Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato Tid 09:30 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 12/14 Årsbudsjett 2015 og ØP /14 Overtallighet /14 IKT-strategi for Akershus fylkeskommune Referatsaker 1/14 Orientering om vedtatt politisk møteplan 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg /14 Administrasjonsutvalget /14 Eldrerådet /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 26/14 Yrkesopplæringsnemnda /14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Årsbudsjett 2015 og ØP Innstilling 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2015 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Driftsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av vedlegg 1A Hovedoversikt drift. 3. Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden og finansieringen av dette vedtas slik det framgår av vedlegg 1B Hovedoversikt investeringer, og med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1E Investeringer pr. prosjekt. 4. Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2015 på inntil 524 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. Innenfor rammen av vedtatt driftsbudsjett gis virksomhetene anledning til å inngå finansielle leieavtaler i inntil 4 år. Omfanget av disse rapporteres til fylkestinget i forbindelse med årsregnskapet. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i Hovedmål og utviklingsområder for Akershus fylkeskommune som er stilt opp for programområdene (jf. oppstilling i kapitlene 8-13) skal legges til grunn for driften i Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål og utviklingsområder som vedtas i økonomiplanen. 3

4 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåings- og aksjonæravtalen. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr i Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende driftsramme for 2015: AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2015 Driftsinntekter Herav tilskudd fra AFK Driftskostnader Netto finansposter -990 Resultat Bruk av tidligere avsetninger Resultat etter bruk av avsetninger 0 Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende brutto investeringsramme for 2015: AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2015 Sum investeringer Finansiering investeringsfond AKT -158 Finansiering investeringstilskudd fra AFK Sum finansiering For AFK eiendom FKF legges følgende budsjett til grunn for driften av foretaket i 2015: AFK EIENDOM FKF BUDSJETT 2015 Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Sum inntekter Resultat 0 I 2015 er det forutsatt følgende investeringsvolum og finansiering: INVESTERINGER 2015 Igangværende prosjekter / rebudsjetteringer 170,0 Nye prosjekter 123,4 Sum investeringer 293,4 Nye lån -234,7 Egenkapital fra mva-refusjon -58,7 Sum finansiering -293,4 4

5 Saksutredning Det vises til tidligere utsendt dokument «Årsbudsjett 2015 og økonomiplan ». Hovedtrekk i forslag til årsbudsjett og økonomiplan Økonomiplanen har en budsjettramme på 7,2 milliarder kr i Det er balanse mellom inntekter og utgifter i alle årene i den 4-årige økonomiplanperioden. Det er vektlagt i budsjettforslaget å ha en sunn og bærekraftig økonomi. Kollektivtrafikk og investeringer i videregående skoler og fylkesveier er prioritert. Økonomiplanforslaget gir rom for å opprettholde standarden på fylkesveinettet, med en marginal innhenting av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier. Investeringsnivået er høyt både innen utdanning og samferdsel, noe som øker låneopptaket og gir over 70 mill. kr i økte finansutgifter i økonomiplanperioden. Fylkeskommunens driftstilskudd til Ruter, midler fra Oslopakke 3, samt statlige midler fra belønningsordningen gir Ruter en realvekst på 28 mill. kr i Dette er et nivå som ifølge Ruter er tilstrekkelig til å øke tilbudet i henhold til økt etterspørsel etter transport, anslagsvis 5 prosent. Dette innfrir målet om at kollektivtransporten skal ta all vekst i motorisert transport i Akershus. Akershus fylkeskommune står foran en stor vekst i elevtallet. De årlige budsjettene innrettes nå på å finansiere 470 flere elevplasser i økonomiplanperioden. Befolkningsveksten i hovedstadsområdet gir også økt kapasitetsbehov for kollektivtransport i Akershus. Også på grunn av utfordringene på kollektivområdet, er det viktig for Akershus fylkeskommune å ha innrettet økonomien nå, slik at den er langsiktig økonomisk bærekraftig. Fylkesrådmannens budsjettforslag reflekterer at i den perioden fylkeskommunen nå går inn i, er det viktig å vektlegge fylkeskommunens lovpålagte oppgaver og å sikre en sunn og bærekraftig økonomistyring. Akershus fylkeskommune står i kommende ØP-periode overfor en situasjon hvor inntektene vil vokse mindre enn tidligere forutsatt. Det er svikt i skatteinntektene fra og med 2014, og fylkeskommunen vil over tid få reduserte inntekter som følge av nytt inntektssystem. Dette svekker netto driftsresultatet fra 1,9 prosent i 2015 til ca. 1 prosent i I tillegg øker fylkeskommunens utgiftsbehov, som i stor grad er knyttet opp mot sterk befolkningsvekst. Et positivt netto driftsresultat betyr at ikke alle midlene i økonomiplanen går til finansiering av drift og finansutgifter, men at det er noe handlingsrom for egenfinansiering av investeringer. Med store framtidige investeringsbehov er det svært viktig å ha et godt nok netto driftsresultat for å sikre tilstrekkelig egenkapitalfinansiering av investeringer. Dette for å redusere framtidig rente- og avdragsbelastning på fylkeskommunens budsjett, samt å opprettholde økonomisk handlefrihet. Det er ikke realistisk for Akershus fylkeskommune å kunne egenkapitalfinansiere alle investeringer, men det er viktig å holde låneandelen nede for å bevare en langsiktig bærekraftig økonomi. I forhold til de budsjettrammene som ble vedtatt for 2015 i ØP , er det foretatt kutt på 40 mill. kr for å dekke opp at skatteinntektene ligger 30 mill. kr lavere i 2015 enn det som tidligere er anslått i forrige økonomiplan og for å finansiere om lag 10 mill. kr i økt finansieringsbehov på driftsbudsjettet. Kuttet er fordelt mellom tjenesteområdene ut i fra deres budsjettandel. Fylkesrådmannen vurderer det slik at dette ikke i vesentlig grad går ut over tjenesteproduksjonen. 5

6 I denne økonomiplanen er det prioritert å disponere utbyttet fra Akershus Energi på 120 mill. kr til egenkapitalfinansiering av investeringsbudsjettet. I 2015 disponeres 115 mill. kr til egenkapitalfinansiering, i 2016 og 2017 hele utbyttet og i mill. kr. Akershus står framfor en periode fra og med 2019 der store investeringer i skolebygg skal finansieres. Det må derfor vektlegges å sikre at driftsbudsjettet ikke vokser så sterkt i økonomiplanperioden , slik at det vanskeliggjør å avsette midler til egenkapitalfinansieringen fra og med Fylkesrådmannen vil også i kommende rullering av økonomiplanen arbeide videre med å innarbeide ytterligere mulighetsrom for egenkapitalfinansiering av fylkeskommunens investeringer. Det vises for øvrig til vedlegg 2 i saksframlegget, hvor det er en oppsummering av status mht. tidligere vedtatte styringssignaler og verbalvedtak i forbindelse med økonomiplanene. Oslo, 21. oktober 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Grethe Hjelle Knut Thiblin Vedlegg 1 Årsbudsjett 2015 og ØP Vedlegg 2 - oppfølging av styringssignaler og verbalvedtak (tidligere utsendt i egen forsendelse) 2 Oppfølging av styringssignaler og verbalvedtak (ettersendes) 6

7 INNHOLD 1. FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING FYLKESRÅDMANNENS PRIORITERINGER OG MÅL... 5 Budsjettforslag i balanse... 5 Regionale hovedutfordringer... 9 Visjon og mål SAMMENDRAG RAMMEBETINGELSER INNTEKTER INVESTERINGER, FINANSIERING OG FOND...29 Investeringer Finansiering Fond UTDANNING OG KOMPETANSE...39 DRIFTSBUDSJETT Prioriteringer VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I SKOLE Videregående skoler (2A) Voksenopplæring (2N) Sentrale avsetninger til opplæring (2B) FAG- OG YRKESOPPLÆRING OPPLÆRING ANDRE ARENAER Fagskoler (2M) Opplæring helseinstitusjoner og barnevern (2G) Folkehøgskoler (2F) Opplæring i fengsler (2E) STØTTEFUNKSJONER Forsøks- og utviklingsarbeid og kompetanseheving (2J) IKT i opplæringen (2K) Veiledningssentre (2H) DRIFT OG ANDRE FORMÅL Eksamen og dokumentasjon (2O) Gjesteelever (2C) Andre formål i opplæringen (2L) INVESTERINGSBUDSJETT PLAN, NÆRING OG MILJØ...65 DRIFTSBUDSJETT Prioriteringer Næring og nyskaping (3B) Regionalt og internasjonalt samarbeid (3E) Klima og miljø (3G) Østlandssamarbeidet (3U) KULTUR, FRIVILLIGHET OG FOLKEHELSE...76 DRIFTSBUDSJETT Prioriteringer Kultur (5A) Idrett og friluftsliv (5B)

8 Frivillighet (5C) Kulturminner (5D) Folkehelse (5E) SAMFERDSEL OG TRANSPORT...90 DRIFTSBUDSJETT Prioriteringer TT-transport, transportløyver og bane (7A) Planlegging og utvikling (7B) Kollektivtransport (7C) Fylkesveier (7E) INVESTERINGSBUDSJETT TANNHELSE DRIFTSBUDSJETT Prioriteringer Tannhelse (4A) INVESTERINGSBUDSJETT FELLESOMRÅDER OG SENTRALE STYRINGSORGANER DRIFTSBUDSJETT Prioriteringer Politisk styring (1A) Fylkesadministrasjon og administrasjonslokaler (1B) Fellesutgifter fylkeskommunen (1C) Kontrollorganer (1D) INVESTERINGSBUDSJETT SEKTORUAVHENGIGE UTGIFTER OG INNTEKTER DRIFTSBUDSJETT Diverse sektoruavhengige utgifter og inntekter (8A) PENSJON Reguleringspremie (8B) Premieavvik (8C) EGENKAPITALTILSKUDD AIPK AKERSHUS ENERGI FYLKESKOMMUNALE FORETAK Akershus KollektivTerminaler FKF AFK eiendom FKF VEDLEGG 1 TALLBUDSJETT A. HOVEDOVERSIKT DRIFT B. HOVEDOVERSIKT INVESTERING C. DRIFTSBUDSJETT PR. PROGRAMKATEGORI D. DRIFTSBUDSJETT PR. UNDERKAPITTEL E. INVESTERINGER PR. PROSJEKT VEDLEGG 2 - TILSKUDD TIL ORGANISASJONER

9 1. FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2015 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Driftsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av vedlegg 1A Hovedoversikt drift. 3. Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden og finansieringen av dette vedtas slik det framgår av vedlegg 1B Hovedoversikt investeringer, og med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1E Investeringer pr. prosjekt. 4. Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2015 på inntil 524 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. Innenfor rammen av vedtatt driftsbudsjett gis virksomhetene anledning til å inngå finansielle leieavtaler i inntil 4 år. Omfanget av disse rapporteres til fylkestinget i forbindelse med årsregnskapet. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i Hovedmål og utviklingsområder for Akershus fylkeskommune som er stilt opp for programområdene (jf. oppstilling i kapitlene 8-13) skal legges til grunn for driften i Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål og utviklingsområder som vedtas i økonomiplanen. 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåings- og aksjonæravtalen. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr i Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende driftsramme for 2015: AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2015 Driftsinntekter Herav tilskudd fra AFK Driftskostnader Netto finansposter -990 Resultat Bruk av tidligere avsetninger Resultat etter bruk av avsetninger 0 3 9

10 Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende brutto investeringsramme for 2015: AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2015 Sum investeringer Finansiering investeringsfond AKT -158 Finansiering investeringstilskudd fra AFK Sum finansiering For AFK eiendom FKF legges følgende budsjett til grunn for driften av foretaket i 2015: AFK EIENDOM FKF BUDSJETT 2015 Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Sum inntekter Resultat 0 I 2015 er det forutsatt følgende investeringsvolum og finansiering: INVESTERINGER 2015 Igangværende prosjekter / rebudsjetteringer 170,0 Nye prosjekter 123,4 Sum investeringer 293,4 Nye lån -234,7 Egenkapital fra mva-refusjon -58,7 Sum finansiering -293,4 4 10

11 2. FYLKESRÅDMANNENS PRIORITERINGER OG MÅL Budsjettforslag i balanse Økonomiplanen har en budsjettramme på 7,2 milliarder kr i Det er balanse mellom inntekter og utgifter i alle årene i den 4-årige økonomiplanperioden. Investeringene i perioden er på 2,7 milliarder kr. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan følger opp de politiske styringssignalene og prioriteringene som fylkestinget har vedtatt. Fylkeskommunens økonomiske situasjon Akershus fylkeskommune står i kommende ØP-periode overfor en situasjon hvor inntektene vil vokse mindre enn tidligere forutsatt. Det er svikt i skatteinntektene, og fylkeskommunen vil over tid få reduserte inntekter som følge av nytt inntektssystem. Dette svekker netto driftsresultatet fra 1,9 prosent i 2015 til ca. 1 prosent i I tillegg øker utgiftsbehovene, som i stor grad er knyttet opp mot sterk befolkningsvekst. I forslaget til økonomiplan er det tatt høyde for å dekke inn en skattesvikt på 30 mill. kr og økte pensjonsutgifter o.a. på 10 mill. kr ved kutt i driftsbudsjettene. Kuttene er fordelt mellom tjenesteområdene ut i fra deres budsjettandel. Fylkesrådmannen vurderer det slik at dette ikke i vesentlig grad går ut over tjenesteproduksjonen. Det satses på at flere elever skal fullføre og bestå videregående opplæring, med mål om 87 prosent innen Det settes også i verk tiltak for å øke søkningen til lærlingplasser. Forventet elevtallsvekst er finansiert i perioden. Det er imidlertid nødvendig å ha beredskap for en sterk elevtallsvekst i perioden fra , som vil kreve investeringer i utbygging av eksisterende skoleanlegg og utbygging av nye. Ved bruk av statlige midler fra belønningsordningen og bompenger fra Oslopakke 3, er det rom for en vekst på 5 prosent i kollektivtrafikken i Fra 2016 er imidlertid disse finansieringsløsninger uttømt, og fylkesrådmannen har av denne grunn ikke foreslått ytterligere vekst i tilskuddet til Ruter i årene fremover. Manglende finansieringskilder knyttet til økt kollektivtrafikkbruk, gjør det vanskeligere å nå målet om at økningen i motorisert transport skal tas av kollektivtransporten. Økonomiplanforslaget gir rom for å opprettholde standarden på fylkesveinettet, og en marginal innhenting av vedlikeholdsetterslep. Deler av de økte frie inntektene fylkeskommunene har fått i 2015 er begrunnet i behov for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. På den annen side gir sviktende skatteinntekter og at fylkeskommunen taper på omleggingen av inntektssystemet redusert økonomisk handlingsrom. Fylkesrådmannen har i denne situasjonen valgt å prioritere kollektivtrafikk. Investeringene er høye i økonomiplanperioden, og økende etter I denne sammenheng er det viktig å sikre tilstrekkelig egenkapital til finansiering av investeringene, slik at lånebelastningen ikke blir for høy. Det er tatt sikte på at utbytte fra Akershus Energi, som er anslått til 120 mill. kr årlig, skal avsettes til investeringer. Som gjennomsnitt for perioden nås dette målet, men i 2018 er ikke inntektene tilstrekkelig til å finansiere en så høy egenkapital. Det er derfor behov for å fortsatt 5 11

12 arbeidet i de kommende økonomiplaner med å kutte i driftsbudsjettene for å unngå å få for høy gjeld og for høye finansutgifter. Fylkesrådmannens prioriteringer i økonomiplanen I fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2015 og økonomiplan prioriteres kollektivtrafikk og investeringer i videregående skoler og fylkesveier. I årsbudsjett for 2015 foreslås en total realvekst på 42 mill. kr til finansiering av nye tiltak sammenlignet med budsjettrammene for I tillegg er det lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst for programområdene på 3 prosent med 171,5 mill. kr. Som følge av anslått skattesvikt i 2014 på inntil 50 mill. kr, er anslag på forventede inntekter i 2015 nedjustert i henhold til dette. For å dekke inn denne inntektssvikten i budsjettet, er det lagt inn et generelt budsjettkutt på tjenesteområdene på 40 mill. kr sammenlignet med det utgiftsnivået som ble budsjettert for 2015 i ØP Budsjettkuttet er fordelt mellom tjenesteområdene etter deres andel av fylkeskommunens totalbudsjett. I samsvar med vedtatt ØP , finansieres økt behov for elevplasser i årene framover. Det legges inn 13 mill. kr i 2015, i de resterende årene i ØP-perioden legges inn ytterligere 32 mill. kr til finansiering av flere elevplasser. Det er behov for å etablere ytterligere 76 nye elevplasser til skoleåret , og totalt 466 nye elevplasser i hele ØP-perioden. Etter 2018 vil Akershus fylkeskommune oppleve en høy vekst i elevplassbehovet. Veksten øker jevnt fra Ved god utnyttelse av skoleanleggene kan noe av behovet for nye elevplasser dekkes i eksisterende skoler. Elevtallsveksten vil samtidig kreve utvidelser av eksisterende skoler og etablering av nye skoler. En hovedutfordring i Akershusskolen er å øke andelen ungdommer som fullfører og består opplæringen. Særlig innen fag- og yrkesopplæringen er dette en utfordring. Tiltak for å øke søkningen til yrkesfaglige utdanningsprogram, øke antall godkjente lærekontrakter og øke andelen lærlinger som fullfører og består fag- eller svennebrev prioriteres høyt i inneværende budsjettperiode. Det er avsatt 12,5 mill. kr til ulike tiltak i denne forbindelse. Søkningen til yrkesfagene er sterkt redusert de senere år. En stadig større andel søker studieforberedende løp. Av de elevene som starter på yrkesfaglige løp, er det også en mindre andel som søker seg til læreplass. Av 436 elever som gikk yrkesfaglig vg2 skoleåret i Asker og Bærum, var det kun 169 elever som søkte seg til læreplass høsten 2014, dvs. 39 prosent. For Follo og Romerike er andelen som søker seg videre til læreplass, noe høyere, med henholdsvis 47 prosent og 44 prosent. Det er høyt prioritert for fylkeskommunen å snu trenden med lav søkning til yrkesfag og lav søkning videre til læreplass. Fylkeskommunens driftstilskudd til Ruter, midler fra Oslopakke 3, samt statlige midler fra belønningsordningen gir Ruter en realvekst på 28 mill. kr i Dette er et nivå som ifølge Ruter er tilstrekkelig til å øke tilbudet i henhold til økt etterspørsel etter transport, anslagsvis 5 prosent. Dette innfrir målet om at kollektivtransporten skal ta all vekst i motorisert transport i Akershus. Drift og vedlikehold av fylkesveger reduseres reelt med 9 mill. kr fra 2014 til Fylkeskommunen vil så langt som mulig følge intensjonene i statsbudsjettet om å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Det fremlagte driftsbudsjettet er anslått til å kunne opprettholde dagens standard på veiene, men gir kun en marginal innhenting av vedlikeholdsetterslepet. Driftsbudsjettet kan imidler- 6 12

13 tid ikke ses isolert i denne sammenhengen. Investeringsbudsjettet omfatter et forsterkningsprogram som bringer veistrekninger opp til normert standard. Det foreslås en realvekst til kultur, folkehelse og frivillighet på 2,1 mill. kr i Det er satt av ytterligere 2 mill. kr i realøkning resten av ØP-perioden. Økningen er i tråd med tidligere vedtatt løft for kultursektoren i ØP , og følger vedtatte prioriteringer. Til oppfølging av vedtatt hydrogenstrategi er det avsatt 13,2 mill. kr til tiltak i 2015 og 20,6 mill. kr i 2016, totalt 33,8 mill.kr. Midlene hentes fra miljøfondet og gjenstående øremerkede midler til hydrogen. Det legges til grunn at den fylkeskommunale innsatsen vil utløse midler fra andre aktører til tiltak kostnadsberegnet til totalt 88,5 mill. kr. Investeringer er prioritert både innenfor utdanning og samferdsel. Det investeres totalt 2,7 milliarder kroner i fireårsperioden, herav mill. kr til investering og rehabilitering av skolebygg og mill. kr fra fylkeskommunens budsjett til fylkesveier og kollektivterminaler. I tillegg kommer bidrag fra bompengene og belønningsordningen til fylkesveier og kollektivtiltak som i sum for perioden utgjør mill. kr, slik at samlet investering i samferdselssektoren er på mill. kr i fireårsperioden. Det foreslås å bruke mill. kr i egenkapital i fireårsperioden til finansiering av investeringer. Dette gir en gjennomsnittlig egenkapitalandel på 42 prosent. Lånegjelden øker med 39 prosent fra 2013 til 2017, fra 2,7 milliarder kr til 3,7 milliarder kr. Bygging av nye Jessheim videregående skole skal gjennomføres som et Offentlig Privat Samarbeid (OPS)-prosjekt). Skolen skal tas i bruk våren Det er i økonomiplanperioden innarbeidet en husleie på 80 mill. kr fra det tidspunktet skolen tas i bruk. Dette er gjort ved gradvis å avsette økende egenkapital til investeringer gjennom ØP-perioden. Midlene er finansiert ved bruk av fylkeskommunens driftsinntekter. Når skolen er ferdig bortfaller den årlige avsetningen av egenkapital, og midlene kan i stedet frigjøres til betaling av husleie. Akershus fylkeskommune har et høyt investeringsnivå i fireårsperioden. Dette gir fylkeskommunen betydelig økte renter og avdrag. Fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter øker med 73 mill. kr fra 2013 til Andelen av driftsinntektene som går til renter og avdrag øker fra 3,4 prosent i 2013 til 4,6 prosent i Dette reduserer handlefriheten i driftsbudsjettet utover i perioden. Det må i kommende budsjettbehandlinger prioriteres å bruke mer egenkapital for å finansiere framtidige investeringer. Bruk av statlige rentekompensasjonsordninger er en viktig faktor for å kunne gjennomføre et så høyt investeringsnivå. Rentekompensasjon for skolebygg og samferdsel dekker i gjennomsnitt vel 30 prosent av fylkeskommunens renteutgifter i økonomiplanperioden. Rammen for rentekompensasjonsordningen innen samferdsel er økt med ca. 95 mill. kr. På den annen side er rentenivået som kompenseres satt ned til 1,5 prosent for hele rammen for Fylkeskommunen får som følge av dette 4 mill. kr mindre rentekompensasjon i 2015 etter endringen i statsbudsjettet. Økonomisk handlingsrom Akershus fylkeskommune har hatt relativt god inntektsvekst de siste årene, og har et høyt aktivitetsnivå. Det er likevel slik at de frie inntektene ikke er tilstrekkelig til å finansiere nødvendig aktivitet. Midler til drift av kollektivtrafikken fra Oslopakke 3 på 339 mill. kr, statlige midler fra Belønningsordningen til drift av kollektivtrafikken på 73 mill. kr og utbytte fra Akershus Energi på 7 13

14 120 mill. kr er viktige bidrag til finansiere driftsbudsjettet i Fylkeskommunen kan ikke regne med å få økte inntekter til å dekke alle økte behov. Det vil være nødvendig å foreta strenge prioriteringer i årene framover. Fylkeskommunens netto driftsresultat er budsjettert til 1,9 prosent i 2015 og reduseres gradvis i de øvrige årene i perioden til 1 prosent i Dette er lavere enn de 3 prosent som anbefales som en norm for god kommuneøkonomi. I 2014 ligger Akershus fylkeskommune an til en skattesvikt på inntil 50 mill. kr i henhold til regjeringens oppdaterte skatteanslag for fylkeskommunene i statsbudsjettet. Skattesvikten i 2014 får følger for de påfølgende budsjettårene, fordi man går inn i 2015 med et lavere inntektsnivå enn det man tidligere har lagt til grunn. Det er derfor all grunn til å legge seg på en nøktern linje når det gjelder framtidige drifts- og finansutgifter. Fylkeskommunen har et disposisjonsfond på mill. kr i økonomiplanperioden. Dette fondet kan brukes for å dekke opp en eventuell skattesvikt, men fondet er ikke stort sammenlignet med fylkeskommunens totalbudsjett på rundt 7,2 milliarder kr. Inntektsanslagene i økonomiplanen er nøkterne, men realistiske, og i henhold til regjeringens anslag for fylkeskommunal inntektsvekst for I økonomiplanperioden er det en fortsatt vekst i antallet åringer, slik at det vil være behov for utbygging av kapasiteten innenfor videregående opplæring. I ØP-perioden øker behovet for elevplasser med 470 til skoleåret , men går deretter noe ned i skoleåret Etter 2018 vil Akershus fylkeskommune oppleve en høy vekst i elevplassbehovet. Ser vi fram mot 2021, ser behovet for elevplasser ut til å øke med plasser sammenlignet med skoleåret I samme periode vil det også være behov for å bygge ut infrastruktur og øke tilbudet innen kollektivtrafikken. Fylkeskommunen står framfor økonomisk krevende år for å løse disse oppgavene. I perioden som vi har bak oss har det meste av elevtallsveksten blitt håndtert ved å øke oppfyllingen av klassene. Dette har vært nødvendig for at fylkeskommunen kan utnytte ressursene på en best mulig måte. Elevtallsveksten framover vil i mye mindre grad kunne løses innenfor eksisterende bygningsmasse. Det vil være behov for både påbygg og investeringer i nye skoler for å håndtere elevtallsveksten. Det er også behov for å se på tilbudsstrukturen i videregående opplæring i et lengre perspektiv, og et eget prosjekt er igangsatt for å se på dette. Det legges derfor inn 189 mill. kr i investeringsmidler til påbygning av eksisterende skoler i 2015 og 2016 og utbygging av økt elevtallskapasitet. Det er også satt av til sammen 50 mill. kr i 2015 og 2016 til infrastrukturtiltak og tomtekjøp. Nye Jessheim videregående skole tas i bruk høsten 2017 og vil gi 250 nye elevplasser. I de siste årene har investeringene i utdanningssektoren vært rettet mot rehabiliteringsprosjekter som ikke nødvendigvis gir store arealøkinger, men som forbedrer kvaliteten på undervisningslokalene. Det er hittil gjennomført rehabiliteringsprosjekter ved de videregående skolene på totalt 2,25 milliarder kroner knyttet til Investerings- og rehabiliteringsplanen (IRP-planen), i tillegg er det vedtatt prosjekter på ytterligere 133 mill. kr. I denne økonomiplanen forslås rehabiliteringsprosjekter ved de videregående skolene på 292 mill. kr. Dette bidrar blant annet til at de resterende prosjektene i den vedtatte IRP-planen fullfinansieres. Med store fremtidige investeringsbehov, er et viktig fokus i denne ØP-perioden å ha høyest mulig egenkapitalfinansiering av investeringer. Det er ikke realistisk for Akershus fylkeskommune å kunne egenkapitalfinansiere alle investeringer, men det er viktig å holde låneandelen nede for å bevare en langsiktig bærekraftig økonomi. Fylkeskommunen må framover kritisk vurdere driftsbudsjettet for å øke egenkapitalfinansieringen av investeringer. 8 14

15 I de siste årene har fylkeskommunen tatt ut 100 prosent eller mer av Akershus Energis resultat i utbytte. Bedriften er inne i en krevende periode med omfattende investeringer, samtidig som lave kraftpriser fører til redusert lønnsomhet. Fylkestinget vedtok en ny utbyttemodell i En konsekvens av gjeldende utbyttemodell for AE er at utbyttenivået kan variere fra år til år. Så langt har fylkeskommunen brukt hele eller deler av utbyttet fra Akershus Energi til finansiering av driftsbudsjettet. Det er imidlertid lettere å tilpasse investeringsnivået til endringer i inntektene. Det er derfor et mål at utbyttet fra Akershus Energi benyttes til finansiering av investeringer. I denne økonomiplanen er det prioritert å disponere utbyttet fra Akershus Energi på 120 mill. kr til egenkapitalfinansiering av investeringsbudsjettet. I 2015 disponeres 115 mill. kr til egenkapitalfinansiering av utbyttemidlene, i 2016 og 2017 hele utbyttet og i mill. kr. Det er svært viktig for Akershus fylkeskommune å sikre egenkapitalfinansiering av sine investeringer. Akershus står framfor en periode fra og med 2019 der store investeringer i skolebygg skal finansieres, jfr. omtale i avsnittet nedenfor. Det må derfor vektlegges å sikre at driftsbudsjettet ikke vokser så sterkt i økonomiplanperioden , slik at det vanskeliggjør å avsette midler til egenkapitalfinansieringen fra og med Fylkesrådmannen vil også i kommende rullering av økonomiplanen arbeide videre med å innarbeide ytterligere mulighetsrom for egenkapitalfinansiering av fylkeskommunens investeringer. Investeringsbehov i videregående skoler etter 2018 Oslo-regionen står foran en stor befolkningsutvikling. Nye prognoser utarbeidet av Akershus viser at Akershus fylke vil vokse med innbyggere mot Som følge av dette vil det også være en stor vekst i behov for antall elevplasser. Akershus fylkeskommunes beregninger viser et behov for ca nye elevplasser i denne perioden. Elevtallsveksten er svak i starten av perioden, men øker deretter jevnt fra Ved god utnyttelse av skoleanleggene kan noe av behovet for nye elevplasser dekkes i eksisterende skoler. Elevtallsveksten vil samtidig kreve utvidelser av eksisterende skoler og etablering av nye skoler. Det har de senere år vært en dreining i elevenes søkermønster, med langt lavere søkning til yrkesfagene og høyere søkning til studieforberedende utdanningsprogram. I samme periode har yrker med krav til høyere utdanning vært i stor vekst i Akershus, mens arbeidsplasser som ikke krever høyere utdanning er redusert. Dette krever at utdanningstilbudet ved våre skoler tilpasser seg endringer, og er fleksible. Det er i vår region gode muligheter til å få til et tettere samarbeid med kompetansemiljøene, enten dette dreier seg om høgskoler og universitet, offentlige institusjoner og ikke minst næringslivet. Et slikt samarbeid bør også tilstrebes ved utforming av skolebygg. Akershus vil være ledende nasjonalt i utvikling av fremtidsrettede skoleanlegg, og samtidig legge til rette for fremtidens kompetansebehov. Regionale hovedutfordringer Oslo og Akershus vokser raskt Befolkningsutviklingen og endringer i befolkningssammensetningen er underliggende drivkrefter for den regionale utviklingen. Befolkningsframskrivingen fra SSB juni 2014 viser at befolkningen i Oslo og Akershus kan øke med ca innbyggere fra 2014 til 2030, det vil si ca. 21,7 prosent. Akershus fylkeskommunes egen befolkningsprognose viser derimot at befolkningen i Akershus kan 9 15

16 øke med 30,2 prosent fram mot år 2030 (med om lag innbyggere). Uansett prognosemetode vil hver fjerde innbygger i Norge være bosatt i hovedstadsregionen rett etter En konkurransedyktig hovedstadsregion krever velfungerende infrastruktur Hovedstadsregionen har høy vekst, ung befolkning, høy sysselsetting og et høyt utdanningsnivå. Hvordan regionen evner å samarbeide om å utnytte disse fortrinnene er avgjørende for å hevde seg i den internasjonale konkurransen. Europeiske erfaringer tilsier at dersom man skal styrke konkurransekraften, innebærer det at man må legge til rette for å utnytte hele Osloregionens ressurser på en mest mulig rasjonell måte. En konkurransedyktig økonomisk region i Europa krever både gode bosteder, et miljøvennlig og effektivt transportsystem for personer og gods, god offentlig og privat service, et innovativt og nyskapende næringsliv samt attraktive lokaliseringsmuligheter og forutsigbare rammebetingelser for privat og offentlig virksomhet. Økt transportvekst og press på arealene Hovedutfordringen er å håndtere den sterke befolkningsveksten på en bærekraftig måte. Flere innbyggere fører til økt transportbehov og press på arealbruken. Det er viktig at arealutnyttelsen i alle kommunene effektiviseres. En styrket utvikling og fortetting av kollektivknutepunkter vil gi færre arealkonflikter. Verdifull dyrkbar jord, grønnstruktur og andre miljøverdier kan bevares for fremtidens innbyggere. Befolkningsveksten stiller store krav til transportsystemene, som allerede har store kapasitetsutfordringer. Et samarbeid om utbyggingsmønster og transportprioriteringer vil styrke mulighetene for en infrastruktur og et tjenestetilbud til beste for innbyggerne i Oslo og Akershus. Vi pendler stadig mer Oslo og Akershus er et felles bo- og arbeidsmarked der reiseaktiviteten over kommunegrensene stadig øker. Dermed har det lokale arbeids- og næringslivet fått bedre tilgang på arbeidskraft og økt markedsgrunnlag. I dag er det flere som arbeidspendler fra Akershus til Oslo enn omvendt. Det er en økende tendens til pendling fra bosteder i Oslo til arbeidsplasser i Akershus. Den langsiktige utviklingen i pendlingsmønsteret i Osloregionen skyldes delvis endringene i utdanningsnivået i befolkningen. Med økt utdanning og inntekt følger også økt mobilitet. Én felles regionalplan for areal og transport som vedtas høsten 2015 skal gi et bedre grunnlag for samarbeid om å utnytte de mulighetene veksten gir, og løse de utfordringene den bringer. De tre forvaltningsnivåene har ulike oppgaver og ansvar som på hver sine områder påvirker samordningen mellom areal og transport. Den regionale planen skal koordinere og samordne disse oppgavene og være førende for å løse felles utfordringer og nå felles mål. Utslippsreduserende klimatiltak Av Norges fylker har Akershus de siste år hatt størst utslipp av klimagasser når det korrigeres for industri og olje- og gassvirksomheten. Å redusere klimautslipp fra transport er en hovedutfordring i denne sammenheng

17 Veitrafikk står for ca. 60 prosent av klimagassutslippene i Oslo og Akershus. For å nå målene om en halvering av klimagassutslippene innen 2020, må veksten i persontransporten tas med kollektiv, gange og sykkel. De siste fem årene har veksten i kollektivreiser vært sterkere enn veksten i biltrafikken, men i følge Statens vegvesen kan vi med en videreføring av dagens trend likevel få opp mot 40 prosent økning i biltrafikken i Oslo i 2030, som igjen kan føre til 70 prosent økt reisetid i rushet. For å nå målene må i tillegg klimagassutslippene fra kjøretøy reduseres. Dette må skje gjennom økt bruk av ulike teknologier herunder nullutslippsløsninger i transportsektoren som el og hydrogen. Opplæringen tilpasset den enkelte og arbeidslivets behov Innbyggere i Akershus har et høyt utdanningsnivå, men det er store regionale forskjeller i utdanningsnivå og unges valg av yrkesretning. Etterspørselen etter personer med høyere utdanning og praktisk fagkunnskap vil øke. Samtidig vil det stadig være mange arbeidsmuligheter også for ufaglært arbeidskraft. Variasjoner i ungdommers yrkesvalg er en stadig utfordring, særlig for å sikre tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft i både offentlig og privat tjenesteproduksjon. Kunnskapsdrevet spesialisering i næringslivet Siden årtusenskiftet har det foregått en regional arbeidsdeling mellom Oslo og Akershus. De nye arbeidsplassene kommer i økende grad i de sentrale delene av Akershus, mens arealkrevende arbeidsplasser forsvinner ut av Oslo til de ytre delene av Akershus. Samtidig finner det sted en stadig omlegging til nye kunnskapsarbeidsplasser. I Akershus er det Follo som merker minst til denne utviklingen. I Asker og Bærum har den sterke, kunnskapsdrevne spesialiseringen av næringslivet blitt stadig tydeligere. På Romerike er det bred vekst i næringslivet i alle kommunene langs Gardermobanen. Gode lokalsamfunn Det er en viktig utfordring å ta vare på forskjellige steds- og livsmiljøer som kan bidra til å skape identitet og tilhørighet. Et inkluderende og mangfoldig kulturliv, hvor ulike sosiale fellesskap stimuleres, er en målsetting for det lokale og regionale utviklingsarbeidet. Visjon og mål Fylkeskommunens visjon er: Ledende og levende. Å være ledende betyr at vi skal være en synlig og ledende aktør i utviklingen av vår region. Vi skal være i front og utvikle framtidsrettede tjenester. Vi skal være en pådriver og ta initiativ til samarbeid. Å være levende betyr at vi tar pulsen på samfunnsutviklingen. Vi skal være nyskapende, nysgjerrige og i stadig bevegelse og utvikling

18 Akershus fylkeskommune har åtte hovedmål for perioden : Akershus fylkeskommune skal 1. bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2. gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 3. bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4. sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 5. bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6. bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 7. stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8. levere gode og effektive tjenester I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan er det innenfor hvert av hovedmålene foreslått utviklingsområder som det skal arbeides med for å nå hovedmålene. I tillegg er det angitt forventet status pr som skal synliggjøre i hvilken grad målene nås i løpet av det første budsjettåret i økonomiplanen. Dette framkommer i egne tabeller for hvert tjenestekapittel i økonomiplanen. I løpet av budsjettåret blir det rapportert på avvik med hensyn til gjennomføring av utviklingsområder og status. Dette skjer i forbindelse med fylkesrådmannens tertialrapportering til fylkestinget. Status for måloppnåelse rapporteres i årsrapporten

