ENHET BARNEHAGER TUNE TINDLUND BARNEHAGE

Transkript

1 ENHET BARNEHAGER TUNE TINDLUND BARNEHAGE

2 Velkommen til Tindlund barnehage Tindlund barnehage er en del av Enhet barnehager Tune. I denne enheten er vi sammen med Alvimhaugen, Baterød, Skogholtet og Vingulmork barnehager og Åpen barnehage Hannestad. Denne årsplanen består av en felles del som gjelder for hele enheten. Den beskriver hvordan hele enheten jobber. Den siste delen av årsplanen beskriver hva vi vil legge vekt på i Tindlund dette året. Her kommer satsningsområdene våre og litt om hva vi har tenkt å fordype oss i. Denne årsplanen er ment som en informasjon til foreldre og andre interesserte og et arbeidsredskap for personalet. Årsplanen kan leses fra perm til perm, bla litt i den og les det som er mest spennende. Besøksadresse: Eventyrveien Greåker Postadresse: postboks Sarpsborg Tlf: Mobil Tiriltoppen: Mobil Lønneberget: ÅRSPLAN VISJON OG GRUNNSYN Sarpsborg kommunes visjon Der barn og unge lykkes Sarpsborg kommunes verdier Fremtidsrettet Åpenhet Respekt Troverdighet Enhet barnehager Tune sitt grunnsyn Verdisyn: Alle bryr seg positivt om hverandre Menneskesyn: Alle blir sett, hørt og verdsatt Læringssyn: Alle møter barns undring på en utforskende og utfordrende måte

3 RAMMEBETINGELSER Barnehageloven 1 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplanen Kunnskapsdepartementet har fastsatt en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver og skal kvalitetssikre arbeidet i barnehagen. Oppvekst- og utdanningspolitisk plattform for Sarpsborg kommune Plattformen skal gi grunnlag for beslutninger i form av en helhetlig oppvekstpolitikk. Den skal også gi grunnlag for konkrete strategier og tiltak, både i offentlig og annen regi. Plattformen synliggjør et grunnleggende verdifundament for alle som arbeider med barn og unge i Sarpsborg kommune. Plattformen baserer seg på tenkningen som gjenspeiler seg i et oversatt afrikansk ordtak Det trengs en hel landsby for å kunne oppdra et barn Øvrige rammer Virksomhetsplan, Serviceerklæringen for kommunale barnehager, Forskrift om miljørettet helsevern, Mobbemanifestet og kommunale planer. Samarbeidspartnere For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester i kommunen. Ved samarbeid må bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes. Mulige samarbeidspartnere er: Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT), Barne- og ungdomspsykiatri (BUP), Barnevernet, Helsestasjoner, Barne- og ungdomsskoler, Videregående skoler, Høgskolen i Østfold. Barnehagene i Sarpsborg kommune har eget årshjul for overgang fra barnehage til skole.

4 ENHETENS PEDAGOGISKE PLATTFORM Omsorg Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Det stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. Omsorg skal være synlig til stede hele tiden og i alle situasjoner. Omsorg i barnehagen handler om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og er et viktig bidrag til livslangt læringsperspektiv. Mål: Alle skal møtes med omsorg gjennom hele dagen. Vi ser og møter hvert enkelt barn hver dag Vi bryr oss om hverandre Vi skal ha et godt miljø som er preget av glede, humor, og omtanke Lek Lekens kjennetegn er at den er en frivillig aktivitet som barna selv velger, leken er på liksom og den er lystbetont. Barn leker fordi det er gøy Leken er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg igjennom, og der barn har høy kompetanse og engasjement. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder, språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre, noe som er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Rommene våre skal fremme alle barns utvikling og gi rom for allsidige aktiviteter. Mål: Leken skal være en frivillig aktivitet som bidrar som bidrar til vennskap, læring og sosial kompetanse Vi har fokus på å hjelpe alle barna inn i lek. Vi legger til rette for at barna skal få gode venner. Den fysiske utformingen av rommene innbyr til ulik lek og læring Læring Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn kan lære av alt de opplever og erfarer på alle områder. Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barns egne interesser og spørsmål skal danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen.

