Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom Fylkestingssalen Møtedato Tid 09:30 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 6/14 Inntektsrammer og strategier for ØP /14 Forslag til endringer i talevarslingsprosjektet 8/14 Risikovurdering knyttet til målet om økt fullført og bestått 9/14 Medarbeiderundersøkelsen 2014 Spørsmål 1/14 Spørsmål fra repr. Ruth Solveig Birkeland (SV) om medbestemmelse og styrerepresentasjon 2/14 Spørsmål fra repr. Eyvind Martinsen (utdanningsforbundet) vedr. regler for uttalelser for fylkeskommunens tilsatte i den offentlige debatten 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 48/14 Fylkesting Fylkesutvalg /14 Administrasjonsutvalget Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Inntektsrammer og strategier for ØP Innstilling 1. Inntektsrammer, hovedutfordringer og prioriteringer som beskrives i saken legges til grunn for det videre arbeidet med årsbudsjett 2015 og økonomiplan Følgende hovedmål legges til grunn for det videre arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan: Akershus fylkeskommune skal 1. bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2. gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 3. bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4. sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 5. bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6. bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 7. stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8. levere gode og effektive tjenester Sammendrag Saken gir en oversikt over de økonomiske rammene fylkeskommunen står overfor som følge av Revidert nasjonalbudsjett 2014 og Kommuneproposisjonen for I tillegg presenteres Akershus fylkeskommunes (AFKs) hovedutfordringer i kommende 4-års periode og saker som krever økte ressurser. Omtalen danner grunnlaget for fylkesrådmannens forslag til prioriteringer for den kommende økonomiplanen for perioden

4 Fylkesrådmannen foreslår at dagens målstruktur med tre overordnede mål og åtte hovedmål forenkles til å bestå av kun åtte hovedmål for fylkeskommunen. Oppdaterte anslag for Akershus fylkeskommunes inntekter er om lag som budsjettert for 2015 i vedtatte økonomiplanen for Bak disse tallene ligger det imidlertid at fylkeskommunen får mindre i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) fra staten enn tidligere anslått i gjeldende økonomiplan, og at forventet utbytte fra Akershus Energi i 2015 forventes økt med om lag tilsvarende beløp. Renteanslagene for 2014 og 2015 blir justert noe ned, slik at det pr i dag anslås noe redusert utgiftsnivå på finansområdet for 2015 og utover. Hovedutfordringene for Akershus fylkeskommune i årene framover er håndtering av befolkningsveksten og egenkapitalfinansiering av investeringer. I denne situasjonen er det derfor viktig for AFK å legge opp det økonomiske opplegget langsiktig og bærekraftig. På denne måten kan fylkeskommunen sikre seg nødvendig økonomisk rom til å kunne finansiere store utgifter som kommer om få år, men som i dag ikke belaster de fylkeskommunale budsjettene. Dette gjelder både drifts- og investeringsutgifter knyttet til videregående opplæring, og samferdsel gjennom økt kollektivtrafikk og trafikkbelastning på fylkesveiene. Økte driftsutgifter som følge av elevtallsveksten er pr i dag finansiert i gjeldende ØP-periode, men utfordringen for AFK framover er å finansiere framtidige investeringer i eksisterende og nye videregående skoler. Det er et framtidig investeringsbehov foreløpig anslått til 1,3 mrd kroner som nå er i ferd med å avdekkes i prosjektet «Skolestruktur i et 20-års perspektiv». På samferdselsområdet forutsetter bymiljøavtalene at staten skal bidra økonomisk med 50 prosent av kostnaden til kollektivtiltak som har nasjonal betydning, men det er forutsatt at den resterende 50 prosent av kostnaden skal finansieres av lokale myndigheter og eventuelt private. I Ruters budsjettinnspill for 2015 til fylkesrådmannen påpekes det framtidige investeringsbehov som er svært store i forhold til fylkeskommunens finansieringsevne. Finansieringsutfordringene på områdene videregående opplæring og samferdsel underbygger behovet i fylkeskommunen for å satse på strategi med oppbygging av egenkapitalfinansiering. Det anbefales å prioritere dette sterkt i ØP , gjennom bruk av egne inntekter til egenkapitalfinansiering, bruk av utbytteinntekter fra Akershus Energi, samt disponering av eventuelle framtidige regnskapsoverskudd. AFK har i de siste årene stort sett sikret egenkapitalfinansiering av investeringer ved å disponere regnskapsoverskudd til dette, i tillegg til at budsjettert egenkapital knyttet til forsinkede investeringsprosjekter har blitt brukt framfor å ta opp vedtatte lån. Dette gir et skjevt øyeblikksbilde, fordi egenkapitalandelen framstår som midlertidig høyere pr i dag enn det som vil være bildet når alle prosjekter er gjennomført og alle vedtatte lån er tatt opp. Fylkeskommunens svake inntektsutvikling og økte finansieringsbehov i årene framover balanserer ikke økonomisk. Derfor kan det være behov for å redusere programområdenes netto budsjettrammer for å saldere budsjettet for de kommende fire år. Størrelsesorden på en slik reduksjon kan være inntil 1 prosent. Fylkesrådmannens vurdering er at det er gjennomførbart å finansiere omprioriteringer på denne måten. Det er derfor også viktig at det ikke gjøres økonomiske disposisjoner i 2014 som innebærer økte budsjettrammer for Dette vil vanskeliggjøre budsjettarbeidet for Fylkesrådmannen presenterer sitt endelige forslag til saldering av budsjettet i ØP , som legges fram i slutten av oktober. 4

5 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Saken gir en oversikt over de økonomiske rammene fylkeskommunen står overfor som følge av Revidert nasjonalbudsjett 2014 og Kommuneproposisjonen for I tillegg presenteres AFKs hovedutfordringer i kommende 4-års periode og saker som krever økte ressurser. Omtalen danner grunnlaget for fylkesrådmannens forslag til prioriteringer for den kommende økonomiplanen for perioden Problemstillinger og alternativer Fylkeskommunens mål I årsbudsjett og økonomiplan vedtok fylkestinget tre overordnede mål og åtte hovedmål, jfr oversikt i vedlegg 1 til saken. Innenfor hvert av hovedmålene er det vedtatt tiltak som skal iverksettes for å nå målene. I tillegg er det satt opp resultatindikatorer som skal synliggjøre i hvilken grad målene nås. Dette framkommer i egne tabeller for hvert tjenestekapittel i økonomiplanen. I løpet av budsjettåret 2014 rapporter fylkesrådmannen på avvik med hensyn til gjennomføring av tiltak og resultatindikatorer. Dette skjer i forbindelse med tertialrapportering til fylkestinget. Status for måloppnåelse rapporteres i årsrapporten. Fylkesrådmannen foreslår å forenkle fylkeskommunens målstruktur fra 2015, der de tre overordnede målene og åtte hovedmålene sammenstilles til følgende åtte hovedmål som skal legges til grunn for virksomheten fra 2015: Akershus fylkeskommune skal 1. bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2. gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 3. bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4. sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 5. bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6. bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 7. stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8. levere gode og effektive tjenester Det foreslås at det til hvert av hovedmålene blir satt opp utviklingsområder. Utviklingsområdene er områder det skal arbeides innenfor for å nå de oppsatte hovedmålene. Det foreslås også at det til hvert utviklingsområde settes opp en statusrapportering, «status pr 31.desember i budsjettåret» som synliggjør i hvilken grad målene nås/hvor mye som planlegges er oppnådd i løpet av budsjettåret. Dette tredelte oppsettet vil framkomme i egne tredelte tabeller for hvert tjenestekapittel i økonomiplanen, om lag med samme tabelloppsett som i dag. Tabellen nedenfor illustrerer det foreslåtte tredelte oppsettet. 5

