Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: Fylkestingssal Øst Møtedato: Tid: 16:00

2 Saksliste Saksnr Tittel PS 21/17 Hurdal kommune - Tilskudd til folkehelse - Bærekraftfestivalen i Hurdal PS 22/17 PS 23/17 PS 24/17 PS 25/17 KOSTRA-analyser av videregående opplæring, administrasjon, samferdsel og tannhelsetjenesten Frivillighet i Akershus - fordeling av ekstramidler Regionalt råd for anlegg og fysisk aktivitet i Akershus - Oppnevning av representanter Tildelingskriterier for støtte til oppfølging av regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus PS 26/17 Fordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2017 PS 27/17 PS 28/17 PS 29/17 NOT 11/17 NOT 12/17 Viken Filmsenter AS - forslag til ny aksjonæravtale Den kulturelle skolesekken - tilpassing av virksomheten som følge av flere direktekommuner Nybygg for Akershus Kunstsenter - forslag til avtale Tankerekka: ungdomsprosjekt i folkebibliotekene 23 offentlige ting: folkebibliotekene som veiledere i digitale offentlige tjenester NOT 13/17 Østlandsutstillingen årsrapport og regnskap 2016 NOT 14/17 NOT 15/17 Follopiloten - framdrift og implementering Oppsummering av konferanse under Oslo Arkitekturtriennale

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg Hovedutvalg for plan, næring og miljø /17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Bærekraftkonferansen og bærekraftfestivalen i Hurdal søknad om tilskudd Forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune er positiv til Hurdal kommunes satsing på bærekraftkonferansen og bærekraftfestivalen med formål om å rette mer oppmerksomhet om bærekraftige løsninger. Akershus fylkeskommune støtter konferansen og festivalen med kr, som belastes Miljøfondet, ansvar Akershus fylkeskommune støtter et underarrangement i forbindelse med bærekraftfestivalen med kr, som belastes fra tilskuddsordningen Regional utvikling folkehelse, ansvar Kommunen oppfordres til å søke eventuell støtte for 2018 innenfor ordinære tilskuddsordninger. Om saken Fylkesrådmannen mottok søknad fra Hurdal kommune om tilskudd til gjennomføring av bærekraftkonferansen og bærekraftfestivalen. Hurdal har mål om å bli Norges første pluss-samfunn. Innen 2025 skal kommunen være karbonnøytral eller bedre, ha økonomisk vekst og tilføre innbyggere og besøkende økt livskvalitet. Disse to arrangementene er ledd i bærekraftsatsingen til Hurdal kommune og rommer prosjekter innen infrastruktur, sentrumsutbygging, prosjekter initiert fra lokalt næringsliv samt fokus på levekår, barn og unge og økt livskvalitet. I denne saken skal det tas stilling til økonomisk bidrag for bærekraftsatsingene I Akershus fylkeskommunes vedtatte økonomiplan , fattet i fylkestinget 19. desember 2016 i sak 116/16, er det en ambisjon om at fylkeskommunen skal være en aktiv støttespiller for kultursatsinger i fylket og bidrar med økonomiske tilskudd, kompetanse, nettverk og møteplasser. Bærekraftarrangementene tangerer fagområdene miljø, kultur, folkehelse og

4 friluftsliv. Det er derfor naturlig at konferansen og festivalen sees på tvers av fylkeskommunens fagområder. Innen fagområdene frivillighet og folkehelse har Akershus fylkeskommune ulike tilskuddsordninger kommunene kan søke på. Her er det formelle krav og frister, med sikte på mest mulig likebehandling av kommunene. For 2015 fattet hovedutvalg for plan, næring og miljø i møte 11. mars 2015 vedtak om å bevilge kroner ,- i støtte til bærekraftfestivalen, «Sustainable Valley». For 2016 fattet fylkesutvalget i møtet 02. mai 2016 vedtak om å bevilge ,- i støtte til samme festival. I år har kommunen søkt om ,- til gjennomføring av både bærekraftkonferansen og bærekraftfestivalen. Vurderinger Fylkesrådmannen mener at Hurdal kommunes bærekraftsatsing kan gi positive ringvirkninger både lokalt og regionalt i form av økt oppmerksomhet om bærekraftige løsninger, samt styrket stedsidentitet for lokalsamfunnet. Det foreslås at Akershus fylkeskommune støtter festivalen med kr fra Miljøfondet, og kr kr fra tilskuddordningen Regional utvikling folkehelse, slik at bærekraftkonferansen og bærekraftfestivalen m/ underarrangement får totalt innvilget kr fra fylkeskommunen. Saksbehandler: Erlend Hansen Sjåvik Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Hurdal kommune - Tilskudd til folkehelse - Bærekraftfestivalen i Hurdal Hurdal kommune - Tilskudd til folkehelse - Bærekraftfestivalen i Hurdal Vedlegg følger saken

5 SØKNAD OM TILSKUDD TIL MILJØ OG KLIMAARBEID I HURDAL BESKRIVELSE AV PROSJEKT Hurdal kommune søker om støtte til arbeid med bærekraftig samfunnsutvikling, hvor bærekraftkonferansen og bærekraftfestivalen er to viktige kommunikasjonsverktøy for å forankre, dele, samarbeide, inspirere og involvere andre kommuner og deres innbyggere i klima og miljøarbeid. Det har et stort potensiale for reduksjon av klimagassutslipp hvor økt kompetanse, konkrete eksempler og samarbeid er førende grunnsteiner. Bærekraftkonferansen 8.-9.juni 2017 er en delings- og samarbeidsarena som har som mål å øke kunnskap om hvordan dagens og fremtidens klimaendringer berører kommunenes ansvarsområder. Hovedtema for årets konferanse er smart samfunnsutvikling i lokalsamfunnet med fokus på bærekraftig kommuneøkonomi. Ved å tilby en arena som kan bidra til deling, samarbeid og å skape synergier mellom små og mellomstore kommuner er bærekraftkonferansen verktøyet for å bidra til klimagassreduksjon og omstilling til mer bærekraftige lokalsamfunn. Bærekraftkonferansen er et samarbeidsprosjekt med ulike næringsaktører og offentlige instanser. I konferansens faglige programkomite er følgende representert: Hurdal Næringsforum, Pan Innovasjon (SIVA), Hurdalssjøen økologiske landsby/filago, Kommunalbanken, Ragn-Sells, Trefokus, Incita, KS, UiO, Norsk landbrukssamvirke, Kunnskapsbyen Lillestrøm, Medvind og Hurdal Kommune politisk og administrativt. Se vedlegg for konseptbeskrivelse av Bærekraftkonferansen. Bærekraftfestivalen, juni byr på et lærerikt og inspirerende program til glede, og nytte, for næringsliv, innbyggere og besøkende. Vårt mål er å vise at valg, produkter, aktiviteter og løsninger i hverdagen kan bidra til et bærekraftig og mer klimavennlig samfunn. Fokusområder på festivalen: Miljø og klima valg og løsninger i hverdagen, i samarbeid med bl.a. cchallenge, Klimakortene, Hurdal kommune (V/A avd) og Protect Our Winters. Helse og livsstil hva slags mat bør du spise mer av, hvorfor økologisk, hvordan øke livskvalitet og skape livsstilsendringer.. Besøkende vil få: Inspirasjon til å leve mere miljøvennlig bl.a. gjennom besøk til Fremtidens gjenvinningsstasjon lagt til rette av bl.a. Ragn-Sells, Søknad til miljøfondet/afk

6 Foredrag omkring klima og miljøspørsmål ved bl.a. Protect our winters, cclimate og Marte Skaara/Klimakortene. Økt kunnskap om bærekraftige byggematerialer gjennom besøk i fremtidens byggpaviljong presentert av lokalt næringsliv og deres samarbeidspartnere. Besøke sykkel-, snekker og skredderverksted fasilitert av lokale handverkere og frivillige fra Hurdal flyktningmottak. Delta på minikurs i mindfulness, yoga, avspenningsteknikker og barnedans Oppleve salgstander med miljøriktige, bærekraftige og spennende produkter Servering økologisk og lokal mat og drikke Besøkende kommer fra hele Østlandsområdet, og i tillegg har gjester fra Sverige, Danmark og Tyskland vist interesse for klimatiltak som er igangsatt med lokal forankring i Hurdal. Skoler og barnehager på Øvre Romerike blir spesielt invitert som deltakere på festivalen, samt at Hurdals skole og barnehager har utvidet klima og miljøfokus i måneden før festivalen. Konferansen og festivalen er integrert og har noe felles program. Dette er arenaer som når et nasjonalt publikum, og er viktig i arbeidet for det grønne skifte. Å endre holdninger og vaner, tilegne seg kompetanse og erfaringer, er avgjørende i arbeidet med å involvere og forankre bærekraftig utvikling, valg og løsninger. REDUSERTE KLIMAGASSUTSLIPP GJENNOM SMART SAMFUNNSUTVIKLING Som en av de største økonomiske postene i kommune Norge, står offentlige anskaffelser for et betydelig klimagassutslipp gjennom hele verdikjeden. En bærekraftig tilnærming til kommunale behov og innkjøpsavtaler kan by på konkurransefordeler og gjøre anskaffelsesprosessen mere miljøriktig. Dette skal være hovedtema på årets bærekraftkonferanse fordi kommuner, uavhengig av geografisk plassering, kan gjøre tiltak som forbedrer deres klimaavtrykk og møte regjeringens klimamål. Mange små og mellomstore kommuner har få ressurser og lite fokus og kompetanse rundt grønne innkjøp. Konferansen vil ha fokus på praktiske verktøy med stor overføringsverdi og dialog for å bidra til erfaringsutveksling og synergi mellom kommunene. Noen sentrale spørsmål om grønne innkjøp er: Hvordan kan kommunenes innkjøp bli et virkemiddel for å bidra til en mer bærekraftig utvikling? Søknad til miljøfondet/afk

7 Hvordan gjøre offentlige anskaffelser mer bærekraftige og bidra til å redusere klima- og miljøbelastning? Hvilket mulighetsrom har kommunene ved avtaleinngåelser og innkjøpssamarbeid? Hvordan legge til rette for grønne innkjøp? Og hvordan utforme gode anbud? Hva kan næringslivet lære kommunene? Bærekraftige byggeløsninger som gir kommunene et lavere klimaavtrykk er en del av løsninger for å møte fremtidens klimaendringer. Eksempel på dette er innkjøp av miljøvennlig varme til offentlige bygg. På konferansen spør vi blant annet: Hvilken rolle spiller dette i det grønne skifte? Hvordan kan f.eks. bioenergi bidra til lokal verdiskaping og hvilket potensiale har den i Norge? En bærekraftig kommuneøkonomi er avhengig av næringsutvikling og arbeidsplasser. For Bærekraftkonferansen vil vi derfor sette fokus på grønn næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Gjennom eksempler fra blant annet Hurdal vil konferansen sette fokus på hvordan kommunestyrer kan legge til rette for grønn næringsutvikling? Og hvordan kan kommuneadministrasjonen være en god tilrettelegger for lokalt næringsliv? Kommunene har et stort ansvar i å involvere innbyggerne og legge til rette for holdningsendringer gjennom kunnskapsheving og eksempler på initiativ som bidrar til det grønne skiftet. Vi spør, hvordan lykkes med dette og hvem har kompetanse på området? Hvordan påvirke innbyggerne på en positiv måte og hvilke kommunikasjonsprosjekter har gitt effekt? Både skole, barnehage og frivillighet/idrett er viktig for å skape holdningsendringer som påvirker verdens klimautfordringer. Involvering av innbyggere og kompetanseheving vil være et gjennomgående tema i konferansen fordi vi har erfart at et vellykket miljø og klimaarbeid må være forankret og utviklet i dialog med kommunens innbyggere. Arrangementene setter fokus på kunnskapsoppbygging og tiltak for å møte klimaendringene og er en delingsarena som omfatter områder innenfor næringsliv, samfunnsutvikling, miljø, klima, infrastruktur og helse. Det søkes om støtte fra Akershus fylkeskommune og deres miljøfond til gjennomføring av disse to miljøprosjektene som har stor overføringsverdi og påvirkningskraft på kommuner i Akershus og Norge for øvrig. Søknad til miljøfondet/afk

8 Vedlegg til søknad om Folkehelsemidler Med årets Bærekraftfestival som bakteppe arrangeres det flere aktiviteter mot skole og barnehager i Hurdal. Hurdal skole og kultursenter skal gjennomføre følgende aktiviteter: I samarbeid med FN sambandet arrangeres det rollespill og foredrag om FNs bærekraftsmål for 10.klasse. De vil måtte undersøke hvordan mennesker gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og andre land i verden og drøfte premisser for bærekraftig utvikling. undersøke og diskutere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt kartlegge variasjoner i levekår i ulike deler av verda, forklare de store skillene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jevnere fordeling I samarbeid med cchange/ungt Klima planlegges det en 30 dagers utfordring i etterkant av festivalen hvor tiltaket retter seg mot 40 elever ved 8. trinn, ved Hurdal skole. Det er forankret i skoleledelsen og knyttet til skolefaglig arbeid. I UngtKlima velger ungdommene seg en endring de vil gjøre i sin hverdag, i 30 dager. Dette vil være endringer relatert til klima- og miljøarbeidet i Hurdal. Eksempler kan være å tilbringe en time om dagen ute, eksperimentere med å lage vegetarretter, redesigne klær, eller å sanke søppel. Underveis vil ungdommene få forskningsbasert veiledning, inkludert tilrettelagt kunnskap om klima og omstilling. En viktig del av dette eksperimentet er refleksjoner, opplevelser og ringvirkninger. UngtKlima vil bli presentert på Hver enkelt ungdom vil få tildelt en egen bloggside der de kan dele erfaringer og innsikter i løpet av perioden. Ungdommene organiseres i mindre grupper for å skape fellesskap og samhold. Barnehagene i Hurdal inviteres til aktivitetsdag i samarbeid med Roots n Culture. En organisasjon som lager tonic av gran, bjørk, brennesle o.l. og vil ta med barna ut i naturen, og lære barna om respekt for trærne og det vi høster og spiser fra naturen, og benytte aktivitetsdagen som startskuddet på Bærekraftsmåneden som barnehagene har i juni. Dette vil være et opplegg for førskolebarn hvor skoleklassen som vil bli deres faddere ved skolestart skal delta på. Dette vil arena for hvor de kan bli kjent i andre omgivelser enn på skolen, og bidra til et godt og trygt sosialt miljø for barna. Kulturskolen øver og fremviser en egen forestilling på festivalen og rekrutterer andre barn til deltagelse i denne. I kjølevannet av Bærekraftsfestivalen finner det derfor sted flere ulike folkehelsetiltak særlig rettet mot barn og ungdom i Hurdal kommune. Beliggende i Hurdal er et av Akershus største flyktningmottak hvor mange barn og unge er bosatt, og som også gis en viktig erfaring og opplevelse i samarbeid, dugnadsinnstas og aktiviteter på tvers av skole, barnehage og mottaket. Se for øvrig hovedsøknad for mer detaljert informasjon.

9 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 58/17 Fylkesting Fylkesutvalg Administrasjonsutvalget /17 Hovedutvalg for samferdsel /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 9/17 Yrkesopplæringsnemnda KOSTRA-analyser av videregående opplæring, administrasjon, samferdsel og tannhelsetjenesten Forslag til vedtak Saken tas til orientering. Om saken I årsbudsjett og ØP (ØP) skrev fylkesrådmannen blant annet i kapittel 3 om KOSTRA-analyser: «Akershus fylkeskommune skal i 2017 benytte KOSTRA-analyser til å gjennomgå sin ressursbruk for å forbedre sin effektivitet i tjenesteproduksjonen. Tannhelsetjenesten har over flere år benyttet KOSTRA-tall for sammenligning, Programområde 2 Utdanning og kompetanse har begynt arbeidet med KOSTRA-analyser av sitt tjenesteområde. Dette vil fylkesrådmannen arbeide videre med.» I forbindelse med fylkestingets behandling av ØP, fattet fylkestinget bl.a. følgende vedtak: «Fylkestinget avventer å ta stilling til eventuell ytterligere omstillings- og effektiviseringstiltak i den videregående skolen inntil fylkesrådmannen har lagt fram vurderingen av kriteriemodellen og gruppestørrelser og tilbakefører derfor 12 millioner kroner fra 2018 av.» Denne saken følger opp fylkesrådmannens omtale om videre arbeid med KOSTRA-analyser som et første grunnlag for å følge opp fylkestingets vedtak. Det er gjort KOSTRA-analyser av tjenesteområdene videregående opplæring, administrasjon, samferdsel og tannhelsetjenesten.

10 Fylkesrådmannen vil komme tilbake til en endelig oppfølging av fylkestingets vedtak i forbindelse med framleggelsen av årsbudsjett 2018 og ØP Vurderinger KOSTRA-analyse av videregående opplæring Fylkesrådmannen har gjennomført KOSTRA-analyser der Akershus fylkeskommune er sammenlignet med andre fylkeskommuner, i tillegg til at KOSTRA-tall for skolene i Akershus i 2016 og 2015 er analysert. Analysene viser at AFK har relativt høye kostnader pr. elev på flere av utdanningsprogrammene og det er store forskjeller i utgifter pr. elev mellom skoler med samme utdanningsprogram. Innen elektrofag har AFK de høyeste utgiftene pr. elev av alle fylkeskommunene. På det største utdanningsprogrammet studiespesialisering er AFKs utgifter pr. elev lavere enn landsgjennomsnittet. AFK har imidlertid mange elever, noe som burde gi stordriftsfordeler som skulle tilsi lavere utgifter. KOSTRA-tallene for 2016 viser samme mønster som tallene for Fylkesrådmannen har sett nærmere på tre av utdanningsprogrammene studiespesialisering, idrett og elektro. Innen studiespesialisering er AFK nr. fem av fylkeskommunene når man sammenligner utgifter pr. elev (nr. en er rimeligst). Det er også store kostnadsforskjeller når man sammenligner skolene i Akershus. Skolene har innenfor sitt rammebudsjett anledning til å fordele ressurser mellom ulike studieprogram. Utgiftene pr. elev som går på studiespesialisering varierer mellom skolene i Akershus fra kr til kr , dvs. at den skolen i Akershus med høyeste utgifter pr. elev er 50 prosent dyrere enn den skolen med de laveste utgiftene pr elev. Innen idrett er AFK nr. 13 av fylkeskommunene, og utgiftene pr. elev varierer mellom skolene i Akershus fra kr til kr Innen elektro er AFK nr. 19 av fylkeskommunene og utgiftene pr. elev i Akershus varierer mellom kr og kr Dersom man korrigerer for at skolene har ulik oppfyllingsgrad (dvs. at klassene ikke er helt oppfylt) og at det er ulikt lønnsnivå mellom skolene i Akershus (høyere ansiennitet gir høyere lønn), endrer ikke Akershusskolenes kostnadsbilde seg vesentlig. Det er heller ikke slik at skoler i Akershus med høye utgifter pr. elev oppnår bedre resultater målt med andel fullført og bestått. Dette gjelder for alle de tre utdanningsprogrammene. På grunnlag av dette kan man ikke si at høyere utgifter pr elev gir høyere kvalitet i opplæringen. Dersom man sammenligner regnskapsførte utgifter og tildelte midler gjennom tildelingsmodellen (budsjettmodellen for skolene i Akershus), konstateres det at de videregående skolene regnskapsfører mindre på spesialundervisning og ledelse enn det som tildeles gjennom modellen. Dette er ressurser som i stedet brukes til å øke utgiftene på utdanningsprogrammene. Når det gjelder spesialundervisning kan det være forskjeller i regnskapsføringspraksis mellom skolene. Fylkesrådmannen vil se nærmere på dette for å sikre en mer ensartet praksis. Fylkesrådmannen vil arbeide videre med effektiviseringstiltak på utdanningsområdet i forbindelse med ØP Dette vil være tiltak som ikke reduserer muligheten for å oppnå hovedmålet om økt andel som fullfører og består videregående opplæring. Dette kan være både tiltak som krever politiske vedtak som tilbudsstruktur og spissing av undervisningstilbudet, og tiltak som kan besluttes administrativt eller avhenger av disponeringen av ressursene på den enkelte skole. Økt elevkapasitet på vg2 i yrkesfag fra 12 til 15 kan være et slikt tiltak. Et annet tiltak kan være å vurdere antallet programfagsgrupper. I Akershus er det i inneværende skoleår

11 100 grupper med færre enn 10 elever. Hver gruppe har en kostnad på kr Dette utgjør samlede utgifter på 20 mill. kr årlig. Andre tiltak kan være mer effektiv organisering av timeplanen for å redusere omfanget av undertid (undertid at lærere har mindre undervisning enn det som følger av stillingsprosenten), redusert bruk av overtid og kontaktlærerressurs. Fylkesrådmannen vil også presentere og omtale KOSTRA-analyser av videregående opplæring i sitt forslag til ØP KOSTRA-analyse av administrasjon og politisk styring Det er også gjennomført KOSTRA-analyser av fylkeskommunes utgifter til administrasjon og politisk styring. Akershustallene har blitt sammenliknet med tilsvarende tall for fylkeskommunene Buskerud, Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag, i tillegg til at det er tatt med landsgjennomsnittet for alle fylkeskommune utenom Oslo. KOSTRA-analysen er gjort for årene Man har også sett på tallene for ansatte i sentraladministrasjonen i Akershus og sammenliknet dem med tall for ansatte i Rogaland og Hordaland. KOSTRA-analysene viser at Akershus i perioden har hatt relativ lav kostnad pr. innbygger for administrasjon og (politisk) styring sammenliknet med andre fylkeskommuner. Dette er også et forventet resultat, ettersom Akershus fylkeskommune har stordriftsfordeler på grunn av et høyt innbyggertall. Utenom Oslo (fylkes)kommune er Hordaland og Rogaland folkerike fylkeskommuner og som det derfor er forventet at også skal ha stordriftsfordeler når det gjelder administrasjon. Analysen viser at disse to fylkeskommunene har lavere brutto driftsutgifter til administrasjon og styring pr. innbygger enn Akershus. Dersom en bare ser på driftsutgifter til administrasjon, har Hordaland og Rogaland også lavere brutto driftsutgifter pr. innbygger enn Akershus, Det er gjort noen foreløpig undersøkelser for å avdekke årsakene til at Hordaland og Rogaland har lavere administrative utgifter enn Akershus. Det framstår foreløpig som at de to andre fylkeskommunene regnskapsfører og rapporterer inn mindre kostnader knyttet til funksjon 420 Administrasjon i KOSTRA fordi utgiftene regnskapsføres på andre fylkeskommunale tjenesteområder i stedet for. Dette blir nærmere analysert videre fram mot framleggelsen av ØP , der videre KOSTRA-analyser på administrasjonsområdet blir presentert. KOSTRA-analyse av samferdsel KOSTRA-analysene viser at Akershus fylkeskommune har prioritert samferdsel de siste årene. I forhold til mulige sammenslåingsfylker (Østfold og Buskerud) bruker Akershus store ressurser på både fylkesveier og kollektivtrafikk. Dette kommer til syne gjennom relativt bra standard på fylkesveier og mange reisende i kollektivtrafikken. Ressursene som Akershus bruker til drift på samferdselsområdet har økt i perioden Akershus har hatt den klart største kostnaden til drift og vedlikehold pr. km fylkesvei av alle fylkeskommuner. Rogaland og Hordaland kommer på de neste plassene, men disse fylkeskommunene bruker bare ca. halvparten så mye pr. kilometer som Akershus. Dette må ses i sammenheng med befolkningsmengde og årsdøgntrafikk med tilhørende slitasje på veiene, noe som medfører behov for mer vedlikehold. Det kan også ses i sammenheng med økt prioritering av fylkesveier i Akershus. Andel med dårlig eller svært dårlig dekke er redusert i de tre fylkene og for landet uten Oslo fra 2013 til Akershus har lavest andel dårlig fylkesvei av alle fylker.

12 Akershus har mest gang- og sykkelvei langs fylkesvei målt i kilometer. Dette til tross for relativt liten strekning fylkesveier. Det er i hovedsak kommunene som har driftsansvar for disse veiene. Man kan derfor ikke tilskrive gang- og sykkelveiene som årsak til de relativt høye driftskostnadene på fylkesvei for Akershus fylkeskommune. Vi reiser mer enn før og akershusbeboerne reiser mer med buss enn i andre fylker. KOSTRAtallene for Akershus sammenfaller med økende markedsandeler som vist bl.a. i årlig fremlegging av trafikktall og Ruters årsrapport. Akershus fylkeskommunes utgifter til drift av kollektivtransport finansieres også med eksterne midler fra belønningsordningen og Oslopakke 3. Det er derfor ikke alltid sammenlignbare KOSTRA-tall på kollektivtransportområdet når Akershus netto driftsutgifter til kollektivtransport sammenlignes med øvrige fylker (eksterne midler inngår ikke i netto driftsutgifter, kun i brutto driftsutgifter). KOSTRA-analyse av tannhelsetjenesten Analysen av KOSTRA-tallene for tannhelsetjenesten kan kort oppsummeres slik: Tannhelsetjenesten i Akershus har det laveste kostnadsnivået i landet Tannbehandlerne Akershus behandler flest prioriterte pasienter i landet De pasientene som har krav på behandling får det Det er kun i ett fylke hvor tannhelsen til en gjennomsnittlig 18-åring er bedre enn i Akershus Tannhelsetjenesten i Akershus har over lang tid samlokalisert klinikker for å effektivisere driften og utnytte stordriftsfordelene i fylket. KOSTRA-tallene viser at Akershus har en god og effektiv tannhelsetjeneste. Saksbehandler: Grethe Hjelle Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Vedlegg 1 KOSTRA-analyse av videregående opplæring 2 Vedlegg 2 KOSTRA-analyse av administrasjon 3 Vedlegg 3 KOSTRA-analyse av samferdsel 4 Vedlegg 4 KOSTRA-analyse av tannhelsetjenesten

13 KOSTRA-analyse videregående opplæring Hovedtrekk Fylkesrådmannen har gjennomført KOSTRA-analyser der Akershus fylkeskommne er sammenlignet med andre fylkeskommuner, i tillegg til at KOSTRA-tall for skolene i Akershus i 2016 og 2015 er analysert. KOSTRA-tallene for 2016 viser samme mønster som i AFK har relativt høye kostnader pr. elev på flere av utdanningsprogrammene og det er store forskjeller i utgifter pr. elev mellom skoler med samme utdanningsprogram. Innen elektrofag har AFK de høyeste utgiftene pr. elev av alle fylkeskommunene. På det største utdanningsprogrammet studiespesialisering er AFK s utgifter pr. elev lavere enn landsgjennomsnittet. AFK har imidlertid mange elever som burde gi stordriftsfordeler som skulle tilsi lavere utgifter. Fylkesrådmannen har sett nærmere på tre av utdanningsprogrammene studiespesialisering, idrett og elektro. Innen studiespesialisering er AFK nr. 5 av fylkeskommunene i utgifter pr.elev. Utgiftene pr. elev som går på studiespesialisering varierer mellom skolene i Akershus fra kr til kr , dvs. at den skolen som har høyeste utgifter pr elever er 50 prosent høyere enn den skolen med de laveste utgiftene pr elev. Innen idrett er AFK nr. 13 av fylkeskommunene, og utgiftene pr. elev i Akershus varierer mellom skolene fra kr til kr Innen elektro er AFK nr. 19 av fylkeskommunene og utgiftene pr. elev i Akershus varierer mellom kr og kr Korreksjon for ulik oppfyllingsgrad og at det er ulikt lønnsnivå mellom skolene i Akeshus endrer ikke kostnadsbildet vesentlig. Det er heller ikke slik at skoler i Akershus med høye utgifter pr. elev oppnår bedre resultater målt med andel fullført og bestått. Dette gjelder for alle de tre utdanningsprogrammene. I forhold til tildelingsmodellen (en modell for fordeling av budsjettrammer til de videregående skolene i Akershus) konstateres at det regnskapsføres mindre på spesialundervisning og ledelse enn det som tildeles gjennom modellen. Dette er ressurser som brukes til å øke utgiftene på utdanningsprogrammene. Når det gjelder spesialundervisning kan det være forskjeller i regnskapsføringspraksis mellom skolene som det kan være grunn til å se nærmere på for å sikre en ensartet praksis. Fylkesrådmannen vil arbeide videre med effektiviseringstiltak på utdanningsområdet i forbindelse med ØP Dette vil være tiltak som ikke reduserer muligheten for å oppnå hovedmålet om økt andel som fullfører og består. Dette kan være både tiltak som krever politiske vedtak som tilbudsstruktur og spissing av undervisningstilbudet, og tiltak som kan besluttes administrativt eller avhenger av disponeringen av ressursene på den enkelte skole. Økt elevkapasitet på vg2 i yrkesfag fra 12 til 15 kan være et slikt tiltak. Et annet tiltak kan være å vurdere antallet programfagsgruppr.. I Akershus er det i inneværende skoleår 100 gruppr. med

14 færre enn 10 elever. Hver gruppe har en kostnad på kr Dette utgjør samlede utgifter på 20 mill. kr årlig. Andre tiltak kan være mer effktiv organiseringen av timeplanen for å redusere omfanget av undertid (undertid at lærere har mindre undervisning enn det som følger av stillingsprosenten, redusert bruk av overtid og kontaktlærerressurs. KOSTRA-sammenligning med andre fylkeskommuner regnskap 2016 Utd.program AFK AFK rang. nasj.(1 er rimeligst Snitt nasjonalt Under snittet Over snittet Antall elever 521 Studiespesialisering kr kr Bygg- og anlegg kr kr Elektrofag kr kr Design og håndverk kr kr Restaurant- og matfag kr kr Helse og oppvekst kr kr Idrettsfag kr kr Teknikk og industriell prod kr kr Musikk,dans og drama kr kr Medier og kommunikasjon kr kr Naturbruk kr kr Service og samferdsel kr kr Forklaring til tabellen: Tabellen synliggjør utgifter pr. elev, uttrykt som netto driftskostnader pr. utdanningsprogram dividert på antall elever. Kostnadene pr. utdanningsprogram er hovedsakelig lønnskostnader, i tillegg kommer driftskostnader og refusjoner. Kostnadstallene er baserte på regnskapsførte

15 KOSTRA-tall. Antall elever tilsvarer veid gjennomsnitt av registrerte elever pr. 1.oktober skoleåret og skoleåret Tabellen viser at Akershus har relativt høye utgifter pr. elev på flere utdanningsprogram, og er f.eks. dyrest i landet på utdanningsprogrammet elektro. I den videre analysen har vi valgt å konsentrere oss om tre utdanningsprogram. Studiespesialisering, idrett og elektro. Idrettsfag og elektro har høye kostnader pr. elev sammenholdt med øvrige fylkeskommuner. Studiespesialisering har betydelig flere elever enn øvrige utdanningsprogram og er gjennom størrelse og samlet ressursbruk interessant å analysere. Sammenligning utvalgte fylker studiespesialisering, idrettsfag, musikk- dans-drama Vi har valgt å sammenligne oss med fylker det er planlagt at vi skal slå oss sammen med og fylker som ligner på Akershus. *Økonomisk belastning=netto driftsutgifter

16 For landet er det ikke store endringer i utgift pr. elev de siste 4 årene, og heller ikke for Akershus, De fylkene som har de laveste utgiftene Vestfold og Sør-Trøndelag - har redusert sine utgifter gjennom pr.ioden. Alle fylkene har nedgang i utgiftene fra 2015 til Akershus ligger under landsgjennomsnittet i utgifter pr.elev, men flere av fylkene har lavere utgifter enn Akershus. Sammenligning utvalgte fylker yrkesfaglige utdanningsprogram Vi har valgt å sammenligne oss med fylker det er planlagt at vi skal slå oss sammen med og fylker som ligner på Akershus. *økonomisk belastning=netto driftsutgifter For de fleste fylkene var det en utgiftsøkning fra 2014 til 2015, men er reduksjon igjen i Utgiftene pr. elev i Akershus ligger over landsgjennomsnittet. I 2016 er det bare Buskerud av fylkene det er sammenlignet med som har høyere utgifter pr. elev enn Akershus.

17 Utdanningsprogram Studiespesialisering (ST) Studiespesialisering Kost per elev - rangert Kostnader delt på elevtall Korrigert for oppfylling og lønnsnivå Rosenvilde Roald Amunds Roald Amunds Rosenvilde Frogn Frogn Mailand Rælingen Rælingen Nes Skedsmo Eidsvoll Nesbru Mailand Bjertnes Bjertnes Nes Stabekk Asker Asker Lørenskog Skedsmo Nesodden Nesbru Stabekk Nesodden Eidsvoll Bjørkelangen Bjørkelangen Valler Eikeli Vestby Sandvika Lørenskog Valler Eikeli Nadderud Nadderud Ås Sandvika Nannestad Dønski Vestby Ski Lillestrøm Ås Dønski Lillestrøm Ski Nannestad Sørumsand Sørumsand Jessheim Jessheim Tabellen synliggjør stor variasjon i kostnad pr. elev mellom skolene, varierer fra kr til kr (50 prosent forskjell). Skoler med høyere kostnad pr. elev enn gjennomsnittet (kr ) i Akershus kan ha et effektiviseringspotensiale. For utdanningsprogrammet studiespesialisering utgjør dette 42,8 mill. kr. Teknisk beregnet framkommer dette som avvik mellom faktisk kostnad og gjennomsnittlig utgift pr. elev multiplisert med antall elever for skoler som pr. nå driver mer kostbart enn gjennomsnitt.

18 Forklaring til kolonnen «korrigert for oppfyllingsprosent og lønnsnivå» Det er en del ulikheter mellom skolene i Akershus fylkeskommune mht. oppfylling av elever/oppfyllingsprosent og ledig kapasitet. Det framkommer effektivt (økonomisk vurdert) når antall elever på en skole er på samme-/ eller tilnærmet samme nivå som kapasitet. Snudd rundt; ledig kapasitet påvirker og øker kostnadsnivået pr. elev. Årsak til ledig kapasitet er at skoleplasser ikke fylles opp ved skolestart og frafall gjennom året. Skolen kan i mindre grad påvirke oppfylling av elevplasser ved skolestart. En annen kostnad skolene i mindre grad kan påvirke, men som varierer skolene imellom, er undervisningspersonalets lønnsnivå. I kolonnen «korrigert for oppfyllingsprosent og lønnsnivå» er ulempen ved ledig kapasitet nøytralisert og ulikt lønnsnivå dels nøytralisert (80 prosent). Dette for å ha et sammenligningsgrunnlag skolene mellom uavhengig av kostnadsbærere som skolene i liten grad kan påvirke. Korreksjon for oppfylling og lønnsnivå endrer ikke rekkefølgen mellom skolene i betydelig grad.

19 ST og Påbygg Kost per elev - rangert Korrigert for oppfylling og linntakspoen Andel fullført og bestått Roald Amunds ,0 84,5 Rosenvilde ,3 88,5 Frogn ,3 91,6 Rælingen ,7 83,0 Nes ,2 85,4 Eidsvoll ,3 81,4 Mailand ,5 93,1 Bjertnes ,1 85,7 Stabekk ,2 92,6 Asker ,9 94,3 Skedsmo ,4 86,3 Nesbru ,2 88,2 Nesodden ,3 90,6 Bjørkelangen ,2 87,4 Valler ,7 92,2 Vestby ,1 86,3 Lørenskog ,1 83,6 Eikeli ,9 82,8 Nadderud ,9 95,7 Sandvika ,5 92,1 Dønski ,6 68,8 Ski ,7 91,6 Ås ,3 86,7 Lillestrøm ,9 90,9 Nannestad ,4 88,1 Sørumsand ,0 76,1 Jessheim ,2 83,8 Total 4,3 86,8 Tabellen synliggjør ressursbruk opp mot resultater og inntakspoeng. I hvilken grad gir relativ lav eller høy ressursbruk god resultatutvikling for elevene? Fargene i tabellen er framkommet ved å rangere tallene i kolonnen. De høyeste verdiene har fått grønn farge, og de laveste verdiene har fått rød farge. Elevene ved Roald Amundsen har forholdsvis lave inntakspoeng og lave utgifter pr. elev. Resultatet etter endt skoleår noe under snittet for fylket. Motsatt er det for Jessheim som har litt bedre inntakspoeng, og på tross av høye kostnader, er resultatet dårligere enn for Roald Amundsen. Generelt sett virker det ikke som om kostnadene og resultatene henger sammen. De to skolene som har løftet sine elever mye, Rosenvilde og Frogn, har begge lave kostnader.

20 Utdanningsprogram Idrett (ID) Idrett Kost per elev - rangert Kostnader delt på elevtall Korrigert for oppfylling og lønnsnivå Ås Ås Ski Ski Nannestad Nadderud Eidsvoll Eidsvoll Nadderud Nannestad Bjørkelangen Nes Asker Dønski Lørenskog Asker Rælingen Rælingen Dønski Roald Amunds Nes Lørenskog Hvam Frogn Roald Amunds Bjørkelangen Frogn Hvam Skoler med høyere kostnad pr. elev enn gjennomsnittet (kr ) i Akershus kan ha et effektiviseringspotensiale. For utdanningsprogrammet idrett utgjør dette 4,9 mill. kr. Teknisk beregnet framkommer dette som avvik mellom faktisk kostnad og gjennomsnittlig utgift pr. elev multiplisert med antall elever. ID Kost per elev - rangert Korrigert for oppfylling og linntakspoengandel fullført og bestått Ås ,0 90,6 Ski ,2 94,0 Nadderud ,3 90,1 Eidsvoll ,1 88,2 Nannestad ,0 95,7 Nes ,9 87,9 Dønski ,1 91,5 Asker ,3 94,0 Rælingen ,9 90,7 Roald Amunds ,8 81,1 Lørenskog ,0 87,3 Frogn ,9 90,6 Bjørkelangen ,2 92,2 Hvam ,0 89,8 Total 4,1 90,4

21 Heller ikke for idrettsfag ser det ut til å være en sammenheng mellom resultater og kostnader. Nannestad løfter sine elever, men kostnadene er ikke blant høyeste. Programfag på idrettsfag På utdanningsprogrammet idrettsfag er det undersøkt om varierende KOSTRA-tall kan ha sammenheng med skolenes bredde i tilbudet og ulik ressursbruk på de valgfrie programfagene, topp- og breddeidrett samt friluftsliv. Ressursbruk alle valgfrie programfag på idrettsfag. Høyest, lavest og gjennomsnittlig stillingsressurs pr. klasse Ressursbruk pr. klasse Dønski (høyest) 93 prosent Asker (lavest) 35 prosent Gj.snitt Akershus 53 prosent Skolene deler idrettsfagelevene i ulike grupper avhengig av hvilke valg eleven gjør og hvilken spesialidrett (f.eks. fotball, håndball, ski, alpin, svømming etc.) elevene har. Dette kan gjøres både i bredde- og toppidrett avhengig av hvor mange opplæringsarenaer skolen har tilgang til. For hver gruppe kreves det lærerressurs. Mange skoler kompenserer dette ved å slå sammen gruppene på tvers av nivåene (vg1, vg2, vg3), og organisering gjennom sammenslåing vil redusere behovet for lærerressurs. Tabellen indikerer stor ulikhet i skolers tilrettelegging for valg innenfor de valgfrie programfagene på idrettsfag. Tilrettelegging pr. klasse kan påvirke KOSTRA-tall innen utdanningsprogrammet, men må også ses i sammenheng med hvordan skolene samtidig slår sammen grupper på tvers av nivå, og hvor mange elever skolen har og hvor sammenfallende elevenes ønsker om idrett er. Sammenheng mellom studiespesialisering og idrett Skolene som både har studiespesialisering (ST) og idrettsfag (ID) slår i noen sammenhenger sammen elevgrupper fra begge utdanningsprogrammene i enkelte fag. Kostnadene føres ofte kun på det ene utdanningsprogrammet slik at utgift pr. elev ikke framkommer helt presist på hvert av utdanningsprogrammene. «Lekkasjen» mellom ST og ID varierer mellom skolene. I tabellen under er dette forsøkt nøytralisert ved å framstille gjennomsnittskostnad for ST + ID elever (venstre tallkolonne). Tilsvarende kan det være «lekkasje» mellom utdanningsprogrammene Studiespesialisering og Musikk, dans, drama samt Studiespesialisering og Medier og kommunikasjon.

22 Kostnad per elev vektet snitt - idrett og studiespesialisering Kostnad per elev studiespes. Kostnad per elev idrett Roald Amundsen vgs Asker vgs Nes vgs Frogn vgs Lørenskog vgs Ås vgs Eidsvoll vgs Rælingen vgs Bjørkelangen vgs Nannestad vgs Nadderud vgs Ski vgs Dønski vgs Hvam vgs Utdanningsprogram Elektro (EL) Elektro Kost per elev - rangert Kostnader delt på elevtall Korrigert for oppfylling og lønnsnivå Sørumsand Sørumsand Bjørkelangen Bjørkelangen Skedsmo Rud Bjertnes Bjertnes Rud Skedsmo Jessheim Ås Ås Nesodden Nesodden Eidsvoll Eidsvoll Jessheim Nes Bleiker Strømmen Nes Bleiker Strømmen Skoler med høyere kostnad pr. elev enn gjennomsnittet (kr ) i Akershus kan ha et effektiviseringspotensiale. For utdanningsprogrammet idrett utgjør dette 3,1 mill. kr. Teknisk beregnet framkommer dette som avvik mellom faktisk kostnad og gjennomsnittlig utgift pr. elev multiplisert med antall elever.

23 EL Kost per elev - rangert Korrigert for oppfylling og linntakspoengandel fullført og bestått Sørumsand ,5 88,9 Bjørkelangen ,9 97,4 Rud ,1 90,8 Bjertnes ,6 94,7 Skedsmo ,0 88,0 Ås ,9 94,0 Nesodden ,4 83,0 Eidsvoll ,1 83,6 Jessheim ,5 88,4 Bleiker ,8 84,0 Nes ,6 93,3 Strømmen ,1 92,0 Totalt 3,8 89,9 Strømmen som har høyest kostnader pr. elev har elever med høye inntakspoeng. Likevel har ikke elevene fra denne skolen høyest andel fullført og bestått. Bjørkelangen med forholdsvis lave kostnader, har elever med gjennomsnittlige inntakspoeng, men klarer å løfte elevene. Denne skolen har høyest andel som fullfører og består. Funn Ingen/liten sammenheng mellom pengebruk og resultat Korreksjon mht. oppfylling og lønnsnivå slår relativt lite ut på intern rekkefølge Spesialundervisning Spesialundervisning i egne grupper, inkl inventar og utstyr Spesialundervisning i ordinære grupper, tilleggsressurs Minoritetsspråklig opplæring i ordinære grupper, tilleggsressurs Minoritetsspråklig opplæring, Totalt innføringsgrupper (Tall i 1000 kr) Regnskap ,2 26,4 12,2 12,4 284,2 Tildelt i modell ,7 53,7 3,1 20,1 335,6 Diff 25,5 27,3-9,1 7,7 51,4 Tabellen over viser fordeling av totale utgifter til spesialundervisning i 2016 fordelt på fire ulike områder. Totalt brukes det ca. 51 mill. kroner mindre enn det som er tildelt. Det ble våren 2016 nedsatt en arbeidsgruppe, bestående av representanter fra virksomheter og AVO. Arbeidsgruppen hadde følgende mandat: a) Beskrive de fysiske og personalmessige rammer, organisering, pedagogisk innhold og økonomi i større gruppr. i de videregående skoler i Akershus. b) Dokumentere resultater knyttet til om elever har fortsatt i lære, lærekandidater, arbeid eller fortsatt videre utdanning.

24 c) Vurdere alternative strukturer og modeller for fremtidig organisering av opplæring i større gruppr.. d) Fremme forslag til framtidig modeller for organisering og pedagogiske prinsippr. for opplæring i større gruppr.. Med utgangspunkt i gruppens forslag settes det ned en arbeidsgruppe bestående av AVO, VS og rektorer som sikrer videre framdrift. Det er derfor for tidlig å si noe om resultatene av dette arbeidet. Funn Brukes mer midler på idrett og elektro enn tildelt i modellen Brukes mindre midler til spesialundervisning enn tildelt Drøfting av mulige effektiviseringstiltak Kostnadstall, ressursutnyttelse, effektivitet i videregående opplæring påvirkes gjennom et sett av faktorer hvor flere beslutningstakere er involvert. Politiske beslutninger gir føringer for bl.a. struktur og kapasiet som er viktige rammefaktorer for ressursbruk. Prioriteringer, organisering og den praktiske utøvelsen lokalt har avgjørende betydning for skolenes regnskapsresultat. Dimensjonering og tilbudsstrukturen i Akershus fylkeskommune Dimensjonering av tilbudsstrukturen er en av faktorene som påvirker KOSTRA-tallene i fylkeskommunen, spesielt mht. oppfylling av elever i klasser og elevplasskapasitet. 1 Høy oppfylling av elever i klassene ved inntak og gjennom skoleåret kombinert med høy elevplasskapasitet på studieprogrammene er faktorer som legger til rette for kostnadseffektiv drift. I forbindelse med saken om spissing av opplæringstilbudet (jf. vedtak i FT-sak 6/11) er det lagt til grunn følgende føringer: Enkelte særlig sentralt plasserte skoler skal ha opplæringstilbud konsentrert om færre utdanningsprogrammer, men med mulighet for å tilby større faglig bredde og dybde (f.eks. i form av flere programfag og/eller programområder). Mindre sentralt plasserte skoler kan etter behov ha en noe bredere tilbudsstruktur (så fremt dette er mulig og ønskelig) Prosessen med å spisse opplæringstilbudet startet fra skoleåret Noen skoler fikk da sitt opplæringstilbud konsentrert om færre utdanningsprogrammer, men med mulighet for større 1 Antall elever en klasse er dimensjonert for. Dette kan f.eks. være 30 elever på studieforberedende tilbud og 15 elever på yrkesfaglige tilbud.

25 grad av fordypning/bredde i form av flere programfag/programområder (Vg2, Vg3). Mindre spredning av de ulike fagmiljøene skulle bidra til å styrke opplæringstilbudene. De studieforberedende utdanningsprogrammene Disse tiltakene berørte ikke utdanningsprogrammene Studiespesialisering og Idrett. I det vedtatte opplæringstilbudet for er det 15 skoler som tilbyr utdanningsprogrammet Idrett og 30 skoler som tilbyr Studiespesialisering. Populære skoler med mange primærsøkere har høyere oppfylling pr. 1. oktober enn skoler som har et lavt antall primærsøkere. Dette til tross for at alle skolene blir fylt helt opp ved skolestart. Skoler som av bygningsmessige årsaker kun har kapasitet til elever på studieforberedende utdanningsprogram vil kunne framstå med høye kostnader pr. elev (færre elever å dele faste undervisningskostnader på). I Akershus fylkeskommune er det 98 av 362 klasser som pr. nå har kapasitet under 30 elever. Økt kapasitet til 30 elever pr. klasse vil gi 344 ekstra elevplasser. Både ved rehabiliteringer, ombygginger og dimensjonering av nye skoler vil det være nedfelt som prinsipp å dimensjonere for undervisningsrom med kapasitet minimum 30 elever. Yrkesfaglige utdanningsprogram, søkertall og oppfylling Av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det flest søkere til Helse og oppvekstfag (9,3%) og elektro (7,7 %) i AFK. I det vedtatte opplæringstilbudet innen Vg1 Helse- og oppvekstfag er antall elever i klassene økt fra 15 til 18 for skoleåret med forventet effektiviseringsgevinst. Enkelte programområder på Vg2 og Vg3 har lave søkertall over år. Det gjelder også innenfor elektrofag og helse- og oppvekstfag. Det er ikke alltid at søkernes ønsker samsvarer med arbeidslivets behov. Det kan derfor være nødvendig å opprettholde et tilbud til tross for lav søkning, fordi det er behov for fremtidig rekruttering til yrket. Det vil kunne medføre dårligere oppfylling på enkelte programområder på Vg2. Samtidig er det flere skoler som har en dimensjonering på 12 elever pr. klasse på Vg2 Elektro. Mulighet for å dimensjonere med 15 elever i klassen på Vg2 foreslås. Skoler som av bygningsmessige årsaker kun har kapasitet til elever på vg2 elektro vil ha høye kostnader pr. elev (færre elever å dele faste undervisningskostnader på). I Akershus fylkeskommune er det 23 av 39 klasser som pr. nå har kapasitet under 15 elever. Økt kapasitet til 15 elever pr. klasse vil gi 65 ekstra elevplasser. Tilsvarende kapasitetsøkning på øvrige yrkesfag vg2 vil gi flere elevplasser. Noen av skolene har tilstrekkelig areal i undervisningslokalene for å øke kapasiteten til 15, men det kan være behov for å justere innredningen av lokalene og organiseringen av opplæringen. Både ved rehabiliteringer, ombygginger og dimensjonering av nye skoler vil det være nedfelt som prinsipp å dimensjonere for undervisningsrom med kapasitet minimum 15 elever og samtidig vil det tas hensyn til sikkerhetsmessige krav for lærertetthet ved praktiske utførelser av opplæringen.

26 Effektiviseringsmuligheter Kapasitet 15 elever på alle yrkesfag vg2 Begrense skoler med få paralleller Ytterligere spissing av tilbudsstruktur Forhold skolene selv kan påvirke Programfagsvifte Opplæringsstrukturen på studiespesialisering innebærer at elevene velger både fordypningsfag og valgfrie programfag innenfor den rammen skolene tilbyr. Antallet programfag en skole tilbyr vil påvirke kostnadsnivået pr. elev. Når oppfyllingen i programfagene blir lav blir kostnaden pr. elev høy. Tabellen under gir oversikt over elevtall i opprettede faggruppr. Antall elever i faggruppe Ant. grupper Andel % , , , , ,1 over ,5 Sum Som det fremgår i oversikten er det opprettet faggrupper med mindre 10 eller færre elever i 100 faggrupper, tilsvarende 9,4 % av totalt antall grupper. En programfagsgruppe tilbyr normalt 5 undervisningstimer som i kostnadssammenheng utgjør ca. kr Organisering av timeplan og skoleåret Mange av de videregående skolene vil normalt vurdere å slå sammen klasser (med inntil 15 elever) i fellesfag på yrkesfag til en større gruppe, som tildeles en lærerressurs. Dette gjøres mest i faget kroppsøving, men det praktiseres også i noen grad i fellesfagene samfunnsfag, engelsk, naturfag, matematikk og norsk, evt. også i noen programfag / yrkesfag. På studieforberedende utdanningsprogram styres dette av tilbudsstrukturen, grunnet elevenes valg i valgfrie programfag. Skolene gjør dette ulikt, med den konsekvensen at utdanningsprogrammer på de ulike skolene viser ulike kostnader. Eksempelvis innebærer sammenslåing av to klasser i et to-timersfag ca. 9 prosent redusert stilling.

27 Undertid og overtid «Undertid» oppstår når en lærers samlede undervisning ikke tilsvarer tilsettingsprosenten, men er lavere. Bruk av undertid er kostnadsbesparende, da dette kan redusere kostnader til vikar og eventuell bruk av overtid. Fylkeskommunens skoler har ulike rutiner for bruk av undertid, og skolene klarer i ulik grad å utnytte ressursene som ligger i undertid, og dette kan dette skyldes mange forhold. Det kan være at lærerens fagkompetanse er for smal (ikke mange andre steder læreren kan vikariere) eller at behovet for vikar ikke er i overenstemmelse med aktuelle lærers ledige tid, samt at behovet oppstår utenfor aktuelle lærers arbeidsplanfestede tid. I tillegg kan skolene ha ulik tilnærming til bruk av undertid og rutiner for dette, som f. eks dele fag mellom lærere, velge å benytte undertid til utviklingsoppgaver eller funksjoner for å fylle opp en lærers stilling til tilsettingsprosenten. Alle disse forholdene beskrevet ovenfor vil kunne gi variasjon i kostnadene pr. utdanningsprogram på skolene. Overtid Utd.progr. Beløp 2016 Per elev Studiespesialisering (521) Idrett (527) Elektro (523) Bruk av overtid er aktuelt når skolen ikke har tilstrekkelig undervisningspersonalet for å gjennomføre opplæring og engasjert lærer gjennomfører undervisning utover 100 prosent beskjeftigelse. Fast overtid har sammenheng med at skolen i planleggingen av skoleåret ikke har dimensjonert lærerstaben i samsvar med planlagte timer, mens tilfeldig overtid kan oppstå ved kortvarige vikarbehov. Overtidsbruk kan skyldes utfordring med å rekruttere faglærere med «rett kompetanse», på kort eller lengre sikt. Undervisningstid gjennomført som overtid er vesentlig mer kostbart enn undervisningstime på ordinære vilkår. Ekskursjoner Ekskursjonene (og kostnader knyttet til tariffbestemmelser i SGS1010) utgjør kostnadsforskjeller mellom skolene. I tillegg til skyss og oppholdsutgifter påvirkes også vikarbehovet vesentlig i den perioden medfølgende lærer er borte følger ekskursjonen, dersom denne læreren i sin stilling også har undervisning i andre fag. Med god årsplanlegging vil en skole kunne redusere kostnadene ved å periodisere lærerstillingene før skoleåret starter. Noen årsaker til kostnadsulikheter generelt alle utdanningsprogram undertid bruk overtid begrense organisering av fellesfag yrkesfaglige utdanningsprogram omfang programfag studiespesialiserende utdanninger omfang ekskursjoner «tilpasset opplæring i utdanningsprogrammene vs. spesialundervisning»

28 Tildelingsmodellen Budsjettmodellen består i hovedsak av fire hovedområder. Ordinær opplæring, spesialundervisning, ledelse og administrasjon og lokaler. Kriterier for tildeling er i hovedsak antall elever og antall klassser. Satsene for tildeling varier noe mellom utdanningsprogrammene og for 2016 er satsen pr. elev for studiespesialisering kr , idrett kr og elektro kr For spesialundervisning i ordinære klasser fordeles budsjettbeløpet basert på inntakskarakterer fra grunnskolen. Budsjettmodellen korrigerer for forskjeller i lønnsnivå mellom skolene. Det vil bli vurdert å justere modellen, men det er ikke gitt at de forhold som er påpekt i analysen foran kan fanges opp bare ved dette. Hvilket tilbud skolene skal gi bestemmes gjennom politiske vedtak, og veiledning/opplæring/oppfølging av skolene er også aktuelle tiltak. Rammestyring av skolene vil fremdeles være hovedmodellen, men sterkere sentrale føringer kan vurderes på noen områder.

29 KOSTRA-analyse av administrasjon Administrasjon og styring KOSTRA-nøkkeltall for administrasjon og styring i Akershus har blitt sammenliknet med tilsvarende tall for fylkeskommunene Buskerud, Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag, i tillegg til landsgjennomsnittet av alle fylkeskommune utenom Oslo. Analysen er gjort for årene Resultat KOSTRA analyse Resultatet av KOSTRA-analysene viser at Akershus i perioden har hatt relativ lav kostnad pr. innbygger for administrasjon og styring sammenliknet med andre fylkeskommuner. Dette er også et forventet resultat, ettersom Akershus fylkeskommune har stordriftsfordeler på grunn av et høyt innbyggertall. Utenom Oslo er Hordaland og Rogaland folkerike fylkeskommuner og som derfor er forventet at også skal ha stordriftsfordeler. Analysen viser at disse to fylkeskommunene har lavere brutto driftsutgifter til administrasjon og styring pr. innbygger enn Akershus. Hordaland og Rogaland har også lavere brutto driftsutgifter til administrasjon (funksjon 420) pr. innbygger. Det er gjort noen foreløpig undersøkelser for å avdekke årsakene til at Hordaland og Rogaland har lavere administrative utgifter enn Akershus. Det framstår som at det kan være at de to andre fylkeskommunene regnskapsfører og rapporterer inn mindre kostnader knyttet til funksjon 420 Administrasjon i KOSTRA fordi utgiftene regnskapsføres på andre tjenesteområder. Dette blir nærmere analysert og endringer vil vises fram i KOSTRA tall for 2017.

30 Brutto driftsutgifter til adm. og styring, pr. innb. i kr. Figur 1: Brutto driftsutgifter til adm. og styring, pr. innb. i kr. Akershus fylkeskommune har: tredje laveste brutto driftskostnader til administrasjon og styring på 551,- kr. pr. innbygger, KOSTRA funksjon og 42000, sammenliknet med Buskerud, Hordaland, Rogaland, Sør- Trøndelag fylkeskommune og Landets gjennomsnitt av alle fylkeskommune utenom Oslo (figur 1 og 2) laveste brutto driftsutgifter til funksjon 400 politisk styring på 42,- kr. pr. innbygger av alle fylkeskommunen utenom Oslo (figur 3) Fjerde laveste brutto driftsutgifter til administrasjon til funksjon 420 på 400,- kr pr. innbygger. Kun Oslo, Rogaland og Hordaland har lavere bruttodriftskostnader (figur 4). Tallene for Rogaland, Hordaland og Akershus fylkeskommune skal analyseres nærmere. Det tyder på at Akershus fylkeskommune rapporterer mer kostnader inn på funksjon 420, deriblant IT kostnader (sammenliknet med Hordaland fylkeskommune) og kostnader knyttet til skoler (sammenliknet med Rogaland fylkeskommune).

31 Brutto driftsutgifter til adm. og styring, pr. innb. i kr. / 10 laveste Figur 2: Brutto driftsutgifter til adm. og styring, pr. innb. I kr. / 10 laveste

32 Brutto driftsutgifter til funksjon 400 Politisk styring i kr. pr. innb. / 10 laveste Figur 3: Brutto driftsutgifter til funksjon 400 Politisk styring i kr. pr. innb. / 10 laveste

33 Brutto driftsutgifter til funksjon 420 Administrasjon, i kr. pr innbygger

34 Brutto driftsutgifter til funksjon 420 Administrasjon, i kr. pr innbygger / 10 laveste Figur 4: Brutto driftsutgifter til funksjon 420 Administrasjon, i kr. pr innbygger / 10 laveste

35 KOSTRA-analyse samferdsel Dokumentet presentere KOSTRA-nøkkeltall for samferdsel, samt gi en forklaring på indikatorene. Tabellene og figurene i det følgende viser samferdselsindikatorer for Akershus, Østfold og Buskerud fylkeskommuner i 2013, 2014, 2015 og I tillegg angis tilsvarende tall for landet utenom Oslo. For enkelte indikatorer sammenlignes det også med andre fylkeskommuner. Hovedtrekk Hovedtrekkene i KOSTRA nøkkeltallene viser at Akershus fylkeskommune har prioritert samferdsel de siste årene. I forhold til mulige sammenslåingsfylker (Østfold og Buskerud) bruker Akershus store ressurser på både fylkesveier og kollektivtrafikk. Dette kommer til syne gjennom relativt bra standard på fylkesveier og mange reisende i kollektivtrafikken. Ressursene som Akershus bruker til drift på samferdselsområdet har økt i perioden Hva kan statistikken brukes til? KOSTRA-tallene er presentert med den hensikt å gi en statusbeskrivelse med sammenligningsgrunnlag for Akershus. Statistikken viser også tidsserier som kan legges til grunn for beslutninger dersom det finnes hensiktsmessig. Akershus fylkeskommune vedtar egne mål, hvor måloppnåelsen i stor grad ikke kan vurderes direkte ved hjelp av KOSTRA-indikatorene. Fylkeskommunen bestiller derfor egne leveranser på sin måloppnåelse fra Statens vegvesen, Ruter og andre i forbindelse med tertialrapporter og årsrapport. Om KOSTRA-indikatorene for samferdsel KOSTRA-tallene samles inn, bearbeides og publiseres av SSB. KOSTRA-statistikken deles inn i flere indikatornivåer, bl. a grunnlagsdata, prioritering, produktivitet og dekningsgrad. Prioritering sier noe om hvor store bevilgninger det har vært til det aktuelle samferdselsformålet. Produktivitet kan være et uttrykk for hvor mye hver produserte enhet koster, eller hvor store verdier vi får igjen for hver budsjettkrone. Dekningsgrad kan ofte brukes i et uttrykk for måloppnåelse (f. eks. mål om bussreiser i året pr. innbygger). KOSTRA-statistikken er en database som kan brukes til å hente eller lage indikatorer med tanke på en øyeblikksbeskrivelse, eller for å sammenligne Akershus med seg selv over tid eller å sammenligne flere fylkeskommuner og landet som helhet. I enkelte tilfeller kan imidlertid Akershus stå i en særstilling, slik at det blir irrelevant å sammenligne oss med andre. I andre tilfeller kan relevant statistikk mangle i KOSTRA. Det kan være problematisk å sammenligne utgifter til samferdsel mellom fylkeskommunene. Dette er først og fremst med bakgrunn i ulik organisering av kollektivtrafikken, hvor inntekter og utgifter inngår ulikt i regnskapet. Noen fylkeskommuner har ett eller flere kollektivselskap, mens andre har mesteparten av kollektivtrafikken integrert i eget driftsbudsjett, hvor for eksempel billettinntekter inngår som en inntekt i fylkeskommunens regnskap. Ulik organisering taler for at netto driftsutgifter kan være en god indikator for sammenligning, da den viser egenfinansieringen av kollektivtrafikken. For Akershus blir imidlertid indikatoren netto driftsutgifter misvisende med tanke på at bompengene som benyttes til drift ikke synliggjøres. Bompengene blir både inntekts- og utgiftsført i Akershus regnskap, dvs.

36 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune at bompengene fremstår som kr. 0,- i indikatoren netto driftsutgifter. Belønningsmidler fra staten kan også brukes til driftstiltak. Akershus fylkeskommune regnskapsfører disse på tilsvarende måte som Oslopakke 3- midlene som går til drift. Netto driftsutgifter til kollektivtiltak, og til samferdselstiltak i sin helhet, er dermed misvisende for Akershus. Ved sammenligning på landsnivå er det geografiske området «landet uten Oslo» benyttet. Oslo kommune ivaretar både kommunale og fylkeskommunale oppgaver, og er på flere områder i en særegen situasjon som gjør at tallene har lav sammenlignbarhet. På samferdselsområdet har Oslo også hatt problemer med å funksjonsfordele kollektivindikatorene. I tillegg er Oslo såpass store både i budsjettsammenheng og i folkemengde, slik at indikatorene på landsbasis i stor grad vil bli påvirket av tallene fra Oslo, og dermed inneholde systematiske målefeil som kan unngås ved at Oslo utelates. Indikatorene som angis i kroner er inflasjonsjustert til 2016-nivå. Side 2 av 20

37 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Grunnlagsdata - Fylkesvei i alt. Kilometer Hva forteller tallene oss? Oversikten viser antall kilometer fylkesvei i alt for alle fylkene. Både Akershus, Østfold og Buskerud er relativt like og relativt små på landsbasis når det gjelder lengden på fylkesveiene. Bare Aust-Agder, Finnmark og Vestfold (og Oslo) har mindre fylkesvei målt i km. Side 3 av 20

38 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Produktivitet Brutto driftsutgift i kroner pr. kilometer fylkesvei Side 4 av 20

39 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Hva forteller tallene om brutto driftsutgifter i kroner pr. kilometer fylkesvei? Produktivitetsindikatoren forteller noe om hvor mye det har kostet for den enkelte fylkeskommune å drifte/vedlikeholde én kilometer fylkesvei. Driftsutgiftene i denne sammenheng omfatter både drift og Side 5 av 20

40 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune vedlikehold. Akershus har hatt den klart største kostnaden til drift og vedlikehold pr. km fylkesvei av alle fylkeskommuner. Rogaland og Hordaland kommer på de neste plassene, men disse fylkeskommunene bruker bare ca. halvparten så mye pr. kilometer som Akershus. Dette må ses i sammenheng med befolkningsmengde og årsdøgntrafikk med tilhørende slitasje på veiene, noe som medfører behov for mer vedlikehold. Det kan også ses i sammenheng med økt prioritering av fylkesveier i Akershus. Det vises til handlingsprogrammet for samferdsel sin oversikt over innhenting av vedlikeholdsetterslep, hvor Akershus holder en viss takt i å nå sin målsetning om å hente inn etterslepet i en 15-årsperiode (det finnes ikke sammenlignbar statistikk for de andre fylkene). Akershus har relativt stor andel gang- og sykkelveier langs sine fylkesveier. Det er kommunene som i hovedsak drifter og vedlikeholder disse, slik at dette er ikke med på å forklare de relativt høye driftsutgiftene pr. kilometer. Akershus fylkeskommune drifter på sin side gangog sykkelveier som er en del av det regionale sykkelveinettet, selv om dette også ligger langs riksvei. Side 6 av 20

41 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Prioritet Brutto investeringsutgifter i kr pr innbygger, samferdsel i alt Akershus Buskerud Landet uten Oslo Østfold Side 7 av 20

42 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Side 8 av 20

43 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Hva forteller tallene om brutto investeringsutgifter til samferdsel pr. innbygger? Prioriteringsindikator. Selv om Akershus har høyest investeringer pr. innbygger blant de utvalgte fylkene i grafen, er de bare nr. 12 blant alle fylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane og Oppland ligger klart høyest i Akershus har hatt en nedgang i brutto investeringsutgifter til samferdsel pr. innbygger i perioden. Hovedårsaken til den synkende investeringsraten er at bygging av Kolsåsbanen gikk inn i avslutningsfasen fra 2014, mens andre store prosjekter fortsatt er i planleggingsfasen slik at det ikke har påløpt store byggekostnader. Akershus hadde brutto investeringsutgifter på kroner pr. innbygger i 2016, noe som var godt under vektet landsgjennomsnitt. Østfold har hatt en kraftig økning, men andelen er fortsatt lav. Buskerud har ligget på rundt kroner pr. innbygger i perioden. Landet uten Oslo har også hatt synkende andel i perioden. Noe det skyldes at Akershus med sitt høye innbyggertall trekker ned. Andre fylkeskommuner som trekker ned landsgjennomsnittet er blant andre Sogn og Fjordane, Rogaland, Nordland og Hordaland. Fylkeskommuner som trekker opp snittet er blant andre Troms, Telemark og Aust-Agder. Side 9 av 20

44 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Prioritering bompengeinntekter i investeringer i prosent av brutto investeringsutgifter til fylkesvei Side 10 av 20

45 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Hva forteller andelen bompengeinntekter i forhold til brutto investeringsutgifter til fylkesvei? Prioriteringsindikator. Akershus har størst andel bompengeinntekter i forhold til brutto investeringsutgifter til fylkesvei. Andelen er 62,4 prosent i Blant sammenligningsfylkene er Østfolds andel 16,5 prosent, mens Buskerud har ikke bompengeinntekter. Sammenlignet med øvrige fylker ligger Rogaland, Telemark og Sør-Trøndelag forholdsvis høyt. Fylkene med størst andel er såkalte storbyfylker (unntatt Telemark og Aust- Agder), med tilhørende bypakker. I 2015 hadde Rogaland den høyeste andelen, mens Telemark rapporterte stor inntektsandel først i Fylkeskommunene med relativt store andeler som beskrevet over, finansierer dermed sine fylkesveiinvesteringer ved hjelp av bompenger. Akershus har vesentlig større andel i 2016 enn tidligere. Dette skyldes endringer i både teller og nevner, men først og fremst lavere forbruk av fylkeskommunale midler i 2016, hovedsakelig som følge av periodisering. Denne indikatoren må tolkes med stor forsiktighet. Føring av bompenger i fylkeskommunenes regnskaper har trolig ikke entydig praksis, da dette er relativt nytt for flere av fylkeskommunene. Det forutsettes at både teller og nevner omfatter kun fylkesveier, og at alle bompengene inngår i regnskapet. Side 11 av 20

46 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Andel kilometer fylkesveg med dårlig eller svært dårlig dekketilstand Akershus 28,4 % 24,7 % 27,1 % 20,9 % Buskerud 53,3 % 48,2 % 46,1 % 43,2 % Landet uten Oslo 45,3 % 44,2 % 43,9 % 42,2 % Østfold 46,4 % 37,3 % 40,3 % 37,9 % Hva forteller andel kilometer med dårlig eller svært dårlig dekketilstand oss? Kvalitetsindikator (produktkvalitet). Indikatoren måler andel av fylkesvegdekkene som klassifiseres som dårlig eller svært dårlig, basert på målte verdier av spor (jevnhet på tvers) og jevnhet på langs (International Roughness Index &? IRI) på faste vegdekker. Dårlig dekketilstand innebærer målt spordybde på mellom mm eller IRI på mellom 3,1 og 4,4 mm/m. Svært dårlig dekketilstand innebærer spordybde over 24 mm Side 12 av 20

47 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune eller IRI over 4,4 mm/m. Nevneren i indikatoren omfatter antall kilometer fylkesvei med fast dekke. Kilden til KOSTRA-tallene er registerdata fra nasjonal vegdatabank i Vegdirektoratet. Kvaliteten på vegdekket har stor betydning for brukerne. Veikvalitet har blant annet betydning for framføringshastighet for personer og gods, trafikksikkerhet, komfort, støy og støvplager. Ved å følge utviklingen i veikvaliteten over år, gis det et bilde av vedlikeholdet på fylkesveinettet. Manglende innhenting av vedlikeholdsetterslep kan gi seg utslag i dårlig dekketilstand. Andel med dårlig eller svært dårlig dekke er redusert i de tre fylkene og for landet uten Oslo fra 2013 til Akershus har lavest andel dårlig fylkesvei av alle fylker. Side 13 av 20

48 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Grunnlagsdata - Antall km gang- og sykkelvei langs fylkesvei Akershus Østfold Buskerud Landet uten Oslo Side 14 av 20

49 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Hva forteller tallene oss Akershus har mest gang- og sykkelvei langs fylkesvei, målt i kilometer. Dette til tross for relativt liten strekning fylkesveier. Det er i hovedsak kommunene som har driftsansvar for disse veiene. Man kan derfor ikke tilskrive gang- og sykkelveiene som årsak til de relativt høye driftskostnadene på fylkesvei for Akershus fylkeskommune. Side 15 av 20

50 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Reiser pr innbyggere, bilruter Akershus Buskerud Landet uten Oslo Østfold Hva forteller tallene oss? Vi reiser mer enn før og akershusbeboerne reiser mer med buss enn i andre fylker. KOSTRA-tallene for Akershus sammenfaller med økende markedsandeler som vist bl. a. i årlig fremlegging av trafikktall og Ruters årsrapport. Vi foretar flere reiser pr. innbygger, både med buss og båt (tabellen over viser kun buss). Vi kan ikke konkludere med at økte buss- og båtreiser siden 2013 har ført til redusert andel bilreiser. Det vises til AFKs årsrapport for 2016 hvor Ruter har gitt input til omtale av markedsandeler: «Siden 2011 har kollektivandelen økt noe, samtidig som sykkelandelen ble redusert. Dette er likevel marginale endringer som ikke nødvendigvis viser en trend, men kan skyldes ulike forhold som påvirket resultatene på de dagene målingene ble gjort». Side 16 av 20

51 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Grunnlagsdata Skyssberettigede elever, kollektivtransport i alt. Antall Hva forteller tallene oss? KOSTRA-tall for skyssberettigede elever omfatter både elever i grunnskolen og videregående skole. Av alle landets skyssberettigede elever har Akershus om lag 10 prosent, dvs. om lag samme andel som for skoleelever i alt. Andelen skyssberettigede elever i Akershus står ikke i forhold til graden av tettbyggdhet i fylket. Dette kan ha sammenheng med fritt skolevalg i videregående skole og en økende tendens til at elevene søker seg til skoler i tilknytning til større bykjerner. I Akershus er det også en stor andel som er skyssberettiget på grunn av særlig farlig skolevei, og ikke på grunn av lang avstand. Side 17 av 20

52 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Grunnlagsdata - transportordningen for funksjonshemmede. Antall brukere Hva forteller tallene oss? KOSTRA-tall for transportordningen for funksjonshemmede (TT-transport) viser antall brukere det aktuelle året. Antallet er klart størst for Akershus. Hver fylkeskommune kan imidlertid vedta ulike retningslinjer for TT-transportordningen, slik at personer med nedsatt funksjonsevne også kan ivaretas gjennom andre fylkeskommunale, kommunale og statlige ordninger. Side 18 av 20

53 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Utgiftsindikator for kollektivtrafikk For samferdsel kan det være hensiktsmessig å komplettere nøkkeltallene med en egenprodusert tidsserie: KOSTRA-tall for netto driftsutgifter til kollektivtrafikk omfatter fylkeskommunens tilskudd til Ruter AS, kjøp av tjenester fra Vaterland Bussterminal og driftsutgifter foretatt av Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT). Dette er hovedsakelig finansiert gjennom rammetilskudd fra staten og skatteinntekter, og utgjør de ordinære inntektskildene til fylkeskommunen. KOSTRA-tallene i tabellen er angitt på konsernnivå. Dette innebærer at fylkeskommunens interne kjøp av tjenester fra AKT inngår i konsolideringsprosessen av regnskapet, slik at utgiftene ikke telles med to ganger. Andre fylkeskommuner har organisert sin kollektivtrafikk ulikt fra AFK. Slik sett kan netto driftsutgifter være en god sammenligning mellom fylkeskommuner for de fylkeskommunale prioriteringene. Fylkeskommunen er imidlertid tiltakshaver for tiltak med ekstern finansiering (fra belønningsmidler og Oslopakke 3). Dette fremgår ikke av KOSTRA-tallene for netto driftsutgifter til samferdsel. Siden fylkeskommunen er tiltakshaver for de eksterne midlene, har vi de senere år funnet det nødvendig å budsjettere og regnskapsføre utgiftene. I fylkeskommunens regnskap er disse midlene både inntekts- og utgiftsført, slik at netto utgifter er lik null for de eksternt finansierte kollektivmidlene. Midlene inngår dermed i fylkeskommunens brutto driftsutgifter, men KOSTRA-statistikken omfatter ikke brutto driftsutgifter til samferdselsformål med god nok kvalitet. Vi kan derfor generere en indikator bestående av: Netto driftsutgifter til kollektivtrafikk fra fylkeskommunens regnskap Driftsutgifter finansiert av Oslopakke 3 Driftsutgifter finansiert av belønningsmidler Sum driftsutgifter til kollektivtrafikk Av alle fylkeskommunenes bompenger er det kun Oslopakke 3-inntektene som kan brukes til drift. Her står Akershus i en særstilling sammen med Oslo, slik at det blir irrelevant å generere og sammenligne denne indikatoren med andre fylkeskommuner og resten av landet. Fylkeskommunene som mottar statlige belønningsmidler kan i likhet med Oslo og Akershus bruke disse til både drift og investering. Denne sammensatte indikatoren presenteres kun for Akershus. Driftsutgifter til kollektivtiltak, 1000 kr, 2016-kroner Netto driftsutgifter til kollektivtrafikk fra fylkeskommunens regnskap Driftsutgifter finansiert av Oslopakke Driftsutgifter finansiert av belønningsmidler Sum driftsutgifter til kollektivtrafikk Side 19 av 20

54 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Indikatoren viser at Akershus driftsutgifter til kollektiv har økt med nesten 200 mill. kr i perioden. Det har vært en økning i både de eksternt finansierte driftsutgiftene og de utgiftene som fylkeskommunen prioriterer inn selv. Innfasing av belønningsmidler kom i gang fra 2013, og det er periodisering som forklarer mesteparten av økningen fra Oslopakke 3-midlene som går til drift har hatt en gradvis økning fra De fylkeskommunale midlene har økt stort sett som følge av innføring av dimensjoneringsplikt for setebelter i skolebuss og endret sonestruktur i Follo. Side 20 av 20

55 KOSTRA-analyse av tannhelsetjenesten Innledning Dokumentet omhandler en analyse og vurdering av utvalgte parametere fra KOSTRA for Tannhelseområdet i perioden Nøkkeltallene for Akershus fylkeskommune sammenlignes med de fylkene som vil danne Viken-regionen Buskerud og Østfold samt landet uten Oslo. Oslo holdes utenfor da de har en annen organisering enn de øvrige fylkene. Nøkkeltallene kan grupperes i kategoriene produktivitet, dekningsgrad og kvalitet. Ser vi bort fra Oslo, kan hovedfunnene oppsummeres slik: Tannhelsetjenesten i Akershus har det laveste kostnadsnivået i landet Tannbehandlerne Akershus behandler flest prioriterte pasienter i landet De pasientene som har krav på behandling får det Det er kun i et fylke hvor tannhelsen til en gjennomsnittlig 18-åring er bedre enn i Akershus Under går vi gjennom flere måleparametere for hver kategori.

56 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Produktivitet - Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn i kroner Akershus Buskerud Landet uten Oslo Østfold *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Figuren viser sum netto driftsutgifter, justert for inflasjon, delt på antall prioriterte pasienter under tilsyn. Et lavt forholdstall indikerer høy produktivitet. Vi ser at Akershus har det laveste nøkkeltallet, samt at landet, så vel som de tre fylkene, har en fallende tendens. Som vi ser av oppstillingen under, har Akershus også det nest laveste nøkkeltallet i landet, etter Oslo. I den andre enden av skalaen finner vi Finnmark og Troms, med henholdsvis kr og kr i Side 2 av 16

57 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune I dag bruker vi nøkkeltallet som en indikator på hvorvidt vi når det for Akershus fylkeskommune overordnede målet om å «levere kostnadseffektive tjenester». Produktivitet - Prioriterte personer undersøkt/behandlet pr.off.tannlege- og tannpl.årsverk Side 3 av 16

58 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Akershus Buskerud Landet uten Oslo Østfold Grafen over viser produktiviteten sett fra en annen vinkel. For det første ses produktiviteten her ut fra hvor mange pasienter som har status «undersøkt/behandlet» i pasienthåndteringssystemet fremfor hvor mange som er «under tilsyn». Dernest ses disse i forhold til et behandlerårsverk fremfor kostnadselementet 1. Et høyt forholdstall indikerer høy produktivitet. Her ser vi at Akershus har det høyeste forholdstallet av de fylkene vi sammenligner oss med, og at Akershus ligger 47% over landsgjennomsnittet. Illustrasjonen under viser en sammenstilling av de 11 mest produktive fylkene i 2016, i tillegg til landsgjennomsnittet. I den andre enden av skalaen finner vi også her Finnmark og Troms, hvor hver behandler i gjennomsnitt har undersøkt/behandlet henholdsvis 202 og 188 av sine prioriterte pasienter Tannhelsesekretærer er ikke inkludert i summen av behandlerårsverk da disse ikke behandler pasienter men opererer i team med tannlegene. Side 4 av 16

59 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dette nøkkeltallet tar utgangspunkt i kun de prioriterte pasientene. Fullt betalende voksenpasienter er med andre ord ikke inkludert 2. En svakhet er imidlertid at dette ses i forhold til det totale behandlerårsverk og ikke kun de årsverk som benyttes til behandling av prioriterte personer. 3 For å synliggjøre denne skjevheten, inkluderer vi en tabell under som viser hvor stor andel av pasientene som er undersøkt/behandlet som tilhører de prioriterte gruppene. Her ser vi at blant de vi sammenligner oss med, undersøker/behandler Akershus relativt sett flere prioriterte personer, og at det er en betydelig forskjell mellom Akershus og Buskerud samt mellom Akershus og landet som helhet. Jo lavere andel i tabellen under, jo mer vil nøkkeltallet påvirkes i positiv retning. (Fra SSB) G1. Konsern - Tannhelsetjenesten Landet grunnlagsdata, Ureviderte tall per Enhet Akershus Østfold Buskerud uten Oslo Prioriterte personer undersøk t/behandlet Personer Vok sent betalende k lientell undersøk t/behandlet Personer Hele befolk ningen, antall undersøk t/behandlet Personer Andel prioriterte personer av hele befolkningen (undersøkt/behandlet) 97,6 % 96,5 % 83,4 % 79,9 % 2 I tillegg til fullt betalende voksne pasienter, undersøkes og behandles personer som ikke tilhører de prioriterte gruppene, herunder personer i kommunal rusomsorg og fengsler. 3 Vi kunne for øvrig rettet opp denne skjevheten ved å benytte nøkkeltallet «Personer undersøkt/behandlet pr.off.tannlege- og tannpl.årsverk», men da hadde vi gått glipp av den presisjonen vi er ute etter. Side 5 av 16

60 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Barn og ungdom 1-18 år, andel under offentlig tilsyn Akershus 95,2 % 96,4 % 95,6 % 95,6 % Buskerud 97,0 % 98,0 % 97,5 % 100,9 % Østfold 96,0 % 96,4 % 96,2 % 102,3 % Landet uten Oslo 97,0 % 98,1 % 98,3 % 100,0 % Dekningsgraden forteller hvorvidt pasientene i de prioriterte gruppene får det behandlingstilbudet de har krav på. Her er det mange parametere som er relevante siden de varierer mellom ulike pasientgrupper som alle skal prioriteres. Dette nøkkeltallet viser hvor mange av de folkeregistrerte personene i alderen 1-18 år i et gitt fylke som er under tilsyn. Vi ser at andelene er forholdsvis jevne, skjønt Akershus har den laveste andelen, og at andelene er stabile over tid frem til det siste året hvor Buskerud, Østfold og landsgjennomsnittet rykker over 100%, hvilket trolig skyldes en rapporteringsfeil da det ikke er mulig å gi et tilbud til flere enn de som faktisk er registrert som innbyggere. Det kan f.eks. være dobbeltregistrering, det vil si både gjennom pasienthåndteringssystemet og folkeregisteret. Det kan også være at det finnes noen asylsøkere uten personnummer som er i denne gruppen. Da vil antall personer bli høyere enn det som er gitt via folkeregisteret. Uansett regnes en andel på 95 % som normalt. Det er alltid noen som velger ikke å benytte seg av offentlig tannhelsetjenestetilbud. Side 6 av 16

61 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon, andel under offentlig tilsyn Akershus 70,0 % 74,5 % 77,6 % 80,0 % Buskerud 85,2 % 90,1 % 86,9 % 88,9 % Landet uten Oslo 79,4 % 77,7 % 79,0 % 80,3 % Østfold 88,4 % 79,9 % 80,0 % 81,2 % Figuren viser hvor stor andel av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon som er under tilsyn i et gitt fylke. Grunnlagstallene er hentet fra IPLOS-registeret. 4 Merk at dette registeret omfatter alle inn- og utskrivninger i institusjon per 31/12, uten at alle disse nødvendigvis har rettigheter etter tannhelseloven. Det er heller ikke alle pasientene i denne gruppen som lar seg undersøke. Andelen vil dermed ikke kunne bli 100%. Akershus lå 10 prosentpoeng under landsgjennomsnittet i 2013 men har økt til samme nivå som gjennomsnittet i Dette tror vi skyldes aktiv satsing på tjenestetilbudet til denne gruppen. Videre ser vi at Buskerud har den høyeste andelen. 4 IPLOS-registeret inneholder data fra kommunene om personer som har søkt, mottar eller har mottatt helse- og omsorgstjenester. Side 7 av 16

62 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie, andel under offentlig tilsyn Akershus 23,8 % 24,6 % 24,6 % 24,2 % Buskerud 41,3 % 45,2 % 43,2 % 41,1 % Landet uten Oslo 33,4 % 32,1 % 32,2 % 33,8 % Østfold 20,9 % 18,8 % 18,7 % 18,7 % Dette nøkkeltallet viser hvor stor andel av eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie som er under tilsyn i et gitt fylke. Også disse grunnlagstallene er hentet fra IPLOS-registeret, og vi bør også her merke oss at IPLOS-registeret omfatter alle som mottar tjenester i hjemmet, uten at alle disse har rettigheter etter tannhelseloven. Figuren viser at Akershus ligger under Buskerud, som på sin side peker seg ut med en høy andel. Her er det verdt å merke seg at tilbudet er basert på frivillighet, og mange eldre, særlig i vårt fylke, ønsker å videreføre eksisterende private tannlegeordning. Fenomenet bidrar også til å forklare hvorfor både gjennomsnittet og de tre fylkene har en så vidt lav andel. Side 8 av 16

63 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Psykisk utviklingshemmede over 18 år, andel under offentlig tilsyn Akershus 95,1 % 94,2 % 95,7 % 97,0 % Buskerud 97,1 % 97,7 % 98,9 % 98,4 % Landet uten Oslo 93,5 % 94,6 % 94,2 % 95,1 % Østfold 91,7 % 93,4 % 92,6 % 93,6 % Alle personer inkluderes i gruppe A frem til og med året de fyller 18 år. Fra og med det året de fyller 19 år, går de som er psykisk utviklingshemmede over i en egen gruppe. Figuren over illustrerer hvor stor andel i denne gruppen som er under tilsyn i sitt respektive fylke. I motsetning til de øvrige prioriterte gruppene, hentes totaltallene her fra tannhelsetjenestenes egne journalsystemer. Her ser vi at både gjennomsnittet og de tre fylkene ligger på et høyt og økende nivå. Side 9 av 16

64 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Dekningsgrad - Ungdom år, andel under offentlig tilsyn Akershus 67,1 % 73,0 % 80,2 % 82,4 % Buskerud 71,0 % 78,5 % 80,6 % 76,7 % Østfold 87,0 % 84,5 % 82,7 % 86,3 % Landet uten Oslo 80,2 % 77,9 % 78,0 % 80,6 % Figuren viser hvor stor andel av ungdom i alderen år som er under offentlig tilsyn. Her hentes totaltallene fra folkeregisteret. Her ser vi at Akershus lå 13 prosentpoeng under landsgjennomsnittet i 2013, men har nå økt andelen til å ligge over gjennomsnittet. Østfold utmerker seg med å ha den høyeste andelen. En faktor som må vi må ta hensyn til, er at det er mange i denne gruppen fra Akershus som studerer utenfor Akershus fylke og benytter tannhelsetjenestetilbudet i de fylket de studerer. En mulig årsak til at andelen som velger å benytte seg av tilbudet til Akershus er økende, kan være høy standard på klinikkene og tilfredshet med tjenestetilbudet. Vi har erfart at flere benytter seg av tilbudet lokalt når de er hjemme på feire fra skoler, studier og militærtjeneste. Side 10 av 16

65 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Kvalitet De ulike kvalitetsparameterne har det til felles at de tar utgangspunkt i antall med karieserfaring. Vi benytter gjerne følgende kvalitetsindikatorer: Kvalitetsindikator DMFT Gjennomsnittlig DMFT DMFT=0 DMFT>X SIC-indeks Betydning Et akronym som står for Decayed, Missing, and Filled Teeth. Indikatoren angir summen av tenner med kariesangrep, manglende tenner og tenner med fyllinger, og gir således sentral informasjon om kariesutbredelse og behandlingsbehov. Angir gjennomsnittlig antall tenner med kariesangrep, manglende tenner og tenner med fyllinger per individ i en gitt gruppe. Angir andel pasienter i en gitt gruppe helt uten karieserfaring. Angir andelen pasienter i en gitt gruppe med karieserfaring over et gitt nivå. Angir gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring for den tredjedelen med dårligst tannhelse i en gitt gruppe. Disse parameterne måler vi gjerne ved 5, 12 og 18 år (internt også 15 år). Det oppstår med andre ord en rekke kombinasjonsmuligheter. Generelt kan vi si at gjennomsnittlig DMFT målt ved 18 års alder gir et godt bilde av samlede resultater over tid for denne pasientgruppen, mens f.eks. DMFT>4 eller SIC-indeksen målt ved 12-årsalderen er mer interessant i analysesammenheng når vi skal arbeide for å gi målrettet behandling til de som trenger det mest. Side 11 av 16

66 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Kvalitet - 18-åringer, andel behandlet med DMFT> Akershus 7,4 % 6,4 % 6,4 % 6,1 % Buskerud 7,4 % 7,4 % 6,4 % 7,8 % Landet uten Oslo 10,8 % 10,1 % 9,8 % 9,1 % Østfold 9,1 % 7,9 % 7,8 % 7,4 % Figuren over illustrerer hvor stor andel av 18-åringene som er behandlet i et gitt fylke som har flere enn 9 tenner med karieserfaring (DMFT>9). Landsgjennomsnittet for alle 18-åringer ligger på DMFT=3,7 i DMFT>9 regnes derfor i dag som høyt. Vi ser at Akershus, Østfold og landsgjennomsnittet har en klart avtagende tendens, og at tannhelsen går i riktig retning ved at andelen med stort behandlingsbehov blir stadig mindre. Som et apropos kan det nevnes at for 30 år siden var gjennomsnittlig DMFT for 18-åringer i Norge over 10 dvs. omtrent på samme nivå som landsgjennomsnittet for denne parameteren i Vi ser for øvrig at Akershus ligger 3 prosentpoeng under landsgjennomsnittet i Side 12 av 16

67 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Kvalitet - 5-åringer, andel undersøkt helt uten karieserfaring Akershus 83,8 % 82,1 % 80,9 % 79,7 % Buskerud 83,1 % 83,8 % 82,8 % 80,9 % Landet uten Oslo 84,0 % 83,0 % 82,6 % 81,4 % Østfold 82,9 % 81,6 % 83,0 % 81,7 % Denne indikatoren angir andelen 5-åringer med DMFT=0, dvs. med helt friske tenner. Jo høyere andel, jo bedre tannhelse. Vi ser imidlertid at andelen er avtagende for alle tre fylkene så vel som for landsgjennomsnittet. For Akershus sin del vet vi at nivået har ligget rundt 80% de siste årene. Fra 2010 økte andelen mot nivået vi ser i 2013, for deretter å falle tilbake igjen. Det ser ut til å være krevende å bryte gjennom dette nivået. Merk at pasientinnkallingene skjer på individuell basis, og for friske personer er intervallet mellom undersøkelsene fra måneder. Det innebærer at de som er helt friske ikke kommer med i statistikkgrunnlaget for gruppen 5 år, da de kan ha innkalling i det året de fyller 6. Dette påvirker resultatene. Side 13 av 16

68 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Kvalitet - Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring pr. 12-åring Akershus 0,9 0,8 0,8 0,8 Buskerud 0,9 0,8 0,8 0,8 Landet uten Oslo 1,0 1,0 0,9 0,9 Østfold 0,9 0,9 0,9 0,9 Denne indikatoren angir gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring for 12-åringer. Jo lavere denne indikatoren er, jo bedre er tannhelsen for denne gruppen. Generelt kan vi merke oss at nivået er lavt og svakt avtagende. Side 14 av 16

69 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Kvalitet - Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring pr. 18-åring Akershus 3,6 3,3 3,3 3,1 Buskerud 3,6 3,5 3,3 3,5 Landet uten Oslo 4,2 4,0 3,9 3,7 Østfold 3,7 3,5 3,4 3,4 Denne indikatoren angir gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring for 18-åringer. Jo lavere denne indikatoren er, jo bedre er tannhelsen for denne gruppen. Vi kan legge merke til at også her er tendensen fallende. Vi ser også at Akershus har det laveste tallet blant de vi sammenligner oss med, og nest lavest i landet, som figuren under viser: Side 15 av 16

70 KOSTRA og nøkkeltall Akershus fylkeskommune Kvalitet - SIC-indeks for 12-åringer Akershus 2,5 2,5 2,3 2,3 Buskerud 2,5 2,3 2,4 2,4 Landet uten Oslo 2,8 2,7 2,3 2,6 Østfold 2,6 2,6 2,4 2,6 Denne indikatoren angir gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring blant den tredjedelen av 12- åringene med den dårligste tannhelsen. Også her er det slik at jo lavere denne indikatoren er, jo bedre er tannhelsen for denne gruppen. Vi ser indikatoren ligger på 2,6 for landet og 2,3 for Akershus i 2016, noe som må anses som lavt. Trenden er også fallende for denne indikatoren. Side 16 av 16

71 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 23/17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Frivillighet i Akershus - fordeling av ekstramidler ØP Forslag til vedtak 1) 1,5 mill. kr i tilleggsbevilgning til frivillighet fordeles i 2017 til: kr til kulturminne øremerket frivillighet kr til kulturområde øremerket frivillighet kr til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv øremerket frivillighet Midlene legges inn i eksisterende tilskuddordninger med reviderte kriterier. 2) Ny sak om tildeling legges fram når rammene for den er klare. Om saken I sak 116/16 i FT Årsbudsjett 2017 og ØP ble følgende vedtatt: «Budsjettpost 5C Frivillighet økes med 1,5 millioner kroner for å styrke de frivillige organisasjonene. Det pågår et arbeid med en melding om Frivillighet i Akershus - perspektiver og utfordringer. I dokumentet vil det bli skissert flere utviklingsområder som kan medføre nye innsatsområder og styrking av eksisterende ordninger.» Dokumentet «Frivillighet i Akershus - Perspektiver og utfordringer» ble vedtatt i FT i sak 1/17 med ordlyden: Dokumentet «Frivillighet i Akershus Perspektiver og utfordringer» vedtas og legges til grunn for det videre arbeidet med frivillighet i Akershus fylkeskommune. Gjennom disse to vedtakene blir frivillighet styrket. Dokumentet «Frivillighet i Akershus - Perspektiver og utfordringer» skisserer hva som har skjedd og skjer, og hvilke utfordringer det kan være klokt å diskutere i tiden framover. «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv » og «Kulturplan for Akershus » legger viktige føringer for hvordan vi skal utvikle disse fagområdene i Akershus i et langsiktig perspektiv. Tiltak rettet mot frivillighet implementeres i de årlige

72 handlingsprogrammene. «Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus » revideres i 2017, og legger viktige føringer for frivillig arbeid på kulturminnefeltet. Disse planene er viktige dokumenter når det skal arbeides med utviklingsprosjekter i fylkeskommunen i forhold til frivillighet. Det skal ikke legges føringer for formål og virke for frivilligheten, men det er viktig for det offentlige å bidra til å iverksette vedtatte politiske mål som kan samvirke med den. Frivilligheten kan ses som et mål i seg selv og som et virkemiddel for å nå andre samfunnsmål. Endringer i virkemiddelbruken på programområde 5 kultur, frivillighet og folkehelse Det er etter fylkesrådmannens vurdering viktig at de valgene og endringene som nå gjøres i samkjøring av virkemiddelbruken og tilskuddsordninger på programområde 5 er mest mulig helhetlig, langsiktig og godt koordinert. Både i denne saken og i saken «Tildelingskriterier for støtte til oppfølging av Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus», til behandling i hovedutvalgsmøtet 30. mai 2017, har dette vært viktig. De endringer som nå foreslås og vedtas kan være de første av flere justeringer de neste årene for å oppnå felles, langsiktig, tydelig og forutsigbar bruk av virkemidlene. Demokratibygging og regional forståelse Det største volumet av frivillig arbeid skjer i regi av de frivillige foreningene. Disse er styrt av medlemmene og har fortjenestefri økonomi og demokratiske beslutninger. I Akershus er det de regionale paraplyorganisasjonene eller foreningene politikerne primært har støttet økonomisk. Men også andre sammenslutninger mottar økonomisk støtte hvis de har en regional verdi og rolle. Dette avhenger av kontekst, og hvilke utfordringer de ulike fagområdene har. Hovedtyngden av støtten til de frivillige organisasjonene er knyttet til forhold som: - aktiviteter for barn og unge - er demokratisk oppbygd - tilbyr individuelt medlemskap til alle - er organisert i minst tre lokallag - har medlemmer i minst to kommuner i Akershus - har ett eller flere regionale ledd der Akershus inngår - kan vise til aktivitetsplaner/årsplaner med tilhørende rapportering Over tid ser den frivillige innsatsen i befolkningen ut til å være stabil, kanskje svakt økende. Ubetalt frivillig innsats er en ressurs hver enkelt kan gi bort. Verdien av frivillig arbeid for samfunnet er høyere enn de økonomiske bidragene fra det offentlige. Det er også viktig å merke seg at mye ad-hoc frivillighet springer ut fra det etablerte organisasjonslivet. Det er viktig å sikre rammebetingelsene for disse. Paraplyorganisasjonene i Akershus Fra paraplyorganisasjonene er det noe ulike behov som fremkommer gjennom de årlige partnerskapsmøtene og rapportene som fremlegges. Det som er felles for alle er at de ønsker seg mer midler, og størst mulig frihet i disponeringen av disse. «Frivillighet i Akershus Perspektiver og utfordringer» gir en oversikt over hvilke oppgaver den regionale frivilligheten har. Mange av disse oppgavene er felles for ulike organisasjoner. Oppgaver som informasjonsformidling, tilskuddsforvaltning, konferanser, kompetanseutvikling, medlemsservice og interesseformidling opp mot blant andre offentlige myndigheter, er kjerneoppgaver.

73 Det er formulert noen utfordringer som all frivillighet, både regional og lokal kan arbeide videre med. For å jobbe med disse utfordringene, kan det være naturlig å øke de generelle tilskuddene under 5C. For den frivillig organiserte idretten, er det viktig å ha i mente at den ikke primært aktiviserer voksne. Det er deltagelse i friluftsliv og uorganisert trening ute og på treningssenter som har økt mest blant voksne. En styrking av friluftsorganisasjonene er viktig for å sikre deres rolle i samfunnsutviklingen på flere nivåer. Derfor foreslås en skjevfordeling her. Det gjennomføres jevnlige møter med paraplyorganisasjonene i tråd med ulike partnerskapsavtaler og gjensidige forpliktelser. Målsettingen her er informasjonsutveksling og dialog for å forbedre og videreutvikle samarbeidet, og realisere mål Det foreslås på denne bakgrunn tre alternativer til fordeling av 1,5 millioner for 2017: -Alternativ 1; er et forslag til todeling av ekstramidlene. Kr ,- fordeles som økt rammetilskudd til følgende organisasjoner: Frivillige organisasjoner: Budsjett 2017 Ekstramidler Regulert 2017 Akershus idrettskrets AIK Friluftsorganisasjonene Funksjonshemmedes org Barne- og ungdoms organisasjonene ABUR Studieorganisasjonene Akershus musikkråd AMR Frivillig teatervirksomhet ATR Akershus Kunstforening Akershus Kulturvernråd Tabellen viser de regionale paraplyorganisasjonene og ikke all frivillighet som er omtalt under 5C i budsjettet for Fullstendig liste over tilskudd ligger i vedlegg 1 s. 24. Kr blir avsatt til en søkbar tilskuddsordning for all regional frivillighet: Sivilsamfunnet er et dynamisk felt og måten vi organiserer oss på er i endring. Frivillig arbeid dukker opp i nye sammenhenger, ofte utenfor det etablerte organisasjonslivet. Men det er også nye samarbeidsarenaer hvor det etablerte også er en part i oppbyggingen og gjennomføringen av noe nytt. Det kan være frivillige sammenslutninger med nye formål på tvers av gamle skillelinjer. Enkelte frivillighetssentraler er et eksempel. Et annet kan være ulike ungdomsaktiviteter som bygges ut til en større organisasjon. Et hovedpoeng må være at det ikke skal være de store kommersielle aktørene som skal løftes fram, men frivilligheten. Det vil være glidende overganger mellom frivillig, amatør, betalt, ubetalt, profesjonell og ikke profesjonell mm., men bunnlinjen må være frivillighet. Det er også frivillige aktører som til nå ikke har mottatt støtte. Disse vil nå få en mulighet for å synliggjøre sin virksomhet ved å kunne søke på disse utviklingsmidlene. Det er også avgjørende at det er frivilligheten selv som definerer og argumenter for sine behov for å kunne bidra til en god samfunnsutvikling. En tilskuddsordning til «regionale utviklingsmidler for frivillighet innenfor programområdene kultur, frivillighet og fysisk aktivitet» vil da bli lagt ut på våre nettsider. Målet er å støtte langsiktige og regionale utviklingstiltak.

74 -Alternativ 2; til fordeling, er å legge 1,5 millioner i sin helhet til paraplyorganisasjonene: Da vil de ulike paraplyorganisasjonene selv definere hvordan midlene skal brukes. Forslaget er et kronebeløp tilsvarende alternativ 1. De resterende kr fordeles etter samme modell som i ØP Alternativ 3; til fordeling er å legge 1,5 millioner kr til eksisterende reviderte tilskuddsordninger med fordelingen: kr til kulturminne, øremerket frivillighet kr til kultur, øremerket frivillighet kr til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, øremerket frivillighet Dette følger opp og viderefører fylkeskommunens politikk med å bidra økonomisk gjennom tilskudds- og støtteordninger til frivillighet, regionale frivillige organisasjoner og paraplyorganisasjoner, friluftsråd, kommuner og andre regionale interessenter med ideelle eller allmennyttige formål. Fylkeskommunens ulike tilskuddsordninger ble for tre år siden gjennomgått og evaluert som del av den politisk bestillingen om effektivisering og bedre ressursutnyttelse. I årene etter dette har fylkeskommunen gjennomført og vedtatt flere regionale planer og fylkeskommunale styringsdokumenter, som er gjensidig utfyllende for fylkeskommunenes politikk på feltet. Disse politiske dokumentene har aktualisert behovet for endringer i fylkeskommunens økonomiske virkemiddelbruk på programområde 5, kultur, frivillighet og folkehelse, i økonomiplanen. Det jobbes med gjennor mgang av, og utvikling av virkemiddelbruken for å gjøre den enda mer målrettet og koordinert. Dette for å bidra til forutsigbare, tydelige og langsiktige rammevilkår. Vurderinger Fylkesrådmannen tilrår alternativ 3 for å styrke de eksisterende tilskuddordningene til frivilligheten innenfor kulturminnefeltet, kulturområdet og fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det vil være glidende overganger mellom frivillig, amatør, betalt, ubetalt, profesjonell og ikke profesjonell mm., men bunnlinjen må være frivillighet når midlene fordeles. Fylkesrådmannen vil følge opp tilskuddsforvaltningen gjennom sine partnerskapsprosesser og bevilgninger for å sikre frivilligheten i et langsiktig perspektiv. Det vil være en kontinuerlig prosess for å sikre en effektiv bruk av ressursene, både i forvaltningen og blant våre samarbeidspartnere. Fordelingene som er foreslått gjelder for Fra 2018 vil det kunne bli endringer i samsvar med forandringer i tilskuddsforvaltningen. Å styrke frivilligheten bidrar til økt måloppnåelse innenfor vedtatte satsingsområder. Oslo, Saksbehandler: Janne Lundgren Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 "Frivillighet i Akershus - Perspektiver og utfordringer"

75 FRIVILLIGHET I AKERSHUS PERSPEKTIVER OG UTFORDRINGER

76 INNHOLD 1 Innledende perspektiv side Historiske røtter side 6 2 Hva betyr frivillighet? side Frivillig sektor side Frivillige organisasjoner side Frivillig, ubetalt arbeid side Fortjenestefrie tjeneste- eller servicetilbud side 8 3 Velferdsstaten og organisasjonene side 9 4 Sektorisering side Nasjonale paraplyorganisasjoner side Regionale paraplyledd side Økonomi side 12 5 Tilskuddsordninger side Drift og infrastruktur side Aktivitetsstøtte side Prosjektstøtte side 13 6 Forvitring av frivillig arbeid? side Fristilling av foreningene side Fristilling av frivillig arbeid side Kommunal eldreomsorg side Festivalfrivillighet side «Events» og kortvarig, fristilt innsats side 17 7 Fylkeskommunen og frivilligheten side Lokale lag og foreninger side Regionale organisasjonsledd side Regionale paraplyorganisasjoner side Partnerskapsavtaler side Sektorparaplyer og foreningsparaplyer side Frivillighet og folkehelse side De eldre som en ressurs side Tilskuddsordninger side 23 8 Felles oppgaver for paraplyorganisasjonene i Akershus side Informasjonsformidling side Tilskuddsforvaltning side Iverksetting side Kompetanseutvikling og opplæring side Medlemsservice side Interesseformidling side Felles arrangementer side 27 9 Fagliggjøring side Fagfolk som frivillige side Samordning side 30 Litteraturliste side 31

77 FORORD Samhandling, engasjement, alvor, livsglede og begeistring har dominert den gode prosessen vi har lagt bak oss. Innspill fra alle berørte parter på substansielle utfordringer ble løftet opp, for å få til dette dokumentet. Intensjonen har vært å belyse utfordringsbildet innenfor dette store og allsidige feltet. Det har vært viktig å få et fornyet bilde på og innsyn, i et etter hvert endret landskap. Samtidig er det viktig å se på og lære av alt som fungerer og bidrar til at Norge ligger på topp når det gjelder frivillig innsats med Akershus i toppsjiktet. Dette dokumentet beskriver ikke bare de frivillige organisasjonene, men frivilligheten i sin fulle bredde. Akershus har i en årrekke anerkjent verdien av det frivillige arbeidet og understøttet denne både strukturelt og finansielt gjennom ulike paraplyorganisasjoner og regionale tiltak. Hovedutfordringen er fortsatt å sikre frivilligheten gode og forutsigbare rammevilkår for sine aktiviteter. Vi mener at frivillige organisasjoner er ryggraden i det lokale kulturtilbudet. Barne- og ungdomsorganisasjonene er ofte det første møte med frivillig arbeid, der medlemskap og deltagelse kan sees på som et ledd i forståelsen av hvordan et demokrati fungerer. For egen del var det mitt politiske engasjement og arbeid som ga støtet til interessen for frivillig arbeid på midten av 1970 tallet. Det gløder fortsatt; 42 år etter. Mye annet frivillig arbeid har også preget hverdagen, særlig da barna var yngre og dugnadsånden rådet. Vi vil takke alle som legger ned frivillig innsats og dugnadsarbeid. Frivillighet i alle sine former er limet i samfunnet, det som binder oss sammen. Frivillighet bidrar til god folkehelse hvor inkludering og mestring samt organisasjonsforståelse og demokratiopplæring, er viktig. Dette er mye av grunnen til at politikerne i Akershus har valgt å støtte ytterligere opp under dette arbeidet med ekstra midler, slik at vi kan legge forholdene til rette for at frivilligheten kan fortsette å blomstre i vårt mangfoldige fylke. Ferdinand Finne sier så fint; Jeg tror at man tiltrekker de muligheter man selv legger grobunn for. Vibeke Limi Leder av Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 3

78 4

79 1 INNLEDENDE PERSPEKTIV Frivillig organisering har dype røtter i det norske samfunn. I rundt 150 år har folk funnet sammen i lag og organisasjoner for å realisere felles mål. Det kan dreie seg om fritidsaktiviteter som idrett, musikk, teater, dans, friluftsliv, husflid eller interesse for verneverdige gjenstander og bygninger. Også folk med felles livssyn, politiske oppfatninger, yrkesinteresser, samt fysiske og psykiske lidelser samler seg i frivillige organisasjoner. På tvers av formål og innretning danner frivillig organisering også en læringsarena, der deltakerne henter ny kunnskap, til beste for seg selv og samfunnet. Lag og organisasjoner, samt andre enheter med ideell eller allmennyttig innretning danner det som gjerne kalles det sivile samfunn. Frivillig engasjement har lange tradisjoner, men påvirkes også av den allmenne moderniseringen av samfunnet. Måten vi organiserer oss på, er i endring. Det samme gjelder viljen til å ta et tak for det felles beste. Profesjonene stiller faglige krav som gjør det vanskeligere å være amatør. Offentlige midler skal innfri fellesskapets mål med regnskap og rapporter. Etter 1945 har frivillig organisering i økende grad blitt vevd sammen med velferdsstaten. Samtidig er det et ideal at frivillig engasjement skal fungere atskilt fra myndighetene. Det sivile samfunn skal samle folk rundt felles anliggender, kritisere myndighetene og skape innovative tiltak tuftet på entusiasme og engasjement. I 2016 utfordres sivilsamfunnets frihet av en økende avhengighet av offentlige ressurser. Noen frykter at frivilligheten skal bli en gratis innsatsressurs for politikernes velferdsambisjoner. De politiske partiene er stort sett samstemte i sin støtte til de frivillige organisasjonene. Mange av dagens tilskuddsordninger har eksistert lenge, og store deler av organisasjonslivet har fast, om ikke alltid like tydelig begrunnet plass på offentlige budsjetter. Utviklingstrekk i det moderne samfunn stiller både myndigheter og frivillige organisasjoner overfor nye utfordringer som må løses i felleskap. I dette dokumentet er det Akershus fylkeskommunenes rolle overfor frivilligheten som står i fokus. Sivilsamfunnet er et dynamisk felt, og frivillig, ubetalt innsats er et attraktivt gode for mange. Til tider kan det oppstå konkurranse, dels mellom frivillige lag og foreninger, og dels mellom nye og gamle måter å organisere sivile aktiviteter på. Det er ikke en lovpålagt oppgave å verne om, eller foretrekke en form for frivillig organisering framfor en annen. Myndighetene har så langt forholdt seg nøytralt til de interessemotsetningene som oppstår mellom ulike deler av sivilsamfunnet og organisering. På regionalt nivå, har det forenklet den politiske tilnærmingen når deler av frivilligheten har organisert seg i regionale paraplyer av ulike slag. Dette har vært en ønsket utvikling fra politisk hold i Akershus fylkeskommune. I tillegg har fylkeskommunen hatt en intern gjennomgang av ulike tilskuddsordninger som en del av en politisk bestilling om effektivisering og bedre ressursutnyttelse. 5

80 En sentral utfordring gjennom hele dokumentet er hvordan Akershus fylkeskommune og frivilligheten sammen kan bidra til å styrke lag og foreninger og sivilt engasjement, samtidig som de realiserer egne mål. 1.1 HISTORISKE RØTTER I sivilsamfunnet finnes det mange måter å organisere entusiasme, engasjement og glød for det gode formål på. Noen vil danne en forening, andre vil opprette en stiftelse, lage et andelslag, samle folk i en selvhjelpsgruppe, knytte bekjente til et nettverk, mobilisere en aksjon, gå i tog, samle inn penger eller lignende. Sivile aktiviteter kan samles i ulike eier- eller organisasjonsformer. Foreningen bygger på demokratisk deltakelse fra medlemmene. Innsamlinger appellerer primært til økonomi. Selvhjelpsgruppa trekker deltakerne inn i tette fellesskap rundt felles opplevelser. Stiftelsen er tuftet på uavhengighet fra ytre krav og interesser. Det ideelle aksjeselskapet tydeliggjør eiernes ansvar for virksomheten. Slik sett har det sivile samfunn et bredt spekter av sivile måter folk kan organisere seg på, for å nå felles mål. Fellesskap gjennom foreninger har lenge vært en bærebjelke i det norske sivilsamfunnet. Foreningen har sine røtter i folkebevegelsene som så dagens lys i årene mellom 1840 og I Norge la arbeiderkamp, målsak, religion, avhold, kvinnesak og opplysningsarbeid grunnlaget for de første folkebevegelsene. Andre fellesskap ble tuftet på filantropiske idealer og ga hjelp til de vanskelig stilte. Mange foreninger ble etablert av personer med felles interesse for en aktivitet for å gjøre noe sammen i idrettslag, kor, husflidslag med flere. Etter 2. verdenskrig ble de brede bevegelsene gradvis omdannet til frivillige organisasjoner med ulike formål og innretning, og ofte med tette bånd til eget politisk parti. Partier og organisasjoner dannet en ideologisk helhet, de arbeidet for samme sak og støttet hverandre. Dagens foreninger er tuftet på frivillig medlemskap og demokratisk organisering. Formål og aktiviteter holder medlemmene sammen, og legger grunnen for entusiasme, fellesskapsfølelse og innsats. Det er medlemmenes egenaktivitet som er drivkraften i eksempelvis et kor. Så er det andre som må bidra for å tilrettelegge for denne aktiviteten. I Norge finnes det anslagsvis lokale foreninger. De fleste er små, med medlemmer, og inntektene kommer gjerne fra medlemskontingenter, loppemarkeder, basarer og sponsorer. Noen områder har stor gjennomstrømning, foreninger og medlemmer blir borte, mens nye kommer til. Også de allmennyttige stiftelsene hører hjemme i frivillig sektor. Mange museer, samlinger og kulturaktiviteter er organisert som stiftelser. Rundt en tredel av alle stiftelser, ca. 3000, deler ut midler til ideelle formål. Mange frivillige lag og foreninger mottar slike midler. 6

81 2 HVA BETYR FRIVILLIGHET? Hvordan skal en avgrense frivilligheten fra næringslivets og myndighetenes aktiviteter? Slike avgrensninger er ikke alltid like enkle, for frivillighet kan bety så mangt. Nedenfor er fire betydninger trukket fram. 2.1 FRIVILLIG SEKTOR Utredningen Frivillige organisasjoner (NOU 1988:17), bygget på ideen om en egen tredje, eller frivillig sektor. Her uttrykte myndighetene for første gang et samlet syn på organisasjonenes roller. Aktiviteter i sektoren har til felles at de ikke fordeler overskudd til eierne som utbytte eller fortjeneste. Sektoren kalles derfor også for «non profit sector». Den avgrenser seg mot markedet eller næringslivet og offentlige myndigheter. Her finner vi lag og foreninger, stiftelser, selvhjelpsgrupper med flere. 2.2 FRIVILLIGE ORGANISASJONER Den største gruppen av frivillig organisering er foreningene. De er styrt av medlemmene og har fortjenestefri økonomi og demokratiske beslutninger. Foreninger med få medlemmer drives gjerne på frivillig basis, der ingen får lønn for styreverv og annen innsats. Større foreninger kan ha betydelig innslag av lønnsarbeidere og inntekter fra salg, kontingenter og sponsorer. Lokale lag og foreninger er ofte samlet i regionale og nasjonale ledd som ivaretar lagenes interesser overfor myndigheter og allmenhet. Men mange mangler regional eller nasjonal tilknytning. De kan derfor ofte være avskåret fra å fremme sine interesser og å få midler fra regionale og nasjonale grunnstøtteordninger. De er ofte prisgitt egen kommune. 2.3 FRIVILLIG, UBETALT ARBEID Med frivillighet tenker mange først og fremst på ubetalt innsats i regi av en forening, et sykehjem, et museum, kommunen, en frivilligsentral, en festival eller lignende. Den frivillige mottar ikke betaling, belønningen er knyttet til immaterielle forhold, som selvrealisering, tilhørighet til fellesskap, takknemlighet fra andre med mer. Ubetalte innsatser for familiemedlemmer eller som uorganisert hjelp til naboer, faller utenfor begrepet frivillig arbeid. Før ble frivillig arbeid sett som en plikt som fulgte medlemskapet i ideelle og politiske foreninger. I det moderne Norge blir frivillig innsats i økende grad fristilt fra foreningsmedlemskapet, og tas i bruk av både kommuner og næringsliv. Det frivillige arbeidet overskrider dermed både frivillig sektor og de frivillige organisasjonene. 7

82 2.4 FORTJENESTEFRIE TJENESTE- ELLER SERVICETILBUD Frivilligheten rommer også ulike typer tjenester som stiftelser og frivillige organisasjoner leverer, vanligvis for det offentliges regning. Både på helse-, kultur- og sosialfeltet finner man slike tilbud. Her er noen eksempler: Aktiv på dagtid er et lavterskeltilbud i regi av Akershus idrettskrets som finnes i kommunene Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Fet, Sørum, Frogn, Nesodden, Skedsmo, Ski og Ås. Dette er et treningstilbud for folk mellom 18 og 67 år som mottar en trygdeytelse. For et mindre beløp får man tilgang til ulike treningsaktiviteter. Ung Kultur Møtes, UKM, tidligere Ungdommens Kulturmønstring, gjennomføres av Akershus Musikkråd på oppdrag fa Akershus fylkeskommune. Her kombineres frivillig, ubetalt innsats med lønnet arbeid. Offentlige midler benyttes også til kunst- og kulturformidling av høy kvalitet fra kunstnere, kunst- og kulturinstitusjoner og andre kulturaktører. Felles for slike aktiviteter er at de kan innrettes mot målgrupper som myndighetene ser som viktig å nå, og de kan gis en utforming som er tilpasset brukerne. Offentlig støtte til frivilligheten har lange tradisjoner. Allerede i 1844 bevilget staten 400 spesidaler til opprettelse av «maadeholdsforeninger» rundt om i landet. Hensikten var å stimulere det frivillige avholdsarbeidet, noe myndighetene så, og fortsatt ser, som en viktig oppgave. Siden da har offentlige tilskudd til formål i regi av frivilligheten, økt i omfang. Midlene har gått til drift av tilbud på helse- og sosialfeltet, restaurering av verneverdige bygninger og gjenstander, til idrettsanlegg og organisasjonseide lokaler, kalking av vassdrag, ferieopphold for barn, forebygging av rusproblemer med mer. I kommunene gis det meste av tilskuddet som drifts- og aktivitetstilskudd til lokale lag og foreninger. Listen over formål som får tilskudd fra stat, fylkeskommuner og kommuner er lang. 8

83 3 VELFERDSSTATEN OG ORGANISASJONENE Offentlige tilskudd til frivilligheten har alltid hatt én eller flere hensikter. Ved såkalte grunn- eller driftstilskudd er de offentlige hensiktene ofte generelle, og gjerne knyttet til driften av foreningen. Midler til drift er gjerne motivert av myndighetenes ønsker om å støtte medlemsdeltakelse og demokratisk organisering. Til tider blir slike formål beskrevet som organisasjonenes egenverdi. Når myndighetene gir tilskudd til slike egenverdier, er det gjerne fordi demokratisk skolering av barn og unge sees som grunnleggende viktig for et samfunn som hviler på demokratiske verdier. Verdien av frivillig arbeid for samfunnet er ofte høyere enn de økonomiske bidragene fra det offentlige. Men de offentlige bidragene er ofte en forutsetning for utløsning av den frivillige innsatsen. Ingen enkeltstående faktorer påvirker frivillige aktører mer enn endringer i offentlig politikk. De fleste større organisasjoner er avhengige av offentlige tilskudd. På mange områder er sammenvevingen mellom myndigheter og organisasjoner så tett at det er vanskelig å opprettholde ideen om et selvstendig sivilsamfunn. Da velferdsstaten vokste fram, ble de nasjonale, frivillige organisasjonene først sett på som interessebærere. De skulle formidle medlemslagenes krav og behov fra grasrota til politikerne på Stortinget. Fortsatt er interesseformidling en viktig oppgave for mange organisasjoner. Senere fikk mange også roller som tjenesteprodusenter, særlig på helseog sosialfeltet. Mange velferdsordninger ble opprinnelig etablert av frivillige organisasjoner. Etter hvert overtok velferdsstaten mange av ordningene. I dag ser vi at det offentlige overfører det praktiske ansvaret for gjennomføring av mange velferdsordninger til frivillige organisasjoner, ofte med offentlige tilskudd. Barne- og ungdomsorganisasjonene ble sett på som demokratiskoler; steder der unge kunne få opplæring i demokratiets spilleregler. De siste årene har også evnen til å skape tillit og tilhørighet blant medlemmer og deltakere blitt løftet fram som positive egenskaper. I møtet med nye asylsøkere blir organisasjonenes evne til å skape sosial integrasjon framhevet. Dette har myndighetene sett og offentlige bidrag har understøttet dette. 9

84 10

85 4 SEKTORISERING Etter hvert ble organisasjonene fordelt på ulike forvaltningsområder, som barn og unge, idrett, friluftsliv, miljø, musikk med flere. Her fikk de sektorspesifikke roller, som også rommet offentlige forventninger til hva de burde drive med. Slike forventninger ble gjerne knyttet til offentlige tilskudd. 4.1 NASJONALE PARAPLYORGANISASJONER Organisasjonenes svar på statlig sektorisering var å danne nasjonale paraplyorganisasjoner. Ved å samle enheter med felles mål under én paraply, kunne en oppnå større nasjonalt gjennomslag og effektivisering av arbeidet. For departementene bidro paraplyene til å forenkle kontakten med organisasjonene. Slik sett ble paraplyleddene nyttige koordinatorer, både for staten og for medlemmene. Flere organisasjoner ønsket et større fellesskap både faglig og ideologisk. Selv om flere av de nasjonale paraplyorganisasjonene hadde eksistert i mange år, ble utviklingen tydeligere etter hvert. Flere paraplyer ble etablert på bakgrunn av en kombinasjon av offentlige ønsker og organisasjonsinterne ønsker og behov. I mange frivillige fellesskap ble lojaliteten til sektorpolitikken etter hvert sterkere enn båndene til en sak. Det bidro til at folkebevegelsene etter hvert forvitret som helhetlige bevegelser. For mange ble et verdipolitisk engasjement forankret i partipolitikken, gradvis erstattet av fagpolitiske bånd som sprang ut av statlig sektorpolitikk. Utviklingen av fylkes- og regionale paraplyledd fulgte det samme mønsteret som de nasjonale, men startet senere. Etter at den nye fylkeskommunen kom på plass i 1977, dannet mange organisasjoner fylkesledd, noen som sammenslåtte kretsledd mens andre etablerte fylkesledd der det tidligere ikke hadde vært mellomledd. Dette har vært en villet politikk fra Akershus fylkeskommunes side gjennom flere år. Det ble enklere å forholde seg til et mellomledd enn alle enkeltorganisasjonene. Ulempen ved slik organisering var at den direkte kontakten mellom lokalt og nasjonalt nivå kunne bli svekket. Men samtidig ble det regionale paraplyleddet i stand til å fremme felles, lokale interesser inn mot det nasjonale nivået. Noen sammenslutninger hadde, og har fortsatt for få lokale foreninger til å opprette egne regionalledd. For dem går veien direkte fra lokalplanet til den nasjonale enheten. Frivilligsentralene var et eksempel på en slik struktur. De har nylig fått en nasjonal organisasjon med fem regioner i Norge. 11

86 4.3 ØKONOMI De siste tiårene har det vært kraftig vekst i de statlige tilskuddene til all frivillighet også frivillige organisasjoner, og enkelte nasjonale paraplyledd er bare finansiert gjennom statlige tilskudd. Disse paraplyleddene får dermed styrket sin rolle som offentlige implementeringsorgan, og mange har utviklet et nært forhold til sin del av forvaltningen. På mange områder har velferdsstaten gradvis utvidet sitt ansvar for folks ve og vel. Både trivsel, fritids, kostholds- og seksualvaner, alkohol- og tobakksforbruk, fysiske utfoldelse, sosiale tilhørighet og andre psykososiale forhold har utviklet seg som nye politikkfelt. Folkehelse er et eksempel her. Samtidig har frivillige organisasjoner i økende grad blitt sett på som viktige virkemidler for myndighetene, i arbeidet for å nå disse målene. For fylkeskommunale politikere blir organisasjonene også sett på som bidragsytere som gjør det mulig å nå oppsatte mål. Akershus fylkeskommune yter økonomisk støtte til mange paraplyorganisasjoner da man anser at disse organisasjonene sitter nærmere brukerne og kan ha bedre fagkunnskap og lokalkunnskap innenfor sine virkeområder. De fleste er helt avhengig av fylkeskommunenes økonomiske støtte for å opprettholde dagens virksomhet. I varierende grad mottar de regionale paraplyorganisasjonene organisasjonsinterne overføringer i tillegg til fylkeskommunale tilskudd. Ved hjelp av frivilligheten iverksettes, trimaktiviteter, trivselstiltak, kulturaktiviteter med mer. Som tjenesteprodusenter kan frivilligheten tilføres midler for å bekjempe vold, integrere utsatte grupper, behandle rusproblemer med mer. Også i håndteringen av flyktningestrømmen har mange organisasjoner vært viktige leverandører av mottaksrelaterte tjenester. 12

87 5 TILSKUDDSORDNINGER I dagens samfunn kan tilskudd fra stat, fylkeskommuner og kommuner deles i tre. I tabellen over tilskudd som er hentet fra gjennomgangen av alle tilskuddsordninger i Akershus fylkeskommune, er det ikke skilt mellom aktivitetstilskudd og prosjektstøtte. Det er ulik praksis og forenkling er nødvendig, derfor en todeling i tabellen på side DRIFT OG INFRASTRUKTUR Slike tilskudd kalles gjerne for grunn- og aktivitetsstøtte eller drifts- og aktivitetsstøtte. De gis for at organisasjoner skal kunne gjennomføre sin virksomhet i samsvar med egne bestemmelser og formål. Støtten kan gis som ett samlet tilskudd eller med spesifiserte andeler til henholdsvis drift og aktivitet. Driftstilskuddene er gjerne tilskudd til administrasjonslønn, husleie og andre driftsutgifter, samt midler til lokaler, idrettsanlegg og lignende. 5.2 AKTIVITETSSTØTTE Aktivitetstilskuddene gis gjerne for at laget eller organisasjonen kan gjennomføre og drive sine ordinære aktiviteter. Dette kan være lønn eller honorar til trener, lærer, dirigent eller kostnader til kurs og forestillinger knyttet til aktiviteten laget driver for sine medlemmer og andre interesserte. Felles for slike tilskudd er at de skal gjøre det mulig for mottakeren å nå egne frivillige mål; få flere medlemmer, drive flere aktiviteter, spre sitt budskap og lignende. Slike tilskudd legger til rette for aktiviteten i laget eller organisasjonen generelt og til sivil utfoldelse, men uten å direkte angi eksakt hvilke aktiviteter de er ment å fremme. UTFORDRING: Er dagens virkemiddelbruk i Akershus optimalt innrettet? 5.3 PROSJEKTSTØTTE Myndighetene gir også tilskudd for at frivilligheten skal gjennomføre nærmere angitte aktiviteter. Prosjektstøtte eller tiltaksmidler gis til spesifiserte og tidsavgrensede aktiviteter eller prosjekter som gjennomføres i regi av mottaker. Mange organisasjoner er kritiske til en dreining, der en større del av det totale tilskuddet gis som prosjektstøtte. Slike midler øker den økonomiske usikkerheten, samtidig som prosjektmidlene vanligvis ikke dekker utgifter som trengs for å holde organisasjonen gående. Prosjekter må også ha en administrativ ressurs for å driftes. 13

88 14

89 6 FORVITRING AV FRIVILLIG ARBEID? Et vanlig syn er at frivilligheten er i tilbakegang; folk er mindre villige til å stille opp på dugnader og til å påta seg styreverv i lag og foreninger enn de var før. Frivillig innsats hører fortiden til, i moderne samfunn har folk penger til å kjøpe de tjenestene de trenger, vil mange hevde. Statistikken viser at slike allmenne forfallsbilder ikke stemmer. Over tid ser den frivillige innsatsen i befolkningen ut til å være stabil, ja kanskje også svakt økende. Rundt 40 prosent av de frivillige jobbet i 2014 for idretten, mens rundt 30 prosent tok del i velforeninger, grendelag og nærmiljøorganisasjoner. 27 prosent gjorde en innsats for hobby- og fritidsorganisasjoner, samt utendørsorganisasjoner og sosiale foreninger, mens 21 prosent av frivillig innsats var fra kunst, kultur, sang og musikk. For alle disse organisasjonstypene økte andelen personer som deltok med frivillig innsats fra 2009 til Med 20 prosentpoeng var veksten særlig sterk for velforeninger og nærmiljøorganisasjoner. Samtidig viser statistikken at stadig mindre andel av de frivillige gjør en innsats som medlemmer av frivillige lag og foreninger. I 1988 var 88 prosent medlem av minst én frivillig organisasjon som man jobbet for. I 2014 var andelen sunket til 76. Frivillig arbeid dukker opp i nye sammenhenger, utenfor det etablerte organisasjonslivet. Slike sammenhenger finner vi blant annet i norske kommuner. Noen jobber frivillig i den kommunale frivilligsentralen eller på sykehjemmet. Andre gjør en innsats i barnehagen. Også kommersielle aktører kan gjøre bruk av frivillig arbeid. Festivaler kan ha store innslag av frivillige, som hjelper til med å holde arrangementet i gang. Det ser også ut til at innslaget av betalt arbeid i frivillige organisasjoner er økende. Noen skaffer seg daglig leder for å holde orden på driften når organisasjonen blir for stor til å takles på fritiden, andre ansetter koordinatorer. 6.1 FRISTILLING AV FORENINGENE Hvordan påvirker moderniseringen frivillig organisering, og hvilke utfordringer skaper de endringene som oppstår? Fra gammelt av har norsk foreningsliv vært hierarkisk oppbygd. Hver forening var et lite hjul i det store maskineriet. Nasjonalleddet trakk opp de overordnete linjene og medlemmene gjorde sin plikt overfor saken og bevegelsen. Regionalleddene inngikk som stasjoner mellom nasjonalt og lokalt nivå. De koordinerte stemmene nedenfra og gjennomførte direktivene ovenfra. Etter 1980 svekkes medlemslojaliteten mange steder. Foreningen er ikke lenger et tilholdssted «fra vugge til grav», slik Einar Gerhardsen uttrykte det. Kampen for avhold, for kristne verdier, nynorsk, folkedanning, arbeideridrett og sosialisme forvitrer. Ungdom vil ha mulighet til å velge. Sentralleddets moralske autoritet går gradvis i oppløsning og 15

90 medlemmenes vilje til å underkaste seg fellesviljen gjør det samme. For de aktivitetsbaserte lag og organisasjoner har dette ført til en økt gjennomstrømning i medlemsmassen, samtidig som det kan se ut som at prosjektaktiviteter med kortere forpliktelser og gjerne et konkret tiltak som mål, er mer attraktivt for mange. De siste tiårene har mange lokale foreninger i større grad revet seg løs eller fristilt fra egne nasjonalledd. De får frirom til å handle på egne, lokale premisser. Fristillingen gjør det lettere å samarbeide på tvers av både kommunegrenser og temaområder. Idrett og menighet kan gå sammen om nye aktiviteter, det samme kan husflid- og historielag. Nye sammenslutninger opprettes som interkommunale lokallag med regionale aktiviteter, men uten egne fylkesledd. Enkelte av disse mottar utviklingsmidler og prosjektstøtte fra fylkeskommunen etter søknad. Fristillingen åpner for nye og spennende samarbeidsmuligheter, men skaper også behov for koordinering og nye samarbeidsarenaer. 6.2 FRISTILLING AV FRIVILLIG ARBEID I moderne samfunn har ubetalt innsats blitt en ressurs hver enkelt kan gi bort. Hver og en kan stille sin frie tid til disposisjon for foreninger, kommunale enheter eller kommersielle aktører. Vi velger selv hvem vi vil jobbe frivillig for. Dermed kan hver og en av oss gi bort mer eller mindre av vår ubetalte fritid til et godt formål. Institusjoner som syke- og aldershjem, kommunale frivilligsentraler, barnehager, festivaler og store idrettsarrangement mobiliserer frivillige til innsats. Nedenfor følger noen eksempler: KOMMUNAL ELDREOMSORG Akershus Røde Kors har etablert et prosjekt for hjemmeboende med demens som en del av eldreomsorgen i enkelte kommuner. Her blir dyr brukt som en del av omsorgen. Aktiviteten innebærer at Røde Kors besøksvenn tar med seg hunden på besøk. Dette for å bidra til økt livsglede, livskvalitet, sosial inkludering og fysiske aktiviteter. Det er etablert i åtte kommuner i Akershus FESTIVALFRIVILLIGHET Frivillig arbeidskraft tas i økende grad i bruk i festivaler. Slike kan både ha en kommersiell og en ideell organisasjonsform. Frivillige kan hjelpe til med vakthold, rydding, salg og lignende, i bytte mot gratisbilletter eller andre immaterielle goder. For eksempel har Øya-festivalen en fortjenestebasert organisasjonsform, samtidig som den i utstrakt grad gjør bruk av frivillig arbeidskraft. 16 Ubetalt entusiasme er en attraktiv ressurs fordi den gjør det mulig å oppnå mål med reduserte økonomiske kostnader. I eldreomsorgen kan frivillig innsats frigjøre tid for hardt pressede fagfolk. For festivalarrangører gjør frivillig arbeid det mulig å holde billettprisene nede. Dermed oppstår det økt konkurranse om den frivillige arbeidskraften.

91 6.2.3 «EVENTS» OG KORTVARIG, FRISTILT INNSATS Mange unge ser ut til å være mer opptatt av å delta i aktiviteter enn å engasjere seg i drift og demokrati i frivillige foreninger. Viljen til å påta seg styreverv er på vikende front, mange vegrer seg mot å påta seg rutinepregete og administrative oppgaver. Løsningen for noen er å gi lønn til dem som skal utføre slike jobber. Samtidig er det alltid en fare for at lønnsarbeidere vil undergrave det frivillige engasjementet, og dermed føre til enda flere lønnsarbeidere. Fristilling av frivillig arbeid åpner et nytt marked hvor individuelle ønsker møter etterspørsel etter ubetalt arbeidskraft. Løs og kortsiktig innsats, gjerne organisert av en lønnet koordinator, passer for mange. Festivaler, idrettsstevner, konserter og lignende «events» gir rom for moderne, fristilt og kortvarig frivillig innsats. Men fristilling betyr også innsats uten medlemskap og demokratisk medvirkning, og bidrar dermed til å svekke foreningsdemokratiet. Mange foreninger kan stå i fare for å bli aktivitetsprodusenter, der debatt og deltakelse blir mindre viktig enn «events» og spennende opplevelser for medlemmer og tilhengere. Festivaler og idrettsarrangementer, kan mobilisere mange frivillige til et par dagers innsats. De fleste er ikke medlemmer, og blir heller ikke involvert i foreningens indre liv. Det kan også være at denne type fristilling mobiliserer mennesker som aldri ville ønsket å være medlem i en forening over tid. Slik sett er foreningenes aktivitetsproduksjon viktig. Men foreninger kan også styrke interessen for større, politiske anliggender blant medlemmer og sympatisører. Miljø, natur- og friluftsorganisasjoner, studentforeninger, velforeninger, innvandrerorganisasjoner og mange andre setter fokus på viktige saker og mobiliserer til innsats og engasjement. UTFORDRING: Hva kan lag og foreninger gjøre for å styrke interessen for demokrati og debatt? Hvordan kan lag og foreninger møte konkurransen om den frivillige arbeidskraften? Dette er felles utfordringer for både organisasjonene og det offentlige. 17

92 18

93 7 FYLKESKOMMUNEN OG FRIVILLIGHETEN Fylkeskommunen er plassert mellom det nasjonale demokratiet på den ene siden og lokaldemokratiet på den andre. Fylkeskommunens rolle overfor frivilligheten er i første rekke rettet inn mot regionale enheter. Men de siste årene har fylkespolitikerne også gitt støtte til store og små organisasjoner med regionalt nedslagsfelt. For å utløse støtte kan det være tilstrekkelig at to eller flere lag eller foreninger samarbeider. Noen organisasjoner mangler lokale enheter og samler derfor medlemmer direkte i regionale ledd. Andre ganger koordinerer de regionale leddene lokale foreninger. For en utenforstående kan det være vanskelig å skaffe seg oversikt over hvordan dagens regionale enheter fungerer. De er ikke bygget opp på samme måte, men har likevel noen felles trekk. 7.1 LOKALE LAG OG FORENINGER Lagene arbeider for enkeltpersonene som deltar i laget. De er for det meste fokusert på aktiviteter for eller med medlemmene. Som regel er dette faste aktiviteter. Foreningene gjennomfører også større arrangementer som konserter, turneringer, seminarer mm. 7.2 REGIONALE ORGANISASJONSLEDD Hvorfor danner lokale lag og foreninger regionale mellomledd? Går vi tilbake til folkebevegelsene som sto sterkt i første del av tallet, ser vi at hensikten først og fremst var å samordne egne rekker. Lokale lag sendte representanter til fylkes- eller kretsleddet, som i sin tur valgte deltakere til årsmøtet og andre nasjonale samlinger. De fleste landsomfattende organisasjoner har fortsatt en slik demokratisk oppbygning, der det nasjonale styret er valgt av lokale representanter som er valgt ut av fylkeseller kretsleddet. Noen har også nedlagt dette leddet og sender lokale representanter direkte til årsmøtet. Etter at fylkeskommunen ble styrket i 1970-årene, fikk fylkesleddene også i oppgave å sikre midler fra de tilskuddsordningene som ble opprettet her. Slik kontakt krevde ofte fagfolk og kompetanse, noe som bidro til å styrke organisasjonenes bemanning på det regionale nivået. I Akershus fylkeskommune var det også en villet politikk å understøtte de regionale organisasjonene. 7.3 REGIONALE PARAPLYORGANISASJONER Etter hvert samlet fylkesledd for ulike organisasjoner seg i regionale paraplyorganisasjoner. Flertallet samlet enheter med likeartede formål, og skapte med det økt slagkraft overfor regionale myndigheter. Slik oppsto det én fylkesparaply for idrett, én for barn og unge, musikk, funksjonshemmede, friluftsliv og voksenopplæring. Felles for paraplyleddene er at de har andre organisasjoner som medlemmer. Vanligvis er kravene til medlemskap ikke spesielt strenge. Som nevnt tar departementene ansvar for organisasjoner som hører hjemme under eget fagområde på nasjonalt nivå. De aller fleste nasjonale organisasjoner hører hjemme under ett departement, og mottar en 19

94 eventuell grunnbevilgning herfra. Kravet om å høre hjemme ett sted, dvs. under én tilskuddsordning, gjør det enklere å administrere statsstøtten til organisasjonene. Den regionale inndelingen følger på flere områder den nasjonale. Igjen er idretten et godt eksempel. Bare idrettslag godkjent av idretten selv, kan bli medlemmer av de regionale særforbundene. Den regionale idrettskretsen binder sammen de regionale særkretsene på regionalt nivå. Norges Idrettsforbund samler de regionale idrettskretsene og særforbund i en felles, nasjonal paraply. Sammenfattende ser vi at lokale foreninger og andre frivillige aktiviteter har to koordinerende kanaler. Først den nasjonale, som går fra lokalforeningen via eget fylkes- eller regionalt ledd, til egen nasjonal organisasjon, og derfra til et nasjonalt paraplyledd. Dernest har vi paraplykanalen, som går fra lokalforeningen via et foreningsparaplyledd til det regionale paraplyleddet og videre til det nasjonale paraplyleddet Det er verdt å merke seg at nasjonale og regionale paraplyledd ikke alltid er likt organisert. Nasjonale paraplyer er ordnet tematisk, i samsvar med departementenes ansvarsområder. Mange steder er deltakelsen gjensidig utelukkende, en organisasjon kan ikke være med i to paraplyledd samtidig. Regionale paraplyledd kan ha andre, og løsere betingelser for medlemskap enn de nasjonale. Selv om paraplyleddene utfører oppgaver på vegne av myndighetene, skal de fortsatt forvalte medlemmenes interesser. Slike dobbeltfunksjoner kan skape rollekonflikter. Som for eksempel når paraplyene både skal kontrollere organisasjonenes bruk av offentlige midler, og samtidig ivareta organisasjonenes interesser overfor myndighetene. Forholdet til frivilligheten er bygget på tillit. Hvis tilliten til ordningen forsvinner, kan den legges ned eller svekkes. Derfor har paraplyorganisasjonen en interesse av at ingen misbruker ordningen. Det ville være i noen tilfeller å sage av grenen man sitter på. For å unngå uheldige virkninger av slike dobbeltroller har alle foreninger klageadgang til Klagenemnda i fylket. 7.4 PARTNERSKAPSAVTALER Disse avtalene har felles mål om å forbedre rammevilkårene for paraplyorganisasjonene og deres medlemmer. Samtidig skapes det en plattform for gjensidig informasjon om ulike utfordringsbilder både fra det offentliges side og fra de ulike fagområdene SEKTORPARAPLYER OG FORENINGSPARAPLYER Fylkeskommunalt har fylkes- og kretsledd etter hvert blitt samlet i regionale sektorparaplyer som virker innenfor et større, tematisk område. Vanligvis er det selvstendige, frivillige lag og foreninger med egne vedtekter som er medlemmer i sektorparaplyen, men også kommuner og enkeltpersoner kan få medlemskap. Noen sektorparaplyer består av enheter med likeartede formål som amatørteater, jazz, idrett eller husflid, andre ganger er fellesnevneren samme type medlemmer som barn, unge og funksjonshemmede.

95 Distriktsledd, regionale samarbeidsråd, sentre og andre enheter som koordinerer aktiviteter og foreninger innen samme nasjonale organisasjon, kaller vi her regionale foreningsparaplyer. Et eksempel er Østlandets Baptistungdom som har 41 lokallag i Østlandsområdet. Akershus Fylkeshusflidslag utgjør et annet eksempel. Dette er en foreningsparaply som samler 23 lokale husflidslag i Akershus. Også Akershus idrettskrets må sees som en foreningsparaply, siden alle medlemmer her er underlagt lovverket til Norges Idrettsforbund. Men idrettskretsen fungerer også som en sektorparaply, og har dermed to typer funksjoner samtidig. I de fleste tilfeller inngår regionale foreningsparaplyer som medlemmer i en regional sektorparaply. Østlandets Baptistungdom har for eksempel medlemskap i Akershus Barne- og ungdomsråd (ABUR). Men også enkeltstående foreninger kan bli medlem i den regionale foreningsparaplyen. Blant de frivillige teatergruppene finner vi for eksempel flere enkeltstående amatørteatergrupper som hver for seg er medlemmer i Akershus Amatørteaterråd (ATR). De regionale sektorparaplyene rommer med andre ord både enkeltstående foreninger og regionale foreningsparaplyer. I de regionale friluftsrådene finner vi i tillegg også kommunale medlemskap. Friluftsrådene bryter dermed den sivile formen som preger de øvrige sektorparaplyene. Fylkeskommunale tilskudd er ikke heldekkende, og noen sivile felt mangler regional representasjon. Det gjelder for eksempel foreninger for eldre; pensjonistforeninger, eldresentra og andre, miljøorganisasjoner, helselag og rusforebyggende sammenslutninger, frivilligsentraler, samt foreninger av og for innvandrere. Noen av disse er representert i eksisterende kanaler. Flere miljøorganisasjoner deltar for eksempel i friluftsråd. I noen tilfeller yter fylkeskommunen støtte direkte til regionale foreningsparaplyer. Idrettskretsen som samler bredde- og særidrettslag, får et eget tilskudd. Også Akershus fylkeshusflidslag får eget tilskudd. Her blir veien fra fylkeskommunen til lokale aktiviteter kortere, fordi den går utenom sektorparaplyleddet. 7.6 FRIVILLIGHET OG FOLKEHELSE Det siste tiåret har folkehelse blitt en fellesnevner for tiltak som retter seg mot å styrke den allmenne helsetilstanden i brede lag av befolkningen. Folkehelsearbeid sees som tverrsektorielt, og omfatter dermed sektorer som kultur, idrett, miljø, eldrepolitikk, ruspolitikk med mer. Arbeidet involverer både aktører i, og utenfor offentlig forvaltning. Allerede i den første folkehelsemeldingen, St.meld. nr. 16 ( ) Folkehelsepolitikken - Resept for et sunnere Norge, ble de frivillige organisasjonene trukket inn som viktige medspillere i folkehelsearbeidet. 21

96 I St. meld. nr. 34 ( ) Folkehelsemeldingen- God helse felles ansvar, knyttes folkehelse til allmenn deltakelse i frivillige organisasjoner, men fokus rettes også mot spesielt utsatte grupper og til etablerte møteplasser som eldresentra, skoler, ungdomsklubber og skolefritidsordningen. I St. meld. nr. 19 ( ) Folkehelsemeldingen- Mestring og muligheter trekkes eldre fram som en spesielt viktig målgruppe, samtidig som det tverrsektorielle perspektivet understrekes. All aktiv deltakelse i frivillige organisasjoner har positive virkninger for folkehelsen, understrekes i dokumentene. Selv om folkehelse ikke er et uttalt mål for mange organisasjoner, vil deltakelse ha virkninger for tilhørighet og sosiale nettverk. Slik blir alle typer lag og foreninger, uavhengig av formål og innretning, bidragsytere på folkehelsefeltet. Aktiv deltakelse er et mål i seg selv. Et mer avgrenset knippe frivillige aktiviteter har folkehelse som uttalt hensikt. Her finner vi kulturaktiviteter på sykehjem, idretts-, mosjons- og trimtilbud til utsatte grupper, besøksordninger for hjemmeboende eldre med flere. Felles for disse er at de retter seg mot grupper som ofte faller utenfor det ordinære organisasjonslivet. En annen fellesnevner er at en her, i tillegg til den frivillige, også finner definerte brukere. Vi kan altså trekke et skille mellom frivillige aktiviteter som en på allment grunnlag antar har folkehelse som virkning og slike som har folkehelse som hensikt. Det er en viktig oppgave å styrke bevisstheten om sammenhenger mellom helse og deltakelse i lag og foreninger som ikke har folkehelse som uttalt hensikt. Samtidig er det viktig å presisere at deres bidrag på dette feltet ikke skal skje på bekostning av deres opprinnelige formål, som kultur- og miljøarbeid, idrett, sang, musikk og lignende. Rekruttering av frivillige blir ofte framstilt som den viktigste flaskehalsen for et mer omfattende, frivillig folkehelsearbeid. I lys av rekrutteringsutfordringer blir utviklingen av ledelseskompetanse i frivillig sektor et spesielt viktig tema, og mange instanser, både frivillige og offentlige, ansetter nå egne koordinatorer for å ivareta disse. For å styrke rekrutteringsarbeidet har Frivillighet Norge, med støtte fra Helsedirektoratet etablert en egen nettportal, Frivillig.no, hvor lag, foreninger og aktiviteter kan formidle sine behov for frivillig arbeidskraft. Aktiv bruk av portalen kan gjøre det lettere å knytte frivillige til attraktive arbeidsoppgaver. For Akershus fylkeskommune er folkehelseambisjoner og virkemidler prioritert i økonomiplanen for Akershus fylkeskommune Her er også de frivillige organisasjonenes roller berørt: Visjonen er at «helse i alt vi gjør» skal være retningsgivende for alle sektorer. Realisering av fylkeskommunens mål om et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltagelse, er avgjørende for å skape gode bomiljø, levekår og god folkehelse. 22

97 I flere kommuner i Akershus er det tilsatt folkehelsekoordinatorer som har til oppgave å iverksette og koordinere folkehelseaktiviteter. Et sentralt virkemiddel her er partnerskapsavtaler, som spesifiserer innholdet i, og vilkårene for folkehelsemidler til frivillige aktører. Disse varierer noe på innhold avhengig av hvilke utfordringer den enkelte kommune vektlegger. Folkehelseaktiviteter i regi av frivillige aktører vil ofte være utformet som servicetilbud til befolkningen. Idretten arrangerer trimtilbud, «den kulturelle spaserstokken» skaper kulturtilbud for eldre. I slike tilfeller vil frivillige bidrag gjerne være utformet som faglig tilrettelagte aktiviteter for det offentliges regning, av et slag som i begrenset grad involverer ubetalt arbeidskraft DE ELDRE SOM EN RESSURS Statistikk viser at etter fylte 60 år, reduseres eldres deltagelse i samfunnsutviklingen. De eldre føler seg tilsidesatt, og samfunnet går glipp av den erfaring, fagkunnskap og arbeidskapasitet som de eldre representerer. I 2030 er prognosen at det er flere eldre over 67 år enn under 15 år. Aktive eldre er friskere lengre. Aktivitet bidrar derfor til å redusere det økende omsorgsbehovet som følger med høyere levealder. Gjennom aktiv rekruttering av eldre kan frivilligheten få flere deltagere. De utfører også en rekke samfunnsoppgaver som ikke alltid måles i brutto nasjonalprodukt eller yrkesdeltagelse. En korrekt beskrivelse av de eldre i dag er at de er ved god helse, har levd et aktivt liv og besitter en stor restarbeidsevne. Dette er et ubetinget gode i forhold til bedret folkehelse og økt deltagelse. 7.7 TILSKUDDSORDNINGER Tabell 1 viser tilskuddsordninger i regi av Akershus fylkeskommune, med beløp for Som det framgår, formidler fylkeskommunen på enkelte områder statlige midler til ulike lokale formål. Idrettsanlegg og kulturbygg blir behandlet av kommunene og videre saksbehandlet i fylkeskommunen. Søknadene til de statlige tilskuddene til friluftsaktivitet blir saksbehandlet i fylkeskommunen. UTFORDRING: Hvordan kan fylkeskommunen bidra til å fremme interessen for folkehelse i frivillige lag, foreninger og organisasjoner? Hvordan kan de eldres bidrag i samfunnet kanaliseres? Mens driftstilskudd er forbeholdt frivillige paraplyaktører, er en rekke aktivitetstilskudd åpne også for andre som stiftelser, kommuner med flere. Aktivitetsstøtter har gjerne fokus på at noe blir gjort. Det er mindre viktig hvem som gjennomfører jobben. 23

98 TABELL 1: TILSKUDD TIL FYLKESKOMMUNALE FORMÅL, Oppgitt i 1000 kr TILSKUDD BELØP FORMÅL STATLIGE TILSKUDD Spillemidler til idrettsanlegg - og nærmiljøanlegg Spillemidler til idrettsanlegg Spillemidler til kulturbygg Spillemidler til kulturarenaer Tilskudd til friluftsaktivitet Tilskudd til ulike friluftsaktiviteter FYLKESKOMMUNALE TILSKUDD Akershus idrettskrets (AIK) - og særkretser Friluftslivstiltak Akershus Barne- og ungdomsråd (ABUR) og medlemsorganisasjonene Akershus musikkråd (AMR) og musikkorganisasjonene Akershus kunstforeninger (AKFO) Akershus Amatørteaterråd (ATR) Drifts og aktivitetsstøtte Drifts- og aktivitetsstøtte Drifts- og aktivitetsstøtte Drifts- og aktivitetsstøtte 550 Drifts- og aktivitetsstøtte Drifts- og aktivitetsstøtte Husflidslag i Akershus 550 Drifts- og aktivitetsstøtte Akershus kulturvernråd 150 Drifts- og aktivitetsstøtte Voksenopplæringsforbundet i Akershus (VOFO) og studieforbundene Drifts- og aktivitetsstøtte LLH Oslo og Akershus 780 Drifts- og aktivitetsstøtte Tilskudd til folkehelse Tilskudd til kulturminnevern av fredete bygninger 635 Frivillige organisasjoner kan søke i tillegg til kommuner Aktivitetsstøtte (frivillige organisasjoner og privatpersoner kan søke) Pilegrimsleden i Akershus 365 Aktivitetsstøtte Funksjonshemmedes organisasjoner Utviklingshemmede - Akershusfondet Drifts- og aktivitetsstøtte 300 Aktivitetsstøtte 24

99 Tabellen viser at betydelige beløp formidles fra stat og fylkeskommune til ulike sivile formål i Akershus, ca. 153 millioner. I offentlige utredninger blir deltakelse i frivillige organisasjoner framhevet som et mål i seg selv. Det er konsensus om at frivillighet er bra, men dette er ofte vagt formulert i offentlige dokumenter. Positive syn på organisasjonenes allmenne samfunnsbidrag danner bærebjelken for tilskudd. I Akershus er det i første rekke paraplyleddene som mottar slike tilskudd, for flere av disse er fylkeskommunen den største og viktigste bidragsyteren. UTFORDRING: Frivillige organisasjoner har en utfordring i å presisere rollen som samfunnsutviklere. 25

100 8 FELLES OPPGAVER FOR PARAPLYORGANISASJONENE I AKERSHUS En oversikt over hvilke oppgaver paraplyleddene gjennomfører, vil gjøre det enklere å peke på hvilke mål fylkeskommunen kan innfri med ulike tilskudd. Nedenfor er det satt opp noen kategorier som skal romme paraplyledds oppgaver. En kan skille mellom oppgaver som paraplyledd har for stat, fylkeskommune og kommuner, dvs. offentlige myndigheter, og slike de har for egne medlemmer, eventuelt også andre frivillige aktører. En slik todeling i offentlige og frivillige oppgaver kan synliggjøre ulike grunner til å yte tilskudd. 8.1 INFORMASJONSFORMIDLING Et paraplyledd kan sees som et bindeledd mellom fylkeskommunen og det regionale mangfoldet av frivillige lag og foreninger. Skulle fylkesadministrasjonen forholdt seg til hver enkelt av disse, ville belastningen på de ansatte blitt stor. Et paraplyledd kan fungere som en buffer mellom lokale lag og foreninger og fylkeskommunens administrasjon. Bindeleddsfunksjonene kan spesifiseres slik: Fylkesadministrasjonen bruker de regionale paraplyene til å formidle informasjon ut til lokale og regionale lag og foreninger De regionale paraplyene formidler kunnskap, krav og synspunkter til fylkesadministrasjonen og fylkespolitikerne De regionale paraplyene formidler informasjon mellom egne medlemmer. Paraplyorganisasjonene organiserer interne oppgaver 8.2 TILSKUDDSFORVALTNING Regionale paraplyledd kan ha forvaltningsfunksjoner på vegne av fylkeskommunen. For eksempel fordeler Idrettskretsen fylkeskommunale drifts- og aktivitetsmidler til de regionale kretsleddene. Akershus Barneog ungdomsråd og Akershus musikkråd fordeler fylkeskommunale midler til egne fagområder. ABUR og AMR fungerer også som første klageinstans, med Akershus fylkeskommunes klagenemd som overordnet organ. Ved tilskuddsforvaltning legger paraplyleddet til grunn et regelverk som i hovedsak består av ulike tildelingskriterier hvor målet er likebehandling. Det er fylkeskommunen som har utarbeidet regelverket for fordeling av midlene, i samarbeid med organisasjonene. Det gjennomføres også møter hvor både organisasjoner og representanter for politisk og administrativ ledelse i fylkeskommunen deltar for å sikre god dialog gjennom året. 8.3 IVERKSETTING Paraplyledd påtar seg til tider spesifiserte oppdrag for fylkeskommunen. De kan for eksempel arrangere seminarer, konferanser og lignende. Et eksempel her er Ung kultur møtes (tidligere Ungdommens 26

101 kulturmønstring) som Akershus Musikkråd arrangerer på vegne av fylkeskommunen og Ungdommens Kulturleir som ABUR iverksetter hver sommer. 8.4 KOMPETANSEUTVIKLING OG OPPLÆRING Paraplyledd bistår på ulike vis de lokale og regionale medlemsforeningene, blant annet gjennom kurs, opplæring, veiledning, bistand og andre former for kompetanseutvikling. Arbeidet setter lokale tillitsvalgte i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre måte. Paraplyleddene har ofte fokus på regionale tillitsvalgte i medlemsorganisasjonene. 8.5 MEDLEMSSERVICE Paraplyleddene fungerer også som veiledere og serviceorgan overfor egne medlemsorganisasjoner og andre. De formidler informasjon om tilskuddsordninger og søknadsprosedyrer, om relevante seminarer og arrangementer og de arrangerer møter og konferanser. Mange konferanser fungerer som møteplasser som skaper kontakt mellom ulike foreninger og politikere, både lokalt og regionalt. 8.6 INTERESSEFORMIDLING Paraplyleddene ivaretar medlemmenes interesser overfor fylkeskommunen. I møter, på seminarer og andre arrangement formidler de jevnlig små og store utfordringer fra grasrota til politikere og forvaltning. Slik løpende kontakt er viktig, både for organisasjonene og det offentlige. I andre fylkeskommunale sammenhenger finner vi tydeligere roller for frivillige aktører. På friluftslivfeltet er for eksempel visjonen for fylkeskommunens friluftspolitikk formulert slik: I Akershus har alle mulighet for friluftsliv i variert natur i sitt nærmiljø. For å oppnå dette er Akershus fylkeskommune avhengig av et godt samarbeid med kommuner, interkommunale friluftsråd og frivillige organisasjoner. UTFORDRING: Organisasjonene har en utfordring i å formidle hva oppgavene består av og hvordan de gjennomføres, slik at fylkeskommunen kan målrette tilskuddene bedre. Her er muligheten til friluftsliv løftet fram som overordnet mål, mens organisasjonene inngår som en av flere aktører som kan bidra til å nå målet. 8.7 FELLES ARRANGEMENTER En oppgave er å gjennomføre felles arrangementer av forskjellig art. Slike samlinger har fremmet organisasjonsfelleskap og vært naturlige møteplasser i organisasjonene. Det kan være kretskonkurranser, festivaler eller andre arrangementer. 27

102 9 FAGLIGGJØRING Fagliggjøring eller profesjonalisering betyr at amatørenes måter å håndtere oppgaver på, erstattes av praksiser som lønnede profesjonsutøvere står for. I vår tid blir stadig flere arbeidsoppgaver i frivilligheten løst ved hjelp av fagfolk. I helse- og sosialfeltet har mange amatører og filantroper blitt erstattet av velferdsstatens mange yrkesgrupper: Sosionomer, sykepleiere, diakoner, vernepleiere med flere. Også sang-, musikk-, idretts- og kulturfeltet overtas gradvis av fagutdannede personer som har forventninger om lønn og karriere. Mange kulturarbeidere har frivillige organisasjoner som arbeidsplass eller inntektskilde. Mange idrettslag tar i bruk profesjonelle trenere og administratorer. Også andre deler av frivilligheten opplever en lignende utvikling. En kan trekke et skille mellom administrative og aktivitetsrelaterte lønnsarbeidere. Når frivillige organisasjoner ansetter daglige ledere og andre i administrative stillinger, er grunnen gjerne at myndighetenes krav til regnskap, drift, lønn, pensjon og lignende øker. Når tallet på lønnede trenere og instruktører øker, er det ofte fordi en ønsker seg et bedre tilbud med muligheter for bedre prestasjoner fra de som deltar. UTFORDRING: Er økt fagliggjøring en utfordring for organisasjonene? Hva kan lag og foreninger gjøre for å redusere kostnadsvekst og svekket deltagelse fra utsatte grupper? Hva kan fylkeskommunen bidra med? Samtidig bidrar lønnsarbeiderne til å øke kostnadspresset i lag og foreninger. Loppemarked, salg, lotterier og andre kreative tiltak må til for å sikre laget nødvendige inntekter til lønnsmidler for trenere, instruktører, koordinatorer og administrativt ansatte. Frivillig innsats blir i økende grad et bidrag til å sikre nødvendige inntekter for foreningens drift. Økt økonomisk press fører mange steder også til at kostnadene ved å delta i aktiviteter stiger. En slik utvikling vil kunne ramme familier med svak økonomi og føre til svekket deltakelse fra dem med dårlig råd. Økte kostnader kan være særlig uheldig der foreninger bidrar til å integrere innvandrere og andre med svake sosiale nettverk. Noen vil hevde at flere lønnede profesjonsutøvere svekker den frivillige innsatsen, andre vil si det motsatte. Fagfolk bidrar til å heve kvaliteten på foreningens tilbud og frigjør frivillige ressurser til andre formål, hevder noen. Andre vil si at flere lønnede ansatte svekker medlemmenes eierskap til organisasjonen. Hensynet til ansattes stillingstrygghet kan gå foran medlemmenes ønsker, og kan dermed svekke medlemsdemokratiet. 28

103 9.1 FAGFOLK SOM FRIVILLIGE Amatørene er ofte ikke så ukyndige som mange vil ha det til. Mange frivillige tar med seg sine yrkeserfaringer inn i foreningsarbeidet. Det høye utdanningsnivået i det moderne Norge gjør at skillet mellom fagfolk og amatører, gradvis viskes ut. Samtidig er praksiskunnskap en viktig ressurs i mange frivillige organisasjoner. Skillet mellom profesjonell og amatør kan i prinsippet differensieres slik: TABELL 2: BETALING OG KOMPETANSE Type arbeid Amatør-kunnskap Realkompetanse lønnsarbeid ubetalt arbeid Fagkompetanse I kategori 1 finner vi den betalte amatøren, dvs. den som mottar lønn for å utføre en oppgave man ikke har særskilte formelle ferdigheter for. I frivillige lag og foreninger finner vi mange ubetalte ildsjeler som har rykket opp og fått en betalt stilling i foreningen. I kategori 6 finner vi de ubetalte fagfolkene, frivillige som trekker veksler på sin profesjonelle kompetanse i sine verv i foreningslivet. En revisor kan jobbe gratis som kasserer i idrettslaget. Snekkeren og rørleggeren kan gi sakkyndige bidrag i fortidsminneforeningen og sosionomen kan betjene en frivillig krisetelefon på fritiden. Disse to ytterpunktene, betalte amatører og ubetalte fagfolk, viser at forholdet mellom lønn og ferdigheter er sammensatt. For mange lag og foreninger kan det ligge store muligheter i å trekke veksler på medlemmenes ubetalte, faglige ferdigheter. Slik kan organisasjoner skaffe seg nødvendig kompetanse uten å gå veien om kostnadskrevende ansettelser. UTFORDRING: Hva kan frivillige lag og foreninger gjøre for å engasjere frivillige med kompetanse, for dermed å redusere egne lønnsutgifter? Hva kan det offentlige bidra med? 29

104 9.2 SAMORDNING Fristilling av lag og foreninger øker mulighetene for samarbeid, på tvers av kommuner og sektorskillelinjer. Ved større tiltak og arrangementer går gjerne ulike foreninger sammen, noe som øker behovet for lokal, horisontal samordning. Også regional og kommunal kontakt med lag og organisasjoner krever ofte samordnende ledd. Enkelte regionale rådsorganer bidrar på sine felt til å samordne lokale aktiviteter. De fungerer også som bindeledd til kommunen, og kan iverksette tiltak på tvers av sektorene. Folkehelsekoordinatorene på kommunenivå har som hovedoppgave å implementere partnerskapsavtaler mellom nasjonale og kommunale myndigheter. Koordinatorene skal også utvikle nye folkehelseaktiviteter mellom frivillige aktører og myndighetene. De regionale paraplyleddene til de frivillige organisasjonene har også koordinerende oppgaver. De samler foreninger om felles aktiviteter, informasjonsmøter og andre tiltak som samler foreninger med felles mål eller arbeidsoppgaver. Også mange frivilligsentraler påtar seg samordnende oppgaver. Fra en beskjeden start i 1991 har tallet på sentraler økt jevn og trutt, og ligger nå (2016) på rundt 420. I Akershus var det 24 frivilligsentraler i Knapt halvparten av dem er kommunalt eid og drevet, de øvrige drives enten av frivillige organisasjoner, stiftelser eller et samvirke av frivillige og kommunale eiere. Felles for sentralene er at de mobiliserer frivillige utenfor det etablerte foreningslivet, ofte til aktiviteter i regi av den kommunale eldreomsorgen. Besøksordninger, kulturaktiviteter, følgetjenester, trimtilbud, festivaler og integreringsaktiviteter står gjerne på menyen til frivilligsentralene. Mange sentraler påtar seg også koordinerende oppgaver for lokale lag og foreninger. Folkehelsekoordinatorer, frivilligsentraler, idrettsråd, eldreråd og andre kan samordne frivillig innsats både i, og utenfor frivillig sektor. Flere alders- og sykehjem mobiliserer frivillige, uten å gå veien om organisasjonene. Profesjonelle og kommersielle kulturaktører kan ha lag og foreninger som nedslagsfelt. Festivaler og bygdedager trekker veksler på både kommunale, kommersielle og frivillige ressurser. Ofte vil innholdet i en aktivitet være viktigere enn hvem som organiserer den. Denne utviklingen kaller på samordnende instanser som kan jobbe på tvers av sektorskillelinjer, og som kan fange opp alle viktige bidrag, også de som står utenfor frivillig sektor. For å få en ønsket samfunnsutvikling hvor alle skal med, er det nødvendig at både frivillig sektor og offentlige myndigheter utfordrer hverandre for å få en bedre måloppnåelse. 30

105 LITTERATURLISTE Arnesen, A., Sivesind, K.H., Guldbrandsen, T. (2016). Fra medlemsbaserte organisasjoner til koordinert frivillighet? Det norske organisasjonssamfunnet fra 1980 til Oslo: Institutt for samfunnsforskning Dugstad, L, Lorentzen, H (2010). Stiftelser i det moderne Norge. Oslo: Institutt for samfunnsforskning Folkestad, B, Christensen, D.A, Strømsnes, K, Selle, P (2015). Frivillig innsats i Noreg Oslo: Institutt for samfunnsforskning Lorentzen, H. (2007). Moraldannende kretsløp Oslo: Abstrakt forlag Lorentzen, H. (2010). Statlige tilskudd til frivillige organisasjoner. Kartlegging og analyse. Oslo: Institutt for samfunnsforskning Lorentzen, H, Dugstad, L. (2011). Den norske dugnaden. Oslo: Høyskoleforlaget Lorentzen, H. (2012). Frivilligsentraler, konkurrent eller katalysator? Oslo: Institutt for samfunnsforskning Wollebæk, D, Selle, P, & Lorentzen, H. (2000). Frivillig innsats. Bergen: Fagbokforlaget NOU 1988:17 Frivillige organisasjoner. Meld. St. 34 ( ). Folkehelsemeldingen-God helse-felles ansvar. Meld. St. 19 ( ). Folkehelsemeldingen-Mestring og muligheter. St.meld. nr. 27 ( ). Om statens forhold til frivillige organisasjoner. St.meld. nr. 39 ( ). Frivillighet for alle. Akershus fylkeskommune, Regional planstrategi for Akershus Akershus fylkeskommune, Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus Akershus fylkeskommune, Kulturplan for Akershus Utgitt av Akershus fylkeskommune, april 2017 Design og layout: Else Munthe-Kaas, PIL&BUE, pilogbue.no Foto: Bjørn Wad, bjornwad.com Trykket hos Rolf Ottesen AS Heftet kan lastes ned og bestilles på Akershus fylkeskommunes nettsider: 31

106

107 Saksframlegg Dato: Arkivref: /169-2 Saksnr Utvalg Møtedato 24/17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Regionalt råd for anlegg og fysisk aktivitet i Akershus - Oppnevning av representanter Forslag til vedtak 1. Sammensetningen av regionalt råd for anlegg og fysisk aktivitet i Akershus vedtas i henhold til ettersendt vedlegg 2. Rådet etableres med virkning fra Om saken I sak 13/17 i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse ble følgende punkter vedtatt enstemmig: 1. Forslag til sammensetning av «Regionalt råd for anlegg og fysisk aktivitet i Akershus» vedtas. 2. Føringer for mandat for «Regionalt råd for anlegg og fysisk aktivitet» vedtas. 3. Informasjon om vedtak oversendes regionrådene, samt Akershus idrettskrets og FNF Akershus for oppnevning av medlemmer til rådet. Frist for tilbakemelding settes til Formell oppnevning av rådet og etablering vedtas i møte i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Av ulike grunner har organisasjonene og regionene fått utsatt fristen for tilbakemelding til 15. mai. Fylkesrådmannens forslag til rådets sammensetning ettersendes og vedlegges saken elektronisk så raskt som mulig etter 15. mai. For videre fremdrift og for å kunne gi rådet en rolle i møte om handlingsprogram for «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv » i august er det avgjørende at rådets sammensetning vedtas, og at etablering skjer før sommeren. Vurderinger

108 Rådet vil som vedtatt i sak 13/17 bestå av 2 personer fra hver av de 4 regionene, samt 2 representanter fra hver av paraplyorganisasjonene Akershus idrettskrets og Forum for natur og friluftsliv Akershus. I henhold til sak 13/17 vil det endelige mandatet settes av rådet etter de politisk vedtatte føringene. Rådets endelige mandat vil legges frem til orientering for hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse høsten Saksbehandler: Espen Andersen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann

109 Saksframlegg Dato: Arkivref: /115-1 Saksnr Utvalg Møtedato 25/17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Tildelingskriterier for støtte til oppfølging av regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus Forslag til vedtak 1. Kriterier for fylkeskommunal støtteordning for handlingsprogrammet til regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, vedtas slik det framgår i vedlegg - «Tildelingskriterier for støtte til oppfølging av «Aktivitetsløftet», (Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, i Akershus), datert Tildeling av støtte iverksettes i 2017 med virkning for ettårige tiltak, og fra 2018 også med mulighet for flerårige tiltak. Om saken Denne saken gjelder oppfølging av føringer i «Aktivitetsløftet», den regionale planen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus. Det fremmes forslag til tildelingskriterier for fylkeskommunal støtte til oppfølging av «Aktivitetsløftet». Det vil si kriterier som er i tråd med en videreføring og endring av den fylkeskommunale tilskuddsordningen til friluftslivsformål. Etter foreslåtte endring vil ordningen også omfatte idrett og fysisk aktivitet. Det legges opp til iverksetting og tildeling i inneværende år. I del 5 i planen, som omhandler styringskraft og regionale virkemidler, er det i punkt (side 29-31), om fylkeskommunal finansiering og tilskudd, beskrevet nye finansieringsmåter/kilder for fylkeskommunal medfinansiering av oppfølging av «Aktivitetsløftet». Dette følger opp og viderefører fylkeskommunens politikk med å bidra økonomisk gjennom tilskudds- og støtteordninger til frivillighet, regionale frivillige organisasjoner og paraplyorganisasjoner, friluftsråd, kommuner og andre regionale interessenter med ideelle / allmennyttige formål. Fylkeskommunens ulike tilskuddsordninger ble for tre år siden gjennomgått og evaluert som del av den politisk bestillingen om effektivisering og bedre

110 ressursutnyttelse. I årene etter dette har fylkeskommunen gjennomført og vedtatt flere regionale planer og fylkeskommunale styringsdokumenter, som er gjensidig utfyllende for fylkeskommunenes politikk på kulturfeltet. Disse politiske dokumentene har aktualisert behovet for endringer i fylkeskommunens økonomiske virkemiddelbruk på programområde 5, kultur, frivillighet og folkehelse, i økonomiplanen. Det jobbes nå med en gjennomgang av og videre utvikling av virkemiddelbruken for å gjøre den enda mer målrettet og koordinert. Dette for å bidra til mer forutsigbare, tydelige og langsiktig rammevilkår. De regionale planene er retningsgivende for offentlige myndigheter, men forutsetter samarbeid og samspill med frivilligheten og andre interessenter for å kunne realiseres. Derfor vil videre oppfølging av «Frivillighet i Akershus perspektiver og utfordringer» også være sentralt i denne saken. Det økonomiske grunnlaget for tilskuddsordningen er forankret i behandlingen av årsbudsjett 2017 og ØP (FT-sak 116/16). - Det ble iverksatt interne omdisponeringer i driftsbudsjettet for programområde 5 for å følge opp ansvarsområdene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv samlet, og den regionale planen for disse temaene. Totalt 2,7 mill. kr. - I tillegg vedtok fylkestinget følgende: «Budsjettpost «5C Frivillighet» økes med 1,5 millioner kroner for å styrke de frivillige organisasjonene. Det pågår et arbeid med en melding om «Frivillighet i Akershus perspektiver og utfordringer» I dokumentet vil det bli skissert flere utviklings-områder som kan medføre nye innsatsområder og styrking av eksisterende ordninger.» Dette er bakgrunn og føringer for denne sakens vurderinger og forslag til; - skisse for felles, langsiktig, tydelig og forutsigbar bruk av virkemidler på programområde 5 kultur, frivillighet og folkehelse - videreutvikling av kriterier for endret tilskuddsordning til formål og tiltak som følger opp «Aktivitetsløftet». - Alternativt forslag til oppfølging og disponering av ekstramidler på 1,5 millioner kroner i økonomiplanperioden til frivillighet/frivillige organisasjoner Vurderinger Valg og endringer i virkemiddelbruken på programområde 5 kultur, frivillighet og folkehelse Det er etter fylkesrådmannens vurdering viktig at de valg og endringer som nå gjøres i samkjøring av virkemiddelbruken og tilskuddsordninger på programområde 5 er mest mulig optimale, langsiktige og godt koordinerte. Både i denne saken og i saken «Frivillighet i Akershus fordeling av ekstramidler i ØP », til behandling i hovedutvalgsmøtet 30. mai 2017, har dette vært viktig. Valgene som nå foreslås og vedtas kan være de første av flere justeringer de neste årene for å oppnå felles, langsiktig, tydelig og forutsigbar bruk av virkemidlene. Regional forståelse og støtte til regionale frivillige organisasjoner innen friluftsliv Hovedtyngden av støtten fra fylkeskommunen til de regionale frivillige organisasjonene er knyttet til forhold som: - aktiviteter for barn og unge - er demokratisk oppbygd - tilbyr individuelt medlemskap til alle - er organisert i minst tre lokallag - har medlemmer i minst to kommuner i Akershus - har ett eller flere regionale ledd der Akershus inngår

111 - kan vise til aktivitetsplaner/årsplaner med tilhørende rapportering Siden tidlig på 1990-tallet har fylkeskommunen tildelt regionale frivillige naturvern- og friluftslivsorganisasjoner støtte til både drift og til tiltak til regionale frivillige naturvern- og friluftslivsorganisasjoner. Driftsstøtten til regionale naturvern- og friluftslivsorganisasjoner, som ble tildelt for 2017 i sak 17/17 i hovedutvalgets møte 25. april 2017, har hatt som formål at organisasjonene kan gjennomføre virksomhet i samsvar med organisasjonenes egne bestemmelser og formål. Det vurderes som viktig og hensiktsmessig at videreføring og utvikling av driftsstøtte til naturvern- og friluftslivsorganisasjoner skjer i en helhetlig oppfølging av dokumentet «Frivillighet i Akershus perspektiver og utfordringer». I disse årene har det også vært flere tilskuddsordninger med ulike formål innen friluftsliv- og naturvernområdet. Den sist gjeldende har vært fylkeskommunalt tilskudd til friluftslivsformål, som ble revidert i forbindelse med behandlingen av «Styringsdokument for friluftsliv» i Denne tilskuddsordningen har supplert statens tilskuddsordninger på området som blir forvaltet av fylkeskommunen. I «Aktivitetsløftet» er det denne fylkeskommunale tilskuddsordningen det er vurdert som hensiktsmessig at man videreutvikler og endrer. Støtte til oppfølging av «Aktivitetsløftet» Grunnen til at videreutvikling og endringen nå blir foreslått, er et ønske om at tilskuddsordningen også skal omfatte fysisk aktivitet og idrett, og at tiltak skal være forankret i handlingsprogrammet til «Aktivitetsløftet». Som samfunnsaktør bidrar fylkeskommunen til å oppnå et samarbeidsdrevet trendskifte i oppfølgingen av planen. Det innebærer blant annet samarbeid om og medfinansiering av prosjekter og tiltak i planens handlingsprogram. Økonomiske virkemidler til oppfølging av «Aktivitetsløftet» vil i saken heretter omtales som «utviklingsstøtte». Utviklingsstøtten vil være midler fylkeskommunen kan gi til spesifiserte og tidsavgrensede aktiviteter og prosjekter, som gjennomføres i regi av eller i samarbeid med/mellom mottaker(e). Mottaker kan være regional frivillighet, offentlige aktører eller andre interessenter som vil bidra i implementeringen av «Aktivitetsløftet» og oppfølging av planens handlingsprogram. For å imøtekomme dette er det i ØP for som nevnt foretatt omdisponeringer innenfor eksisterende økonomiske ramme. Det totale samlede beløpet på 2,7 mill. kr til disposisjon gir et bedre grunnlag for å følge opp planens delprogram 1 som er program for prosjekter og tiltak som følger opp utviklingsområdene A E (jf. side 17 i planen). I «Aktivitetsløftet» er det i tillegg lagt til grunn et behov for en økonomisk opptrappingsplan for å kunne gjennomføre tiltakene i handlingsprogrammet (jf. punkt på side 30 i planen). Dette vil følges opp videre i kommende ØP og vil ha stor betydning for gjennomføringstakt og omfanget av iverksetting av tiltak i både delprogram 1 og 4. En opptrappingsplan er ikke iverksatt i ØP Dette innebærer at føringer i del 5 i «Aktivitetsløftet» må tilpasses et lavere nivå på fylkeskommunal finansiering en det som ble lagt til grunn i planen. Konsekvensen er at delprogram 1 kun delvis er finansiert og delprogram 4 - program for aktiviteter, anlegg og tilrettelegging med regional betydning foreløpig ikke er finansiert. Forslaget til vedtak i saken «Frivillighet i Akershus fordeling av ekstramidler i ØP » om disponering av 1,5 mill., vil bidra til å styrke oppfølgingen av den regionale planen med 0,7 mill. kr. Disse midlene vil være øremerket tiltak i regi av frivillige organisasjoner. Disponeringene i denne saken vil som nevnt være første skritt i felles og mer langsiktig, tydelig og forutsigbar bruk av virkemidler på programområde 5. Figurene nedenfor kan illustrere en

112 tidsakse fra 2016 til 2020 og videre. Figurene skisserer en mulig overgang fra gjeldende tilskuddsordning for friluftsliv (grønn) fram til til forslag til endret bruk av tilskuddsordning til oppfølging av «Aktivitetsløftet» (rød) som iverksettes i 2017 samt tilleggsbevilgning til frivillighet / frivillige organisasjoner (blå) fra 2017 som kan videreutvikles til mulig framtidig, felles ordning for programområde 5 (lilla) fra 2019 eller Gjeldende tilskuddsordning som avvikles i hht «Aktivitetsløftet» Fylkeskommunale midler til friluftsliv -Kriterier vedtatt Fr i styringsdokument for friluftsliv Søkere: Frivillighet og kommuner Ramme: 1 mill. kr 2017 / Endret tilskuddsordning som erstatter gjeldende ordning i hht «Aktivitetsløftet» Fylkeskommunale eksist. og nye midler til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for oppfølging av delprogram 1 -Behov for kriterier -Søkere: Frivillighet, friluftsråd, kommuner, m fl på regionalt nivå -Ramme: 2,7 + evt. 0,7 mill. kr Tilleggsbevilgning i ØP , 5C Frivillighet -Søkere: Frivillighet, frivillige organisasjoner -Ramme: 1,5 mill. kr / Videreutvikling/ny ordning for hele programområde 5 -Fylkeskommunale midler som følger opp regionale- og fylkeskommunale planer -Behov for (å tilpasse) kriterier -Søkere: Frivillighet, offentlige aktører o.a. interessenter -Ramme:. mill.- kr basert på sammenslåing av flere eksisterende tilskuddsordninger. Støtteordningens tildelingskriterier - vurdering og forslag Det er behov for politisk behandling av tildelingskriterier, som vil bli fulgt opp administrativt med tildeling fra og med Kriteriene endres for i første omgang å kunne følge opp «Aktivitetsløftet» del 1 for utviklingsområdene A E. Kriteriene vil senere kunne utvikles videre til også å omfatte delprogram 4, når fylkeskommunalt finansieringsgrunnlag foreligger. Over tid vil kriteriene også kunne videreutvikles og inngå for hele programområde 5. Som forutsetninger legges til grunn at nivået på støtte til friluftsliv videreføres inn i den nye ordningen, og at en eventuell del av tilleggsbevilgning på 1,5 mill. kr. bevilget i ØP kun er søkbare for frivillighet / frivillige organisasjoner. Øvrig støtte innenfor rammen fordeles for best mulig til oppfølging av utviklingsområdene A E, og mellom fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv etter behov. Vedlagt er forslag til tildelingskriterier «Støtte til oppfølging av regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus», datert

113 Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Karin O'Sullivan Vedlegg 1 Tildelingskriterier for støtte til oppfølging av regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus

114 VEDLEGG 1 Retningslinjer for fylkeskommunal støtte til oppfølging av «Aktivitetsløftet» (regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus), datert Navn på ordningen Støtte til oppfølging av «Aktivitetsløftet.» Formål og målgruppe Formålet med støtteordningen er: oppfølgingen av visjonen «Aktiv i Akershus hele livet» i «Aktivitetsløftet.» (den regionale planen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv) bidra til å fremme utvikling og samarbeid for å få gjennomført tiltak i planens handlingsprogram større mangfold av regionale aktiviteter, og flere regionale områder og anlegg Målgruppen for støtte til tiltak er befolkningen i Akershus. Kriterier for måloppnåelse Støtten skal bidra til å nå planens mål for aktivitet, areal og anlegg, kompetanse og kunnskap: Akershusinnbyggeren er fysisk aktiv, hver dag og hele livet Arealer og anlegg i og på tvers av kommuner gir bedre bruk og mer aktivitet Aktivitets- og anleggsutvikling er innovativ og kunnskapsbasert De 5 utviklingsområdene A E i delprogram 1 i planens handlingsprogram er prioriterte: A. Innovative og kreative - i møte med framtiden B. Aktive og inkluderende hele livet C. Aktive forflytninger på sykkel og til fots D. Regionale anlegg og rekreasjonsområder i og på tvers av kommuner E. Nærhet til aktivitetsarenaer i byer og tettsteder Frivillige organisasjoner kan innenfor rammen av «Aktivitetsløftet» og «Frivillighet i Akershus perspektiver og utfordringer» også søke om støtte med formål å utvikle sin rolle som samfunnsutviklere og hvordan frivillige kan mobiliseres utenfor det etablerte foreningslivet Målbare resultater av ordningen vil synliggjøres i årlig evaluering av planens handlingsprogram. Effekter av ordningen kan evalueres ved bruk av planens styringsindikatorer. Hvem kan søke om midler fra støtteordningen Kommunene og interkommunale samarbeid i Akershus Organisasjoner, nettverk og ideelle stiftelser med regional tilknytning i Akershus Spillemiddelberettigede i Akershus i henhold til Kulturdepartementets krav til spillemiddelbestemmelsene Forskningsmiljøer og kunnskapsformidlere med fokus på Akershus

115 Tildelingskriterier Støtte kan gis til regionale tiltak som bidrar til å oppfylle ordningens kriterier for måloppnåelse og; tematisk følger opp strategier, bidrar til framtidsbildene for de 5 utviklingsområdene i delprogram 1 i den regionale planens handlingsprogram bidrar til fysisk aktivitet, idrett og/eller friluftsliv omfatter regionale geografiske områder og anlegg bidrar til utvikling av kunnskapsgrunnlag og kompetanse har varighet fra 1 til maksimalt 4 år, eller avtalebasert fra 4 til maksimalt 6 års varighet primært har behov for inntil 50 % støtte i forhold til totale kostnader har en total kostnadsramme på mellom og kroner tiltak må i det aktuelle søknadsåret inngå i handlingsprogrammet for «Aktivitetsløftet», den regionale planen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, for å kunne motta støtte. Søknadsfrist og årshjul Søknadsfristen er 15. september i 2017 og fra og med søknadsåret 2018 er søknadsfristen 1. februar. Den gjeldende regionale planens fireårige handlingsprogram, rulleres ved årsskiftet og tiltak som kan motta støtte må da inngå. I månedsskiftet august/september arrangeres «Aktivitetsløft-seminaret», som er den årlige møteplassen og en utviklingsarena for oppfølging av den regionale planen og å starte rullering av planens fireårige handlingsprogram. Rapporteringsfristen er 15. september hvert år for sluttrapport for ettårige og avsluttende tiltak eller milepælsrapportering av flerårige tiltak. Krav til søknad og rapportering Søknadsordningens krav til form og innhold og dokumentasjonskrav til rapportering går fram av søknads- og rapporteringsskjemaene på fylkeskommunens nettside. Søknader og rapporter med aktuelle vedlegg kan lastes opp og sendes fylkeskommunen via aktuelle elektroniske skjema. Akershus fylkeskommune og/eller fylkesrevisjonen har rett til innsyn i relevant dokumentasjon. Søknader, rapporter og eventuelle klager, og også kan sendes Akershus fylkeskommune på e-post til post@afk.no eller med brevpost til Postboks 1200, 0107 Oslo. Søknadsbehandling og utbetaling Søknader behandles samlet etter søknadsfristens utløp, og etter en helhetlig vurdering i tråd med tildelingskriterier for ordningen. Søkerne vil motta skriftlig svar når søknaden er behandlet. Støtte inntil kr. kan utbetales når mottaker har bekreftet av støtten vil bli brukt som omsøkt og tiltaket er igangsatt. Støtte over kr. utbetales når fylkeskommunen har mottatt og behandlet rapportering for tiltaket. Eventuell manglende rapportering vil medføre bortfall av støtte og begrensninger i nye søknadsmuligheter. Søker kan klage på vedtak til Klagenemnda i Akershus fylkeskommune, jamfør forvaltningslovens kapittel IV. Kunngjøring Støtteordningen kunngjøres på Akershus fylkeskommunes hjemmeside under tilskudds- og støtteordninger. I tillegg tilskrives kommunene og regionale organisasjoner som mottar driftsstøtte, for å gjøres kjent med ordningen. Også ulike aktuelle kunngjøringskanaler, som Facebook siden «Aktiv i Akershus», brukes for å nå aktuelle samarbeidspartnere og miljøer i målgruppen.

116 Saksframlegg Dato: Arkivref: /46-1 Saksnr Utvalg Møtedato 26/17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2017 Forslag til vedtak Akershus fylkeskommes andel av spillemidlenes overskudd for 2016, totalt kr, fordeles i henhold til følgende tabeller: Ordinære anlegg kr til 72 anlegg Anleggsnr Søknad Kommune pri. Søker Godkjent kostnad Godkjent søknads sum Forslag tildeling Merknad Vestby Vestby Arena - flerbrukshall (to flater) 1 Vestby kommune Gjentatt / Sluttilsagn Vestby Arena - idrettshall minihall 2 Vestby kommune Deltilsagn Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Ski Siggerud idrettspark - kunstgressbane 7' er 1 Ski kommune Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Ås Solberg skole - Flerbrukshall 1 Ås kommune Gjentatt / Deltilsagn Nordskogen lysløype - Rehabilitering lys 3 Ås kommune Friluftsliv Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Frogn Seiersten Idrettspark - Drøbaksbadet - Idrettsbasseng 1 Frogn kommune Deltilsagn Seiersten Idrettspark - Drøbaksbadet - Opplæringsbasseng 3 Frogn kommune Deltilsagn Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Nesodden Berger idrettspark - Utstyrsbod 1 Nesodden kommune Myklerud kunstgress 2 Nesodden kommune Deltilsagn Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Oppegård Flåtestad -Kunstgress 7er 1 Oppegård IL Lysløype Ødegården Kongeveien/Åsland - Lysanlegg 4 Oppegård kommune Frilufsliv

117 Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Bærum Nadderud Arena - Fleridrettshall 1 Nadderud Arena Gjentatt / Sluttilsagn Griniveien/Nordveien - Tursti med 2 Bærum kommune Friluftsliv bro Høvik skole - Flerbrukshall 3 Bærum kommune Haugerbanen - Kunstgress 11er 6 Bærums Verk Rolfstangen Seilbrettanlegg - 7 Lysakerfjorden Lager / Driftsbygg Brettseilerklub Rolfstangen Seilbrettanlegg - 8 Lysakerfjorden Klubbhus Brettseilerklub Rolfstangen Seilbrettanlegg - 9 Lysakerfjorden Garderober Brettseilerklub Lommedalen idrettspark - 11 Lommedalens IL Kunstgressbane II Gjønnesparken - Turstier 12 Bærum kommune Friluftsliv Rolfstangen Seilbrettanlegg - Sanitæranlegg 24 Lysakerfjorden Brettseilerklub Friluftsliv Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Asker Nesøya Idrettshall 1 Asker kommune Gjentatt / Sluttilsagn Heggedal skole - Flerbrukshall 2 Asker kommune Gjentatt / Sluttilsagn Nesøya idrettsanlegg - 3 Nesøya IL Tennisbaner II Blakstadtangen nye klubbhus - 4 Asker Seilforening Rehabilitering garderober Arnestad stadion kunstgressbane - 5 Asker kommune Rehabilitering Holmen svømmehall - 6 Asker kommune Deltilsagn Hovedbasseng Holmen svømmehall - 7 Asker kommune Hovedbasseng - Hev og senkbar bunn Sjøstrand toalettanlegg 17 Asker kommune Friluftsliv Sem friluftstoalett 19 Asker kommune Friluftsliv Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Aurskog-Høland Søndre Høland Idrettsanlegg - Søndrehallen Søndre Høland idrettsanlegg - Søndrehallen - Aktivitetsrom II 1 Søndre Høland Ungdoms- og Idrettslag 2 Søndre Høland Ungdoms- og Idrettslag 3 Aurskog Jeger og Fiskeforening Gjentatt / Deltilsagn Grandalen skytebaner - Grandalen Viltmålsbane Hølandshallen - Styrketreningsrom 4 Høland IL II Aursmoen Stadion - kunstgress 5 Aurskog/Finstadbru er - Rehabilitering SK Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Sørum Lørenfallet gressbane - Lysanlegg 1 Sørum IL rehabilitering Frogner idrettspark - Trippel flerbrukshall 2 Frogner IL Gjentatt / Deltilsagn Frogner idrettspark - Kunstgress 3 Frogner IL er Frogner idrettspark - Kunstgress 9er - Undervarme 4 Frogner IL Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Fet Fet Arena - Dobbel flerbrukshall 1 Fet Arena Gjentatt / Deltilsagn Totalt kommune Rælingen Marikollen slalombakke - Barneskiheis 1 Rælingen Skiklubb

118 Marikollen idrettspark -Barnebakke - Snøproduksjonsanlegg / rørgate 2 Rælingen Skiklubb Total godkjent søknadssum og forslag ildeling Enebakk Enebakkhallen 1 Enebakk kommune Gjentatt / Deltilsagn Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Lørenskog Rolvsrud stadion - Kunstgressbane Rehabilitering Sørlihavna Aktivitetssenter - Utstyrsgarasje 1 Lørenskog kommune Gjentatt / Sluttilsagn 2 Lørenskog kommune Rolvsrud stadion - Friplassen 3 Lørenskog kommune Torshov stadion - Kunstgress - Rehabilitering 6 Lørenskog kommune Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Skedsmo Volla, Skedsmo VGS - Vollahallen 3 Skedsmo kommune Deltilsagn Slora - Slora kunstgress 7er 5 Skedsmo kommune Lillestrøm Idrettspark - 6 Skedsmo kommune Kunstgressbane (bane 3) - Rehabilitering Strømmen Stadion Kunstgress 11er - Rehabilitering 7 Skedsmo kommune Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Nittedal Rotneshallen 1 Nittedal kommune Gjentatt / Sluttilsagn Li Idrettsanlegg - Hovedbane kunstgress - Rehabilitering 2 Gjelleråsen IF Deltilsagn Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Gjerdrum Gjerdrum idrettspark - Kunstgress rehabilitering 1 Gjerdrum Idrettspark BA Gjentatt / Sluttilsagn Romeriksåsen Syd - Gjerdrumsmarka - Turkart 3 Gjerdrum Orienteringslag Friluftsliv Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Ullensaker Gardermoen Raceway - Klubbhus 1 Norsk Dragracing Gardermoen Gjentatt / Sluttilsagn Gardermoen Raceway - Garderobeanlegg 2 Norsk Dragracing Gardermoen Gjentatt / Sluttilsagn Gardermoen Raceway - Drifingbane 3 Norsk Dragracing Gardermoen Gjentatt / Sluttilsagn Gardermoen Raceway - Lysanlegg 4 Norsk Dragracing Gardermoen Gjentatt / Sluttilsagn Borgen - Kunstgressbane 11er 5 Borgen IL (2) Borgen - Kunstgressbane 11er - 6 Borgen IL (2) Undervarme Alfhallen - Miniatyrskytterbane - 7 Kisen Elektroniske skiver - Rehabilitering Miniatyrskytterlag Ullensaker idrettspark - Jessheim is- og flerbrukshall 8 Ullensaker kommune Deltilsagn Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Nes Nes Arena - Friidrettshall 1 Nes Arena Gjentatt / Sluttilsagn Nes Arena - Klubbhus 2 Nes Arena Nes Arena - Sosialt rom 3 Nes Arena Runnirinken - Ishall - 4 Nes Ishockeyklubb Deltilsagn Rehabilitering kjøleanlegg Tursti Neskollen - Hvamsetertjern 10 Hvam IL Friluftsliv Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Eidsvoll Myhrer stadion - Kunstgress 11er 1 Eidsvold Turn Fotball

119 Langset skole - Minnesundhallen 2 Eidsvoll kommune Deltilsagn Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Nannestad Bjerke stadion - Klubbhus 1 Bjerke IL Fotball Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Hurdal Hurdal stadion - Kunstgress 11er med lys 1 Hurdal IL Gjentatt / Sluttilsagn Total godkjent søknadssum og forslag tildeling TOTALT AKERSHUS Nærmiljøanlegg til 44 anlegg Anleggsnr Søknad Kommune pri. Søker Godkjent kostnad Godkjent søknads - sum Forslag tildeling Merknad Vestby Husjordet tennisanlegg - Minitennisbaner 1 Soon Tenniskl Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Ski Ski idrettspark - Kunstisflate 1 Ski kommune Gjentatt / Sluttilsagn Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Ås Åsmåsan nærmiljøkart 1 Ås IL Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Frogn DFI's lysløype - Trimapparater 1 Drøbak-Frogn IL Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Nesodden Nesoddtangen skolekart 1 Nesodden IF/ O- gruppa Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Oppegård Østre Greveud - 1 Oppegård IL Sandvolleyballbane Østre Greverud - Trimpark 2 Oppegård IL Hellerasten ballbane 3 Oppegård kommune Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Bærum Bærum idrettspark - Parkour 1 Bærum kommune Kolsåsparken - Aktivitetsanlegg 2 Bærum kommune Kolsåsparken - 3 Bærum kommune Sandvolley/petanque Sjøholmen - Sandvolleyball 4 Bærum kommune Storøyspissen - Basisanlegg 5 Bærum kommune Frem Idrettsanlegg - Streetbasket 6 Bærum kommune Frem Idrettsanlegg - Aktivitetsanlegg 7 Bærum kommune Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Asker Transmatorn aktivitetspark K15-1 Asker kommune Lysanlegg Transmatorn aktivitetspark - 2 Asker kommune Multifunksjonsbane Nordre Bondi - Aktivitetspark 3 Asker kommune Nordre Bondi - Trimløype 4 Asker kommune

120 Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Aurskog-Høland Høland idrettsanlegg - Sykkel- 1 Høland IL /skateanlegg Høland idrettsanlegg - 2 Høland IL Sandvolleyballbane Høland idrettsanlegg Vanningsanlegg for islegging 4 Høland IL Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Sørum Texasdalen - BMX-bane 1 Bingsfoss Sykkelklubb Texasdalen - Terrengsykkelbane 2 Bingsfoss Sykkelklubb Frogner skole - Parkour / Crossfit 3 Sørum kommune del Frogner skole - Parkour / Crossfit 4 Sørum kommune del Frogner skole - Aktivitetsflate del 2 5 Sørum kommune Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Fet Fedrelandet idrettsplass - Trimpark 1 Fet IL Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Rælingen Marikollen idrettspark - Terrenghoppbakke K19,5 1 Rælingen Skiklubb Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Enebakk Hauglia skole - Ballbinge 1 Enebakk kommune Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Lørenskog Sørlihavna - Pumptrack 1 Lørenskog Cykleklubb Sørlihavna - Terrengsykkel rundbane 2 Lørenskog Cykleklubb Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Skedsmo Stav Skole - Skateanlegg 1 Skedsmo kommune Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Nittedal Kirkeby skole - Kunstgressløkke 1 Hakadal IL Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Gjerdrum Buvannet - Nærkart 1 Gjerdrum Orienteringslag Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Ullensaker Ullensaker idrettspark - 1 Ullensaker/Kisa sandhåndballbane 1 Håndball Ullensaker idrettspark - 2 Ullensaker/Kisa sandhåndballbane 2 Håndball Algarheim skole- Utendørs 3 Ullensaker treningspark kommune Nye Nordkisa skole - Treningspark 4 Ullensaker kommune Jørnstua friområde- Treningspark 5 Ullensaker kommune Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Eidsvoll Nye Råholt Ungdomsskole - 1 Eidsvoll kommune Skatepark Langset skole - Flerbruksflate 2 Eidsvoll kommune

121 friområde Total godkjent søknadssum og forslag tildeling Nannestad Nannestad ungdomsskole - 1 Nannestad Ballbane 1 kommune Nannestad ungdomsskole - Ballbane 2 2 Nannestad kommune Total godkjent søknadssum og forslag tildeling TOTALT AKERSHUS Om saken Tilskuddsordningen om spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ble kunngjort av Kulturdepartementet i rundskriv 15. juni Kommunenes frist for oversendelse av søknader til fylkeskommunen ble satt til Innen fristens utløp var det mottatt i alt 300 søknader. Samlet godkjent søknadssum fra Akershus er kr i Spillemidlenes overskudd for 2016 ble fordelt av Kongen i Statsråd Akershus fylkeskommune ble tildelt kr i spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Dette innebærer en tildelingsprosent på ca 28 %. Fylkesrådmannen foreslår en tildeling på kr til 72 ordinære anlegg og kr til 44 nærmiljøanlegg. Melding til Storting 26, «Den norske idrettsmodellen» og «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016» definerer at hovedmålgruppa for den statlige tilskuddsordningen er barn og ungdom fra 6 til 19 år. Den største delen av spillemidlene skal derfor gå til denne gruppen. Det er i fylkesrådmannens forslag til tildeling av midler forsøkt å balansere mellom tilskudd til nærmiljøanlegg, som fortrinnsvis skal være for egenorganisert aktivitet, og ordinære anlegg. Det er i denne sammenhengen viktig å være klar over at en stor andel av de ordinære anleggene som mottar tildeling også er åpne for egenorganisert aktivitet i deler av døgnet. Eksempler på dette er svømmehaller, skianlegg og til dels idrettshaller og fotballbaner. Samtlige friluftslivsanlegg som foreslås tildeling sorterer under ordinære anlegg. Vurderinger De 300 søknader fordeler seg på 211 for ordinære anlegg og 89 for nærmiljøanlegg. Dette er en økning på 26 søknader fra Totalt godkjent søknadssum er kr ( kr i 2016). Godkjent søknadssum fordeler seg på kr for ordinære anlegg og kr for nærmiljøanlegg. 16 av årets søknader er ikke godkjent, 15 søknader på ordinære anlegg og 1 på nærmiljøanlegg. Oversikt og begrunnelse over de søknadene som ikke er godkjent finnes i vedlegg 5.

122 Liste over samtlige søknader fordelt på ordinære anlegg og nærmiljøanlegg følger som vedlegg 1 og 2. Kulturdepartementets fylkesramme til Akershus Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg Mindre kostnadskrevende Ordningen utgår anlegg Sum * * * * *Fra og med 2014 er tildeling fra kulturdepartementet gitt i en sum og fylkeskommunene foretar selv fordeling mellom ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Årets tildeling til Akershus viser en økning på nesten 10 millioner kroner fra til 2016 ( kr). Økningen av spillemidler til Akershus skyldes hovedsakelig en høyere godkjent søknadssum fra fylket og en høyere ramme for tildeling på grunn av et økt overskudd fra Norsk tipping. Årsakene til den økte søknadssummen fra Akershus er mange søknader til store og kostnadskrevende anlegg. Blant annet et det søknader på til sammen 4 store svømmeanlegg. Samtidig er kvaliteten på de innkomne søknadene så gode at det aldri har vært færre avslåtte søknader enn i år. Dette betyr at arbeidet som gjøres i kommunene og blant lag og foreninger, jevnt over har utviklet seg til å bli meget bra. Samlet spillemiddeltildeling til Akershus har de siste årene ligget høyt sammenliknet med andre fylker. Ved tildeling av spillemidler til fylkene for 2017 ligger Akershus øverst for tredje år på rad. Likevel utgjør årets tildeling kun ca 30 % av den totale godkjente søknadssummen for Akershus. Dette betyr at det fortsatt er et betydelig gap mellom tildelte spillemidler og det faktiske behovet. Ved siden av statlige føringer skjer spillemiddelfordelingen i år for første gang gjennom bruk av følgende regionale kriterier som er vedtatt gjennom «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv » (Aktivitetsløftet). Anlegg og områder med regional betydning kan prioriteres med inntil 15 % av den årlige spillemiddelrammen (fra 2018) Tildeling av spillemidler følger som en hovedregel kommunenes vedtatte prioritering. Kommunenes samlede godkjente søknadssum vektlegges ved tildeling. Kommunene innvilges som en hovedregel hele eller deler av søknadssummen for ett av de høyest prioriterte anleggene (ordinært og / eller nærmiljøanlegg). Nærmiljøanlegg og friluftslivsanlegg tildeles årlig inntil 15 % samlet av fylkets tildelte ramme. Kommunene innvilges årlig minst ett omsøkt friluftslivsanlegg. Selv om nye kriterier er lagt til grunn er handlingsrommet for årets tildelinger noe begrenset fordi det i 2016 ble gitt relativt mange deltilsagn til ulike anlegg. I henhold til kulturdepartementets bestemmelser skal slike søknader ha nytt deltilsagn, eventuelt sluttilsagn ved påfølgende tildeling. I de kommende fordelinger er det viktig at de vedtatte kriteriene i «Aktivitetsløftet» blir benyttet som et aktivt styringsverktøy for å fremme planens prioriterte utviklingsområdene. I fylkesrådmannens forslag innebærer det en oppfølging av kommunale prioriteringer. Samtidig er det så langt det er mulig tilstrebet en så forholdsmessig lik fordeling som mulig basert på kommunenes godkjente søknadssum. For at dette skal være en tildelingsmodell som oppleves

123 som god og rettferdig, er det avgjørende at det er gode lokale prosesser ved kommunenes årlige prioritering av søknader. Fordi fylkets årlige ramme er så liten i forhold til den godkjente søknadssummen er det viktig at det er de anleggene det er størst behov for som får tilskudd først. Fylkeskommunen er av den oppfatning at det er i lokalsamfunnene denne vurderingen gjøres best, og det er derfor ønskelig å følge opp lokale vedtak. De lokale prosessene og kvaliteten på disse er imidlertid svært ulike fra kommune til kommune. Som et ledd i oppfølging av «Aktivitetsløftet» vil det fra fylkeskommunen gjennom kommunebesøk, kurs og nettverkssamlinger arbeides for at lokale prioriteringer skal være basert på reelle behov. Blant annet er det en føring i «Aktivitetsløftet» om at «10 veivisere for arealbruk og lokalisering» skal tas med i vurderingen i forbindelse med kommunenes prioritering av spillemidler. Fra og med tildelingen i 2018 vil anlegg og områder med regional betydning kunne prioriteres med inntil 15 % av den årlige spillemiddelrammen. Denne tildelingen vil være avhengig av at «Aktivitetsløftets», delprogram 4 «Program for aktiviteter, anlegg og tilrettelegging med regional betydning » er videreutviklet, og at det er reelle søknader på prosjekter prioritert i handlingsprogrammet. Regionalt råd om anlegg og fysisk aktivitet kan komme med anbefalinger til hvilke anlegg som kan prioriteres innenfor denne kategorien. Store kostnadskrevende anlegg og spesielle saker Fordi det er mange anlegg som søker om store summer av spillemidlene må det hvert år gjøres en vurdering om disse skal få full tildeling av søknadssummen, eller om fordelingen skal skje over flere år. Store tildelinger til anleggene betyr at det totalt sett tildeles midler til færre anlegg. Fylkesrådmannen har i sitt forslag forsøkt å balansere dette. Likevel vil kr være bundet til ordinære anlegg som skal ha 2. eller 3. gangs tilsagn av spillemidler ved hovedfordelingen i Dette er en direkte konsekvens av den store økningen i kostnadskrevende anlegg. Det er for de kommende årene forventet en ytterligere økning i søknadsmasse fra Akershus. Dette er først og fremst fordi flere anlegg som kan søke om store summer i spillemidler er under planlegging. Eksempler på dette er ny svømmehall i Bærum, Oppegård / Ski, Aurskog-Høland og Ullensaker. I tillegg planlegges en gigantisk idrettshall i Lørenskog og sykkelvelodrom i Asker. Anlegg som får deler av tilsagnet over flere år er merket med «deltilsagn». Anlegg som i tabellen er merket med «gjentatt» har tidligere fått et deltilsagn Ved de siste års søknadsrunder ses en trend mot at flere av de store anleggene bygges og driftes av idrettslag. Tidligere har denne typen anlegg nesten utelukkende vært bygget av det offentlige. Kommuner og frivillige lag og foreninger i Akershus gjør en imponerende innsats for utvikling og tilrettelegging for befolkningens mulighet for å være i fysisk aktivitet. Det er allikevel flere utfordringer ved at idrettslag bygger og drifter store idrettsanlegg som for eksempel idrettshaller. Gjennom «Aktivitetsløftet» er det lagt en føring om at denne typen anlegg i så stor grad som mulig bør være eid og drevet av det offentlige og stilles til disposisjon for organisert idrett. Gardermoen motorpark i Ullensaker fikk i 2016 spillemidler til alle sine søknader. Anlegget er nå ferdigstilt, men sluttregnskapet viste en betydelig høyere kostnad enn budsjettert. Det er derfor i 2017 levert gjentatte søknader med samlet søknadssum ( ) på maksimalt mulig tilskudd for de respektive enhetene. Anlegg for nærmiljøanlegg og friluftsliv I henhold til den «Aktivitetsløftet» skal søknader om anlegg for friluftsliv og nærmiljøanlegg årlig tildeles inntil 15 % av den totale potten spillemidler. I 2017 er det mottatt 11 søknader om

124 støtte til friluftslivsanlegg. 2 av disse er ikke godkjent. Godkjent søknadssum for friluftslivsanlegg er på totalt kr. Hele denne summen foreslås tildelt til samtlige 9 godkjente søknader. For nærmiljøanlegg foreslås en tildeling på totalt kr. Dette utgjør 53 % av godkjent søknadssum. Selv om det i prioriteringskriteriene er en mulighet for ikke å gi spillemidler til alle kommuner, anbefaler fylkesrådmannen at alle kommuner som søker om nærmiljøanlegg minimum får tilsagn om ett anlegg ved årets tildeling. Dette først og fremst for å legge til rette for anlegg som primært er for egenorganisert aktivitet i hele fylket. Samlet utgjør fylkesrådmannens foreslåtte tildeling ca 12 % av den tilgjengelige potten til nærmiljøanlegg og friluftsliv. Dette innebærer en gjennomsnittlig ventetid på i underkant av 2 år for nærmiljøanlegg, og ingen ventetid for friluftslivsanlegg. For ordinære anlegg er det en gjennomsnittlig ventetid på opp mot 4 år. Uttalelse fra regionale paraplyorganisasjoner I Akershus er det Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse som er delegert myndighet for å fordele spillemidler til kommunene. I henhold «Aktivitetsløftet», kan de to regionale paraplyorganisasjonene for idrett og friluftsliv, Akershus idrettskrets og FNF Akershus, gis mulighet for en uttalelse til hovedutvalgets behandling av sak om fordeling av spillemidler. På grunn av liten tid fra kulturdepartementet har offentliggjort årets tildeling til endret skrivefrist for levering av politisk sak, har det ikke vært mulig å gjennomføre et møte med idrettskretsen før saken er ferdigstilt. Et møte med Akershus idrettskrets er gjennomført , og en eventuell uttalelse ettersendes dersom kretsen ønsker det. Fordi samtlige godkjente spillemiddelsøknader om friluftsliv er godkjent er det ikke gjennomført noe møte med FNF Akershus. Det vil i løpet av 2017 imidlertid inviteres til et møte med FNF Akershus for å drøfte hvordan antallet spillemiddelsøknader for friluftslivsanlegg kan økes. I tillegg planlegges en samling for kommunalt ansatte med ansvar for friluftsliv og spillemidler. Tema vil være friluftsliv og spillemidler. Saksbehandler: Espen Andersen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Ordinære anlegg - Alle søknader 2 Nærmiljøanlegg - Alle søknader 3 Ordinære anlegg - Godkjente søknader, men avslag på grunn av manglende midler 4 Nærmiljøanlegg - Godkjente søknader, men avslag på grunn av manglende midler 5 Ikke godkjente søknader

125 Vedlegg 1 - Alle søknader - Ordinære anlegg Anleggsnr Søknad Kommunal pri Søker Godkjent kostnad Godkjent søknadssum Vestby Vestby Arena - flerbrukshall (to flater) 1 Vestby kommune Vestby Arena - idrettshall minihall 2 Vestby kommune Vestby Arena - rekrutteringsanlegg friidrett 3 Vestby kommune Vestby Arena - kunstgressbane med lys 4 Vestby kommune Hølen skole - flerbrukshall/gymsal 5 Vestby kommune Totalt kommune Ski Siggerud idrettspark - kunstgressbane 7' er 1 Ski kommune Ski idrettspark - kunstgress 11er 2 Ski kommune Totalt kommune Solberg skole _Flerbrukshall 1 Ås kommune Eldor o-kart - Rehabilitering 2 Ås IL Nordskogen lysløype - Rehabilitering lys 3 Ås kommune Totalt kommune Frogn Seiersten Idrettspark - Drøbaksbadet - Idrettsbasseng 1 Frogn kommune Seiersten Idretttspark - Frognhallen - Rehabilitering 2 Frogn kommune Seiersten Idrettspark - Drøbaksbadet - Opplæringsbasseng 3 Frogn kommune Seiersten Idrettspark - Friidrettsbane 4 Frogn kommune Seiersten Idrettspark - Lager m/tribunetak 5 Frogn kommune Seiersten Idrettspark - Drøbaksbadet - Opplæringsbasseng Hev og senk bunn 6 Frogn kommune Seiersten Idrettspark - Drøbaksbadet - Idrettsbasseng - Stup 7 Frogn kommune Seiersten Idrettspark - Kunstgress 11er - Undervarme 8 Frogn kommune Totalt kommune Nesodden Berger idrettspark - Utstyrsbod 1 Nesodden kommune Myklerud kunstgress 2 Nesodden kommune Nesoddbanen kunstgress 3 Nesodden kommune Svestadtjern orienteringskart 4 Nesodden IF/ O-gruppa Totalt kommune Oppegård Flåtestad -Kunstgress 7er 1 Oppegård IL Østre Greverud idrettspark - Snøproduksjonsanlegg vann og strøm - Søndre del 2 Skiforeningen Kolbotn Sentrum - Pyramiden Aktivitetsanlegg - Lysanlegg 3 Oppegård kommune Lysløype Ødegården Kongeveien/Åsland - Lysanlegg 4 Oppegård kommune Hellerasten - Kunstgress 7er 5 Kolbotn IL Totalt kommune Bærum Nadderud Arena - Fleridrettshall 1 Nadderud Arena Griniveien/Nordveien - Tursti med bro 2 Bærum kommune Høvik skole - Flerbrukshall 3 Bærum kommune Bærum idrettspark - Fotballhall 4 Bærum kommune Fossum idrettsanlegg - langrennsløyper - Langrennslyper - Lysanlegg rehabilitering 5 Bærum kommune Haugerbanen - Kunstgress 11er 6 Bærums Verk Rolfstangen Seilbrettanlegg - Lager / Driftsbygg 7 Lysakerfjorden Brettseilerklub Rolfstangen Seilbrettanlegg - Klubbhus 8 Lysakerfjorden Brettseilerklub Rolfstangen Seilbrettanlegg - Garderober 9 Lysakerfjorden Brettseilerklub Rolfstangen Seilbrettanlegg - Utsetningsrampe 10 Lysakerfjorden Brettseilerklub Lommedalen idrettspark - Kunstgressbane II 11 Lommedalens IL

126 Gjønnesparken - Turstier 12 Bærum kommune Stabekk idrettsanlegg kunstisbane/grusbane - Lysanlegg rehabilitering 13 Stabæk IF Kirkerudbakken - Parkanlegg - Utvidelse 14 Bærums Skiklub Kirkerudbakken - Parkanlegg - Lysanlegg 15 Bærums Skiklub Kirkerudbakken - Barnebakke - Snøproduksjon 16 Bærums Skiklub Kirkerudbakken - Parkanlegg - Snøproduksjon 17 Bærums Skiklub Bærum idrettspark - Friidrettshall 18 Bærum kommune Bærum idrettspark - Flerbrukshall 19 Bærum kommune Bjørnegård idrettsanlegg - Klubbhus 20 Jardar IL Hundsund Grendesenter - Styrketreningsrom 21 Bærum kommune Eiksmarka tennisanlegg baner - Rehabilitering 22 Eiksmarka Tenniskl Skui idrettspark - kunstgress m/ lys 9 er 23 Jutul, IL Rolfstangen Seilbrettanlegg - Sanitæranlegg 24 Lysakerfjorden Brettseilerklub Strand Kajakkanlegg Bryggeanlegg og lager 25 Strand Kajakk-Kl Bærum idrettspark - Rulleskianlegg - Grunnarbeider 26 Bærum kommune Bærum idrettspark - Rulleskianlegg - Asfalt 27 Bærum kommune Bærum idrettspark - Rulleskianlegg - Lysanlegg 28 Bærum kommune Lommedalshallen - Idrettsflate rehabilitering 29 Bærum kommune Nadderud VGS - Treningsfelt - Kunstgres 30 Bærum kommune Gjønnes idrettsanlegg - fotballhall - Rehabilitering kunstgress 31 Haslum IL Haslum idrettsanlegg - Kunstgressbane I - Rehabilitering 32 Haslum IL Østernvann O-kart 33 Fossum IF Vestmarka ski- og skiskytteranlegg - Garasjeanlegg/driftsbygg 34 Bærum kommune Bryn idrettspark - Klubbhus - Rehabilitering 35 Bærum Og Omegn Cyklekl Snarøya tennisanlegg tennisbaner del II - Rehabilitering bane Snarøya Tennisklubb Snarøya tennisanlegg tennisbaner - Rehabilitering baner Snarøya Tennisklubb Snarøya tennisanlegg - Overtrykkshall 38 Snarøya Tennisklubb Bærum Idrettspark - Baseball/cricket 39 Bærum kommune Totalt kommune Asker Nesøya Idrettshall 1 Asker kommune Heggedal skole - Flerbrukshall 2 Asker kommune Nesøya idrettsanlegg - Tennisbaner II 3 Nesøya IL Blakstadtangen nye klubbhus - Rehabilitering garderober 4 Asker Seilforening Arnestad stadion kunstgressbane - Rehabilitering 5 Asker kommune Holmen svømmehall - Hovedbasseng 6 Asker kommune Holmen svømmehall - Hovedbasseng - Hev og senkbar bunn 7 Asker kommune Holmen svømmehall - Opplæringsbasseng 8 Asker kommune Holmen svømmehall - Opplæringsbasseng - Hev og senkbar bunn 9 Asker kommune Holmen svømmehall - Opplæringsbasseng - Rullestolheis 10 Asker kommune Holmen svømmehall - Sosialt rom 11 Asker kommune Holmen svømmehall - Styrketreningsrom 12 Asker kommune Holmen svømmehall - Hovedbasseng - Sikkerhets- og overvåkningsutstyr 13 Asker kommune Dikemark kunstgressbane 14 Dikemark IF Vollen idrettspark - Kunstgress 7'er - A 15 Vollen Ungdomslag Vollen idrettspark - Kunstgress 7'er - B 16 Vollen Ungdomslag Sjøstrand toalettanlegg 17 Asker kommune Askerhallen idrettshall - Rehabilitering vant 18 Asker kommune Sem friluftstoalett 19 Asker kommune Holmen ishall - Rehabilitering vant 20 Asker kommune Landøya ungdomsskole - Idrettshall - styrketreningsrom 21 Asker kommune Landøya Ungdomsskole - Idrettshall 22 Asker kommune Føyka - 7'er kunstgressbane 23 Asker Skiklubb Totalt kommune Aurskog-Høland Søndre Høland Idrettsanlegg - Søndrehallen 1 Søndre Høland Ungdomsog Idrettslag Søndre Høland idrettsanlegg - Søndrehallen - Aktivitetsrom II 2 Søndre Høland Ungdomsog Idrettslag Grandalen skytebaner - Grandalen Viltmålsbane 3 Aurskog Jeger og Fiskeforening Hølandshallen - Styrketreningsrom II 4 Høland IL Aursmoen Stadion - kunstgress 11er - Rehabilitering 5 Aurskog/Finstadbru SK Setskog idrettsanlegg - fotballbane - Flomlys 6 Setskog IF Aurskog-Høland Rådhusplass - Bjørkebadet - 25x15,5m 7 Aurskog Høland kommune Aurskog-Høland Rådhusplass - Bjørkebadet - 12,5x8,5 m 8 Aurskog Høland kommune 0 0

127 Aurskog-Høland Rådhusplass - Bjørkebadet - 25x15,5m - Hsikkerhets og overvåkningsutstyr Aurskog-Høland Rådhusplass - Bjørkebadet -12,5x8,5 m Hev og senkbar bunn 9 Aurskog Høland kommune Aurskog Høland kommune Bjørkelangen skole 1-10 trinn - Idrettshall 11 Aurskog Høland kommune Bjørkelangen skole 1-10 trinn - Aktivitetsrom 1 12 Aurskog Høland kommune Bjørkelangen skole 1-10 trinn - Aktivitetsrom 2 13 Aurskog Høland kommune Bjørkelangen skole 1-10 trinn - Sosialt rom 1 14 Aurskog Høland kommune Bjørkelangen skole 1-10 trinn - Sosialt rom 2 15 Aurskog Høland kommune Setskog idrettsanlegg - klubbhus 16 Setskog IF Setskog idrettsanlegg - Lager for vedlikeholdsmateriell 17 Setskog IF Setskog idrettsanlegg - Styrketreningsrom 18 Setskog IF Setskog idrettsanlegg - klubbhus - Garderobesett 19 Setskog IF Hølandshallen - lokaler for vedlikeholdsmateriell 20 Høland IL Totalt kommune Sørum Lørenfallet gressbane - Lysanlegg rehabilitering 1 Sørum IL Frogner idrettspark - Trippel flerbrukshall 2 Frogner IL Frogner idrettspark - Kunstgress 9er 3 Frogner IL Frogner idrettspark - Kunstgress 9er - Undervarme 4 Frogner IL Melvold skole - Basseng - Rehabilitering 5 Sørum kommune Frogner Idrettspark - Trippel Flerbrukshall - Klatrevegg 6 Frogner IL Frogner idrettspark - Trippel flerbrukshall - Buldrevegg 7 Frogner IL Frogner Idrettspark - Trippel Flerbrukshall - Ekstra Garderobesett I 8 Frogner IL Frogner Idrettspark - Trippel Flerbrukshall - Ekstra Garderobesett II 9 Frogner IL Frogner idrettspark, Trippel flerbrukshall - Treningsrom I 10 Frogner IL Frogner idrettspark, Trippel flerbrukshall - Treningsrom II 11 Frogner IL Frogner Idrettspark - Trippel Flerbrukshall - Sosialt rom 12 Frogner IL Frogner Idrettspark - Trippel Flerbrukshall - Klubbhus 13 Frogner IL Sørumsand idrettspark - Kunstgressbane 2 14 Sørumsand IF Sørumsand idrettspark - Kunstgressbane 2 - Undervarme 15 Sørumsand IF Totalt kommune Fet Fet Arena - Dobbel flerbrukshall 1 Fet Arena Fet Arena - Klatrehall 2 Fet Arena Fet Arena - Klubbhus 3 Fet Arena Fet Arena - Aktivitetsrom 4 Fet Arena Fet Arena - Sosiale rom 5 Fet Arena Fet Arena - Buldrevegg 6 Fet Arena Dalen idrettsanlegg - Kunstgressbane 11 er 7 Dalen Idrettslag Fedrelandet Kunstgressbane 11-er - Rehabilitering 8 Fet kommune Dalen skole - svømmebasseng - Rehabilitering 9 Fet kommune Skauen - orienteringskart 10 Fet Orienteringslag Totalt kommune Rælingen Marikollen slalombakke - Barneskiheis 1 Rælingen Skiklubb Marikollen idrettspark -Barnebakke - Snøproduksjonsanlegg / rørgate 2 Rælingen Skiklubb Marikollen idrettspark - Langrennsarena - Snøproduksjonsanlegg 3 Rælingen kommune Marikollen skitrekk hopp/ alpint - Rehabilitering heis 4 Rælingen Skiklubb Marikollen 1 - Heishus 5 Rælingen Skiklubb Huldrekolonien - Toalett og lager 6 Rælingen kommune Marikollen skibru 7 Rælingen kommune Marikollen idrettspark - Langrennsarena - Rulleskiløype 8 Rælingen kommune Totalt kommune Enebakk Enebakkhallen 1 Enebakk kommune Ignarbakke forsamlingshus - Innendørs skytebane 2 Enebakk Skytterlag Lørenskog Rolvsrud stadion - Kunstgressbane Rehabilitering 1 Lørenskog kommune Sørlihavna Aktivitetssenter - Utstyrsgarasje 2 Lørenskog kommune Rolvsrud stadion - Friplassen 3 Lørenskog kommune Kjenn skole - Turnhall 4 Lørenskog kommune Kjenn skole - Kjennhallen - liten flerbrukshall 5 Lørenskog kommune Torshov stadion - Kunstgress - Rehabilitering 6 Lørenskog kommune Luhr skole - Minibane 7 Lørenskog kommune Fjellhamar stadion - Kunstgress 11er - Rehabilitering 8 Lørenskog kommune

128 Kurlandsparken kunstgress 11er - Rehabilitering 9 Lørenskog kommune Totalt kommune Skedsmo Lillestrøm Idrettspark - Vignes treningsbane 1 - Naturgress med undervarme 1 Skedsmo kommune Lillestrøm Idrettspark - Vignes treningsbane 2 - Naturgress 2 Skedsmo kommune Volla, Skedsmo VGS - Vollahallen 3 Skedsmo kommune Slora - Slorahallen 4 Skedsmo kommune Slora - Slora kunstgress 7er 5 Skedsmo kommune Lillestrøm Idrettspark - Kunstgressbane (bane 3) - Rehabilitering 6 Skedsmo kommune Strømmen Stadion Kunstgress 11er - Rehabilitering 7 Skedsmo kommune Strømmen Stadion - Strømmen kunstgress 9 8 Skedsmo kommune Tæruddalen - Skedsmo skistadion klubbhus 9 Skedsmo Skiklubb Totalt kommune Nittedal Rotneshallen 1 Nittedal kommune Li Idrettsanlegg - Hovedbane kunstgress - Rehabilitering 2 Gjelleråsen IF Varingkollen Skiarena /lysløype - Snøproduksjonsanlegg 3 Hakadal IL Lihallen - flerbrukshall - Rehabilitering 4 Nittedal kommune Li idrettsanlegg - klubbhus - Rehabilitering 5 Gjelleråsen IF Varingskollen - Oppkjøp av alpinsenter 6 Varingskollen Alpinsenter Lillomarka Lysløyper - Slattum-Sørskogen - Rehabilitering lysanlegg 7 Gjelleråsen IF Bjønndalen skianlegg - 2km - Rehabilitering lysanlegg 8 Gjelleråsen IF 0 0 Totalt kommune Gjerdrum Gjerdrum idrettspark - Kunstgress rehabilitering 1 Gjerdrum Idrettspark BA Gjerdrum idrettspark - kunstgress - Undervarme 2 Gjerdrum Idrettspark BA Romeriksåsen Syd - Gjerdrumsmarka - Turkart 3 Gjerdrum Orienteringslag Totalt kommune Ullensaker Gardermoen Raceway - Klubbhus 1 Norsk Dragracing Gardermoen Gardermoen Raceway - Garderobeanlegg 2 Norsk Dragracing Gardermoen Gardermoen Raceway - Drifingbane 3 Norsk Dragracing Gardermoen Gardermoen Raceway - Lysanlegg 4 Norsk Dragracing Gardermoen Borgen - Kunstgressbane 11er 5 Borgen IL (2) Borgen - Kunstgressbane 11er - Undervarme 6 Borgen IL (2) Alfhallen - Miniatyrskytterbane - Elektroniske skiver - Rehabilitering 7 Kisen Miniatyrskytterlag Ullensaker idrettspark - Jessheim is- og flerbrukshall 8 Ullensaker kommune Ullensaker idrettspark - Jessheim is - og flerbrukshall - Ishall 9 Ullensaker kommune Ullensaker idrettspark- Jessheim is og flerbrukshall - Kampsportlokale 10 Ullensaker kommune Bakkedalen kunstgressbane - Rehabilitering 11 Ullensaker kommune Bakkedalen kunstgressbane - Undervarme 12 Ullensaker kommune Jessheimhallen - Rehabilitering gulv 13 Ullensaker kommune Hiltonskogen - Lysløype 14 Ullensaker kommune 0 0 Totalt kommune Nes Nes Arena - Friidrettshall 1 Nes Arena Nes Arena - Klubbhus 2 Nes Arena Nes Arena - Sosialt rom 3 Nes Arena Runnirinken - Ishall - Rehabilitering kjøleanlegg 4 Nes Ishockeyklubb Neskollen Idrettspark - Kunstgress 7er 5 Hvam IL Nes svømmehall - Svømmebasseng 6 Nes kommune (akershus) Nes svømmehall - Opplæringsbasseng 7 Nes kommune (akershus) Nes svømmehall - Svømmebasseng - Stup 8 Nes kommune (akershus) Nes svømmehall - Svømmebasseng - Sikkerhets- og overvåkningsutstyr 9 Nes kommune (akershus) Tursti Neskollen - Hvamsetertjern 10 Hvam IL Totalt kommune Eidsvoll Myhrer stadion - Kunstgress 11er 1 Eidsvold Turn Fotball Langset skole - Minnesundhallen 2 Eidsvoll kommune Myhrer stadion - Kunstgress 11er - Undervarme 3 Eidsvold Turn Fotball

129 Langset skole - Minnesundhallen - Trimrom 4 Eidsvoll kommune Myhrer stadion - Kunstgress 11er - Vanningsanlegg 5 Eidsvold Turn Fotball Eidsvollhallen kunstgressbane - 11-er rehabiltering 6 Akershus fylkeskommune Dal idrettspark - Kunstgress 11er 7 Dal IL Totalt kommune Nannestad Bjerke stadion - Klubbhus 1 Bjerke IL Fotball Åsen idrettsplass - 2,3 km Lysløype 2 Åsen IL Rustadmoen skytebane - 100m - Elektroniske skiver 3 Nannestad Skytterlag Åsen idrettsplass - Maskingarasje og lager 4 Åsen IL Bjerke stadion - Lager- og garasjebygg 5 Bjerke IL Fotball Bjerke stadion - Kunstgressbane m/ lys 6 Bjerke IL Fotball 0 0 Total kommune Hurdal Hurdal stadion - Kunstgress 11er med lys 1 Hurdal IL Totalt kommune

130 Vedlegg 2 - Alle søknader - Nærmiljøanlegg Anleggsnr Søknad Kommunal pri Søker Godkjent kostnad Godkjent søknadssum Vestby Husjordet tennisanlegg - Minitennisbaner 1 Soon Tenniskl Totalt kommune Ski Ski idrettspark - Kunstisflate 1 Ski kommune Siggerud skatepark 2 Siggerud skoles venneforening Langhus skatepark 3 Ski kommune Ski idrettspark - Kunstisflate - Aktivitetsflate 4 Ski kommune Totalt kommune Ås Åsmåsan nærmiljøkart 1 Ås IL Totalt kommune Frogn DFI's lysløype - Trimapparater 1 Drøbak-Frogn IL Totalt kommune Nesodden Nesoddtangen skolekart 1 Nesodden IF/ O-gruppa Totalt kommune Oppegård Østre Greveud - Sandvolleyballbane 1 Oppegård IL Østre Greverud - Trimpark 2 Oppegård IL Hellerasten ballbane 3 Oppegård kommune Hellerasten ballbane - Lysanlegg 4 Oppegård kommune Kolbotn Generasjonspark - Styrketreningspark 5 Oppegård kommune Ingieråsen skole - Basketballbane 6 Oppegård kommune Ingieråsen skole - Bordtennisanlegg 7 Oppegård kommune Ingieråsen skole - Slakkline-anlegg 8 Oppegård kommune Myrtaket Haugastølveien - Hinderløype 9 Oppegård kommune Totalt kommune Bærum Bærum idrettspark - Parkour 1 Bærum kommune Kolsåsparken - Aktivitetsanlegg 2 Bærum kommune Kolsåsparken - Sandvolley/petanque 3 Bærum kommune Sjøholmen - Sandvolleyball 4 Bærum kommune Storøyspissen - Basisanlegg 5 Bærum kommune Frem Idrettsanlegg - Streetbasket 6 Bærum kommune Frem Idrettsanlegg - Aktivitetsanlegg 7 Bærum kommune Frem Idrettsanlegg - Løpebane 8 Bærum kommune Haslum skole asfaltbane - Rehabilitering 9 Bærum kommune Helset Aktivitetsanlegg - Klatreanlegg 10 Bærum kommune Helset Aktivitetsanlegg - Styrkeapparater 11 Bærum kommune Helset Aktivitetsanlegg - Tursti/joggeløype 12 Bærum kommune Helset Aktivitetsanlegg - Ballbane 13 Bærum kommune Totalt kommune Asker Transmatorn aktivitetspark K15 - Lysanlegg 1 Asker kommune Transmatorn aktivitetspark - Multifunksjonsbane 2 Asker kommune Nordre Bondi - Aktivitetspark 3 Asker kommune Nordre Bondi - Trimløype 4 Asker kommune Asker tennisbane - Ballvegg minitennis 5 Asker Tenniskl Torsløkka - Shuffleboardbane 6 Vardåsen Vel

131 Torsløkka - Bordtennisbord 7 Vardåsen Vel Vollen - Frisbeegolf 8 Vollen Ungdomslag Dikemark-Oppsjø - Nærmiljøkart 9 Asker Skiklubb Landøya skole - Klatrepark 10 Asker kommune Landøya ungdomsskole - Ballbinge 11 Asker kommune Totalt kommune Aurskog-Høland Høland idrettsanlegg - Sykkel-/skateanlegg 1 Høland IL Høland idrettsanlegg - Sandvolleyballbane 2 Høland IL Høland idrettsanlegg - Idrettsflate 3 Høland IL Høland idrettsanlegg - Vanningsanlegg 4 Høland IL Høland idrettsanlegg - Utfordrende aktivitetsområde 5 Høland IL Høland idrettsanlegg - Klatrestein/nett 6 Høland IL Totalt kommune Sørum Texasdalen - BMX-bane 1 Bingsfoss Sykkelklubb Texasdalen - Terrengsykkelbane 2 Bingsfoss Sykkelklubb Frogner skole - Parkour / Crossfit del 1 3 Sørum kommune Frogner skole - Parkour / Crossfit del 2 4 Sørum kommune Frogner skole - Aktivitetsflate del 2 5 Sørum kommune Frogner skole - Aktivitetsflate del 3 6 Sørum kommune Frogner skole - Aktivitetsflate del 4 7 Sørum kommune Frogner skole - Hinderløype del 1 8 Sørum kommune Frogner skole - Hinderløype del 2 9 Sørum kommune Totalt kommune Fet Fedrelandet idrettsplass - Trimpark 1 Fet IL Totalt kommune Rælingen Marikollen idrettspark - Terrenghoppbakke K19,5 1 Rælingen Skiklubb Smestad skole - Aktivitetsløype 2 Rælingen kommune Hektneråsen - Isflate 3 Rælingen kommune Totalt kommune Enebakk Hauglia skole - Ballbinge 1 Enebakk kommune Totalt kommune Lørenskog Sørlihavna - Pumptrack 1 Lørenskog Cykleklubb Sørlihavna - Terrengsykkel rundbane 2 Lørenskog Cykleklubb Sørlihavna - Terrengsykkel teknikkområde 3 Lørenskog Cykleklubb Totalt kommune Skedsmo Stav Skole - Skateanlegg 1 Skedsmo kommune Bondetangen i Lillestrøm - Treningspark 2 Skedsmo kommune Totalt kommune Nittedal Kirkeby skole - Kunstgressløkke 1 Hakadal IL Haugeråsen - Nærmiljøanlegg 2 Haugeråsen velforening Totalt kommune Gjerdrum Buvannet - Nærkart 1 Gjerdrum Orienteringslag Totalt kommune Ullensaker Ullensaker idrettspark - sandhåndballbane 1 1 Ullensaker/Kisa Håndball Ullensaker idrettspark - sandhåndballbane 2 2 Ullensaker/Kisa Håndball Algarheim skole- Utendørs treningspark 3 Ullensaker kommune

132 Nye Nordkisa skole - Treningspark 4 Ullensaker kommune Jørnstua friområde- Treningspark 5 Ullensaker kommune Nordbytjernet friluftsområde - Treningsapparat 6 Ullensaker kommune Nordbyhagen friområde- Basketbane 7 Ullensaker kommune Jessheim skole og ressurssenter - Utendørs innebandy 8 Ullensaker kommune Bakkedalen idrettspark - Isbanehus 9 Ullensaker kommune Totalt kommune Eidsvoll Nye Råholt Ungdomsskole - Skatepark 1 Eidsvoll kommune Langset skole - Flerbruksflate friområde 2 Eidsvoll kommune Feiring Idrettsanlegg - Pumptracksbane 3 Feiring IL Råholtbråtan - Flerbruksflate 4 Eidsvoll kommune Stensby - Nærmiljøart 5 Eidsvoll Orienteringslag Totalt kommune Nannestad Nannestad ungdomsskole - Ballbane 1 1 Nannestad kommune Nannestad ungdomsskole - Ballbane 2 2 Nannestad kommune Eltonåsen skole- Klatrenettpyramide 3 Nannestad kommune Åsgreina - Nærkart /turorientering 4 Gjerdrum Orienteringslag Maura - Nærkart 5 Gjerdrum Orienteringslag Nannestad/Preståsen - Nærkart 6 Gjerdrum Orienteringslag Totalt kommune

133 Vedlegg 3 - Ordinære anlegg - Godkjente søknader, men avslag på grunn av manglende midler Anleggsnr Søknad Kommunal pri Søker Godkjent kostnad Godkjent søknadssum Avslagsgrunn Vestby Vestby Arena - rekrutteringsanlegg friidrett 3 Vestby kommune Manglende midler Vestby Arena - kunstgressbane med lys 4 Vestby kommune Manglende midler Hølen skole - flerbrukshall/gymsal 5 Vestby kommune Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Ski Ski idrettspark - kunstgress 11er 2 Ski kommune Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Ås Eldor o-kart - Rehabilitering 2 Ås IL Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Frogn Seiersten Idretttspark - Frognhallen - Rehabilitering 2 Frogn kommune Manglende midler Seiersten Idrettspark - Friidrettsbane 4 Frogn kommune Manglende midler Seiersten Idrettspark - Lager m/tribunetak 5 Frogn kommune Manglende midler Seiersten Idrettspark - Drøbaksbadet - Opplæringsbasseng Hev og 6 Frogn kommune Manglende midler senk bunn Seiersten Idrettspark - Drøbaksbadet - Idrettsbasseng - Stup 7 Frogn kommune Manglende midler Seiersten Idrettspark - Kunstgress 11er - Undervarme 8 Frogn kommune Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Nesodden Nesoddbanen kunstgress 3 Nesodden kommune Manglende midler Svestadtjern orienteringskart 4 Nesodden IF/ O-gruppa Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Oppegård Østre Greverud idrettspark - Snøproduksjonsanlegg vann og strøm - 2 Skiforeningen Manglende midler Søndre del Kolbotn Sentrum - Pyramiden Aktivitetsanlegg - Lysanlegg 3 Oppegård kommune Manglende midler Hellerasten - Kunstgress 7er 5 Kolbotn IL Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Bærum Bærum idrettspark - Fotballhall 4 Bærum kommune Manglende midler Rolfstangen Seilbrettanlegg - Utsetningsrampe 10 Lysakerfjorden Manglende midler Brettseilerklub Stabekk idrettsanlegg kunstisbane/grusbane - Lysanlegg rehabilitering 13 Stabæk IF Manglende midler Kirkerudbakken - Parkanlegg - Utvidelse 14 Bærums Skiklub Manglende midler Kirkerudbakken - Parkanlegg - Lysanlegg 15 Bærums Skiklub Manglende midler Kirkerudbakken - Barnebakke - Snøproduksjon 16 Bærums Skiklub Manglende midler Kirkerudbakken - Parkanlegg - Snøproduksjon 17 Bærums Skiklub Manglende midler Bærum idrettspark - Friidrettshall 18 Bærum kommune Manglende midler Bærum idrettspark - Flerbrukshall 19 Bærum kommune Manglende midler Bjørnegård idrettsanlegg - Klubbhus 20 Jardar IL Manglende midler Hundsund Grendesenter - Styrketreningsrom 21 Bærum kommune Manglende midler Eiksmarka tennisanlegg baner - Rehabilitering 22 Eiksmarka Tenniskl Manglende midler Skui idrettspark - kunstgress m/ lys 9 er 23 Jutul, IL Manglende midler Strand Kajakkanlegg Bryggeanlegg og lager 25 Strand Kajakk-Kl Manglende midler Bærum idrettspark - Rulleskianlegg - Grunnarbeider 26 Bærum kommune Manglende midler Bærum idrettspark - Rulleskianlegg - Asfalt 27 Bærum kommune Manglende midler Bærum idrettspark - Rulleskianlegg - Lysanlegg 28 Bærum kommune Manglende midler Lommedalshallen - Idrettsflate rehabilitering 29 Bærum kommune Manglende midler Nadderud VGS - Treningsfelt - Kunstgres 30 Bærum kommune Manglende midler Gjønnes idrettsanlegg - fotballhall - Rehabilitering kunstgress 31 Haslum IL Manglende midler Haslum idrettsanlegg - Kunstgressbane I - Rehabilitering 32 Haslum IL Manglende midler Østernvann O-kart 33 Fossum IF Manglende midler Vestmarka ski- og skiskytteranlegg - Garasjeanlegg/driftsbygg 34 Bærum kommune Manglende midler Bryn idrettspark - Klubbhus - Rehabilitering 35 Bærum Og Omegn Cyklekl Manglende midler Snarøya tennisanlegg tennisbaner del II - Rehabilitering bane Snarøya Tennisklubb Manglende midler Snarøya tennisanlegg tennisbaner - Rehabilitering baner Snarøya Tennisklubb Manglende midler Snarøya tennisanlegg - Overtrykkshall 38 Snarøya Tennisklubb Manglende midler Bærum Idrettspark - Baseball/cricket 39 Bærum kommune Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Asker Holmen svømmehall - Opplæringsbasseng 8 Asker kommune Manglende midler Holmen svømmehall - Opplæringsbasseng - Hev og senkbar bunn 9 Asker kommune Manglende midler Holmen svømmehall - Opplæringsbasseng - Rullestolheis 10 Asker kommune Manglende midler Holmen svømmehall - Sosialt rom 11 Asker kommune Manglende midler Holmen svømmehall - Styrketreningsrom 12 Asker kommune Manglende midler Holmen svømmehall - Hovedbasseng - Sikkerhets- og overvåkningsutstyr 13 Asker kommune Manglende midler Dikemark kunstgressbane 14 Dikemark IF Manglende midler Vollen idrettspark - Kunstgress 7'er - A 15 Vollen Ungdomslag Manglende midler Vollen idrettspark - Kunstgress 7'er - B 16 Vollen Ungdomslag Manglende midler Askerhallen idrettshall - Rehabilitering vant 18 Asker kommune Manglende midler Holmen ishall - Rehabilitering vant 20 Asker kommune Manglende midler

134 Landøya ungdomsskole - Idrettshall - styrketreningsrom 21 Asker kommune Manglende midler Landøya Ungdomsskole - Idrettshall 22 Asker kommune Manglende midler Føyka - 7'er kunstgressbane 23 Asker Skiklubb Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Aurskog-Høland Setskog idrettsanlegg - fotballbane - Flomlys 6 Setskog IF Manglende midler Bjørkelangen skole 1-10 trinn - Idrettshall 11 Aurskog Høland kommune Manglende midler Bjørkelangen skole 1-10 trinn - Aktivitetsrom 1 12 Aurskog Høland kommune Manglende midler Bjørkelangen skole 1-10 trinn - Aktivitetsrom 2 13 Aurskog Høland kommune Manglende midler Bjørkelangen skole 1-10 trinn - Sosialt rom 1 14 Aurskog Høland kommune Manglende midler Bjørkelangen skole 1-10 trinn - Sosialt rom 2 15 Aurskog Høland kommune Manglende midler Setskog idrettsanlegg - klubbhus 16 Setskog IF Manglende midler Setskog idrettsanlegg - Lager for vedlikeholdsmateriell 17 Setskog IF Manglende midler Setskog idrettsanlegg - Styrketreningsrom 18 Setskog IF Manglende midler Setskog idrettsanlegg - klubbhus - Garderobesett 19 Setskog IF Manglende midler Hølandshallen - lokaler for vedlikeholdsmateriell 20 Høland IL Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Sørum Melvold skole - Basseng - Rehabilitering 5 Sørum kommune Manglende midler Frogner Idrettspark - Trippel Flerbrukshall - Klatrevegg 6 Frogner IL Manglende midler Frogner idrettspark - Trippel flerbrukshall - Buldrevegg 7 Frogner IL Manglende midler Frogner Idrettspark - Trippel Flerbrukshall - Ekstra Garderobesett I 8 Frogner IL Manglende midler Frogner Idrettspark - Trippel Flerbrukshall - Ekstra Garderobesett II 9 Frogner IL Manglende midler Frogner idrettspark, Trippel flerbrukshall - Treningsrom I 10 Frogner IL Manglende midler Frogner idrettspark, Trippel flerbrukshall - Treningsrom II 11 Frogner IL Manglende midler Frogner Idrettspark - Trippel Flerbrukshall - Sosialt rom 12 Frogner IL Manglende midler Frogner Idrettspark - Trippel Flerbrukshall - Klubbhus 13 Frogner IL Manglende midler Sørumsand idrettspark - Kunstgressbane 2 14 Sørumsand IF Manglende midler Sørumsand idrettspark - Kunstgressbane 2 - Undervarme 15 Sørumsand IF Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Fet Fet Arena - Klatrehall 2 Fet Arena Manglende midler Fet Arena - Klubbhus 3 Fet Arena Manglende midler Fet Arena - Aktivitetsrom 4 Fet Arena Manglende midler Fet Arena - Sosiale rom 5 Fet Arena Manglende midler Fet Arena - Buldrevegg 6 Fet Arena Manglende midler Dalen idrettsanlegg - Kunstgressbane 11 er 7 Dalen Idrettslag Manglende midler Fedrelandet Kunstgressbane 11-er - Rehabilitering 8 Fet kommune Manglende midler Dalen skole - svømmebasseng - Rehabilitering 9 Fet kommune Manglende midler Skauen - orienteringskart 10 Fet Orienteringslag Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Rælingen Marikollen idrettspark - Langrennsarena - Snøproduksjonsanlegg 3 Rælingen kommune Manglende midler Marikollen skitrekk hopp/ alpint - Rehabilitering heis 4 Rælingen Skiklubb Manglende midler Marikollen 1 - Heishus 5 Rælingen Skiklubb Manglende midler Marikollen idrettspark - Langrennsarena - Rulleskiløype 8 Rælingen kommune Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Lørenskog Kjenn skole - Turnhall 4 Lørenskog kommune Manglende midler Kjenn skole - Kjennhallen - liten flerbrukshall 5 Lørenskog kommune Manglende midler Luhr skole - Minibane 7 Lørenskog kommune Manglende midler Fjellhamar stadion - Kunstgress 11er - Rehabilitering 8 Lørenskog kommune Manglende midler Kurlandsparken kunstgress 11er - Rehabilitering 9 Lørenskog kommune Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Skedsmo Slora - Slorahallen 4 Skedsmo kommune Manglende midler Strømmen Stadion - Strømmen kunstgress 9 8 Skedsmo kommune Manglende midler Tæruddalen - Skedsmo skistadion klubbhus 9 Skedsmo Skiklubb Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Nittedal Varingkollen Skiarena /lysløype - Snøproduksjonsanlegg 3 Hakadal IL Manglende midler Lihallen - flerbrukshall - Rehabilitering 4 Nittedal kommune Manglende midler Li idrettsanlegg - klubbhus - Rehabilitering 5 Gjelleråsen IF Manglende midler Varingskollen - Oppkjøp av alpinsenter 6 Varingskollen Alpinsenter Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Gjerdrum Gjerdrum idrettspark - kunstgress - Undervarme 2 Gjerdrum Idrettspark BA Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Ullensaker Ullensaker idrettspark - Jessheim is - og flerbrukshall - Ishall 9 Ullensaker kommune Manglende midler Ullensaker idrettspark- Jessheim is og flerbrukshall - Kampsportlokale 10 Ullensaker kommune Manglende midler Bakkedalen kunstgressbane - Rehabilitering 11 Ullensaker kommune Manglende midler Bakkedalen kunstgressbane - Undervarme 12 Ullensaker kommune Manglende midler Jessheimhallen - Rehabilitering gulv 13 Ullensaker kommune Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Nes Neskollen Idrettspark - Kunstgress 7er 5 Hvam IL Manglende midler Nes svømmehall - Svømmebasseng 6 Nes kommune (akershus) Manglende midler Nes svømmehall - Opplæringsbasseng 7 Nes kommune (akershus) Manglende midler

135 Nes svømmehall - Svømmebasseng - Stup 8 Nes kommune (akershus) Manglende midler Nes svømmehall - Svømmebasseng - Sikkerhets- og overvåkningsutstyr 9 Nes kommune (akershus) Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Eidsvoll Myhrer stadion - Kunstgress 11er - Undervarme 3 Eidsvold Turn Fotball Manglende midler Langset skole - Minnesundhallen - Trimrom 4 Eidsvoll kommune Manglende midler Myhrer stadion - Kunstgress 11er - Vanningsanlegg 5 Eidsvold Turn Fotball Manglende midler Eidsvollhallen kunstgressbane - 11-er rehabiltering 6 Akershus fylkeskommune Manglende midler Dal idrettspark - Kunstgress 11er 7 Dal IL Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * Nannestad Åsen idrettsplass - 2,3 km Lysløype 2 Åsen IL Manglende midler Rustadmoen skytebane - 100m - Elektroniske skiver 3 Nannestad Skytterlag Manglende midler Åsen idrettsplass - Maskingarasje og lager 4 Åsen IL Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes * * Kommunens godkjente søknadssum som ikke imøtekommes er i noen tilfeller høyere fordi anlegg som har mottatt deltilsagn ikke er med i tabellen

136 Vedlegg 4 - Nærmiljøanlegg - Godkjente søknader, men avslag på grunn av manglende midler Anleggsnr Søknad Kommunal pri Søker Godkjent kostnad Godkjent søknadssum Avslagsgrunn Ski Langhus skatepark 3 Ski kommune Manglende midler Ski idrettspark - Kunstisflate - Aktivitetsflate 4 Ski kommune Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes Oppegård Hellerasten ballbane - Lysanlegg 4 Oppegård kommune Manglende midler Kolbotn Generasjonspark - Styrketreningspark 5 Oppegård kommune Manglende midler Ingieråsen skole - Basketballbane 6 Oppegård kommune Manglende midler Ingieråsen skole - Bordtennisanlegg 7 Oppegård kommune Manglende midler Ingieråsen skole - Slakkline-anlegg 8 Oppegård kommune Manglende midler Myrtaket Haugastølveien - Hinderløype 9 Oppegård kommune Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes Bærum Frem Idrettsanlegg - Løpebane 8 Bærum kommune Manglende midler Haslum skole asfaltbane - Rehabilitering 9 Bærum kommune Manglende midler Helset Aktivitetsanlegg - Klatreanlegg 10 Bærum kommune Manglende midler Helset Aktivitetsanlegg - Styrkeapparater 11 Bærum kommune Manglende midler Helset Aktivitetsanlegg - Tursti/joggeløype 12 Bærum kommune Manglende midler Helset Aktivitetsanlegg - Ballbane 13 Bærum kommune Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes Asker Asker tennisbane - Ballvegg minitennis 5 Asker Tenniskl Manglende midler Torsløkka - Shuffleboardbane 6 Vardåsen Vel Manglende midler Torsløkka - Bordtennisbord 7 Vardåsen Vel Manglende midler Vollen - Frisbeegolf 8 Vollen Ungdomslag Manglende midler Dikemark-Oppsjø - Nærmiljøkart 9 Asker Skiklubb Manglende midler Landøya skole - Klatrepark 10 Asker kommune Manglende midler Landøya ungdomsskole - Ballbinge 11 Asker kommune Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes Aurskog-Høland Høland idrettsanlegg - Idrettsflate 3 Høland IL Manglende midler Høland idrettsanlegg - Utfordrende aktivitetsområde 5 Høland IL Manglende midler Høland idrettsanlegg - Klatrestein/nett 6 Høland IL Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes Sørum Frogner skole - Aktivitetsflate del 3 6 Sørum kommune Manglende midler Frogner skole - Aktivitetsflate del 4 7 Sørum kommune Manglende midler Frogner skole - Hinderløype del 1 8 Sørum kommune Manglende midler Frogner skole - Hinderløype del 2 9 Sørum kommune Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes Rælingen Smestad skole - Aktivitetsløype 2 Rælingen kommune Manglende midler Hektneråsen - Isflate 3 Rælingen kommune Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes Lørenskog Sørlihavna - Terrengsykkel teknikkområde 3 Lørenskog Cykleklubb Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes Skedsmo Bondetangen i Lillestrøm - Treningspark 2 Skedsmo kommune Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes Nittedal Haugeråsen - Nærmiljøanlegg 2 Haugeråsen velforening Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes Ullensaker Nordbytjernet friluftsområde - Treningsapparater 6 Ullensaker kommune Manglende midler Nordbyhagen friområde- Basketbane 7 Ullensaker kommune Manglende midler Jessheim skole og ressurssenter - Utendørs innebandy 8 Ullensaker kommune Manglende midler Bakkedalen idrettspark - Isbanehus 9 Ullensaker kommune Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes Eidsvoll Feiring Idrettsanlegg - Pumptracksbane 3 Feiring IL Manglende midler Råholtbråtan - Flerbruksflate 4 Eidsvoll kommune Manglende midler Stensby - Nærmiljøart 5 Eidsvoll Orienteringslag Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes Nannestad

137 Eltonåsen skole- Klatrenettpyramide 3 Nannestad kommune Manglende midler Åsgreina - Nærkart /turorientering 4 Gjerdrum Orienteringslag Manglende midler Maura - Nærkart 5 Gjerdrum Orienteringslag Manglende midler Nannestad/Preståsen - Nærkart 6 Gjerdrum Orienteringslag Manglende midler Sum godkjente søknader som ikke imøtekommes

138 Vedlegg 5 - Ikke godkjente søknader Anleggsnr Søknad Søker Ordinære anlegg Bærum Fossum idrettsanlegg - langrennsløyper - Langrennslyper - Lysanlegg rehabilitering Bærum kommune Søknaden mangler dokumentert rett til bruk av grunn jf. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015, pkt Krav om eiendomsrett eller feste- /leierett til grunn Aurskog-Høland Aurskog-Høland Rådhusplass - Bjørkebadet - 25x15,5m Aurskog-Høland Rådhusplass - Bjørkebadet - 12,5x8,5 m Aurskog-Høland Rådhusplass - Bjørkebadet - 25x15,5m - Sikkerhets og overvåkningsutstyr Aurskog-Høland Rådhusplass - Bjørkebadet - 12,5x8,5 m Hev og senkbar bunn Aurskog Høland kommune Aurskog Høland kommune Aurskog Høland kommune Aurskog Høland kommune I henhold til bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Punkt og punkt 2.5 mangler søknaden idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning og alle øvrige vedlegg I henhold til bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Punkt og punkt 2.5 mangler søknaden idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning og alle øvrige vedlegg I henhold til bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Punkt og punkt 2.5 mangler søknaden idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning og alle øvrige vedlegg I henhold til bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Punkt og punkt 2.5 mangler søknaden idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning og alle øvrige vedlegg Rælingen Huldrekolonien - Toalett og lager Rælingen kommune Jamfør "bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016, punkt Tilskuddsberettiget" er tiltaket ikke spillemiddelberettiget. Det kan gis tilskudd til sanitæranlegg i tilknytning til aktivitetsområdet. Her er kun en liten del av bygget innenfor denne kategorien. Det resterende er lagerbygg. Lagerbygg er kun søknadsberettiget for idrettsanlegg. Andelen av søknaden som retter seg mot sanitæranlegg er da så liten at tiltaket er under minste godkjent søknadssum jamfør punkt "Nedre grense for godkjent kostnad" Marikollen skibru Rælingen kommune Jamfør "bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016, punkt Tilskuddsberettiget" er tiltaket ikke spillemiddelberettiget..skibro er ikke tilskuddsberettiget som egen søknad. Dette må være som en del av et større løypenett / skistadion Enebakk Ignarbakke forsamlingshus - Innendørs skytebanenebakk Skytterlag I henhold til "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet " punkt "Obligatoriske vedlegg og krav til de enkelte vedlegg" mangler søknaden bekreftelse på: Vedlegg 3: Dokumentasjon av de ulike deler av finansieringsplanen Det er gjort vedtak om kommunal lånegaranti. Denne garantien må godkjennes av fylkesmann. En slik godkjenning er ikke gitt. Vedlegg 5: Rett til bruk av grunn Avtale om bruk av grunn / forsamlingshus må tinglyses. En slik tinglysning er ikke vedlagt søknaden Skedsmo Lillestrøm Idrettspark - Vignes treningsbane 1 - NSkedsmo kommune Søknaden mangler dokumentasjon på rett til bruk av grunn ihht "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet punkt Vedlegg 5. Det kreves tinglyst skjøte/ leieavtale mellom Vigenes Sameie og Skedsmo kommune Lillestrøm Idrettspark - Vignes treningsbane 2 - NSkedsmo kommune Søknaden mangler dokumentasjon på rett til bruk av grunn ihht "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet punkt Vedlegg 5. Det kreves tinglyst skjøte/ leieavtale mellom Vigenes Sameie og Skedsmo kommune Nittedal Lillomarka Lysløyper - Slattum-Sørskogen - RehaGjelleråsen IF Søknaden mangler dokumentert rett til bruk av grunn jf. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015, pkt Krav om eiendomsrett eller feste- /leierett til grunn Bjønndalen skianlegg - 2km - Rehabilitering lysa Gjelleråsen IF Søknaden mangler dokumentert rett til bruk av grunn jf. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015, pkt Krav om eiendomsrett eller feste- /leierett til grunn Ullensaker Hiltonskogen - Lysløype Ullensaker kommune Søknaden mangler dokumentert rett til bruk av grunn jf. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015, pkt Krav om eiendomsrett eller feste- /leierett til grunn Nannestad

139 Bjerke stadion - Lager- og garasjebygg Bjerke IL Fotball I henhold til "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet " punkt "Obligatoriske vedlegg og krav til de enkelte vedlegg" mangler søknaden bekreftelse på: - Vedlegg 2: Detaljert kostnadsoverslag - kostnadsoverslaget lar seg ikke kontrollere Vedlegg 3: Dokumentasjon av de ulike deler av finansieringsplanen - Dugnad er ikke dokumentert - Plan for- og dokumentasjon på all finansiering Vedlegg 5: Rett til bruk av grunn En liten del av anlegget er tegnet inn på eiendom hvor det ikke er bekreftet avtale om bruk av grunn Bjerke stadion - Kunstgressbane m/ lys Bjerke IL Fotball I henhold til "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet " punkt "Obligatoriske vedlegg og krav til de enkelte vedlegg" mangler søknaden bekreftelse på: - Vedlegg 2: Detaljert kostnadsoverslag - kostnadsoverslaget lar seg ikke kontrollere Vedlegg 3: Dokumentasjon av de ulike deler av finansieringsplanen - Dugnad er ikke dokumentert - Plan for- og dokumentasjon på all finansiering Anleggsnr Søknad Søker Nærmiljøanlegg Ski Siggerud skatepark Siggerud skoles venneforening Jf. punkt "Krav til søker", i "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016" er ikke Siggerud skoles venneforening berettiget til å kunne søke om spillemidler

140 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Viken Filmsenter AS - forslag til ny aksjonæravtale Forslag til vedtak 1. Ny aksjonæravtale for Viken Filmsenter AS godkjennes som vedlagt. 2. Akershus fylkeskommune vil i eiermøtet våren 2017 ta opp den uavklarte samarbeidsrelasjonen mellom Viken Filmsenter AS og Mediefabrikken. Om saken I fylkestingets møte (sak 112/16) ble det gjort følgende vedtak: 1. Med bakgrunn i den økte bevilgningen til Viken Filmsenter AS i statsbudsjettet for 2017 stiller Akershus fylkeskommune seg positiv til en innlemmelse av Oslo kommune som medeier i Viken filmsenter AS. 2. Vedlagte forslag til endringer i vedtekter for Viken filmsenter AS godkjennes. 3. Vedlagte forslag til endringer i aksjonæravtalen for Viken filmsenter AS godkjennes ble det det gjennomført to ekstraordinære generalforsamlinger i Viken Filmsenter AS. I den første ble Oslo kommune innlemmet som eier i filmsenteret, på linje med Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold fylkeskommuner. Dette skjedde i kraft av en forhøyelse av selskapets aksjekapital ved kontantinnskudd, og en påfølgende endring av vedtektene. I den andre generalforsamlingen ble det valgt et nytt styre, hvor Oslo kommune som ny eier også fikk inn sitt oppnevnte medlem. Etter generalforsamlingene ble det gjennomført et eiermøte, med sikte på å diskutere de foreslåtte endringene i aksjonæravtalen. Her var samtlige representanter for eierne enige om at det var behov for noen ytterligere justeringer og presiseringer i aksjonæravtalen. I denne saken legges det derfor fram et nytt forslag til aksjonæravtale for Viken Filmsenter AS. Tilsvarende saker behandles hos alle eierne. Vurderinger Endringene innebærer en generell opprydding og klargjøring av teksten, samt noen tillegg:

141 - Punkt 1: Aksjonæravtalens formål er lagt til, nemlig å samordne samarbeidet mellom aksjonærene når det gjelder eierskap og drift av Viken Filmsenter AS. - Punkt 4: Det er presisert hva som er grunnlaget for det årlige driftstilskuddet (folketall fra SSB per ). - Formuleringen «Beslutningen om rammen for det årlige driftstilskuddet treffes i eiermøte og krever enstemmighet. Eiernes representanter på eiermøte får sin fullmakt fra de respektive fylkesting/ bystyret» er erstattet med «Endring i fordelingsgrunnlaget (finansieringsmodell) kan bare skje ved enstemmighet mellom eierne.» - Det er lagt til at driftstilskuddet reguleres årlig med deflator. - Oversikt over fordelingen av driftstilskuddet mellom eiere i 2017 er lagt til for å gi god oversikt. - Punkt 5: Formuleringen «Dersom befolkningstallet skulle endre seg vesentlig mellom eierne, kan hver av aksjonærene be om endringer i aksjonæravtalen.» er erstattet med «Hver av aksjonærene kan be om reforhandling av aksjonæravtalen. Endringer skjer ved flertallsavgjørelse, om ikke aksjonæravtalen, vedtektene eller rettsregler sier noe annet.» Ny formulering er mer presis. Det er lagt opp til et eiermøte i forbindelse med årets generalforsamling i Viken Filmsenter AS, mandag 26. juni, hvor den nye aksjonæravtalen behandles. Andre forhold som bør diskuteres i eiermøtet Det har i flere sammenhenger tidligere vært lagt vekt på at Viken Filmsenter AS og Akershus fylkeskommune burde ha en samarbeidsavtale som regulerer det løpende samarbeidet mellom Viken Filmsenter AS og Mediefabrikken om talentutvikling. Dette samarbeidet har eksistert like lenge som filmsenteret selv, og var i sin tid en forutsetning for tildelingen av statlige midler til Viken Filmsenter AS. Samarbeidet har imidlertid aldri vært formalisert, og den siste tiden har det vært vanskelig å få rede på hva filmsenteret planlegger med tanke på den videre satsingen på talentutvikling, og hvilken rolle Mediefabrikken skal ha i dette. Følgelig har det ikke vært mulig å få klarhet i hvilke oppdrag det er aktuelt for filmsenteret å sette ut til Mediefabrikken, og per primo mai eksisterer det hverken en full oversikt over oppdragene eller et budsjett for Dette må selvsagt delvis tilskrives at Viken Filmsenter AS har behov for å omstille seg etter at Oslo kommune kom inn på eiersiden, på samme måte som kulturseksjonen har brukt tid på en rekke justeringer og innfasing av nye rutiner i kjølvannet av kulturplanvedtaket. Like fullt oppleves situasjonen uholdbar fra fylkesrådmannens side, særlig med tanke på å kunne drive en tilfredsstillende ressursstyring ved Mediefabrikken. Mediefabrikken har i stor grad bidratt i å utvikle filmsenterets satsinger på talentutviklingsområdet, og arbeidet har lagt beslag på betydelige ressurser. Dersom det blir endringer i samarbeidet vil Mediefabrikken måtte planlegge annerledes og utvikle andre strategier for måloppnåelse innen talentutviklingssatsingen vedtatt i Kulturplan for Akershus Det er derfor av avgjørende betydning å få klarhet i hva Viken Filmsenter AS tenker seg framover. Dersom samarbeidet skal videreføres må det formaliseres med sikte på større forutsigbarhet. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann

142 Saksbehandler: Tone Østerdal Vedlegg 1 Utkast til aksjonæravtale for Viken Filmsenter AS

143 AKSJONÆRAVTALE Det er i dag inngått følgende avtale mellom fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Vestfold, Østfold og Oslo kommune (alle fem er i avtalen kalt aksjonærer), som eiere av Viken Filmsenter AS. 1. Aksjonæravtalens formål er å samordne samarbeidet mellom aksjonærene når det gjelder eierskap og drift av Viken Filmsenter AS. 2. Selskapet har fem/5 aksjonærer som eier en like stor andel i selskapet. 3. Selskapet skal basere sin drift på statlig tilskudd og driftstilskudd fra aksjonærene. Selskapets årlige driftstilskudd skal fordeles mellom eierne slik: Akershus 28,8% Buskerud 13,4% Oslo 31,9% Vestfold 11,8% Østfold 14,0% 4. Årlig driftstilskudd er basert på folketall fra Statistisk Sentralbyrå pr Endring i fordelingsgrunnlaget (finansieringsmodell) kan bare skje ved enstemmighet mellom eierne. Driftstilskuddet reguleres årlig med deflator. Driftstilskuddet er fordelt mellom eiere slik for 2017: Akershus kr ,- Buskerud kr ,- Oslo kr ,- Vestfold kr ,- Østfold kr ,- Selskapets samlede driftstilskudd for 2017 er Hver av aksjonærene kan be om reforhandling av aksjonæravtalen. Endringer skjer ved flertallsavgjørelse, om ikke aksjonæravtalen, vedtektene eller rettsregler sier noe annet. Drammen, den 2017.Akershus fylkeskommune.buskerud fylkeskommune.oslo kommune.østfold fylkeskommune.vestfold fylkeskommune

144 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 28/17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Den kulturelle skolesekken - tilpasning av virksomheten som følge av flere direktekommuner Forslag til vedtak Som følge av endringer i Den kulturelle skolesekken (DKS) nasjonalt og regionalt tilpasses DKS-virksomheten i Akershus fylkeskommune etter følgende føringer: 1. Akershus fylkeskommune opprettholder praksisen med å produsere innenfor alle de seks kunst- og kulturuttrykkene som er definert i Den kulturelle skolesekken (film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst). 2. Direktekommunene tilbys fylkeskommunale produksjoner tilrettelagt for elever med spesielle behov uten kostnad. 3. Direktekommunene inviteres til nettverksmøter i regi av Den kulturelle skolesekken i Akershus der det er relevant. 4. Direktekommunene gis anledning til å søke om myldremidler fra Akershus fylkeskommune. 5. Ulike løsninger for drift av teknisk utstyrspool utredes, herunder også hvorvidt Akershus fylkeskommune vil kunne tilby utleie av utstyr til direktekommunene. Om saken Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse er tidligere orientert om situasjonen rundt direktekommuner i Den kulturelle skolesekken, sist i orienteringsnotat 12/16 ( ). Direktekommuner er en betegnelse for kommuner som har valgt å stå utenfor den fylkeskommunale abonnementsordningen for Den kulturelle skolesekken i grunnskolen, og som får hele sin andel av de statlige spillemidlene som en direkte tildeling. Til gjengjeld må de respektive kommunene på egen hånd sørge for å oppfylle de nasjonale føringene for ordningen. Per i dag har Akershus fem direktekommuner: Eidsvoll og Lørenskog kommuner, som har hatt denne statusen over mange år, og Asker, Bærum og Ås kommuner, som fikk status som direktekommuner fra skoleåret 2016/2017. Elevtallet i direktekommunene er om lag , mens elever er omfattet av den regionale abonnementsordningen. I tillegg utvikler Den

145 kulturelle skolesekken i Akershus tilbudet til alle elever i videregående opplæring, men denne delen av ordningen berøres ikke av de nye direktekommunene. 2 I behandlingen av Årsbudsjett 2017 og økonomiplan (sak 116/16) vedtok fylkestinget følgende verbalforslag: DKS må tilpasse virksomheten til oppdragsmengden og det endrede inntektsgrunnlaget som en følge av flere direkte kommuner. I denne saken redegjøres det for hvordan fylkesrådmannen har fulgt opp dette i skoleåret 2016/2017, i tillegg til at det legges frem forslag til hvordan direktekommunene kan følges opp i fortsettingen. Vurderinger Ansvaret for og økonomien knyttet til Den kulturelle skolesekken er fordelt mellom de tre forvaltningsnivåene. Midlene til selve det kulturelle innholdet i skolesekken kommer fra staten, som spillemidler, og beløper seg til kr 185 per elev. Fylkeskommunene er videre gitt et særskilt ansvar for ordningen, gjennom både å utvikle en regional skolesekkordning og å skulle forvalte midler til kommunene og deres lokale skolesekker. Av de 185 statlige kronene beholder Akershus fylkeskommune kr 123 til å utvikle innholdet i den regionale ordningen, mens kr 62 fordeles videre til kommunene. For å utløse de statlige midlene må både fylkeskommunen og kommunene selv sørge for midler til administrasjon av ordningen. I 2017 er det tildelt 13,4 mill. kr i fylkeskommunale midler til Den kulturelle skolesekken. Hvor mye midler kommunene bruker varierer mye, men alle har som minimum en definert personalressurs i en viss prosent. Grunnen til at fylkeskommunene er gitt et særskilt ansvar for Den kulturelle skolesekken er først og fremst de høye kravene til kvalitet i ordningen, samt muligheten til å oppnå stordriftsfordeler. Like fullt er ordningen svært ulikt organisert i fylkeskommunene. Akershus fylkeskommune har helt fra etableringen av ordningen, for om lag 15 år siden, hatt en sterk posisjon nasjonalt, som en av få fylkeskommuner med dedikerte fagressurser (produsenter) innenfor alle de seks kunstog kulturuttrykkene i ordningen: Film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst. Dette innebærer at Akershus har kunnet produsere forestillinger, konserter, vandreutstillinger og andre formidlingsopplegg av høy kunstnerisk kvalitet, som det siden har vært mulig for andre fylkeskommuner å programmere til sine regionale ordninger. Akershus har altså, på grunn av sin ressurstilgang og spisskompetanse, tatt på seg en nasjonal rolle som aktører i hele landet har kunnet nyte godt av. Samtidig har det lykkes oss å oppnå en kostnadseffektiv og lite byråkratisk drift av ordningen. Kulturtilbud som er utviklet har blitt gjenbrukt flere steder, i tillegg til at de har kunnet sirkulere sømløst mellom kommunene, at turneer i Akershus er koordinerte i forhold til hverandre og vi har kunnet gi attraktive tilbud til profesjonelle kunstnere og tilbudt dem ryddige arbeidsforhold. Mange av dem er fra vårt eget fylke, og uavhengig av geografisk tilhørighet er Akershus fylkeskommune en betydelig arbeidsgiver for freelancekunstnere. I sum er dette god utnyttelse av både de statlige og fylkeskommunale kulturkronene. Konsekvenser av nye direktekommuner Jamfør orienteringsnotat 12/16 viser beregninger at Den kulturelle skolesekken i Akershus har fått redusert sitt publikumstall med 14,77 % fra skoleåret 2016/2017, som følge av at Asker, Bærum og Ås kommuner valgte å tre ut av abonnementsordningen. Rent praktisk har dette som konsekvens at administrasjonen har planlagt, produsert og gjennomført færre og/eller kortere turneer, alt avhengig av hvilket kunst- og kulturuttrykk det er snakk om. I tillegg er det blitt engasjert færre utøvere, noe som også reduserer omfanget av kontraktsinngåelser. For deler av administrasjonen representerer dette en reduksjon i arbeidsmengde.

146 En annen konsekvens av de nye direktekommunene er et redusert budsjett i form av statlige spillemidler. Selv om aktiviteten også er redusert, ved at tre nye kommuner ikke lenger skal ha et regionalt tilbud, er det ikke nødvendigvis korrelasjon mellom reduksjonen i aktivitet og bortfallet av statlige midler. For å imøtekomme differansen har fylkesrådmannen gjort to tilpasninger personalmessig og økonomisk for inneværende skoleår: 3 1. Ansatte som har sluttet eller fått innvilget permisjon, er kun delvis erstattet. 2. Utvekslingsprosjektet med Kina, som har vært gjennomført i samarbeid med Rikskonsertene (nå Kulturtanken) og Utenriksdepartementet er i ferd med å avvikles. Dette representerer en årlig innsparing på ca. 0,4 mill. kr. Nye utfordringer for Den kulturelle skolesekken i Akershus Som det er redegjort for i tidligere orienteringer er skolekonsertordningen vedtatt nedlagt, og Rikskonsertene, som en etat underlagt Kulturdepartementet, har fått et nytt mandat som den nasjonale aktøren i Den kulturelle skolesekken. Etter omstillingen er navnet Kulturtanken, og all produksjonsarbeidet i etaten er i ferd med å avvikles, i tillegg til at alle administrative oppgaver knyttet til musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken er overført til fylkeskommunene. Akershus fylkeskommune er altså tilført et større ansvar for både produksjon og administrasjon av musikk i Den kulturelle skolesekken. Tidligere bidro også Rikskonsertene med utlån av teknisk utstyr, men denne ordningen blir ikke videreført av Kulturtanken. Behovet for teknisk utstyr innen musikkfeltet er svært omfattende. Akershus fylkeskommune har per i dag en relativt solid park av lyd- og lysutstyr, og en ansatt som administrerer dette som den del av stillingen sin, men dette er likevel ikke tilstrekkelig for å møte den nye, nasjonale strukturen for musikkfeltet. Det er derfor behov for å utrede hvordan Akershus fylkeskommune kan utnytte både økonomiske og personalmessige ressurser best mulig på dette området. Skal vi eie eller leie utstyr? Fylkesrådmannen ønsker å se på dette i dialog og mulig samarbeid med nærliggende fylker. I tillegg til den økte arbeidsbelastningen knyttet til musikktilbudet, har også omstillingene i Kulturtanken og ordningen for øvrig medført en økt belastning på administrasjonen. Som tidligere nevnt har Akershus fylkeskommune en sterk posisjon i ordningen nasjonalt, og vår kompetanse er følgelig ettertraktet i arbeidet Kulturtanken nå gjør. Det er selvsagt også i vår interesse å bidra til at videreutviklingen av ordningen blir så god som mulig. Akershus har vært representert i det meste av brukerutvalg, fagråd og tematiske møter. Møtehyppigheten har vært stor hittil i 2017 og beslaglagt arbeidstid for alle ansatte enheten for Den kulturelle skolesekken. Dialogen med direktekommunene Situasjonen knyttet til ordningen med direktekommuner har vært noe uklar de siste par årene, og Kulturtanken er nå i ferd med å gjennomføre en evaluering av denne ordningen. Evalueringen vil ha fokus på kvaliteten i direktekommunenes leveranser og hvordan ordningen oppleves for elever, lærere, formidlere og kulturansatte i kommunen. Inntil resultatene foreligger innvilges ingen nye kommuner status som direktekommuner, og det er uvisst hva utfallet av evalueringen kan komme til å bli for direktekommunene i Akershus. Men direktekommuner som ikke leverer i henhold til målsettingene kan bli bedt tilbakeført til den regionale abonnementsordningen. Inntil evalueringen foreligger har fylkesrådmannen valgt å behandle direktekommunene omtrent som før: De får fremdeles nyte godt av fylkeskommunens «goder» på lik linje med kommuner i abonnementsordningen. Det gjelder gratis tilbud om produksjoner tilrettelagt for elever med

147 spesielle behov, kompetanseutvikling, deltakelse i nettverk og adgang til å søke stimuleringsmidler (såkalte myldremidler). Det har vært avholdt møter med direktekommunene i Akershus for å vurdere om det fortsatt er grunnlag for samarbeid om skolesekken, og tilbakemeldingene er entydige: 4 - Direktekommunene ønsker å koble seg på fylkeskommunens turneer der de finner det aktuelt, heller enn å kjøpe produksjonene på det åpne markedet. - Direktekommunene har behov for å leie teknisk utstyr tilpasset turneenes behov. - Direktekommunene ønsker å kunne delta i prosjekter i regi av Den kulturelle skolesekken i Akershus, samt gis anledning til å søke om stimuleringsmidler. - Direktekommunene ønsker fortsatt å motta fylkeskommunale produksjoner tilrettelagt for elever med spesielle behov uten kostnad. Det er fullt mulig for Akershus fylkeskommune å imøtekomme alt dette, men det medfører selvsagt både kostnader og en økt arbeidsbelastning for administrasjonen. Hvor langt skal fylkeskommunen strekke seg for kommunene som har valgt å tre ut av fellesskapet? Det er lett å hoppe til en konklusjon om at direktekommunene burde betale for godene, men gitt hvor begrensede ressurser noen av kommunene har satt av til Den kulturelle skolesekken kan en slik holdning til syvende og sist går ut over elevene i kommunene det gjelder. Det er for eksempel ikke gitt at alle de fem direktekommunene har midler til å betale for tilrettelegging av produksjoner for elever med spesielle behov. Samtidig er fylkesrådmannen opptatt av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, og betydningen av å utøve en viss raushet overfor kommunene. Når det gjelder nettverksarbeid, kompetanseutvikling og ulike utviklingstiltak er det mulighet for gjensidig læring og nytte av å inkludere og samarbeide med også direktekommunene. Det er derfor fylkesrådmannens forslag at Akershus fylkeskommune skal fortsette å la direktekommunene ta del i godene ved den regionale ordningen. Med tanke på teknisk utstyr vil imidlertid den forestående utredningen måtte berøre i hvilken grad fylkeskommunen har kapasitet til å la kommunene leie vårt utstyr. Arbeidet med kulturplanen Fylkeskommunens kulturplan har ambisiøse målsettinger for de fire hovedsatsingsområdene. Enheten for Den kulturelle skolesekken er allerede i gang med tiltak som skal bidra til økt måloppnåelse, og fylkesrådmannen ser at ledig kapasitet som følge av nye direktekommuner med fordel kan benyttes til å intensivere dette arbeidet ytterligere. Dette gjelder særlig følgende tiltak: - Styrke samarbeidet Den kulturelle skolesekken, kulturskole og UKM med mål om å etablere en barne- og ungdomsfestival i Akershus. DKS-enheten vil koordinere og administrere dette arbeidet. - Arbeide langs to akser for å øke graden av elevmedvirkning i ordningen med DKS: o Engasjere barn og unge både i valg av tilbud og utformingen av dem, blant annet gjennom at de inviteres inn ulike råd og utvalgsarenaer, er testpublikum, bidrar til evalueringsprosesser, og fungerer som kulturkontakter og arrangører på skolene. o Aktiv deltakelse i selve formidlingssituasjonen, gjennom faktisk medskaping. - Arbeide målrettet for økt kulturelt mangfold i skolesekken, blant annet gjennom å invitere relevante aktører med innvandrerbakgrunn inn i arbeidet med å skape kunst- og kulturopplevelser for barn og unge.

148 - Gjennomføre et samarbeidsprosjekt med Akershus teater om å få nyutdannede skuespillere engasjert i Den kulturelle skolesekken, og på denne måten bidra til talentutvikling. 5 Oppsummering og konklusjon I denne saken er det forsøkt belyst hvordan administrasjonen på den ene siden har fått redusert arbeidsmengden som følge av nye direktekommuner, og hvordan oppfølgingen av de samme kommunene, i tillegg til oppgaveoverføring fra nasjonalt til regionalt nivå, gjør at de frigitte ressursene langt på vei er belagt igjen. Der det fortsatt måtte være ledig kapasitet sørger kulturplanen for at det står utviklingsoppgaver i kø, ved siden av en ambisjon om å skulle oppnå de fleste av målene innenfor eksisterende økonomiske rammer. Fylkesrådmannen vil også understreke betydningen av at Akershus fylkeskommune fortsetter å ta en ledende posisjon i ordningen nasjonalt, særlig i form av å opprettholde produksjon innenfor alle kunst- og kulturuttrykkene. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Anne Cathrine Haakonsen

149 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 74/17 Fylkesting Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Nybygg for Akershus Kunstsenter - forslag til avtale Forslag til vedtak 1. Et nytt bygg for Akershus Kunstsenter realiseres med bakgrunn i vedlagte avtale mellom Akershus Kunstsenter, Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune 2. Fylkesrådmannen vil innenfor de samlede prioriteringer i forslag til ØP innarbeide de økonomiske konsekvensene for Akershus fylkeskommune sitt tilskudd til Akershus Kunstsenter. Om saken Det har over lengre tid vært jobbet for å kunne realisere et nytt bygg for Akershus Kunstsenter i det såkalte kulturkvartalet i Lillestrøm, i et samarbeid mellom kunstsenteret, Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune. I fylkestingets behandling av sak 3/17 ( ) ble det fattet følgende vedtak: 1. Akershus fylkeskommune vil bidra til realiseringen av nye lokaler for Akershus Kunstsenter, og ønsker å gå videre med alternativet hvor Skedsmo kommune står som byggherre og eier. Det forutsettes at vedlagte forprosjekt med kostnadskalkyle legges til grunn, med en kostnadsramme på 65,2 mill. kr. Akershus fylkeskommune forutsetter at miljøhensyn ivaretas ved realiseringen av et nytt bygg. 2. Det forutsettes at Skedsmo kommune bærer all risiko for kostnader ut over budsjettert ramme på 65,2 mill. kr. Skedsmo kommune skal dessuten ha ansvar for å skaffe ekstern finansiering og håndtere problemstillinger knyttet til å få løftet av merverdiavgiften (MVA) på byggekostnadene. 3. Fylkesrådmannen bes om å framforhandle utkast til avtale med Skedsmo kommune, som grunnlag for en langsiktig leieavtale mellom Skedsmo kommune og Akershus Kunstsenter, helst på 40 år. I avtalen bør også vilkår etter leieperiodens slutt avklares, herunder leierett

150 for Akershus Kunstsenter/Akershus fylkeskommune og eventuelt overføring av eierskap til Akershus fylkeskommune. 4. Fylkesrådmannen bes også å undersøke om det er grunnlag for en enighet med Skedsmo kommune om at fylkeskommunen forestår byggingen og eier bygget. 5. Det forutsettes at økte driftskostnader ut over husleiekostnader i et mulig nytt og større bygg deles 50/50 mellom Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune. Denne økningen baserer seg på tidligere framlagt driftsmodell for Akershus Kunstsenter (vedlagt saken). 6. Forslag til avtale mellom Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune legges fram til politisk behandling, sammen med inndekningsforslag til ØP Det er i løpet av mars og april gjennomført forhandlingsmøter mellom Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune vedrørende avtale om realisering av nye lokaler for Akershus Kunstsenter. I tillegg er det avholdt møte med direktør og styreleder ved Akershus Kunstsenter om avtalen. I denne saken legges det frem et omforent forslag til avtale mellom de tre partene, som er ment å svare på fylkestingets vedtak, og som regulerer rammene for den faktiske realiseringen av og leieforholdene for nybygget. Avtalen mellom de tre partene vil bli supplert med en husleieavtale mellom Skedsmo kommune som utleier og Akershus Kunstsenter som leietaker. Vurderinger Det er lagt til grunn at forutsetningene i punkt 1-3 i fylkestingets vedtak ivaretas av det vedlagte avtaleforslaget. Med tanke på leiekontrakten som skal følge mellom Skedsmo kommune og Akershus Kunstsenter fastslår avtaleforslaget en leieperiode på 25 år med opsjon til fornyelse av leiekontrakten i to perioder, hver på ti år. Ved slik fornyelse skal leiesummen fastsettes slik at den kun dekker de faktiske kostnadene Skedsmo kommune har i forbindelse med bygget. Skedsmo kommune har i forhandlingene ønsket en løsning hvor kommunen står for byggingen og eier av bygget. Det er derfor ikke gått videre med alternativet med at fylkeskommunen forestår byggingen og eier bygget (vedtakspunkt 4). Vedtakspunkt 5 er ivaretatt gjennom tidligere vedtak i både Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune, og er videre forankret gjennom avtaleforslaget. Med tanke på driftskostnadene for Akershus Kunstsenter i et nytt bygg er det gjennomført en beregning av MVA-kostnader knyttet til den delen av kunstsenterets virksomhet som ikke er fradragsberettiget. Ut fra den informasjonen partene besitter per i dag er denne MVA-kostnaden beregnet til ca. kr , og vil på den måten ikke påvirke realiseringen av nybygget og Akershus Kunstsenters drift nevneverdig. Det er likevel slik at dette kun er et anslag, og vil kunne slå annerledes ut når bygget står ferdig og de nye rammene for virksomheten skal sette ut i live. Husleien for Akershus Kunstsenter vil i henhold til tidligere forutsetninger være 2,5 mill. kr i nytt bygg, det vil si en økning på ca. to mill. kr sammenlignet med dagens husleie. Videre er det lagt til grunn en økning av driftsbudsjettet til Akershus Kunstsenter i henhold til ny driftsmodell som forutsettes dekket med en halvpart hver fra henholdsvis Akershus fylkeskommune og Skedsmo kommune. Den totale økningen i tilskuddet til Akershus Kunstsenter fra Akershus fylkeskommune vil basert på disse forutsetningene beløpe seg til 3,5 mill. kr. Fylkesrådmannen vil innenfor de samlede prioriteringer i forslag til ØP innarbeide de økonomiske konsekvensene for Akershus fylkeskommune sitt tilskudd til Akershus Kunstsenter (vedtakspunkt 6). Akershus Kunstsenter må som følge av økte tilskudd forvente skjerping av krav og forventninger knyttet til de fylkeskommunale tildelingene. Dette knytter seg særlig til arbeid med publikumsutvikling og økt krav til egeninntjening.

151 Skedsmo kommune vil i likhet med Akershus fylkeskommune legge avtaleforslaget fram for politisk behandling i mai/juni. I Akershus Kunstsenter vil avtaleforslaget styrebehandles. Med bakgrunn i dette, og under forutsetning av positive vedtak hos de andre partene, mener fylkesrådmannen at forutsetningene for å realisere et nytt bygg for Akershus Kunstsenter er oppfylt. Saksbehandler: Tone Østerdal Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Akershus Kunstsenter - forslag til avtale om realisering av nye lokaler

152

153

154

155

156 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 11/17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Tankerekka ungdomsstyrt debatt i biblioteket Notatet gjelder Tankerekka er et prosjekt som har bestått av tre ungdomsstyrte debatter som våren 2017 ble gjennomført i folkebibliotekene på øvre Romerike. Prosjektet var et samarbeid mellom Fylkesbiblioteket i Akershus, og bibliotekene i Nannestad, Eidsvoll og Ullensaker. Fylkesbiblioteket har hatt rollen som prosjektleder. Utgangspunktet for prosjektet har vært biblioteklovens formålsparagraf, som slår fast at biblioteket skal være en møteplass og en arena for samtale og debatt. Debatter er med andre ord en del av bibliotekets kjernevirksomhet. Samtidig er unge i aldersgruppa år en prioritert målgruppe i Nasjonal bibliotekstrategi. Prosjektet er videre forankret i kulturplanens satsning på barn og unge, og på talentutvikling. Prosjektet følger også kulturplanens mål om økt biblioteksamarbeid i fylket, og opparbeidelse av ny kunnskap hos de bibliotekansatte. Redegjørelse På bakgrunn av en idé om et ungdomsarrangement fra Ullensaker bibliotek, søkte fylkesbiblioteket i 2016 arenautviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket og ble tildelt kr til å utvikle en arrangementsrekke for ungdom på Øvre Romerike. I tillegg har både fylkesbiblioteket og folkebibliotekene bidratt med egne ressurser. Lokalt var målet for Tankerekka å utvikle et attraktivt programtilbud som rettet seg mot unge i aldersgruppa år, og dermed å skape økt bibliotek- og samfunnsdeltagelse hos unge på Øvre Romerike, både som arrangører og som publikum. For å sikre relevans for målgruppa, ble det etablert en ungdomsgruppe som var med på utviklingen av prosjektet, planlegging og selve gjennomføringen av arrangementene. Etablering av Ungdomsgruppa For å sikre lokal tilhørighet og samarbeid, skulle hvert av bibliotekene knytte til seg ungdommer fra eget lokalmiljø. Disse skulle sammen med ungdommene fra de to andre kommunene utvikle prosjektet. Den største utfordringen til prosjektet har vært å etablere ungdomsgruppa, og et av bibliotekene lyktes heller ikke med å ikke å engasjere ungdommer fra egen kommune. Erfaringen viser at det å engasjere ungdommer har krevd andre arbeidsmetoder og langsiktig arbeid. Samtidig var etablering av ungdomsgruppa nøkkelen til måloppnåelsen for prosjektet.

157 Selve prosessen og utviklingen av debattene, og kvaliteten på debattene og arrangementene, var like viktige suksesskriterier som antall publikummere. Ungdomsgruppa har bestått av seks ungdommer i alderen år. Ungdommene var ansvarlige for å bestemme tema for debattene, hvilke debattanter som skulle inviteres, hvilken ramme arrangementene skulle ha, og hvordan prosjektet skulle markedsføres. Under debattene var ungdommene ordstyrer, innledere, og hadde andre praktiske oppgaver. En person hadde ansvar for å lage logo, og å utvikle designmateriell. For de involverte fra bibliotekene har det har vært lærerikt og utfordrende å jobbe tett med de unge. Det å «ansette» målgruppa stiller andre krav og gir nye utfordringer. En av dem var å gi fra seg kontrollen til de unge. Hva vil det si å være norsk? Fra idé til konkretisering Prosjektet var opprinnelig tenkt som et arrangement i foredragsform rundt et tema, med påfølgende debatt blant tilhørerne, slik at deres stemme ble hørt. Det ble fort klart at ungdomsgruppa ville endre dette til en debatt mellom inviterte gjester som appellerte til unge, og at arrangementene også skulle inneholde underholdning og musikk. Denne dreiningen medførte økte kostnader, og prosjektet måtte endre målet om tre mindre arrangementet på hvert bibliotek, til tre større arrangementer. Utgangspunktet var videre at tema for debattene kunne være forankret i lokale problemstillinger for unge. Dette ønsket ikke ungdommene. De ville ha en problemstilling som i størst mulig grad speiler hverdagen, både til unge, og også andre deler av befolkningen. Temaet for debattene munnet ut i «Hva vil det si å være norsk»? En av ungdommene som jobbet med prosjektet formulerte det slik: «Det er mange som føler seg splittet mellom flere kulturer. Norge er ett land, men det bor mennesker her med veldig mange forskjellige bakgrunner. Når kan vi si at vi er norske, og hvem må vi være for å bli det? Jeg tror dette er et tema alle har en mening om». Ungdomsgruppa valgte å invitere følgende debattanter: Yousef Hadaoui, programleder for Svart humor på NRK, Nancy Herz, De skamløse arabiske jentene, vinner av Fritt ords honnørpris, Amal Aden, samfunnsdebattant og forfatter, Faten mahdi al-hussaini, JustUnity, Yousef Bartho Assidiq, JustUnity, og Simon Stranger, ungdomsbokforfatter og samfunnsdebattant. Debattantene ble valgt på grunnlag av engasjement rundt tema, hvordan de ville fungere sammen i et panel, og hvilken appell de ville ha hos målgruppa. Som underholdning valgte ungdommene å invitere bandet Pikekyss. Pikekyss består av fem 19-åringer fra Lillestrøm/Strømmen-området, og er velkjent i lokalmiljøene. Bandet har blant annet spilt på by:larm. Markedsføring og gjennomføring i bibliotekene Debattene ble gjennomført i slutten av mars og begynnelsen av april Første debatt ble arrangert på Nannestad bibliotek, videre på Eidsvoll bibliotek, og til slutt på Ullensaker bibliotek. I bevilgningen fra Nasjonalbiblioteket var det lagt til grunn av prosjektet ikke kunne legge arrangementene til skoler, eller på annen måte direkte samarbeide med skoler eller klasser. For å trekke publikum, var prosjektet avhengige av at de unge fant veien til biblioteket på egenhånd. Arrangementet ble markedsført gjennom blant annet direkte informasjon til skoler og klasser, og til ungdomsklubber og interesseorganisasjoner for ungdom, gjennom arrangement på Facebook,

158 innlegg i Romerikes Blad, og på lokalavisenes arrangementskalender. Videre ble det informert på fylkesbiblioteket og bibliotekenes nettsider, og i bibliotekrommet gjennom plakater. Informasjon om arrangementet ble spredt til relevante aktører på kulturfeltet i kommunene, og også til fylkeskommunen. Ungdommenes egne nettverk ble benyttet, der arrangementet ble spredt muntlig og via sosiale medier. De var fire debattanter i hvert panel, og de varierte noe fra bibliotek til bibliotek. Under debattene var ungdommene ordstyrer, innledere, og hadde andre praktiske oppgaver. Ordstyrer var Tuva Refsum Mjelde (16) fra ungdomsgruppa. For å skape en fristende ramme, ble publikum tilbudt gratis popkorn og drikke. Før selve debatten begynte, spilte bandet Pikekyss. I tillegg utviklet ungdomsgruppa en egen Tankerekkaspilleliste på Spotify, med musikk som passet til tema. Denne ble avspilt før og etter debatten i hvert bibliotek. Under arrangementene hadde Ungdomsgruppa på seg spesialdesignete hettegensere. Ingen «voksne» som arbeidet med prosjektet skulle si noe, eller være på scenen under arrangementet, det var de unge som selv skulle være arrangører. På Nannestad kom det rundt 50 unge publikummere, på Ullensaker rundt 80 unge publikummere. På Eidsvoll fant rundt 15 publikummere veien til biblioteket. Utover selve publikumantall, har prosjektet og debattene fått oppmerksomhet og gjort biblioteket synlig for flere enn dem som var publikum under arrangementet. I etterkant har deltakerne i ungdomsgruppa fått en jobbattest skrevet av fylkesbiblioteket, og prosjektleder ved fylkesbiblioteket stiller som referanse ved framtidige jobbsøknader. Oppsummering Evalueringen av prosjektet er ikke ferdigstilt. Imidlertid mener fylkesrådmannen det er grunn til å anta at prosjektet har nådd målet om å skape økt bibliotek- og samfunnsdeltagelse hos unge på Øvre Romerike, både som arrangører og som publikum. I tillegg har ungdommene knyttet nye bånd, fått nye ferdigheter og verdifull jobberfaring. Flere unge blant publikum tok kontakt under og etter arrangementene med ønske om å få være med å arbeide med Tankerekka, eller med ønske om flere tilsvarende prosjekter og arrangementer. Dette indikerer at større interesse hos målgruppa for tilsvarende tilbud kan bygges over tid. Ungdomsgruppa som arbeidet med prosjektet ønsket å fortsette Tankerekka, og å fortsette med andre oppgaver knyttet til fylkesbiblioteket, og bibliotekene på øvre Romerike. Det foreligger foreløpig ingen konkrete planer eller midler for lignende prosjekter, eller en videreføring av prosjektet Tankerekka. Likevel vil arbeidet i prosjektet kunne ha stor overføringsverdi i andre sammenhenger. Avslutningsvis mener fylkesrådmannen at fylkesbibliotekets innsats i Tankerekka har tilført økt arrangements- og målgruppekompetanse hos de involverte bibliotekene, og skapt et relevant tilbud for unge på tvers av kommunegrensene på Øvre Romerike. Saksbehandler: Gunnar Vilberg Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann

159 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 12/17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 23 offentlige ting: folkebibliotekene som veiledere i digitale offentlige tjenester Notatet gjelder «23 offentlige ting» var et samarbeidsprosjekt mellom fylkesbibliotekene i Buskerud, Vestfold og Akershus høsten Prosjektet har hatt som mål å heve bibliotekansattes kompetanse på offentlige digitale tjenester for å styrke veiledningen mot publikum. Det ble utviklet et nettbasert kurs med 23 leksjoner og Nasjonalbiblioteket støttet prosjektet med kr i Notatet inneholder en beskrivelse av prosjektet og gjennomføringen av kurset som en pilot i de tre fylkene. Redegjørelse Regjeringens målsetting er at alle offentlige tjenester skal være tilgjengelig digitalt. «Fylkeskommunen har som målsetting at det digitale skal være en hovedplattform for dialog med brukerne» (Kulturplan for Akershus , kapittel 3.8). Fylkeskommunens målsetting er dermed helt i tråd med regjeringens satsing. For å oppnå dette må våre innbyggere være habile nettbrukere. Folkebibliotekene har en sentral rolle som læringsarena i Kommunalog moderniseringsdepartementets Nasjonalt program for økt digital deltakelse, Digidel Programmet var et tiltak i Regjeringens satsing på digitalisering (Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge). Målet i programmet var å redusere andelen av befolkningen som manglet grunnleggende digitale ferdigheter. Svært få kommuner i Norge har et organisert tilbud til innbyggerne for hjelp og veiledning i digitale utfordringer. Det er mange innbyggere som ikke har nødvendig kompetanse til å bruke digitale tjenester, noe som har ført til en økende etterspørsel i bibliotekene for denne typen veiledning. Digidel 2017 utviklet flere kurs i nettbaserte tjenester for å heve bibliotekansattes kompetanse i offentlige digitale tjenester og å styrke veiledningen til kommunenes innbyggere. Bakgrunn Norge er langt framme når det gjelder tilgang til datamaskiner og digital infrastruktur, men ifølge en undersøkelse gjennomført av OECD (PIAAC, 2015) var 6,9 prosent av den voksne befolkningen helt uten erfaring med datamaskiner og manglet grunnleggende digital kompetanse. I tillegg hadde 43,3 prosent lav digital kompetanse, begrenset til programmer de er godt kjent med. Dette viste at en stor del av befolkningen vil ha behov for hjelp for å ta i bruk de digitale tjenestene.

160 I Kulturplan for Akershus (kapittel 4.1.8) heter det: «For å øke IKT-kompetansen i befolkningen er folkebibliotekene utpekt som samarbeidspartnere i Nasjonalt program for økt digital deltakelse. Bibliotekenes tradisjonelle veiledningsrolle vil i større grad enn tidligere være knyttet opp til nettnavigering og digital kildekritikk». Kurset «23 offentlige ting» treffer dette behovet godt ved å gi bibliotekansatte slik kompetanse. Mål for prosjektet «Fylkesbiblioteket skal legge til rette for økt kompetanse på alle relevante fagområder, gjennom kurs, koordinering av fagnettverk og prosjektsamarbeid» (Kulturplanen, kap ). Dette prosjektets hovedmålsetting var å utvikle et kurs i offentlige digitale tjenester som et nasjonalt tiltak for heve kompetansen hos bibliotekansatte. Bibliotekansattes kompetanseheving er viktig for å utvikle bibliotekene som gode arenaer for slik veiledning av innbyggerne. Navnet «23 offentlige ting» hadde bakgrunn i tidligere kurs for biblioteksektoren som «23 ting om web 2.0» og «23 mobile ting» hvor alle kursene bestod av 23 leksjoner. Innhold og aktiviteter Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Akershus, Buskerud og Vestfold fylkesbibliotek, ledet av Buskerud fylkesbibliotek. Utarbeidelsen av innholdet var fordelt på de tre fylkene. Fylkesbibliotekene har nedlagt betydelig arbeid i utviklingen og organiseringen av dette. Kurset fokuserer på nettbaserte tjenester fra offentlige virksomheter. Utvelgelsen av leksjoner ble gjort i samråd med programgruppen for Nasjonalt program for økt digital deltakelse. Leksjonene: Ting 1: Offentlige digitale tjenester og kurset 23 offentlige ting Ting 2: Elektronisk ID Ting 3: Digital postkasse Ting 4: Norge.no Ting 5: Kommunale og fylkeskommunale tjenester Ting 6: Altinn og Brønnøysundregistrene Ting 7: NAV.no Ting 8: Skatteetaten Ting 9: Digitale ferdigheter Ting 10: Veiledningssituasjonen Ting 11: Kartdata Ting 12: Lokalhistorie på nett Ting 13: Helsetjenester på nett Ting 14: Lovdata og juridisk nettviser Ting 15: Politi og pass Ting 16: Ny i Norge Ting 17: SSB Ting 18: Lånekassen Ting 19: Nettvett og trygg netthandel Ting 20: Storting og Regjering på nett Ting 21: Bibliotekenes digitale tjenester Ting 22: Åpne offentlige data Ting 23: Oppsummering og refleksjon «23 offentlige ting» er åpent tilgjengelig for alle som et e-læringskurs på nettsiden Kurset er utformet som en MOOC (Massive Open Online Course) som betyr at kurset er tilgjengelig for alle som ønsker det til enhver tid.

161 Fylkesbibliotekene i Buskerud Vestfold og Akershus gjennomførte kurset parallelt høsten De 23 leksjonene ble fordelt over åtte uker, og deltakerne gjennomførte 3-4 leksjoner per uke. Kurset bestod også av tre samlinger med eksterne foredragsholdere. Til sammen har 47 deltakere fullført kurset, hvorav 21 fra Akershus. Gjennomføringsgraden av kurset var god. 86 prosent av det totale antall påmeldte gjennomførte innenfor kursperioden. Kurset ble grundig evaluert av kursdeltakerne fra alle tre fylkene. Flere av deltakerne fra Akershus som gjennomførte kurset deler nå sin kunnskap med kollegaer i egne bibliotek. Deler av kurset brukes videre i opplæring av egne innbyggere. «23 offentlige ting» er spredt til andre fylker: Trøndelag, Telemark, Rogaland, Troms, Møre og Romsdal og i noen enkeltkommuner. I tillegg har Forum for offentlig service anbefalt kurset for ansatte som jobber i ulike former for servicetorg. Dette har ført til mange deltakere utenfor biblioteksektoren. Kurset ligger også tilgjengelig via Digidel.no. Kurset foreligger nå i to utgaver: et kurs for selvstudium (utviklet vinteren 2017) og et med kursinstruktør. Kursinnholdet gjennomgås og vurderes jevnlig. Oppsummering Fylkesrådmannen mener det er viktig at innbyggerne har tilgang til veiledning og hjelp i sine kommuner, for å kunne benytte seg av offentlige nettbaserte tjenester. Kurset «23 offentlige ting» gir nødvendig kompetanseheving for bibliotekansatte og andre som jobber med denne typen veiledning. Det gir stor merverdi at kurset er åpent tilgjengelig på nett for alle. Fylkesrådmannen anser på bakgrunn av evalueringen fra kursdeltakerne at kurset var vellykket. 95 prosent av deltakerne svarte at de var godt eller svært godt fornøyde med kurset og at deres forventninger til kurset ble innfridd. Tilbakemeldingene på formen på kurset som e-læringskurs i kombinasjon med samlinger var også svært positive. Eksterne foredragsholdere og samlingene bidro til økt læringsutbytte og motivasjon. Det samme gjorde tilbakemeldingene fra kursholderne. Fylkesrådmannen vurderer at samarbeidet med Buskerud og Vestfold fylkesbibliotek var avgjørende for kvaliteten på kursinnholdet og opplegget. Det er positivt at Fylkesbiblioteket i Akershus deltar i utviklingsarbeid som hele landet nyter godt av. Nå i april 2017 tar 38 deltakere «23 offentlige ting» med kursinstruktør i ulike fylker, mens kurset som selvstudium nå har 60 studenter. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Cathrine Undhjem

162 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 13/17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Østlandsutstillingen - årsrapport og regnskap 2016 Notatet gjelder Østlandsutstillingen (ØU) er en av fem landsdelsutstillinger for samtidskunst. Utstillingen er organisert under Østlandssamarbeidet og dekker sju av medlemsfylkene (unntaket er Telemark, som sokner til Sørlandsutstillingen). Den viktigste oppgaven for ØU er å arrangere den årlige vandreutstillingen i fylkene med fokus på høy faglig kvaliteten i utvelgelse, konseptutvikling og presentasjon av kunstverk. ØU samarbeider også med lokale og regionale partnere i inn- og utland, blant annet med Schleswig-Holstein i Tyskland gjennom Østlandssamarbeidet. Årsrapport 2016 for Østlandsutstillingen er sendt de sju deltakende fylkeskommunene, og legges her fram for Hovedutvalget til orientering. Redegjørelse Østlandsutstillingen 2016 ble vist ved Akershus Kunstsenter, Oppland Kunstsenter og Vestfold Kunstsenter. Hele utstillingen ble vist i Akershus, mens små visningslokaler i Oppland og Vestfold gjorde at ikke hele utstillingen kunne vises der. Det var til sammen registrerte besøkende ved ØU, hvorav var ved Akershus Kunstsenter. I tillegg til selve utstillingen arrangerte ØU seminarer, performance, kunstnersamtaler og debatter i tilknytning til utstillingene. ØU har et overordnet strategisk mål om en sterkere lokal forankring og holdt i 2016 flere arrangementer som involverte lokale aktører. ØU har fri innsendelsesrett og er en av få arenaer hvor debutanter og etablerte kunstner deltar sammen. I 2016 var det 491 kunstnere som søkte om deltagelse med verk, hvorav 51 kunstnere med 52 arbeider ble valgt ut av juryen. ØU viser et bredt utvalg av samtidskunst fra Østlandet, med fokus på kvalitet og formidling. Hvert år deles Østlandsutstillingens pris ut til årets mest markante verk, som velges av en egen jury. I 2016 gikk prisen til Sarah Vajira Lindstrøm som mottok kr til kunstfaglig relatert reisevirksomhet. ØU formidles gjennom annonser, arrangementer, omvisninger med Den kulturelle skolesekken med mer. 76 skoleklasser besøkte utstillingen, og fikk egne tilpassede opplegg. ØU arrangerte også et nettverksmøte for alle landsdelsutstillingene i Norge, og i tillegg til fellesutstillingen «Wer ist wo wer? Wast ist wo was? identitet, menneske og sted» sammen

163 med kunstnere fra Schleswig-Holstein. Denne utstillingen ble vist ved Landesbibliothek in Shleswig-Holstein i Kiel og hadde 426 søkere med arbeider hvor 45 kunstnere (10 tyske og 35 norske) ble valgt ut med 52 verk og 5 performancer. Både fra fylkeskommunene og vertskommunene ble det bevilget noe ekstra tilskudd i Tilskuddet fra hver av de sju fylkeskommunene var i 2016 på kr , til sammen 1,19 mill. kr. Regnskapet gir et planlagt overskudd til den utvidede aktiviteten i 2017, hvor det i tillegg til Østlandsutstillingens vandreutstilling i tre fylker gjennomføres et samarbeidsprosjekt med Schleswig-Holstein i tilknytning til reformasjonsjubileet Det er også budsjettert med overskudd med tanke på at ØU feirer sitt eget 40-årsjubileum i Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Line Helen Danielsen Vedlegg 1 Årsregnskap Østlandsutstillingen Årsrapport Østlandsutstillingen Nøkkeltall Østlandsutstillingen 2016

164

165

166

167

168 Østlandsutstillingen 2016 Årsrapport Årsrapport 2016 side 1

169 Årsrapport 2016 side 2

170 Sarah Vajira Lindström, Unidentified Objects (2016), Vinner av Østlandsutstillingens Pris Foto: Hans Martin Osnes Aambø Innhold S. 2 Østlandsutstillingen OK S. 3 Nøkkeltall OK S. 4 Faglig Rapport Del 1: Wer ist wo wer? Was ist wo was? S 5 Faglig Rapport Del 2: Østlandsutstilligen 2016 S. 9 Rapport fra styret S. 11 Økonomi S. 11 Oppsummering Vedlegg Regnskap og revisjon 2016 Årsrapport 2016 side 3

171 Østlandsutstillingen Bakgrunn Østlandsutstillingen er en årlig åpen, juryert landsdelsutstilling som viser og formidler samtidskunst fra og på Østlandet. Østlandsutstillingen har kontor i Akershus Kunstsenter i Lillestrøm og arbeider i de syv Østlandsfylkene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Vestfold og Østfold. Østlandsutstillingen ble etablert av de syv distriktsorganisasjonene på Østlandet i Den første Østlandsutstillingen ble avholdt i 1979 i Galleri F15, Sandefjord Kunstforening og Lillehammer Bys malerisamling og de Sandvigske samlinger. Representantskapet er Østlandsutstillingens årsmøte og høyeste beslutningsorgan. Styret har det faglige arrangøransvaret for Østlandsutstillingen og ansetter en daglig leder som har ansvaret for den daglige driften av Østlandsutstillingen. Distriktsorganisasjonenes eierskap er siden 2010 delegert til å oppnevne representanter i styret, representantskapet og nominere kandidater til juryen. Østlandsutstillingen inngår i et landsdekkende nettverk av landsdelsutstillinger; nettverket er et forum som tjener kompetanse- og erfaringsutveksling og utvikling av felles prosjekter. Årsrapport 2016 side 4

172 Østlandsutstillingens administrasjon har i 2016 bestått av en ansatt, daglig leder, i en 70% stilling. Det ble også engasjert prosjektmedarbeidere i perioden. Daglig leder jobber både fra kontor i Akershus Kunstsenter, fra hjemmekontor og er en del på reise i forbindelse med turnéplanlegging. Østlandsutstillingen en landsdelsutstilling på flere arena Østlandsutstillingens viktigste oppgave er å arrangere den årlige vandreutstillingen i fylkene, med fokus på høy faglig kvalitet i utvelgelse, konseptutvikling og presentasjon av kunstverk. Østlandsutstillingen samarbeider også med lokale og regionale arrangementer, arrangerer seminarer, tar initiativ til samarbeid med andre landsdelsutstillinger og partnere i inn og utlandet. Østlandsutstillingen har gjennom Østlandssamarbeidet styrket samarbeidet med kunstnere i Schleswig-Holstein, Tyskland. Utstillingen er en viktig årlig regional mønstring med fri innsendelsesrett og en av få arenaer hvor debutanter og etablerte kunstnere deltar sammen. Utstillingen viser et bredt utvalg av samtidskunst på Østlandet. Som en regional, ikke kuratert mønstring er Østlandsutstillingen et årlig verdifullt bidrag til hele samtidskunstfeltet. Årsrapport 2016 side 5

173 Østlandsutstillingen stimulerer til økt interesse og forståelse for samtidskunst samt økt bruk og formidling av visuell kunst gjør visuell samtidskunst tilgjengelig i alle 7 Østlandsfylker bidrar til å sikre gode visningssteder for visuell kunst på Østlandet Østlandsutstillingen 2016 oversikt I 2016 har Østlandsutstillingen vært aktiv på flere arena: Østlandsutstillingen 2016 ble vist i Akershus, Oppland og Vestfold og fjorårets bilaterale samarbeidsprosjekt Wer ist wo wer? Was ist wo was? Identitet: Menneske og sted (2015) ble vist i Schleswig-Holstein. Utover galleriutstillingene produserte Østlandsutstillingen både seminarer, performancer, kunstnersamtaler samt debatter på de tre visningsstedene i Norge. Årsrapport 2016 side 6

174 Nøkkeltall Østlandsutstillingen 2016 Antall søkere 491 kunstnere med 1214 arbeider SUM Antall deltagere 51 kunstnere/grupper med 52 arbeider Media treff Omtaler i papirbaserte media: 3 Oppland, 2 Akershus, 1 Vestfold 8 Omtaler i digitale media: 2 nettportal Annonser Papir annonser i 3 Billedkunst, 1 Kunst og 1 elektronisk hver i 7 Billedkunst, Kunstkritikk, Kunstforum + lokale annonser i Oppland Prisvinner Sarah Vajira Lindström 1 Visningssteder Akershus Kunstsenter Oppland Kunstsenter Vestfold Kunstsenter Til sammen Antall besøkende Antall omvisninger 34 (DKS) 18 (DKS) + 1(ØSAM) 24 (DKS) 77 Årsrapport 2016 side 7

175 Formidling Andre arrangementer Seminar: Lokal? Regional? Global? Dialogmøte: Kunstnernes rolle og vilkår i samfunnet Alle 3. trinn i Skedsmo, omvisning på utvalgte verk 7. og 9. trinn, Kunstassosiasjoner trinn, Iscenesett deg selv i forhold til verk fra ØU 2016 Hvor? Hva? Hvem var involvert? Lillestrøm, Akershus Kunstsenter og Fagerborg Hotel Tønsberg, Vestfold Kunstsenter og Vestfold 4 internasjonale foredrag og innledning fra seminarleder Gerd Elise Mørland 3 foredrag, paneldebatt mellom politikere og foredragsholdere Rikke Komissar (AKS, NO), Rael Artel (Tartu Museum, EE), Cecilia Sjöholm (Södertörn Universitet, SE), Maya Økland & Kristina Ketola Bore (Kunsthall Stavanger, NO) Hilde Tørdal, Dorthe Herup, Karl-Fredrik Tangen og Kathrine Kleveland (SP),Trude Årsrapport 2016 side 8

176 Performance Performance Performance Artist talk Andre Arena Wer ist wo wer? Was ist wo was? Menneske og sted (ØU 15) Fylkeskommunens fylkestingsal Lillehammer, Oppland Kunstsenter Lillehammer, Oppland Kunstsenter Tønsberg, Vestfold Kunstsenter Lillehammer, Oppland Kunstsenter Landesbibliothek Schleswig-Holstein Performance Ratio #1 og Ratio #2 Første og siste setning Column (2 ganger) Media: Besøkstall: Formidling: Viola Antonsen (AP) og Terje Olsen (MDG) Ellen Surkhe og Hilde 68 Skevik Kjetil Skøien 58 Anne Cecilie Lie Ca 120 Sarah Vajira Lindström og Ingrunn O. Myrland 3 papirbaserte oppslag + 2 digitale portaler Se egen oppsummering for hele prosjektet Årsrapport 2016 side 9

177 Årsrapport 2016 side 10

178 Faglig rapport Del 1 Østlandsutstillingen 2016 I 2016 ble hovedutstillingen med alle fysiske kunstverk vist i Akershus Kunstsenter ( ), og turnéutstillingen med utvalgte verk og med performancer ble vist i Oppland Kunstsenter ( ) og Vestfold Kunstsenter ( ). Utover galleriutstillingene produserte Østlandsutstillingen både seminarer, preview, performance visninger, kunstnersamtaler og debatter på de tre visningssteder. Årets utstilling var utlyst uten tema men med muligheter for stedsspesifikke verk i både Lillehammer og Tønsberg. Årsrapport 2016 side 11

179 Åpning av ØU 2016 i Akershus Kunstsenter med ordfører Jakob Flæten, Foto: AKS Juryert utstilling Utdeling av blomster til deltagere under åpning av ØU 2016 i Oppland Kunstsenter, Foto: Ulla Schildt Åpning av ØU 2016 i Vestfold Kunstsenter med taler Hans Thorsen og performance, Foto: Verena Scholz Østlandsutstilling er en juryert kollektivutstilling med fri innsendelsesrett og anonym juryering. Kunstnere med tilknytning til Østlandet kan søke om deltagelse med alle typer kunstuttrykk. Digitalt materiale var utgangspunkt for den første juryering, mens den andre juryrunden var basert på kunstverk. Til årets utstilling hadde 491 søkere sendt inn til sammen 1214 arbeider og av disse deltok 51 kunstnere og kunstnergrupper med 52 verk på ØU Årsrapport 2016 side 12

180 Årets jury har bestått av Marianne Tjønn (kunstner), Hans-Martin Øien (kunstner), Tulle Ruth Koefoed-Jespersen (kunstner), Monica Holmen (Akershus Kunstsenter) og Martina Kaufmann (Østlandsutstillingen). De tre kunstnere ble valgt fra medlemmene i distriktsorganisasjonene på Østlandet. Deltagere på utstillingen 52 kunstverk (derav 3 performancer) av til sammen 51 kunstnere/kunstnergrupper ble antatt til årets utstillingen. De deltagende kunstneres var: Terje Abusdal, Hilde Alfhei, Aleksander Johan Andreassen, Joakim Blattmann, Aud Bækkelund, Martinka Bobrikova / Oscar de Carmen, Siren Elise Dversnes Dahle, Anne Marthe Dyvi, Marisa Ferreira, Hanne Lydia Opøien Figenschou, Charlie Fjätström, Mona Grønstad, Johannes Borchgrevink Hansen, Emmy Harnes, Line Hatland, Dorthe Herup, Live Hilton, Hanne Frey Husø, Christine Istad, Karl Eivind Jørgensen, Marthe Karen Kampen, Jan Marius Kiøsterud, Ulf Kristiansen, Mona K. Lalim, Karen Lidal, Anne Cecilie Lie, Hedvig Lien Rytter, Sarah Vajira Lindström, Ana Maria Lopez, Odd Maure, Ingrunn O. Myrland, Greger Stolt Nilsen, Cecilia Jiménez Ojeda, Janne Paulsen, John K. Raustein, Hilde Rodahl, Hanna Roloff, Ulla Schildt, Line Schjølberg, Leo Shumba, Marit Silsand, Kjetil Skøien, Ellen Henriette Suhrke / Hilde Skevik, Tonje Årsrapport 2016 side 13

181 Høydahl Sørli, Eline Medbøe Thoresen, Ellen Grimm Torstensen, Kristin von Hirsch, Gelawesh Waledkhani, Margrethe Weisser, Siri Wohrm, Barbora Zezulová. Årsrapport 2016 side 14

182 Østlandsutstillingens Pris 2016 Hvert år deler Østlandsutstillingen ut en pris til det mest markante verket på utstillingen. I 2016 konkurrerte 51 kunstnere om å vinne denne prisen. Sarah Vajira Lindström er en ung og debuterende kunstner på Østlandsutstillingen og tildeles prisen i Prisjuryen besto av Lars Elton (kritiker og skribent) og juryleder for Østlandsutstillingen Monica Holmen (Akershus Kunstsenter og skribent). Prisvinneren mottok kr ,- til kunstfaglig relatert reisevirksomhet. Prisen ble for første gang delt ut under åpningen på det andre visningsstedet og dermed fikk prisjuryen mye bedre tid til lage innstillingene. Prisjuryen ønsket også å fremheve tre kunstnere med hederlig omtale: Hanne Lydia Opøien Figenschou med tegning The Bag, Joakim Blattmann med lydinstallasjon There is some space in-between #2 og Expanded Series II av Marisa Ferreira. Årsrapport 2016 side 15

183 Prisvinner Sarah Varja Lindström, Foto: Ulla Schildt Preview Akershus Kunstsenter, Foto: AKS Årsrapport 2016 side 16

184 Lokal forankring Østlandsutstillingens overordnete strategiske mål om en sterkere lokal forankring ble møtt av flere lokale arrangementer og involvering av lokale aktører. Det ble arrangert en preview for alle deltagende kunstnere samt lokale aktører alle tre visningssteder. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra kunstnerne både angående nettverksbygging, faglig utveksling og identifiseringen med kollektivutstillingen. Årets første seminar, Local? Regional? Global?, ble utviklet i samarbeid med kunsthistoriker og frilanser Gerd Elise Mørland. Seminaret ble avholdt i Lillestrøm før åpningen av hovedutstillingen og ble besøkt av ca 30 personer. Seminaret tok utgangspunkt i at kunstnere, kuratorer og kunstinstitusjoner i de siste årene har vist en fornyet interesse for lokal og regional stedstilknytning. Foredragsholderne fra Estland, Sverige og Norge diskuterte hva vi egentlig mener, når vi snakker om det regionale og det lokale på dagens internasjonale samtidskunstscene. Foredragsholdere: Cecilie Sjöholm (Södertörn Universitet, Sverige), Rael Artel (Tartu Museum, Estland), Rikke Komissar (Akershus Kunstsenter), Maya Økland & Kristina Ketola Årsrapport 2016 side 17

185 Bore (Kunsthall Stavanger, NO). En helt annen vinkling hadde dialogmøtet i Tønsberg, Kunstnernes rolle og vilkår i samfunnet, som ble arrangert av Østlandsutstillingen og Vestfold Bildene Kunstner i samarbeid med Vestfold Kunstsenter. De invitert foredragsholderne og tre politiske deltagere i panelet diskuterer kunstnerens rolle som bærer av kulturlivet og kunstnernes ulike roller i samfunnet. Vilkårene som ligger til grunn for disse rollene ble belyst fra ulike perspektiver. Dialogmøtet startet med en performancen av Anne Cecilie Lie Column i Vestfold Kunstsenter. Det var så mange påmeldte til arrangementet at vi gledelig tok imot tilbudet fra fylket om å ha selve seminaret i fylketstingsal. Årsrapport 2016 side 18

186 Local? Regional? Global?, Foto: Marit Silsand Kunstnernes rolle og vilkår i samfunnet, Foto: Verena Scholz Kunstnernes rolle og vilkår i samfunnet, Foto: Verena Scholz I tillegg til 2 oppføringer av performance Column med Anne Cecilie Lie i Tønsberg ble det også arrangert 2 pulike performance i Lilelahmmer. Mens Lie s performance tok utgangspunkt i spørsmålet om kunstneren bør og kan holde kulturinstitusjonene opp som en søyle og samtidig demonstrerte utholdenhet, meditasjon og ansvar, så fokuserte performancene i Lillehammer på interdependens og diktomien mellom form og inhold i kunsten. Til utstillingen på Lillehammer ble det vist to stedsspesifikke performance- Årsrapport 2016 side 19

187 prosjekter: Performancen Ratio #1 og #2 ble gjennomført av kunstnerduoen Ellen Suhrke og Hilde Skevik under åpningen av turnéutstillingen i Oppland Kunstsenter. Gjennom sammenfletting av tråder, avbildning av hender og ansikter på kopimaskin pekte duoen på gjensidig støtte og avhengighet i handlingene. Performacen undersøkte også forhold til tid gjennom den sirkulær oppbygning uten noen klar begynnelse eller slutt. Performancen Første og Siste setning ble holdt av billedkunstner, regissør og performancekunstner Kjetil Skøien under Litteraturfestivalen i Lillehammer. Performancen som fremsto som et langt dikt hvor den første og siste setning i alle bøker Skøien har lest de siste førti år, ble lest høyt. Årsrapport 2016 side 20

188 Lillehammer: Ratio #1#2 av Suhrke og Skevik, Foto: Ulla Schildt Lillehammer: Første og siste setning av Kjetil Skøyen, Foto: Ulla Schildt Tønsberg: Column av Anne Cecilie Lie, Foto: Verena SCholz Østlandsutstillingen arrangerte også en artist talk med prisvinner Sarah Varija Lindström og Opplandskunstneren Ingrunn O. Myrland i Oppland Kunstsenter. Kunstnerpresentasjoner, refleksjoner rundt begrep som gjenkjennelse, materialitet og identitet ble ivrig diskutert med publikum. Årsrapport 2016 side 21

189 Alle disse tiltakene Dette bidro til å forsterker den lokale forankringen på hvert visningssted og ga mulighet til å ta opp aktuelle problemstillinger. Resepsjon av Østlandsutstillingen 2016 Besøkstall, antall media treff, formidlingsaktiviteter og salg av kunstverk gir oss et lite innblikk i hvordan en utstilling er blitt mottatt regionalt og nasjonalt. Besøkstall Østlandsutstillingen 2016 ble besøkt av personer. (Besøkende i 2015: i Norge; 2014: 3.302; 2013: 1.605; 2012: 6.012). Forskjellene i tallene kan forklares med hvor og når utstillingen ble vist og med ulik praksis i forhold til telling av besøkende. I 2016 ble utstillingen vist i 3 kunstsentre og alle tre institusjoner teller besøkende under åpningen, men noen kunstsentre teller ikke alle besøkende i ordinær åpningstid. Media omtale Årsrapport 2016 side 22

190 Østlandsutstillingen 2016 fikk 6 omtaler i papirbaserte media og 2 omtaler i digitale media. Når vi stiller ut et stykke utenfor Oslo er det alltid mer interesse fra media enn i hovedstadsområdet. Fjorårets satsing på økt aktiv bruk av sosiale media og en mer dynamisk hjemmeside fortsatt i Alle oppslag på nett ble i 2016 presentert med bilder, det ga bedre utslag enn bare tekstoppslag. Særlig den individuelle presentasjon av deltagere og den generelle utlysningsinformasjon samt teaser har vært sett av mange. Formidling 2016 var et fantastisk år for formidling og vi inngikk en avtale med de tre DKSene i alle tre byer. Til sammen ble utstillingen formidlet til 76 skoleklasser og til Østlandssamarbeidet med fylkesadministrasjonen i Oppland. I Akershus Kunstsenter ble utstillingen formidlet til alle 3. klasser i Skedsmo kommune. Omvisningene en tok utgangspunkt i det skjøre/intime som kunne møtte disse momentene i et større samfunnsmessig perspektiv knyttet til feks flyktningkrisen og tiggere på gaten. I Lillehammer fikk 7. og 9. trinn tilbud om å følge en omvisning, der bade egne assosiasjon og gruppesamtaler undersøkte verkenes individuelle Årsrapport 2016 side 23

191 betydning. I Vestfold Kunstsenter ble elevene involvert enda mer aktiv gjennom opplegget Iscenesett deg selv i forhold til verk fra Østlandsutstillingen Akershus Kunstsenter, Foto AKS Oppland Kunstsenter, Foto: Marit Arnekleiv Vestfold Kunstsenter, Foto: Verena Scholz Årsrapport 2016 side 24

192 Andre aktiviteter Østlandsutstillingen arrangerte nettverksmøte for landsdelsutstillingene i Oslo mai Vi jobbet med utvikling av fellesprosjekter, statusoppdateringer, retningslinjer for destruksjon av kunstmateriale på minnepinner med mer. Vi hadde et møte med Høstutstillingens utstillingsleder Charlotte T. Dølvik om rundt tema som er aktuelle for kunstnerstyrte formidlingstiltak og besøkte Museet for samtidskunst, Oslo Kunstforening, RAM Galleri, LNM og SOFT galleri. Den kollegiale utvekslingen i nettverksmøtene vurderes av alle som støttende for sitt eget daglige arbeid i regionene. Årsrapport 2016 side 25

193 Årsrapport 2016 side 26

194 Nettverkssamling, utstillingsbesøk i Museet for Samtidskunst: Stille Revolt. Østlandsutstillingens daglig leder deltok på faglige seminarer innen dialogbasert formidling (Nasjonalmuseet Hvorfor og hvordan undervise dialogbasert? Olga Dysthe), kunst og psykisk helse (Kunstvisitten og AKS: Whats new Internationalism (TRAP: kunstfeltets identitet (HiO Kunstfeltets sosiologi (KIN og AKS: og International Strategy for Norwegian Art (Sparebankstiftelsen og Nasjonalmuseet: Kommunikasjon utad For første gang ble det sent ut et nyhetsbrev til 600 registrerte brukere. Dette brevet tenkes sendt ut halvårlig, eller når viktig informasjon bør spres til kontaktnettet. Utsendelsen bygget på en nye funksjon fra hjemmesiden vår, der alle brukere som ble registrert kunne velge å Årsrapport 2016 side 27

195 melde seg på nyhetsbrev også. Et annet ledd i videre profesjonalisering av hjemmesiden og søknadssystemet vårt var produksjon og spredning av teaser og en tyskspråklig digital presentasjon til visningen i Kiel. Faglig rapport Del 2 - Wer ist wo wer? Was ist wo was? Identitet: Menneske og sted ( ) Året ble innledet med visning av fjorårets bilaterale samarbeidsprosjekt Wer ist wo wer? Was ist wo was? Identitet: Menneske og sted i Landesbibliothek in Schleswig-Holstein i Kiel. Årsrapport 2016 side 28

196 Årsrapport 2016 side 29

197 Axel Wolf, In between, 2015 fra utstillingen Wer ist wo wer?..., Foto: A Wolf Åpning av Wer ist wo wer?... i Landesbibliothek in Schleswig-Holstein, Kiel, Foto: BBK Bakgrunn for Wer ist wo wer? Was ist wo was?. Performacen: The dream of a ridicoulus man, Liv Kristin Holmberg og Roy Heifetz, Foto: LK Holmberg Fjorårets konsept ble, på initiativ fra Østlandsutstillingen, utviklet i samarbeid med BBK Schleswig-Holstein i Kiel og de tre Oslo galleriene BOA, LNM og Tegnerforbundet. Et ønske om å fremheve performance og det særskilte tematiske fokus relatert til begrepet identitet har vært nedfelt i utlysningstekstene og i utviklingen av konseptet. Temaet ble også gjenspeilet i utstillingstittelen og fungerte som en rød tråd i juryen arbeid. Wer ist wo wer? Was ist wo was? Identitet: menneske og sted har belyst individuelle, kollektive, artistiske og regionale aspekter av identitet. Kunstverkene har relatert seg til hvordan parametere som arv, sted, sosiokulturelle miljøer og individuelle opplevelser er med på å forme vår identitet og hvilken betydning de kan ha for våre liv og vår selvforståelse. Utstillingen har hatt fri innsendelsesrett og anonym juryering. 426 kunstnere fra Østlandet og Schleswig-Holstein søkte med 1018 arbeider om deltagelse. 52 kunstverk og 5 performancer av 45 kunstnere kom gjennom nåløyet og ble presentert på utstillingen og gjennom et eget Årsrapport 2016 side 30

198 performance-program. 45 kunstverk og 5 performancer av til sammen 45 kunstnere ble vist i de tre galleriene. 10 kunstnere kom fra Tyskland og 35 fra Norge. Hele rapporten kan du lese på Wer ist wo wer? Was ist wo was? ble sett av 700 personer i Kiel og dermed ble denne utstillingen sett av til sammen av besøkende i løpet av 2015 og Utstillingen fikk 3 papirbaserte oppslag og 2 oppslag i digitale portaler i Kiel og dermed fikk den til sammen 9 omtaler i Norge og Tyskland. Årsrapport 2016 side 31

199 Rapport fra styret 2016 Styret har siden mars 2015 bestått av: Hans E. Thorsen (styreleder, BOA), Geir Brohjem (kasserer, BKH), Evelyn Melsom (BBK), Leif Nyland (ØBK), Elfi Sverdrup (VBK) og Inger Holbø (BKO). Varamedlemmer i samme periode har vært: Ove Bang Nørgaard (BOA), Siri Berqvam (VBK), Eva Laila Hilsen (BKO), Kari Anne Helleberg Bahri (BBK), Jane Hupe (ØBK), Trond E S Indsæterviken (BKH). Styret har det overordnede arrangøransvaret for Østlandsutstillingen og har løpende fulgt opp institusjonens drift og økonomi. Østlandsutstillingens styre hadde 2 styremøter i I tillegg har styret hatt jevnlig kontakt, med informasjonsutveksling og diskusjoner på e-post, for å belyse og drøfte aktuelle problemstillinger. Styret har i løpet av året fulgt opp strategiplanen for årene 2016 til 2018 og handlingsplanen for I denne forbindelse har styret blant annet diskutert Østlandsutstillingens kunstneriske og politiske forankring, synlighet, markedsføring, og økonomisk forutsigbarhet. Årsrapport 2016 side 32

200 Styret har også fulgt opp årets utstilling og andre aktiviteter som Østlandsutstillingen har arrangert eller vært involvert i, gjennom deltagelse på åpninger, seminar og andre markeringer. Styrelederen holdt tale på åpningen av Østlandsutstillingen i Akershus, Oppland og Vestfold. Videre har styret arbeidet aktivt med å markedsføre åpningene av Østlands-utstillingen 2016 og med å formidle utlysning av søknadsfristen for Østlandsutstillingen Styreleder ledet Østlandsutstillingens representantskapsmøte 31. mai Her deltok følgende representanter Ole Rosén (BOA), Hilde Honerud (Buskerud), Ann-Siv Falkenberg Pedersen (Oppland) og Turid Gyllenhammer (Vestfold) for distriktsorganisasjonene samt Rikke Komissar (Akershus Kunstsenter) for kunstsentrene og Bjørn Westad (Hedmark fylkeskommune) for ØSAM. Gjennom året har styreleder og daglig leder hatt regelmessige møter og kontakt på telefon og e-post. Videre har styreleder og daglig leder gjennomført flere fylkesmøter, med ulike samarbeidspartnere i de syv fylkene hvor Østlandsutstillingen vises. Våren 2016 ble det Årsrapport 2016 side 33

201 avholdt møter i Hamar og Tønsberg, hvor både representanter for fylkeskommunen, kunstsenteret og distriktsorganisasjonen for kunstnerne i henholdsvis Hedmark og Vestfold fylke var tilstede. Høsten 2016 ble tilsvarende møter avholdt i Buskerud og Østfold. I løpet av 2017 er målsetningen å fortsette med tilsvarende møter for å styrke og ivareta dialogen mellom ulike samarbeidspartnere i hvert fylke. Styret er fornøyd med året som har godt og de resultater som har blitt oppnådd. En særskilt takk rettes til daglig leder for gode initiativer og meget tilfredsstillende utført arbeide. I løpet av 2017 vil styret følge opp handlingsplanen for Østlandsutstillingen 2017, som vil bli vist i Hedmark, Buskerud og Østfold. Styret vil også jobbe videre med en styrking av Østlandsutstillingens økonomi og profesjonaliseringen av utstillingen i alle ledd. Hans E. Thorsen Styreleder Østlandsutstillingen Årsrapport 2016 side 34

202 Årsrapport 2016 side 35

203 Økonomi Østlandsutstillingen finansieres av fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Vestfold, Østfold og Oslo kommune gjennom Østlandssamarbeidet. 1 Ytterlige økonomisk og faglig/praktisk støtte fra lokale og regionale aktører sikrer en forankring på arrangementsstedene. I 2016 ble de faste bevilginger supplert av generøse tildelinger fra Oppland fylkeskommune, og ekstra bevilgninger fra Vestfold og Akershus fylke samt Tønsberg og Skedsmo kommune. Visningsinstitusjonene bidro også finansielt til formidling, montering og markedsføring. Det er blitt utbetalt flat vederlag til alle deltagende kunstnere i visningsperioden, kr uavhengig av om kunsten ble vist ett eller flere steder. Det er avsatt 15% av de faste offentlige 1 Inntil 2001 ble Østlandsutstillingen tildelt øremerkede statlige midler fra de syv Østlandsfylkene. Deretter inngikk Østlandsutstillingen individuelle avtaler med de involverte fylkene og økonomien var særlig sårbar i denne perioden. Fra 2009 ble bevilgningene til Østlandsutstillingen kanalisert som en prøveordning fra fylkene gjennom Østlandssamarbeidet. Siden 2012 er prøveordningen blitt til en permanent økonomisk ordning. Årsrapport 2016 side 36

204 bevilgninger til vederlag. 3 performance kunstner fikk utbetalt honorar og dekket material- og reisekostnader istedenfor vederlag. Styret har i 2016 jobbet med utvikling av nytt logo og grafisk profil samt tatt en del epostrunder på tema som prioriteringer, jubileet med mer. Styremedlemmer får ikke betalt for arbeidet som utføres utenom styremøtene, med unntak av kasserer og styreleder, som får en fastlagt kompensasjon for en del av deres merarbeid. Kunstnerrepresentanter i ulike verv og innleid hjelp blir fremdeles honorert for lavt. Både i forhold til kunstnerrepresentantenes honorar, utstillernes vederlag og styrets honorar bør det fortsatt jobbes for friske midler til Østlandsutstillingen. Gjennom bla. økt utbetaling av utstillingsvederlag til deltagerne og engasjementer av kunstnere til andre jobber relatert til utstillingen, søker Østlandsutstillingen å styrke kunstnernes økonomi. Friske midler trengs også til å kunne kompensere for alle utgifter knyttet til produksjon av stedsspesifikke / temporære verk. Disse verk øker lokal forankring og bidrar samtidig til faglig videreutvikling av Østlandsutstillingen. Et minimum bør være en indeksregulering til honorarer og verv. Vi jobber også frem mot en markering av 40-årsjubileet i 2019 og en økt bevilgning vil gi oss rom for flere faglige markeringer dette året. Årsrapport 2016 side 37

205 Aktiviteter i utlandet er faglig spennende og gir mange kunstnere lyst til å engasjere seg i Østlandsutstillingen. Dette arbeidet beslaglegger en stor andel av de vanlige driftsmidlene og av daglig leders arbeidskapasitet. Østlandssamarbeidet og fylkene, som hovedsakelig finansierer Østlandsutstillingen, oppfordres til å vurdere økt støtte basert på denne aktiviteten. I 2016 viser regnskapstallene et større overskudd. Dette overskuddet var planlagt og bygger på uopptjent inntekt ( kr) og avsetting av planlagt overskudd ( kr) til den utvidete aktiviteten i Balansen viser at driften av Østlandsutstillingen bygger på en trygg økonomisk håndtering. I vedlegg Regnskap 2016 finnes en detaljert oversikt. Oppsummering 2016 Østlandsutstillingen var i 2016 aktiv i Akershus, Oppland, Vestfold og i partnerregionen Schleswig-Holstein i Tyskland. Turnéen i Norge bygget på den offisielle 3-årige turnésyklusen, der 7 fylker på Østlandet får besøk av Østlandsutstillingen i løpet av en treårsperiode og der ett år er fristilt til samarbeidsprosjekter. Visningen i Kiel av Wer ist wo Årsrapport 2016 side 38

206 wer? Was ist wo was? Identitet: Menneske og sted (2015) var en fortsettelse av denne sist nevnte fristilte samarbeidsmulighet. Utstillingen ble godt besøkt åpningshelgene og under arrangementene, og vi fikk også samlagt et godt besøkstall til tross for to små visningssteder i Lillehammer og Tønsberg. Det kan både føres tilbake på godt promoteringsarbeid fra ØU og visningsstedene samt til ekstra arrangementer, formidling og større tilstedeværelse i media. Det ble noen flere mediaomtaler enn i fjor og besøket på våre digitale plattformer økte også betraktelig i utstillingsperiodene. Presentasjon av alle deltagere på ulike plattformer er et nyttig grep for formidling og for å få aktivitet på de digitale plattformene. Kunstnere, som har blitt vist på Østlandsutstillingen, søker gjerne i mange år etterpå om å komme med igjen og mange, gamle og nye deltagere, engasjerer seg i våre tilbud. Vi er veldig stolte over å ha fått til et samarbeid med DKS på alle tre steder i år. Mange skolebarn og ungdommer fikk oppleve samtidskunst og mye glede og interesse ble vekket av våre dyktige omvisere. Økonomisk balanserte vi budsjettet tilfredsstillende; men til tross for ekstra tildelinger til arrangementer, så ble det ikke rom for papirproduksjon av katalog i år. Dette førte til at Årsrapport 2016 side 39

207 visningsstedene kopierte opp nettkatalogen slik at publikum kunne få mer info om verkene. Dette er ikke noe varig løsning for fremtiden. Det gode designet på nettkatalogen forsvinner litt, når en vanlig kopimaskin brukes for utprinting. Det bør prioriteres å trykke opp en katalog i årene som kommer. Det ble heller ikke rom for fult visningsvederlag til deltagerne Oppland fylke støttet generøst den første visningen av Østlandsutstillingen i nytt kunstsentre i Lillehammer og aktiviteten rundt utstillingen. Seminaraktivitetene og stedsspesifikke verk fikk også noe støtte fra Skedsmo kommune og Tønsberg kommune. Dette viser at vår lokal forankringsstrategi blir mottatt positiv her. Men en forutsigbare, økende offentlige økonomiske tilskudd samt en langsiktig og profesjonell utvikling er essensielt for en profesjonell håndtering av utstillingen inn i fremtiden. Styret ser frem til å styrke denne positive trenden fremover. Slik vil Østlandsutstillingen fortsette å kunne opptre som en tidsaktuell aktør på samtidskunstscenen. Østlandsutstillingen takker Årsrapport 2016 side 40

208 Fylkeskommunene i Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Vestfold og Østfold Østlandssamarbeidet Akershus Kunstsenter, Oppland Kunstsenter og Vestfold Kunstsenter Tønsberg kommune og Skedsmo kommune BBK Schleswig-Holstein og Ministerium für Justiz, Kultur und Europa, Kiel Landesbibliothek Schleswig-Holstein BBK Schleswig-Holstein Lillestrøm, Årsrapport 2016 side 41

209 Hans E Thorsen, styreleder og Martina Kaufmann, daglig leder Årsrapport 2016 side 42

210 Nøkkeltall Østlandsutstillingen 2016 Antall søkere Antall deltagere Media treff Annonser Prisvinner 491 kunstnere med 1214 arbeider 51 kunstnere/grupper med 52 arbeider Omtaler i papirbaserte media: 3 Oppland, 2 Akershus, 1 Vestfold Omtaler i digitale media: 2 nettportal Papir annonser i 3 Billedkunst, 1 Kunst og 1 elektronisk hver i Billedkunst, Kunstkritikk, Kunstforum + lokale annonser i Oppland Sarah Vajira Lindström Visningssteder Akershus Kunstsenter Antall besøkende SUM Til sammen Oppland Kunstsenter Vestfold Kunstsenter (DKS) + 1(ØSAM) (DKS) Alle 3. trinn i Skedsmo, omvisning på utvalgte verk Hvor? 7. og 9. trinn, Kunstassosiasjoner trinn, Iscenesett deg selv i forhold til verk fra ØU 2016 Hva? Hvem var involvert? Seminar: Lokal? Regional? Global? Lillestrøm, Akershus Kunstsenter og Fagerborg Hotel 4 internasjonale foredrag og innledning fra seminarleder Gerd Elise Mørland 33 Dialogmøte: Kunstnernes rolle og vilkår i samfunnet Tønsberg, Vestfold Kunstsenter og Vestfold Fylkeskommunens fylkestingsal 3 foredrag, paneldebatt mellom politikere og foredragsholdere Performance Lillehammer, Oppland Kunstsenter Lillehammer, Oppland Kunstsenter Tønsberg, Vestfold Kunstsenter Lillehammer, Oppland Kunstsenter Performance Ratio #1 og Ratio #2 Første og siste setning Rikke Komissar (AKS, NO), Rael Artel (Tartu Museum, EE), Cecilia Sjöholm (Södertörn Universitet, SE), Maya Økland & Kristina Ketola Bore (Kunsthall Stavanger, NO) Hilde Tørdal, Dorthe Herup, Karl-Fredrik Tangen og Kathrine Kleveland (SP),Trude Viola Antonsen (AP) og Terje Olsen (MDG) Ellen Surkhe og Hilde Skevik Kjetil Skøien Anne Cecilie Lie Ca 120 Sarah Vajira Lindström og Ingrunn O. Myrland 10 Landesbibliothek Schleswig-Holstein Media: 3 papirbaserte oppslag + 2 digitale portaler Se egen oppsummering for hele prosjektet Antall omvisninger Formidling Andre arrangementer Performance Performance Artist talk Andre Arena Wer ist wo wer? Was ist wo was? Menneske og sted (ØU 15) Årsrapport (DKS) Column (2 ganger) Besøkstall: Formidling: side 1

211 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 14/17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 4/17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesutvalg Follopiloten - framdrift og implementering Notatet gjelder I fylkestingets behandling av Årsbudsjett 2017 og økonomiplan ble det fattet vedtak om en omfattende satsing på talentutvikling innen dans, musikk og teater i fireårsperioden, med vekt på å koble amatører og profesjonelle og å gi unge talenter muligheter de ellers ikke ville ha fått. I vedtaket knyttet til musikk heter det: Med utgangspunkt i eksisterende samarbeid mellom Follo-kommunene og Norges musikkhøyskole om Follo-piloten, søkes det etablert et talentutviklingsprogram og en samarbeidsarena hvor også fagmiljøene og rekrutteringen av elever til musikk, dans og dramalinjen ved Ski vgs. og Follo folkehøyskole blir involvert sammen med kommunene/kulturskolene og musikkhøyskolen. Det ble satt av 1,5 mill. kr årlig over fire år til denne satsingen. I dette notatet orienteres det om hvordan Follo-piloten er tenkt organisert. Redegjørelse Follo-piloten har sin opprinnelse og begrunnelse tilbake til 2013, da det ble inngått en avtale mellom Norges Musikkhøyskole (NMH) og kommunene i Follo om å styrke kunstens og kulturens plass i opplæringen i lokalsamfunnet. Avtalens formål var å styrke og tydeliggjøre den faglige virksomheten i kulturskolene slik at kulturskolene i Follo skulle bli foregangsskoler i en nasjonal sammenheng. Kommunene Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås gjorde vedtak i kommunestyrene om inngåelse av avtalen, inkludert en årlig bevilgning på kr per kommune. Avtalen ble undertegnet høsten 2013 av de seks ordførerne og rektor ved NMH. Ås kommune ble valgt til vertskommune og prosjekteier for Follo-piloten. Kulturskolerektor er prosjektansvarlig og prosjektleder ble ansatt januar Styringsgruppen for prosjektet består av prosjektansvarlig rektor Alexander Krohg Plur, prosjektleder Kari Solheim, produksjonsansvarlig Elisabet Olhans, alle ansatte ved Ås kulturskole, prorektor og prosjektleder ved NMH, Bjørg Julsrud Bjøntegaard, rektor ved NMH, Peter Tornquist og studiesjef ved NMH, Kjetil Solvik. De to prosjektlederne og prosjektansvarlig utgjør prosjektets arbeidsutvalg og rektorkollegiet for kulturskolene i Follo er referansegruppe for prosjektet.

212 Hensikt og formål med Follo-piloten Hensikten med Follo-piloten er å styrke relasjonen mellom NMH som landets fremste utdannings- og forskningsinstitusjon innen musikk og musikkpedagogikk og kulturskolene som viktige rekrutteringsarenaer for NMH. Kulturskolene er også viktige arbeidsplasser for uteksaminerte kandidater fra NMH. På denne måten har de en gjensidig nytte og glede av hverandre gjennom samarbeid på en rekke områder. NMH rekrutterer og utdanner kandidater som konkurrerer på et internasjonalt arbeidsmarked, og er avhengig av høy kvalitet på søkerne. Ambisjonen er at norske søkere skal være godt rustet til å stille opp i denne konkurransen. Kulturskolene er kanskje den viktigste aktøren i forutdanningen til høyere musikkutdanning slik den kommer til utrykk gjennom Follo-piloten. I samarbeidsavtalen mellom NMH og Follo-piloten er det fokusert på ni hovedsatsninger. (se vedlegg, underveisrapport ) Follo-piloten for hele Akershus Akershus fylkeskommunes bevilgning til Follo-piloten gir mulighet for at dette prosjektet skal omfatte hele fylket. Dette er et unikt prosjekt som kan utvides til å inkludere utdanning og opplæring i musikk ved både de videregående skolene med musikk-, dans-, dramalinjer, folkehøgskolene og alle kulturskolene i Akershus. Follo-piloten vil bidra til et bedre samarbeid mellom kulturskolene og de videregående skolene. Dette kan bidra til at muligheten for opptak til de videregående skolens musikklinjer og høyere musikkutdanning for øvrig vil forbedres. Det er i dag færre norske studenter som får plass ved NMH enn forventet. Ambisjonen er at et samarbeid mellom NMH, de videregående skolene og kulturskolene vil gi en bedre opplæring og utvikling slik at et større antall elever/talenter når målet om å bli opptatt som student ved NMH. I vedtaket Fylkestinget gjorde het det også at det skulle bli etablert et talentutviklingsprogram og en samarbeidsarena hvor også fagmiljøene og rekrutteringen av elever til musikk, dans og dramalinjen ved Ski vgs. og Follo folkehøyskole blir involvert sammen med kommunene/kulturskolene og musikkhøyskolen. Prosjektet vil derfor knytte sammen ulike miljøer, fra skoler og utdanningsinstitusjoner, musikere, kunstnere og kulturarenaer. Follopiloten har innledet dialog med Ski videregående skole og Follo folkehøgskole der aktørene ser for seg samarbeid etter følgende inndeling: - Større samarbeidstiltak som planlegges i fellesskap. - Eksisterende tiltak i Follo-piloten som utvides med deltakelse fra fylkets videregående skoler og som tilbys til andre kommuner i Akershus. - Nye tiltak som tar utgangspunkt i behov spesielt relatert til videregående skole og folkehøgskole i samarbeid med kulturskolene. - Tiltak og arbeidsprosesser som fremmer et helhetlig undervisningstilbud mellom kulturskole, videregående skole og NMH. Arenaer Follo-piloten samarbeider med Follo-piloten vil bruke de beste kulturarenaene i fylket til gjennomføring av konserter og til ulike fremføringer prosjektet genererer. Med en god dialog mellom prosjektet og de ulike arenaene vil gjennomføringen av tiltakene og publikumsopplevelsene ved fremføringene bli best mulig. I Akershus er det mange kulturhus med høy standard. Gjennom Follo-piloten vil det bli produsert flere konserter og forestillinger ved kulturhusene. Prosjektet vil også søke samarbeid om konserter ved andre viktigste kulturarenaer. Foruten kulturhusene tas det initiativ til 2

213 samarbeid med Oscarsborgoperaen på Oscarsborg festning, Eidsvollsbygningen, Nesoddparken, Henie Onstad Kunstsenter, Vitenparken (NMBU) i Ås og Bærums verk. Rekruttering og inkludering av nye deltakere i prosjektet På bakgrunn av erfaringene fra de første årene med Follo-piloten, vil det allerede fra kommende skoleår tilbys deltakelse fra andre kommuner, videregående skoler og folkehøgskolene. NMH ønsker også å utvide samarbeidet med flere Akershuskommuner. Tiltak og planer - Gitarseminar med den sveitsiske gitargruppen La Volta 4. mars i Kolben kulturhus, Oppegård Kulturskole. - Huskonserter i kulturskolene i Follo med studenter fra NMH. 4. april i Vestby kulturskole. - Follo-ungdomssymfoniorkester Konsert i Skjeberg kirke 23. april under Mozartfestivalen i Fredrikstad, Solist: Dextramusiker Kolbjørn Holthe, fiolin og kulturskolelev Vetle Rødbotten, horn. - NMH og kulturskolene inntar Operaen. Resultatet av praksissamarbeidet ble vist frem 26. mars i Den Norske Opera. - Orkesteret Follo-feler representerer Norge under nordisk samspillprosjekt i Faaborg, Danmark mai. - Jazzimprovisasjonsseminar med Haydn Powell 10. og 29. mai i Kolben kulturhus, Oppegård kulturskole. - Konsert med Follopilotens talentprogram 21. mai kl i Levinsalen, Norges Musikkhøgskole. - Fordypningskonsert. Fordypningsgruppene i Follo har felles konsert 12. mai i Smia flerbrukshus, Frogn. - Kammermusikkseminar med Dextramusiker Johannes Martens, cello mai, konsert i Ås kirke 21. mai kl Bilyd Oscarsborg. Komposisjonsprosjekt og konsert 6. og 7. august på Oscarsborg festning, Frogn. Kulturskoleelever og Bilyd i samarbeid med Oscarsborgoperaen. - Sommerskole for strykere i Kolben kulturhus august med Dextramusiker Are Sandbakken, bratsj. Konsert 11. august kl Seminar for bratsj og kontrabass med bl.a. Dextramusiker Are Sandbakken - Nybegynnerseminar for strykere i Drøbak med Dextramusiker Berit Cardas, fiolin/bratsj oktober. - To høstkonserter for unge musikere. Fordypningselever fra Follo spiller konsert sammen med studenter fra Norges Musikkhøgskole. 14. oktober kl i Smia flerbrukshus, Frogn og 4. november kl i Drøbak kirke. - Fordypningsgruppene i Follo i samarbeid med Talentutviklingsprogrammet på Norges Musikkhøgskole. Tema: Improvisasjon og komposisjon. 2. desember 2017, 22. januar og 14. april Sted: Norges Musikkhøgskole. - Follo-feler i samarbeid med Västanå teater i Sunne, Sverige, regissør Leif Stinnerbom. Seminarer for utvikling av felles produksjon 29.02, 19.03, og samling i oktober. Forestilling i Lindemansalen i NMH desember Slagverkseminar, under planlegging, høst 2017 eller vår Mesterklasser. Et samarbeid mellom kulturskolelærere og NMH sine lærere. - Talentprogrammet. 8 elever får tilbud om plass etter prøvespill. Kulturskolelærer og NMH lærer samarbeider om eleven. I forbindelse med videreutviklingen av Follo-piloten og samarbeidet med mange nye aktører vil aktivitetsplanen utvides med flere tiltak i løpet av året. 3

214 Budsjett 2017 Ettersom nye tiltak med videregående skoler, folkehøgskoler andre kommuner i Akershus og nye kulturarenaer ikke er ferdig utviklet og endelig planlagt er det satt av runde budsjettsummer for å dekke antatt volum på de ulike satsningsområdene. Budsjettet revideres og detaljeres så snart planene er mer konkrete. Første gang per ultimo juni. Utgifter Planlagte tiltak Kulturfestival Oscarsborg Prosjekter med Bilyd Utvidelse av eksisterende tiltak rettet mot folkehøgskole og VGS Tiltak initiert av folkehøgskole og VGS Fellesarrangement Follo folkehøgskole Fellesarrangement Ski VGS Tiltak inkludering andre folkehøgskoler og VGS i Akershus Utgifter Dextra musica-tiltak Overføring til Tilskudd fra Akershus fylkesk. til arr. i Utgifter egenandeler NMH Utgifter kulturskolene Lokaler Prosjektledelse og administrasjon Sum utgifter Inntekter Overføring overskudd fra Tilskudd fra kommunene Tilskudd fra Akershus fylkeskommune Egenandeler kulturskolene Egenandel Ås lokaler Egenandel NMH Tilskudd fra Akershus fylkeskommune (tiltak i 2018) Tilskudd Dextra musica Sum inntekter Prosjektledelse og administrasjon For de prosjektansvarlige i Follo-piloten vil utvidelsen av prosjektet til å omfatte hele Akershus, gjøre arbeidet spennende, men også mer omfattende og arbeidskrevende. Det vil bli flere aktører og samarbeidspartnere å koordinere, informere og administrere og langt flere tiltak med et større mangfold enn tidligere. Dette innebærer at de skolene og institusjonene som skal være involvert må påregne at de må ha en egen drivkraft og vilje til innsats i gjennomføring av de tiltakene de selv er med på. I utgangspunktet har prosjektet følgende administrative ressurser: - 70% stilling prosjektledelse ved Kulturskolen i Ås - Prosjektledelse NMH - Prosjektansvarlig Ås - Administrativ ressurs Ås Synliggjøring og markedsføring Et omfattende og nyskapende prosjekt som dette må synliggjøres. Det er opprettet en egen Facebook-side for prosjektet, og hjemmesidene til Follo-piloten vil bli oppdatert kontinuerlig. Det vil bli sendt ut nyhetsmeldinger og annen relevant informasjon løpende. 4

215 Fremdrift og utvikling Det er gjennomført og planlagt en rekke møter for å bre ut prosjektet framover: - Oppfølgingsmøter med Akershus fylkeskommune - Møter med Ski videregående skole og Follo folkehøgskole - Møte med lærerkollegiene ved Ski videregående skole og Follo folkehøgskole - Fastsetting av ett stort samarbeidsprosjekt ved hver av disse skolene neste skoleår - Møte mellom Bærum kulturskole, Akershus teater, Follo-piloten og Akershus fylkeskommune for å etablere samarbeidsforum for de tre distriktene, og de tre fagfeltene - Invitasjon til «fylkesskolenes» elever til relevante tilbud i Follo-piloten - Informasjons- og samarbeidsmøte med andre videregående skoler og folkehøgskoler i Akershus - Utvikling av samarbeid med andre institusjoner og fremvisningsarenaer i Follo og Akershus fra mai Videreføring fra august 2018 Samarbeidsavtalen mellom de seks kommunene i Follo og NMH løper til 31. juli I og med at Akershus fylkeskommune har vedtak om ekstra bevilgning ut 2020 vil det bli utarbeidet saksdokumenter for kommunestyrene om forlengelse av prosjektet til 31. desember Saken fremmes i løpet av vårsemesteret april 2017 ble Ås tildelt prisen som Årets kulturskoleskommune av Norsk kulturskoleråd. I begrunnelsen het det at En spesiell satsing som må trekkes frem i Ås, er samarbeidet med andre kommuner i regionen og Norges musikkhøgskole om det som kalles Follo-piloten. Kulturskolen i Årets Kulturskoleskommune 2017 var initiativtaker til prosjektet. Dette er et uttrykk for at Ås kulturskole gjennom Follo-piloten har blitt en foregangsskole i nasjonal sammenheng. Fylkesrådmannen er tilfreds med hvordan det til nå er jobbet med å regionalisere prosjektet, og vil følge utviklingen tett framover. Saksbehandler: Øivind Nordal Oslo, 28. april 2017 Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Follopiloten - underveisrapport,

216 Follo-piloten Underveisrapport, Messingtrio fra NMH sammen med elever i Drøbak kirke, høst 2015

217 Follo-piloten Tiltak gjennomført Det vises til vedlagt samarbeidsavtale for Follo-piloten når det gjelder følgende punkter: Samarbeidsparter Varighet Mål i avtalen Beskrivelse av de 9 samarbeidsområdene Organisering av prosjektet. 1. Utvikling og implementering av lokale læreplaner a) Innsamling av eksisterende lokale fagplaner Avsluttet høsten 2015 b) Utvikling av ny nasjonal rammeplan for kulturskolene Ås og Oppegård kommuner har som høringsinstanser for Norsk kulturskoleråd vært med i arbeidsgrupper i anledning fagplanarbeidet for rammeplanens del 2 og 3. c) Lokalt læreplanarbeid Kulturskolene i Follo samarbeider om utviklingen av lokale læreplaner relatert til rammeplanen. 2. Kompetansebehov i opplæringen, med særlig fokus på kulturskolene, sett i forhold til NMHs ordinære studier a) Arbeidslivsseminar på Norges musikkhøgskole (NMH) Alexander Krohg Plur, Anne Jordhus Lier, Jan Granum, Merete Markussen, Elisabet Olhans, Anne Berit Halvorsen, Liv Aukner, Anita Wegger, Aslaug Slette, Henning Waaler Kemp og Andreas Lønmo Knudsrød orienterte studenter ved NMH om kulturskolene som arbeidsplass. b) Arbeidslivsseminar Alexander Krohg Plur deltok i seminaret som NMH arrangerte for studenter. Presentasjon av kulturskolene som arbeidsplass, og dialog om forventninger og muligheter. c) Nytt arbeidslivsseminar planlagt Arbeidslivsseminaret er rettet mot studentene på NMH. Ansatte ved kulturskolene har på dette seminaret bl.a. informert om hvordan det er å arbeide i en kulturskole. Seminaret skal være et forberedende møte om hvordan arbeidslivet kan være når studentene skal ut i «virkeligheten». 3. Praksisplasser a) 2015 Praksis med studenter fra NMH ble gjennomført i uke 8-10 i Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås. Evalueringsmøte i etterkant. b) 2016 Praksis med studenter fra NMH ble gjennomført i uke 6-7 i Frogn, Oppegård, Vestby og Ås. Evalueringsmøte i etterkant. c) 2017 Praksis er gjennomført i uke 11 og 12. Resultater av praksisen ble vist frem av studenter og kulturskoleelever i Den Norske Opera under NMHs arrangement «NMH inntar Operaen» 26. mars. Follo-piloten og NMH samarbeider om den eksterne praksisen for studenter ved NMH. Lærerne fra kulturskolene virker som praksislærere, og kan med sine erfaringer og kompetanse tilføre studentene verdifull kunnskap. Kulturskolelærere har hatt ansvaret for tilrettelegging og gjennomføring i samarbeid med administrasjonen på NMH. Dette samarbeidet har vist seg å 2

218 fungere meget godt, og mulighetene for et utvidet praksissamarbeid vurderes. NMH ønsker å utvikle et kurs i veiledekompetanse med 15 studiepoeng med mulig oppstart i november 2017 og avslutning i januar Til nå har alle kulturskolene i Follo-piloten tatt imot studenter til praksis. Praksis på Kulturskolen i Ås, vår Talentutvikling/ forutdanning for høyere musikkutdanning a) Åpningskonsert Fordypningselevene i Follo medvirket på åpningskonserten i Lindemannsalen b) Høstkonsertene for unge musikere og : Fordypningselevenene spilte konsert sammen med studenter fra NMH i Drøbak kirke. c) Samspillseminar Seminar for fordypningselever fra Follo på Nesodden 20. og 21. mars. d) Foredrag om prestasjonsforberedelse Foredrag med Philip Dammen for fordypningselevene fra Follo i Vestby Foredrag for fordypningselevene om øving og prestasjonsforberedelser vår

219 e) Samarbeid om fordypningsprogrammer Kulturskolene har over lenger tid hatt et godt samarbeid om våre fordypningsgrupper. En representant fra hver kulturskole er ansvarlig for fordypningsprogrammet i sin kulturskole. Disse representantene har jevnlige møter for å planlegge felles aktiviteter for elevene. Det har vært kurs i ensembleledelse, samspillseminarer, felles konsertbesøk, foredrag og felles konserter. Noe som er i ferd med å etablere seg som et fast tiltak er «Høstkonsertene for unge musikere». Dette er en konsertserie hvor våre fordypningselever møter studenter fra NMH. Konserten holdes i Drøbak kirke og Smia flerbrukshus i Frogn. Fordypningsgruppene i Follo på samspillseminar, Nesodden, vår 2015 f) Mesterklasseundervisning Fra høstsemesteret 2016 er det igangsatt samarbeid mellom lærere fra kulturskolene og lærere ved NMH om et mesterklassetilbud innenfor alle instrumentgrupper. Kulturskolelærere sender viderekommende elever, og lærerne deltar selv på mesterklassen som foregår på NMH eller i en av Follo-kommunene. Elever og lærere møtes to ganger om høsten og to ganger om våren. Dette tiltaket er en flott mulighet for våre elever til å heve sitt nivå, samtidig som det også knyttes kontakt elevene imellom (beskrivelse av mesterklasseog talenttilbudet vedlagt). Etter prøvespill fikk 8 av ca 20 musikanter søkere tilbud om plass på talentprogrammet. Dyktige elever fikk også tilbud om mesterklasseundervisning. Nytt prøvespill holdes i løpet av våren Halvårsevaluering fra NMH følger vedlagt. g) Talentundervisning Høsten 2016 startet også en ny modell for talentundervisning i samarbeid med NMH. Åtte elever ble etter prøvespill godkjent til talentundervisning ved NMH. Tiltaket gjennomføres ved at elevens kulturskolelærer velger en lærer fra NMH som blir medlærer for den aktuelle eleven. Elevene får undervisning ved NMH samtidig som de beholder timene med sin lokale lærer i kulturskolen. Dette skal gi mulighet for en styrket undervisningssituasjon og et helhetlig ansvar for fremveksten til unge dyktige elever i deres hjemmemiljø. Det gir også muligheten for å inspirere medelevene i kulturskolen til øket innsats. Det er satt av midler til mesterklasse og talentsatsingen i med ressurser fra både kulturskolene og NMH gjennom tett lærersamarbeid. 4

220 Mesterklasse med Sveinung Bjelland, NMH i Ås med elev fra Frogn kulturskole vår 2016 h) Høstkonserter med unge musikere Konserter i Drøbak kirke 5. og 26. november Fordypningselevene i Follo holder konsert sammen med studenter fra NMH. Hver kulturskole har sin egen fordypningsgruppe bestående av elever som holder et godt nivå på sitt instrument. På konsertene i Drøbak kirke holder våre elever ved kulturskolene og studenter konsert sammen. Dette er en god arena for både studenter og fordypningselever. i) Planlagte tiltak: Felles konsert for fordypningselevene i Follo i Smia, Konsert for talentklassen og mesterklassene i Levinsalen, NMH, Follo fordypning i samarbeid med Bi LYD på Oscarsborg To nye høstkonserter for unge musikere og Komposisjon og improvisasjonsseminar på NMH. Talentutviklingsprogrammet på NMH og Follo fordypning samarbeider , og Prøvespill til Follopilotens Talentprogram, Videreføring av mesterklasse- og talentundervisning, høsten Mesterklasse med Jonas Haltia, NMH, høst

221 5. Musikkformidling a) Åpningskonserten i Lindemannsalen, NMH Vi startet opp Follo-piloten med et stort avsparkarrangement der vi presenterte ulike musikksjangre og elever fra Follo i alle aldre. Ca 100 kulturskolelever deltok. Vinner av logokonkurransen ble premiert. Fra åpningskonserten for Follopiloten i Lindemansalen, NMH, høst 2014 b) Sommerskole for strykere. Foregår i Kolben hvert år i august. Sommerskole for strykere i Kolben 6

222 c) Folkemusikkseminarer. Arrangeres på ulike steder rundt om i Follo. FolloFeler høsten 2016 d) Rekrutteringsprosjekter Bratsj og kontrabass e) Rekrutteringsprosjekter Obo og fagott f) Orkestersamlinger Follo ungdomssymfoniorkester (FUSO) F.eks samarbeidskonsert med Oslo filharmoniske orkester i Oslo konserthus og deltakelse under Mozart-festivalen i Fredrikstad. Samarbeidsprosjekt med NMH høsten Mozartfestivalen, konsert i Skjeberg kirke april FUSO, solist Kolbjørn Holthe 7

223 g) Kammermusikkseminarer h) Follo jazz Samspill og improvisasjons seminar i) Kulturskolene som vertskap for konserter med masterstudenter fra NMH Frogn, Nesodden, Ås, Vestby, Ski og Oppegård har vært vertskap for konserter hvor elever fra kulturskolene og masterstudenter spiller hver for seg og sammen. Dette er et meget godt tiltak hvor elever fra kulturskolene får høre dyktige studenter. På noen av disse konsertene har også studentene og elevene fra kulturskolene spilt sammen. Tilbakemeldingene fra studentene har vært meget positive. De setter pris på å få anledning til å spille konserter utenfor NMH. j) Huskonsert i Kulturskolen i Ås, elev i samspill med student, høst 2015 Samarbeid med DalaViolinisterna Seminar og konsert sammen med den velrennomerte strykergruppen DalaViolinisterna under Oslo kammermusikkfestival i august DalaViolinisterna er særlig kjent for at de formidler sin musikk med koreografi og bevegelser. Seminar og konserter sammen i Dalarna i august Konsert ved Oslo Kammermusikkfestival august

224 k) FolloFeler Etter inspirasjon fra samarbeidet med DalaViolinisterna ble strykeensemblet FolloFeler etablert høsten Ensemblet har pr i dag ca 20 deltakere. l) Konsertbesøk og seminar i samarbeid med La Volta i Vestby kirke og Kolben Det meriterte sveitsiske gitarensemblet holdt konsert sammen med gitarelever fra Follo. Kulturskolenes gitarelever i samspill med La Volta i Vestby kirke, vår 2015 m) Tidligmusikkseminar i Oppegård og n) Mesterklasser for kulturskoleelever Grovmessing: Mesterklasse med Aline Nistad i Frogn Sang: Mona Julsrud i Ås Klarinett: Fredrik Fors på Nesodden Messing: Jonas Haltia i Ås Klaver: Sveinung Bjelland i Ås o) Gitardager Gitarelever fra Follo i samspill , og p) Konsert i Drøbak kirke Elise Båtnes (1. konsertmester i filharmonien) og hennes studenter holdt konsert q) Akkordeonseminar med Frode Haltli NMH r) Prosjektet DANS! Klaverstudenter fra NMH holdt konserter i Ås og Oppegård og s) ReThink Folk Music Internasjonalt folkemusikkprosjekt. Deltakelse i Trøndelag og i Danmark. t) tenthing brassensemble Seminar og konsert sammen med tenthing brassensemble. For mellomstadiet- elever på messing Ensemblet ble dannet i 2009 og ledes av den norske internasjonale stjernetrompetisten Tine Thing Helseth og er nå etablert på den internasjonale scenen. u) Slagverkseminar med «Glow» Seminar og konsert med slagverkduoen «Glow» For alle slagverkere i Follo. Glow music driver etter en Stomp-basert metode i sitt arbeid med barn og unge der de fokuserer på samhold, fellesskap og mestringsfølelse. Seminaret ble avsluttet med en strålende scenisk forestilling og konsert. 9

225 v) Follo jazz Seminar og konsert med elever. Tar utgangspunkt i improvisasjon for elever på alle ferdighetsnivåer. w) Fjellfløyteseminar med Steinar Ofsdal Aktiviteter under planlegging: a) Orkesterprosjekt Samarbeid med talentutviklingsprogrammet (TUP) ved NMH og b) Slagverksseminar Høsten 2017 eller våren c) Festdag på Oscarsborg Stor musikalsk fest på borgen i Drøbaksundet i juni d) Jazz og improvisasjonsseminar ledet av Hayden Powell. For elever og lærere og i Kolben, Oppegård Kulturskole. Forberedelser til tenthing-konsert med elever fra Oppegård kulturskole, høst Faglig og pedagogisk etter- og videreutdanning for lærere og ledere a) Follopilotens åpningsseminar Felles dag for alle lærere ved kulturskolene i Follo. Info- Follopiloten. Tema: øving Foredragsholdere fra NMH: Harald Jørgensen, Morten Carlsen, Guro Gravem Johansen, Wolfgang Plagge ble dessverre syk. b) Ipadkurs for lærere Kurs i å bruke ipad som arbeidsverktøy i undervisningen holdt 19.01, 10.02, og Disse kursene ble holdt av Mats Johnsen (Ski) og Anders Brenli (Ski/Vestby) og Håkon Kvidal (NMH). c) Fagdag i Kolben Tema: prestasjonsforberedelse og øving. Philip Dammen (NMH) og Johannes Hatfield (NMH) i samarbeid med Norsk kulturskoleråd/torkel Øien d) Seminar i Jazz-improvisasjon Seminar i Vestby for pianolærerne i Follo, v/ Andre Bongard e) Fagplanarbeid NMH inviterte til kurs om utvikling av fagplaner, 4. og 5. februar, 11. mars og 22. april. f) Workshop/seminar med Philip Dammen 10

226 Videreføring av temaet «Øving/prestasjonsforberedelse» fra fagdagen i august Kurs for lærere ved Kulturskolen i Ås g) Fagdager for alle kulturskolene i Follo To sammenhengende fagdager med overnatting på Sørmarka for alle ansatte ved kulturskolene i Follo. Tema: Rammeplanarbeid med Gunnar Skaar Aktiviteter under planlegging: a) Jazz/improvisasjonsseminar for lærere og elever. 7. De estetiske fagenes plass i grunnopplæringen Follo-piloten har etablert samarbeid med Musikk i Skolen (MiS) om dette tiltaksområdet. MiS har gjennom samarbeidet utarbeidet kompetansehevende kursrekker for lærere i grunnskolene med tilhørende undervisningsmateriell. Kursene er hovedsakelig rettet mot lærere som har liten eller ingen kompetanse innenfor musikkfaget. Seks pilotskoler fra Follo er med. Ved siden av skolevise fagdager og kurs er følgende kurs gjennomført: Høsten 2015: Inspirasjonskurs på pilotskoler og Musikkfaget i klasserommet 1. Våren 2016: Musikk i matte og inspirasjonsseminar på pilotskoler. Det har vært utfordrende å få nok deltagere til flere av kursene, og noen av kursene har blitt avlyst på grunn av for liten påmelding. Representanter fra MiS har besøkt pilotskolene og innhentet informasjon om hvordan et videre samarbeid kan være. For kommende periode er samarbeidet med MiS trappet ned, ettersom vi ønsker å sette søkelyset på kulturskolelæreres kompetanse for å undervise musikk i grunnskolen. Aktiviteter under planlegging: a) Videreutdanningskurs NMH ønsker å utvikle et videreutdanningskurs for kulturskolelærere i klasserommetodikk. Mulig oppstart høsten Musikk i Matte, kurs for grunnskolelærere, vår

227 8. Kulturskolene som faglige kompetansesentre a) Rammeplanen for kulturskolene Ettersom kulturskolenes oppgave som ressurs- og kompetansesentre er en stor og viktig del av den nye rammeplanen for kulturskolene arbeides det med dette temaet i forbindelse med utvikling og implementering av ny plan. b) Masterstudent fra NMH, Beate Børli ønsker i sin masteroppgave å se på hvordan kulturskolen som lokalt ressurssenter erfares av brukerne ved Kulturskolen i Ås og Ås Internasjonale Kultursenter. På hvilken måte kan tilbud som dette bidra til inkludering og integrering? Problemstillingen hun ønsker å ta utgangspunkt i er: Hvordan bidrar kulturskolen som lokalt ressurssenter gjennom musikkundervisning til økt integrering og følelse av samfunnstilhørighet for brukere/elever som også er tilknyttet Bjørnebekk Asylmottak i Ås kommune? 9. Forskning og utviklingsarbeid Follo-piloten bidrar med kr ,- til den masterstudenten som ønsker å skrive om et aktuelt tema som omhandler kulturskolen. NMH student Nora Madelaine Aanonsen starter å skrive sin masteroppgave med støtte fra Follopiloten våren Midlertidig problemstilling: «Hvordan kan man legge inn teori- og gehørundervisning som en motivasjon fra et nybegynnerstadium, uten at det skal gå på bekostning av utøvende ferdigheter, men til fordel for musikalsk forståelse?» Annet Logokurs for elever ble gjennomført høsten Det ble sendt ut invitasjon til alle kulturskoleelever i Follo. 10 elever meldte seg på. Kurset ble holdt av Ann Cathrine Jensen. Juryen besto av Mona Grønstad, Bjørn Morten Kjærnes og Kari Solheim. Tilskudd Follo-piloten takker alle tilskuddsgivere til nå: De seks deltakende kommunene i Follo Norges musikkhøgskole Dextra musica/sparebankstiftelsen DNB Akershus fylkeskommune Norsk kulturskoleråd Furestiftelsen Ås Alexander Krohg Plur Prosjektansvarlig for Follo-piloten Kari Solheim Prosjektleder for Follo-piloten 12

228 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 15/17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg Hovedutvalg for plan, næring og miljø Oppsummering av konferanse under Oslo Arkitekturtriennale Notatet gjelder 12. oktober 2016 gjennomførte Akershus fylkeskommune konferansen «Deltakelse og tilhørighet på steder i endring». I forbindelse med konferansen ble politikerne i hovedutvalgene for kultur, frivillighet og folkehelse og plan, næring og miljø invitert til å bidra i en dialog med studenter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Dette notatet oppsummerer NMBUs prosjekt tilknyttet konferansen. Redegjørelse Bakgrunnen for konferansen «Deltakelse og tilhørighet på steder i endring», som ble gjennomført under Oslo Arkitekturtriennale 2016, var behovet for å sette fokus på grupper som i mindre grad deltar i planleggingsprosesser. Dette gjelder i stor grad ungdom og mennesker med innvandringsbakgrunn. Konferansen skulle både belyse problemstillinger, men også løfte frem verktøy og muligheter for deltakelse. Fylkeskommunen valgte også at det ikke bare skulle snakkes om disse gruppene, men med dem. Derfor var et av tiltakene som ble iverksatt i forkant av konferansen et feltarbeid gjort av studerende ved folkehelse, landskapsarkitektur og by- og regionplanlegging ved NMBU. Feltarbeidet ble gjennomført i samarbeid med en sosiologiklasse ved Strømmen videregående skole, og ungdom fra Skedsmo og andre deler av Akershus ble utfordret til å tenke over hvilke muligheter de har for medvirkning i sin hjemkommune og i Lillestrøm. Feltarbeidet var formulert som et spesialpensum utarbeidet av professor Ola Bettum. Studentene fikk poeng for å ta faget. Studentene skulle undersøke hvilke utfordringer og interessekonflikter som kan oppstå i møte mellom ulike befolkningsgrupper, utviklingsaktører og kommuneadministrasjonen, og hvordan medvirkningsprosesser i en regional by i endring foregår. Akershus fylkeskommunes oppdrag besto av å knytte dette opp mot ulike gruppers tilhørighet og deltakelse. Arbeidet studentene gjorde besto av: - To intervjuer med til sammen fire ansatte i Skedsmo kommune, fra henholdsvis planavdelingen og rådmannens stab

229 - Workshop og byvandring med ungdom fra Skedsmo videregående skole - Dialog med politikere fra fylkeskommunen og Skedsmo kommune om medvirkning - Fremleggelse av resultater på konferansen 12. oktober - Utarbeidelse av rapport De viktigste erfaringene studentene gjorde seg omkring arbeidet med ungdom og deltakelse er at det er behov for: - Dialog Et tydelig poeng som kom frem etter feltarbeidet var at planleggerne må være bevisste på hvordan de kommuniserer med ungdom som skal være med på en medvirkningsprosess. - Tid Man må gi ungdommen tid til å kunne bidra. De må skjønne hva de deltar på og ha en tillit til de som gjennomfører prosessen. - Kunnskap Et godt kunnskapsnivå om hvilke metoder som er tilgjengelige og effektive for ulike grupper er derfor viktig. Studentene har utarbeidet en rapport fra sitt feltarbeid med ungdommene, og denne er vedlagt. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Silje Eikemo Sande Vedlegg 1 Rapport om medvirkning utarbeidet av studenter ved NMBU for Akershus fylkeskommunes OAT-konferanse 2016

230 MEDVIRKNING I EN KNUTEPUNKT- BY I ENDRING Erfaringer fra feltarbeid i Lillestrøm Mari Boysen Sanijela Brkan Edvard Bondi Knowles Christina Martinsen Ingrid Røe Væråmoen Line Wadel Norges miljø og biovitenskapelige universitet Høsten 2016