ALVIMHAUGEN BARNEHAGE

Transkript

1 ALVIMHAUGEN BARNEHAGE ENHET BARNEHAGER TUNE: ALVIMHAUGEN, BATERØD, SKOGHOLTET, TINDLUND OG VINGULMORK BARNEHAGER

2 Velkommen til Alvimhaugen barnehage!!! Alvimhaugen barnehage er en del av en kommunal enhet som heter Enhet barnehager Tune. I denne enheten er vi sammen med Baterød, Skogholtet, Tindlund og Vingulmork barnehager og Åpen barnehage Hannestad. Denne årsplanen består av en felles del som gjelder for hele enheten. Den beskriver hvordan hele enheten jobber. Den siste delen av årsplanen beskriver hva vi vil legge vekt på i Alvimhaugen dette året. Her kommer satsningsområdene våre og litt om hva vi har tenkt å fordype oss i. Denne årsplanen er ment som en informasjon til foreldre og andre interesserte og et arbeidsredskap for personalet. Årsplanen kan leses fra perm til perm, bla litt i den og les det som er mest spennende eller rett og slett bruk den som en kalender og les litt hver måned. Besøksadresse: Utsiktsveien Alvim Postadresse: postboks Sarpsborg Tlf. kontor: Tlf. avdeling Solsikken: Tlf. avdeling Marihøna: ÅRSPLAN VISJON OG GRUNNSYN Sarpsborg kommunes visjon Der barn og unge lykkes Sarpsborg kommunes verdier Fremtidsrettet Åpenhet Respekt Troverdighet Enhet barnehager Tune sitt grunnsyn Verdisyn: Alle bryr seg positivt om hverandre Menneskesyn: Alle blir sett, hørt og verdsatt Læringssyn: Alle møter barns undring på en utforskende og utfordrende måte 2

3 RAMMEBETINGELSER Barnehageloven 1 - formålsparagrafen Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring. Og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplanen Kunnskapsdepartementet har fastsatt en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver og skal kvalitetssikre arbeidet i barnehagen. Oppvekst- og utdanningspolitisk plattform for Sarpsborg kommune Plattformen skal gi grunnlag for beslutninger i form av en helhetlig oppvekstpolitikk. Den skal også gi grunnlag for konkrete strategier og tiltak, både i offentlig og annen regi. Plattformen synliggjør et grunnleggende verdifundament for alle som arbeider med barn og unge i Sarpsborg kommune. Plattformen baserer seg på tenkningen som gjenspeiler seg i et oversatt afrikansk ordtak Det trengs en hel landsby for å kunne oppdra et barn Øvrige rammer Virksomhetsplan, Serviceerklæringen for kommunale barnehager, Forskrift om miljørettet helsevern, Mobbemanifestet og kommunale planer. Samarbeidspartnere For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester i kommunen. Ved samarbeid må bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes. Mulige samarbeidspartnere er: Pedagogisk- psykologiske tjeneste (PPT), Barne- og ungdomspsykiatri (BUP), Barnevernet, Helsestasjoner, Barne- og ungdomsskoler, Videregående skoler, Høgskolen i Østfold. 3

4 ENHETENS PEDAGOGISKE PLATTFORM Omsorg Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Det stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. Omsorg skal være synlig til stede hele tiden og i alle situasjoner. Omsorg i barnehagen handler om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og er et viktig bidrag til livslangt læringsperspektiv. Slik jobber vi med omsorg: Vi jobber med sosial kompetanse der barna lærer å gi og ta imot omsorg. Vi ser det enkelte barn og oppmuntrer barna til å ta vare på hverandre og seg selv. Personalet viser omtanke for hverandre og dette er viktig blant annet fordi vi er rollemodeller. Lek Lekens kjennetegn er at den er en frivillig aktivitet som barna selv velger, leken er på liksom og den er lystbetont. Barn leker fordi det er gøy. Leken er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg igjennom, og der barn har høy kompetanse og engasjement. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder, språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre, noe som er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Slik jobber vi med lek: Vi har fokus på å hjelpe alle barna inn i lek. Vi legger til rette for at barna skal få gode venner. Den fysiske utformingen av rommene innbyr til ulik lek og læring Dagsrytmen gir god tid til lek både ute og inne. Barna velger selv hva, og hvem de vil leke med. 4

5 Læring Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn kan lære av alt de opplever og erfarer på alle områder. Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barns egne interesser og spørsmål skal danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Slik jobber vi med læring: Vi gir barna mange og varierte erfaringer som fører til læring og en opplevelse av mestring. Vi fremmer nysgjerrighet og støtter barnas jakt på kunnskap. Vi tilbyr barna aktiviteter som er tilpasset alder, modning og interesse. Sosial kompetanse Barnehagen er en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barna lærer å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Barna viser at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. De tar hensyn og viser omsorg. Sosial kompetanse handler også om å kunne stå for noe, ha mot til å reagere på andres handlinger og kunne be om hjelp. Barnet lærer seg å utføre det en har påtatt seg, ha respekt for andres eiendeler og arbeid, og ta felles ansvar. Slik jobber vi med sosial kompetanse: Vi er tydelige voksne og gode forbilder Vi hjelper og støtter barna i konfliktløsning Vi tar opp temaer etter gruppas behov, både i hverdagssituasjoner og samlinger. 5

6 Språklig kompetanse Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenking og som uttrykk for egne tanker og følelser. Barna trenger et godt språk i lek med andre barn.. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Slik jobber vi med språklig kompetanse: Vi bruker språkposer Vi leker med språket Vi har gode dialoger mellom barn og voksne. Vi leser bøker i barnehagen og låner ut boksekker til hjemmene Vi jobber bevisst med å styrke det norske språket hos flerspråklige barn. Vi oppfordrer flerspråklige foreldre til å bruke eget morsmål når de snakker med barna sine Barnehagen som kulturarena Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner. Bevissthet om egen kulturarv og delaktighet i andres kultur skal bidra til at barn kan sette seg inn i andres ståsted. Slik jobber vi: Barna får erfaring med tradisjoner og barnekultur gjennom bøker, sang, musikk, leker og forming. Vi formidler norske tradisjoner, for eksempel i forbindelse med jul, påske og 17. mai. Barna får oppleve tradisjoner fra andre kulturer som er representert i barnehagen. 6

7 Barns medvirkning FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det. I Barnehageloven 3 heter det: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barns medvirkning handler om å ha innflytelse på egen hverdag. Det trenger ikke handle om å ta valg eller beslutninger. Det handler mer om en relasjonell deltakelse enn det å velge å stå på sine krav. Det handler om å fange barns perspektiv. Slik jobber vi med medvirking: Hvert enkelt barn blir sett og hørt hver dag. Vi lytter til det barna sier, men også det de uttrykker gjennom lek og kroppsspråk Vi legger vekt på respekt for barna og lar deres mening være med å påvirke hverdagen i barnehagen. Barnesamtaler er et av redskapene vi bruker for å få fram barnas meninger. Pedagogisk dokumentasjon Enhet barnehager Tune, ved Baterød barnehage; deltar i et barnehagefaglig utviklingsprosjekt mellom vennskapsbyene til Sarpsborg kommune. Byene er Södertälje, Struer og Forssa. Prosjektet heter Twin Town og i 2013 skal Sarpsborg være verter for prosjektet. Barnehagene i Sarpsborg skal ha fokus på pedagogisk dokumentasjon. Det kan defineres som: å synliggjøre og legge sin praksis på bordet for å forsøke å forstå og kritisk granske den. (Lenz Taguchi 2000) Pedagogisk dokumentasjon tar utgangspunkt i dokumentasjon fra hverdagen i barnehagen og åpner for kritisk og reflekterende praksis. Det handler i stor grad om å vende blikket mot den pedagogiske praksisen som skaper rammer for både barn og voksne. Vi vil vende blikket mot voksnes tenkning og praksiser, mer enn å søke etter det individuelle barnets ferdigheter eller evt. manglende ferdigheter. Vi kan arbeide med samme dokumentasjon over tid, og trenger ikke gjøre alt på en gang. (Kolle, Larsen, Ulla 2010) Slik jobber vi med pedagogisk dokumentasjon: Vi observerer det barna er opptatt av og bruker det som utgangspunkt for arbeid Vi bruker praksisfortellinger på avdelingsmøter Vi henger opp dokumentasjon som kan inspirere barna til samtaler og undring 7

8 Natur og miljø De fleste barnehagene våre ligger plassert nær flotte friluftsområder og områdene innbyr til ulike typer lek, derfor benytter vi ofte nærmiljøet til naturopplevelser. Naturen gir et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider, og i all slags vær. Vi synes det er viktig å ivareta og videreføre den norske kulturen på ute og friluftsliv. Barna vil gjennom utelek utvikle positive holdninger til miljøvern, få bedre helse og livskvalitet. Slik jobber vi med natur og miljø: Vi er ute hver dag så langt det er mulig Vi bruker nærmiljøet til utforsking av natur og miljø Vi drar på heldagsturer til skogen 2-3 ganger i året Likestilling Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Det handler om barns rett til å bli sett og anerkjent som samfunnsmedlemmer på linje med de voksne. Slik jobber vi med likestilling: Vi reflekterer over våre holdninger, hvordan vi møter barna med kroppsspråket, stemmen og blikket vårt. Vi utfordrer barna til variasjon i lek og aktiviteter uavhengig om det er jente eller gutt. IKT Teknologi påvirker miljø og mennesker og er en del av livet vårt. Barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barnehagene har en egen IKT- plan med mål for både barn og voksne. Slik jobber vi med IKT: Barna får bruke digitalt fotoapparat Barna får bli kjent med tastaturet på data Barna får spille pedagogiske spill på data 8

9 FAGOMRÅDER I rammeplanen er det syv fagområder som alle bidrar til å støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Arbeidet med fagområdene skal gi barna utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. I barnehagehverdagen vil de ulike fagene gli naturlig over i hverandre. Kommunikasjon, språk og tekst Barnehagen skal bidra til at: barna opplever voksne som er oppmerksomme, lyttende og interesserte barna får trening i å sette ord på følelser, ønsker og opplevelser barna får trening i å lytte til andre barna får utvikle sin begrepsforståelse og sitt ordforråd barna får utvikle morsmålet for å få en personlig og kulturell identitet barna blir kjent med og lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tall og bokstaver barna opplever gleden av å bli lest for Kropp, bevegelse og helse Barnehagen skal bidra til at: barna utvikler sin kroppsbeherskelse, grov- og finmotorikk barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring barna får gode erfaringer med turer, friluftsliv og utelek barna får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen skal bidra til at: barna får mulighet til å bearbeide sine inntrykk gjennom skapende virksomhet barna får kjennskap til ulike formingsmateriell og teknikker barna får mulighet til å utvikle sin fantasi og kreativitet ved å eksperimentere og prøve seg frem barna får erfaringer med ulike virkemidler for å kunne uttrykke seg gjennom språk, musikk, sang, dans og drama Natur, miljø og teknikk Barnehagen skal bidra til at: barna får grunnleggende erfaringer og kunnskap om mennesker, dyr, vekster og samspillet i naturen barna får gjennom naturopplevelser mulighet til å utvikle respekt for og tilhørighet til liv, natur og nærmiljø 9

10 barna får gjennom lek og daglige gjøremål erfaringer med hverdagslivets tekniske hjelpemidler barna får erfaringer i kildesortering barna får mulighet til å undre seg, eksperimentere og samtale om det som skjer i den fysiske verdenen Etikk, religion og filosofi Barnehagen skal bidra til at: barna får kunnskap og erfaringer om ulike kristne høytider og tradisjoner barna blir kjent med andre religiøse og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen barna får trening i å samarbeide, ta hensyn til hverandre og utvikle respekt for hverandres bakgrunn barna opplever ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at: barna opplever å få delta og medvirke i barnehagens fellesskap barna opplever at de er verdifulle og viktige for fellesskapet barna får opplevelser og erfaringer i barnehagens nærmiljø barna blir kjent med lokalhistorie barna opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter, og at de får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet Antall, rom og form Barnehagen skal bidra til at: barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former barna erfarer og tilegner seg matematiske begreper som størrelse, former, mål, rom og tid. 10

11 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Planlegging: Rammeplanen sier: Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring, individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og samtaler med barn og foreldre. Planer skal sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Årsplanen inneholder det vi vil fokusere på spesielt. Detaljplaner konkretiserer hvordan vi skal nå målene våre og blir laget ut fra barnegruppas interesser og behov. Vi vil at barna skal ha mulighet til å påvirke hverdagen, og derfor er ikke planene helt fulle eller ufravikelige. Det er viktig for oss å sikre barns medvirkning i barnehagens innhold. Dokumentasjon: Rammeplanen sier: Å dokumentere skaper grunnlag for refleksjon, diskusjon og vurdering. Dokumentasjon synliggjør hva vi jobber med i barnehagen. Barnehagene dokumenterer gjennom referater fra møter, observasjoner av lek og samspill, barneintervjuer, planer og referater fra samlinger og aktiviteter, tegninger, foto og barns uttrykk og uttalelser. Noe av dokumentasjonen skal synliggjøre for foreldrene hva vi gjør i barnehagen, mens noe brukes av personalet til refleksjon og vurdering av planer. Dokumentasjon har ikke som mål å se hva barna kan og presterer, og dokumentasjon knyttet til enkeltbarn skjer bare etter nærmere avtale med foreldrene. Vurdering: Rammeplanen sier at barnehagens arbeid skal vurderes. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. Vi vurderer for å finne ut hvordan livet i barnehagen fungerer i forhold til målsetninger og intensjoner i barnehageloven, rammeplanen og årsplanen. Resultatet av vurderingen skal ligge til grunn ved videre planlegging og være med på å fremme utvikling og kvalitet. I barnehagene har vi ulike former for vurdering. Noe vurderer vi fortløpende og endrer kurs underveis, mens andre ting ser vi på i slutten av året. Det er viktig å se sammenhengen mellom planene og dokumentasjonen slik at vi kan se hva som er en hensiktsmessig måte å jobbe på. Vi kan også se om vi har nådd målene, og hvordan vi vil arbeide videre. Barnas erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsarbeidet. 11

12 ALVIMHAUGEN SINE SATSNINGSOMRÅDER FOR Satsningsområder: Hovedfagområde er Kommunikasjon, språk og tekst. I tillegg vil vi fordype oss i et fagområde hvert år fremover. I år har vi valgt Natur, miljø og teknikk. Flerkulturelt arbeid i barnehagen er vårt andre satsningsområde. For personalet: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) FAGOMRÅDENE Kommunikasjon, språk og tekst er et veldig sentralt område i barnas utvikling. Et godt muntlig språk er viktig for lek og samspill med andre barn og voksne og for senere lese- og skriveopplæring når barna begynner på skolen. Dette fagområdet legger vekt på at barna skal få en god forståelse av begreper, øvelse i å samtale og sette ord på egne opplevelser og bli kjent med ulike tekster, sanger, rim og regler. Vi vil bruke dette fagområdet som en rød tråd mens vi jobber med det andre fagområdet. I år vil vi ha hovedfokus på Natur, miljø og teknikk. Når vi jobber med ulike tema og prosjekter i barnehagen er barna og barnas interesser med på å prege det vi gjør og hvordan de valgte temaene utvikler seg. Noen ganger fenger temaet veldig og utvikler seg til et prosjekt over lang tid der vi fordyper oss sammen i emnet. Andre ganger blir det et kort tema, enten fordi barna ikke viser så stor interesse eller fordi det passer å avslutte, for eksempel før jul. Prosessen er viktigere enn hva slags kunnskap barna sitter igjen med, og vi ønsker å gi barna erfaringer med hvordan vi kan finne svar på det de lurer på. Ved å dele barna i grupper etter alder, har de større mulighet til å påvirke hva de vil fordype seg i og hvor lang tid de vil holde på med hvert emne. Barn lærer på ulike måter og i ulikt tempo. Vi må derfor legge opp til variert opplegg og vi vil være åpne for at ungene kan tilegne seg stoffet gradvis. Progresjon: Hvor dypt vi vil gå inn i de ulike temaene vil variere ut fra alder, modenhet og interesser. Vi har laget en progresjonsplan, men den er kun veiledende. Den viser hvordan vi tenker oss at de eldste gjør seg flere erfaringer enn de yngste, men det er ikke en pensumliste der barna skal opp til eksamen til våren. 12

13 Kommunikasjon, språk og tekst Hverdagen vår er preget av at vi er en flerspråklig barnehage. Daglig er vi oppe i situasjoner hvor det å forstå og gjøre seg forstått er en utfordring. Derfor er det både naturlig og viktig for oss å jobbe spesielt mye med fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst. Å beherske språket er viktig for lek og samspill med andre barn og voksne, og danner grunnlaget for lese- og skriveopplæringen når barna begynner på skolen. Tiltak: Vi bruker språkposer, dvs. stoffposer med forskjellige konkrete ting inni. Sammen tar vi en og en ting ut av posen, sier hva det heter, synger kanskje en sang om det eller forteller et eventyr. Vi berører tingene og gjentar ordene flere ganger. Vi vil leke med ord, klappe rytmen, rime og lage egne ord og fortellinger. Vi plukker ut noen regler og jobber til vi kan dem godt. Noen ganger vil det også være bevegelser til reglen. Samtalene som kommer i gang med barna er viktig LYTTE HANDLE FORSTÅ LÆRE TALE Flerkulturelt arbeid i barnehagen I vår barnehage ser vi på det språklige, kulturelle og religiøse mangfoldet blant barn, foreldre og personale som en normaltilstand, og bidrar til at mangfold er en naturlig del av hverdagen i barnehagen. Flerkulturelt arbeid handler mye om holdningsarbeid både blant barn og voksne, og det er viktig for oss å ivareta barnas rett til å være annerledes i fellesskapet. Som tidligere år vil vi fortsette å lære om de ulike landene som er representert i barnehagen. Noen land har vi lært om tidligere og andre har kommet til. Vi vil tegne flagg og kart, se på bilder, lage mat, høre på musikk, se på nasjonaldrakter og telle til 5 på landets språk. Vi skal være åpne og nysgjerrige, få til en god dialog og bli kjent med hverandres kulturer. Foreldrene er gode kunnskapskilder i dette arbeidet. På hver avdeling har vi en flerkulturell kalender og vi følger med på de forskjellige høytidene i de forskjellige kulturene. Vi spør foreldre om det er noe de ønsker skal markeres i barnehagen. I oktober har vi fokus på nestekjærlighet og at det er fint å kunne hjelpe andre. FN-dagen 24.oktober markeres med basar og inntektene går til organisasjoner som hjelper barn som trenger det. 13

14 Natur, miljø og teknikk Tema Rød gruppe 2-3 åringene Blå gruppe 4 åringene Grønn gruppe 5 åringene Natur Bli kjent med hvilken nytte vi har av gårdsdyrene våre, hvilke produkter får vi fra dem og hva blir de brukt til. Bli kjent med forskjellige gårdsdyr, hvor Bli kjent med forskjellige gårdsdyr, hvor de bor og hva de spiser. de bor og hva de spiser. Miljø Teknikk Bli kjent med forskjellige husdyr, hva de heter og hvordan de ser ut. Trafikk, hva er det? Bli kjent med de ulike kjøretøyene som ferdes ute. Lære om og prøve diverse elektriske apparater fra hverdagslivet Bli kjent med forskjellige husdyr, hva de heter og hvordan de ser ut. Øve på å ferdes i trafikken i barnehagen og i nærmiljøet. Trafikk, hva er det? Bli kjent med de ulike kjøretøyene som ferdes ute. Utforske kulde, varme, lys og mørke for å forstå hva som skjer og hvorfor Lære om og prøve diverse elektriske apparater fra hverdagslivet Bli kjent med forskjellige husdyr, hva de heter og hvordan de ser ut. Lære om kildesortering og gjenvinning Lære om trafikkregler og skilt Øve på å ferdes i trafikken i barnehagen og i nærmiljøet. Trafikk, hva er det? Bli kjent med de ulike kjøretøyene som ferdes ute. Besøke Inspiria Utforske hvordan ting ser ut inni, skru fra hverandre, åpne opp, osv. Utforske kulde, varme, lys og mørke for å forstå hva som skjer og hvorfor Lære om og prøve diverse elektriske apparater fra hverdagslivet 14

15 PERSONALET: Satsningsområder delmål tiltak Informasjons- og Alle skal lære mer enn det de Personalet får delta på kurs etter behov. kommunikasjonsteknologi kan i dag. (IKT) Vi bruker personalmøtene til å lære og utforske forskjellige verktøy og programmer. IKT blir mer og mer viktig i samfunnet vårt og det er viktig at personalet i barnehagen er oppdatert innenfor dette området. I følge rammeplanen skal barnehagen være støttende i barnas utforsking og bruk av digitale verktøy, og da trenger vi et minimum av kunnskaper og kompetanse. Vi utvider vår kunnskap ved å bruke flere verktøy og programmer. Dette barnehageåret vil en del av møtetiden bli brukt til planlegging av ny barnehage og overgangen til denne. Siden vi ikke vet hvor omfattende dette arbeidet vil bli, har vi ikke satt konkrete mål for IKT. 15

16 VURDERING I ALVIMHAUGEN BARNEHAGE Hva, når, hvem, hvorfor, hvordan? Hva Når Hvem Hvorfor Hvordan Satsningsområdene Januar og mai + etter behov Personalet og barna Se om tiltakene fungerer, eller om vi må endre dem. Se hva vi må jobbe videre med. Diskusjon på personalmøter og plankvelder Personalets satsningsområde November og mai Ped.lederne i november, hele personalet i mai Se om tiltakene fungerer, eller om vi må endre dem. Se hva vi må jobbe videre med. Se på dokumentasjon, diskutere på ledermøter og plankveld. Årsplanen April/mai Hele personalet + FAU Gjøre endringer til ny plan Ta utgangspunkt i dokumentasjon og evaluere på plankveld Hverdagen i barnehagen I avdelingsmøter Personalet på avdelingen Vi vil at barn og voksne skal ha en best mulig hverdag. Vi bruker praksisfortellinger 16