MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 11:30 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl.. 10:30 Kl 08:30-10:30 - Kl 11:30 12:00 - Kl 12:00 Besøk fra Rømskog kommune Orientering om Digitale Aurskog-Høland kommune ved Espen Bråthen Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 97/14 REFERATER 98/14 ORDFØRER ORIENTERER 99/14 RÅDMANNEN ORIENTERER 100/14 EVENTUELT Plansaker: 101/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV GARASJE I 100-METERSSONEN MOT MJERMA - EIENDOMMEN 140/48 102/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV BOLIG NR 2 PÅ LANDBRUKSEIENDOMMEN 166/17 103/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN FOR PENGEÅSEN, NATTRAVNLIA OG BRÅTE, HEMNES, FOR BYGGING AV BOLIG PÅ 120/98 104/14 ENDRINGER I UTBYGGINGSAVTALEN FOR SKATTUMLIA, LØKEN

2 105/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN FOR ULVEHAUGEN, FOR ETABLERING AV FORRETNING PÅ 32/1/35, LØKEN 106/14 FORSLAG TIL PLANPROGAM FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL GANGS BEHANDLING Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 97/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7301/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1412 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 REFERATER Vedlegg: 1. Høringsliste 2. Referat fra møte i Bygdebokkomiteen Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning.

4 SAK NR.: 98/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7302/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1413 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 ORDFØRER ORIENTERER

5 SAK NR.: 99/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7304/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1414 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 RÅDMANNEN ORIENTERER

6 SAK NR.: 100/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7305/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1415 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 EVENTUELT

7 SAK NR.: 101/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7793/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/795 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 140/48 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV GARASJE I 100-METERSSONEN MOT MJERMA - EIENDOMMEN 140/48 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, brev fra Grimstad Industrier AS, datert 3. mars Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 26. mars Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 14. april Utskrift fra Naturbasedokumentasjon objekt BN , Mjerma. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Diverse andre dokument til byggesøknaden. Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra bestemmelsen om byggeforbud mot vassdrag i arealdelen av kommuneplanen, for oppføring av garasje på eiendommen gnr. 140, bnr. 48 Sagbråten ved Soprim (vedlegg 1). Avstand fra vannlinje av elva Mjerma til omsøkt plassering av tiltak utgjør 60 meter, og søker er følgelig avhengig av å få innvilget sin søknad om dispensasjon for å kunne få godkjent sin søknad om tiltak for den planlagte garasjen. Søknaden begrunnes med at garasjen er ønsket plassert på en bebygd boligeiendom som ikke grenser direkte mot vassdraget og i tillegg er adskilt mot vassdraget med lokal kjørevei. Søker sier det er vanskelig å se hvilke ulemper det planlagte tiltaket kan få for omgivelsene, da det er lang avstand til nærliggende bebyggelse. Det foreligger ingen merknader fra nabovarslingen av søknaden.

8 Dispensasjonsspørsmålet er oversendt Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus for uttalelse. Ingen av disse instansene har uttalt seg negativt til omsøkt dispensasjon (vedlegg 2 og 3). Elvelokaliteten Mjerma er i registrene til Miljødirektoratet registrert som et «viktig bekkedrag» med «svært viktig verdi» og «særs god» stedskvalitet. Det er registrert et stort antall sjeldne og truede arter, til dels i høye rødlistekategorier i området (vedlegg 4). Relevante bestemmelser: Kommuneplanens arealdel: Punkt 3.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, fastsetter at det er generelt forbud mot alle byggetiltak i 100-meterssonen mot vassdrag. Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader som dispensasjon fra godkjente planer fastsetter: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 slår fast at alle avgjørelser som vil kunne påvirke naturmangfold skal vurderes etter lovens omhandler kunnskapsgrunnlaget. Vedtak skal bygge på all eksisterende og tilgjengelig kunnskap. 8

9 9 fastsetter at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (jfr. 8) om konsekvenser av beslutningen som skal fattes, skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. 10 slår fast prinsippet som samlet belastning. Hvilket innebærer at det er summen av alle tiltak sine virkninger på et økosystem som er avgjørende. 11 slår fast prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. Endelig fastslår 12 at det er de mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som skal benyttes. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller lovens formålsbestemmelse blir tilsidesatt vesentlig. De viktigste hensyn bak byggeforbudet i 100-meterssonen langs Mjerma kan sies å være: Opprettholde Mjerma som et verdifullt og attraktivt natur- og friluftslivsområde. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. Det omsøkte tiltaket ligger på en etablert boligeiendom. Et eksisterende uthus ligger nærmere vannet, og vil delvis skjerme tiltaket mot vassdraget. Garasjen vil kunne være delvis synlig mot Mjerma, men som del av et samlet bygningsmiljø som allerede finnes i dag. Omsøkt tiltak vurderes ikke å redusere natur- og friluftsverdien knyttet til Mjerma. Tiltaket vurderes heller ikke å redusere allmennhetens tilgang på strandsonen langs Mjerma. Det omsøkte tiltaket vurderes ikke å kunne påvirke naturverdiene knyttet til Mjerma negativt. Det omsøkte tiltaket vil ikke påvirke selve strandlinjen eller kantvegetasjonen langs vassdraget. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Verken naboer, fylkesmannen eller fylkeskommunen er negativ til omsøkt dispensasjon. Rådmannen kan ikke se at kommuneplanens intensjon med å fastsette tiltaksforbud i 100- meterssonen mot vassdrag blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: 9

10 Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens og plan- og bygningslovens formål og bestemmelser i området, og at fordelen ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil i den etterfølgende behandling da ha hjemmel til å godkjenne søknad om tiltak. Formannskapet kan avslå omsøkt dispensasjon. En slik avgjørelse kan begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanens om tiltaksforbud i 100-meterssonen mot vassdrag blir tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Tiltakshaver vil ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt, da kommunen ikke vil ha hjemmel til å godkjenne omsøkt tiltak. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak byggeforbudet i 100- meterssonen eller lovens formålsbestemmelse i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling:. Søknad om dispensasjon fra bestemmelsen i arealdelen av kommuneplanen om byggeforbud mot vassdrag, for oppføring av garasje på gnr. 140, bnr. 48, godkjennes i henhold til søknad datert 3. mars Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn som tiltaksforbudet mot vassdrag samt lovens formålsbestemmelse skal ivareta. I tillegg vurderes fordelen ved å innvilge dispensasjonen som klart større enn ulempene. Vedtaket er vurdert i henhold til naturmangfoldlovens 8-12 og fattet i medhold av plan- og bygningslovens

11 SAK NR.: 102/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7290/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1087 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 166/17 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV BOLIG NR 2 PÅ LANDBRUKSEIENDOMMEN 166/17 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon datert Oversiktskart 3. Detaljkart Saksopplysninger: Tomta med bolig nr.2 ligger nærmere dyrka mark enn 30 meter, jfr., kommuneplanbestemmelsene for spredt boligbygging vilkår a): «Fradeling av dyrka eller dyrkbar jord er ikke tillatt. Fradeling kan ikke skje nærmere dyrka mark enn 30 meter, dersom ikke topografi eller teknisk infrastruktur tilsier noe annet. Fradeling på åkerholme er ikke tillatt.» Bolig nr.2 ligger nærmere gårdstunet enn 100 meter, jfr., de samme bestemmelsenes vilkår e): «På gårdstun og i en 100-meters sone rundt det som er gårdstunets naturlige avgrensning er fradeling ikke tillatt.» Det søkes om dispensasjon fra disse to vilkårene. Mellom tomta og jordekanten går det en vei. Bolig nr.2 har egen oppkjøring fra atkomstveien. Landbrukseiendommen er på ca.130 daa. Naboer er varslet. Det foreligger ingen merknader. Relevante bestemmelser:

12 Plan- og bygningsloven Vurderinger: Oppføring av bolig nr.2 (kårbolig) er ikke lenger aktuelt på landbrukseiendommer. Tidligere oppførte kårboliger tillates fradelt dersom forholdene ellers ligger til rette for det. Vi kan ikke se at dispensasjon fra vilkårene i denne saken, vil ha noen negativ innvirkning på driften av landbrukseiendommen. Konklusjon: Rådmannen tilrår at dispensasjon innvilges. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner søknaden datert om dispensasjon fra avstandskravene i kommuneplanbestemmelsenes punkt 3.2, vilkårene a) og e) for fradeling av bolig nr.2 på gnr. 166, bnr.17 12

13 SAK NR.: 103/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7289/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1315 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 120/98 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN FOR PENGEÅSEN, NATTRAVNLIA OG BRÅTE, HEMNES, FOR BYGGING AV BOLIG PÅ 120/98 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon datert Oversiktskart 3. Detaljkart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Reguleringsplan med bestemmelser for Pengeåsen, Nattravnlia og Bråte. Nabovarsling Veiretter Saksopplysninger: Inntil boligbebyggelsen ligger det fra gammelt av noen hyttetomter. For noen år tilbake ble de innlemmet i reguleringsplanen for hele området og omregulert til boligformål, med krav om at det skal foreligge godkjent bebyggelsesplan (det som nå heter detaljreguleringsplan) før bygging av boliger på tomtene kan finne sted. Det søkes om dispensasjon fra dette kravet. Naboer er varslet. Det foreligger ingen merknader. Det foreligger veiretter for innenforliggende tomter til å bruke veien over denne tomta som atkomstvei. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven

14 Vurderinger: De forholdene som en detaljreguleringsplan skal avklare og få på plass, er tilfredsstillende løst på annet vis. Det foreligger ingen merknader fra naboer. Det er gitt veiretter som sikrer framtidig utnytting av de tre tidligere hyttetomtene det her er snakk om. Alternativer og konsekvenser: Søknaden kan avslås. Det må da utarbeides detaljreguleringsplan. Det vil i så fall være en omgående bevegelse, i og med at det som en slik runde skal avklare og få på plass, er løst på annet vis. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at omsøkte dispensasjon innvilges. Rådmannens innstilling:. Formannskapet dispenserer fra reguleringsplanens krav om godkjent bebyggelsesplan (detaljreguleringsplan) som forutsetning for bygging av bolig på gnr.120, bnr.98. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Vedtaket kan påklages innen 3 uker i henhold til Forvaltningsloven. 14

15 SAK NR.: 104/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7284/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/3974 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 614 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 ENDRINGER I UTBYGGINGSAVTALEN FOR SKATTUMLIA, LØKEN Vedlegg: 1. Brev fra Hjott AS datert , med anmodning om endringer i utbyggingsavtalen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Utbyggingsavtalen for Skattumlia Saksopplysninger: Utbyggingsavtalen for Skattumlia ble inngått i I punkt 7 står det følgende: «Det kan ferdigstilles inntil 20 boenheter i 2012 og inntil Overføring av ikke realiserte boenheter fra et år til et annet, krever reforhandling av utbyggingsavtalen.» Hjott AS skriver i sin anmodning at prosjektet har tatt lenger tid enn ønsket. De ligger derfor på etterskudd i henhold til utbyggingsavtalen, noe som utfra ordlyden innebærer reforhandling av avtalen og behandling i formannskapet. Hjott AS anmoder om at punkt 7 endres til følgende: «Det kan ferdigstilles inntil 21 boenheter i 2014 og resterende 12 i perioden 2015/2016. Overføring av ikke realiserte boenheter fra et år til et annet, krever reforhandling av utbyggingsavtalen.» Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Vi kan ikke se at det foreligger momenter som skulle tilsi at kommunen ikke skulle kunne imøtekomme anmodningen om endringer i utbyggingsavtalen.

16 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at utbyggingsavtalen endres i henhold til anmodningen fra Hjott AS. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner at første setning i punkt 7 i utbyggingsavtalen for Skattumlia, Løken, endres til følgende: Det kan ferdigstilles inntil 21 boenheter i 2014 og de resterende 12 i perioden 2015/2016. Vedtaket er fattet med hjemmel i Plan- og bygningslovens

17 SAK NR.: 105/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7283/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/908 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 32/1/3 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN FOR ULVEHAUGEN, FOR ETABLERING AV FORRETNING PÅ 32/1/35, LØKEN Vedlegg: 1. Flyfotografi 2. Søknad om dispensasjon datert Situasjonsplan datert Fasadeoppriss datert Brev fra vegvesenet datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Reguleringsplan for Ulvehaugen Saksopplysninger: Det planlegges oppført en Rema-forretning på tomta til tidligere Sentrum kro på Løken. Bygging av butikk er i hovedsak i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Det avviker i forhold til byggegrenser, privat atkomstvei og takform, derav dispensasjonssøknaden. Når det gjelder byggegrensene har saken vært oversendt vegvesenet for uttalelse. Vegvesenet konkluderer slik: «Dersom plasseringen ikke kommer i konflikt med krav til frisikt eller nødvendig areal til drift og vedlikehold av veg/gangveg, kan vi godta omsøkte plassering.» Den private atkomstveien går på gjeldende reguleringsplan tvers gjennom eiendommen til nordenforliggende enebolig. Det er inngått avtale mellom partene som sikrer denne enebolig atkomst uavhengig av den regulert atkomstveien. Kravet i reguleringsplanen for Ulvehaugen er at bebyggelsen skal ha skråtak. Forretningen planlegges bygd med flatt tak. Med den form og det volum som er valgt på forretningen, er det ikke mulig å bygge med skråtak. Det må i så fall velges et annet konsept.

18 Naboer er varslet. Det foreligger ingen merknader. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Tomta ligger sentralt på Løken. Løken sentrum er i ferd med å få et estetisk løft gjennom bygging av miljøgata. Tomta ligger nær opp til kirke og kirkegård og tilstøtende boligområder. Prosjektet slik det er framlagt tilfører ingen arkitektoniske kvaliteter til sentrum. Det har i og for seg en grei plassering av bygg og parkering, men selve bygget er en svær firkant der fasadene er planlagt som malte flater. Parkeringen er en åpen asfaltert flate. Vi foreslår følgende forutsetninger for dispensasjonen: 1. Fasaden på bygget gis en kledning i form av en kombinasjon av tre og tegl. 2. Parkeringsplassen skjermes mot nord og øst med en skjermvegg i trematerialer. Grøntarealene på utsiden av skjermen beplantes med vegetasjon som kan vokse seg til ca. samme høyde som skjermen. 3. Som en forutsetning for byggetillatelse må det framlegges en detaljert utomhusplan, med en detaljert beskrivelse av beplantning og vegetasjon. Godkjent utomhusplan må være gjennomført før det kan gis brukstillatelse for forretningen. Dette er i tråd med reguleringsbestemmelsene for området som har følgende ordlyd på dette punkt: «Det skal legges vekt på at terreng rundt bebyggelse, parkerings- og lekeplasser samt langs kjøre- og gangveger får en tiltalendeutforming ved jordkledning, tilsåing og nyplanting. Felles parkeringsplasser kan kreves skjermet mot tomter/bebyggelse med beplantning.» Økonomiske vurderinger: Dette er et privat utbyggingsprosjekt som ikke involverer kommunen økonomisk. Alternativer og konsekvenser: Dispensasjon kan avslås. Det kan kreves utarbeidet en detaljreguleringsplan for prosjektet. Tiltakshaver er forespurt om muligheten av å bygge et kombinert forretnings- og boligbygg. Reguleringsplanen hjemler boliger i en annen etasje. Det har ikke vært interessant for tiltakshaver å se nærmere på et slikt prosjekt. Tomta ligger svært sentralt på Løken. Det er marginalt med tomteområder på Løken. Et alternativ ville være å forutsette at en detaljreguleringsplan for tomta skal inneholde sentrumsnære leiligheter. Konklusjon: 18

19 Rådmannen anbefaler at dispensasjonen innvilges på anførte forutsetninger. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner søknaden datert om dispensasjon fra reguleringsplanen for Ulvehaugen. Det dispenseres fra følgende forhold: 1. Det dispenseres fra reguleringsplanen byggegrenser mot omkringliggende fylkesveier. 2. Det dispenseres fra regulert felles avkjørsel til gnr. 32, bnr Det dispenseres fra reguleringsbestemmelsenes krav om skråtak. Dispensasjonen er gitt på følgende vilkår: 1. Fasaden på bygget gis en kledning i form av en kombinasjon av tre og tegl. 2. Parkeringsplassen skjermes mot nord og øst med en skjermvegg i trematerialer. Grøntarealene på utsiden av skjermen beplantes med vegetasjon som kan vokse seg til ca. samme høyde som skjermen. 3. Som en forutsetning for byggetillatelse må det framlegges en detaljert utomhusplan, med en detaljert beskrivelse av beplantning og vegetasjon. Utomhusplanen skal videreføre elementer fra miljøgata. Godkjent utomhusplan må være gjennomført før det kan gis brukstillatelse for forretningen. 4. Det forutsettes at plasseringen ikke kommer i konflikt med krav til frisikt eller nødvendig areal til drift og vedlikehold av vei/gangvei.» Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Vedtaket kan påklages innen 3 uker i henhold til forvaltningsloven. 19

20 SAK NR.: 106/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7567/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/2091 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: 140 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret / FORSLAG TIL PLANPROGAM FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel, datert november Eget hefte inneholdende alle innspill i sin helhet pluss en kort oppsummering av innspillene. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 60/13: Oppstart rullering av kommuneplan Saksopplysninger: Planprogrammet ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn ved følgende vedtak i kommunestyret den , K-sak 81/13: 1. Planprogram for kommuneplanens arealdel godkjennes for offentlig høring, jfr. 4-1 i Plan- og bygningsloven. 2. Rådmannen varsler oppstart av planarbeidet og legger planprogrammet ut til høring. 3. Frist for arealinnspill settes ved fastsetting av planprogrammet. Forslaget til planprogram lå ute på offentlig ettersyn med frist for innspill satt til 20. februar. Alle innspill samt en kort oppsummering er samlet i eget hefte som er vedlagt særskilt. Flere av innspillene er ikke innspill til planprogrammet, men er konkrete forslag til ny arealbruk. Det gjelder innspill nr.1, 2, 3, 5, 10, 24, 25, 31, 32, 38, 41, og 44. De fleste av disse er forslag til nye eneboligområder i Aurskog. Disse innspillene tas med videre til neste runde, som er vurdering av konkrete arealinnspill i lys av det endelig vedtatte planprogrammet.

21 I innspill nr.7 har Nedre Romerike brann- og redningsvesen konstruktive innspill med godt faglig begrunnede synspunkter på samfunnssikkerhet og beredskap. I og med at Nedre Romerike brannog redningsvesen nå er kommunes fagkompetanse på området, ser vi fram til en aktiv deltagelse fra Deres side når forslag skal utarbeides og konsekvenser klarlegges. Innspill nr.4 og 9 tar opp et forslag om at det skal bygges boliger for eldre på en tomt i Hemnes sentrum. Denne tomta er regulert til torg i sentrumsplanen for Hemnes. Hvorvidt denne reguleringsplanen skal ta opp til fornyet behandling og ev. endres i henhold til dette innspillet, må tas opp ved neste revidering av kommunens planstrategi. I innspill nr.8 tar Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, opp kommunens arbeid med tilrettelagt boliger og dagtilbud for de som faller utenfor ordinære og dagens tilrettelagte arbeidstilbud. Dette er ikke problemstillinger som håndteres direkte i kommuneplanens arealdel. Øvrige innspill som går mer direkte på forslaget til planprogram tas opp under vurderinger. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven. Vurderinger: Løken Innspill nr. 6, 13 og 26 tar opp arealsituasjonen i Løkenområdet. I planprogrammet er det fokus på eneboligtomter på Løken. Noe av utfordringen på Løken er at det ikke finnes sentrumsnære arealer for eneboligtomter. Det er klare signaler fra overordnete myndigheter om at eneboligtomter på dyrka mark ikke vil bli akseptert. Det mest realistiske å diskutere på sentrumsnære dyrkede arealer på Løken er ulike former for mer konsentrert boligbebyggelse. På bakgrunn av innspillene foreslår vi at planprogrammets fokus på eneboligtomter på Løken suppleres med sentrumsnær konsentrert småhusbebyggelser. Deponi av rene masser, grustak, pukkverk Det er behov for å finne og å regulere dertil egnede områder for deponering av rene masser. Dette er tatt inn i planprogrammet. Innspill nr.6 og 18 etterlyser i tillegg grustak og pukkverk som tema i planprogrammet. Vår vurdering er at det med de grustak og pukkverk som er i drift i kommunen, ikke er behov for å fokusere spesielt på det i planprogrammet. Vegvesenet Vegvesenet, i sitt innspill nummerert som nr.11, har ingen direkte merknader til innholdet i planprogrammet. Vegvesenet bruker sitt innspill til en generell gjennomgang av sitt ansvar og sin rolle i kommuneplanarbeidet. Noe som signaliseres svært tydelig er at arealplanleggingen i størst mulig grad bør bidra til å minimalisere biltrafikken og til å støtte opp under et utbyggingsmønster som gjør det mulig å ferdes trygt til fots, på sykkel og via kollektive transportmidler. Noe som er verdt å merke seg er en skjerpet holdning til spredt boligbygging. Vegvesenet mener spredt boligbygging bør begrenses geografisk og i forhold til fylkesveinettet begrenses til veier som er plassert i holdningsklasse mindre streng og lite streng i Rammeplan for avkjørsler. 21

22 Fylkesmannen Tillike med vegvesenet har fylkesmannen i sitt innspill nummerert som nr.40, en generell gjennomgang av sitt ansvar og sin rolle i kommuneplanarbeidet. Fylkesmannen støtter planprogrammets punkt om at kommunesenteret skal ha størst vekst. Fylkesmannen er skeptisk til planprogrammets fokus på eneboligtomter i Aurskog og på Løken. Fylkesmannen mener bygging av sentrumsnære leiligheter og fortetting og transformasjon i eksisterende byggesoner, bør prioriteres foran utvikling av nye arealer. I et slik perspektiv, skriver fylkesmannen, kan det bli vanskelig å få aksept for nye eneboligområder, noe som bl.a. gjelder Prestegårdsskogen som på gjeldende kommuneplan er antydet som framtidig utbyggingsområde i Aurskog. Fylkesmannen signaliserer også en skjerpet holdning til spredt boligbygging. Fylkesmannen er positiv til en større differensiering av arealbruken i 100-meters sonen langs vann og vassdrag, bl.a. for om mulig å kunne redusere omfanget av dispensasjoner. Vi foreslår ingen endringer i planprogrammet som følge av fylkesmannens innspill, men vi ser at kommunen står foran store utfordringer, spesielt i forhold til planprogrammets fokus om å komme opp med eneboligområder i Aurskog og på Løken. Fylkeskommunen I sitt innspill nummerert som nr.43, gjentar fylkeskommunen, mye av budskapet fra fylkesmannen og vegvesenet, om å satse på fortetting og transformasjon av sentrumsnære arealer, for å oppnå et mer areal- og transporteffektivt utbyggingsmønster. Småflyplass Øvrige innspill uttrykker en unison motstand mot av etablering av småflyplass i kommunen. Argumentene går på følgende forhold: Støy, forurensing, miljø, jordvern, naturinngrep, forringelse av rekreasjonsmuligheter, kulturlandskap, helse, redusert livskvalitet, frisk luft, god plass, stillhet, friluftsliv, naturopplevelser o.l. Det er to måter å håndtere dette på. Det ene er å si nei, dvs. legge spørsmålet om småflyplass dødt ved å ta det ut av planprogrammet. Det andre er å si at småflyplass kan være interessant, men før vi kan ta nærmere stilling til saken må vi vite mer om konsekvensene av å anlegge småflyplass i kommunen, dvs. kommunen kan stille krav om konsekvensutredninger og informasjonsmøter. For mange av våre innbyggere er ro, stillhet og store skogområder, viktige kvaliteter ved vår kommune og det å bo i Aurskog-Høland. Det er allerede i dag noe flyaktivitet i kommunen, til tider til stor irritasjon for de som blir berørt. Dersom småflyplass i vår kommune skal være liv laga, må våre innbyggere være trygge på at småflyplass lar seg forene med opprettholdelse av ovennevnte kvaliteter. Hvorvidt det lar seg gjøre er det ingen av de som har fremmet innspill som er overbevist om, snarere tvertimot. En ev. etablering av en småflyplass i Aurskog-Høland er en stor utfordring. Rådmannen mener etablering av en småflyplass kan være viktig for næringsutvikling, arbeidsplasser og bosetting i vår kommune. Rådmannen mener saken er for viktig for kommunen til bare å skulle 22

23 strykes ut av planprogrammet gjennom et pennestrøk. Rådmannen tilrår at følgende tillegg tas inn i planprogrammet: «Før kommunen tar nærmere stilling til saken må det være gjennomført konsekvensutredninger og informasjonsmøter. Utredningsarbeidet bekostes av interessentene bak småflyplass i Aurskog-Høland kommune.» Økonomiske vurderinger: Utbyggingsmønsteret i kommunen har stor innvirkning på kommuneøkonomien. Konklusjon: Rådmannen tilrår at planprogrammet blir godkjent med forandringer som framgår av ovennevnte. Rådmannens innstilling:. Planprogrammet for kommuneplanens arealdel godkjennes med endringer slik at pilpunkt 1 og 6 under heading Det er behov for innspill og vurderinger knyttet til, etter endringene får følgende ordlyd: Pilpunkt 1: Områder for eneboligtomter i Aurskog og på Løken, og sentrumsnær konsentrert boligbygging på Løken. Pilpunkt 6: Vurdering av lokalisering av areal for småflyplass. Før kommunen tar nærmere stilling til saken må det være gjennomført konsekvensutredninger og informasjonsmøter. Utredningsarbeidet bekostes av interessentene bak småflyplass i Aurskog-Høland kommune. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven