Orientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om kommuneøkonomiproposisjonen 2017/gjennomgang delkonstnadsnøkler båt og ferje

Transkript

1 Fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen Orientering Kommuneøkonomiproposisjonen 2017 Mo i Rana, 06. juni 2016 Orientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om kommuneøkonomiproposisjonen 2017/gjennomgang delkonstnadsnøkler båt og ferje Den 11. mai i år la regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2016 og kommuneproposisjonen for I RNB foreslår regjeringen endringer i inneværende års budsjett, mens det i kommuneproposisjonen redegjøres for hvilke overføringer til kommunesektoren, inkludert fylkeskommunene, som vil bli foreslått i statsbudsjettet for Delkostnadsnøkkelen for båt og ferje vil bli gjennomgått med sikte på forslag til endringer i kommuneproposisjonen for I denne redegjørelsen vil jeg kort vise til hva Kommuneproposisjonen 2017 innebærer for Nordland, og hvilke problemstillinger og forventninger det nå knyttes til ny delkostnadsnøkkel for båt og ferje. Av forslaget til kommuneproposisjon for 2017 framgår det at kommunesektorens frie inntekter vil få en realvekst fra 2016 til 2017 på mellom 3,75 og 4 milliarder kroner, noe som tilsvarer en vekst på ca. 1,2 %. Av denne veksten går bare ca. 0,3 milliarder kroner til fylkeskommunene. Endringene er beregnet fordelt til den enkelte fylkeskommune i KS sin prognosemodell, som ble oppdatert 13. mai. Veksten som det legges opp til i kommuneproposisjonen for 2017 er noe lavere enn forutsatt i vår økonomiplan. Det er foretatt oppdateringer i bosatt spredt-kriteriet og ferjekriteriet. Det var store endringer i kriteriet «innbyggere bosatt spredt» i I tillegg har SSB endret sin metode for tettstedsavgrensning. Det foreslås derfor en jevnlig oppdatering av kriteriedata. Det er foretatt en kvalitetssikring av listen over ferjesamband. Det har medført at antall ferjesamband i landet er redusert fra 106 til 100 og antall ferjesamband i Nordland er redusert fra 23 til 22. Justeringene i de to kriteriene gir Nordland til sammen 9,5 millioner kroner mer enn vi ellers ville fått i KS sine beregninger viser samlet sett at vi kan forvente omtrent samme nivå på de frie inntektene i 2017 som er lagt til grunn i fylkeskommunens økonomiplan. - Altså verken særlig mer eller særlig mindre frie inntekter enn vi har lagt inn i økonomiplanen for Kommuneproposisjonen sier ikke noe om videre utvikling i de frie inntekter etter Dersom samme vekst som det nå legges opp til fra 2016 til 2017, videreføres i resten av økonomiplanperioden, vil vi kunne få en inntektssvikt framover mot I arbeidet med 1

2 planrammene for kommende økonomiplan, som også behandles i fylkestinget denne uken, har vi valgt å fremskrive dagens inntektsanslag som uendret ettersom vi ikke vet hva vekstanslagene konkret blir i årene framover. I Kommuneproposisjonen for 2017 varsles det også en gjennomgang av delkostnadsnøklene for båt og ferjer. I og med at dette arbeidet ennå ikke er startet opp er det på nåværende tidspunkt ikke mulig å forutsi hvordan dette vil slå ut for et fylke som Nordland med mange båt og ferjeruter. Jeg skal kort redegjøre for problemstillinger knyttet til kompensasjonsordningene i inntektssystemet, og fylkeskommunens behov for omstilling for å tilpasse seg reduserte rammebetingelser i årene framover. Det nye inntektssystemet som ble vedtatt i 2014 gir Nordland fylkeskommune et nedtrekk i rammetilskuddet som er beregnet til 284 millioner kroner pr år sammenlignet med det vi ville fått med det gamle inntektssystemet. Det er innført en overgangsordning på 5 år og full effekt vil komme fra og med Da regner vi med at også tapskompensasjonen vil være borte. For 2016 utgjør tapskompensasjonen 80,7 millioner kroner. I oversikter vi fikk fra KS etter omleggingen av inntektssystemet i 2014, fremgår det at de nye kriteriene for fordelingen av utgiftutjevningen gir Nordland noe økt tildeling på kriteriene for skole og tannhelse, mens vi får lavere tildeling på kriteriene for buss/bane, båt/ferje og veg. Den samlede effekten av dette er beregnet å gi oss et inntektstap på 284 millioner kroner fram mot For å tilpasse oss denne reduksjonen i rammetilskuddet er det satt i gang et stort omstillingsarbeid i Nordland fylkeskommune. I økonomiplanen er det lagt inn betydelige nedtrekk blant annet i rammene for utdanning, samferdsel og fylkesvegferjer. En del av omstillingen er arbeidet med nytt samferdselskart for Nordland innen båt- og ferjetransport. Nordland er det største båt/ferje-fylket i landet og i denne gjennomgangen legges det vekt på å se båt- og ferjetilbudet i sammenheng. Målet er å effektivisere båt- og ferjetilbudet slik at man får best mulig tilbud innenfor den tilgjengelige ressursrammen vi har. Kriteriene i inntektssystemet for båt/ferje er slik de er utformet nå, basert på gjennomsnittet av utgiftsnivået for båt de siste 3 tilgjengelige regnskapsår og antall ferjesamband. Disse kriteriene gir lite insentiver til omstilling når de bygger på historiske tall og gir oss liten drahjelp i arbeidet med å realisere innsparinger. Nordland fylkeskommune mottar til sammen 4,7 milliarder kroner i sum frie inntekter fra staten i Modellen framgår på regjeringens nettside. Av dette utgjør rammetilskuddet inkludert utgiftutjevningen 3,3 milliarder kroner, hvorav utgiftutjevningen utgjør ca. 1 milliard kroner. Utgiftutjevningen er en omfordeling mellom fylkeskommunene i forhold til det beregnede 2

3 kostnadsbehovet den enkelte fylkeskommune har for å kunne tilby de samlede tjenestene. Samlet sett går dette i null, ved at noen fylkeskommuner får mer og noen får mindre på de ulike kriteriene. Samlet sett har staten beregnet at Nordland har et behov som tilsier et utgiftsnivå som er 41 % høyere enn landssnittet. Dette gir oss en kostnadsindeks på 1,41 og dermed høyere overføringer enn landsgjennomsnittet. Innenfor utgiftutjevningen, altså det som i 2016 utgjør ca. 1 milliard kroner for Nordland, er fylkesfaktor båt ett av kriteriene som legges til grunn for omfordeling mellom fylkene. I 2016 utgjør denne kompensasjonen (fylkesfaktor båt) 293 millioner kroner for Nordland. I 2016 vil gjennomsnittet av regnskapsførte netto utgifter til båtdrift i 2012, 2013 og 2014 ligge til grunn. I 2017 vil gjennomsnittet for 2013, 2014 og 2015 ligge til grunn. I 2018 vil gjennomsnittet for 2014, 2015 og 2016 ligge til grunn osv. Dette betyr at en reduksjon i netto utgifter i 2018 vil slå ut med 1/3 i 2020, 2/3 i 2021 og gi 3/3, dvs. fullt utslag i 2022 dersom dagens båtkriterium opprettholdes og det ikke skjer endringer i utgiftene hos de øvrige fylkeskommunene eller i vektingen av de ulike kriterier noe som vi vet ikke vil være tilfelle. I kommuneproposisjonen for 2017 foreslås det årlig oppdatering av sektorvektene. Departementet foreslår at sektorvektene oppdateres årlig for alle sektorer basert på et gjennomsnitt av de tilgjengelige tre siste års regnskapstall (netto driftsutgifter). Dette vil bidra til at endringer i driftsutgiftene gradvis vil slå igjennom i sektorvektene i kostnadsnøkkelen. For 2017 vil årene ligge til grunn. Foreløpige beregninger tyder på at sektorvektene til delkostnadsnøklene for båt/ferje og buss/bane kan bli vektet en del opp, mens delkostnadsnøklene for fylkesveger og tannhelse kan bli vektet en del ned. For videregående opplæring ligger det an til å bli mindre endringer. Hvilken effekt dette får for Nordland er vanskelig å si på nåværende tidspunkt. Det kan slå begge veier. Nye kriterier for båt og ferje skal etter planen utredes og innarbeides i kommuneproposisjonen for Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler at de ønsker mer objektive kriterier som ikke bygger på historisk kostnadsnivå og fungerer som en refusjonsordning, slik dagens båtkriterium gjør. I tillegg uttaler departementet at det vil komme endringer i inntektssystemet i forbindelse med regionreformen som skal tre i kraft i Endringene i inntektssystemet som gir Nordland et nedtrekk i rammetilskuddet på 284 millioner kroner er innarbeidet i gjeldende økonomiplan. Også forventet kostnadsøkning som følge av økte anbudskostnader ble lagt inn i rammen for 2015 med 85 millioner kr. Netto ressursramme til hurtigbåter er økt med til sammen nesten 62 mill. kroner fra 2014 til 2015, og økt med ytterligere 9 mill. kroner til 2016, for deretter å reduseres med 1 million kroner i Vedtatt nedtrekk fra 2017 til 2018 er på 52 millioner kroner, men ressursrammen for båter vil likevel være ca. 18 millioner kroner høyere i 2018 enn i Det er altså ikke slik at det pågående arbeidet med nytt samferdselskart skal redusere 3

4 tjenestene til et nivå som er lavere enn det var i Omstillingene innenfor båttjenesten vil være nødvendig for å sikre at ressursene disponeres på best mulige måte ovenfor innbyggerne innenfor den tilgjengelige ressursrammen. Det er altså en kombinasjon av økte anbudskostnader og reduserte overføringer fra staten som gir omstillingsutfordringen. Det samme bildet trer frem hvis vi ser på økonomiplantallene for ferjedriften. Ferjeutgiftene er økt med 102 millioner kroner fra regnskapet i 2014 til budsjett for 2017, mens nedtrekket fra 2017 til 2018 er på nærmere 73 millioner kroner. Ressursbruken netto til ferje økes i økonomiplanperioden med ca. 30 mill kr fra 2014 til 2018 til tross for vedtatte nedtrekk. Ressursbruken netto til båt og ferje økes altså noe i økonomiplanperioden til tross for vedtatte nedtrekk. Det ble varslet allerede i kommuneproposisjonen for 2015 at samferdselskriteriene skulle vurderes nærmere. Det kom ingen endringer i kommuneproposisjonen verken i 2016 eller i Men departementet ser behov for å endre samferdselskriteriene og endringer varsles i Fylkesfaktor båter, som er gjennomsnittlig kostnadsnivå de siste 3 tilgjengelige regnskapsår fungerer nærmest som en refusjonsordning. Også ferjekriteriet, antall samband, er uheldig, fordi dette ikke gjenspeiler ulike omfang og variasjoner i ferjetjenesten. Man får like mye rammetilskudd for et ferjesamband på noen få hundre meter over en fjordarm som for et havgående samband mellom fastlandet og øyer langt til havs. Samferdselskriteriene ivaretar ikke den objektiviteten som staten ønsker og gir heller ingen insentiver til omstilling og effektivisering. Departementet har etablert et prosjekt og sendt ut anbudskonkurranse på et oppdrag for å utrede denne problemstillingen og foreslå nye kriterier. Det er forskningsmiljøer som er målgruppen for det utsendte anbudet. Utredningen skal være ferdig innen og de nye kriteriene planlegges innarbeidet i kommuneproposisjonen for Departementet ønsker dialog med fylkeskommunene om samferdselskriteriene og ser gjerne at båt- og ferjefylkene går sammen om å komme med innspill. Det kan derfor være aktuelt at det nedsettes en referansegruppe i tilknytning til prosjektet med fylkeskommuner som har mye båt og ferje. I så fall bør Nordland delta her. Det er for tidlig å si noe om faktisk framtidig vekst i perioden Fylkeskommunen kan dermed velge å opprettholde sitt noe optimistiske vekstanslag. Signalene i forhold til fremtidig vekst i kommuneproposisjonen indikerer imidlertid ikke at man kan utsette det pågående omstillingsarbeidet. Det vil være store forventninger til arbeidet med nye kriterier for utgiftutjevning for samferdselssektoren, både for båt og ferje. Spesielt viktig for det videre arbeidet er det at de fremtidige kriteriene både tar hensyn til befolkningens og næringslivets behov for samferdselstilbud og fylkeskommunens behov for omstilling og effektivisering som følge av det samlede nedtrekket i statlige overføringer framover. 4

5 5