Effekt av fysisk trening under og etter kjemoterapi hos testikkelkreftpasienter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effekt av fysisk trening under og etter kjemoterapi hos testikkelkreftpasienter"

Transkript

1 Effekt av fysisk trening under og etter kjemoterapi hos testikkelkreftpasienter Prosjektleder: Forsker/PhD Lene Thorsen, Nasj. komp. for seneffekter etter kreft, OUS Radiumhospitalet Tentativ prosjektgruppe: Fysioterapaut Pusterommet Ullevål Overlege Helene Neegaard Overlege/PhD Jan Oldenburg Overlege/Seksjonsleder Tone Ikdahl Helle Aanesen, Stiftelsen Aktiv mot Kreft Seniorforsker/PhD Marianne Hjermstad Overlege/Prof. Jon Håvard Loge Overlege/Prof. Sophie D. Fosså Introduksjon Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant menn mellom 15 og 40 år (1). I 2008 ble det registrert 296 nye tilfeller i Norge (1). Med dagens behandling er 5 års overlevelse > 95 % (1). Germinalcelletumorer er de vanligste tumortypene i testikkelen, og det finnes to hovedtyper; seminom og non-seminom (blandingstumor). Pasienter med seminom er i gjennomsnitt 10 år eldre enn pasienter med non-seminom (35 år versus 25 år). Nonseminom er mer aggressiv enn seminom, og behandlingen varierer derfor noe mellom de to typene. Alle pasienter med testikkelkreft får utført orkiektomi før annen eventuell behandling. Pasienter med seminom stadium II A (retroperitoneale metastaser < 2 cm) får strålebehandling (2 Gy x 15, totalt 30 Gy). Påvises ikke metastaser (Stadium I) kan behandling være observasjon alene, 1-2 kurer med cellegift (seminom: Carboplatin; nonseminom: BEP) eller strålebehandling (i tilfelle seminom). For alle andre pasienter med metastaser er primærbehandlingen tre eller fire cellegiftkurer vanligvis bestående av bleomycin, etoposid og cisplatin (BEP kurer), uavhengig om det er seminom eller nonseminom. I tillegg utføres retroperitonealt glandeltoilette (RPLND) fire til seks uker etter cellegiftbehandlingen for alle pasienter med metastaserende non-seminom hvor det påvises 1

2 restforandringer etter kjemoterapi. Prosjektet vi her planlegger vil omfatte pasienter med seminom og non-seminom som får tre-fire kurer kjemoterapi, med eller uten RPLND. Pasienter som får cellegiftbehandling for testikkelkreft opplever ofte flere bivirkninger under og umiddelbart etter behandling. De vanligste er kvalme/brekninger, håravfall, vekttap, redusert muskelmasse, redusert hjerte- og lungekapasitet og tretthet. Fosså og medarbeider har undersøkt livskvalitet og funksjonsnivå hos testikkelkreft pasienter tre måneder etter avsluttet behandling og fant signifikant redusert global livskvalitet, fysisk funksjon, sosial funksjon og rollefunksjon (2). I tillegg fant de at pasientene var mer trette de første månedene etter behandling sammenlignet med tilstanden før behandling og et år etter behandling (2). Det er også gjort studier av testikkelkreft-overlevere flere år etter behandling. De viser at testikkelkreftpasienter som har fått cellegiftbehandling har plager med hvite og kalde hender (40%), prikking/nummenhet i hender og føtter (30%), øresus (22%) og nedsatt hørsel (21%) flere år etter behandling (3). Det er også vist at pasienter behandlet for testikkelkreft har forhøyet nivå av luteiniserende hormon (LH), økt risiko for redusert Leydig celle funksjon og hypogonadisme (4). Disse forandringene har i andre sammenhenger vist seg å føre til hyperkolesterolemi, overvekt, nedsatt muskel masse, bentap, tretthet og depresjon. Menn som har overlevd testikkelkreft kan derfor ha økt risiko for å utvikle sykdommer assosiert med androgen mangel og økt risiko for metabolsk og kardiovaskulær sykdom (5) (6). En tverrsnittstudie gjennomført på Radiumhospitalet i 2007 viste at halvparten av testikkelkreft pasienter ikke møter Helsedirektoratets anbefalinger om å være aktiv 30 min hver dag eller mer, og 16 % reduserer sitt aktivitetsnivå etter behandling sammenlignet med før (7). Den samme undersøkelsen viste også at 63 % av testikkelkreft pasienter sier de har eller har hatt behov for treningsveiledning på et eller annet tidspunkt under eller etter behandling (8). De fleste ønsker å starte med trening umiddelbart etter behandling, de fleste ønsker å trene med venner eller alene, og de fleste ønsker å trene hjemme eller på et lokalt treningssenter (8). Å være fysisk aktiv er gunstig for en rekke tilstander og sykdommer, bl.a. nedsatt muskelstyrke, kondisjon, overvekt, hypertensjon, hjerte og karsykdommer etc. Det er all grunn til å tro at dette ikke bare gjelder den generelle befolking, men også kurerte 2

