Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget Møtested: Schweigaards gate 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 09:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel PS 4/18 Inntektsrammer og strategier for ØP PS 5/18 Lokal forskrift - fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring 3

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 54/18 Fylkesting /18 Administrasjonsutvalget /18 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Fylkesutvalg Inntektsrammer og strategier for ØP Innstilling 1. Fylkeskommunens prioriteringer i økonomiplanperioden må rettes inn mot å skape rom for å kunne finansiere investeringer i nye elevplasser fram til 2028 som følge av sterk elevtallsvekst. Dette betyr at: a) Programområdenes driftsbudsjetter tilpasses for å sikre en langsiktig og bærekraftig finansiering av kommende investeringer. b) Investeringene finansieres med 25 prosent egenkapital i henhold til vedtatt norm for bærekraftig fylkeskommunal økonomi. c) Eventuelle regnskapsoverskudd avsettes til å finansiere framtidige investeringer. d) Gjeldende vedtatte hovedmål for Akershus fylkeskommune legges til grunn for årsbudsjett 2019 og ØP I henhold til Fellesnemndas anmodning om føringer for fylkeskommunens budsjettarbeid, legges følgende til grunn for arbeidet med årsbudsjett 2019 og økonomiplan : e) Vedtatte totale budsjettrammer for legges til grunn for drifts- og investeringsbudsjett. f) Oppdaterte inntekts- og utgiftsanslag knyttet til demografisk utvikling og endringer i statlige rammevilkår innarbeides i budsjettene. g) Det legges til grunn realistiske inntekts- og kostnadsanslag i drifts- og investeringsbudsjett, deriblant tidsforskyvning av kostnader mellom år. 5

4 h) Det vises tilbakeholdenhet med innføring av nye tiltak som har økonomiske konsekvenser utover 1 år. Regionreformen skal ikke føre til oppbremsing av planlagte investeringer. i) Nye strategier/planer/tiltak med vesentlig økonomisk effekt for Viken fylkeskommunen legges fram for fellesnemnda for uttalelse. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Saken gir en oversikt over de økonomiske rammene fylkeskommunen står overfor i den kommende 4-års perioden. I tillegg omtales kort AFKs hovedutfordringer framover. Omtalen danner grunnlaget for fylkesrådmannens forslag til prioriteringer for den kommende økonomiplanen for perioden Etter at regjeringen har lagt fram forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2018 (RNB) og kommuneproposisjonen for 2019 den 15. mai, vil fylkesrådmannen ettersende et tillegg til sak med informasjon om innholdet i regjeringens forslag som har økonomiske konsekvenser for Akershus fylkeskommune. Problemstillinger og alternativer Akershus fylkeskommune er i en særskilt situasjon når det gjelder arbeidet med årsbudsjett 2019 og den 4-årige økonomiplanen. Som følge av sammenslåingsprosessen med Østfold og Buskerud, står ikke fylkeskommunen like fritt til å påta seg nye økonomiske forpliktelser dersom det medfører at det har negativ effekt på Vikens framtidige økonomiske handlingsrom. Fellesnemnda for Viken fylkeskommune behandlet i møte sak om «Føringer for fylkeskommunenes budsjettarbeid før sammenslåing til Viken fylkeskommune» og fattet følgende vedtak: Fellesnemnda anmoder hvert av fylkestingene å legge følgende til grunn for utarbeidelse av budsjett 2019 og økonomiplan : A. Vedtatte totale budsjettrammer for legges til grunn for drifts- og investeringsbudsjett B. Oppdaterte inntekts- og utgiftsanslag knyttet til demografisk utvikling og endringer i statlige rammevilkår innarbeides i budsjettene. C. Det legges til grunn realistiske inntekts- og kostnadsanslag i drifts- og investeringsbudsjett, deriblant tidsforskyvning av kostnader mellom år. D. Det vises tilbakeholdenhet med innføring av nye tiltak som har økonomiske konsekvenser utover 1 år. Regionreformen skal ikke føre til oppbremsing av planlagte investeringer. E. Nye strategier/planer/tiltak med vesentlig økonomisk effekt for Viken fylkeskommunen legges fram for fellesnemnda for uttalelse. Saken vedtas slik den ligger. Videre bes hovedprosjektleder å utarbeide en utfyllende sak som belyser de 3 tre energiselskapene, mht. handlingsrom og muligheter. 6

5 For Akershus fylkeskommunes forslag til årsbudsjett 2019 og økonomiplan betyr dette følgende: I arbeidet med budsjettet for 2019 legges det til grunn fylkestingets vedtatte budsjettrammer for i gjeldende økonomiplan. Det legges ikke opp til at Akershus skal innføre nye tiltak i budsjettet som har vesentlig økonomisk omfang. Unntaket for dette er budsjettiltak som er knyttet til demografisk utvikling, for eksempel elevtallsutvikling. Viken fylkeskommune etableres med virkning fra 1. januar 2020, dvs. midt i den kommende 4-årige økonomiplanperioden. I henhold til Kommuneloven skal en fylkeskommune årlig utarbeide både årsbudsjett og en 4-årig økonomiplan. Fylkesrådmannen har derfor et 4-årig økonomiplanperspektiv for Akershus, selv om dagens fylkeskommune ikke eksisterer fra og med Vedtatte tiltak og prosjekter i den 4-årige økonomiplanen i Akershus er ikke sikret å bli videreført i Vikens drifts- og investeringsbudsjetter. Endringer i periodisering av vedtatte investeringsbudsjetter som følge av enten uforutsette hendelser eller økt kunnskap om prosjektet, innarbeides i fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett. Påbegynte planarbeid knyttet til framtidige investeringsprosjekter etter 2020 i henhold til politiske planer og vedtak, stoppes ikke på nåværende tidspunkt. Akershus fylkeskommunes frie inntekter i 2018 og Prognosen for AFKs frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd fra staten) i 2018 ligger foreløpig ca. 16 mill. kr høyere enn vedtatt årsbudsjett. Dette er knyttet til oppdaterte skatteanslag og revisjon av befolkningstall. Det er imidlertid for tidlig å anslå nærmere årsavvik for frie inntekter fra skatt og rammetilskudd, og utviklingen må vurderes videre på bakgrunn av revidert nasjonalbudsjett som legges fram i mai Fylkesrådmannen vil komme tilbake til omtale av dette når regjeringens forslag til Kommuneproposisjon for 2019 er lagt fram. Foreløpig legges vedtatt inntektsnivå for 2019 til grunn Regjeringen gir ikke føringer for kommunesektorens inntekter ut over 2019 i kommuneproposisjonen. Fylkesrådmannen vurderer det slik at det ikke er grunnlag for å endre anslag for frie inntekter i forhold til det som ble vedtatt i ØP for disse årene. I ØP er det lagt til grunn en realvekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 100 mill. kr årlig (dvs. 0,2 prosent realvekst). Utbytte fra Akershus Energi (AE) I tillegg til inntekter fra skatt og rammetilskudd, har Akershus hatt store inntekter knyttet til utbytte fra Akershus Energi ble et rekordår for AE når det gjelder produksjon av vannkraft og fjernvarme. Utbyttet er 40 mill. kr høyere i 2018 enn vedtatt budsjett på 100 mill. kr. 7

6 For perioden legges det til grunn utbytter på hhv 122 mill. kr i 2019, 116 mill. kr i 2020 og 110 mill. kr for 2021 og I vedtatt økonomiplan er det budsjettert med årlig 100 mill. kr i utbytte, med unntak for 2020 da det er budsjettert 90 mill. kr i utbyttenivå. Oppsummering inntekter Tabellen nedenfor oppsummerer foreløpig prognose for endringer i frie inntekter og utbytte fra Akershus Energi sammenlignet med inntektsnivået i vedtatt økonomiplan for (inntektsnivået i 2021 er videreført til 2022): Kommentar Endring i frie inntekter Endring i utbytte fra Akershus Energi Legger fram tillegg til sak etter RNB 2018 og Kommuneproposisjonen 2019 er lagt fram Totalt Normer for å sikre økonomisk handlefrihet Fylkestinget vedtok i desember 2016 følgende anbefalte normer for Akershus fylkeskommune for å sikre bærekraftig økonomisk utvikling og økonomisk handlefrihet i årene framover: Netto driftsresultat skal være minimum 2,5 prosent av driftsinntekter for å sikre egenkapitalfinansiering av investeringer. Reservefond (ekskl. fond til dekning av premieavvik, klima- og miljø- og infrastruktur samferdsel) skal være minimum 4 prosent av driftsinntekter. Egenkapitalfinansieringen skal være minimum 25 prosent av fylkeskommunens brutto investeringer (ikke medtatt investeringer finansiert av Oslopakke 3 og mva.- kompensasjon). Positiv økonomisk utvikling i de senere årene Fylkeskommunens netto resultatgrad er bedret de siste årene, i hovedsak på grunn av ekstraordinære store merinntekter fra skatt. Netto resultatgrad viser om tjenestenivået over tid står i forhold til driftsinntektene (netto resultatgrad er et uttrykk for økonomisk balanse, som regnes ut ved at drifts- og finansutgifter trekkes fra driftsinntekter). I 2017 var netto resultatgrad 4,1 prosent av brutto driftsinntekter. Fylkestingets vedtatte norm er på minimum 2,5 prosent. Fylkeskommunen har hatt en gjeldsbelastning over flere år på rundt 40 prosent av driftsinntektene, et nivå som er lavere enn landsgjennomsnittet. Ved utgangen av 2017 har Akershus fylkeskommune inkl. AFK eiendom FKF en gjeldsbelastning på omlag 48 prosent av driftsinntektene. Økningen skyldes at OPS-prosjektet Jessheim videregående skole regnes som finansiell leasing og øker gjeldsbelastningen med 805 mill. kr. Egenfinansiering av investeringer har vært relativt høy, men fylkeskommunen har vært avhengig av utbytte fra Akershus Energi for å opprettholde en såpass stor andel egenfinansiering av investeringer. Sammenlignet med 8

7 andre fylkeskommuner og kommuner, har Akershus fylkeskommune relativt sett en god økonomi, blant annet som følge av lav gjeld. Fond Akershus fylkeskommune har i 2017 noe ubrukte midler på reservefond og andre fond. Reservefond utgjør ca. 379 mill. kr ved inngangen til Fylkeskommunens fondsmidler har økt i de siste årene, vesentlig på grunn av avsetninger fra regnskapsoverskudd. Disposisjonsfond inkl. reservefond, infrastrukturfond og klima- og miljøfond utgjør ca mill. kr ved inngangen til Av dette utgjør fond til dekning av premieavvik/pensjonspremie 431 mill. kr. Fra de øvrige disposisjonsfondene på 598 mill. kr er det vedtatt brukt netto ca. 152 mill. kr til ulike tiltak i økonomiplanperioden Klima- og miljøfondet utgjør ca. 59 mill. kr ved inngangen til 2018 og har ca. 17 mill. kr udisponerte midler. I økonomiplan er det vedtatt avsetninger til klima- og miljøfond på i alt 40,5 mill. kr. Fylkesrådmannen understreker at det er behov for å ha en udisponert fondsreserve tilgjengelig i tilfelle uforutsette utgifter. Fylkestinget vedtok i forbindelse med behandlingen av ØP at fylkeskommunen skal ha reservefond som tilsvarer 4 prosent av driftsinntektene. Ved utgangen av 2017 hadde Akershus reservefond på 5,2 prosent av driftsinntektene. I forbindelse med regnskapet 2017 har fylkesrådmannen anbefalt ytterligere avsetning til fond på 56 mill. kr. Det vil bli nødvendig å bruke av fond til å finansiere engangsutgifter i forbindelse med etablering av Viken fylkeskommune. 10 års økonomisk framtidsscenario Hovedutfordringen for AFKs økonomiske handlingsfrihet de neste ti årene er at en stadig større andel av AFKs frie inntekter vil måtte gå til å dekke økte drifts- og finanskostnader som følge av store investeringsbehov. Avhengig av utviklingen i rentenivået og graden av egenkapitalfinansiering av investeringene, kan dette føre til et utgiftsnivå som er langt større enn inntektene. For å unngå en slik underdekning må fylkeskommune budsjetter strammes til og økningen i lånegjelden må begrenses til et bærekraftig nivå. I ØP vedtok fylkestinget økonomiske normer/ «handlingsregler» for å blant annet sikre 25 prosent egenkapitalfinansiering av investeringene. I årene framover med økende investeringsbehov, vil det være krevende for Akershus fylkeskommune å overholde de vedtatte økonomiske handlingsreglene/normene. Dersom man klarer det, viser de økonomiske framskrivningene at dersom rentenivået holder seg som i dag, og fylkeskommunen klarer å overholde normen på 25 prosent egenkapital, så vil driftsbudsjettene holdes om lag i balanse i de neste 10 årene. Det vil ikke bli gjennomført en oppdatert 10 års økonomisk framskriving i 2018, men hovedbildet for fylkeskommunens økonomiske utfordring er uendret fra 2017 til

8 ØP : status og hovedutfordringer for tjenesteområdene Økonomisk hovedutfordring finansiere store skoleinvesteringer Hovedutfordringen for AFKs økonomiske handlingsfrihet de neste fire årene er at en stadig større andel av AFKs frie inntekter vil måtte gå til å dekke økte finanskostnader som følge av store og økende investeringsbehov. Økonomiske framskrivinger viser at lånegjelden kan øke fra 3 mrd. kr til rundt 10 mrd. kr dersom skoleinvesteringer knyttet til skolestrukturprosjektet, samt investeringer knyttet til den 10-årige gang- og sykkelveiplanen skal gjennomføres og lånefinansieres fullt ut. Dette er ikke økonomisk bærekraftig for AFK. Det blir nødvendig å tilpasse investeringene og de økte driftsutgiftene til fylkeskommunens inntekter. Siden dette ikke kan gjøres i løpet av kort tid, har den økonomiske tilpasningen startet og vil gradvis innfases i den kommende 4-års perioden. Høsten 2019 vil Viken fylkeskommunes investeringsbudsjett legges fram og behandles i politiske organer. Pr i dag er det ikke grunnlag for å vurdere nivå og omfang på Vikens investeringsbudsjett. Akershus fylkeskommune fortsetter planleggingen av investeringsprosjekter innenfor videregående opplæring og samferdsel i henhold til eksisterende vedtatte planer og politiske vedtak. Utgiftshopp fra 2020/2021 De nærmeste årene er de planlagte fylkeskommunale investeringene på et relativt høyt «normalnivå», men i årene kommer det en investeringstopp på om lag 3,3 mrd. kroner i videregående skoler. Med dette øker også de videregående skolenes driftsbudsjetter (driftsutgifter knyttet til nye elevplasser) og økte finansutgifter som følge av fylkeskommunens låneopptak. Det er derfor viktig å bruke årene til å forberede seg på den utgiftsøkningen som er forventet fra Dette innebærer at driftsbudsjettene til programområdene må holdes stramme i de kommende årene, og at egenkapitalfinansiering av investeringer bør vektlegges. Det er også viktig å holde investeringsnivået i den kommende perioden på et moderat nivå for å være best mulig forberedt på de store skoleinvesteringsprosjektene knyttet til elevtallsveksten som kommer fra og med 2021 og videre fram mot Det understrekes at det både er usikkerhet knyttet til befolkningsprognoser og gjennomføringstidspunktet for investeringsprosjektene knyttet til skolestrukturprosjektet. Demografiske forhold i Akershus påvirkes av den realøkonomiske utviklingen, blant annet eiendomsbygging i hovedstadsområdet og tilbud og etterspørsel på boligmarkedet. Dette er også påvirket av psykologi og hvordan folk vurderer sine framtidsutsikter. Gjennomføringen av de store investeringsprosjektene i videregående skoler inngår også i kommuners tettstedsutvikling, der til dels kompliserte prosesser og forhandlinger skal gjennomføres før prosjektet kan igangsettes. Tjenesteområdenes hovedutfordringer I tillegg til utgiftsøkningen i videregående opplæring, øker Akershus fylkeskommunes utgifter også på andre områder i samme periode som følge av befolkningsveksten i fylket. Dette innebærer økte driftsmidler til og investeringer i fylkesveier, kollektivtrafikk, tannklinikker og anlegg for idrett og friluftsliv. Også kulturtilbud og kulturminner påvirkes av økt befolkning. 10

9 Videregående opplæring Hovedutfordringen for videregående opplæring er elevtallsveksten, der AFK skal sikre tilstrekkelig antall elevplasser i samsvar med elevenes søkermønster og behov. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Det vil komme nye befolkningsprognoser i løpet av kort tid, men foreløpige prognoser tilsier at elevtallsveksten er finansiert innenfor rammene i gjeldende økonomiplan. Utdanning må være et sterkt prioritert område for fylkeskommunen, hvor det også er relativt sterke lovkrav til hvilket tilbud elevene skal ha. Dette betyr imidlertid ikke at det ikke er muligheter for effektivisering og utgiftskutt innenfor et budsjett på om lag 4 mrd. kr. Voksenopplæring er et område som har økt finansieringsbehov fra Antall timer, særlig i norsk og engelsk, øker, og flere har fått rett til voksenopplæring. Foreløpige kostnadsanslag indikerer et økt finansieringsbehov på om lag 13 mill. kr. Foreløpige prognoser for gjesteelever og utgifter knyttet til spesialundervisning er usikre, men indikerer økt finansieringsbehov innenfor begge områder. Det arbeides med skolestrukturprosjektet i henhold til vedtatte planer. Dette omfatter blant annet utbygging av Eikeli, Rud, Bleiker, nye Ski, Ås, Skedsmo og Lørenskog videregående skoler. Vedtatte investeringsrammer legges foreløpig til grunn, men vil kunne endres når prosjektene har kommet lenger i planleggingen. Dette vil det foreligge bedre oversikt over når økonomiplanen legges fram til høsten. Samferdsel, klima og miljø Den jevne veksten Akershus har hatt i kollektivtransporten de siste årene er svært gledelig. Satsingen på kollektivtransport gir resultater. Å bygge ut kollektivtilbudet gir bedre miljø, fornøyde kunder og reduserer bilbruken. Målet er at kollektivtransport, sykkel og gange skal ta veksten i persontrafikken. Flere passasjerer med kollektivtransport i Akershus øker i utgangspunktet Ruters tilskuddsbehov. De økte utgiftsbehovene innen kollektivtrafikken knyttet til klima- og miljø og storbyutfordringene er ikke finansiert gjennom fylkeskommunenes inntektssystem. Disse behovene må følgelig søkes finansiert gjennom bompenger, bymiljøavtale/byvekstavtale med staten og eventuelt ved at kollektivtrafikantene betaler mer. Reduksjon av rutetilbudet vurderes ikke å være et godt alternativ. På kort sikt har imidlertid Ruter økonomisk handlingsrom til å finansiere behovet for økt kollektivtransport og videreutvikling av mobilitetstilbudet ved bruk av akkumulert driftsoverskudd fra de siste årene. Det ser foreløpig ut som at dette kan finansiere en kollektivtrafikkvekst på mellom 5 og 6 prosent i 2019, samt finansieres den kollektivtrafikkveksten som følger av innføring av nye bomsnitt i Vedtatte investeringsrammer for fylkesveier legges til grunn i det videre planarbeidet. Vedtatt prosjektportefølje i Handlingsprogram legges til grunn for aktiviteten i kommende år. Det er noen forsinkelser på prosjekter med planlagt oppstart i 2018/2019, dette fører til en mulighet til å fremskynde andre prosjekter som ligger inne i vedtatt HP og som har hatt planlagt oppstart i Justeringene i periodisering innebærer ikke oppstart av nye prosjekter som pr i dag ikke er politisk vedtatt. Det er store investeringsbehov knyttet til regionbyene. Dette er prosjekter som dels er prioritert i vedtatt HP Det arbeides videre med disse prosjektene. Det er lagt opp til at dagens planleggingsaktivitet knyttet til nye fylkesveiprosjekt ikke reduseres selv om ikke nye investeringsprosjekter foreslås i ØP-perioden. Dette i påvente av oppstart av budsjettarbeidet for Viken, der investeringsporteføljen gjennomgås. 11

10 Administrasjon og fellesutgifter KOSTRA-tall viser at det brukes en lav andel av budsjettet til administrative funksjoner Innenfor administrasjon og fellesutgifter vil utgiftsnivået ses i sammenheng med arbeidet med Viken fylkeskommune. Det vil være viktig å kunne hente gevinster av IKT-prosjekter som e- handel og nytt skoleadministrativt system. Tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten er en velfungerende helsetjeneste og tilbudet er preget av høy kvalitet, gode fagmiljøer og høy kompetanse. Tannhelsetjenesten har god dekningsgrad, og årsrapporten for 2017 viser også at fylkeskommunen oppnår gode resultater. Akershus er blant de rimeligste i landet, ifølge KOSTRA. Det legges opp til å videreføre vedtatte driftsbudsjettrammer for ordinær drift. Investeringsrammene videreføres fra ØP , med mulighet for noen mindre justeringer. Næring og miljø Akershus har flere utfordringer knyttet til utvikling av regionens innovasjonssystem som må møtes for at Akershus skal ta steget opp på nivå med Stockholm- og Københavnregionen. Regional plan for innovasjon og nyskaping er førende for fylkeskommunens innsats innenfor næringsområdet. Målet er å utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer og offentlig sektor. Det legges til grunn et bredt partnerskapsarbeid med andre aktører for å oppnå hovedmålet om et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Klima og energi er et område med høy politisk prioritet. Regional plan for klima og energi legges fram for politisk behandling sommeren Hydrogenstrategien vil inngå i planen som finansieres med ressurser fra klima- og miljøfondet. Det må arbeides videre med finansieringen av dette området, bl.a. knyttet til deltagelse i EU-prosjekter og støtte fra Enova. Kultur, frivillighet og folkehelse Befolkningsvekst og sentralisering mot knutepunkt i fylket bidrar til utfordringer og muligheter for hele kulturfeltet. Dette gjelder både for infrastruktur og fysisk tilrettelegging for aktivitet og opplevelser, for kulturminner og til utvikling av et styrket, mangfoldig kulturtilbud. Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, regional plan for kulturminner og kulturmiljøer, samt kulturplanen vil være styrende for prioriteringene knyttet til programområdet kultur, frivillighet og folkehelse. Det er et høyt ambisjonsnivå for god utvikling av tilbudet, bedre tilgjengelighet for innbyggerne og en god stedsutvikling. Kultur: All aktivitet og alle tiltak under 5A kultur er forankret i Kulturplan for Akershus , og i de tilhørende årlige handlingsplaner. Det legges opp til at aktiviteten i 2019 finansieres innenfor eksisterende rammer, og det ligger ikke an til å være behov for store endringer i fordeling av midler. I 2018 skal igangsette en utredning knyttet til en eventuell ny mobil enhet for fylkesbiblioteket (bokbuss). En slik utredning vil måtte peke på alternativer og vurderes ut fra framtidig tilbud i Viken. Idrett og friluftsliv, frivillighet og folkehelse: 12

11 Det legges opp til å videreføre årets rammer innen idrett, friluftsliv, frivillighet og fysisk aktivitet, forankret i regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv og tilhørende handlingsprogram, «Aktivitetsløftet». Det samme gjelder rammen innen frivillighet og folkehelse, med en eventuell omdisponering for å kunne videreføre aktivitetsløftmidlene. Kulturminnevern Det legges opp til å videreføre dagens rammer på kulturminnevern- og museumsområdet. MiA Museene i Akershus har søkt om i alt 10 mill. kr i økt tilskudd til to større utviklingsprosjekter (Bygningsvernsenter ved Follo museum og overtakelse av Guttorm Guttormsgaards samling). Prosjektene forutsetter også vesentlige bidrag fra staten (27 mill. kr) og dessuten egenfinansiering og finansiering fra andre på 3 4 mill. kr Fylkeskommunen overtar en rekke nye lovpålagte myndighetsoppgaver fra Dette gir et behov for større kapasitet, og rekruttering må skje i I henhold til Riksantikvarens bemanningsmal må Akershus fylkeskommune sikre om lag 2-3 av stillingene. Fylkeskommunene bør sikre at ressurser kan følge oppgaver som overføres til fylkeskommunene i forbindelse med regionreformen. Prosesser for å håndtere økonomiske utfordringer I de to siste budsjettbehandlingene har fylkestinget fattet vedtak om noe reduksjoner i tjenesteområdenes budsjettrammer. Det er viktig å fortsette arbeidet med å se på effektiviseringer og bedre utnyttelse av fylkeskommunens inntekter og for å ha en mest mulig effektiv organisasjon og tjenestetilbud som skal inngå i Viken fylkeskommune. Tall fra bl.a. KOSTRA viser at Akershus fylkeskommune drives effektivt på flere områder. Det brukes en lav andel av budsjettet til både tannhelsetjenesten og administrative funksjoner. Årsrapporten for 2017 viser også at fylkeskommunen oppnår gode resultater på mange områder. Dette betyr imidlertid ikke at det er umulig å drive mer effektivt. Målstyring I fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2019 og ØP videreføres gjeldende vedtatte hovedmål for Akershus fylkeskommune. Det arbeides med nye mål for Viken fylkeskommune som skal legges til grunn fra Fellesnemnda vedtok i møte at det skal jobbes videre med å legge FNs bærekraftsmål til grunn for samfunnsutviklingen i Viken. Fylkesrådmannens anbefalinger Både i Akershus - og i den nye Viken fylkeskommune - er det forventninger og alle fylkeskommunene har planer om økte investeringer innen samferdsel og videregående opplæring. I Akershus fylkeskommune er det dessuten et høyt ambisjonsnivå om å ha Nordens beste videregående skole, finansiere økt kollektivtrafikk og ta igjen vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene. Ut fra de rammene fylkesrådmannen ser for seg framover, er det krevende å få dette regnestykket til å gå opp både på kort og på lengre sikt. Det er også viktig at man i det videre budsjettarbeidet ikke tar for gitt at økte framtidige finansieringsbehov dekkes av økte statlige inntekter. 13

12 De vedtatte rammene for gir et godt grunnlag for å videreføre eksisterende planer, eventuelt justert for demografiske endringer og endret periodisering av investeringer mellom år. Kultur, folkehelse og frivillighet viser til planer fra MiA som krever finansiering ut over vedtatte rammer og dessuten betydelig statstilskudd. Det pekes også på behov for ny bokbuss. Dette er behov som må vurderes nærmere i forbindelse med økonomiplanen, men som fort kan komme i konflikt med kravet om at fylkeskommunene ikke skal iverksette vesentlige nye tiltak før etablering av Viken. Det forventes også at nye oppgaver innenfor kulturminnevernet krever økt fylkeskommunal finansiering. Det bør imidlertid være et rimelig krav når fylkeskommunene overtar statlige oppgaver at disse fullfinansieres. Dette gjelder også andre oppgaver som fylkeskommunen skal overta innenfor andre sektorer. For å sikre en bærekraftig økonomi etter denne ØP-perioden, bør driftsbudsjettet innrettes for at man skal kunne handtere de langsiktige økonomiske utfordringene for fylkeskommunen med bl.a. høyere rente- og avdragsbelastning og høyere elevtall. Finansieringsutfordringene på områdene videregående opplæring og samferdsel underbygger behovet for å satse på betydelig grad av egenkapitalfinansiering. Lånerenten er også for tiden svært lav, og dette kan også gi inntrykk av at AFK har et større framtidig økonomisk handlingsrom enn det som kan bli tilfellet. Det er viktig at AFK innretter seg slik at fylkeskommunen er i stand til å håndtere høyere rentenivåer. Det anbefales å bruke av egne inntekter til egenkapitalfinansiering, bruk av utbytteinntekter fra Akershus Energi, samt disponering av eventuelle framtidige regnskapsoverskudd. Bruken av midler fra et regnskapsoverskudd er imidlertid ikke noe man kan basere seg på som en fast kilde til egenkapitalfinansiering. Det er derfor viktig å avsette egenkapital i de årlige budsjettene for å sikre en bærekraftig og langsiktig finansiering av framtidige investeringer i tråd med vedtatt norm på 25 prosent egenkapitalfinansiering av investeringer. Fylkesrådmannen viser også til de føringer for budsjettarbeidet som Fellesnemda vedtok som må vektlegges når økonomiplanen utarbeides. De økonomiske rammene for Viken fylkeskommune vil bli gjort kjent i Kommuneproposisjonen for 2020 som legges fram i mai Da vil det forhåpentligvis være kjent hvilke oppgaver den nye fylkeskommunen skal ha. Oslo, 14. mai 2018 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Grethe Hjelle 14

13 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 30/18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /18 Administrasjonsutvalget /18 Fylkesting Lokal forskrift - fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring Forslag til vedtak 1. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Bleiker videregående skole 2. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Vestby videregående skole 3. Fylkestinget vedtar lokal forskrift for Frogn videregående skole Sammendrag Den videregående opplæringen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet og den fastsatte tilbudsstrukturen. På bakgrunn av Kunnskapsdepartementets Meld. St.20 ( ) er det gitt rom for den enkelte fylkeskommune å fravike fag- og timefordelingen, i den hensikt å legge til rette for mer tilpassede tilbud for ulike elevgrupper. Denne ordningen er kalt «fleksibilitet i fag- og timefordelingen». Bestemmelsen gir fylkeskommunen myndighet til å legge enkelte fag på andre trinn enn det som er fastsatt i fag- og timefordelingen. Akershus fylkeskommune har utarbeidet lokale forskrifter til tre ulike opplæringsløp med alternativ fagog timefordeling ved henholdsvis Bleiker, Vestby, og Frogn videregående skoler. Forskriftene er utarbeidet i samsvar med forvaltningslovens kapittel 7. Saksutredning «Fleksibilitet i fag- og timefordelingen», gir fylkeskommunen myndighet til å legge enkelte fag på andre trinn enn det som er fastsatt i fag- og timefordelingen. Endringen i fag- og timefordelingen må nedfelles i egen forskrift og følge forvaltningslovens formkrav og bestemmelser om utredning, forhåndsvarsling, høring og kunngjøring. Bestemmelser i forskrift som åpner for endringer i fag- og timefordeling Forskrift til opplæringsloven 1-3 tredje ledd «Skoleeigaren kan leggje fag på andre trinn enn det som er fastsett i fag- og timefordelinga. Skoleeigaren gir forskrifter der det kjem fram på kva trinn dei ulike faga skal liggje. Fag- og timefordelinga må sikre progresjonen i faga og at den vidaregåande opplæringa samla sett følgjer ordinær opplæringstid. Skoleeigarar som gir forskrifter om endra fag- og timefordeling, må òg tilby den ordinære fag- og timefordelinga». 15

14 Den nasjonale fag- og timefordelingen i Kunnskapsløftet har status som forskrift, og rundskriv Udir beskriver fag- og timefordelingen. Det er fylkeskommunen ved skoleeier, ikke den enkelte skole, som fastsetter den alternative fag- og timefordelingen i form av en lokal forskrift. Fylkeskommunen har fastsatt alternativ fag- og timefordeling i form av en lokal forskrift for opplæringsløp innen utdanningsprogrammet for Service og samferdsel ved Bleiker videregående skole, Vestby videregående skole og Frogn videregående skole. Det fremkommer av lokal forskrift hvilke fag som ligger på Vg1, Vg2, Vg3 og eventuelt Vg4. Den samlede fag- og timefordelingen for alle årstrinn i de lokale forskriftene er i tråd med tilbudsstrukturen og lik den nasjonale fag- og timefordelingen for et gitt utdanningsprogram og programområde. Fylkeskommunen har tatt hensyn til kravet om å ivareta elevenes behov for eventuelt omvalg til ordinært opplæringsløp ved videregående skoler i regionen. Fylkeskommunens lokale forskrift ivaretar alle krav innenfor opplæringslov med forskrift og forvaltningslovens bestemmelser. Kort summert gjelder dette elevens rettigheter til korrekt fagog timefordeling i opplæringsløpet med riktig progresjon i fagene, inntak og eventuelt omvalg(forskrift Kapittel 6), eksamensfag og trekk (Rundskriv Udir ) og krav til dokumentasjon til generell studiekompetanse. Informasjon til berørte parter Fylkeskommunen ved de videregående skolene vil sørge for god informasjon og nødvendig utdannings- og yrkesrådgivning til elever og foreldre som eventuelt ønsker å benytte seg av alternativ fag- og timefordeling innenfor utdanningsprogrammet Service og samferdsel. Det er viktig for fylkeskommunen å informere elever og foresatte om eventuelle konsekvenser av dette valget. Fylkeskommunen vil legge til rette for at elever som bytter skole i opplæringsløpet ikke blir skadelidende. En elev som bytter fra et alternativt løp til et ordinært løp, må regne med å ta fag som eleven mangler for å få vitnemål. Mottakerskoler i fylkeskommunen må gi eleven opplæring i fag som eleven mangler, og eventuelt kan eleven få en avtale om at han eller hun kan ta faget som privatist. Dersom en elev flytter til en annen fylkeskommune i opplæringsløpet, vil mottakerfylket være tilsvarende ansvarlig for at elevene får de fagene de mangler. Den lokale forskriften skal være utarbeidet i samsvar med kravene i forvaltningsloven kapittel 7, som betyr at det er krav til utredning, herunder høring, og noen formkrav til forskriften. Skoleeier har en utredningsplikt og må sikre at saken er så godt opplyst som mulig før den vedtas. Dette følger av forvaltningsloven 37 og innebærer blant annet et krav om forhåndsvarsling til de som er berørt. Forhåndsvarslingen er ivaretatt gjennom en skriftlig høring. Innholdet i høringen er utkastet til lokal forskrift samt hjemmelsgrunnlaget for fastsetting av den lokale forskriften. Høring Høringsinstanser til lokal forskrift er alle Akershus fylkeskommunes videregående skoler med skoleutvalg, veiledningssentrene, ombudet for elever og lærlinger, elevorganisasjonen, fylkeselevråd, foreldreutvalg for grunnskoleopplæringen og de ansattes organisasjoner ved hovedtillitsvalgte. Ved fristens utløp ( ) var det ikke innkommet noen kommentarer eller bemerkninger til noen av de lokale forskriftene fra noen av høringsinstansene. 16

15 Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener at disse alternative opplæringsløpene med endret fag- og timefordeling gir elevgruppene som ønsker det et attraktivt tilbud med mer tilpasset, praksisrettet og motiverende opplæring. Fylkeskommunen har ivaretatt elevenes rettigheter i de utarbeidede lokale forskriftene i tråd med utdanningsmyndighetenes krav. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at de lokale forskriftene vedtas. Lokal forskrift vil bli kunngjort i Norsk Lovtidend, jf. forvaltningsloven 38, snarest mulig etter at den er fastsatt. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Stine Holum Vedlegg 1 Lokal forskrift Bleiker videregående skole - utdanningsprogrammet service og samferdsel 2 Lokal forskrift Vestby videregående skole - utdanningsprogrammet service og samferdsel 3 Lokal forskrift Frogn videregående skole - utdanningsprogrammet service og samferdsel 17

16 Forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune, 4-årig YSK / TAF- løp innen utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Bleiker videregående skole Vedtatt av fylkestinget... med hjemmel i forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 nr tredje ledd. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1. Formål Formålet med den endrede fag- og timefordelingen er å legge til rette for mer tilpassede tilbud i opplæringsløpet for elevgruppen som beskrives i forskriften, og kan være et virkemiddel for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alternativ fag- og timefordeling for utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Bleiker videregående skole. 3. Virketid Forskriften gjelder for elver som tas inn på utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Bleiker videregående skole høsten Kapittel 2. Fag- og timefordelingen 4. Elevene skal ha følgende fag- og timefordelingen: Fag Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Sum Fellesfag Engelsk Kroppsøving Naturfag Matematikk 1P/1T + 2P Norsk Samfunnsfag Historie Valgfrie programfag Entreprenørskap og bedriftsutvikling Internasjonal engelsk, skriftlig og muntlig Felles programfag: Administrasjon og økonomi Markedsføring og salg Sikkerhet og transport Markedsføring og salg Sikkerhet Økonomi og administrasjon Timer fra felles programfag, opplæring ute i bedrift. *196 * Yrkesfaglig fordypning i bedrift/skole **168 ** Sum, inkluderer ikke opplæring i bedrift *I Vg1 og Vg2 foregår disse programfagstimene som opplæring i bedrift, men skolen har opplærings- og vurderingsansvar. ** I Vg1 og VG2 vil deler av yrkesfaglig fordypning foregå ute i bedrift, men skolen har opplærings- og vurderingsansvar. Opplæringsløpet har følgende kjennetegn: Elevene får etter endt løp både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse. Lærekontrakt tegnes i løpet av første halvår i Vg1. 18

17 Eleven kan ta fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget, salgsfaget eller sikkerhetsfaget. Opplæringsløpet har følgende flytting av fag: Naturfag og matematikk følger den studieforberedende modellen med 140 timer i begge fag på Vg1 og 84 timer matematikk på Vg2. Engelsk følger den studieforberedende modellen med 140 timer på Vg2. Elevene har norskfaget over 4 år, hvor de to første årene følger yrkesfaglig modell, mens skoleår 3 og 4 følger studieforberedende modell. Elevene har ett ekstra valgfritt programfag i Vg4. 5. Nasjonale krav til den endrede fag- og timefordelingen Den samlede fag- og timefordelingen for Vg1, Vg2, Vg3 og Vg4 skal være lik den nasjonale fag- og timefordelingen for et gitt utdanningsprogram og programområde, og skal være i samsvar med læreplanverket, inkludert læreplaner for fag, og minstetimetallet i fag. Fagene må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen, i tråd med progresjonen i faget. 6. Elevens rettigheter Eleven kan søke seg til et ordinært tilbud. Ved et slikt bytte må eleven ta eventuelle fag som eleven mangler for å få vitnemål. Ved bytte av skole i Akershus fylkeskommune har mottakerskolen ansvaret for at eleven får fagene eleven mangler. Dersom eleven ønsker det, kan mottaker skolen inngå avtale med eleven om at vedkommende tar faget som privatist. Ordinære løp innen utdanningsprogrammet service og samferdsel tilbys ved en eller flere videregående skoler i regionen. 7. Den endrede fag- og timefordelingen skal følge trekkordningen for eksamen Trekkordningen for eksamen gjelder også for elever som følger en alternativ fag- og timefordeling. Yrkesfaglig opplæringsløp skal være en del av trekket i Vg1 og Vg2 hvor inntil 20 % av elevene trekkes ut til eksamen i ett fag, sett over to år. Elevene skal opp til den obligatoriske tverrfaglige eksamen i programfag på Vg2. Alle elevene skal opp til obligatorisk eksamen i norsk hovedmål Vg4. I tillegg skal elevene trekkes ut til én skriftlig eksamen, og én muntlig eller muntlig-praktisk eksamen på Vg3/Vg4. Kapittel 3. Søknad om inntak til Vg1 og opptak til Vg2/Vg3/Vg4 8. Inntak til Vg1 i opplæringen med alternativ fag- og timefordeling Vilkår for inntak følger bestemmelsene i Kap. 6, jf. forskrift Inntak til Vg2/Vg3/Vg4 For inntak til Vg2, Vg3 og Vg4 må søkeren ha bestått alle fagene på lavere nivå i tråd med den fastsatte alternative fag- og timefordelingen, jf i forskrift til opplæringsloven. Elever som ikke har bestått alle fagene på Vg1, Vg2 eller Vg3, kan likevel flyttes opp til neste nivå dersom fylkeskommunen etter en helhetlig vurdering finner det forsvarlig jf. 6-37, se forskriften kapittel 6. Kapittel 4. Iverksetting 10. Iverksetting Den lokale forskriften trer i kraft 1. august

18 Forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune, 4-årig YSK / TAF løp innen utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Vestby videregående skole Vedtatt av fylkestinget... med hjemmel i forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 nr tredje ledd. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1. Formål Formålet med den endrede fag- og timefordelingen er å legge til rette for mer tilpassede tilbud i opplæringsløpet for elevgruppen som beskrives i forskriften, og være et virkemiddel for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alternativ fag- og timefordeling i videregående opplæring for utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Vestby videregående skole. 3. Virketid Forskriften gjelder for elever som tas inn på utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Vestby videregående skole høsten Kapittel 2. Fag- og timefordelingen 4. Elevene skal ha følgende fag- og timefordelingen (tabell 1): Fag Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Sum Fellesfag Engelsk Kroppsøving Naturfag Matematikk 1P/1T + 2P Norsk Samfunnsfag Historie Valgfrie programfag Markedsføring og ledelse Internasjonal engelsk, skriftlig og muntlig Felles programfag: Administrasjon og økonomi Markedsføring og salg Sikkerhet og transport Markedsføring og salg Sikkerhet Økonomi og administrasjon Yrkesfaglig fordypning i bedrift/skole Skolen har opplærings- og vurderings-ansvar Sum, inkluderer ikke opplæring i bedrift Opplæringsløpet har følgende kjennetegn Elevene får etter endt løp både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse. Lærekontrakt tegnes etter Vg2. Fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget, salgsfaget eller sikkerhetsfaget. 20

19 Opplæringsløpet har følgende flytting av fag Naturfag og matematikk følger den studieforberedende modellen med 140 timer i begge fag på Vg1 og 84 timer matematikk på Vg2. Elevene benytter 84 årstimer fra faget yrkesfaglig fordypning på Vg2 for å ta fellesfaget matematikk 2P. Elevene har faget historie i opplæringsår 4. Elevene har ett ekstra valgfritt programfag på Vg2. 5. Nasjonale krav til den endrede fag- og timefordelingen Den samlede fag- og timefordelingen for Vg1, Vg2, Vg3 og Vg4 skal være lik den nasjonale fag- og timefordelingen for et gitt utdanningsprogram og programområde, og skal være i samsvar med læreplanverket, inkludert læreplaner for fag, og minstetimetallet i fag. Fagene må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen, i tråd med progresjonen i faget. 6. Elevens rettigheter Eleven kan søke seg til et ordinært tilbud. Ved et slikt bytte må eleven ta eventuelle fag som eleven mangler for å få vitnemål. Ved bytte av skole i Akershus fylkeskommune har mottakerskolen ansvaret for at eleven får fagene eleven mangler. Dersom eleven ønsker det kan mottaker skolen inngå avtale med eleven om at vedkommende tar faget som privatist. Ordinære løp innen utdanningsprogrammet service og samferdsel tilbys ved en eller flere videregående skoler i regionen. 7. Den endrede fag- og timefordelingen skal følge trekkordningen for eksamen Trekkordningen for eksamen gjelder også for elever som følger en alternativ fag- og timefordeling. Yrkesfaglig opplæringsløp skal være en del av trekket i Vg1 og Vg2 hvor inntil 20 % av elevene trekkes ut til eksamen i ett fag, sett over to år. Elevene skal opp til den obligatoriske tverrfaglige eksamen i programfag på Vg2. Alle elevene skal opp til obligatorisk eksamen i norsk hovedmål Vg3. I tillegg skal elevene trekkes ut til én skriftlig eksamen, og én muntlig eller muntlig praktisk eksamen på Vg3/Vg4. Kapittel 3. Søknad om inntak til Vg1 og opptak til Vg2/Vg3/Vg4 8. Inntak til Vg1 i opplæringen med alternativ fag- og timefordeling Vilkår for inntak følger bestemmelsene i Kap. 6, jf. forskrift Inntak til Vg2/Vg3/Vg4 For inntak til Vg2, Vg3 og Vg4 må søkeren ha bestått alle fagene på lavere nivå i tråd med den fastsatte alternative fag- og timefordelingen, jf i forskrift til opplæringsloven. Elever som ikke har bestått alle fagene på Vg1, Vg2 eller Vg3, kan likevel flyttes opp til neste nivå dersom fylkeskommunen etter en helhetlig vurdering finner det forsvarlig jf. 6-37, se forskriften kapittel 6. Kapittel 4. Iverksetting 10. Iverksetting Den lokale forskriften trer i kraft 1. august

20 Forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune, 3-årig opplæringsløp til generell studiekompetanse innen utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Frogn videregående skole Vedtatt av fylkestinget... med hjemmel i forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 nr tredje ledd. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1. Formål Formålet med den endrede fag- og timefordelingen er å legge til rette for mer tilpassede tilbud i opplæringsløpet for elevgruppen som beskrives i forskriften, og kan være et virkemiddel for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alternativ fag- og timefordeling for utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Frogn videregående skole. 3. Virketid Forskriften gjelder for elver som tas inn på utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Frogn videregående skole høsten Kapittel 2. Fag- og timefordelingen 4. Elevene skal ha følgende fag- og timefordelingen: Fag Vg1 Vg2 Vg3 Sum Fellesfag Engelsk Kroppsøving Naturfag Matematikk 1P/1T + 2P Norsk Samfunnsfag Historie Valgfrie programfag Entreprenørskap og bedriftsutvikling Reiseliv & språk Felles programfag: Administrasjon og økonomi Markedsføring og salg Sikkerhet og transport Markedsføring og salg Sikkerhet Økonomi og administrasjon Yrkesfaglig fordypning i bedrift/skole Sum opplæring i skole Opplæringsløpet innebærer følgende flytting av fag: Norskfaget følger den studieforberedende modellen og er lagt over tre år. Matematikk følger den studieforberedende modellen med 140 timer på Vg1 og 84 timer på Vg2. Elevene benytter 140 årstimer fra faget yrkesfaglig fordypning på Vg2 for å ta et relevant programfag innenfor utdanningsprogrammet service og samferdsel. 22

21 5. Nasjonale krav til den endrede fag- og timefordelingen Den samlede fag- og timefordelingen for Vg1, Vg2 og Vg3 skal være lik den nasjonale fag- og timefordelingen for et gitt utdanningsprogram og programområde, og skal være i samsvar med læreplanverket, inkludert læreplaner for fag, og minstetimetallet i fag. Fagene må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen, i tråd med progresjonen i faget. 6. Elevens rettigheter Eleven kan søke seg til et ordinært tilbud. Ved et slikt bytte må eleven ta eventuelle fag som eleven mangler for å få vitnemål. Ved bytte av skole i Akershus fylkeskommune har mottakerskolen ansvaret for at eleven får fagene eleven mangler. Dersom eleven ønsker det, kan mottakerskolen inngå avtale med eleven om at vedkommende tar faget som privatist. Ordinære løp innen utdanningsprogrammet service og samferdsel tilbys ved en eller flere videregående skoler i regionen. 7. Den endrede fag- og timefordelingen skal følge trekkordningen for eksamen Trekkordningen for eksamen gjelder også for elever som følger en alternativ fag- og timefordeling. Yrkesfaglig opplæringsløp skal være en del av trekket i Vg1 og Vg2 hvor inntil 20 % av elevene trekkes ut til eksamen i ett fag, sett over to år. Elevene skal opp til den obligatoriske tverrfaglige eksamen i programfag på Vg2. Alle elevene skal opp til obligatorisk eksamen i norsk hovedmål Vg3. I tillegg skal elevene trekkes ut til én skriftlig eksamen, og én muntlig eller muntlig praktisk eksamen på Vg3. Kapittel 3. Søknad om inntak til Vg1 og opptak til Vg2/Vg3 8. Inntak til Vg1 i opplæringen med alternativ fag- og timefordeling Vilkår for inntak følger bestemmelsene i Kap. 6, jf. forskrift Inntak til Vg2/Vg3 For inntak til Vg2 og Vg3 må søkeren ha bestått alle fagene på lavere nivå i tråd med den fastsatte alternative fag- og timefordelingen, jf i forskrift til opplæringsloven. Elever som ikke har bestått alle fagene på Vg1 eller Vg2, kan likevel flyttes opp til neste nivå dersom fylkeskommunen etter en helhetlig vurdering, finner det forsvarlig jf. 6-37, se forskriften kapittel 6. Kapittel 4. Iverksetting 10. Iverksetting Den lokale forskriften trer i kraft 1. august