19 3. SAMMENDRAG Økonomiplanen har en budsjettramme på 7,2 milliarder kr i Det er balanse mellom inntekter og utgifter i alle årene. Investeringene i perioden er på mill. kr. Av dette brukes mill. kr til investering- og rehabilitering av skolebygg og mill. kr til fylkesveier og kollektivterminaler. I tillegg kommer bruk av mill. kr i bompengemidler fra Oslopakke 3 og fra belønningsordningen til investeringsprosjekter. Fylkeskommunens netto driftsresultat er budsjettert til 1,9 prosent i 2015 og reduseres gradvis i de øvrige årene i perioden. Dette er lavere enn de 3 prosent som anbefales som en norm for god kommuneøkonomi. Økonomiplanen er basert på regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for Fylkesrådmannen følger opp i sitt budsjettforslag de prioriteringer fylkestinget vedtok for ØPperioden og de prioriteringssignaler som ble vedtatt i fylkestingssaken i juni 2014 i forbindelse med behandlingen av saken «Inntektsrammer og strategier for årsbudsjett og økonomiplan ». Inntekter Akershus fylkeskommunes inntekter i 2015 utgjør omlag 5,7 milliarder kr. I tillegg utgjør øremerkede tilskudd, trygderefusjoner, mva- kompensasjon og driftsmidler fra Oslopakke 3 ca. 1 milliarder kr. Fylkeskommunen har også internhusleie fra AFK Eiendom FKF på ca. 0,5 milliarder kr. Totalt har Akershus fylkeskommune brutto driftsinntekter på om lag 7,2 milliarder kr. Det anslås følgende utvikling i fylkeskommunens frie inntekter i økonomiplanperioden: FRIE INNTEKTER (mill. kr) VEDTATT ØKONOMIPLAN BUDSJETT AFK U.kap Fylkesskatt U.kap Rammetilskudd Frie inntekter U.kap Renter mv. - inntekter U.kap Utbytte og eieruttak Finansinntekter * SUM INNTEKTER * Finansinntektene er nærmere omtalt i kap. 6 - Investeringer, finansiering og fond Akershus fylkeskommune anslås å få en realvekst i frie inntekter på 1,7 prosent i Regjeringen har ikke gitt signaler om realvekst de øvrige årene i økonomiplanperioden. I prognosen for inntekter fra skatt og rammetilskudd for perioden er det lagt til grunn en årlig realvekst på 1,1 prosent i 2016, 0,8 prosent i 2017 og 0,4 prosent i Utbytte fra Akershus Energi forutsettes å være på 120 mill. kr årlig i fireårsperioden. Dette beløpet brukes i det alt vesentlige til å finansiere investeringer. Det er vedtatt en utbyttemodell som vil gi varierende utbytte avhengig av bedriftens resultater

20 Driftsutgifter Netto driftsutgifter (dvs. brutto driftsutgifter fratrukket øremerkede tilskudd og andre sektorinntekter) for de seks programområdene utgjør nesten 5,9 milliarder kr i 2015 som tabellen nedenfor viser: PO Fordeling på programområder Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Tannhelse Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport SUM PROGRAMOMRÅDER Utdanning og kompetanse Å gi ungdom i Akershus et godt tilbud innen videregående opplæring er en av fylkeskommunens viktigste oppgaver. Elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med høyest mulig kompetanse. De skal daglig oppleve en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. Elever og lærlinger skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Akershus fylkeskommune har utviklet dokumentet Den gode akershusskolen. Dette rammeverket er det teoretiske fundamentet for en profesjonalisering av skoleeierrollen, skolelederrollen og lærernes undervisningspraksis. I perioden prioriteres å gå fra ord til handling ved å implementere intensjoner og standarder i rammeverket på alle nivåer. Et hovedmål for Akershus fylkeskommune er at 87 prosent av elevene fullfører og består innen For å nå det prioriteres treffsikre, komplekse tiltak innen opplæringen i skole og bedrift. Fire strategiske hovedmål viser en tydelig retning for arbeidet: Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret Akershusskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser Tiltak og utviklingsarbeid knyttet til tidlig innsats og tett oppfølging av elever, lærlinger og lærekandidater fortsetter. Den nasjonale Ny GIV-satsingen blir nå videreført under tittelen Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. De økonomiske rammene for dette utviklingsarbeidet vil være på samme nivå som under Ny GIV-satsingen. Det foreslås en netto driftsramme på mill. kr for utdanningssektoren i 2015, en realnedgang på 0,6 prosent. Det er foretatt et generelt budsjettkutt på alle utdanningsvirksomhetene på samlet 21 mill. kr. I tillegg reduseres avsetninger til sentrale budsjettposter med 5 mill. kr. Rammen er økende i perioden fordi det kompenseres for økt elevplasstall og for drift av ny videregående skole på Jessheim fra

21 I økonomiplanperioden skal det gjennomføres et Yrkesfagløft. Vi skal lære av «beste praksis» nasjonalt og internasjonalt og satse på tiltak og erfaringer som blant annet Rogaland fylkeskommune har gjort innen fag- og yrkesopplæringen. Et prioritert innsatsområde er å få flere elever på Vg2 innen yrkesfaglige utdanningsprogram til å søke læreplass. Fylkeskommunens forpliktelser i samfunnskontrakten innebærer en forsterket innsats ved overgangen skole-bedrift, og det avsettes 12,5 mill. kr til ulike tiltak for å forsterke formidlingen til læreplasser og alternative opplæringsmodeller innen fag- og yrkesopplæringen i I siste del av ØP perioden legges det opp til en realvekst på 6 mill. kr i tilskudd til lærebedrifter sammenlignet med Det investeres betydelig i utdanningssektoren i økonomiplanperioden i alt mill. kr. I årene vil fylkeskommunen få et økt behov for elevplasser som vil kreve betydelige investeringer. Dette vil bli nærmere beskrevet i egen sak om «Skolestruktur i et 20-års perspektiv» som fremmes samtidig med økonomiplanen. Samferdsel og transport Akershus forventer sterk befolkningsvekst de kommende tiår. Dette fører til økt press på tilrettelegging innen samferdselssektoren, både for drift av- og investeringer i veier og kollektivtilbud. Akershus fylkeskommune skal ha en bærekraftig utvikling, helsefremmende politikk og være et foregangsfylke innen miljø og klima. Et hovedgrep for å oppnå disse målene knytter seg til redusert behov for bilbruk og tilrettelegging for økt fysisk aktivitet. Fylkeskommunen har et mål om bedre fremkommelighet og sikkerhet i trafikken for alle trafikantgrupper. Det skal oppleves som enkelt og trygt å reise langs fylkesvegnettet. Kollektivtilbudet etterstrebes å være så godt at dette er et naturlig alternativ til bil, men det bør ikke være en erstatning for sykling og gange på kortere reiser. I 2015 får arbeidet med å øke fremkommeligheten for bussene i regionen fornyet styrke. Fylkestinget behandlet høsten 2014 en strategi for å bedre fremkommeligheten for regionbusser. Strategien omhandler både tiltak som kan gjennomføres innenfor kommende handlingsprogramperiode og tiltak som innebærer investeringer på lengre sikt. Strategi for innfartsparkering ble behandlet i fylkestinget høsten Strategien er et viktig ledd i arbeidet med å øke andelen som reiser kollektivt. Strategien er utarbeidet i samarbeid med Oslo kommune og Jernbaneverket, og vil også være førende for dem. Barna i Akershus skal ha en trygg og god skolevei. Det er ønskelig og i tråd med fylkeskommunens mål at flest mulig barn skal ha muligheten til å gå eller sykle til skolen. Samferdselsområdet omfatter hovedsakelig drift og vedlikehold av fylkesveinettet og driftstilskudd til kollektivtrafikken. Det foreslås totalt mill. kr til samferdselsområdet i 2015, dvs. en realnedgang på 5,4 mill. kr. Det er i budsjettforslaget for 2015 gjort en avveining mellom å øke kollektivtilbudet og innhenting av vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet. I tråd med tidligere år er det prioritert å videreføre et tilskuddsnivå til Ruter som legger til rette for 5 prosent vekst i kollektivtransporten, og å opprettholde standarden på fylkesvegnettet. Det foreslås 773 mill. kr i fylkeskommunalt driftstilskudd til Ruter for I tillegg er det satt av 339 mill. kr fra Oslopakke 3 og 73 mill. kr fra belønningsordningen som skal finansiere driftstiltak i kollektivtrafikken i Akershus. Samlet realvekst i driftstilskudd til Ruter utgjør 28 mill. kr fra Dette gir Ruter mulighet til å øke tilbudet i henhold til økt etterspørsel etter transport, og vil være 15 21

22 tilstrekkelig for å innfri målet om at kollektivtransporten skal ta all vekst i motorisert transport i Akershus. Det foreslås 422 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveier i 2015, dvs. en realnedgang på 9,5 mill. kr fra Fylkeskommunen vil så langt som mulig følge intensjonene i statsbudsjettet om å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Dette er en utfordring, særlig når totalrammen til samferdsel har en realnedgang sammenlignet med Økte priser på drifts- og vedlikeholdskontraktene for fylkesveiene er også en utfordring. Investeringsbudsjettet omfatter et forsterkningsprogram som bringer veistrekninger opp til normert standard. Sammen med forsterkningsprogrammet innebærer drifts- og vedlikeholdsbudsjettet at Akershus fylkeskommune vil kunne redusere noe vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene i Det avsettes 34,1 mill. kr til videre oppbygging av infrastrukturfond for vedlikehold. Fondet finansieres av inntektene fra prispåslaget på kollektivtrafikkbillettene og renteinntekter knyttet til et utlån til Oslo Vognselskap AS. I tillegg avsettes 8 mill. kr til videre oppbygging av infrastrukturfond for investeringer. Forslag til handlingsprogram for samferdsel for Akershus legges fram samtidig med økonomiplanen. Kultur, frivillighet og folkehelse Sterk befolkningsvekst i mange kommuner, og sentralisering mot trafikale knutepunkt i fylket, bidrar til utfordringer, men også muligheter for hele kulturfeltet. Dette gjelder både hensyn til infrastruktur og fysisk tilrettelegging for aktivitet og opplevelser. Et tydelig regionalt utviklingsperspektiv, god samhandling på tvers av kommuner er viktig for å sikre en god utvikling av tilbud og tilgjengelighet for alle fylkets innbyggere. Dette er i tråd med fylkeskommunens mål om mangfoldig kultur, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse. Fylkeskommunen skal også integrere folkehelsetenkning og helsefremmende perspektiv i fylkeskommunens eget arbeid innenfor alle sektorer og i alle virksomheter for å oppfylle visjonen i fylkeskommunens folkehelsestrategi «helse i alt vi gjør». Det er avsatt 136,3 mill. kr i 2015, økende til 138,4 mill. kr i til kultur, folkehelse og frivillighet. Det er en realøkning på 2,1 mill. kr fra 2014 til Den største delen av realveksten, 1,7 mill. kr, gjelder kulturminnevernet. Økningen er i tråd med vedtatt løft for kultursektoren i ØP , og følger vedtatte prioriteringer. I 2015 vil mye av satsingen knyttet til realisering av handlingsprogrammet til Kunstpolitisk plan kunne dekkes av tidligere avsatte fondsmidler og eksisterende budsjettrammer.. Prioritering av tiltak og føringer i styringsdokument for friluftsliv som ble vedtatt av fylkestinget i 2013 videreføres. Prioritering av et løft for kulturminnevernet gjennom revidert handlingsprogram for fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus videreføres også. I forhold til tidligere vedtatt budsjettramme for 2015 er det foretatt en nødvendig styrking av budsjettet til arkeologisk feltenhet med ca. 1 mill. kr.. Som følge av reduserte inntekter for fylkeskommunen må imidlertid sektoren ta sin andel av rammekutt som utgjør ca. 1,2 mill. kr (fordelt med 0,6 mill. kr på Kultur (5A), 0,3 mill.kr på Idrett og friluftsliv (5B) og 0,1 mill. kr på Frivillighet (5C) og 0,2 mill. kr på Kulturminnevern (5D) )

23 Tannhelsetjenesten Hovedoppgaven er å yte tannhelsetjenester til definerte grupper av befolkningen. I tannhelseloven er disse omtalt som de prioriterte grupper. Behovet for tannhelsetjenester øker i takt med den generelle befolkningsveksten. I 2015 disponerer tannhelsetjenesten en netto driftsutgiftsramme på 208 mill. kr. Det er en realøkning med 0,7 mill. kr fra 2014, eller 0,3 prosent. Nettorammen er økt med 2 mill. kr som kompensasjon for befolkningsvekst, og redusert med 1,4 mill. kr som et generelt rammekutt. Tannhelsetjenesten satser i perioden på å øke antall kliniske arbeidsplasser, på grunn av den økende befolkningsveksten, og for å ha mulighet til å redusere etterslepet. Det nye pasientsystemet ble utsatt på grunn av mangler, men blir innført innen første kvartal Plan, næring og miljø Fylkeskommunen har både en rolle som demokratisk aktør (pådriver, igangsetter og organisator), og som regional utviklingsaktør. De ulike rollene krever samarbeid, samordning og samhandling med forskjellige aktører for å løse en rekke ulike oppgaver. Det er utfordrende for fylkeskommunen å finne rom for regionale løsninger som kan balansere til dels motstridende statlige og kommunale interesser. Akershus vil, som en del av hovedstadregionen, også i årene framover ha sterk befolkningsvekst. Dette gir utfordringer med hensyn til utviklingen av det offentlige tjenestetilbudet, reduksjon av klimagassutslipp men også gode muligheter til økte skatteinntekter og et styrket grunnlag for innovasjon, nyskaping, og internasjonalt rettet næringsutvikling. Akershus fylkeskommune legger stor vekt på å fylle rollen som veileder- og kompetanseorgan for kommunene. Dette er viktig, for å legge til rette for vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkt. Fylkeskommunen har i 2014 vedtatt en egen strategi for tidlig innfasing av hydrogendrivstoff i Akershus og Oslo. Oppfølgingen av denne vil være et sentralt bidrag i målsettingen om å gjøre Akershus til et foregangsfylke innen klima og energi. Det foreslås 31,7 mill. kr til tiltak knyttet til plan, næring og miljø. Det foreslås i tillegg 10 mill. kr årlig i årene til miljøfond. Det foreslås avsatt 21 mill. kr til næring og nyskaping. Midlene brukes til prosjekter og tiltak hvor ulike aktører samarbeider om finansiering og gjennomføring. Det legges opp til en utvidet hovedsatsing på kunnskapsmiljøene på Kjeller/Ahus, Ås og Fornebu/vestregionen. Innretningen mot innovasjonsprosjekter innenfor fornybar energi blir også videreført. Det innebærer reduserte midler til andre prosjekter innen næringsutvikling. Arbeidet med næringsutvikling som del av by og tettstedsutvikling vil bli videreført på samme nivå som Fylkeskommunen skal gjennom regional planlegging i samspill med næringspolitikken bidra til at flere kontorarbeidsplasser etableres i tilknytning til kollektivknutepunkt. Det settes av 8,6 mill. kr til regionalt og internasjonalt samarbeid i Midlene disponeres til regionalt samarbeid, internasjonalt arbeid og overordnet planlegging

24 I arbeidet med å følge opp regional plan for areal og transport er by og tettstedsutvikling et viktig tiltak for å nå målene i planen. Samarbeidet med kommunene om å utvikle levende og attraktive byer og tettsteder og helsefremmende lokalsamfunn bør derfor prioriteres. Miljøfondet disponeres i tråd med politiske føringer for å realisere fastsatte klimamål. I henhold til politiske vedtak foreslås tildeling av 10 mill. kr til miljøfond årlig i perioden Fylkeskommunen skal bidra til å sikre hydrogeninfrastrukturen i hovedstadsregionen og videreføre gjennomføringen av hydrogenstrategien i samsvar med vedtatt tiltaksprogram for Det skal i 2016 utarbeides nytt tiltaksprogram for realiseringen av hydrogenstrategien for de etterfølgende 2 år. Deler av aktiviteten i 2015 på dette programområdet finansieres av bevilgninger i tidligere budsjetter. Dette gjelder plansekretariat for areal og transport, hydrogen og elektromobilitet (20 mill. kr), delvis også tiltak finansiert av fylkeskommunens miljøfond. Det foreslås avsatt 2,1 mill. kr til klima og miljø i planperioden. Av dette går 0,9 mill. kr til klimaog miljøtiltak, 0,6 mill. kr til vannforvaltning og 0,1 mill. kr til forvaltning av vilt og innlandsfisk.. Fylkeskommunen skal bidra til at Akershus i klima- og miljøpolitikken framstår som en foregangsregion nasjonalt og på enkelte områder, internasjonalt. Den videre bruk av miljøfondsmidlene vil bli vurdert når handlingsplanen for hydrogenstrategien er vedtatt høsten Dertil kommer også tidligere bevilgede midler til miljøfondet, samt innsatsmidler avsatt til hydrogeninfrastruktur Fellesområder og sentrale styringsorganer Fylkesadministrasjonen skal legge til rette for at tjenesteproduksjonen har tilfredsstillende kvalitet og omfang, og at grunnlaget for og oppfølgingen av politiske vedtak er god. For å kunne oppfylle hovedmålet om å levere gode effektive tjenester, er det nødvendig å se de ulike tjenesteområdene i sammenheng. God virksomhetsstyring, god ledelse, kompetente medarbeidere, god økonomistyring, god dokumentasjon og et godt samarbeid mot felles mål er forutsetninger for å lykkes. At fylkeskommunen er synlig og har et godt omdømme er også viktig. Dette må støttes av IKT-verktøy som bidrar til å forbedre kontakten med publikum og effektivisere arbeidsprosesser. Det foreslås en netto driftsramme på 324,6 mill. kr i Når det korrigeres for tekniske endringer, valgutgifter og brukerundersøkelse hvert annet år, er rammen økt med 1,4 mill. kr., dvs. en realøkning på 0,4 prosent fra Dette skyldes økte fellesutgifter til bl.a. kontingenter, forsikringer og omstillingstiltak for overtallige, samt økt husleie i Galleriet. Det har vist seg å være et løpende behov for budsjettmidler til tidsavgrensede prosjekter bl.a. til omstillingstiltak, organisasjonsutvikling og diverse utredninger. Det foreslås avsatt 5 mill. kr til dette i 2015 som finansieres fra disposisjonsfond. Pensjon Fylkeskommunens pedagogiske personale er medlemmer i Statens pensjonskasse, mens øvrige ansatte i fylkeskommunen er medlemmer i Akershus interkommunale pensjonskasse. Arbeidsgivers pensjonspremie reduseres fra 2014 til 2015 både i Statens pensjonskasse og for Akershus interkommunale pensjonskasse. Budsjettert beløp for pensjonskostnad knyttet til lønnsoppgjøret for 2015 økes med 21,5 mill. kr fra 2014 til Hovedårsaken til dette er at fylkeskommunen for 2015 ikke budsjetterer med bruk av pensjonsfond for å finansiere reguleringspremien. Nivået på reguleringspremien er midlertid om lag uendret fra 2014 til 2015, det er kun finansieringsmåten som endres

25 Fond Tabellen viser Akershus fylkeskommunes midler på disposisjonsfond : DISPOSISJONSFOND (tall i 1000 kr) BEHOLDN. OG VEDTATT DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP Inngående beholdning (IB) Sum avsatt Sum bruk i driftsbudsjett Sum bruk i investeringsbudsjett Sum vedtatt disponert i 2013 og foreslått disponert i Udisponerte midler på disposisjonsfond (UB) Det foreslås følgende bruk av disposisjonsfondet: 40 mill. kr til finansiering av miljøfond ,1 mill. kr til finansiering av driftsbudsjettet, dette omfatter 4 mill. kr i prosjektfinansiering for arkiv, 5 mill. kr i finansiering av IKT-prosjekter i sentraladministrasjonen, 4 mill. kr i tidligere vedtatte midler til egenandel for søknad om tilgjengelighetsmidler og 1,1, mill. kr til dekning av utgifter knyttet til transportløyveordningen. 4,8 mill. kr til finansiering av oppreisningsordningen for barnevernsbarn i 2015 og Den foreslåtte bruken holder disposisjonsfondet på et nivå mellom 195 og 232 mill. kr i ØPperioden. Akershus fylkeskommune har et brutto budsjett på 7,2 mrd. kr. Med det usikkerhetsspennet som ligger innenfor en så stor budsjettramme, er det helt nødvendig at fylkeskommunen har reserver i denne størrelsesorden i tilfelle inntektssvikt eller andre uforutsette hendelser skulle inntreffe i 4-årsperioden. Fylkeskommunale foretak AFK eiendom FKF ble etablert i Målet med foretaket var å få til et bedre verdibevarende vedlikehold av fylkeskommunens bygninger og profesjonalisere eiendomsforvaltningen. Foretaket finansieres ved at virksomhetene betaler en kostnadsdekkende husleie, som omfatter utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold og kapitalutgifter over byggets levetid på 40 år. Mesteparten av husleien tilbakeføres fylkeskommunen til dekning av kapitalutgifter. Den delen av husleien som foretaket skal beholde til forvaltning, drift og vedlikehold er i 2014 på 174 mill. kr, en nominell økning på 4,4 mill. kr. Foretaket skal gjennomføre investeringer etter bestilling fra fylkeskommunen. Investeringsrammene bestemmes i fylkeskommunens økonomiplan. Det er i økonomiplanen lagt til grunn at foretaket skal gjennomføre investeringer på 293 mill. kr i 2015, hvorav 235 mill. kr er lånefinansiert. For Akershus kollektivterminaler FKF foreslås driftskostnader på 57,6 mill. kr. Rammen legger til grunn en reell videreføring av fylkeskommunens kjøp av tjenester i Det foreslås investeringer på 3,9 mill. kr som hovedsakelig gjelder nyinvesteringer og oppgraderinger på Lillestrøm og Ski bussterminaler

26 Investeringer Det foreslås følgende investeringsrammer i perioden: PO HOVEDOVERSIKT BUDSJETT ØKONOMIPLAN TOTAL- (tall i mill kr) SUM Nye bevilgninger i ØP-perioden 1 SENTRALE STYRINGSORGANER 9,0 7,0 5,5 4,5 4,0 21,0 2 UTDANNING OG KOMPETANSE 199,7 175,4 295,6 264,0 168,0 903,0 4 TANNHELSE 30,4 9,5 34,8 23,0 35,0 102,3 7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT 171,6 440,9 449,7 238,1 238, ,7 - PLAN / KULTUR 2, AKERSHUS INTERKOMMUNALE PENSJONSKASSE - 5,2 5,7 6,2 6,7 23,8 SUM NYE PROSJEKTER OG FULLFINANSIERING 413,2 638,0 791,2 535,8 451, ,8 AV VEDTATTE PROSJEKTER Rebudsjettering 1 SENTRALE STYRINGSORGANER 3, UTDANNING OG KOMPETANSE 288,3 178,0 45,6 10,0-233,6 4 TANNHELSE 2,7 13, ,3 7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT SUM REBUDSJETTERING 294,4 191,3 45,6 10,0-246,9 SUM INVESTERINGER 707,6 829,3 836,8 545,8 451, ,7 Investeringer er prioritert både innenfor utdanning og samferdsel. Det investeres totalt mill. kr. kroner i fireårsperioden, herav mill. kr til investering og rehabilitering av skolebygg og mill. kr fra fylkeskommunens budsjett til fylkesveier og kollektivterminaler. I tillegg kommer bidrag fra bompengene og belønningsordningen til fylkesveier og kollektivtiltak som i sum for perioden utgjør mill. kr, slik at samlet investering i samferdselssektoren er på mill. kr i fireårsperioden. Det foreslås å bruke mill. kr i egenkapital i fireårsperioden til finansiering av investeringer. Dette gir en gjennomsnittlig egenkapitalandel på 42 prosent. Lånegjelden øker med 39 prosent fra 2013 til 2017, fra i underkant av 2,7 milliarder kr til i overkant av 3,7 milliarder kr. Som følge av høye investeringer og økende lånegjeld, øker netto finansutgiftene med ca. 62 mill. kr (dvs. med 38 prosent) fra 2014 til Det er også regnet med et noe høyere rentenivå og noe mindre gunstig renteinntekt på løpende likviditet. Oppfølging av vedtatte styringssignaler og verbalvedtak I saksframlegget til økonomiplanen vil fylkesrådmannen oppsummere oppfølgingen av vedtatte styringssignaler i fylkestingssak 48/14 «Inntektsrammer og strategier for ØP-perioden » og gjenstående oppfølgingspunkter av vedtak fra tidligere årsbudsjett og økonomiplaner (fra økonomiplan til og med økonomiplan )

27 4. RAMMEBETINGELSER Folkemengde og folketilvekst i Akershus Befolkningen i Oslo og i Akershus har i mange år økt mer enn landsgjennomsnittet, og det forventes at denne utviklingen vil fortsette. De tre siste årene har befolkningsveksten i Akershus vært mellom 1,7 og 1,9 prosent pr år. Fra 2013 til 2014 økte befolkningen i Akershus med personer. Dette er litt lavere enn fjoråret (10 145). Det er tre sentrale forklaringer på befolkningsveksten i Akershus: Økte fødselstall og høyere levealder (i tillegg til endringer i dødelighetsrater knyttet til ulykker, sykdommer og lidelser mv.) Stabil og langvarig innenlands flytting (til Akershus fra andre fylker i Norge). Økt flytting fra utlandet, spesielt etter Figuren nedenfor viser befolkningsveksten i Norge, Akershus og Oslo i Innvandring fra utlandet betyr aller mest for befolkningsutviklingen i alle delregionene unntatt Øvre Romerike. Innenlands flytting til Akershus bidrar igjen mer til befolkningsveksten enn fødselsoverskuddet i alle delregioner unntatt Follo

28 Befolkningen i Akershus er yngre enn ellers i landet, 21,3 prosent av befolkningen er under 15 år. Tabell nedenfor viser fordelingen på aldersgrupper pr 1. januar Pr 1. januar 2014 Akershus Alder Antall Andel Norge, andel 0-15 år ,3 % 19,5 % år ,0 % 3,9 % år ,4 % 21,4 % år ,6 % 41,6 % år ,6 % 6,7 % 75 år og eldre ,2 % 7,0 % Sum ,0 % 100,0 % Befolkningsframskriving I juni 2014 publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) befolkningsframskrivinger fram mot år Det lages flere framskrivingsalternativer med ulike forutsetninger. Disse forutsetninger gjelder innvandring, innenlands flytting, levealder og fruktbarhet. SSBs middelalternativ viser f.eks. at befolkningstallet totalt i Akershus kan øke med omtrent fram mot år 2030, og med mot år 2040 (se tabell nedenfor). Dette tilsvarer en økning på henholdsvis 21,0 og 30,7 prosent. Neste befolkningsframskriving fra SSB er ventet i juli SSBs alternativer 2014 antall personer 2020 antall personer Vekst antall personer Vekst antall personer Vekst Middels nasjonal vekst , , ,7 Lav nasjonal vekst , , ,1 Høy nasjonal vekst , , ,2 I oktober 2014 publiserte Akershus fylkeskommune alternative befolkningsprognoser fram mot år Disse prognosene forutsetter høyere innvandring/innflytting enn SSBs framskrivinger. I sitt middelalternativ forutsetter SSB at innvandringen reduseres allerede i 2014, mens AFKs hovedalternativ opprettholder høy innvandring i hele perioden. Dette gir en høyere befolkningsvekst. I følge AFKs hovedalternativ vil folketallet i Akershus øke med om lag personer fram mot år 2030, noe som gir en vekst på 30,2 prosent. AFKs alternativer 2014 antall personer 2020 antall personer Vekst antall personer Vekst Hovedalternativ , ,2 Lavalternativ , ,3 Høyalternativ , ,2 Akershus fylkeskommunes beregninger for fremtidig innvandring og innenlands innflytting er basert på historisk utvikling over tid, samt at sammenhengen mellom innflytting og kommunenes boligbygging og arbeidsledighet er analysert. Flere detaljer om AFKs prognosearbeid finnes i heftet Akershusstatistikk 3/2014 som ble publisert i oktober

29 Veksten i antallet åringer påvirker behovet for fylkeskommunens tilbud innen videregående opplæring. Tabellen under viser hvordan SSB har framskrevet antall åringer for ulike delregioner og totalt for Akershus i middelalternativet år 2014 antall personer 2020 antall personer Vekst antall personer Vekst antall personer Vekst Asker og Bærum ,7 % ,3 % ,9 % Follo ,8 % ,8 % ,0 % Nedre Romerike ,5 % ,9 % ,7 % Øvre Romerike ,3 % ,7 % ,0 % Akershus ,6 % ,4 % ,3 % Tabellen under viser utviklingen i antall åringer i Akershus fylkeskommunes prognoser for perioden år 2014 antall personer 2020 antall personer Vekst antall personer Vekst Asker og Bærum ,3 % ,3 % Follo ,3 % ,7 % Nedre Romerike ,2 % ,7 % Øvre Romerike ,7 % ,5 % Akershus ,9 % ,9 % Prognoser for elevtallsutvikling Befolkningsframskrivingene er naturlig nok usikre. Det er størst usikkerhet knyttet til utviklingen i innvandringstallene, men også til innenlands flytting. Antallet akershuselever som søker seg til private skoler skaper i tillegg utfordringer i forhold til dimensjonering av elevplasser. Beregningen av behovet for framtidige elevplasser i Akershus er basert på AFKs hovedalternativ. I ØP-perioden øker behovet for elevplasser frem til skoleåret , men går deretter noe ned i skoleåret Behovet for flere elevplasser er klart størst i skoleåret Etter 2018 vil Akershus fylkeskommune oppleve en høy vekst i elevplassbehovet. Ser vi fram mot 2021, ser behovet for elevplasser ut til å øke med plasser sammenlignet med skoleåret Denne prognosen er utarbeidet for å få et bilde av hvordan antall elevplasser kan se ut i framtiden, og er ikke nødvendigvis treffsikker

30 Mer detaljert informasjon om beregningsmetoden og tall for årene finnes i kapittel 7 Utdanning og kompetanse. Befolkningsvekst påvirker fylkeskommunens utgifter og inntekter Behovet for flere elevplasser medfører økte utgifter til fylkeskommunens videregående opplæring (se kap 7 Utdanning og kompetanse). En økning i antallet personer i aldersgruppen 3-18 år, samt økning i antallet eldre i institusjoner, kommer i tillegg til å medføre økt etterspørsel etter fylkeskommunale tannhelsetjenester (se kapittel 11 Tannhelsetjenesten). Behovet for transport for funksjonshemmede påvirkes av vekst i eldrebefolkningen. Befolkningsøkning gir økt behov for transport og samferdselstjenester- og infrastruktur. Befolkningsveksten gir på den annen side også muligheter i form av økte skatteinntekter, verdiskaping og innovasjon. Fylkeskommunens inntekter er avhengig av bl.a. innbyggertall i fylket, og Akershus sin andel av innbyggerne i Norge. Faktiske befolkningstall per legges til grunn for beregning av fylkeskommunens frie inntekter i budsjettet for 2015 (dvs. folketallet i året før budsjettåret). Akershus fylkeskommunes egne befolkningsprognoser for fylket og SSBs høyalternativ (høy nasjonal vekst) for landet, legges videre til grunn for beregning av inntekter fra skatt og rammetilskudd i ØP-perioden Lønns- og prisforutsetninger Det er lagt følgende forutsetninger til grunn for lønns- og prisstigningen i driftsbudsjettet (prosent økning fra 2014 til 2015): LØNNSØKNING PRISØKNING VEKTET GJENNOMSNITT *) 3,5 % 1,7 % 3,0 % *) Lønnsveksten utgjør om lag 70% og prisøkningen 30% av vektet gjennomsnitt 24 30

31 Lønns- og prisøkningen er i samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet. Finansutgifter og finansinntekter er ikke prisjustert. I investeringsbudsjettet er det lagt inn forventet lønns- og prisstigning for å gjennomføre de aktuelle prosjektene. Det er dessuten budsjettert med reserveposter for bl.a. å ivareta uforutsett lønns- og prisøkning. I økonomiplanen vises/omtales endringene i budsjettrammene enten som nominell endring eller som realendring: Nominell endring er endringen i budsjettrammene uten at beløpene er korrigert for lønns- og prisstigning. Realendring er endringen korrigert for lønns- og prisstigning og for eventuelle oppgaveendringer fra ett år til et annet

32 5. INNTEKTER Det budsjetteres med følgende inntekter fra skatt, rammetilskudd og renter/utbytte i ØP-perioden: FRIE INNTEKTER (mill. kr) VEDTATT ØKONOMIPLAN BUDSJETT AFK U.kap Fylkesskatt U.kap Rammetilskudd Frie inntekter U.kap Renter mv. - inntekter U.kap Utbytte og eieruttak Finansinntekter * SUM INNTEKTER * Finansinntektene er nærmere omtalt i kap. 6 - Investeringer, finansiering og fond Skatteinntekter og rammetilskudd Prognosen for frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd) for ØP-perioden er basert på forslag til statsbudsjett fra regjeringen for 2015, Akershus fylkeskommunes skatteinngang pr. september 2014 og KS sin prognosemodell for frie inntekter. Inntektsprognose for 2014 I Revidert Nasjonalbudsjett for 2014 ble anslaget for fylkeskommunenes skatteinntekter i 2014 nedjustert med 245 mill. kr. Dette gir en redusert skatteinntekt for Akershus fylkeskommune på ca. 30 mill. kr. Det er dette skattenivået som videreføres i beregningsgrunnlaget for skatteinntektene i I statsbudsjettet for 2015 er skatteanslaget ytterligere nedjustert med 150 mill. kr., som gir en redusert skatteinntekt for Akershus fylkeskommune på ca mill. kr. I utgangspunktet er dette en engangseffekt som ikke videreføres i Skatteinntektene til fylkeskommunen er imidlertid ingen garantert inntekt, men vil påvirkes av konjunkturer, lønnsøkning o.a. At skatteinngangen er ytterligere redusert i 2014, kan derfor gi grunn til usikkerhet mht. om det nivået på skatteinngangen som er lagt til grunn for fylkeskommunenes inntekter i 2015 vil bli oppnådd. Endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene Regjeringen forslår endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene med virkning fra Endringene består av to komponenter: Inntektsutjevning: skatteutjevningen blir noe svakere noe som gir en positiv effekt for fylkeskommuner med høye skatteinntekter. Denne omleggingen slår inn med full effekt fra 2015, og har en beregnet positiv virkning for Akershus fylkeskommune på 27,8 mill. kr. (ca. kr 48 pr. innbygger). Utgiftsutjevning: Det innføres nye kostnadsnøkler som skal fange opp utgiftsbehov og gi kompensasjon for ufrivillige kostnadsforskjeller. Denne omleggingen innføres gradvis med en overgangsordning på 5 år. Førsteårsvirkningen for Akershus fylkeskommune er et inntektstap på ca. 9,8 mill. kr. Med full effekt etter 5 år vil utgiftsutjevningen gi en redusert inntekt for Akershus fylkeskommune på ca. 49,3 mill. Kr (ca. kr 85 pr innbygger)

33 Etter 5 år vil dermed netto effekten for Akershus fylkeskommune være negativ med ca. 21,5 mill. kr (ca. kr 37 pr. innbygger). Sammenliknet med gjeldende kostnadsnøkler kommer Akershus fylkeskommune om lag nøytralt ut på videregående opplæring og tannhelse. Effekten av kriteriene på fylkesvei er positiv (6,1 prosent), mens det er nøkkelen for lokale ruter (kollektivtrafikk) som gir en stor negativ effekt (- 14,7 prosent). Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier i statsbudsjettet at det i samarbeid med Samferdselsdepartementet vil bli gjort en vurdering av hele delkostnadsnøkkelen for kollektive ruter fram mot Kommuneproposisjonen for I denne prosessen vil mottatte innspill i forbindelse med forslaget i Kommuneproposisjonen 2015 vurderes. Akershus fylkeskommune har pekt på overfor departementet at nøkkelen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp kostnadsbehovet i Akershus. Det tas bl.a. ikke tilstrekkelig hensyn til rushtidstopper inn mot Oslo og alderssammensetningen for kollektivbrukerne. Inntektsprognose for Følgende nivå på frie inntekter er lagt til grunn for ØP : FRIE INNTEKTER VEDTATT Anslag RNB * PROGNOSE ØKONOMIPLAN (mill. kr) BUDSJETT AFK REGNSKAP AFK Skatteinntekter Rammetilskudd SUM FRIE INNTEKTER Endring i nom. priser (ift. prognose regnskap 2014) 5,0 % Årlig realendring (ift. Revidert nasjonalbudsjett 2014) 1,7 % 1,1 % 0,8 % 0,4 % Årlig realendring (ift. prognose regnskap 2014) 1,9 % * Vekst i frie inntekterfor kommunesektoren blir beregnet i forhold til nivået i revidert nasjonalbudsjett Fylkeskommunens inntektsanslag er basert på regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2015, der det foreslås en realvekst i fylkeskommunens frie inntekter på 500 mill. kr. Dette tilsvarer en realvekst på 0,8 prosent. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 200 mill. kr begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. Videre vil 125 mill. kr av veksten til fylkeskommunene gå til å kompensere fylkeskommuner som taper (mer enn 200 kroner pr. innbygger) på regjeringens forslag til omlegging av inntektssystemet. Akershus fylkeskommune vil ikke etter regjeringens forslag få noe av denne tapskompensasjonen. Realveksten (på makronivå) i frie inntekter for 2015 gjeldende for Akershus fylkeskommune ligger etter dette på 375 mill. kr. I kommuneproposisjonen for 2015 la regjeringen opp til reell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på mellom mill. kr. Veksten i anslaget for frie inntekter til kommunesektoren blir regnet i forhold til inntektsnivået i Revidert nasjonalbudsjett, og utgjør for Akershus fylkeskommune 1,7 prosent. I forhold til prognose for regnskap for Akershus i 2014 tilsvarer anslaget på frie inntekter i 2015 en realvekst på ca. 1,9 prosent. Realveksten blir høyere når veksten regnes i forhold til prognose for regnskap 2014, som følge av at anslaget for skatteinngang i 2014 er lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen har ikke gitt signaler om realvekst i de frie inntektene videre framover i ØP-perioden. For perioden har fylkesrådmannen lagt til grunn en årlig realvekst på 350 mill. kr (0,6 prosent) samlet for fylkeskommunene