5 Mål: Vi skal tenke læring gjennom hele dagen Vi gir barna varierte erfaringer som skaper forståelse for læring og opplevelse av mestring. Vi gir barna tid og rom til å fordype seg i emner eller prosjekter som de er interessert i. Vi fremmer nysgjerrighet og er støttespillere i barnas jakt på kunnskap. Sosial kompetanse Barnehagen er en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barna lærer å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Barna viser at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. De tar hensyn og viser omsorg. Sosial kompetanse handler også om å kunne stå for noe, ha mot til å reagere på andres handlinger og kunne be om hjelp. Barnet lærer seg å utføre det en har påtatt seg, ha respekt for andres eiendeler og arbeid og ta felles ansvar. Må: Vi skal ha nulltoleranse for mobbing og utestenging Vi er tydelige og tilstedeværende voksne Vi tar opp temaer etter gruppas behov, både i hverdagssituasjoner og samlinger. Vi vil at barna skal øve seg på å sette seg inn i andres situasjon Språklig kompetanse Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenking og som uttrykk for egne tanker og følelser. Barna trenger et godt språk i lek med andre barn.. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Mål: Vi vil gi barna et allsidig og stimulerende språkmiljø Vi er lyttende voksne, som lar barna få bruke språket aktivt. Vi setter ord på objekter og erfaringer barna gjør. Vi leser bøker, rim, regler og bruker språkposer med konkreter.

6 Barnehagen som kulturarena Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner. Bevissthet om egen kulturarv og delaktighet i andres kultur skal bidra til at barn kan sette seg inn i andres ståsted. Mål. Vi ønsker å gi barna kjennskap til kultur og tradisjon Vi lar barna få erfaring med tradisjoner og barnekultur gjennom bøker, sang, musikk og leker. Vi formidler norske tradisjoner og tradisjoner fra kulturer som er representert i barnehagen. Vi gir barna erfaring med kunst og ulike estetiske uttrykksformer gjennom forming, dans, drama og musikk. Barns medvirkning FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det. I Barnehageloven 3 heter det: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barns medvirkning handler om å ha innflytelse på egen hverdag. Det trenger ikke handle om å ta valg eller beslutninger. Det handler mer om en relasjonell deltakelse enn det å velge å stå på sine krav. Det handler om å fange barns perspektiv. Mål: barna skal møtes i her og nå situasjoner gjennom hele dagen Vi sier ja når vi kan og nei når vi må. Vi lytter til det barna sier og uttrykker gjennom lek og kroppsspråk. Vi har barnesamtaler, planlagte og spontane, hvor barnas mening er med på å påvirke hverdagen. Likestilling Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Det handler om barns rett til å bli sett og anerkjent som samfunnsmedlemmer på linje med de voksne. Mål: Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt Vi reflekterer over våre holdninger, hvordan vi møter barna med kroppsspråket, stemmen og blikket vårt. Vi utfordrer barna til variasjon i lek og aktiviteter uavhengig om det er jente eller gutt

7 IKT Teknologi påvirker miljø og mennesker og er en del av livet vårt. Barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barnehagene har en egen IKT- plan med mål for både barn og voksne. Mål: barna skal få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap Vi legger til rette for at alle barn får et forhold til bruken av ulike digitale verktøy Vi støtter barna i sin digitale utvikling. Natur og miljø De fleste barnehagene våre ligger plassert nær flotte friluftsområder og områdene innbyr til ulike typer lek, derfor benytter vi ofte nærmiljøet til naturopplevelser. Naturen gir et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider, og i all slags vær. Vi synes det er viktig å ivareta og videreføre den norske kulturen på ute og friluftsliv. Barna vil gjennom utelek utvikle positive holdninger til miljøvern, få bedre helse og livskvalitet. Mål: Vi vil gi barna gode naturopplevelser Vi har skogstur en gang i uken Vi har en flott og utfordrende uteplass med stor variasjon, og vi bruker den hver dag Vi sorterer glass, metall, plast og papir Pedagogisk dokumentasjon Enhet barnehager Tune, ved Baterød barnehage deltar i et barnehagefaglig utviklingsprosjekt mellom vennskapsbyene til Sarpsborg kommune. Vennskapsbyene er Södertälje, Struer og Forssa. I 2013 er Sarpsborg kommune verter. Prosjektet heter Twin Town. Alle barnehagene våre skal ha fokus på pedagogisk dokumentasjon. Pedagogisk dokumentasjon kan defineres som det å synliggjøre og legge sin praksis på bordet for å forsøke å forstå og kritisk granske den (Lenz Taguchi 2000). Pedagogisk dokumentasjon tar utgangspunkt i dokumentasjon fra hverdager i barnehagen og åpner for kritisk og reflekterende praksis. Det handler i stor grad om å vende blikket mot den pedagogiske praksisen som skaper rammer for både barn og voksne. Vi vil vende blikket mot voksnes tenkning og praksiser, mer enn å søke etter det individuelle barnets ferdigheter eller evt. manglende ferdigheter. Vi kan arbeide med samme dokumentasjon over tid (Kolle, Larsen, Ulla. 2010).

8 Mål: Vi ønsker gjennom pedagogisk dokumentasjon å skape en spennende hverdag for barn og voksne Vi vil observere egen praksis Vi vil bla. bruke bilder, tekst, barnas arbeider og samtaler til dokumentasjon Vi vil bruke praksisfortellinger FAGOMRÅDER I rammeplanen er det syv fagområder som alle bidrar til å støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Arbeidet med fagområdene skal gi barna utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. I barnehagehverdagen vil de ulike fagene gli naturlig over i hverandre. Kommunikasjon, språk og tekst barna opplever voksne som er oppmerksomme, lyttende og interesserte barna får trening i å sette ord på følelser, ønsker og opplevelser barna får trening i å lytte til andre barna får utvikle sin begrepsforståelse og sitt ordforråd barna får utvikle morsmålet for å få en personlig og kulturell identitet barna blir kjent med og lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tall og bokstaver barna opplever gleden av å bli lest for Kropp, bevegelse og helse barna utvikler sin kroppsbeherskelse, grov- og finmotorikk barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring barna får gode erfaringer med turer, friluftsliv og utelek barna får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold

9 Kunst, kultur og kreativitet barna får mulighet til å bearbeide sine inntrykk gjennom skapende virksomhet barna får kjennskap til ulike formingsmateriell og teknikker barna får mulighet til å utvikle sin fantasi og kreativitet ved å eksperimentere og prøve seg frem barna får erfaringer med ulike virkemidler for å kunne uttrykke seg gjennom språk, musikk, sang, dans og drama Natur, miljø og teknikk barna får grunnleggende erfaringer og kunnskap om mennesker, dyr, vekster og samspillet i naturen barna får gjennom naturopplevelser mulighet til å utvikle respekt for og tilhørighet til liv, natur og nærmiljø barna får gjennom lek og daglige gjøremål erfaringer med hverdagslivets tekniske hjelpemidler barna får erfaringer i kildesortering barna får mulighet til å undre seg, eksperimentere og samtale om det som skjer i den fysiske verdenen Etikk, religion og filosofi barna får kunnskap og erfaringer om ulike kristne høytider og tradisjoner barna blir kjent med andre religiøse og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen barna får trening i å samarbeide, ta hensyn til hverandre og utvikle respekt for hverandres bakgrunn barna opplever ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger Nærmiljø og samfunn barna opplever å få delta og medvirke i barnehagens fellesskap barna opplever at de er verdifulle og viktige for fellesskapet barna får opplevelser og erfaringer i barnehagens nærmiljø barna opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter, og at de får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet

10 Antall, rom og form barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former barna erfarer og tilegner seg matematiske begreper som størrelse, former, mål, rom og tid. Barnehagens satsingsområder: Barna: Sosial kompetanse og prosjektarbeid ut fra barnas interesser Personalet: Pedagogisk dokumentasjon og rommet som pedagogisk læringsmiljø. BARNA: Sosial kompetanse Vi tar utgangspunkt i barnegruppas behov når vi skal ha sosial kompetanse som satsingsområde. Vi ser at vi har mange barn som trenger hjelp til ikke å se bare seg selv, men å lære seg at de er en del av et fellesskap. Vi må formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar slik at vi får et miljø som viser respekt for hverandre og retten til å være forskjellig. Alle skal møtes med tillit og respekt. Fellesskapet er viktig som læringsarena, og vennskap er grunnleggende for et godt fellesskap. Barnehagen er en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barna lærer å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Barna viser at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. De tar hensyn og viser omsorg. Sosial kompetanse handler også om å kunne stå for noe, ha mot til å reagere på andres handlinger og kunne be om hjelp. Barnet lærer seg å utføre det en har påtatt seg, ha respekt for andres eiendeler og arbeid og ta felles ansvar. Prosjektarbeid ut fra barnas interesser vil være det beste utgangspunktet for barn og voksnes undring og utforsking. Andre ganger velger vi tema utifra fagområdene. Hvilken retning temaet / prosjektet tar, vet vi ikke før vi er ferdige. Vi legger vekt på å få fram barnas tanker, undring, kunnskaper og forslag om temaet når vi legger planer. Barna må medvirke i hva vi skal fordype oss i. Prosessen er viktig, og vi ønsker å gi barna erfaringer med hvordan vi kan finne svar på det de lurer på. Et prosjekt kan være en dag, en uke eller så mye som et helt år, for eksempel kan et prosjekt være å følge mauren et helt år.

11 PERSONALET: Satsningsområde delmål tiltak Pedagogisk dokumentasjon Hvilke områder må vi vurdere og Praksisfortellinger skal sette i system videreutvikle Rommet som pedagogisk læringsmiljø Vi skal innrede og bruke rommene våre slik at de fremmer barnas nysgjerrighet og kreativitet Barna skal medvirke i utformingen av rommet Vi skal observere barnas bruk av rommet Vi skal lese faglitteratur PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Planlegging: Rammeplanen sier: Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring, individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og samtaler med barn og foreldre. Planer skal sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Årsplanen inneholder det vi vil fokusere på spesielt. Detaljplaner konkretiserer hvordan vi skal nå målene våre og blir laget ut fra barnegruppas interesser og behov. Vi vil at barna skal ha mulighet til å påvirke hverdagen, og derfor er ikke planene helt fulle eller ufravikelige. Det er viktig for oss å sikre barns medvirkning i barnehagens innhold. Dokumentasjon: Rammeplanen sier: Å dokumentere skaper grunnlag for refleksjon, diskusjon og vurdering. Dokumentasjon synliggjør hva vi jobber med i barnehagen. Barnehagene dokumenterer gjennom referater fra møter, observasjoner av lek og samspill, barneintervjuer, planer og referater fra samlinger og aktiviteter, tegninger, foto og barns uttrykk og uttalelser. Noe av dokumentasjonen skal synliggjøre for foreldrene hva vi gjør i barnehagen, mens noe

12 brukes av personalet til refleksjon og vurdering av planer. Dokumentasjon har ikke som mål å se hva barna kan og presterer, og dokumentasjon knyttet til enkeltbarn skjer bare etter nærmere avtale med foreldrene. Vurdering: Rammeplanen sier at barnehagens arbeid skal vurderes. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. Vi vurderer for å finne ut hvordan livet i barnehagen fungerer i forhold til målsetninger og intensjoner i barnehageloven, rammeplanen og årsplanen. Resultatet av vurderingen skal ligge til grunn ved videre planlegging og være med på å fremme utvikling og kvalitet. I barnehagene har vi ulike former for vurdering. Noe vurderer vi fortløpende og endrer kurs underveis, mens andre ting ser vi på i slutten av året. Det er viktig å se sammenhengen mellom planene og dokumentasjonen slik at vi kan se hva som er en hensiktsmessig måte å jobbe på. Vi kan også se om vi har nådd målene, og hvordan vi vil arbeide videre. Barnas erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsarbeidet. Når, hva, hvem, hvorfor og hvordan? Hva Når Hvem Hvorfor Hvordan Målene våre Gjennom hele året Personale og barna Se om målene fungerer, eller om vi må endre dem. Diskusjon på avdelingsmøtene og plankveld Utviklingsområde: Pedagogisk dokumentasjon Rommet som pedagogisk læringsarena Se hvilke mål som er nådd og hva vi må jobbe videre med Gjennom hele året Personalet, barn, foreldre Vurdere om vi skaper en spennende hverdag for barn og voksne. For å vurdere om barna trives Diskutere og reflektere på avdelingsmøter, pedagogiskleder og personalmøter Årsplanen/pedagogisk plan April/mai Personalet, barna og FAU Gjøre endringer før ny årsplan Ta utgangspunkt i dokumentasjon