6 Hovedmål Utviklingsområde Status pr i budsjettåret Eksempel på et hovedmål som vil stå i måltabellen for PO 2 Videregående opplæring: AFK skal gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert videre studier og arbeidslivet. I denne kolonnen vil det være en opplisting av hvilke (utviklings)områder som PO2 vil arbeide med knyttet til dette hovedmålet. Tanken er at en positiv utvikling innenfor de utpekte utviklingsområdene på sikt skal bidra til måloppnåelse. I denne kolonnen skal det angis hvor langt man forventer å komme innenfor hvert utviklingsområde ved utgangen av budsjettåret. I presentasjonen av økonomiplanen for vil det arbeides med å knytte hovedmål og utviklingsområder tettere opp mot omtalen av budsjettpostene innenfor hvert programområde. Fylkeskommunens frie inntekter i 2015 og Regjeringen signaliserer en samlet realvekst i frie inntekter i 2015 for kommunesektoren på mellom 4,2-4,5 mrd kroner. Av dette får fylkeskommunene en realvekst på mellom mill kroner. 150 mill kroner av veksten til fylkeskommunene er begrunnet i behovet for opprusting av fylkesveiene. Videre vil 95 mill kroner av veksten til fylkeskommunene gå til å kompensere fylkeskommuner som taper på regjeringens forslag til omlegging av inntektssystemet. Akershus fylkeskommune vil etter regjeringens forslag ikke få noe av denne tapskompensasjonen. For inneværende budsjettår anslår regjeringen en skattesvikt i 2014 for fylkeskommunene, jfr omtale i FT-sak om 1. tertialrapport Det er knyttet usikkerhet til størrelsen på skattesvikten for det enkelte fylket, men dersom man legger til grunn regjeringens gjennomsnittlige anslag for landet, vil Akershus fylkeskommune få en skattesvikt i 2014 på 33 mill kr. Dette er et beløp som videreføres inn i 2015 som en lavere basis for skatteveksten. Totalt sett anslås Akershus fylkeskommunes totale frie inntekter (skatt og rammetilskudd) til å være 18 mill kr lavere i 2015 enn det som er vedtatt i gjeldende økonomiplan. Fylkeskommunens netto finansutgifter (renteutgifter minus renteinntekter), anslås imidlertid til å bli 9 mill kr lavere i den kommende 4-årsperioden, som følge av at renteprognosene tilsier at forventet renteøkning utsettes fram til Endringer i inntektssystemet Regjeringen forslår endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene med virkning fra Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal fylkeskommunene i prinsippet få full kompensasjon for de kostnadsforskjellene som de selv ikke kan påvirke, f eks utgifter knyttet til befolkningssammensetning (demografi). Den økonomiske kompensasjonen for dette skjer i praksis gjennom kostnadsnøkkelen. For hver av sektorene videregående opplæring, fylkesveier kollektivtransport og tannhelse er det en egen sektornøkkel med egne kriterier. Disse sektornøklene er vektet sammen til en samlet kostnadsnøkkel. 6

7 Regjeringens forslag til endringer i sektornøklene gir Akershus fylkeskommune et samlet tap på 33 kr pr innbygger. Det økonomiske tapet blir imidlertid gradvis innført over en overgangsperiode på 5 år. Det er foreløpig ikke kjent hvilke kriterier og hvilke sektornøkler Akershus taper mest på. Akershus er ikke den fylkeskommunen som taper mest på regjeringens forslag. Distriktsfylker taper mest på regjeringens forslag, slik som Sogn og Fjordane (-2400 kr pr innbygger), Nordland ( kr pr innbygger), Troms (- 750 kr pr innbygger) og Finnmark (- 561 kr pr innbygger). Oslo fylkeskommune vinner mest på regjeringens forslag, med nesten 1000 kr pr innbygger i økte inntekter. Regjeringen forslår også å endre skatteutjevningsordningen mellom fylkeskommunene. Regjeringens forslag innebærer en positiv økonomisk virkning for Akershus fylkeskommunen på 45 kr pr innbygger fra og med Dette fordi Akershus har relativt høye skatteinntekter og får beholde mer av disse inntektene. Akershus fylkeskommunes gevinst knyttet til endret skatteutjevning er noe større enn tap knyttet til endrede kostnadsnøkler. Fylkeskommunens frie inntekter fra 2016 Staten gir ikke føringer for inntektene ut over 2015 i kommuneproposisjonen. Det er følgelig usikkerhet for perioden I gjeldende ØP er det forutsatt en realvekst i frie inntekter (uten statlige føringer på bruken av midlene) på 350 mill. kroner årlig i perioden for fylkeskommunene samlet. Det foreslås ingen endringer i denne forutsetningen. Som følge av skattesvikten i 2014, samt endringene i inntektssystemet, anslås det frie inntekter i 2016 ligger - 22 mill kroner lavere enn budsjettert, og i 2017 at frie inntekter ligger -29 mill kroner lavere enn vedtatt budsjett. Utbytte fra Akershus Energi (AE) Utbytte fra Akershus Energi forventes å ligge noe over budsjettert nivå på 120 mill kroner i 2015 og 2016, for deretter å ligge noe under budsjettert nivå de påfølgende to årene. Synkende energipriser gir imidlertid stor usikkerhet mht. bedriftens resultater. Det vises til omtale i avsnittet Fylkesrådmannens anbefalinger, der fylkesrådmannen tilrår at midler fra AE-utbyttet disponeres til egenkapitalfinansiering av investeringer. Oppsummering økonomiske rammer Tabelen nedenfor oppsummerer endringer i fylkeskommunens inntekter regnet fra nivået i vedtatt ØP : Endring i frie inntekter Endring i netto finansutgifter Endring i budsjettert utbytte AE 50 liten økning? liten økning? ca uendret? reduksjon? Sum anslag inntektsendring ca 17 mill ca +5/+10 mill ca -5 mill ca -20 mill ca -40 mill Tabellen viser at budsjetterte totalinntekter i 2015 ligger marginalt høyere enn anslått i gjeldende ØP. Fra 2016 anslås imidlertid et lavere nivå på fylkeskommunens totalinntekter enn det som er budsjettert i gjeldende vedtatte økonomiplan. Forventet utbytte fra Akershus Energi budsjetteres på et høyere nivå i 2014 og 2015 enn i vedtatt ØP, men deretter legges det til grunn at utbyttenivået vil gradvis reduseres utover i perioden. 7

8 Netto finansutgifter er noe lavere i den kommende 4-årsperioden. Selv om dette ikke har noe med inntektssiden å gjøre, er dette medtatt i tabellen ovenfor siden utgiftene er redusert såpass mye. Fond Akershus fylkeskommune har i 2014 noe ubrukte midler på disposisjonsfond og andre fond. Fond Disposisjonsfond og ubundet investeringsfond pr (tall i mill. kr) Udisponerte midler Disposisjonsfond 180,8 Klima- og miljøfond 38,3 Pensjonspremiefond 19,0 Fond til dekning av premieavvik 262,1 Infrastrukturfond samferdsel vedlikehold 73,3 Sum disposisjonsfond 573,5 Sum ubundet investeringsfond 18,6 Disposisjonsfond inkl. infrastruktur- og klima- og miljøfond utgjør ca. 292 mill. kr pr. utgangen av 2013, mens pensjonsfondene utgjorde 281 mill. kr. Fylkestinget vedtok å sette av ytterligere 84 mill. kr til disposisjonsfond i forbindelse med FT-sak om regnskapet for Fra disposisjonsfondet er det vedtatt brukt ca. 70 mill. kr til ulike tiltak i økonomiplanperioden , slik at det er ca. 195 mill. kr udisponert. Klima- og miljøfondet på ca. 38 mill. kr er tidligere vedtatt disponert til diverse tiltak, men 15 mill. kr er udisponerte midler. Gjenstående beløp på pensjonspremiefondet pr på 19 mill. kr, er vedtatt benyttet til delvis dekning av reguleringspremien i Fond til dekning av premieavvik har likviditetsmessig positiv virkning så lenge de ikke er brukt, men midlene er reservert amortisering av påløpte premieavvik og inndekking av eventuelle framtidige negative premieavvik. Fra ubundet investeringsfond gjenstår ca. 18 mill. kr i frie midler. Fylkesrådmannen understreker at det er behov for å ha en udisponert fondsreserve tilgjengelig i tilfelle uforutsette utgifter. Udisponerte fondsreserver utgjør knapt 2 prosent av fylkeskommunens driftsinntekter. 2 Hovedutfordringer og prioriteringer i ØP Hovedutfordringer Fylkesrådmannen vil i det følgende omtale to hovedutfordringer for Akershus fylkeskommune i den kommende tiårsperioden: hovedutfordringene er nært knyttet til hverandre fordi den ene utfordringen er en følge av den andre utfordringen. Dette er knyttet til fylkeskommunens håndtering av: befolkningsveksten 8

9 egenkapitalfinansieringen av investeringer Befolkningsvekst For Akershus fylkeskommune er den overordnede rammebetingelsen at befolkningsveksten i Oslo- og Akershusregionen har vært høy i mange år. Den årlige befolkningsveksten i Akershus har i løpet av de siste fem årene vært 1,7-1,9 prosent. SSBs befolkningsframskriving fra 2012 viser at det vil bli slik også i årene fremover. I 2030 kan Akershus ha ca innbyggere. Ny befolkningsframskriving fra SSB blir lagt fram 17. juni. I denne situasjonen er det derfor viktig for AFK å legge opp det økonomiske opplegget langsiktig og bærekraftig. På denne måten kan fylkeskommunen sikre seg nødvendig økonomisk rom til å kunne finansiere store utgifter som kommer om få år, men som i dag ikke belaster de fylkeskommunale budsjettene. Dette gjelder både drifts- og investeringsutgifter knyttet til videregående opplæring og samferdsel gjennom økt kollektivtrafikk og trafikkbelastning fylkesveiene. Selv om kommuneproposisjonen for 2015 gir lavere inntektsanslag i frie inntekter for 2015 enn det som ligger i vedtatt budsjett, er det likevel helt nødvendig at AFK legger vekt på at midler ytterligere omdisponeres med tanke på å håndtere fylkeskommunens hovedutfordringer knyttet til befolkningsveksten. I en situasjon der fylkeskommunen er i ferd med å avdekke at det er et relativt nærliggende investeringsbehov foreløpig anslått opptil 1,3 mrd. kroner knyttet til videregående skoler, så blir det viktig å sikre tilstrekkelig egenkapitalfinansiering av investeringene. Egenkapitalfinansiering av investeringer Det viktigste målet for økonomisk balanse, netto driftsresultat, viser hva fylkeskommunen har disponibelt når driftsutgifter og netto finansresultat (finansutgifter minus inntekter) trekkes fra driftsinntektene. Netto driftsresultatet må være stort nok til å dekke nødvendig egenfinansiering av nye investeringer, fondsavsetninger og eventuelt inndekning av underskudd fra tidligere år. Et netto driftsresultat på 3 prosent av driftsinntektene brukes som mål på en kommuneøkonomi i finansiell balanse. I perioden har Akershus fylkeskommune hatt netto driftsresultat på 4 til 5 prosent. Korrigert for midler som ikke gir fylkeskommunen økt økonomisk handlefrihet (mva.-kompensasjon, bundne fond og premieavvik) har netto driftsresultat vært 2 til 3 prosent. Det budsjetterte netto driftsresultatet har vært lavere, men på grunn av at fylkeskommunen har hatt overskudd, har dette økt det regnskapsmessige netto driftsresultatet. I 2014 er det budsjettert med et netto driftsresultat på om lag 54 mill kroner. Dette utgjør et netto driftsresultat på 0,79 prosent av fylkeskommunens driftsinntekter. Dersom AFK skulle ha budsjettert med et netto driftsresultat på 3 prosent i 2014, ville dette utgjøre 151 mill kroner i redusert økonomisk handlingsrom, dvs 151 mill kroner i reduserte utgifter. Det økonomiske handlingsrommet kan selvsagt også forbedres ved å øke fylkeskommunens inntekter med det tilsvarende beløpet. Det er imidlertid relativt begrensende muligheter for å øke AFKs inntekter. Beregninger KS har foretatt konkluderer med at fylkeskommunene burde hatt et netto driftsresultat (korrigert for mva.-kompensasjon til investeringene og bompenger) på 5 prosent. Dette begrunnes med at fylkeskommunene både har fått høyere formue og mer kapitalkrevende oppgaver etter at veiene ble overført til fylkeskommunen. For kommunene konkluderes det med at 2 prosent netto driftsresultat er tilstrekkelig. 9

10 AFKs egenfinansieringsandel av investeringene Til tross for at AFK har netto driftsresultat på under 3 prosent, har AFK imidlertid en relativt høy andel av investeringene som finansieres med egenkapital (egenfinansieringsandel). Fylkeskommunens egenfinansieringsandel av vedtatte investeringer i 2013 er på ca. 58 prosent, og har økt de to siste år hovedsakelig som følge av at avsatt overskudd fra driftsregnskapet er blitt brukt til egenfinansiering av investeringer. Bruken av midler fra et regnskapsoverskudd er imidlertid ikke noe man kan basere seg på som en fast kilde til egenkapitalfinansiering. Det er derfor viktig å avsette egenkapital i de årlige budsjettene for å sikre en bærekraftig og langsiktig finansiering av framtidige investeringer. I tillegg har AFK et etterslep når det gjelder å gjennomføre vedtatte investeringsprosjekter. Egenkapitalen som er vedtatt gått til å finansiere investeringsbudsjettet er imidlertid brukt først, før låneopptak er gjort. Dette har også bidratt til at egenfinansieringsandelen pr i dag er høyere enn den vedtatte totalfinansieringen av investeringsbudsjettet tilsier. Etter hvert som etterslepet innhentes i årene framover, vil dermed AFKs låneandel øke. I årene framover er det hovedsakelig budsjettert med egenkapital til finansiering av OPS-husleie for Jessheim vgs fra 2017 (utgjør fra mill kr i inneværende 4-års periode), i tillegg til mellom mill kr som er lagt inn som egenkapitalfinansiering av investeringer knyttet til elevtallsvekst. Inntekter fra mva-kompensasjon fra investeringer som kommunesektoren er pålagt å bruke som egenkapitalfinansiering av investeringer kommer i tillegg til disse tallene. For 2014 og 2015 har AFK budsjettert henholdsvis 72 mill kroner og 100 mill kroner til egenkapitalfinansiering av investeringer (i tillegg til inntekter fra mva-kompensasjon som er lovpålagt å disponere til finansiering av investeringer på henholdsvis 130 mill kroner og 160 mill kroner). AFK har et investeringsbudsjett for disse to årene på 708 mill kroner og 917 mill kroner. Det store bildet for AFK når det gjelder finansiering av investeringer kan kort oppsummeres slik: Det har vært en relativt høy investeringsaktivitet i AFK de siste årene, og aktiviteten videreføres de nærmeste årene. Til tross for dette har renter og avdrag vokst relativt moderat fordi AFK har brukt store fondsmidler til finansiering av investeringer (finansiert av årlig regnskapsoverskudd, samt samferdselsmidler fra staten i forbindelse med forvaltningsreformen). Det har også vært et lavere rentenivå enn det som har vært lagt til grunn i budsjettene. I tillegg har det bygd seg opp et etterslep på gjennomføring av vedtatte investeringer som pr i dag utgjør 440 mill kroner. Egenkapitalen som opprinnelig var knyttet til disse investeringene er til dels brukt, fordi disponibel egenkapital har blitt brukt framfor å gjøre låneopptak. Fylkesrådmannens vurdering er at AFK har en for lav egenkapitalandel finansiert av egne midler. Lånerenten er også for tiden svært lav, og dette kan også gi inntrykk av at AFK har et større framtidig økonomisk handlingsrom enn det som kan forventes. Det er viktig at AFK innretter seg slik at fylkeskommunen også er i stand til å håndtere høyere rentesatser. Prioriteringer I denne situasjonen foreslår fylkesrådmannen tre finansielle grep: 10

11 Økt egenkapitalfinansiering av investeringer vektlegges Det er behov for å prioritere å budsjettere med mer midler til egenkapitalfinansiering i økonomiplanen. I tillegg er det fortsatt viktig for AFK å disponere eventuelle framtidige regnskapsoverskudd til egenkapitalfinansiering av investeringer. Bruken av midler fra et regnskapsoverskudd er imidlertid en for usikker framtidig størrelse til at man kan basere seg på dette som en fast kilde til egenkapitalfinansiering. AE-utbytte som egenkapitalfinansiering Utbyttet fra Akershus Energi forventes å variere i den kommende 4-års perioden, med en trend som indikerer reduserte utbyttenivåer. Inntekter fra AE-utbyttet egner seg i så måte ikke til å finansiere varige og stabile driftsutgifter. AE-utbytte bør brukes til egenkapitalfinansiering av investeringer. Eventuelt økt utbytte i 2015 disponeres til egenkapitalfinansiering av investeringer. Omdisponeringer innenfor gjeldende budsjettrammer for å finansiere nye tiltak Vektlegging av egenkapitalfinansiering av investeringer og økte finansieringsbehov for 2015 (jf. senere omtale i saken) medfører at det er behov for å arbeide med å se på muligheter for at programområdenes budsjettrammer reduseres. Størrelsesorden på en slik reduksjon kan være opptil 1 prosent. Områder med økt finansieringsbehov i perioden PO 2 Videregående opplæring Hovedutfordringen for videregående opplæring som gir særlige behov for økte økonomiske rammer er elevtallsveksten, der AFK skal sikre tilstrekkelig antall elevplasser i samsvar med elevenes søkermønster og behov. Foreløpig uendrede elevtallsprognoser Det er ikke foretatt oppdaterte beregninger av behovet for elevplasser siden vedtatt ØP Gjeldende elevtallsprognoser viser at det er behov for om lag 700 nye elevplasser i hele gjeldende ØP-periode. Framskriving av framtidige elevplasser viser en økning fram mot 2016, så noen år med moderat vekst fram mot 2018, for deretter å øke til snaut 1700 flere elevplasser i 2021, og videre til snaut 4800 elevplasser i For inneværende skoleår er det rundt elevplasser. Det er knyttet usikkerhet til tallene, faktiske befolkningstall viser et høyere antall elever enn det prognosen viser. Ny prognose er under utarbeiding og vil foreligge til ny økonomiplan høsten I gjeldende økonomiplan er det avsatt tilstrekkelig midler på driftsbudsjettet til å finansiere skolenes økte finansieringsbehov knyttet til økt elevtall i den kommende 4-årsperioden. Færre til yrkesfag - manglende dekning av samfunnets behov Akershus fylkeskommune er inne i en periode med fallende søkertall til yrkesfag, samtidig som det er et behov i samfunnet for yrkesfaglig kompetanse. Fylkeskommunen reduserer antall grupper på yrkesfaglige utdanningsprogram ut i fra den reduserte søkermassen. Det er likevel en utfordring å beholde fagmiljøene på skolene i en slik nedtrappingsperiode. Denne trenden vil framskynde spissingen av utdanningstilbudet, der skoler i utkanten av fylket, for eksempel 11

12 knyttet til byggfag, kan få tilbudet raskere nedbygd enn tidligere signalisert. Dette vil det arbeides videre med i prosjektet som ser skoletilbudet i et 20-års perspektiv. Investeringsbehov på 1,3 mrd kroner Framover er de økonomiske utfordringene knyttet til å finansiere investeringer i eksisterende skoler og nybygg som følge av elevtallsveksten. Det ser foreløpig ut som det vil være behov for å sette av midler i 2017 og 2018 til utbygginger av eksisterende skoler som kan utgjøre opp mot totalt 750 mill kroner. Det vil også være behov for å sette av midler i til ombygginger av eksisterende skoler på opp mot 750 mill. kroner. I de på følgende årene kan det forventes at det vil være behov for å utvide flere eksisterende skoler eventuelt bygge nye skoler. Dette betyr at AFK kan stå framfor investeringer på 1,3 mrd. kroner i løpet av 8 år. Det er viktig at det økonomiske opplegget for ØP tar høyde for framtidige investeringer og behovet for å finansiere deler av dette med egenkapital. Erfaringen viser at det tar tid å planlegge og gjennomføre store byggeprosjekter. Det krever store ressurser og gode planer. Fylkesrådmannen arbeider med grunnlaget for en videre strategi for fremtidige skoleutbygginger, da eksisterende kapasitet er høyt utnyttet. Det vises for øvrig til FT-sak 59/13 «Skolestruktur i et 20-perspektiv- orientering om fremdrift og prosess». Fylkesrådmannen vil legge fram oppdatert status av investeringsbehov i forbindelse med framleggelsen av økonomiplan for OPS-prosjekt på Jessheim I anbudskonkurransen er det kommet inn ett tilbud. Dette tilbudet er nå til vurdering og gjennomgang i fylkeskommunen. Sluttføring av gjennomgangen av anbudet og en videre avklaring av framdriften av OPS-prosjektet er planlagt til høsten. PO 4 Tannhelse Hovedutfordringen for tannhelsetjenesten er å sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet og gi et faglig forsvarlig tilbud til de prioriterte grupper etter tannhelseloven. Det meste av tannhelsetjenestens innkjøp har en klart høyere prisvekst enn hva den generelle prisutviklingen er. Dette omfatter blant annet behovet for kjøp av spesialisttjenester fra private tannlegespesialister. Behovet øker som følge av teknologisk utvikling og endret syn på hva som ligger innenfor normaltilbudet (eksempelvis implantat-behandling). Det er en utfordring innenfor eksisterende budsjettramme å unngå etterslep i behandlingen av de prioriterte gruppene. Etterslepet i 2013 utgjorde personer. Det er en reduksjon på 400 fra 2012, hvor etterslepet var pasienter. Økt behandlingskapasitet er prioritert. Fylkesrådmannen legger foreløpig opp til å videreføre vedtatte driftsbudsjettrammer for tannhelsetjenesten i ØP , der 2 mill kroner i årlig realvekst går til kompensasjon for ekstra prisvekst for dentalt utstyr og tjenester og 2 mill kroner i årlig realvekst går til å kompensere for økt finansieringsbehov knyttet til befolkningsveksten. Flere av leiekontraktene på tannklinikkene går ut i 4-års perioden. Det er derfor behov for å vurdere om lokalene er videre egnet, samt å vurdere utvidelse eller nybygg av klinikker på grunn av befolkningsveksten i Akershus. Dette gjelder blant annet tannklinikkene Ås/Vestby, Strømmen, Eidsvoll og Nesodden 12

13 PO 7 Samferdsel Kollektivtrafikk I sitt budsjettinnspill har Ruter bl.a. skissert finansieringsbehov ved ulike aktivitetsnivå. Tilskuddsbehovet er sett i sammenheng med midler til drift fra Oslopakke 3 og belønningsordningen: 1. Videreføring av dagens tilskudd og tilbud Kollektivtransporttilbudet legges på 2014-nivå. Det er ikke et behov for å reelt øke tilskuddet til Ruter dersom dagens tilbud skal opprettholdes. Ruter har beregnet at dette vil føre til at privatbilens andel av motorisert transport vil øke i Akershus i Kollektivtransporten skal ta veksten i motorisert persontransport Ruter anslår at dette alternativet innebærer 5 % gjennomsnittlig årlig vekst i antall reiser med kollektive transportmidler. Ruters reelle finansieringsbehov øker med 37 mill. kr. Dette kan finansieres ved økt bruk av driftsmidler fra Oslopakke 3 og belønningsmidler, samt en reell videreføring av AFKs tilskudd til Ruter. 3. Vekst i kollektivtrafikken på 8 % Ruters reelle finansieringsbehov øker med totalt 99 mill. kr. Dette kan finansieres ved økt bruk av driftsmidler fra Oslopakke 3 og belønningsmidler på totalt 37 mill. kr og 62 mill. kr i reell økning i tilskuddet fra AFK. Fylkesrådmannen vurderer det slik at et aktuelt budsjetteringsalternativ i 2015 er alternativ 2 ovenfor, dvs. å holde tritt med veksten i motorisert persontransport. Dette alternativet kan finansieres innenfor dagens prisjusterte tilskuddsnivå fra AFK, samt ved bruk av driftsmidler gjennom Oslopakke 3 og belønningsordningen. Slik inntektsanslagene for AFK er framover, så er det imidlertid ikke midler til å videreføre dette alternativet etter 2015, da det kun er økonomisk handlingsrom til en videreføring av 2015-nivået. I 2013 la AFK inn midler til økt driftstilskudd for Ruter som tilsvarte en budsjettert passasjervekst på 5 prosent, men den faktiske trafikkveksten ble på 3 prosent. Tidligere år har trafikkveksten ligget på mellom 7-10 prosent, dvs. en overoppfylling av målbildet. Dette kan tyde på at det i årene framover blir «tyngre» å finansiere trafikkveksten i kollektivtrafikken, dvs. at det koster mer å finansiere passasjervekst fordi nye passasjerer som kommer framover innebærer at det må etableres ny økt kapasitet og ikke bare at man kan fylle opp eksisterende ledig kapasitet. Takstøkning I forbindelse med fylkestingets behandling av ØP , påpekte fylkestinget at takstøkninger utover den kommunale deflatoren kunne være en mulighet for å finansiere økte drifts- og investeringsutgifter i kollektivtrafikken. Det er startet opp en dialog mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune om dette. Oslopakke 3 og nye bymiljøavtaler En ny ordning med helhetlige bymiljøavtaler for å oppnå mål for samferdselspolitikken i byområdene ble vedtatt gjennom behandlingen av NTP Stortinget legger til grunn at det inngås en helhetlig bymiljøavtale med Oslo og Akershus i løpet av den første fireårsperioden. 13

14 Midler i en Bymiljøavtale kan gå til kollektiv- og gang/sykkeltiltak tilknyttet riksveg. I tillegg er det åpnet for at midlene kan brukes til fylkeskommunal kollektivinfrastruktur av stor nasjonal betydning, f. eks. til skinnegående kollektivtrafikk eller høykvalitets bussløsninger. Dette innebærer at en bymiljøavtale kan inneholde tilskudd til for eksempel Fornebubanen, bane til A- hus og ny sentrumstunnel for T-bane. Det angis imidlertid ikke i NTP hvordan bymiljømidlene skal fordeles. Det vil bli avgjort gjennom kommende forhandlinger med aktuelle byområder. Det er ventet at et rammeverk for helhetlige bymiljøavtaler vil foreligge i løpet av I prioriteringen av konkrete tiltak i Oslopakke 3, er det forutsatt at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune oppnår midler gjennom en Bymiljøavtale med staten for perioden Statens vegvesen Region øst har i nært samarbeid med Oslopakke 3-partene, samt Ruter og Sporveien, utarbeidet forslag til prioritering av kollektivtiltak og gang/sykkeltiltak på riksveg som kan være aktuelle i en Bymiljøavtale for Oslo og Akershus. Bymiljøavtalene forutsetter at staten skal bidra økonomisk med 50 prosent av kostnaden til kollektivtiltak som har nasjonal betydning, men det er forutsatt at den resterende 50 prosent av kostnaden skal finansieres av lokale myndigheter og eventuelt private. I Ruters budsjettinnspill for 2015 til fylkesrådmannen påpekes det investeringsbehov som er svært store i forhold til fylkeskommunens finansieringsevne. Finansieringsutfordringene på dette området underbygger behovet i fylkeskommunen for å satse på strategi med oppbygging av egenkapitalfinansiering i årene framover. Setebelter i skolebuss Ruter har beregnet finansieringsbehovet for å innfri dimensjoneringsplikten, dvs. kravet om setebelter til alle i skolebuss gjeldende fra juli Ruter har beregnet kostnadsbehovet til 11 mill. kroner. I vedtatt Øp ble det lagt inn en kompensasjon til Ruter for dette på totalt 21 mill kroner. Dette betyr at en videreføring av fylkeskommunens vedtatte driftstilskuddsnivå fra 2014 til 2015 i realiteten innebærer en realvekst i Ruters driftstilskudd på 10 mill kroner, der de 10 mill kroner i stedet vil gå til å finansiere den foreslåtte passasjerveksten. Fylkesveger Statlige midler til fylkesveger I regjeringens forslag til kommuneproposisjon legges det opp til en realvekst til fylkeskommunene i 2015 på mellom mill kroner. 150 mill kroner av veksten til fylkeskommunene er begrunnet i behovet for opprusting av fylkesveiene. Akershus fylkeskommune får isolert sett rundt 12 mill kroner av dette. Men som følge av regjeringens forslag til endringer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for fylkeskommunene, vil imidlertid AFK få mindre overføringer i frie inntekter fra staten enn det som det er forutsatt i vedtatt ØP Fylkeskommunen taper blant annet på endringene i kostnadsnøkkelen og fordi oppdaterte skatteprognoser fra staten signaliserer en skattesvikt for fylkeskommunene i 2014 som videreføres inn i 2015 som et lavere inntektsnivå. Totalt sett utgjør dette -18 mill kroner mindre enn det inntektsnivået for 2015 som er lagt til grunn i vedtatt ØP Regjeringen legger inn 150 mill kroner i fylkeskommunens rammer for 2015 og knytter dette til opprusting av fylkesvegene. Fylkeskommunene har tidligere signalisert at de ser på disse midlene som midler som ikke ble overført i forbindelse med overtagelsen av riksveger i 14

15 forvaltningsreformen. I regjeringens forslag til kommuneopplegg blir disse midlene omtalt som en del av fylkeskommunenes realvekst i 2015 Gitt at vedtatte prioriteringer i gjeldende ØP skal videreføres, er det relativt utfordrende å skape økonomisk rom for å følge opp regjeringens signaler om en videre opprusting av fylkesveiene i 2015 når fylkeskommunen samtidig får lavere inntektsnivå på frie inntekter enn det som tidligere er lagt til grunn, jfr. tidligere omtale i avsnittet «Fylkeskommunens frie inntekter i 2015». Dersom regjeringens signaler skal følges opp, må det skje ved å redusere budsjettet på andre områder i forhold til de nivåene som ligger inne som rammer for 2015 i vedtatt ØP Det er muligheter for å omdisponere midler innenfor gjeldende budsjettramme, og fylkesrådmannen vil presentere et forslag til dette i sitt endelige forslag til årsbudsjett 2015 og ØP På kort sikt er det også mulig å finansiere økt vedlikehold ved bruk av fond. Innhenting av vedlikeholdsetterslep på fylkesveger Statens vegvesen har gjennomført oppdaterte beregninger av vedlikeholdsetterslepet for fylkesvegnettet i Akershus. Det oppdaterte grunnlaget viser et samlet behov på om lag 900 mill kroner for å fjerne forfall og gjøre tilhørende nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet i Akershus. Dette er relativt sett mindre enn i de øvrige fylkene i Region øst. Dersom forfallet på fylkesvegnettet i Akershus skal reduseres, må det legges opp til en økning i budsjettrammen til drift og vedlikehold av fylkesvegene. I Øp for er det vedtatt ramme til drift og vedlikehold av fylkesveger på 418 mill kroner i 2014 og 419 mill kroner i I sitt budsjettinnspill til ØP skriver Statens vegvesen at et uendret etterslep på fylkesvegene krever en budsjettramme på 406 mill kroner (omtalt som «normalbehov»). I tillegg er økte driftskostnader på driftskontraktene på 13 mill kroner knyttet til ny elektrokontrakt for tunneler og ny veglyskontrakt, slik at det er et behov for en total budsjettramme på 419 mill kroner i 2015 for å sikre uendret vedlikeholdsetterslep. Statens vegvesen melder at det vil kreve økt bevilgning på 60 mill kroner årlig utover normalbehovet å innhente etterslepet i løpet av 15 år. Fylkesrådmannen vil ha en tett dialog mellom AFK og SVV under arbeidet med utarbeidelsen av budsjettrammer for fylkesvegene i ØP Utfordringen for AFK kan synes som om økte driftskostnader knyttet til fylkesveg i årene fremover kommer samtidig med en svakere inntektsutvikling for fylkeskommunen, veksten i frie inntekter som fylkeskommunene har fått knyttet til innhenting av vedlikeholdsetterslep på fylkesvegene. Det kan foreløpig anslås at regjeringens midler til innhenting av etterslep på fylkesvegene innebærer at det kan være innenfor rekkevidde å hente inn en god del av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene i Akershus løpet av en års periode. Utfordringen for å få dette til, er at fylkesvegene har øvrige økte driftsutgifter som må finansieres innenfor inntektsveksten fra regjeringen. Investeringer i fylkesveger Fylkesrådmannen legger til grunn en videreføring av AFKs gjeldende vedtatte investeringsrammer for fylkesveger i ØP Statens vegvesens prognose for 2014 viser en forventet reduksjon i mindreforbruket av investeringsmidler sammenlignet med 2013 på om lag 200 mill. kroner, dvs. en reduksjon fra et mindreforbruk på ca 300 mill kroner til ca 100 mill 15

16 kroner. Fylkesrådmannen vil ha en dialog med SVV for å sikre at investeringsbudsjettrammen som legges inn for 2015 er realistisk å gjennomføre for SVV i budsjettåret. I tillegg til prosjektene i vedtatt Handlingsprogram, har SVV oppgaver knyttet til prosjekter der kommunene forskotterer og /eller delfinansierer fylkesvegprosjekt. Ressursbruk knyttet til forskottering- og bidragsprosjekter utgjør om lag 120 mill kroner i Forskotteringsprosjekter er prosjekter som ikke er prioritert av fylkeskommunen, men som for eksempel kommuner finansierer selv midlertidig for å få de gjennomført raskere enn fylkeskommunens prioritering tilsier (etter at fylkestinget har godkjent forskotteringen). Når forskotterings - og kostnadsdelingsprosjekt etter hvert nå har fått et så stort omfang i 2015, er det stor fare for at dette går ut over høyere prioriterte prosjekter i fylkeskommunens handlingsprogram. Det er også en relativt større administrativ ressursbruk knyttet til forskotteringsprosjekt, og til dels gjelder dette også for kostnadsdelingsprosjekt. Dette fordi det behov for særskilt økonomioppfølging, rapportering og likviditetshåndtering for prosjekt som avviker fra de ordinære fylkesvegprosjektene til SVV. Fylkesrådmannen ser pr i dag et behov for å være mer restriktiv med godkjenningen av forskotteringsprosjekter fordi dagens økende omfang kan føre til at det går på bekostning av andre høyere prioriterte prosjekt. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette i forbindelse med Handlingsprogrammet for som legges fram til høsten. PO 5 Kultur, frivillighet og folkehelse Dette programområdet fikk en budsjettøkning på 4 mill kroner i 2013, økende til 10 mill kroner i Denne realøkningen gav rom for å prioritere tiltak innen handlingsprogrammet for kunstpolitisk plan, styringsdokument for friluftsliv, realisering av tiltak i handlingsprogram for kulturminner, styrket folkehelse og fortsette arbeidet med realisering av kulturelle fyrtårn. Midlene er planlagt brukt både til driftstilskudd og til utviklingsoppgaver i knyttet til vedtatte planer. I FT-sak 52/12 «Inntektsrammer og strategier for ØP » fattet bl.a. fylkestinget følgende vedtak: «Kulturområdet har hatt betydelig vekst de siste årene, og vil også i denne perioden oppleve en videre vekst. Det vil bringe de kulturelle fyrtårnene til det bærekraftige nivået fylkestinget ønsker at de skal være på, og som gir gode muligheter til utadvendt aktivitet. I denne perioden vil også Akershus museum oppnå de rammene som fylkestinget mener skal til for å skape en enhetlig organisasjon med formål å drive en utadrettet virksomhet. Den viktige satsningen på Akershus teater vil med dette være etablert på et bærekraftig nivå. Utover rådmannens påplusninger signaliseres det at man må tilpasse virksomheten innenfor den nye rammen.» Fylkesrådmannen la dette til grunn i budsjettarbeidet for ØP I forbindelse med fylkestingets behandling av ØP , ble det fattet flere verbalvedtak der fylkestinget bad om saker og utredninger knyttet til dette programområdet. Dette var blant annet: sak om Akershus Teater og vurdering av fylkeskommunens bidrag til stiftelsen sak om avklaring av bidrag til Tunet IS sak om kulturfyrtårnenes rolle og aktivitetsnivå sak om prinsipper for tildeling av midler til frivillige organisasjoner 16

17 I tillegg legges forslag til strategiplan for fylkesbiblioteket fram til høsten, der det blant annet kan legges føringer for framtidig lokalisering av biblioteket. Hovedutvalg for kultur har også bedt om en sak om finansiering og videreutvikling av Den kulturelle skolesekken og en sak med en helhetlig gjennomgang av kulturpolitikken. I alle disse sakene må framtidige økonomiske rammer sees i sammenheng med de tiltak, planer og strategier som blir foreslått. I det videre budsjettarbeidet legger fylkesrådmannen foreløpig til grunn gjeldende vedtatte budsjettrammer. PO 3 Plan, næring og miljø Det legges opp til å videreføre satsingen i henhold til gjeldende økonomiplan og handlingsplaner. Flere regionale planer er i utvikling. Tre hovedsatsingsområder fremstår markante i neste planperiode: By- og tettstedsarbeidet i forlengelsen av plansamarbeidet. Det forventes at en vedtatt ny regional plan for areal og transport både vil forløse aktivitet i kommunene og generere aktiv videreføring og utvikling av by- og tettstedsarbeidet. Oppfølging og utvikling av hydrogenstrategien. Ambisjonene i satsingen innebærer betydelige oppfølgingsforpliktelser, som forutsetter ressursbruk på området. Innovasjon og nyskaping knyttet til kunnskapsmiljøene i fylket. Det legges til grunn en satsing på Kjeller, Ahus, Ås samt Fornebu/Vestregionen med sikte på å bidra til et mer internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Programområdet har imidlertid fått en reduksjon i eksterne tilskuddsmidler som har konsekvenser for aktiviteten dersom reduksjonen ikke blir kompensert ved økt bruk av egne midler. Dette gjelder en reduksjon på 2 mill kroner i et øremerket tilskudd til regional utvikling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I tillegg er det en nedtrapping av LUK-midler på 1 mill kroner (LUK er KMDs satsing på Lokal samfunnsutvikling i Kommunene). Fylkesrådmannen vil vurdere kompensasjon av bortfall av statlige midler for å sikre videreføring av dagens aktivitetsnivå, men må vurdere det i forhold til det økonomiske handlingsrommet. Finansiering av aktivitet knyttet til felles plansekretariat for areal og transport i Oslo og Akershus videreføres i henhold til vedtatte rammer i ØP Midler til hydrogen og elektromobilitet, samt fylkeskommunens miljøfond følges opp i henhold til politiske vedtak. PO 1 Sentrale styringsorganer Det legges opp til å videreføre vedtatt aktivitet i ØP Gjennomgang av internkontrollen i fylkeskommunen avdekket flere områder med risiko for fylkeskommunen. En oppfølging/styrking av interkontrollen medfører økt behov for midler både på driftssiden og til investeringer som gir effektiviserings/samhandlingsgevinster på sikt. Det har i tillegg vist seg å være et løpende behov for budsjettmidler til tidsavgrensede prosjekter, bl.a. til organisasjonsutvikling, omstillingstiltak og diverse utredninger. Dette omfatter blant annet innføring av E-handel, kompetanseheving i lovverket og saksbehandlingssystemet i fylkeskommunen, lederutviklingsprogram, prosesskartlegging, utvikling av personalhåndbok, forbedre rutiner og dokumentasjonsprosesser. 17

18 Det er foreløpig usikkerhet om det endelige ressursbehovet, men det legges foreløpig til grunn et behov på ca. 5 mill kroner. Dette er tidsavgrensede prosjekter som det kan vurderes å finansiere ved engangsmidler fra fond. Investering IT Det vurderes IT-investeringer i et omfang på 15 mill kroner for å sikre forsvarlig IT- sikkerhet, samt stabile og tilgjengelige IT-tjenester. Investeringene er også tenkt å sikre at AFK følger opp ambisjonene om digital forvaltning for å se på mulighetene for mer effektive løsninger. Det arbeides med å konkretisere forslagene fram mot ØP Oppreisningsordningen for barnevernsbarn I FT-sak 28/14 vedtok fylkestinget at søknadsperioden for oppreisningsordningen utvides med to år, slik at søknadsfristen blir Det er så langt avsatt totalt 27 mill kroner til oppreisningsordningen for barnevernsbarn. Det er usikkert hvor store kostnadene vil bli, og hvordan de vil fordele seg mellom år. Det legges foreløpig til grunn at det ikke er økt finansieringsbehov utover de midlene som til nå er avsatt. Reduksjon i budsjettrammer Det anslås om lag uendrede totalinntekter for AFK for I 2015 får også AFK økte driftsutgifter blant annet knyttet til: Finansiering av setebelte i skolebusser (dimensjoneringsforskriften). Finansiering av vedtak i vedtatt ØP (renter og avdrag knyttet til investeringer i fylkesveger, samt vedtatte økte rammer til videregående skoler og miljøfond). Økt finansieringsbehov tannhelse knyttet til befolkningsvekst og særskilt kostnadsvekst. Økt investeringsbehov knyttet til elevtallsvekst. Økt finansieringsbehov knyttet til kulturområdet. I hovedsak er disse tiltakene finansiert innenfor vedtatte budsjettrammer. Det er imidlertid ytterligere finansieringsbehov knyttet til: Finansiering av egenkapitalfinansiering av oppjusterte investeringsomfang knyttet til ombygging av eksisterende skoler og framtidig nybygg av skoler som følge av elevtallsveksten som for alvor kommer fra Innhenting av vedlikeholdsetterslep på fylkesveger. Sikring av passasjerveksten i kollektivtrafikken fra På bakgrunn av dette legger fylkesrådmannen til grunn at det kan være nødvendig å innarbeide et kutt i netto driftsbudsjettrammer i Størrelsesorden på et slikt kutt kan være inntil 1 prosent. Dette utgjør rundt 40 mill kroner, der økte anslåtte driftsinntekter på 18 mill kroner i 2015 kan innberegnes som en del av dette. Det er derfor viktig at det ikke gjøres nye økonomiske disposisjoner i løpet av budsjettåret 2014 som er til hinder for å kunne prioritere og legge grunnlaget for et langsiktig bærekraftig økonomiopplegg for dette i ØP Fylkesrådmannen vil presentere sitt endelige forslag til saldering av budsjettet i ØP , som legges fram til høsten. 18

19 Fylkesrådmannens anbefalinger Denne saken gir en foreløpig oppsummering av anslag på inntektsvekst, samt forslag til nye tiltak og økt kostnadsbehov i økonomiplanen for For Akershus fylkeskommune er den overordnede og langsiktige rammebetingelsen at befolkningsveksten i Oslo og Akershus har vært høy i mange år. Prognosene viser at det vil være slik også i årene fremover. Det anslås at Akershus i 2030 vil ha innbyggere. Kommuneproposisjonen for 2015 signaliserer lavere frie inntekter for 2015 enn det ble forutsatt i vedtatt ØP Utbytte fra Akershus Energi for 2015 anslås imidlertid høyere enn budsjettert. Fylkesrådmannen forventer likevel at utbyttenivåene fra Akershus Energi er i en stadig synkende trend, selv om det understrekes at det er stor usikkerhet knyttet til en slik antagelse. Hovedutfordringene for Akershus fylkeskommune i årene framover er håndtering av befolkningsveksten og egenkapitalfinansiering av investeringer. I denne situasjonen er det derfor viktig for AFK å legge opp det økonomiske opplegget langsiktig og bærekraftig. På denne måten kan fylkeskommunen sikre seg nødvendig økonomisk rom til å kunne finansiere store utgifter som kommer om få år, men som i dag ikke belaster de fylkeskommunale budsjettene. Dette gjelder både drifts- og investeringsutgifter knyttet til videregående opplæring, og samferdsel gjennom økt kollektivtrafikk og trafikkbelastning på fylkesveiene. Fylkesrådmannen anbefaler at AFK i budsjett 2015 og ØP sterkt prioriterer egenkapitalfinansiering av investeringer, gjennom bruk av egne inntekter til egenkapitalfinansiering, bruk av utbytteinntekter fra Akershus Energi, samt disponering av eventuelle framtidige regnskapsoverskudd. Summen av inntektsvekst og økte finansieringsbehov balanserer ikke økonomisk, derfor kan det være behov for å redusere programområdenes netto budsjettrammer med inntil 1 prosent i 2015 for å påbegynne arbeidet med en langsiktig og bærekraftig finansiering av investeringene, samt for å saldere budsjettet for de kommende fire år. Fylkesrådmannens vurdering er at det er gjennomførbart å finansiere omprioriteringer på denne måten. Det er derfor også viktig at det ikke gjøres økonomiske disposisjoner i 2014 som innebærer økte budsjettrammer for Dette vil vanskeliggjøre budsjettarbeidet for Fylkesrådmannen vil presentere sitt endelige forslag til saldering av budsjettet i Øp , som legges fram i slutten av oktober. Oslo, 28. mai 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Grethe Hjelle 19

20 Vedlegg: Akershus fylkeskommunes visjon og hovedmål i ØP Vedlegg 1 Akershus fylkeskommunes visjon og hovedmål i ØP Fylkeskommunens visjon er: Ledende og levende. Å være ledende betyr at vi skal være en synlig og ledende aktør i utviklingen av vår region. Vi skal være i front og utvikle framtidsrettede tjenester. Vi skal være en pådriver og ta initiativ til samarbeid. Å være levende betyr at vi tar pulsen på samfunnsutviklingen. Vi skal være nyskapende, nysgjerrige og i stadig bevegelse og utvikling. Fylkeskommune har følgende overordnede mål: Fylkeskommunen arbeider gjennom et bredt samarbeid for at vår region skal: være et godt sted å bo, lære, arbeide og besøke ha økt verdiskaping og bærekraftig utvikling av regionen levere gode og effektive tjenester Akershus fylkeskommune har åtte hovedmål for perioden : 1. Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifiserte for arbeidslivet og videre studier. 2. Elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med høyest mulig kompetanse. 3. Bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken. 4. Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter. 5. Et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. 6. Være et foregangsfylke innen klima og miljø. 7. Mangfoldig kultur, idretts- og friluftsliv med bred deltagelse. 8. Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk. 20