MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 13:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl..11:30 Lunsj kl 12:00 SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 76/13 REFERATER Formannskapet: 77/13 HØRING - FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSAREAL 78/13 FRITAK AV POLITISKE VERV - HEIDI A. AASNES 79/13 ORGANISERING AV PROSJEKT FOR GJENNOMGANG AV AURSKOG-HØLAND KOMMUNES ORGANISASJON MED TANKE PÅ Å LOKALISERE MULIGHETER FOR EFFEK TIVISERING, INNSPARING OG ØKT INNTJENING Plansaker: 80/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA EIENDOMMEN 5/9, VED HOLETOPPEN 81/13 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR PENGEÅSEN, NATTRAVNLIA OG BRÅTE, HEMNES 82/13 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR NEDRE HAUG; DEL AV 192/42 OG 66

2 1. GANGS BEHANDLING 83/13 FORSLAG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR NEDRE HAUG; DEL AV 192/42 OG GANGS BEHANDLING 84/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV BOLIGTOMT FRA EIENDOMMEN 42/2 85/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - TILBYGG TIL HYTTE - EIENDOMMEN 97/2/28 LAUVØYA I HEMNESSJØEN 86/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVENS HØYDEBESTEMMELSE - LANDBRUKSBYGG MED KORNTØRKE - EIENDOMMEN 111/1 87/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVENS HØYDEBESTEMMELSE - LANDBRUKSBYGG MED KORNTØRKE - EIENDOMMEN 130/1 Formannskapet: 88/13 ORDFØRER ORIENTERER 89/13 RÅDMANNEN ORIENTERER 90/13 EVENTUELT ETTERSENDES: PROSJEKT SVØMMEANLEGG PÅ BJØRKELANGEN KOSTNADSRAMME OG FINANSIERING Bjørkelangen,

3 Jan A. Mærli ordfører

4 SAK NR.: 76/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7692/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1381 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 REFERATER Vedlegg: 1. Høringsliste. 2. Protokoll fra møte i eldrerådet Protokoll fra møte i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Referat fra møte i bygdebokkomiteen 16. april Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning

5 SAK NR.: 77/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7060/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1402 Saksbeh.: Ingrid Hedum Arkivnøkkel.: V18 &13 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 HØRING - FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSAREAL Vedlegg: 1. Høring forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord Saksopplysninger: Med henvisning til Prop. 122 S( ) Jordbruksoppgjøret 2012 endringer i statsbudsjettet for 2012 m.m har departementet sendt ut forslag til forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord på høring. I Meld St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken legges det vekt på økt bærekraftig produksjon av mat. For å sikre en slik utvikling er det nødvendig å ha en god kvalitet på jordbruksjorda. Landbrukstellingen 2010 viste at dekar fulldyrka jord er dårlig drenert. Det er avgjørende for framtidig matproduksjon at den fulldyrka jorda er godt drenert. God drenering vil også bidra positivt ved å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag. I Prop. 122 S ( ) Jordbruksoppgjøret 2012 endringer i statsbudsjettet for 2012 m.m. heter det:[ ] Det skal bare gis tilskudd til fornying av grøfter. Det foreslås å avsette 100 mill. kroner til grøfting, og at midlene forvaltes gjennom den kommunale SMIL-ordningen. Det foreslås et tilskudd på inntil 1000 kroner per daa grøftet areal. Søknad om grøftetilskudd skal inneholde en grøfteplan med kart. Det kreves Miljøtrinn 2 for å søke grøftetilskudd. Miljøplan trinn 2 inkluderer stedfesting av foretakets miljø- og kulturverdier og prioritering av aktuelle tiltak. Midlene fordeles til fylkene ut fra andel fulldyrka areal, men hvor kornarealer og grønnsaks- og potetarealer tillegges dobbel vekt. Fylkesmannen fordeler midlene videre til kommunene. Landbruks- og matdepartementet foreslår at tilskuddet til drenering av jordbruksjord reguleres i separat forskrift, til tross for at det er forutsatt at dette skal være en del av SMIL-ordningen.

6 Det fremgår videre av høringsuttalelsen 3. i annet ledd at foretaket har miljøplan trinn 2 eller tilsvarende miljøinformasjon. I forbindelse med søknad om tilskudd til drenering så må effekter på naturmangfold, kulturminner og vannforekomster vurderes for det arealet som er planlagt drenert. Utløp av grøftesystem skal legges på en måte som ikke medfører forurensning eller annen skade. Søker har også et selvstendig ansvar for at eventuell konflikt med automatisk fredete kulturminner synliggjøres i miljøplanen. Vurderinger: Aurskog-Høland kommune mener tilskudd til drenering av jordbruksareal er et viktig tiltak som vil bidra til økt matproduksjon. Mye av den dyrka marka i Aurskog-Høland kommune trenger oppgradering av eksisterende grøfteanlegg og dette tilskuddet vil øke interessen for grøfting. Kommunen gir sin tilslutning til høringsutkastet. Økonomiske vurderinger: Forskriften vil ikke ha noen store økonomiske konsekvenser for kommunen, men vil medføre økt saksbehandling hos administrasjonen. Konklusjon: Rådmannen støtter høringsutkastet. Rådmannens innstilling:. Formannskapet har ikke innspill til forskriften. 6

7 SAK NR.: 78/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 6608/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1403 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret / FRITAK AV POLITISKE VERV - HEIDI A. AASNES Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra Heidi Aasnes om fritak. Saksopplysninger: Heidi Aasnes, 1930 Aurskog søker i brev av 3. april seg fritatt fra sine politiske verv for resten av valgperioden på grunn av helsemessige årsaker. Hun har flg. verv: Medlem av kommunestyret. Varamedlem til formannskapet. Barnehagegården - medlem Relevante bestemmelser: Kommunelovens 15 om fritak. Konklusjon: Søknaden fra Heidi Aanes om fritak innvilges for resten av valgperioden Rådmannens innstilling:. Heidi Aasnes fritas fra sine politiske verv for resten av valgperioden.

8 Som nytt medlem av kommunestyret rykker Hans Arne Eliassen opp for resten av valgperioden. Som nytt varamedlem av formannskapet velges.for resten av valgperioden Som nytt medlem av Barnehagegården velges: 8

9 SAK NR.: 79/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7616/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1634 Saksbeh.: John-Ivar Udnesseter Arkivnøkkel.: 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 ORGANISERING AV PROSJEKT FOR GJENNOMGANG AV AURSKOG-HØLAND KOMMUNES ORGANISASJON MED TANKE PÅ Å LOKALISERE MULIGHETER FOR EFFEKTIVISERING, INNSPARING OG ØKT INNTJENING Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 20/13 Bjørkelangen skole valg av alternativ for utbygging og finansiering Saksopplysninger: Kommunestyrets behandlet sak 20/13 Bjørkelangen skole Valg av alternativ for utbygging og finansiering på sitt møte I punkt 6 i vedtaket står følgende: Det igangsettes et prosjekt for gjennomgang av organisasjonen med tanke på kostnadskutt som skissert i saken. 2 tillitsvalgte tas med i koordineringsgruppen i prosjekt for kostnadskutt/omstillinger. Forslag til mandat og organisering av arbeidsgruppene legges frem for formannskapet som styringsgruppe på møtet 27. mai. I saksfremstillingen var følgende organisering skissert for prosjektet:

10 Styringsgruppe Formannskapet Koordineringsgruppe Rådm., 2 kom.sjefer, 3 politikere, 1 tillitsvalgt Arbeidsgruppe Staber og finans Arbeidsgruppe Teknisk og kultur Arbeidsgruppe Helse og rehabilitering Arbeidsgruppe Oppvekst og utdanning Relevante bestemmelser: Ingen. Vurderinger: Administrasjonen har, som en oppfølging av det vedtaket som ble fattet , utarbeidet et forslag til organisering og mandat for gjennomgang av organisasjonen. Hensikten med gjennomgangen er å sikre gevinster ved effektivisering og innsparing samt om mulig økte inntekter store nok til at kommunen kan betjene en utvidet låneramme på kr 380 millioner. For at prosjektet skal kunne gjennomføres innenfor nødvendig tidsramme knyttet til arbeidet med økonomiplanen for perioden , er det nødvendig at det settes klare tidsfrister for levering både fra arbeidsgruppene og fra koordineringsgruppen. Se organisasjonskart over. Det er også nødvendig at mandatet tydeliggjør det ansvaret som ligger på de ulike nivåene. Basert på de føring og premisser som er lagt i saken samt en vurdering av kommunens behov har administrasjonen utarbeidet følgende forslag: Mandat Mandat for styringsgruppen Forslag: Styringsgruppen skal finne innsparinger, effektiviseringer og inntektsmuligheter som gjør det håndterlig for Aurskog-Høland kommune å betjene en utvidet låneramme på kr 380 mill. Styringsgruppen skal levere et samlet forslag til politisk behandling. Styringsgruppen skal avslutte sitt arbeid på møte Styringsgruppen vurderer da om prosjektet er ferdig og kan offentliggjøres. 10

11 Mandat for Koordineringsgruppen Forslag: Koordineringsgruppen skal sikre, i dialog med arbeidsgruppene, at styringsgruppen får presentert et samlet forslag som gjør det mulig for kommunen å betjene en utvidet låneramme på kr 380 millioner. Koordineringsgruppen skal overlevere et samlet forslag til styringsgruppen slik at denne kan behandle det på sitt siste møte Mandat for arbeidsgruppene Forslag: Arbeidsgruppene skal finne innsparinger, effektiviseringer og inntektsmuligheter innenfor for sitt arbeidsområde som gjør det mulig for kommunen å betjene en utvidet låneramme på kr 380 millioner. Forslag fra arbeidsgruppene skal reflektere arbeidsområdets størrelse og budsjettmessige andel av det totale budsjettet. Forslag fra arbeidsgruppene skal være begrunnet, priset og satt i prioritert rekkefølge. Arbeidsgruppene kan involvere andre i arbeidet. Arbeidsgruppene skal i dialog med koordineringsgruppen avlevere sitt arbeid slik at forslagene kan behandles på styringsgruppens møte Organisering Forslag til sammensetning: 1. Styringsgruppen - Formannskapets medlemmer - Rådmannen 2. Koordineringsgruppen: - Rådmannen - Kommunalsjef for oppvekst og utdanning - Kommunalsjef for helse og rehabilitering - 3 politikere - 2 tillitsvalgte 3. Arbeidsgruppe stab og finans - Stabssjefene - Tillitsvalgt 4. Arbeidsgruppe teknisk og kultur - Kommunalsjef 11