3 kreftpasienter som andre sykdomsgrupper. Fysisk aktivitet kan også bedre livskvalitet, og kan ha positiv innvirkning på mental helse og redusere fatigue. Effekten av trening på fysisk funksjon, fatigue og livskvalitet under og etter kreftbehandling er etter hvert godt dokumentert blant brystkreftpasienter (9) (10) (11) (12). Svært få studier har imidlertid sett på effekt av fysisk trening under og etter behandling for testikkelkreft. Litteraturen viser derfor lite om hvilken form for trening som passer best for denne pasientgruppen, med hvilken intensitet pasientene bør trene på ulike tidspunkter i behandlingsforløpet og hvilken effekt de har av trening. Med denne bakgrunn er målsettingen med den planlagte studien å: 1) gjennomføre fokusgruppeintervjuer av testikkelkreftpasienter som nylig er ferdig med behandling for å få mer kjennskap om hva pasientene ønsker, hva de har tålt av aktivitet under ulike deler av behandling, deres erfaringer og meninger knyttet til trening under og etter behandling for testikkelkreft 2) deretter gjennomføre en pilotstudie for å teste ut et treningsprogram basert på fysiologiske betraktninger om vedlikeholdstrening og opptrening under og etter testikkelkreftbehandling og pasientperspektiver fra pkt 1. 3) deretter gjennomføre en randomisert intervensjonsstudie for å undersøke effekt av fysisk trening på ulike utfall som muskelstyrke, kondisjon, kroppssammensetning, funksjon, livskvalitet, fatigue, hormonprofil, lipidprofil mm (se under) under og etter behandling for testikkelkreft 4) utarbeide anbefalinger om trening for testikkelkreftpasienter basert på resultatene Pasienter Vi ønsker primært å undersøke testikkelkreftpasienter (seminom/non-seminom med stadium II, III og IV), som er henvist til Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus, Haukeland og St. Olavs hospital og som skal gjennomføre tre-fire BEP/fire EP kurer (med eller uten RPLND). Pasienter er ikke inkluderbare i intervensjonsstudien dersom de har 1) tilstander som kontraindikerer trening uten at tilpasninger gjøres (for eksempel hjerte og/eller lungesykdom, slag, epilepsi eller insulin avhengig diabetes), 2) har psykiske tilstander som vanskeliggjør gjennomføring av intervensjonen (for eksempel alvorlig angst og depresjon, misbruk av alkohol eller narkotika eller mentalt tilbakestående og 3) andre fysiske handicap som er av en slik grad at det vanskeliggjør gjennomføring av intervensjonen. 3

