Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: 211 Møtedato: Tid: 13:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel PS 7/17 Inntektsrammer og strategier for ØP PS 8/17 Høringsuttalelse - En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring PS 9/ Ås videregåendeskole - Byggeprogram for fase 1. Eventuelt Oppsummering av konferasen om universell utforming av kollektivtrafikk i Bergen 8-9.mai Universell utforming på nettsidene til fylkeskommunen - en oppdatering 3

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 59/17 Fylkesting Fylkesutvalg Administrasjonsutvalget /17 Eldrerådet /17 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Inntektsrammer og strategier for ØP Forslag til vedtak 1. Fylkeskommunens prioriteringer i økonomiplanperioden må rettes inn mot å skape rom for å kunne finansiere det store investeringsløftet som er nødvendig innen videregående skole i perioden Dette betyr at: a) Programområdenes driftsbudsjetter tilpasses for å sikre en langsiktig og bærekraftig finansiering av kommende investeringer. b) Investeringene finansieres med 25 prosent egenkapital i henhold til vedtatt norm for bærekraftig fylkeskommunal økonomi. c) Behov for økte driftsmidler til kollektivtrafikk må finansieres ved bruk av bompenger, ved effektivisering og eventuelt ved økt trafikantbetaling. d) Eventuelle regnskapsoverskudd avsettes til å finansiere framtidige investeringer. e) Gjeldende vedtatte hovedmål for Akershus fylkeskommune legges til grunn for årsbudsjett 2018 og ØP Om saken Saken gir en oversikt over de økonomiske rammene fylkeskommunen står overfor i den kommende 4-års perioden. I tillegg omtales kort AFKs hovedutfordringer framover. Omtalen 5

4 danner grunnlaget for fylkesrådmannens forslag til prioriteringer for den kommende økonomiplanen for perioden Etter at regjeringen har lagt fram forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2017 (RNB) og kommuneproposisjonen for 2018 den 11. mai, vil fylkesrådmannen ettersende et tillegg til sak med informasjon om innholdet i regjeringens forslag som har økonomiske konsekvenser for Akershus fylkeskommune. Vurderinger Akershus fylkeskommunes frie inntekter i 2017 og : Prognosen for AFKs frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd fra staten) i 2017 ligger foreløpig ca. 15 mill. kr høyere enn vedtatt årsbudsjett. Det er for tidlig å anslå nærmere årsavvik for frie inntekter fra skatt og rammetilskudd, og utviklingen må vurderes videre på bakgrunn av revidert nasjonalbudsjett som legges fram i mai. 2018: Fylkesrådmannen vil komme tilbake til omtale av dette når regjeringens forslag til Kommuneproposisjon for 2018 er lagt fram. Foreløpig legges vedtatt inntektsnivå for 2018 til grunn : Regjeringen gir ikke føringer for kommunesektorens inntekter ut over 2018 i kommuneproposisjonen. Fylkesrådmannen vurderer det slik at det ikke er grunnlag for å endre anslag for frie inntekter i forhold til det som ble vedtatt i ØP for disse årene. I ØP er det lagt til grunn en realvekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 300 mill. kr årlig. Utbytte fra Akershus Energi (AE) I tillegg til inntekter fra skatt og rammetilskudd, har Akershus hatt store inntekter knyttet til utbytte fra Akershus Energi. Utbyttet er 15 mill. kr høyere i 2017 enn vedtatt budsjett på 100 mill. kr. For perioden legges det til grunn et utbytte på 90 mill. kr, for deretter å synke til 80 mill. kr for Fond Akershus fylkeskommune har i 2016 noe ubrukte midler på reservefond og andre fond. Reservefond utgjør ca. 369 mill. kr ved inngangen til Fra reservefondet er det vedtatt brukt ca. 67 mill. kr til ulike tiltak i økonomiplanperioden På ubundne infrastrukturfond samferdsel gjenstår etter vedtatte disponeringer ca. 104 mill. kr ved utgangen av Fra klima- og miljøfondet på ca. 68 mill. kr ved utgangen av 2016, er ca. 40 mill. kr vedtatt disponert til diverse tiltak i økonomiplan , mens ca. 28 mill. kr er udisponerte midler. Fylkesrådmannen understreker at det er behov for å ha en udisponert fondsreserve tilgjengelig i tilfelle uforutsette utgifter. Fylkestinget vedtok i forbindelse med behandlingen av ØP at fylkeskommunen skal ha reservefond som tilsvarer 4 prosent av driftsinntektene. Ved utgangen av 2016 hadde Akershus reservefond på 4,6 prosent av driftsinntektene. 6

5 Positiv økonomisk utvikling de senere årene Fylkeskommunens økonomiske utvikling har vært positiv de siste par årene, særlig ved at netto resultatgrad er bedret. Netto resultatgrad viser om tjenestenivået over tid står i forhold til driftsinntektene (netto resultatgrad er et uttrykk for økonomisk balanse, som regnes ut ved at driftsutgifter mv. trekkes fra driftsinntekter). I 2016 var netto resultatgrad 4,8 prosent av brutto driftsinntekter. Fylkestingets vedtatte norm er på minimum 2,5 prosent. Fylkeskommunen har hatt en gjeldsbelastning over flere år på nivå 40 prosent av driftsinntekter, som er lavere enn landsgjennomsnittet. Egenfinansiering av investeringer har vært relativt høy, men fylkeskommunen har vært avhengig av utbytte fra Akershus Energi for å opprettholde en såpass stor andel egenfinansiering av investeringer. Sammenlignet med andre fylkeskommuner og kommuner, har Akershus fylkeskommune relativt sett en god økonomi, blant annet som følge av lav gjeld. Fylkeskommunens fondsmidler har økt i de siste årene, vesentlig på grunn av avsetninger fra regnskapsoverskudd. Norm for å sikre økonomisk handlefrihet Fylkestinget vedtok i desember 2016 følgende anbefalte normer for Akershus fylkeskommune for å sikre bærekraftig økonomisk utvikling og økonomisk handlefrihet i årene framover: Netto driftsresultat skal være minimum 2,5 prosent av driftsinntekter for å sikre egenkapitalfinansiering av investeringer Reservefond (ekskl. fond til dekning av premieavvik, klima- og miljø- og infrastruktur samferdsel) skal være minimum 4 prosent av driftsinntekter Egenkapitalfinansieringen skal være minimum 25 prosent av fylkeskommunens brutto investeringer (ikke medtatt investeringer finansiert av Oslopakke 3 og mva.- kompensasjon) Det er gjennomført en 10 års økonomisk framskrivning, jfr. vedlegg 1, der fylkeskommunens driftsinntekter og driftsutgifter er framskrevet. Framskrivingen viser at det er spesielt viktig for Akershus å klare å egenkapitalfinansiere 25 prosent av investeringene for å kunne ha balanse i driftsbudsjettene i årene framover og opprettholde en viss økonomiske handlefrihet i den forestående perioden der det skal gjennomføres store investeringer i videregående opplæring og på samferdselsområdet. 2 Hovedutfordringer i ØP Økonomisk hovedutfordring finansiere store skoleinvesteringer Hovedutfordringen for AFKs økonomiske handlingsfrihet de neste fire årene er at en stadig større andel av AFKs frie inntekter vil måtte gå til å dekke økte finanskostnader som følge av store og økende investeringsbehov. Økonomiske framskrivinger viser at lånegjelden kan øke fra 3 mrd. kr til rundt 10 mrd. kr dersom skoleinvesteringer knyttet til skolestrukturprosjektet, samt investeringer knyttet til den 10-årige gang- og sykkelveiplanen skal gjennomføres og lånefinansieres fullt ut. Dette er ikke økonomisk bærekraftig for AFK. Det blir nødvendig å tilpasse investeringene og de økte driftsutgiftene til fylkeskommunens inntekter. Siden dette ikke kan gjøres i løpet av kort 7

6 tid, må den økonomiske tilpasningen starte i 2017 og gradvis innfases over den påfølgende 4-års perioden og fortsette fram mot Utgiftshopp fra 2020/2021 De nærmeste årene er de planlagte fylkeskommunale investeringene på et relativt høyt «normalnivå», men i årene kommer det en investeringstopp på om lag 3 mrd. kroner i videregående skoler. Med dette øker også de videregående skolenes driftsbudsjetter (driftsutgifter knyttet til nye elevplasser) og økte finansutgifter som følge av fylkeskommunens låneopptak. Det er derfor viktig å bruke årene til å forberede seg på den utgiftsøkningen som kommer fra Dette innebærer at driftsbudsjettene til programområdene må holdes stramme i de kommende fire årene, og at egenkapitalfinansiering av investeringer bør vektlegges. Det er også viktig å holde investeringsnivået i den kommende 4-års perioden på et moderat/lavt nivå for å være best mulig forberedt på de store skoleinvesteringsprosjektene fra og med 2020 og videre fram mot Det understrekes at det både er usikkerhet knyttet til befolkningsprognoser og gjennomføringstidspunktet for investeringsprosjektene knyttet til skolestrukturprosjektet. Demografiske forhold i Akershus påvirkes av den realøkonomiske utviklingen, blant annet eiendomsbygging i hovedstadsområdet og tilbud og etterspørsel på boligmarkedet. Dette er også påvirket av psykologi og hvordan folk vurderer sine framtidsutsikter. Gjennomføringen av de store investeringsprosjektene i videregående skoler inngår også i kommuners tettstedsutvikling, der til dels kompliserte prosesser og forhandlinger skal gjennomføres før prosjektet kan igangsettes. Hovedutfordringer på tjenesteområdene I tillegg til utgiftsøkningen i videregående opplæring, øker Akershus fylkeskommunes utgiftsbehov også på andre områder i samme periode som følge av befolkningsveksten i fylket. Dette gir behov for driftsmidler til og investeringer i fylkesveier, kollektivtrafikk og anlegg for idrett og friluftsliv, og eventuelt tannklinikker dersom disse videreføres som et fylkeskommunalt ansvar. Også kulturtilbud og kulturminner påvirkes av økt befolkning. Dessuten påvirkes utgiftene av andre viktige mål for fylkeskommunen som at et økende antall elever skal fullføre og bestå, ønske om flere lærlingplasser og flere søkere til yrkesfag, at fylkeskommunen skal være et foregangsfylke innen klima- og miljø, og at det skal tilrettelegges for næringsutvikling i samspill med kompetansemiljøene i fylket. Videregående opplæring Hovedutfordringen for videregående opplæring er elevtallsveksten, der AFK skal sikre tilstrekkelig antall elevplasser i samsvar med elevenes søkermønster og behov. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Elevtallsveksten er finansiert innenfor rammene i gjeldende ØP. Utdanning må være et sterkt prioritert område for fylkeskommunen, hvor det også er relativt sterke lovkrav til hvilket tilbud elevene skal ha. Dette betyr imidlertid ikke at det ikke er muligheter for effektivisering og utgiftskutt innenfor et budsjett på nesten 4 mrd. kr. Det vises i denne forbindelse til KOSTRA-tall for videregående opplæring som viser at AFK har høye utgifter på flere av studieprogrammene, slik at det er mulighet for mer effektiv drift uten at det går ut over kvaliteten i opplæringen. 8

7 Investeringene innen utdanning øker også fram mot 2019, som en «forsmak» på kommende investeringsbehov. Fylkestinget har dessuten vedtatt byggeprogram for inneklimatiltak på fire skoler som de foreløpig siste prosjektene i den vedtatte rehabiliteringsplanen. Samferdsel, klima og miljø Den jevne veksten Akershus har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig. Satsingen på kollektivtransport gir resultater. Å bygge ut kollektivtilbudet gir bedre miljø, fornøyde kunder og reduserer bilbruken. Målet er at kollektivtransport, sykkel og gange skal ta veksten i persontrafikken. Flere passasjerer med kollektivtransport i Akershus øker Ruters tilskuddsbehov. De økte utgiftsbehovene innen kollektivtrafikken knyttet til klima- og miljø og storbyutfordringene er ikke finansiert gjennom fylkeskommunenes inntektssystem. Disse behovene må følgelig søkes finansiert gjennom bompenger, bymiljøavtaler med staten og eventuelt ved at kollektivtrafikantene betaler mer. Reduksjon av rutetilbudet vurderes ikke å være et godt alternativ. Det bør imidlertid være mulig å hente ut effektiviseringsgevinster også i kollektivtrafikken. Det økte utgiftsbehov i kollektivtransporten må derfor dekkes ved bompenger, effektivisering og mulig økt trafikantbetaling. Satsing på utbygging av gang- og sykkelveier, samt innhenting av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er i tråd med regjeringens signaler. Eventuelle utgiftsreduksjoner på fylkesveiene må gjøres på en slik måte at det ikke øker vedlikeholdsetterslepet. Investeringsnivået innen samferdsel er høyt det siste året i inneværende ØP-periode og det meste er lånefinansiert, noe som binder opp utgifter også etter 2019/2020. Administrasjon og fellesutgifter KOSTRA-tall viser at det brukes en lav andel av budsjettet til administrative funksjoner Innenfor administrasjon og fellesutgifter vil ytterligere kutt i utgifter først og fremst være knyttet til redusert bruk av personalressurser, noe som bør ses i sammenheng med den kommende regionreformen. Det vil være viktig å kunne hente gevinster av IKT-prosjekter som e-handel og nytt skoleadministrativt system. Tannhelsetjenesten KOSTRA-tall viser at det brukes en lav andel av budsjettet til tannhelsetjenesten. Tannhelsen i Akershus er god, og årsrapporten for 2016 viser også at fylkeskommunen oppnår gode resultater. Dette betyr imidlertid ikke at det er umulig å drive mer effektivt. Det forventes avklaring i Stortinget i juni 2017 vedrørende tannhelsetjenestens framtidige organisering. Næring og nyskaping Akershus står overfor næringspolitiske utfordringer som følge av det grønne skiftet. Det legges til grunn et bredt partnerskapsarbeid med andre aktører for å oppnå mål. Klima og energi er et område som er høyt politisk prioritert, og der arbeidet bl.a. til hydrogensatsingen drives frem med ressurser fra klima- og miljøfondet. Det må arbeides videre med finansieringen av dette området, bl.a. knyttet til deltagelse i EU-prosjekter og støtte fra Enova. Kultur, frivillighet og folkehelse Befolkningsvekst og sentralisering mot knutepunkt i fylket bidrar til utfordringer og muligheter for hele kulturfeltet. Dette gjelder både for infrastruktur og fysisk tilrettelegging for aktivitet og opplevelser, for kulturminner og med hensyn til støtte til et styrket aktivitetstilbud. 9

8 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, regional plan for kulturminner og kulturmiljøer, samt kulturplanen vil være styrende for prioriteringene knyttet til programområdet kultur, frivillighet og folkehelse. Det er et høyt ambisjonsnivå for god utvikling av tilbudet, bedre tilgjengelighet for innbyggerne og en god stedsutvikling. Selv om områdene kultur, folkehelse og frivillighet og næring og nyskaping utgjør en mindre del av budsjettet, kan heller ikke disse områdene fritas for kutt og effektivisering. Nye tiltak må i større grad finne dekning innenfor eksisterende rammer. Realisering av et nybygg for Akershus kunstsenter i Lillestrøm innebærer økonomiske konsekvenser for Akershus fylkeskommune fra 2019/2020. Fylkesrådmannen vil innarbeide de budsjettmessige konsekvensene for Akershus i sitt budsjettforslag for de aktuelle årene. Prosesser for å håndtere økonomiske utfordringer I de to siste budsjettbehandlingene har fylkestinget fattet vedtak om noe reduksjoner i tjenesteområdenes budsjettrammer. Det er viktig å fortsette arbeidet med å se på effektiviseringer og bedre utnyttelse av fylkeskommunens inntekter. Tall fra bl.a. KOSTRA viser at Akershus fylkeskommune drives effektivt på flere områder. Det brukes en lav andel av budsjettet til både tannhelsetjenesten og administrative funksjoner. Årsrapporten for 2016 viser også at fylkeskommunen oppnår gode resultater på mange områder. Dette betyr imidlertid ikke at det er umulig å drive mer effektivt. Fylkesrådmannen legger fram sak for fylkestinget i juni 2017 om KOSTRA-analyser av videregående opplæring, administrasjon, samferdsel og tannhelsetjenesten. Dette arbeidet fortsetter videre fram mot framleggelsen av forslag til årsbudsjett og ØP , i tillegg til at også andre tjenesteområder skal analyseres. Analyser viser at Akershus på viktige områder bør se nærmere på hvordan andre fylkeskommuner arbeider og disponerer sine ressurser. I arbeidet med å omdisponere midler fra driftsbudsjettet til egenkapital til investeringer, kan slike analyser og benchmarking med andre fylkeskommuner gi viktige innspill i budsjettarbeidet. I kommuneproposisjonen signaliserer staten at det forventes en effektivisering på 0,5 prosent i kommunesektoren totalt i Fylkeskommunens arbeid er i så måte en oppfølging også av det staten forutsetter i sin fastsettelse av kommunesektorens budsjettrammer. Målstyring Fylkesrådmannen legger til grunn at arbeid med å videreutvikle et målstyringssystem sees i sammenheng med arbeidet med regionreform og utarbeidelse av nye mål for region Viken. I fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2018 og ØP videreføres gjeldende vedtatte hovedmål for Akershus fylkeskommune. 10 års økonomisk framtidsscenario Hovedutfordringen for AFKs økonomiske handlingsfrihet de neste ti årene er at en stadig større andel av AFKs frie inntekter vil måtte gå til å dekke økte drifts- og finanskostnader som følge av store investeringsbehov. Avhengig av utviklingen i rentenivået og graden av egenkapitalfinansiering av investeringene, kan dette gi en økonomisk underdekning på inntil 100 mill. kr i

9 For å unngå en slik underdekning må fylkeskommune budsjetter strammes til og økningen i lånegjelden må begrenses til et bærekraftig nivå. I ØP vedtok fylkestinget økonomiske normer/ «handlingsregler»for å blant annet sikre 25 prosent egenkapitalfinansiering av investeringene. I årene framover med økende investeringsbehov, vil dette det være krevende for Akershus fylkeskommune å overholde de vedtatte økonomiske handlingsreglene/normene. Dersom man klarer det, viser de økonomiske framskrivningene at dersom rentenivået holder seg som i dag, og fylkeskommunen klarer å overholde normen på 25 prosent egenkapital, så vil driftsbudsjettene holdes om lag i balanse i de neste 10 årene. Dersom egenkapitalnivået blir lavere enn dette, vil det oppstå underdekning i budsjettene på inntil 100 mill. kr pr år i slutten av perioden. Fylkesrådmannens anbefalinger Det er forventninger om økte investeringer innen samferdsel, og høyt ambisjonsnivå om å ha Nordens beste videregående skole, finansiere økt kollektivtrafikk og ta igjen vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene. Ut fra de rammene fylkesrådmannen ser for seg framover går ikke dette regnestykket opp på lengre sikt. Fylkeskommunens økonomiske situasjon blir endret rundt 2020 da økte driftsutgifter til elevtallsvekst, samt økte renteutgifter og avdrag knyttet til bl.a. bygging av nye elevplasser slår inn i budsjettene. Det er derfor viktig at man i det videre budsjettarbeidet ikke tar for gitt at økte framtidige finansieringsbehov dekkes av økte inntekter. Det er derfor behov for å fortsatt vurdere programområdenes netto budsjettrammer for å sikre en langsiktig og bærekraftig finansiering av investeringene, samt for å sikre balanse i driftsbudsjettene for de kommende fire år. For å sikre en bærekraftig økonomi etter denne ØP-perioden, bør det foretas ytterligere vurderinger av omprioriteringer. Fylkesrådmannen vil arbeide med budsjettalternativ hvor driftsbudsjettet sees i lys av de langsiktige økonomiske utfordringene for fylkeskommunen. Finansieringsutfordringene på områdene videregående opplæring og samferdsel underbygger behovet for å satse på betydelig grad av egenkapitalfinansiering. Lånerenten er også for tiden svært lav, og dette kan også gi inntrykk av at AFK har et større framtidig økonomisk handlingsrom enn det som kan bli tilfellet. Det er viktig at AFK innretter seg slik at fylkeskommunen er i stand til å håndtere høyere rentesatser. Det anbefales å bruke av egne inntekter til egenkapitalfinansiering, bruk av utbytteinntekter fra Akershus Energi, samt disponering av eventuelle framtidige regnskapsoverskudd. Bruken av midler fra et regnskapsoverskudd er imidlertid ikke noe man kan basere seg på som en fast kilde til egenkapitalfinansiering. Det er derfor viktig å avsette egenkapital i de årlige budsjettene for å sikre en bærekraftig og langsiktig finansiering av framtidige investeringer i tråd med vedtatt norm på 25 prosent egenkapitalfinansiering av investeringer. Det er viktig at det ikke gjøres økonomiske disposisjoner i 2017 som innebærer økte budsjettrammer for Dette vil vanskeliggjøre budsjettarbeidet for Fylkesrådmannen har ikke grunnlag for å tallfeste nødvendig omprioritering nå, men vil presentere sitt endelige forslag til saldering av budsjettet i årsbudsjett 2018 og økonomiplan , som legges fram i slutten av oktober. 11

10 Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Grethe Hjelle 12

11 10-årig økonomisk framtidsscenario for Akershus fylkeskommune Bakgrunn I perioden forventes det en vekst på innbyggere i Akershus i henhold til fylkeskommunens befolkningsprognoser fra september 2016, noe som gir en vekst på over 27 prosent. Som følge av dette forventes en betydelig vekst i elevtallet i videregående opplæring som gir behov for store investeringer i nye skolebygg. I denne saken gjennomgås fylkeskommunens økonomi i de neste 10 årene til og med Frie inntekter (rammetilskudd og skatteinntekter) framskrives, i tillegg til utvalgte driftsutgifter hvor det forventes betydelig økning i samme periode. Hovedtrekk Hovedutfordringen for AFKs økonomiske handlingsfrihet de neste ti årene er at en stadig større andel av AFKs frie inntekter vil måtte gå til å dekke økte drifts- og finanskostnader som følge av store investeringsbehov. Avhengig av utviklingen i rentenivået og graden av egenkapitalfinansiering av investeringene, kan dette gi en økonomisk underdekning på inntil 100 mill. kr i For å unngå en slik underdekning må fylkeskommune budsjetter strammes til og økningen i lånegjelden må begrenses til et bærekraftig nivå. I ØP vedtok fylkestinget følgende økonomiske normer/ «handlingsregler»: Netto driftsresultat skal være minimum 2,5 prosent av driftsinntekter for å sikre egenkapitalfinansiering av investeringer. Reservefond skal være minimum 4 prosent av driftsinntekter. Egenkapitalfinansieringen skal være minimum 25 prosent av fylkeskommunens brutto investeringer (ikke medtatt investeringer finansiert av Oslopakke 3 og mva.-kompensasjon). I årene framover med økende investeringsbehov, vil dette det være krevende for Akershus fylkeskommune å overholde de vedtatte økonomiske handlingsreglene/normene. Dersom man klarer det, viser de økonomiske framskrivningene at dersom rentenivået holder seg som i dag, og fylkeskommunen klarer å overholde normen på 25 prosent egenkapital, så vil driftsbudsjettene holdes om lag i balanse i de neste 10 årene. Dersom egenkapitalnivået blir lavere enn dette, vil det oppstå underdekning i budsjettene på inntil 100 mill. kr pr år i slutten av perioden. Forutsetninger for framskrivningen Det er utarbeidet et hovedalternativ for den økonomiske framskrivningen. Forutsetninger som er lagt til grunn for framskrivningen er: 13

12 Inntekter: 0,9 prosent årlig realvekst i frie inntekter fra og med Dette betyr at det er lagt til grunn at inntektsveksten følger gjennomsnittet for befolkningsveksten i framskrivningsperioden. Befolkningsprognoser for Akershus i henhold til egne fylkeskommunale prognoser, og SSBs middel/høyalternativ for befolkningsprognose i landet. Akershus Energis prognose for utbytte i perioden , deretter 80 mill. kr i årlig utbytte. Utgifter: Finansutgifter er basert på noe lavere renteprognosene enn i ØP Renten økes gradvis fra 1,5 prosent i 2017 til 2,5 prosent i 2021 og deretter videreføres på dette nivået. Det er også laget et alternativt rentescenario, der renten øker med 1 prosentpoeng fra og med 2021 sammenlignet med hovedalternativet for rentenivået (omtalt i kulepunktet over). Økte driftsutgifter knyttet til elevtallsvekst på skolenes budsjetter, samt økte FDV-utgifter (forvaltning, drift og vedlikehold) for skolelokaler, er lagt inn med dagens gjeldende satser. Finansiering av investeringer: Det forutsettes at investeringene er finansiert ved bruk av 25 prosent egenkapital i henhold til vedtatt handlingsregel/norm i ØP Dette innebærer egenkapital på gjennomsnittlig ca 300 mill. kr årlig fra 2021, i tillegg til bruk av fylkeskommunens inntekter fra mvakompensasjon for investeringene. Øvrige investeringer finansieres med låneopptak. Følsomhetsanalyser Det er også gjennomført følsomhetsanalyser der en har sett på hvordan gapet mellom inntekter og utgifter endrer seg dersom fylkeskommunen skulle bruke henholdsvis 50 mill. kr og 100 mill. kr mindre egenkapital enn det som ligger i hovedalternativet for å finansiere investeringene, dvs. henholdsvis ca. 250 mill. kr og 200 mill. kr i årlig egenkapitalfinansiering. Det er også sett på hvordan gapet mellom inntekter og utgifter endrer seg dersom renten øker med 1 prosentpoeng ift. rentenivået i hovedalternativet. Det er viktig å merke seg at framskrivningen av utgiftssiden ikke er fullstendig, det er først og fremst sett på økonomiske konsekvenser av to områder: elevtallsvekst og gjennomføring av 10- årig plan for gang- og sykkelveger. 14

13 Det er ikke realistisk å forvente at ikke andre tjenesteområder har behov for økte driftsrammer i den kommende 10 års perioden. Det øker behovet for å effektivisere og omprioritere budsjettene. Forutsetninger om framtidige investeringsrammer: Totalt sett er det lagt til grunn at årlige investeringsrammer ligger rundt 850 mill. kr fram til 2020, og deretter øke til 1,85 mrd. kroner de neste tre årene. Fra og med synker investeringsnivået til rundt 700 mill. kr årlig, før det øker igjen til rundt 1 mrd. kroner fra og med Programområdenes investeringsrammene er lagt inn med følgende investeringsnivåer: PO 1 Fellesområder og sentrale styringsorganer: investeringsramme for utstyr og oppgraderinger av Galleriet etter den vedtatte ØP-perioden er på 8,5 mill. kr for å ivareta noen større IT-investeringer og oppgraderinger i Galleriet. PO 2 Utdanning og kompetanse: legger til grunn vedtatte rammer for rehabilitering og utbygging av videregående skoler, i tillegg til at investeringsrammer knyttet til nybygg og ombygging for økt elevkapasitet er lagt inn med totalt mill. kr i perioden Det understrekes at det er stor usikkerhet til periodiseringen av investeringene i videregående opplæring ettersom det gjenstår mye når det gjelder planlegging og prosjektering av prosjektene. PO 4 Tannhelsetjenesten: vedtatte rammer for den kommende 4-års perioden er lagt inn, samt et relativt lavt basisnivå for investeringer i tannklinikker på 10 mill. kr årlig i resten av perioden. Dersom tannhelsetjenesten overflyttes til kommunene fra 2020 vil disse investeringsutgiftene i så fall falle bort. PO 5 Kultur, frivillighet og folkehelse: det er ikke lagt inn forutsetninger om investeringer i kulturbygg. PO 7 Samferdsel og transport: lagt til grunn vedtatte rammer for fylkesveginvesteringer for , i tillegg er det lagt inn investeringsrammer til å gjennomføre den 10-årige planen for bygging av gang- og sykkelveier med 290 mill. kr årlig fra og med Akershus interkommunale pensjonskasse: årlig egenkapitalinnskudd på 7 mill. kr. Oppsummering gap mellom inntekter og utgifter fram til 2027 Den økonomiske framskrivingen basert på hovedalternativet viser at dersom Akershus fylkeskommune klarer å finansiere investeringene med 25 prosent egenkapital, gitt dagens inntekts- og renteprognoser, så vil Akershus ha et overskudd på driftsbudsjettet i perioden fram til 2027 på mellom 15 og 60 mill. kr årlig. Dette er svært positivt at det er mulig for Akershus å gjennomføre så store investeringer innenfor det som er økonomisk bærekraftig. Dette forutsetter 15

14 imidlertid at Akershus hvert år klarer å hente rundt mill. kr fra driftsbudsjettet og bruke det som egenkapitalfinansiering av investeringsbudsjettet. Dette kan være krevende i en periode der også utbyttet fra Akershus Energi kan reduseres. For å få dette til kreves stram budsjettdisiplin. Dersom rentenivået øker med 1 prosentpoeng fra og med 2021, forverres driftsresultatet med om lag 50 mill. kr. Dette fører til at det blir en underdekning de fleste årene fram til 2027 på inntil 40 mill. kr. Dersom man forutsetter at egenkapitalfinansieringen av investeringene reduseres med hhv. 50 mill. kr og 100 mill. kr sammenlignet med hovedalternativet, er gapet mellom inntekter og utgifter økende til 30 mill. kr/100 mill. kr i Anbefalinger for økonomisk innretning i de kommende år Fylkeskommunen står overfor en betydelig utfordring med å sikre en bærekraftig finansiering av behovet for investeringer i videregående skoler i årene framover. Det er behov for å sikre at det er midler til å håndtere den store økningen i renter og avdrag som kommer fra Økte (finans)utgifter som følge av store investeringer i skolebygg vil måtte dekkes innenfor fylkeskommunens driftsbudsjett. Dette betyr at AFK må redusere i sine driftsutgifter på fylkeskommunens tjenesteområder for å sikre egenkapitalfinansiering av investeringer og til å kunne betale den sterke økningen i renter og avdrag som kommer om få år. Det er viktig å legge til grunn vedtatte normer for økonomisk handlefrihet (2,5 prosent netto driftsresultat, oppbygging av reservefond som tilsvarer 4 prosent av driftsinntekter, 25 prosent egenkapitalfinansiering av investeringer). Det innebærer: - Prioritere egenkapitalfinansiering av investeringer på grunn av høyt framtidig investeringsnivå. - Holde driftsbudsjettet til tjenesteområdene på et moderat nivå i den kommende 4- årsperioden for å sikre budsjettmidler til økte renter og avdrag. - Bygge opp fondsreserver - Videreføre arbeidet med å kvalitetssikre AFKs befolkningsprognoser på grunnlag av oppdatert nasjonal befolkningsstatistikk. Dette for å sikre riktig omfang på framtidige investeringer i skolebygg - Nøysom og effektiv bruk av investeringsmidler til skolebygg - Investeringsrammer knyttet til 10 års plan for trygging av skoleveier i Akershus må sees i sammenheng med investeringsbehovet knyttet til investeringer i skolebygg - Finansiering av veksten i kollektivtrafikken må sikres gjennom ekstern finansiering knyttet til Oslopakke 3, bymiljøavtaler og eventuell økning av takstene. 16

15 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /17 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 7/17 Eldrerådet Høringsuttalelse - En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring Forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune støtter ekspertutvalgets oppfordring til økt forskning innenfor fagfeltet «hjelpemidler og tilrettelegging» i kapitel 15, og understreker viktigheten av rapportens fokus på potensialet i tverrfaglig og tverretatlig kompetanse og satsing for å få fram ny og nyttig kunnskap. 2. Brukere har ulike behov og vil forholde seg til ulike aktører og forvaltningsnivåer gjennom et livsløp. Akershus fylkeskommunen ønsker derfor å påpeke nødvendigheten av et helhetlig brukerperspektiv for å sikre bred og effektiv utnyttelse av hjelpemidler på tvers av arenaer. Om saken I februar 2017 ble sluttrapporten «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling - for økt deltakelse og mestring» lagt frem og sendt på høring med frist Høringen ble presentert for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne som et punkt under eventuelt i møtet Etter ønske fra rådet legges høringen nå frem som sak, og det er i den forbindelse blitt søkt om - og innvilget - utvidet høringsfrist til Det er tidligere foretatt en helhetlig gjennomgang av hjelpmiddelpolitikken i NOU 2010: 5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering (Holte-utvalget). Siden den gang har det skjedd en utvikling på andre politikkområder. Dette dreier seg bl.a. om endringer i boligpolitikken og helse- og omsorgspolitikken. Regjeringen så derfor behov for at hjelpemiddelpolitikken ble vurdert i lys av endringer som ble gjort, og gjøres, på tilstøtende politikkområder. Som konsekvens nedsatte regjeringen i desember 2015 et ekspertutvalg, med professor Arild Hervik fra Møreforskning som leder av utvalget. Dette er i tråd med regjerings visjon om et samfunn der alle kan delta, stadfestet i Sundvollen-erklæringen. 17

16 Utvalgets oppdrag var i korte trekk å vurdere hvordan man kan skape helhetlige løsninger på ulike livsarenaer (hjem, skole, utdanning, arbeid, mv.) som møter fremtidens utfordringer, og hvor hjelpemiddelpolitikken sammen med virkemidler på andre politikkområder gir gode og kostnadseffektive løsninger. Utredningen skulle inkludere en vurdering av den mest hensiktsmessige ansvarsdelingen mellom stat og kommune når det gjelder stønad til hjelpemidler, og kompetansebehovet knyttet til hjelpemidler, og skulle ses i sammenheng med Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, hvor det foreslås at ansvaret for basishjelpemidler kan overføres til større kommuner. Organisering, ansvarsområder, brukernes rettigheter og behov m.m. ble videre inkludert i oppdraget fra regjeringen. Regjeringens bestilling ble drøftet i fem hovedpunkter: Ansvarsdeling mellom kommune og stat Enkle og høyfrekvente hjelpemidler Tilrettelegging av bolig Velferdsteknologi Arbeid og utdanning Utover dette gjorde utvalget rede for dagens situasjon, drøftet muligheter for forenkling og effektivisering, tiltak for kompetanse og kunnskapsutvikling, utlån, tilskudd og egenandeler, samt anskaffelsene på hjelpemiddelområdet og høreapparat og ortopediske hjelpemidler. I rapporten drøftes også finansieringsansvar. Kort oppsummert foreslår utvalget en videreføring av den delte norske modellen, men med noe justering av grensesnittene vi har i dagens modell. Utvalget anbefaler at tildeling av hjelpemidler skal finansieres av staten, som før, men kommunene skal få større ansvar for å tildele de vanligste hjelpemidlene. Husbanken skal videre få ansvar for fysisk tilrettelegging av boliger. Utvalget vil også ha økt satsing på tiltak i ordinært arbeidsliv og midlertidig lønnstilskudd, og understreker at en økt andel eldre i befolkningen vil være en utfordring som må i hensyn tas i vurderinger knyttet til hjelpemidler og tilrettelegging. Rapportens vurdering av enkle og høyfrekvente hjelpemidler og arbeid og utdanning er av størst relevans for fylkeskommunens ansvarsområder. Det samme gjelder dets vurdering av regionalisert organisering av hjelpemiddelformidlingen. Ved drøftingen av enkle og høyfrekvente hjelpemidler er utvalget klare på at utfordringen med flere eldre vil vokse over tid og at dette er en sentral utfordring. Utvalget er delt i måten å løse dette på. Flertallet legger til grunn at utfordringene kan løses gjennom bedre IKT-løsninger, bruk av lokale lagre og utvidelse av bestillingsordningen. Mindretallet mener at kommunene må få et styrket ansvar, inkludert finansieringsansvar, for dette området for å møte de fremtidige utfordringene blant annet for å løse en sterkt økende mengdeproblematikk. Kompetansemiljø, effektiv saksbehandling, tilgjengelighet og brukernærhet er relevant punkter i vurderingen. Når det gjelder arbeid og utdanning konkluderer utvalget med at det er god samfunnsøkonomi å legge til rette for økt arbeidsdeltakelse. Utvalget mener det bør satses mer på tiltak i ordinært arbeidsliv og bruk av midlertidige lønnstilskudd, og peker på at utdanning er en avgjørende faktor for økt arbeidsdeltakelse. Grunnet manglende forskning på feltet, er utvalget videre tydelig på at det bør gjennomføres mer systematisk forskning på forholdet mellom hjelpemidler/tilrettelegging og arbeidsdeltakelsen for å sikre målrettede og kunnskapsbaserte tiltak. Dette gjentas i drøftingen av kunnskap og kompetanseutvikling i rapportens kapitel

17 Spørsmålet om en regionalisering av hjelpemiddelsentralen tas opp i rapportens kapitel 12. Utvalget veier effekten av regionalisering opp mot nærhet til brukeren ved kommunal organisering. En mulig regionalisering eller sentralisering for noen særskilte ordninger nevnes, men formuleringene er for vage til nærmere evaluering. Utvalgets hovedkonklusjon er at dagens situasjon krever at hensynet til nærhet og tilgjengelighet for brukere vektes særlig tungt, noe som taler for at antallet hjelpemiddelsentraler ikke bør reduseres. Vurderinger På NAV sine nettsider beskrives hjelpemiddelsentralenes oppgaver og virke slik: «Hjelpemiddelsentralene skal sørge for likeverdig og helhetlig problemløsning for brukere med varige, funksjonelle hjelpebehov av teknisk eller ergonomisk art. Hjelpemidlene skal kompensere for praktiske problemer som oppstår i møtet mellom den enkelte person med nedsatt funksjonsevne og samfunnets krav til den enkelte.» «Hjelpemiddelsentralene skal også bidra med rådgivning og veiledning overfor førstelinjetjenesten, som primært vil være helse og pleie og omsorgstjenesten i kommunene, men også fylkeskommunene (videregående skoler), de statlige helseforetakene, bedriftshelsetjenesten og i noen grad arbeidsgivere. Hjelpemiddelsentralene og førstelinjetjenesten skal innenfor sine respektive ansvars og kompetanseområder samarbeide om å finne helhetlige løsninger for den enkelte bruker.» Ekspertrapporten inviterer ikke i noen særlig grad til en vurdering av fylkeskommunens rolle eller hjelpemiddelformidlingen sett fra et fylkeskommunalt perspektiv. I dets anbefalinger er det isteden staten (folketrygden), husbanken og kommunene som står i fokus, samt forsknings- og kompetansemiljøer. Høringen berører likevel fylkeskommunen dersom et helhetlig brukerperspektiv legges til grunn, da hjelpemiddelformidlingen og ekspertrapporten innebefatter punkter som påvirke deltakelse innenfor fylkeskommunes ansvarsområder. Utdanning og samferdsel kan kanskje trekkes frem som områder av særlig relevans. Kvalitet, omfang og organisering av hjelpemiddelformidlingen vil blant annet påvirke elever på videregående skoler, samt innbyggernes evne til å benytte seg av friluftsområder og kulturtilbud. Å se høringen i et helhetlig perspektiv samsvarer godt med det inkluderende og koordinerende fokuset i flere av fylkeskommunens vedtatte dokumenter slik som: «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus », «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus », «Plan for videregående opplæring i Akershus og Folkehelsestrategi ». Videre kan det argumenteres for at rapportens anbefalinger om behov for utvidet satsning på forskning og kunnskap knyttet til hjelpemidler og tilrettelegning er av relevans for fylkeskommunen. Rapporten peker på at det i liten grad er forsket på tilrettelegging og hjelpemidler i skole og utdanning og hvilken betydning dette har for gjennomføring av skole og studier. Den trekker også frem at det i dag finnes liten kunnskap om hvorvidt manglende hjelpemidler eller utilstrekkelig tilrettelegging er en medvirkende årsak til lav arbeidsdeltakelse blant personer med nedsatt funksjonsevne, samt at de undersøkelsene som finnes har sprikende konklusjon. Utvidet satsning på forskning og kunnskap knyttet til hjelpemidler og tilrettelegning vil altså kunne sikre et bedre kunnskapsgrunnlag for fylkeskommunen når det gjelder muligheter og begrensinger knyttet til hjelpemidler i arbeidet med å skape et inkluderende og aktivt samfunn. 19

18 Dette er i samsvar med fylkeskommunens hovedmål for perioden å stimulere til mangfoldig kultur, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse å levere gode og effektive tjenester å gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet å bidra til god folkehelse En støtte til rapportens fokus på økt kompetanse og kunnskap ligger innenfor fylkeskommunens interessesfære, og vil ikke være et unaturlig innspill til en slik høring. En oppfordring til et helhetlig brukerperspektiv vil basert på fylkeskommunes hovedmål og rapportens funn videre være en passende merknad da det vil øke sjansen for en koordinert og effektiv tilrettelegging med selvhjulpne brukere gjennom et helt livsløp. I hensyn tatt rapportens fokus på kommunalt og statlig ansvar og finansiering er det ikke behov for ytterligere kommentarer til ekspertrapporten. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Benedikte Vivaas Kise Vedlegg som ikke følger saken Høring En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling 20

19 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 65/17 Fylkesting Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ås videregående skole - Byggeprogram for fase 1, påbygg bygg F. Forslag til vedtak 1. Fylkestinget godkjenner byggeprogram for fase 1 av prosjekt Ås videregående skole, datert , innenfor en kostnadsramme på kr ,- inkl. mva. i 2019 kroner. Rammen inkluderer løst utstyr og inventar. 2. Med forbehold om vedtak i årsbudsjett for 2018 og økonomiplanperioden , foreslås det at Fylkestinget godkjenner finansiering av tiltaket innenfor budsjetterte avsetninger fra Ombygging og utbygging for økt elevtallskapasitet. Om saken Viser til FT- sak 1/16 om fremtidens skolestruktur. Følgende punkt ble vedtatt: «Ås videregående skole bygges ut med 300 nye elevplasser. Utbyggingen gjennomføres til skolestart i 2023». Viser videre til FT-sak 92/15, byggeprogram inneklimatiltak på Ås vgs., samt FU- sak 48/16 «Utbygging ÅS videregående skole framtidens skolestruktur». Vedtak: 1. Det utarbeides byggeprogram for utbygging av Ås videregående skole for 300 nye elevplasser. 2. Utbyggingen planlegges med ferdigstillelse i Utbyggingen planlegges i sammenheng med planlagt inneklimatiltak. 4. Byggeprogram fremmes til politisk behandling våren

20 Fylkesrådmannen har valgt å legge frem to byggeprogram for å nå målet om 300 nye elevplasser på Ås videregående skole innen Fylkesrådmannen legger med dette frem sak om byggeprogram fase 1, påbygg bygg F. Fase 2 vil inneholde inneklimatiltak i bygg A og G (FT-sak 92/15) og ombygginger i eksisterende lokaler samt nybygg (FT sak 1/16). Overordnede forutsetninger Som følge av forseringen (FU vedtak 48/16) av ferdigstillelse til 2021 på Ås videregående skole, og som et ledd i å løse elevtallsveksten i Follo, er det utarbeidet et byggeprogram for fase 1, påbygg bygg F. Ved å bygge på bygg F i første fase frigir vi bygg A til inneklimaprosjektet og vi vil trenge mindre areal til interimlokaler. Oppdraget er utført av Spinn Arkitektur AS i samarbeid mellom Ås vgs, AFK eiendom FKF og fylkesrådmannen v/avdeling for videregående opplæring. Ås videregående skole har siden 2014 økt med ca. 100 elevplasser. Dette er løst med midlertidige lokaler i paviljonger på fylkeskommunes tomt. Antall elever per i dag er 1300 elever og skolen vil ved ferdigstillelse av fase 2 i 2021 ha 1500 elevplasser. Omtale av byggeprogram Ås videregående skole har et eksisterende areal på m2 BTA fordelt på 7 bygg. Utbygging i fase 1 er konsentrert til en ny 3. etasje på bygg F. Byggeprogrammet omfatter et brutto areal på 1750 m2 BTA. Bygningens arkitektoniske uttrykk videreføres i den nye etasjen. Tiltaket vil inneholde realfagsrom, auditorium, lærerarbeidsplasser og fellesarealer. Universell utforming Det legges til grunn at adkomst til og utforming av arealer bygges i henhold til krav om universell utforming i henhold til NS :2009 Universell utforming av byggverk Del 1 arbeids og publikumsbygninger samt være utformet i henhold til lover og forskrifter. Miljø Klima- og energiplan Akershus setter klimamål for Akershus fylkeskommune i et 30 års perspektiv og denne skal legges til grunn i prosjektet. Byggeprogrammets miljøoppfølgingsskjema har definerte miljømål knyttet til miljøaspekter og vil bli ivaretatt i prosjekteringen og utførelse. I dette prosjektet skal det utføres klimaregnskap med et mål om 50% reduksjon i forhold til et referansebygg. Videre skal minst 90% av avfallet fra byggeplassen sorteres og det skal være et mål at byggeplassen skal være fossilfri så langt det lar seg gjøre. Romprogram Romprogrammet for utbyggingen utgjør et samlet nettoareal på 1310 m2. Det er lagt vekt på å utnytte de gitte arealrammene for bygg F til et romprogram som best mulig ivaretar de krav som stilles til bruken av bygningen. De nye arealenes primærfunksjoner er: Fellesarealer, realfagsrom/laboratorier med tilhørende forberedelsesrom, grupperom, lærerarbeidsplasser, garderober med toalett og driftsareal. 22

21 Inventar og utstyr Midler til løst utstyr og inventar er beregnet til kr 2,5 mill. inkl. mva. Dette må detaljplanlegges i neste fase. Økonomi Kostnadsoverslaget er beregnet til ,- inkl. mva. i 2019 kroner. Summen inkluderer prisstigning, reserver, marginer, mva. og løst utstyr og inventar. Byggekostnad per m2, nytt på bygg: kr ,- eks mva. Kostnadene i dette prosjektet vil være lavere enn i et frittstående bygg da påbygg oppå eksisterende arealer er mindre kostnadsdrivende. Bygg F ble bygget med forsterket tak for å kunne tåle en fremtidig utvidelse av en etasje. Det vil komme kostnader knyttet til fjerning av eksisterende tak og tilkobling/supplering av eksisterende teknisk anlegg. Påbygget inneholder i hovedsak realfagsrom og auditorium. Dette er arealer som er mer kostnadskrevende enn generelle teorirom. Fremdrift Det legges opp til en tett og effektiv fremdriftsplan for prosjektet. Det vil være skole i drift under hele byggeperioden. Prosjektering er planlagt gjennomført høsten Konkurranse vil bli gjennomført vår 2018 med byggestart juni Det er et mål at støyende byggearbeider på eksisterende tak utføres sommer Ferdigstillelse januar Vurderinger Elevtallsveksten i Follo er sterk. Det er allerede etablerte midlertidige paviljonger på Ås vgs for den påbegynte økningen av elevplasser ved skolen. Fylkesrådmannen anbefaler at byggeprogram for fase 1, påbygg bygg F, godkjennes og at prosjektet gjennomføres. Saksbehandler: Mette Råstad Knudsen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg Ås vgs - Revidert oppsummering av byggeprogram fase 1 - AFK eiendom FKF, datert Ås vgs - protokoll fra AMU-møte

22 Vedlegg som ikke følger saken Ås vgs. Byggeprogram fase 1- Påbygg bygg F, datert

23 PROSJEKT AFK EIENDOM FKF Akershus fylkeskommune v/mona Øksnes, AVO Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Anita Vinterstad /6280-5/75676/2017 EIEPRO 180 Telefon Deres dato Deres referanse 2017/3666-1/30555/2017 EMNE A Ås vgs - Revidert oppsummering av byggeprogram fase 1 Mandat Avdeling for videregående avdeling bestilte utarbeidelse av byggeprogram for Ås vgs, fase 1; utvidelse med en ekstra etasje på F-bygget i saksnummer 2017/ den Organisasjon AFK eiendom FKF har hatt prosjektledelsen. Arbeidet er utført i nært samarbeid med avdeling for videregående opplæring (AVO), foretakets eiendomsavdeling, Ås videregående skole, programmeringsarkitekt og arkitekt med rammeavtale. Fra skolen har representanter fra ledelsen og hovedverneombud deltatt. I perioden er det avholdt et oppstartsmøte og to programmeringsmøter. Gjennomføring av byggeprogrammet Arbeidet med byggeprogrammet ble bestilt direkte som kontrakter på foretakets avtale om programmeringstjenester til Skolestrukturprosjektene og rammeavtale med arkitekt. Byggeprogrammet beskriver påbygg på eksisterende bygg, og det vil derfor være hensiktsmessig å videreføre eksisterende tekniske føringer fra underliggende etasjer. Arkitekt for bygg F, ferdigstilt i 2010, var LMR arkitektur AS. LMR arkitekter har vært rådgivende arkitekter. Spinn arkitekter AS har hatt hovedansvaret for programmeringsarbeidet. Følgende rådgivere ble benyttet: Programmeringsarkitekt (programmeringsleder): Arkitekt, rådgivende Spinn arkitekter AS LMR arkitektur AS Byggeprogrammet beskriver de viktigste rammebetingelsene og kravene i prosjektet og gir en oversikt over arealer, brukskrav, krav til fysiske løsninger, fremdrift og økonomi. Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1193 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift 25 post@akershus-fk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

24 AFK eiendom FKF har hatt ansvar for byggeprogrammets tekniske løsninger. Avdeling for videregående opplæring har hatt ansvar for areal- og funksjonsprogram. Overordnede forutsetninger Byggeprogrammet er basert på vedtak i Fylkesutvalget (FU) , saksnr. 180/16 om utbygging av Ås videregående skole - framskyving av ferdigstillelse. Vedtakspunkter: 1. Det utarbeides byggeprogram for utbygging av Ås videregående skole for 300 nye elevplasser. 2. Utbyggingen planlegges med ferdigstillelse til skolestart Utbyggingen planlegges i sammenheng med planlagt inneklimatiltak. 4. Byggeprogram fremmes til politisk behandling våren I forkant av vedtaket ble det utarbeidet en skolebruksanalyse for Ås videregående skole av LMR arkitektur AS datert Denne konkluderer med at skolen har gode fysiske forhold og stort areal til å kunne øke elevtallet med 300 elevplasser. Ås videregående skole har siden 2014 økt med 100 elevplasser. Antall elever er pr. i dag 1300 elever og skolen vil ved ferdigstillelse av fase 2 i 2021 ha 1500 elevplasser. Dette byggeprogrammet omhandler fase 1 av utbyggingen; utvidelse av en ekstra etasje på F- bygget i tråd med bestilling fra avdeling for videregående opplæring den Grunnlag for byggeprogrammet Byggeprogrammet beskriver første fase av utbyggingen, påbygg på bygg F. Skolen har i dag 1300 elever og ca. 210 ansatte, med opplæringstilbud innenfor studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram. Skolen tilbyr også tilrettelagt opplæring, voksenopplæring og fagopplæring. Det er ikke tatt hensyn til elevtallsøkning i byggeprogrammet ettersom inneklimatiltak som er planlagt i bygg A og eksisterende bygning F, setter rammer for utbyggingsarealet. Det er planlagt for gjennomføring av inneklimatiltak i bygg A etter ferdigstillelse av påbygg. Bygg A inneholder i hovedsak skolens naturfagrom som om lokaliseres i en ny 3.etasje på bygg F. Ved ferdigstillelse av påbygg på bygg F kan inneklimatiltak i bygg A utføres og naturfagrommene omdisponeres til ordinære teorirom. Virksomhetsanalyse Hovedfunksjonen naturfagrom om lokaliseres fra Bygg A til Bygg F i ny 3.etasje. Det er lagt vekt på at krav til påbygget skal være i samsvar med brukernes ønsker, krav og visjoner. 2 26

25 Utforming Påbygg med en ny 3.etasje. Bygningens arkitektoniske uttrykk videreføres i den nye etasjen. På taket er det programmert en sone (ca. 200 m 2 ) «energipark» med blant annet stjernekikkert og solcellepaneler. Energiparken skal benyttes i undervisningsøyemed. Universell utforming Det legges til grunn at adkomst til og utforming av arealer skal ivareta krav til universell utforming ihht NS :2009 Universell utforming av byggverk Del 1 arbeids og publikumsbygninger og være utformet i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Miljømål Klima- og energiplan Akershus setter klimamål for Akershus fylke i et 30 års perspektiv og denne skal legges til grunn. Fylkestinget har besluttet at Akershus fylkeskommune skal være et foregangsfylke innen klima og miljø. Det henvises også til «Fremtidens skolestruktur mot 2030 fase 2» vedtatt i Fylkestinget sak 1/16 pkt. 2 der det står: «Fylkeskommunens nybyggprosjekter skal gjennomføre livssyklusberegninger og klimagassberegninger, og skal dokumentere reduksjon i klimagassutslipp. En måte å gjøre dette på er å bygge nye skoler i massiv tre.» Akershus fylkeskommunes generelle miljøkrav finnes i prosjekteringsanvisningene. I dette prosjektet må påbygget tilpasses eksisterende bygg med hensyn til materiale og utforming. Det er utarbeidet en prosjektspesifikk miljøoppfølgingsplan der miljøkravene er innarbeidet og vil bli ivaretatt i prosjektering og utførelse. Det skal utføres klimagassregnskap med et mål om 50% reduksjon i forhold til et referansebygg. Minst 90 % av avfallet fra byggeplassen skal sorteres og byggeplassen skal være fossilfri så langt det lar seg gjøre. Det skal i tillegg vurderes bruk av tre i bygningskonstruksjonen, strenge energikrav og grønne tak. Utnyttelse av egne bygg Bygg F ble i 2010 prosjektert og bygget for å kunne påbygges med en etasje. Det er lagt vekt på å utnytte den gitte arealrammen for bygg F til et romprogram som best mulig ivaretar de krav som stilles til bruk av bygningen. Påbygg med en etasje kan gjennomføres med skole i drift med unntak av støyende arbeider i oppstartsfasen som bør utføres i skolens sommerferie. Det er ikke medtatt kostnader for midlertidige undervisnings lokaler med ovenstående forutsetning. Romprogram Skolens romprogram utgjør samlet 1230 m 2 nettoareal og inneholder i hovedsak: Fellesarealer; naturfagrom, grupperom, auditorium (62 pl.), lager, garderober og toaletter samt åpen energipark til undervisningsformål på tak. Ledelse, adm., personal; lærerarbeidsrom (14 pl.), garderober og toaletter 3 27

26 Fellesarealet har et samlet programareal på m 2 NTA, hvorav auditoriet utgjør 100 m 2 NTA inklusive lager. Ledelse, administrasjon og personalarealer har et samlet programareal på 124 m 2 NTA hvorav arbeidsplasser for lærere utgjør 84 m 2 NTA. Driftsarealer har et samlet programareal på 100 m 2 NTA. Sum nettoareal 1230 m 2 og sum bruttoareal m 2 gir en brutto/netto-faktor på 1,42. Kostnadsoverslag Kostnadsoverslaget er utarbeidet av Spinn Arkitekter AS, og er beregnet (avrundet) til kr ,- inkl. mva. i 2019 kroner. Post 1-7 Entreprisekostnad kr ,- Post 8 Generelle kostnader kr ,- (prosjekt adm. prosjektering, bikostnader /kopiering, gebyrer etc). Post 1-8 Byggekostnad kr ,- Post 9 Spesielle kostnader Løst inventar og utstyr (AVO)* kr ,- Merverdiavgift kr ,- Kunstnerisk utsmykning kr ,- Post Basiskostnad inkl. mva. kr ,- Forventede tillegg inkl. mva. 10% kr ,- Prosjektkostnad inkl. mva. kr ,- Usikkerhetsavsetning inkl. mva. 10% kr KOSTNADSRAMME inkl. mva. pr kr ,- Antatt prisstigning frem til byggestart kr ,- Antatt prisstigning i byggeperioden kr ,- KOSTNADSRAMME inkl. mva. og prisregulering kr ,- Avrundet kr ,- * Kostnader til løst inventar og utstyr er medregnet i prosjektkostnaden. Kostnader til utstyr tilknyttet undervisning (energipark på tak) er ikke medregnet i prosjektkostnaden. Kostnadsoverslag jfr. erfaringspriser Kostnad pr. m 2, nytt påbygg pr : kr ,- inkl. mva Påbygget ved Ås vgs er ca m 2. Påbygget inneholder i hovedsak naturfagrom og auditorium. Det er arealer som er noe mer kostnadskrevende enn generelle teorirom med hensyn til teknisk utstyr. 4 28

27 Vår interne database for benchmarkingen av byggekostnader inneholder ingen tilsvarende prosjekter med tilsvarende størrelse og innhold. Kostnadene vil være lavere enn i et frittstående bygg da påbygget bygges oppå eksisterende arealer (bygg F), men det må tillegges kostnader til fjerning av eksisterende tak og tilkoblinger/ supplering av eksisterende tekniske anlegg. Kostnadene er beregnet etter Norsk prisbok som inneholder erfaringstall for byggets enkelte komponenter og sammensatt etter type bygg (skole). Norsk prisbok benyttet i bransjen som erfaringsbank ved kostnadsberegning av bygg i denne fasen. Påbygget har lagt til rette for en energipark på taket til undervisningsformål som er kostnadsberegnet til ,- eks mva. Kostnader pr elev er ikke relevant å vurdere i dette prosjektet. Årskostnader Årlige kostnader forbundet med påbygget delt på investering og drift er ikke utført i programmeringsfasen. Finansieringsplan Kostnadsoverslag er utført i henhold til vedtatte rutiner for kostnadsberegning i programmeringsfase. Prisene er basert på dagens pris og det er lagt inn prisstigning i kostnadsrammen. Finansieringskostnader er ikke medtatt. Gjennomføringsplan, tidsplan Det legges til rette for skole i drift under byggeperioden. Det er et mål at støyende byggearbeider på eksisterende tak utføres i skolens sommerferie For å nå dette målet forutsettes det at prosjekteringen kan starte i august 2017 slik at konkurransegrunnlag for totalentreprise kan utlyses i desember Byggeprogrammet med kostnader er forutsatt lagt frem til politisk behandling i juni Ferdigstillelse av påbygget på bygg F vil med ovenstående tidsplan være klart tidligst i august/september 2019 og senest i desember Det vil bli utarbeidet en samlet fremdriftsplan for utbyggingen av skolen for nye elever fase 1 og 2 og inneklimaprosjektet. Oppsummering AFK eiendom FKF anbefaler byggeprogrammet for fase 1 med en kostnadsramme på mill. kr inkl. mva. Under forutsetning av at saken fremmes for politisk behandling i juni 2017 slik at utarbeidelse av forprosjekt/tilbudsgrunnlag for totalentreprise kan starte i august 2017, vil påbygget kunne ferdigstilles senest i desember Det er viktig med en god og smidig gjennomføring av prosjektet for å redusere ulempene for brukerne i byggeperioden. 5 29

28 Med vennlig hilsen Roger Morsund prosjektdirektør Anita Vinterstad prosjektleder Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Akershus fylkeskommune v/mette Råstad Knutsen AVO Vedlegg 1 Byggeprogram fase 1 dat Vedlegg E1 3 Vedlegg E2 4 Vedlegg E3 5 Vedlegg E4 6 Vedlegg E5 7 Vedlegg E6 6 30

29 ÅS VIDEREGÅENDE SKOLE Referat fra ekstraordinært AMU-møte Tilstede: Anne Karin Øksnevad(rektor), Thomas Randem, Jan Fredrik Holmqvist(HVO), Marianne Bråthen, Hege Schäffer, BHT Ikke tilstede: Tor Gunnar Karterud Referent: Mette Bødker Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Mette Bødker /5782-2/73859/2017 EMNE Telefon Deres dato A. Orienteringer: 1. Godkjenning av referat fra Referatet ble godkjent uten merknader Deres referanse 2. Status vernerunder og risikovurderinger 2017 Har fått inn det meste fra alle verneombudene i blokkene og fra avdelingsledere. 3. Revisjonsprosjekt om bruk av farlig utstyr og håndtering av kjemikalier. Skolen har hatt besøk fra fylket i forbindelse med et forprosjekt som omhandler temaet Rutiner for opplæring med farlig utstyr. De fikk et innblikk i hvordan rutinene for opplæring med farlig utstyr på våre avdelinger ble gjennomført. Tilstede på møtet var rektor, avdelingsledere for TIP, elektro og realfag. Foranalysen skal gjennomføres for å se om det skal settes i gang tiltak som skal ivareta sikker opplæring ved bruk av farlig utstyr for elevene våre. 4. Status nyansettelser. Behovet for nye lærere for neste skoleår er utlyst og alle som har fått et tilbud har takket ja. Alle er meget godt kvalifisert. 5. Ny bedriftshelsetjeneste Stamina er ny BHT for Akershus Fylkeskommune. Representant fra Stamina Eline Christoffersen ga en kort presentasjon av det tilbudet Stamina BHT kan tilby Ås vgs. Det skal lages en handlingsplan i samarbeid med Stamina BHT. B. Saker: 7/17 Byggeprosjekt 3. etasje F-blokk Rektor orienterte om bakgrunnen for utbygging av skolen. Skolen skal utvides med til sammen 1500 elever i løpet av noen år. Dette skaper et behov for større plass. Skolens F-blokk er dimensjonert til å kunne bygge på en 3. etasje. Skolens naturfagavdeling har lenge hatt et stort behov for fornyelse. Det er derfor naturlig å flytte denne til 3. etasje i nybygget. I tillegg er det planlagt et antall arbeidsplasser i samme etasje. Ting har gått veldig fort og skissene er ferdige. Skolen er veldig fornøyd med prosessen og at alle skolens ønsker er blitt tatt hensyn til. Dette er blant annet et resultat av et godt forarbeid gjort av realfagavdelingen. Etasjen er planlagt ferdig slutten av Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 10 Gamle Hogstvetvei 9 (+47) NO MVA 1431 ÅS E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift 31 post@aas.vgs.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO