Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 09:00

2 Saksliste Saksnr Tittel PS 14/17 Inntektsrammer og strategier for ØP PS 15/17 PS 16/17 PS 17/17 NOT 1/17 NOT 2/17 NOT 3/17 KOSTRA-analyser av videregående opplæring, administrasjon, samferdsel og tannhelsetjenesten Teach First i akershusskolen Lokal forskrift - fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring Regionreform - status og videre prosess Kvinner og sykefravær i AFK Status og utvikling likelønn

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 59/17 Fylkesting Fylkesutvalg /17 Administrasjonsutvalget /17 Eldrerådet /17 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Inntektsrammer og strategier for ØP Forslag til vedtak 1. Fylkeskommunens prioriteringer i økonomiplanperioden må rettes inn mot å skape rom for å kunne finansiere det store investeringsløftet som er nødvendig innen videregående skole i perioden Dette betyr at: a) Programområdenes driftsbudsjetter tilpasses for å sikre en langsiktig og bærekraftig finansiering av kommende investeringer. b) Investeringene finansieres med 25 prosent egenkapital i henhold til vedtatt norm for bærekraftig fylkeskommunal økonomi. c) Behov for økte driftsmidler til kollektivtrafikk må finansieres ved bruk av bompenger, ved effektivisering og eventuelt ved økt trafikantbetaling. d) Eventuelle regnskapsoverskudd avsettes til å finansiere framtidige investeringer. e) Gjeldende vedtatte hovedmål for Akershus fylkeskommune legges til grunn for årsbudsjett 2018 og ØP

4 Om saken Saken gir en oversikt over de økonomiske rammene fylkeskommunen står overfor i den kommende 4-års perioden. I tillegg omtales kort AFKs hovedutfordringer framover. Omtalen danner grunnlaget for fylkesrådmannens forslag til prioriteringer for den kommende økonomiplanen for perioden Etter at regjeringen har lagt fram forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2017 (RNB) og kommuneproposisjonen for 2018 den 11. mai, vil fylkesrådmannen ettersende et tillegg til sak med informasjon om innholdet i regjeringens forslag som har økonomiske konsekvenser for Akershus fylkeskommune. Vurderinger Akershus fylkeskommunes frie inntekter i 2017 og : Prognosen for AFKs frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd fra staten) i 2017 ligger foreløpig ca. 15 mill. kr høyere enn vedtatt årsbudsjett. Det er for tidlig å anslå nærmere årsavvik for frie inntekter fra skatt og rammetilskudd, og utviklingen må vurderes videre på bakgrunn av revidert nasjonalbudsjett som legges fram i mai. 2018: Fylkesrådmannen vil komme tilbake til omtale av dette når regjeringens forslag til Kommuneproposisjon for 2018 er lagt fram. Foreløpig legges vedtatt inntektsnivå for 2018 til grunn : Regjeringen gir ikke føringer for kommunesektorens inntekter ut over 2018 i kommuneproposisjonen. Fylkesrådmannen vurderer det slik at det ikke er grunnlag for å endre anslag for frie inntekter i forhold til det som ble vedtatt i ØP for disse årene. I ØP er det lagt til grunn en realvekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 300 mill. kr årlig. Utbytte fra Akershus Energi (AE) I tillegg til inntekter fra skatt og rammetilskudd, har Akershus hatt store inntekter knyttet til utbytte fra Akershus Energi. Utbyttet er 15 mill. kr høyere i 2017 enn vedtatt budsjett på 100 mill. kr. For perioden legges det til grunn et utbytte på 90 mill. kr, for deretter å synke til 80 mill. kr for Fond Akershus fylkeskommune har i 2016 noe ubrukte midler på reservefond og andre fond. Reservefond utgjør ca. 369 mill. kr ved inngangen til Fra reservefondet er det vedtatt brukt ca. 67 mill. kr til ulike tiltak i økonomiplanperioden På ubundne infrastrukturfond samferdsel gjenstår etter vedtatte disponeringer ca. 104 mill. kr ved utgangen av Fra klima- og miljøfondet på ca. 68 mill. kr ved utgangen av 2016, er ca. 40 mill. kr vedtatt disponert til diverse tiltak i økonomiplan , mens ca. 28 mill. kr er udisponerte midler.

5 Fylkesrådmannen understreker at det er behov for å ha en udisponert fondsreserve tilgjengelig i tilfelle uforutsette utgifter. Fylkestinget vedtok i forbindelse med behandlingen av ØP at fylkeskommunen skal ha reservefond som tilsvarer 4 prosent av driftsinntektene. Ved utgangen av 2016 hadde Akershus reservefond på 4,6 prosent av driftsinntektene. Positiv økonomisk utvikling de senere årene Fylkeskommunens økonomiske utvikling har vært positiv de siste par årene, særlig ved at netto resultatgrad er bedret. Netto resultatgrad viser om tjenestenivået over tid står i forhold til driftsinntektene (netto resultatgrad er et uttrykk for økonomisk balanse, som regnes ut ved at driftsutgifter mv. trekkes fra driftsinntekter). I 2016 var netto resultatgrad 4,8 prosent av brutto driftsinntekter. Fylkestingets vedtatte norm er på minimum 2,5 prosent. Fylkeskommunen har hatt en gjeldsbelastning over flere år på nivå 40 prosent av driftsinntekter, som er lavere enn landsgjennomsnittet. Egenfinansiering av investeringer har vært relativt høy, men fylkeskommunen har vært avhengig av utbytte fra Akershus Energi for å opprettholde en såpass stor andel egenfinansiering av investeringer. Sammenlignet med andre fylkeskommuner og kommuner, har Akershus fylkeskommune relativt sett en god økonomi, blant annet som følge av lav gjeld. Fylkeskommunens fondsmidler har økt i de siste årene, vesentlig på grunn av avsetninger fra regnskapsoverskudd. Norm for å sikre økonomisk handlefrihet Fylkestinget vedtok i desember 2016 følgende anbefalte normer for Akershus fylkeskommune for å sikre bærekraftig økonomisk utvikling og økonomisk handlefrihet i årene framover: Netto driftsresultat skal være minimum 2,5 prosent av driftsinntekter for å sikre egenkapitalfinansiering av investeringer Reservefond (ekskl. fond til dekning av premieavvik, klima- og miljø- og infrastruktur samferdsel) skal være minimum 4 prosent av driftsinntekter Egenkapitalfinansieringen skal være minimum 25 prosent av fylkeskommunens brutto investeringer (ikke medtatt investeringer finansiert av Oslopakke 3 og mva.- kompensasjon) Det er gjennomført en 10 års økonomisk framskrivning, jfr. vedlegg 1, der fylkeskommunens driftsinntekter og driftsutgifter er framskrevet. Framskrivingen viser at det er spesielt viktig for Akershus å klare å egenkapitalfinansiere 25 prosent av investeringene for å kunne ha balanse i driftsbudsjettene i årene framover og opprettholde en viss økonomiske handlefrihet i den forestående perioden der det skal gjennomføres store investeringer i videregående opplæring og på samferdselsområdet. 2 Hovedutfordringer i ØP Økonomisk hovedutfordring finansiere store skoleinvesteringer Hovedutfordringen for AFKs økonomiske handlingsfrihet de neste fire årene er at en stadig større andel av AFKs frie inntekter vil måtte gå til å dekke økte finanskostnader som følge av

6 store og økende investeringsbehov. Økonomiske framskrivinger viser at lånegjelden kan øke fra 3 mrd. kr til rundt 10 mrd. kr dersom skoleinvesteringer knyttet til skolestrukturprosjektet, samt investeringer knyttet til den 10-årige gang- og sykkelveiplanen skal gjennomføres og lånefinansieres fullt ut. Dette er ikke økonomisk bærekraftig for AFK. Det blir nødvendig å tilpasse investeringene og de økte driftsutgiftene til fylkeskommunens inntekter. Siden dette ikke kan gjøres i løpet av kort tid, må den økonomiske tilpasningen starte i 2017 og gradvis innfases over den påfølgende 4-års perioden og fortsette fram mot Utgiftshopp fra 2020/2021 De nærmeste årene er de planlagte fylkeskommunale investeringene på et relativt høyt «normalnivå», men i årene kommer det en investeringstopp på om lag 3 mrd. kroner i videregående skoler. Med dette øker også de videregående skolenes driftsbudsjetter (driftsutgifter knyttet til nye elevplasser) og økte finansutgifter som følge av fylkeskommunens låneopptak. Det er derfor viktig å bruke årene til å forberede seg på den utgiftsøkningen som kommer fra Dette innebærer at driftsbudsjettene til programområdene må holdes stramme i de kommende fire årene, og at egenkapitalfinansiering av investeringer bør vektlegges. Det er også viktig å holde investeringsnivået i den kommende 4-års perioden på et moderat/lavt nivå for å være best mulig forberedt på de store skoleinvesteringsprosjektene fra og med 2020 og videre fram mot Det understrekes at det både er usikkerhet knyttet til befolkningsprognoser og gjennomføringstidspunktet for investeringsprosjektene knyttet til skolestrukturprosjektet. Demografiske forhold i Akershus påvirkes av den realøkonomiske utviklingen, blant annet eiendomsbygging i hovedstadsområdet og tilbud og etterspørsel på boligmarkedet. Dette er også påvirket av psykologi og hvordan folk vurderer sine framtidsutsikter. Gjennomføringen av de store investeringsprosjektene i videregående skoler inngår også i kommuners tettstedsutvikling, der til dels kompliserte prosesser og forhandlinger skal gjennomføres før prosjektet kan igangsettes. Hovedutfordringer på tjenesteområdene I tillegg til utgiftsøkningen i videregående opplæring, øker Akershus fylkeskommunes utgiftsbehov også på andre områder i samme periode som følge av befolkningsveksten i fylket. Dette gir behov for driftsmidler til og investeringer i fylkesveier, kollektivtrafikk og anlegg for idrett og friluftsliv, og eventuelt tannklinikker dersom disse videreføres som et fylkeskommunalt ansvar. Også kulturtilbud og kulturminner påvirkes av økt befolkning. Dessuten påvirkes utgiftene av andre viktige mål for fylkeskommunen som at et økende antall elever skal fullføre og bestå, ønske om flere lærlingplasser og flere søkere til yrkesfag, at fylkeskommunen skal være et foregangsfylke innen klima- og miljø, og at det skal tilrettelegges for næringsutvikling i samspill med kompetansemiljøene i fylket. Videregående opplæring Hovedutfordringen for videregående opplæring er elevtallsveksten, der AFK skal sikre tilstrekkelig antall elevplasser i samsvar med elevenes søkermønster og behov. Flest mulig

7 elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Elevtallsveksten er finansiert innenfor rammene i gjeldende ØP. Utdanning må være et sterkt prioritert område for fylkeskommunen, hvor det også er relativt sterke lovkrav til hvilket tilbud elevene skal ha. Dette betyr imidlertid ikke at det ikke er muligheter for effektivisering og utgiftskutt innenfor et budsjett på nesten 4 mrd. kr. Det vises i denne forbindelse til KOSTRA-tall for videregående opplæring som viser at AFK har høye utgifter på flere av studieprogrammene, slik at det er mulighet for mer effektiv drift uten at det går ut over kvaliteten i opplæringen. Investeringene innen utdanning øker også fram mot 2019, som en «forsmak» på kommende investeringsbehov. Fylkestinget har dessuten vedtatt byggeprogram for inneklimatiltak på fire skoler som de foreløpig siste prosjektene i den vedtatte rehabiliteringsplanen. Samferdsel, klima og miljø Den jevne veksten Akershus har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig. Satsingen på kollektivtransport gir resultater. Å bygge ut kollektivtilbudet gir bedre miljø, fornøyde kunder og reduserer bilbruken. Målet er at kollektivtransport, sykkel og gange skal ta veksten i persontrafikken. Flere passasjerer med kollektivtransport i Akershus øker Ruters tilskuddsbehov. De økte utgiftsbehovene innen kollektivtrafikken knyttet til klima- og miljø og storbyutfordringene er ikke finansiert gjennom fylkeskommunenes inntektssystem. Disse behovene må følgelig søkes finansiert gjennom bompenger, bymiljøavtaler med staten og eventuelt ved at kollektivtrafikantene betaler mer. Reduksjon av rutetilbudet vurderes ikke å være et godt alternativ. Det bør imidlertid være mulig å hente ut effektiviseringsgevinster også i kollektivtrafikken. Det økte utgiftsbehov i kollektivtransporten må derfor dekkes ved bompenger, effektivisering og mulig økt trafikantbetaling. Satsing på utbygging av gang- og sykkelveier, samt innhenting av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er i tråd med regjeringens signaler. Eventuelle utgiftsreduksjoner på fylkesveiene må gjøres på en slik måte at det ikke øker vedlikeholdsetterslepet. Investeringsnivået innen samferdsel er høyt det siste året i inneværende ØP-periode og det meste er lånefinansiert, noe som binder opp utgifter også etter 2019/2020. Administrasjon og fellesutgifter KOSTRA-tall viser at det brukes en lav andel av budsjettet til administrative funksjoner Innenfor administrasjon og fellesutgifter vil ytterligere kutt i utgifter først og fremst være knyttet til redusert bruk av personalressurser, noe som bør ses i sammenheng med den kommende regionreformen. Det vil være viktig å kunne hente gevinster av IKT-prosjekter som e-handel og nytt skoleadministrativt system. Tannhelsetjenesten KOSTRA-tall viser at det brukes en lav andel av budsjettet til tannhelsetjenesten. Tannhelsen i Akershus er god, og årsrapporten for 2016 viser også at fylkeskommunen oppnår gode resultater. Dette betyr imidlertid ikke at det er umulig å drive mer effektivt. Det forventes avklaring i Stortinget i juni 2017 vedrørende tannhelsetjenestens framtidige organisering.

8 Næring og nyskaping Akershus står overfor næringspolitiske utfordringer som følge av det grønne skiftet. Det legges til grunn et bredt partnerskapsarbeid med andre aktører for å oppnå mål. Klima og energi er et område som er høyt politisk prioritert, og der arbeidet bl.a. til hydrogensatsingen drives frem med ressurser fra klima- og miljøfondet. Det må arbeides videre med finansieringen av dette området, bl.a. knyttet til deltagelse i EU-prosjekter og støtte fra Enova. Kultur, frivillighet og folkehelse Befolkningsvekst og sentralisering mot knutepunkt i fylket bidrar til utfordringer og muligheter for hele kulturfeltet. Dette gjelder både for infrastruktur og fysisk tilrettelegging for aktivitet og opplevelser, for kulturminner og med hensyn til støtte til et styrket aktivitetstilbud. Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, regional plan for kulturminner og kulturmiljøer, samt kulturplanen vil være styrende for prioriteringene knyttet til programområdet kultur, frivillighet og folkehelse. Det er et høyt ambisjonsnivå for god utvikling av tilbudet, bedre tilgjengelighet for innbyggerne og en god stedsutvikling. Selv om områdene kultur, folkehelse og frivillighet og næring og nyskaping utgjør en mindre del av budsjettet, kan heller ikke disse områdene fritas for kutt og effektivisering. Nye tiltak må i større grad finne dekning innenfor eksisterende rammer. Realisering av et nybygg for Akershus kunstsenter i Lillestrøm innebærer økonomiske konsekvenser for Akershus fylkeskommune fra 2019/2020. Fylkesrådmannen vil innarbeide de budsjettmessige konsekvensene for Akershus i sitt budsjettforslag for de aktuelle årene. Prosesser for å håndtere økonomiske utfordringer I de to siste budsjettbehandlingene har fylkestinget fattet vedtak om noe reduksjoner i tjenesteområdenes budsjettrammer. Det er viktig å fortsette arbeidet med å se på effektiviseringer og bedre utnyttelse av fylkeskommunens inntekter. Tall fra bl.a. KOSTRA viser at Akershus fylkeskommune drives effektivt på flere områder. Det brukes en lav andel av budsjettet til både tannhelsetjenesten og administrative funksjoner. Årsrapporten for 2016 viser også at fylkeskommunen oppnår gode resultater på mange områder. Dette betyr imidlertid ikke at det er umulig å drive mer effektivt. Fylkesrådmannen legger fram sak for fylkestinget i juni 2017 om KOSTRA-analyser av videregående opplæring, administrasjon, samferdsel og tannhelsetjenesten. Dette arbeidet fortsetter videre fram mot framleggelsen av forslag til årsbudsjett og ØP , i tillegg til at også andre tjenesteområder skal analyseres. Analyser viser at Akershus på viktige områder bør se nærmere på hvordan andre fylkeskommuner arbeider og disponerer sine ressurser. I arbeidet med å omdisponere midler fra driftsbudsjettet til egenkapital til investeringer, kan slike analyser og benchmarking med andre fylkeskommuner gi viktige innspill i budsjettarbeidet. I kommuneproposisjonen signaliserer staten at det forventes en effektivisering på 0,5 prosent i kommunesektoren totalt i Fylkeskommunens arbeid er i så måte en oppfølging også av det staten forutsetter i sin fastsettelse av kommunesektorens budsjettrammer.

9 Målstyring Fylkesrådmannen legger til grunn at arbeid med å videreutvikle et målstyringssystem sees i sammenheng med arbeidet med regionreform og utarbeidelse av nye mål for region Viken. I fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2018 og ØP videreføres gjeldende vedtatte hovedmål for Akershus fylkeskommune. 10 års økonomisk framtidsscenario Hovedutfordringen for AFKs økonomiske handlingsfrihet de neste ti årene er at en stadig større andel av AFKs frie inntekter vil måtte gå til å dekke økte drifts- og finanskostnader som følge av store investeringsbehov. Avhengig av utviklingen i rentenivået og graden av egenkapitalfinansiering av investeringene, kan dette gi en økonomisk underdekning på inntil 100 mill. kr i For å unngå en slik underdekning må fylkeskommune budsjetter strammes til og økningen i lånegjelden må begrenses til et bærekraftig nivå. I ØP vedtok fylkestinget økonomiske normer/ «handlingsregler»for å blant annet sikre 25 prosent egenkapitalfinansiering av investeringene. I årene framover med økende investeringsbehov, vil dette det være krevende for Akershus fylkeskommune å overholde de vedtatte økonomiske handlingsreglene/normene. Dersom man klarer det, viser de økonomiske framskrivningene at dersom rentenivået holder seg som i dag, og fylkeskommunen klarer å overholde normen på 25 prosent egenkapital, så vil driftsbudsjettene holdes om lag i balanse i de neste 10 årene. Dersom egenkapitalnivået blir lavere enn dette, vil det oppstå underdekning i budsjettene på inntil 100 mill. kr pr år i slutten av perioden. Fylkesrådmannens anbefalinger Det er forventninger om økte investeringer innen samferdsel, og høyt ambisjonsnivå om å ha Nordens beste videregående skole, finansiere økt kollektivtrafikk og ta igjen vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene. Ut fra de rammene fylkesrådmannen ser for seg framover går ikke dette regnestykket opp på lengre sikt. Fylkeskommunens økonomiske situasjon blir endret rundt 2020 da økte driftsutgifter til elevtallsvekst, samt økte renteutgifter og avdrag knyttet til bl.a. bygging av nye elevplasser slår inn i budsjettene. Det er derfor viktig at man i det videre budsjettarbeidet ikke tar for gitt at økte framtidige finansieringsbehov dekkes av økte inntekter. Det er derfor behov for å fortsatt vurdere programområdenes netto budsjettrammer for å sikre en langsiktig og bærekraftig finansiering av investeringene, samt for å sikre balanse i driftsbudsjettene for de kommende fire år. For å sikre en bærekraftig økonomi etter denne ØP-perioden, bør det foretas ytterligere vurderinger av omprioriteringer. Fylkesrådmannen vil arbeide med budsjettalternativ hvor driftsbudsjettet sees i lys av de langsiktige økonomiske utfordringene for fylkeskommunen. Finansieringsutfordringene på områdene videregående opplæring og samferdsel underbygger behovet for å satse på betydelig grad av egenkapitalfinansiering. Lånerenten er også for tiden svært lav, og dette kan også gi inntrykk av at AFK har et større framtidig økonomisk handlingsrom enn det som kan bli tilfellet. Det er viktig at AFK innretter seg slik at

10 fylkeskommunen er i stand til å håndtere høyere rentesatser. Det anbefales å bruke av egne inntekter til egenkapitalfinansiering, bruk av utbytteinntekter fra Akershus Energi, samt disponering av eventuelle framtidige regnskapsoverskudd. Bruken av midler fra et regnskapsoverskudd er imidlertid ikke noe man kan basere seg på som en fast kilde til egenkapitalfinansiering. Det er derfor viktig å avsette egenkapital i de årlige budsjettene for å sikre en bærekraftig og langsiktig finansiering av framtidige investeringer i tråd med vedtatt norm på 25 prosent egenkapitalfinansiering av investeringer. Det er viktig at det ikke gjøres økonomiske disposisjoner i 2017 som innebærer økte budsjettrammer for Dette vil vanskeliggjøre budsjettarbeidet for Fylkesrådmannen har ikke grunnlag for å tallfeste nødvendig omprioritering nå, men vil presentere sitt endelige forslag til saldering av budsjettet i årsbudsjett 2018 og økonomiplan , som legges fram i slutten av oktober. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Grethe Hjelle

11 10-årig økonomisk framtidsscenario for Akershus fylkeskommune Bakgrunn I perioden forventes det en vekst på innbyggere i Akershus i henhold til fylkeskommunens befolkningsprognoser fra september 2016, noe som gir en vekst på over 27 prosent. Som følge av dette forventes en betydelig vekst i elevtallet i videregående opplæring som gir behov for store investeringer i nye skolebygg. I denne saken gjennomgås fylkeskommunens økonomi i de neste 10 årene til og med Frie inntekter (rammetilskudd og skatteinntekter) framskrives, i tillegg til utvalgte driftsutgifter hvor det forventes betydelig økning i samme periode. Hovedtrekk Hovedutfordringen for AFKs økonomiske handlingsfrihet de neste ti årene er at en stadig større andel av AFKs frie inntekter vil måtte gå til å dekke økte drifts- og finanskostnader som følge av store investeringsbehov. Avhengig av utviklingen i rentenivået og graden av egenkapitalfinansiering av investeringene, kan dette gi en økonomisk underdekning på inntil 100 mill. kr i For å unngå en slik underdekning må fylkeskommune budsjetter strammes til og økningen i lånegjelden må begrenses til et bærekraftig nivå. I ØP vedtok fylkestinget følgende økonomiske normer/ «handlingsregler»: Netto driftsresultat skal være minimum 2,5 prosent av driftsinntekter for å sikre egenkapitalfinansiering av investeringer. Reservefond skal være minimum 4 prosent av driftsinntekter. Egenkapitalfinansieringen skal være minimum 25 prosent av fylkeskommunens brutto investeringer (ikke medtatt investeringer finansiert av Oslopakke 3 og mva.-kompensasjon). I årene framover med økende investeringsbehov, vil dette det være krevende for Akershus fylkeskommune å overholde de vedtatte økonomiske handlingsreglene/normene. Dersom man klarer det, viser de økonomiske framskrivningene at dersom rentenivået holder seg som i dag, og fylkeskommunen klarer å overholde normen på 25 prosent egenkapital, så vil driftsbudsjettene holdes om lag i balanse i de neste 10 årene. Dersom egenkapitalnivået blir lavere enn dette, vil det oppstå underdekning i budsjettene på inntil 100 mill. kr pr år i slutten av perioden. Forutsetninger for framskrivningen Det er utarbeidet et hovedalternativ for den økonomiske framskrivningen. Forutsetninger som er lagt til grunn for framskrivningen er:

12 Inntekter: 0,9 prosent årlig realvekst i frie inntekter fra og med Dette betyr at det er lagt til grunn at inntektsveksten følger gjennomsnittet for befolkningsveksten i framskrivningsperioden. Befolkningsprognoser for Akershus i henhold til egne fylkeskommunale prognoser, og SSBs middel/høyalternativ for befolkningsprognose i landet. Akershus Energis prognose for utbytte i perioden , deretter 80 mill. kr i årlig utbytte. Utgifter: Finansutgifter er basert på noe lavere renteprognosene enn i ØP Renten økes gradvis fra 1,5 prosent i 2017 til 2,5 prosent i 2021 og deretter videreføres på dette nivået. Det er også laget et alternativt rentescenario, der renten øker med 1 prosentpoeng fra og med 2021 sammenlignet med hovedalternativet for rentenivået (omtalt i kulepunktet over). Økte driftsutgifter knyttet til elevtallsvekst på skolenes budsjetter, samt økte FDV-utgifter (forvaltning, drift og vedlikehold) for skolelokaler, er lagt inn med dagens gjeldende satser. Finansiering av investeringer: Det forutsettes at investeringene er finansiert ved bruk av 25 prosent egenkapital i henhold til vedtatt handlingsregel/norm i ØP Dette innebærer egenkapital på gjennomsnittlig ca 300 mill. kr årlig fra 2021, i tillegg til bruk av fylkeskommunens inntekter fra mva-kompensasjon for investeringene. Øvrige investeringer finansieres med låneopptak. Følsomhetsanalyser Det er også gjennomført følsomhetsanalyser der en har sett på hvordan gapet mellom inntekter og utgifter endrer seg dersom fylkeskommunen skulle bruke henholdsvis 50 mill. kr og 100 mill. kr mindre egenkapital enn det som ligger i hovedalternativet for å finansiere investeringene, dvs. henholdsvis ca. 250 mill. kr og 200 mill. kr i årlig egenkapitalfinansiering. Det er også sett på hvordan gapet mellom inntekter og utgifter endrer seg dersom renten øker med 1 prosentpoeng ift. rentenivået i hovedalternativet. Det er viktig å merke seg at framskrivningen av utgiftssiden ikke er fullstendig, det er først og fremst sett på økonomiske konsekvenser av to områder: elevtallsvekst og gjennomføring av 10- årig plan for gang- og sykkelveger. Det er ikke realistisk å forvente at ikke andre tjenesteområder har behov for økte driftsrammer i den kommende 10 års perioden. Det øker behovet for å effektivisere og omprioritere budsjettene. Forutsetninger om framtidige investeringsrammer:

13 Totalt sett er det lagt til grunn at årlige investeringsrammer ligger rundt 850 mill. kr fram til 2020, og deretter øke til 1,85 mrd. kroner de neste tre årene. Fra og med synker investeringsnivået til rundt 700 mill. kr årlig, før det øker igjen til rundt 1 mrd. kroner fra og med Programområdenes investeringsrammene er lagt inn med følgende investeringsnivåer: PO 1 Fellesområder og sentrale styringsorganer: investeringsramme for utstyr og oppgraderinger av Galleriet etter den vedtatte ØP-perioden er på 8,5 mill. kr for å ivareta noen større IT-investeringer og oppgraderinger i Galleriet. PO 2 Utdanning og kompetanse: legger til grunn vedtatte rammer for rehabilitering og utbygging av videregående skoler, i tillegg til at investeringsrammer knyttet til nybygg og ombygging for økt elevkapasitet er lagt inn med totalt mill. kr i perioden Det understrekes at det er stor usikkerhet til periodiseringen av investeringene i videregående opplæring ettersom det gjenstår mye når det gjelder planlegging og prosjektering av prosjektene. PO 4 Tannhelsetjenesten: vedtatte rammer for den kommende 4-års perioden er lagt inn, samt et relativt lavt basisnivå for investeringer i tannklinikker på 10 mill. kr årlig i resten av perioden. Dersom tannhelsetjenesten overflyttes til kommunene fra 2020 vil disse investeringsutgiftene i så fall falle bort. PO 5 Kultur, frivillighet og folkehelse: det er ikke lagt inn forutsetninger om investeringer i kulturbygg. PO 7 Samferdsel og transport: lagt til grunn vedtatte rammer for fylkesveginvesteringer for , i tillegg er det lagt inn investeringsrammer til å gjennomføre den 10-årige planen for bygging av gang- og sykkelveier med 290 mill. kr årlig fra og med Akershus interkommunale pensjonskasse: årlig egenkapitalinnskudd på 7 mill. kr. Oppsummering gap mellom inntekter og utgifter fram til 2027 Den økonomiske framskrivingen basert på hovedalternativet viser at dersom Akershus fylkeskommune klarer å finansiere investeringene med 25 prosent egenkapital, gitt dagens inntekts- og renteprognoser, så vil Akershus ha et overskudd på driftsbudsjettet i perioden fram til 2027 på mellom 15 og 60 mill. kr årlig. Dette er svært positivt at det er mulig for Akershus å gjennomføre så store investeringer innenfor det som er økonomisk bærekraftig. Dette forutsetter imidlertid at Akershus hvert år klarer å hente rundt mill. kr fra driftsbudsjettet og bruke det som egenkapitalfinansiering av investeringsbudsjettet. Dette kan være krevende i en periode der også utbyttet fra Akershus Energi kan reduseres. For å få dette til kreves stram budsjettdisiplin. Dersom rentenivået øker med 1 prosentpoeng fra og med 2021, forverres driftsresultatet med om lag 50 mill. kr. Dette fører til at det blir en underdekning de fleste årene fram til 2027 på inntil 40 mill. kr.

14 Dersom man forutsetter at egenkapitalfinansieringen av investeringene reduseres med hhv. 50 mill. kr og 100 mill. kr sammenlignet med hovedalternativet, er gapet mellom inntekter og utgifter økende til 30 mill. kr/100 mill. kr i Anbefalinger for økonomisk innretning i de kommende år Fylkeskommunen står overfor en betydelig utfordring med å sikre en bærekraftig finansiering av behovet for investeringer i videregående skoler i årene framover. Det er behov for å sikre at det er midler til å håndtere den store økningen i renter og avdrag som kommer fra Økte (finans)utgifter som følge av store investeringer i skolebygg vil måtte dekkes innenfor fylkeskommunens driftsbudsjett. Dette betyr at AFK må redusere i sine driftsutgifter på fylkeskommunens tjenesteområder for å sikre egenkapitalfinansiering av investeringer og til å kunne betale den sterke økningen i renter og avdrag som kommer om få år. Det er viktig å legge til grunn vedtatte normer for økonomisk handlefrihet (2,5 prosent netto driftsresultat, oppbygging av reservefond som tilsvarer 4 prosent av driftsinntekter, 25 prosent egenkapitalfinansiering av investeringer). Det innebærer: - Prioritere egenkapitalfinansiering av investeringer på grunn av høyt framtidig investeringsnivå. - Holde driftsbudsjettet til tjenesteområdene på et moderat nivå i den kommende 4- årsperioden for å sikre budsjettmidler til økte renter og avdrag. - Bygge opp fondsreserver - Videreføre arbeidet med å kvalitetssikre AFKs befolkningsprognoser på grunnlag av oppdatert nasjonal befolkningsstatistikk. Dette for å sikre riktig omfang på framtidige investeringer i skolebygg - Nøysom og effektiv bruk av investeringsmidler til skolebygg - Investeringsrammer knyttet til 10 års plan for trygging av skoleveier i Akershus må sees i sammenheng med investeringsbehovet knyttet til investeringer i skolebygg - Finansiering av veksten i kollektivtrafikken må sikres gjennom ekstern finansiering knyttet til Oslopakke 3, bymiljøavtaler og eventuell økning av takstene.

15 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 58/17 Fylkesting Fylkesutvalg /17 Administrasjonsutvalget /17 Hovedutvalg for samferdsel /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 9/17 Yrkesopplæringsnemnda KOSTRA-analyser av videregående opplæring, administrasjon, samferdsel og tannhelsetjenesten Forslag til vedtak Saken tas til orientering. Om saken I årsbudsjett og ØP (ØP) skrev fylkesrådmannen blant annet i kapittel 3 om KOSTRA-analyser: «Akershus fylkeskommune skal i 2017 benytte KOSTRA-analyser til å gjennomgå sin ressursbruk for å forbedre sin effektivitet i tjenesteproduksjonen. Tannhelsetjenesten har over flere år benyttet KOSTRA-tall for sammenligning, Programområde 2 Utdanning og kompetanse har begynt arbeidet med KOSTRA-analyser av sitt tjenesteområde. Dette vil fylkesrådmannen arbeide videre med.» I forbindelse med fylkestingets behandling av ØP, fattet fylkestinget bl.a. følgende vedtak: «Fylkestinget avventer å ta stilling til eventuell ytterligere omstillings- og effektiviseringstiltak i den videregående skolen inntil fylkesrådmannen har lagt fram vurderingen av kriteriemodellen og gruppestørrelser og tilbakefører derfor 12 millioner kroner fra 2018 av.»

16 Denne saken følger opp fylkesrådmannens omtale om videre arbeid med KOSTRA-analyser som et første grunnlag for å følge opp fylkestingets vedtak. Det er gjort KOSTRA-analyser av tjenesteområdene videregående opplæring, administrasjon, samferdsel og tannhelsetjenesten. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til en endelig oppfølging av fylkestingets vedtak i forbindelse med framleggelsen av årsbudsjett 2018 og ØP Vurderinger KOSTRA-analyse av videregående opplæring Fylkesrådmannen har gjennomført KOSTRA-analyser der Akershus fylkeskommune er sammenlignet med andre fylkeskommuner, i tillegg til at KOSTRA-tall for skolene i Akershus i 2016 og 2015 er analysert. Analysene viser at AFK har relativt høye kostnader pr. elev på flere av utdanningsprogrammene og det er store forskjeller i utgifter pr. elev mellom skoler med samme utdanningsprogram. Innen elektrofag har AFK de høyeste utgiftene pr. elev av alle fylkeskommunene. På det største utdanningsprogrammet studiespesialisering er AFKs utgifter pr. elev lavere enn landsgjennomsnittet. AFK har imidlertid mange elever, noe som burde gi stordriftsfordeler som skulle tilsi lavere utgifter. KOSTRA-tallene for 2016 viser samme mønster som tallene for Fylkesrådmannen har sett nærmere på tre av utdanningsprogrammene studiespesialisering, idrett og elektro. Innen studiespesialisering er AFK nr. fem av fylkeskommunene når man sammenligner utgifter pr. elev (nr. en er rimeligst). Det er også store kostnadsforskjeller når man sammenligner skolene i Akershus. Skolene har innenfor sitt rammebudsjett anledning til å fordele ressurser mellom ulike studieprogram. Utgiftene pr. elev som går på studiespesialisering varierer mellom skolene i Akershus fra kr til kr , dvs. at den skolen i Akershus med høyeste utgifter pr. elev er 50 prosent dyrere enn den skolen med de laveste utgiftene pr elev. Innen idrett er AFK nr. 13 av fylkeskommunene, og utgiftene pr. elev varierer mellom skolene i Akershus fra kr til kr Innen elektro er AFK nr. 19 av fylkeskommunene og utgiftene pr. elev i Akershus varierer mellom kr og kr Dersom man korrigerer for at skolene har ulik oppfyllingsgrad (dvs. at klassene ikke er helt oppfylt) og at det er ulikt lønnsnivå mellom skolene i Akershus (høyere ansiennitet gir høyere lønn), endrer ikke Akershusskolenes kostnadsbilde seg vesentlig. Det er heller ikke slik at skoler i Akershus med høye utgifter pr. elev oppnår bedre resultater målt med andel fullført og bestått. Dette gjelder for alle de tre utdanningsprogrammene. På grunnlag av dette kan man ikke si at høyere utgifter pr elev gir høyere kvalitet i opplæringen. Dersom man sammenligner regnskapsførte utgifter og tildelte midler gjennom tildelingsmodellen (budsjettmodellen for skolene i Akershus), konstateres det at de videregående skolene regnskapsfører mindre på spesialundervisning og ledelse enn det som tildeles gjennom modellen. Dette er ressurser som i stedet brukes til å øke utgiftene på utdanningsprogrammene. Når det gjelder spesialundervisning kan det være forskjeller i regnskapsføringspraksis mellom skolene. Fylkesrådmannen vil se nærmere på dette for å sikre en mer ensartet praksis. Fylkesrådmannen vil arbeide videre med effektiviseringstiltak på utdanningsområdet i forbindelse med ØP Dette vil være tiltak som ikke reduserer muligheten for å

17 oppnå hovedmålet om økt andel som fullfører og består videregående opplæring. Dette kan være både tiltak som krever politiske vedtak som tilbudsstruktur og spissing av undervisningstilbudet, og tiltak som kan besluttes administrativt eller avhenger av disponeringen av ressursene på den enkelte skole. Økt elevkapasitet på vg2 i yrkesfag fra 12 til 15 kan være et slikt tiltak. Et annet tiltak kan være å vurdere antallet programfagsgrupper. I Akershus er det i inneværende skoleår 100 grupper med færre enn 10 elever. Hver gruppe har en kostnad på kr Dette utgjør samlede utgifter på 20 mill. kr årlig. Andre tiltak kan være mer effektiv organisering av timeplanen for å redusere omfanget av undertid (undertid at lærere har mindre undervisning enn det som følger av stillingsprosenten), redusert bruk av overtid og kontaktlærerressurs. Fylkesrådmannen vil også presentere og omtale KOSTRA-analyser av videregående opplæring i sitt forslag til ØP KOSTRA-analyse av administrasjon og politisk styring Det er også gjennomført KOSTRA-analyser av fylkeskommunes utgifter til administrasjon og politisk styring. Akershustallene har blitt sammenliknet med tilsvarende tall for fylkeskommunene Buskerud, Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag, i tillegg til at det er tatt med landsgjennomsnittet for alle fylkeskommune utenom Oslo. KOSTRA-analysen er gjort for årene Man har også sett på tallene for ansatte i sentraladministrasjonen i Akershus og sammenliknet dem med tall for ansatte i Rogaland og Hordaland. KOSTRA-analysene viser at Akershus i perioden har hatt relativ lav kostnad pr. innbygger for administrasjon og (politisk) styring sammenliknet med andre fylkeskommuner. Dette er også et forventet resultat, ettersom Akershus fylkeskommune har stordriftsfordeler på grunn av et høyt innbyggertall. Utenom Oslo (fylkes)kommune er Hordaland og Rogaland folkerike fylkeskommuner og som det derfor er forventet at også skal ha stordriftsfordeler når det gjelder administrasjon. Analysen viser at disse to fylkeskommunene har lavere brutto driftsutgifter til administrasjon og styring pr. innbygger enn Akershus. Dersom en bare ser på driftsutgifter til administrasjon, har Hordaland og Rogaland også lavere brutto driftsutgifter pr. innbygger enn Akershus, Det er gjort noen foreløpig undersøkelser for å avdekke årsakene til at Hordaland og Rogaland har lavere administrative utgifter enn Akershus. Det framstår foreløpig som at de to andre fylkeskommunene regnskapsfører og rapporterer inn mindre kostnader knyttet til funksjon 420 Administrasjon i KOSTRA fordi utgiftene regnskapsføres på andre fylkeskommunale tjenesteområder i stedet for. Dette blir nærmere analysert videre fram mot framleggelsen av ØP , der videre KOSTRA-analyser på administrasjonsområdet blir presentert. KOSTRA-analyse av samferdsel KOSTRA-analysene viser at Akershus fylkeskommune har prioritert samferdsel de siste årene. I forhold til mulige sammenslåingsfylker (Østfold og Buskerud) bruker Akershus store ressurser på både fylkesveier og kollektivtrafikk. Dette kommer til syne gjennom relativt bra standard på fylkesveier og mange reisende i kollektivtrafikken. Ressursene som Akershus bruker til drift på samferdselsområdet har økt i perioden Akershus har hatt den klart største kostnaden til drift og vedlikehold pr. km fylkesvei av alle fylkeskommuner. Rogaland og Hordaland kommer på de neste plassene, men disse

18 fylkeskommunene bruker bare ca. halvparten så mye pr. kilometer som Akershus. Dette må ses i sammenheng med befolkningsmengde og årsdøgntrafikk med tilhørende slitasje på veiene, noe som medfører behov for mer vedlikehold. Det kan også ses i sammenheng med økt prioritering av fylkesveier i Akershus. Andel med dårlig eller svært dårlig dekke er redusert i de tre fylkene og for landet uten Oslo fra 2013 til Akershus har lavest andel dårlig fylkesvei av alle fylker. Akershus har mest gang- og sykkelvei langs fylkesvei målt i kilometer. Dette til tross for relativt liten strekning fylkesveier. Det er i hovedsak kommunene som har driftsansvar for disse veiene. Man kan derfor ikke tilskrive gang- og sykkelveiene som årsak til de relativt høye driftskostnadene på fylkesvei for Akershus fylkeskommune. Vi reiser mer enn før og akershusbeboerne reiser mer med buss enn i andre fylker. KOSTRAtallene for Akershus sammenfaller med økende markedsandeler som vist bl.a. i årlig fremlegging av trafikktall og Ruters årsrapport. Akershus fylkeskommunes utgifter til drift av kollektivtransport finansieres også med eksterne midler fra belønningsordningen og Oslopakke 3. Det er derfor ikke alltid sammenlignbare KOSTRA-tall på kollektivtransportområdet når Akershus netto driftsutgifter til kollektivtransport sammenlignes med øvrige fylker (eksterne midler inngår ikke i netto driftsutgifter, kun i brutto driftsutgifter). KOSTRA-analyse av tannhelsetjenesten Analysen av KOSTRA-tallene for tannhelsetjenesten kan kort oppsummeres slik: Tannhelsetjenesten i Akershus har det laveste kostnadsnivået i landet Tannbehandlerne Akershus behandler flest prioriterte pasienter i landet De pasientene som har krav på behandling får det Det er kun i ett fylke hvor tannhelsen til en gjennomsnittlig 18-åring er bedre enn i Akershus Tannhelsetjenesten i Akershus har over lang tid samlokalisert klinikker for å effektivisere driften og utnytte stordriftsfordelene i fylket. KOSTRA-tallene viser at Akershus har en god og effektiv tannhelsetjeneste. Saksbehandler: Grethe Hjelle Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg

19 1 Vedlegg 1 KOSTRA-analyse av videregående opplæring 2 Vedlegg 2 KOSTRA-analyse av administrasjon 3 Vedlegg 3 KOSTRA-analyse av samferdsel 4 Vedlegg 4 KOSTRA-analyse av tannhelsetjenesten

20 KOSTRA-analyse videregående opplæring Hovedtrekk Fylkesrådmannen har gjennomført KOSTRA-analyser der Akershus fylkeskommne er sammenlignet med andre fylkeskommuner, i tillegg til at KOSTRA-tall for skolene i Akershus i 2016 og 2015 er analysert. KOSTRA-tallene for 2016 viser samme mønster som i AFK har relativt høye kostnader pr. elev på flere av utdanningsprogrammene og det er store forskjeller i utgifter pr. elev mellom skoler med samme utdanningsprogram. Innen elektrofag har AFK de høyeste utgiftene pr. elev av alle fylkeskommunene. På det største utdanningsprogrammet studiespesialisering er AFK s utgifter pr. elev lavere enn landsgjennomsnittet. AFK har imidlertid mange elever som burde gi stordriftsfordeler som skulle tilsi lavere utgifter. Fylkesrådmannen har sett nærmere på tre av utdanningsprogrammene studiespesialisering, idrett og elektro. Innen studiespesialisering er AFK nr. 5 av fylkeskommunene i utgifter pr.elev. Utgiftene pr. elev som går på studiespesialisering varierer mellom skolene i Akershus fra kr til kr , dvs. at den skolen som har høyeste utgifter pr elever er 50 prosent høyere enn den skolen med de laveste utgiftene pr elev. Innen idrett er AFK nr. 13 av fylkeskommunene, og utgiftene pr. elev i Akershus varierer mellom skolene fra kr til kr Innen elektro er AFK nr. 19 av fylkeskommunene og utgiftene pr. elev i Akershus varierer mellom kr og kr Korreksjon for ulik oppfyllingsgrad og at det er ulikt lønnsnivå mellom skolene i Akeshus endrer ikke kostnadsbildet vesentlig. Det er heller ikke slik at skoler i Akershus med høye utgifter pr. elev oppnår bedre resultater målt med andel fullført og bestått. Dette gjelder for alle de tre utdanningsprogrammene. I forhold til tildelingsmodellen (en modell for fordeling av budsjettrammer til de videregående skolene i Akershus) konstateres at det regnskapsføres mindre på spesialundervisning og ledelse enn det som tildeles gjennom modellen. Dette er ressurser som brukes til å øke utgiftene på utdanningsprogrammene. Når det gjelder spesialundervisning kan det være forskjeller i regnskapsføringspraksis mellom skolene som det kan være grunn til å se nærmere på for å sikre en ensartet praksis. Fylkesrådmannen vil arbeide videre med effektiviseringstiltak på utdanningsområdet i forbindelse med ØP Dette vil være tiltak som ikke reduserer muligheten for å oppnå hovedmålet om økt andel som fullfører og består. Dette kan være både tiltak som krever politiske vedtak som tilbudsstruktur og spissing av undervisningstilbudet, og tiltak som kan besluttes administrativt eller avhenger av disponeringen av ressursene på den enkelte skole. Økt elevkapasitet på vg2 i yrkesfag fra 12 til 15 kan være et slikt tiltak. Et annet tiltak kan være å vurdere antallet programfagsgruppr.. I Akershus er det i inneværende skoleår 100 gruppr. med færre enn 10 elever. Hver gruppe har en kostnad på kr Dette utgjør samlede utgifter på 20 mill. kr årlig. Andre tiltak kan være mer effktiv organiseringen av timeplanen for å redusere omfanget av undertid (undertid at lærere har mindre undervisning enn det som følger av stillingsprosenten, redusert bruk av overtid og kontaktlærerressurs.

21 KOSTRA-sammenligning med andre fylkeskommuner regnskap 2016 Utd.program AFK AFK rang. nasj.(1 er rimeligst Snitt nasjonalt Under snittet Over snittet Antall elever 521 Studiespesialisering kr kr Bygg- og anlegg kr kr Elektrofag kr kr Design og håndverk kr kr Restaurant- og matfag kr kr Helse og oppvekst kr kr Idrettsfag kr kr Teknikk og industriell prod kr kr Musikk,dans og drama kr kr Medier og kommunikasjon kr kr Naturbruk kr kr Service og samferdsel kr kr Forklaring til tabellen: Tabellen synliggjør utgifter pr. elev, uttrykt som netto driftskostnader pr. utdanningsprogram dividert på antall elever. Kostnadene pr. utdanningsprogram er hovedsakelig lønnskostnader, i tillegg kommer driftskostnader og refusjoner. Kostnadstallene er baserte på regnskapsførte KOSTRA-tall. Antall elever tilsvarer veid gjennomsnitt av registrerte elever pr. 1.oktober skoleåret og skoleåret Tabellen viser at Akershus har relativt høye utgifter pr. elev på flere utdanningsprogram, og er f.eks. dyrest i landet på utdanningsprogrammet elektro. I den videre analysen har vi valgt å konsentrere oss om tre utdanningsprogram. Studiespesialisering, idrett og elektro. Idrettsfag og elektro har høye kostnader pr. elev sammenholdt med øvrige fylkeskommuner. Studiespesialisering har betydelig flere elever enn øvrige utdanningsprogram og er gjennom størrelse og samlet ressursbruk interessant å analysere.

22 Sammenligning utvalgte fylker studiespesialisering, idrettsfag, musikk- dans-drama Vi har valgt å sammenligne oss med fylker det er planlagt at vi skal slå oss sammen med og fylker som ligner på Akershus. *Økonomisk belastning=netto driftsutgifter For landet er det ikke store endringer i utgift pr. elev de siste 4 årene, og heller ikke for Akershus, De fylkene som har de laveste utgiftene Vestfold og Sør-Trøndelag - har redusert sine utgifter gjennom pr.ioden. Alle fylkene har nedgang i utgiftene fra 2015 til Akershus ligger under landsgjennomsnittet i utgifter pr.elev, men flere av fylkene har lavere utgifter enn Akershus. Sammenligning utvalgte fylker yrkesfaglige utdanningsprogram Vi har valgt å sammenligne oss med fylker det er planlagt at vi skal slå oss sammen med og fylker som ligner på Akershus.

23 *økonomisk belastning=netto driftsutgifter For de fleste fylkene var det en utgiftsøkning fra 2014 til 2015, men er reduksjon igjen i Utgiftene pr. elev i Akershus ligger over landsgjennomsnittet. I 2016 er det bare Buskerud av fylkene det er sammenlignet med som har høyere utgifter pr. elev enn Akershus. Utdanningsprogram Studiespesialisering (ST)

24 Studiespesialisering Kost per elev - rangert Kostnader delt på elevtall Korrigert for oppfylling og lønnsnivå Rosenvilde Roald Amunds Roald Amunds Rosenvilde Frogn Frogn Mailand Rælingen Rælingen Nes Skedsmo Eidsvoll Nesbru Mailand Bjertnes Bjertnes Nes Stabekk Asker Asker Lørenskog Skedsmo Nesodden Nesbru Stabekk Nesodden Eidsvoll Bjørkelangen Bjørkelangen Valler Eikeli Vestby Sandvika Lørenskog Valler Eikeli Nadderud Nadderud Ås Sandvika Nannestad Dønski Vestby Ski Lillestrøm Ås Dønski Lillestrøm Ski Nannestad Sørumsand Sørumsand Jessheim Jessheim Tabellen synliggjør stor variasjon i kostnad pr. elev mellom skolene, varierer fra kr til kr (50 prosent forskjell). Skoler med høyere kostnad pr. elev enn gjennomsnittet (kr ) i Akershus kan ha et effektiviseringspotensiale. For utdanningsprogrammet studiespesialisering utgjør dette 42,8 mill. kr. Teknisk beregnet framkommer dette som avvik mellom faktisk kostnad og gjennomsnittlig utgift pr. elev multiplisert med antall elever for skoler som pr. nå driver mer kostbart enn gjennomsnitt. Forklaring til kolonnen «korrigert for oppfyllingsprosent og lønnsnivå» Det er en del ulikheter mellom skolene i Akershus fylkeskommune mht. oppfylling av elever/oppfyllingsprosent og ledig kapasitet. Det framkommer effektivt (økonomisk vurdert) når antall elever på en skole er på samme-/ eller tilnærmet samme nivå som kapasitet. Snudd rundt;

25 ledig kapasitet påvirker og øker kostnadsnivået pr. elev. Årsak til ledig kapasitet er at skoleplasser ikke fylles opp ved skolestart og frafall gjennom året. Skolen kan i mindre grad påvirke oppfylling av elevplasser ved skolestart. En annen kostnad skolene i mindre grad kan påvirke, men som varierer skolene imellom, er undervisningspersonalets lønnsnivå. I kolonnen «korrigert for oppfyllingsprosent og lønnsnivå» er ulempen ved ledig kapasitet nøytralisert og ulikt lønnsnivå dels nøytralisert (80 prosent). Dette for å ha et sammenligningsgrunnlag skolene mellom uavhengig av kostnadsbærere som skolene i liten grad kan påvirke. Korreksjon for oppfylling og lønnsnivå endrer ikke rekkefølgen mellom skolene i betydelig grad.

26 ST og Påbygg Kost per elev - rangert Korrigert for oppfylling og linntakspoen Andel fullført og bestått Roald Amunds ,0 84,5 Rosenvilde ,3 88,5 Frogn ,3 91,6 Rælingen ,7 83,0 Nes ,2 85,4 Eidsvoll ,3 81,4 Mailand ,5 93,1 Bjertnes ,1 85,7 Stabekk ,2 92,6 Asker ,9 94,3 Skedsmo ,4 86,3 Nesbru ,2 88,2 Nesodden ,3 90,6 Bjørkelangen ,2 87,4 Valler ,7 92,2 Vestby ,1 86,3 Lørenskog ,1 83,6 Eikeli ,9 82,8 Nadderud ,9 95,7 Sandvika ,5 92,1 Dønski ,6 68,8 Ski ,7 91,6 Ås ,3 86,7 Lillestrøm ,9 90,9 Nannestad ,4 88,1 Sørumsand ,0 76,1 Jessheim ,2 83,8 Total 4,3 86,8 Tabellen synliggjør ressursbruk opp mot resultater og inntakspoeng. I hvilken grad gir relativ lav eller høy ressursbruk god resultatutvikling for elevene? Fargene i tabellen er framkommet ved å rangere tallene i kolonnen. De høyeste verdiene har fått grønn farge, og de laveste verdiene har fått rød farge. Elevene ved Roald Amundsen har forholdsvis lave inntakspoeng og lave utgifter pr. elev. Resultatet etter endt skoleår noe under snittet for fylket. Motsatt er det for Jessheim som har litt bedre inntakspoeng, og på tross av høye kostnader, er resultatet dårligere enn for Roald Amundsen. Generelt sett virker det ikke som om kostnadene og resultatene henger sammen. De to skolene som har løftet sine elever mye, Rosenvilde og Frogn, har begge lave kostnader. Utdanningsprogram Idrett (ID)

27 Idrett Kost per elev - rangert Kostnader delt på elevtall Korrigert for oppfylling og lønnsnivå Ås Ås Ski Ski Nannestad Nadderud Eidsvoll Eidsvoll Nadderud Nannestad Bjørkelangen Nes Asker Dønski Lørenskog Asker Rælingen Rælingen Dønski Roald Amunds Nes Lørenskog Hvam Frogn Roald Amunds Bjørkelangen Frogn Hvam Skoler med høyere kostnad pr. elev enn gjennomsnittet (kr ) i Akershus kan ha et effektiviseringspotensiale. For utdanningsprogrammet idrett utgjør dette 4,9 mill. kr. Teknisk beregnet framkommer dette som avvik mellom faktisk kostnad og gjennomsnittlig utgift pr. elev multiplisert med antall elever. ID Kost per elev - rangert Korrigert for oppfylling og linntakspoengandel fullført og bestått Ås ,0 90,6 Ski ,2 94,0 Nadderud ,3 90,1 Eidsvoll ,1 88,2 Nannestad ,0 95,7 Nes ,9 87,9 Dønski ,1 91,5 Asker ,3 94,0 Rælingen ,9 90,7 Roald Amunds ,8 81,1 Lørenskog ,0 87,3 Frogn ,9 90,6 Bjørkelangen ,2 92,2 Hvam ,0 89,8 Total 4,1 90,4 Heller ikke for idrettsfag ser det ut til å være en sammenheng mellom resultater og kostnader. Nannestad løfter sine elever, men kostnadene er ikke blant høyeste.

28 Programfag på idrettsfag På utdanningsprogrammet idrettsfag er det undersøkt om varierende KOSTRA-tall kan ha sammenheng med skolenes bredde i tilbudet og ulik ressursbruk på de valgfrie programfagene, topp- og breddeidrett samt friluftsliv. Ressursbruk alle valgfrie programfag på idrettsfag. Høyest, lavest og gjennomsnittlig stillingsressurs pr. klasse Ressursbruk pr. klasse Dønski (høyest) 93 prosent Asker (lavest) 35 prosent Gj.snitt Akershus 53 prosent Skolene deler idrettsfagelevene i ulike grupper avhengig av hvilke valg eleven gjør og hvilken spesialidrett (f.eks. fotball, håndball, ski, alpin, svømming etc.) elevene har. Dette kan gjøres både i bredde- og toppidrett avhengig av hvor mange opplæringsarenaer skolen har tilgang til. For hver gruppe kreves det lærerressurs. Mange skoler kompenserer dette ved å slå sammen gruppene på tvers av nivåene (vg1, vg2, vg3), og organisering gjennom sammenslåing vil redusere behovet for lærerressurs. Tabellen indikerer stor ulikhet i skolers tilrettelegging for valg innenfor de valgfrie programfagene på idrettsfag. Tilrettelegging pr. klasse kan påvirke KOSTRA-tall innen utdanningsprogrammet, men må også ses i sammenheng med hvordan skolene samtidig slår sammen grupper på tvers av nivå, og hvor mange elever skolen har og hvor sammenfallende elevenes ønsker om idrett er. Sammenheng mellom studiespesialisering og idrett Skolene som både har studiespesialisering (ST) og idrettsfag (ID) slår i noen sammenhenger sammen elevgrupper fra begge utdanningsprogrammene i enkelte fag. Kostnadene føres ofte kun på det ene utdanningsprogrammet slik at utgift pr. elev ikke framkommer helt presist på hvert av utdanningsprogrammene. «Lekkasjen» mellom ST og ID varierer mellom skolene. I tabellen under er dette forsøkt nøytralisert ved å framstille gjennomsnittskostnad for ST + ID elever (venstre tallkolonne). Tilsvarende kan det være «lekkasje» mellom utdanningsprogrammene Studiespesialisering og Musikk, dans, drama samt Studiespesialisering og Medier og kommunikasjon.

29 Kostnad per elev vektet snitt - idrett og studiespesialisering Kostnad per elev studiespes. Kostnad per elev idrett Roald Amundsen vgs Asker vgs Nes vgs Frogn vgs Lørenskog vgs Ås vgs Eidsvoll vgs Rælingen vgs Bjørkelangen vgs Nannestad vgs Nadderud vgs Ski vgs Dønski vgs Hvam vgs Utdanningsprogram Elektro (EL) Elektro Kost per elev - rangert Kostnader delt på elevtall Korrigert for oppfylling og lønnsnivå Sørumsand Sørumsand Bjørkelangen Bjørkelangen Skedsmo Rud Bjertnes Bjertnes Rud Skedsmo Jessheim Ås Ås Nesodden Nesodden Eidsvoll Eidsvoll Jessheim Nes Bleiker Strømmen Nes Bleiker Strømmen Skoler med høyere kostnad pr. elev enn gjennomsnittet (kr ) i Akershus kan ha et effektiviseringspotensiale. For utdanningsprogrammet idrett utgjør dette 3,1 mill. kr. Teknisk beregnet framkommer dette som avvik mellom faktisk kostnad og gjennomsnittlig utgift pr. elev multiplisert med antall elever.

30 EL Kost per elev - rangert Korrigert for oppfylling og linntakspoengandel fullført og bestått Sørumsand ,5 88,9 Bjørkelangen ,9 97,4 Rud ,1 90,8 Bjertnes ,6 94,7 Skedsmo ,0 88,0 Ås ,9 94,0 Nesodden ,4 83,0 Eidsvoll ,1 83,6 Jessheim ,5 88,4 Bleiker ,8 84,0 Nes ,6 93,3 Strømmen ,1 92,0 Totalt 3,8 89,9 Strømmen som har høyest kostnader pr. elev har elever med høye inntakspoeng. Likevel har ikke elevene fra denne skolen høyest andel fullført og bestått. Bjørkelangen med forholdsvis lave kostnader, har elever med gjennomsnittlige inntakspoeng, men klarer å løfte elevene. Denne skolen har høyest andel som fullfører og består. Funn Ingen/liten sammenheng mellom pengebruk og resultat Korreksjon mht. oppfylling og lønnsnivå slår relativt lite ut på intern rekkefølge Spesialundervisning Spesialundervisning i egne grupper, inkl inventar og utstyr Spesialundervisning i ordinære grupper, tilleggsressurs Minoritetsspråklig opplæring i ordinære grupper, tilleggsressurs Minoritetsspråklig opplæring, Totalt innføringsgrupper (Tall i 1000 kr) Regnskap ,2 26,4 12,2 12,4 284,2 Tildelt i modell ,7 53,7 3,1 20,1 335,6 Diff 25,5 27,3-9,1 7,7 51,4 Tabellen over viser fordeling av totale utgifter til spesialundervisning i 2016 fordelt på fire ulike områder. Totalt brukes det ca. 51 mill. kroner mindre enn det som er tildelt. Det ble våren 2016 nedsatt en arbeidsgruppe, bestående av representanter fra virksomheter og AVO. Arbeidsgruppen hadde følgende mandat: a) Beskrive de fysiske og personalmessige rammer, organisering, pedagogisk innhold og økonomi i større gruppr. i de videregående skoler i Akershus. b) Dokumentere resultater knyttet til om elever har fortsatt i lære, lærekandidater, arbeid eller fortsatt videre utdanning. c) Vurdere alternative strukturer og modeller for fremtidig organisering av opplæring i større gruppr..

31 d) Fremme forslag til framtidig modeller for organisering og pedagogiske prinsippr. for opplæring i større gruppr.. Med utgangspunkt i gruppens forslag settes det ned en arbeidsgruppe bestående av AVO, VS og rektorer som sikrer videre framdrift. Det er derfor for tidlig å si noe om resultatene av dette arbeidet. Funn Brukes mer midler på idrett og elektro enn tildelt i modellen Brukes mindre midler til spesialundervisning enn tildelt Drøfting av mulige effektiviseringstiltak Kostnadstall, ressursutnyttelse, effektivitet i videregående opplæring påvirkes gjennom et sett av faktorer hvor flere beslutningstakere er involvert. Politiske beslutninger gir føringer for bl.a. struktur og kapasiet som er viktige rammefaktorer for ressursbruk. Prioriteringer, organisering og den praktiske utøvelsen lokalt har avgjørende betydning for skolenes regnskapsresultat. Dimensjonering og tilbudsstrukturen i Akershus fylkeskommune Dimensjonering av tilbudsstrukturen er en av faktorene som påvirker KOSTRA-tallene i fylkeskommunen, spesielt mht. oppfylling av elever i klasser og elevplasskapasitet. 1 Høy oppfylling av elever i klassene ved inntak og gjennom skoleåret kombinert med høy elevplasskapasitet på studieprogrammene er faktorer som legger til rette for kostnadseffektiv drift. I forbindelse med saken om spissing av opplæringstilbudet (jf. vedtak i FT-sak 6/11) er det lagt til grunn følgende føringer: Enkelte særlig sentralt plasserte skoler skal ha opplæringstilbud konsentrert om færre utdanningsprogrammer, men med mulighet for å tilby større faglig bredde og dybde (f.eks. i form av flere programfag og/eller programområder). Mindre sentralt plasserte skoler kan etter behov ha en noe bredere tilbudsstruktur (så fremt dette er mulig og ønskelig) 1 Antall elever en klasse er dimensjonert for. Dette kan f.eks. være 30 elever på studieforberedende tilbud og 15 elever på yrkesfaglige tilbud.

32 Prosessen med å spisse opplæringstilbudet startet fra skoleåret Noen skoler fikk da sitt opplæringstilbud konsentrert om færre utdanningsprogrammer, men med mulighet for større grad av fordypning/bredde i form av flere programfag/programområder (Vg2, Vg3). Mindre spredning av de ulike fagmiljøene skulle bidra til å styrke opplæringstilbudene. De studieforberedende utdanningsprogrammene Disse tiltakene berørte ikke utdanningsprogrammene Studiespesialisering og Idrett. I det vedtatte opplæringstilbudet for er det 15 skoler som tilbyr utdanningsprogrammet Idrett og 30 skoler som tilbyr Studiespesialisering. Populære skoler med mange primærsøkere har høyere oppfylling pr. 1. oktober enn skoler som har et lavt antall primærsøkere. Dette til tross for at alle skolene blir fylt helt opp ved skolestart. Skoler som av bygningsmessige årsaker kun har kapasitet til elever på studieforberedende utdanningsprogram vil kunne framstå med høye kostnader pr. elev (færre elever å dele faste undervisningskostnader på). I Akershus fylkeskommune er det 98 av 362 klasser som pr. nå har kapasitet under 30 elever. Økt kapasitet til 30 elever pr. klasse vil gi 344 ekstra elevplasser. Både ved rehabiliteringer, ombygginger og dimensjonering av nye skoler vil det være nedfelt som prinsipp å dimensjonere for undervisningsrom med kapasitet minimum 30 elever. Yrkesfaglige utdanningsprogram, søkertall og oppfylling Av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det flest søkere til Helse og oppvekstfag (9,3%) og elektro (7,7 %) i AFK. I det vedtatte opplæringstilbudet innen Vg1 Helse- og oppvekstfag er antall elever i klassene økt fra 15 til 18 for skoleåret med forventet effektiviseringsgevinst. Enkelte programområder på Vg2 og Vg3 har lave søkertall over år. Det gjelder også innenfor elektrofag og helse- og oppvekstfag. Det er ikke alltid at søkernes ønsker samsvarer med arbeidslivets behov. Det kan derfor være nødvendig å opprettholde et tilbud til tross for lav søkning, fordi det er behov for fremtidig rekruttering til yrket. Det vil kunne medføre dårligere oppfylling på enkelte programområder på Vg2. Samtidig er det flere skoler som har en dimensjonering på 12 elever pr. klasse på Vg2 Elektro. Mulighet for å dimensjonere med 15 elever i klassen på Vg2 foreslås. Skoler som av bygningsmessige årsaker kun har kapasitet til elever på vg2 elektro vil ha høye kostnader pr. elev (færre elever å dele faste undervisningskostnader på). I Akershus fylkeskommune er det 23 av 39 klasser som pr. nå har kapasitet under 15 elever. Økt kapasitet til 15 elever pr. klasse vil gi 65 ekstra elevplasser. Tilsvarende kapasitetsøkning på øvrige yrkesfag vg2 vil gi flere elevplasser. Noen av skolene har tilstrekkelig areal i undervisningslokalene for å øke kapasiteten til 15, men det kan være behov for å justere innredningen av lokalene og organiseringen av opplæringen. Både ved rehabiliteringer, ombygginger og dimensjonering av nye skoler vil det være nedfelt som prinsipp å dimensjonere for undervisningsrom med kapasitet minimum 15 elever og samtidig vil det tas hensyn til sikkerhetsmessige krav for lærertetthet ved praktiske utførelser av opplæringen.

33 Effektiviseringsmuligheter Kapasitet 15 elever på alle yrkesfag vg2 Begrense skoler med få paralleller Ytterligere spissing av tilbudsstruktur Forhold skolene selv kan påvirke Programfagsvifte Opplæringsstrukturen på studiespesialisering innebærer at elevene velger både fordypningsfag og valgfrie programfag innenfor den rammen skolene tilbyr. Antallet programfag en skole tilbyr vil påvirke kostnadsnivået pr. elev. Når oppfyllingen i programfagene blir lav blir kostnaden pr. elev høy. Tabellen under gir oversikt over elevtall i opprettede faggruppr. Antall elever i faggruppe Ant. grupper Andel % , , , , ,1 over ,5 Sum Som det fremgår i oversikten er det opprettet faggrupper med mindre 10 eller færre elever i 100 faggrupper, tilsvarende 9,4 % av totalt antall grupper. En programfagsgruppe tilbyr normalt 5 undervisningstimer som i kostnadssammenheng utgjør ca. kr Organisering av timeplan og skoleåret Mange av de videregående skolene vil normalt vurdere å slå sammen klasser (med inntil 15 elever) i fellesfag på yrkesfag til en større gruppe, som tildeles en lærerressurs. Dette gjøres mest i faget kroppsøving, men det praktiseres også i noen grad i fellesfagene samfunnsfag, engelsk, naturfag, matematikk og norsk, evt. også i noen programfag / yrkesfag. På studieforberedende utdanningsprogram styres dette av tilbudsstrukturen, grunnet elevenes valg i valgfrie programfag. Skolene gjør dette ulikt, med den konsekvensen at utdanningsprogrammer på de ulike skolene viser ulike kostnader. Eksempelvis innebærer sammenslåing av to klasser i et to-timersfag ca. 9 prosent redusert stilling.

34 Undertid og overtid «Undertid» oppstår når en lærers samlede undervisning ikke tilsvarer tilsettingsprosenten, men er lavere. Bruk av undertid er kostnadsbesparende, da dette kan redusere kostnader til vikar og eventuell bruk av overtid. Fylkeskommunens skoler har ulike rutiner for bruk av undertid, og skolene klarer i ulik grad å utnytte ressursene som ligger i undertid, og dette kan dette skyldes mange forhold. Det kan være at lærerens fagkompetanse er for smal (ikke mange andre steder læreren kan vikariere) eller at behovet for vikar ikke er i overenstemmelse med aktuelle lærers ledige tid, samt at behovet oppstår utenfor aktuelle lærers arbeidsplanfestede tid. I tillegg kan skolene ha ulik tilnærming til bruk av undertid og rutiner for dette, som f. eks dele fag mellom lærere, velge å benytte undertid til utviklingsoppgaver eller funksjoner for å fylle opp en lærers stilling til tilsettingsprosenten. Alle disse forholdene beskrevet ovenfor vil kunne gi variasjon i kostnadene pr. utdanningsprogram på skolene. Overtid Utd.progr. Beløp 2016 Per elev Studiespesialisering (521) Idrett (527) Elektro (523) Bruk av overtid er aktuelt når skolen ikke har tilstrekkelig undervisningspersonalet for å gjennomføre opplæring og engasjert lærer gjennomfører undervisning utover 100 prosent beskjeftigelse. Fast overtid har sammenheng med at skolen i planleggingen av skoleåret ikke har dimensjonert lærerstaben i samsvar med planlagte timer, mens tilfeldig overtid kan oppstå ved kortvarige vikarbehov. Overtidsbruk kan skyldes utfordring med å rekruttere faglærere med «rett kompetanse», på kort eller lengre sikt. Undervisningstid gjennomført som overtid er vesentlig mer kostbart enn undervisningstime på ordinære vilkår. Ekskursjoner Ekskursjonene (og kostnader knyttet til tariffbestemmelser i SGS1010) utgjør kostnadsforskjeller mellom skolene. I tillegg til skyss og oppholdsutgifter påvirkes også vikarbehovet vesentlig i den perioden medfølgende lærer er borte følger ekskursjonen, dersom denne læreren i sin stilling også har undervisning i andre fag. Med god årsplanlegging vil en skole kunne redusere kostnadene ved å periodisere lærerstillingene før skoleåret starter. Noen årsaker til kostnadsulikheter generelt alle utdanningsprogram undertid bruk overtid begrense organisering av fellesfag yrkesfaglige utdanningsprogram omfang programfag studiespesialiserende utdanninger omfang ekskursjoner «tilpasset opplæring i utdanningsprogrammene vs. spesialundervisning»

35 Tildelingsmodellen Budsjettmodellen består i hovedsak av fire hovedområder. Ordinær opplæring, spesialundervisning, ledelse og administrasjon og lokaler. Kriterier for tildeling er i hovedsak antall elever og antall klassser. Satsene for tildeling varier noe mellom utdanningsprogrammene og for 2016 er satsen pr. elev for studiespesialisering kr , idrett kr og elektro kr For spesialundervisning i ordinære klasser fordeles budsjettbeløpet basert på inntakskarakterer fra grunnskolen. Budsjettmodellen korrigerer for forskjeller i lønnsnivå mellom skolene. Det vil bli vurdert å justere modellen, men det er ikke gitt at de forhold som er påpekt i analysen foran kan fanges opp bare ved dette. Hvilket tilbud skolene skal gi bestemmes gjennom politiske vedtak, og veiledning/opplæring/oppfølging av skolene er også aktuelle tiltak. Rammestyring av skolene vil fremdeles være hovedmodellen, men sterkere sentrale føringer kan vurderes på noen områder.

36 KOSTRA-analyse av administrasjon Administrasjon og styring KOSTRA-nøkkeltall for administrasjon og styring i Akershus har blitt sammenliknet med tilsvarende tall for fylkeskommunene Buskerud, Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag, i tillegg til landsgjennomsnittet av alle fylkeskommune utenom Oslo. Analysen er gjort for årene Resultat KOSTRA analyse Resultatet av KOSTRA-analysene viser at Akershus i perioden har hatt relativ lav kostnad pr. innbygger for administrasjon og styring sammenliknet med andre fylkeskommuner. Dette er også et forventet resultat, ettersom Akershus fylkeskommune har stordriftsfordeler på grunn av et høyt innbyggertall. Utenom Oslo er Hordaland og Rogaland folkerike fylkeskommuner og som derfor er forventet at også skal ha stordriftsfordeler. Analysen viser at disse to fylkeskommunene har lavere brutto driftsutgifter til administrasjon og styring pr. innbygger enn Akershus. Hordaland og Rogaland har også lavere brutto driftsutgifter til administrasjon (funksjon 420) pr. innbygger. Det er gjort noen foreløpig undersøkelser for å avdekke årsakene til at Hordaland og Rogaland har lavere administrative utgifter enn Akershus. Det framstår som at det kan være at de to andre fylkeskommunene regnskapsfører og rapporterer inn mindre kostnader knyttet til funksjon 420 Administrasjon i KOSTRA fordi utgiftene regnskapsføres på andre tjenesteområder. Dette blir nærmere analysert og endringer vil vises fram i KOSTRA tall for Brutto driftsutgifter til adm. og styring, pr. innb. i kr.

37 Figur 1: Brutto driftsutgifter til adm. og styring, pr. innb. i kr. Akershus fylkeskommune har: tredje laveste brutto driftskostnader til administrasjon og styring på 551,- kr. pr. innbygger, KOSTRA funksjon og 42000, sammenliknet med Buskerud, Hordaland, Rogaland, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Landets gjennomsnitt av alle fylkeskommune utenom Oslo (figur 1 og 2) laveste brutto driftsutgifter til funksjon 400 politisk styring på 42,- kr. pr. innbygger av alle fylkeskommunen utenom Oslo (figur 3) Fjerde laveste brutto driftsutgifter til administrasjon til funksjon 420 på 400,- kr pr. innbygger. Kun Oslo, Rogaland og Hordaland har lavere bruttodriftskostnader (figur 4). Tallene for Rogaland, Hordaland og Akershus fylkeskommune skal analyseres nærmere. Det tyder på at Akershus fylkeskommune rapporterer mer kostnader inn på funksjon 420, deriblant IT kostnader (sammenliknet med Hordaland fylkeskommune) og kostnader knyttet til skoler (sammenliknet med Rogaland fylkeskommune). Brutto driftsutgifter til adm. og styring, pr. innb. i kr. / 10 laveste

38 Figur 2: Brutto driftsutgifter til adm. og styring, pr. innb. I kr. / 10 laveste

39 Brutto driftsutgifter til funksjon 400 Politisk styring i kr. pr. innb. / 10 laveste Figur 3: Brutto driftsutgifter til funksjon 400 Politisk styring i kr. pr. innb. / 10 laveste

40 Brutto driftsutgifter til funksjon 420 Administrasjon, i kr. pr innbygger

41 Brutto driftsutgifter til funksjon 420 Administrasjon, i kr. pr innbygger / 10 laveste Figur 4: Brutto driftsutgifter til funksjon 420 Administrasjon, i kr. pr innbygger / 10 laveste

42 KOSTRA-analyse samferdsel Dokumentet presentere KOSTRA-nøkkeltall for samferdsel, samt gi en forklaring på indikatorene. Tabellene og figurene i det følgende viser samferdselsindikatorer for Akershus, Østfold og Buskerud fylkeskommuner i 2013, 2014, 2015 og I tillegg angis tilsvarende tall for landet utenom Oslo. For enkelte indikatorer sammenlignes det også med andre fylkeskommuner. Hovedtrekk Hovedtrekkene i KOSTRA nøkkeltallene viser at Akershus fylkeskommune har prioritert samferdsel de siste årene. I forhold til mulige sammenslåingsfylker (Østfold og Buskerud) bruker Akershus store ressurser på både fylkesveier og kollektivtrafikk. Dette kommer til syne gjennom relativt bra standard på fylkesveier og mange reisende i kollektivtrafikken. Ressursene som Akershus bruker til drift på samferdselsområdet har økt i perioden Hva kan statistikken brukes til? KOSTRA-tallene er presentert med den hensikt å gi en statusbeskrivelse med sammenligningsgrunnlag for Akershus. Statistikken viser også tidsserier som kan legges til grunn for beslutninger dersom det finnes hensiktsmessig. Akershus fylkeskommune vedtar egne mål, hvor måloppnåelsen i stor grad ikke kan vurderes direkte ved hjelp av KOSTRA-indikatorene. Fylkeskommunen bestiller derfor egne leveranser på sin måloppnåelse fra Statens vegvesen, Ruter og andre i forbindelse med tertialrapporter og årsrapport. Om KOSTRA-indikatorene for samferdsel KOSTRA-tallene samles inn, bearbeides og publiseres av SSB. KOSTRA-statistikken deles inn i flere indikatornivåer, bl. a grunnlagsdata, prioritering, produktivitet og dekningsgrad. Prioritering sier noe om hvor store bevilgninger det har vært til det aktuelle samferdselsformålet. Produktivitet kan være et uttrykk for hvor mye hver produserte enhet koster, eller hvor store verdier vi får igjen for hver budsjettkrone. Dekningsgrad kan ofte brukes i et uttrykk for måloppnåelse (f. eks. mål om bussreiser i året pr. innbygger). KOSTRA-statistikken er en database som kan brukes til å hente eller lage indikatorer med tanke på en øyeblikksbeskrivelse, eller for å sammenligne Akershus med seg selv over tid eller å sammenligne flere fylkeskommuner og landet som helhet. I enkelte tilfeller kan imidlertid Akershus stå i en særstilling, slik at det blir irrelevant å sammenligne oss med andre. I andre tilfeller kan relevant statistikk mangle i KOSTRA. Det kan være problematisk å sammenligne utgifter til samferdsel mellom fylkeskommunene. Dette er først og fremst med bakgrunn i ulik organisering av kollektivtrafikken, hvor inntekter og utgifter inngår ulikt i regnskapet. Noen fylkeskommuner har ett eller flere kollektivselskap, mens andre har mesteparten av kollektivtrafikken integrert i eget driftsbudsjett, hvor for eksempel billettinntekter inngår som en inntekt i fylkeskommunens regnskap. Ulik organisering taler for at netto driftsutgifter kan være en god indikator for sammenligning, da den viser egenfinansieringen av kollektivtrafikken. For Akershus blir imidlertid indikatoren netto driftsutgifter misvisende med tanke på at bompengene som benyttes til drift ikke synliggjøres. Bompengene blir både inntekts- og utgiftsført i Akershus regnskap, dvs. at bompengene fremstår som kr. 0,- i indikatoren netto driftsutgifter. Belønningsmidler fra staten kan også brukes til driftstiltak. Akershus fylkeskommune regnskapsfører disse på tilsvarende

43 måte som Oslopakke 3-midlene som går til drift. Netto driftsutgifter til kollektivtiltak, og til samferdselstiltak i sin helhet, er dermed misvisende for Akershus. Ved sammenligning på landsnivå er det geografiske området «landet uten Oslo» benyttet. Oslo kommune ivaretar både kommunale og fylkeskommunale oppgaver, og er på flere områder i en særegen situasjon som gjør at tallene har lav sammenlignbarhet. På samferdselsområdet har Oslo også hatt problemer med å funksjonsfordele kollektivindikatorene. I tillegg er Oslo såpass store både i budsjettsammenheng og i folkemengde, slik at indikatorene på landsbasis i stor grad vil bli påvirket av tallene fra Oslo, og dermed inneholde systematiske målefeil som kan unngås ved at Oslo utelates. Indikatorene som angis i kroner er inflasjonsjustert til 2016-nivå.

44 Grunnlagsdata - Fylkesvei i alt. Kilometer Hva forteller tallene oss? Oversikten viser antall kilometer fylkesvei i alt for alle fylkene. Både Akershus, Østfold og Buskerud er relativt like og relativt små på landsbasis når det gjelder lengden på fylkesveiene. Bare Aust-Agder, Finnmark og Vestfold (og Oslo) har mindre fylkesvei målt i km.

45 Produktivitet Brutto driftsutgift i kroner pr. kilometer fylkesvei

46 Hva forteller tallene om brutto driftsutgifter i kroner pr. kilometer fylkesvei? Produktivitetsindikatoren forteller noe om hvor mye det har kostet for den enkelte fylkeskommune å drifte/vedlikeholde én kilometer fylkesvei. Driftsutgiftene i denne sammenheng omfatter både drift og vedlikehold. Akershus har hatt den klart største kostnaden til drift og vedlikehold pr. km fylkesvei av alle fylkeskommuner. Rogaland og Hordaland kommer på de neste plassene, men disse fylkeskommunene bruker bare ca. halvparten så mye pr. kilometer som Akershus. Dette må ses i sammenheng med befolkningsmengde og årsdøgntrafikk med tilhørende slitasje på veiene, noe som

47 medfører behov for mer vedlikehold. Det kan også ses i sammenheng med økt prioritering av fylkesveier i Akershus. Det vises til handlingsprogrammet for samferdsel sin oversikt over innhenting av vedlikeholdsetterslep, hvor Akershus holder en viss takt i å nå sin målsetning om å hente inn etterslepet i en 15-årsperiode (det finnes ikke sammenlignbar statistikk for de andre fylkene). Akershus har relativt stor andel gang- og sykkelveier langs sine fylkesveier. Det er kommunene som i hovedsak drifter og vedlikeholder disse, slik at dette er ikke med på å forklare de relativt høye driftsutgiftene pr. kilometer. Akershus fylkeskommune drifter på sin side gang- og sykkelveier som er en del av det regionale sykkelveinettet, selv om dette også ligger langs riksvei.

48 Prioritet Brutto investeringsutgifter i kr pr innbygger, samferdsel i alt Akershus Buskerud Landet uten Oslo Østfold

49 Hva forteller tallene om brutto investeringsutgifter til samferdsel pr. innbygger? Prioriteringsindikator. Selv om Akershus har høyest investeringer pr. innbygger blant de utvalgte fylkene i grafen, er de bare nr. 12 blant alle fylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane og Oppland ligger klart høyest i 2016.

50 Akershus har hatt en nedgang i brutto investeringsutgifter til samferdsel pr. innbygger i perioden. Hovedårsaken til den synkende investeringsraten er at bygging av Kolsåsbanen gikk inn i avslutningsfasen fra 2014, mens andre store prosjekter fortsatt er i planleggingsfasen slik at det ikke har påløpt store byggekostnader. Akershus hadde brutto investeringsutgifter på kroner pr. innbygger i 2016, noe som var godt under vektet landsgjennomsnitt. Østfold har hatt en kraftig økning, men andelen er fortsatt lav. Buskerud har ligget på rundt kroner pr. innbygger i perioden. Landet uten Oslo har også hatt synkende andel i perioden. Noe det skyldes at Akershus med sitt høye innbyggertall trekker ned. Andre fylkeskommuner som trekker ned landsgjennomsnittet er blant andre Sogn og Fjordane, Rogaland, Nordland og Hordaland. Fylkeskommuner som trekker opp snittet er blant andre Troms, Telemark og Aust-Agder.

51 Prioritering bompengeinntekter i investeringer i prosent av brutto investeringsutgifter til fylkesvei

52 Hva forteller andelen bompengeinntekter i forhold til brutto investeringsutgifter til fylkesvei? Prioriteringsindikator. Akershus har størst andel bompengeinntekter i forhold til brutto investeringsutgifter til fylkesvei. Andelen er 62,4 prosent i Blant sammenligningsfylkene er Østfolds andel 16,5 prosent, mens Buskerud har ikke bompengeinntekter. Sammenlignet med øvrige fylker ligger Rogaland, Telemark og Sør-Trøndelag forholdsvis høyt. Fylkene med størst andel er såkalte storbyfylker (unntatt Telemark og Aust-Agder), med tilhørende bypakker. I 2015 hadde Rogaland den høyeste andelen, mens Telemark rapporterte stor inntektsandel først i Fylkeskommunene med relativt store andeler som beskrevet over, finansierer dermed sine fylkesveiinvesteringer ved hjelp av bompenger. Akershus har vesentlig større andel i 2016 enn tidligere. Dette skyldes endringer i både teller og nevner, men først og fremst lavere forbruk av fylkeskommunale midler i 2016, hovedsakelig som følge av periodisering. Denne indikatoren må tolkes med stor forsiktighet. Føring av bompenger i fylkeskommunenes regnskaper har trolig ikke entydig praksis, da dette er relativt nytt for flere av fylkeskommunene. Det forutsettes at både teller og nevner omfatter kun fylkesveier, og at alle bompengene inngår i regnskapet.

53 Dekningsgrad - Andel kilometer fylkesveg med dårlig eller svært dårlig dekketilstand Akershus 28,4 % 24,7 % 27,1 % 20,9 % Buskerud 53,3 % 48,2 % 46,1 % 43,2 % Landet uten Oslo 45,3 % 44,2 % 43,9 % 42,2 % Østfold 46,4 % 37,3 % 40,3 % 37,9 % Hva forteller andel kilometer med dårlig eller svært dårlig dekketilstand oss? Kvalitetsindikator (produktkvalitet). Indikatoren måler andel av fylkesvegdekkene som klassifiseres som dårlig eller svært dårlig, basert på målte verdier av spor (jevnhet på tvers) og jevnhet på langs (International Roughness Index &? IRI) på faste vegdekker. Dårlig dekketilstand innebærer målt spordybde på mellom mm eller IRI på mellom 3,1 og 4,4 mm/m. Svært dårlig dekketilstand innebærer spordybde over 24 mm eller IRI over 4,4 mm/m. Nevneren i indikatoren omfatter antall kilometer fylkesvei med fast dekke. Kilden til KOSTRA-tallene er registerdata fra nasjonal vegdatabank i Vegdirektoratet.

54 Kvaliteten på vegdekket har stor betydning for brukerne. Veikvalitet har blant annet betydning for framføringshastighet for personer og gods, trafikksikkerhet, komfort, støy og støvplager. Ved å følge utviklingen i veikvaliteten over år, gis det et bilde av vedlikeholdet på fylkesveinettet. Manglende innhenting av vedlikeholdsetterslep kan gi seg utslag i dårlig dekketilstand. Andel med dårlig eller svært dårlig dekke er redusert i de tre fylkene og for landet uten Oslo fra 2013 til Akershus har lavest andel dårlig fylkesvei av alle fylker.

55 Grunnlagsdata - Antall km gang- og sykkelvei langs fylkesvei Akershus Østfold Buskerud Landet uten Oslo

56 Hva forteller tallene oss Akershus har mest gang- og sykkelvei langs fylkesvei, målt i kilometer. Dette til tross for relativt liten strekning fylkesveier. Det er i hovedsak kommunene som har driftsansvar for disse veiene. Man kan derfor ikke tilskrive gang- og sykkelveiene som årsak til de relativt høye driftskostnadene på fylkesvei for Akershus fylkeskommune. Dekningsgrad - Reiser pr innbyggere, bilruter

57 Akershus Buskerud Landet uten Oslo Østfold Hva forteller tallene oss? Vi reiser mer enn før og akershusbeboerne reiser mer med buss enn i andre fylker. KOSTRA-tallene for Akershus sammenfaller med økende markedsandeler som vist bl. a. i årlig fremlegging av trafikktall og Ruters årsrapport. Vi foretar flere reiser pr. innbygger, både med buss og båt (tabellen over viser kun buss). Vi kan ikke konkludere med at økte buss- og båtreiser siden 2013 har ført til redusert andel bilreiser. Det vises til AFKs årsrapport for 2016 hvor Ruter har gitt input til omtale av markedsandeler: «Siden 2011 har kollektivandelen økt noe, samtidig som sykkelandelen ble redusert. Dette er likevel marginale endringer som ikke nødvendigvis viser en trend, men kan skyldes ulike forhold som påvirket resultatene på de dagene målingene ble gjort». Grunnlagsdata Skyssberettigede elever, kollektivtransport i alt. Antall

58 Hva forteller tallene oss? KOSTRA-tall for skyssberettigede elever omfatter både elever i grunnskolen og videregående skole. Av alle landets skyssberettigede elever har Akershus om lag 10 prosent, dvs. om lag samme andel som for skoleelever i alt. Andelen skyssberettigede elever i Akershus står ikke i forhold til graden av tettbyggdhet i fylket. Dette kan ha sammenheng med fritt skolevalg i videregående skole og en økende tendens til at elevene søker seg til skoler i tilknytning til større bykjerner. I Akershus er det også en stor andel som er skyssberettiget på grunn av særlig farlig skolevei, og ikke på grunn av lang avstand.

59 Grunnlagsdata - transportordningen for funksjonshemmede. Antall brukere Hva forteller tallene oss? KOSTRA-tall for transportordningen for funksjonshemmede (TT-transport) viser antall brukere det aktuelle året. Antallet er klart størst for Akershus. Hver fylkeskommune kan imidlertid vedta ulike retningslinjer for TT-transportordningen, slik at personer med nedsatt funksjonsevne også kan ivaretas gjennom andre fylkeskommunale, kommunale og statlige ordninger. Utgiftsindikator for kollektivtrafikk

60 For samferdsel kan det være hensiktsmessig å komplettere nøkkeltallene med en egenprodusert tidsserie: KOSTRA-tall for netto driftsutgifter til kollektivtrafikk omfatter fylkeskommunens tilskudd til Ruter AS, kjøp av tjenester fra Vaterland Bussterminal og driftsutgifter foretatt av Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT). Dette er hovedsakelig finansiert gjennom rammetilskudd fra staten og skatteinntekter, og utgjør de ordinære inntektskildene til fylkeskommunen. KOSTRA-tallene i tabellen er angitt på konsernnivå. Dette innebærer at fylkeskommunens interne kjøp av tjenester fra AKT inngår i konsolideringsprosessen av regnskapet, slik at utgiftene ikke telles med to ganger. Andre fylkeskommuner har organisert sin kollektivtrafikk ulikt fra AFK. Slik sett kan netto driftsutgifter være en god sammenligning mellom fylkeskommuner for de fylkeskommunale prioriteringene. Fylkeskommunen er imidlertid tiltakshaver for tiltak med ekstern finansiering (fra belønningsmidler og Oslopakke 3). Dette fremgår ikke av KOSTRA-tallene for netto driftsutgifter til samferdsel. Siden fylkeskommunen er tiltakshaver for de eksterne midlene, har vi de senere år funnet det nødvendig å budsjettere og regnskapsføre utgiftene. I fylkeskommunens regnskap er disse midlene både inntektsog utgiftsført, slik at netto utgifter er lik null for de eksternt finansierte kollektivmidlene. Midlene inngår dermed i fylkeskommunens brutto driftsutgifter, men KOSTRA-statistikken omfatter ikke brutto driftsutgifter til samferdselsformål med god nok kvalitet. Vi kan derfor generere en indikator bestående av: Netto driftsutgifter til kollektivtrafikk fra fylkeskommunens regnskap Driftsutgifter finansiert av Oslopakke 3 Driftsutgifter finansiert av belønningsmidler Sum driftsutgifter til kollektivtrafikk Av alle fylkeskommunenes bompenger er det kun Oslopakke 3-inntektene som kan brukes til drift. Her står Akershus i en særstilling sammen med Oslo, slik at det blir irrelevant å generere og sammenligne denne indikatoren med andre fylkeskommuner og resten av landet. Fylkeskommunene som mottar statlige belønningsmidler kan i likhet med Oslo og Akershus bruke disse til både drift og investering. Denne sammensatte indikatoren presenteres kun for Akershus. Driftsutgifter til kollektivtiltak, 1000 kr, 2016-kroner Netto driftsutgifter til kollektivtrafikk fra fylkeskommunens regnskap Driftsutgifter finansiert av Oslopakke Driftsutgifter finansiert av belønningsmidler Sum driftsutgifter til kollektivtrafikk

61 Indikatoren viser at Akershus driftsutgifter til kollektiv har økt med nesten 200 mill. kr i perioden. Det har vært en økning i både de eksternt finansierte driftsutgiftene og de utgiftene som fylkeskommunen prioriterer inn selv. Innfasing av belønningsmidler kom i gang fra 2013, og det er periodisering som forklarer mesteparten av økningen fra Oslopakke 3-midlene som går til drift har hatt en gradvis økning fra De fylkeskommunale midlene har økt stort sett som følge av innføring av dimensjoneringsplikt for setebelter i skolebuss og endret sonestruktur i Follo.

62 KOSTRA-analyse av tannhelsetjenesten Innledning Dokumentet omhandler en analyse og vurdering av utvalgte parametere fra KOSTRA for Tannhelseområdet i perioden Nøkkeltallene for Akershus fylkeskommune sammenlignes med de fylkene som vil danne Viken-regionen Buskerud og Østfold samt landet uten Oslo. Oslo holdes utenfor da de har en annen organisering enn de øvrige fylkene. Nøkkeltallene kan grupperes i kategoriene produktivitet, dekningsgrad og kvalitet. Ser vi bort fra Oslo, kan hovedfunnene oppsummeres slik: Tannhelsetjenesten i Akershus har det laveste kostnadsnivået i landet Tannbehandlerne Akershus behandler flest prioriterte pasienter i landet De pasientene som har krav på behandling får det Det er kun i et fylke hvor tannhelsen til en gjennomsnittlig 18-åring er bedre enn i Akershus Under går vi gjennom flere måleparametere for hver kategori.

63 Produktivitet - Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn i kroner Akershus Buskerud Landet uten Oslo Østfold *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Figuren viser sum netto driftsutgifter, justert for inflasjon, delt på antall prioriterte pasienter under tilsyn. Et lavt forholdstall indikerer høy produktivitet. Vi ser at Akershus har det laveste nøkkeltallet, samt at landet, så vel som de tre fylkene, har en fallende tendens. Som vi ser av oppstillingen under, har Akershus også det nest laveste nøkkeltallet i landet, etter Oslo. I den andre enden av skalaen finner vi Finnmark og Troms, med henholdsvis kr og kr i 2016.

64 I dag bruker vi nøkkeltallet som en indikator på hvorvidt vi når det for Akershus fylkeskommune overordnede målet om å «levere kostnadseffektive tjenester». Produktivitet - Prioriterte personer undersøkt/behandlet pr.off.tannlege- og tannpl.årsverk

65 Akershus Buskerud Landet uten Oslo Østfold Grafen over viser produktiviteten sett fra en annen vinkel. For det første ses produktiviteten her ut fra hvor mange pasienter som har status «undersøkt/behandlet» i pasienthåndteringssystemet fremfor hvor mange som er «under tilsyn». Dernest ses disse i forhold til et behandlerårsverk fremfor kostnadselementet 2. Et høyt forholdstall indikerer høy produktivitet. Her ser vi at Akershus har det høyeste forholdstallet av de fylkene vi sammenligner oss med, og at Akershus ligger 47% over landsgjennomsnittet. Illustrasjonen under viser en sammenstilling av de 11 mest produktive fylkene i 2016, i tillegg til landsgjennomsnittet. I den andre enden av skalaen finner vi også her Finnmark og Troms, hvor hver behandler i gjennomsnitt har undersøkt/behandlet henholdsvis 202 og 188 av sine prioriterte pasienter Dette nøkkeltallet tar utgangspunkt i kun de prioriterte pasientene. Fullt betalende voksenpasienter er med andre ord ikke inkludert 3. En svakhet er imidlertid at dette ses i forhold til det totale behandlerårsverk og ikke kun de årsverk som benyttes til behandling av prioriterte personer. 4 For å synliggjøre denne skjevheten, inkluderer vi en tabell under som viser hvor stor andel av pasientene som er undersøkt/behandlet som tilhører de prioriterte gruppene. Her ser vi at blant de vi sammenligner oss 2 Tannhelsesekretærer er ikke inkludert i summen av behandlerårsverk da disse ikke behandler pasienter men opererer i team med tannlegene. 3 I tillegg til fullt betalende voksne pasienter, undersøkes og behandles personer som ikke tilhører de prioriterte gruppene, herunder personer i kommunal rusomsorg og fengsler. 4 Vi kunne for øvrig rettet opp denne skjevheten ved å benytte nøkkeltallet «Personer undersøkt/behandlet pr.off.tannlege- og tannpl.årsverk», men da hadde vi gått glipp av den presisjonen vi er ute etter.

66 med, undersøker/behandler Akershus relativt sett flere prioriterte personer, og at det er en betydelig forskjell mellom Akershus og Buskerud samt mellom Akershus og landet som helhet. Jo lavere andel i tabellen under, jo mer vil nøkkeltallet påvirkes i positiv retning. (Fra SSB) G1. Konsern - Tannhelsetjenesten Landet grunnlagsdata, Ureviderte tall per Enhet Akershus Østfold Buskerud uten Oslo Prioriterte personer undersøk t/behandlet Personer Vok sent betalende k lientell undersøk t/behandlet Personer Hele befolk ningen, antall undersøk t/behandlet Personer Andel prioriterte personer av hele befolkningen (undersøkt/behandlet) 97,6 % 96,5 % 83,4 % 79,9 %

67 Dekningsgrad - Barn og ungdom 1-18 år, andel under offentlig tilsyn Akershus 95,2 % 96,4 % 95,6 % 95,6 % Buskerud 97,0 % 98,0 % 97,5 % 100,9 % Østfold 96,0 % 96,4 % 96,2 % 102,3 % Landet uten Oslo 97,0 % 98,1 % 98,3 % 100,0 % Dekningsgraden forteller hvorvidt pasientene i de prioriterte gruppene får det behandlingstilbudet de har krav på. Her er det mange parametere som er relevante siden de varierer mellom ulike pasientgrupper som alle skal prioriteres. Dette nøkkeltallet viser hvor mange av de folkeregistrerte personene i alderen 1-18 år i et gitt fylke som er under tilsyn. Vi ser at andelene er forholdsvis jevne, skjønt Akershus har den laveste andelen, og at andelene er stabile over tid frem til det siste året hvor Buskerud, Østfold og landsgjennomsnittet rykker over 100%, hvilket trolig skyldes en rapporteringsfeil da det ikke er mulig å gi et tilbud til flere enn de som faktisk er registrert som innbyggere. Det kan f.eks. være dobbeltregistrering, det vil si både gjennom pasienthåndteringssystemet og folkeregisteret. Det kan også være at det finnes noen asylsøkere uten personnummer som er i denne gruppen. Da vil antall personer bli høyere enn det som er gitt via folkeregisteret. Uansett regnes en andel på 95 % som normalt. Det er alltid noen som velger ikke å benytte seg av offentlig tannhelsetjenestetilbud.

68 Dekningsgrad - Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon, andel under offentlig tilsyn Akershus 70,0 % 74,5 % 77,6 % 80,0 % Buskerud 85,2 % 90,1 % 86,9 % 88,9 % Landet uten Oslo 79,4 % 77,7 % 79,0 % 80,3 % Østfold 88,4 % 79,9 % 80,0 % 81,2 % Figuren viser hvor stor andel av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon som er under tilsyn i et gitt fylke. Grunnlagstallene er hentet fra IPLOS-registeret. 5 Merk at dette registeret omfatter alle inn- og utskrivninger i institusjon per 31/12, uten at alle disse nødvendigvis har rettigheter etter tannhelseloven. Det er heller ikke alle pasientene i denne gruppen som lar seg undersøke. Andelen vil dermed ikke kunne bli 100%. Akershus lå 10 prosentpoeng under landsgjennomsnittet i 2013 men har økt til samme nivå som gjennomsnittet i Dette tror vi skyldes aktiv satsing på tjenestetilbudet til denne gruppen. Videre ser vi at Buskerud har den høyeste andelen. 5 IPLOS-registeret inneholder data fra kommunene om personer som har søkt, mottar eller har mottatt helse- og omsorgstjenester.

69 Dekningsgrad - Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie, andel under offentlig tilsyn Akershus 23,8 % 24,6 % 24,6 % 24,2 % Buskerud 41,3 % 45,2 % 43,2 % 41,1 % Landet uten Oslo 33,4 % 32,1 % 32,2 % 33,8 % Østfold 20,9 % 18,8 % 18,7 % 18,7 % Dette nøkkeltallet viser hvor stor andel av eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie som er under tilsyn i et gitt fylke. Også disse grunnlagstallene er hentet fra IPLOS-registeret, og vi bør også her merke oss at IPLOS-registeret omfatter alle som mottar tjenester i hjemmet, uten at alle disse har rettigheter etter tannhelseloven. Figuren viser at Akershus ligger under Buskerud, som på sin side peker seg ut med en høy andel. Her er det verdt å merke seg at tilbudet er basert på frivillighet, og mange eldre, særlig i vårt fylke, ønsker å videreføre eksisterende private tannlegeordning. Fenomenet bidrar også til å forklare hvorfor både gjennomsnittet og de tre fylkene har en så vidt lav andel.

70 Dekningsgrad - Psykisk utviklingshemmede over 18 år, andel under offentlig tilsyn Akershus 95,1 % 94,2 % 95,7 % 97,0 % Buskerud 97,1 % 97,7 % 98,9 % 98,4 % Landet uten Oslo 93,5 % 94,6 % 94,2 % 95,1 % Østfold 91,7 % 93,4 % 92,6 % 93,6 % Alle personer inkluderes i gruppe A frem til og med året de fyller 18 år. Fra og med det året de fyller 19 år, går de som er psykisk utviklingshemmede over i en egen gruppe. Figuren over illustrerer hvor stor andel i denne gruppen som er under tilsyn i sitt respektive fylke. I motsetning til de øvrige prioriterte gruppene, hentes totaltallene her fra tannhelsetjenestenes egne journalsystemer. Her ser vi at både gjennomsnittet og de tre fylkene ligger på et høyt og økende nivå.

71 Dekningsgrad - Ungdom år, andel under offentlig tilsyn Akershus 67,1 % 73,0 % 80,2 % 82,4 % Buskerud 71,0 % 78,5 % 80,6 % 76,7 % Østfold 87,0 % 84,5 % 82,7 % 86,3 % Landet uten Oslo 80,2 % 77,9 % 78,0 % 80,6 % Figuren viser hvor stor andel av ungdom i alderen år som er under offentlig tilsyn. Her hentes totaltallene fra folkeregisteret. Her ser vi at Akershus lå 13 prosentpoeng under landsgjennomsnittet i 2013, men har nå økt andelen til å ligge over gjennomsnittet. Østfold utmerker seg med å ha den høyeste andelen. En faktor som må vi må ta hensyn til, er at det er mange i denne gruppen fra Akershus som studerer utenfor Akershus fylke og benytter tannhelsetjenestetilbudet i de fylket de studerer. En mulig årsak til at andelen som velger å benytte seg av tilbudet til Akershus er økende, kan være høy standard på klinikkene og tilfredshet med tjenestetilbudet. Vi har erfart at flere benytter seg av tilbudet lokalt når de er hjemme på feire fra skoler, studier og militærtjeneste.

72 Kvalitet De ulike kvalitetsparameterne har det til felles at de tar utgangspunkt i antall med karieserfaring. Vi benytter gjerne følgende kvalitetsindikatorer: Kvalitetsindikator DMFT Gjennomsnittlig DMFT DMFT=0 DMFT>X SIC-indeks Betydning Et akronym som står for Decayed, Missing, and Filled Teeth. Indikatoren angir summen av tenner med kariesangrep, manglende tenner og tenner med fyllinger, og gir således sentral informasjon om kariesutbredelse og behandlingsbehov. Angir gjennomsnittlig antall tenner med kariesangrep, manglende tenner og tenner med fyllinger per individ i en gitt gruppe. Angir andel pasienter i en gitt gruppe helt uten karieserfaring. Angir andelen pasienter i en gitt gruppe med karieserfaring over et gitt nivå. Angir gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring for den tredjedelen med dårligst tannhelse i en gitt gruppe. Disse parameterne måler vi gjerne ved 5, 12 og 18 år (internt også 15 år). Det oppstår med andre ord en rekke kombinasjonsmuligheter. Generelt kan vi si at gjennomsnittlig DMFT målt ved 18 års alder gir et godt bilde av samlede resultater over tid for denne pasientgruppen, mens f.eks. DMFT>4 eller SICindeksen målt ved 12-årsalderen er mer interessant i analysesammenheng når vi skal arbeide for å gi målrettet behandling til de som trenger det mest.

73 Kvalitet - 18-åringer, andel behandlet med DMFT> Akershus 7,4 % 6,4 % 6,4 % 6,1 % Buskerud 7,4 % 7,4 % 6,4 % 7,8 % Landet uten Oslo 10,8 % 10,1 % 9,8 % 9,1 % Østfold 9,1 % 7,9 % 7,8 % 7,4 % Figuren over illustrerer hvor stor andel av 18-åringene som er behandlet i et gitt fylke som har flere enn 9 tenner med karieserfaring (DMFT>9). Landsgjennomsnittet for alle 18-åringer ligger på DMFT=3,7 i DMFT>9 regnes derfor i dag som høyt. Vi ser at Akershus, Østfold og landsgjennomsnittet har en klart avtagende tendens, og at tannhelsen går i riktig retning ved at andelen med stort behandlingsbehov blir stadig mindre. Som et apropos kan det nevnes at for 30 år siden var gjennomsnittlig DMFT for 18-åringer i Norge over 10 dvs. omtrent på samme nivå som landsgjennomsnittet for denne parameteren i Vi ser for øvrig at Akershus ligger 3 prosentpoeng under landsgjennomsnittet i 2016.

74 Kvalitet - 5-åringer, andel undersøkt helt uten karieserfaring Akershus 83,8 % 82,1 % 80,9 % 79,7 % Buskerud 83,1 % 83,8 % 82,8 % 80,9 % Landet uten Oslo 84,0 % 83,0 % 82,6 % 81,4 % Østfold 82,9 % 81,6 % 83,0 % 81,7 % Denne indikatoren angir andelen 5-åringer med DMFT=0, dvs. med helt friske tenner. Jo høyere andel, jo bedre tannhelse. Vi ser imidlertid at andelen er avtagende for alle tre fylkene så vel som for landsgjennomsnittet. For Akershus sin del vet vi at nivået har ligget rundt 80% de siste årene. Fra 2010 økte andelen mot nivået vi ser i 2013, for deretter å falle tilbake igjen. Det ser ut til å være krevende å bryte gjennom dette nivået. Merk at pasientinnkallingene skjer på individuell basis, og for friske personer er intervallet mellom undersøkelsene fra måneder. Det innebærer at de som er helt friske ikke kommer med i statistikkgrunnlaget for gruppen 5 år, da de kan ha innkalling i det året de fyller 6. Dette påvirker resultatene.

75 Kvalitet - Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring pr. 12-åring Akershus 0,9 0,8 0,8 0,8 Buskerud 0,9 0,8 0,8 0,8 Landet uten Oslo 1,0 1,0 0,9 0,9 Østfold 0,9 0,9 0,9 0,9 Denne indikatoren angir gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring for 12-åringer. Jo lavere denne indikatoren er, jo bedre er tannhelsen for denne gruppen. Generelt kan vi merke oss at nivået er lavt og svakt avtagende.

76 Kvalitet - Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring pr. 18-åring Akershus 3,6 3,3 3,3 3,1 Buskerud 3,6 3,5 3,3 3,5 Landet uten Oslo 4,2 4,0 3,9 3,7 Østfold 3,7 3,5 3,4 3,4 Denne indikatoren angir gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring for 18-åringer. Jo lavere denne indikatoren er, jo bedre er tannhelsen for denne gruppen. Vi kan legge merke til at også her er tendensen fallende. Vi ser også at Akershus har det laveste tallet blant de vi sammenligner oss med, og nest lavest i landet, som figuren under viser:

77 Kvalitet - SIC-indeks for 12-åringer Akershus 2,5 2,5 2,3 2,3 Buskerud 2,5 2,3 2,4 2,4 Landet uten Oslo 2,8 2,7 2,3 2,6 Østfold 2,6 2,6 2,4 2,6 Denne indikatoren angir gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring blant den tredjedelen av 12- åringene med den dårligste tannhelsen. Også her er det slik at jo lavere denne indikatoren er, jo bedre er tannhelsen for denne gruppen. Vi ser indikatoren ligger på 2,6 for landet og 2,3 for Akershus i 2016, noe som må anses som lavt. Trenden er også fallende for denne indikatoren.

78 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 61/17 Fylkesting /17 Administrasjonsutvalget /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for plan, næring og miljø Teach First i akershusskolen Notatet gjelder Dette notatet skisserer muligheter for å etablere Teach First eller tilsvarende ledelsesutviklingsprogram i de videregående skolene i Akershus i tråd med vedtak knyttet til sak 40/15 Plan for styrket samarbeid skole-næringsliv-universitet og høgskolesektoren, samt følgende politiske bestilling: Representant Kåre Sagård (H) fremmer forslag på vegne av H, Krf og V: Det legges fram en sak i løpet av 2015 på hvordan Teach First kan innføres i de videregående skolene i Akershus. Målsettingen med Teach First er både å styrke realfagene sin stilling i utdanningen og utgjøre en attraktiv karrierevei for realfagsutdannede med ledertalent og lederambisjoner. Redegjørelse Teach First er et spesialdesignet to-årig ledelsesutviklingsprogram som kombinerer lærer- og lederopplæring. Programmet har sitt utspring i USA og har blitt etablert i Norge gjennom en avtale mellom Teach First UK og Utdanningsetaten i Oslo (UDE) under varemerket Teach First Norway (TFN). Programmets misjon er «å møte store utfordringer innen utdanning og realfagene ved å utvikle dyktige nyutdannede til effektive og inspirerende lærere og ledere». Teach First Norway er basert på et trepartssamarbeid mellom Oslo kommune, Statoil og Universitetet i Oslo. Kandidater med master- eller doktorgrad i realfag og teknologiske fag tilsettes av Oslo kommune i en Osloskole for en toårsperiode. Ved siden av å jobbe som lærer tar de praktisk-pedagogisk utdannelse (PPU) på Universitetet i Oslo det første programåret, og lederutviklingskurs i regi av Statoil det andre året. Statoil bidrar i rekrutteringen av kandidatene til dette ledelsesutviklingsprogrammet. Etter fullført Teach First-program tilbyr Statoil et personlig jobbintervju, avhengig av kandidatens faglige bakgrunn og Statoil sine behov. Teach First-kandidatene er ikke sikret jobb i Statoil, eller trenger å ønske seg jobb i Statoil etter endt programperiode. Utfordringer knyttet til det å innføre Teach First i de videregående skolene i Akershus Det framgår i et svar i e-post fra UDE til AFK at Teach First Norway er basert på en eksklusiv avtale fra 2009 og at andre skoleeiere i Norge ikke vil komme noen vei med tanke på

79 samarbeid med Teach First UK. Samtidig «innebærer [programmet] store kostnader for både skoleeier og skolene i form av nedslag og tilretteleggelser, samt antall ansatte i UDE som jobber med TFN». Kandidatene som inngår i dette programmet mottar lønn fra skolene, mens UDE sentralt dekker nedslag i kandidatenes undervisning - som i Oslo utgjør 20 % - samt at det stilles til rådighet en egen mentor på skolen. I tillegg besørger UDE alle administrative utgifter til drift av programmet. I tillegg til ovennevnte kostnader kommer dekking av et obligatorisk innføringskurs for deltakerne som gjennom Teach First innebærer et fem ukers intensivkurs i regi av Summer Institute i Manchester i England samt andre samlinger og aktiviteter knyttet til å styrke kandidatenes faglige og personlige utvikling i løpet av de to-årene programmet varer. Videre er det mange hensyn og interesser som er gjeldende når tre parter på denne måten skal samarbeide om å styrke realfagene sin stilling i utdanningen og utgjøre en attraktiv karriereveg for realfagsutdannede med ledertalent og lederambisjoner. Dette innebærer jevnlige møter mellom partene for å sikre god framdrift og samhandling. En siste utfordring kan dreie seg om kapasitet for de to øvrige partnerne i dette programmet til å inkludere Akershus Fylkeskommune i de konkrete oppleggene som relaterer seg til deres involvering i Teach First. Det vil dessuten kanskje oppleves som det «å tråkke litt opp i andres bedd» med tanke på å inngå avtaler med Statoil og UiO om deltakelse i deres opplegg på samme måte som UDE i dette ledelsesutviklingsprogrammet. Muligheter knyttet til å innføre tilsvarende ledelsesutviklingsprogram i Akershus Det framstår altså ikke som noen reell mulighet for Akershus Fylkeskommune å inngå noen avtale med Teach First UK eller på annen måte knytte seg til dette konkrete ledelsesutviklingsprogrammet som også involverer Statoil og Universitetet i Oslo. De underliggende formålene i Teach First kan likevel adresseres på andre måter og Akershus Fylkeskommune står også fritt til å ta lignende initiativ overfor andre aktører. I tillegg framstår en av suksessfaktorene til Teach First at samarbeidet mellom partene er forankret i et sett med felles interesser og at dette programmet er verdibasert. I en Akershuskontekst kan slike verdier i stedet med hell knyttes opp til «Det grønne skiftet» og andre potensielle samarbeidspartnere, enn de som inngår i Teach First. Vi er derfor allerede i en uformell og positiv dialog med representanter for senter for etter- og videreutdanning og lærerutdanningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) om muligheten av å etablere et tilsvarende lederutviklingskonsept for Akershus Fylkeskommune. Det er i denne sammenhengen at Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) «Foods of Norway» (konsortiet Foods of Norway) ved NMBU har blitt løftet fram som en aktuell aktør å forespørre når det gjelder å legge til rette for lederutviklingskurs utenfor skolen gjennom én eller flere av Foods of Norways 15 bedriftspartnere med tanke på profilering, rekruttering og ledelsesutvikling. Konsortiet Foods of Norway har som hovedmål å utvikle bærekraftige fôrressurser fra underutnyttet biomasse som skog, makroalger (tang og tare) og grovfôr ved hjelp av ny teknologi. Vi avventer tilbakemelding fra konsortiet i disse dager som dette notatet ferdigstilles og godkjennes. Utarbeidelse av et to-årig ledelsesutviklingsprogram knyttet til «det grønne skiftet» Avdeling for videregående opplæring og Avdeling for plan, næring og miljø vil i løpet av høsten 2017 komme tilbake med en egen sak til politisk behandling som redegjør for eventuelle samarbeidspartnere og organisering av et to-årig ledelsesutviklingsprogram for å styrke realfagene. Saksframlegget vil samtidig gi en konkret oppstilling over kostnadene knyttet til etableringen av et slikt program knyttet til innovasjon og verdier som hører inn under temaet «det grønne skiftet».

80 Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Per-Arne Brunvoll Vedlegg som ikke følger notatet

81 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 64/17 Fylkesting /17 Administrasjonsutvalget /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Lokal forskrift - fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring Forslag til vedtak 1. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Bleiker videregående skole 2. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Vestby videregående skole 3. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Skedsmo videregående skole 4. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Frogn videregående skole Sammendrag Den videregående opplæringen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet og den fastsatte tilbudsstrukturen. På bakgrunn av Kunnskapsdepartementets Meld. St.20 ( ) er det gitt rom for den enkelte fylkeskommune å fravike fag- og timefordelingen, i den hensikt å legge til rette for mer tilpassede tilbud for ulike elevgrupper. Denne ordningen er kalt «fleksibilitet i fag- og timefordelingen». Bestemmelsen gir fylkeskommunen myndighet til å legge enkelte fag på andre trinn enn det som er fastsatt i fag- og timefordelingen. Akershus fylkeskommune har utarbeidet lokale forskrifter til fire ulike opplæringsløp med alternativ fagog timefordeling ved henholdsvis Bleiker, Vestby, Skedsmo og Frogn videregående skoler. Forskriftene er utarbeidet i samsvar med forvaltningslovens kapittel 7. Saksutredning «Fleksibilitet i fag- og timefordelingen», gir fylkeskommunen myndighet til å legge enkelte fag på andre trinn enn det som er fastsatt i fag- og timefordelingen. Endringen i fag- og timefordelingen må nedfelles i egen forskrift og følge forvaltningslovens formkrav og bestemmelser om utredning, forhåndsvarsling, høring og kunngjøring. Bestemmelser i forskrift som åpner for endringer i fag- og timefordeling Forskrift til opplæringsloven 1-3 tredje ledd «Skoleeigaren kan leggje fag på andre trinn enn det som er fastsett i fag- og timefordelinga. Skoleeigaren gir forskrifter der det kjem fram på kva trinn dei ulike faga skal liggje. Fag- og timefordelinga må sikre progresjonen i faga og at den vidaregåande opplæringa samla sett

82 følgjer ordinær opplæringstid. Skoleeigarar som gir forskrifter om endra fag- og timefordeling, må òg tilby den ordinære fag- og timefordelinga». Den nasjonale fag- og timefordelingen i Kunnskapsløftet har status som forskrift, og rundskriv Udir beskriver fag- og timefordelingen. Det er fylkeskommunen ved skoleeier, ikke den enkelte skole, som fastsetter den alternative fag- og timefordelingen i form av en lokal forskrift. Fylkeskommunen har fastsatt alternativ fag- og timefordeling i form av en lokal forskrift for opplæringsløp innen utdanningsprogrammet for Service og samferdsel ved Bleiker videregående skole, Vestby videregående skole og Frogn videregående skole. Ved Skedsmo videregående skole har fylkeskommunen fastsatt alternativ fag- og timefordeling i form av en lokal forskrift for opplæringsløp innen utdanningsprogrammene Elektrofag, Bygg- og anleggsteknikk og Design og håndverk. Det fremkommer av lokal forskrift hvilke fag som ligger på Vg1, Vg2, Vg3 og eventuelt Vg4. Den samlede fag- og timefordelingen for alle årstrinn i de lokale forskriftene er i tråd med tilbudsstrukturen og lik den nasjonale fag- og timefordelingen for et gitt utdanningsprogram og programområde. Fylkeskommunen har tatt hensyn til kravet om å ivareta elevenes behov for eventuelt omvalg til ordinært opplæringsløp ved videregående skoler i regionen. Fylkeskommunens lokale forskrift ivaretar alle krav innenfor opplæringslov med forskrift og forvaltningslovens bestemmelser. Kort summert gjelder dette elevens rettigheter til korrekt fagog timefordeling i opplæringsløpet med riktig progresjon i fagene, inntak og eventuelt omvalg(forskrift Kapittel 6), eksamensfag og trekk (Rundskriv Udir ) og krav til dokumentasjon til generell studiekompetanse. Informasjon til berørte parter Fylkeskommunen ved de videregående skolene vil sørge for god informasjon og nødvendig utdannings- og yrkesrådgivning til elever og foreldre som eventuelt ønsker å benytte seg av alternativ fag- og timefordeling innenfor utdanningsprogrammet Service og samferdsel, Elektrofag, Bygg- og anleggsteknikk og Design og håndverk. Det er viktig for fylkeskommunen å informere elever og foresatte om eventuelle konsekvenser av dette valget. Fylkeskommunen vil legge til rette for at elever som bytter skole i opplæringsløpet ikke blir skadelidende. En elev som bytter fra et alternativt løp til et ordinært løp, må regne med å ta fag som eleven mangler for å få vitnemål. Mottakerskoler i fylkeskommunen må gi eleven opplæring i fag som eleven mangler, og eventuelt kan eleven få en avtale om at han eller hun kan ta faget som privatist. Dersom en elev flytter til en annen fylkeskommune i opplæringsløpet, vil mottakerfylket være tilsvarende ansvarlig for at elevene får de fagene de mangler. Den lokale forskriften skal være utarbeidet i samsvar med kravene i forvaltningsloven kapittel 7, som betyr at det er krav til utredning, herunder høring, og noen formkrav til forskriften. Skoleeier har en utredningsplikt og må sikre at saken er så godt opplyst som mulig før den vedtas. Dette følger av forvaltningsloven 37 og innebærer blant annet et krav om forhåndsvarsling til de som er berørt. Forhåndsvarslingen er ivaretatt gjennom en skriftlig høring. Innholdet i høringen er utkastet til lokal forskrift samt hjemmelsgrunnlaget for fastsetting av den lokale forskriften. Høring Høringsinstanser til lokal forskrift er alle Akershus fylkeskommunes videregående skoler med skoleutvalg, veiledningssentrene, ombudet for elever og lærlinger, elevorganisasjonen, fylkeselevråd, foreldreutvalg for grunnskoleopplæringen og de ansattes organisasjoner ved

83 hovedtillitsvalgte. Ved fristens utløp var det innkommet høringssvar fra Vestby, Drømtorp, Skedsmo og Frogn videregående skoler, elevorganisasjonen og FUG - foreldreutvalget for grunnskolen. Oppsummering av tilbakemeldingene i høringen: De videregående skolenes tilbakemeldinger peker på at disse alternative utdanningsløpene ikke er i tråd med intensjoner i yrkesfagsløftet, nemlig å sikre økt rekruttering til fagarbeidere og styrke yrkesfaglige opplæringsløp. Videre peker tilbakemeldingene på konsekvenser som følge av at fag- og timefordelingen endres i forhold til ordinære løp, dersom elevene skulle avbryte opplæringsløpet eller ønske å bytte skole underveis. To av skolene påpeker at Frogn-modellen oppfattes som en enklere vei til generell studiekompetanse og de poengterer også at det mangler opplæring i 2. fremmedspråk. Det pekes på at de alternative opplæringsløpene gir utfordringer ved omvalg og eventuelt bytte av skole, og at fag- og timefordelingen blir et faglig mer utfordrende løp. Fylkesrådmannen anser ikke opplæringsløpet å være en lettere vei til generell studiekompetanse. Fylkesrådmannen påpeker også at det er mottakerskolens ansvar å sørge for korrekt fag- og timefordeling til elever som velger å bytte skole eller opplæringsløp, slik at eleven ikke blir skadelidende. Det påpekes også at skolen kan legge til rette for privatisteksamen i fag eleven vil mangle, som forutsetter at eleven ønsker dette og at det avtales med eleven. Foreldreutvalget for grunnskolen er positive til disse alternative opplæringsløpene, men ønsker at fylkeskommunen sørger for god oppfølging av elevene og at fylkeskommunen dekker en eventuell privatistoppmeldingsavgift dersom eleven ønsker å komplettere manglende fag med privatisteksamen. Fylkesrådmannen støtter dette. Elevorganisasjonen var positiv til tilretteleggingen av dette alternative opplæringsløpet, og poengterer at virkelighets- og praksisnær opplæring kan bidra til at flere elever fullfører og består. De er positive til at fylkeskommunen legger til rette for at elever kan oppnå både generell og yrkesfaglig studiekompetanse, og ber fylkeskommune sikre at elevene får tilstrekkelig kompetanse til gjennomføring av tverrfaglig eksamen på Vg2. Fylkesrådmannen sikrer at elevene får opplæring i tråd med forskrift. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener at disse alternative opplæringsløpene med endret fag- og timefordeling gir elevgruppene som ønsker det et attraktivt tilbud med mer tilpasset, praksisrettet og motiverende opplæring. Fylkeskommunen har ivaretatt elevenes rettigheter i de utarbeidede lokale forskriftene i tråd med utdanningsmyndighetenes krav. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at de lokale forskriftene vedtas. Lokal forskrift vil bli kunngjort i Norsk Lovtidend, jf. forvaltningsloven 38, snarest mulig etter at den er fastsatt. Oslo, Tron Bamrud

84 fylkesrådmann Saksbehandler: Stine Holum Vedlegg 1 Lokal forskrift -Bleiker videregående skole - utdanningsprogrammet service og samferdsel 2 Lokal forskrift Vestby videregående skole - utdanningsprogrammet service og samferdsel 3 Lokal forskrift Skedsmo videregående skole - utdanningsprogrammene elektrofag, bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk 4 Lokal forskrift Frogn videregående skole - utdanningsprogrammet service og samferdsel

85 Forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune, 4-årig YSK / TAF- løp innen utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Bleiker videregående skole Vedtatt av fylkestinget... med hjemmel i forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 nr tredje ledd. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1. Formål Formålet med den endrede fag- og timefordelingen er å legge til rette for mer tilpassede tilbud i opplæringsløpet for elevgruppen som beskrives i forskriften, og kan være et virkemiddel for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alternativ fag- og timefordeling for utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Bleiker videregående skole. 3. Virketid Forskriften gjelder for elver som tas inn på utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Bleiker videregående skole høsten Kapittel 2. Fag- og timefordelingen 4. Elevene skal ha følgende fag- og timefordelingen: Fag Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Sum Fellesfag Engelsk Kroppsøving Naturfag Matematikk 1P/1T + 2P Norsk Samfunnsfag Historie Valgfrie programfag Entreprenørskap og bedriftsutvikling Internasjonal engelsk, skriftlig og muntlig Felles programfag: Administrasjon og økonomi Markedsføring og salg Sikkerhet og transport Markedsføring og salg Sikkerhet Økonomi og administrasjon Timer fra felles programfag, opplæring ute i bedrift. *196 * Yrkesfaglig fordypning i bedrift/skole **168 ** Sum opplæring i skole Læretid i bedrift (for organisering, se tabell 2-5)

86 Sum opplæring i skole og bedrift *I Vg1 og Vg2 foregår disse programfagstimene som opplæring i bedrift, men skolen har opplærings- og vurderingsansvar. ** I Vg1 og VG2 vil deler av yrkesfaglig fordypning foregå ute i bedrift, men skolen har opplærings- og vurderingsansvar. Organisering av læretid: Tabell 2 Tabell 3 Læretid Vg1 Timer Læretid Vg2 Timer Høstferien 37,5 Høstferien 37,5 Vinterferien 37,5 Vinterferien 37,5 Fire uker sommer- og juleferie 150,0 Seks planleggingsdager 45,0 Fire uker sommer-, påske og 150,0 juleferie Sum 225,0 Sum 270,0 Tabell 4 Tabell 5 Læretid Vg3 Timer Læretid Vg4 Timer Periodisering 855,0 Periodisering 998,0 Fire dager høst- og vinterferie 30,0 Fire timer halv mandag Vg4 *38 150,0 Seks planleggingsdager 45,0 Seks planleggingsdager 45,0 Fem uker + en dag i sommer-, 195,0 Ti dager i sommer-, påske og 75,0 påske og juleferie juleferie Sum 1125,0 Sum 1268,0 Opplæringsløpet har følgende kjennetegn: Elevene får etter endt løp både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse. Lærekontrakt tegnes etter Vg2. Eleven kan ta fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget, salgsfaget eller sikkerhetsfaget. Opplæringsløpet har følgende flytting av fag: Naturfag og matematikk følger den studieforberedende modellen med 140 timer på Vg1. Engelsk følger den studieforberedende modellen med 140 timer på Vg2. Elevene har norskfaget over 4 år, hvor de to første årene følger yrkesfaglig modell, mens skoleår 3 og 4 følger studieforberedende modell. Elevene har ett ekstra valgfritt programfag i Vg4. 5. Nasjonale krav til den endrede fag- og timefordelingen Den samlede fag- og timefordelingen for Vg1, Vg2, Vg3 og Vg4 skal være lik den nasjonale fag- og timefordelingen for et gitt utdanningsprogram og programområde, og skal være i samsvar med læreplanverket, inkludert læreplaner for fag, og minstetimetallet i fag. Fagene må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen, i tråd med progresjonen i faget. 6. Elevens rettigheter Eleven kan søke seg til et ordinært tilbud. Ved et slikt bytte må eleven ta eventuelle fag som

87 eleven mangler for å få vitnemål. Ved bytte av skole i Akershus fylkeskommune har mottakerskolen ansvaret for at eleven får fagene eleven mangler. Dersom eleven ønsker det, kan mottaker skolen inngå avtale med eleven om at vedkommende tar faget som privatist. Ordinære løp innen utdanningsprogrammet service og samferdsel tilbys ved en eller flere videregående skoler i regionen. 7. Den endrede fag- og timefordelingen skal følge trekkordningen for eksamen Trekkordningen for eksamen gjelder også for elever som følger en alternativ fag- og timefordeling. Yrkesfaglig opplæringsløp skal være en del av trekket i Vg1 og Vg2 hvor inntil 20 % av elevene trekkes ut til eksamen i ett fag, sett over to år. Elevene skal opp til den obligatoriske tverrfaglige eksamen i programfag på Vg2. Alle elevene skal opp til obligatorisk eksamen i norsk hovedmål Vg4. I tillegg skal elevene trekkes ut til én skriftlig eksamen, og én muntlig eller muntlig-praktisk eksamen på Vg3/Vg4. Kapittel 3. Søknad om inntak til Vg1 og opptak til Vg2/Vg3/Vg4 8. Inntak til Vg1 i opplæringen med alternativ fag- og timefordeling Vilkår for inntak følger bestemmelsene i Kap. 6, jf. forskrift Inntak til Vg2/Vg3/Vg4 For inntak til Vg2, Vg3 og Vg4 må søkeren ha bestått alle fagene på lavere nivå i tråd med den fastsatte alternative fag- og timefordelingen, jf i forskrift til opplæringsloven. Elever som ikke har bestått alle fagene på Vg1, Vg2 eller Vg3, kan likevel flyttes opp til neste nivå dersom fylkeskommunen etter en helhetlig vurdering finner det forsvarlig jf. 6-37, se forskriften kapittel 6. Kapittel 4. Iverksetting 10. Iverksetting Den lokale forskriften trer i kraft 1. august 2017.

88 Forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune, 4-årig YSK / TAF løp innen utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Vestby videregående skole Vedtatt av fylkestinget... med hjemmel i forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 nr tredje ledd. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1. Formål Formålet med den endrede fag- og timefordelingen er å legge til rette for mer tilpassede tilbud i opplæringsløpet for elevgruppen som beskrives i forskriften, og være et virkemiddel for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alternativ fag- og timefordeling i videregående opplæring for utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Vestby videregående skole. 3. Virketid Forskriften gjelder for elever som tas inn på utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Vestby videregående skole høsten Kapittel 2. Fag- og timefordelingen 4. Elevene skal ha følgende fag- og timefordelingen (tabell 1): Fag Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Sum Fellesfag Engelsk Kroppsøving Naturfag Matematikk 1P/1T+2P Norsk Samfunnsfag Historie Valgfrie programfag Markedsføring og ledelse Internasjonal engelsk, skriftlig og muntlig Felles programfag: Administrasjon og økonomi Markedsføring og salg Sikkerhet og transport Markedsføring og salg Sikkerhet Økonomi og administrasjon Yrkesfaglig fordypning i bedrift/skole Skolen har opplærings- og vurderings-ansvar *168 * Sum opplæring i skole Læretid i bedrift (for organisering, se tabell 2-4) 0 277, ,5

89 2820 Sum opplæring i skole og bedrift , , *I Vg1 vil deler av årstimene i yrkesfaglig fordypning foregå i høst og vinterferie. **I yrkesfaglig fordypning Vg2 vil deler av årstimene foregå i juni etter siste skoledag Vg1.

90 Organisering av læretid: Tabell 2 Læretid Vg2 Timer Vinterferie 37,5 To uker juni etter siste 75,0 skoledag En dag pr uke termin 2, dager Sum 277,5 Tabell 3 Tabell 4 Læretid Vg3 Timer Læretid Vg4 Timer Juli (tre dager) 22,5 Juli (tre dager) 22,5 To uker i august før skolestart 75,0 To uker i august før skolestart 75,0 Høstferie 37,5 Høstferie 37,5 Vinterferie 37,5 Vinterferie 37,5 To uker i juni etter siste skoledag 75,0 To uker i juni etter siste skoledag 75,0 Tre dager pr uke i 39 skoleuker 877,5 Fire dager pr uke i 39 skoleuker 1170 Sum 1125,0 Sum 1417,5 Opplæringsløpet har følgende kjennetegn Elevene får etter endt løp både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse. Lærekontrakt tegnes etter Vg2. Fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget, salgsfaget eller sikkerhetsfaget. Opplæringsløpet har følgende flytting av fag Naturfag og matematikk følger den studieforberedende modellen med 140 timer i begge fag på Vg1 og 84 timer matematikk på Vg2. Elevene benytter 84 årstimer fra faget yrkesfaglig fordypning på Vg2 for å ta fellesfaget matematikk 2P. Elevene har faget historie i opplæringsår 4. Elevene har ett ekstra valgfritt programfag på Vg2. 5. Nasjonale krav til den endrede fag- og timefordelingen Den samlede fag- og timefordelingen for Vg1, Vg2, Vg3 og Vg4 skal være lik den nasjonale fag- og timefordelingen for et gitt utdanningsprogram og programområde, og skal være i samsvar med læreplanverket, inkludert læreplaner for fag, og minstetimetallet i fag. Fagene må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen, i tråd med progresjonen i faget. 6. Elevens rettigheter Eleven kan søke seg til et ordinært tilbud. Ved et slikt bytte må eleven ta eventuelle fag som eleven mangler for å få vitnemål. Ved bytte av skole i Akershus fylkeskommune har mottakerskolen ansvaret for at eleven får fagene eleven mangler. Dersom eleven ønsker det kan mottaker skolen inngå avtale med eleven om at vedkommende tar faget som privatist.

91 Ordinære løp innen utdanningsprogrammet service og samferdsel tilbys ved en eller flere videregående skoler i regionen. 7. Den endrede fag- og timefordelingen skal følge trekkordningen for eksamen Trekkordningen for eksamen gjelder også for elever som følger en alternativ fag- og timefordeling. Yrkesfaglig opplæringsløp skal være en del av trekket i Vg1 og Vg2 hvor inntil 20 % av elevene trekkes ut til eksamen i ett fag, sett over to år. Elevene skal opp til den obligatoriske tverrfaglige eksamen i programfag på Vg2. Alle elevene skal opp til obligatorisk eksamen i norsk hovedmål Vg3. I tillegg skal elevene trekkes ut til én skriftlig eksamen, og én muntlig eller muntlig praktisk eksamen på Vg3/Vg4. Kapittel 3. Søknad om inntak til Vg1 og opptak til Vg2/Vg3/Vg4 8. Inntak til Vg1 i opplæringen med alternativ fag- og timefordeling Vilkår for inntak følger bestemmelsene i Kap. 6, jf. forskrift Inntak til Vg2/Vg3/Vg4 For inntak til Vg2, Vg3 og Vg4 må søkeren ha bestått alle fagene på lavere nivå i tråd med den fastsatte alternative fag- og timefordelingen, jf i forskrift til opplæringsloven. Elever som ikke har bestått alle fagene på Vg1, Vg2 eller Vg3, kan likevel flyttes opp til neste nivå dersom fylkeskommunen etter en helhetlig vurdering finner det forsvarlig jf. 6-37, se forskriften kapittel 6. Kapittel 4. Iverksetting 10. Iverksetting Den lokale forskriften trer i kraft 1. august 2017.

92 Forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune, 4-årig YSK / TAF- løp innen utdanningsprogrammene elektrofag, byggog anleggsteknikk og design og håndverk ved Skedsmo videregående skole Vedtatt av fylkestinget... med hjemmel i forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 nr tredje ledd. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1. Formål Formålet med den endrede fag- og timefordelingen er å legge til rette for mer tilpassede tilbud i opplæringsløpet for ulike elevgrupper som beskrives i forskriften, og kan være et virkemiddel for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alternativ fag- og timefordeling for utdanningsprogrammene elektrofag, bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk ved Skedsmo videregående skole. 3. Virketid Forskriften gjelder for elever som tas inn på utdanningsprogrammene elektrofag, bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk ved Skedsmo videregående skole høsten Kapittel 2. Fag- og timefordelingen 4. Elevene skal ha følgende fag- og timefordelingen: Fag Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Sum Fellesfag Engelsk Naturfag Matematikk 1T Norsk Samfunnsfag Historie Valgfrie programfag Matematikk R Matematikk R Fysikk Fysikk Felles Programfag: Felles programfag fra eget programområde ** 954 Yrkesfaglig fordypning i bedrift 168* 253* 421 Sum opplæring i skole Læretid i bedrift (for organisering, se tabell 2-5) ,5 1012, Sum opplæring i skole og bedrift ,5 1544, * I Vg1 og VG2 vil deler av yrkesfaglig fordypning foregå ute i bedrift, men skolen har opplærings- og vurderingsansvar. ** I Vg2 vil 304 av timene i felles programfag fra eget programområde foregå ute i bedrift, men skolen har

93 opplærings- og vurderingsansvar. Organisering av læretid: Tabell 2 Tabell 3 Læretid Vg1 Timer Læretid Vg2 Timer Periodisering 26 dager i bedrift 195,0 Periodisering 13 dager i bedrift 97,5 Planleggingsdager +SOS dag (4 30,0 To uker i august før skolestart 75,0 dager) To uker juni etter siste skoledag 75,0 Planleggingsdager + SOS dag (4 30,0 dager) To uker i juni etter siste skoledag 75,0 Sum 300,0 Sum 277,5 Tabell 4 Tabell 5 Læretid Vg3 Timer Læretid Vg4 Timer Periodisering 757,5 Periodisering 1035,0 To uker i august før skolestart 75,0 To uker i august før skolestart 75,0 Planleggingsdager + SOS dag 30,0 Planleggingsdager + SOS dag (4 30,0 (4dager) dager) Høstferie 37,5 Høstferie 37,5 Vinterferie 37,5 Vinterferie 37,5 To uker i juni etter siste skoledag 75,0 To uker i juni etter siste skoledag 75,0 Sum 1012,5 Sum 1290,0 Opplæringsløpet har følgende kjennetegn: Elevene får etter endt løp både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse. Lærekontrakt tegnes ved skolestart eller i løpet av første halvår. Elevene har ikke kroppsøving. Deler av yrkesfaglig fordypning på Vg1 og Vg2 foregår ute i bedrift. Eleven kan ta fagbrev innen ett av utdanningsprogrammene elektrofag, bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. Opplæringsløpet har følgende flytting av fag: Naturfag og matematikk følger den studieforberedende modellen med 140 timer på Vg1. Engelsk følger den studieforberedende modellen med 140 timer på Vg2. Elevene har norskfaget over 4 år, hvor de to første årene følger yrkesfaglig modell, mens skoleår 3 og 4 følger studieforberedende modell. Elevene har fire realfag fra studieforberedende utdanningsprogram. Matematikk R1, matematikk R2, Fysikk 1 og Fysikk Nasjonale krav til den endrede fag- og timefordelingen Den samlede fag- og timefordelingen for Vg1, Vg2, Vg3 og Vg4 skal være lik den nasjonale fag- og timefordelingen for et gitt utdanningsprogram og programområde, og skal være i samsvar med læreplanverket, inkludert læreplaner for fag, og minstetimetallet i fag. Fagene må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen, i tråd med progresjonen i faget.

94 6. Elevens rettigheter Eleven kan søke seg til et ordinært tilbud. Ved et slikt bytte må eleven ta eventuelle fag som eleven mangler for å få vitnemål. Ved bytte av skole i Akershus fylkeskommune har mottakerskolen ansvaret for at eleven får fagene eleven mangler. Dersom eleven ønsker det kan mottaker skolen inngå avtale med eleven om at vedkommende tar faget som privatist. Ordinære løp innen utdanningsprogrammene elektrofag, bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk tilbys ved en eller flere videregående skoler i regionen. 7. Den endrede fag- og timefordelingen skal følge trekkordningen for eksamen Trekkordningen for eksamen gjelder også for elever som følger en alternativ fag- og timefordeling. Yrkesfaglig opplæringsløp skal være en del av trekket i Vg1 og Vg2 hvor inntil 20 % av elevene trekkes ut til eksamen i ett fag, sett over to år. Elevene skal opp til den obligatoriske tverrfaglige eksamen i programfag på Vg2. Alle elevene skal opp til obligatorisk eksamen i norsk hovedmål Vg4. I tillegg skal elevene trekkes ut til én skriftlig eksamen, og én muntlig eller muntlig-praktisk eksamen på Vg3/Vg4. Kapittel 3. Søknad om inntak til Vg1 og opptak til Vg2/Vg3/Vg4 8. Inntak til Vg1 i opplæringen med alternativ fag- og timefordeling Vilkår for inntak følger bestemmelsene i Kap. 6, jf. forskrift Inntak til Vg2/Vg3/Vg4 For inntak til Vg2, Vg3 og Vg4 må søkeren ha bestått alle fagene på lavere nivå i tråd med den fastsatte alternative fag- og timefordelingen, jf i forskrift til opplæringsloven. Elever som ikke har bestått alle fagene på Vg1, Vg2 eller Vg3, kan likevel flyttes opp til neste nivå dersom fylkeskommunen etter en helhetlig vurdering finner det forsvarlig jf. 6-37, se forskriften kapittel 6. Kapittel 4. Iverksetting 10. Iverksetting Den lokale forskriften trer i kraft 1. august 2017.

95 Forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune, 3-årig opplæringsløp til generell studiekompetanse innen utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Frogn videregående skole Vedtatt av fylkestinget... med hjemmel i forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 nr tredje ledd. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1. Formål Formålet med den endrede fag- og timefordelingen er å legge til rette for mer tilpassede tilbud i opplæringsløpet for elevgruppen som beskrives i forskriften, og kan være et virkemiddel for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alternativ fag- og timefordeling for utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Frogn videregående skole. 3. Virketid Forskriften gjelder for elver som tas inn på utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Frogn videregående skole høsten Kapittel 2. Fag- og timefordelingen 4. Elevene skal ha følgende fag- og timefordelingen: Fag Vg1 Vg2 Vg3 Sum Fellesfag Engelsk Kroppsøving Naturfag Matematikk 1P/1T + 2P Norsk Samfunnsfag Historie Valgfrie programfag Entreprenørskap og bedriftsutvikling Reiseliv & språk Felles programfag: Administrasjon og økonomi Markedsføring og salg Sikkerhet og transport Markedsføring og salg Sikkerhet Økonomi og administrasjon Yrkesfaglig fordypning i bedrift/skole Sum opplæring i skole Opplæringsløpet innebærer følgende flytting av fag:

96 Norskfaget følger den studieforberedende modellen og er lagt over tre år. Matematikk følger den studieforberedende modellen med 140 timer på Vg1 og 84 timer på Vg2. Elevene benytter 140 årstimer fra faget yrkesfaglig fordypning på Vg2 for å ta et relevant programfag innenfor utdanningsprogrammet service og samferdsel. 5. Nasjonale krav til den endrede fag- og timefordelingen Den samlede fag- og timefordelingen for Vg1, Vg2 og Vg3 skal være lik den nasjonale fag- og timefordelingen for et gitt utdanningsprogram og programområde, og skal være i samsvar med læreplanverket, inkludert læreplaner for fag, og minstetimetallet i fag. Fagene må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen, i tråd med progresjonen i faget. 6. Elevens rettigheter Eleven kan søke seg til et ordinært tilbud. Ved et slikt bytte må eleven ta eventuelle fag som eleven mangler for å få vitnemål. Ved bytte av skole i Akershus fylkeskommune har mottakerskolen ansvaret for at eleven får fagene eleven mangler. Dersom eleven ønsker det, kan mottakerskolen inngå avtale med eleven om at vedkommende tar faget som privatist. Ordinære løp innen utdanningsprogrammet service og samferdsel tilbys ved en eller flere videregående skoler i regionen. 7. Den endrede fag- og timefordelingen skal følge trekkordningen for eksamen Trekkordningen for eksamen gjelder også for elever som følger en alternativ fag- og timefordeling. Yrkesfaglig opplæringsløp skal være en del av trekket i Vg1 og Vg2 hvor inntil 20 % av elevene trekkes ut til eksamen i ett fag, sett over to år. Elevene skal opp til den obligatoriske tverrfaglige eksamen i programfag på Vg2. Alle elevene skal opp til obligatorisk eksamen i norsk hovedmål Vg3. I tillegg skal elevene trekkes ut til én skriftlig eksamen, og én muntlig eller muntlig praktisk eksamen på Vg3. Kapittel 3. Søknad om inntak til Vg1 og opptak til Vg2/Vg3 8. Inntak til Vg1 i opplæringen med alternativ fag- og timefordeling Vilkår for inntak følger bestemmelsene i Kap. 6, jf. forskrift Inntak til Vg2/Vg3 For inntak til Vg2 og Vg3 må søkeren ha bestått alle fagene på lavere nivå i tråd med den fastsatte alternative fag- og timefordelingen, jf i forskrift til opplæringsloven. Elever som ikke har bestått alle fagene på Vg1 eller Vg2, kan likevel flyttes opp til neste nivå dersom fylkeskommunen etter en helhetlig vurdering, finner det forsvarlig jf. 6-37, se forskriften kapittel 6. Kapittel 4. Iverksetting 10. Iverksetting Den lokale forskriften trer i kraft 1. august 2017.

97 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 2/17 Fylkesting Fylkesutvalg /17 Administrasjonsutvalget Regionreform - status og videre prosess Notatet gjelder Regjeringen la 5. april 2017 fram Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå. Saken behandles i Stortinget 8. juni Fylkesrådmannen orienterer i denne saken om status for regionreformen. Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestingets vedtak Fylkestinget i Akershus behandlet i møte følgende sak: Regionreform avtale om sammenslåing av Akershus, Østfold og Buskerud. Fylkestinget fattet følgende vedtak: Vedtak: 1. Fylkestinget sier nei til avtalen om Region Viken, slik den foreligger. Forutsetningene for struktur og virkeområde samt usikkerhet rundt fremtidige oppgaver, bidrar ikke til at denne reformen vil gi våre innbyggere et bedre tjenestetilbud. 2. Akershus setter som forutsetning for en regionreform, at Oslo blir en del av en ev region Viken. Vi er i dag et felles bo og arbeidsmarked og en slik sammenslåing ville gitt en positiv gevinst. Akershus fylkesting vil ikke at Akershus deles. 3. Dersom Stortinget vedtar en ny region der Oslo og Akershus ikke er en del av en felles region, vil fylkestinget understreke behovet for et fortsatt nært samarbeid med Oslo. Storting og regjering bør i så fall legge tydelige føringer på å løse de utfordringene et felles bo og arbeidsmarked har på areal og transportsiden, der dagens avtaler vedrørende Ruter, bymiljøavtale, OP3 samt regional plan for areal og transport må ses i sammenheng. 4. En regionreform må bidra til at innbyggerne får bedre tjenester. Fylkestinget ønsker en mest mulig hensiktsmessig styring av oppgavene, der forenkling, effektivisering og en rasjonaliseringsgevinst blir viktig i den langsiktige prosessen.

98 Vedtaket i saken ble sammen med saksforelegg og relevante vedlegg oversendt til Kommunalog moderniseringsdepartementet for videre oppfølging. Regjeringens forslag til nye fylkeskommuner Regjeringspartiene inngikk i februar en avtale med Venstre og Kristelig folkeparti om kommune- og regionreform. Avtalen la til grunn en sammenslåing av Akershus, Østfold og Buskerud. Dette er fulgt opp i regjeringens forslag i Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå, som ble lagt fram for Stortinget 5. april. På nasjonalt nivå foreslår regjeringen en inndeling med omkring 10 regioner/fylkeskommuner. Regjeringen foreslår i Prop. 84 S ( ) sammenslåing av følgende fylkeskommuner: Hordaland og Sogn og Fjordane Aust-Agder og Vest-Agder Vestfold og Telemark Oppland og Hedmark Buskerud, Akershus og Østfold Videre foreslår regjeringen at følgende fylkeskommuner består som i dag: Rogaland Møre og Romsdal Oslo med både kommunale og fylkeskommunale oppgaver. Det legges opp til mulige grensejusteringer i neste fase. Prop. 84 S ( ) hadde ingen forslag til inndeling av de tre nordligste fylkene utover å foreslå at Nord-Norge blir delt i ett eller to fylker. I etterkant har regjeringspartiene sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti lagt til grunn en løsning med en sammenslåing av Troms og Finnmark. Nordland fylkeskommune består uendret. Høring i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget ble gjennomført Akershus fylkeskommune deltok i høringen med fylkesordfører Anette Solli. Innsendt notat til høringen følger vedlagt. Stortinget tar sikte på behandling av proposisjonen i sitt møte 8. juni. Regjeringens vurdering av sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold I proposisjonen redegjør regjeringen for de vurderinger som er gjort når den foreslår å slå sammen Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner. De tre fylkene har likhetstrekk, felles kjennetegn og felles utfordringer, ikke minst med tanke på nærheten til Oslo. Mange av innbyggerne er en del av arbeidsmarkedet i hovedstadsregionen. Et samlet Buskerud, Akershus og Østfold kan legge felles planer for en balansert og flerkjernet struktur for å styrke lokale sentre i ulike deler av det nye fylket. Dette kan forenkle samarbeidet mellom stat og regionalt folkevalgt nivå om de store linjene for samfunnsutviklingen i det sentrale Østlandsområdet. Et stort fylke vil også kunne inkludere store deler av transportarbeidet, noe som vil kunne forenkle samarbeidet med Oslo om å finne koordinerte løsninger. Videre peker proposisjonen på at en sammenslåing vil legge til rette for bedre utnytting av utviklings- og plankompetanse i et område med felles areal- og transportutfordringer. Et felles fylkesting med felles fagadministrasjon vil kunne se flere områder og problemstillinger i sammenheng. Regjeringen peker på at en innvending mot sammenslåing av Buskerud, Akershus

99 og Østfold er at den nye fylkeskommunen i liten grad faller sammen med etablerte statlige regionstrukturer. Buskerud inngår i dag sjelden i samme struktur som Akershus og Østfold. De statlige grensene er historisk begrunnet og ny infrastruktur og nye og forsterkede pendlingslingsmønstre gjør at andre inndelinger kan være mer naturlig framover. Regjeringen har vedtatt et felles fylkesmannsembete for de tre fylkene og Oslo. Regjeringen vil etter at Stortinget har vedtatt ny struktur, gjennomgå statens regionale strukturer i lys av den nye inndelingen for regionalt folkevalgt nivå. Det pekes på at regjeringen særlig vil vurdere regional stat som har brede kontaktflater seg imellom og med regionalt folkevalgt nivå. Regjeringen forutsetter at den nye fylkeskommunen inngår i et tett samarbeid med Oslo og randkommunene rundt Oslo om areal og transport. Regjeringen legger i Prop. 84 S ( ) vekt på følgende argumenter som særlig begrunnelse for en sammenslåing av Buskerud, Akershus og Østfold: Store deler av det sentrale Østlandet er sammenvevd til en felles bo- og arbeidsmarkedsregion der mye retter seg inn mot Oslo. Funksjonaliteten i transportsystemene på Østlandet er i dag først og fremst knyttet til korridorene inn og ut fra Oslo. En sammenslåing av Buskerud, Akershus og Østfold innebærer at store deler av det sentrale Østlandet blir samlet i ett fylke. Sammen med etableringen av en felles fylkeskommune for Telemark/Vestfold og Hedmark/Oppland vil intercitytriangelet og de store vegene nå omfatte tre fylkeskommuner, sammenlignet med dagens syv fylkeskommuner. En reduksjon i tallet på avgjørelsesmyndigheter vil forenkle samarbeidet om samfunnsutviklinga på Østlandet, medregnet utviklingen av de strategiske transportkorridorene på Østlandet. Sammenslåing av Buskerud, Akershus og Østfold vil forsterke arbeidet for å utvikle en flerkjernet by- og senterstruktur i dette området. I en felles fylkeskommune vil regionalt folkevalgt nivå arbeide målrettet for å ta en større del av veksten utenfor Oslo tettsted. Utviklingen av sterkere lokale arbeidsmarkeder er viktig for å demme opp for utbyggingspresset i Oslo og nærmeste omland og vil også være et tiltak for å nå transportpolitiske mål. En sammenslåing kan legge til rette for utvikling av et felles administrasjonsselskap for kollektivtransporten i pendlingsomlandet til Oslo på både øst- og vestsida av Oslo. Dette vil gi bedre forutsetninger for helhetlige grep for å møte utfordringene knyttet til framkommelighet og klima. Fylket vil omfatte distriktsområde med spredd bosetning og store reiseavstander. Det gjelder særlig indre strøk av Buskerud og Østfold, som står overfor andre utfordringer enn de mer sentrale delene av fylket. Fylkeskommunen vil ha grunnlag for å utvikle sterke og spissede fagmiljøer for å fremme særlige satsinger for distriktsområdene i fylket, f.eks. innenfor jordog skogbruk og reiseliv. Nye oppgaver og ansvar til fylkeskommunene Regjeringen fremmer i Prop. 84 S ( ) forslag om å overføre ansvaret for følgende oppgaver til nye fylkeskommuner: tilskudd til ikke-statlige lufthavner til fylkeskommuner som har slike lufthavner kjøp av innenlandske flyruter eierskapet og ansvaret for forvaltning, drift og utbygging av nåværende statlige fiskerihavneanlegg koordineringsansvar for utbygging av digital infrastruktur

100 forvaltningen av midlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak innenfor landbruksområdet prosjekt kystskogbruket (10 fylke) og prosjekt økologisk foregangsfylke fra fylkesmannen tilskudd til et utvalg av kunst- og kulturinstitusjoner som i dag blir forvaltet av Kulturdepartementet og Norsk kulturråd. Dette utgjør til sammen tilskudd på om lag 119 mill. kr. I Akershus er Akershus teater, OcarsborgOperaen og Bærum kulturhusregionalt kompetansesenter dans omfattet av ordningen oppgaver knyttet til de statlige sikrede friluftsområdene fra fylkesmannen til regionalt folkevalgt nivå. Forslaget innebærer også overføring av ansvaret for Skjærgårdstjenesten på regionalt nivå til fylkeskommunene forvaltningen av de fleste automatisk fredede kulturminnene, flere oppgaver knyttet til forvaltningen av fartøy, tekniske og industrielle kulturminner og de fleste forskriftsfredede kulturhistoriske eiendommer i statlig eller privat eie. Det er foreslått å styrke fylkeskommunene sin rolle som regional planmyndighet. Ved behandling av Meld. St. 22 ( ) ba Stortinget regjeringen om å sørge for at administrasjonen av fylkesvegnettet (deler av sams vegadministrasjon) blir underlagt de nye folkevalgte regionene. Regjeringen tar ikke stilling til dette spørsmålet før konsekvensene ved en slik administrativ overføring er nærmere utredet. Etter at Stortinget har vedtatt en ny inndeling i omkring ti nye fylkeskommuner, vil regjeringen sette ned et ekspertutvalg som vil få i oppdrag å vurdere ytterligere oppgaver til fylkeskommunene. Oppgaver som er foreslått overført fra fylkeskommunene til kommunene Ved behandlingen av Meld. St. 14 ( ) sluttet Stortinget seg til at ansvaret for kollektivtransport, inkludert TT-ordninga, skal kunne overføres fra fylkeskommunene til kommuner på nærmere gitte vilkår. I en egen proposisjon, Prop. 91 L, er det fremmet forslag om endringer i lov om overføring av ansvar for kollektivtransport i tråd med dette. Ansvaret for kollektivtransport kan bli overført til større kommuner på følgende vilkår: Kommunen må omfatte et område som utgjør en felles bosted-, arbeids- og serviceregion. Kommunen må ha et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi innbyggerne et ønsket kollektivtilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. Det er lagt til grunn et normgivende innbyggertall på Kommunen må inngå et samarbeid/partnerskap med fylkeskommunen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud. Fylkeskommunene skal fortsatt ha ansvaret for kjøp av transporttjenester og tildeling av løyver i den øvrige delen av fylket og for ruter som krysser grensa mellom kommunen og fylket. Ved behandlingen av Meld. St. 14 ( ) sluttet et flertall på Stortinget seg til forslaget om at ansvaret for tannhelsetjenester, inkludert odontologiske spesialisthelsetjenester, bør bli overført til kommunene. I Prop.71 L er det gjort framlegg om nødvendige lovendringer i tråd med dette. Proposisjonen omtaler ikke praktiske sider ved gjennomføring av oppgaveoverføringen. En plan for gjennomføring av reformen vil bli utarbeidet etter at Stortinget har vedtatt framleggene i proposisjonen.

101 Brev fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har i eget brev 7. april 2017 informert om videre prosess for fylkeskommuner som skal slå seg sammen. Brevet følger vedlagt. KMD gir i brevet en nærmere orientering om prosesser og framdrift for videre arbeid i de fylkeskommuner som blir vedtatt sammenslått. Departementet viser videre til sine hjemmesider for mer informasjonen og den nylig reviderte veilederen "Etablering av nye kommuner og fylkeskommuner. Formelle rammer og erfaringer fra tidligere sammenslåinger". På hjemmesidene ligger også lenke til inndelingsloven (lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetting og endring av kommune- og fylkesgrenser) og nylig oppdatert rundskriv til inndelingsloven som gir utfyllende informasjon og veiledning til lovens bestemmelser. Det er inndelingsloven som gir regler for de formelle kravene for sammenslåingsprosessene. Alle fylkeskommuner som blir vedtatt sammenslått av Stortinget våren 2017, uansett om de har gjensidige vedtak eller ikke, omfattes av det samme regelverket, de samme økonomiske virkemidlene m.m. I henhold til inndelingsloven er det Stortinget som skal gjøre vedtak om fylkessammenslåinger. Støtte til dekning av engangskostnader knyttet til sammenslåingen vil bli utbetalt etter en standardisert modell beskrevet i Prop. 84 S ( ) etter vedtak i Stortinget i juni. Støtten er 15 mill. kr per fylke som inngår i sammenslåingen. Alle fylkessammenslåingene vil tre i kraft fra 1. januar Brevet orienterer videre om at det ved sammenslåing av fylkeskommuner skal opprettes en fellesnemnd til å samordne og forberede sammenslåingen. Fellesnemnda skal opprettes når Stortinget har fattet vedtak om sammenslåing. Som en del av arbeidet med å bygge den nye fylkeskommunen vil fellesnemnda måtte fatte vedtak og inngå avtaler som gjelder den nye fylkeskommunen. Fellesnemndas rettslige kompetanse til å foreta slike disposisjoner, følger av inndelingsloven og de fullmaktene som den har fått i reglement fastsatt i fylkestingene. Bindende beslutninger som bl.a. ansettelse av administrasjonssjef kan først gjennomføres når nasjonalt vedtak om sammenslåing foreligger. Det følger av inndelingsloven 25 at departementet skal kalle inn til et felles fylkestingsmøte når det er gjort nasjonalt vedtak om sammenslåing. Følgende saker skal drøftes på et slikt møte: a) forslag til navn på det nye fylket b) tallet på medlemmer i det nye fylkestinget c) kriterier for sammensetting av og funksjoner til fellesnemnda etter 26 i inndelingsloven d) valg av revisor for virksomheten i fellesnemnda e) oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen. De enkelte fylkesting må i etterkant av det felles møtet gjøre vedtak om punktene a-e. Fylkeskommuner som ikke har fattet felles vedtak om å slå seg sammen må gjennomføre felles fylkestingsmøter. Departementet varsler i brevet at de vil komme tilbake til innkalling til felles fylkestingsmøte etter Stortingets behandling av Prop. 84 S ( ). Navn på de nye fylkeskommunene vedtas ved endring av lov om forandring av rikets inndelingsnavn. KMD varsler at det vil bli lagt fram en samlet proposisjon for alle fylkessammenslåingene etter at det er gjennomført felles fylkestingmøter og fylkestingene har fattet vedtak etter 25 a. Departementet tar sikte på å fremme en slik proposisjon for Stortinget

102 senest våren Forslaget vil bygge på lokale ønsker og vedtak om navn på ny fylkeskommune. KMD vil i samarbeid med KS og hovedsammenslutningene etablere et eget oppfølgingstilbud til fylkeskommunene høsten Problemstillinger og alternativer Fylkestingene i både Akershus og Østfold stemte nei til sammenslåing og den fremforhandlede avtalen. Av de tre fylkeskommuner er det bare fylkestinget i Buskerud som har vedtatt sammenslåing. For Akershus har forholdet til Oslo vært av avgjørende betydning. Fylkestinget har ønsket at Oslo blir en del av en ny region. Regjeringens anbefaling er at Oslo fortsetter som egen kommune med fylkeskommunale oppgaver slik som i dag. Fylkestinget i Akershus besluttet i desember at dersom Stortinget vedtar en ny region der Oslo og Akershus ikke er en del av en felles region, vil fylkestinget understreke behovet for et fortsatt nært samarbeid med Oslo. Storting og regjering bør i så fall legge tydelige føringer på å løse de utfordringene et felles boog arbeidsmarked har på areal og transportsiden, der dagens avtaler vedrørende Ruter, bymiljøavtale, OP3 samt regional plan for areal og transport må ses i sammenheng. Forholdet til Oslo har også vært et viktig tema for kommunene i Akershus. I høringen om en ny region var ønsket om en felles region med Oslo et gjennomgående tema. Regjeringen har lagt til rette for en løsning som ivaretar hensynet til den gjensidige avhengigheten av Oslo ved å foreslå at det utredes opprettelse av et eget hovedstadsråd som i tillegg til Oslo vil bestå av kommunene og fylkeskommunen rundt Oslo. KMD har invitert til et møte om hovedstadsråd 24. mai. Fylkestinget vedtok videre at en regionreform må bidra til at innbyggerne får bedre tjenester. Fylkestinget ønsker en mest mulig hensiktsmessig styring av oppgavene, der forenkling, effektivisering og en rasjonaliseringsgevinst blir viktig i den langsiktige prosessen. Dette har også vært en forutsetning for arbeidet med regionreformen. Når det gjelder sammenslåingen av Akershus, Buskerud og Østfold har regjeringspartiene sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti i avtalen om regionreform vist til at prosessen mellom fylkestingene ikke førte fram, og ber om at det blir utarbeidet en ny avtale der målet om mindre byråkrati og en mer effektiv offentlig forvaltning følges opp. Avtalen uttrykker at sammenslåing av Østfold, Akershus og Buskerud skal samlet sett føre til færre ansatte i administrative stillinger, færre heltidspolitikere på regionalt nivå og mer ressurser til tjenester som kommer innbyggere og næringsliv til gode. Akershus fylkeskommune har vært opptatt av at de nye fylkeskommunene må få tilført oppgaver som vil være sentrale for å ivareta samfunnsutviklerrollen, slik den beskrives i både Prop. 84 S ( ) og Meld. St. 22 ( ). Det er grunn til å understreke viktigheten av at oppgaver som inngår i en regional samfunnsutviklerrolle og som fordrer lokal kompetanse og politisk skjønn legges til fylkeskommunene. Det er positivt at regjeringen ønsker å styrke den regionale planleggingen. På denne måten blir regionreformen også en demokratireform der regionale politikere får større mulighet til å utvikle regionens muligheter og fortrinn. Proposisjonen redegjør for aktuelle oppgaver som vurderes overført til nye fylkeskommuner. Det er viktig at oppgaver som drøftes i proposisjonen nå blir ferdig utredet og overført nye fylkeskommuner. Ekspertutvalget som skal se på ytterligere oppgaver må gis et tydelig mandat til å komme med klare anbefalinger innenfor en rimelig tidsramme. Fylkeskommunene

103 forutsettes å bli bredt representert i utvalget. Akershus fylkeskommune deltar gjerne for bl.a. å bidra med kunnskap om de regionale utfordringene i hovedstadsområdet. Fylkesrådmannens anbefalinger Når Stortinget har fattet vedtak om inndelingen av landet i nye regionene 8. juni 2017, vil det med forbehold om Stortingets vedtak foreligge en beslutning om en ny fylkeskommune bestående av Akershus, Østfold og Buskerud. Det foreligger i realiteten ingen avtale mellom de tre fylkeskommunene. Den framforhandlede avtalen er nedstemt av både Akershus og Østfold. Fylkesrådmannen legger derfor til grunn at Akershus bør gå i dialog med Østfold og Buskerud for å drøfte videre prosess. KMD har i brev 7. april 2017 varslet at de i henhold til inndelingsloven 25 vil innkalle til et felles fylkestingsmøte når det er gjort nasjonale vedtak om sammenslåing. Følgende saker skal drøftes: a) forslag til navn på det nye fylket b) tallet på medlemmer i det nye fylkestinget c) kriterier for sammensetting av og funksjoner til fellesnemnda etter 26 i inndelingsloven d) valg av revisor for virksomheten i fellesnemnda e) oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen. Opprettelse av en fellesnemnd vil sikre en felles struktur for å samordne og forberede sammenslåingen. Stortingsvedtaket i juni åpner for muligheten til å gjenoppta en dialog med de to andre fylkeskommunene. Fylkesrådmannen viser til at enkelte saker vi arbeider med i Akershus i den videre prosess bør ses i sammenheng med regionreformen. Det vil være lite hensiktsmessig ressursbruk å ferdigstille arbeidet med enkelte saker før videre prosess med regionreformen er endelig avklart. Et eksempel på dette er arbeidet med nye målstruktur for Akershus fylkeskommune og innføring av balansert målstyring. Fylkesrådmannen er imidlertid opptatt av at vi så langt som mulig sikrer en normal saksgang videre, men ser det som fornuftig at ressursbruken på enkelte utviklingstiltak løpende vurderes i forhold til mulige framtidige prosesser knyttet til regionreformen. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Eva Rueslåtten Vedlegg: Vedlegg 1 Regionreform - Høringsnotat til kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget

104 Notat Til: Kommunal- og forvaltningskomiteen Fra: Akershus fylkeskommune Dato: Kommunal- og forvaltningskomiteens høring om Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå Akershus er positiv til en større region på Østlandet. Oslo og Akershus er et felles bo- og arbeidsmarked og Oslo burde derfor vært en del av en ny fylkeskommune. Akershus er avhengig av gode samarbeids-ordninger med Oslo og vil være en pådriver for å videreutvikle gode løsninger i hovedstadsområdet i samarbeid med Oslo. Stortinget må legge til rette for overføring av myndighet, oppgaver og virkemidler som kan gi nye fylkeskommuner legitimitet og handlingsrom som samfunnsutvikler. En sterkere samfunnsutviklerrolle til det folkevalgte regionale nivået Proposisjonen gir en god situasjonsbeskrivelse der det pekes på at større og sterkere regioner skal gis en tydeligere samfunnsutviklerrolle. Akershus fylkeskommune understreker at makt og myndighet må overføres til de nye fylkeskommunene slik at regionalt folkevalgt nivå får reell mulighet til å kunne styre samfunnsutviklingen i ønsket retning. I denne sammenhengen vil det være viktig at det legges til rette for at oppgaver som er underlagt politisk skjønn overføres til de nye fylkeskommunene og at statlig styring reduseres. Nye oppgaver Proposisjonen redegjør for aktuelle oppgaver som vurderes overført til nye fylkeskommuner. Det er viktig at oppgaver som drøftes i proposisjonen nå blir ferdig utredet og overført nye fylkeskommuner. Samtidig må ekspertutvalget som skal se på ytterligere oppgaver gis et tydelig mandat til å komme med klare anbefalinger innenfor en rimelig tidsramme. Vi viser til at det tidligere er gjennomført en rekke utredninger som gjelder oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene som utvalget kan basere sitt arbeid på. Fylkeskommunene forutsettes å bli bredt representert i utvalget. Akershus fylkeskommune deltar gjerne for bl.a. å bidra med kunnskap om de regionale utfordringene i hovedstadsområdet. Ny region bestående av Akershus, Østfold og Buskerud I tråd med avtalen mellom samarbeidspartiene på Stortinget foreslår regjeringen å slå sammen Buskerud, Akershus og Østfold. Fylkestinget i Akershus sa i desember nei til det framforhandlede forslaget til avtale om sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold. Dersom Stortinget nå vedtar regjeringens forslag til nye fylkesinndeling, vil Akershus søke å gå i dialog med Buskerud og Østfold på grunnlag av de premissene som er lagt. Hovedstadsområdet Akershus fylkeskommune understreker behovet for et fortsatt nært samarbeid med Oslo og forventer at Stortinget legger tydelige føringer på å løse de utfordringene et felles bo- og arbeidsmarked har på areal og transportsiden, der dagens avtaler vedrørende Ruter, bymiljøavtale, Oslopakke 3 samt regional plan for areal og transport må ses i sammenheng. Vi er positive til kommunal- og moderniseringsministerens initiativ til en utredning om etablering av et hovedstadsråd. Det forutsettes at denne utredningen vil bygge videre på den prosessen som