4 Studie design For å undersøke effekt av trening vil vi benytte et randomisert klinisk design som sammenligner to armer. Intervensjonen Intervensjonen vil gå over to faser. Fase I er tiden fra diagnose/oppstart onkologisk behandling til avslutning av onkologisk behandling, og Fase II er tiden fra avsluttet onkologisk behandling og frem til tre måneders kontroll. Intervensjonen i Fase I vil gjennomføres i pusterommet på Ullevål, i tillegg til å være hjemmebasert. Treningsprogrammet i fase I vil bli tilrettelagt pasientens form individuelt gjennom behandlingsforløpet. Det primære målet vil være å vedlikeholde fysisk form under medisinsk behandling. Intervensjonen i fase II vil primært være et individuelt tilrettelagt hjemmebasert treningsprogram, og det primære målet vil være å øke muskelstyrke og hjerte- og lungekapasitet. Per i dag diskuteres noen ulike måter å designe/intervenere pasientene. Basert på fokusgruppeintervjuer av ferdigbehandlede pasienter, en pilotstudie på 10 pasienter og diskusjoner med fagpersoner fra idretten både med friske og hjerte- og kreftpasienter gjennom våren 2011, håper vi å komme frem til det mest optimale treningsprogrammet for denne gruppen pasienter. Slik vi ser det per i dag, er det to veier å gå. Vi kan enten 1) teste ut effekten av et individuelt tilrettelagt treningsprogram der innholdet i treningsprogrammet skal tilpasses hvor i behandlingsforløpet pasienten eller 2) designe studien slik at man sammenligner effektene av to ulike treningsregimer, for eksempel kondisjon versus styrke eller lav-moderat styrke/kondisjon versus moderat-høy styrke/kondisjon. Vi vurderer i tillegg å tilby et røykeavvenningsprogram som kjøres parallelt med treningsintervensjonen. Målemetoder Pasientene skal primært testes på tre måletidspunkter, 1) før onkologisk behandling/intervensjon (før fase I), 2) umiddelbart etter onkologisk behandling og under intervensjon (etter fase I og før fase II) og 3) 3 måneder etter onkologisk behandling og umiddelbart etter intervensjonen (etter fase II). I tillegg vurderer vi en mellom måling under behandling/under intervensjon, samt årlige målinger etter intervensjonen for å følge helseparametere over tid. 4

5 Primært endepunkt Vil avklares etter fokusgruppeintervjuene og pilot-studien. Forslag til subjektive sekundære endepunkt: Vi ønsker å evaluere forskjell i endring av aktivitetsnivå, kosthold, røyking, helserelatert livskvalitet, arbeidsstatus, fatigue og mental helse mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen. Alle endepunkt skal måles med standardiserte måleinstrumenter. Forslag til objektive sekundære endepunkt: Vi ønsker å evaluere forskjell i endring av aktivitetsnivå (akselerometer), hjerte- og lungekapasitet, muskelstyrke, kroppssammensetning, lipidprofil, nevropati, metabolsk syndrom parametere, hormonprofil og muskelsammensetning mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen. I tillegg vil vi fryse ned serum og EDTA som åpner mulighet for å gjøre et bredt spekter av analyser i fremtiden. Alle fysiske tester vil gjennomføres i pusterommet på Ullevål sykehus. Oppsummering Vi ønsker å gjennomføre en nasjonal studie på testikkelkreftpasienter hvor målsettingen er å undersøke effekten av fysisk trening under og etter behandling. Vi mener det er hensiktsmessig å gjennomføre undersøkelsen i tre trinn; først gjennomføre fokusgruppeintervjuer av ferdigbehandlede testikkelkreftpasienter for å få informasjon om hva de har ønsket, klart og tålt av trening gjennom behandlingsforløpet, deretter gjennomføre en pilot studie på 10 pasienter for å teste ut en treningsintervensjon basert på kunnskap vi har fått gjennom fokusgruppeintervjuene og tilslutt gjennomføre en randomisert studie der vi undersøker effekt av fysisk trening på utvalgte endepunkter. Utforming av intervensjonen vil skje i samsvar med resultatene fra fokusintervjuene, men vil sannsynligvis følge et av to mulige regimer. Primært og sekundære endepunkter vil spesifiseres når design og valg av intervensjon er fastsatt. Når data foreligger vil vi søke eksterne kilder om finansiering av en eller flere stipendiater. References 1. Cancer Registry of Norway Ioocr. Cancer in Norway Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway Ref Type: Report 2. Fossa SD, de WR, Roberts JT, Wilkinson PM, de Mulder PH, Mead GM, Cook P, de PL, Stenning S, Aaronson NK, Bottomley A, Collette L. Quality of life in good prognosis patients with metastatic germ cell cancer: a prospective study of the European Organization for Research and Treatment of Cancer Genitourinary Group/Medical Research Council Testicular Cancer Study Group (30941/TE20). J Clin 5