12 - Sektorens ledergruppe - Tillitsvalgt 5. Arbeidsgruppe oppvekst og utdanning - Kommunalsjef - Representanter fra sektorens ledergruppe, herunder 2 rektorer - Tillitsvalgt 6. Arbeidsgruppe helse og rehabilitering - Kommunalsjef - Sektorens ledergruppe - Tillitsvalgt Koordineringsgruppen velger sin leder blant rådmannen og politikerne mens arbeidsgruppene ledes av kommunalsjefene og økonomisjefen. Det er en forutsetning for arbeidet at koordineringsgruppen gir signaler til arbeidsgruppene underveis og holder en dialog som sikrer at det kan leveres et samlet forslag til styringsgruppen. Tidsplan for prosjektet følger av mandatet for de ulike gruppene. Prosess for gjennomføring Det er meget arbeidskrevende å gjennomføre en gjennomgang av en så stor organisasjon som Aurskog-Høland kommune på kort tid i den hensikt å identifisere områder for innsparing og effektivisering. Arbeidet forutsetter også kapasitet til økonomiske og organisasjonsmessige analyser som fordrer spesialkompetanse. Administrasjonen har per i dag ikke slik kompetanse og mangler i tillegg administrativ kapasitet til å håndtere et så stort prosjekt på kort tid. Økonomiske vurderinger: Basert på ovennevnte er det administrasjonens forslag at det brukes inntil kr fra budsjetterte prosjektmidler til Bjørkelangen skole til anskaffelse av ekstern bistand. Denne ressursen skal være prosessdriver for arbeidet og sikre analyser, administrativ oppfølging og faglig støtte som er nødvendig for gjennomføring av prosjektet innenfor tidsrammene. Prosjektets nære sammenheng med Bjørkelangen skole-prosjektet gjør det naturlig å henføre utgiftene til samme prosjekt for å holde oversikt over medgåtte utgifter. Budsjettdekningen er for øvrig drøftet med kommunens revisor. Fylkesmannen kan være mulig finansieringskilde for et slikt prosjekt. Det vil bli søkt om prosjektskjønnsmidler for mulig finansiering av hele/deler av prosjektet. Alternativer og konsekvenser: 12

13 Det er mulig å organisere et slikt prosjekt på mange måter. Et alternativ til den foreslåtte organisering er at kommunen henter inn ekstern bistand som går gjennom organisasjonen og leverer en ferdig rapport. Konsekvensene av ikke å gjennomføre et prosjekt for innsparing og effektivisering er at kommunen med dagens økonomi ikke vil kunne betjene en økt låneramme på kr 380 millioner. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at prosjekt for gjennomgang av organisasjonen med tanke på å lokalisere muligheter for effektivisering, innsparing og økt inntjening store nok til at kommunen kan betjene et økt låneopptak på kr 380 millioner. Rådmannen anbefaler at prosjektet gjennomføres med den organisering og de forslag til mandater som er beskrevet i denne saken. Rådmannen anbefaler at Formannskapet slutter seg til den fremdriftsplan som følger av mandatene. Rådmannen anbefaler at det tas inntil kr fra Bjørkelangen-prosjektet til dekking av ekstern bistand til prosjektet. Rådmannens innstilling:. 1. Formannskapet godkjenner administrasjonens forslag til organisering av prosjekt for gjennomgang av organisasjonen med tanke på å lokalisere muligheter for effektivisering, innsparing og økt inntjening store nok til at kommunen kan betjene et økt låneopptak på kr 380 millioner. 2. Formannskapet godkjenner organisering og forslag til mandat for gruppene i prosjektet. 3. Formannskapet godkjenner forslag til fremdriftsplan for prosjektet. 4. Formannskapet godkjenner at det det brukes inntil kr fra budsjetterte prosjektmidler til Bjørkelangen skole til anskaffelse av ekstern bistand. Denne ressursen skal være prosessdriver for arbeidet og sikre analyser, administrativ oppfølging og faglig støtte som er nødvendig for gjennomføring av prosjektet innenfor tidsrammene. 5. Formannskapet velger følgende personer til koordineringsgruppen: a... b... c... 13

14 SAK NR.: 80/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7577/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1310 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 5/9 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA EIENDOMMEN 5/9, VED HOLETOPPEN Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Søknad datert med kartvedlegg Saksopplysninger: Det ble i 2001 gitt dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av lagertomt for Brødr. Litzheim A/S fra 5/9. Det søkes nå om fradeling av 1,5 daa skogsareal som tilleggsareal til den lagertomten 5/29 som ble opprettet i Søknaden begrunnes med at bedriften har et stort behov for mer plass til lagring av utstyr, samt at det bidrar til en mer hensiktsmessig grense. Som den gang har kommuneplanen krav om godkjent reguleringsplan som hjemmel for denne type fradelinger. Det søkes dermed som den gang om dispensasjon fra kommuneplanen. Ved siden av lagertomten ligger det en boligtomt på ca. 2,5 daa. Vest for denne boligtomten ligger det en inneklemt del av 5/9 på ca 700 m 2. Denne biten søkes fradelt som tilleggsareal til boligtomten 5/26. Søknaden begrunnes med ønske om en mer hensiktsmessig grense og at arealet er en bratt fjellskråning med noen spredte trær. Også denne fradelingen betinger dispensasjon fra kommuneplanen. Naboer er varslet, og samtykker i tiltakene. Søknaden anses ikke å berøre interessene til overordnete myndigheter. Omsøkte arealer er verken dyrka eller dyrkbar mark. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven. Vurderinger:

15 Næringsvirksomheten det er snakk om er tilknytta lokal bosetting. Virksomheten har et begrenset omfang, krav om reguleringsplan for å løse bedriftens plassbehov synes å være lite hensiktsmessig. Fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Lovens krav til å kunne innvilge dispensasjon er oppfylt. Det samme gjelder ikke tilleggsarealet til boligtomta. Det er i og for seg greit nok at det er et lite verdifullt areal, men det tilsier jo at det uansett bare blir liggende som natur. Og da kan det knapt sies at vi ved en retting av grensen oppnår noen fordel som er klart større enn ulempene. Et moment er også at boligtomta er på ca. 2,5 daa, noe som er godt over de 2 dekarene som er lagt til grunn som maksgrense på kommuneplanen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det gis dispensasjon for fradeling av tilleggsareal til lagertomta, men at det ikke gis noen dispensasjon for fradeling av tilleggsareal til boligtomta. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner søknaden datert om dispensasjon for fradeling av tilleggsareal til lagertomt. Det gis ikke dispensasjon for fradeling av tilleggsareal til boligtomt. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser innen 3 uker. 15

16 SAK NR.: 81/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7568/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1560 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR PENGEÅSEN, NATTRAVNLIA OG BRÅTE, HEMNES Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Søknad om mindre endring av reguleringsplan datert Kart som viser omsøkte endring Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende reguleringsplan Avtale mellom berørte parter om reguleringsendringen Saksopplysninger: Som det framgår av søknaden har en avkjørsel blitt bygd noe forskjøvet i forhold til slik den er regulert inn på reguleringsplanen. Hvordan feilen er oppstått vites ikke, men når først noe galt har skjedd, er heldigvis alle involverte parter enige om at det er like greit at avkjørselen blir liggende der den er bygd og ikke der den er regulert. For å komme helt i mål, få justert grenser mot tilstøtende eiendommer m.v. må reguleringsplanen endres slik at den bringes i overensstemmelse med der avkjørselen faktisk er bygd. Alle berørte har gitt sin tilslutning til reguleringsendringen, inklusive kommunalteknisk drift og kommunens veiingeniør. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Planfaglig sett har vi ingen innvendinger mot omsøkte reguleringsendring.

17 Konklusjon: Rådmannen anbefaler reguleringsendringen godkjent. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner søknaden datert om mindre endring i reguleringsplanen for Pengeåsen, Nattravnlia og Bråte. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

18 SAK NR.: 82/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 6213/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/8054 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR NEDRE HAUG; DEL AV 192/42 OG GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev datert Forslag til reguleringsplan datert (fargelagt til F-skapet) 3. Forslag til reguleringsbestemmelser datert , rev Forslag til planbeskrivelse datert , rev Beboere i Elvebakken datert Per Soknes datert Bemerkninger fra Aurskog Vel uten vedlegg datert Referat fra åpent informasjonsmøte datert Uttalelse til adkomstalternativer fra Statens vegvesen datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Varsel om oppstart av planarbeid datert Vedleggene, i alt 9, til bemerkningene fra Aurskog vel Statens vegvesen datert Akershus fylkeskommune datert Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert Referat fra oppstartsmøte med kommunen datert Referat fra arbeidsmøte med kommunen Arbeidsnotat alternativ adkomst datert Referat fra arbeidsmøte med kommunen datert Saksopplysninger: Forslagstiller for reguleringsplanen er grunneierne Jan Bredesen Haug og Yngve Haug. Planarbeidet er utført av landskapsarkitekt Hanne Karin Tollan.

19 Planområdet ligger i forlengelsen av eksisterende boligområde på Nedre Haug i Aurskog. Planområdet ble avsatt til boligformål på kommuneplanen ved siste rullering, med forutsatt atkomst via eksisterende veinett. Oppstart av planarbeidet ble varslet i henhold til plan- og bygningsloven 12-8 ved brev datert til berørte parter og regionale myndigheter. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort ved annonse i Indre Akershus Blad. Frist for merknader var satt til Det kom 6 merknader ved varsling, hvorav merknad fra Aurskog Vel er en oppsummering av flere innspill fra beboere på Nedre Haug. Det er avholdt et informasjons- og medvirkningsmøte for beboerne på Nedre Haug. Møtet ble avholdt i Ole Brumm barnehage den Planområdet er totalt 47,2 daa, hvorav 15 daa er avsatt til grøntstruktur/lek. Reguleringsplanen tilrettelegger for 23 romslige eneboligtomter på over ett mål, hvorav 5 tomter alternativt kan bebygges med tomannsboliger. Det er vurdert at Ullerud bro ikke har tilfredsstillende standard til å ta i mot økt boligtrafikk og at asfaltering av del av Ullerudvegen og Kvennhusvegen er nødvendig. På kommunebudsjettet er det avsatt kr 1,8 millioner til utbedring av Ullerud bro i 2013 og tiltakshaver er innstilt på å bidra med midler til asfaltering. Planforslaget har hjemlet rekkefølgekrav som sikrer oppgradering av Ullerud bro og asfaltering av del av Ullerudveien og Kvennhusveien. Anleggstrafikken skal gå via en midlertidig anleggsvei med utkjøring via avkjøringen til Haugkroken. Beboerne ønsker primært permanent utkjøring via avkjøring til Haugkroken. Vegvesenet aksepterer en slik løsning under forutsetning av at krysset kanaliseres. Vegvesenet anslår kostnaden til 5-6 millioner kroner. Velforeningen har etterprøvd kostnadsoverslaget og estimerer kostnaden til kr 2,5 mill. Tiltakshaver vurderer løsningen som for kostnadskrevende for prosjektet. Planbeskrivelsen inneholder en detaljert gjennomgang av saksgang så langt, alternativvurderinger når det gjelder atkomst og beskrivelse av planforslaget. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Det foreligger et gjennomarbeidet planforslag. Stridens kjerne i denne saken er atkomstløsning. Tiltakshaver og konsulent har lagt til rette for medvirkning og dialog med de berørte på Nedre Haugfeltet. Det er gjennomført en omfattende utredning av alternative atkomster. Tiltakshavers konklusjon, som er framforhandlet i møter med kommuneadministrasjonen og også lagt til grunn for utbyggingsavtalen, er å bruke eksisterende veinett med avbøtende tiltak slik de framkommer av planforslaget; Anleggsvei via Haugkroken, oppgradering av Ullerud bro og asfaltering av del av Ullerudveien og Kvennhusveien. 19

20 Økonomiske vurderinger: Det er avsatt kr 1,8 millioner kroner til utbedring av Ullerud bro i Asfaltering er i utgangspunktet et spleiselag mellom beboere og kommunen, med halvparten på hver. Utbyggingsavtalen legger opp til at utbyggerne betaler beboernes halvdel. Alternativer og konsekvenser: Prosjektet alene kan ikke finansiere kanalisert venstresvingfelt og avkjøring via Haugkroken. Omprioritering av kommunal midler avsatt til utbedring av Ullerud bro og asfaltering kunne være en mulighet. Det er imidlertid allerede i dag uavhengig av omsøkte utbygging behov for utbedring av Ullerud bro og asfaltering av veinettet. Konklusjon: Rådmannen anbefaler planforslaget vedtatt utlagt til offentlig ettersyn. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner forslaget til reguleringsplan for Nedre Haug, del av gnr.192, bnr.42 og 66, datert , med forslag til bestemmelser, datert , rev , utlagt til offentlig ettersyn. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

21 SAK NR.: 83/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 6208/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/509 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 FORSLAG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR NEDRE HAUG; DEL AV 192/42 OG GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Forslag til utbyggingsavtale 2. Merknad fra Aurskog vel datert Saksopplysninger: I kommuneplanen heter det: «Før det kan igangsettes utbygging av område for boliger med mer enn 5 boligenheter skal det foreligge utbyggingsavtale mellom grunneier og kommunen.» I henhold til plan- og bygningslovens 17-4 skal oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale kunngjøres. Kunngjøring om dette ble gjort kjent gjennom brev til berørte parter datert og gjennom annonse i lokalavisen. Det foreligger en merknad, fra Aurskog vel datert Når det gjelder merknadens planfaglige kommentarer henvises det til reguleringssaken med vedlegg. Velforeningen ber kommunen ta inn detaljert beskrivelse av utforming, bredde og oppbygging av veier på Nedre Haug som skal asfalteres. Til det er å si at detaljer vedr. utforming av kommunale veier, følger av den kommunale veinormen, som utbyggingsavtalen henviser til. Velforeningen ber om at det asfalteres helt fra Ullerud bro. Dette er tatt inn både i rekkefølgebestemmelsene og utbyggingsavtalen. Velforeningen er opptatt av å unngå fortetting i ettertid. Til det er å si at ev. fortetting vil kreve ny og revidert reguleringsplan, og tilsvarende for utbyggingsavtalen. Nytt i utbyggingsavtalen er bestemmelser vedr. påkravsgaranti for å sikre fullføring av kommunal infrastruktur og fellesarealer ved ev. mislighold.

22 Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Det foreligger en utbyggingsavtale som sikrer gjennomføring av reguleringsplanen. Økonomiske vurderinger: Kommunens andel er budsjetterte midler, kr 1,8 millioner kroner til utbedring av Ullerud bro i 2013, samt kommunens halvdel i asfaltering av atkomstveiene. Konklusjon: Rådmannen anbefaler forslaget til utbyggingsavtale vedtatt utlagt til offentlig ettersyn. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner forslaget til utbyggingsavtale for Nedre Haug, del av gnr.192, bnr.42 og 66, utlagt til offentlig ettersyn. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

23 SAK NR.: 84/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7000/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/3425 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 42/2 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV BOLIGTOMT FRA EIENDOMMEN 42/2 Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Detaljkart 3. Søknad datert Uttalelse fra statens vegvesen datert Uttalelse fra fylkeskommunen datert Uttalelse fra fylkesmannen datert Brev herfra til fylkesmannen datert Brev fra søker datert Uttalelse fra fylkesmannen datert Saksopplysninger: Eiendommen i denne saken ligger i et LNF-område med muligheter for spredt boligbygging i henhold til en liste med vilkår som må være oppfylt. Omsøkte fradeling er i strid med 2 av vilkårene: a) Avstandskrav til dyrka mark: fastsatt krav er 30 meter. e) Avstandskravet til gårdstun: fastsatt krav er 100 meter. Det foreligger søknad om dispensasjon fra disse vilkårene. Søknaden begrunnes slik: Til a): «I østkant er det et dyrka areal på ca. 2,5 dekar. I nordkant er det et areal på ca. 5 dekar. Vi har utført noe utfylling i forsøk på bedre arrondering, men arealet er svært bratt og skyggefullt. Siste år, med mye nedbør, var bakken så bløt og glatt at vi ikke fikk høstet graset. Med andre ord, arealet er helt marginalt driftsmessig. En nærliggende boligtomt vil derfor ikke gi driftsmessige ulemper som vil være av vesentlig økonomisk betydning.» Til e): «Tomteplasseringen krever dispensasjon i forhold til 100 meters avstand til tunet. Nivåforskjell og beplantning kan redusere eventuelle ulemper. I nåværende situasjon er det et

24 direkte ønske fra kommende generasjon om vår nærhet til gården siden gården ligger «isolert til» i forhold til annen bebyggelse i bygda. Tomteplasseringen er ellers den eneste aktuelle på gården, ut fra avkjøringsmuligheter, vann- og lysforhold. Det er tidligere fraskilt en tomt på nedsiden av fylkesveien. Den har vi kjøpt tilbake til hovedbruket, men den er uaktuell å bygge på pga. ovennevnte forhold.» Søknaden har vært oversendt overordnete myndigheter til uttalelse. Statens vegvesen uttaler bl.a.: «Statens vegvesen stiller seg negativ til en spredt boligbygging som er i strid med kommuneplanens arealdel og som ikke bygger opp under RPR for ATP.» Akershus fylkeskommune uttaler bl.a: «En dispensasjon for det omsøkte tiltak vil undergrave intensjonen i kommuneplanen. I tillegg vil den kunne skape forventning om likebehandling i tilsvarende saker. På bakgrunn av de ovenfor nevnte årsaker fraråder fylkesrådmannen det omsøkte tiltaket.» Fylkesmannens første uttalelse i saken var uklar. Vi fant det hensiktsmessig å be om en klargjøring av fylkesmannens synspunkt på saken. Fylkesmannen skriver i sin nye uttalelse. «Fylkesmannen ser at vårt brev av kan være uklart.» Fylkesmannen konkluderer slik: «Etter en nærmere vurdering av dispensasjonssøknaden fraråder Fylkesmannen at det gis dispensasjon til fradeling av boligtomt på eiendommen gbnr 42/2.» Søker kommenterer i brev datert uttalelsene fra overordnete myndigheter og konkluderer slik: «Ut fra foranstående vurderinger, ber vi om en «fair» behandling der likhetsprinsippet gjøres gjeldende slik at vi, i likhet med noen av våre naboer, får fradelt tomt til bygging av eget husvære. Dersom likhetsprinsippet fravikes, vil det være en anledning både til juridisk vurdering, og med en eventuell oppfølging senere dersom det tillates utbygging i tilsvarende saker.» Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens 19-2: «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.» 24

25 Vurderinger: Vilkårene for fradeling er satt for å ivareta viktige samfunnshensyn. Avstandskravet til gårdstun og dyrka mark er satt for å unngå konflikter i forhold til nåværende og framtidig drift av landbrukseiendommer. I denne saken ligger omsøkte tomt i jordekanten og i direkte tilknytning til gårdstunet. Selv om det i første omgang er snakk om bosetting av familie, kan en slik nærhet i et lengre perspektiv skape konflikter. Å gi dispensasjon fra vilkårene kan skape presedens i andre tilsvarende saker. Vi kan vanskelig se at det kan godtgjøres at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Overordnede myndigheter er samstemte i sine uttalelser. Alternativer og konsekvenser: Vi kan ikke se at det foreligger alternativer i denne saken. Kommuneplanens regime for håndtering av spredt boligbygging, med bygging av inntil 15 boliger pr. år, er et kompromiss, der en viktig forutsetning er at de vilkår som kommuneplanen angir skal være ivaretatt. Å innvilge dispensasjoner fra vilkårene uten at det foreligger særlige samfunnsmessige grunner, kan være med på å bryte ned det grunnlaget for håndtering av spredt boligbygging som tross alt ligger inne i gjeldende kommuneplan. Konklusjon: Rådmannen kan ikke tilrå at omsøkte dispensasjon innvilges. Rådmannens innstilling:. Formannskapet kan ikke se at det foreligger grunnlag for å imøtekomme søknaden datert om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsenes punkt 3.2, vilkår a) og e), for fradeling av boligtomt på landbrukseiendommen 42/2. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

26 SAK NR.: 85/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 6997/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/723 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 97/2/28 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - TILBYGG TIL HYTTE - EIENDOMMEN 97/2/28 LAUVØYA I HEMNESSJØEN Vedlegg: 1. Opprinnelig søknad om dispensasjon, brev fra Per Arne Johansen, Lillestrømveien 1506, 1911 FLATEBY, datert 7. mai Oversiktskart, målestokk 1:7000, datert 14. mai Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 1. juni Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 5. juli Nytt brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 29. november Omarbeidet søknad om dispensasjon, brev fra Per Arne Johansen, datert 10. april Saksopplysninger: Det ble våren 2012 sendt inn en søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av et 15 m 2 tilbygg til en eksisterende hytte på 36 m 2, på eiendommen gnr. 97, bnr. 2, fnr. 28 (vedlegg 1). Hele hytteeiendommen ligger på en øy i Hemnessjøen, og er i sin helhet innenfor 100-meterssonen mot Hemnessjøen (vedlegg 2). Søker er således avhengig av å få innvilget dispensasjon fra byggeforbudet fastsatt i kommuneplanens arealdel, for at kommunen skal få hjemmel til å godkjenne en søknad for tiltaket. Søknaden ble begrunnet med at det ventes barnebarn og at det er ønskelig å utvide hytta med et lite vaskerom, et lite gjesterom og litt utvidet kjøkken. Det ble også vist til at tilbygget blir lite synlig for naboer og for «sjøfarende». Dispensasjonsspørsmålet ble oversendt fylkeskommunen og fylkesmannen. Akershus fylkeskommune hadde ingen merknader til dispensasjonssøknaden i sin uttalelse (vedlegg 3). Fylkesmannen var derimot negativ til dispensasjonsspørsmålet (vedlegg 4), ettersom det ble vurdert at hytta ville bli mer dominerende i landskapsbildet sett fra Hemnessjøen. Fylkesmannen uttalte at de ikke ville motsette seg en dispensasjon for et mindre tilbygg i bakkant av hytta.

27 Søker har etter dette vært i dialog med Fylkesmannen og fått aksept for et mindre tilbygg i bakkant av hytta for etablering av et bad (vedlegg 5). Tiltakshaver har etter dette utarbeidet en ny dispensasjonssøknad i tråd med dette (vedlegg 6). Hemnessjøen er en viktig innsjø for biologisk mangfold. Innsjøen er blant annet hekkeområde for en stor andel av Norges totale hekkebestand av toppdykkere. Flere av de grunne vikene er beskyttet som naturreservat. Det er gjort søk i aktuelle databaser og ikke gjort funn som vurderes å kunne være i konflikt med det aktuelle tiltaket i denne saken. Relevante bestemmelser: Kommuneplanens arealdel: Punkt 3.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, fastsetter at det er generelt forbud mot alle byggetiltak i 100-meterssonen mot vassdrag. Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader som dispensasjon fra godkjente planer fastsetter: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 slår fast at alle avgjørelser som vil kunne påvirke naturmangfold skal vurderes etter lovens omhandler kunnskapsgrunnlaget. Vedtak skal bygge på all eksisterende og tilgjengelig kunnskap. 27

28 9 fastsetter at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (jfr. 8) om konsekvenser av beslutningen som skal fattes, skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. 10 slår fast prinsippet som samlet belastning. Hvilket innebærer at det er summen av alle tiltak sine virkninger på et økosystem som er avgjørende. 11 slår fast prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. Endelig fastslår 12 at det er de mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som skal benyttes. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. De viktigste hensyn bak byggeforbudet i 100-meterssonen langs Hemnessjøen kan sies å være: Opprettholde innsjøen som et verdifullt og attraktivt natur- og friluftslivsområde. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. Det omsøkte tiltaket vurderes å være relativt beskjedent og vil ligge på baksiden av eksisterende hytte, lite synlig fra vannet. Det omsøkte tiltaket vurderes ikke å kunne påvirke naturverdiene knyttet til Hemnessjøen negativt, og vurderes ikke å påvirke selve strandlinjen eller kantvegetasjonen langs vassdraget. Det er ikke kjent artsobservasjoner eller naturverdier som berøres direkte av tiltaket. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Fylkesmannen er ikke negativ til den omarbeidede dispensasjonssøknaden, og det foreligger ingen merknader til nabovarselet. Rådmannen kan ikke se at kommuneplanens intensjon med å fastsette tiltaksforbud i 100- meterssonen mot vassdrag blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: 28

29 Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens formål og bestemmelser i området, og at fordelen ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil i den etterfølgende behandling da ha hjemmel til å godkjenne søknad om tiltak. Formannskapet kan avslå omsøkt dispensasjon. En slik avgjørelse kan begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanens om tiltaksforbud i 100-meterssonen mot vassdrag blir tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Tiltakshaver vil ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt, da kommunen ikke vil ha hjemmel til å godkjenne omsøkt tiltak. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak tiltaksforbudet i 100- meterssonen i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette at kommunen har grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknaden med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i arealdelen av kommuneplanen mot vassdrag, for oppføring av tilbygg til hytte på gnr. 97, bnr. 2, fnr. 28, i henhold til omarbeidet søknad datert 10. april 2013 (vedlegg 6). Vedtaket er vurdert i henhold til naturmangfoldlovens 8-12 og fattet i medhold av plan- og bygningslovens

30 SAK NR.: 86/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7187/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1423 Saksbeh.: Kristiane Berg Arkivnøkkel.: GA 111/1 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVENS HØYDEBESTEMMELSE - LANDBRUKSBYGG MED KORNTØRKE - EIENDOMMEN 111/1 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, brev fra Arne-Johan Børresen, Langstranda 577, 1970 Hemnes. Det foreligger to søknader, lagt ved som vedlegg 1 a og b. 2. Søknad om tillatelse til tiltak, datert Søknad om omdisponering av areal, datert Tillatelse til omdisponering av areal, datert Perspektivskisser, vedlegg a d. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Tegninger tilknyttet byggesøknaden. Saksopplysninger: Det er søkt om dispensasjon fra plan- og bygningslovens høydebestemmelser, jfr første ledd. Dispensasjonssøknaden gjelder oppføring av et tilbygg til landbruksbygg på gnr. 111, bnr. 1 (vedlegg 1 a og b). Det er utarbeidet tegninger og perspektivskisser som viser hvordan tiltaket vil kunne fremstå. Det omsøkte tilbygget vil ha en grunnflate på 81 m 2 og en mønehøyde på13,8 meter. Etter plan- og bygningsloven kan bygninger over 9 meter kun oppføres med hjemmel i godkjent plan. Gjeldende kommuneplan har ingen egne høydebestemmelser for landbruksbygg som kan gi bygningsmyndigheten hjemmel til å godkjenne tiltaket. Søker er derfor avhengig av å få innvilget den omsøkte dispensasjonen dersom han skal få godkjent sin søknad om tiltak for den planlagte landbruksbygningen. Søknaden begrunnes med at kornproduksjon i dag er en kamp om små marginer og at høyden er nødvendig for å kunne installere ei tørke som gir mulighet for effektiv kornhåndtering og rask fylling

31 over i transporterende kjøretøy. I søknaden vises det også til at tilbygget vil ligge inntil et eksisterende redskapshus og således gli gunstig inn i den bygningsmassen som allerede finnes på gården. Det foreligger ingen merknader fra nabovarslingen av søknaden og samtlige naboer har samtykket til tiltaket. Knyttet til det omsøkte tiltaket er det også søkt om omdisponering av ca. 0,5 daa dyrket mark (vedlegg 3.) Etter en samlet vurdering er tillatelse til omdisponering gitt, jfr. jordlovens 9 (vedlegg 4). Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens 29-4 fastsetter at bygning med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter bare kan oppføres med hjemmel i plan. Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Det viktigste hensyn bak plan- og bygningslovens høydebestemmelse vurderes å være: Å sikre at bygninger av en viss høyde blir gjenstand for de åpne og demokratiske medvirkningsprosesser en reguleringsprosess innebærer, slik at det blir sikret at ulike hensyn (estetikk, landskapstilpasning, næringshensyn, mm) blir avveiet på en god måte. 31

32 Det omsøkte tiltaket ligger i et aktivt LNF-område hvor landbruksnæringens interesser bør tillegges stor vekt. En eventuell reguleringsprosess for tiltaket vurderes å være et svært omfattende krav, både tids- og kostnadsmessig, å stille til en enkelt gårdbruker som ønsker å legge til rette for et framtidsrettet landbruk på sin eiendom. Høyden på omsøkt bygning vil ikke bryte med hvordan landbruksbygg har blitt utformet tradisjonelt i distriktet. De store enhetslåvene er truet med dagens driftsformer i landbruket, og det er positivt for kulturlandskapet at det oppføres nye landbruksbygg med store volumer. Det aktuelle tilbygget vil ligge inntil et eksisterende redskapshus og således gli gunstig inn i den bygningsmassen som allerede finnes på gården. Rådmannen kan ellers ikke se at plan- og bygningslovens intensjon med å fastsette plankrav for bygninger over 9 meter høyde blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge omsøkte dispensasjoner er vesentlig større enn ulempene. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme frem til at den omsøkte dispensasjonen ikke tilsidesetter hensynene bak plan- og bygningslovens høydebestemmelse, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Formannskapet kan da innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil da ha hjemmel til å godkjenne det omsøkte tiltaket i den etterfølgende behandlingen. Formannskapet kan avslå den omsøkte dispensasjonssøknaden. Et slikt vedtak kan begrunnes med at hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse jfr. 1-1 og/eller høydebestemmelse jfr blir vesentlig tilsidesatt. Avslaget kan også begrunnes med at fordelen ved å innvilge dispensasjonen ikke er vesentlig større enn ulempene. Dersom søknad om dispensasjon avslås, vil tiltakshaver ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt, da kommunen vil mangle hjemmel for å godkjenne tiltaket. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak plan- og bygningslovens høydebestemmelser i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling:. 32

33 Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningslovens høydebestemmelse, jfr. 29-4, for oppføring av landbruksbygg på gnr. 111, bnr. 1, godkjennes i henhold til søknad datert og søknad om tillatelse til tiltak, datert Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn lovens høydebestemmelse skal i vareta. Fordelen ved å innvilge dispensasjonen vurderes som klart større enn ulempene. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven

34 SAK NR.: 87/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7100/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1294 Saksbeh.: Kristiane Berg Arkivnøkkel.: GA 130/1 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVENS HØYDEBESTEMMELSE - LANDBRUKSBYGG MED KORNTØRKE - EIENDOMMEN 130/1 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, brev fra Bjarne Bergsjø, Nyveien 501, 1970 Hemnes 2. Søknad om tillatelse til tiltak, datert Søknad om omdisponering av areal, epost fra Bjarne Bergsjø. 4. Tillatelse til omdisponering av areal, datert Perspektivskisser, vedlegg a f. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Tegninger tilknyttet byggesøknaden. Saksopplysninger: Det er søkt om dispensasjon fra plan- og bygningslovens høydebestemmelser, jfr første ledd. Dispensasjonssøknaden gjelder oppføring av et tilbygg til landbruksbygg på gnr. 130, bnr. 1 (vedlegg 1). Det er utarbeidet tegninger og perspektivskisser som viser hvordan tiltaket vil kunne fremstå. Det omsøkte tilbygget vil ha en grunnflate på 180 m 2 og en mønehøyde på13,40 meter. Etter planog bygningsloven kan bygninger over 9 meter kun oppføres med hjemmel i godkjent plan. Gjeldende kommuneplan har ingen egne høydebestemmelser for landbruksbygg som kan gi bygningsmyndigheten hjemmel til å godkjenne tiltaket. Søker er derfor avhengig av å få innvilget den omsøkte dispensasjonen dersom han skal få godkjent sin søknad om tiltak for den planlagte landbruksbygningen. Søknaden begrunnes med at høyden er nødvendig for å kunne installere ei tørke som kan møte dagens effektivitetskrav til både kapasitet og funksjonalitet. I søknaden vises det også til at mange

35 eldre driftsbygninger i kommunen har samme høydenivå og at tilsvarende landbruksbygg føres opp i tilstøtende landbrukskommuner. Det foreligger ingen merknader fra nabovarslingen av søknaden og samtlige naboer har samtykket til tiltaket. Knyttet til det omsøkte tiltaket er det også søkt omdisponering av ca. 0,5 daa, herav 0,2 daa dyrket mark (vedlegg 3). Omdisponeringen er etter en samlet vurdering innvilget etter jordlovens 9 (vedlegg 4). Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens 29-4 fastsetter at bygning med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter bare kan oppføres med hjemmel i plan. Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Det viktigste hensyn bak plan- og bygningslovens høydebestemmelse vurderes å være: Å sikre at bygninger av en viss høyde blir gjenstand for de åpne og demokratiske medvirkningsprosesser en reguleringsprosess innebærer, slik at det blir sikret at ulike hensyn (estetikk, landskapstilpasning, næringshensyn, mm) blir avveiet på en god måte. Det omsøkte tiltaket ligger i et aktivt LNF-område hvor landbruksnæringens interesser bør tillegges stor vekt. En eventuell reguleringsprosess for tiltaket vurderes å være et svært omfattende krav, både 35