34 Skatteinntekter Anslaget for skatteinntekter i 2015 på mill. kr for Akershus innebærer en realvekst på ca. 1,3 prosent i forhold til revidert nasjonalbudsjett Realveksten i skatteinntektene for Akershus videre i perioden ligger på ca. 0,8 prosent årlig. Dette er noe over vekstanslaget for landet fordi prognosen for befolkningsvekst for Akershus ligger over befolkningsvekstprognosen for landet. Skatteanslaget i 2015 er hovedsakelig i tråd med forutsetningene om skattevekst i statsbudsjettet. Realveksten i Akershus sine skatteinntekter i forhold til prognose regnskap 2014 ligger på 1,7 prosent, mens den ligger på 1,5 prosent for landet. Rammetilskudd Det anslås mill. kr i rammetilskudd for Akershus fylkeskommune i 2015, som gir en realvekst på 2,5 prosent i forhold til revidert nasjonalbudsjett Det er lagt til grunn fylkeskommunens egen befolkningsprognose samt SSB sitt høy-alternativ for befolkningsprognose for landet i økonomiplanperioden Akershus har i henhold til befolkningstall pr , som er grunnlag for beregning av utgiftsbehov i rammetilskuddet for 2015, en vesentlig høyere vekst i aldersgruppen år enn landsgjennomsnittet. Dette gir fylkeskommunen en tilsvarende høyere andel av rammetilskuddet. Realveksten i rammetilskuddet i 2015 i forhold til prognose regnskap 2014 ligger på 2,3 prosent for Akershus, mens prognosen for realvekst for landet er på 0,8 prosent. Andre driftsinntekter Frie inntekter, finansinntekter og utbytte fra Akershus Energi utgjør vel 5,7 milliarder kr i I tillegg har Akershus inntekter fra øremerkede tilskudd, sykepengeinntekter, salgs- og leieinntekter, mva-kompensasjon fra driftsbudsjettet, bompenger til drift av kollektivtrafikk samt andre mindre inntekter som budsjetteres på de enkelte programområdene. Disse utgjør ca. 1 milliard kr, slik at totale brutto driftsinntekter utgjør ca. 6,7 milliarder kr. Fylkeskommunen har også inntekter på ca. 0,5 milliarder kr som kapitalbidrag og finansinntekt fra fylkeskommunalt eiendomsforetak. Dette motsvares av tilsvarende husleieutgift. Totalt har Akershus fylkeskommune brutto driftsinntekter på om lag 7,2 milliarder kr

35 6. INVESTERINGER, FINANSIERING OG FOND Investeringer Fylkesrådmannen foreslår investeringsrammer i perioden slik det fremgår av tabellen nedenfor. Det investeres mill. kr i fireårsperioden, herav mill. kr til utdanning og kompetanse og mill. kr fra fylkeskommunens budsjett til fylkesveier og kollektivterminaler. I tillegg kommer bidrag fra bompengene og belønningsordningen til fylkesveier og kollektivtiltak som i sum for perioden utgjør mill. kr. Fylkesrådmannen foreslår følgende investeringsrammer i økonomiplanperioden: PO HOVEDOVERSIKT BUDSJETT ØKONOMIPLAN TOTAL- (tall i mill kr) SUM Nye bevilgninger i ØP-perioden 1 SENTRALE STYRINGSORGANER 9,0 7,0 5,5 4,5 4,0 21,0 2 UTDANNING OG KOMPETANSE 199,7 175,4 295,6 264,0 168,0 903,0 4 TANNHELSE 30,4 9,5 34,8 23,0 35,0 102,3 7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT 171,6 440,9 449,7 238,1 238, ,7 - PLAN / KULTUR 2, AKERSHUS INTERKOMMUNALE PENSJONSKASSE - 5,2 5,7 6,2 6,7 23,8 SUM NYE PROSJEKTER OG FULLFINANSIERING 413,2 638,0 791,2 535,8 451, ,8 AV VEDTATTE PROSJEKTER Rebudsjettering 1 SENTRALE STYRINGSORGANER 3, UTDANNING OG KOMPETANSE 288,3 178,0 45,6 10,0-233,6 4 TANNHELSE 2,7 13, ,3 7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT SUM REBUDSJETTERING 294,4 191,3 45,6 10,0-246,9 SUM INVESTERINGER 707,6 829,3 836,8 545,8 451, ,7 Rebudsjettering har sammenheng med avklaring av regelverket fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som betyr at ubrukte bevilgninger til et investeringsprosjekt ikke kan disponeres i påfølgende år uten at de rebevilges av fylkestinget. Dette betyr at investeringsprosjekter som vil gå over flere budsjettår må tas inn i budsjettet kun med den delen av utgiftene som forventes i det aktuelle budsjettåret. Bevilgninger til resterende del av utgiftene må deretter tas inn i de påfølgende års budsjetter i takt med prosjektets framdrift. De budsjettmidlene som rebevilges fra tidligere år er imidlertid kun endret periodisering av utgiftene til allerede vedtatte og igangsatte investeringsprosjekter, og kan følgelig ikke uten videre omprioriteres til andre formål. Detaljert gjennomgang av investeringsprosjektene er tatt inn i omtalen av de respektive programområdene

36 Finansiering Det foreslås følgende finansiering av Akershus fylkeskommes investeringer i perioden (inklusive investeringer som skal gjennomføres av AFK Eiendom FKF): PO HOVEDOVERSIKT BUDSJETT ØKONOMIPLAN TOTAL- (mill. kr) SUM SUM INVESTERINGER 707,6 829,3 836,8 545,8 451, ,7 9 LÅN 505,4 524,0 504,0 282,7 224, ,0 OVERFØRT FRA DRIFTSBUDSJETTET 72,0 115,0 137,3 120,0 109,1 481,4 MVA-KOMPENSASJON 130,2 190,3 195,6 143,1 118,4 647,4 9 SUM EGENKAPITAL 202,2 305,3 332,9 263,1 227, ,8 SUM FINANSIERING 707,6 829,3 836,8 545,8 451, ,7 Følgende tabell viser den prosentvise fordelingen mellom lån, mva.-kompensasjon og egenkapital i ØP-perioden: Prosentvis fordeling - finansiering Perioden Lån 63,2 % 60,2 % 51,8 % 49,6 % 57,6 % Mva-kompensasjon 22,9 % 23,4 % 26,2 % 26,2 % 24,3 % Egenkapital 13,9 % 16,4 % 22,0 % 24,1 % 18,1 % Høyeste sats for merverdiavgift er 25 prosent. I 2017 og 2018 budsjetter imidlertid Akershus fylkeskommune med en mva-kompensasjon på over 26 prosent, beregnet ut i fra fylkeskommunens investeringsrammer. Årsaken til at det budsjetteres med en så høy mva-kompensasjonssats, er at fylkeskommunen som fylkesvegeier mottar mva-kompensasjon for gjennomførte investeringsprosjekt på fylkesveg som kommuner i Akershus forskotterer. Prosjektene finansieres ikke over fylkeskommunens budsjett før fylkeskommunen skal tilbakebetale forskotteringen. Kommunene er ikke berettiget mva-kompensasjon knyttet til investering i fylkeskommunal veg fordi kommunen ikke er eier av vegen. På tidspunktet for fylkeskommunens refusjon av forskotteringsbeløpet til kommunene, utbetaler fylkeskommunen nettobeløpet av medgåtte utgifter (ekskl. mva.) til kommunen. Lånegjeld Gjennomsnittlig finansieres ca 58 prosent av fylkeskommunens investeringer i perioden med lån. Andelen lånefinansiering er avtagende i løpet av ØP-perioden. Årsaken til dette er reduserte investeringsrammer utover i ØP-perioden, men egenkapitalfinansieringen ikke reduseres like mye. I tillegg mottar fylkeskommunen mva-kompensasjon for forskotteringsprosjekter på fylkesveg som disponeres til egenkapitalfinansiering, jfr omtale i avsnittet ovenfor. Tabellen viser utviklingen i fylkeskommunens lånegjeld i ØP-perioden ut i fra fylkesrådmannens forslag til investeringsrammer som omtales i kapittelet for det respektive programområdet: 30 36

37 SAMLET LÅNEGJELD ØKONOMIPLAN (mill. kr) Bokført gjeld pr , , , ,0 3642,60 Nye låneopptak ,0 524,0 504,0 282,7 224,3 Avdrag drift (investeringsbud. vedr foretaket) -141,7-149,0-166,0-175,0-183,00 Sum ordinær gjeld 2 642, , , ,7 3683,90 Annen gjeld kommuner m.m. 44,9 44,9 44,9 44,9 44,90 GJELD TIL LÅNGIVERE PR , , , , ,8 Årlig økning lånegjeld - prosent 15,6 12,3 4,4 2,37 Herav lånegjeld hos AFK Eiendom FKF 2 092, , , , ,0 GJELDSBELASTNING I % AV DRIFTSINNTEKTER Ved utgangen av 2014 er fylkeskommunens lånegjeld beregnet til ca. 2,7 mrd. kr. Forslaget til finansiering av investeringer i økonomiplanen øker lånegjelden i 4-årsperioden med ca. 39 prosent til vel 3,7 mrd. kr. Forslaget til økonomiplan innebærer at størrelsen på lånegjelden i 2018 vil utgjøre ca. 55 prosent av driftsinntektene mot dagens ca. 42 prosent. Prognosen for fylkeskommunens lånegjeld pr innbygger øker med ca. 32 prosent fra kr i 2014 til kr i Det er viktig å sikre egenfinansiering av investeringene for å hindre at lånegjelden blir for stor. Finansielle leieavtaler Leieavtaler som klassifiseres som finansielle ut fra gitte kriterier skal regnskapsmessig behandles som låneopptak i henhold til kommunelovens 50. I de fleste tilfeller vil dette dreie seg om mindre anskaffelser som forutsettes dekket innenfor virksomhetenes driftsbudsjetter. Typiske anskaffelser vil være multifunksjonsmaskiner (kopi, utskrift etc.), kaffemaskiner o.l., hvor bruk av slike avtaler vurderes som rasjonelt, men hvor man binder opp ressurser i flere år. Det er imidlertid ikke mulig på budsjetteringstidspunktet å fastslå hvilke avtaler som vil bli inngått kommende år, slik at fylkestinget kan fatte vedtak om et lånebeløp knyttet til konkrete avtaler. Virksomhetene inngår nå slike avtaler, og dette foreslås formalisert ved at virksomhetene gis adgang til å inngå finansielle leieavtaler for inntil 4 år innenfor rammen av vedtatt driftsbudsjett, og at omfanget av disse rapporteres i årsregnskapet. Når det gjelder finansielle leieavtaler av større omfang, som f.eks. OPS-kontrakter, forutsettes det selvsagt at disse forelegges fylkestinget som egne saker. Egenkapital I økonomiplanen er det foreslått å benytte ca. 481 mill. kr i egenkapital overført fra driftsbudsjettet til finansiering av investeringer, som utgjør en andel på 18 prosent av samlede investeringer i perioden. Inntekter fra kompensasjon for merverdiavgift (mva-kompensasjon) Fra 2014 føres all mva.-kompensasjon fra investeringer i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene i investeringsregnskapet. Mva.-kompensasjon knyttet til investeringer i skolebygg og samferdselsinvesteringer utgjør i fireårsperioden ca. 647 mill. kr. Kompensasjon reduseres i takt med reduserte investeringer i perioden

38 Følgende nivå på inntekter fra mva.-kompensasjon er lagt til grunn for ØP : MVA-KOMPENSASJON PROGNOSE VEDTATT ØKONOMIPLAN (mill. kr) REGNSKAP BUDSJETT 2014 AFK Mva-kompensasjon fra investeringer - ekskl. veier Mva-kompensasjon fra investeringer - veier SUM MVA-KOMPENSASJON INVESTERINGER Det anslås ca. 191 mill. kr i mva.-kompensasjon for investeringer hos AFK og AFK Eiendom FKF samlet i Av dette gjelder 59 mill. kr investeringer som gjennomføres av eiendomsforetaket. Fylkeskommunene får kompensasjon for merverdiavgift for samferdselsinvesteringer uavhengig av om prosjektene er egenfinansiert eller bompengefinansiert. Inntekter fra kompensasjon for merverdiavgift for samferdselsprosjekter i økonomiplan er budsjettert med 119 mill. kr i 2015, jfr. omtale under avsnittet Finansiering. Finansutgifter og finansinntekter Tabellen nedenfor viser utviklingen i renteutgifter og -inntekter, låneavdrag og utbytte fra Akershus Energi (dvs. fylkeskommunens netto finansinntekter/utgifter) i økonomiplanperioden: FINANSUTGIFTER OG FINANSINNTEKTER PROGNOSE REVIDERT ØKONOMIPLAN (mill. kr) REGNSKAP BUDSJETT Renteutgifter samlet 75,9 82,9 75,6 83,2 97,0 106,0 Avdragsutgifter samlet 141,7 142,0 149,0 166,0 175,0 183,0 Sum rente- og avdragsutgifter 217,6 224,9 224,6 249,2 272,0 289,0 Sum renteinntekter -56,0-55,5-51,2-50,3-59,3-65,5 Netto finansutgifter AFK og AFK Eiendom FKF 161,6 169,4 173,4 198,9 212,7 223,5 ØKNING NETTO FINANSUTGIFTER (ekskl. utbytte fra AE) 4,0 25,5 13,8 10,8 Utbytte fra Akershus Energi AS (AE) -170,0-170,0-120,0-120,0-120,0-120,0 Netto finans inkl. utbytte fra AE -8,4-0,6 53,4 78,9 92,7 103,5 Finansinntekt fra AFK Eiendom FKF -145,0-145,0-131,0-153,0-172,0-176,0 Netto finans inkl. ref. finansutgifter AFK Eiendom FKF 16,6 24,4 42,4 45,9 40,7 47,5 Tabellen viser at: Rente- og avdragsutgiftene øker fra vel 217 mill. kr i 2014 (prognose regnskap) til ca. 289 mill. kr i 2018, dvs. med 72 mill. kr i fireårsperioden. Dette er en noe mindre økning enn i gjeldende ØP. Dette skyldes både noe lavere rentenivå og økt egenkapital blant annet på grunn av økt mva-refusjon knyttet til samferdsel. I samme periode går renteinntektene noe ned i 2015/2016, for deretter å øke igjen. Dette skyldes økt investeringsramme (statsbudsjett 2015) for rentekompensasjonsordningen knyttet til samferdselsprosjekter i perioden, men lavere rentesats (1,5 prosent). Dette gir samlet sett lavere faktisk rentekompensasjon knyttet til samferdsel enn med tidligere rentesats basert på flytende Husbankrente. I tillegg er rentemarginen på fylkeskommunens løpende likviditet redusert noe fra 2016 fordi gjeldende bankavtale med Danske Bank utløper i desember Signaler i markedet indikerer at det kan bli vanskelig å få like gode rentevilkår

39 I perioden er årlig utbytte fra Akershus Energi anslått til 120 mill. kr, dvs 50 mill. kr lavere enn budsjettert utbytte for Dersom man tar med utbytte fra Akershus Energi, endrer netto finansinntekten seg fra ca. 8 mill. kr i 2014 til en netto utgift på ca. 103 mill. kr Økt lånegjeld, samt 50 mill. kr i lavere utbytte fra Akershus Energi, er årsaken til dette. Finansutgifter Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregning av finansutgiftene: Gjennomsnittlig (flytende) rentenivå: 2,2 prosent i 2015/2016, 2,7 prosent i 2017 og 3 prosent i Renter og avdrag på nye lån er beregnet for et halvt år det første året. Kommuneloven ( 50 nr. 7) fastsetter minste lovlige årlige avdragsstørrelse. Hovedprinsippet for reglene om minimumsavdrag er at gjelden som minimum skal nedbetales i takt med, og gi uttrykk for kapitalslitet (avskrivningene). Det forutsettes at nye låneopptak nedbetales over gjennomsnittlig 30 år (skolebygg /veier 40 år, annet, som f.eks. rehabilitering, 20 år). Utstyr som avskrives over 5 år og 10 år, er forutsatt finansiert med egenkapital. Når det gjelder rentenivået i fireårsperioden, er Norges Bank sin styringsrente/rentebane i pengepolitisk rapport 3/14 lagt til grunn. Anslagene i rapporten er at styringsrenten holdes om lag på dagens nivå (1,5 prosent) de to neste årene, og at den deretter økes gradvis i 2017/2018 mot et mer normalt nivå. På toppen av styringsrenten er det anslått et gjennomsnittlig risikopåslag i pengemarkedet (0,3 prosentpoeng) samt påslag fra bankenes utlånsmarginer (0,4 prosentpoeng). Dette er svært usikre faktorer og utlånsmarginene til kommunesektoren har liggt lavere enn 0,4 prosentpoeng de siste årene. Bankene har det siste halvåret kunnet sette lånerenten noe ned etter renteøkning i fjor av hensyn til forventet strengere kapitalkrav. På den andre siden har styringsrenten (i Norge og internasjonalt) ligget svært lavt de siste årene. Dette innebærer risiko for renteheving i forhold til et «normalrentenivå» i Norge og rentenivået som er lagt til grunn i økonomiplanperioden. Det moderate globale oppsvinget holder frem, og veksten ser ut til å havne omlag på samme nivå som i fjor. Dette er noe svakere enn tidligere antatt og skyldes primært lav vekst i de store industrilandene USA, Japan og i eurosonen. Dette gir følgende beregnede utvikling i finansutgifter: FINANSUTGIFTER PROGNOSE REVIDERT ØKONOMIPLAN (mill. kr) REGNSKAP BUDSJETT Renteutgifter på opptatte lån 75,9 82,9 69,8 66,2 65,5 63,5 Renteutgifter nye lån 0,0 0,0 5,8 17,0 31,5 42,5 Sum renteutgifter 75,9 82,9 75,6 83,2 97,0 106,0 Avdrag på opptatte lån 141,7 141,7 131,0 131,0 131,0 131,0 Avdrag på nye lån 18,0 35,0 44,0 52,0 Sum avdragsutgifter 141,7 141,7 149,0 166,0 175,0 183,0 SUM RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER 217,6 224,6 224,6 249,2 272,0 289,0 Økning finansutgifter fra foregående år 7,0 24,6 22,8 17,0 RENTE- OG AVDRAGSBELASTNING I % AV DRIFTSINNTEKTER 3,5 3,4 3,7 4,0 4,3 Fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter øker med ca. 72 mill. kr i løpet av ØP-perioden i forhold til nivået i Andelen av fylkeskommunens driftsinntekter som går til å dekke renter og 33 39

40 avdrag (rente- og avdragsbelastning) øker fra 3,5 prosent i 2014 til 4,3 prosent i I 2013 var gjennomsnittet for fylkeskommunene på 4,6 prosent. Finansinntekter Det er lagt til grunn følgende finansinntekter i økonomiplanperioden: FINANSINNTEKTER PROGNOSE REVIDERT ØKONOMIPLAN (mill. kr) REGNSKAP BUDSJETT Rentekompensasjon for skoleanlegg -10,6-12,6-9,7-9,3-11,0-11,0 Rentekompensasjon samferdsel -14,6-15,6-12,2-15,7-19,0-22,7 Renter løpende likviditet -23,5-20,0-22,5-18,5-22,5-25,0 Renteinntekter lån AFPK -0,5-0,5 Renteinntekter Galleriet AS -6,8-6,8-6,8-6,8-6,8-6,8 Utbytte Akershus Energi AS -170,0-170,0-120,0-120,0-120,0-120,0 SUM FINANSINNTEKTER -226,0-225,5-171,2-170,3-179,3-185,5 Rentekompensasjon skoleanlegg Akershus fylkeskommune har fått innvilget en låneramme på i alt 603 mill. kr som grunnlag for rentekompensasjon til skolebygg. Dette gir en anslått årlig rentekompensasjonsinntekt fra ca. 9,7 mill. kr i 2015, økende til ca. 11 mill. kr i Anslaget er beregnet i henhold til omtalte prognose for rentenivå basert på Norges Bank sin rentebane, samt årlig avdragsnedtrappet grunnlag. Rentekompensasjon transporttiltak I Nasjonal transportplan ble det vedtatt å etablere en rentekompensasjonsordning også for transporttiltak i fylkeskommunene med en ramme på 2 milliarder kr årlig. I statsbudsjettet for 2015 foreslår regjeringen at rentekompensasjonsordningen for fylkesveier videreføres, og at rammen økes med 1 milliard kr. Fordelingen mellom fylkene for nye investeringsrammer er foreslått basert på 50 prosent folketall og 50 prosent veglengde i fylket. Rammen for Akershus fylkeskommune er etter dette økt fra 139 mill. kr årlig (i perioden ) til 234,7 mill. kr årlig fra og med Regjeringen har foreslått at rentesatsen knyttet til ordningen er videre foreslått frikobest fra renten i Husbanken og reduseres til 1,5 prosent for den samlede investeringsrammen som er gitt Dette er 0,5 prosentpoeng lavere enn tidligere forutsatt. Dette gir Akershus fylkeskommune anslagsvis 4 mill. kr lavere rentekompensasjon i 2015 sammenliknet med tidligere renteordning. Rentekompensasjon for transporttiltak er samlet beregnet til ca. 12 mill. kr i 2015, økende til 25 mill. kr i Rentekompensasjon for skolebygg og samferdsel dekker i gjennomsnitt ca. 30 prosent av fylkeskommunens renteutgifter i økonomiplanperioden. Renteinntekter og utbytte Renteinntekter kontantbeholdning: På bakgrunn av de siste års likviditetsbeholdning og prognoser pr utgangen av 2014, er det regnet med en gjennomsnittlig kontantbeholdning på 800 mill. kr. Det er lagt til grunn en renteprognose for likviditet på 2,8 prosent i 2015, som inkluderer fylkeskommunens marginpåslag i medhold av bankavtalen med Danske Bank. Renteanslaget for likviditet/marginpåslaget er redusert fra og med 2016, som skyldes usikkerhet når denne bankavtalen utløpet i desember Likviditetsutviklingen - og renteinntekter knyttet til den - er en svært usikker størrelse framover i ØP-perioden

41 Renteinntekter fra Akershus fylkeskommunale pensjonskasse: Utlån på 10 mill. kr knyttet til gjeldsbrev for blir innfridd pr Renteinntekt (0,5 mill. kr) bortfaller fra Utbytte fra Akershus Energi AS: Det er lagt til grunn utbytte på 120 mill. kr årlig i perioden, dvs mill. kr mindre enn i Det vises for øvrig til kommentarer i kapittel 14 Akershus Energi. Renteinntekter Galleriet AS: Det er regnet med renteinntekter på 6,8 mill. kr av lån til Galleriet AS på 112 mill. kr. Lånerenten er 6 prosent i perioden Lånet må reforhandles ved utgangen av Trekkrettigheter på 500 mill. kr Fylkeskommunen finansierer sine investeringsutgifter ved opptak av større samlelån. Dette forutsetter opptak eller refinansiering av lån i størrelsesorden 500 mill. kr. Låneporteføljen har økt vesentlig, og i vedtatt finansstrategi fra 2010 er rammen for størrelse på enkeltlån satt til 25 prosent av samlet lånevolum. For å ha mulighet til mellomfinansiering, og unngå opplåning på ugunstige tidspunkter i forhold til rentebetingelser, foreslås videreføring av fylkeskommunens ramme for trekkrettighet på 500 mill. kr i tilknytning til konsernkontoavtale hos fylkeskommunens hovedbankforbindelse. Fond Tabellen nedenfor viser Akershus fylkeskommunes udisponerte fondsmidler i henhold til prognose ved utgangen av 2014: FONDSOVERSIKT UDISPONERTE MIDLER PR UDISPONERTE MIDLER PR Fond - driftsbudsjett: Disposisjonsfond 179,3 254,2 Klima- og miljøfond 38,3 38,3 Tilskudd til private skoler 1,5 1,5 Pensjonspremiefond 19,0 0,0 Pensjonsreguleringsfond 262,1 308,3 Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold (ubundet) 73,3 104,1 Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold (bundet) 31,3 35,1 SUM FOND - DRIFTSBUDSJETT 604,8 741,6 Fond - investeringsbudsjett: Infrastrukturfond samferdsel - investering 24,0 32,0 Investeringsfond 17,5 27,6 SUM FOND - INVESTERINGSBUDSJETT 41,5 59,6 På neste side kommenteres det enkelte fond

42 Disposisjonsfond Tabellen viser beholdning og forslag til bruk av disposisjonsfond i alle år i ØP-perioden. DISPOSISJONSFOND (tall i 1000 kr) BEHOLDN. OG VEDTATT DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP Inngående beholdning (IB) Avsetning: Vedtatt ØP FT-sak 32/14 Regnskapsavslutning Mer/mindreforbruk skoler 2013 (1) Mer/mindreforbruk skoler 2012 (1) Vedtak 1. tertialrapport 2014 FT-sak 49/14 - økt utbytte Akershus Energi AS "Skolestruktur i et 20-års perspektiv" FT-sak 41/14 Overskudd f.revisjon og kontrollutvalg 645 Forslag ØP Vedtak 2. tertialrapport 2014 FT-sak FU 138/14 Son torg samarbeidsprosjekt (ansvar ) 900 Sum avsatt driftsbudsjett Bruk i driftsbudsjett: Vedtatt ØP Delfinansiering av pensjonsreguleringspremie Vedtatt 10 mill kr årlig tilføring til miljøfond Dokumentasjonsstab (prosjekter) Finansiering av prosjekter PO Tilskudd private skoler Kulturvern Tilgjengelig hetsmidler Oppreisningsordning barnevernsbarn (inl rest 2012) Administrasjon oppreisningsordningen Vedtak 1. tertialrapport 2014 FT-sak 49/14 - Ordning eldrearkiv / avslutning arkiv "Kalkovnsprosjekt" Frafallforebyggende arbeide Tilskudd Skibladner april arrangement Oscarsborg Klimakonferanse 25 - Massedelsplan 786 Forslag ØP Dokumentasjonsstab (prosjekter) Finansiering av prosjekter PO Vedtatt 10 mill kr årlig tilføring til miljøfond Tilgjengelig hetsmidler Dekning utgifter transportløyveordningen Vedtak 2. tertialrapport 2014 FT-sak - Oppreisningsordning, ref. kommuner/red.bruk fond Gamle Hvam museum 133 FT 80/14 Arkeologisk feltenhet (ansvar ) Sum bruk i driftsbudsjett Bruk i investeringsbudsjett: Sum bruk i investeringsbudsjett Sum vedtatt disponert i 2014 og UB udisponerte midler ) Merforbruk på rammen til utdanning som skal dekkes inn senere år, fører til tilsvarende lavere avsetning til disposisjonsfond av evt overskudd på samlet regnskap det året merforbruket oppstår. Når merforbruket dekkes inn året eller to etter, blir dette som forutsatt avsatt til disposisjonsfondet I de to foregående ØP-behandlingene har fylkestinget vedtatt avsetning og bruk av disposisjonsfond, jf. tabellen ovenfor. Det foreslås i tillegg følgende disponering fra fondet i ØP : 36 42

43 4 mill. kr til finansiering av prosjekter innenfor arkiv i perioden 2015 til mill. kr til bruk på ulike sentrale prosjekter/ikt-prosjekter i mill. kr til miljøfond (10 mill. kr årlig) vedtatt i ØP ,0 mill. kr til finansiering av investeringsprosjekter på samferdselsområdet knyttet til forbedret tilgjengelighet. Av dette 1,8 mill. kr til egenandeler på tiltak for økt tilgjengelighet i kollektivtrafikken. Prosjektene er forsinket fra 2013 og Brukes av avsatte midler fra en tidligere tilskuddsordning fra Samferdselsdepartementet (BRA-midler). 0,5 mill. kr som investeringstilskudd til Akershus KollektivTerminaler FKF som kompensasjon for bortfall av tilgjengelighetsmidler. Brukes av tidligere avsatte BRA-midler. 1,1 mill. kr til dekning av utgifter knyttet til returbeløp på transportløyver og administrasjon av transportløyveordningen mm. for Utgiftene ble tidligere finansiert av innbetalte løyvegebyr, men løyveordningen for gods- og turvogner overføres til Statens vegvesen fra Utgiftene vil reduseres på sikt og dekkes innenfor programområdet for samferdsel og transport fra og med ,8 mill. kr til administrasjon av oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn, jfr. omtale i kapittel 13 Sektoruavhengige utgifter og inntekter. I perioden beregnes disposisjonsfondet i henhold til de foreslåtte disponeringene å ligge på mellom 254 og ca. 195 mill. kr (ca. 3 prosent av totalbudsjett). Akershus fylkeskommune har et årlig budsjett på vel.7 mrd. kroner. Med det usikkerhetsspennet som ligger innenfor en så stor budsjettramme, er det helt nødvendig at fylkeskommunen har reserver i tilfelle inntektssvikt eller andre uforutsette hendelser skulle inntreffe i 4-årsperioden. Det vil også være nødvendig å ha midler til egenkapital i forbindelse med store investeringer i skoleanlegg etter ØP-perioden Klima- og miljøfond Det gjenstår 38 mill. kr ved utgangen av 2014, hvorav 25 mill. kr er udisponert. Det vil bli framlagt egne saker for fylkestinget med forslag til disponering av miljøfondet. Det er foreslått ytterligere avsetninger på i alt 40 mill. kr i årene De udisponerte midlene vil blir foreslått disponert i etterkant av fylkestingets vedtak om handlingsprogram for Hydrogenstrategien. Pensjonspremiefond Gjenstående beløp på fondet pr er på ca. 19 mill. kr. I ØP 2014 er disse midlene foreslått benyttet til delvis dekning av reguleringspremien i 2014 anslått til 71,9 mill. kr. Fondet er da oppbrukt. Det vises for øvrig til omtale i kapittel 13 Sektoruavhengige inntekter og utgifter. Pensjonsreguleringsfond Fylkestinget har vedtatt at premieavvik og amortisering av premieavvik skal holdes utenfor fylkeskommunens løpende driftsøkonomi og håndteres via et pensjonsreguleringsfond. Midlene i pensjonsreguleringsfondet reserveres til budsjett- og regnskapsmessige føringer for at pensjonskostnaden skal utjevnes mellom år. Ved inngangen til 2015 vil pensjonsreguleringsfondet være på ca. 289 mill. kr. For 2014 budsjetteres det positive premieavviket på 85,8 mill. kr avsatt til fondet. Premieavvik amortiseres med 39,

44 mill. kr i Dette dekkes ved bruk av pensjonsreguleringsfondet. Det vises til omtale av pensjonsutgifter i kapittel 13 Sektoruavhengige utgifter og inntekter. Investeringsfond Fylkeskommunen har et udisponert investeringsfond på 56,6 mill. kr pr. utgangen av Utlån på 10 mill. kr til Akershus fylkeskommunale pensjonskasse blir innfridd pr , og er foreslått avsatt til fond i 2. tertialrapport De gjenstående midlene foreslås ikke disponert i økonomiplanen, men holdes i reserve for å ha beredskap til å finansiere uforutsette utgifter knyttet til investeringsbudsjettet. Infrastrukturfond samferdsel Fylkestinget har i FT-sak 78/12 vedtatt å opprette to infrastrukturfond, et for vedlikehold og ett for investering, med den hensikt å sikre økonomi til å drifte, vedlikeholde og utvikle kollektiv infrastruktur og rullende materiell slik at verdiene ivaretas. Av regnskapstekniske årsaker er vedlikeholdsfondet delt i et ubundet og et bundet fond. Ubundet infrastrukturfond for vedlikehold bygges opp av inntektene fra prispåslaget på kollektivtrafikkbillettene. Pr var saldo på fondet 73 mill. kr. Billettpåslaget i 2014 er beregnet til 31,6 mill. kr. Det er i 2014 disponert 0,75 mill. kr til finansiering av oppgradering av Lysaker brygge. Ved utgangen av 2014 vil fondet dermed ha udisponerte midler på ca. 104,1 mill. kr. I 2015 budsjetteres 30,4 mill. kr i avsetning til fondet fra billettpåslag, slik at saldo ved utgangen av 2015 vil være ca. 134 mill. kr. Bundet infrastrukturfond for vedlikehold består av tidligere avsatte midler fra Oslopakke 2 (75- øringen), og bygges opp ved å avsette renteinntekter fra utlån på 240 mill. kr til Oslo Vognselskap AS. Utlånet er knyttet til finansiering av innkjøp av vogner til Kolsåsbanen. I og med at utlånet er finansiert av avsatte midler fra bompenger i Oslopakke 2, som av staten var bundet til samferdselsformål, betraktes også rentene av lånet som bundet. Saldo ved utgangen av 2014 vil være 35 mill. kr. Forventet avsetning fra renteinntekter i 2015 er 3,7 mill. kr. Infrastrukturfond for investering bygges opp av inntektene fra avdraget fra utlånet til Oslo Vognselskap AS. Ved utgangen av 2014 har fondet udisponerte midler på totalt 32 mill. kr. I 2015 budsjetteres 8 mill. kr i avsetning til fondet. Eventuell bruk av infrastrukturfondene vil bli forelagt fylkestinget som egne saker

45 7. UTDANNING OG KOMPETANSE Programområde 2 - Utdanning og kompetanse Fylkeskommunen har ansvar for 34 videregående skoler med ca elevplasser som dekker opplæring innenfor alle utdanningsprogram Voksenopplæring Fagopplæring i arbeidslivet 3 regionale veiledningssentra i Follo, Romerike og Asker/Bærum Opplæringsansvar ved helseinstitusjoner og barnevern Fengselsundervisning ved Ila og Ullersmo landsfengsler Opplæring ved to fylkeskommunale folkehøgskoler Fagskole Forsøks- og utviklingsarbeid organisert i egne prosjekter Kompetanseutvikling av ulike grupper fagpersonale årsverk inkludert vikariater/engasjement, pr

46 Driftsbudsjett Utdanning og kompetanse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Videregående skoler Utg Innt Netto B - Sentrale avsetninger opplæring Utg Innt Netto C - Gjesteelever Utg Innt Netto E - Opplæring i fengsler Utg Innt Netto F - Folkehøgskoler Utg Innt Netto G - Opplæring i sos.med.institusjoner Utg Innt Netto H - Veiledningssentra Utg Innt Netto I - Fagopplæring Utg Innt Netto J - Forsøks-og utviklingsarbeid Utg Innt Netto K - IKT i opplæringen Utg Innt Netto L - Andre formål i opplæringen Utg Innt Netto M - Fagskoler Utg Innt Netto N - Voksenopplæring Utg Innt Netto O - Eksamen og dokumentasjon Utg Innt Netto Sum Programområde 2 Utg Innt Netto

47 Prioriteringer Fire strategiske hovedmål viser en tydelig retning for arbeidet i programområdet Utdanning og kompetanse : Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret Akershusskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser Elever og lærlinger skal daglig oppleve en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Et hovedmål for Akershus fylkeskommune er at 87 prosent elever fullfører og består innen For å nå det prioriteres treffsikre, komplekse tiltak innen opplæringen i skole og bedrift. Dette får en bred omtale i ny Plan for videregående opplæring. I økonomiplanperioden skal det gjennomføres et Yrkesfagløft. Vi skal lære av «beste praksis» nasjonalt og internasjonalt og satse på tiltak og erfaringer som blant annet Rogaland fylkeskommune har gjort innen fag- og yrkesopplæringen. Det skal utarbeides og implementeres et nytt rammeverk for Den gode fagopplæringen i Akershusskolen med felles kjennetegn på kvalitet i opplæring i bedrift. En hovedutfordring i Akershusskolen er å øke andelen ungdommer som fullfører og består opplæringen. Særlig innen fag- og yrkesopplæringen er dette en utfordring. Tiltak for å øke søkningen til yrkesfaglige utdanningsprogram, øke antall godkjente lærekontrakter og øke andelen lærlinger som fullfører og består fag- eller svennebrev prioriteres høyt i inneværende budsjettperiode. Et viktig virkemiddel i Yrkesfagløftet er å styrke seksjon for fagopplæringen sentralt i avdeling for videregående opplæring (AVO), slik at seksjonen har menneskelige og økonomiske ressurser til å gjennomføre Yrkesfagløftet. Et prioritert innsatsområde er å få flere elever på Vg2 innen yrkesfaglige utdanningsprogram til å søke læreplass. Fylkeskommunens forpliktelser i samfunnskontrakten innebærer en forsterket innsats ved overgangen skole-bedrift. Kun i overkant av 40 prosent av årskullet av Vg2-elever på yrkesfaglige utdanningsprogram ( : 43,5 prosent) har de siste fem årene søkt lære. Det avsettes 12,5 mill.kr til ulike tiltak for å forsterke formidlingen til læreplasser og alternative opplæringsmodeller innen fag- og yrkesopplæringen i Videre prioriterer fylkeskommunen å forsterke arbeidet med lærekandidatordningen ved å tilby den til flere elever. De nasjonale utdanningsmyndighetenes oppfølging av Meld. St. 20 ( ) På rett vei og samfunnskontrakten for flere læreplasser omfatter ulike satsinger og utprøvinger, særlig innen fag- og yrkesopplæringen. Akershus fylkeskommune deltar i flere av disse, med statlige og fylkeskommunale midler. Tiltakene inngår i satsingene innen forsøks- og utviklingsarbeid og kompetanseheving i økonomiplanperioden. De omfatter i stor grad ulike prosjekter både for at flere elever skal velge læretid og at flere søkere skal bli kvalifisert for læreplass. Akershus fylkeskommune har utviklet dokumentet Den gode akershusskolen. Dette rammeverket er det teoretiske fundamentet for en profesjonalisering av skoleeierrollen, skolelederrollen og lærernes 41 47

48 undervisningspraksis. I perioden prioriteres å gå fra ord til handling ved å implementere intensjoner og standarder i rammeverket på alle nivåer. Skoleeier skal tettere på skolene, være tydelig på mål og forventinger til kvalitet i opplæring og resultat samt bidra aktivt med støtte til skolens utviklings- og endringsarbeid. Avdeling for videregående opplæring (AVO) skal sentralt videreutvikle egen organisasjon for å kunne følge opp virksomhetene i fylket bedre. Den nasjonale Ny GIV-satsingen blir nå videreført under tittelen Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. IKO-modellen skal fortsatt være et fundament i akershusskolen for å få elever og lærlinger til å gjennomføre sin opplæring med høyest mulig kompetanse. I Akershus betyr dette også at en del av tiltakene og innsatsene i Ny GIV går over i drift knyttet til satsingen Den gode akershusskolen. De økonomiske rammene for dette utviklingsarbeidet vil være på samme nivå som under Ny GIV-satsingen, herunder også samarbeidet med kommunene. Akershus fylkeskommune vil få et økt behov for elevplasser i årene som kommer. Fylkesrådmannen har derfor igangsatt et prosjekt for å planlegge for blant annet økt elevtallsvekst i «Skolestruktur i et 20-årsperspektiv» (FT-sak 59/13). Skoleeier vil prioritere å jobbe fram «skolekonsepter» som rommer kompetansesamarbeid mellom skole, næringsliv, forskning og andre offentlige virksomheter. Dette for å følge opp et politisk ønske i Akershus om å videreutvikle skolene til temaskoler. Det er viktig at fylkeskommunen som stor aktør i videregående opplæring går tungt inn prosesser for å etablere gode samarbeidsarenaer mellom skole, næringsliv og forskning som kan gi unike muligheter til samarbeid og synergier. Det foreslås en netto driftsramme på 3 779,1 mill. kr for utdanningssektoren i 2015, en realnedgang på 0,6 prosent. Det er foretatt et generelt budsjettkutt på alle utdanningsvirksomhetene på samlet 21 mill. kr. I tillegg reduseres avsetninger til sentrale budsjettposter med 5 mill. kr. Rammen er økende i perioden fordi det kompenseres for økt elevplasstall og for drift av ny videregående skole på Jessheim fra Det avsettes 12,5 mill.kr til ulike tiltak for å forsterke formidlingen til læreplasser og alternative opplæringsmodeller innen fag- og yrkesopplæringen i I siste del av ØP perioden legges det opp til en realvekst på 6 mill.kr i tilskudd til lærebedrifter sammenlignet med Det vises til saksframlegget til økonomiplanen for å redegjøre mht. oppfølging av vedtatte styringssignaler i fylkestingssak «Inntektsrammer og strategier for ØP »

49 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I SKOLE Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 1.1 Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser. Færre elever rapporterer i elevundersøkelsen at de blir mobbet. 2 Gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 2.1 Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Andelen elever som fullfører og består er økt fra 82,6 prosent (resultatet i 2013) til 85 prosent. Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 84,2 prosent (resultatet i 2013) til 85,5 prosent. Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er økt fra 79,5 prosent (resultatet i 2013) til 82,5 prosent. Andel avgangselever på vg2 yrkesfag som søker læreplass skal øke fra 43,5% i 2013 til 46% i Akershusskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon. Resultatet i elevundersøkelsen om vurdering for læring skal øke fra 3,6 (snitt høsten 2013) til 3,7. Resultatet i elevundersøkelsen om egenvurdering skal øke fra 2,8 (snitt høsten 2013) til 3,0. Hovedutfordringer Flere elever skal fullføre og bestå opplæringen Unge og voksne elever skal oppnå høyest mulig kompetanse Sikre tilstrekkelig antall elevplasser Kvalitetssikre at eleven får opplæring tilpasset den enkeltes behov Øke lærernes, mellomledernes og rektorenes pedagogiske kompetanse Identifisering, kartlegging og oppfølging av elever i videregående skole som står i fare for å stryke i enkeltfag eller slutter 43 49

50 Driftsbudsjett Videregående opplæring i skole Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Videregående skoler Utg Innt Netto N - Voksenopplæring Utg Innt Netto B - Sentrale avsetninger opplæring Utg Innt Netto Sum videregående opplæring i skole Utg Innt Netto Det foreslås en netto ramme på 3 322,1 mill.kr til videregående opplæring i skole i Midlene er fordelt på følgende programkategorier: Videregående skoler Voksenopplæring Sentrale avsetninger opplæring Videregående skoler (2A) Det foreslås en netto budsjettramme på 3 300,4 mill. kr til de videregående skolene for Dette er en realnedgang på 0,6 prosent fra De videregående skolene får budsjettrammen beregnet ut fra vedtatt budsjettmodell basert på antall grupper og elevtall, foruten skoleanleggets kvadratmetertall. I tillegg kommer budsjettmidler til husleie til eiendomsforetaket og for innleide lokaler, og særskilte aktiviteter som ikke fanges opp av budsjettmodellen. Programkategorien er i 2015 styrket med 13,1 mill.kr for å dekke behov for flere elevplasser i henhold til vekst i antall åringer. Det er ytterligere vekst med 14,3 mill. kr i 2016, 16,4 mill. kr i 2017 og 1,7 mill.kr i Det er inngått OPS-avtale med Veidekke Entreprenør AS/Skulebygg AS om å bygge, forvalte, drifte og vedlikeholde Ny Jessheim videregående skole. Akershus fylkeskommune skal leie skolen i 25 år til en årlig fast kostnad på 64 mill. kr. eks mva. I tillegg kommer en årlig FDV-kostnad eks. energi på 16,6 mill. kr. eks mva. FDV-kostnaden er gjenstand for årlig indeksregulering. Kostnadene er innarbeidet i driftsbudsjettet med halv effekt i 2017 og full effekt fra Fylkeskommunen må i økonomiplanperioden prioritere ressurser for å møte elevtallsveksten i de nærmeste 20 årene. Økte investeringer i elevplasser utløser behov for økt egenkapital. Dette, i kombinasjon med noe strammere økonomiske rammebetingelser, innebærer realøkonomisk reduksjon for programområde 2 med 26 mill.kr i Budsjettene til skolene og øvrige virksomheter reduseres med 0,6 % av netto budsjettramme. For 2015 utgjør reduksjonen 19,9 mill.kr for de videregående skolene. I henhold til ny kriteriemodell for Hvam og Kjelle videregående skoler reduseres budsjettet for disse skolene med 4,6 mill.kr i 2015 og ytterligere 2,2 mill.kr i De videregående skolene med yrkesfaglig studieprogram kompenseres årlig med ca. 1,7 mill.kr i ØP- perioden for å betjene innkjøp av personlig verneutstyr

51 Pensjonspremien for pedagogisk personale (arbeidsgiverandelen) i Statens pensjonskasse er redusert med 9 mill. kr i forhold til nivået for Elevtallsprognoser Akershus fylkeskommune har i år utarbeidet en egen befolkningsframskriving for Akershus. Denne er benyttet for å prognostisere behovet for elevplasser framover (se kapittel 4 Rammebetingelser). Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningen av elevplasser i fylkeskommunen: Elevgrunnlaget er antall åringer i befolkningsframskrivingen det enkelte år Dekningsgraden er differensiert på trinn, men er i snitt 93,0 prosent Oppfyllingsgraden er differensiert på trinn, men er i snitt 95,2 prosent Nye elevplasser i ØP-perioden (bygger på AFKs befolkningsframskriving) SKOLEÅR Elevplasser Økning år til år Akkumulert økning Økning år til år i prosent 0,3 1,3 0,4-0,3 0,1 1,8 2,3 Akkumulert økning i prosent 0,3 1,7 2,0 1,8 1,9 3,7 6,0 Elevgrunnlag (3 årskull) I ØP-perioden øker behovet for elevplasser med 466 til skoleåret , men går deretter noe ned i skoleåret Behovet for flere elevplasser er klart størst i skoleåret med ca. 300 nye plasser. Etter 2018 vil Akershus fylkeskommune oppleve en høy vekst i elevplassbehovet. Ser vi fram mot 2021, ser behovet for elevplasser ut til å øke med plasser sammenlignet med skoleåret Opplæringstilbudet for det enkelte skoleåret legges fram som egen sak hvert år. Denne saken påser at det blir tilstrekkelig antall elevplasser på det enkelte utdanningsprogram og trinn ut fra hvordan elevene antas å søke om skoleplass. Ved sentrale skoler, skal tilbudet på sikt spisses slik at noen skoler får færre, men bredere programområder. Leie av skolebygg Leiebudsjettet (inklusiv leieavtalen for avdeling for flyfag ved Skedsmo videregående skole) foreslås med en avsetning på 59,4 mill. kr samt at det avsettes 3 mill. kr årlig på programkategorien for sentrale avsetninger til dekning av nye leieavtaler og prisjustering av gamle. Voksenopplæring (2N) Programkategorien har en netto ramme på 1 mill.kr. I tillegg brukes det 38 mill. kr til samme formålet som er en del av rammen til de videregående skolene. Det er her lagt inn en øking på 3,5 mill.kr fra Voksenopplæring åpner for å kunne gi nye muligheter for de som av ulike grunner ikke har fullført videregående skole eller som rammes av omstillinger i arbeidslivet. Dette kombinert med at det er en betydelig andel voksne med behov for ekstra lese-, skrive- og regneopplæring, gjør at det i perioden legges opp til fortsatt økt satsing innen området. Blant annet styrkes tilbudet til voksne minoritetsspråklige og ressurstilskuddene til generell studiekompetanse i fagene norsk og matematikk økes

52 Endringer i organiseringen av voksenopplæringen i Akershus vil fortsette i ØP-perioden med øking på 3,5 mill. kr i perioden. Primært vil det økte kostnadsbehovet utløses av fortsatt tilbud om generell studiekompetanse i alle tre regionene, samt de økte kostnadene som følger av tilnærmet ordinære løp innen yrkesfagene med Vg1 og Vg2. Fylkeskommunen tilbyr videregående opplæring organisert for voksne til alle søkere som har fylt 25 år, har fullført grunnskole eller tilsvarende, men ikke fullført videregående opplæring. Akershus fylkeskommune gir også opplæringstilbud til voksne søkere med fagbrev som ønsker studiekompetanse (4. påbyggingsår). Sentrale avsetninger til opplæring (2B) Programkategorien har en netto ramme på 20,8 mill.kr. Dette er en realøkning på 3,2 prosent fra Sentrale avsetninger omfatter tiltak som skal iverksettes av de videregående skolene i løpet av budsjettåret. Budsjettbeløpene er ikke fordelt konkret på skoler, siden det er knyttet usikkerhet til hvilke skoler som skal stå for iverksetting og i hvilket omfang aktiviteten skal ha på de ulike skolene. Budsjettmidlene blir regulert til skolene basert på vedtak og fullmakter til administrasjonen. Sentrale avsetninger til videregående skoler (netto utgifter i mill. kr) ÅR Nye leieavtaler og prisjustering gamle 2,8 3,0 3,0 3,0 3,0 Utstyr til videregående opplæring 12,0 12,2 12,2 12,2 12,2 Spesialundervisning 2,8 3,4 3,4 3,4 3,4 Teoriopplæring for lærlinger 2,1 2,2 2,2 2,2 2,2 Sum 19,7 20,8 20,8 20,8 20,

53 FAG- OG YRKESOPPLÆRING Hovedmål Utviklingsområder Status pr Gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 2.1 Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Minimum 70 læreplasser i egne virksomheter. Etablere 50 nye kommunale læreplasser. Andel avgangselever på vg2 yrkesfag som søker læreplass skal øke fra 43,5% i 2013 til 46% i Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret. Andelen hevinger av lærekontrakter skal ikke overstige 6,5 % av det totale antall kontraker (7,2 % i 2013) Alle faglig veiledere og instruktører får tilbud om, og deltar på, kurs og andre kompetansegivende tiltak. Kvaliteten på fag-/svenne- /kompetanseprøver skal opprettholdes gjennom rekruttering av prøvenemnder og kvalitetssikring av prøvenemndsarbeidet. Hovedutfordringer Øke antall lærekontrakter Flere oppnår fag- og yrkeskompetanse Kvalifisere søkere i overgangen til læreplass eller vg3 påbygg Opprette flere læreplasser i egne virksomheter Driftsbudsjett Fag- og yrkesopplæring Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) I - Fagopplæring Utg Innt Netto Sum fag- og yrkesopplæring Utg Innt Netto Det foreslås en netto ramme på 191 mill.kr i Forsøks- og utviklingsarbeid i fag- og yrkesopplæringen, som er overført fra FoU, styrkes med 4,9 mill.kr i 2015 sammenlignet med Driftsoppgaver reduseres med 7,5 mill.kr. i 2015 pga. urealistisk høyt budsjettert lærlingtilskudd i For perioden budsjetteres det med en årlig vekst på 2 mill.kr. En av hovedutfordringene innen fag- og yrkesopplæringen er å øke antall lærekontrakter. Gjennom samfunnskontrakten har fylkeskommunen forpliktet seg til å bidra til at flere får en fag- eller yrkeskompetanse. Det er satt i gang flere tiltak for å redusere frafallet mellom skole og bedrift. Samarbeidet mellom veiledningssentrene, skolene og opplæringskontor/bedrifter lokalt fortsetter. Det blir lagt ekstra vekt på arbeidet mot kommunene og vekslingsmodellen

54 For å sikre en tett kontakt mellom kommuner og lokale bedrifter ble fagopplæringsoppgaver lagt til veiledningssentrene våren Dette ble gjort som et forsøk og skal evalueres i En av de viktigste rekrutteringskanalene til læreplass er faget Prosjekt til fordypning (PTF). Elevene får kontakt med bedrift gjennom PTF på videregående trinn 2. Gjennom PTF får skolene et mer helhetlig ansvar for det fireårige opplæringsløpet. I tillegg blir søkere til læreplass med svake karakterer gitt tilbud om kvalifiseringskurs som et bidrag til å øke antallet lærekontrakter. Det budsjetteres med 158,1 mill.kr som tilskudd til lærebedrifter i For 2014 var det budsjettert med 161,3 mill.kr, mens prognosen for utbetaling i 2014 er 147 mill.kr. Antallet bedrifter som har krav på tilskudd varierer og er avhengig av flere forhold. Inntaket av søkere til opplæring i bedrift og antall avgangselever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er viktige faktorer. Antallet elever i yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående trinn 2 har gått litt ned. Det er likevel flere som søker seg til læreplass. I søkte 43,5 prosent av elevene læreplass. Året før var det 41 prosent av elevene som ønsket læreplass. Antallet elever fra yrkesfaglige utdanningsprogram som søker til et tredje påbygningsår er stabilt. YRKESFAGLIG UTDANNING - SØKNING AVGANGSELEVER FRA VG2 Skoleår Antall Vg2-elever Andel elever som har (i prosent): Søkt lære 40,4 41,6 42,6 41,0 43,5 Søkt påbygging, studiekompetanse 31,2 31,4 32,0 31,6 31,6 Søkt annet 16,6 18,4 16,3 14,7 14,2 Ikke søkt 11,8 8,5 9,1 12,8 10,7 Tabellen nedenfor viser inngåtte kontrakter pr år i eget fylke. Løpende kontrakter viser hvor mange aktive lærlinger det var registrert i Akershus fylkeskommune på ett gitt tidspunkt hvert år. Disse tallene innbefatter også gjestelærlinger fra andre fylker. År Nye Akershus lærlinger Nye gjestelærlinger i Akershus Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Løpende lærekontrakter I 2012 undertegnet partene i arbeidslivet og staten en samfunnskontrakt for flere læreplasser. Kontraktens overordnede mål er å forplikte myndighetene og arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer. Målet er å framskaffe flest mulig læreplasser til elever som ønsker det. Akershus fylkeskommune skal i samarbeid med kommunene i Akershus etablere minimum 100 nye kommunale læreplasser innen utgangen av Akershus fylkeskommune har som mål å ha minimum 70 lærlingeplasser i egne virksomheter innen utgangen av 2015, og minimum 100 læreplasser innen utgangen av Målet i samfunnskontrakten om en 20 prosent vekst ser ut til å bli vanskelig å nå innen utgangen av 2015, da økningen i antallet nye kontrakter i Akershus kun steg med 2,3 prosent fra utgangen av 2011 til utgangen av Det skyldes både en relativt jevn søkning til yrkesfaglige utdanningsprogrammer og en stabil søkning til læreplass med svake årvisse variasjoner, slik at antallet nye lærlinger også har vært forholdsvis stabilt over tid. Det er bakgrunnen for å initiere og gjennomføre et yrkesfagløft med ambisiøse, men realistiske måltall for vekst i antall lærekontrakter , 48 54

55 der det utarbeides tiltaksplaner for å nå måltallet. En vekst i antall læreplasser vil føre til økt tilskuddsutbetaling. Det budsjetteres med en årlig vekst på 2 mill.kr for perioden Tabellen nedenfor viser antall avlagte prøver for lærlinger, lærekandidater og praksiskandidater fra 2009 til 2013 i Akershus. Fag-, svenne- og kompetanseprøver Lærling / lærekandidat Praksiskandidat Totalt Kompetanseheving Kompetanseheving av faglige ledere og instruktører er avgjørende for å få til en god opplæring i bedrift. Alle faglige ledere får tilbud om kurs i blant annet grunnleggende ferdigheter, pedagogisk ledelse og vurdering. Det forventes at 500 faglige ledere vil kurses i løpet av I perioden skal det opprettes nye prøvenemnder. Det satses mye på å øke kompetansen og opprettelsen av nye prøvenemnder. Det er i Akershus behov for ca. 500 nye prøvenemnder. Gode og dyktige prøvenemnder er viktig for at vi kan tilby våre lærlinger en veloverveid og rettferdig sluttvurdering. Forsøks- og utviklingsarbeid fag- og yrkesopplæringen Vekslingsmodeller Akershus fylkeskommune deltar i den nasjonale utprøvingen av vekslingsmodeller innenfor helseog oppvekstfag Vekslingsmodellen innebærer en veksling mellom skole og bedrift gjennom hele det fireårige opplæringsløpet. Utprøvingen er et ledd i satsingen på fleksible, tilpassede løp og i utvikling av alternativer til den tradisjonelle modellen med 2 år i skole og 2 år i lære. Helse- og oppvekstfagene er en del av fylkeskommunens satsinger. Forsterket formidling Elever som ikke får læreplass etter videregående trinn 2 er en stor utfordring innen fag- og yrkesopplæringen. Høsten 2013 ble det satt i gang et forsøk med et utvidet alternativ videregående trinn 3 i skole for elever som ikke fikk læreplass. Læretiden går over 18 måneder med mulighet for å utvide til 24 måneder. Elevene skal minimum være 50 prosent av opplæringen i praksis og dette krever tett samarbeid med arbeidslivet. Prosjektet er satt i gang som en del av oppfølging av samfunnskontrakten. Prosjektet avsluttes våren Av elever som ikke fullfører og består videregående opplæring er det om lag halvparten som har stryk i ett eller to fag. Nasjonale myndigheter har utviklet to kvalifiseringsmodeller for søkere til læreplass. Akershus fylkeskommune deltar i denne satsingen. Søkere som ikke får læreplass, enten fordi de har stryk, høyt fravær eller av andre årsaker, får tilbud om å delta på kvalifiseringskurs der målet er å få læreplass. Disse modellene fører til at skolene tar et større ansvar i formidling av lærlinger. I tillegg fortsetter skole på byggeplass som er et samarbeidsprosjekt mellom Veidekke AS, Akershus fylkeskommune og Jessheim videregående skole. Målgruppe er ungdom mellom år som har falt ut av videregående opplæring. Tilbudet videreføres skoleåret

56 Grunnkompetanseløp Det er et mål at fem prosent av elevene skal velge et grunnkompetanseløp. Mellom 200 og 250 av disse bør ha opplæring som lærekandidat. I 2014 er det ca. 130 løpende opplæringskontrakter. Høsten 2013 og våren 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å avklare hvor våre elever med grunnkompetanseløp er etter endt videregående opplæring. Undersøkelsen viser at 70 prosent av lærekandidatene er i jobb etter kompetanseprøven. OPPLÆRING ANDRE ARENAER Hovedutfordringer Videreutvikle fagskoleutdanninger i samsvar med bransjenes og regionenes behov for kompetanse for fagarbeidere Prioritere tildelte ressurser i kriminalomsorgen slik at flest mulig innsatte kan oppnå høyest mulig kompetanse med mål om å forebygge tilbakefall Tilpasse Den gode Akershusskolen til folkehøgskolene, med hovedvekt å dele for å lære Å gi et forsvarlig likeverdig opplæringsbehov for helse og institusjonsplasserte elever med svært ulikt ressursbehov Driftsbudsjett Opplæring andre arenaer Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) M - Fagskoler Utg Innt Netto G - Opplæring i sos.med.institusjoner Utg Innt Netto F - Folkehøgskoler Utg Innt Netto E - Opplæring i fengsler Utg Innt Netto Sum opplæring andre arenaer Utg Innt Netto Det foreslås en netto ramme på 63 mill.kr til opplæring andre arenaer i 2015, hvorav 8,8 mill.kr. fordeles fagskole, 28,7 mill. kr opplæring i helseinstitusjoner og barnevern, 25,5 mill. kr folkehøgskoler. Fagskoler (2M) Det foreslås en netto budsjettramme på 8,8 mill. kr som er en realøkning på 7,7 prosent fra Fagskole er korte, yrkesrettede videreutdanninger med varighet et halvt til to studieår. De fylkeskommunale fagskoletilbud vil for 2015 være innenfor tekniske fag med to fagskoleutdanninger, to utdanninger innen landbruk, minimum fire utdanninger innen helse- og oppvekst samt fagskoleut

57 danning i veiledning. Totalt dimensjoneres det for 14 klasser, samtlige på deltid. I tillegg gis det tilskudd til fem private tilbydere innen helse- og oppvekst. Statlig finansieringen av fagskole følger antall registrerte studenter i egne fagskoler. Finansieringsmodellen er ikke oppdatert og holder ikke tritt med faktiske kostnader. Et offentlig oppnevnt utvalg vil snarlig framlegge forslag til framtidig finansieringsordning og drøfte andre sentrale problemstillinger knyttet til fagskolesektoren. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har etablert Fagskolen Oslo Akershus. En felles fagskole innebærer at fagarbeidere i Oslo og Akershusregionen har tilgang til en rekke fagskoletilbud innen tekniske fag og helse- og oppvekstfag både sentralt i Oslo og regionalt i Akershus. Skolen vil ivareta regionale hensyn og et næringsliv og arbeidsmarked som i stor grad er felles for Oslo og Akershus. Akershus fylkeskommune vil i 2015 overføre ressurser til Fagskolen Oslo Akershus for å dekke studieplasser lokalisert i Akershus samt tilskudd til den interne driften av skolen. Akershus fylkeskommune viderefører samarbeidet med Fagskolen Innlandet med gjennomføring av landbruksutdanninger og Logistikk og transport. Opplæring helseinstitusjoner og barnevern (2G) Det foreslås en netto budsjettramme på 28,7 mill. kr som er en realnedgang på 0,6 prosent fra Dette gjelder opplæringen på Bråten og Solberg skole. I tillegg til dette brukes det 53,3 mill.kr. til samme formålet som en del av rammen til «2A Videregående opplæring». Det gjelder opplæring som Holmen videregående skole, Vestby videregående skole, Nesodden videregående skole, Skedsmo videregående skole, Lørenskog videregående skole og Jessheim videregående skole har ansvaret for. Fylkeskommunen har etter 13-2 og 13-3A i opplæringsloven opplæringsansvar for alle som bor i barneverns- og helseinstitusjoner i Akershus. Ivaretakelsen av dette ansvaret er i Akershus lagt til ulike fylkeskommunale skoler. Noen av elevene som er innskrevet i barneverns- eller helseinstitusjoner, går på videregående skoler i fylket. Til andre kjøpes det skoleplasser i kommunale skoler, og til et fåtall gis det tilbud ved fylkeskommunens egne grunnskoler og grunnskoleavdelinger. Utgifter og inntekter knyttet til refusjonsordningen budsjetteres og regnskapsføres på programkategori Gjesteelever. Folkehøgskoler (2F) Det foreslås en netto budsjettramme på 25,5 mill. kr som er en realnedgang på 0,6 prosent fra Akershus fylkeskommune eier og driver Follo folkehøgskole og Romerike folkehøgskole. Skolene har allsidig kreative profiler med mål om å være en allmenndannende og bidra til personlig utvikling gjennom felles ansvar og skapende arbeid. Det fylkeskommunale tilskuddet for 2015 på 25,5 mill.kr er medberegnet husleieutgifter til eiendomsforetaket som utgjør ca. 20 mill. kr. Skolenes inntekter, som omfatter 60 prosent av budsjettet, er hovedsakelig tilskudd fra staten og elevbetaling for kost- og losji

58 Follo folkehøgskole som ligger sentralt i Vestby kommune, har 105 elev-/internatplasser. Det tilbys seks linjer: dans, hiphop, vokal, musikal, band og film. Romerike folkehøgskole som ligger i Ullensaker kommune har 105 elev-/internatplasser. Skolen gir opplæring innen fagområdet musikk og teater. Opplæring i fengsler (2E) Staten refunderer 100 prosent av driftsutgiftene innenfor godkjent ramme. Programkategorien omfatter opplæring ved fengslene Ila og Ullersmo i regi av henholdsvis Rud og Jessheim videregående skoler. Fengslene stiller til rådighet lokaler som opplæringen foregår i. Det gis opplæring både på grunnskolenivå og videregående skoles nivå, samt kurs, og tilrettelegging for høyere utdanning. Opplæringstilbudets justeres etter brukernes ønsker og behov, i kombinasjon med mulighetene som finnes innen det enkelte fengsel. Akershus fylkeskommune har søkt om økte midler til opplæring i fengslene. Grunnen for dette er økning i innsatte med høyere sikkerhetskrav, behov for spesialundervisning, samt en økende grad innsatte med ikke-norsk bakgrunn. Omfanget av opplæring innen kriminalomsorgen justeres etter tildeling gitt av staten ved Fylkesmannen i Hordaland

59 STØTTEFUNKSJONER Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 1.1 Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser. Færre elever rapporterer i elevundersøkelsen at de blir mobbet. 2 Gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 2.1 Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Andelen elever som fullfører og består er økt fra 82,6 prosent (resultatet i 2013) til 85 prosent. Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 84,2 prosent (resultatet i 2013) til 85,5 prosent. 2.2 Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret. Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er økt fra 79,5 prosent (resultatet i 2013) til 82,5 prosent. 300 lærere deltar på etterutdanningskurs i 2015 og tar ny kompetanse i bruk i undervisningen. Antall lærere som tar videreutdanning økes fra 100 til 115 i Alle mellomledere med fag- og personalansvar ved de videregående skolene og lederne for veiledningssentrene får etterutdanning innen pedagogisk ledelse. 2.3 Akershusskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon. Resultatet i elevundersøkelsen om vurdering for læring skal øke fra 3,6 (snitt høsten 2013) til 3,7. Resultatet i elevundersøkelsen om egenvurdering skal øke fra 2,8 (snitt høsten 2013) til 3,0. Hovedutfordringer Best mulig sammenheng og overgang fra grunnskole til videregående gjennom videreutvikling av samarbeidet med kommunene Sikre tilstrekkelig yrkesretting av fellesfagene Undersøkelser viser varierende vurderingspraksis på skolene Videreføring og videreutvikling av hospiteringsordninger for lærere, instruktører og faglige ledere Økt, flerfaglig samarbeid mellom skole, OT og NAV, slik at flest mulig ungdommer får dokumentert kompetanse fra videregående opplæring og/eller stabil tilknytning til arbeidslivet. Videreføre ny PC-ordning Integrere digitale ferdigheter som en del av «den gode økta» i Den gode akershusskolen Sikre tett oppfølging av skoler med svake resultater på gjennomføring Kompetanseheving av lærere for å sikre at elever med psykiske vansker får et godt opplæringstilbud 53 59

60 Driftsbudsjett Støttefunksjoner Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) J - Forsøks-og utviklingsarbeid Utg Innt Netto K - IKT i opplæringen Utg Innt Netto H - Veiledningssentra Utg Innt Netto Sum støttefunksjoner Utg Innt Netto Det foreslås en netto ramme på 144,9 mill.kr. til støttefunksjoner i 2015, hvorav 47,6 mill.kr. fordeles forsøks- og utviklingsarbeid, 23,5 mill. kr IKT i opplæring og 73,8 mill. kr veiledningssentrene. Forsøks- og utviklingsarbeid og kompetanseheving (2J) Det foreslås en netto budsjettramme på 47,6 mill. kr. Justert for funksjonsendringer (overførte aktiviteter til fag- og yrkesopplæringen) innebærer dette en realøkning 2,9 mill.kr sammenlignet med Det beregnes i tillegg et statlig tilskudd på 21,3 mill. kr. Det forventes også at anslagsvis 3 mill. kr blir overført til 2015 av udisponerte midler fra Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring og realisering av «Den gode akershusskolen» Som understreket i prioriteringsavsnittet videreføres Ny GIV-satsingen under navnet Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Spesielt vil det vektlagt å ha gode systemer for elevoppfølging både i overgangene på videregående og mellom grunnskole og videregående skole jf. IKO-modellen. Det samme gjelder forsterket innsats overfor ungdom som står uten skole eller arbeid. Under Ny GIV ble det utviklet et tettere samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og NAV, i tillegg til at oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen ble styrket. Programmet forutsetter at samarbeidet forsterkes og videreutvikles. Utprøving av alternative modeller vg3 påbygg Nasjonale myndigheter har utviklet to kvalifiseringsmodeller for elever med svakt karaktergrunnlag som søker vg3 påbygging til studiekompetanse. Akershus fylkeskommune deltar i denne satsingen og gir tilbud om kvalifiseringskurs, enten som intensivopplæring eller et forsterket pedagogisk tilbud som løper hele skoleåret. Vurderingspraksis Undersøkelser viser at en god del elever fortsatt opplever at de ikke forstår hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene. Tilbakemeldingene gis ofte som karakterer og kommentarer på prøver i stedet for at de blir en naturlig del av en løpende prosess der elevene får anledning til å forbedre seg i forkant av en vurderingssituasjon. I 2014 har det vært to rektornettverk som har hatt vurdering som satsingsområde. Forskning viser at egenvurdering er avgjørende for å sikre godt læringsutbytte for elevene. Derfor har nettverkene fokusert spesielt på dette området. Tilbakemeldingene fra nettverkene er svært positive. Forskning understreker betydningen av forankring i ledelsen for å lykkes 54 60

61 med utviklingsarbeid. På bakgrunn av dette ønsker vi å utvide satsningen slik at alle rektorene få tilbud om å delta i tilsvarende nettverk i Digitale Innovatører Akershus DinA Ordningen med Digitale Innovatører Akershus DinA videreføres, og tilsvarer totalt 1,6 årsverk. Kostnadene tilknyttet dette er ca. 1,2 mill. kr. Midlene vil i hovedsak brukes til kompetanseheving i hvordan bruk av IKT kan understøtte praksisprinsippene for «ledelse av den gode økta». Sommerskole Et nytt tiltak for økt læringsglede og faglig og sosial utvikling er sommerskole blir et planleggingsår og oppstart for sommerskolen er planlagt i Det settes av 1 mill.kr i 2015 til prosjektet. Miljøarbeidere I forbindelse med fylkestingets behandling av økonomiplan ble det vedtatt å avsette ytterlige 3 mill. kr til ordning med miljøarbeider i videregående skole. Tilsammen avsettes 7 mill. kr til formålet. Nye midler ble lyst ut i mai 2014, og 25 (28) videregående skoler søkte om tilskudd. Fylkesdirektøren har valgt å tildele midler til alle søkerne ut fra en bevilgningsmodell basert på skolens elevtall. Ordningen evalueres i løpet av 2015 og eventuelle nye kriterier for tildeling kan forekomme. Lavterskeltilbud vedrørende psykisk helse og rus ved de videregående skolene Lavterskeltilbud gis i dag til elever i videregående skoler på Romerike i våre lokaler på Lurud. Opplæringen skjer 1:1 eller i små grupper. Skoleåret mottok 32 elever opplæring på Lurud og året etter hadde 17 av elevene startet i ordinær videregående opplæring. Tilbudet på Lurud har en ressursinnsats på 2,5 årsverk. I henhold til vedtak opprettes tilsvarende tilbud i regionene Follo og Asker og Bærum. Tilbudene skal knyttes til en videregående skole, fysisk og administrativt. Det vil være de videregående skolene som har vurderings- og dokumentasjonsansvar for den enkelte elev. Fylkesrådmann har beregnet aktiviteten til å utgjøre 3,5 årsverk med en årlig kostnadsramme på 2,5 mill. kr når tilbudene er i full drift. Det avsettes 0,6 mill. kr for oppstart i Asker og Bærum høsten 2015, og ytterligere 0,6 mill. kr for oppstart i Follo høsten Økt tilgjengelighet til helsesøster i videregående skolene har resultert i økt bruk av tjenesten særlig i forhold til tema psykisk helse. Flere helsesøstre tar videreutdanning i kognitiv veiledning, og psykisk helse og rus står på dagorden for samlingene i Ungdomsforum. Lærer elevrelasjon er av betydning for frafall og psykisk helse blant barn og unge. Fylkestinget har vedtatt å styrke relasjoner og kommunikasjonskompetansen for alt undervisningspersonell i den videregående skole i Akershus. Internasjonalisering Innsats innen internasjonalisering av videregående opplæring skal styrkes i henhold til Akershus fylkeskommunes internasjonale strategi for , der ungdom og opplæring er definert som et av hovedsatsingsområdene. Det jobbes systematisk med økt bruk av EU-finansierte programmer, samt nordiske samarbeidsprogrammer. Flere elever, lærlinger, lærere, instruktører, bedrifter og skoler deltar i internasjonale prosjekter

62 Engasjementet i internasjonale nettverk som Akershus fylkeskommune er medlem i vil bli opprettholdt og videreutviklet. Representanter fra det nye fylkeselevrådet vil representere Akershus på relevante møter i inn- og utland. Kompetanseutvikling Kompetanseheving i regi av skoleeier omfatter lærere, rådgivere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer og skole- og virksomhetsledere. Dette er et viktig virkemiddel i arbeidet med å styrke elevers og lærlingers læring og forbedre gjennomføringen i videregående opplæring. Yrkesfaglærere vil bli prioritert i tråd med øvrig satsning på å styrke yrkesfagene og redusere frafallet i videregående opplæring. Denne satsningen på videreutdanningstiltak for lærere, spesielt yrkesfaglærere, er i overensstemmelse med regjeringens forslag til statsbudsjett Formell videreutdanning er studier som gir studiepoeng. Etterutdanning skjer i form av kurs, samlinger og annet. Den mer uformelle hverdagslæringen som skjer mellom kollegaer - bidrar til slik kompetanseheving og profesjonalisering i skole, veiledningssenter og bedrift er også viktig. For at skolene skal ha mulighet til kompetanseheving ut fra lokale behov, tildeles de fylkeskommunale skolene øremerkede midler etter samme omfang og fordelingsnøkkel som tidligere år. Alle igangsatte kompetansetiltak rettet inn mot Den gode akershusskolen og fagopplæring videreføres. Volum, innhold og form avstemmes ut fra statlige tildelinger og fylkeskommunale føringer og behov. Nytt fra 2015 vil være at fylkeskommunen går inn på ordningen med offentlig PhD, hvor Forskningsrådet dekker halvparten av stipendet knyttet til gjennomføring av doktorgrad for offentlig ansatte. IKT i opplæringen (2K) Det foreslås en netto budsjettramme på 23,5 mill. kr som er en realøkning på 12,3 prosent fra PC-ordning for elevene Skoleåret startet innfasingen av en ny PC-ordning der elevene har ansvar for å skaffe seg en datamaskin. Elevene kan velge mellom å bestille en datamaskin gjennom fylkeskommunens innkjøpsavtaler, kjøpe datamaskin hos en ordinær forhandler eller bruke datamaskinen de ev. har fra før. Fylkeskommunen må tilby en modell som finansieres slik at den oppfyller «gratisprinsippet» i videregående opplæring. Det innebærer at elevene ikke skal måtte betale mer enn tre ganger laveste sats i utstyrsstipendet fra Lånekassen (kr 946 skoleåret ). Fylkeskommunen dekker resten av kostnaden for den rimeligste PC-modellen. Fylkeskommunen tilbyr også tre andre modeller som subsidieres med det samme beløpet. Fylkeskommunens kostnader avhenger av hvor mange elever som benytter seg av tilbudet om subsidiert datamaskin. I skoleåret valgte ca. 45 prosent av elevene å benytte seg av tilbudet, og nivået ser ut til å bli det samme i skoleåret I budsjettet legges det til grunn at dette nivået holder seg stabilt også for kommende skoleår. Det er også budsjettert med midler til utlånsutstyr på skolene. Dette utstyret brukes til å tilrettelegge for at elevene får den opplæringen de skal ha, uavhengig av hvilken datamaskin de har. Dette er særlig aktuelt på medier og kommunikasjon og musikk, dans og drama hvor det benyttes programvare som krever en kraftig PC eller en Mac. Elevene får også tilbud om å låne en datamaskin av skolen dersom deres egen er til reparasjon

63 Kostnader ved PC-ordningen (mill. kr, ekskl. mva) Kostnad Innkjøp elev-pc / Mac 8,4 Utlånsutstyr til elever som ikke kan kjøre alle program på egen PC / Mac 2,0 Utlåns-PCer 2,0 Øvrige driftsutgifter 0,2 Egenandeler avbetaling Vg2 og Vg3-1,1 Fylkeskommunens totale kostnad 11,5 Digitale læremidler og Nasjonal digital læringsarena NDLA Nasjonal digital læringsarena - NDLA- er et interkommunalt samarbeid som skal gi fri tilgang til digitale læremidler til bruk i videregående opplæring. Den enkelte fylkeskommunes bidrag til samarbeidet er utledet på bakgrunn av elevtall i videregående skoler. For Akershus fylkeskommune gir dette en totalkostnad på ca. 8,9 mill. kr for Dette dekkes gjennom sentrale midler etter en reduksjon av skolenes rammer i Fylkeskommunens deltakelse i NDLA tas opp til vurdering i løpet av høsten Skoleadministrative systemer I Akershus benyttes mange skoleadministrative systemer. Totalt beløper vedlikeholdsavtaler på disse systemene seg til ca.7 mill. kr årlig, budsjettert på henholdsvis FoU og IKT i opplæringen. Læringsplattformen It s Learning og det skoleadministrative systemet SATS står for over 80 prosent av kostnadene. I tillegg har Akershus vedtatt i FT-sak 60/13 deltagelse i innkjøp og drift av et felles skoleadministrativt system (SAS), organisert gjennom Vigo IKS. Fylkeskommunens andel av investeringskostnadene for SAS er omtalt i investeringsbudsjettet. Årlige driftskostnader tilhørende dagens administrative systemer vil avstemmes i prosessen med nyanskaffelsen. Det er pr. i dag knyttet usikkerhet til anskaffelsens endelige kostnadstall. Det nye skoleadministrative systemet er planlagt implementert i januar 2016 og i drift oktober samme år. Det vil bli lagt fram en egen sak om innføringen av dette systemet i løpet av Veiledningssentre (2H) Det foreslås en netto budsjettramme på 73,8 mill. kr som er en realnedgang på 0,6 prosent fra For budsjettåret 2015 tildeles midler til veiledningssentrene etter faste objektive kriterier. Veiledningssentrene har ansvar for oppgaver som omfatter elever, lærlinger og ungdom utenfor skole. Lovpålagte oppgaver innenfor fagfeltene pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), oppfølgingstjenesten (OT), voksenopplæring, karriere og fagopplæring blir ivaretatt på veiledningssentrene. Veiledningssentrene samarbeider med de videregående skolene, kommuner, NAV, bedrifter og andre. Arbeid med ungdom som avbryter eller ikke bruker retten til videregående opplæring er oppfølgingstjenestens (OT) ansvarsområde. Ca ungdommer årlig er i OTs målgruppe. Andel som man ikke har oversikt over er fallende og andel som er i aktivitet er jevnt økende. Alle som er i målgruppen til OT har krav på veiledning og oppfølging av OT eller samarbeidspartner

64 DRIFT OG ANDRE FORMÅL Hovedmål Utviklingsområder Status pr Gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 2.2 Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret. Det gjennomføres sensorskolering i fire utdanningsprogram per år. Hovedutfordringer Økende antall oppmeldte privatister Sensorskolering 4 utdanningsprogram hvert år Ressursbruk gjesteelever Driftsbudsjett Drift og andre formål Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) O - Eksamen og dokumentasjon Utg Innt Netto C - Gjesteelever Utg Innt Netto L - Andre formål i opplæringen Utg Innt Netto Sum drift og andre formål Utg Innt Netto Det foreslås en netto ramme på 58,2 mill.kr. til drift og andre formål i 2015, hvorav 13,3 mill.kr fordeles eksamen og dokumentasjon, 16,3 mill. kr gjesteelever, 28,6 mill. kr andre formål i opplæringen. Eksamen og dokumentasjon (2O) Det foreslås en netto budsjettramme på 13,3 mill. kr. Eksamenskontoret er i gang med en kvalitetsheving av lokalt gitt eksamen og vurdering i form av fagmøter i programområdene for yrkesfagene og sensorskolering. Dette vil blant annet være med på å øke kvaliteten på de lokalt gitte eksamensoppgavene og kvalitetssikre rutiner ved dokumentasjon og klagebehandling. Dette fagfeltet styrkes med 0,5 mill.kr i budsjettet. Eksamen for privatister og praksiskandidater avvikles ved seks videregående skoler som i tillegg er utpekt som privatistskoler av fylkeskommunen. Som det fremgår av figuren nedenfor øker antall privatisteksamener betydelig fra år til år. Oversikt over omfang og økning i antallet oppmeldinger til privatisteksamen og antall ikke møtt til eksamen: 58 64

65 Antallet eksamener er i enkelte fag så stor at skolene må ut på det åpne marked for å leie lokaler. I forslag til statsbudsjett 2015 er gebyrsatsene pr. prøve økt slik at satsene i større grad enn tidligere bidrar til å dekke utgiftene privatistskolene har til organisering og gjennomføring av eksamen. To av privatistskolene som arrangerer praksiskandidateksamen har fått en ressurs tilsvarende en halv stilling hver for å organisere disse. Sensorskoleringen som Eksamenskontoret nå har startet på er et lenge planlagt område med mål om å heve kompetansen til våre faglærer ved at de oppnår en felles forståelse av vurderingsarbeidet. Tidligere avsatte ressurser har vi ikke muliggjort dette arbeidet. Organiseringen av sensorskoleringen vil nå gjennomføres med fagmiljømøte om høsten og sensorskoleringsmøte om våren. Gjesteelever (2C) Det foreslås en netto budsjettramme på 16,3 mill. kr som er en realnedgang på 30 prosent fra Det er knyttet noe usikkerhet til framtidig omfang og ressursbruk for gjesteelever. I tilfeller hvor Akershus selv ikke tilbyr opplæring innen et gitt programområde er fylkeskommunen, etter behov, i dialog med andre fylker om kjøp av elevplasser. Utover dette kan det være medisinske eller psykososiale forhold som gjør at Akershus-elever må gå på skole i andre fylker. Akershus fylkeskommune kjøper også plasser på spesielle idrettstilbud i andre fylker til søkere på høyt nasjonalt nivå i sin idrett. I tillegg regnes Akershus-elever på landsdekkende tilbud som gjesteelever i fylkeskommunes budsjett. Fylkeskommunen har opplæringsansvar for beboere i barneverns- og helseinstitusjoner, og betaler for gjesteelever som gis opplæring i andre fylkeskommuner samt i tilfeller fylkeskommunen kjøper skoleplasser i kommunale skoler. For beboere som er fra annet fylke og som gis opplæring i Akershus er det en egen refusjonsordning. Andre formål i opplæringen (2L) Det foreslås en netto budsjettramme på 28,6 mill. kr som er en realnedgang på 3,4 prosent fra Andre formål er fellesutgifter som omhandler alle områder innen videregående opplæring. Arbeidsgiverandelen til avtalefestet pensjon er budsjettert med 8,4 mill. kr for personale som er medlemmer 59 65

66 av Akershus fylkeskommunale pensjonskasse. Yrkesskadeforsikring for ansatte og ulykkesforsikring for elever er budsjettert med 5,2 mill. kr. Kopieringsavtaler er budsjettert med 4,1 mill. kr og lønnstilskudd til lærlinger i egne virksomheter med 9,5 mill. kr. I tillegg er det noe mindre fellesutgifter til juridisk kompetanse, tilskudd til elevorganisasjonen o.a. Tilskudd til private videregående skoler er budsjettert med 1 mill. kr for årene Investeringsbudsjett Det foreslås avsatt 903 mill. kr i økonomiplanperioden til nye prosjekter og fullfinansiering av vedtatte prosjekter. P.NR PO2 UTDANNING OG KOMPETANSE *) BUDSJETT ØKONOMIPLAN (tall i mill kr) Utbygginger/ombygginger; vedtatte eller igangsatte prosjekter Jessheim vgs - nytt skolebygg 60, Roald Amundsen vgs - vannbåren varme 17, Roald Amundsen vgs - nybygg og ombygginger 24,0 8, Lørenskog vgs - nybygg og kapasitetsutvidelse 10,0 36, Ski vgs -nybygg og kapasitetsutvidelse 10,0 42,7 Rehabilitering eksisterende skoler (investerings - og rehabiliteringsplan) Videregående skoler - rehabilitering, nye og ombygging 107,0 42,7 100,0 100,0 50, Diverse skoler - tiltak for pålagte utbedringer for brannsikkerhet 7,0 7,0 7,0 7,0 7, Diverse skoler - tilstandskontroll av elektriske anlegg 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 Investerings - og rehabiliteringsplan for folkehøgskolene Folkehøgskoler - rehabilitering av skolebygg 3,0 3,0 Andre tiltak Alle institusjoner - ENØK-tiltak og fornybar energi 2,0 2,0 2,0 2,0 2, Alle institusjoner - ombygging og utbygging for økt elevtallskapasitet 45,0 3,3 45,0 56,0 85, Erverv av tomter og infrastrukturtiltak 25,0 25, Programmering / prosjektering 9,3 10,0 10,0 25,0 10, Alle institusjoner - investeringsreserve 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 A Videregående skoler - tungt utstyr 5,0 5,0 5, Videregående skoler - nytt skoleadminstrativt system 1,7 2, IT-infrastruktur i Akershus fylkeskommune 5,7 PO2 SUM UTDANNING OG KOMPETANSE 199,7 175,4 295,6 264,0 168, Rebudsjettering - Talevarsling 8,1 PO2 SUM UTDANNING OG KOMPETANSE 199,7 183,5 295,6 264,0 168,0 Prosjektnr Jessheim videregående skole nytt skolebygg Total bevilgning: 60 mill. kr Bevilget i økonomiplanperioden : 60 mill. kr Restbehov utover aktuell økonomiplanperiode: 0 mill. kr Revidert byggeprogram for nytt skolebygg Jessheim videregående skole ble godkjent i fylkestinget (FT-sak 33/12). Skolen er dimensjonert for elevplasser innenfor utdanningsprogrammene helse- og oppvekst, service og samferdsel, teknikk og industriell produksjon, musikk, dans og drama, studiespesialisering og 3. påbyggingsår. Det blir ca. 250 nye elevplasser. Bygging, drift og vedlikehold av skolen gjennomføres som OPS-prosjekt. Det vises til omtale under avsnittet «Videregående skoler»

67 I fylkeskommunens investeringsbudsjett skal det avsettes midler til løst utstyr og inventar. Ved behandling av byggeprogrammet (FT-sak 33/12) ble det vedtatt å avsette 60 mill. kr til løst inventar og utstyr i I henhold til framdriftsplanen for prosjektet vil det nye skolebygget bli ferdigstilt til skolestart Det vil derfor være behov for midler til løst utstyr og inventar i Det foreslås avsatt 60 mill. kr i Prosjektnr Roald Amundsen videregående skole vannbåren varme Total bevilgning: 65,1 mill. kr Bevilget i økonomiplanperioden : 17,3 mill. kr Restbehov utover aktuell økonomiplanperiode: 0 mill. kr Pnr omfatter i utgangspunktet inneklimatiltak ved Roald Amundsen vgs og revidert forprosjekt, godkjent i FU-sak 212/13. Pnr har en kostnadsramme på 47,8 mill. kr. I forbindelse med FU-sak 212/13, forprosjekt for inneklimatiltak og nybygg ved Roald Amundsen videregående skole, er det i tillegg vedtatt å installere vannbåren varme i eksisterende bygningsmasse. Kostnadsrammen for delprosjektet med vannbåren varme er 17,3 mill. kr. som foreslås avsatt i Pnr er med denne bevilgningen fullfinansiert. Prosjektnr Roald Amundsen videregående skole nybygg/ombygginger Total bevilgning: 76,2 mill. kr Bevilget i økonomiplanperioden : 32,6 mill. kr Restbehov utover aktuell økonomiplanperiode: 0 mill. kr Pnr omfatter nybygg og ombygginger ved skolen, og revidert forprosjekt ble godkjent i FUsak 212/13 med en revidert kostnadsramme på 76,2 mill. kr. Det foreslås avsatt 24 mill. kr i 2015 og 8,6 mill. kr i 2016 for å fullfinansiere prosjektet. Prosjektnr Lørenskog videregående skole nybygg og kapasitetsutvidelse Total bevilgning: 127,2 mill. kr inkludert 3 mill. kr til løst utstyr og inventar. Bevilget i økonomiplanperioden : 46,3 mill. kr Restbehov utover aktuell økonomiplanperiode: 0 mill. kr Pnr omfatter nytt tilbygg for auditorium og kantine, samt en utvidelse av nybygget med 2. etasje med teorirom for økt elevtallskapasitet. Forprosjekt for nybygg og utvidelse ble godkjent i FU-sak 125/14 innenfor en total kostnadsramme på 127,2 mill. kr. Midler til å fullfinansiere dette prosjektet er vedtatt innenfor budsjetterte avsetninger fra pnr investerings- og rehabiliteringsplan, samt ombygging for økt elevtallskapasitet i Som det fremgår av tabellen er pnr og redusert i 2015 for å finansiere pnr i henhold til vedtaket i FU-sak 125/14. Det foreslås avsatt totalt 46,3 mill. kr periodisert med henholdsvis 10 mill. kr i 2015 og 36,3 mill. kr. i 2016 for i fullfinansiere prosjektet. Prosjektnr Ski videregående skole nybygg og kapasitetsutvidelse Total bevilgning: 85,8 mill. kr inkludert 3,5 mill. kr til løst utstyr og inventar. Bevilget i økonomiplanperioden : 52,7 mill. kr Restbehov utover aktuell økonomiplanperiode: 0 mill. kr Pnr omfatter nytt tilbygg for auditorium og kantine, samt en utvidelse av nybygget med 2. etasje med teorirom for økt elevtallskapasitet. Forprosjekt for nybygg og utvidelse ble godkjent i FU-sak 86/14 innenfor en total kostnadsramme på 85,8 mill. kr. Midler til å fullfinansiere dette pro

68 sjektet er vedtatt innenfor budsjetterte avsetninger fra pnr investerings- og rehabiliteringsplan, samt ombygging for økt elevtallskapasitet i Som det fremgår av tabellen er pnr og redusert i 2015 for å finansiere pnr i henhold til vedtaket i FU-sak 86/14. Det foreslås avsatt totalt 52,7 mill. kr periodisert med henholdsvis 10 mill. kr i 2015 og 42,7 mill. kr i 2016 for i fullfinansiere prosjektet. Prosjektnr Investering og rehabilitering av videregående skoler I 2014 ble det bevilget 107 mill. kr til rehabilitering av skolebygg i økonomiplanen. Fordelingen av bevilgningen på prosjekter ble vedtatt i FT-sak 108/13 Investerings- og rehabiliteringsplan samlet prioritering Det foreslås en samlet avsetning i perioden på 292,7 mill. kr til rehabilitering av videregående skoler (42,7 mill. kr i 2015, 100 mill. kr i 2016, 100 mill. kr i 2017 og 50 mill. kr i 2018). Egen sak om prioritering av midler i 2015 blir fremmet for fylkestinget i desember 2014 samtidig med behandlingen av ØP. Prosjektnr Utbedring av branntekniske feil og mangler Det er behov for gjennomgang og utbedring av branntekniske feil og mangler, jfr. FU-sak 114/07. Det er hittil bevilget samlet 48,4 mill. kr. Det foreslås avsatt 7 mill. kr årlig til pålagte utbedringer av branntekniske feil og mangler i økonomiplanperioden. Prosjektnr Kontroll og utbedring av elektriske anlegg Med bakgrunn i krav om i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), er det behov for et organisert opplegg for kontroll og utbedring av elektriske installasjoner i skolene. Det er hittil bevilget 43 mill. kr. Det foreslås avsatt 4 mill. kr årlig i økonomiplanperioden. Prosjektnr Investerings- og rehabiliteringsplan for folkehøgskolene Investerings- og rehabiliteringsplan for folkehøgskolene for perioden ble behandlet i fylkestinget i FT-sak 51/05. Fylkesrådmannen har igangsatt et arbeid med å vurdere hvordan folkehøgskolene skal ivaretas med hensyn til rehabiliteringsmidler etter Det foreslås å videreføre rehabiliteringen med en årlig budsjettavsetning på 3 mill. kr pr. år til og med Prosjektnr Enøk-tiltak og fornybar energi Fylkestinget ønsker mer bruk av fornybar energi (bioenergi og varmepumper) til oppvarming av skoleanleggene. Videre ønskes en videreføring av satsingen på å redusere energiforbruket i bygningsmassen. Det er hittil bevilget 17,1 mill. kr. I perioden avsettes det 2 mill. kr pr år. Energioppfølging, redusert energiforbruk og omlegging fra olje til fornybare energikilder i fylkeskommunale skoler vil være en prioritert oppgave i økonomiplanperioden. Prosjektnr Ombygging og utbygging for økt elevtallskapasitet Som følge av elevtallsveksten og endringer i opplæringstilbudet, som for eksempel endringer i søkermønsteret og alternativ organisering av undervisningen, er det behov for bygningsmessige tiltak. Disse prosjektene gir en bedre utnyttelse av eksisterende skoleanlegg, stimulerer til pedagogiske forsøk og reduserer behovet for inngåelse av nye leieforhold. For å møte elevtallsveksten i økonomiplanperioden foreslår fylkesrådmannen at det bevilges ekstra midler til ombygginger og utbygginger for økt elevtallskapasitet, da dette er tiltak som kan gjennomføres raskere enn et nybyggingsprosjekt. Når det gjelder bevilgning for 2015 vises det til FU-sak 86/14 og 125/14. I forbindelse med nybyggprosjektene ved Ski videregående skole og Lørenskog videregående skole er det vedtatt å bygge til en ekstra etasje på nybyggene. Dette tiltaket vil øke elevtallskapasiteten ved begge skolene. Midler til ombygging og utbygging for økt elevtallskapasitet går derfor i hovedsak til disse to prosjektene i

69 Det vises videre til egen sak om Skolestruktur i et 20-årsperspektiv. Bevilgninger til mindre ombyggingstiltak for økt elevtallskapasitet i økonomiplanperioden foreslås dekket av den årlige bevilgningen for prosjektnr i økonomiplanperioden. Fylkesrådmannen foreslår derfor en avsetning for 2015 på 3,3 mill. kr og deretter en avsetning på 45 mill. kr for 2016, 56 mill. kr for 2017 og 85 mill. kr for Prosjektnr Erverv av tomter og infrastrukturtiltak I forbindelse med kommende elevtallsvekst vil det være behov for å erverve tomter, tilrettelegge infrastruktur m.m. Det foreslås en avsetning på 25 mill. kr i 2015 og 25 mill. kr i Prosjektnr Programmering/prosjektering For å igangsette arealgjennomganger av eksisterende skoleanlegg med tanke på økt kapasitetsutnyttelse og planlegging av nye skoleanlegg er det behov for midler til programmering/prosjektering. Fylkesrådmannen foreslår at det avsettes 10 mill. kr i 2015 og 2016 samt 25 mill. kr i 2017 og 10 mill. kr i Prosjektnr. A Utstyrsanskaffelser I FT-sak 49/12 ble utstyrssituasjonen ved de videregående skolene som tilbyr yrkesfaglige løp i Akershus vurdert. Det er hittil bevilget 15 mill. kr. Det foreslås en årlig bevilgning på 5 mill. kr til og med 2016 til å dekke innkjøp av større maskiner. Prosjektnr Nytt skoleadministrativt system I FT-sak 60/13 ble det vedtatt at Akershus fylkeskommune deltar ved innkjøp og drift av et felles skoleadministrativt system (SAS), organisert gjennom Vigo IKS. Det foreslås en bevilgning på 2,1 mill. kr i 2015, som er Akershus fylkeskommunens andel av investeringen. Prosjektnr Talevarsling - Rebudsjettering Prosjekt «Talevarsling» ble våren 2014 re-planlagt. Gjennom vedtak i fylkestinget i juni 2014 er det bestemt å bygge en løsning basert på varsling ved bruk av webteknologi, pc-er og mobiltelefoner. Prosjekt VoKS ble igangsatt høsten Det vesentlige av investeringene forventes å skje i Når det nye systemet er etablert vil det påløpe en årlig service og vedlikeholdskostnad. Behov for elevplasser skolestruktur i et 20 års perspektiv PO2 UTDANNING OG KOMPETANSE SAMLET (tall i mill kr) KOSTNAD (INKL.MVA) Prosjektnr Investeringsreserven Det vil til enhver tid være nødvendig med en investeringsreserve, som følge av uforutsette kostnadsøkninger og endringer i byggemarkedet. I tillegg er de budsjetterte prosjektene i en utredningsfase og har derfor usikre kostnadsanslag. Det foreslås en årlig avsetning på 10 mill. kr i økonomiplanperioden. REST- BEHOV Økt elevplassbehov - skolestruktur i et 20-års perspektiv SUM UTDANNING OG KOMPETANSE Akershus står foran en stor befolkningsvekst mot 2030, prognoser anslår en vekst på ca innbyggere. Det vil også være en vekst i behov for nye elevplasser. I ØP-perioden er veksten på

70 elevplasser, og fra 2019 vil veksten være høy og jevnt stigende. Frem mot 2022 vil det være behov for flere elevplasser, og allerede i 2027 er økningen på drøyt elevplasser. Det er foretatt en omfattende analyse for å kartlegge eksisterende skoler med hensyn til god utnyttelse av skoleanleggene, muligheter for utvidelser og ombygginger for økt elevtallskapasitet, samt behov for nye tomter. For å kunne realisere nødvendige utbygginger, vil det være nødvendig med store investeringer. Utover forslag til investeringsbudsjett i ØP-perioden , anslås et behov for ca. 3,7 milliarder. kr (inkl. mva.) frem mot Når programmering og prosjektering av utbygginger er gjennomført, vil kostnadsnivå være detaljert og kvalitetssikret. Det vises for øvrig til fylkestingssak «Skolestruktur i et 20-år perspektiv» som fylkesrådmannen legger fram i oktober 2014, med politisk behandling i fylkestinget i desember

71 8. PLAN, NÆRING OG MILJØ Plan, næring og miljø, internasjonalt samarbeid Regionalt og internasjonalt samarbeid Overordnet regional planlegging Kommuneplanlegging og arealpolitikk Samarbeidsarenaer og nettverksbygging Internasjonalisering Næring Næringsutvikling, innovasjon og nyskaping Miljø Reduksjon av klimagassutslipp og omlegging av energibruk, med vekt på transport Forvaltning av byggmasser for uttak og deponering Vannforvaltning i Akershus og Glomma vannregion Forvaltning av høstbare arter av vilt og innlandsfisk Planlegging, tiltak og tilskudd relatert til klima, vannforvaltning og høstbare arter Driftsbudsjett Plan, næring og miljø Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) B - Næring og nyskapning Utg Innt Netto E - Regionalt og internasjonalt samarbeid Utg Innt Netto G - Klima og miljø Utg Innt Netto U - Østlandssamarbeidet Utg Innt Netto Sum Programområde 3 Utg Innt Netto

72 Nedenfor er gjengitt hvilke eksterne midler, i det alt vesentlige fra staten, Akershus fylkeskommune forvalter: Eksterne tilskudd Beløp (mill. kr) Regionale utviklingsmidler fra Kommunal- og moderniseringdep. 7,0 Virkemidler for regional innovasjon (VRI) 3,7 Regionalt forskningsfond 14,9 Totalt 25,6 Prioriteringer Akershus er en region i sterk vekst. For at Akershus skal hevde seg i den internasjonale konkurransen må arbeidet med økt innovasjon og nyskaping fra kunnskapsmiljøene i fylket prioriteres. Dette krever en satsing på by- og tettstedsutvikling, næring og nyskaping, internasjonal profilering, reduserte klimagassutslipp særlig fra transportsektoren samt regional planlegging som understøtter en slik utvikling. Bortfall av statlige midler slår inn i 2015 og det foretas omdisponeringer innenfor rammen til næringsutvikling for å kunne gjennomføre en tilstrekkelig kraftig satsing på innovasjon og nyskaping fra kunnskapsmiljøene i fylket. Det innebærer mindre midler til andre former for næringsutvikling. Med utgangspunkt i hovedmålene er det prioritert en satsing på næringsutvikling knyttet til Kjeller/ Ahus-miljøene, Ås-miljøet og i kompetansemiljøene i Vestområdet. Det skal stimuleres til økt samarbeid innen og mellom disse miljøene, for å bidra til økt innovasjon og nyskaping. Det arbeides videre med næringsutvikling knyttet til Ås-miljøet i samsvar med politiske vedtak. Statlige midler til næringsutvikling over Statsbudsjettet ble for 2014 redusert fra 9 til 7 millioner. Dette ble for 2014 kompensert ved omdisponering av midler fra internasjonal profilering til næringsutvikling. Bortfallet av midler slår reelt inn i Videre legges det opp til omdisponeringer på kr fra næringsutvikling for å dekke økt medlemskontingent i regionrådene samt økt medlemskontingent i Osloregionens Europakontor. Regional plan for areal og transport skal vedtas og følges opp med en økt satsing på by- og tettstedsutvikling samt midler til samferdselsprosjekter. Oppfølgingen av regional plan må ses i sammenheng med samferdselsplanen. Aktiviteten innenfor by- og tettstedsarbeidet videreføres med samme ressurser på tross av at det statlige prosjektet «lokal samfunnsutvikling i kommunene» (LUK) avsluttes. Gjennom prosjektet er by og tettstedsarbeidet tilført ca. 1,5 mill. kr årlig. Området er prioritert dels gjennom omprioriteringer på området plan og miljø (kr ,-) og dels gjennom tilførsel av friske midler (kr ,-). Miljøfondet disponeres i tråd med politiske føringer for å realisere fastsatte klimamål. I henhold til politiske vedtak foreslås tildeling av 10 mill. kr til miljøfond årlig i perioden Fylkeskommunen skal bidra til å sikre hydrogeninfrastrukturen i hovedstadsregionen og påbegynne gjennomføringen av hydrogenstrategi i tråd med tiltaksplanen utformet i samarbeid med Oslo

73 Næring og nyskaping (3B) Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 2 Gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 6.1 Utarbeide regional plan for innovasjon og nyskaping 6.2 Bidra til at bedrifter i sterkere grad utnytter sitt internasjonale potensiale 6.3 Oppnå synergier gjennom en styrket samhandling innen og mellom kunnskapsmiljøene i fylket 2.1 Samspill mellom utdanning og arbeidsliv. Bidra i arbeidet med regional plan for utdanning og kompetanse sett opp mot næringslivets behov. Tiltak i henhold til regional plan er påbegynt. Positiv utvikling i utvalgte nøkkeltall. Totale antall kommersialiseringer fra FOU miljøene har økt. Økende antall bedrifter i inkubatorer i fylket deltar i internasjonasjonaliseringsprosesser. Det er etablert et forpliktende organisert samarbeid mellom aktørene i Ås-miljøet for å styrke innovasjon, entreprenørskap og profilering av Ås-miljøet. Tilsvarende prosesser er vurdert gjennomført i Vestregionen og på Romerike. Det er etablert et sterkere samarbeid mellom kunnskapsmiljøene på Ås, Kjeller/Ahus og Vestregionen om innovasjon og nyskaping. Kunnskapsgrunnlaget er på plass for drøfting med relevante aktører. Opprettholde aktiviten i ungt entreprenørskap i Akershus og andre aktiviteter som stumulerer samarbeid skole - næringsliv. Hovedutfordringer innen næring, innovasjon og nyskaping Øke innovasjonen i næringslivet opp mot nivået i andre storbyregioner i Norden. Utvikle bedre nettverk mellom forskningsmiljøer og bedrifter i regionen. Bedre tilgang på kapital for nye kunnskapsbedrifter i tidlig fase. Styrke innsatsen for etablering av nye bedrifter med vekstmuligheter i et internasjonalt marked. Klimautfordringen krever styrket innovasjon innenfor fornybar energi. Bedre tilpasning av kapasitet og ressursfordeling innenfor utdanningssystemet mot arbeidslivets kompetansebehov. Bidra til næringsutvikling i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkt. Økt satsing på leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon. Driftsbudsjett Det foreslås avsatt 21 mill. kr til næring og nyskaping. Midlene er fordelt på følgende underkapitler: Entreprenørskap Innovasjon Reiseliv Internasjonal regional profilering Fylkeskommunens midler til næring og nyskaping brukes i sin helhet til prosjekter og tiltak hvor ulike aktører samarbeider om finansiering og gjennomføring. Satsingen på kunnskapsmiljøene på Kjeller/Ahus Ås og Fornebu vil bli videreført og utvidet. Innretningen mot innovasjonsprosjekter innenfor fornybar energi vil bli videreført

74 Satsingen på næringsutvikling som del av by og tettstedsutviklingen videreutvikles. Fylkeskommunen skal gjennom regional planlegging i samspill med næringspolitikken bidra til at flere kontorarbeidsplasser etableres i tilknytning til kollektivknutepunkt. Fylkeskommunen mottar tilskudd fra Staten til næringsutvikling. Størrelsen på tilskuddet fastsettes gjennom statsbudsjettet, og var i 2014 på 7 mill. kr, en reduksjon på 2 mill. kr. i forhold til tidligere år. Midlene vil bli fordelt i eget saksframlegg til fylkesutvalget. Hoveddelen av disse midlene er planlagt disponert til prosjekter og tiltak innenfor entreprenørskap og til finansiering av samarbeidet med kommunene om etablerertjenesten. Av den foreslåtte rammen er 5,2 mill. kr disponert til samarbeidsprosjekter og videreføring av tiltak fra Videre er det foreslått avsatt 15,8 mill. kr til nye prosjekter og tiltak. Hoveddelen av disse midlene vil bli disponert etter politisk vedtak i Handlingsprogrammet for næringsutvikling i Akershus og i Regionalt utviklingsprogram for Oslo og Akershus (RIP). Programmene vil bli lagt frem til politisk behandling. I tillegg vil en mindre del av midlene bli disponert til prosjekter som blir fremmet som søknader i løpet av året. Midlene utlyses og vedtak om bevilgning blir lagt frem til politisk behandling i hovedutvalget for plan, næring og miljø. EU har vedtatt nytt budsjett for perioden Dette innebærer igangsetting av nye programmer. For Akershus er særlig interregprogrammene og EUs program for forskning og innovasjon Horizon 2020 interessante. Det bør avsettes midler slik at fylkeskommunen kan initiere og bidra til realisering av prosjekter med deltakelse fra kunnskapsmiljøene og næringslivet i fylket. Forslag til disponering av midlene på de enkelte områdene: Det foreslås avsatt 4,7 mill. kr til entreprenørskap fra fylkeskommunens budsjett til samarbeidsprosjekter og tiltak, herunder entreprenørskapssatsing i Follo, Nedre- og Øvre Romerike samt Vestregionen. Den største enkeltposten er støtte til Ungt Entreprenørskap på kr 1,2 mill.kr. Det foreslås avsatt 10,4 mill. kr til innovasjon. De største enkeltpostene er det regionale programmet under Forskningsrådets program, virkemidler for regional innovasjon (VRI). Det foreslås avsatt 6,5 mill. kr til samarbeidsprosjekter med bedriftsnettverk, forskningsparker og kompetanseinstitusjoner. Midler til aktiviteter som tidligere var håndtert av næringsselskapet Oslo Teknopol fordeles på internasjonal profilering og innovasjon. Oppgaver i det tidligere næringsselskapet overføres til plan, næring og miljø. Det foreslås avsatt kr. 1,4 mill. kr til internasjonal regional profilering/omdømme. Samarbeidsalliansen Osloregionen har igangsatt arbeid med en strategi og handlingsplan for internasjonal profilering og omdømmebygging. Fylkeskommunen deltar i denne prosessen. Strategidokumentet og handlingsplanen vil foreligge til behandling i løpet av 1. halvår På grunnlag av vedtak i Samarbeidsalliansen vil det bli lagt fram en sak i fylkestinget om fylkeskommunens arbeid med internasjonal profilering. I denne saken vil det også bli lagt fram forslag om disponeringen av fylkeskommunens midler til dette formålet. Det foreslås avsatt 2,5 mill. kr til reiseliv. Midlene foreslås disponert som fylkeskommunens bidrag til grunnfinansieringen av Akershus Reiselivsråd (1,8 mill. kr) og midler til finansiering av samarbeidsprosjekter innenfor reiselivet etter vedtak i hovedutvalget. Det vil bli igangsatt arbeid med revisjon av reiselivsstrategien i

75 Regionalt forskningsfond Oslo og Akershus utgjør en av syv landsdekkende fondsregioner. Regionale Forskningsfond Hovedstaden er etablert med sekretariat i Akershus fylkeskommune, og har vært i virksomhet siden Fondet tilføres omlag 30 mill. kr årlig fra Kunnskapsdepartementet. Fondet er dermed ikke en del av fylkeskommunens budsjett. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har utarbeidet en felles FoU-strategi for regionen som danner basis for innsatsområdene til fondet. I bestillingsbrevet i starten på hver valgperiode spesifiserer Oslo kommune og Akershus fylkeskommune hva fondet skal fokusere på. Fondsstyret har fått delegert myndighet til å disponere midlene i henhold til gjeldende bestillingsbrev. Akershus fylkeskommune har ansvar for at fondet har et velfungerende sekretariat. Fondsstyret vektlegger et samarbeid mellom offentlig sektor, FoU-miljøer og bedrifter for å stimulere bedrifter og offentlig sektor til å benytte forskningsmetodikk og forskningsresultater i sine innovasjonsprosjekter. Fondet samarbeider med andre fondsregioner gjennom felles utlysninger som krever samarbeid på tvers av regionene. Disse fellesutlysingene får tilført ekstra midler fra Kunnskapsdepartementet av en nasjonal pott som utgjør 15 prosent av fondskapitalen. Arbeidet med nytt bestillingsbrev for neste periode vil igangsettes i Regionalt og internasjonalt samarbeid (3E) Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 5 Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 1.1 Konkretisere og prioritere regionalt planarbeid for å utforme regional politikk på tvers av forvaltningsnivåer, og private og offentlige organisasjoner. 5.1 Følge opp arbeidet med regional plan for areal og transport 5.2 Følge opp arbeidet med regional plan for handel, servcie og senterstruktur 5.3 Utarbeide grunnlag for en regional parkeringspolitikk Planlegging knyttet til prosessen rundt regional planstrategi for neste planperiode har startet. Regional plan for areal og transport er vedtatt Regional plan for handel, service og senterstruktur er vedtatt. Samlet bruks og salgsareal i kjøpesentre utenfor sentrumsområdene er redusert. Grunnlag for regional parkeringspolitikk er vedtatt 5.4 Stimulere by- og tettstedsutviklingen i fylket Økt antall kommuner som har gjennomført byog tettstedssatsinger i samsvar med regionale planer, og som deltar i by og tettstedsforaet «urban ide». I fylkets byer og tettsteder er den relative befolkningsveksten og tettheten i antall arbeidsplasser større i kommunesentrene enn i øvrige tettsteder. Hovedutfordringer innen regionalt og internasjonalt samarbeid Målrette fylkeskommunens innsats som regional utviklingsaktør. Styrke kunnskapsgrunnlaget for utformingen av den regionale politikken på ulike politikkområder. Igangsette og gjennomføre planarbeid som er vedtatt i regional planstrategi. Bruke internasjonalt arbeid som verktøy for å nå fylkeskommunens mål på prioriterte politikkområder. Det foreslås avsatt 8,6 mill. kr til regionalt og internasjonalt samarbeid i

76 Regionalt samarbeid Det foreslås avsatt ca. 2,8 mill. kr til regionalt samarbeid. Utfordringene for hovedstadsområdet på tvers av forvaltningsgrensene er betydelige. Fylkeskommunen vektlegger utvikling av forpliktende samarbeidsorganer med kommuner og regionale samfunnsaktører i hovedstadsområdet. Regionrådene, Samarbeidsalliansen i Osloregionen og Østlandssamarbeidet er slike organer. Det avsatte beløpet dekker kontingenter til regionrådene (Vestregionen, Follorådet, Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) og Øvre Romerike Utvikling (ØRU) på 1,4 mill. kr, kontingent til Østlandssamarbeidet med 0,6 mill. kr og kontingent til Samarbeidsalliansen Osloregionen med 0,8 mill. kr (basert på kr 1,50 pr innbygger i Akershus 2012). Det foreligger økt medlemskontingent til regionrådene på kr Det omdisponeres midler fra næringsutvikling til å dekke kostnadene. Overordnet planlegging I perioden er det foreslått avsatt 3,6 mill. kr til overordnet planlegging. Akershus fylkeskommune er regional planmyndighet i henhold til plan- og bygningsloven. Det betyr at fylkeskommunen har ansvar for samordning av regionalpolitikken, gjennomføring av regionale planprosesser og ansvar for at de regionale styringsdokumentene blir fulgt opp. I plansaker der fylkeskommunen vurderer at nasjonale eller regionale interesser ikke er tilstrekkelig ivaretatt, har fylkeskommunen anledning til å fremme innsigelse med sikte på å komme til en omforent løsning med kommunen. Regional planstrategi for Akershus ble vedtatt i fylkestinget i november Den regionale planstrategien inneholder en oversikt over planoppgaver som skal følges opp innenfor planperioden Planstrategi og planprogram for areal og transport for Oslo og Akershus ble vedtatt i mars Et felles plansekretariat har ansvar for å utarbeide planen i samsvar med regional planstrategi og planprogram. Forslaget til regional plan sendes på høring november 2014 og legges fram for endelig politisk behandling i oktober/november Plansamarbeidet bruker av midler som ble avsatt i 2011 og 2012, totalt 17,5 mill.kr, hvor i henhold til avtale 50 prosent er statlig finansiering og resterende 50 prosent er fordelt likt mellom AFK og Oslo kommune. I tillegg er det i august 2014 sendt brev til departementet om behov for nye 4 mill. kr for å sluttføre prosjektet, hvorav det søkes om 2 mill. kr fra staten og Oslo og AFK bidrar med 1 mill. kr hver. AFK har kr på fond til dette fordi fylkeskommunen i 2011 budsjetterte med 3 mill. kr isteden for 2,175 mill. kr. De resterende kr ,- finansieres av ledige midler ved utgangen av Kommuneplanleggingen er ett av de viktigste virkemidlene for oppfølging av viktige temaer i regionale planer. Fylkeskommunen har ansvar som regional planmyndighet i tillegg til å ha hovedansvaret som planveileder overfor kommunene. Det settes av 0,3 mill. kr til samhandling og nettverksbygging med kommuner og statlige myndigheter. Fylkeskommunen samarbeider med kommunene og behandler løpende plansaker ut fra nasjonale og regionale retningslinjer og målsettinger. Som del av veiledningsansvaret arrangerer fylkeskommunen årlige plantreff for fylkets planleggere. Fylkeskommunen arrangerer månedlige regionale planforum. Her kan kommunene i Akershus presentere utkast til kommuneplaner og større reguleringsplaner, og få tilbakemelding fra fylkeskommunen og fra statlige fagetater. Aktuelle regionale planer vil også settes på dagsorden. Hensikten er å komme i dialog tidlig i planprosesser for å hind

77 re utsettelser og sikre omforente løsninger i planprosessene. Regionalt planforum blir avholdt en gang i måneden. Økt fokus på fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør betinger en sterkere koordinering og samordning av aktivitetene innenfor plan, næring og miljø og andre avdelinger og virksomheter. I arbeidet med å følge opp regional plan for areal og transport er by og tettstedsutvikling et viktig tiltak for å nå målene i planen. Samarbeidet med kommunene om å utvikle levende og attraktive byer og tettsteder og helsefremmende lokalsamfunn bør derfor prioriteres. Arbeidet med by- og tettstedsutvikling har som hovedmål å inspirere og støtte kommunene i Akershus i deres arbeid med å utvikle levende og attraktive byer og tettsteder. Det foreslås at årlige bevilgninger på 0,7 mill. kr til by- og tettstedsutvikling videreføres. I tillegg har arbeidet de siste årene blitt supplert statlige midler fra prosjektet «lokal samfunnsutvikling i kommunene» LUK i størrelsesorden 1,5 mill. kr. Fra 2015 faller ordningen bort. I forlengelsen av plansamarbeidet vil viktigheten av by- og tettstedsarbeidet øke. Derfor er det foretatt omprioritering av midler på seksjon plan og miljø, samt tilført friske midler som, sammen med de opprinnelige 0,7 mill. kr, gjør at det blir 2 mill. kr til disposisjon. Dette trygger videreføring av aktiviteten på samme nivå som i De omprioriterte midlene er i hovedsak hentet fra regional planlegging, klimasamarbeid med kommunene og tilskudd til kalking. Prioriteringen er i hovedsak basert på en vurdering av reelt forbruk de senere år og påfølgende overføring av midler fra et budsjettår til neste. Hovedfokus i Akershus fylkeskommunenes by- og tettstedsarbeid er koblingen mellom regional og kommunal planlegging og styrking at data og analysegrunnlaget i Akershus. Næringsutvikling er også et element i by- og tettstedsarbeidet. Som følge av denne satsingen videreføres 0,3 mill. kr fra budsjett for næring og nyskaping til formålet. Utvikling av kunnskapsgrunnlag for regional planlegging I arbeidet med regionale planer og prosjekter kreves spesialiserte utredninger og kjøp av utredningstjenester. Det vil også være behov for utredninger knyttet til enkeltprosjekt og politiske bestillinger. Arbeidet med å utvikle et godt digitalt kartsystem (GIS-verktøy) som analyseverktøy og kunnskapsgrunnlag videreføres. Det er investert i ny kartinnsynsløsning som må følges opp og kvalitetssikres. Det er til sammen avsatt 0,4mill.kr. årlig til utredninger, analyse og digitalt kartsystem. Internasjonalt arbeid Det foreslås avsatt 2,1 mill. kr årlig til internasjonalt arbeid i hele perioden. Av dette utgjør ca. 1,4 mill. kr kontingenter for deltakelse i organisasjoner (Assembly of European Regions, Osloregionens Europakontor og Gøteborg-Oslo samarbeidet), samt 0,2 mill. kr til øvrig internasjonalt arbeid. Kontingent til Metrex ivaretas av regional planlegging. Det overføres kr fra næringsutvikling til internasjonalt arbeid for å dekke økt kontingent til Osloregionens europakontor. Fylkestinget har vedtatt ny strategi internasjonalt arbeid for perioden Det legges til grunn at implementeringen vil medføre en målrettet og spisset aktivitet for å nå strategiens mål. Næringsutvikling, samferdsel og ungdom har høy prioritet. Akershus fylkeskommune skal legge til rette for at fylkeskommunens folkevalgte og administrasjon, samt andre aktører i fylket, deltar i internasjonale prosjekter som bidrar til utvikling på alle politikkområder og til realisering av politiske målsettinger

78 Akershus fylkeskommune vil bidra til å legge til rette for at aktører i fylket benytter seg av muligheter som ligger i EU/EØS-finansieringsordninger, gjennom ulike mobiliserings- og veiledningstiltak. Internasjonalt forum, med fylkestingsrepresentanter samt representanter fra kommuner, regionråd og kunnskapsinstitusjoner skal videreutvikles til en regional arena for internasjonalisering som oppfattes som relevant for deltakerne. Norden og Østersjøområdet er fortsatt geografiske satsingsområder i det internasjonale arbeidet. Samarbeidet innen Det nordiske triangelet for å sikre utviklingen av infrastrukturkorridorene mot Europa og Stockholm fortsetter. Konkret skjer dette gjennom videreføringen av Gøteborg Oslosamarbeidet og Den Skandinaviske arena, og i prosjektet Corridor of Innovation and Cooperation North II. Fylkeskommunen er medlem i en rekke europeiske nettverk og allianser. Deltakelse i disse foraene gir gode muligheter for å bygge nettverk for å styrke det faglige arbeidet i fylkeskommunen. Fylkeskommunens deltakelse i prosjekter er basert på at dette ligger innenfor prioriterte arbeidsoppgaver og er i samsvar med overordnede målsettinger. Forberedelsene til en ny INTERREG-periode ( ) er i sin sluttfase. Akershus fylkeskommune deltar i de to A-programmene, så vel som i B- og C-programmene. Hedmark og Østfold fylkeskommuner ivaretar sekretariats- og forvaltningsoppgavene som følger av vår deltakelse i de to A- programmene; Sverige/Norge og Øresund/Kattegat/Skagerak. Avtalene gjelder for inneværende programperiode , men vil videreføres. Fylkeskommunen er medeier i Osloregionens Europakontor i Brussel. Kontoret bidrar til at kommuner, bedrifter og opplæringsinstitusjoner har god tilgang til informasjon om EU-midler og EØSfinansieringsordninger. Gjennom deltakelse i Østlandssamarbeidet fokuseres engasjementet mot Østersjøen. Klima og miljø (3G) Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 3.1 Lede arbeidet med regional plan for masseforvaltning 3.2 Lede arbeidet med regional plan for klima og energi Høringsforslag er vedtatt Høringsforslag er vedtatt 3.3 Stimulere til økt bruk av fossilfrfie drivstoff Akershus har videreutviklet sin posisjon som en ledende europeisk region for tidlig innfasing av elektro-mobilitet og hydrogen. 3.4 Videreføre arbeidet for lavere klimautslipp og mer effektiv energibruk. Alle vedtatte, fylkeskommunale tiltak er igangsatt og fylkets samlede klimautslipp er redusert. Hovedutfordring innen klima og miljø Samarbeid om nullutslippsalternativer, internasjonalt, nasjonalt og regionalt med vekt på transportinfrastruktur. Iverksetting av regional hydrogenstrategi i tråd med vedtatt tiltaksplan i samarbeid med Oslo kommune. Samordning av regionale og kommunale mål/strategier/tiltak knyttet til klima og energi under arbeidet med regional plan

79 Bruk av klimafondet for å realisere politiske målsettinger. Effektiv tiltaksgjennomføring for å nå målene i gjeldende vannforvaltningsplan, samt faglig forsvarlige og inkluderende prosesser i arbeidet med ny forvaltningsplan. Prosesser som leder fram til en godt forankret regional plan for langsiktig masseforvaltning. Driftsbudsjett Det foreslås avsatt 2,1 mill. kr til klima og miljø i hele perioden. I tillegg er det avsatt 10 mill. kr årlig til miljøfondet til energi- og utslippsreduserende tiltak. Dertil kommer tidligere bevilgede midler til miljøfondet, og innsatsmidlene avsatt til hydrogeninfrastruktur. Det vises i denne sammenheng til kapittelet om fond og finansiering i ØP. Fylkeskommunen skal bidra til at Akershus i klima- og miljøpolitikken framstår som en foregangsregion nasjonalt og på enkelte områder internasjonalt. Dagens mål om reduksjon av klimagassutslipp til halve 1990-nivået innen 2030 er ambisiøst, ikke minst på grunn av den ventete befolkningsveksten i Oslo og Akershus. De ambisiøse målene krever økt aktivitet knyttet til planlegging, strategiutvikling og tiltaksgjennomføring. Klimamålet kan bare nås med en konsekvent areal- og transportplanlegging i fylket. Også for øvrige deler av miljøområdet er regional planlegging og samordning avgjørende. For arbeidet med en regional plan for klima og energi vil 2015 være et viktig år. Planprogrammet forventes vedtatt tidlig i 2015 og vil avklare om man kan finne nye samarbeidsformer med kommunene, som kan målrette og effektivisere klima- og energipolitikken i Akershus. Teknologiutvikling er en forutsetning for å oppnå klimamålet, og Akershus har kompetansemiljøer som ligger i front nasjonalt og internasjonalt. Det vil gjennomgående være miljømessig gunstig å stimulere disse til videre arbeid med innovasjon og nyskaping. Teknologiutvikling innen fornybar energi og miljø er et prioritert område innenfor næringsutvikling. Regionalt forskningsfond prioriterer også utslippsreduksjon fra transportsektoren. Det er de siste år prioritert å fremme samspillet mellom ulike aktører som arbeider med miljø, innovasjon, nyskaping og formidling på fagområdet. Et satsingsområde er tidlig innfasing av elektromobilitet og fossilfrie drivstoff. Her vil utvikling av infrastruktur og sikker drift være grunnleggende. Dette er utviklet en regional hydrogenstrategi, hvor også Oslo er trukket med. Fra 2015 videreføres strategiarbeidet gjennom tiltaksprogrammet. Fylkestinget vedtok i ØP at det skulle bevilges 10 mill. kr i årlige avsetninger til miljøfondet. I fylkesrådmannens forslag er dette innarbeidet med årlig avsetning til miljøfondet i hele perioden for å stimulere til miljø- og klimatiltak med vekt på transport. En gjennomgang av miljøfondet og tildelingsprinsipper tidlig i 2014 danner grunnlag for en tydeliggjøring av den videre bruk av fondsmidlene. Disponeringen er i midlertid holdt tilbake i påvente av tiltaksprogrammet for hydrogen. Når dette foreligger i slutten av 2014 vil det bli foretatt en helhetlig revurdering av disponeringen av fondet, som også omfatter satsingen på hydrogen. Det skal prioriteres samarbeid med kommuner og regionråd i Akershus for å oppnå politisk fastsatte klimamål. Gjennom sitt heleide selskap Akershus Energi har fylkeskommunen i flere år satset på biobasert fjernvarme. Selskapet har de siste år bygd opp Akershus EnergiPark, som en av Norges mest innovative FoU-/demonstrasjonsenheter, bl.a. med Norges største solfangeranlegg. Selskapet har hatt en viktig rolle ved utviklingen av FoU-virksomheten til HyNor Lillestrøm som er en del av energiparken. Det er gjennom en egen avtale avklart hvilken rolle Akershus Energi skal ha i fylkeskommunens videre klimasatsing. Samarbeidsavtalen vil bli fulgt opp i

80 Til klima- og miljøtiltak foreslås det avsatt ca 0,9 mill. kr i hele perioden, med følgende disponering: Miljøsamarbeid med kommunene: 0,2 mill. kr i hele perioden Midlene er avsatt til tiltak som kan stimulere samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene og øke deres miljøkompetanse, med sikte på å styrke miljøarbeidet i Akershus. Området er redusert med kr ,- i forhold til 2014, som følge av omprioriteringer til by og tettstedsarbeidet. Innsatsmidler relatert til Klima- og energi Akershus: 0,6 mill. kr hele perioden. I samsvar med regional planstrategi vil arbeidet med regional plan for klima og energi ha høy prioritet. I henhold til gjeldende sektorplan prioriteres tiltak innen innsatsområdene, men midler vil også bli avsatt til arbeidet med regional plan for klima og energi. Fylkeskommunen vil prioritere aktiviteter i samarbeid med kommuner og regionråd for å bidra til en effektiv gjennomføring av klima- og energitiltak. Klimasamarbeid: kr ,- i hele perioden. I 2012 meldte fylkeskommunen seg inn i HyER (foreningen for hydrogen, brenselceller og elektromobilitet i europeiske regioner), og samarbeider om en internasjonal drivstoffkonferanse høsten HyER har mål om å bidra til næringsutvikling og økonomisk vekst ved innføring av elektromobilitet i Europas regioner, og representerer mer enn 30 europeiske regioner/byer. Regional plan for masseforvaltning finansieres fra disposisjonsfond hvor det er avsatt 0,7 mill. kr. Planprogrammet ble vedtatt høsten 2013 og planen er under utarbeidelse. Vannforvaltning I vannforvaltningen er regional myndighet delt mellom Fylkesmannen (faglig vannmyndighet) og fylkeskommunen som har prosessansvar for 5 av de 11 vannområdene med areal i Akershus. Fylkeskommunen har prioritert deltakelse i åtte vannområder. Det er et tett samarbeid mellom de to myndighetene i fylket. Videre omfatter prosessansvaret tiltaksgjennomføring i to pilotområder, og koordineringsansvar overfor vannregionmyndigheten i Glomma vannregion. Det er avsatt 1,1 mill. kr til vannforvaltning med følgende disponering: Midler til arbeid i vannområdene og Indre Oslofjord: 0,8 mill. kr i hele perioden. Fylkeskommunen følger opp gjeldende forvaltningsplan (planperiode 1) overfor vannområdene Leira-Nitelva og PURA (Bunnefjorden med vassdrag). Planen krever god miljøtilstand for til sammen 25 vannforekomster. Vannregionens forvaltningsplan i vannforskriftens 2. planperiode behandles etter å ha vært på høring i Vannområdene arbeid med å forankre tiltaksplanene for perioden er viktig. Fylkeskommunen fortsetter sitt samarbeid for å bedre forholdene i Indre Oslofjord gjennom Fagrådet for Indre Oslofjord. Kalking: 0,3 mill. kr i hele perioden. Kalking av vann og vassdrag er fortsatt aktuelt i utsatte områder i Akershus. Det er Fylkesmannen som har hovedansvaret for dette med et budsjett på 2,3 mill. kr, og fylkeskommunen er bidragsyter. Posten er som følge av omprioriteringer til by- og tettstedsarbeidet redusert fra i 2014 til i budsjettforslaget

81 Forvaltning av vilt og innlandsfisk Det foreslås avsatt 0,1 mill. kr i hele perioden til forvaltning av vilt og innlandsfisk. Fylkeskommunen har de siste fire år hatt ansvar for forvaltningen av fylkets høstbare arter av vilt og innlandsfisk. Ansvaret innebærer å tilrettelegge for kultiveringstiltak, samordne kommunale høstingsstrategier, innhente og formidle viltstatistikk, tildele statlige og fylkeskommunale midler, og drive veiledning og informasjonsvirksomhet. Fylkeskommunen skal videre forvalte statlige midler, tolke og anvende relevant lovverk, veilede kommuner, viltnemder og befolkningen, og bistå grunneiere for å gi allmennheten tilgang til jakt og fiske. Fylkeskommunen deltar dessuten på møter i viltfaglige regionråd. Innhenting og formidling av viltstatistikk er prioritert. Østlandssamarbeidet (3U) Driftsbudsjett Det foreslås avsatt 0,73 mill. kr årlig i perioden til Østlandssamarbeidet, inkludert kr til Østlandsutstillingen. Østlandssamarbeidet er en samarbeidsorganisasjon for de åtte fylkeskommunene på Østlandet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Hovedmålet med samarbeidet er å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa og å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen landsdelen. Innsatsen er for tiden konsentrert om fire tema: samferdsel, opplæring, kompetanse og verdiskaping, europapolitisk samarbeid og tiltakspakke for økt konkurransekraft. I tillegg er Østlandsutstillingen inkludert som et felles kulturpolitisk tiltak. En ny europapolitisk strategi ble vedtatt i juni 2013 og følges opp gjennom handlingsprogrammet Innen samferdsel er felles påtrykk for tempo i gjennomføringen av InterCityutbyggingen viktigste enkeltsak. Det arbeides også med en revisjon av Østlandspakka

82 9. KULTUR, FRIVILLIGHET OG FOLKEHELSE Kultur, frivillighet og folkehelse Kultur: Regionalt kulturutviklingsarbeid Kulturelt mangfold Den kulturelle skolesekken Fylkesbiblioteket Mediefabrikken Idrett og friluftsliv: Regionalt utviklingsarbeid innen idrett og friluftsliv Naturbasert reiseliv Spillemidler Frivillighet: Regionalt utviklingsarbeid overfor frivillig sektor og barn og unge Tilskuddsordninger og driftstilskudd til regionale paraplyorganisasjoner Kulturminner: Regionalt utviklingsarbeid innen kulturminnevern Arkeologisk feltarbeid Pilegrimsleden Driftstilskudd til Akershusmuseet og Tunet IS Folkehelse: Utviklingsarbeid og oppfølging av folkehelselov Skolehelsetjenesten Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 76 82

83 Driftsbudsjett Kultur, frivillighet og folkehelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Kultur Utg Innt Netto B - Idrett og friluftsliv Utg Innt Netto C - Frivillighet Utg Innt Netto D - Kulturminnevern Utg Innt Netto E - Folkehelse Utg Innt Netto Sum Programområde 5 Utg Innt Netto *Teknisk korreksjon: 4 mill. kr er flyttet fra 5A Kultur til programområde 1 som følge av at kultur.akershus innlemmes i sentraladministrasjonen fra Nedenfor er gjengitt hvilke eksterne midler, i det alt vesentlige fra staten, Akershus fylkeskommune forvalter innenfor kulturområdet: EKSTERNE MIDLER (STATLIG/PRIVAT) * (1 000 kr) * Spillemidler til idrettsanlegg (tildeling) Spillemidler til Kulturbygg Tilskudd Livssynsnøytrale Seremonirom Friluftsliv IMDI Kulturminnevern / Riksantikvaren Fysisk aktivitet Den kulturelle skolesekken (Dks) Fylkebiblioteket Mediefabrikken Arkeologi (betaling fra tiltakshavere) (ca.) Sum * Anslag (inntektene fra arkeologien har tidligere ligget for høyt) Prioriteringer Sterk befolkningsvekst i mange kommuner, og sentralisering mot trafikale knutepunkt i fylket bidrar til utfordringer, men også muligheter for hele kulturfeltet, både med hensyn til infrastruktur og fysisk tilrettelegging for aktivitet og opplevelser, og med hensyn til støtte til aktiviteter. Et tydelig regionalt utviklingsperspektiv og godt samarbeid og samhandling på tvers av kommuner er viktig for å sikre en god utvikling av tilbud og tilgjengelighet for alle fylkets innbyggere, og realisering av fylkeskommunens mål om mangfoldig kultur, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse. I fylkeskommunens arbeid, både innenfor kultursektoren og på andre tjenesteområder, er folkehel

84 seperspektivet et viktig element for å sikre oppfyllingen av fylkeskommunens hovedmål. Fylkeskommunens folkehelsestrategi har visjonen «helse i alt vi gjør». Dette er også sentrale elementer i de styringsdokumenter som er vedtatt, og som er under utvikling for politikkområdene kultur, idrett og friluftsliv, frivillighet, kulturminner og folkehelse. Handlingsprogram for kulturminnevernet er gjeldende til og med Kunstpolitisk plan med handlingsprogram er gjeldende til og med Styringsdokument for folkehelse er gjeldende ut 2014, og styringsdokumentene for idrett og friluftsliv er gjeldene ut Det er disse dokumentene som i all vesentlig grad styrer de prioriteringer som ligger i budsjett for I 2015 vil det bli utarbeidet en plan for kulturfeltet i Akershus og en regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Planene vil utarbeides med et års perspektiv. Det er særlig viktig å fange opp ambisjonen om folkehelse i alt vi gjør, samtidig som de på en tydelig måte skal ivareta egenverdien for kultur, idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Et godt samspill med kommunen i planprosessene er viktig for at disse planene skal få regional verdi, og ha en merverdi for kommunene, utover egne planer. Det er avsatt 136,3 mill. kr i 2015, økende til 138,4 mill. kr i til kultur, folkehelse og frivillighet. Det er en realøkning på 2,1 mill. kr fra 2014 til Den største delen av realveksten, 1,7 mill. kr, gjelder kulturminnevernet. I forhold til tidligere vedtatt budsjettramme for 2015 er det foretatt en nødvendig styrking av budsjettet til arkeologisk feltenhet med ca. 1 mill. kr. (kr ). Som følge av reduserte inntekter for fylkeskommunen må imidlertid sektoren ta sin andel av rammekutt som utgjør ca. 1,2 mill. kr, og er fordelt på følgende områder: - 0,6 mill. kr 5A - Kultur - 0,3 mill. kr 5B Idrett og friluftsliv - 0,1 mill. kr 5C - Frivillighet - 0,2 mill. kr 5D - Kulturminnevern Også i 2015 vil mye av satsingen knyttet til realisering av handlingsprogrammet til Kunstpolitisk plan kunne dekkes av tidligere avsatte fondsmidler og eksisterende budsjettrammer. Arbeidet med kulturproduksjon og formidling i regi av Kultur Akershus videreføres. Aktivitetene knyttet til Den kulturelle skolesekken (DKS) i Akershus har vært underbudsjettert. Realveksten på 1,6 mill. kr for å rette opp dette i 2014 er videreført i resten av ØP-perioden. Nytt styringsdokument for friluftsliv ble vedtatt av fylkestinget i februar 2013, og prioriteringen av tiltak og føringer vedtatt i dette dokumentet videreføres i perioden Friluftslivstrategi og sykkelstrategi innarbeides som egne kapitler i ny regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, som skal utarbeides og vedtas i Revidert handlingsprogram for fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus ble vedtatt i fylkestinget i Løft for kulturminnevernet videreføres også i perioden Akershus teater og Akershusmuseet har fremmet konkrete behov for en betydelig styrking av ressursene. I tråd med vedtatte styringssignaler fra fylkestinget, er det ikke prioritert noen økning utover indeksregulering til disse i denne omgang. Det foreslås ingen økning til frivilligheten utover indeksregulering av tilskuddsbeløpene

85 Kultur (5A) Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 1.1 Bedre vilkårene for det profesjonelle kulturlivet i Akershus 1.2 Aktiv bidragsyter til den regionale kulturutviklingen i Akershus 1.3 Bidra til at den stadig økende andel minoritetskulturelle innbyggere i Akershus blir deltakere på de kulturelle arenaene 1.4 Videreutvikle tilrettelagte tilbud i Dks til elever med spesielle behov 1.5 Videreutvikle en digital mediesamling i samarbeid med folkebibliotekene 1.6 Styrke MiA s rolle og funksjon overfor de videregående skolene gjennom Kortfilmskolen og individuell veiledning Politisk sak om nytt bygg for Akershus Kunstsenter på Lillestrøm ferdigbehandlet. Helhetlig plan for kultursektoren politisk vedtatt. Opprettet et kompetansenettverk og gjennomført aktiviteter for å fremme mangfold i profesjonell kunst og kultur. Fulgt opp tiltak vedtak i styringsdokument for mangfold. Etterspørselen er dekket Sikret en bærekraftig modell for digital samlingsutvikling 30 elever har fått veiledning og produksjonshjelp til egne filmprosjekter 7 Stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Utviklingsområder som for hovedmål 1 Status pr som for hovedmål 1 8 Levere gode og effektive tjenester Utviklingsområder som for hovedmål 1 Status pr som for hovedmål 1 Hovedutfordringene for programkategori 5A vil være knyttet til implementering av ny administrativ organisering hvor virksomheten kultur.akershus skal integreres i avdeling kultur, frivillighet og folkehelse. I tillegg vil arbeidet med å utarbeide en ny overordnet strategi for kulturområdet ha et hovedfokus i Det foreslås avsatt 56,3 mill. kr til kulturformål i 2015, en realøkning på 0,1 mill. kr fra Midlene på 5A Kultur finansierer disse delområdene: Regional kulturutvikling 22,2 mill. kr. Kulturproduksjon og formidling 34,1 mill. kr. Regional kulturutvikling I ØP ble det vedtatt en økning på dette området på 0,5 mill. kr fra 2014 til Denne økningen, som var relatert til realisering av handlings-programmet for Kunstpolitisk plan, videreføres. Støtten til pilotprosjektene Nesoddparken og Kunst på vandring er redusert med 0,6 mill. kr i samsvar med fylkestingets vedtak i sak 75/13. Noen av de etablerte tiltakene som har startet som prosjekter i Kunstpolitisk plan har nå gått over i permanent drift. Dette gjelder Regionalt kompetansesenter for dans i Bærum, Oscarsborgoperaen og nye aktiviteter i regi av Akershus kunstsenter samt driftstilskudd til galleri Trafo i Asker. Det er gjennomført ekstern evaluering av de opprinnelige pilotprosjektene som ble initiert i Kunstpolitisk plan. Evalueringsrapporten ble fremmet for politisk behandling i september Fylkestinget vedtok å fase ut tilskuddene til Nesoddparken og Kunst på vandring fra Avistegnernes hus er nå konsolidert med Akershusmuseet og får sine tilskudd gjennom den organisasjonen

86 Det ble etablert en ny formalisert tilskuddsordning for kunst og kultur hvor profesjonelle kunstnere, frie grupper og institusjoner kan søke om tilskudd til sine aktiviteter i Denne videreføres i Avistegnernes hus har også anledning til å søke om tilskudd fra denne ordningen. Nettverksarbeidet i Akershus kulturforum har vist seg å være svært viktig for kommunikasjonen og samhandlingen på kulturfeltet i fylket og foreslås videreført i perioden. Den videre utviklingen av de kulturelle fyrtårnene på Oscarsborg og Eidsvoll vil fortsatt være prioriterte oppgaver i ØP-perioden. Disse satsingene finansieres i prosjektperioden frem til 2017 av tidligere avsatte budsjettmidler, og er derfor ikke synliggjort i budsjettet for Akershus fylkeskommune er i dialog med Skedsmo kommune om videre utvikling av kulturkvartalet i Lillestrøm. Det vurderes nytt bygg for Akershus kunstsenter og ny lokalisering for Fylkesbiblioteket. Det vil fremmes egne politiske saker på dette, men det avsettes disponible budsjettmidler for dette allerede fra Øremerkede tilskudd til Akershus musikkråd til gjennomføring av Ungdommens Kulturmønstring og konserter i sosiale institusjoner foreslås videreført med den styrking som fylkestinget vedtok i forrige ØP. I tillegg er det inngått avtale om samarbeid med Norsk senter for folkemusikk og folkedans og Samarbeidsorganet for folkemusikk og folkedans i Akershus om det 3-årige prosjektet «Bygda dansar». Dette innebærer et tilskudd på 0,45 mill. kr i prosjektperioden Dette tilskuddet utløser 2,85 mill. kr i statstilskudd til prosjektet, som har en totalramme på kr 3,3 mill. kr og går over 3 skoleår fra For 2015 er tilskuddet 0,15 mill. kr. Akershus fylkeskommune forvalter et statstilskudd fra IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) på ca. 2,0 mill. kr årlig. I forslag til statsbudsjett er det imidlertid foreslått en omlegging av denne ordningen slik at fylkeskommunen ikke lenger skal forvalte disse midlene. Det har gjennom mange år vært et partnerskap med IMDI og andre fylkeskommuner vedrørende integreringsmidler og generelt arbeidet med spørsmål om mangfold og integrering. Dette partnerskapet skal videreutvikles i kommende ØP-periode. Det foreslås avsatt 0,8 mill. kr i 2015 til videreutvikling av eksisterende samarbeid, og et målrettet arbeid mot det multikulturelle kulturlivet i Akershus for å fremme integrering og samhandling, i tråd med det vedtatte styringsdokumentet for mangfold. Det foreslås 16,95 mill.kr i 2015 til prosjekter, tiltak og driftstilskudd forankret i Kunstpolitisk plan og handlingsplanen for vedtatt av fylkestinget i Midlene fordeler seg på musikk 0,75 mill. kr, visuell kunst 9,9 mill.kr og scenekunst 6,3 mill. kr. De resterende midler til regional kulturutvikling (ca. 5,3 mill.kr) fordeles på følgende: Ungdommens kulturmønstring, særskilte grupper, kulturtiltak i institusjoner, tilskuddsordning for profesjonelle kunst og kulturprosjekter, Akershus kulturforum og ufordelte utviklingsmidler til den videre regionale utviklingen blant annet på Lillestrøm

87 Budsjett regional kulturutvikling / Kunstpolitisk plan (1000 kr) Musikk: Rytmisk musikk Sommerkonserter i Drøbak Oscarsborg akustiske Folkemusikkprosjekt - Bygda dansar Sum tilskudd musikk Visuell kunst: Nesoddparken Kunst på vandring Trafo, Asker KunstSkansen Akershus kunstsenter (prosjektmidler overført fra KPP) Kunstvisitten Pilotgalleriet Henie Onstad kunstsenter Romeriksutstillingen Østlandsutstillingen Kunst rett vest Avistegnernes Hus Sum driftstilskudd visuell kunst Scenekunst: Oscarsborg i kamp (Akershus teater) Akershus teater Regionalt kompetansesenter for dans, Bærum Oscarsborgoperaen Sum driftstilskudd scenekunst Totalsum Kulturproduksjon og formidling Det foreslås 34,1 mill. kr i 2015 til kulturproduksjon og formidling. Dette er en realvekst på 0,2 mill. kr fra Midlene finansierer Den kulturelle skolesekken, Fylkesbiblioteket og Mediefabrikken. Den kulturelle skolesekken i Akershus Den kulturelle skolesekken gir om lag elever i grunnskolen og i de videregående skolene i Akershus kulturelt mangfold og kvalitet i sin skolehverdag. 20 av 22 kommuner deltar i en abonnementsordning som gir 3-4 tiltak pr. elev pr. skoleår. I tillegg leveres verkstedstilbud etter bestilling fra kommunene. Egne tilrettelagte tilbud til elever med spesielle behov ble etablert i 2014, og vil videreføres og videreutvikles i Innfasing av nye verkstedpriser vedtatt i 2014, vil gjennomføres med et påslag i skoleåret 2014/15 og få full virkning fra skoleåret 2015/16. Ved innføring av ny abonnementsordning i 2012 var det planlagt å etablere en ordning med «myldremidler». Dette er midler til Dks-prosjekter som involverer en eller flere kommuner i samarbeid med fylkeskommunen, og hvor kostnadene deles mellom partene. Kommunene tilrettelegger lokalt, dekker transport og gjennomføring, mens fylkeskommunen sørger for kvalitetssikring og profesjo

88 nalisering av tilbudet. Med ny fordelingsnøkkel mellom kommunene og fylkeskommunen vil det være mulig å prøve ut en slik ordning i Det foreslås 12,7 mill. kr av fylkeskommunale midler til finansiering av Den kulturelle skolesekken (Dks). For 2015 budsjetteres det med øremerkede midler fra staten på 18,4 mill. kr. Av dette skal 13,5 mill. kr til elever i grunnskolen og fordeles mellom fylkeskommunen og kommunene. Etter ny fordelingsnøkkel vedtatt i juni 2014 med virkning fra 2015, fordeles midlene til grunnskolen med 1/3 til kommunene og 2/3 til fylkeskommunen. Eidsvoll og Lørenskog mottar 100 % av sin andel og har selv hele ansvaret for innholdet i Dks. I tillegg mottar Dks 6,3 mill. kr fra Rikskonsertene til gjennomføringen av skolekonsertordningen, som er musikktilbudet i Dks. For Dks-leveranser til de 20 abonnementskommunene mottar Dks 3,1 mill. kr i egenandeler og 0,7 mill. kr fra kommunene i egenandel for verkstedsleveranser. Den samlede brutto driftsrammen for Dks er på 41,2 mill. kr. Fylkesbiblioteket i Akershus Fylkesbiblioteket er den regionale utviklingsaktøren på bibliotekområdet, og vil for den kommende perioden videreføre og videreutvikle regionale utviklingstiltak som sikrer gode og effektive bibliotektjenester på tvers av kommunegrensene. Fylkesbiblioteket skal koordinere og utvikle gode samdriftsløsninger for fylket gjennom rådgiving, veiledning og støtte til prosjektutvikling og nettverksbygging. Fylkesbiblioteket har videre ansvar for kompetanseutvikling hos bibliotekansatte i Akershus gjennom å arrangere kurs, seminarer og konferanser. Fylkesbiblioteket har et utstrakt samarbeid med kommunene og folkebibliotekene, herunder felles transportordning, drift av felles biblioteksystem for fjorten kommuner og en rekke grunnskoler. I tillegg har fylkesbiblioteket ansvar for drift og utvikling av felles e-bokplattform for folkebibliotekene i fylket, ebokbib. Fylkesbiblioteket drifter to mobile bibliotekenheter i faste ruter i Akershus. Den mobile bibliotektjenesten er en viktig del av lånesamarbeidet i fylket og vil i enda større grad enn tidligere fokusere på formidling av ulike typer litteratur med særlig vekt på målgruppen barn og ungdom. Fylkesbiblioteket driver, i samarbeid med Akershus musikkråd, Dokumentasjonssenter for musikk i Akershus. Det foreslås 15,3 mill. kr i nettoramme, dvs. samme reelle nivå som i Dette omfatter også midler til drift av to mobile bibliotekenheter (1,5 mill. kr). I tillegg mottar fylkesbiblioteket 0,8 mill. kr fra staten til bibliotekdrift ved Ullersmo fengsel. Mediefabrikken Mediefabrikkens hovedfokus er veiledning av unge filmskapere, samt utvikling og gjennomføring av filmfaglige kurs og verksteder for aldersgruppen år. I tillegg låner Mediefabrikken ut utstyr til filmproduksjon. Mediefabrikken er i gang med en større satsing som ressurs for de videregående skolene og Den kulturelle skolesekken. I tillegg til arbeidet mot unge filmskapere i Akershus, benytter Viken Filmsenter AS Mediefabrikkens kompetanse på rådgiving overfor barn og unge og som gjennomføringsansvarlig for filmsenterets talentutviklingsprogram Viken-akademiet/Viken Ung. Mediefabrikkens kompetanse på talentutvikling er også etterspurt i de øvrige regioner og nasjonalt. Det foreslås 3,9 mill. kr i 2015, inkludert Akershus fylkeskommunes andel av driftstilskuddet til Viken filmsenter AS på 1,5 mill. kr

89 Idrett og friluftsliv (5B) Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 1.1 Aktiv bidragsyter til den regionale utviklingen innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Første utkast av regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet foreligger 1.2 Bidra til at det legges til rette for at barn og ungdom kan være fysisk aktive i skolehverdagen gjennom samarbeid med kommunene, friluftslivs- og idrettsorganisasjonene i fylket 1.3 Bidra til at kommunene i Akershus får hentet ut en større andel av spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv Alle statlig sikrede friluftsområder som skal tilrettelegges har godkjent forvaltningsplan Aktivitetene i Friluftslivets år 2015 har blitt godt synliggjort Gjennomført kurs om friluftsliv i skolen i alle regioner. 7% økning i spillemidler sammenliknet med 2014 Gjennomført 8 regionale samlinger med tema spillemidler og anleggsutvikling. 7 Stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Utviklingsområder som for hovedmål 1 Status pr som for hovedmål 1 Hovedutfordringene knyttet til programkategori 5B vil være å bidra til utvikling av anlegg, områder og arenaer, og annen tilrettelegging i Akershus for utøvelse av idretts- og friluftslivaktivteter både for de som ønsker å utvikle et høyt ferdighetsnivå, for barn og unges hverdagsaktivitet, og for alle som ønsker å være i aktivitet for opplevelse, helse og trivsel. Arbeidet med sykkelstrategi og konkrete aktivitetsrettede tiltak knyttet til dette videreføres med 0,4 mill. kr i I tillegg foreslås det 0,3 mill. kr til utviklingsoppgaver og prosjekter innen idretten. Tilskudd til Akershus idrettskrets og idrettsmidler til særkretser (6,0 mill. kr) synliggjøres budsjettmessig under programområde 5C (se vedlegg 2). Kontingenter til friluftsrådene og driftstilskudd til Skjærgårdstjenesten og Kanaltjenesten (Haldenvassdraget) vil i 2015 utgjøre 1,6 mill.kr. Driftstilskudd til Nordre Øyeren naturinfosenter på 0,9 mill. kr videreføres. I tillegg avsettes det 0,7 mill. kr til utviklingsprosjektet som ble igangsatt i 2012 i tråd med tidligere vedtatt opptrappingsplan i påvente av avklaringer fra nasjonalt nivå. Satsingen på prosjekter, tiltak og tilskuddsordninger innen friluftsliv og fysisk aktivitet, forankret i styringsdokument for friluftsliv videreføres. Det samme gjelder samarbeidet med Den Norske Turistforening om turkart, og innlegging av data i Nasjonal Turbase. I tillegg forvalter fylkeskommunen vesentlige statlige tilskuddsordninger på dette området. Spillemidler til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv utgjorde i 2014 ca. 77, 9 mill. kr. Dette representerer en vesentlig økning i forhold til tidligere år, og ambisjonen for 2015 er at dette skal øke med ytterligere 7 prosent. Det er også en uttalt ambisjon å øke statlig tilskudd til varig sikrede friluftsområder i Akershus ytterligere (økte fra 1,4 mill. kr i 2013 til 1,8 mill. kr i 2014). Det foreslås totalt 8,2 mill. kr i fylkeskommunale midler til idrett- og friluftslivsformål i 2015, en realøkning på 0,2 mill. kr fra 2014 som relateres til satsingen på Nordre Øyeren prosjektet

90 Fylkestinget vedtok i ØP å sette av 2,5 mill. kr årlig til anleggsinvesteringer. Midlene avsatt i skal benyttes som bidrag til å realisere Nes Arena, og budsjetteres fra 2015 på 5B. 0,3 mill. kr til anleggskonsulent hos Akershus Idrettskrets er budsjettmessig flyttet til 5C og er innarbeidet i driftstilskudd til AIK. Frivillighet (5C) Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 1.1 Belyse frivillig sektor som et satsningsområde i forhold til folkehelse 1.2 Bedre rammevilkårene for drift og aktiviteter innen frivillig sektor 1.3 Utvikle gode møteplasser og sikre god kommunikasjon og samhandling mellom det offentlige og frivilligheten Fornyet og revitalisert Frivillighetsmeldingen fra Retningslinjer for for utlån av kommunale bygg fulgt opp og vurdert i tråd med intensjonen. Partnerskapsavtaler er fulgt opp, og det er gjennomført dialogmøter med regionale frivillige organisasjoner. Arrangert møteplasser for frivillige organisasjoner i samarbeid med organisasjonene. 7 Stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Utviklingsområder som for hovedmål 1 Status pr som for hovedmål 1 Hovedutfordringene knyttet til programkategori 5C vil være å sikre frivilligheten gode og forutsigbare rammevilkår for sine aktiviteter. Vi ønsker også å legge bedre til rette for at frivillige organisasjoner får mulighet for å være aktive medspillere i samfunnsutviklingen, med formål om å opprettholde levende og aktive lokalsamfunn gjennom frivillig arbeid både i og utenfor det etablerte organisasjonslivet. Det er viktig å stimulere frivilligheten, både som et mål i seg selv, og som et virkemiddel for å ivareta viktige funksjoner i samfunnet. Det er godt dokumentert at offentlig tilskudd til frivillige organisasjoner utløser stor merverdi og gir svært mye igjen til samfunnet og til dem som deltar i frivillig arbeid. Frivillig sektor er av avgjørende betydning for utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn. De regionale og lokale paraplyorganisasjonene er viktige for å ivareta dette. Sivilsamfunnet er under stadig press, og mange føler at tiden ikke strekker til. Frivillig arbeid kan i mange sammenhenger bli nedprioritert. Akershus fylkeskommune stimulerer til dette arbeidet gjennom sine støtteordninger. Tilskuddsordningene er øremerket enkelte innsatsområder. Retningslinjene for de ulike tilskuddsordningene vil bli gjennomgått i Ambisjonen må være at alle typer organisasjoner, prosjekter og tiltak finner sin plass innenfor den totale porteføljen av tilskuddsordninger. Eventuelle oppdateringer legges frem for politisk behandling. En oversikt over tilskuddene til organisasjoner finnes i vedlegg 2. For å kunne prioritere utviklingsarbeid og prosjektstøtte til frivilligheten, og for å imøtekomme det generelle rammekuttet for avdeling KFF, er det foretatt noen mindre omprioriteringer mellom tilskuddsmottakerne fra 2014 til Akershus kulturvernråd og Skedsmokorset kulturforum har fått redusert sitt tilskudd noe. Støtten til frivillig teatervirksomhet er økt, og det foreslås et nytt fast driftstilskudd til Dissimilis på 0,1 mill. kr

91 Fylkeskommunens utviklingsarbeid overfor barn og unge foreslås videreført i Ikke alle barn og unge deltar innenfor organiserte aktiviteter, og økt fokus og informasjon må videreføres i forhold til marginalisering. Stikkord her er diskriminering, rus, vold mm. Samhandling med fritidsklubber og andre lavterskeltilbud for ungdom er naturlige samarbeidspartene. Ulike tiltak i samarbeid med paraplyorganisasjonene videreføres og utvikles, som f.eks. Ungdommens Kulturmønstring, Kulturleir for ungdom m.m. Det foreslås avsatt 23 mill. kr på programkategori 5C Frivillighet. Midlene anvendes i all hovedsak til tilskuddsordninger og driftstilskudd til frivillige organisasjoner (se tilskudd til frivillige organisasjoner i vedlegg 2), samt til regionalt utviklingsarbeid overfor frivillig sektor og barn- og unge. Rammen for programkategori 5C er økt med 0,2 mill. kr. Dette skyldes overføringen av 0,3 mill. kr fra programkategori 5B for anleggskonsulent Akershus idrettskrets fratrukket 0,1 mill. kr som andel av det generelle rammekuttet på ca. 1,2 mill. kr for avdeling KFF. Kulturminner (5D) Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 5 Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 1.1 Utvikle fylkeskommunens forvaltningsrolle på kulturminneområdet og styrke samarbeidet med kommunene Gjennomført dagsmøter med alle fylkets kommuner gjennom prosjektet «Kulturminnekommunen» Arrangert seminarer/kurs og initiert nettverk mellom kommunene 1.2 Videreføre det igangsatte bygningsvernløftet Utvidet Riktig Restaurering Akershus til å dekke hele fylket 1.3 Ivareta kulturminner som ressurs i tettstedsutviklingen 1.4 Øke tilgjengeligheten til kulturminner gjennom tilrettelegging, synliggjøring og formidling 1.5 Styrke mangfolds- og vekstperspektivet i fylkets museer i henhold til vedtatt museumspolitikk Utviklet samarbeidsmodell for tidlig avklaring av kulturminneverdier i vekstområdene Gjennomført tilretteleggings- og skiltings- og DKS-prosjekter i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre Gjennomført tiltak ut fra formidlingsstrategi Samarbeid med Akershusmuseet om tiltak til oppfølging av museumspolitikken Utviklingsområder som for hovedmål 1 Status pr som for hovedmål 1 7 Stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Utviklingsområder som for hovedmål 1 Status pr som for hovedmål 1 8 Levere gode og effektive tjenester Utviklingsområder som for hovedmål 1 Status pr som for hovedmål 1 Hovedutfordringene knyttet til programkategori 5D vil være å ivareta viktige kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i et fylke som vokser sterkt, i samarbeid med kommune, stat, museer, frivillighet, næringsliv og eiere. Bevaring og bruk må ta utgangspunkt i kulturminnenes verdi for opplevelse, kunnskap, identitet og forståelse, og i deres verdi som ressurs for verdiskaping og utvikling av gode steder

92 Det foreslås avsatt 30,4 mill. kr til kulturminner i 2015, fordelt på det fylkeskommunale kulturminnevernet og driftstilskudd til kulturhistorisk formidling/museer. Dette er en realøkning på 1,7 mill. kr. Kulturminnevern (ukap 330) Handlingsprogrammet for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus styrer prioriteringene i det fylkeskommunale kulturminnevernet. Ut fra de fire kjerneområdene bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping er det definert ni temaområder med tilhørende tiltak. Den foreslåtte rammeøkningen for 2015 gir ikke rom for å gjennomføre alle tiltakene, og midlene foreslås prioritert til å videreføre/styrke satsinger som er satt i gang i 2013 og 2014: Styrke samarbeidet med eierne, frivilligheten og museene, fortsette satsingen på samarbeid med kommunene og videreføre løftet for bygningsvernet. Det vil bli lagt vekt på samspillet mellom materiell og immateriell kulturarv, og på tilgjengelighet, formidling og verdiskaping. Prosjektet «Kulturminnekommunen» videreføres. Kommunebesøk, plan- og registreringsarbeid, nettverksarbeid og kompetansehevende tiltak skal bidra til økt kompetanse i kommunene og bedre samhandling mellom dem og fylkeskommunen. Behovet for tilskudd til kommunal kulturminneplaner vil trolig øke. I tråd med fylkestingsvedtak skal det utredes en modell for kartlegging og verdivurdering av kulturminner. Målet er økt forutsigbarhet og hurtigere avklaringer, med utgangspunkt i vekstområder som defineres gjennom plansamarbeidet. Økonomisk ansvarsplassering skal avklares, men det må forventes økt innsats fra fylkeskommunen. Forsterket innsats for oppdatering av kulturminnedatabasen Askeladden vil være et viktig element. Det igangsatte bygningsvernløftet videreføres. Det økte nivået for tilskudd til private eiere til restaurering/istandsetting av kulturminner opprettholdes, men det er lite rom for ytterligere økning. Prosjektet Riktig Restaurering Akershus ble i 2014 utvidet fra Follo til Asker og Bærum. Tilskuddet vil økes med sikte på å få Romerike med i løpet av 2015, i tråd med vedtak om å utvide til hele fylket. Samarbeidet med «Ressurssenter for eldre bygninger i landbruket» og kurs i regi av frivilligheten vil bli videreført. Det statlige målet om ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020 for fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer vil kreve ressurser godt ut over vedtatte rammer, men vil være en prioritert oppgave. Blant øvrige prioriterte tiltak nevnes styrket formidling og utarbeidelse av en formidlingsstrategi for kulturminnevernet, videreføring og utvikling av formidlingsprosjekter rettet mot barn og unge og oppfølging av Riksantikvarens fredningsstrategi mot God kvalitet i utførelsen av fylkeskommunens forvaltningsoppgaver er et viktig grunnlag for å styrke kulturarven som ressurs i samfunnsutviklingen, i samvirke med kommunene og andre. Dette vil fortsatt være kjernen i kulturminnearbeidet. God integrering av kulturminnevernet i den overordnede arealplanleggingen og i by- og tettstedsutviklingen vil stå sentralt. Arkeologisk feltenhet Høy byggeaktivitet i kommunene krever effektiv oppfølging fra fylkeskommunens arkeologiske feltenhet, som utfører lovpålagt avklaring av automatisk fredete kulturminner. Arkeologisk registrering i forbindelse med plansaker og større byggetiltak er eksternt finansiert. For 2015 anslås det at dette vil utgjøre ca. 8,65 mill. kr. Nye statlige retningslinjer fra setter imidlertid en fast timespris knyttet til arkeologisk registrering på 690 kr. Fylkeskommunen har i dag en timespris på 800 kr, og de nye retningslinjene medfører at fylkeskommunene må ta den delen av personalkostnadene som ikke kan knyttes direkte til de enkelte registreringsprosjektene. Det må derfor legges til 86 92

93 grunn at om lag 20 prosent av kostnaden for faste feltarkeologer må dekkes av fylkeskommunen. Med åtte faste feltarkeologer utgjør det ca. 1,2 mill. kr pr år. Det foreslås 6,4 mill. kr til det fylkeskommunale kulturminnevernet i 2015 (feltenhetens eksternt finansierte virksomhet kommer i tillegg). Med det økte tilskuddet til arkeologisk feltenhet (som kompensasjon for bortfall av inntekter) og innarbeidelse av kulturminnevernets andel av det generelle kuttet representerer det en økning på 1,7 mill. kr. Dette er en del av budsjettøkningen vedtatt i ØP , med ytterligere økning på 0,4 mill.kr i 2016/17. I tillegg forvalter fylkeskommunen statlige tilskudd til fredete bygg og bygningsmiljøer på 2-3 mill. kr pr år. Driftstilskudd til kulturhistorisk formidling/museer (ukap 335) Akershusmuseet har også i år tilkjennegitt et sterkt behov for økte rammer. Det pekes på sterk befolkningsvekst, spesielt for fremmedkulturelle, at Akershus ligger lavest med hensyn til fylkeskommunalt museumstilskudd pr innbygger, og at pensjonskostnadene har økt sterkt. Museets budsjettsøknad bygger på strategisk plan , som i stor grad er i samsvar med fylkeskommunal museumspolitikk og statlige føringer. Det søkes om 3,725 mill. kr i varig økning, til fem prioriterte tiltak: 1. «Akershusdigelen», 2. Det digitale Akershusmuseet, 3. Bygningsvern, samlingsforvaltning og fellesmagasin, 4. Immaterielt kulturvern (Kulturringen og Riktig Restaurering Akershus) og 5. Kulturhistoriske hager og prydplanter. Fylkestinget har lagt til grunn at rammen for museene ikke økes. Eventuell økt innsats må avklares gjennom mulige samarbeidsprosjekter knyttet til museumspolitikken. Fylkeskommunens tilskudd til prosjektet Riktig Restaurering Akershus har økt årlig, og det tas sikte på økning også i Det er vedtatt å evaluere museumsreformen i Akershus i Kostnaden må bæres av fylkeskommunen. Tilskuddet til Tunet IS har bestått av et ordinært tilskudd og et ekstratilskudd. For 2015 utgjør dette ca. 1,5 mill. kr, hvorav ekstratilskuddet utgjør 0,6 mill. kr. Samtidig har Akershusmuseet vært fritatt for leiebetaling i Tunet, noe som utgjør ca. 0,6 mill. kr. Det foreslås å rydde i dette ved å ta ordinær leie, og samtidig innlemme ekstratilskuddet til Tunet IS i tilskuddet til Akershusmuseet. Det arbeides fortsatt med fremtidig organisering av Tunet IS, og fylkesrådmannen vil komme tilbake med en totalvurdering. Det foreslås 24,2 mill. kr i 2015 til kulturhistorisk formidling/museer. Med overføringen av ekstratilskuddet fra Tunet IS er det samme reelle ramme som i Tabellen nedenfor viser forslag til driftstilskudd til museene i Akershus

94 Tilskudd til museer 2015 (1 000 kr) MUSEUM STATS- TILSKUDD TILSKUDD (1 000 kr) TILSKUDD FRA AFK FRA AFK Akershusmuseet * Mjøssamlingene Skibladner Prosjektmidler / disponible midler Oslofjorden trebåtsamling Sum driftstilskudd Andre prosjekter: Tunet (Sør-Gardermoen) Sum prosjekter Totalsum * Oslofjordmuseet og TUNET(597) lagt inn i Akerhusmuseet fra 2015 Folkehelse (5E) Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 1.1 Underbygge kommunenes folkehelsearbeid. Videreført partnerskap og avtaler om dette med samtlige kommuner. 1.2 Bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller i Akershus 1.3 Forsterke positiv folkehelseeffekt innen alle fylkeskommunens arbeidsområder Gitt innspill og veiledning ift kommuneplaner. Gitt utviklingsmidler til, og fulgt opp gode folkehelseprosjekter som bidrar til utjevning Gjennomført 4 møter i internt folkehelseforum Hovedutfordringene for programkategori 5E vil være å oppfylle forventninger i folkehelseloven om at fylkeskommunen skal være pådriver i folkehelsearbeidet i Akershus, og bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller i fylket. Vi skal også integrere folkehelsetenkning og helsefremmende perspektiv i fylkeskommunens eget arbeid på alle sektorer og i alle virksomheter for å oppfylle visjonen i den vedtatte folkehelsestrategien for Akershus fylkeskommune «helse i alt vi gjør». Budsjett Det foreslås totalt 18,4 mill. kr til Akershus fylkeskommunes folkehelsearbeid i Rammen for programkategori 5E er 0,1 mill.kr høyere enn i 2014 i tråd med den vedtatte opptrappingsplanen fra ØP Utover dette drives det folkehelserelaterte prosjekter og tiltak i alle fagavdelinger i sentraladministrasjonen og i flere virksomheter som dekkes innenfor egne budsjettrammer på andre programområder. Det foreslås 2,3 mill. kr til videreføring av partnerskapssamarbeidet med alle kommunene i Akershus. Fylkeskommunens bidrag til skolehelsetjeneste i videregående skoler foreslås videreført med 11,8 mill. kr i Dette er samme reelle nivå som i Dette beløpet inkluderer utgifter til forskningsprosjektet i samarbeid med Høgskolen i Buskerud på sammenhengen mellom psykiske plager og frafallsproblematikk, og relasjonskompetanse hos lærerne. Tilskuddsordningen for sko

95 lemiljøtiltak på videregående skoler i Akershus videreføres med 0,7 mill.kr, samme beløp som i Det foreslås 2,8 mill.kr til utviklingsmidler/tilskuddsordning til gode tverrsektorielle folkehelseprosjekter i Akershus, koordinerings- og utviklingsarbeid på området, og medlemskontingenter til «Sunne kommuner» og «Regions for health». Driftsutgifter til sekretariat for Akershus eldreråd og Akershus fylkeskommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne opprettholdes på samme nivå også i 2015 (0,3 mill. kr i 2015). Fra og med ny fylkestingsperiode (1 oktober 2015) er det besluttet at den administrative oppfølgingen av disse rådene skal overføres til politisk sekretariat. Akershus har til dels store sosiale helseforskjeller mellom ulike kommuner og regioner, noe som gjenspeiler seg i levekår og levevaner. I kommende ØP-periode vil det være et hovedfokusområde for fylkeskommunen å arbeide for å bidra til utjevning av disse forskjellene. Dette vil vi gjøre gjennom veiledning og samarbeid med de kommunene som har de største utfordringene, en spissing av tilskuddsordningen utviklingsmidler for folkehelse i retning av prosjekter som har dette fokuset (ref. prosjektet Romeriksløftet) og gjennom samarbeid med tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten har gjennom mange år arbeidet målbevisst for å redusere forskjeller i tannhelse gjennom et individfokusert forebyggende tannhelsearbeid i tillegg til tiltak av forebyggende art som gjøres på befolkningsnivå. Forskjeller i tannhelse følger forskjeller i allmenn helse, og dermed folkehelse

96 10. SAMFERDSEL OG TRANSPORT Samferdsel og transport Samferdsel Driftstilskudd til kollektivtrafikk og skoleskyss, gjennom Ruter As Drift og vedlikehold av km fylkesveier Tilskudd til drift av kollektivterminaler Transport for personer med nedsatt funksjonsevne Utøvelse av løyvemyndighet i henhold til yrkestransportloven Samarbeid om kollektivtrafikken på Østlandet Driftsbudsjett Samferdsel og transport Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Løyver, TT-transport og bane Utg Innt Netto B - Planlegging og utvikling Utg Innt Netto C - Kollektivtransport Utg Innt Netto E - Fylkesveier Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto Akershus fylkeskommunes rammeforslag til samferdsel og transport utgjør 1388,5 mill. kr. Dette er en realnedgang på 5,4 mill. kr fra Realendringen er en sum av flere komponenter. Det er et generelt rammekutt på 9,5 mill. kr. Beløpet er justert for økte utgifter i forbindelse med innføring av ny håndbok for driftsstandard på fylkesveier og redusert anslag for kostnader i forbindelse med gjennomføring av dimensjoneringsplikten for sitteplass med setebelter i skolebuss. I tillegg inngår bl.a. økte utgifter til skoleskysskort. Programområdet inkluderer også drift av kollektivtiltak med ekstern finansiering. Dette omfatter driftstiltak for 339 mill. kr fra Oslopakke 3 og 73 mill. kr fra belønningsordningen. Til sammen utgjør ordinær nettoramme for drift samt driftsmidler fra Oslopakke 3 og belønningsordningen mill. kr. Inkludert driftstiltakene med ekstern finansiering har programområdet en realøkning på 21,4 mill. kr fra

97 PO7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT ØKONOMIPLAN (tall i mill. kr) Ordinær ramme Drift ordinær ramme. utgifter Drift ordinær ramme, inntekter Drift ordinær ramme Ekstern finansiering Drift belønningsmidler, utgifter Drift belønningsmidler, inntekter Drift belønningsmidler Drift Oslopakke 3, utgifter Drift Oslopakke 3, inntekter Drift Oslopakke Samferdsel og transport totalt Drift Samferdsel og transport, utgifter Drift Samferdsel og transport, inntekter Drift samferdsel og transport totalt Drifts- og investeringsbudsjettet for samferdsel og transport utgjør 9,8 milliarder kr i økonomiplanperioden. Fordelingen mellom drift og investering fra eksterne og fylkeskommunale midler er vist i figuren nedenfor

98 Prioriteringer Akershus forventer sterk befolkningsvekst de kommende tiår. Dette fører til økt press på tilrettelegging innen samferdselssektoren, både for drift av- og investeringer i veier og kollektivtilbud. Det er i budsjettforslaget for 2015 gjort en avveining mellom drift av kollektiv og innhenting av vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet. I tråd med tidligere år er det prioritert å videreføre et tilskuddsnivå til Ruter som legger til rette for 5 prosent vekst i kollektivtransporten, og å opprettholde standarden på fylkesveinettet. Akershus fylkeskommune skal ha en bærekraftig utvikling, helsefremmende politikk og være et foregangsfylke innen miljø og klima. Et hovedgrep for å oppnå disse målene knytter seg til redusert behov for bilbruk og tilrettelegging for økt fysisk aktivitet. Veitrafikk står for ca. 60 prosent av klimagassutslippene i Akershus (SSB), og det er fortsatt økning i veitrafikken. Utvikling av nye knutepunkter og tilrettelegging for at flere kan sykle og gå kan også bidra til reduserte klimagassutslipp og luftforurensing. Miljø tas også hensyn til i driften av veiene på vinterstid. Fylkeskommunen har innført tiltak i driftskontraktene som vil bidra til redusert saltbruk på fylkesveinettet, og setter krav til Ruter om å ta miljø og utslipp i betraktning ved nyanskaffelser. Ruter er godt i gang med bruk av lavt forurensende drivstoff i regionbusser. Fylkeskommunen har et mål om bedre fremkommelighet og sikkerhet i trafikken for alle trafikantgrupper. Det skal oppleves som enkelt og trygt å reise langs fylkesveinettet. Kollektivtilbudet etterstrebes å være så godt at dette er et naturlig alternativ til bil, men det bør ikke være en erstatning for sykling og gange på kortere reiser. Ruter har de siste årene hatt god utvikling i antall passasjerer, og fylkeskommunen ønsker å opprettholde denne utviklingen i årene som kommer. Målet er at økningen i motorisert transport skal tas av kollektivtransporten. I budsjettforslaget er det i tråd med tidligere år prioritert å opprettholde satsingen om at den vesentlige delen av veksten i personreiser skal tas med kollektivtransport. Ruter beregner for hvert år hva som kreves for å nå en vekst på 5 prosent i kollektivtransporten. Dette er en beregning som tar utgangspunkt i befolkningsvekst og hva denne genererer av økt transportbehov. Samlet legger tilskuddet fra Akershus fylkeskommune, belønningsordningen, og Oslopakke 3 Ruter til rette for en trafikkvekst på 5 prosent i I 2015 får arbeidet med å øke fremkommeligheten for bussene i regionen fornyet styrke. Fylkestinget behandlet høsten 2014 en strategi for å bedre fremkommeligheten for regionbusser. Strategien omhandler både tiltak som kan gjennomføres innenfor kommende handlingsprogramperiode og tiltak som innebærer investeringer på lengre sikt. Strategien sendes ut på høring til kommunene høsten 2014 og justeres etter deres høringssvar til prioriteringene i neste handlingsprogramperiode. De kortsiktige tiltakene og strategiens mål ble vedtatt lagt til grunn for prioriteringer handlingsprogrammet i Å bedre fremkommeligheten for regionbussene vil være et viktig grep for å øke attraktiviteten og konkurranseevnen til kollektivtransporten. Regjeringen har i Nasjonal transportplan et mål om at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange, og en ser at de statlige målene er i samsvar med fylkeskommunens mål. Strategi for innfartsparkering ble behandlet i fylkestinget høsten Strategien er et viktig ledd i arbeidet med å øke andelen som reiser kollektivt. Strategien er utarbeidet i samarbeid med Oslo kommune og Jernbaneverket, og vil også være førende for dem. Fylkeskommunen tar det overordnende ansvaret med å koordinere innfartsparkering. I tillegg til at det vil satses stort på sykling, er det gjort gode analyser av hvordan man kan strukturere innfartsparkeringsplassene langs kollektivaksene for å få best mulig utnyttelse av den kapasiteten som er per i dag

99 Barna i Akershus skal ha en trygg og god skolevei. Det er ønskelig, og i tråd med fylkeskommunens mål, at flest mulig barn skal ha muligheten til å gå eller sykle til skolen. I 2012 ble det gjort en omfattende kartlegging av skoleveiene og behovet for tilrettelegging for sykling og gange. Denne rapporten ble i 2014 revidert og det ble samtidig lagt frem en tiårig plan for å sikre de farligste skoleveiene i fylket. Dette er en stor og meget kostnadskrevende oppgave, og tiårsplanen gir et godt grunnlag for prioriteringer i denne og kommende handlingsprogramperioder. Dagens standard på fylkesveinettet skal opprettholdes og utbedres. Et systematisk arbeid med gradvis reduksjon av vedlikeholdsetterslepet er startet, men de økonomiske rammene for 2015 vil kun gi rom for en marginal innhenting av etterslepet. Etterslepet beregnes ut fra en modell som Statens vegvesen har utarbeidet. Denne omtales nærmere i handlingsprogrammet Deler av de frie midlene over statsbudsjettet er begrunnet i behovet for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, som er et mål i Nasjonal Transportplan. For Akershus vil dette imidlertid ikke medføre en økning av innsatsen for å ta igjen etterslep i 2015, da skatteinntektene for 2015 vil være lavere enn forutsatt i tidligere ØP. Omlegging av kommunesektorens inntektssystem medførte også at Akershus fylkeskommunes rammeoverføringer ble lavere enn forventet. Reduksjon for samferdselsområdet tas fra dekkelegging i Fylkeskommunen vil så langt som mulig følge intensjonene i statsbudsjettet om å redusere etterslepet. Dette er en utfordring, særlig når totalrammen for samferdsel har en realnedgang sammenlignet med Driftsbudsjettet kan imidlertid ikke ses isolert i denne sammenhengen, da investeringsbudsjettet omfatter et forsterkningsprogram som bringer veistrekninger opp til normert standard. Samlet sett, ved den foreslåtte bevilgningen til drift og vedlikehold, og ved bevilgninger gjennom forsterkningsprogrammet, ligger det an til at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet kan reduseres noe i Dette omtales nærmere i samferdselsplanens handlingsprogram for TT-transport, transportløyver og bane (7A) Transportløyver og beredskap (701) I henhold til yrkestransportlova har fylkeskommunen ansvar for å tildele løyver til person- og godstransport og ansvar for sivil transportberedskap. Programområde 7A omfatter midler til administrasjon av dette. Fra 1. januar 2015 overføres ansvaret for løyveordningen for gods- og turvogner til Statens vegvesen. Dette innebærer reduserte inntekter fra løyvegebyr på om lag 2 mill. kr. Utbetaling av returbeløp forventes å ligge på ca. 0,6 mill. kr i Ordningen med returgebyr er foreslått opphevet fra og med Det budsjetteres videre med 0,6 mill. kr i kostnader knyttet til administreringen av løyver (annonsering av ledige løyver, drift av internettløsning, utarbeidelse av analyser m.m.) og oppfølging av sivil transportberedskap. Det budsjetteres med en netto merkostnad på 1,1 mill. kr som finansieres av disposisjonsfondet i Administrasjonskostnadene forventes å bli noe lavere på sikt, og foreslås dekket innenfor programområdet for samferdsel og transport fra og med Samferdselsprosjekter infrastrukturfond samferdsel (702) Oslopakke 3 har fram til 1. november 2011 omfattet et påslag i billettprisen i Akershus, omtalt som «75-øringen» i Oslopakke 3. Fylkestinget vedtok i FT-sak 78/12 at dette skulle videreføres og avsettes til et fond som skal bidra til at verdiene av infrastruktur og rullende materiell i kollektivtrafikken ivaretas

100 Infrastrukturfondet for vedlikehold bygges opp av inntektene fra prispåslaget på kollektivtrafikkbillettene, samt renteinntektene fra et utlån til Oslo Vognselskap AS. Utlånet på 240 mill. kr ble gitt til innkjøp av vogner som skal benyttes på T-banen i Akershus (Røa- og Kolsåsbanen). Billettpåslaget er budsjettert til 30,4 mill. kr i 2015, mens renteinntektene er budsjettert til 3,7 mill. kr, dvs. totalt 34,1 mill. kr. Infrastrukturfondet for investeringer bygges opp av mottatte avdrag fra utlånet til Oslo Vognselskap. Mottatte avdrag på 8 mill. kr årlig inntektsføres på programområde 9 og avsettes til infrastrukturfond for investeringer. Disponering av fondsmidlene legges frem i sak for fylkestinget i forbindelse med rullering av økonomiplanen, eller ved ekstraordinære situasjoner hvor det er behov for finansiering fra fondene. Det vises for øvrig til omtale av infrastrukturfond samferdsel i kapittel 6 Investeringer, finansiering og fond. Transport for personer med nedsatt funksjonsevne (703) Det foreslås 48,9 mill. kr til TT-transport (transport for personer med nedsatt funksjonsevne) i 2015, dvs. på samme reelle nivå som i Fylkeskommunen har ansvar for organisering og drift av transporttjenesten for personer med nedsatt funksjonsevne. TT-ordningen er et tilbud om fritidsreiser for innbyggere i fylket med nedsatt funksjonsevne, og som på grunn av dette ikke kan benytte offentlig kollektivtransport. Per juli 2014 var det registrert godkjente brukere i ordningen. Antall brukere har holdt seg stabilt det siste året. Planlegging og utvikling (7B) Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 5.1 Utvikle bærekraftige kollektivknutepunkt Områdeplan for Ski sentrum, øst og ves,t er ferdig Utredning for utvikling av kollektivknutepunktet Lillestrøm og kobling til kollektivbetjening Ahus er ferdig Det foreslås 2,9 mill. kr til programkategori 7B Planlegging og utvikling. Midlene går til utviklingsprosjekter og sektorreserve. Det gis en nærmere omtale av planleggings- og utviklingsmidlene i samferdselsplanens handlingsprogram for Planlegging og utvikling Prosam Coinco North interreg prosj Medlemskap og kontingenter FoU - samferdsel Sektorreserve - samferdsel Til sammen

101 Tilskuddsmidler for økt tilgjengelighet til kollektivtransporten Samferdselsdepartementet har en tilskuddsordning for kommuner og fylkeskommuner som skal bidra til økt tilgjengelighet til kollektivtransport. I statsbudsjettet foreslås det å avvikle ordningen fra Akershus fylkeskommune har imidlertid søkt om statlige tilskudd for 2015 for prosjekter hvor Akershus KollektivTerminaler FKF er tiltakshaver. Søknaden inneholdt planleggingstiltak for totalt 0,63 mill. kr. Ved tilsagn på alle tilskuddsmidlene det ble søkt om, var det forutsatt avsatt egenandel på minimum 25 prosent. Egenandel på 0,16 mill. kr (25 prosent) foreslås finansiert av Akershus KollektivTerminalers investeringsfond. Tilskuddsmidlene det ble søkt om på 0,47 mill. kr (75 prosent) foreslås i stedet finansiert av tidligere ubrukte «BRA-midler» på 4,0 mill. kr som er avsatt på disposisjonsfondet. BRAmidler var en tilskuddsordning fra Samferdselsdepartementet som skulle gå til «Bedre infrastruktur, rullende materiell og aktiv logistikkforbedring». I tillegg skal fylkeskommunen utbetale 1,8 mill. kr i egenandel for oppgradering av Ås, Blakstad og Vevelstad bussterminaler i Tilsagn om midler til disse prosjektene kom i 2013 og 2014, men prosjektene er forsinket. Resterende ubrukte BRA-midler på 1,7 mill. kr foreslås brukt til egenandeler i Kollektivtransport (7C) Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4 Sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 3.1 Miljøvennlig kollektivtransport Utslipp fra regionbussene har ikke økt fra Godt kollektivtilbud for alle innbyggere 5 prosent økning i antall påstigende i kollektivtrafikken 4.2 Infrastruktur for kollektivtransport Punktligheten for buss er 80 prosent eller bedre Ferdig KVU/KS1 for A-husbanen Det er bygget 1,3 km kollektivfelt 5 Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 4.6 All vekst i persontransport med gange, sykling og kollektivtransport 4.7 Bidra til redusert bilbruk og økt tilgjengelighet til kollektivtransport Fornebubanen - finansiering og gjennomføring av forberedende planlegging er ferdig Andelen som går, sykler og reiser kollektivt i forhold til biltrafikk er ikke redusert i 2015 Antall innfartsparkeringsplasser ved stasjoner og knutepunkter økes med 250 plasser for bil og 200 plasser for sykkel 5.1 Utvikle bærekraftige kollektivknutepunkt Områdeplan for Ski sentrum, øst og ves,t er ferdig Utredning for utvikling av kollektivknutepunktet Lillestrøm og kobling til kollektivbetjening Ahus er ferdig Hovedutfordringer: - Den forventede framtidige trafikkveksten for persontrafikk skal tas av kollektivtrafikken - Satse på økt frekvens, kapasitet, fremkommelighet og kvalitet i kollektivtrafikken - Skaffe langsiktig finansiering av nye prosjekter som Fornebubanen og kollektivløsning til Ahus - Ivareta skoleskyss

102 Det foreslås 914,9 mill. kr til kollektivtransport i Midlene omfatter: Driftstilskudd til Ruter As Skoleskysskort til elever i videregående skoler Kjøp av tjenester fra Akershus KollektivTerminaler FKF Kjøp av tjenester fra Vaterland Bussterminal AS Driftstilskudd til Ruter As (720) Fylkeskommunens ordinære driftstilskudd til Ruter, midler fra Oslopakke 3, samt statlige midler fra belønningsordningen gir Ruter en realvekst på 27,9 mill. kr i Dette er et nivå som ifølge Ruter er tilstrekkelig for å kunne øke tilbudet i henhold til økt etterspørsel etter transport, anslagsvis 5 prosent. Ruters handlingsrom for drift 2015 Det foreslås 773,2 mill. kr i ordinært driftstilskudd til Ruter As for 2015, dvs. en realøkning på 1,1 mill. kr fra Om lag halvparten av Ruters inntekter kommer fra offentlige tilskudd. Resterende inntekter er stort sett fra salg av billetter. Ruter har i henhold til gjeldende aksjonæravtale et handlingsrom for billettprisøkning i henhold til den kommunale pris- og lønnsdeflatoren i statsbudsjettet for 2015, som er på 3,0 prosent. Oslopakke 3-midlene til drift og småinvesteringer i Akershus utgjør 359 mill. kr i 2015, fordelt med 20 mill. kr til investeringer og 339 mill. kr til driftstiltak. Dette er en realøkning av driftsmidlene på 4,3 mill. kr fra Midlene disponeres gjennom samferdselsplanens handlingsprogram for Akershus , som legges fram samtidig som økonomiplanen. Oslo og Akershus har også fått tildelt midler fra belønningsordningen for I 2015 er 73 mill. kr knyttet til driftstiltak i Akershus gjennom blant annet forsterket busstilbud på Nedre Romerike, harmonisering av buss- og togtilbudet og forsterket båttilbud. Dette er en realøkning fra 2014 på 22,5 mill. kr. Ordinært driftstilskudd, tilskuddet fra Oslopakke 3, belønningsmidler og Ruter AS ordinære billettinntekter skal finansiere utgifter knyttet til: bussruter båtruter drift av baner grunnskoleskyss skyss videregående skole (utover fakturert månedskortpris) spesialskyss for elever i grunnskole spesialskyss for elever i videregående skole Det legges til grunn en årlig effektivisering av T-bane og trikk på om lag 2 prosent. For buss, båt og spesialskyss er det kostnadspress ved nye kontrakter, kontraktreguleringer og endrede forutsetninger for inngåtte kontrakter. Ruter melder også om at det fortsatt hentes ut effekter gjennom optimalisering av ruteplanen for buss sett på tvers av områdene i Oslo og Akershus

103 Samlet gir dette en realøkning i tilskuddet til Ruter på 27,9 mill. kr. I følge Ruters beregninger er dette tilstrekkelig for å kunne øke tilbudet i 2015 tilsvarende en trafikkvekst på ca. 5 prosent i Akershus. Skoleskyss Akershus fylkeskommune har ansvaret for å tilby skoleskyss for ca elever med rett til skyss etter opplæringslova. Om lag av disse er grunnskoleelever og går på videregående skoler. Skoleskyss finansieres hovedsakelig gjennom det ordinære tilskuddet til Ruter. Skolebuss/rutebuss Hovedvekten av skyssberettigede elever fraktes med rutebusser og skolebusser. Ruters kostnader fordeler seg i 2014 med anslagsvis 39 mill. kr på rutebuss og 83 mill. kr på skolebuss. Det legges til grunn at dette også vil være kostnadsbildet for Spesialskyss Kostnadene til spesialskyss for elever med funksjonsnedsettelse dekkes av tilskuddet til Ruter. Transporten utføres av Konsentra AS, som også organiserer skoleskyss for elever uten kollektivdekning. Elever som får skyss på medisinsk grunnlag utgjør ca. halvparten av antall elever som får skyss med minibuss/drosje. Konsentra utførte 1. halvår 2014 transport for elever i grunnskole og videregående skole, og turer. Det er ikke beregnet en økning av elever som på grunn av funksjonsnedsettelse trenger spesialskyss. Totalkostnader på transport med drosje/minibuss er for 2015 budsjettert til 176 mill. kr. Dimensjoneringsplikten Dimensjoneringsplikten pålegger fylkeskommunen å sikre skoleelever med sitteplass og setebelte i buss. Det ordinære tilskuddet til Ruter omfatter 19,3 mill. kr for å kompensere for ekstrakostnader i forbindelse med gjennomføring av dimensjoneringsplikten. Dette er en nedjustering på 2,3 mill. kr fra Nivået på kompensasjonen er basert på anslag, og tilskuddet kan nedjusteres i løpet av 2015 dersom nye beregninger viser at ekstrakostnadene blir lavere enn anslått. Skolekort Fylkeskommunen kjøper skoleskysskort for elever i videregående skole med rett til skyss, etter persontakst. Det budsjetteres med kjøp av skoleskysskort på 98,6 mill. kr i Dette er en realøkning på 2,3 mill. kr fra Det forventes en liten økning i antall skyssberettigede elever i Samtidig reiser flere av elevene over flere soner som følge av fritt skolevalg. Belønningsordningen Ruter ved Oslo kommune fikk tildelt mill. kr i 2013 fra belønningsordningen for kollektivtransport i større byområder for perioden Belønningsordningen ble etablert med bakgrunn i St.meld. nr. 26 ( ) Bedre kollektivtransport og St.prp. nr.1 ( ). Formålet med ordningen er å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene. Dette skal gjøres ved å dempe veksten i behovet for motorisert transport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med privatbil. Ordningen finansieres over Samferdselsdepartementets budsjett

104 Disponering av belønningsmidler i Akershus Beløp i mill. kr. Nominelle verdier Frekvens- og kapasitetsøkning regionbuss Nedre Romerike Harmonisering av buss- og togtilbudet Båttilbud Aker brygge Fornebu og Nesodden Sum styrking av tilbudet Bussfremkommelighet ved knutepunktstasjoner i Akershus Brygge Fornebu 8 Sum infrastrukturtiltak Videre utrulling av trafikantinformasjonsprogrammet Sum informasjonsprogram og markedsaktiviteter SUM BELØNNINGSMIDLER AKERSHUS Sum belønningsmidler Oslo TOTALT BELØNNINGSMIDLER OSLO OG AKERSHUS Tabellen over viser avtalt disponering av drifts- og investeringsmidler fra belønningsordningen, hvorav investeringsmidlene i Akershus fremkommer under «Sum infrastrukturtiltak». Oslo og Akershus er tildelt ytterligere 25 mill. kr i belønningsmidler. Fordelingen mellom Oslo/Akershus og drift/investeringer er per medio oktober under avklaring, og inngår derfor ikke i tabellen. KID-midler Akershus fylkeskommune ble tildelt 0,9 mill. kr i KID-midler (kollektivtransport i distriktene) for 2014, mens søknaden var på 1,4 mill. kr. Tildelingen forutsetter en egenandel fra Ruter på 50 prosent. Midlene utbetales direkte til Ruter og bidrar til bestillingstransport og fylkesgrensekryssende rushtidslinjer. I statsbudsjettet for 2015 foreslås en vesentlig reduksjon av midler til fordeling i 2015, og det forventes at ordningen avvikles fra Akershus fylkeskommune vil søke om KIDmidler dersom det utlyses i Vaterland Bussterminal AS (721) Det foreslås et tilskudd på 15,3 mill. kr til Vaterland Bussterminal AS for Dette er en reell videreføring av tilskuddet for Bussterminaler er en nødvendig del av den kollektive infrastrukturen for å drive kollektivtransport i fylket. Vaterland Bussterminal AS er eiet av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune med henholdsvis 78,5 og 21,5 prosent eierandel. Selskapet ivaretar drift og forvaltning av Oslo Bussterminal, som etter avtale er satt bort til Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT). Det er ingen ansatte i selskapet. Det er bare inntekter/kostnader knyttet til forvaltning av selskapets eiendom som føres i Vaterlands budsjett/regnskap. Driftsinntekter og driftskostnader knyttet til Oslo Bussterminal føres i budsjettet/regnskapet til AKT, skilles ut i regnskapet til AKT og rapporteres til styret for Vaterland Bussterminaler AS. Eventuelt overskudd i AKT som kan henføres til bussterminalen i Oslo er forutsatt brukt til tiltak på denne terminalen. Driften av Oslo Bussterminal er finansiert ved inntekter knyttet til anløp fra busselskapene, i tillegg til andre driftsinntekter. Fylkeskommunens tilskudd til driften gis i form av husleie for terminalen i Oslo, og tilsvarer omlag det Ruter-bussene i Akershus ville betalt i terminalavgifter

105 Akershus KollektivTerminaler FKF (722) Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) er et fylkeskommunalt foretak som har som formål å forvalte og drifte fylkeskommunens store kollektivterminaler (bussterminaler og brygger) og innfartsparkeringsplasser i tilknytning til disse. Det foreslås kjøp av tjenester fra AKT på 27,8 mill. kr for 2015, dvs. på samme reelle nivå som i Det er inngått prinsippavtale mellom Statens vegvesen Region øst (SVRØ), Jernbaneverket og AKT som regulerer forvaltning, drift og vedlikehold av kollektivanlegg i Akershus fylke. Avtalen innebærer at driftsansvaret for de mindre bussterminalene og samtlige holdeplasser langs fylkesveiene i Akershus fortsatt skal ligge hos SVRØ, men med noe bistand fra AKT. AKT drifter følgende terminaler og brygger/fergeleier: Region Terminaler Brygger Romerike Lillestrøm, Leirsund, Kløfta, Eidsvoll verk, Eidsvoll, Årnes, Nannestad Torg, Sørumsand, Lørenskog sentrum, Strømmen og Olsavsgård Asker og Bærum Sandvika, Bekkestua, Asker og Lysaker Lysaker Follo Ski, Ås, Vestby og Nesoddtangen Nesoddtangen Oslo Oslo Bussterminal (se omtale i teksten) Aker Brygge AKT har avtale med Vaterland Bussterminal AS om drift av Oslo Bussterminal. Driftsbudsjettet for terminalen i Oslo føres i AKTs budsjett. Det vises til omtale av Vaterland Bussterminal i avsnitt 721 Vaterland Bussterminal AS. Det vises til omtale av drifts- og investeringsrammer for AKT i kapittel 15 om fylkeskommunale foretak

106 Fylkesveier (7E) Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 1.1 Utbygging av gang- og sykkelveger Det er bygget 9,6 km gang- og sykkelveg innenfor 4 km fra skoler Det er bygget 11,4 km gang- og sykkelveg totalt langs fylkesveg Andelen som sykler har økt fra Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Andelen som går har økt fra God luftkvalitet Målinger av luftkvaliteten langs fylkesveiene er gjennomført 3.3 Redusere saltforbruket i vinterdriften Luftforurensning langs fylkesveiene har ikke overskredet nasjonale mål 4 Sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 4.3 Tilgjengelighet for alle på holdeplasser og terminaler 4.4 Gradvis redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier Saltforbruket er redusert med 5 prosent fra holdeplasser oppgradert til universell utforming i 2015 Standarden på veielementer forbedret ved forsterkningsprogrammet 210 km fylkesvei er reasfaltert (dekkefornyelse) 15 km fylkesvei er utbedret i forsterkningsprogrammet 4.5 Trafikksikkerhet Antall omkomne og hardt skadde i trafikken i 2015 er lavere enn i 2014 Det er utført strakstiltak etter sikkerhetsinspeksjon på 12 km av fylkesveinettet i 2015 Hovedutfordringer: - Et fylkesveinett som sikrer god fremkommelighet - Opprettholde kvaliteten på fylkesveinettet - Ta igjen vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet - Satse på gang- og sykkelveiprosjekter - Tiltak som kan styrke trafikksikkerheten Det foreslås 421,8 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveier i 2015, dvs. en realnedgang på 9,5 mill. kr. Bevilgningen for 2015 omfatter oppjustert kompensasjon på 6,2 mill. kr fra 2014 for stegvis innføring av ny håndbok for driftsstandard på fylkesveier. Fylkesveinettet utgjør km vei. I tillegg kommer gang- og sykkelveier. Driftsmidlene til fylkesveier går til både drift og vedlikehold. Drift omfatter de løpende oppgavene som sikrer at veiene er farbare, f. eks brøyting og strøing. Veivedlikehold omfatter nødvendige oppgaver for å opprettholde verdien av infrastrukturinvesteringer, f. eks. dekkelegging. Det foreslås en ramme på 250,9 mill. kr til drift av fylkesveier i Dette omfatter 204,4 mill. kr til drift av faste kontrakter, 30,5 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak (øvrig drift) og 16,0 mill. kr til veioppmerking. Rammen for vedlikehold er på 170,9 mill. kr, og omfatter 136,2 mill. kr til dekkelegging, 14,9 mill. kr til bruvedlikehold og 19,8 mill. kr til øvrig vedlikehold

107 Fylkeskommunen vil så langt som mulig følge intensjonene i statsbudsjettet om å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Det fremlagte driftsbudsjettet er anslått til å kunne opprettholde dagens standard på veiene, og gir kun en marginal innhenting av vedlikeholdsetterslepet. Driftsbudsjettet kan imidlertid ikke ses isolert i denne sammenhengen. Investeringsbudsjettet omfatter et forsterkningsprogram som bringer veistrekninger opp til normert standard. Samlet sett, ved den foreslåtte bevilgningen til drift og vedlikehold, og ved bevilgninger gjennom forsterkningsprogrammet, ligger det an til at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet kan reduseres noe i I tillegg har drift- og vedlikeholdskontraktene en prisøkning utover ordinær prisstigning. Dette er en bundet utgift som må dekkes innenfor totalrammen. Veksten i kostnadene til driftskontraktene forventes å flate ut mot slutten av kommende ØP periode. Det gis en nærmere omtale av drift og vedlikehold av fylkesveier i samferdselsplanens handlingsprogram for kapittel 6.2, samt beregnet innhenting av etterslepet siden beregningsgrunnlaget kom i Handlingsprogrammet viser også forventet kostnadsutvikling for driftskontrakter framover og beregninger for innhenting av vedlikeholdsetterslepet. Investeringsbudsjett Investeringer til samferdsel og transport omfatter investeringer i vei- og kollektivtiltak. Forslag til investeringsrammer i perioden er i samsvar med forslag til handlingsprogram for samferdsel i Akershus , som legges fram i egen sak samtidig med økonomiplanen. I handlingsprogrammet for Oslopakke 3 i perioden er det utarbeidet et målstyringssystem med et sett av resultatindikatorer til hvert mål. Handlingsprogrammet ble vedtatt i fylkestinget i juni Felles vedtatte mål og resultatindikatorer er styrende for Akershus fylkeskommune i hele økonomiplanperioden. Målstrukturen er gjengitt i tabellen nedenfor. Overordnet mål 2 hovedmål og 3 andre mål Et effektivt, miljøvennlig, God framkommelig- sikkert het for alle trafikant- og tilgjengelig grupper, prioritere transportsystem kollektiv-, nærings-, gang- og sykkeltrafikk Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling Indikator (med fakta 1 for 2013) Personbil og næringstransport: - Hastighet i rush på hovedvegnettet (O og A) - Rushtidsvariget Kollektivtrafikk - reisehastighet i rush Sykkel: - Antall km nye sykkelanlegg Kollektivtrafikk (antall kollektivreiser) Vegtrafikk (Akershus) Bompasseringer/døgn (Oslo og Bærum) Reisemiddelfordeling (hverdager), samlet for bosatte i Oslo og Akershus, over 15 år, prosent n/a 2 n/a Regionbuss 17,8 km/t 2,1 km på fylkesvei 77 millioner i Akershus millioner kjøretøykilometer Kollektivt 24 prosent Gange 24 prosent Sykkel 4 prosent Bil 47 prosent 1 Omfatter nøkkeltall som angår Akershus, spesielt for regionbussen og fylkesveier. I noen tilfeller har Oslopakke 3 bare felles indikatorer for Oslo og Akershus. Disse er benevnt (O og A) i tabellen ovenfor. 2 n/a = ikke tilgjengelig

108 Overordnet mål 2 hovedmål og 3 andre mål Sikkert og universelt utformet transportsystem Attraktivt kollektivtilbud Bidra til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet Indikator (med fakta 1 for 2013) Trafikksikkerhet alle transportformer (O og A) Universell utforming: - Antall holdeplasser og stasjoner oppgradert pr. år (O og A) Frekvens (antall minutter mellom hver avgang) Tilbudt kapasitet (mill. plasskm, mill. setekm) (O og A) Punktlighet Innbyggernes tilfredshet med kollektivtilbudet (O og A) Brukertilfredshet med kollektivtilbudet (O og A) Klimagassutslipp fra veitrafikk Antall overskridelser nasjonale mål NO 2 (O og A) Antall overskridelser nasjonale mål PM 10 (O og A) Antall personer utsatt for støy > 38 db fra riksvei (O og A) Kollektivtrafikkens andel av motoriserte reiser (O og A) Elbiler over bomringen (ÅDT en retning) Antall hardt skadde 137 Antall drepte n/a Buss, t-bane og trikk: 7868, Tog: 3505 (T-bane 82 prosent,trikk 44 prosent, utvalgte bybusser 56 prosent, tog 91 prosent) 69 prosent 95 prosent n/a 181 timer 72 døgn prosent 4541 pr døgn Forslag til investeringsrammer I økonomiplanen skal fylkestinget ta stilling til rammen for investeringer i fylkesveiene som finansieres over fylkeskommunens budsjett (og dermed disponeringen av bompenger, fordi midlene må sees i sammenheng i samferdselsplanen). Den delen av finansieringsgrunnlaget som er bompenger knyttet til Oslopakke 3 blir vist som annen finansiering i tabellen nedenfor (kolonner merket BOM ). Bompengebidragene er i samsvar med vedtatt handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden Forslaget ble godkjent av fylkestinget og bystyret i Oslo i juni 2014, og skal godkjennes av Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for I 2013 fikk Oslo kommune og Akershus fylkeskommune også tildelt statlige belønningsmidler for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk for perioden Den samlede tildelingen var på mill. kr, hvorav 256 mill. kr brukes på tiltak i Akershus. Belønningsmidlene blir vist som annen finansiering i tabellen nedenfor (kolonner merket ØVRIG ). For kort tid siden ble Oslo og Akershus tildelt ytterligere 25 mill. kr i belønningsmidler. Fordelingen mellom Oslo/Akershus og drift/investeringer er pr. oktober under avklaring, og de nytildelte midlene inngår derfor ikke i tabellen under. Tabellen viser investeringer etter finansieringskilde i henhold til samferdselsplanens handlingsprogram for Akershus :

109 PO7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT (tall i mill. kr) ØKONOMIPLAN AFK BOM ØVRIG SUM AFK BOM ØVRIG SUM AFK BOM ØVRIG SUM AFK BOM ØVRIG SUM Kolsåsbanen 56,0 56,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fornebubanen 5,0 5,0 0,0 5,0 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 79,0 79,0 Kollektivløsning Ahus * 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Store kollektivtiltak 0,0 61,0 0,0 61,0 0,0 5,0 0,0 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 79,0 0,0 79,0 Strekningsvise tiltak 35,8 38,0 73,8 5,0 40,0 45,0 77,7 4,0 81,7 21,8 30,0 51,8 Mindre utbedringer 73,0 0,0 73,0 98,5 0,0 98,5 90,8 0,0 90,8 68,0 0,0 68,0 Gang- og sykkelveier 176,2 42,1 218,3 159,8 115,5 275,3 9,1 147,5 156,6 31,4 76,5 107,9 Trafikksikkerhetstiltak 80,5 0,0 80,5 48,6 0,0 48,6 44,5 0,0 44,5 58,0 0,0 58,0 Miljø- og servicetiltak 13,0 0,0 13,0 41,9 0,0 41,9 7,0 0,0 7,0 20,0 0,0 20,0 Kollektivtiltak 58,6 57,4 116,0 36,0 81,0 117,0 0,0 85,0 85,0 27,0 130,0 157,0 Planlegging 0,0 42,5 42,5 0,0 42,5 42,5 0,0 42,5 42,5 0,0 42,5 42,5 Udisponert ramme 0,0 0,0 0,0 59,9 0,0 59,9 9,0 0,0 9,0 11,9 0,0 11,9 Sum lokale vegtiltak 437,1 180,0 0,0 617,1 449,7 279,0 0,0 728,7 238,1 279,0 0,0 517,1 238,1 279,0 0,0 517,1 Småinvesteringer O3 0,0 20,0 0,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 0,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Investeringer belønningsmidler 0,0 0,0 29,0 29,0 0,0 0,0 20,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 AKT: Investeringer i kollektivterminaler 3,8 0,0 0,0 3,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM NYE PROSJEKTER OG FULLFINANSIERING AV VEDTATTE PROSJEKTER 440,9 261,0 29,0 730,9 449,7 284,0 20,0 753,7 238,1 299,0 0,0 537,1 238,1 358,0 0,0 596,1 Rebevilgninger 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM INVESTERINGER 440,9 261,0 29,0 730,9 449,7 284,0 20,0 753,7 238,1 299,0 0,0 537,1 238,1 358,0 0,0 596,1 * Ordinære planleggingsmidler vil brukes til videre planlegging av kollektivløsning til Ahus Det foreslås et investeringsnivå til lokale veitiltak på 437 mill. kr i 2015, 450 mill. kr i 2016 og 238 mill. kr i 2017 og 2018, dvs. en investeringsramme til fylkesveier på mill. kr i for fylkeskommunale midler. I tillegg kommer bompengemidler fra Oslopakke 3 til lokale veitiltak inkludert planlegging på mill. kr i perioden Det foreslås i alt 145 mill. kr av Oslopakke 3-midler til Kolsåsbanen og Fornebubanen (store kollektivtiltak) i perioden, samt 40 mill. kr til småinvesteringer i regi av Ruter. Totalt foreslås en investeringsramme på mill. kr av Oslopakke 3-midler i perioden Videre styrkes budsjettet med 49 mill. kr til investeringstiltak fra belønningsordningen i 2015 og Det vises til omtale av belønningsmidlene i samferdselsplanens handlingsprogram , som legges frem for politisk behandling samme dag som økonomiplanen. Totale investeringer innen samferdsel utgjør med dette mill. kr i fireårsperioden. Gang- og sykkelveier tilknyttet skolene i Akershus vil fortsatt være et prioritert område. Statens vegvesen kartla behovet i alle kommunene i Akershus i Investeringsbehovet var langt større enn hva man kunne gjennomføre innenfor eksisterende økonomiske rammer, men rapporten ga et godt grunnlag for prioritering. Fylkestinget bevilget 370 mill. kr ekstra til gang- og sykkelveier i forbindelse med behandlingen av ØP Innfartsparkering inngår i ansvaret Kollektivtiltak under Lokale vegtiltak, hvor 78 prosent av rammen er bompengefinansiert. Det er foreslått en samlet ramme på 77 mill. kr til innfartsparkering i fireårsperioden. Midlene er foreslått fordelt med 31 mill. kr til sykkelparkering, blant annet "sykkelhotell" ved noen store knutepunkter, og resterende midler går til innfartsparkering for bil. I 2015 foreslås det å finansiere utvidelser ved Blaker- og Varingskollen stasjoner, samt to bussholdeplasser i Aurskog-Høland. Behovet for økt satsing på sykkel er avklart gjennom innfartsparkeringsstrategien, og er et svar på at sykkelen vil spille en viktigere rolle i tettbygde områder hvor det er dårlig kapasitet for biler/parkering. Forslaget til investeringsprogram blir gjort nærmere rede for i fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel i

110 Vesentlige endringer i forhold til samferdselsplanens handlingsprogram for : Tildelte belønningsmidler omfattes av investeringsbudsjettet, og disponible rammer, forbruk og prognoser vil følges opp i forbindelse med tertialrapportene. Rammen for bompengemidler i Oslopakke 3 for 2015 reduseres nominelt med 329 mill. kr. Det meste skyldes at Kolsåsbanen ferdigstilles i 2014, slik at kun restfinansiering på 56 mill kr er nybevilgninger. Statens vegvesen har hatt store mindreforbruk på investeringssiden som skyldes flere forhold, blant annet mangel på byggherrekompetanse. For å sikre en mest mulig realistisk budsjettering, er store deler av bevilgede investeringsmidler til gang- og sykkelveier og andre lokale veitiltak flyttet fra 2015 til Samlet ramme til gang- og sykkelveier og andre lokale veitiltak opprettholdes, men skyves ut i tid sammenlignet med samferdselsplanens handlingsprogram for Forskutterte midler samt bidrag fra eksterne i kostnadsdelingsprosjekter inngår i likhet med forrige handlingsprogram ikke i investeringstabellene, og gjenspeiler derfor ikke alle ressursene som forbrukes i Statens vegvesen. Beløp for forskudd og bidrag fra eksterne presenteres i egen tabell i handlingsprogrammet for Det foreslås at 87 mill. kr i forskuttert beløp tilbakebetales i Dette er tidligere enn nødvendig, men utbetalingene vil redusere bindinger og gi større handlingsrom på sikt. Tidlig tilbakebetaling medfører derimot en rentekostnad for fylkeskommunen i forbindelse med finansieringen, i tillegg til at kroneverdien i betalingsåret sannsynligvis er høyere enn i planlagt tilbakebetalingsår. Det vises for øvrig til omtale i samferdselsplanens handlingsprogram for Akershus Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) Det foreslås 3,8 mill. kr til finansiering av investeringer i kollektivterminaler i Akershus i Det vises til omtale av AKT i kapittel 15 - Fylkeskommunale foretak

111 11. TANNHELSE Tannhelse Tannhelsetjenesten har ansvar for koordinering av all offentlig og privat tannhelsetjeneste i fylket. Virksomheten skal sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Tannhelsetjenesten omfatter 4 tannhelsedistrikter med 35 klinikker, av disse er 9 små enheter ved fengslene, sykehus og sykehjem. Det er 240 årsverk. Det er registrert personer under tilsyn i de prioriterte grupper. I tillegg kommer fengselstannhelsetjeneste og noe behandling av voksne. Driftsbudsjett Tannhelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Tannhelse Utg Innt Netto Sum Programområde 4 Utg Innt Netto Prioriteringer Tannhelsetjenestens oppgaver er definert gjennom lov om tannhelsetjenester. I tillegg til de prioriterte gruppene utgjør behandling av voksne betalende pasienter om lag 2 prosent av det totale antall personer som mottar tannhelsetjenester i Akershus. Behandling av voksne betalende pasienter er viktig for å kunne gi tannhelsepersonellet økte muligheter til faglige bredde, og dette har stor betydning for å rekruttere og beholde tannhelsepersonell. Tannhelsetjenesten legger vekt på å utjevne sosiale ulikheter i tannhelse og gi god tannhelsehjelp til dem som trenger det mest. Oppslutningen om tjenestetilbudet er god og på nivå med de øvrige fylkene i området rundt Oslofjorden. Det er en utfordring å unngå etterslep i behandlingen av de prioriterte gruppene. Etterslepet i 2013 utgjorde personer. Kapasitetsproblemene har blant annet sammenheng med økt behov for kliniske arbeidsplasser som følge av vekst i befolkningen. Økt behandlingskapasitet er prioritert, og det arbeides med å øke antall kliniske arbeidsplasser i form av nye klinikker og utvidelse av eksisterende klinikker. Tannhelsetjenesten har behov for å tilpasse bemanningen i tråd med veksten i befolkningen, og det behov for en årlig kompensasjon for å imøtekomme befolkningsveksten. Det foreslås en netto budsjettramme på 208,3 mill. kr til tannhelsetjenesten i Dette er en realøkning på 0,7 mill. kr tilsvarende 0,3 prosent fra Fra 2016 øker budsjettet med 2,1 mill. kr årlig som kompensasjon for befolkningsvekst

112 Budsjettet er fordelt med om lag ¾ av rammen til pasientrettet arbeid og resten til fellesfunksjoner. Fellesfunksjonene omfatter blant annet ledelse og administrasjon, leie/drift og vedlikehold av klinikker, kjøp og vedlikehold av utstyr, IKT-tjenester og annen infrastruktur rundt den direkte pasientrettede virksomheten. Det er avsatt ca. 0,8 mill. kr i året til innvendige vedlikeholdsarbeider, som gjennomføres av eiendomsforetaket. Til fornyelse av utstyr, bl.a. datautstyr, inventar m.m. er det avsatt ca. 1,9 mill. kr i driftsbudsjettet. Kjøp av større utstyrsenheter er ført opp under investering med 4,0 mill. kr i året. Fylkestinget vedtok i sak 82/14 at Akershus skal trekke seg ut av det interfylkeskommunale samarbeidet knyttet til tannhelsetjenestens kompetansesenter for Østlandet (TKØ samarbeid i h.h.t. 27 i kommuneloven). Avtalen har et ås oppsigelsestid, og Akershus vil måtte innfri de avtalte økonomiske forpliktelsene som tilsvarer 22 prosent av driftsutgiftene i oppsigelsestiden. Dette er beregnet til om lag 0,7 mill. kr. Tannhelse (4A) Hovedmål Utviklingsområder Status pr * 1 Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 1.1 Bidra til å Utjevne sosiale helseforskjeller i Akershus a) Forebyggende tannhelseprosjekt for ungdom år Nes kommune er igangsatt. Mål: SIC 15 år < 6,1 b) Forebyggende tannhelseprosjekt igangsatt for 3-5 år i Borgen krets, Asker kommune. Mål :dmft = 0 5 år > 70% c) Tiltak for å redusere bruk av snus blant elever på videregående skole i Nittedal er igangsatt d) Forebyggende tannhelsetitak for å redusere andel 15 åringer med mye hull i Ås kommune er igangsatt. Mål SIC 15 år < 6,5 1.2 Gi et individrettet og godt tannhelsetjenestetilbud til de som har størst behov 1.3 God dekningsgrad (andel under tilsyn) i de prioriterte gruppene-med særskilt fokus på C1 (apsienter i institusjon) Andelen av 5 åringer uten hull i tennene skal være 85% eller høyere SIC indeks 12 åringer gj.sn. antall tenner med behandlingsbehov er 2,4 eller mindre SIC indeks 15 åringer gj.sn. antall tenner med behandlingsbehov er 5,2 eller mindre SIC indeks 18 åringer gj.sn. antall tenner med behandlingsbehov er 7,8 eller mindre Andel under tilsyn gr. A, B.> 95 % Andel under tilsyn gr.c1 > 95 % Andel under tilsyn gr.c 2 > 85 % Andel under tilsyn gr.d > 67 % Andel barn og unge som har ventet mer enn 24 mnd på tannbehandling skal utgjøre < 0,5 % av gruppen 8 Levere gode og effektive tjenester 8.1 Levere kostnadseffektive tjenester Netto driftsutgift pr. prioritert person under tilsyn er mellom kr * SIC indeks angir verdier for den tredjedelen av en gruppe med størst tannhelseutfordringer

113 Status pr tar utgangspunkt i resultatene for tannhelsetjenesten i 2013 og KOSTRA tall for sammenlignbare fylker på Østlandet (Akershus, Østfold, Oslo, Buskerud, Vestfold) og landet. Tannhelse resultater 2013 KOSTRA Akershus Østfold Oslo Buskerud Vestfold Norge Aldersgrupper 5-åringer, andel undersøkt helt uten karieserfaring 83,8 82,9 69,8 83,1 83,6 82,9 Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring pr. 12-åring Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring pr. 18-åring Personer under tilsyn ( prosentandel) Barn og ungdom 1-18 år, andel under offentlig tilsyn Psykisk utviklingshemmede over 18 år, andel under offentlig tilsyn Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon, andel under offentlig tilsyn Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie, andel under offentlig tilsyn 0,9 0,9 1,1 0,9 - * 1,0 3,6 3,7 3,5 3,6 4,3 4,2 95,2 96,0 93,9 97,0 97,8 96,7 95,1 91,7 77,6 97,1 98,1 92,3 70,0 88,4 88,8 85,2 88,3 80,6 23,8 20,9 17,2 41,3 30,9 32,3 Ungdom år, andel under offentlig tilsyn 67,1 87,0 65,8 71,0 89,5 78,7 Psykisk utviklingshemmede over 18 år, andel undersøkt/behandlet i løpet av de tre siste årene 12 åringer - andel undersøkte/behandlet i løpet av de tre siste årene 18-åringer, andel undersøkt/behandlet i løpet av de tre siste årene Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn i kroner *) Mangler data for Vestfold 94,5 83,8 71,9 94,7 93,3 91,8 96,7 94,1 88,2 96,4 96,9 96,7 93,8 88,1 81,4 92,7 94,0 93, Hovedutfordringer Gi et godt og tilpasset tjenestetilbud til de i befolkningen med størst behov Sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet til å kunne gi et faglig forsvarlig tilbud til de prioriterte gruppene. Driftsbudsjett Det foreslås en netto budsjettramme på 208,3 mill. kr til tannhelsetjenesten i Dette er en realøkning på 0,7 mill. kr tilsvarende 0,3 prosent fra Fra 2016 øker budsjettet med 2,1 mill. kr årlig som kompensasjon for befolkningsvekst. Budsjettet er fordelt med om lag ¾ av rammen til pasientrettet arbeid og resten til fellesfunksjoner. Fellesfunksjonene omfatter blant annet ledelse og administrasjon, leie/drift og vedlikehold av klinikker, kjøp og vedlikehold av utstyr, IKT-tjenester og annen infrastruktur rundt den direkte pasientrettede virksomheten

114 Det er avsatt ca. 0,8 mill. kr i året til innvendige vedlikeholdsarbeider, som gjennomføres av eiendomsforetaket. Til fornyelse av utstyr, bl.a. datautstyr, inventar m.m. er det avsatt ca. 1,9 mill. kr i driftsbudsjettet. Kjøp av større utstyrsenheter er ført opp under investering med 4,0 mill. kr i året. Fylkestinget vedtok i sak 82/14 at Akershus skal trekke seg ut av det interfylkeskommunale samarbeidet knyttet til tannhelsetjenestens kompetansesenter for Østlandet (TKØ samarbeid i h.h.t. 27 i kommuneloven). Avtalen har et ås oppsigelsestid, og Akershus vil måtte innfri de avtalte økonomiske forpliktelsene som tilsvarer 22 prosent av driftsutgiftene i oppsigelsestiden. Dette er beregnet til om lag 0,7 mill. kr. Folkehelse Det forebyggende arbeidets hovedmål er å sette befolkningen i stand til å bevare god munnhelse livet ut. Tannhelsetjenesten arbeider for å redusere forskjeller i tannhelse både på individ- og gruppenivå. Forskjeller i tannhelse følger forskjeller i allmenn helse og folkehelse. Akershus har til dels store sosiale helseforskjeller, noe som gjenspeiler seg i levekår og levevaner. Disse forskjellene gjenspeiles også i tannhelsen. Tannhelseresultatene for Akershus som helhet er gode. Resultater for tannhelsedistriktene viser at det er forskjeller mellom kommunene i Akershus, og disse forskjellene gjenspeiles i folkehelseprofilene i de respektive kommunene. De samme sosiale ulikhetene som generelt finnes i allmenn helse finnes også i tannhelse, og bedringen i tannhelse ser ut til å gå raskest i den delen av befolkningen som har høyest utdanning. Investeringsbudsjett Hovedutfordringen er å tilpasse kapasiteten i klinikkene til økt pasientmengde og å ivareta arbeidsmiljømessige krav. Samlet er det foreslått avsatt 116 mill. kr i ØP-perioden fordelt på nybygg, ombygging og utstyr. Av dette er 13,3 mill. kr ført opp som rebevilget ramme fra Flere av leiekontraktene på klinikkene går ut i perioden, og man er nødt til å se om lokalene er videre egnet, samt vurdere utvidelse eller bygge nye klinikker pga. økende befolkning i Akershus

115 P.NR PO4 TANNHELSE BUDSJETT ØKONOMIPLAN (tall i mill. kr) Investeringsreserve 2,0 2,0 2,0 2,0 2, Div. tannklinikker - rehabilitering 3,0 3,0 3,0 3,0 3, Nesodden tannklinikk - utvidelse 5, Ås tannklinikk - nye lokaler 10, Ås og Vestby tannklinikk - nye lokaler 12, Ås tannklinikk - tilbakestillelse 0, Strømmen tannklinikk - nye lokaler 12,0 10, Strømmen tannklinikk - tilbakestillelse 1, Bleiker tannklinikk - tilbakestillelse 0, Elektronisk pasientsystem (EPJ) 1, Årnes tannklinikk - tilbygg 3, Vestby tannklinikk - tilbakestillelse 0, Bjørkelangen tannklinkk - nye lokaler 8,0 2, Vormsund tannklinikk - tilbakestillelse 0, Jessheim tannklinikk - ombygging 6, Eidsvoll tannklinikk - utvidelse 15, Nesbru tannklinikk - utvidelse 5, Utstyr 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 PO4 SUM NYE PROSJEKTER OG FULLFINANSIERING 35,8 9,4 34,8 23,0 35,0 AV VEDTATTE PROSJEKTER Rebudsjettering (AFK) 1,0 13,3 PO4 SUM INVESTERINGER 36,8 22,7 34,8 23,0 35,0 Prosjektnr Tannhelse investeringsreserve Det er ført opp 2,0 mill. kr årlig i investeringsreserve. Posten blir i første rekke brukt til å dekke eventuelle overskridelser på enkeltprosjekter, eller ved mindre investeringer på klinikker som ikke dekkes av rehabilitering (80110) eller utstyr (87300). Det vil kunne oppstå behov for omlokalisering av enkelte tannklinikker i årene etter 2015 som følge av leiekontrakter som utløper, eller av andre grunner. Slike behov er ikke dekket av tannhelsetjenestens investeringsreserve. Prosjektnr Div. klinikker - rehabilitering Det er behov for rehabilitering av eldre klinikker som har lange leiekontrakter. Det er avsatt 3,0 mill. kr i året i planperioden. AFK Eiendom FKF håndterer hvilke klinikker som har behov for rehabilitering under det enkelte budsjettår. Prosjektnr Nesodden tannklinikk utvidelse Det er behov for en utvidelse med 2 behandlingsrom, til totalt 6 behandlingsrom på klinikken som følge av befolkningsvekst. Det er anslått at en utvidelse av 2 behandlingsrom, vil koste 5,0 mill. kr. Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 1,6 mill. kr. Prosjektnr Ås og Vestby tannklinikk nye lokaler Prosjektet 80129, Ås tannklinikk nye lokaler, samlokaliseres med Vestby tannklinikk og prosjektet endres til Ås /Vestby tannklinikk nye lokaler. Ås tannklinikk samlokaliseres med Vestby tannklinikk til en klinikk med 10 behandlingsrom som skal dekke tjenestetilbudet i Ås og Vestby kommuner. Midler avsatt til de to respektive klinikker slås sammen og prosjektet får en total kostnad på 22 mill. Prosjektstart vil være 2015 og prosjektperioden vil være Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 4,0 mill. kr

116 Prosjektnr Ås tannklinikk tilbakestillelse I forbindelse med at klinikken blir nedlagt, må AFK tilbakestille lokalene til opprinnelig stand. Kostnadene er budsjettert til 0,4 mill. kr i Prosjektnr Strømmen tannklinikk nye lokaler Leiekontrakten går ut i Befolkningsveksten i Strømmensområdet er stigende og det er behov for ytterligere 2 behandlingsrom utover dagens klinikk, totalt 10 behandlingsrom. Det er ikke mulig å utvide dagens klinikk med to behandlingsrom. En ny tannklinikk i denne størrelsesorden er av tidligere erfaringstall anslått med kostnad rundt 22,0 mill. kr. Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 4,0 mill. kr. Prosjektnr Strømmen tannklinikk tilbakestillelse I forbindelse med at klinikken blir nedlagt, må AFK tilbakestille lokalene til opprinnelig stand. Kostnadene er budsjettert til 1,0 mill. kr i Prosjektnr Bleiker tannklinikk tilbakestillelse I forbindelse med at klinikken blir nedlagt, må AFK tilbakestille lokalene til opprinnelig stand. Kostnadene er budsjettert til 0,4 mill.kr i Prosjektnr Elektronisk pasientsystem (EPJ) Prosjektet vil ikke ha behov for økte rammer, og vil sluttføres i ØP-perioden innenfor eksisterende rammer. Prosjektnr Vestby tannklinikk tilbakestillelse I forbindelse med at klinikken blir nedlagt, må AFK tilbakestille lokalene til opprinnelig stand. Kostnadene er budsjettert til 0,4 mill.kr i Prosjektnr Bjørkelangen tannklinikk nye lokaler Det er estimert at hoveddelen av kostnadene til å bygge klinikkene vil påløpe i 2016, mens sluttoppgjøret vil komme i 2017, henholdsvis fordelt med 8,0 mill. kr og 2,0 mill. kr på 2016 og Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 3,1 mill. kr. Prosjektnr Jessheim tannklinikk ombygging Prosjektet ble noe forsinket i forhold til tidligere estimat. Prosjektet sluttføres i 2015, og hovedvekten av kostnadene vil være i En vil derfor flytte midler fra 2014 til 2015 (se rebudsjettering). Klinikken bygges om og utvides med 3 behandlingsrom. Dette innebærer en økning med et behandlingsrom i forhold til opprinnelige planer. Det er nødvendig av hensyn til befolkningsveksten i området. Total ramme for prosjektet er 6,7 mill. kr. Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 2,1 mill. kr. Prosjektnr Eidsvoll tannklinikk utvidelse Leiekontrakt går ut i 2017, og det er behov for økt behandlingskapasitet i Eidsvoll. Dette er ikke mulig å få til i nåværende lokaler på grunn av at anlegget ikke har kapasitet til å håndtere flere behandlingsrom. Det vil være behov for å finne en alternativ løsning sentralt i Eidsvoll hvor det kan etableres en tannklinikk med 7 behandlingsrom. Tidligere erfaringstall gir et finansieringsbehov anslått til 15,0 mill. kr. Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 3,5 mill. kr

117 Prosjektnr Nesbru tannklinikk - utvidelse Prosjektet ble noe forsinket i forhold til tidligere estimat. Prosjektet sluttføres i 2015, og hovedvekten av kostnadene vil være i En vil derfor flytte midler fra 2014 til 2015 (se rebudsjettering). Nesbru tannklinikk utvides med 4 behandlingsrom og erstatter Bleiker tannklinikk som legges ned. Prosjektering pågår og antatt byggestart er Kostnadene knyttet til å utvide Nesbru tannklinikk er anslått til 6,0 mill. kr. Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 1,8 mill. kr. Prosjekt Utstyr Det vil være et normalt utskiftningsbehov pr år, på om lag 10 behandlingsenheter/stoler, av om lag ca. 150 totalt. I tillegg kommer datautstyr og annet teknisk utstyr ved klinikkene. Det er budsjettert 4,0 mill. kr. i året til utstyrsfornyelse. Rebudsjettering Det rebudsjetteres 13,25 mill. kr knyttet til følgende prosjekter: Prosjektnr Ås tannklinikk, til nytt prosjekt Ås og Vestby tannklinikk, 3,1 mill. kr. Prosjektnr Elektronisk pasientsystem, 0,75 mill. kr flyttes fra 2014 til Prosjektnr Jessheim tannklinikk, prosjektet er forsinket og sluttføres i Av rammen fra 2014, flyttes 4,7 mill.kr til Prosjektnr Nesbru tannklinikk, prosjektet er forsinket og sluttføres i Av rammen fra 2014, flyttes 4,7 mill.kr til

118 12. FELLESOMRÅDER OG SENTRALE STYRINGSORGANER Fellesområder og sentrale styringsorganer Omfatter følgende: Fylkesting, fylkesutvalg, hovedutvalgene og andre politiske utvalg samt partistøtte. Hvert annet år påløper også utgifter til valg. Fylkesadministrasjonen med tjenester innenfor HR, kommunikasjon, jus, IKT, økonomi, lønn og regnskap, innkjøp, analyse, utvalgssekretariat, dokumentasjon og servicesenter Fagadministrasjoner for videregående opplæring, samferdsel og transport, plan, næring og miljø og kultur, folkehelse og frivillighet Drift av administrasjonsbygget i Galleriet Fellesutgifter som omfatter formål som gjelder hele fylkeskommunen Kontrollutvalg, kontrollutvalgssekretariat og fylkesrevisjon Driftsbudsjett Tekniske korreksjoner i budsjettrammen: Overført 4,0 mill.kr til 1B fra PO5 Overføring av Kultur. Akershus