt og samarbeid med forskningsmiljøene ved høyskole og universitet økt relevans 8. Tettere kontakt og samarbeid med næringslivet rundt elevene på studieforberedende Lektor 2-ordningen økt relevans 9. Kompetanseheving av lærere og ledere for styrket relevans i undervisningen FYR Som vedlagte redegjørelse for tiltak og vurderinger av disse viser, er det i akershusskolen per i dag allerede mange tiltak som gjennomføres for å fremme en opplæring som er tilpasset alle elever - også elever med stort læringspotensial. Når det gjelder å målrette undervisningen på studieforberedende utdanningsprogrammer mer mot å gjøre elevene forberedt til videre studier på høyskoler og universitet, er flere av de eksisterende tiltakene med på å styrke dette gjennom økt relevans i opplæringen elevene får på videregående skole. Det ligger likevel et potensial i å utvide omfanget på de tiltakene som ser ut til å treffe de aktuelle elevgruppene godt og her har fylkesrådmannen en viktig rolle i å oppskalere og formalisere arbeidet. Samtidig bør noen av tiltakene videreutvikles og foredles. Fylkesrådmannens vurdering er videre at et sterkere samarbeid med hhv. UH-sektor og næringsliv er en avgjørende suksessfaktor for å lykkes med målgruppen, og her er det fortsatt et uforløst potensial som vil ha høy prioritet i det videre arbeidet. Noe av dette arbeidet må fortsatt ligge lokalt til den enkelte skole, men spesielt inn mot UH-sektoren vil fylkesrådmannen ta initiativ til å formalisere samarbeidet gjennom overordnede avtaler. Saksbehandler: Bengt Jacobsen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 95

94 Vedlegg: Vedlegg 1: Redegjørelse for og vurdering av eksisterende og mulige nye tiltak 96

95 Vedlegg 1: Redegjørelse for og vurdering av eksisterende og mulige nye tiltak I det følgende gis en redegjørelse for og vurdering av tiltak som gjennomføres eller kan gjennomføres for å: fremme en opplæring som er tilpasset alle elever - også elever med stort læringspotensial. gjøre undervisningen på studieforberedende utdanningsprogrammer mer målrettet mot å gjøre elevene forberedt til videre studier på høyskoler og universitet 1: Forsering av fag - Læringsløp med økt innhold i normert løp for høyt presterende elever Akershus fylkeskommune legger til rette for at noen elever kan få opplæring på et høyere nivå enn hva de går på. Ungdomsskoleelever kan ta fag på videregående, og elever på videregående skole kan ta fag på universitetet/høgskoler. I forserte 305 elever fag fra grunnskolen til videregående opplæring, primært innen matematikk og engelsk, og de fleste fikk karakteren 5 eller 6. En ytterligere utvidelse av dette tilbudet er mulig, men vil medføre organisatoriske utfordringer. Videre startet 22 elever i akershusskolen på forseringstilbudet som tilbys i matematikk ved Universitetet i Oslo. Elevene som fullfører matematikk på universitetsnivå gjør det gjennomgående bedre enn studentene. Dette er også en ordning som kan utvides i omfang og en sterkere markedsføring av tilbudet sammen med en dialog med UiO om utvidelse av eksisterende avtale vil være hovedstrategien for dette. For begge elevgrupper vil fag- og timefordelingen og frammøteplikten utgjøre en begrensende faktor. 2: Mindre omfattende ordninger uten forsering av hele fag økt relevans for høyt presterende elever Mindre omfattende ordninger, er å hente læreplanmål fra høyere utdanning inn i opplæringen i videregående skole, uten nødvendigvis å forsere hele faget. Vi har et eksempel på dette der en gruppe elever ved en skole en såkalt forskergruppe- er på NMBU en gang i uken, uten at de forserer hele faget og går opp til eksamen. En nærmere utredning av mulighetene på dette området vil sannsynligvis avdekke et potensial for en utvidelse innenfor småmoduler i eksempelvis realfag, men dette forutsetter at studiet er åpent. En annen arena i sterk fremvekst er muligheten for følge åpne nettbaserte kurs, helt eller delvis gjennom såkalte MOOCs Massive Open Online Courses der Kahn Academy per i dag kanskje er det best kjente eksempelet. Disse kursene tilbys i stadig større utstrekning av et økende antall akademier, høyskoler og universiteter i ulike land. Dette er å anse som et spennende og innovativt supplement til øvrig opplæring for høyt presterende elever og er verdt å vurdere nærmere. Rent praktisk kan dette gjøres ved at lærerne vurderer ulike MOOCs som ressurser i undervisningen og at dette integreres inn i opplæringen i klasserommet eller i alternative organiseringer som studieverksted eller i samarbeid med bibliotekene. 1 97

96 Også her vil fag- og timefordelingen/frammøteplikten utgjøre en begrensende faktor, i tillegg til de rent praktiske forholdene rundt organisering. 3: Komprimerte løp for høyt presterende elever I et annet fylke har det vært forsøkt en ordning der noen elever har fått tilbud om å ta et treårig studieforberedende løp over to år, organisert rundt individuell læring med lærere som veiledere. En annen variant er en ordning der elever har tatt et komprimert treårig løp ved å bruke ferier for å få nok årstimer sammen med nettstøttet opplæring. Ingen av disse ordningene har gitt gode resultater, og er etter fylkesrådmannens vurdering ikke et prioritert område i det videre. 4: Mulighet for å ta deler av opplæringen i utlandet - økt relevans Samlet gjennomfører skolene internasjonale samarbeidsprosjekter ved alle 12 utdanningsprogram. Det er ulike former for samarbeid, bl.a. gjensidige elevutvekslinger med skoler i utlandet, utplasseringer for elever i yrkesfag, studieturer med fokus på fremmedspråk og ulike former for prosjektsamarbeid. Tre skoler administrerer årsopphold i utlandet for elever i studieforberedende, helse- og oppvekstfag og naturbruk. Innenfor fagopplæring ble i lærlinger i 21 forskjellige fag formidlet til England, Hellas, Irland, Italia, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike. Utplasseringen varte i gjennomsnitt 13 uker og omfattet både språkkurs og arbeidspraksis i bedrift. Utplasseringene finansieres gjennom Erasmus + 5: Bruk av høyt presterende elever som læringsressurs i opplæringen Forskning på læring, viser at det å lære bort til andre gir svært god læring for de elevene som gjør dette, da man bearbeider egen kunnskap på en grundig måte i denne prosessen. Dette åpner for noen muligheter når det gjelder å gi høyt presterende elever utfordringer, for eksempel ved å la disse medhjelpere i en studieverkstedkontekst. Det er viktig å sikre at et slikt tiltak ikke kommer i konflikt med lærerens rolle, og hjelpe-elvenes rolle og ansvar må være tydelig avgrenset 6: Yrkesfaglig og studiekompetanse - YSK-løp relevant for høyt presterende elever Såkalte «YSK-løp» er et 4-årig tilbud for elever som ønsker å gå mot både yrkesfaglig kompetanse med fagbrev og studiekompetanse. For kommende skoleår vil YSK-løp tilbys ved fire skoler Nesbru vgs (1 klasse, BY), Bleiker vgs (1 klasse SS), Vestby vgs (3 klasser, SS, BY og RM) og Skedsmo vgs (1 klasse, BY/EL/DH) for totalt 60 elever. Dette er et tilbud som har vist seg å være attraktivt for en begrenset gruppe elever, og det har derfor vært problemer med rekrutteringen til tilbudet de siste årene. Mye av dette skyldes at YSK er et svært krevende tilbud som fordrer motivasjon og utholdenhet av elevene som tar dette. For å redusere risikoen for feilvalg blir derfor elever som søker YSK innkalt til et 2 98

97 intervju før de eventuelt tas inn, der samtalen dreier seg om nettopp motivasjon. En alternativ vei til samme kompetanse som YSK er å ta 4. påbyggingsår etter endt læretid. En videreutvikling av YSK, vil kunne være å fylle opplæringen med mer relevant kunnskap koblet mot bransjen YSK-løpet går mot, og et suksesskriterium for å få til dette er et tett samarbeid med den aktuelle bransjen. 7: Tettere kontakt og samarbeid med forskningsmiljøene ved høyskole og universitet økt relevans NMBU, HiOA og UiO har et stort potensial som alternative opplæringsarenaer, men dette forutsetter en bedre tilgang til og utnyttelse av fasilitetene og kompetansemiljøene i regionens UH-sektor gjennom ulike hospiteringsordninger for elever og lærere. Et mål for samarbeidet i denne sammenheng, må være å få til hospitering for lærere og elever på studieforberedende utdanningsprogrammer, for økt relevans og tilpassede utfordringer for høyt presterende elever. Per i dag arbeides det med å inngå avtale med Vitensenteret, men ut over dette er det ikke gjort formaliserte overordnede avtaler mellom fylkeskommunen og UHsektoren i regionen. Per i dag har vi gode enkelteksempler på samarbeid, der de regionale fagnettverkene for lærere knytter til seg forelesere fra UH-sektoren for å få kompetanseheving på ulike områder, deriblant «Hvordan gjøre elevene på vgs forberedt på hva som møter dem i videre studier?». En del skoler trekker inn UH-sektoren i skolens undervisning, men dette skjer altså på lokal basis. Det er derfor behov for et mer forpliktende samarbeid med NMBU, HiOA og UiO, gjennom formaliserte avtaler. Avtalene vil kunne muliggjøre hospitering for elever og lærere på studieforberedende utdanningsprogrammer, f.eks forelesninger på universitetsnivå fra utdanningsinstitusjonens aktører. Videre bør avtalene legge til rette for å øke omfanget av at lærerkrefter fra UH-sektoren bidrar inn i undervisningen på videregående skole. 8: Tettere kontakt og samarbeid med næringslivet rundt elevene på studieforberedende Lektor 2-ordningen økt relevans Lektor2-ordningen er en nasjonal realfagsatsing som finansieres av Kunnskapsdepartementet via Utdanningsdirektoratet, og ledes og driftes av Naturfagsenteret. Gjennom tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv skal Lektor2-ordningen bidra til å: stimulere elevenes interesse og motivasjon for realfag øke elevenes læringsutbytte øke rekrutteringen til realfagene øke læreres kunnskap om og kompetanse i samarbeid med arbeidslivet 3 99

98 For å nå disse målene, tilbyr Lektor2-ordningen kompetanseutvikling og økonomisk støtte til skoler som ønsker å involvere fagpersoner fra arbeidslivet til å samarbeide om et læreplanrettet undervisningsopplegg i realfag. Fylkesrådmannen vil intensivere innsatsen mot denne ordningen, slik at man gjennom en mer utstrakt bruk av aktører fra næringslivet inn i undervisningen styrker elevenes motivasjon gjennom opplevd relevans. Videre vil det være en ambisjon å få til økt omfang av hospitering/utplassering i næringslivet, gjennom at elever vil få muligheten til å «prøve ut» ulike yrker, eksempelvis gjennom jobbskygging, der eleven er med en ansatt i arbeidslivet en eller flere dager i en reell arbeidssituasjon. Begrensningene og utfordringene her vil primært knytte seg til arbeidslivets kapasitet til å ta imot elever, og dette vil variere ut fra den enkelte skoles tilgang til og omfang av lokalt nærings- og arbeidsliv. 9: Kompetanseheving av lærere og ledere for styrket relevans i undervisningen FYR Utdanningsdirektoratet ser verdien av den nasjonale satsingen på mer relevant undervisning FYR (Fellesfag, Yrkesretting og Relevans) - og viderefører satsingen, med særlig spissing mot kompetanseheving for mellomledere. Fylkeskommunenes videre arbeid med FYR skal konsentreres om kompetanseutvikling for skolenes mellomledere til å lede utviklingsprosesser generelt og det tverrfaglige samarbeidet om læring, yrkesretting og relevans på sin skole spesielt. Midler til dette tildeles vår/sommer 2017og skal benyttes til kompetanseutvikling for alle mellomledere på videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram i fylket

99 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Forslag til nye vedtekter for NDLA Innstilling Nye vedtekter for NDLA vedtas av fylkestinget i samsvar med tilrådningen fra styret, der de nye vedtektene har følgende ordlyd: Vedtekter for det fylkeskommunale samarbeidet Nasjonal digital læringsarena NDLA 1 Navn Samarbeidets navn er Nasjonal digital læringsarena, NDLA. 2 Formål Formålet er: å utvikle fritt tilgjengelige digitale læringsressurser etter opplæringslovens 3-1, gratis for alle brukere. å videreutvikle innhold og teknologi gjennom aktiv samhandling og deling. 3 Rettslig status NDLA er et interkommunalt samarbeid, organisert etter kommuneloven 27. Fylkeskommuner kan delta i samarbeidet. De fylkeskommuner som til enhver tid har meldt seg inn ved å innbetale det årlige driftsbidraget, jf 6 og 7, er deltakere i samarbeidet. Samarbeidet skal ikke være et eget rettssubjekt og skal ikke registres i Foretaksregisteret. Hordaland fylkeskommune er kontorkommune for hovedkontor. Denne funksjonen kan og innehas av andre fylkeskommuner etter vedtak i representantskapet. Ulike tjenester kan legges til andre fylkeskommuner etter hvor den beste kompetanse for gjeldende tjeneste er. 4 Endring av vedtektene. Endring av vedtektene krever tilslutning fra alle deltakernes fylkesting etter forslag fra representantskapet. 101

100 5 Oppløsning, utmelding og oppsigelse. Opphør av samarbeidet kan bare skje gjennom vedtak i deltakerens fylkesting. Hver fylkeskommune som er deltaker kan med et års skriftlig melding si fra seg deltakelsen i samarbeidet og kreve seg utløst fra dette. Det skal ikke betales noen utløsningssum. 6 Økonomisk ansvar Deltakernes ansvar er delt. Ansvaret fordeles mellom deltakerne på bakgrunn av elevtallet i den enkelte fylkeskommune pr. 1. oktober året før det aktuelle ansvaret oppstår. 7 Tilskudd til driften av NDLA Deltakerne betaler årlig inn midler til drift av samarbeidet basert på en enhetspris pr elev multiplisert med elevtallet, jf 6. Tilskuddet skal årlig justeres i tråd med den budsjettramme representantskapet er enig om. 8 Representantskapet (styret etter kommunelovens 27 andre ledd) Representantskapet er det øverste organ i samarbeidet. Representantskapet består av en representant fra hver deltakende fylkeskommune, valgt av fylkestingene. Representantskapet møtes en gang i året til ordinært møte. I det ordinære møtet behandles: 1. Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen. 2. Valg av styre. Medlemmer av styre kan velges for ett eller to år. Leder av styret velges ved særskilt valg. 3. Valg av valgkomite på tre personer. Medlemmer av valgkomiteen kan velges for ett eller to år. Styret fremmer forslag til medlemmer i valgkomiteen. 4. Fastsetting av eventuell godtgjørelse til medlemmene i styret og valgkomiteen 5. Fastleggelse av NDLAs budsjettramme i tråd med avtalene mellom deltakerne og NDLA. 6. Andre saker som er lagt frem av styret eller deltakerne. Saker som skal opp på ordinært representantskapsmøte må meldes styret innen en måned før møtet avholdes, dersom ikke representantskapsmøtet selv aksepterer å behandle saken. Ekstraordinært representantskapsmøte avholdes dersom styret beslutter det eller minst en av deltakerne krever det. Representantskapet kan ikke ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. 9 Styret Styret kan ha 3-7 medlemmer. Det kan også velges varamedlemmer. Styrets leder velges ved separat valg i representantskapet. Representantskapet vedtar instruks for styret. Styret skal se til at driften av NDLA er i samsvar med formålet for samarbeidet, vedtektene, årsbudsjettet for selskapet og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet eller styret selv. Styret fastsetter budsjett for NDLA på bakgrunn av innspill fra representantskapet og deltakerne. Budsjett og regnskap skal inngå i deltakerne sitt totalbudsjett og regnskap. 102

101 Styret kan ikke ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. Styrets leder ser til at det blir ført protokoll fra møtene i styret. Protokollen skal være tilgjengelig for representantskapet. 10 Valgkomiteen Valgkomiteen består av en leder og to medlemmer, til sammen tre personer. Komiteen konstituerer seg selv. De tre opplæringsregionene; Opplæringsregion Nord, Opplæringsregion Sør-Vest og Østlandssamarbeidet, skal alle være representert i valgkomiteen. Representantskapet kan fastsette mandat for valgkomiteens virksomhet. Valgkomiteens leder ser til at det blir ført protokoll fra møtene i komiteen. Protokollen skal være tilgjengelig for representantskapet. 11 Daglig leder Samarbeidet skal ha en daglig leder som er ansatt av styret. Daglig leder har møte- og talerett i styrets møter. Daglig leder har ansvar for den daglige ledelsen av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Styret utarbeider instruks for daglig leder. Daglig leder er ansvarlig redaktør. Innenfor rammen av formålet til NDLA skal daglig leder styre den redaksjonelle virksomheten og ta avgjørelser i redaksjonelle forhold. Deltakerne kan ikke, hver for seg eller samlet, instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter selskapet sin virksomhet og praksis er av uvanlig art eller av stor interesse. Styret kan gi nærmere regler om hvilke saker som skal styrebehandles. Saker som skal styrebehandles kan den daglige lederen kun avgjøre når styret i hver enkelt sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når en ikke kan vente på styrets avgjørelse uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall underrettes om saken snarest mulig. 12 Personvern og bruk av forvaltningsloven/offentleglova Styret skal se til at samarbeidet følger rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige for å ivareta personvern for privatpersoner. Reglene i forvaltningsloven/ offentleglova skal gjelde for samarbeidet på samme måte som for andre organ opprettet etter kommuneloven. 13 Låneopptak og garantistilling Representantskapet / styret kan ikke ta opp lån eller stille garanti for forpliktelsene til samarbeidet eller andre. 14 Iverksetting Disse endrede vedtektene for NDLA trer i kraft fra etter nødvending behandling og tilslutning hos hver enkelt eier. 103

102 Sammendrag NDLA er et interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. Det er i dag 18 fylkeskommuner som deltar i samarbeidet. Oslo er eneste fylke som ikke er med, selv om bruken er størst der. Målsettingen til organisasjonen er å lage gode, åpne læremidler for alle fag i videregående opplæring og støtte opp om elever og lærere i aktivt og deltagende læringsarbeid. NDLA har et styre der hver eier har en representant valgt av fylkestinget. Styret velger et arbeidsutvalg, AU, som har den daglige oppfølgingen av NDLA. AU har en representant fra hver opplæringsregion (Nord, Sør-Vest og Østlandssamarbeidet). Styret i NDLA ved AU har sendt en oppfordring til alle de 18 deltagende fylkeskommunene om å legge forslag til nye vedtekter fram for fylkestingene til avgjørelse. Fylkesrådmannen mener det er gode grunner til å endre nåværende vedtekter på bakgrunn av erfaringer med dagens organisering, vedtak i fylkestinget i Hordaland i forbindelse med forvaltningsrevisjonen av NDLA og forutsetningen om å legge til rette for at kommunesektoren skal kunne delta i samarbeidet. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger NDLA er et interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. Det er i dag 18 fylkeskommuner som deltar i samarbeidet. Oslo er det eneste fylket som ikke er med, selv om bruken er størst der. Målsettingen til organisasjonen er å lage gode, åpne læremiddel for alle fag i videregående opplæring og støtte opp om elever og lærere i aktivt og deltakende læringsarbeid. NDLA har et styre der hver eier har en representant valgt av fylkestinget. Styreleder er fylkesdirektør for videregående opplæring i Akershus, John Arve Eide. Styret velger arbeidsutvalg, AU, som har den daglige oppfølgingen av NDLA. AU har en representant fra hver opplæringsregion. NDLA har også en kontaktperson i administrasjonen i hver fylkeskommune. Sammen utgjør disse fylkeskontaktkollegiet. Spørsmålet om hvilken organisering som er mest tjenlig, har fulgt NDLA fra starten i Nåværende organisering er fra 2013, da rollefordelingen mellom styre og arbeidsutvalg ble vedtatt. Bakgrunnen for endringen var en juridisk gjennomgang av advokater fra KS, som konkluderte med at daværende organisering ikke var i samsvar med forskrifter om interkommunalt samarbeid i kommuneloven 27. Et annet perspektiv er behovet for at framtidig organisering av NDLA også skal gjøre det mulig å integrere kommunesektoren i samarbeidet. Dette alene tilsier at styreformen må endres. Forslaget til nye vedtekter er styret sitt svar på utfordringen om å sikre et formålstjenlig styre. Styret har bedt advokatfirmaet Steenstrup Stordrange om utrede spørsmålet om styreform og vedtekter. 104

103 Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange har utarbeidet et notat (6. oktober 2016) som langt på vei forklarer anbefalingen om framtidig styreform fra styret i NDLA. Styret i NDLA har vurdert ulike organisasjonsformer og har kommet til at NDLA også i framtida best kan organiseres som interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. Fylkesrådmannen legger notatet og vurderingene fra advokatfirmaet Steenstrup Stordrange til grunn for innstillingen. Notatet lyder: NDLAs fremtidige styreform og forslag til vedtekter 1. Valg av styreform Forslaget til nye vedtekter er basert på at NDLA fortsatt skal være organisert som et samarbeid etter kommunelovens 27. Styret i NDLA har vurdert ulike organisasjonsformer og har kommet til at NDLA best organiseres som et slikt samarbeid også i fremtiden. Hovedgrunnen for valget av styreform er at det er denne organiseringen som passer best for den virksomheten NDLA faktisk driver. NDLA er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene for å produsere læremidler som publiseres på nettet. NDLA finansieres ved tilskudd fra fylkeskommunene og midlene benyttes i hovedsak på tre måter; til egen drift, til innkjøp av tjenester internt i fylkeskommunene (frikjøp av lærerressurser) og til eksterne innkjøp underlagt lov om offentlige anskaffelser. NDLA selger ikke varer og tjenester, verken til fylkeskommunene eller i andre markeder. Realiteten er at virksomheten har mer til felles med tradisjonell offentlig tjenesteyting enn med forretningsmessig virksomhet. Når dette er realiteten i virksomheten er et samarbeid etter kommunelovens 27 velegnet. Spørsmålet om endring av organisasjonsform er også vurdert på bakgrunn av ESAs vurderinger av om NDLAs virksomhet innebærer ulovlig statsstøtte. ESA konkluderte i sin beslutning av 26. juni 2014 (Dec. No. 2444/14/COL) med at NDLAs virksomhet ikke er kommersiell, men en del av fylkeskommunenes undervisningstilbud overfor sine elever. Denne avgjørelsen er ikke avhengig av at NDLA forblir organisert som et samarbeid etter kommunelovens 27, men en omorganisering til en organisasjonsform som er utformet for å drive næringsvirksomhet kan gi et inntrykk av at NDLAs virksomhet er kommersiell. Det er en tilleggsbegrunnelse for å beholde organiseringen som et samarbeid etter kommunelovens Kommentarer til vedtektene Forslaget til vedtekter er utformet med utgangspunkt i de tidligere vedtekter og med det mål at NDLAs styringsstruktur skal være klarere og mer gjennomarbeidet. Forslaget er skrevet for et samarbeid mellom fylkeskommunene. Det er samtidig tatt hensyn til at det kan bli aktuelt å utvide samarbeidet til å omfatte kommunene. Det krever vedtektsendring, men den vil ikke være omfattende. Det krever i hovedsak en endring der kommunene også tas inn i vedtektene der denne nå nevner fylkeskommunene, og i tillegg en endring i formålsbestemmelsen for å få frem at det da ikke kun er læremidler for videregående skole som skal utarbeides. I det følgende vil hver enkelt bestemmelse i vedtektene kommenteres. 105

104 1 fastslår samarbeidets navn. 2 inneholder formålet. Bestemmelsen fastslår formålet med utvikling av læremidler, og det samhandlings- og delingsideal som er en hovedide bak NDLA. 3 beskriver den rettslige status. Andre ledd bygger på det prinsipp at alle fylkeskommunene som deltar i samarbeidet skal gi sitt bidrag til driften. Se nærmere i 5 og 7. NDLA er ikke noe eget rettssubjekt i dag, og det er dette som er grunnlaget for dagens samarbeid med Hordaland fylkeskommune. Styret har ikke ønsket å endre dette. 4 beskriver reglene om vedtektsendringer. Bestemmelsen er basert på at NDLA er et samarbeid som forutsetter enighet mellom deltakerne. 5 gir regler om opphør og utmeldelse. Av hensyn til de andre medlemmene er en ett-års frist for utmeldelse oppfattet som rimelig. Det er også den frist som kan settes etter kommunelovens 27 nr 3. I og med at de læremidler NDLA utvikler er fritt tilgjengelige også for elevene i fylkeskommuner som ikke er medlem av NDLA er det ikke naturlig med noen utløsningssum. 6 gir regelen om økonomisk ansvar. At ansvaret er delt innebærer at hvert medlem har et økonomisk ansvar for NDLAs forplikter som er begrenset til det enkelte medlems andel. Bestemmelsen presiserer at ansvaret skal deles ut fra elevtallet i den enkelte fylkeskommune. Ansvaret begrenser seg ikke til noe maksimalt beløp for hver fylkeskommune. 7 gir regelen om tilskudd. Første ledd fastslår prinsippet om at fylkeskommunenes andel skal beregnes på bakgrunn av elevtallet slik at fylkeskommuner med store elevtall betaler mer enn fylkeskommuner med lave elevtall. Budsjettrammen til NDLA vedtas av representantskapet. Budsjettrammen er et uttrykk for hva representantskapet i NDLA forventer av inntekter basert på at hver enkelt fylkeskommune innbetaler det tilskudd representantskapet i NDLA er enige om. NDLAs representantskap kan imidlertid ikke binde fylkeskommunenes økonomi. Budsjettet gir derfor kun uttrykk for hvilke inntekter NDLA forventer, slik et inntektsbudsjett normalt vil gi. 8 gir regler om representantskapet, som er NDLAs øverste organ. Dette består av en representant for hver av de deltakende fylkeskommuner. Også representantskapet treffer beslutninger ved enighet, og det er i tillegg presisert at representantskapet ikke kan ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. 9 gir regler om styret som leder NDLA mellom representantskapsmøtene. Navnene på de styrende organer er endret i forhold til tidligere vedtekter for å gi samsvar med den alminnelige bruken av begrepene «representantskap» og «styre». Det fastslås i 9 tredje ledd at styret fastsetter budsjett fra NDLA. Dette budsjettet baserer seg på føringene fra representantskapet og de faktiske budsjettvedtakene i fylkeskommunene. Det er først når fylkeskommunene har vedtatt sine budsjetter at NDLA vet hvilke økonomiske rammer de vil ha det kommende år. 10 gir regler om valgkomite som skal være sammensatt slik at de tre opplæringsregionene er representert. 11 gir regler for daglig leder. Daglig leder er ansvarlig redaktør for alt NDLA publiserer og bestemmelsen om redaktørens ansvar og frihet i tredje ledd er skrevet med utgangspunkt i lov om redaksjonell fridom i media

105 12 gir de grunnleggende regler om personvern og viser til viktige lover som vil gjelde NDLAs virksomhet. 13 fastslår at NDLA ikke kan ta opp lån eller stille garantier. De må finansiere sin virksomhet ved tilskuddene fra fylkeskommunene. 14 gir regler om ikrafttredelse. Fylkesrådmannen deler den juridiske vurderingen som er gjort og konkluderer med at forslaget til nye vedtekter svarer på behovet for mer effektiv og sikker organisering av NDLA. Hva er endret? Fylkesrådmannen mener at forskjellen mellom nye og gamle vedtekter kommer best fram ved å sammenligne paragraf for paragraf. Som det går fram av denne sammenligningen, har den substansielle endringen av styringsform, med representantskap og styre, konsekvenser for utformingen av vedtektene. Nåværende 6 Organisatoriske høve er splitta i en paragraf som gjelder økonomisk ansvar (6) og en som gjelder tilskudd til drift (7). Gjeldende 7 Samarbeidet sine organ er tilsvarende delt i nye paragrafer som gjelder representantskapet (8), styret (9) valgkomite (10) og daglig leder (11). Sammenligningen tar utgangspunkt i forslaget til nye vedtekter, og nåværende viser til gjeldende vedtekter. 1 Navn Samarbeidets navn er Nasjonal digital læringsarena, NDLA. Nåværende: 1 Namn Samarbeidet om etablering av eit interfylkeskommunalt initiativ for å etablere fritt tilgjengelege læremiddel for alle fag i vidaregåande skule får namnet Nasjonal digital læringsarena, NDLA. 2 Formål Formålet er: å utvikle fritt tilgjengelige digitale læringsressurser etter opplæringslovens 3-1, gratis for alle brukere. å videreutvikle innhold og teknologi gjennom aktiv samhandling og deling. Nåværende 2 Føremål Føremål for samarbeidet er å leggje til rette for: Fritt tilgjengelege digitale læremiddel, gratis for brukarane Ei vidaregåande opplæring som er prega av samhandling og deling Elevar og lærarar i aktivt og deltakande læringsarbeid Fagmiljø og nettverk frå heile landet som drivkraft i utvikling av gode digitale læremiddel Ein marknad som leverer innhald og tenester etter elevar og lærarar sine behov Samarbeidet vert inngått mellom dei fylkeskommunane som til ei kvar tid har meldt seg inn i samarbeidet. 3 Rettslig status NDLA er et interkommunalt samarbeid, organisert etter kommuneloven 27. Fylkeskommuner kan delta i samarbeidet. 107

106 De fylkeskommuner som til enhver tid har meldt seg inn ved å innbetale det årlige driftsbidraget, jf 6 og 7, er deltakere i samarbeidet. Samarbeidet skal ikke være et eget rettssubjekt og skal ikke registres i Foretaksregisteret. Hordaland fylkeskommune er kontorkommune for hovedkontor. Denne funksjonen kan og innehas av andre fylkeskommuner etter vedtak i representantskapet. Ulike tjenester kan legges til andre fylkeskommuner etter hvor den beste kompetanse for gjeldende tjeneste er. Nåværende 3 Rettsleg status NDLA skal vere eit interkommunalt samarbeid, IS, etter 27 i kommunelova og med Hordaland fylkeskommune som kontorkommune for hovudkontor. Denne funksjonen kan og handsamast av andre om ein skulle bli einige om det. Ulike tenester kan leggjast til andre fylkeskommunar etter kvar den beste kompetanse for gjeldande teneste er. Deltakarane sitt ansvar er delt. Samarbeidet skal ikkje vere eit eige rettssubjekt og skal ikkje registrerast i Føretaksregisteret. 4 Endring av vedtektene. Endring av vedtektene krever tilslutning fra alle deltakernes fylkesting etter forslag fra representantskapet. Nåværende 4 Endring av vedtektene. Endring av vedtektene krev tilslutning frå alle deltakarane etter forslag frå styret. 5 Oppløsning, utmelding og oppsigelse. Opphør av samarbeidet kan bare skje gjennom vedtak i deltakerens fylkesting. Hver fylkeskommune som er deltaker kan med et års skriftlig melding si fra seg deltakelsen i samarbeidet og kreve seg utløst fra dette. Det skal ikke betales noen utløsningssum. Nåværende 5 Oppløysing, utmelding og oppseiing. Opphøyr av samarbeidet kan berre skje gjennom fylkestingsvedtak. Fristar og bestemmingar om opphøyr følgjer av 27 i kommunelova. Kvar fylkeskommune kan med eitt års skriftleg melding seie frå seg deltaking i samarbeidet og krevje seg løyst frå dette. 6 Økonomisk ansvar Deltakernes ansvar er delt. Ansvaret fordeles mellom deltakerne på bakgrunn av elevtallet i den enkelte fylkeskommune pr. 1. oktober året før det aktuelle ansvaret oppstår. 7 Tilskudd til driften av NDLA Deltakerne betaler årlig inn midler til drift av samarbeidet basert på en enhetspris pr elev multiplisert med elevtallet, jf 6. Tilskuddet skal årlig justeres i tråd med den budsjettramme representantskapet er enig om. Nåværende 6 Organisatoriske høve. 108

107 Deltakarane betaler årleg inn midlar til drift av samarbeidet basert på eigen samarbeidsavtale mellom NDLA og den einskilde deltakar og i samsvar med vedtak i styret for samarbeidet. Grunnlaget for utrekning av driftstilskot skal baserast på ein fordelingsnøkkel som blir fastsett av styret. Tilskotet skal årleg justerast i tråd med utrekna lønns- og prisauke i årets statsbudsjett og det samla ambisjonsnivået styret er einige om. 8 Representantskapet (styret etter kommunelovens 27 andre ledd) Representantskapet er det øverste organ i samarbeidet. Representantskapet består av en representant fra hver deltakende fylkeskommune, valgt av fylkestingene. Representantskapet møtes en gang i året til ordinært møte. I det ordinære møtet behandles: 1. Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen. 2. Valg av styre. Medlemmer av styre kan velges for ett eller to år. Leder av styret velges ved særskilt valg. 3. Valg av valgkomite på tre personer. Medlemmer av valgkomiteen kan velges for ett eller to år. Styret fremmer forslag til medlemmer i valgkomiteen. 4. Fastsetting av eventuell godtgjørelse til medlemmene i styret og valgkomiteen 5. Fastleggelse av NDLAs budsjettramme i tråd med avtalene mellom deltakerne og NDLA. 6. Andre saker som er lagt frem av styret eller deltakerne. Saker som skal opp på ordinært representantskapsmøte må meldes styret innen en måned før møtet avholdes, dersom ikke representantskapsmøtet selv aksepterer å behandle saken. Ekstraordinært representantskapsmøte avholdes dersom styret beslutter det eller minst en av deltakerne krever det. Representantskapet kan ikke ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. 9 Styret Styret kan ha 3-7 medlemmer. Det kan også velges varamedlemmer. Styrets leder velges ved separat valg i representantskapet. Representantskapet vedtar instruks for styret. Styret skal se til at driften av NDLA er i samsvar med formålet for samarbeidet, vedtektene, årsbudsjettet for selskapet og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet eller styret selv. Styret fastsetter budsjett for NDLA på bakgrunn av innspill fra representantskapet og deltakerne. Budsjett og regnskap skal inngå i deltakerne sitt totalbudsjett og regnskap. Styret kan ikke ta avgjørelser som etter kommuneloven ligger til de deltakende fylkeskommunene selv. 109

108 Styrets leder ser til at det blir ført protokoll fra møtene i styret. Protokollen skal være tilgjengelig for representantskapet. 10 Valgkomiteen Valgkomiteen består av en leder og to medlemmer, til sammen tre personer. Komiteen konstituerer seg selv. Dei tre opplæringsregionene; Opplæringsregion Nord, Opplæringsregion Sør-Vest og Østlandssamarbeidet, skal alle være representert i valgkomiteen. Representantskapet kan fastsette mandat for valgkomiteens virksomhet. Valgkomiteens leder ser til at det blir ført protokoll fra møtene i komiteen. Protokollen skal være tilgjengelig for representantskapet 11 Daglig leder Samarbeidet skal ha en daglig leder som er ansatt av styret. Daglig leder har møte- og talerett i styrets møter. Daglig leder har ansvar for den daglige ledelsen av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Styret utarbeider instruks for daglig leder. Daglig leder er ansvarlig redaktør. Innenfor rammen av formålet til NDLA skal daglig leder styre den redaksjonelle virksomheten og ta avgjørelser i redaksjonelle forhold. Deltakerne kan ikke, hver for seg eller samlet, instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter selskapet sin virksomhet og praksis er av uvanlig art eller av stor interesse. Styret kan gi nærmere regler om hvilke saker som skal styrebehandles. Saker som skal styrebehandles kan den daglige lederen kun avgjøre når styret i hver enkelt sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når en ikke kan vente på styrets avgjørelse uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall underrettes om saken snarest mulig. Nåværende ( 7, 8, 9, 10) 7 Samarbeidet sine organ. Styre Styret for samarbeidet er sett saman av ein frå kvar fylkeskommune, og i samsvar med vedtak i fylkestinget til kvar av samarbeidspartane. Arbeidsutval Styret set ned eit arbeidsutval på inntil 5 medlemmer og like mange varamedlemmer. Dei tre opplæringsregionane; Opplæringsregion Nord, Opplæringsregion Sør-Vest og Østlandssamarbeidet, skal alle vere representert i arbeidsutvalet. Medlemane har ei funksjonstid på 2 år. Funksjonstida kan prolongerast for å ivareta kompetansen til arbeidsutvalet.. Arbeidsutvalet konstituerer seg sjølv. 110

109 Dagleg leiing Samarbeidet har ei dagleg leiing som har ansvar for den daglege drifta av samarbeidet. Leiar rapporterer til styret sitt arbeidsutval, og representerer dagleg leiing i dette. 8 Styret sitt mynde Forvaltning av samarbeidet høyrer inn under styret, som har ansvar for ei tilfredsstillande organisering av verksemda i samarbeidet. Styret skal sjå til at drifta av NDLA er i samsvar med føremålet for selskapet, selskapsavtalen, årsbudsjettet for selskapet og andre vedtak og retningsliner fastsett av styret. Budsjett og rekneskap skal inngå i deltakarane sitt totalbudsjett og rekneskap. Styret kan ikkje ta avgjerder som i høve til kommunelova ligger til dei deltakande fylkeskommunane sjølve. 9 Møte i arbeidsutvalet Arbeidsutvalet får delegert sitt mynde frå styret og skal ivareta styret sine interesser i den daglege drifta mellom møta i styret. Arbeidsutvalet rapporterer til styret i styret sine møte om den daglege leiinga av samarbeidet. Arbeidsutvalet sin leiar ser til at det vert ført protokoll frå møta i arbeidsutvalet. Protokollen skal vere tilgjengeleg for styret. 10 Dagleg leiar Samarbeidet skal ha ein dagleg leiar som er tilsett av styret etter tilråding frå arbeidsutvalet. Dagleg leiar har ansvar for den daglege leiinga av selskapet og skal følgje dei retningslinene og pålegg som styret har gitt. Den daglege leiinga omfattar ikkje saker som etter selskapet sine vilkår er av uvanleg art eller av stor interesse. Slike saker kan den daglege leiaren berre avgjere når styret i kvar einskild sak har gitt dagleg leiar mynde til det, eller når ein ikkje kan vente på styret si avgjerd utan vesentleg ulempe for selskapet si verksemd. Styret skal i så fall underrettast om saka snarast mogeleg. 12 Personvern og bruk av forvaltningsloven/offentleglova Styret skal se til at samarbeidet følger rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige for å ivareta personvern for privatpersoner. Reglene i forvaltningsloven/ offentleglova skal gjelde for samarbeidet på samme måte som for andre organ opprettet etter kommuneloven. Nåværende 11 Personvern og bruk av forvaltingslova/offentligheitslova Styret skal sjå til at samarbeidet følgjer rutinar og sakshandsamingsreglar som er vanlege for å ivareta personvern for privatpersonar. Reglane i forvaltningslova / offentligheitslova skal gjelde for samarbeidet på same måte som for organ oppretta i høve til kommunelova. 13 Låneopptak og garantistilling Representantskapet / styret kan ikke ta opp lån eller stille garanti for forpliktelsene til samarbeidet eller andre. Nåværende 12 Låneopptak og garantistilling 111

110 Samarbeidet / styret kan ikkje ta opp lån eller stille garanti for forpliktingane til samarbeidet eller andre. Disse endrede vedtektene for NDLA trer i kraft fra etter nødvending behandling og tilslutning hos hver enkelt eier. Nåværende 13 Iverksetting Vedtektene for NDLA og samarbeidet vert sett i verk frå dato for gyldig fylkestingvedtak. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener det er gode grunner til å endre nåværende vedtekter på bakgrunn av erfaringer med dagens organisering, vedtak i fylkestinget i Hordaland i samband med forvaltningsrevisjonen av NDLA og forutsetningen om å legge til rette for at kommunesektoren skal kunne delta i samarbeidet. Fylkesrådmannen innstiller på at framlegget til nye vedtekter fra styret i NDLA vedtas uten endringer. Oslo, 2.mai Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Bengt Jacobsen Vedlegg: Utrykte vedlegg: 112

111 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Yrkesopplæringsnemnda Høring - Forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Innstilling Forslag til høringsuttalelse, som følger av vedlegg, vedtas og oversendes Kunnskapsdepartementet. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring skal fornyes, jf. Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Stortinget behandlet stortingsmeldingen 11. oktober 2016, og ga sin tilslutning til innholdet i meldingen, jf. Innst. 19 S ( ). Stortinget understreket blant annet at fornyelsen av læreplanens generelle del og fagfornyelsen skal sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme formålsparagrafens fellesverdier i opplæringen. I Kunnskapsdepartementets Strategi for fagfornyelsen beskrives fasene og prosessen i læreplanutviklingen. Som et ledd i fornyelsen av Kunnskapsløftet skal en ny generell del utvikles. Dagens generelle del av læreplanverket, som er fra 1993, ble beholdt i Kunnskapsløftet som ble innført i Blant annet fordi formålsparagrafen i opplæringsloven ikke var endret. I 2008 fikk opplæringsloven ny formålsparagraf. Kunnskapsdepartementet har sendt på høring et forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen. Den skal erstatte dagens Generell del, Prinsipper for opplæringen og Prinsipper for opplæringen samisk. Høringsfrist er 12. juni Den nye generelle delen, som departementet foreslår skal hete Overordnet del verdier og prinsipper, skal blant annet gi føringer for utviklingen av læreplaner for fag. Den nye generelle delen skal sammen med fornyede læreplaner for fag, bidra til verdiløftet i skolen. Endringene skal også bidra til en bedre sammenheng i læreplanverket for grunnopplæringen. 113

112 Den nye generelle delen (ny overordnet del) skal, som i dag, ha status som forskrift til opplæringsloven sammen med resten av læreplanverket. Kunnskapsdepartementet har anmodet fylkeskommunene å koordinere innspill fra sine skoler i en felles høringsuttalelse. Fylkesdirektør for videregående opplæring har mottatt høringsuttalelser fra 18 av fylkeskommunens skoler og fra et veiledningssenter. Videre har Akershus fylkeselevråd arbeidet med høringen i plenumsmøte Vedlagt forslag til høringsuttalelse fra fylkeskommunen sammenstiller innspill fra fylkeskommunens skoler, veiledningssenter, fylkeselevrådet og avdeling for videregående opplæring. Økonomiske og administrative konsekvenser Fylkesrådmannen kan ikke se at forslaget vil ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at Akershus fylkeskommune gir en høringsuttalelse i tråd med vedlagt forslag. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Jeanette Gabrielsson Utrykte vedlegg: Høringsbrev og høringsnotat, se Kunnskapsdepartementets hjemmeside: Vedlegg 1 Høring - Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen - Forslag til høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune 114

113 VEDLEGG Høring Forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune Fylkesdirektør for videregående opplæring har innhentet innspill fra fylkeskommunens virksomheter, og mottatt høringsuttalelser fra 18 skoler og et veiledningssenter. Akershus fylkeselevråd arbeidet med høringen i plenumsmøte Fylkeselevrådet består av representanter fra elevrådene ved de videregående skolene i fylket og seks lærlinger (til sammen 47 representanter). Høringsuttalelsen sammenstiller innspill fra fylkeskommunens skoler, veiledningssenter, fylkeselevrådet og avdeling for videregående opplæring. Høringsuttalelsen ble behandlet i Yrkesopplæringsnemnda , Hovedutvalg for utdanning og kompetanse og Fylkestinget Fylkestinget har vedtatt følgende høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune: Ny overordnet del generell tilbakemelding Ny overordnet del av læreplanverket er et viktig dokument, og det er bra at det revideres for bedre å tilpasses dagens og fremtidens behov. Det er positivt at formålsparagrafens betydning for planlegging og gjennomføring av opplæringen kommer tydeligere fram. Det er viktig at dokumentet er bygd opp slik at det lett kan tas i bruk i hverdagen i opplæringen. Derfor er det en fordel å samle overordnede føringer for læreplanverket i ett dokument, i stedet for at det som i dag fordeles på flere dokumenter. Dokumentet oppleves i stor grad tidsriktig, og det er gitt uttrykk for at det vil fungerer godt som verdi- og styringsdokument. Noen skoler mener forslaget til ny overordnet del framstår som mer konkret, praktisk og relevant enn dagens generelle del. Det vil gjøre det enklere å ta hensyn til innholdet og integrere det i daglig undervisning. Samtidig har andre påpekt at språket er upresist og uklart, og at det derfor kan bli vanskelig å omsette i praksis. En skole mener at dokumentet favner vidt, og at det kan bli vanskelig å operasjonalisere. Det legges imidlertid til grunn at læreplanene i fag vil presisere og tydeliggjøre mer. Dokumentet gir en bra oversikt over hva som er viktig, men flere av skolene syns det er for langt. Det bør kortes ned for å gjøre innholdet mer slagkraftig. Dokumentets navn/tittel Noen skoler har meldt tilbake at navnet på dokumentet er bra. Det bør imidlertid gå fram av tittelen hvilket område disse verdier og prinsipper gjelder for, dvs. grunnopplæringen. Flere av skolene har påpekt at ordet «overordnet» bedre signaliserer dokumentets status, eller rolle, i læreplanverket, enn hva «generell del» gjør. Forslag til navn: Overordnet del verdier og prinsipper i grunnopplæringen Struktur Det er viktig at dokumentet er forståelig, både når det gjelder oppbygning, struktur, språk og innhold, for alle som skal bruke det. Generelt syns skolene at dokumentet har en god og ryddig struktur og oppbygning, og at det kan være et godt utgangspunkt for kommende fagfornyelse. Det bør gå tydeligere fram innledningsvis i dokumentet, hva som er formålet med dokumentet og hvordan det er tenkt å brukes i det daglige arbeidet ved planlegging og gjennomføring av opplæringen. Konkrete føringer for integrering i det daglige læringsarbeidet etterlyses. Det har videre kommet forslag om at forordet heller bør være en innledning

114 VEDLEGG Det er delte meninger om dokumentets omfang. Flertallet har påpekt at dokumentet er for langt, og mener at det med fordel kan kortes ned. Noen mener at dokumentet er passe langt. Det er viktig at dokumentet har en form og innhold, som sikrer at det som følger av overordnet del kan tas inn i praksis i opplæringen. En skole mener at språket i dokumentet har en form som gjenkjennes fra læreplanene. Det er positivt, da det bidrar til å sikre en rød tråd fra overordnet del til læreplanene i fag. Avsnittene starter med en kort tekst i kursiv. Det er positivt med en slik kobling til blant annet formålsparagrafen innledningsvis i avsnittene. Ved å oppsummere eller skrive om setningene fra formålsparagrafen, slik det er gjort visse steder, kan imidlertid viktige sider falle bort. Innholdet i dokumentet består av både overordnede formuleringer, og mer konkrete setninger der det står skal, skal sikre at, skal bidra til osv. Disse «skal-formuleringene» ligger innbakt i teksten og er ikke alltid like lett å få øye på. For bedre leservennlighet foreslår vi at de førende formuleringene legges som egne punkter eller i punktlister. Videre foreslår vi at det gjøres en nøye gjennomgang av når de ulike «skal-formuleringene» skal brukes i dokumentet. Språk Når det gjelder språket i dokumentet, så har vi mottatt ulike tilbakemeldinger. Flere skoler mener at det er et velformulert og godt språk i dokumentet, som flyter bra. Samtidig har flere skoler påpekt at språket til tider kan oppfattes som i overkant svulstig, at det er ordrikt, og at det er varierende stilnivå med mye vekslinger mellom det diffuse og det konkrete. Flere har spilt inn at dokumentet med fordel kan redigeres og kortes ned. Blant annet vises det til at det er flere gjentagelser i dokumentet, og at språket ikke er konsist. Noen syns språket kommuniserer og fungerer bra. Innhold Flertallet av skolene er positive til dokumentet og syns at det framkommer mye bra og viktig i utkastet. Formålet utdypes på en bra måte, og verdiene beskrives godt. Flere syns det er positivt at ordet dannelse har fått en så sterk sammenheng med utdanning, og at blant annet sosial kompetanse, dybdelæring, egenvurdering vektlegges. Videre mener flere skoler at det er bra at profesjonsfelleskap framheves. En skole viser også til at dokumentet er godt tilpasset yrkesfag. Fylkeselevrådet viser blant annet til at temaer som demokrati, kritisk tenkning, og relevant læring er viktig. De fremhever også fokuset på livsmestring og setningen «Elevene skal lære å mester hverdagen og få støtte til å oppleve livet som meningsfylt.», som spesielt viktig. Innspill og forslag til dokumentets innhold: Generelt Noen av skolene savner mennesketypene fra dagens generelle del. Videre ser en av skolene gjerne at uttrykkene «gangs menneske» og «rustet for fremtiden» videreføres. Det er lite fokus på det globale perspektivet, og det står lite om arbeidslivet. En skole savner at det står noe om viktigheten av praktiske ferdigheter. Videre savner noen av skolene at det det står mer om skole-hjem samarbeid, og viktigheten av at foresatte involverer seg. Det som står i andre avsnitt i forordet om at verdiene og 2 116

115 VEDLEGG prinsippene skal ligge til grunn for samarbeidet med hjemmene, kan muligens fremheves og beskrives nærmere i dokumentet. Det er også ønskelig at det står mer om elevrollen, dvs. at elevene må være aktører i egen dannelsesprosess og viktigheten av å være aktiv i egen læring. Det har blitt påpekt at dokumentet har for mye fokus på individet. Det etterlyser mer om felleskapet. Kapittel Flere mener at ulike minoritetsgrupper ikke skal nevnes spesielt, men at det heller bør vises til «nasjonale minoriteter» i dokumentet, jf. side 6 andre avsnitt. 1.3 Det å kunne orientere seg kritisk i dagens mediemangfold bør enda klarere fram. Det samme gjelder betydningen av teknologi. Fylkeselevrådet understreker viktigheten av kritisk tenking, og mener at dokumentet ikke tar høyde for utfordringer i et teknologisk samfunn. Noen av elevene peker også på at det under pkt. 1.3 vises til at etablerte ideer må granskes og kritiseres. Elevene spør hvorfor det skal begrenses til etablerte ideer? Elevene må også lære å tenke kritisk til det som ikke er fastsatt av noen. «Digital dømmekraft» bør med. 1.5 Elevene syns at avsnittet om miljøbevissthet er godt, men at det bør stå mer om naturglede. 1.6 Det kan med fordel gå tydeligere fram viktigheten av elevinvolvering og elevmedvirkning i egen opplæring. For å forberede seg til å delta i et demokrati, er det også viktig med medvirkning i opplæringen. «Barn og unge skal [...] ha innflytelse og kunne påvirke det som angår dem». Siden hele læreplanen og skolehverdagen angår elevene, bør det konkretiseres mer rundt elevmedvirkning (rettigheter og plikter, og formelle rammer). Kapittel Elevene mener at for at den enkelte skal oppleve en meningsfylt skolehverdag, er det avgjørende å sikre tilpasset undervisning for alle. Dvs. både for de som ligger under og over det generelle «nivået». En skole spiller inn at det står fint om danning, men at det er behov for å tydeliggjøre formuleringen av hva vi skal utdanne ungdommen til og hva arbeidslivet trenger av «kvalifisert arbeidskraft». 2.3 Kompetansedefinisjonen er god. I andre avsnitt, s. 11, står det: «[ ] utvikler både kunnskaper, ferdigheter og holdninger». Deretter beskrives kunnskap og ferdigheter, vi savner en beskrivelse av hva som menes med holdninger. 2.5 Livslang læring bør omtales mer. Vi savner et perspektiv videre i livet, ut i arbeidslivet Folkehelse og livsmestring Flere har pekt på at viktigheten av fysisk aktivitet bør gå tydeligere fram av dokumentet

116 VEDLEGG Kapittel Relevans bør få en tydeligere plass i dokumentet. Avslutningsvis vil vi peke på viktigheten av oppfølging og implementering av ny overordnet del. Den overordnete delen bør gjenspeiles i læreplanene for de enkelte fag, slik at dette blir tatt i bruk

117 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ås videregående skole - Byggeprogram for fase 1, påbygg bygg F. Forslag til vedtak 1. Fylkestinget godkjenner byggeprogram for fase 1 av prosjekt Ås videregående skole, datert , innenfor en kostnadsramme på kr ,- inkl. mva. i 2019 kroner. Rammen inkluderer løst utstyr og inventar. 2. Med forbehold om vedtak i årsbudsjett for 2018 og økonomiplanperioden , foreslås det at Fylkestinget godkjenner finansiering av tiltaket innenfor budsjetterte avsetninger fra Ombygging og utbygging for økt elevtallskapasitet. Om saken Viser til FT- sak 1/16 om fremtidens skolestruktur. Følgende punkt ble vedtatt: «Ås videregående skole bygges ut med 300 nye elevplasser. Utbyggingen gjennomføres til skolestart i 2023». Viser videre til FT-sak 92/15, byggeprogram inneklimatiltak på Ås vgs., samt FU- sak 48/16 «Utbygging ÅS videregående skole framtidens skolestruktur». Vedtak: 1. Det utarbeides byggeprogram for utbygging av Ås videregående skole for 300 nye elevplasser. 2. Utbyggingen planlegges med ferdigstillelse i Utbyggingen planlegges i sammenheng med planlagt inneklimatiltak. 4. Byggeprogram fremmes til politisk behandling våren

118 Fylkesrådmannen har valgt å legge frem to byggeprogram for å nå målet om 300 nye elevplasser på Ås videregående skole innen Fylkesrådmannen legger med dette frem sak om byggeprogram fase 1, påbygg bygg F. Fase 2 vil inneholde inneklimatiltak i bygg A og G (FT-sak 92/15) og ombygginger i eksisterende lokaler samt nybygg (FT sak 1/16). Overordnede forutsetninger Som følge av forseringen (FU vedtak 48/16) av ferdigstillelse til 2021 på Ås videregående skole, og som et ledd i å løse elevtallsveksten i Follo, er det utarbeidet et byggeprogram for fase 1, påbygg bygg F. Ved å bygge på bygg F i første fase frigir vi bygg A til inneklimaprosjektet og vi vil trenge mindre areal til interimlokaler. Oppdraget er utført av Spinn Arkitektur AS i samarbeid mellom Ås vgs, AFK eiendom FKF og fylkesrådmannen v/avdeling for videregående opplæring. Ås videregående skole har siden 2014 økt med ca. 100 elevplasser. Dette er løst med midlertidige lokaler i paviljonger på fylkeskommunes tomt. Antall elever per i dag er 1300 elever og skolen vil ved ferdigstillelse av fase 2 i 2021 ha 1500 elevplasser. Omtale av byggeprogram Ås videregående skole har et eksisterende areal på m2 BTA fordelt på 7 bygg. Utbygging i fase 1 er konsentrert til en ny 3. etasje på bygg F. Byggeprogrammet omfatter et brutto areal på 1750 m2 BTA. Bygningens arkitektoniske uttrykk videreføres i den nye etasjen. Tiltaket vil inneholde realfagsrom, auditorium, lærerarbeidsplasser og fellesarealer. Universell utforming Det legges til grunn at adkomst til og utforming av arealer bygges i henhold til krav om universell utforming i henhold til NS :2009 Universell utforming av byggverk Del 1 arbeids og publikumsbygninger samt være utformet i henhold til lover og forskrifter. Miljø Klima- og energiplan Akershus setter klimamål for Akershus fylkeskommune i et 30 års perspektiv og denne skal legges til grunn i prosjektet. Byggeprogrammets miljøoppfølgingsskjema har definerte miljømål knyttet til miljøaspekter og vil bli ivaretatt i prosjekteringen og utførelse. I dette prosjektet skal det utføres klimaregnskap med et mål om 50% reduksjon i forhold til et referansebygg. Videre skal minst 90% av avfallet fra byggeplassen sorteres og det skal være et mål at byggeplassen skal være fossilfri så langt det lar seg gjøre. Romprogram Romprogrammet for utbyggingen utgjør et samlet nettoareal på 1310 m2. Det er lagt vekt på å utnytte de gitte arealrammene for bygg F til et romprogram som best mulig ivaretar de krav som stilles til bruken av bygningen. De nye arealenes primærfunksjoner er: Fellesarealer, realfagsrom/laboratorier med tilhørende forberedelsesrom, grupperom, lærerarbeidsplasser, garderober med toalett og driftsareal. 120

119 Inventar og utstyr Midler til løst utstyr og inventar er beregnet til kr 2,5 mill. inkl. mva. Dette må detaljplanlegges i neste fase. Økonomi Kostnadsoverslaget er beregnet til ,- inkl. mva. i 2019 kroner. Summen inkluderer prisstigning, reserver, marginer, mva. og løst utstyr og inventar. Byggekostnad per m2, nytt på bygg: kr ,- eks mva. Kostnadene i dette prosjektet vil være lavere enn i et frittstående bygg da påbygg oppå eksisterende arealer er mindre kostnadsdrivende. Bygg F ble bygget med forsterket tak for å kunne tåle en fremtidig utvidelse av en etasje. Det vil komme kostnader knyttet til fjerning av eksisterende tak og tilkobling/supplering av eksisterende teknisk anlegg. Påbygget inneholder i hovedsak realfagsrom og auditorium. Dette er arealer som er mer kostnadskrevende enn generelle teorirom. Fremdrift Det legges opp til en tett og effektiv fremdriftsplan for prosjektet. Det vil være skole i drift under hele byggeperioden. Prosjektering er planlagt gjennomført høsten Konkurranse vil bli gjennomført vår 2018 med byggestart juni Det er et mål at støyende byggearbeider på eksisterende tak utføres sommer Ferdigstillelse januar Vurderinger Elevtallsveksten i Follo er sterk. Det er allerede etablerte midlertidige paviljonger på Ås vgs for den påbegynte økningen av elevplasser ved skolen. Fylkesrådmannen anbefaler at byggeprogram for fase 1, påbygg bygg F, godkjennes og at prosjektet gjennomføres. Saksbehandler: Mette Råstad Knudsen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg Ås vgs - Revidert oppsummering av byggeprogram fase 1 - AFK eiendom FKF, datert Ås vgs - protokoll fra AMU-møte

120 Vedlegg som ikke følger saken Ås vgs. Byggeprogram fase 1- Påbygg bygg F, datert

121 PROSJEKT AFK EIENDOM FKF Akershus fylkeskommune v/mona Øksnes, AVO Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Anita Vinterstad /6280-5/75676/2017 EIEPRO 180 Telefon Deres dato Deres referanse 2017/3666-1/30555/2017 EMNE A Ås vgs - Revidert oppsummering av byggeprogram fase 1 Mandat Avdeling for videregående avdeling bestilte utarbeidelse av byggeprogram for Ås vgs, fase 1; utvidelse med en ekstra etasje på F-bygget i saksnummer 2017/ den Organisasjon AFK eiendom FKF har hatt prosjektledelsen. Arbeidet er utført i nært samarbeid med avdeling for videregående opplæring (AVO), foretakets eiendomsavdeling, Ås videregående skole, programmeringsarkitekt og arkitekt med rammeavtale. Fra skolen har representanter fra ledelsen og hovedverneombud deltatt. I perioden er det avholdt et oppstartsmøte og to programmeringsmøter. Gjennomføring av byggeprogrammet Arbeidet med byggeprogrammet ble bestilt direkte som kontrakter på foretakets avtale om programmeringstjenester til Skolestrukturprosjektene og rammeavtale med arkitekt. Byggeprogrammet beskriver påbygg på eksisterende bygg, og det vil derfor være hensiktsmessig å videreføre eksisterende tekniske føringer fra underliggende etasjer. Arkitekt for bygg F, ferdigstilt i 2010, var LMR arkitektur AS. LMR arkitekter har vært rådgivende arkitekter. Spinn arkitekter AS har hatt hovedansvaret for programmeringsarbeidet. Følgende rådgivere ble benyttet: Programmeringsarkitekt (programmeringsleder): Arkitekt, rådgivende Spinn arkitekter AS LMR arkitektur AS Byggeprogrammet beskriver de viktigste rammebetingelsene og kravene i prosjektet og gir en oversikt over arealer, brukskrav, krav til fysiske løsninger, fremdrift og økonomi. Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1193 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift 123 post@akershus-fk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

122 AFK eiendom FKF har hatt ansvar for byggeprogrammets tekniske løsninger. Avdeling for videregående opplæring har hatt ansvar for areal- og funksjonsprogram. Overordnede forutsetninger Byggeprogrammet er basert på vedtak i Fylkesutvalget (FU) , saksnr. 180/16 om utbygging av Ås videregående skole - framskyving av ferdigstillelse. Vedtakspunkter: 1. Det utarbeides byggeprogram for utbygging av Ås videregående skole for 300 nye elevplasser. 2. Utbyggingen planlegges med ferdigstillelse til skolestart Utbyggingen planlegges i sammenheng med planlagt inneklimatiltak. 4. Byggeprogram fremmes til politisk behandling våren I forkant av vedtaket ble det utarbeidet en skolebruksanalyse for Ås videregående skole av LMR arkitektur AS datert Denne konkluderer med at skolen har gode fysiske forhold og stort areal til å kunne øke elevtallet med 300 elevplasser. Ås videregående skole har siden 2014 økt med 100 elevplasser. Antall elever er pr. i dag 1300 elever og skolen vil ved ferdigstillelse av fase 2 i 2021 ha 1500 elevplasser. Dette byggeprogrammet omhandler fase 1 av utbyggingen; utvidelse av en ekstra etasje på F- bygget i tråd med bestilling fra avdeling for videregående opplæring den Grunnlag for byggeprogrammet Byggeprogrammet beskriver første fase av utbyggingen, påbygg på bygg F. Skolen har i dag 1300 elever og ca. 210 ansatte, med opplæringstilbud innenfor studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram. Skolen tilbyr også tilrettelagt opplæring, voksenopplæring og fagopplæring. Det er ikke tatt hensyn til elevtallsøkning i byggeprogrammet ettersom inneklimatiltak som er planlagt i bygg A og eksisterende bygning F, setter rammer for utbyggingsarealet. Det er planlagt for gjennomføring av inneklimatiltak i bygg A etter ferdigstillelse av påbygg. Bygg A inneholder i hovedsak skolens naturfagrom som om lokaliseres i en ny 3.etasje på bygg F. Ved ferdigstillelse av påbygg på bygg F kan inneklimatiltak i bygg A utføres og naturfagrommene omdisponeres til ordinære teorirom. Virksomhetsanalyse Hovedfunksjonen naturfagrom om lokaliseres fra Bygg A til Bygg F i ny 3.etasje. Det er lagt vekt på at krav til påbygget skal være i samsvar med brukernes ønsker, krav og visjoner

123 Utforming Påbygg med en ny 3.etasje. Bygningens arkitektoniske uttrykk videreføres i den nye etasjen. På taket er det programmert en sone (ca. 200 m 2 ) «energipark» med blant annet stjernekikkert og solcellepaneler. Energiparken skal benyttes i undervisningsøyemed. Universell utforming Det legges til grunn at adkomst til og utforming av arealer skal ivareta krav til universell utforming ihht NS :2009 Universell utforming av byggverk Del 1 arbeids og publikumsbygninger og være utformet i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Miljømål Klima- og energiplan Akershus setter klimamål for Akershus fylke i et 30 års perspektiv og denne skal legges til grunn. Fylkestinget har besluttet at Akershus fylkeskommune skal være et foregangsfylke innen klima og miljø. Det henvises også til «Fremtidens skolestruktur mot 2030 fase 2» vedtatt i Fylkestinget sak 1/16 pkt. 2 der det står: «Fylkeskommunens nybyggprosjekter skal gjennomføre livssyklusberegninger og klimagassberegninger, og skal dokumentere reduksjon i klimagassutslipp. En måte å gjøre dette på er å bygge nye skoler i massiv tre.» Akershus fylkeskommunes generelle miljøkrav finnes i prosjekteringsanvisningene. I dette prosjektet må påbygget tilpasses eksisterende bygg med hensyn til materiale og utforming. Det er utarbeidet en prosjektspesifikk miljøoppfølgingsplan der miljøkravene er innarbeidet og vil bli ivaretatt i prosjektering og utførelse. Det skal utføres klimagassregnskap med et mål om 50% reduksjon i forhold til et referansebygg. Minst 90 % av avfallet fra byggeplassen skal sorteres og byggeplassen skal være fossilfri så langt det lar seg gjøre. Det skal i tillegg vurderes bruk av tre i bygningskonstruksjonen, strenge energikrav og grønne tak. Utnyttelse av egne bygg Bygg F ble i 2010 prosjektert og bygget for å kunne påbygges med en etasje. Det er lagt vekt på å utnytte den gitte arealrammen for bygg F til et romprogram som best mulig ivaretar de krav som stilles til bruk av bygningen. Påbygg med en etasje kan gjennomføres med skole i drift med unntak av støyende arbeider i oppstartsfasen som bør utføres i skolens sommerferie. Det er ikke medtatt kostnader for midlertidige undervisnings lokaler med ovenstående forutsetning. Romprogram Skolens romprogram utgjør samlet 1230 m 2 nettoareal og inneholder i hovedsak: Fellesarealer; naturfagrom, grupperom, auditorium (62 pl.), lager, garderober og toaletter samt åpen energipark til undervisningsformål på tak. Ledelse, adm., personal; lærerarbeidsrom (14 pl.), garderober og toaletter 3 125

124 Fellesarealet har et samlet programareal på m 2 NTA, hvorav auditoriet utgjør 100 m 2 NTA inklusive lager. Ledelse, administrasjon og personalarealer har et samlet programareal på 124 m 2 NTA hvorav arbeidsplasser for lærere utgjør 84 m 2 NTA. Driftsarealer har et samlet programareal på 100 m 2 NTA. Sum nettoareal 1230 m 2 og sum bruttoareal m 2 gir en brutto/netto-faktor på 1,42. Kostnadsoverslag Kostnadsoverslaget er utarbeidet av Spinn Arkitekter AS, og er beregnet (avrundet) til kr ,- inkl. mva. i 2019 kroner. Post 1-7 Entreprisekostnad kr ,- Post 8 Generelle kostnader kr ,- (prosjekt adm. prosjektering, bikostnader /kopiering, gebyrer etc). Post 1-8 Byggekostnad kr ,- Post 9 Spesielle kostnader Løst inventar og utstyr (AVO)* kr ,- Merverdiavgift kr ,- Kunstnerisk utsmykning kr ,- Post Basiskostnad inkl. mva. kr ,- Forventede tillegg inkl. mva. 10% kr ,- Prosjektkostnad inkl. mva. kr ,- Usikkerhetsavsetning inkl. mva. 10% kr KOSTNADSRAMME inkl. mva. pr kr ,- Antatt prisstigning frem til byggestart kr ,- Antatt prisstigning i byggeperioden kr ,- KOSTNADSRAMME inkl. mva. og prisregulering kr ,- Avrundet kr ,- * Kostnader til løst inventar og utstyr er medregnet i prosjektkostnaden. Kostnader til utstyr tilknyttet undervisning (energipark på tak) er ikke medregnet i prosjektkostnaden. Kostnadsoverslag jfr. erfaringspriser Kostnad pr. m 2, nytt påbygg pr : kr ,- inkl. mva Påbygget ved Ås vgs er ca m 2. Påbygget inneholder i hovedsak naturfagrom og auditorium. Det er arealer som er noe mer kostnadskrevende enn generelle teorirom med hensyn til teknisk utstyr

125 Vår interne database for benchmarkingen av byggekostnader inneholder ingen tilsvarende prosjekter med tilsvarende størrelse og innhold. Kostnadene vil være lavere enn i et frittstående bygg da påbygget bygges oppå eksisterende arealer (bygg F), men det må tillegges kostnader til fjerning av eksisterende tak og tilkoblinger/ supplering av eksisterende tekniske anlegg. Kostnadene er beregnet etter Norsk prisbok som inneholder erfaringstall for byggets enkelte komponenter og sammensatt etter type bygg (skole). Norsk prisbok benyttet i bransjen som erfaringsbank ved kostnadsberegning av bygg i denne fasen. Påbygget har lagt til rette for en energipark på taket til undervisningsformål som er kostnadsberegnet til ,- eks mva. Kostnader pr elev er ikke relevant å vurdere i dette prosjektet. Årskostnader Årlige kostnader forbundet med påbygget delt på investering og drift er ikke utført i programmeringsfasen. Finansieringsplan Kostnadsoverslag er utført i henhold til vedtatte rutiner for kostnadsberegning i programmeringsfase. Prisene er basert på dagens pris og det er lagt inn prisstigning i kostnadsrammen. Finansieringskostnader er ikke medtatt. Gjennomføringsplan, tidsplan Det legges til rette for skole i drift under byggeperioden. Det er et mål at støyende byggearbeider på eksisterende tak utføres i skolens sommerferie For å nå dette målet forutsettes det at prosjekteringen kan starte i august 2017 slik at konkurransegrunnlag for totalentreprise kan utlyses i desember Byggeprogrammet med kostnader er forutsatt lagt frem til politisk behandling i juni Ferdigstillelse av påbygget på bygg F vil med ovenstående tidsplan være klart tidligst i august/september 2019 og senest i desember Det vil bli utarbeidet en samlet fremdriftsplan for utbyggingen av skolen for nye elever fase 1 og 2 og inneklimaprosjektet. Oppsummering AFK eiendom FKF anbefaler byggeprogrammet for fase 1 med en kostnadsramme på mill. kr inkl. mva. Under forutsetning av at saken fremmes for politisk behandling i juni 2017 slik at utarbeidelse av forprosjekt/tilbudsgrunnlag for totalentreprise kan starte i august 2017, vil påbygget kunne ferdigstilles senest i desember Det er viktig med en god og smidig gjennomføring av prosjektet for å redusere ulempene for brukerne i byggeperioden

126 Med vennlig hilsen Roger Morsund prosjektdirektør Anita Vinterstad prosjektleder Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Akershus fylkeskommune v/mette Råstad Knutsen AVO Vedlegg 1 Byggeprogram fase 1 dat Vedlegg E1 3 Vedlegg E2 4 Vedlegg E3 5 Vedlegg E4 6 Vedlegg E5 7 Vedlegg E

127 ÅS VIDEREGÅENDE SKOLE Referat fra ekstraordinært AMU-møte Tilstede: Anne Karin Øksnevad(rektor), Thomas Randem, Jan Fredrik Holmqvist(HVO), Marianne Bråthen, Hege Schäffer, BHT Ikke tilstede: Tor Gunnar Karterud Referent: Mette Bødker Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Mette Bødker /5782-2/73859/2017 EMNE Telefon Deres dato A. Orienteringer: 1. Godkjenning av referat fra Referatet ble godkjent uten merknader Deres referanse 2. Status vernerunder og risikovurderinger 2017 Har fått inn det meste fra alle verneombudene i blokkene og fra avdelingsledere. 3. Revisjonsprosjekt om bruk av farlig utstyr og håndtering av kjemikalier. Skolen har hatt besøk fra fylket i forbindelse med et forprosjekt som omhandler temaet Rutiner for opplæring med farlig utstyr. De fikk et innblikk i hvordan rutinene for opplæring med farlig utstyr på våre avdelinger ble gjennomført. Tilstede på møtet var rektor, avdelingsledere for TIP, elektro og realfag. Foranalysen skal gjennomføres for å se om det skal settes i gang tiltak som skal ivareta sikker opplæring ved bruk av farlig utstyr for elevene våre. 4. Status nyansettelser. Behovet for nye lærere for neste skoleår er utlyst og alle som har fått et tilbud har takket ja. Alle er meget godt kvalifisert. 5. Ny bedriftshelsetjeneste Stamina er ny BHT for Akershus Fylkeskommune. Representant fra Stamina Eline Christoffersen ga en kort presentasjon av det tilbudet Stamina BHT kan tilby Ås vgs. Det skal lages en handlingsplan i samarbeid med Stamina BHT. B. Saker: 7/17 Byggeprosjekt 3. etasje F-blokk Rektor orienterte om bakgrunnen for utbygging av skolen. Skolen skal utvides med til sammen 1500 elever i løpet av noen år. Dette skaper et behov for større plass. Skolens F-blokk er dimensjonert til å kunne bygge på en 3. etasje. Skolens naturfagavdeling har lenge hatt et stort behov for fornyelse. Det er derfor naturlig å flytte denne til 3. etasje i nybygget. I tillegg er det planlagt et antall arbeidsplasser i samme etasje. Ting har gått veldig fort og skissene er ferdige. Skolen er veldig fornøyd med prosessen og at alle skolens ønsker er blitt tatt hensyn til. Dette er blant annet et resultat av et godt forarbeid gjort av realfagavdelingen. Etasjen er planlagt ferdig slutten av Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 10 Gamle Hogstvetvei 9 (+47) NO MVA 1431 ÅS E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr bedrift post@aas.vgs.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

128 Ved gjennomgang av byggeprogrammet ble følgende påpekt: FE02 Naturfagrom stort (s. 20) punkt «Utstyres med: Det er ikke spesifisert hvor mange avtrekksskap. Skolen ønsker 2 stk. Viktig at det blir et tett samarbeid med skolen i forbindelse med støyende byggeperioder slik at skolens daglige drift samt elever og ansatte blir best mulig ivaretatt. Vedtak AMU er positiv til foreliggende byggeprogram 8/17 Sykefravær 1. kvartal 2017 Sykefraværet for 1. kvartal ble gjennomgått. Skolen vet mye om årsakene til sykefraværet som er barnefødsler og langtidssykemeldte på elektro, TIP og renholdsavdelingen. Ingen indikasjoner på at sykefraværet er jobbrelatert. Skolen er flink til sykefraværsoppfølging i samarbeid med BHT og NAV. Tatt til orientering Vedtak 9/17 Avviksmeldinger 3 avviksmeldinger ble gjennomgått. Alle 3 omhandler dårlig luft og støy fra ventilasjon i A- blokk 2. etasje Helse- og oppvekstavdelingen. Vi må se på om det er tiltak som kan gjøres for å forbedre luft og støy, slik at det er levelig frem til planlagt rehabilitering av A-blokk om noen år. Forslag ble fremmet om at det innføres faste rutiner på utlufting, at elevene skal ut av klasserommet i friminuttene, snakke høyere og forsikre seg om at alle har hørt hva som blir sagt. Bytte rundt på klasser slik at belastningen ikke blir stor på enkelte klasser. Avviksmeldingene tas opp på neste AMU-møte den Saker som overføres til neste AMU-møte er: - Skademeldinger - Eventuelt: Sak fra Marianne - Avviksmelding om A223 Med vennlig hilsen Anne Karin Øksnevad rektor Mette Bødker konsulent Dokumentet er elektronisk godkjent

129 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Holmen grunn- og videregående skole. Mulig lokalisering til Rud videregående skole Innstilling 1. Mulig lokalisering av Holmen grunn- og videregående skole til Rud videregående skole utredes. Utredningen ses i sammenheng med programmering av utbygging av Rud videregående skole. 2. Basert på utredningen legges det fram en sak for fylkestinget i løpet av høsten 2017 Bakgrunn og saksopplysninger Framtidens skolestruktur fase 1 ble behandlet av fylkestinget , sak 113/14. Følgende punkt ble vedtatt: 5. Holmen videregående skole skal fortsette som egen skole med et skjermet tilbud. Holmen videregående skole har tilhold i leide lokaler ved Billingtadsletta i Asker. Hovedskolen leies av Avantor, og dagens leieavtale utløper Leieavtalen som ble inngått er en avtale på 5 år med en ensidig oppsigelse for utleier. Eiendomsforetaket er bedt om å forlenge leieavtalen med ytterligere 5 år, fram til juni Dagens leieavtale består 3 deler, hovedskolen, verkstedslokaler på Vollen og kroppsøving i Holmenhallen, og skolen er således spredt på tre ulike steder. Årlig kostnad utgjør til sammen drøyt 5 mill. kroner. Lokalene på Holmen har mangler med hensyn til romstørrelser, kvalitet, funksjonalitet og pedagogiske muligheter. Leien på drøyt 5 mill. kr er også relativt kostbar. Fylkesrådmannen vil anbefale at Holmen videregående skole får egnede, permanente lokaler i egen bygningsmasse. Mulig lokalisering til Emma Hjorth - utredning Fylkeskommunen fikk i 2014 tilbakeført lokalene som har huset vernepleierhøgskolen i Emma Hjorths vei 58. Byggets størrelse og plassering ble vurdert å være av en slik beskaffenhet at det kunne være muligheter for å innpasse Holmen vgs i dette bygget. I etterkant av vedtak i FT-sak er det utredet hvorvidt dette kunne være en fremtidig lokalisering for skolen. Det ble i samarbeid med skolen utarbeidet byggeprogram for ombygging av lokalene på Emma Hjorth, tilpasset behov for Holmen videregående skole. Prisestimat for ombygging av eksisterende areal, og 131

130 etablering av verkstedslokaler i nybygg ble av eiendomsforetaket estimert til ca. 110 mill. kr. Dette ville dekket skolens behov minus kroppsøving. Selve byggeprogrammet og arealomfanget er på ca 2850 m2 BTA, samt tilhørende utendørs arealer. Byggeprogram tilpasset bygningsmassen på Emma Hjorth er sannsynligvis mindre arealeffektivt enn om lokalene ble programmert i et nybygg. De ansatte på Holmen var ikke positive til lokalisering til Emma Hjorth, først og fremst begrunnet med en noe usentral beliggenhet. Ombygging av lokalene på Emma Hjorth er vurdert til å være i overkant kostbart. Beliggenheten er heller ikke optimal. Ut fra en helhetsvurdering ønsket ikke fylkesrådmannen å anbefale lokalisering av Holmen videregående skole til Emma Hjorths vei 58. Mulig lokalisering til Rud videregående skole Fylkestinget har vedtatt utbygging av Rud videregående skole. Deler av eksisterende bygningsmasse vurderes egnet for rehabilitering, mens store deler må rives. Detaljregulering av tomten er igangsatt, planutkast er sendt Bærum kommune. Planlegging av utbyggingen er igangsatt, programmering av utbyggingen starter i august 2017, og byggeprogram fremmes for politisk behandling våren Tomten på Rud er stor og har mange muligheter med hensyn til fremtidig bebyggelse. Rud har gode kommunikasjonslinjer, med hyppige bussavganger, og nærhet til Kolsåsbanen (Hauger stasjon). Det er gode muligheter for å etablere gode lokaliteter for Holmen videregående skole i forbindelse med planlegging av utbyggingen på Rud. Å lokalisere Holmen til Rud-tomta kan gir mange pedagogiske fordeler både når det gjelder sambruk av lokaler, også når det gjelder økt fleksibilitet i opplæringstilbudet for elevene ved Holmen. I dag må Holmen leie ekstra lokaler i Vollen for å få dekket behovet for verksteder. Det samme gjelder lokaler til kroppsøving. Ved å legge Holmen til tomta på Rud vil begge disse behovene løses. Elevene på Holmen går Vg1 over to år. For noen elever vil det være ønskelig med mer fleksibilitet i tilbudet ved at de f. eksempel kan begynne å ta noen fag fra Vg2 i løpet av det andre året. Å legge Holmen til Rud tomta vil gjøre dette langt enklere enn i dag på grunn av den fysiske nærheten skolene imellom. Det samme gjelder for elever som trenger en «skjermet» overgang til Vg2 etter 2 år på Holmen. Samarbeid mellom lærere fra ulike skoler blir enklere ved samlokalisering. Dette gjelder både faglig utvikling og samarbeid om enkeltelever. Å legge Holmen til egen bygning på Rud-tomta vil kunne ivareta de behov Holmen har i dag med hensyn til skjerming og ivaretakelse av en sårbar elevgruppe. Samtidig vil en slik plassering gi nye, tilpasset lokaler og et bedre tilbud for elevene med økt fleksibilitet og mulighet for samarbeid og utvikling i et større fagmiljø for de som trenger det. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at mulig lokalisering av Holmen videregående skole til tomt på Rud videregående skole utredes. De ansatte ved Holmen involveres i prosessen. Det fremmes sak til fylkestinget i løpet av høsten Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 132

131 Saksbehandler: Ingunn Øglænd Nordvold Vedlegg: Utrykte vedlegg: 133

132 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 4/17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesutvalg Follopiloten - framdrift og implementering Notatet gjelder I fylkestingets behandling av Årsbudsjett 2017 og økonomiplan ble det fattet vedtak om en omfattende satsing på talentutvikling innen dans, musikk og teater i fireårsperioden, med vekt på å koble amatører og profesjonelle og å gi unge talenter muligheter de ellers ikke ville ha fått. I vedtaket knyttet til musikk heter det: Med utgangspunkt i eksisterende samarbeid mellom Follo-kommunene og Norges musikkhøyskole om Follo-piloten, søkes det etablert et talentutviklingsprogram og en samarbeidsarena hvor også fagmiljøene og rekrutteringen av elever til musikk, dans og dramalinjen ved Ski vgs. og Follo folkehøyskole blir involvert sammen med kommunene/kulturskolene og musikkhøyskolen. Det ble satt av 1,5 mill. kr årlig over fire år til denne satsingen. I dette notatet orienteres det om hvordan Follo-piloten er tenkt organisert. Redegjørelse Follo-piloten har sin opprinnelse og begrunnelse tilbake til 2013, da det ble inngått en avtale mellom Norges Musikkhøyskole (NMH) og kommunene i Follo om å styrke kunstens og kulturens plass i opplæringen i lokalsamfunnet. Avtalens formål var å styrke og tydeliggjøre den faglige virksomheten i kulturskolene slik at kulturskolene i Follo skulle bli foregangsskoler i en nasjonal sammenheng. Kommunene Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås gjorde vedtak i kommunestyrene om inngåelse av avtalen, inkludert en årlig bevilgning på kr per kommune. Avtalen ble undertegnet høsten 2013 av de seks ordførerne og rektor ved NMH. Ås kommune ble valgt til vertskommune og prosjekteier for Follo-piloten. Kulturskolerektor er prosjektansvarlig og prosjektleder ble ansatt januar Styringsgruppen for prosjektet består av prosjektansvarlig rektor Alexander Krohg Plur, prosjektleder Kari Solheim, produksjonsansvarlig Elisabet Olhans, alle ansatte ved Ås kulturskole, prorektor og prosjektleder ved NMH, Bjørg Julsrud Bjøntegaard, rektor ved NMH, Peter Tornquist og studiesjef ved NMH, Kjetil Solvik. De to prosjektlederne og prosjektansvarlig utgjør prosjektets arbeidsutvalg og rektorkollegiet for kulturskolene i Follo er referansegruppe for prosjektet. 134

133 Hensikt og formål med Follo-piloten Hensikten med Follo-piloten er å styrke relasjonen mellom NMH som landets fremste utdannings- og forskningsinstitusjon innen musikk og musikkpedagogikk og kulturskolene som viktige rekrutteringsarenaer for NMH. Kulturskolene er også viktige arbeidsplasser for uteksaminerte kandidater fra NMH. På denne måten har de en gjensidig nytte og glede av hverandre gjennom samarbeid på en rekke områder. NMH rekrutterer og utdanner kandidater som konkurrerer på et internasjonalt arbeidsmarked, og er avhengig av høy kvalitet på søkerne. Ambisjonen er at norske søkere skal være godt rustet til å stille opp i denne konkurransen. Kulturskolene er kanskje den viktigste aktøren i forutdanningen til høyere musikkutdanning slik den kommer til utrykk gjennom Follo-piloten. I samarbeidsavtalen mellom NMH og Follo-piloten er det fokusert på ni hovedsatsninger. (se vedlegg, underveisrapport ) Follo-piloten for hele Akershus Akershus fylkeskommunes bevilgning til Follo-piloten gir mulighet for at dette prosjektet skal omfatte hele fylket. Dette er et unikt prosjekt som kan utvides til å inkludere utdanning og opplæring i musikk ved både de videregående skolene med musikk-, dans-, dramalinjer, folkehøgskolene og alle kulturskolene i Akershus. Follo-piloten vil bidra til et bedre samarbeid mellom kulturskolene og de videregående skolene. Dette kan bidra til at muligheten for opptak til de videregående skolens musikklinjer og høyere musikkutdanning for øvrig vil forbedres. Det er i dag færre norske studenter som får plass ved NMH enn forventet. Ambisjonen er at et samarbeid mellom NMH, de videregående skolene og kulturskolene vil gi en bedre opplæring og utvikling slik at et større antall elever/talenter når målet om å bli opptatt som student ved NMH. I vedtaket Fylkestinget gjorde het det også at det skulle bli etablert et talentutviklingsprogram og en samarbeidsarena hvor også fagmiljøene og rekrutteringen av elever til musikk, dans og dramalinjen ved Ski vgs. og Follo folkehøyskole blir involvert sammen med kommunene/kulturskolene og musikkhøyskolen. Prosjektet vil derfor knytte sammen ulike miljøer, fra skoler og utdanningsinstitusjoner, musikere, kunstnere og kulturarenaer. Follopiloten har innledet dialog med Ski videregående skole og Follo folkehøgskole der aktørene ser for seg samarbeid etter følgende inndeling: - Større samarbeidstiltak som planlegges i fellesskap. - Eksisterende tiltak i Follo-piloten som utvides med deltakelse fra fylkets videregående skoler og som tilbys til andre kommuner i Akershus. - Nye tiltak som tar utgangspunkt i behov spesielt relatert til videregående skole og folkehøgskole i samarbeid med kulturskolene. - Tiltak og arbeidsprosesser som fremmer et helhetlig undervisningstilbud mellom kulturskole, videregående skole og NMH. Arenaer Follo-piloten samarbeider med Follo-piloten vil bruke de beste kulturarenaene i fylket til gjennomføring av konserter og til ulike fremføringer prosjektet genererer. Med en god dialog mellom prosjektet og de ulike arenaene vil gjennomføringen av tiltakene og publikumsopplevelsene ved fremføringene bli best mulig. I Akershus er det mange kulturhus med høy standard. Gjennom Follo-piloten vil det bli produsert flere konserter og forestillinger ved kulturhusene. Prosjektet vil også søke samarbeid om konserter ved andre viktigste kulturarenaer. Foruten kulturhusene tas det initiativ til 2 135

134 samarbeid med Oscarsborgoperaen på Oscarsborg festning, Eidsvollsbygningen, Nesoddparken, Henie Onstad Kunstsenter, Vitenparken (NMBU) i Ås og Bærums verk. Rekruttering og inkludering av nye deltakere i prosjektet På bakgrunn av erfaringene fra de første årene med Follo-piloten, vil det allerede fra kommende skoleår tilbys deltakelse fra andre kommuner, videregående skoler og folkehøgskolene. NMH ønsker også å utvide samarbeidet med flere Akershuskommuner. Tiltak og planer - Gitarseminar med den sveitsiske gitargruppen La Volta 4. mars i Kolben kulturhus, Oppegård Kulturskole. - Huskonserter i kulturskolene i Follo med studenter fra NMH. 4. april i Vestby kulturskole. - Follo-ungdomssymfoniorkester Konsert i Skjeberg kirke 23. april under Mozartfestivalen i Fredrikstad, Solist: Dextramusiker Kolbjørn Holthe, fiolin og kulturskolelev Vetle Rødbotten, horn. - NMH og kulturskolene inntar Operaen. Resultatet av praksissamarbeidet ble vist frem 26. mars i Den Norske Opera. - Orkesteret Follo-feler representerer Norge under nordisk samspillprosjekt i Faaborg, Danmark mai. - Jazzimprovisasjonsseminar med Haydn Powell 10. og 29. mai i Kolben kulturhus, Oppegård kulturskole. - Konsert med Follopilotens talentprogram 21. mai kl i Levinsalen, Norges Musikkhøgskole. - Fordypningskonsert. Fordypningsgruppene i Follo har felles konsert 12. mai i Smia flerbrukshus, Frogn. - Kammermusikkseminar med Dextramusiker Johannes Martens, cello mai, konsert i Ås kirke 21. mai kl Bilyd Oscarsborg. Komposisjonsprosjekt og konsert 6. og 7. august på Oscarsborg festning, Frogn. Kulturskoleelever og Bilyd i samarbeid med Oscarsborgoperaen. - Sommerskole for strykere i Kolben kulturhus august med Dextramusiker Are Sandbakken, bratsj. Konsert 11. august kl Seminar for bratsj og kontrabass med bl.a. Dextramusiker Are Sandbakken - Nybegynnerseminar for strykere i Drøbak med Dextramusiker Berit Cardas, fiolin/bratsj oktober. - To høstkonserter for unge musikere. Fordypningselever fra Follo spiller konsert sammen med studenter fra Norges Musikkhøgskole. 14. oktober kl i Smia flerbrukshus, Frogn og 4. november kl i Drøbak kirke. - Fordypningsgruppene i Follo i samarbeid med Talentutviklingsprogrammet på Norges Musikkhøgskole. Tema: Improvisasjon og komposisjon. 2. desember 2017, 22. januar og 14. april Sted: Norges Musikkhøgskole. - Follo-feler i samarbeid med Västanå teater i Sunne, Sverige, regissør Leif Stinnerbom. Seminarer for utvikling av felles produksjon 29.02, 19.03, og samling i oktober. Forestilling i Lindemansalen i NMH desember Slagverkseminar, under planlegging, høst 2017 eller vår Mesterklasser. Et samarbeid mellom kulturskolelærere og NMH sine lærere. - Talentprogrammet. 8 elever får tilbud om plass etter prøvespill. Kulturskolelærer og NMH lærer samarbeider om eleven. I forbindelse med videreutviklingen av Follo-piloten og samarbeidet med mange nye aktører vil aktivitetsplanen utvides med flere tiltak i løpet av året

135 Budsjett 2017 Ettersom nye tiltak med videregående skoler, folkehøgskoler andre kommuner i Akershus og nye kulturarenaer ikke er ferdig utviklet og endelig planlagt er det satt av runde budsjettsummer for å dekke antatt volum på de ulike satsningsområdene. Budsjettet revideres og detaljeres så snart planene er mer konkrete. Første gang per ultimo juni. Utgifter Planlagte tiltak Kulturfestival Oscarsborg Prosjekter med Bilyd Utvidelse av eksisterende tiltak rettet mot folkehøgskole og VGS Tiltak initiert av folkehøgskole og VGS Fellesarrangement Follo folkehøgskole Fellesarrangement Ski VGS Tiltak inkludering andre folkehøgskoler og VGS i Akershus Utgifter Dextra musica-tiltak Overføring til Tilskudd fra Akershus fylkesk. til arr. i Utgifter egenandeler NMH Utgifter kulturskolene Lokaler Prosjektledelse og administrasjon Sum utgifter Inntekter Overføring overskudd fra Tilskudd fra kommunene Tilskudd fra Akershus fylkeskommune Egenandeler kulturskolene Egenandel Ås lokaler Egenandel NMH Tilskudd fra Akershus fylkeskommune (tiltak i 2018) Tilskudd Dextra musica Sum inntekter Prosjektledelse og administrasjon For de prosjektansvarlige i Follo-piloten vil utvidelsen av prosjektet til å omfatte hele Akershus, gjøre arbeidet spennende, men også mer omfattende og arbeidskrevende. Det vil bli flere aktører og samarbeidspartnere å koordinere, informere og administrere og langt flere tiltak med et større mangfold enn tidligere. Dette innebærer at de skolene og institusjonene som skal være involvert må påregne at de må ha en egen drivkraft og vilje til innsats i gjennomføring av de tiltakene de selv er med på. I utgangspunktet har prosjektet følgende administrative ressurser: - 70% stilling prosjektledelse ved Kulturskolen i Ås - Prosjektledelse NMH - Prosjektansvarlig Ås - Administrativ ressurs Ås Synliggjøring og markedsføring Et omfattende og nyskapende prosjekt som dette må synliggjøres. Det er opprettet en egen Facebook-side for prosjektet, og hjemmesidene til Follo-piloten vil bli oppdatert kontinuerlig. Det vil bli sendt ut nyhetsmeldinger og annen relevant informasjon løpende

136 Fremdrift og utvikling Det er gjennomført og planlagt en rekke møter for å bre ut prosjektet framover: - Oppfølgingsmøter med Akershus fylkeskommune - Møter med Ski videregående skole og Follo folkehøgskole - Møte med lærerkollegiene ved Ski videregående skole og Follo folkehøgskole - Fastsetting av ett stort samarbeidsprosjekt ved hver av disse skolene neste skoleår - Møte mellom Bærum kulturskole, Akershus teater, Follo-piloten og Akershus fylkeskommune for å etablere samarbeidsforum for de tre distriktene, og de tre fagfeltene - Invitasjon til «fylkesskolenes» elever til relevante tilbud i Follo-piloten - Informasjons- og samarbeidsmøte med andre videregående skoler og folkehøgskoler i Akershus - Utvikling av samarbeid med andre institusjoner og fremvisningsarenaer i Follo og Akershus fra mai Videreføring fra august 2018 Samarbeidsavtalen mellom de seks kommunene i Follo og NMH løper til 31. juli I og med at Akershus fylkeskommune har vedtak om ekstra bevilgning ut 2020 vil det bli utarbeidet saksdokumenter for kommunestyrene om forlengelse av prosjektet til 31. desember Saken fremmes i løpet av vårsemesteret april 2017 ble Ås tildelt prisen som Årets kulturskoleskommune av Norsk kulturskoleråd. I begrunnelsen het det at En spesiell satsing som må trekkes frem i Ås, er samarbeidet med andre kommuner i regionen og Norges musikkhøgskole om det som kalles Follo-piloten. Kulturskolen i Årets Kulturskoleskommune 2017 var initiativtaker til prosjektet. Dette er et uttrykk for at Ås kulturskole gjennom Follo-piloten har blitt en foregangsskole i nasjonal sammenheng. Fylkesrådmannen er tilfreds med hvordan det til nå er jobbet med å regionalisere prosjektet, og vil følge utviklingen tett framover. Saksbehandler: Øivind Nordal Oslo, 28. april 2017 Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Follopiloten - underveisrapport,

137 Follo-piloten Underveisrapport, Messingtrio fra NMH sammen med elever i Drøbak kirke, høst

138 Follo-piloten Tiltak gjennomført Det vises til vedlagt samarbeidsavtale for Follo-piloten når det gjelder følgende punkter: Samarbeidsparter Varighet Mål i avtalen Beskrivelse av de 9 samarbeidsområdene Organisering av prosjektet. 1. Utvikling og implementering av lokale læreplaner a) Innsamling av eksisterende lokale fagplaner Avsluttet høsten 2015 b) Utvikling av ny nasjonal rammeplan for kulturskolene Ås og Oppegård kommuner har som høringsinstanser for Norsk kulturskoleråd vært med i arbeidsgrupper i anledning fagplanarbeidet for rammeplanens del 2 og 3. c) Lokalt læreplanarbeid Kulturskolene i Follo samarbeider om utviklingen av lokale læreplaner relatert til rammeplanen. 2. Kompetansebehov i opplæringen, med særlig fokus på kulturskolene, sett i forhold til NMHs ordinære studier a) Arbeidslivsseminar på Norges musikkhøgskole (NMH) Alexander Krohg Plur, Anne Jordhus Lier, Jan Granum, Merete Markussen, Elisabet Olhans, Anne Berit Halvorsen, Liv Aukner, Anita Wegger, Aslaug Slette, Henning Waaler Kemp og Andreas Lønmo Knudsrød orienterte studenter ved NMH om kulturskolene som arbeidsplass. b) Arbeidslivsseminar Alexander Krohg Plur deltok i seminaret som NMH arrangerte for studenter. Presentasjon av kulturskolene som arbeidsplass, og dialog om forventninger og muligheter. c) Nytt arbeidslivsseminar planlagt Arbeidslivsseminaret er rettet mot studentene på NMH. Ansatte ved kulturskolene har på dette seminaret bl.a. informert om hvordan det er å arbeide i en kulturskole. Seminaret skal være et forberedende møte om hvordan arbeidslivet kan være når studentene skal ut i «virkeligheten». 3. Praksisplasser a) 2015 Praksis med studenter fra NMH ble gjennomført i uke 8-10 i Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås. Evalueringsmøte i etterkant. b) 2016 Praksis med studenter fra NMH ble gjennomført i uke 6-7 i Frogn, Oppegård, Vestby og Ås. Evalueringsmøte i etterkant. c) 2017 Praksis er gjennomført i uke 11 og 12. Resultater av praksisen ble vist frem av studenter og kulturskoleelever i Den Norske Opera under NMHs arrangement «NMH inntar Operaen» 26. mars. Follo-piloten og NMH samarbeider om den eksterne praksisen for studenter ved NMH. Lærerne fra kulturskolene virker som praksislærere, og kan med sine erfaringer og kompetanse tilføre studentene verdifull kunnskap. Kulturskolelærere har hatt ansvaret for tilrettelegging og gjennomføring i samarbeid med administrasjonen på NMH. Dette samarbeidet har vist seg å 2 140

139 fungere meget godt, og mulighetene for et utvidet praksissamarbeid vurderes. NMH ønsker å utvikle et kurs i veiledekompetanse med 15 studiepoeng med mulig oppstart i november 2017 og avslutning i januar Til nå har alle kulturskolene i Follo-piloten tatt imot studenter til praksis. Praksis på Kulturskolen i Ås, vår Talentutvikling/ forutdanning for høyere musikkutdanning a) Åpningskonsert Fordypningselevene i Follo medvirket på åpningskonserten i Lindemannsalen b) Høstkonsertene for unge musikere og : Fordypningselevenene spilte konsert sammen med studenter fra NMH i Drøbak kirke. c) Samspillseminar Seminar for fordypningselever fra Follo på Nesodden 20. og 21. mars. d) Foredrag om prestasjonsforberedelse Foredrag med Philip Dammen for fordypningselevene fra Follo i Vestby Foredrag for fordypningselevene om øving og prestasjonsforberedelser vår

140 e) Samarbeid om fordypningsprogrammer Kulturskolene har over lenger tid hatt et godt samarbeid om våre fordypningsgrupper. En representant fra hver kulturskole er ansvarlig for fordypningsprogrammet i sin kulturskole. Disse representantene har jevnlige møter for å planlegge felles aktiviteter for elevene. Det har vært kurs i ensembleledelse, samspillseminarer, felles konsertbesøk, foredrag og felles konserter. Noe som er i ferd med å etablere seg som et fast tiltak er «Høstkonsertene for unge musikere». Dette er en konsertserie hvor våre fordypningselever møter studenter fra NMH. Konserten holdes i Drøbak kirke og Smia flerbrukshus i Frogn. Fordypningsgruppene i Follo på samspillseminar, Nesodden, vår 2015 f) Mesterklasseundervisning Fra høstsemesteret 2016 er det igangsatt samarbeid mellom lærere fra kulturskolene og lærere ved NMH om et mesterklassetilbud innenfor alle instrumentgrupper. Kulturskolelærere sender viderekommende elever, og lærerne deltar selv på mesterklassen som foregår på NMH eller i en av Follo-kommunene. Elever og lærere møtes to ganger om høsten og to ganger om våren. Dette tiltaket er en flott mulighet for våre elever til å heve sitt nivå, samtidig som det også knyttes kontakt elevene imellom (beskrivelse av mesterklasseog talenttilbudet vedlagt). Etter prøvespill fikk 8 av ca 20 musikanter søkere tilbud om plass på talentprogrammet. Dyktige elever fikk også tilbud om mesterklasseundervisning. Nytt prøvespill holdes i løpet av våren Halvårsevaluering fra NMH følger vedlagt. g) Talentundervisning Høsten 2016 startet også en ny modell for talentundervisning i samarbeid med NMH. Åtte elever ble etter prøvespill godkjent til talentundervisning ved NMH. Tiltaket gjennomføres ved at elevens kulturskolelærer velger en lærer fra NMH som blir medlærer for den aktuelle eleven. Elevene får undervisning ved NMH samtidig som de beholder timene med sin lokale lærer i kulturskolen. Dette skal gi mulighet for en styrket undervisningssituasjon og et helhetlig ansvar for fremveksten til unge dyktige elever i deres hjemmemiljø. Det gir også muligheten for å inspirere medelevene i kulturskolen til øket innsats. Det er satt av midler til mesterklasse og talentsatsingen i med ressurser fra både kulturskolene og NMH gjennom tett lærersamarbeid

141 Mesterklasse med Sveinung Bjelland, NMH i Ås med elev fra Frogn kulturskole vår 2016 h) Høstkonserter med unge musikere Konserter i Drøbak kirke 5. og 26. november Fordypningselevene i Follo holder konsert sammen med studenter fra NMH. Hver kulturskole har sin egen fordypningsgruppe bestående av elever som holder et godt nivå på sitt instrument. På konsertene i Drøbak kirke holder våre elever ved kulturskolene og studenter konsert sammen. Dette er en god arena for både studenter og fordypningselever. i) Planlagte tiltak: Felles konsert for fordypningselevene i Follo i Smia, Konsert for talentklassen og mesterklassene i Levinsalen, NMH, Follo fordypning i samarbeid med Bi LYD på Oscarsborg To nye høstkonserter for unge musikere og Komposisjon og improvisasjonsseminar på NMH. Talentutviklingsprogrammet på NMH og Follo fordypning samarbeider , og Prøvespill til Follopilotens Talentprogram, Videreføring av mesterklasse- og talentundervisning, høsten Mesterklasse med Jonas Haltia, NMH, høst

142 5. Musikkformidling a) Åpningskonserten i Lindemannsalen, NMH Vi startet opp Follo-piloten med et stort avsparkarrangement der vi presenterte ulike musikksjangre og elever fra Follo i alle aldre. Ca 100 kulturskolelever deltok. Vinner av logokonkurransen ble premiert. Fra åpningskonserten for Follopiloten i Lindemansalen, NMH, høst 2014 b) Sommerskole for strykere. Foregår i Kolben hvert år i august. Sommerskole for strykere i Kolben 6 144

143 c) Folkemusikkseminarer. Arrangeres på ulike steder rundt om i Follo. FolloFeler høsten 2016 d) Rekrutteringsprosjekter Bratsj og kontrabass e) Rekrutteringsprosjekter Obo og fagott f) Orkestersamlinger Follo ungdomssymfoniorkester (FUSO) F.eks samarbeidskonsert med Oslo filharmoniske orkester i Oslo konserthus og deltakelse under Mozart-festivalen i Fredrikstad. Samarbeidsprosjekt med NMH høsten Mozartfestivalen, konsert i Skjeberg kirke april FUSO, solist Kolbjørn Holthe 7 145

144 g) Kammermusikkseminarer h) Follo jazz Samspill og improvisasjons seminar i) Kulturskolene som vertskap for konserter med masterstudenter fra NMH Frogn, Nesodden, Ås, Vestby, Ski og Oppegård har vært vertskap for konserter hvor elever fra kulturskolene og masterstudenter spiller hver for seg og sammen. Dette er et meget godt tiltak hvor elever fra kulturskolene får høre dyktige studenter. På noen av disse konsertene har også studentene og elevene fra kulturskolene spilt sammen. Tilbakemeldingene fra studentene har vært meget positive. De setter pris på å få anledning til å spille konserter utenfor NMH. j) Huskonsert i Kulturskolen i Ås, elev i samspill med student, høst 2015 Samarbeid med DalaViolinisterna Seminar og konsert sammen med den velrennomerte strykergruppen DalaViolinisterna under Oslo kammermusikkfestival i august DalaViolinisterna er særlig kjent for at de formidler sin musikk med koreografi og bevegelser. Seminar og konserter sammen i Dalarna i august Konsert ved Oslo Kammermusikkfestival august

145 k) FolloFeler Etter inspirasjon fra samarbeidet med DalaViolinisterna ble strykeensemblet FolloFeler etablert høsten Ensemblet har pr i dag ca 20 deltakere. l) Konsertbesøk og seminar i samarbeid med La Volta i Vestby kirke og Kolben Det meriterte sveitsiske gitarensemblet holdt konsert sammen med gitarelever fra Follo. Kulturskolenes gitarelever i samspill med La Volta i Vestby kirke, vår 2015 m) Tidligmusikkseminar i Oppegård og n) Mesterklasser for kulturskoleelever Grovmessing: Mesterklasse med Aline Nistad i Frogn Sang: Mona Julsrud i Ås Klarinett: Fredrik Fors på Nesodden Messing: Jonas Haltia i Ås Klaver: Sveinung Bjelland i Ås o) Gitardager Gitarelever fra Follo i samspill , og p) Konsert i Drøbak kirke Elise Båtnes (1. konsertmester i filharmonien) og hennes studenter holdt konsert q) Akkordeonseminar med Frode Haltli NMH r) Prosjektet DANS! Klaverstudenter fra NMH holdt konserter i Ås og Oppegård og s) ReThink Folk Music Internasjonalt folkemusikkprosjekt. Deltakelse i Trøndelag og i Danmark. t) tenthing brassensemble Seminar og konsert sammen med tenthing brassensemble. For mellomstadiet- elever på messing Ensemblet ble dannet i 2009 og ledes av den norske internasjonale stjernetrompetisten Tine Thing Helseth og er nå etablert på den internasjonale scenen. u) Slagverkseminar med «Glow» Seminar og konsert med slagverkduoen «Glow» For alle slagverkere i Follo. Glow music driver etter en Stomp-basert metode i sitt arbeid med barn og unge der de fokuserer på samhold, fellesskap og mestringsfølelse. Seminaret ble avsluttet med en strålende scenisk forestilling og konsert

146 v) Follo jazz Seminar og konsert med elever. Tar utgangspunkt i improvisasjon for elever på alle ferdighetsnivåer. w) Fjellfløyteseminar med Steinar Ofsdal Aktiviteter under planlegging: a) Orkesterprosjekt Samarbeid med talentutviklingsprogrammet (TUP) ved NMH og b) Slagverksseminar Høsten 2017 eller våren c) Festdag på Oscarsborg Stor musikalsk fest på borgen i Drøbaksundet i juni d) Jazz og improvisasjonsseminar ledet av Hayden Powell. For elever og lærere og i Kolben, Oppegård Kulturskole. Forberedelser til tenthing-konsert med elever fra Oppegård kulturskole, høst Faglig og pedagogisk etter- og videreutdanning for lærere og ledere a) Follopilotens åpningsseminar Felles dag for alle lærere ved kulturskolene i Follo. Info- Follopiloten. Tema: øving Foredragsholdere fra NMH: Harald Jørgensen, Morten Carlsen, Guro Gravem Johansen, Wolfgang Plagge ble dessverre syk. b) Ipadkurs for lærere Kurs i å bruke ipad som arbeidsverktøy i undervisningen holdt 19.01, 10.02, og Disse kursene ble holdt av Mats Johnsen (Ski) og Anders Brenli (Ski/Vestby) og Håkon Kvidal (NMH). c) Fagdag i Kolben Tema: prestasjonsforberedelse og øving. Philip Dammen (NMH) og Johannes Hatfield (NMH) i samarbeid med Norsk kulturskoleråd/torkel Øien d) Seminar i Jazz-improvisasjon Seminar i Vestby for pianolærerne i Follo, v/ Andre Bongard e) Fagplanarbeid NMH inviterte til kurs om utvikling av fagplaner, 4. og 5. februar, 11. mars og 22. april. f) Workshop/seminar med Philip Dammen

147 Videreføring av temaet «Øving/prestasjonsforberedelse» fra fagdagen i august Kurs for lærere ved Kulturskolen i Ås g) Fagdager for alle kulturskolene i Follo To sammenhengende fagdager med overnatting på Sørmarka for alle ansatte ved kulturskolene i Follo. Tema: Rammeplanarbeid med Gunnar Skaar Aktiviteter under planlegging: a) Jazz/improvisasjonsseminar for lærere og elever. 7. De estetiske fagenes plass i grunnopplæringen Follo-piloten har etablert samarbeid med Musikk i Skolen (MiS) om dette tiltaksområdet. MiS har gjennom samarbeidet utarbeidet kompetansehevende kursrekker for lærere i grunnskolene med tilhørende undervisningsmateriell. Kursene er hovedsakelig rettet mot lærere som har liten eller ingen kompetanse innenfor musikkfaget. Seks pilotskoler fra Follo er med. Ved siden av skolevise fagdager og kurs er følgende kurs gjennomført: Høsten 2015: Inspirasjonskurs på pilotskoler og Musikkfaget i klasserommet 1. Våren 2016: Musikk i matte og inspirasjonsseminar på pilotskoler. Det har vært utfordrende å få nok deltagere til flere av kursene, og noen av kursene har blitt avlyst på grunn av for liten påmelding. Representanter fra MiS har besøkt pilotskolene og innhentet informasjon om hvordan et videre samarbeid kan være. For kommende periode er samarbeidet med MiS trappet ned, ettersom vi ønsker å sette søkelyset på kulturskolelæreres kompetanse for å undervise musikk i grunnskolen. Aktiviteter under planlegging: a) Videreutdanningskurs NMH ønsker å utvikle et videreutdanningskurs for kulturskolelærere i klasserommetodikk. Mulig oppstart høsten Musikk i Matte, kurs for grunnskolelærere, vår

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Oslo kommune, Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Møtedato:

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Oslo kommune, Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Møtedato: Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 29.05.2017 Møtested: Oslo kommune, Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Møtedato: 29.05.2017 Tid: 12:00 1 Saksliste Saksnr PS 8/17 PS 9/17 Tittel Høring

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 07.03.2018 Møtested: Schweigaards gate 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 07.03.2018 Tid: 09:00 Saksliste Saksnr PS 2/18 Tittel

Detaljer

Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse

Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 30.05.2017 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: Fylkestingssal Øst Møtedato: 30.05.2017 Tid: 16:00

Detaljer

Skolestruktur mot 2030 fase 2. Ingunn Øglænd Nordvold, Informasjonsmøte tillitsvalgte 26.8.2015

Skolestruktur mot 2030 fase 2. Ingunn Øglænd Nordvold, Informasjonsmøte tillitsvalgte 26.8.2015 Skolestruktur mot 2030 fase 2 Ingunn Øglænd Nordvold, Informasjonsmøte tillitsvalgte 26.8.2015 Utkast til ny skolestruktur Prinsipper Skolene skal i størst mulig grad være kombinerte skoler under gitte

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato:

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 30.01.2019 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 30.01.2019 Tid: 09:00 Saksliste Saksnr Tittel PS 1/19 timer i

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 31.05.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 31.05.2017 Tid: 09:00 Saksliste Saksnr Tittel PS 14/17 Inntektsrammer

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS

TILSTANDSRAPPORT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS TILSTANDSRAPPORT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS SKOLEÅRET 009 00 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 9 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM JESSHEIM 0 NES 0 SØRUM ASKER OSLO BÆRUM 6 8 7

Detaljer

Undervisningsevaluering - AFK 2012-13 Akershus (Høst 2012) Akershus (Høst 2011) Asker VGS (Høst 2012) Asker VGS (Høst 2011)

Undervisningsevaluering - AFK 2012-13 Akershus (Høst 2012) Akershus (Høst 2011) Asker VGS (Høst 2012) Asker VGS (Høst 2011) Undervisningsevaluering - AFK 2012-13 Akershus (Høst 2012) Akershus (Høst 2011) 1. Motivasjon og innsats 3,81 3,76 2. Organisering av undervisningen 3,92 3,87 3. Klasseledelse 4,04 4,02 4. Vurdering 3,63

Detaljer

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden.

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Nelson Mandela 2013/2014 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Sakskart til ekstraordinært møte i fylkesutvalget

Sakskart til ekstraordinært møte i fylkesutvalget Møteinnkalling Sakskart til ekstraordinært møte i fylkesutvalget 19.12.2016 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom Fylkestingssalen Møtedato 19.12.2016 Tid 13:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Politiske

Detaljer

AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016

AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016 AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM

Detaljer

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter

Detaljer

AKERSHUSSTATISTIKK NR INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OG FORMIDLING TIL LÆREPLASS SKOLEÅRET

AKERSHUSSTATISTIKK NR INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OG FORMIDLING TIL LÆREPLASS SKOLEÅRET AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2017 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OG FORMIDLING TIL LÆREPLASS SKOLEÅRET 2016-2017 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM

Detaljer

Informasjon om valg av videregående opplæring

Informasjon om valg av videregående opplæring Informasjon om valg av videregående opplæring Videregående opplæring Hva passer for ditt barn/ din ungdom? Kilder: Utdanningsetaten, Osloskolen/Karriéreenheten og vilbli.no/inntaksreglement for Akershus

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2010 2011

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2010 2011 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2010 2011 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM

Detaljer

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. Skoleåret 2014-2015

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. Skoleåret 2014-2015 STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING Skoleåret 2014-2015 1 Forord Akershus fylkeskommune har i 2013 behandlet 24 135 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 918 elevplasser skoleåret

Detaljer

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2013-2014

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2013-2014 STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING skoleåret 2013-2014 Forord Akershus fylkeskommune har i 2013 behandlet 24 087 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 565 elevplasser skoleåret 2013-2014.

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM

Detaljer

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Flere søker og flere får læreplass I 2018 var det over 29 000 søkere til læreplass, og rekordmange av disse, 74 prosent fikk læreplass. De siste årene har andelen søkere som har fått godkjent lærekontrakt

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2011 2012

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2011 2012 Tilstandsrapport for videregående opplæring i SKOLEÅRET 0 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 9 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM JESSHEIM 0 NES 0 SØRUM OSLO BÆRUM 6 8 7 9 0 SANDVIKA ASKER

Detaljer

AKERSHUSSTATISTIKK NR INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OG FORMIDLING TIL LÆREPLASS

AKERSHUSSTATISTIKK NR INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OG FORMIDLING TIL LÆREPLASS AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2018 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OG FORMIDLING TIL LÆREPLASS VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM

Detaljer

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt

Detaljer

Årsbudsjett 2019 og økonomiplan

Årsbudsjett 2019 og økonomiplan Årsbudsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 Fylkesrådmannens forslag Budsjett 2019: Fellesnemndas anmodninger A. Legge til grunn vedtatte budsjettrammer for 2018-2021 for drifts- og investeringsbudsjett.

Detaljer

Ditt valg! UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG ARBEIDSHEFTE TIL 2015/2016. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden

Ditt valg! UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG ARBEIDSHEFTE TIL 2015/2016. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden «Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden Nelson Mandela» Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG 2015/2016 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2009

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2009 Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2009 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler med parallell beregnes med grunnlag i kostnadene

Detaljer

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 02.12.2013

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 02.12.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 02.12.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 02.12.2013 Tid 13:00 NB! Opprinnelig oppsatt fellesmøte med YON

Detaljer

Videregående opplæring i Follo

Videregående opplæring i Follo Videregående opplæring i Follo F Y L K E N E S I N F O R M A S J O N S T J E N E S T E F O R S Ø K E R E T I L V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G Flåtestad skole 8. januar 2018 Veiledningssenteret

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2010

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2010 Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2010 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler med parallell beregnes med grunnlag i kostnadene

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2015 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2012-2013

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2012-2013 STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING skoleåret 2012-2013 Forord Akershus fylkeskommune har i 2012 behandlet 24 002 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 038 elevplasser skoleåret

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler for 2012

Beregning av satser til private videregående skoler for 2012 Beregning av satser til private videregående skoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de fylkeskommunale

Detaljer

7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid.

7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid. Sysselsetting av nyutdannede fagarbeidere 2017 7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid. ARTIKKEL SIST ENDRET: 29.08.2018 Hva viser statistikken?

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget

Detaljer

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Foreløpige tall viser at fraværet i videregående skole har gått ned etter innføringen av fraværsgrensen. En elev i videregående skole har typisk 3

Detaljer

Struktur og programmer i VGO

Struktur og programmer i VGO Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående

Detaljer

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 01.12.2014

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 01.12.2014 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 01.12.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom Fylkestingssalen Møtedato 01.12.2014 Tid 13:00 Disposisjon yrkesopplæringsnemndsmøte Oslo

Detaljer

6. Utdanning og oppvekst

6. Utdanning og oppvekst 6. Utdanning og oppvekst Kunnskap om utdanning og om utdanningsnivået i Hedmark er avgjørende i arbeidet for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i fylket. Det er mange og

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 31.05.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 31.05.2017 Tid: 09:00 10:00 1 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Søkertall videregående opplæring

Søkertall videregående opplæring Søkertall videregående opplæring 2015-2016 6743 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i skole. 604 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i bedrift. Søkertallene til skole

Detaljer

DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011

DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011 DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011 Arbeidshefte for 10.trinn om videregående opplæring - til bruk før Utdanningstorget / Åpen dag Vi vil at du skal bli mer nysgjerrig på hvordan framtiden

Detaljer

Forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass for Akershus fylkeskommune. Jf. forskrift til opplæringslova 6-2

Forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass for Akershus fylkeskommune. Jf. forskrift til opplæringslova 6-2 Forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass for Akershus fylkeskommune Jf. forskrift til opplæringslova 6-2 Hensikten med lokal forskrift: Tydelige rettslig status/bedre rettssikkerhet

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget

Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 06.05.2016 2015/4725-16677/2016 / A02 Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget BUDSJETT 2016 - FORDELING AV MIDLER TIL VOKSENOPPLÆRINGSTILTAK

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2011

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2011 Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2011 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler med parallell beregnes med grunnlag i kostnadene

Detaljer

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

Prosjektledersamling overgangsprosjektet Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet Fornebu, 1 100 100 90 90 80 80 70 70 60 50 40 40 30 30 20 20 10 10 10 0 0 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som som fullfører fullfører og og og består

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Fraværsgrensen, som ble innført høsten 2016, har skapt mye engasjement. Endelige tall viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 18.10.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 18.10.2017 Tid: 09:00 Saksliste Saksnr PS 20/17 Orientering:

Detaljer

Beregning av satser for frittstående videregående skoler

Beregning av satser for frittstående videregående skoler Beregning av satser for frittstående videregående skoler - 2017 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til frittstående videregående skoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de fylkeskommunale

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler - 2014

Beregning av satser til private videregående skoler - 2014 Beregning av satser til private videregående skoler - 2014 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av Tilskudd til private videregående skoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de fylkeskommunale videregående

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 30.05.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 30.05.2017 Tid: 15:05 16:55 1 Faste medlemmer

Detaljer

Fravær i videregående skole skoleåret

Fravær i videregående skole skoleåret Fravær i videregående skole skoleåret 21-19 Tre år etter fraværsgrensen ble innført ser vi at dagsfraværet i videregående holder seg stabilt med fjorårets nivå, men med en liten økning i timefraværet fra

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Beregning av satser for videregående skoler godkjent etter friskolelova

Beregning av satser for videregående skoler godkjent etter friskolelova Beregning av satser for videregående skoler godkjent etter friskolelova - 2018 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til frittstående videregående skoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene

Detaljer

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret Struktursaken Struktursaken FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret 2017-2018 Fylkesting 5.-8. desember 2016 Møte gruppelederne 30. november 2016 Historikk Friere

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017

Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017 Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017 http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO INNOVASJONSCAMP(GRUNDERCAMP) 1 Hovedintensjonen med Utdanningsvalg

Detaljer

KARTUTSNITT GEOGRAFISK SØKERMØNSTER

KARTUTSNITT GEOGRAFISK SØKERMØNSTER KARTUTSNITT GEOGRAFISK SØKERMØNSTER Innhold Innledning forklaring til kartene... 3 HEDMARK Vg1 Bygg og anleggsteknikk 188 primærsøkere... 5 HEDMARK Vg1 Bygg og anleggsteknikk 180 elever... 6 OPPLAND Vg1

Detaljer

Kort informasjon

Kort informasjon 21.09.2017 Kort informasjon http://fetskolene.net/# Fraværsutvikling Tidsplan for utdanningsvalg. Statistikk for inntak Jobbintervju IKO Jobbskygging 2 + 2 modellen Utplassering i videregående skole Struktur

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune Til regionrådet i Midt-Buskerud INVITASJON TIL INNSPILL TIL REVIDERING AV LANGSIKTIG VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD I BUSKERUD Bakgrunn Fylkestinget vedtok i desember

Detaljer

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Hva skal vi leve av i Telemark? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan innretter fylkeskommunen tilbudet innen videregående opplæring? Prosjektstatus

Detaljer

Overgang fra skole til sysselsetting for personer med utviklingshemming

Overgang fra skole til sysselsetting for personer med utviklingshemming Utdanningsprogram 1. Hvilke utdanningsprogram tilbyr din skole Studiespesialisering Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Bygg og anleggsteknikk Design og

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Politikardag 12.mai 2016.

VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Politikardag 12.mai 2016. VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Den vidaregåande opplæringa i Sogn og Fjordane har som mål: Målekart Læringsmiljø trivsel og meistring Læring karakterutvikling og resultat Gjennomføring Samsvar mellom dimensjonering

Detaljer

Bakgrunn Vyer Resultat. 23.09.2008 Akershus fylkeskommune 2

Bakgrunn Vyer Resultat. 23.09.2008 Akershus fylkeskommune 2 av Ingunn Øglænd Nordvold Bakgrunn Vyer Resultat 23.09.2008 Akershus fylkeskommune 2 BEHOV FOR ELEVPLASSER I AKERSHUS 21000 20656 20521 20000 19825 20390 20314 19000 18793 18000 17765 17000 16000 15000

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Studieforberedende tilbud innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Studieforberedende tilbud innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir- - 205 Utgått! Skjul vannmerke 3.5 Studieforberedende tilbud innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram 3.5. Studieforberedende Vg3 for naturbruk

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler

Beregning av satser til private videregående skoler Beregning av satser til private videregående skoler - 2013 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til private videregående skoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de fylkeskommunale

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

04.09.2014 Kort informasjon

04.09.2014 Kort informasjon 04.09.2014 Kort informasjon 1. Tidsplan for utdanningsvalg. 2. Statistikk for inntak 3. Jobbintervju 4. IKO. 1. Fraværsutvikling 5. Jobbskygging 6. 2 + 2 modellen 1. Utplassering i videregående skole 7.

Detaljer

Vedlegg 1 - merknader til forslag til forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass i Viken fylkeskommune

Vedlegg 1 - merknader til forslag til forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass i Viken fylkeskommune Vår ref: 2019/20-1512/2019 U.off.: Dato: 11.04.2019 Vedlegg 1 - merknader til forslag til forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass i Viken fylkeskommune Innhold...1 Disposisjon...2

Detaljer

Pressemelding. Læreplassrekord i Nr.: Dato:

Pressemelding. Læreplassrekord i Nr.: Dato: Pressemelding Nr.: 35 19 Dato: 22.01.19 Læreplassrekord i 2018 74 prosent av søkerne hadde ved utgangen av fjoråret fått godkjente lærekontrakter. Det er den høyeste andelen som er registrert siden målingene

Detaljer

Kort informasjon

Kort informasjon 08.09.2016 Kort informasjon http://fetskolene.net/# Fraværsutvikling Tidsplan for utdanningsvalg. Statistikk for inntak Jobbintervju IKO Jobbskygging 2 + 2 modellen Utplassering i videregående skole Struktur

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Fylkestinget i Oppland Desember 2015

Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Tilstandsrapport for vidaregåande opplæring Tilstandsrapporten 2015 13-10 i Opplæringsloven "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.

Detaljer

Beregning av satser til frittstående videregående skoler

Beregning av satser til frittstående videregående skoler Beregning av satser til frittstående videregående skoler - 2016 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til frittstående videregående skoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de fylkeskommunale

Detaljer

Vi skal snakke om. Opplæringstilbudet i Follo. Utdanningsprogrammene våre. Å være elev på Nesodden videregående skole. Inntaket til videregående skole

Vi skal snakke om. Opplæringstilbudet i Follo. Utdanningsprogrammene våre. Å være elev på Nesodden videregående skole. Inntaket til videregående skole Vi skal snakke om Opplæringstilbudet i Follo Utdanningsprogrammene våre Å være elev på Nesodden videregående skole Inntaket til videregående skole Utdanningsprogrammer Studieforberedende: Idrettsfag Frogn,

Detaljer

Vi skal informere om: Videregående opplæring Hva vi kan tilby på Nesodden vgs Hvordan det er å være elev på Nesodden vgs

Vi skal informere om: Videregående opplæring Hva vi kan tilby på Nesodden vgs Hvordan det er å være elev på Nesodden vgs Vi skal informere om: Videregående opplæring Hva vi kan tilby på Nesodden vgs Hvordan det er å være elev på Nesodden vgs Utdanningsprogrammer Studieforberedende: Idrettsfag Frogn, Roald Amundsen, Ski Kunst,

Detaljer

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Orientering om søking til skole og læreplass Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring

Orientering om søking til skole og læreplass Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Orientering om søking til skole og læreplass 2017-2018 Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring www.vigo.no Hvordan søke? Det søkes og svares på vigo.no Logg inn med MinID Sjekke at det

Detaljer

Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2

Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2 5. FORSLAG TIL ORDNING 5.1. HVILKE ELEVER SKAL ORDNINGEN GJELDE FOR? Vi foreslår at ordningen skal gjelde

Detaljer

Skolestrukturutredning 2013

Skolestrukturutredning 2013 1 Skole- og tilbudsstruktur for fremtiden Skolestrukturutredning 2013 Nord-Trøndelag fylkeskommune, midtregionen Bakgrunn 2 Fylkestingsak 24/13 Eventuelle endringer i skolestrukturen for videregående opplæring

Detaljer

ALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO

ALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO ALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO ELLER: MULIGHETER FOR UTSATTE GRUPPER I OVERGANGENE I UTDANNINGSLØPET Joakim Caspersen NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og Inkludering, og Institutt for lærerutdanning Christian

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag.

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. Søkertall til videregående 2018-19 Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.03.2018 Du finner alle søkertallene fordelt

Detaljer