6 Oncol 2003; 21: Brydoy M, Oldenburg J, Klepp O, Bremnes RM, Wist EA, Wentzel-Larsen T, Hauge ER, Dahl O, Fossa SD. Observational study of prevalence of long-term Raynaud-like phenomena and neurological side effects in testicular cancer survivors. J Natl Cancer Inst 2009; 101: Nord C, Bjoro T, Ellingsen D, Mykletun A, Dahl O, Klepp O, Bremnes RM, Wist E, Fossa SD. Gonadal hormones in long-term survivors 10 years after treatment for unilateral testicular cancer. Eur.Urol. 2003; 44: Haugnes HS, Wethal T, Aass N, Dahl O, Klepp O, Langberg CW, Wilsgaard T, Bremnes RM, Fossa SD. Cardiovascular risk factors and morbidity in long-term survivors of testicular cancer: a 20-year follow-up study. J Clin Oncol 2010; 28: Haugnes HS, Aass N, Fossa SD, Dahl O, Klepp O, Wist EA, Svartberg J, Wilsgaard T, Bremnes RM. Components of the metabolic syndrome in long-term survivors of testicular cancer. Ann.Oncol 2007; 18: Gjerset GM, Fossa SD, Courneya KS, Skovlund E, Thorsen L. Exercise behavior in cancer survivors and associated factors. J Cancer Surviv Gjerset GM, Fossa SD, Courneya KS, Skovlund E, Jacobsen AB, Thorsen L. Interest and preferences for exercise counselling and programming among Norwegian cancer survivors. Eur.J Cancer Care (Engl.) Pinto BM, Maruyama NC. Exercise in the rehabilitation of breast cancer survivors. Psychooncology. 1999; 8: Courneya KS. Exercise in cancer survivors: an overview of research. Med.Sci.Sports Exerc. 2003; 35: McNeely ML, Campbell KL, Rowe BH, Klassen TP, Mackey JR, Courneya KS. Effects of exercise on breast cancer patients and survivors: a systematic review and meta-analysis. CMAJ. 2006; 175: Kirshbaum MN. A review of the benefits of whole body exercise during and after treatment for breast cancer. J Clin Nurs 2007; 16:

Seneffekter etter behandling for testikkelkreft resultater fra to. landsomfattende etterundersøkelser

Seneffekter etter behandling for testikkelkreft resultater fra to. landsomfattende etterundersøkelser Seneffekter etter behandling for testikkelkreft resultater fra to landsomfattende etterundersøkelser Fra Studiegruppen ansvarlig for studiene Alle menn behandlet for testikkelkreft i Norge i 1980-1994

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering

Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering Seniorforsker (PhD) Line Oldervoll Røros Rehabilitering, LHL Helse Senter for helsefremmende forskning, NTNU Disposisjon Bakgrunn Nettverk kreftrehabilitering

Detaljer

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER Mini Med Fys Værnes 3/3-2014 LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER HANNE TØNDEL MD, PhD-stipendiat Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin. St Olavs Hospital, Avdeling for Stråleterapi

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Trening etter brystkreft

Trening etter brystkreft Trening etter brystkreft av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin Følg oss på Personer som har gjennomgått behandling for brystkreft utgjør en stor gruppe. Hyppig diagnose og god prognose Ser ut

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Fysisk aktivitet & Kreft

Fysisk aktivitet & Kreft Kreftsenter for opplæring og rehabilitering(kor) Fysisk aktivitet & Kreft av Tor Helge Wiestad Helse- og treningsrådgiver/ernæringsrådgiver Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet Kreftavdelingen,

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117

Sluttrapport for Sammen for mer aktivitet Prosjektnummer 2012-3-0117 Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117 Innledning LHL-klinikkene Røros (tidligere Røros Rehabilitering) er et av flere rehabiliteringssenter i LHL-klinikkene, som igjen

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC) 1 Umiddelbar vedlikeholdsbehandling med pemetrexed versus observasjon etterfulgt av andrelinjes behandling med pemetrexed ved progresjon av avansert ikke-småcellet lungekreft en nasjonal fase III studie

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Aktivitetsrettet rehabilitering

Aktivitetsrettet rehabilitering Aktivitetsrettet rehabilitering Fysisk aktivitet og kreft tilpasset trening Kari Fismen og Linda Viken Hauglandsenteret Disposisjon Bakgrunn Kasuistikk Kartlegging (ICF COPM) Tilpasset fysisk aktivitet

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter

Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Cecilie E. Kiserud Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft 16. April 2015 Disposisjon Seneffekter etter kreft

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse. Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet

Detaljer

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Nasjonalt register for prostatakreft Innhold Kliniske opplysninger om pasienter

Detaljer

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk

Detaljer

Aktivitet Motivasjon Helse Kvalitetsutviklingsprosjekt Forskningsprosjekt

Aktivitet Motivasjon Helse Kvalitetsutviklingsprosjekt Forskningsprosjekt Aktivitet Motivasjon Helse Kvalitetsutviklingsprosjekt Forskningsprosjekt Seksjon for psykosebehandling (SPB) Avdeling for døgnbehandling, psykisk helse Klinikk psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus

Detaljer

Jannicke Rabben, spesialrådgiver

Jannicke Rabben, spesialrådgiver Våre hovedmål Bidra til at færre får kreft Bidra til at flere skal overleve Sikre god livskvalitet for kreftrammede og pårørende Mål for det forebyggende arbeidet Kreftforeningens hovedmål 1: Bidra til

Detaljer

UTGÅTT. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft IS-1907

UTGÅTT. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft IS-1907 IS-1907 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft Heftets tittel: Utgitt: IS-nummer: Nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for

Detaljer

Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel

Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel Utl fakta Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel Lungekreft er en av våre vanligste kreftformer, og er den kreftsykdommen som dreper flest mennesker i Norge. I løpet av dette

Detaljer

Journaldato: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.dato: 02.05.

Journaldato: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.dato: 02.05. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 16.05.2012 Diagnose på min avdøde mor Opplysnings-

Detaljer

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den?

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Leder, Nasjonalt råd for FA Hva er dosen? Dosen (volumet) av FA tilstrekkelig

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Jon H Loge, professor/psykiater Sophie Fosså, professor Alv Dahl, professor/psykiater Cecilie Kiserud, onkolog Vigdis Opperud, forskningskonsulent

Detaljer

Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring?

Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring? Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring? Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Oversikt Fokus: palliativ kreftbehandling Flertallet av kreftpasientene

Detaljer

AKTIV INSTRUKTØR STUDIET. AKTIV instruktør studiet // 1. AMK_Aktiv Instruktør_brosjyre01.indd 1 12.11.13 12.48

AKTIV INSTRUKTØR STUDIET. AKTIV instruktør studiet // 1. AMK_Aktiv Instruktør_brosjyre01.indd 1 12.11.13 12.48 INSTRUKTØR AKTIV INSTRUKTØR STUDIET AKTIV instruktør studiet // 1 AMK_Aktiv Instruktør_brosjyre01.indd 1 12.11.13 12.48 2 // AKTIV instruktør studiet AMK_Aktiv Instruktør_brosjyre01.indd 2 12.11.13 12.48

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Psykiske utfordringer på veien videre

Psykiske utfordringer på veien videre < kreftforeningen.no Psykiske utfordringer på veien videre Kraft mot kreft, november 2009 Bodil Trosten REHABILITERING Behov og mål varierer Helbredet - bli som før Helbredet - leve med senfølger/bivirkninger

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Lillehammer 27.11.14 Ingvild Bø, spesialist i revmatologisk fysioterapi Begrepsavklaring Fysisk aktivitet = all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulaturen

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

Fatigue, hvordan kan fysioterapi lindre?

Fatigue, hvordan kan fysioterapi lindre? Radiumhospitalet Fatigue, hvordan kan fysioterapi lindre? Spesialfysioterapeut Gro Haugen med god hjelp av Inger-Lise Nesvold, Merethe Lia Johansen og Dagmar Moseby Likheter fatigue og lymfødem Begge en

Detaljer

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014 Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot 19.05.2014 1 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2 3

Detaljer

Kreftrelatert kakeksi. Nidaroskongressen 2013 Tora Skeidsvoll Solheim

Kreftrelatert kakeksi. Nidaroskongressen 2013 Tora Skeidsvoll Solheim Kreftrelatert kakeksi Nidaroskongressen 2013 Tora Skeidsvoll Solheim 1 Kakeksi hvorfor er det viktig? Progressivt vekttap interferer med kreftbehandlingen Gir dårlig livskvalitet og nedsatt fysisk funksjon

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelsehelse 12/4-2011 Bjørn Heine Strand Forsker Div for epidemiologi, FHI Oversikt Er de eldre

Detaljer

Fysisk trening for alvorlig syke kreftpasienter preliminære resultater fra en randomisert klinisk studie.

Fysisk trening for alvorlig syke kreftpasienter preliminære resultater fra en randomisert klinisk studie. Fysisk trening for alvorlig syke kreftpasienter preliminære resultater fra en randomisert klinisk studie. Line Oldervoll, post doc/phd ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU og Kreftforeningen

Detaljer

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft Nasjonale faglige retningslinjer IS-1594 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft 9 Oppfølging og senbivirkninger etter behandling 9.1 Generelle

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Pakkeforløp for testikkelkreft

Pakkeforløp for testikkelkreft Pakkeforløp for kreft IS-0480 Pakkeforløp for testikkelkreft Publisert 17.2.2015 Sist endret 31.8.2015 Om pakkeforløpet I Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 er ett av fem hovedmål for kreftomsorgen: «Norge

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG Rev. 30.12.15 (med forbehold om endringer) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ANBEFALTE LÆREBØKER... 3 2. ARTIKLER, RAPPORTER

Detaljer

05-12-2011. Disposisjon konkretisering av tittel Senfølger etter kreft hva kan fysisk aktivitet gjøre? Bakgrunn. Disposisjon konkretisering av tittel

05-12-2011. Disposisjon konkretisering av tittel Senfølger etter kreft hva kan fysisk aktivitet gjøre? Bakgrunn. Disposisjon konkretisering av tittel Senfølger etter kreft hva kan fysisk aktivitet gjøre? Hva sier forskningen om effekter av fysisk aktivitet ved kreftsykdom? Line Oldervoll Røros Rehabilitering Århus 5.12.11 Historisk tilbakeblikk fysisk

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet?

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Disposisjon Dose-respons-forhold Anbefalinger for folket

Detaljer

Dødsårsaker i Norge SSB

Dødsårsaker i Norge SSB Dødsårsaker i Norge SSB Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet av kreft og hjerte- og karsykdommer SSB Cancer prognosis development in Norway over the last decades

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

FATIGUE. Randi Gjessing. Kreftsykepleier, Lærings-og mestringssenteret. Radiumhospitalet, OUS. I samarbeid med: Jon Håvard Loge

FATIGUE. Randi Gjessing. Kreftsykepleier, Lærings-og mestringssenteret. Radiumhospitalet, OUS. I samarbeid med: Jon Håvard Loge FATIGUE Randi Gjessing Kreftsykepleier, Lærings-og mestringssenteret Radiumhospitalet, OUS. I samarbeid med: Jon Håvard Loge Nasjonalt komp.tjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Radiumhospitalet,

Detaljer

PCOS. Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge

PCOS. Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge PCOS Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge PCOS introduksjon Polycystisk ovarial syndrom Antas foreligge hos 5-6% av befolkningen (opptil

Detaljer

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll Intensitet/varighet per Frekvens/ Treningsperiode Niedermann et al. (2013) RCT. > 18 år. Rekruttert fra medlemsforening,

Detaljer

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling

Detaljer

AKTIV INSTRUKTØR STUDIET

AKTIV INSTRUKTØR STUDIET AKTIV INSTRUKTØR STUDIET INSTRUKTØR INSTRUKTØR 44528_AMK_Aktiv Instruktør_brosje02 ORIG_nov14.indd 1 14.11.14 09:43 2 // AKTIV instruktør studiet 44528_AMK_Aktiv Instruktør_brosje02 ORIG_nov14.indd 2 14.11.14

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital TILBUD TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital VÅREN 2016 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_våren 2016.indd 1 12/17/2015 2:22:57 PM Erik Hardeng Kristin Jensen Hanne Haugen

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - 1 1. Hva er et symptom 2. Hva skjuler seg bak begrepet fatigue? 3. Definisjoner

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler

Detaljer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes

Detaljer

Roy A. Nielsen. Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet

Roy A. Nielsen. Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet Roy A. Nielsen Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet Roy A. Nielsen Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet Fafo-notat 2011:04 Fafo 2011 ISSN

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg

Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg Carina Häggmann, Valnesfjord Helsesportssenter Tor Claudi, Rønvik Legesenter Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom Arv Kjønn

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan

Detaljer

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut

Detaljer

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Movember er en årlig kampanje for bevisstgjøring om menns helse og pengeinnsamling til forsknings- og støtteprogrammer med fokus på prostatekreft,

Detaljer

IS-0480. Pakkeforløp for testikkelkreft. Pakkeforløp for testikkelkreft 1

IS-0480. Pakkeforløp for testikkelkreft. Pakkeforløp for testikkelkreft 1 IS-0480 Pakkeforløp for testikkelkreft Pakkeforløp for testikkelkreft 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for testikkelkreft Utgitt: 03/2015 Bestillingsnummer: IS-0480 ISBN-nr. 978-82-8081-371-8 Utgitt av: Helsedirektoratet

Detaljer

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bente Øvrebø benteov@me.com Hvorfor? Økt prevalens Mange konsekvenser

Detaljer

Dagens kreftbehandling

Dagens kreftbehandling Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,

Detaljer

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Randi Størdal Lund, overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Originalartikkel Employment is associated with

Detaljer

Seneffekter etter kreftbehandling

Seneffekter etter kreftbehandling Livet etter kreftbehandling Seneffekter etter kreftbehandling I Norge lever omtrent 130 000 kreftpasienter som fikk diagnosen for mer enn fem år siden. Hos om lag 15 % av dem følges vellykket kreftbehandling

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske

Detaljer

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet

Detaljer

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Hypoglykemi - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Kasuistikk Bevisstløs 4 åring. Puster greit. Foreldre får ikke liv i ham. Tidligere frisk. Ambulanse:

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Perifer neuropati etter cellegift

Perifer neuropati etter cellegift Perifer neuropati etter cellegift Autorisert fotterapeut Karina Solheim Fagkongress 19-21.September 2014 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer