Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Det innkalles til ekstraordinært kommunestyremøte. Innstillinger i følgende saker ettersendes etter møte i formannskapet: PS 67/2011 Regnskap og årsberetning 2010 PS 68/2011 Ombygging av fløy i Sirma skole til barnehage - tilleggsbevilgning PS 69/2011 Lokalisering av kunstgressbane ved Tanabru Frank M. Ingilæ Ordfører Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 64/2011 PS 65/2011 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 66/2011 Godkjenning av protokoll fra PS 67/2011 Regnskap og årsberetning /138 PS 68/2011 Ombygging av fløy i Sirma skole til barnehage - tilleggsbevilgning 2011/1847 PS 69/2011 Lokalisering av kunstgressbane ved Tanabru 2011/2058 PS 70/2011 Referatsaker/Orienteringer 2011/3 RS 15/2011 Tana kommune - klage over henleggelsesbeslutning 2007/1405 RS 16/2011 Fiskeripolitisk uttalelse fra Tana kommunestyre 2011/555 Side 3

4 PS 64/2011 Godkjenning av innkalling PS 65/2011 Godkjenning av saksliste PS 66/2011 Godkjenning av protokoll fra Side 4

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2011/138-9 Saksbehandler: Sissel Marie Saua Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 86/ Kommunestyret 67/ Regnskap og årsberetning 2010 Vedlegg 1 Årsberetning Samlet regnskap 2010 Rådmannens forslag til vedtak 1. Fremlagt regnskap vedtas som årsregnskap 2010 for Tana kommune. 2. Årsberetningen vedtas som den foreligger. 3. Det avsettes til Samisk lovspråk fase Regnskapsmessig mindreforbruk drift kr settes av til disposisjonsfond 5. Udekket i investeringsregnskapet kr dekkes ved omdisponering av ubruktelånemidler kr Kr dekkes ved låneopptak. Saksopplysninger Kommunen skal for hvert år utarbeide årsregnskap og årsberetning jfr. Kommunelovens 47, 1. punktum. Kommunestyret vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig merforbruk jfr. Kommuneloven 48, 3. punktum. I følge regnskapsforskriftene 10 skal årsregnskap og årsberetning vedtas av kommunestyret seks måneder etter regnskapsårets slutt. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til kommunestyret. Revisor skal Side 5

6 senest en måned etter at regnskapet er avlagt oversende kopi av revisjonsberetningen til formannskapet og kontrollutvalget. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal være formannskapet i hende før de avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Investeringsregnskapet legges fram med et stort overforbruk. Av dette er noe prosjekter som er vedtatt tidligere år og gjennomført i år. Grunnen til at det kan bli slik er måten vi har regnskapsført finansiering av prosjekter. Vi endrer rutiner for låneopptak og finansiering fra I 2010 fikk Tana kommune i tilskudd fra Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet til Samisk lovspråk fase 2. Disse pengene er øremerket og skulle vært satt til bundet fond. Dette ble ikke gjort og må gjøres nå. Korrigert for dette blir årsregnskapet for 2010 avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr i drift og udekket i investeringsregnskapet kr Vurdering Regnskapet ble sendt til revisjonen den 5/5-11. Årsmeldingen ble sendt den 27. juni. Revisjonen har avlagt sin revisjonsberetning den 11/7-11. Årsregnskap og årsmelding er behandlet i kontrollutvalget den 24/8-11. Side 6

7 DEANU GIELDA TANA KOMMUNE Årsberetning for 2010 Side 7

8 Innhold: Forklaringer og økonomiske oversikter Årsregnskap og årsberetning Regnskapet Driftsregnskapet Balansen Likviditet... 6 Økonomiske nøkkeltall og oversikter Ansvarsområdenes andel av nettodriftsutgifter Gjeldsutvikling Avvik på virksomhetsområdene... 8 Rammeområde 1 Politisk styring og administrasjon Rammeområde 2 Undervisning og barnehage Rammeområde 3 Helsetjenester Rammeområde 4 Pleie- og omsorgstjenester Rammeområde 5 - Hjelpetjenester Rammeområde 6 Utviklingsavdelingen Rammeområde 7 og 8 - Bygg og anleggsavdelingen Rammeområde 9 Finanser Side 8

9 Rådmannens kommentar Tana kommune har de siste årene hatt et stort fokus på sykefraværet. For fire år siden var sykefraværet på over 10 %. Vi ble prioritert som deltakere i første pulje av Innsatskommune sykefravær, en satsing regjeringen og arbeidstakerorganisasjonene sto sammen om. Vi innledet da et arbeid som ble bredt forankret. Gjennom en rekke tiltak, økte kunnskaper og holdningsskapende arbeid har vi sammen redusert sykefraværet til 6 % i Dermed er flere ansatte på jobb til enhver tid, brukerne opplever mindre utskifting av personell, kvaliteten på tjenestene er mer stabil, og vi har ikke minst spart store summer på økt nærvær. Når sykefraværet på denne måten er halvert, har vi til enhver tid flere ansatte på jobb nå enn i Vi har sammen med organisasjonene iverksatt flere alternative arbeidstidsordninger i botjenesten. Både medleverturnus og langvakt har gitt svært gode resultater. Mindre sykefravær, færre helgevakter og redusert deltidsproblematikk er noen gode effekter. To evalueringer viser entydig at dette har vært vellykket. Det foreligger følgelig ingen planer om å gå tilbake til opprinnelig turnus. En omlegging fra 6 til 8 ukers turnus i pleie- og omsorgssektoren var gjennomført i flere av virksomhetene. En viktig effekt av dette var at deltidsproblematikken ble vesentlig redusert, samtidig som det ble enklere å planlegge turnusen. Som følge av en organisasjons prinsipielle holdning ble dette arbeidet reversert, og vi var dessverre nødt å gå tilbake til 6 ukers turnus i pleie- og omsorgssektoren. Også i 2010 satset vi på barn og unge. Barnehagen i Boftsa ble utvidet som følge av økt barnetall, Deanu sámeskuvla ble utvidet for å tilpasses økt elevtall og det ble vedtatt å digitalisere kinoen. Nytt boligfelt ble påbegynt i Tanabru etter at det nærmest ikke var flere ledige boligtomter igjen. I løpet av 2011 vil disse være byggeklare. Vi fortsatte opprustningen av vann- og avløpsanleggene i kommunen og brukte samtidig betydelige beløp på kommunale veger. Den gledelige aktivitetsøkningen i fjorden blir fulgt opp av oss. Flytebrygger, bølgedempere og kaivedlikehold er en del av en større satsing på infrastruktur som fiskerne og fritidsbåteierne nyter godt av i årene som kommer. Staten har i teorien gitt kommunen friere tøyler med hensyn til hvordan ressursene skal prioriteres. Færre øremerkede tilskudd er ment å gi kommunene større handlefrihet. Men samtidig har statlige tilsyn økt i antall og omfang, og for kommunene kan det virke som om staten tar igjen makta gjennom kontroll og tilsyn. Det var ingen større organisatoriske endringer i Den pågående utredningen for ny pleie- og omsorgsstruktur som også inkluderer samhandlingsreformen vil danne grunnlag for en politisk beslutning i Rådmannen ser frem til at det stakes ut en fremtidig retning som organisasjonen kan styres mot. Kommunen er en organisasjon som er helt avhengig av kompetente ansatte. Vi satser derfor tungt på utdanning på alle nivåer. Helsefagarbeider-, barneog ungdomsarbeider- og lærerutdanning er noen eksempler på hvordan vi tilrettelegger for at våre ansatte og innbyggere kan ta utdanning lokalt. Vi ser allerede at det nytter, flere titalls ansatte har fullført eller påbegynt utdanning gjennom tilbudene som tilbys i Kunnskapens hus. Det gjør at rådmannen føler seg trygg på at vi også i fremtiden skal kunne yte gode tjenester til Tanas befolkning. Vi er dermed med på å gjøre hverdagen tryggere og lysere for store og små også i årene fremover. Tusen takk for innsatsen i 2010! 3 Side 9

10 Forklaringer og økonomiske oversikter Kommunen er organisert etter en tonivåmodell, hvor de enkelte virksomhetslederne har budsjett- og regnskaps- og rapporteringsansvar innenfor sitt område. Tana kommune vedtar driftsbudsjettet på netto ramme etter sektor og investeringsbudsjettet på netto ramme etter ansvar. 1.1 Årsregnskap og årsberetning Etter kommuneloven skal det avlegges et årsregnskap og en årsberetning. Regnskapsforskriften setter nærmere krav til innholdet i årsregnskapet og årsberetning. Årsregnskapet (talldelen) oppfyller kravet til regnskapsframlegg med hovedoversikter, investeringsregnskapet, driftsregnskapet, balanseregnskapet, oversikt over kommunens kapitalkonto, oversikt over likviditetsreserven, oversikt over kommunens garantiforpliktelser, noter mv. Årsberetningen er en kombinasjon av regnskapets verbaldel og virksomhetenes tradisjonelle årsmelding. I årsberetningen gis det opplysninger som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av årets virksomhet. Det fokuseres også spesielt på vesentlige avvik mellom årsbudsjettet og årsregnskap. I tillegg redegjøres det for en del finansielle nøkkeltall for hele kommunen. 1.2 Regnskapet Regnskapsprinsipp Kommunene skal føre et regnskap som viser anskaffelse og anvendelse av midler. Utgifter og utbetalinger er anvendelse av midler. Inntekter og innbetalinger er anskaffelse av midler. Kommunen regnskapsfører også avsetninger til senere år og bruk av tidligere års avsetninger (fond). Regnskapets oppbygning Investeringsregnskap (-budsjett) viser bla. kommunens investeringer i varige driftsmidler med finansiering samt formidlingslån mm. Driftsregnskap (-budsjett) viser økonomisk oversikt over driften. Det omfatter bla. egen tjenesteyting, kjøp av tjenester, overføringer, avsetninger til fond, bruk av fond, brukerbetalinger, tilskudd, skatter, rammetilskudd, betjening av gjeld med mer. Balanseregnskap viser kommunens eiendeler fordelt på omløpsmidler og anleggsmidler. Balanseregnskapet viser også hvordan eiendelene er finansiert med gjeld og egenkapital. Regnskapsmessige begrep Brutto driftsresultat er lik eksterne driftsinntekter fratrukket eksterne driftsutgifter og avskrivninger. Viser hvor mye vi har til å betjene lånegjeld betale renter og avdrag og til netto driftsresultat. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat tillagt netto eksterne finanstransaksjoner og motpost avskrivninger. Viser hvor mye vi har til å finansiere tiltak i investeringsregnskapet og til å avsette til senere år. Avsetning til fond Avsetninger til senere bruk. Det kan avsettes til driftsfond eller investeringsfond. Det skilles også mellom bundne fond (øremerkede midler) og ubundne fond som fritt kan disponeres. Fra driftsregnskapet kan det settes av til disposisjonsfond eller bundet driftsfond (øremerkede midler). Disposisjonsfond kan benyttes til drift og til investeringer. Midlene kan omdisponeres av kommunestyret. Midler satt av til bundne driftsfond, kan kun benyttes til formål som de er avsatt til. Fra investeringsregnskapet kan det settes av til Ubundet kapitalfond eller bundne kapitalfond. Midler satt av til ubundne kapitalfond kan benyttes til et hvilket som helst investeringstiltak. Midlene kan omdisponeres til andre investeringstiltak av kommunestyret. Midler satt av til bundne kapitalfond, kan kun benyttes til gitte investeringstiltak. Fondene er en del av egenkapitalen. Regnskapsmessig mindreforbruk eller regnskapsmessig merforbruk er den del av netto driftsresultat som står igjen etter budsjetterte og pålagte avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet, fortsatt står ubenyttet eller uinndekket. Ofte kalt overskudd. Likviditetsreserven er en del av kommunens egenkapital. Ble tidligere kalt kontantbeholdningen. Likviditetsreservene skal framgå i balansen som et eget kapittel, og det skal videre skilles mellom likviditetsreserver avsatt/brukt i henholdsvis driftsregnskapet og i investeringsregnskapet. Avsetning til likviditetsreserve skjer ved avsetning til fond. Arbeidskapital Omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Det som er igjen av likvide midler når all kortsiktig gjeld er betalt. Arbeidskapitalen sier noe likviditeten på kort sikt (under ett år). 4 Side 10

11 Endringer i arbeidskapitalen fremkommer som anskaffelse minus anvendelse av midler korrigert for endringer i ubrukte lånemidler. Denne beregningen er en vesentlig kontroll av kommunenes regnskap og fremgår derfor som en egen note til regnskapet. 1.3 Driftsregnskapet Driftsregnskapet viser et mindreforbruk (overskudd) på ,-. Balansen Eiendeler Omløpsmidler Mest likvide midler Kommunens betalingsmidler (kasse og bank), utgjorde ved årets slutt 26 millioner kroner. Dette er en reduksjon på kr 5 millioner kroner fra året før. Kortsiktige fordringer Kommunens kortsiktige fordringer utgjorde ved utgangen av året kr 24 millioner kroner, en økning på ca kr 2,4 millioner fra året før. Pensjonspremieavviket utgjorde 25 millioner kroner, en økning på 5 millioner fra Sum omløpsmidler Omløpsmidlene utgjorde til sammen 75 millioner kroner, en økning på 2,2 millioner kroner fra Anleggsmidler Anleggsmidlene (utlån, aksjer, andeler, maskiner og utstyr samt faste eiendommer) utgjorde ved årets slutt kr 579 millioner kroner. Dette er en økning på kr 28 millioner kroner fra Kommunens investeringer er aktivert i sin helhet. Ordinær avskriving er foretatt for kommunens bokførte eiendeler i henhold til gjeldende retningslinjer. Kr 270 millioner kroner er pensjonsmidler som skal gå til å dekke pensjonsforpliktelser i fremtiden. Økningen i avsatte pensjonsmidler er på kr. 11,5 millioner kroner. Samlet utgjør kommunens bokførte eiendeler kr. 654 millioner kroner (omløpsmidler + anleggsmidler). Dette er en økning på 30 millioner kroner i løpet av Endring Betalingsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Sum omløpsmidler Pensjonsmidler Andre anleggsmidler Sum eiendeler Bokført eiendeler pr Alle tall avrundet til nærmeste hele tusen. Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld Kommunens kortsiktige gjeld ved årsskiftet utgjorde kr 36 millioner kroner. Det er en økning på 5,5 millioner kroner i løpet av Langsiktig gjeld Kommunens langsiktige gjeld var på kr 480 millioner kroner pr Dette er en økning på kr. 18,5 millioner kroner. Pensjonsforpliktelsene utgjorde kr 275 millioner kroner, en økning på 4 millioner kroner fra året før. Lånegjelden er ved utgangen av året kr 205 millioner kroner, en økning på 14 millioner kroner fra året før. Det aller meste av lånegjelden har flytende renter. For en mindre del av lånegjelden er det inngått fastrente avtaler for. Kommunens bokførte egenkapital: Kommunens bokførte egenkapital fordeler seg på fire hovedgrupper i balansen, disse er: i Fonds ii Regnskapsmessig mindreforbruk iii Likviditetsreserver iv Kapitalkonto Fondene er i regnskapet for 2010 bokført med kr 22 millioner kroner. Det er en reduksjon på 7 millioner kroner fra Disposisjonsfondet er redusert med 3 millioner kroner, bundne driftsfond er redusert med 4 millioner kroner og bundne investeringsfond er økt med 480 tusen kroner Endring Bundne driftsfond Ubunden inv. fond Bundne inv. fond Disposisjonsfond Sum fond Overskudd/ Regnskapsmessig mindreforbruk Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Kapitalkonto Sum egenkapital Bokført egenkapital pr Alle tall avrundet til nærmeste hele tusen. 5 Side 11

12 Samlet sett har kommunens egenkapital økt med kr. 6 millioner kroner i 2010 til kr 139 millioner kroner Endring Kortsiktig gjeld Lånegjeld Pensjonsforpliktelser Sum langsiktig gjeld Egenkapital Sum gjeld og EK Bokført gjeld og egenkapital pr Alle tall avrundet til nærmeste hele tusen. 1.4 Likviditet Likviditet er evnen til å overholde sine betalingsforpliktelser: Nok penger til å betale regninger. Likviditeten vurderes med flere størrelser. Av disse sier utviklingen av arbeidskapitalen og likviditetsgradene mest om likviditeten på kort sikt mens likviditetsreserven sier mest om den langsiktige likviditeten. Endringer i arbeidskapitalen Utviklingen av endring av kommunens arbeidskapital de siste årene er vist i tabellen nedenfor Endring Anskaffelse av midler Anvendelse av midler Anskaffelse - anv Endring ubrukte lånemidler Endring arbeidskapital Likviditetsreserve Arbeidskapitalen er blitt redusert med kr. 3,3 millioner kroner i løpet av I bevilgningsregnskapet kan dette knyttes til større anvendelse av midler både i drift og investeringsregnskap og til større eksterne finansielle overføringer. Det er særlig økning i driftsutbetalinger som har svekket arbeidskapitalen uten at driftsinntektene har økt tilsvarende. I balansen fremkommer reduksjonen som et resultat av reduserte betalingsmidler på 5,4 millioner kroner, økte fordringer på 2,5 millioner, økt premieavvik på 5,1 millioner kroner og økt kortsiktig gjeld på 5,5 millioner kroner. Endring i arbeidskapital Endring Mest likvide omløpsmidler Fordringer Premieavvik Kortsiktig gjeld (økning) Endring Likviditeten vurderes også i ved hjelp av likviditetsgrader. Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler/kortsiktig gjeld, bør være > 2) Likviditetsgrad 2: (mest likvide midler + kundefordringer/kortsiktig gjeld, bør være > 1) Likviditetsgrad 1 2,1 2,4 Likviditetsgrad 2 1,4 1,8 Samlet sett er likviditeten svekket i løpet av 2010, men fremstår likevel som akseptabel. Økonomiske nøkkeltall og oversikter 1.5 Ansvarsområdenes andel av nettodriftsutgifter 3 % 3 % Fordeling av utgifter på rammeområder 17 % 9 % 3 % 30 % 13 % 22 % 1.1 Politisk/adm 1.2 Undervisning og barnehage 1.3 Helse, pleie og omsorg 1.4 Hjelpetjenester 1.5 Miljø og næring 1.6 Kultur 1.7 Bygningsdrift 1.8 Anleggsdrift Fordeling av driftsutgiftene etter rammeområder. Undervisning og barnehager, helsetjenester og hjelpetjenester utgjorde tilsammen ca. ¾ av kommunens samlede driftsutgifter i Omlag halvparten av utgiftene var knyttet til ulike helsetjenester/vernetjenester, mens i underkant av en fjerdedel gikk til barnehager og utdanning. Rammeområde Politisk/adm ledelse 10 % 13 % 15 % 1.2 Undervisning og barnehage 23 % 21 % 21 % 1.3 Helse, pleie og omsorg 31 % 30 % 31 % 1.4 Hjelpetjenester 19 % 17 % 16 % 1.5 Miljø og næring 4 % 3 % 3 % 1.6 Kultur 2 % 2 % 3 % 1.7 Bygningsdrift 8 % 9 % 9 % 1.8 Anleggsdrift 3 % 3 % 2 % Relativ fordeling av utgifter etter rammeområder i prosent av samlede driftsutgifter fra Side 12

13 1.6 Gjeldsutvikling Egenfinansiering av investeringer regnes ut ved hjelp av formelen kapitalkonto/anleggsmidler. Det viser hvor stor del av investeringene som er finansiert med egne midler. Gjeldsgraden viser andel av gjeld i forhold til egenkapital. Formel: gjeld/egenkapital. Gjeld pr. innbygger regnes ved at total gjeld/innbyggere pr Egenfinansiering investeringer 24 % 19 % Gjeldsgrad 370 % 370 % Gjeld pr. innbygger Kommentarer: Lånegjelden i forhold til innbyggertallet har økt, og som følge av at gjelden øker og innbyggertallet har gått ned. Skatte- og rammetilskuddsdekningsgrad Viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntekter, rammeoverføringer og andre inntekter Rammetilskudd Skatteinntekter Eiendomsskatt Andre inntekter Sum Driftsutgifter = Brutto driftsresultat Brutto resultatgrad -0,8 % 3,1 % Finanstransaksjoner Avskrivninger Netto driftsresultat Brutto resultatgrad viser hvor stor andel av driftsinntektene som er disponible til å dekke annet enn driftsutgifter, som f.eks. avskrivninger, renter og avdrag, utlån, og avsetninger til fond. Kommentar Driftsutgiftene er blitt vesentlig større enn økning i driftsinntektene. Brutto driftsresultat er negativ når avskrivningene regnes med. Avskrivninger medfører ikke utbetalinger, slik at netto driftsresultat blir positiv. 7 Side 13

14 1.7 Avvik på virksomhetsområdene Rapportene inneholder 5 kolonner. Regnskap 2010, revidert budsjett 2010, vedtatt (opprinnelig) budsjett 2010, avvik 2010 og forbruk i prosent. Vi starter med en rapport for hele kommunen på hovedpostnivå. Denne viser forbruk i forhold til budsjett på de enkelte kostraart grupper. Premieavviket er ført som en inntekt på 10 lønn og sosiale utgifter. Driftsresultatet er på 158 % av budsjett. Korrigert for premieavvik er driftsresultatet på 90,4 % av budsjett. Denne rapporten viser at vi har hatt utgifter på 110 % av budsjett og driftsinntekter på 112 % av budsjett. Regnskap/2010 Rev.budsjett/2010 Vedtatt budsjett/2010 Avvik/2010 Forbruk (%)/2010 Bevilgningsart NOK NOK NOK NOK 1DR Driftsresultat ,7 1DU Driftsutgifter ,0 10 Lønn og sos. utg , Kjøp varer/tjenester ,0 13 Kjøp av tjenester ,0 14 Overføringer ,2 1DI Driftsinntekter ,6 16 Salgsinntekter ,1 17 Refusjoner ,4 18 Overføringer ,9 Lønn er den største utgiften i et kommunalt regnskap. Her har vi hatt et overforbruk på 2,4 %. Korrigert for premieeavvik som er en ren regnskapsmessig føring uten at det medfører inntekter eller utgifter står vi med et overforbruk på lønn på 20 %. De andre utgiftspostene har også betydelig overforbruk fra %. Vi ser at på inntektssiden er det refusjoner som er betydelig underbudsjettert. Den neste rapporten er en rapport på ansvar summert til resultatenhet som er det samme nivå som budsjettet blir vedtatt. Kommentarene er lagt til resultatenhet. I denne rapporten er premieavviket holdt utenfor. Den viser også avviket i % mellom regnskap og revidert budsjett. Positivt avvik er merforbruk i forhold til revidert budsjett og negativt tall er mindreforbruk. Regnskap/2010 Rev.budsjett/2010 Vedtatt budsjett/2010 Avvik/2010 Ansvar NOK NOK NOK NOK % 1000 Kommunestyret og andre pol Eldrerådet Valg og partistøtte Sum pol. virksomhet ,45 % Avvik 1100 Overføringer til kirkelig fellesråd Overføringer til andre trossamfunn Sum Trossamfunn ,05 % 1200 Fellestjenester Serviceavdeling Kantinedrift Side 14

15 1206 Leasing av bil It drift Kjøp/salg it øfas/seg Losa Samisk språkutvikling Studiesenter Bibliotek Landbruksvikar Sum Info og service ,20 % 1500 Administrativ ledelse Sum adm. ledelse ,06 % 1600 Økonomiavdeling Fellesutgifter økonomi Sum økonomi ,74 % 1800 Personalavdeling Velferdsutvalget Sum personal ,44 % 2000 Undervisning ledelse Grunnskole og sfo, felles tiltak Austertana oppvekstssenter Boftsa oppvekstsenter Seida skole Deanu sameskuvla Sirma skole Sum skoler ,70 % 2400 Barnehager fellestiltak Åpen barnehage Private barnehager Tanabru barnehage Sum barnehager ,03 % 2500 Voksenopplæring Sum voksenoppl ,40 % 3000 Legestasjon Fysioterapi Helsestasjon Ungdommens prevensjo Sum helsetjenester ,29 % 9 Side 15

16 4000 Pleie- og omsorg - fellestiltak Sone 1 - Austertana Sone 2 - Polmak Sykeavdelingen Tana omsorgssone Rehabilitering Sum PLO ,05 % 5000 Hjelpetjenester - ledelse Pedagogisk/psykologi Sosial rådgivning og Barnevern Rusvern Psykisk helsevern Pleie og omsorgsforvaltning Tana arbeidsservice NAV Sum hjelpetjenster ,35 % 6000 Miljø og næring - ledelse Næringsutviklig Landbruk Miljøvern Arealplanlegging tilrettelegging Kultur - ledelse og felles tiltak Kulturskole Samisk teater Museum Tanabru fritidsklubb Ungdommens kulturmønstring Ungd.servicekontor Idrett og friluftsliv Sum utviklingsavd ,71 % 7000 Bygningsdrift ledelse Skole- og barnehagebygg Kunnskapens hus Helse- og sosialbygg Tana helsesenter Administrasjons- og kulturbygg Tana kommunale eiendsselskap Bortfeste av tomter Diverse tilskudd fra Side 16

17 7080 Forebyggende brannve Sum bygningsdrift ,34 % 8000 Anleggsdrift ledelse Løyper i utmark Lysløyper Offentlige plasser og torg Vannforsyning Avløp og rensing Renovasjon Brann og ulykkesvern Veier og gater Boligfelt Havn og havneanlegg Sum anleggsdrift ,78 % 9000 Skatteinntekter og rammetilskudd Andre statstilskudd Utlån Renter og avkastning Avdragsutgifter Avsetninger og tap Interne finansiering Mva komp fra investe Fordelte avskrivning Premieavvik pensjone Sum felles finans ,22 % 9999 Årets regnskapsmessig resultat ,34 % De resultatenhetene som har hatt de største avvikene er: Politisk virksomhet med 72,45 %. Her ser det ut til at det har skjedd en feil i en budsjettregulering slik at en utgiftspost har blitt kreditert i stedet for debitert. Det vil gi seg utslag i overforbruk med dobbelt virkning. Info og service med 6,20 %: Her er det spesielt fellestjenester og it-drift som peker seg ut. En nærmere analyse viser at det er på artsgruppene lønn, kjøp av varer og tjenester og overføringer som det har vært merforbruk. Personal med -11,44 %: Her er det lønn som har vært overbudsjettert. Barnehager med -77,03 %: Dette ansvaret har et relativ lite netto budsjett i 2010 fordi tilskuddene dekker mye av driften. Mindreforbruket er på 345 tusen men får en stor prosent fordi totalbudsjettet er på 103 tusen. Det kom inn 600 tusen mer i skjønnmidler enn budsjettert. Voksenopplæring -122,4 % Voksenopplæringen har et overskudd på ca Dette skyldes tilflytting av nye innvandrere til kommunen. Anleggsdrift 291,78 % Det ser ut som det har vært budsjettert for lite til kjøp fra IKS. Budsjettet er på 805 tusen mens de reelle kostnadene her vært på 2,2 mill. I tillegg viste selvkostregnskapet at det måtte settes av 1,3 mill til selvkostfond. 11 Side 17

18 Rammeområde 1 Politisk styring og administrasjon Overføringer kirkedrift Området Overføringer til trossamfunn går i hovedsak til Kirkelig fellesråd. 11 Politisk styring Budsjettet har et avvik som i hovedsak skyldes kostnader knyttet til omfanget av politisk virksomhet. Dette omfatter frikjøp og kostnader for avvikling av møter, kontormateriell/post. I tillegg kommer kostnader knyttet til kjøp fra IKs der kommunen er deltaker, dvs. revisjon og kontrollutvalg. 12 Informasjon og serviceavd Fellestjenester Fellestjenestene er en samling av felles kostnader for felles fagløsninger, kontorrekvisita/papir, porto og felles telefoni for rådhus, miljøbygg, bygg og anlegg og kunnskapens hus. Underkapitlets overforbruk skyldes feilført lønn, samt underbudsjettering av kostnader til papir/tonere og porto IT Ansvaret har dessverre hatt en betydelig overskridelse for Årsaksforholdet er flerdelt. Informasjons- og serviceavdelingen v/ IT har det totale ansvaret for at kommunens IT-løsninger er sikre og tilgjengelige. Tjenesteområdet har hatt stor fokus på å levere en sikker, stabil og effektiv tjeneste ved å ta i bruk ny og oppdaterte løsninger. Utfordringene er store for sårbarheten ved feilsituasjoner i en så stor organisasjon som vår, noe som tilsier at det er nødvendig å ha etablert en stabil og sikker IT-løsninger/tjenester. I Tana har det vært betydelige driftsproblemer for enkelte deler av virksomhetene, noe som har medført behov for å iverksette tiltak. Utfordringene er å klare å identifisere og aksjonere mot problemene før de medfører til betydelige driftsproblemer for deler eller hele organisasjonen. a) Behov for å imøtegå de til dels betydelige driftsproblemene organisasjonen hadde. Driftsproblemene medførte at det var nødvendig med tiltak som gav oss en stabil og sikker datadrift. Hovedfokuset var å sikre at all data var tilgjengelig og tilgangen til de forskjellige systemer kun var tilgjengelig for de som var autorisert. Dette medførte at det var behov for å ha eksterne aktører til å bistå i identifikasjon og korrigering av feilkilder. Det var også nødvendig å endre kjerneløsninger som serverlisenser/servertyper. b) Bedre løsning for sikkerhetskopier av informasjon og datasystemer. Våre tidligere løsninger hadde sine klare mangler, slik at det var nødvendig for å iverksette tiltak for å bedre dette. De sentrale løsninger er sikkerhetskopiert daglig ut til tre forskjellige bygninger. Dette reduserer muligheten for langvarig driftstans som følge av systemfeil/brann etc. betydelig. Dagens løsning gjør det mulig å ha systemene opp i drift innen ordinær arbeidstid, med forbehold at det ikke er store skader pga. brann etc. Innen for dette området ble det nødvendig med tilleggslisenser til sikkerhetskopiløsningen og utvidelse av lagringsløsningen, samt endring /fornying av lisenser på servere. c) Ressurs-, sikkerhets- og miljøvennlige løsninger Tana kommune har tatt i bruk virtualiseringsteknologi (VmWare) på serverparken sin. Dette innebærer at på en fysisk server er det installert en løsning som gjør det mulig for oss å installere flere servere. De sentrale serverne for administrasjon, sikker sone og elevsone er inkludert i denne løsningen. Løsningen har veldig høy sikkerhet og meget stor fleksibilitet, slik at det kreves færre fysiske enheter. Vi har satset på en veldig sikker tilnærming ved å ha flere VmWare-servere, slik at vi på den måten kan på en enkel måte flytte de virtuelle serverne over til en annen ved f.eks feil/oppdatering/oppgradering eller trafikkoverbelastning. Dette innebærer at nedetid vil bli minimal ved slike hendelser. d) Utvidelse av serviceavtaler Det ble nødvendig å endre, utvide og fornye serviceavtalene vi har, slik at vi er sikre på løsningene vedlikeholdes og feil på utstyr blir rettet på /skiftet ut. Serviceavtalene er i de fleste tilfeller obligatoriske, men samtidig vår forsikring ved at leverandørene forplikter seg til å levere oppdateringer/feilrette og ikke minst erstatte/reparere utstyr som feiler. e) Fakturering av tjenester I tillegg så er det forsinkelse i fakturering av tjenester/fordeling av kostnader overfor bl.a Nesseby på ca. kr Side 18

19 Disse sikkerhetsprosjektene skulle ha vært fremmet som investeringsprosjekter og finansiert før tiltakene ble iverksatt. Dette er høyst beklagelig. Fokuset har vært for mye på å løse utfordringene, slik at de formelle aktivitetene ble nedprioritert. Pga underbemanning har bruken av eksterne konsulenter vært unormalt høyt i 2010, noe som for 2011 blir redusert betydelig gjennom økt kompetanse og bemanning Språk Oversetterkapasiteten er forbedret markant og området har hovedansvaret for den samiske portalen til kommunen. Det foregår kompetanseheving hos de ansatte, slik at vi i løpet av 2011 vil få utvidet den formelle kompetansen på tolking. Inntektsøkningen skyldes bl.a. frikjøp og refusjoner fra fagforening og politisk virksomhet. Studiesenteret Er veletablert på Kunnskapens hus med en sterkt økende kursportefølje. Det ble igangsatt lærerutdanning via Høyskolen i Telemark i Kursene har gitt høyere inntekter, samt at en del utgifter ikke er ført på kapitlet men på Fellestjenester og IT. Bibliotek Bemanningen i 2010 har vært 1,5 stillinger. Biblioteket tok ansvaret for å drifte utstyrsordningen som er etablert og låner ut tur og fritidsutstyr i tillegg til bøker, film og musikk. Landbruksvikar/ Disputvalg Budsjettkapitlet viser lavere forbruk pga feilført lønn. Bruken av landbruksvikarordningen var meget sterkt økende i 2010 og omfanget av møter medfører at behovet for sekretærfunksjonen er økende. Økonomiavdeling Har ikke økonomiske avvik av betydning. Det har vært et år preget av omstillinger ved innføring av nytt økonomi og lønnssystem. Administrativ ledelse Noe merforbruk, men ikke vesentlig. Personalavdeling 13 Året har vært preget av konsekvenser som følge av omlegging til nytt lønnssystem som også har hatt betydning for personalavdelingen. Vi har hatt omrokkeringer av bemanning og bruk av vikarer, slik at en ikke har fått den kontinuiteten i arbeidet som har vært ønskelig. Kommunen er en IA bedrift, og vi har også i 2010 hatt hovedfokus på HMS arbeid og sykefravær i tillegg til løpende forvaltningsmessige oppgaver. Sykefravær Utvikling i sykefravær fra 2007 til 2010: ,4 Sykefravær 9,4 8,1 6, Utviklingen viser at det fokuset vi har hatt på sykefravær har hatt effekt. I 2006 var vi en av kommunene med høyest sykefravær i landet. Vi har imidlertid hatt fokus på HMS arbeid, og utvikling av rutiner for dette. Vi har fortsatt med Sikker jobb analyse ute i virksomhetene, og har hatt spesielt fokus på pleie og omsorgssektoren som er de virksomheter med høyest sykefravær. Kommunen har også gjennomgått rutiner for oppfølging av syke arbeidstakere, og har fortsatt med jevnlige dialogmøter med ansatte som er syke, eller står i fare for å bli sykemeldte. Det forebyggende arbeid har hatt minst like stort fokus som oppfølgingen når en først er blitt syk. Viktige samarbeidspartnere er legene og NAV. Sykefraværsprosenten i 2010 var på 6,1 % som var lavest i alle kommuner i Finnmark. Fra 2007 til 2010 utgjør dette ca 11 årsverk mer tilstedeværelse på jobb, noe som igjen gir bedre kvalitet til innbyggerne og brukerne. Dette innebærer besparelser på ca Sykefraværsarbeid er et systematisk arbeid som krever kontinuerlig arbeid over tid, og det er viktig å holde trykket hele tiden dersom en skal fortsatt ha en positiv utvikling. Side 19

20 Kommunen har også i 2010 hatt avtaler med to ulike treningsstudioer (Tana Fysikalske og Tana treningssenter). Dette er et viktig trivsels- og forebyggende tiltak for ansatte i kommunen, og det har vært stor oppslutning om begge tilbudene. For øvrig har det i personalavdelingen vært utført løpende oppgaver som tilsettinger, ulike personalsaker og tilrettelegging for lønnsutbetaling. Overgang til nytt lønnssystem medførte at man satte inn økte ressurser på lønnskjøring, som igjen medførte endringer og opplæring av vikarer innenfor personalfeltet. I 2010 var tariffoppgjøret et hovedoppgjør, og de lokale forhandlinger var en langvarig og ikke helt enkel prosess. Dette skyldtes både overgang til nytt lønnssystem i kombinasjon med ulike virkningsdatoer som kompliserte forhandlingene. Tiltross for dette kom vi i havn med de lokale forhandlinger og med et godt samarbeid med de lokale arbeidstakerorganisasjonene. Det ble også gjennomført Kap 3 forhandlinger (ledere) og kap 5 (akademikerne), med unntak av rådmann og ass. rådmann. Likestilling Likestillingsarbeidet er integrert i kommunens generelle arbeidsgiverpolitikk. Likevel er det slik at resultatet er at kvinner er de som i størst grad blir rekruttert til de tradisjonelle kvinneyrker, men også til hele kommunesektoren sett under ett. Lederlønn - kap 3.4. Gjennomsnittslønn for topplederne (ledergruppa) er hvorav kvinnelige ledere (11) har en gjennomsnittslønn på mens mannlige ledere (8) har en gjennomsnittslønn på I barnehager og pleie omsorg er alle lederne kvinner, i skolen er det 4 kvinner og en mann Rådmannen og ass rådmannens lønn er for øvrig ikke blitt justert i Rammeområde 2 Undervisning og barnehage Undervisning og barnehage har samlet sett et mindreforbruk på ca 1 mill. Dette inkluderer ca 0,6 mill. ekstra i skjønnsmidler barnehagene. Felleskapitlet på skole har et mindreforbruk på ca kr Dette skyldes hovedsakelig at vi ikke har hatt lærere ute i lønnet utdanningspermisjon høsten Austertana oppvekstsenter har et mindreforbruk på ca Dette skyldes hovedsaklig høyere inntekter enn budsjettert med, mindre transportutgifter som følge av lavere elevtall samt mindre til innkjøp. Boftsa oppvekstsenter har et overforbruk på ca Dette skyldes en sterk økning av barnehageplasser, noe som også har medført at oppvekstsenteret har fått nye barnehagelokaler. Skolen har tidligere slitt med å rekruttere faglærte lærere, men har dette skoleåret tilnærmet full lærerdekning. Seida skole har et overskudd på ca Dette skyldes først og fremt økte refusjoner for gjesteelever fra andre kommuner. Skolen har hatt stabil bemanning med høy grad av kvalifiserte lærere. Elevtallet har også vært stabilt. Skolen har hatt resultater helt i landstoppen på nasjonale prøver på 8. og 9.trinn, men de bygningsmessige forholdene på ungdomstrinnet er ikke bra. Deanu sámeskuvla har et overskudd på ca , dette hovedsaklig på grunn av større inntekter, bl.a. prosjektmidler og refusjoner fra andre kommuner. Sirma skole har et overskudd på ca , noe som bl.a. skyldes økte sykepenger. Skolen har på barnetrinnet fremdeles to felles undervisningsdager med Utsjok skole. Samisk høgskole har evaluert samarbeidet, og det har der kommet fram at brukerne er svært positive til samarbeidet. Interregprosjektet Ovttas har finansiert hel prosjektstilling på skolen, og av midlene er det også kjøpt inn lyd- og bildestudio. Tana bru barnehage har et underskudd på ca Dette skyldes bl.a. at den faste vikaren ikke har kunnet finansieres av sykepenger, sli det var tenkt i budsjettet. Det har ellers vært stor søkning av barn til barnehagen, og alle plassene har vært fylt opp. Voksenopplæringen har et overskudd på ca Dette skyldes tilflytting av nye innvandrere til kommunen. Rammeområde 3 Helsetjenester Økonomi: Driften ved legestasjonen har vært stabil i Ventetiden på legetime var i gjennomsnitt mindre enn to uker. Sykefraværet var lavt. Legestasjon hadde et mindre forbruk som i hovedsak skyldes at vi ikke tok inn vikar for 1,5 ubesatt 14 Side 20

21 stilling i noen måneder, samt økte inntekter, herunder brukerbetalinger og refusjonsinntekter. I den trettende lønnskjøringen fikk man ikke med alt for 2010, noe som fører til økte lønnsutgifter i Betaling for vår nødmeldesentral for 2009 og 2010 ble heller ikke foretatt i henholdsvis 2009 eller 2010, dette førte til en økt utgift i Fysioterapi og helsestasjonen hadde ett regnskap i balanse. Rammeområde 4 Pleie- og omsorgstjenester Det er et avvik i regnskapet på ca som i hovedsak skyldes økte utgifter sykelønn. Ca av dette skyldes imidlertid overtidsbetaling. Dette henger nok sammen med at det ble flere ansatte totalt, og et større press på ansatte med utvidelse av 1 etasje. Det var også et stort press fra hjemmesykepleiens brukere i perioder, med økt behov for bistand fra avdelingen. Til opplysning kan jeg si at de som allerede var på jobb i avdelingen, var de samme som dro ut til hjemmesykepleiens brukere. Dette faktum og utvidelse av 1 etasje var en stor utfordring for de ansatte Pleie og omsorg- Felles Det er avviklet kompetansehevingstiltak i henhold til kompetansehevingsplan for pleie og omsorg. Det er syv personer som studerer via Studiesenteret (Helsefagarbeider) og har fått stipend via Kompetanseløftet med stipendmidler fra Fylkesmannen. Nevner noe av kompetanseheving i henhold plan er følgende: 25 stk. ansatte har fullført to-åring internopplæring i Demensomsorgens ABC, det er opprettet fagnettverk i demens med opprettelse av demensteam, Prosjekt Ivareta samiske dement bruker, internopplæring i Pasientrettighetsloven kap. 4, Saksbehandling i regi av Fylkesmannen og ulike fagkurs/internopplæring fagprogram Profil/MinVakt Austertana eldresenter og omsorgssone Austertana eldresenter har i 2010 hatt belegg på 127,7 % i følge liggedøgnsstatistikken. Det vil si at beboertallet gjennom året har vært 12 faste beboere og 1 bosatt på omsorgsboligen tilhørende institusjon. På grunn av det høye belegget er bare en plass benyttet til korttid/avlastning. Budsjettmessig har vi kommet gått ut med en utnyttelse på 99.6 % av bevilgning. Noe av dette skylles økte inntekter fra beboerbetaling fast plass. I perioder har vi drevet med økt innleie av ekstra bemanning på grunn av pleietyngden og mange krevende brukere, uten at det gir utslag på budsjettet. Sykefraværet har vært generelt lavt uten at vi kan gi eksakte tall (ingen statistikk). Alle fast stillinger er besatt Sone 2 Polmak Det ble utvidet med fire plasser i første etasje i februar, dette krevde 4,8 årsverk (engasjement stillinger) Sykeavdelingen Regnskap for 2010 viser overskridelser på kr -9000,- Liggedøgnsstatistikk 107 % for 2010, i tillegg 175 akutt innleggelser i 2 akutte plasser. Pr mai 2010 har bygningsavdelingen overtatt ansvaret for kommunens arealer ved Tana helsesenter med opprettelse av særskilt kapittel (renhold). Avdelingen har hatt noe merutgifter i henhold til kjøkkentjenester 2010 men det er balansert innen budsjettrammene med noe mer inntekter / refusjoner (brukerbetaling / refusjon akutte plasser). I perioden oktober- desember har vi fått innvilget tilretteleggingsmidler både for sykepleier- og hjelpepleiergrupper, tilsvarende ca en 70 % stilling. Dette i samarbeid med NAV-arbeidslivsenter. Denne økning på grunnbemanning har hatt positivt virkning for avdelingen, både når det gjelder arbeidsmiljø og trivsel i arbeide, men ikke minst i sykefravær og stabilitet bland ansatte og vikarer Tana omsorgssone og 4050 Rehabiliteringstjenesten Samlet sett for disse to kapitlene er det overskridelse på kr Hjemmetjeneste har overskridelse på kr og Rehabiliteringstjenesten har besparelse på kr Virksomheten har økt bemanning på helg dagtid og periodevis hatt behov for økt bemanning på kveldstid, dette har vært helt nødvendig for å ivareta brukergruppen. Pr var det 142 brukere som mottok hjemmesykepleie og praktisk bistand, bare hjemmesykepleie el. bare praktisk bistand. Ny leder ble ansatt fom i 60 % stilling. 15 Side 21

22 I tillegg har 63 brukere mottatt avlastning, støttekontakt, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse. Særskilte hendelser: Dagsenter: Det er opprinnelig åpningstid med tre dager pr uke, fra tidlig i høst og ut året utvidet med 1 dag - til 4 dagers drift. Tjenesten har 20 brukere som deltar fra 4 til 1 dag pr uke. Kreftomsorg: Det er opprettet kreftsykepleie som skal betjene hele kommunen. Målet er at kreftsyke får oppfølging hjemme og slippe å dra til sykestue, legesenter, sykehus. Til tider har dette medført behov særskilt turnus på døgnbasis grunnet terminalpleie. Tjenesten krever ofte sykepleiekompetanse og dette har medført ekstra kostnader jf. overtid etc. for virksomheten. Rehabiliteringsboliger: På området 4050 er det overskridelse på kr. Dette beror på vikar bruk. Det er også budsjettert for lite på ferie vikarer. Det er budsjettert og faktisk forbruk Rammeområde 5 - Hjelpetjenester Avdelingen omfatter Pedagogisk- psykologisk tjeneste, Tjeneste for funksjonshemmede, Barneverntjeneste, Rustjeneste, Psykisk helsetjeneste og Botjeneste for psykiatri og funksjonshemmede. Avdelingen forvalter hele eller deler av særlovene Barnevernloven, Sosialtjenesteloven, Kommunehelsetjenesteloven og Opplæringsloven. Det er et stort og økende trykk på alle områdene hjelpetjenesten forvalter. Det har vært jobbet med HMS og arbeidsmiljøtiltak for å bedre de ansattes situasjon. Botjenesten har mange deltidstilsatte, det jobbes for å få økt stillingsprosenten for de som ønsker det, men det vil ta tid før problemet med ufrivillig deltid er løst. Regnskapet for 2010 viser et betydelig mindreforbruk i forhold til budsjett. Periodiseringen sommeren 2010 viste et forventet betydelig overforbruk. Det ble derfor satt i verk innsparingstiltak, samt tjenesten fikk en ekstrabevilgning på vel 1 million. I ettertid viser det seg at prognosen i periodiseringen viste feil, tjenesteområdet ville gått i balanse uten ekstrabevilgningen og innsparingstiltakene. Rammeområde 6 Utviklingsavdelingen Avdelingens oppgaver er karakterisert som forvaltning, kultur og utvikling. Forvaltningsoppgavene består vesentlig av saksbehandling for 16 vedtak etter fullmakt i avdelingen og saksbehandling for vedtak i politiske utvalg. Utviklingsavdelingen har ansvaret for fag- og saksområdene planlegging, arealforvaltning, kart- og oppmåling, GAB, byggesak, landbruk og annen næringsutvikling, forurensing-, miljø-, utmark-, motorferdsel-, vilt- og fiskeforvaltning, kultur og idrett, folkehelsekoordinering, museum, ungdomsservicekontor og kulturskolen. De fleste områdene betjenes av én saksbehandler. Økonomi Avdelingen hadde et samlet mindrefobruk på kr (-2 %) inkludert alt av prosjekter. De vesentligste mellom regnskap og budsjett er knyttet til: 605 Primærnæringsfond: Ikke budsjettert bruk av fond gir et forbedret finansresultat på , Veterinær: Nettoinntekt på kr som følge av mer driftsinntekter enn økning i driftsutgifter Miljøvern. Et merforbruk på kr som skyldes høyere driftsutgifter enn driftsinntekter, herunder lønn og engasjementer. Ansvarskapitlet har og også avsatt kr til fond Arealplanlegging: Et merforbruk på , hvorav kr er økte utgifter i kjøp fra private Kultur, ledelse og fellestiltak 618 Finnmarksløpet Trail: Driftsutgifter på og driftsinntekter på ga en ikke budsjettert nettoutgift på kr Kulturskole: Et merforbruk på ,- (5 %) som kan knyttet til for høyt budsjetter sykelønnsrefusjon Samisk teater: Et merforbruk på kr (31 %) som følge av høyere aktivitet og driftsutgifter enn det har generert inntekter Museum: Et mindreforbruk på (-48 %) som følge av høyere driftsinntekter enn budsjettert Fritidsklubben: Et mindreforbruk på kr (-12 %) i hovedsak som følge av høyere driftsinntekter enn budsjettert Ungdommens servicekontor: Et merforbruk på kr Kr er her avsatt til disposisjonsfond og kr avsatt til bunden fond for senere bruk Idrett og friluftsliv: 625 Utstyrssentral: Driftsutgifter på , refusjoner på og bruk av fond på ga en ikke budsjettert nettoinntekt på kr Side 22

23 Rammeområde 7 og 8 - Bygg og anleggsavdelingen Bygningsdrift Under bygningsdrift hører drift og vedlikehold av kommunale bygg, inkludert vaktmester og renholdstjenesten, samt forebyggende brannvern. Avdelingen administrerer også utleie av, og utfører mindre vedlikeholdsarbeid på utleieboligene som eies av Tana kommunale eiendomsselskap. Dette arbeidet kompenseres etter avtale mellom avdelingen og TKE Samlet bygningsdrift viser et lite merforbruk, noe som ikke gir det rette bildet av driften. Bygningsdrift ledelse har et stort mindreforbruk som skyldes overføring av lønn til investeringsprosjektene, og at refusjonen fra TKE for tjenester er ført her i sin helhet. Drift av skole/barnehagebygg og helse- og sosialbygg har et overforbruk på kr ,-. Årsaken til avviket er kombinasjon av feilbudsjettering/underbudsjettering/inntekssvikt og høyt forbruk. De største avvikene er: Det er budsjettert med kr i kompensasjonstilskudd, kompensasjonen godskrives ansvar Husleie/tomteleie er budsjettert kr for høyt. Det er ikke budsjettert med kommunale avgifter kr , datalisenser er budsjettert lavere enn faktisk behovet, kjøp fra staten (helse Finnmark) er budsjettert lavere enn behovet. Energikjøp har et overforbruk på kr , dette skyldes høy spotpris på strøm og høye oljepriser. Kjøp av materialer og tjenester til vedlikehold har et overforbruk på Ansvar 7050 viser et negativt avvik på kr ,- som skyldes feilbudsjettering, ansvarsstedet skal budsjetteres i null. Anleggsdrift Under anleggsdrift hører drift av vann- og avløpsanlegg, kommunale veier og plasser, renovasjon, lysløyper, utmarksløyper og havneanlegg. I tillegg sortere brannvesenet økonomisk under denne avdelingen. Økonomi: Anleggsdriften hadde et negativt avvik på kr ,-. Selvkostområdets (vann, avløp, renovasjon) del av dette er kr ,- inklusiv avsatt til selvkostfondene. Gebyrinntekter og andre salgsinntekter/refusjoner er kr høyere enn budsjettert, kr av dette er knyttet til gebyrer. De største avvikene er knyttet til følgende arter: Kjøp fra IKS (Øfas) og andre private er høyere enn budsjettert, den største enkeltposten er slamtømmingen som ikke var budsjettert. Energi kjøp er kr høyere enn budsjettert og skyldes høye priser i markedet. Vedlikehold/materialkjøp/andre tjenester har et overforbruk på kr , noe skyldes at budsjettet ar veldig lavt (serviceavtaler, lisenser, avgifter og gebyrer). For brann- og ulykkesvern er det et overforbruk på kr ,-. Det kan knyttes til kjøp av tjenester fra andre kommuner, energikjøp og transporttjenester. Veger og gater Merforbruket på kr ,- skyldes overforbruk på veivedlikehold (ca ,-) og energikjøp til gatelys (ca ,-). Resultatet forbedres av tildelte trafikksikkerhetsmidler ( ,-). Havn og havneanlegg Budsjettavviket knyttes til mindre inntekter enn budsjettert. Rammeområde 9 Finanser 9030 Renter og avkastning: Renteinntekter og utgifter er lavere enn budsjettert. Dette henger sammen med at renta ikke sted så mye som forutsatt vi la inn i budsjettforutsetningene Avsetninger og tap: Vi har ikke ført så mye tap på fordringer som vi forutsatte i budsjettet Interne finansieringstransaksjoner: Her er avslutning av likviditetsreserven ført. Denne føringen er lovpålagt. 17 Side 23

24 INVESTERINGSREGNSKAPET 1210 IT-Drift Et overforbruk på 2,6 millioner i forhold til revidert budsjett. Overforbruket skyldes utskifting av sentrale driftsenheter. Det ble investert i nødvendig utvidelse av kapasiteten på lagringsløsningen vår, samt at backupløsningen vår ble komplimentert og utvidet. Dette gjelder både på elev/skole, sikker sone og administrativ sone. I tillegg ble det investert i flere bladservere for å betjene felles e-postløsning, vår virtuelle dataløsning, samt oppgradering av Citrixløsningen. For de eksisterende bladserverne ble det nødvendig å foreta en oppgradering av minne, slik at tjenestene gikk mer stabile. Det ble investert i ny strømavbruddssikring/strømvern for alle skoler og helsesenteret, samt oppgradering av løsningen på rådhuset. Utskifting av printere på rådhus og plo ble gjennomført som følge av stor slitasje på utstyret. Mer omfattende utskifting av maskiner/skjermer innen PLO, helse, skole, barnehage og rådhus enn forutsatt. Utvidet innkjøp av nettverkselektronikk som følge av ny kommunikasjonsløsning for botjenesten/flerbrukssenteret og Sirma skole. Bygg- og anleggsavdelingen På grunn av at både prosjektleder og avdelingsleder er ny har vi ikke detaljerte opplysninger om prosjektene forløp, bortsett fra det som går fram av møtereferat og notat ellers. Prosjekt 8080 Veier og gater og 807 Luftjokveien Prosjektene må sees i sammenheng, samlet har disse et lite mindreforbruk. Prosjekt 213 Sameskolen tilbygg Overforbruket skyldes høyere byggekostnader enn kalkulert. Prosjekt 701 Helsesenter ny avdeling Her ligger kostnadene til utarbeiding av beslutningsgrunnlag/forprosjekt. Kommunestyret har i sak 26/2010 vedtatt omfattende utredningsarbeid uten budsjettregulering. Prosjekt 701 Seida skole, branntiltak. Det ble bevilget kr i 2009, overforbruk skyldes høyere prosjektkostnader enn kalkylen som var fra 2007/2008. Prosjekt 707 Ungdomsklubben Det ble bevilget kr i 2009, årene 2009 og 2010 må sees i sammenheng. 18 Prosjekt 710 Boftsa barnehage utbygging I sak 24/2010 bevilget kommunestyret kr , Fsk bevilget i sak 88/2010 kr eks mva, men dette er ikke lagt fram for kommunestyret. I forhold til Fsk vedtaket er det et overforbruk ( ) som skyldes høyere kostnader enn budsjettert. Prosjekt 714 Enøk tiltak analyse. Analysen kom ikke i gang i Prosjekt 717 Helsesenter diverse Lite overforbruk som skyldes høyere kostnader enn anslått. Prosjekt 718 Skur Tanabru barnehage Lite overforbruk som skyldes lønnsbelastning. Budsjettert kun materialkonstnader. Prosjekt 719 Ombygging av kunnskapens hus Fsk bevilget i sak 20/2010 kr til arbeidet, overføring fra disposisjonsfondet. Ombyggingen gjennomført innenfor bevilgningen. Prosjekt 800 Flytebrygge Sjursjok Kommunestyret bevilget i sak 4/2010 kr til havneutvalgets disposisjon, fra disposisjonsfondet. Prosjektene gjennomført innenfor budsjettet. Prosjekt 801 Skiippagurra renseanlegg Prosjektet midlertidig stanset i påvente av godkjenning av byggets plassering i forhold til bekken. Bevilgningen overføres til Prosjekt 802 Utvidelse av boligfelt Også bevilget kr i 2009 i tillegg til kr inkl mva i Prosjektet ferdigstilles i 2011, alle tre årene må sees i sammenheng for å vurdere økonomien. Prosjekt 803 Kjøp av gravemaskin Brukt maskin kjøpt til en betydelig lavere kostnad enn budsjettert. Prosjekt 804 Lismajævre vannverk Prosjektet kom sent i gang og gjennomføres i 2011 og Bevilgningen overføres. Prosjekt 805 Austertana vannverk På grunn av kapasitetsproblemer i administrasjonen kom prosjektet ikke i gang i Planlegging iverksatt nå, oppstart i løpet av høsten. Prosjekt 806 Alleknjarg vannverk Bevilgningen gjelder planleggingsarbeid som ikke kom i gang i Iverksatt i Prosjekt 809 Utbedring av garggugecci veien Side 24

25 Fsk bevilget i sak 89/2010 kr til prosjektet. Prosjekt 810 Fortau langs vei til sameskolen Fsk bevilget i sak 89/2010 kr (pluss i uforutsett til prosjektene 809 og 810). Refusjon fra Statens vegvesen kr (trafikksikkerhetsmidler) er bokført i driftsregnskapet. Prosjekt 830 Hovedplan avløp Prosjektet iverksatt i 2010, bevilgningen kom ført i Tana, Jørn Aslaksen rådmann 19 Side 25

26 Regnskap Tana kommune 2010 Vedtatt i kommunestyret den Sak nr Side 26

27 Side 2/78 Side 27

28 Hovedoversikter... 4 Regnskapsskjema 1A - Driftsregn Regnskapsskjema 2A -Invest.regn Balanseregnskapet... 6 Regnskap økonomisk oversikt - Drift... 8 Regnskap øko. oversikt- Investering Regnskapsjema 1B NOTE nr. 1: Årsverk NOTE nr. 2: Selvkosttjenester NOTE nr. 3: Spesifikasjon over regnskapsmessig udekket (underskudd) inv NOTE nr. 4: Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) drift NOTE nr. 5: Likviditetsreserve avsetninger og bruk av avsetninger NOTE nr. 6: Avdrag på gjeld NOTE nr. 7: Gjeldsforpliktelser type gjeld og fordeling mellom långivere NOTE nr. 8: Investeringsregnskapet NOTE nr. 9: Anleggsmidler NOTE nr. 10: Kapitalkonto NOTE nr. 11: Avsetninger og bruk av avsetninger NOTE nr. 12: Garantier gitt av kommunen NOTE nr. 13: Endring i arbeidskapital NOTE nr. 14: Pensjonsnote NOTE nr. 15: Aksjer og andeler NOTE nr. 16: Finansielle leieavtaler NOTE nr. 17: Regnskapsprinsipper NOTE nr. 18: Organisering av kommunens virksomhet NOTE nr. 19: Ytelser til ledende personer NOTE nr. 20: Revisjonshonorarer NOTE nr. 21: Regnskap og beretning for interkommunalt samarbeid NOTE nr. 22: Salg av finansielle anleggsmidler Oversikt Mer/mindreforbruk fordelt på virksomhetene Driftsregnskapet Kapitalregnskap Balanseregnskap Side 3/78 Side 28

29 Hovedoversikter Regnskapsskjema 1A - Driftsregn. Kommune 1 Kostra-art Regnskap i år Regulert budsjett Opprinnelig budsje Regnskap i fjor L1 Skatt på inntekt og formue (870:873) , , , ,77- L2 Ordinært rammetilskudd (800:809) , , , ,00- L3 Skatt på eiendom (874:876) , , , ,68- L4 Andre direkte/indir skatter (877:879) , , , ,00- L5 Andre gen. statstilskudd (810:829) , , , ,43- * L6 Sum frie disponible innt. Sum(L1:L5) , , , ,87- L7 Renteinntekter og utbytte (900:909) , , , ,98- L8 Renteutg, prov, and fin.utg (500:509) , , , ,89 L9 Avdrag på lån (510:519) , , , ,00 * L10 Netto finansinnt/-utg Sum(L7:L9) , ,00 0, ,77 L11 Til dekn tidl.år RM merforb(530:539) ,94 0,00 0,00 0,00 L12 Til ubundne avsetn (540: :569) , , , ,35 L13 Til bundne avsetninger (550:559) , , , ,70 L14 Bruk tidl.års RM min.forb (930:939) ,10-0,00 0, ,44- L15 Bruk ubundne avsetn(940: :969) , ,00-0, ,00- L16 Bruk av bundne avsetninger (950:959) , , , ,50- * L17 Netto avsetninger Sum(L11:L16) , , , ,11- L18 Overført til invest.regn (570:579) ,60 0,00 0, ,88 ** L19 Til fordeling drift (L6+L10+L17+L18) , , , ,97- L20 Sum fordelt til drift (skjema 1B) , , , ,40 *** L21 Regnmessig mer-/mindreforbr. L20+L , , , ,57- Side 4/78 Side 29

30 Regnskapsskjema 2A -Invest.regn Kostra-art Regnskap i år Regulert budsjett Opprinnelig budsje Regnskap i fjor L1 Investeringer anleggsmidler , , , ,04 L2 Utlån og forskutteringer (520:529) ,00 0,00 0, ,00 L3 Avdrag på lån (510:519) ,00 0,00 0, ,00 L4 Avsetninger (530: :569) ,14 0,00 0, ,43 * L5 Årets finansieringsbehov Sum(L1:L4) , , , ,47 L7 Bruk av lånemidler (910:919) , , , ,19- L8 Salg anleggsmidler (660:679) ,00-0,00 0, ,00- L9 Tilskudd til investeringer 0,00-0,00-0, ,00- L10 Motatte avdr utlån (700: :928) , ,00-0, ,00- L11 Andre inntekter (600:659;900:909) ,36-0,00 0, ,99- * L12 Sum ekstern finansiering Sum(L7:L11) , , , ,18- L13 Overført fra driftsregn. (970:979) ,01-0,00 0, ,17- L14 Bruk av avsetninger (930:969) , ,00-0, ,18- ** L15 Sum finansiering Sum(L12:L14) , , , ,53- *** L16 Udekket/udisponert (L5-L15) ,92 0,00 0, ,94 Side 5/78 Side 30

31 Balanseregnskapet KOSTRAkapittel Tekst Eiendeler 2.2 Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Aksjer og andeler Premieavvik Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld 2.5 Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK 0 0 (investering) Regnskapsmessig overskudd (mindreforbruk) Regnskapsmessig underskudd (merforbruk) 0 0 Side 6/78 Side 31

32 Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Kapitalkonto Gjeld: 2.4 Langsiktig gjeld Penjonsforpliktelse Ihenderhaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Kortsiktig gjeld Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum egenkapital og gjeld Memoriakonti 2.9 Memoriakonto Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Side 7/78 Side 32

33 Regnskap økonomisk oversikt - Drift KOSTRA-art Tekst Regnskap Regulert budsjett Opprinnelig Regnskap budsjett Driftsinntekter 600 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige tilskudd , Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annenfast eiendom" Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Sum = B Driftsutgifter , Lønnsutgifter Sosiale utgifter (160- Kjøp av varer og tjenester som inngår i ) tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger ( ) Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Sum = C Brutto driftsresultat Sum = B-C Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Side 8/78 Side 33

34 920 Mottatte avdrag på utlån (sosial- og næringsutlån) Sum eksterne finansinntekter Sum = E Finansutgifter 500 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån (sosial- og næringsutlån) Sum eksterne finansutgifter Sum = F Resultat eksterne finanstransaksjoner Sum = E-F 990 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Sum = I Interne finansieringstransaksjoner 930 Bruk av tidligere års regnskapsmessige overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Sum = J Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd 540 Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Sum = K Årets regnskapsmessige overskudd (mindreforbruk) 980 Årets regnskapsmessige underskudd (merforbruk) Sum = I + J - K Side 9/78 Side 34

35 Regnskap øko. oversikt- Investering KOSTRA-art Tekst 2010 Regulert budsjett Opprinnelig 2009 budsjett Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Sum = L Utgifter , Lønnsutgifter Sosiale utgifter (160- Kjøp av varer og tjenester som inngår i ) tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter ( ) Fordelte utgifter Sum utgifter Sum = M Finanstransaksjoner 510 Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond Side 10/78 Side 35

36 560 Avsetninger til likviditetsreserven Sum finans- og finansieringstransaksjoner (utbetalinger og avsetninger) Sum = N Finansieringsbehov Sum O = M+N-L Dekket slik: 2010 Regulert budsjett Opprinnelig 2009 budsjett 910 Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Sum = R Udisponert i år Udekket i år Side 11/78 Side 36

37 Regnskapsjema 1B Regnskap Rev.budsj Ansvar Komm.st og andre pol. Inntekter Utgifter Netto Eldrerådet Inntekter Utgifter Netto Valg og partistøtte Inntekter Utgifter Netto Overf. Til kirkelig fellesråd Inntekter Utgifter Netto Overf. Andre kirkelige formål Inntekter 0 0 Utgifter Netto Fellestjenester Inntekter Utgifter Netto serviceavdeling Inntekter Utgifter Netto Kantinedrift Inntekter Utgifter Netto Leasing av bil Inntekter Utgifter Netto It drift Inntekter Utgifter Netto Kjøp/salg øfas/seg Inntekter Utgifter Netto Losa Inntekter Utgifter Netto Samisk språkutvikling Inntekter Utgifter Netto Studiesenter Inntekter Utgifter Netto Bibliotek Inntekter Utgifter Netto Landbruksvikar Inntekter Utgifter Netto Administrativ ledelse Inntekter Side 12/78 Side 37

38 Utgifter Netto Økonomiavdeling Inntekter Utgifter Netto Fellesutg. Økonomisyst. Inntekter Utgifter Netto Personalavdeling Inntekter Utgifter Netto Velferdsutvalget Inntekter Utgifter Netto Premieavvik pensjoner Inntekter 0 0 Utgifter Netto Underv. Ledelse og felles Inntekter Utgifter Netto Gr.skole og sfo Inntekter Utgifter Netto Austertana oppv.senter Inntekter Utgifter Netto Boftsa oppv.senter Inntekter Utgifter Netto Seida skole Inntekter Utgifter Netto Deanu sameskuvla Inntekter Utgifter Netto Sirma skole Inntekter Utgifter Netto Barnehager - Fellestiltak Inntekter Utgifter Netto Åpen barnehage Inntekter Utgifter Netto Private barnehager Inntekter Utgifter Netto Tanabru barnehage Inntekter Utgifter Netto Voksenopplæring Inntekter Utgifter Netto Side 13/78 Side 38

39 3000 Legestasjon Inntekter Utgifter Netto Fysioterapi Inntekter Utgifter Netto Helsestasjon Inntekter Utgifter Netto Ungdommens prev.kont Inntekter Utgifter Netto Pleie/omsorg.ledelse Inntekter Utgifter Netto Sone 1 - A.tana Inntekter Utgifter Netto Sone 2 - Polmak Inntekter Utgifter Netto Sykeavdeling Inntekter Utgifter Netto Tana omsorgssone Inntekter Utgifter Netto Rehabiliteringstj. Inntekter Utgifter Netto Hjelpetj, Ledelse Inntekter Utgifter Netto Ped./psyk. Tjeneste Inntekter Utgifter Netto Sosial rådgivn Inntekter Utgifter Netto Barnevern Inntekter Utgifter Netto Rusvern Inntekter Utgifter Netto Psykisk helsevern Inntekter Utgifter Netto Pleie og oms.forvaltn. Inntekter Utgifter Netto Tana arbeidsservice Inntekter 0 0 Utgifter Side 14/78 Side 39

40 Netto Nav Inntekter Utgifter Netto Miljø/Næring ledelse Inntekter Utgifter Netto Næringsutv. Inntekter Utgifter Netto Landbruk Inntekter Utgifter Netto Miljøvern Inntekter Utgifter Netto Arealplanlegging Inntekter Utgifter Netto Kultur ledelse Inntekter Utgifter Netto Kulturskole Inntekter Utgifter Netto Samisk teater Inntekter Utgifter Netto Museum Inntekter Utgifter Netto Tanabru fritidsklubb Inntekter Utgifter Netto Ungd.kulturmønstring Inntekter Utgifter Netto Ungdommens serv.kont Inntekter Utgifter Netto Idrett og friluftsliv Inntekter Utgifter Netto Bygningdr. Ledelse og felles Inntekter Utgifter Netto Skole og barnehagebygg Inntekter Utgifter Netto Kunnskapens hus Inntekter Utgifter Netto Helse og sos.bygg Inntekter Side 15/78 Side 40

41 Utgifter Netto Tana helsesenter Inntekter Utgifter Netto Adm. Og kulturbygg Inntekter Utgifter Netto Tana komm.eiendom Inntekter Utgifter Netto Bortfeste tomter Inntekter Utgifter Netto Tilskudd fra husbanken Inntekter 0 0 Utgifter Netto Foreb.brannvern Inntekter Utgifter Netto Anl.drift. Ledelse og felles Inntekter Utgifter Netto Løyper i utmark Inntekter Utgifter Netto Lysløyper Inntekter Utgifter Netto Off.plasser Inntekter Utgifter Netto Vannforsyning Inntekter Utgifter Netto Avløp og rensing Inntekter Utgifter Netto Renovasjon Inntekter Utgifter Netto Brann og ylukkesvern Inntekter Utgifter Netto Veier og gater Inntekter Utgifter Netto Havn og havneanlegg Inntekter Utgifter Netto Skatteinnt. Og rammetilsk. Inntekter Utgifter Netto Side 16/78 Side 41

42 9030 renter og avkastning Inntekter Utgifter Netto Avsetninger og tap Inntekter Utgifter Netto Mva komp fra investering Inntekter Utgifter 0 0 Netto Fordelte avskrivninger Inntekter Utgifter Netto 0 0 Til fordeling drift Fordelt til drift NOTE nr. 1: Årsverk Tekst 2010 Antall årsverk 200,56 Antall ansatte 281 Antall kvinner 208 % andel kvinner 74,02 % Antall menn 73 % andel menn 25,98 % Antall kvinner ledende stillinger 9 % andel kvinner i ledende 50 % stillinger Antall menn i ledende stillinger 9 % andel menn i ledende stillinger 50 % Fordeling heltid/deltid Tekst 2010 Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger 152 Antall kvinner i deltidsstillinger 117 % andel kvinner i deltidsstillinger 76,97 % Antall menn i deltidsstillinger 35 % andel menn i deltidsstillinger 23,03 % Side 17/78 Side 42

43 NOTE nr. 2: Selvkosttjenester Selvkostområde VANN Budsjett 2010 Regnskap 2010 Regnskap 2009 Brukerbetalinger/salgsinntekt (mva ref inv) Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto driftsutgift Avskrivninger Alternativ kostnad Overskudd/underskudd ( ) ( ) Selvkostandel 108 % 103 % 89 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde AVLØP Budsjett 2010 Regnskap 2010 Regnskap 2009 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto driftsutgift Avskrivning Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd ( ) ( ) Selvkostandel 129 % 128 % 94 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde RENOVASJON Budsjett 2010 Regnskap 2010 Regnskap 2009 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd (83 000) (78 826) Selvkostandel 102 % 99 % 103 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Side 18/78 Side 43

44 NOTE nr. 3: Spesifikasjon over regnskapsmessig udekket (underskudd) inv. Regnskapsmessig merforbruk Budsjett 2010 Regnskap 2010 Regnskap 2009 Tidligere opparbeidet udekket Årets avsetning til inndekking Nytt udekket i regnskapsåret Totalt udekket til inndekking Resterende antall år for inndekking Kommunen har behov for tilleggsfinansiering av investeringsprosjekter NOTE nr. 4: Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) drift Regnskapsmessig mindreforbruk Budsjett 2010 Regnskap 2010 Regnskap 2009 Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk i regnskapsåret Totalt mindreforbruk til disponering Side 19/78 Side 44

45 NOTE nr. 5: Likviditetsreserve avsetninger og bruk av avsetninger Likviditetsreserve Kostra art/balanse Regnskap 2010 Regnskap 2009 IB Herav likviditetsreserve drift Herav likviditetsreserve investering Avsetninger likviditetsreserve drift Avsetninger likviditetsreserve investering Bruk av avsetninger likviditetsreserve drift 960 Bruk av avsetninger likviditetsreserve investering 960 UB Herav likviditetsreserve drift Herav likviditetsreserve investering Likviditetsreserven er avviklet i 2010 NOTE nr. 6: Avdrag på gjeld Avdrag Budsjett 2010 Regnskap 2010 Regnskap 2009 Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Kommunen betaler mer enn lovens krav til minste avdrag. NOTE nr. 7: Gjeldsforpliktelser type gjeld og fordeling mellom långivere Tekst Regnskap 2010 Regnskap 2009 Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer: Kommunalbanken Kommunal landspensjonskasse Kommunale foretak KF Interkommunalt samarbeid Side 20/78 Side 45

46 NOTE nr. 8: Investeringsregnskapet Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 1210 It Drift Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 1240 Studiesenter Finansiering : Bruk av lån 0 0 Bruk av invest.fond Overført fra drift momskomp 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Side 21/78 Side 46

47 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 1600 Nytt økonomi og lønnssystem Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp 0 Refusjoner Salgsinntekt Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 7040 Flerbrukshallen Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp 0 0 Refusjoner 0 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Side 22/78 Side 47

48 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 8080 Veier og gater Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 210 Ballbinge Austertana oppvekstsenter Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp 0 Refusjoner Salgsinntekt Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Side 23/78 Side 48

49 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 213 Sameskolen tilbygg Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 626 Digital kino Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond Overført fra drift momskomp 0 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Side 24/78 Side 49

50 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 701 Helsesenter ny avdeling Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp 0 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 705 Seida skole, branntiltak Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Side 25/78 Side 50

51 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 706 Seida skole ventilasjonsanlegg Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 707 Ungdomsklubben Finansiering : Bruk av lån 0 0 Refusjoner 0 0 Overført fra drift momskomp 0 0 Bruk kapitalfond (salgsinntekt) Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Side 26/78 Side 51

52 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 709 Nøkkelkort Finansiering : Bruk av lån Refusjoner 0 0 Overført fra drift momskomp Bruk kapitalfond 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 710 Boftsa barnehage utbygging Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra dridt momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Side 27/78 Side 52

53 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 711 Tana rådhus planlegging Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Bruk av disp.fond 0 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 714 Enøk tiltak - analyse Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Side 28/78 Side 53

54 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 715 Ventilasjon Adm.bygg Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 717 Helsesenter diverse Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Side 29/78 Side 54

55 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 718 Skur Tanabru barnehage Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 719 Ombygging kunnskapens hus Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Bruk av disp.fond 0 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Side 30/78 Side 55

56 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 800 Flytebrygge i Sjursjok Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 801 Skiippagurra renseanlegg Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Bruk av disp.fond 0 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Side 31/78 Side 56

57 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 802 Utvidelse av boligfelt Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Bruk av disp.fond 0 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 803 Kjøp av gravemaskin Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Bruk av disp.fond Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Side 32/78 Side 57

58 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 804 Lismajævre vannverk Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Bruk av disp.fond 0 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 805 Austertana vannverk Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Bruk av disp.fond 0 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Side 33/78 Side 58

59 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 806 Alleknjarg vannverk Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Bruk av disp.fond 0 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 807 Luftjokveien Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Bruk av disp.fond 0 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Side 34/78 Side 59

60 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 808 Thorop Havn Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 809 Utbedring av garggug Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Bruk av disp.fond 0 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Side 35/78 Side 60

61 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 810 Fortau langs vei til sameskolen Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Bruk av disp.fond 0 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 830 Hovedplan for avløp Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Bruk av disp.fond 0 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Side 36/78 Side 61

62 NOTE nr. 9: Anleggsmidler Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Inngående saldo , , , , ,00 Korrigert klassifisering , , ,00 Tilgang i regnskapsåret , , , , ,00 Avgang i regnskapsåret Avskrivninger i regnskapsåret , , , , ,00 Nedskrivninger , , , , ,00 Bokført verdi , , , , ,00 Gruppe 1 = IKT-utstyr og kontormaskiner Gruppe 2 = Transportmidler, maskiner, verktøy, inventar og utstyr. Anleggsmask. Gruppe 3 = Tekniske anlegg, parkeringsplasser og brannbiler Gruppe 4 = Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veger og ledningsnett. Gruppe 5 = Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende Side 37/78 Side 62

63 NOTE nr. 10: Kapitalkonto KAPITALKONTO Balanse Balanse ,92 (underskudd i kapital) (kapital) Debetposteringer i året: Kreditposteringer i året: Salg av fast eiendom og anlegg Aktivering av fast eiendom og anlegg Nedskrivninger fast eiendom Oppskriving av fast eiendom Avskriving av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Aktivering av utstyr, maskiner 0,00 og transportmidler Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Oppskriving av utstyr, maskiner 0,00 og transportmidler 0,00 Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler Kjøp av aksjer og andeler 0,00 Salg av aksjer og andeler Oppskrivning av aksjer og 0,00 andeler 0,00 Nedskrivning av aksjer og andeler 0,00 Utlån formidlings/startlån Avdrag på formidlings/startlån Utlån sosial lån 0 Avdrag på sosial lån Utlån egne midler 0,00 Avdrag på utlånte egne midler 0,00 Avskrivning sosial utlån 0,00 Oppskriving utlån 0,00 Avskrevet andre utlån Avdrag på eksterne lån Bruk av midler fra eksterne lån Urealisert kursgevinst utenlandslån 0,00 Urealisert kurstap utenlandslån 0,00 Endring Pensjonsmidler Endring Pensjonsforpliktelse Estimatavvik pensjonmidler 0,00 Aga pensjonsforpliktelse Reversing nedskriving av fast 0,00 eiendom 0,00 Estimatavvik pensjonforpliktelse Reversing nedskriving av utstyr, 0,00 maskiner og transportmidler 0, Balanse Balanse Side 38/78 Side 63

64 NOTE nr. 11: Avsetninger og bruk av avsetninger Alle fond KOSTRA-art Regnskap 2010 Regnskap 2009 SUM(530:560)+ Avsetninger til fond , ,58 Bruk av avsetninger SUM(930:960) , ,12 Til avsetning senere år , ,94 Netto avsetninger , ,52 Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Kostra art/balanse Regnskap 2010 Regnskap 2009 IB ,38 0,00 Avsetninger driftsregnskapet , ,35 Bruk av avsetninger driftsregnskapet , ,00 Bruk av avsetninger investerings-regnskapet ,74 0,00 UB , ,38 UB viser saldoen på disposisjonsfondet. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Side 39/78 Side 64

65 Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskap 2010 Regnskap 2009 IB ,26 0,00 Avsetninger , ,70 Bruk av avsetninger , ,50 UB , ,26 UB viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret. Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2009 Regnskap 2008 IB ,00 0,00 Avsetninger 548 0,00 0,00 Bruk av avsetninger 948 0,00 0,00 UB ,00 0,00 Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2010 Regnskap 2009 IB ,00 Avsetninger Bruk av avsetninger UB UB viser saldoen på bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte investeringsformål og kan ikke endres av kommunestyret. Side 40/78 Side 65

66 NOTE nr. 12: Garantier gitt av kommunen Garanti gitt til NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien utløper Gjeddevann vannverk AL, Kbn Gjeddevann vannverk AL, Kbn Gjeddevann vannverk AL, Kbn Polmak og Tana Kirkelige Fellesråd, Kbn Tana arbeidsservice AS, Kbn Deatnogatti Samiid Searvi, Husbanken Tana Montessoriforening; Snn Øst Finnmark Avfallsselskap Sum garantier Side 41/78 Side 66

67 NOTE nr. 13: Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Anskaffelse av midler Regnskap 2010 Regnskap 2009 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(600:670; 700:780;800:895) , ,13 Inntekter SUM(600:670; investeringsdel (kontoklasse 0) 700:770;800:895) , ,99 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) , ,17 Sum anskaffelse av midler S , ,29 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:48 0) , ,66 SUM(010:285;300:48 0) , ,85 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) , ,08 Sum anvendelse av midler , ,59 Anskaffelse - anvendelse av midler U=W , ,70 Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) (Rt-1) , ,57 Endring i arbeidskapital V , ,27 Side 42/78 Side 67

68 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Tekst Konto Regnskap 2010 Regnskap 2009 Omløpsmidler 2.1 Endring kortsiktige fordringer , ,80 Endring aksjer og andeler ,00 0,00 Premieavvik , ,00 Endring sertifikater ,00 0,00 Endring obligasjoner ,00 0,00 Endring betalingsmidler , ,04 Endring omløpsmidler , ,84 Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån ,00 0,00 Endring annen kortsiktig gjeld , ,29 Premieavvik , ,47 Endring arbeidskapital , ,02 Side 43/78 Side 68

69 NOTE nr. 14: Pensjonsnote 2010 Hovedstørrelser fra aktuarberegning - TANA Vital KLP SPK Sum Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Premieinnbetaling inkl adm.kostnader Utbetalte pensjoner Arb.avgift av arbeidsgivers andel av nr 5 - nr 4 (u/adm) Påløpte pensjonsforpliktelse (re-estimert) Estimert påløpt pensjonsforpliktelse Verdi av pensjonsmidler (virkelig verdi) Estimert verdi av pensjonmidler (forventet verdi) Netto pensjonsforpliktelse (re-estimert/virkelig) Estimert netto pensjonsforpliktelse Årets netto pensjonskostnad 13-1 nr c og 13-3 nr a Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad eks adm Beregnet premieavvik 13-1 nr d og 13-4 nr a(evt b) Premieinnbetaling eksl. Administrasjonskostnader Årets netto pensjonskostnad Premieavvik Arbeidsgiveravgift av premieavviket nr Resultatføring av pensjonskostnad Netto pensjonskostnad eks adm Resultatført premieavvik Amortisering av premieavvik tidligere år Adm kostnad Resultatført pensjonskostnad Akkumulert og amortisert premieavvik nr e og 13-4 nr c,d,e Antall år premieavvik skal dekkes inn på (1 eller 15) Akkumulert premieavvik Premieavvik tidligere år (1/15 av akkumulert avvik ) Arbeidsgiveravgift Akkumulert premieavvik Arbeidsgiveravgift av Side 44/78 Side 69

70 Årets estimatavvik nr c og d Estimatavvik forpliktelse Korreksjon estimatavvik fra tidligere år Estimatavvik pensjonsmidler Netto estimatavvik Korreksjon estimatavvik fra tidligere år Spesifisert pensjonsforpliktelse 13-1 nr a og e og 13-2 nr c Påløpt pensjonsforpliktelse Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - forpliktelse Estimert pøløpt pensjonsforpliktesle = UB Spesifisert pensjonsmidler 13-1 nr a og e og 13-2 nr c Verdi av pensjonsmidler Forventet avkastning på pensjonsmidlene Premieinnbetaling eksl. Administrasjonskostnader Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - midler Estimert pensjonsmidler = UB NOTE nr. 15: Aksjer og andeler Org. Nr Selskap Pålydende Eier andel % Bokført verdi Tana kommunale eiendomsselskap as Samisk nærings- og utredningssenter as Tana Arbeidsservice AS Indre-Finnmark Utviklingsselskap AS Varanger Kraft AS Øst-Finnmark Avfalsselskap ANS Gjeddevann Vannverk A/L, 26 andeler á Tanahall AS Stiftelsen Skipagurrafestivalen Side 45/78 Side 70

71 Biblioteksentralen A/L, 2 andeler á kr Diverse andelsbevis SUM NOTE nr. 16: Finansielle leieavtaler Vi har vurdert Tana kommunes leieavtaler til å være operasjonelle. NOTE nr. 17: Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Side 46/78 Side 71

72 Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innefor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. NOTE nr. 18: Organisering av kommunens virksomhet Side 47/78 Side 72

73 Side 48/78 Side 73

74 1. Styringsprinsipper a. Kommunen er organisert i en flat struktur. 2. Tjenester som løses i egne selskaper/foretak a. Drift av kommunale bygg er lagt til Tana kommunale eiendom KF 3. Tjenester løst av andre a. Renovasjon er lagt til Øst Finnmark avfallsselskap AS b. Tana kommune har to private samiske barnehager. c. Tana kommune har en privat skole. NOTE nr. 19: Ytelser til ledende personer Rådmannen har en årslønn på kr Ordfører har en årlig godtgjørelse på kr Rådmannen har internett og telefon dekket av kommunen. Ellers ingen tilleggsytelser. NOTE nr. 20: Revisjonshonorarer Tekst Regnskapsåret Forrige år Honorar for regnskapsrevisjon NOTE nr. 21: Regnskap og beretning for interkommunalt samarbeid. Tana kommune har ingen interkommunale samarbeid å rapportere om. NOTE nr. 22: Salg av finansielle anleggsmidler Tana kommune har ikke finansielle anleggsmidler. Side 49/78 Side 74

75 Ansvar Regnskap Budsjett Avvik Oversikt Mer/mindreforbruk fordelt på virksomhetene - = mererforbruk = mindreforbruk i forhold til budsjett Regnskap/2010 Rev.budsjett/2010 Avvik/2010 Avvik/2010 Ansvar NOK NOK NOK % 1000 Kommunestyret og and ,6 % 1010 Eldrerådet ,8 % 1030 Valg og partistøtte ,0 % Sum Politisk virksomhet ,5 % 1100 Overføringer til kir ,2 % 1110 Overføringer til and ,2 % Sum Trossamfunn ,1 % 1200 Fellestjenester ,2 % 1202 Serviceavdeling ,4 % 1205 Kantinedrift ,0 % 1206 Leasing av bil It drift ,5 % 1217 Kjøp/salg it øfas/se Losa ,7 % 1230 Samisk språkutviklin ,2 % 1240 Studiesenter ,6 % 1250 Bibliotek ,4 % 1260 Landbruksvikar Sum Informasjon og service ,2 % 1500 Administrativ ledels ,1 % Sum Administrativ ledelse ,1 % 1600 Økonomiavdeling ,3 % 1610 Fellesutgifter økono ,2 % Sum Økonomiavdeling ,3 % 1800 Personalavdeling ,6 % Sum Personalavdeling ,6 % 1820 Premieavvik pensjone ,3 % Sum Premieavik ,3 % 2000 Undervisning - ledel ,3 % 2100 Grunnskole og sfo, f ,3 % 2110 Austertana oppveksts ,9 % 2120 Boftsa oppvekstsente ,4 % 2130 Seida skole ,5 % Side 50/78 Side 75

76 Ansvar Regnskap Budsjett Avvik 2140 Deanu sameskuvla ,2 % 2150 Sirma skole ,8 % Sum Grunnskoler ,3 % 2500 Voksenopplæring ,4 % Sum Voksenopplæring ,4 % 2400 Barnehager - fellest ,2 % 2430 Åpen barnehage ,1 % 2440 Private barnehager ,6 % 2460 Tanabru barnehage ,6 % Sum Barnehager ,0 % 3000 Legestasjon ,9 % 3010 Fysioterapi ,3 % 3100 Helsestasjon ,7 % 3120 Ungdommens prevensjo Sum Helsetjenester ,7 % 4000 Pleie- og omsorg - f ,5 % 4010 Sone 1 - austertana ,6 % 4020 Sone 2 - polmak ,8 % 4030 Sykeavdelingen ,1 % 4040 Tana omsorgssone ,9 % 4050 Rehabilitering ,5 % Sum Pleie- og omsorgstjenester ,0 % 5000 Hjelpetjenester - le ,3 % 5010 Pedagogisk/psykologi ,5 % 5020 Sosial rådgivning og ,0 % 5030 Barnevern ,3 % 5040 Rusvern ,9 % 5050 Psykisk helsevern ,4 % 5060 Pleie og omsorgsforv ,6 % 5070 Tana arbeidsservice ,8 % 5080 NAV ,7 % Sum Hjelpetjenester ,6 % 6000 Miljø og næring - le ,9 % 6010 Næringsutviklig ,5 % 6030 Landbruk ,0 % 6040 Miljøvern ,1 % 6050 Arealplanlegging - t ,8 % 6100 Kultur - ledelse og ,2 % 6110 Kulturskole ,9 % 6120 Samisk teater ,6 % 6200 Museum ,0 % 6310 Tanabru fritidsklubb ,3 % Side 51/78 Side 76

77 Ansvar Regnskap Budsjett Avvik 6320 Ungdommens kulturmøn ,0 % 6330 Ungdommens serviceko ,0 % 6400 Idrett og friluftsli ,8 % Sum Miljø og Næring ,3 % 7000 Bygningsdrift - lede ,4 % 7020 Skole- og barnehageb ,9 % 7025 Kunnskapens hus ,1 % 7030 Helse- og sosialbygg ,8 % 7035 Tana helsesenter ,5 % 7040 Administrasjons- og ,4 % 7050 Tana kommunale eiend ,4 % 7060 Bortfeste av tomter ,3 % 7070 Diverse tilskudd fra ,2 % 7080 Forebyggende brannve ,7 % Sum Bygningsdrift ,3 % 8000 Anleggsdrift - ledel ,8 % 8010 Løyper i utmark ,8 % 8020 Lysløyper ,4 % 8030 Offentlige plasser o ,3 % 8040 Vannforsyning ,3 % 8050 Avløp og rensing ,4 % 8060 Renovasjon ,1 % 8070 Brann og ulykkesvern ,8 % 8080 Veier og gater ,2 % 8090 Boligfelt ,2 % 8095 Havn og havneanlegg ,1 % Sum Anleggsdrift ,8 % 9000 Skatteinntekter og r ,0 % 9011 Andre statstilskudd ,0 % 9020 Utlån Renter og avkastning ,8 % 9040 Avdragsutgifter ,0 % 9050 Avsetninger og tap ,0 % 9060 Interne finansiering ,4 % 9070 Mva komp fra investe ,7 % 9999 Årets regnskapsmessi Sum Rammetiskudd og Finans ,9 % Samlet resultat Side 52/78 Side 77

78 Ansvar Regnskap Budsjett Budsjett Avvik 2010 Revidert Vedtatt Driftsregnskapet Regnskap/2010 Rev.budsjett/2010 Vedtatt budsjett/2010 Avvik/2010 Ansvar Bevilgningsart NOK NOK NOK NOK 1000 Kommunestyret og and 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Eldrerådet 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Valg og partistøtte 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Overføringer til kir 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Overføringer til and 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter Fellestjenester 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Serviceavdeling 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Kantinedrift 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Side 53/78 Side 78

79 Ansvar Regnskap Budsjett Budsjett Avvik 2010 Revidert Vedtatt 1206 Leasing av bil 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter It drift 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Kjøp/salg it øfas/se 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Losa 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat 1-1 1FU Finansutgifter Samisk språkutviklin 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Studiesenter 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Bibliotek 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Landbruksvikar 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Administrativ ledels 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter Side 54/78 Side 79

80 Ansvar Regnskap Budsjett Budsjett Avvik 2010 Revidert Vedtatt 1DI Driftsinntekter Økonomiavdeling 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Fellesutgifter økono 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Personalavdeling 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Velferdsutvalget 1 Driftsregnskap 0 0 1DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Premieavvik pensjone 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter Undervisning - ledel 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Grunnskole og sfo, f 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Austertana oppveksts 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Side 55/78 Side 80

81 Ansvar Regnskap Budsjett Budsjett Avvik 2010 Revidert Vedtatt 1FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Boftsa oppvekstsente 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Seida skole 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Deanu sameskuvla 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Sirma skole 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Losa 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Barnehager - fellest 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FI Finansinntekter Åpen barnehage 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Side 56/78 Side 81

82 Ansvar Regnskap Budsjett Budsjett Avvik 2010 Revidert Vedtatt 1FR Finansresultat FI Finansinntekter Private barnehager 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FI Finansinntekter Tanabru barnehage 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FI Finansinntekter Voksenopplæring 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Legestasjon 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Fysioterapi 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Helsestasjon 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Ungdommens prevensjo 1FI Finansinntekter Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Pleie- og omsorg - f 1 Driftsregnskap Side 57/78 Side 82

83 Ansvar Regnskap Budsjett Budsjett Avvik 2010 Revidert Vedtatt 1DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Sone 1 - austertana 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Sone 2 - polmak 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Sykeavdelingen 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Tana omsorgssone 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Rehabilitering 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Hjelpetjenester - le 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FI Finansinntekter Pedagogisk/psykologi 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Side 58/78 Side 83

84 Ansvar Regnskap Budsjett Budsjett Avvik 2010 Revidert Vedtatt 1FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Sosial rådgivning og 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Barnevern 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Rusvern 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FI Finansinntekter Psykisk helsevern 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Pleie og omsorgsforv 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FI Finansinntekter Tana arbeidsservice 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter NAV 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FI Finansinntekter Miljø og næring - le 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat Side 59/78 Side 84

85 Ansvar Regnskap Budsjett Budsjett Avvik 2010 Revidert Vedtatt 1DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Næringsutviklig 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Landbruk 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FI Finansinntekter Miljøvern 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Arealplanlegging - t 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FI Finansinntekter Kultur - ledelse og 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Kulturskole 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat Side 60/78 Side 85

86 Ansvar Regnskap Budsjett Budsjett Avvik 2010 Revidert Vedtatt 1FU Finansutgifter Samisk teater 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Museum 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Tanabru fritidsklubb 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter Ungdommens kulturmøn 1DI Driftsinntekter Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Idrett og friluftsli 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Bygningsdrift - lede 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Side 61/78 Side 86

87 Ansvar Regnskap Budsjett Budsjett Avvik 2010 Revidert Vedtatt 7020 Skole- og barnehageb 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Kunnskapens hus 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Helse- og sosialbygg 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Tana helsesenter 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Administrasjons- og 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat Tana kommunale eiend 1FU Finansutgifter Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Bortfeste av tomter 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Diverse tilskudd fra 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat 0 0 Side 62/78 Side 87

88 Ansvar Regnskap Budsjett Budsjett Avvik 2010 Revidert Vedtatt 1FU Finansutgifter Forebyggende brannve 1FI Finansinntekter Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Anleggsdrift - ledel 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Løyper i utmark 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Lysløyper 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Offentlige plasser o 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Vannforsyning 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Avløp og rensing 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Renovasjon 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FI Finansinntekter Brann og ulykkesvern 1 Driftsregnskap Side 63/78 Side 88

89 Ansvar Regnskap Budsjett Budsjett Avvik 2010 Revidert Vedtatt 1DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Veier og gater 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FI Finansinntekter Boligfelt 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Havn og havneanlegg 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Skatteinntekter og r 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Andre statstilskudd 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DI Driftsinntekter Utlån 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter Renter og avkastning 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Avdragsutgifter 1 Driftsregnskap Side 64/78 Side 89

90 Ansvar Regnskap Budsjett Budsjett Avvik 2010 Revidert Vedtatt 1DR Driftsresultat DU Driftsutgifter FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Avsetninger og tap 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DU Driftsutgifter DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Interne finansiering 1 Driftsregnskap FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Mva komp fra investe 1 Driftsregnskap DR Driftsresultat DI Driftsinntekter FR Finansresultat FU Finansutgifter Fordelte avskrivning 1 Driftsregnskap 0 0 1FR Finansresultat 0 0 1FU Finansutgifter FI Finansinntekter Årets regnskapsmessi 1 Driftsregnskap FR Finansresultat FU Finansutgifter Samlet resultat Kapitalregnskap Regnskap/2010 Rev.budsjett/2010 Vedtatt budsjett/2010 Avvik/2010 Ansvar Bevilgningsart NOK NOK NOK NOK 1210 It drift 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter FR Finansresultat FI Finansinntekter Kjøp/salg it øfas/se 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat Side 65/78 Side 90

91 Ansvar Regnskap Budsjett Budsjett Avvik 2010 Revidert Vedtatt 0IU Investeringsutgifter Studiesenter 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter FR Finansresultat FI Finansinntekter Økonomiavdeling 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter Grunnskole og sfo, f 0II Investeringsinntekt Investeringsregnskap 0 0 0IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter FR Finansresultat FI Finansinntekter Kultur - ledelse og 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter FR Finansresultat Tanabru fritidsklubb 0FI Finansinntekter Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter FR Finansresultat FI Finansinntekter Bygningsdrift - lede 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter FR Finansresultat Skole- og barnehageb 0FI Finansinntekter Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter FR Finansresultat FI Finansinntekter Kunnskapens hus 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter FR Finansresultat Helse- og sosialbygg 0FI Finansinntekter Investeringsregnskap Side 66/78 Side 91

92 Ansvar Regnskap Budsjett Budsjett Avvik 2010 Revidert Vedtatt 0IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter FR Finansresultat FI Finansinntekter Tana helsesenter 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter FR Finansresultat Administrasjonsog Tana kommunale eiend 0FI Finansinntekter Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter II Investeringsinntekt FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter II Investeringsinntekt Bortfeste av tomter 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat II Investeringsinntekt Løyper i utmark 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter Offentlige plasser o 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter Vannforsyning 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter FR Finansresultat FI Finansinntekter Avløp og rensing 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter FR Finansresultat Brann og ulykkesvern 0FI Finansinntekter Investeringsregnskap IR Investeringsresultat Side 67/78 Side 92

93 Ansvar Regnskap Budsjett Budsjett Avvik 2010 Revidert Vedtatt 0IU Investeringsutgifter FR Finansresultat FI Finansinntekter Veier og gater 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter FR Finansresultat FI Finansinntekter Boligfelt 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter FR Finansresultat Havn og havneanlegg 0FI Finansinntekter Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter FR Finansresultat FI Finansinntekter Skatteinntekter og r 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter Utlån 0 Investeringsregnskap FR Finansresultat FU Finansutgifter Renter og avkastning 0FI Finansinntekter Investeringsregnskap FR Finansresultat FU Finansutgifter Avdragsutgifter 0 Investeringsregnskap FR Finansresultat FU Finansutgifter FI Finansinntekter Avsetninger og tap 0 Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter II Investeringsinntekt FR Finansresultat 0 0 0FU Finansutgifter FI Finansinntekter Interne finansiering 0 Investeringsregnskap FR Finansresultat Side 68/78 Side 93

94 Ansvar Regnskap Budsjett Budsjett Avvik 2010 Revidert Vedtatt 0FU Finansutgifter FI Finansinntekter Overføring til inves 0 Investeringsregnskap FR Finansresultat Mva komp fra investe Årets regnskapsmessi 0FI Finansinntekter Investeringsregnskap IR Investeringsresultat IU Investeringsutgifter FR Finansresultat FI Finansinntekter Investeringsregnskap FR Finansresultat FI Finansinntekter Samlet resultat Side 69/78 Side 94

95 Kontotekst Balanseregnskap Kasse 7 201, , Kasse - helsestasjon 0, , Kasse - bibliotek 0,00 442, Kasse - polmak alders og sykehjem 3 530,50 530, Kasse - austertana eldresenter 100,00 100, Kasse - legestasjon 5 832, , Kasse - sykeavdelingen 207, , Kasse , , Bank , , Bank innbetaling fakturering ,57 0, Folio , , Legesenter gml , , Ocr gml , , Manuelle utbetalinger , , Kraftfond , , Private avløpsanlegg , , Depostitum husleie , , Bibliotekinnbetalinger , , Nærings- omstillingsfond , , fiskerifond 0, , Velferdsutvalg , , Tidligere Tana utviklingselskap , , Viltfond , , Aksjon Terskij , , Dnb folio , , Nes pr.gjeld sp.bank , , Klp rentefond , , Kortsiktige fordringer , , skattetrekkskonto , , Interimskonti , , Kasse, postgiro, bankinnskudd , , Mva-kompensasjon, refusjonskrav ,72-629, Mva komp krav, konvertering , , Interimskonto sykerefusjoner , , Interimskonto permisjonsrefusjoner , , Hjelpekonto fravær 0, , Refusjoner fra staten , , Interimskonto sykelønnsrefusjon , , Interimskonto sykelønnsrefusjon, permisjon , , Avsatte feriepenger refusjon , , Korts. lån Stats- / trygdeforvaltningen , , Inngående Mva ,28 0, Inngående Mva, Konvertering , , Månedsoppgjør skatt , , Oppgj.konto mva til gode 0,00-627, Korts. lån Sektor for skatteinnkreving , , Lindorff, innbetalt på forvaltingslån 1 122, , Korts. lån Kreditforetak/finansieringss 1 122, , Refusjon fra andre kommuner , , Refusjoner fra fylkeskommunen , , Refusjoner fra kirkelig fellesråd , ,00 Side 70/78 Side 95

96 Kontotekst Interne refusjoner 0, , Korts. lån Kommuneforvaltningen , , Refusjoner fra tana komm.eiendom , , Korts. lån Kommunal forretningsdrift , , Div. fordringer private , , Kundefordringer - FI-CA, konvertering , , Kundefordringer - FI-CA ,66 0, Føring av tap/kommunal fakturering , , Lønnskrav T.J , , Lønnstrekk L.D , , Forfalt på forvaltningslån , , Diverse refusjoner , , Reiseforskudd , , Tilfeldig forskudd ansatte , , Returlønn ,02 0, Korts. lån Husholdninger , , Forskuddkonti gml klasse 9 MP 0, , Interimskonto fordringer , , Motpost negativ lønn , , Motpost små utbetalinger -25,11 0, Interimskonti , , Kortsiktige fordringer , , Premieavvik vital , , Premieavvik klp , , Premieavvik spk , , Premieavvik Livsforsikring mv , , Premieavvik , , Omløpsmidler , , Pensjonsmidler vital , , Pensjonsmidler klp , , Pensjonsmidler spk , , Pensjonsmidler i Livsforsikring mv , , Pensjonsmidler , , Finnmark kommunerevisjon , , Aksje/andel i Kommuneforvaltningen , , Tana kommunale eiendomsselskap KF , , Aksje/andel i Kommunal forretnignsdrift , , Øst-finnmark avfallsselskap ans , , Biblioteksentralen al 600,00 600, Aksje/andel i Selvstendige kommuneforet , , Samisk nærings- og utredningsselskap , , Varanger kraft , , Tana arbeidsservice as , , Indre finnmark utviklingsselskap , , Gjeddevann vannverk al , , Diverse andelssbevis , , Skiippagurrafestivalene , , Ridehall as , , Aksje/andel i Private foretak , , Aksjer og andeler , , Sosiale lån , , Forvaltningslån , , Utlån til Husholdninger , , Utlån , ,10 Side 71/78 Side 96

97 Kontotekst Kontor og datamaskiner , , Maskiner, inventar, verktøy, transportmi , , Maskiner, inventar, verktøy, transportmi 1,00 1, Interimskonti , , Utstyr, maskiner og transportmidler , , Tomter , , Brbil/p-plass/tekn.an/rens/forbr.anl/pum , , Boliger/skole/barnehager/idretsh./veier/ , , Forretn/lager/adm.bygg/sykehj./kulturb. og lignend , , Interimskonti , , Faste eiendommer og anlegg , , Anleggsmidler , ,04 2EID 2EID Eiendeler , ,88 2AKT 2AKT Eiendeler , , Trygdeavgift grensegjengere 0, , Trygdeavgift grensegjengere 0, , Korts. gjeld Stats- / trygdeforvaltning 0, , Utgående Mva , , Utgående Mva, konvertering 0, , Mva oppgjørskonto , , Oppgj.konto skyldig mva ,00 526, Skyldig arbeidsgiveravgift 0,00-7, Arb.giv.avg.pål.feriepenger , , Arb.giv.avg.pål.feriepenger , , Påleggstrekk , , Forskuddstrekk , , Korts. gjeld Sektor for trygdeforvaltn , , Påløpte renter , , Korts gjeld Kredittforetak/finansiering , , Premieavvik klp , , Arb.givers andel klp , , Arb.givers andel stp , , Arb.givers andel vital , , Ansattes andel 2 % klp 0,00-0, Ansattes andel 2 % stp , , Ansattes andel 2 % vital 2 853, , Ansattes andel 2 % vital , , Forsikring , , Midlertidig pensjonstrekk stp 556,22 556, Arbgivers andel pensjon KLP (motpost) , , Arbgivers andel pensjon SPK (motpost) , , Arbgivers andel pensjon diverse (motpost) , , Pensjonstrekk 2% KLP , , Pensjonstrekk 2% SPK 0, , Pensjonstrekk 2% diverse , , Midlertidig pensjonstrekk diverse ,49 0, Forsikringer, motkonto , , Korts. gjeld Livsforsikring mv , , Ou-midler , , Bidragstrekk, bankgiro , , Pc-trekk ansatte 05. avt ,00 1, Pc-trekk ansatte , , Pc-trekk fra , , Pc-trekk , ,94 Side 72/78 Side 97

98 Kontotekst Negativ lønn , , Utdanningsforbundet 1 240, , Norsk musiker-m.p. for.bg ,00-105, Feilkonto lønn 0,00 980, Statens innkrevingssentral mo i rana -700, , Forskuddstrekk 0, , Påleggstrekk 0, , Innbetalt til komfakt , , Gjennomgangskonto skatt , , Kortautomat legestasjonen , , Tana Kommunale Eiendom KF komfakt - annen gjeld , , Kommunale avgifter trukket i lønn 0, , Korts. gjeld Komuneforvaltningen , , Leverandørgjeld ,30-610, Leverandørgjeld , , Leverandørgjeld - manuelt betalt , , Leverandørgjeld - remitert 0, , Korts. gjeld Private foretak , , Helse finnmark. a-konto , , Tilbakeholdt beløp div. prosjekter ,00 0, Lønnstrekk til etablererbanken , , Depositum husleie , , Depositum nøkkelkort LOSAbygg ,00-200, Feriepenger påløpt , , Fritidsforsikring betalt selv 5 000, , Påløpte feriepenger forrige år (motpost) ,19 0, Påløpte feriepenger (motpost) , , Netto utbeltalt kontant, lønn -300,00-300, Ansattreskontro, utbetalt reisegodtgjørelse , , Opplysningsfond , , Husleie 1 050, , Barnehage 0, , Diverse trekk 0, , PC-Trekk netto-ordning , , Korts. gjeld Husholdninger , , Interimskonto gjeld , , Ekstra arbeidsgivers andel KLP (motpost) ,53 0, Ekstra arbeidsgivers andel diverse (motpost) ,04 0, Hjelpekonto trygderefusjon , , Hjelpekonto feriepenger ref ,00 0, Interimskonti , , Annen kortsiktig gjeld , , Premieavvik klp , , Premieavvik spk , , Premieavvik Livsforsikring mv , , Premieavvik , , Kortsiktig gjeld , , Pensjonsforpliktelse vital , , Pensjonsforpliktelse klp , , Pensjonsforpliktelse spk , , Pensjonsforpliktelse Livsforsikring mv. 361,00 064, Pensjonsforpliktelse Side 73/78 Side 98

99 Kontotekst ,00 064, Husbank , , Husbank , , Husbank ,00 0, Husbank ,00 0, Husbank , , Husbank , , Husbank , , Husbank , , Lån i Statlige låneinstitusjoner , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken ,00 0, Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Lån i Kredittforetak/finansieringsselsk , , Klp, , , Klp, , , Klp, , , Lån i Livsforsikring mv , , Andre lån 929,00 669, Langsiktig gjeld , ,00 2GJE 2GJE Gjeld , , Tanaregistrene , , Termer for tjenestebeskrivelse , , Prostitusjon - kvinnevold , , Velferdsutvalg , , Arbeids- og miljøutvalg , , Kompentansemidler skole , , Samarbeid over grensen, sirma skole , , Bonusskol , , Musikkinstrumenter Boftsa oppvekstsenter , , Lærende nettverk, sirma skole 0, , FORMYE UTB.STATSTILSK. SEIDA BARNEHAGE -10, , Skjønnsmidler tanabru barnehage , , Matpenger austertana barnehage , , Matpenger tanabru barnehage , , Kompetanseheving i barnehagen , , Skjønnmidler felles barenehager , , Statsstilskudd voksenopplæring , , SAMISKPERMISJON UNN L. PETTERSEN 0, , Prosjekt møtested , , Ovttas Samisk språk- skole- og barnehageutvikling , , Kompetanseutvikling , ,98 Side 74/78 Side 99

100 Kontotekst Utviklingsprosjekt autstertana , , Fysisk aktivitet og måltider i skolen , , Prosjektmidler FEIDE ,00 0, Videreutdanning lærere ,00 0, Arbeidslivsfag ,00 0, Kompetansemidler Sametinget ,00 0, Nordområdesamarbeid Sirma - Utsjok , , Studentrefusjon , , Ressurssenter tana legesenter , , Ungdommens prevensjonskontor , , Minnefond , , Godt samliv , , Lindrende behandling ved livets slutt , , Handlingsplan for eldreomsorg 0, , Smertelindring 0, , Videreutdanning psykiatri, tilskudd Fylkesmannen , , Stipend til helsefagarbeiderutdanningen PLO ,00 0, Interkomm.barnevern. utreding , , Adferdssenter - hjelpetjenesten , , Forebyggende rus/psykriatri. hjelpetjene , , Tunge brukere , , Sametinget midler til PMTO ,00 0, Næringsutvikling/rådgivning , , Nærings- omstillingsfond , , Kulturlandskap , , Midler fra norsk kulturåd , , Biologisk mangfold 0, , Flerbruksplan, tana vassdraget , , Kraftfond til tiltak i austertana , , Viltfond , , Deanu gama , , Joddu , , Etablererbanken , , Landbruksvikar , , Opphjelp av fisk , , Snowboard anlegg , , Aktivitetsstøtte kulturskolen , , Konsolidering av museumsiida , , Registreringsprosjekt museum , , Utstyrsentral 0, , Brosjyre-Tanamunningen 0, , Verdiskapningsprosjekt - Tanamunningen 0, , Fredet stall ,00 0, Fredet stabbur ,00 0, Etablering av ungdomssråd ,00 0, Den kulturelle spaserstokken ,00 0, Boligtilskudd til tilpasning , , Boligtilskudd til etablering , , Tap på etableringslån , , Private avløpsanlegg , , Interreg , , Låneavdragsfond , , Selvkostfond vanndistrubusjon ,37 0, Selvkostfond avløp , ,00 Side 75/78 Side 100

101 Kontotekst Selvkostfond renovasjon , , Klp- egenkapitalinnskudd , , Interimskonti , , Bundne driftsfond , , Skjermet avdeling sykestua , , Fond arbeidskirke tana bru 0,04 0, Vei og trafikksikkerhet , , Avløpsanlegg 0, , Skipagurra vannverk , , Elveforebygging birkestrand , , Ekstra ordinært innfridd forvaltningslån , , Innfridd forvaltningslån , , Interimskonti , , Bundne investeringsfond , , Bygdesekretær. KST 4/ ,00 0, Ungdomsråd. KST 4/ ,00 0, Spillemidler til e.o nedbetaling av lån ,00 0, Årsoverskudd - dekning uttak 535,53 0, Premieavvik pensjoner , , Pensjonsfond 0, , Formannskapets disposisjon , , Disposisjonsfond , , Primærnæringsfond , , Havneutvalgets disposisjon ,00 0, Oppreisningsordning barnehjemsbarn ,00 0, Interimskonti , , Disposisjonsfond , , Endring regnskapsprinsippper drift Endring i regnskapsprinsipp-drift , , Endring i regnskapsprinsipp , , Regnskapsmessig mindreforbruk - drift , , Interimskonti , , Regnskapsmessig merforbruk - investering , , Interimskonti , , Likviditetsreserve avsatt i drift 0, , Likviditetsreserve avsatt i investerings 0, , Interimskonti 0, , Sosiale lån - utbetalinger 0, , Avdrag på eksterne lån , , Bruk av lånemidler , , Motatt avdrag på lån , , Avskrivning på utlån , , Endring pensjonsforpliktelse , , Endring pensjonsmidler , , Sosiale lån - innbetalinger , , Salg av fast eiendom , , Avskrivning fast eiendom ,00 0, Nedskrivning fast eiendom ,00 0, Avskrivning maskiner og utstyr , , Aktivering av fast eiendom og utstyr , , Oppskriving av fast eiendom og utstyr , , Utlån forvaltningslån , , Kapitalkonto , ,20 Side 76/78 Side 101

102 Kontotekst Interimskonti , , Over-Underskudd, likv.reserve, kapitalkon 884,36 974, Bokført egenkapital , ,59 2KAP 2KAP Bokført egenkapital , ,59 2PAS 2PAS Gjeld og egenkapital , , Ubrukte lånemidler ,29 0, Arbeidsmiljøtiltak i austertana barnehag , , Elveforebygging holmesund , , Orgel tana kirke , , Torhop vannverk , , Alleknjarg vannverk ,00 0, Skipagurra vannverk , , Østre seida vannverk , , Austertana barnehage , , Siedda manaidgardivisti 0, , Vestertana internat , , Ungdommens hus , , Vei ved sameskolen 0, , Vei ved normaskin , , Biler , , Vannledning gressbanen 0, , Boftsa skole, nytt tak , , Seida skole, dørautomatikk , , Seida skole, pålegg branntilsyn 0, , Austertana oppvekstsenter , , Seida skole renovering , , Austertana vannverk , , Polmak Øst, vannverk , , Skipagurra vannverk , , Skipagurra renseanlegg , , Sieddajohhkaguolbba boligområde 0, , Utstyr til treningsstudio , , Kopimaskin Seida skole , , Rådhuset, renovering , , Seida skole, energi automatikk , , Deanu sameskuvla, Tilbygg 0, , Austertana eldresenter, strakstiltak , , Skjermet enhet, sykeavdelingen , , Kunstgressbane Tanabru , , Veger og gater , , Ekstra til vegplan , , NAV kontor , , Kunnskapens hus 0,00 0, Digital kino ,00 0, Enøk ,18 0, Elektronisk låsesystem ,50 0, Gravemaskin ,00 0, Lismajævre vannverk ,00 0, Brannbil ,00 0, Startlån , ,00 Side 77/78 Side 102

103 Kontotekst Interimskonti , , Memoriakonto for ubrukte lånemidler , , Gjeldsordn. ai , , Gjeldsordning arf , , Interimskonti , , Grunnlagskonto Mva kompensasjon - full sats , , Grunnlagskonto Mva kompensasjon - halv sats 0, , Grunnlagskonto Mva kompensasjon - lav sats 0, , Gr.lag Mva.komp konvertering 0, , Interimskonti grunnlag mva-komp , , Andre memoriakonti , , Motkonto grunnlagskonti Mva kompensasjon , , Motkto gr.lg.mvakomp,konv 0, , Motpost ubrukte lånemidler , , Vedtatt bruk av disposisjonsfond , , Kapital ikke medgått. avsatt til fond , , Vedtatt bruk av ub. kap.fond , , Gjeldsordning, tapsført, ikke foreldet , , Motpostkonto balanse, hjelpekonto konvertering ,07 0, Interimskonti , , Motkonto for memoriakontiene , , Memoriakonti -3,65 0,00 2MEM 2MEM Memoriakonti -3,65 0,00 2MEK 2MEK Memoriakonti -3,65 0,00 Side 78/78 Side 103

104 Til Kommunestyret i Tana kommune V1OTTATT 20 APR 2011 REVISORS BERETNING Administrasjonssjefen har ikke avgitt et årsregnskap og årsberetning for Tana kommune for regnskapsåret 2010 innen lovens frist, og vi har følgelig ikke vært i stand til å utføre revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk. Vardø 15.apri12011 ( Arnt-B Aronsen Distriktsrevisor Kopi: Kontrollutvalget Rådmannen Side 104

105 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Øystein Somby-Solaas Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 87/ Kommunestyret 68/ Ombygging av fløy i Sirma skole til barnehage - tilleggsbevilgning Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet innstiller ovenfor kommunestyret å gjøre følgende vedtak: 1. Ombygging av fløy i Sirma skole til barnehage gjennomføres innenfor en kostnadsramme på kr inkl mva. 2. For å gjennomføre prosjektet tilleggsbevilges det kr Beløpet dekkes av ubrukte lånemidler. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sak 25/2011 å opprette barnehage i skolens lokaler innenfor en kostnadsramme på kr , basert på et fremlagt planforslag. Etter å ha innhentet anbud viser det seg at ombygningskostnadene inkl elektro og VVS beløper seg til kr inkl mva. Etter møte med Sirma grendehus ble forutsetningen for å benytte grendehusets inngang til gymsalen som barnehagens inngang, at gangen innenfor måtte frigis. Arealet blir benyttet av idrettslaget og skolen som lagerplass for idrettsutstyr. For å få frigjort arealet må kommunen bygge et tilbygg til gymsalen og ny dør inn til salen. Dette tilbygget er inkludert i anbudssummen med kr inkl mva. Når tilbygget bygges blir det også laget tak over inngangen som kan fungere som leskur for barnevogner. Dette er inkludert i nevnte sum for tilbygget. I anbudssummen inngår ikke inventar, inngjerding, snøfres og planering av vei til inngangen. Side 105

106 Vurdering Det synes som at det har oppstått noen misforståelser mellom prosjektleder og saksbehandler som utarbeidet saksfremlegget til Kst sak 25/2011. Prosjektleder bruker kostnad eks mva, mens bevilgningen på kr også skal dekke merverdiavgiften. Denne misforståelsen utgjør alene kr Prosjektsleders kalkyle omfatter ikke leskur, gjerde, inventar og snøfres slik det ble skrevet i saksutredningen den gangen. I prosjekteringen som pågikk i tiden etter kommunestyrets vedtak viste det seg at nye tiltak måtte tas inn i prosjektet. Vegg mellom ny sløydsal og klasserom måtte tilleggsisoleres for å tilfredsstille lyskrav, og utenfor dør i yttervegg må det bygges balkong og trapp ned til terreng/ny terrasse. Behovet for tilbygg framkom også etter kommunestyrets vedtak. Etter møte med Sirma grendehus framstår bygging av tilbygg med dør direkte til gymsalen som den eneste løsningen for å få frigitt inngangen til barnehagens inngang. For å sette i gang barnehagedrift som planlagt må inngangen etableres slik den nå er planlagt. Entreprenøren har fått bestilling og er i gang med ombyggingsarbeidet. Lagerbygget er foreløpig ikke satt i bestilling. Gjerde kan settes opp av kommunens driftspersonell, men gjerdemateriell må kjøpes inn i prosjektet. Det er ikke nødvendig å kjøpe inn egen snøfres til barnehagedriften. Når det gjelder inventar har BA-avdelingen ikke oversikt over behov eller kostnader for dette, barnhagen må oppgi behovet. Det kan settes av midler i dette prosjektet til inventar, eller fremmes ny sak når behov og kostnader er framkommet. Kostnader til inventar er ikke inkludert i denne saken. Når det gjøres ombygging av eksisterende lokaler oppstår det alltid uforutsette kostnader. En reserve på 3,5 % av entreprenørens kontraktssum er et minimum. Kostnadsbildet slik de framstår i dag, ekskl inventar: Prosjektering kr (lønn prosjektleder) Graving planering kr Bygningsmessig kr (inkl tilbygg) Gjerde kr (kun materiell) Inventar Reserve 3,5 % kr Sum kr For å fullføre prosjektet som planlagt må det tilleggsbevilges kr Dersom inventar skal innarbeides bør tilleggsbevilgningen økes med kr Momskompensasjonen kan bruke som en del av finansieringen av tilleggsbevilgningen. Side 106

107 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: D11 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Kjell Nilssen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret 69/ Lokalisering av kunstgressbane ved Tanabru Rådmannens forslag til vedtak Tana kommunestyre ber rådmannen fortsette arbeidet med idrettsfunksjonell godkjenning av kunstgressbane basert på alternativene nærmest mulig Tana flerbrukshall. Det forutsettes at arbeidet skjer i samarbeid med Tana ballklubb. Det tas sikte på å etablere lysanlegg samtidig med utbygging. Undervarme skal ikke inngå. Hvis en kommer til enighet om grunnavståelse, prioriteres en plassering på vestsiden av flerbrukshallen. Hvis ikke en slik avtale kan inngås, startes utarbeiding av reguleringsplan sør for Deanu sameskuvla. Saksopplysninger Tana kommunestyre vedtok i forbindelse med budsjettregulering følgende vedrørende kunstgressbane ved Tanabru: 1. Kommunestyret øremerker ytterligere kr. 1. mill til Konto Kunstgressbane Tanabru. ( Totalt kr. 2. mill) Beløpet dekkes inn ved omdisponering av ubrukte midler på disposisjonsfond. 2. Arbeidet med søknad om idrettsfunksjonell godkjenning videreføres i samarbeid med Tana Ballklubb. Side 107

108 3. Det vises til fsk.vedtak PS 141/07 ang. lokalisering. Da kommunen fortsatt ikke har fremlagt en løsning til lokalisering, ser kommunestyret det som mest sannsynlig at grusbanen blir det mest aktuelle sted for en kunstgressbane. 4. Kommunestyret får seg fremlagt en skisse til finansieringsplan i neste kst.møte. Rådmannen har gjennomført drøftinger med Tana ballklubb om prosjektet og legger ved referat fra dette møtet. Det er også gjennomført et møte med Tana skiskytterlag for å få klarlagt i hvilken grad det foreligger mulighet for å realisere nytt baneanlegg vis a vis Tana flerbrukshall. Tana ballklubb behandlet under sitt årsmøte spørsmålet om kunstgressbane og har oversendt vedtaket til kommunen. Hovedkonklusjonen i dette vedtaket er at klubben vil prioritere en lokalisering av kunstgressbane i området ved skiskytteranlegget, men at dagens grusbane kan benyttes dersom det ikke lar seg gjøre å finne arealer til bane ved skiskytteranlegget. Kopi av dette vedtaket er vedlagt saka. I vårt møte med Tana ballklubb ble det klarlagt at ballklubbens primære ønske er å få banen lagt i nærheten til Tana flerbrukshall. Hallen kan da utnyttes enda mer aktivt i forbindelse med klubbens utomhusaktiviteter. Klubben har gjennom sitt planarbeid hatt som utgangspunkt at kunstgressbanen skal bygges med undervarme. Klubben uttrykte imidlertid forståelse for et dette er et spørsmål som kommunen må ta stilling til etter en vurdering av kost/nytte. Et vesentlig spørsmål er forholdet til garderobefasiliteter for en ny bane. Her uttrykker klubben at alle lokaliseringsalternativer vil være akseptable uten nye garderobeanlegg. Betingelsen var imidlertid at garderobene måtte være tilgjengelige for TBK. Kommunen og Tana ballklubb har sammen konkludert slik: Tana ballklubb og Tana kommune er enige om at arbeidet med planlegging av ny kunstgressbane skal fortsette ut fra følgende forutsetninger: Ballklubben forprosjekt oversendes kommunen slik at dette kan være med på dannegrunnlaget for det videre arbeidet. Det er enighet om at arealene ved Tana flerbrukshall prioriteres i forhold til lokalisering av banen. Nøyaktig hvor slik plassering skal skje vil i hovedsak være et arealbruksspørsmål som avgjøres av kommunen. Betingelsen er at arealet oppfyller idrettsfunksjonelle krav. Det er ikke nødvendig å planlegge garderobeanlegg/klubbhus, men det vil være en fordel om en i arealplanen for området setter av plass til tilleggsfunksjoner. Så snart den nye kunstgressbanen er ferdig til bruk, opphører Tana ballkubb sin leiekontrakt på grusbaneanlegget og til tilliggende arealene i sentrum. Tana ballklubb har oversendt sitt forprosjekt for baneanlegget Dette prosjektet bygger på en lokalisering til dagens grusbane i sentrum. I og med at prosjektet er sendt såpass sent til kommunen påvirker dette vårt arbeid med idrettsfunksjonell godkjenning og med den etterspurte finansieringsplan. I møte med Tana skiskytterlag var hovedproblemstillingen å få vurdert de to alternativene til lokalisering som berørte skiskytterlagets arealer. Fra laget ble det klart uttrykt at forslaget om lokalisering på nordsida av skiskytteranlegget var helt uakseptabelt. Kommunens opprinnelige Side 108

109 forslag vis a vis flerbruskhallen er akseptabelt, men det betinger en enighet med kommunen om godtgjørelse. Rådmannen har, med forbehold om politisk godkjennelse framlagt en skisse til løsning. Laget vil avklare om den skisse til avtale som er framlagt kan aksepteres i løpet av uke 34. Vurdering Kommunestyrets vedtak betinger at administrasjonen skal arbeide med 3 ulike problemstillinger: 1. Utarbeide grunnlaget for idrettsfunksjonell godkjenning. 2. Klarlegge grunnlaget for lokalisering. 3. Utarbeide finansieringsplan. Alle de tre punktene er i større eller mindre grad avhengig av hverandre mens det kun er pkt 3 som skal framlegges for kommunestyret 1. september. Dette er svært utfordrende da finansieringsplanens kostnadsside både er avhengig av banens funksjoner og lokalisering. Disse spørsmålene vil bli klarlagt gjennom det endelige forprosjektet. Utbyggingskostnadene vil variere avhengig av hvor banen legges. Rådmannen har registrert en viss innskjerping i de krav kommunestyret stiller til de økonomiske kalkyler som danner grunnlaget for finansieringsplan eller budsjett. På et tidspunkt av planleggingen hvor verken endelig lokaliseringsvedtak er fattet eller viktige deler av den tekniske utformingen av baneanlegget er tatt stilling til, er det i praksis umulig å gi annet enn løselige anslag om kostnadsnivået. Tana kommune engasjerte i 2007 konsulentfirmaet Polarplan as til å lage en kostnadsvurdering av kunstgressbane ved Tanabru. Kostnadssammendraget viser følgende estimat: I tillegg til dette kommer: Kostnader til eventuelt lysanlegg (anslagsvis kr inkl mva) Kostnader til eventuelt undervarme (anslagsvis kr ) Prisstigning fra 2007 (anslagsvis kr ) Side 109