VEIEN STUDENTBARNEHAGE ÅRSPLAN DEL 1

Transkript

1 VEIEN STUDENTBARNEHAGE ÅRSPLAN DEL 1

2 Velkommen! Til foreldre, samarbeidsutvalget og ansatte i Veien studentbarnehage. Vi ønsker velkommen til et nytt barnehageår i Veien Studentbarnehage. Årsplanen for dette barnehageåret er nå klar, og her finner dere viktig informasjon om barnehagen. Årsplanen har flere funksjoner og er rettet til flere målgrupper. For personalet er det en plan og rettledning over arbeidet i løpet av barnehageåret. For foreldrene gir den oversikt over hva som skjer i barnehagen. I tillegg er den også et viktig grunnlag for foreldresamarbeidet, og utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen. For andre igjen vil den fungere som en presentasjon av SIH studentbarnehage i Elverum. Årsplanen er delt inn i 3 deler: Del 1: Generell info. Denne deles ut ved oppstart i barnehagen. Del 2: Info om driften i barnehageåret. Deles ut i august/sept. Del 3. Månedsplanene. Deles ut ved månedsskifte. Avdelingene utarbeider egne planer for periodene august desember og januar juni. Dere får månedsplaner med detaljert planlegging for avdelingen hver måned. For samarbeidsutvalget i Veien Studentbarnehage. Linda Rasen For ansatte Jannicke Holtekjølen For eier Eli Beathe Jørgensen For foreldrene 2

3 Formål og innhold Innledningsvis presenterer vi det som er lagt til grunn for Veien studentbarnehages årsplan. Barnehagens virksomhet bygger på Barnehageloven med forskrifter, rammeplanen og foreldrenes innspill. LOV av 17. JANUAR 2006 nr 64 om barnehager (barnehageloven). Stortinget har i barnehageloven av 17. januar nr. 64 fastsatt overordnede bestemmelser om barnehagens formål og innhold, jf. 1,2 og 3. Kunnskapsdepartementet har med hjemmel i barnehagelovens 2 fastsatt forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Forskriften trådte i kraft 1. august Revidert i Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. I følge rammeplanen skal barnehagens innhold bygges på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt de sju fagområdene (se side 12) viktige deler av barnehagens læringsmiljø jf. Kap 3. Planen har både et her og nå perspektiv, og et fremtidsperspektiv. Rammeplanen understreker barnehagens særegenhet som pedagogisk virksomhet. Rammeplanen skal tilpasses varierte driftsformer, lokale forhold og rammebetingelser. Ny formålsparagrafen pr. 1.august ( 1 Formål i barnehageloven) Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrene og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 3

4 Presentasjon av SiH (Studentsamskipnaden i Hedmark). I samarbeid med studentene driver Studentsamskipnaden i Hedmark (SiH) ulike velferdstilbud i Hedmark. SiH eier og driver barnehager. Barnehagene er forbeholdt barn av studenter ved høyskolen i Hedmark. Barnehagene tar inn barn av ikke studenter når det er ledige plasser. Veien studentbarnehage på Elverum har 2 avdelinger. (Marihøna 0-2 år og Bia 2-5 år). Sandmo studentbarnehagen på Rena har en avdeling (Påsan 0-5 år). SiH driver også bokhandel på Terningen Arena og Høyskolen på Rena, Cafe på alle campus og boligutleie på Hamar, Elverum og Rena. SiH driver også rådgivningstjeneste(ssr) som er en gratis tjeneste for studenter. SiH`s visjon: SiH gjør det enkelt og utviklende å være student i Hedmark Student tilpassning ssning. Ved å velge studentbarnehage for ditt barn opplever du å møte andre i samme livssituasjon. Vi legger vekt på å ha et nært og godt samarbeid med foreldre med fokus på studentforeldre sine utfordringer. Vi er fleksible og prøver å tilpasse barnehage tilbudet etter studentenes behov. BARNEHAGENS VISJON Veien kan være lang og veien kan være bratt, tvers igjennom ulent mark med mye busk og kratt. Veien kan være svingete, og veien kan være rett. Noen ganger vanskelig og noen ganger lett. Veien studentbarnehage følger deg et stykke på veien. Det å velge barnehage er en tillitssak. Dere foreldre skal låne bort det kjæreste dere har og forventer et trygt tilsyn og gode leke og utviklingsmuligheter. Vi i Veien studentbarnehage skal gjøre hva vi kan for å vise oss tilliten verdig. Vi håper du vil fornemme en positiv atmosfære straks du kommer innenfor porten her. At barn og voksen blir møtt med interesse for hvem de er og at de møtes med et smil Vi satser på det mellommenneskelige. Trygghet, trivsel og tilhørighet er et mål for oss. Ingen kan utvikle seg og lære uten å være trygge. Et kompetent og motivert personale er viktig garanti for et godt pedagogisk tilbud. Det medfører at vi som arbeider her, alltid skal gjøre vårt beste og streve for å henge med i utviklingen. Vi trives sammen og liker å jobbe med unger. Vi er glade for engasjementet og interessen dere foreldre viser, det hjelper oss å holde oss levende og i bevegelse mot et stadig bedre tilbud. Vi ser frem til å gå med dere et stykke på VEIEN i noen viktige og lærerrike år. 4

5 Danning (et nytt ord i rammeplanen) Vi tenker danning først og fremst er en prosess som skjer i møtene mellom mennesker. I en barnehage møtes små og større mennesker. Her møtes folk med ulik bakgrunn, kultur, religion og utdanning. Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas. Anerkjennelse av barndommens egenverdi står sentralt i denne tradisjonen. Den helhetlige og integrerte tilnærmingen som karakteriserer barnehagens virksomhet, ivaretas i formålet blant annet gjennom begrepene omsorg, lek, læring og danning. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring, og hensynet til hverandre, forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre, og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen, og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Barnehagen må arbeide med det fysiske og psykiske miljø som barna møter. Visjoner som respekt, åpenhet og mot må arbeides med hver dag, og vises gjennom vårt arbeid. Da må møtene mellom mennesker i lek, læring, oppdragelse og omsorg være preget av respekt og åpenhet mot andre mennesker. Barnehagen må være preget av menneskelig likeverd, solidaritet, likestilling og åndsfrihet. Hvilke valg vi gjør vil være med i danningsprosessen. Slik barnas hjem preger barna, vil også våre valg her i barnehagen ha betydning. BARNEHAGENS INNHOLD Omsorg og oppdragelse Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1, 1 ledd) Barna har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg har en verdi i seg selv, og skal prege alle situasjoner i hverdagslivet. Det skal komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og i påkledning. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for 5

6 barns utvikling og læring. Oppdragelse og danning er en prosess der voksne leder og veileder neste generasjon. Gjennom oppdragelsen overføres verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Personalet skal veilede den neste generasjonen i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte. Dette skal skje i nær forståelse og samarbeid med hjemmet. Omsorg inkluderer både fysisk og psykisk ivaretakelse av barnet. Jo yngre barnet er, jo større vekt må vi legge på den fysiske omsorgen. Barn uttrykker seg mye ved hjelp av kroppsspråk. Vi voksne møter barna på en omsorgsfull måte i alle situasjoner i hverdagslivet. Vi må være lydhøre ovenfor de signaler barna sender. Vi må være imøtekommende med praktisk hjelp, stell, trøst og beskyttelse når de leker, lærer, ved måltider og ved påkledning. Omsorg innebærer også psykisk støtte. Det er viktig for oss at hvert enkelt barn får følelsen av å bli sett og hørt. Vi tar dem på alvor og anerkjenner deres opplevelser, erfaringer og følelser. Når barn mottar omsorg, legges også grunnlaget for at de selv skal kunne gi omsorg, både til seg selv og andre. Det er et viktig ledd i barns selvstendighetsutvikling. Vi voksne skal lære barna at det å motta noe fra andre IKKE bare handler om å få materielle ting, men også om å få små vennetjenester, en klem og trøstende ord. Rammeplanen for barnehagen benytter begrepet hverdagsaktiviteter som betegnelse på barnehagehverdagens faste gjøremål. Herunder hører måltid, av- og på kledning, stell, hvile, fri lek ute og inne, mottakelse og avskjed. Her skjer mye av den direkte kontakten mellom barn og voksen. Her formidles kulturens skikk og bruk, vaner og vurderinger. Lek Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Leken skal ha en framtredende plass i barns liv, og er viktig for barns utvikling på alle områder. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for 6

7 læring og sosial kompetanse. Leken har en egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Barn leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Barn leker ikke for å lære, men de lærer fordi de leker. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Vi voksne skal sørge for at alle barn får mulighet til å delta i leken og få venner. Vi voksne skal være tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre til lek. Voksne skal bruke humor og vise engasjement. Barna skal få tilstrekkelig tid og rom til å begynne, gjennomføre og avslutte leken. Vi vil sørge for å danne grunnlag for at alle får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspill med andre barn i lek. Vi voksne skal organisere et lekemiljø slik at barna kan leke i små grupper eller alene. Vi vil legge til rette for fysisk og organisatorisk variert lek både ute og inne. Voksne skal være der det skjer Læring Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 5. ledd) Barnehagen skal bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det dagelige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle situasjonene er planlagt og ledet av personalet. Uformelle læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter og her og nå situasjoner, i lek, oppdragelse og annen 7

8 samhandling. Det er ikke hensiktsmessig å trekke et klart skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Begge har en pedagogisk hensikt. De sju fagområder må knyttes til både formelle og uformelle læringssituasjoner. Vi voksne skal være aktive og engasjerte med å støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Vi skal ta utgangspunkt i barnas interesser og sammen undersøke, stille spørsmål og finne svar som barn kan være tilfreds med. Vi skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Vi skal dele av vår kunnskap, vise engasjement og oppfinnsomhet til de aktive og nysgjerrige barna, men også vekke interesse hos de barna som ikke er så aktive. Sosial kompetanse Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrene og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd) Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt felleskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Glede, humør og gode følelsesmessige opplevelser må være kjennetegn ved barns tilværelse i barnehagen. Forståelse for sosiale forhold og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med, og deltakelse i - fellesskapet. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Vi skal legge til rette for at barna får utvikle og opprettholde vennskap. Barnehagens arbeid med sosial kompetanse er veldig viktig i arbeidet med forebygging av problemadferd senere i livet. God sosial kompetanse gir barna evnen til leve seg inn i andres situasjon og vise medfølelse. Med et aktivt og tydelig personale skal barnehagen bidra til at barn utvikler trygghet og stolthet over egen tilhørighet, og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. 8

9 Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på området diskriminering og mobbing. Vi voksne skal være gode rollemodeller gjennom en aktiv og tydelig væremåte som bidrar til barns læring og sosiale ferdigheter. Vi vil skape et varmt og inkluderende sosialt miljø ved å anerkjenne og støtte positive handlinger. Barnas tilværelse i barnehagen skal preges av humor, glede og estetiske opplevelser. Barna skal få gode og varierte følelsemessige opplevelser. Vi skal bidra til at barna våre utvikler evnen til å sette seg inn i andres situasjon, løser konflikter og viser medfølelse. Vi skal bidra til at barna utvikler god sosial kompetanse. Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er identitetsdannende og gir uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Å få varierte erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som utrykk for egne tanker og følelser. Barnehagen bruker Snakkepakken som er et språkstimuleringsverktøy. Den består av bøker med ideer og opplegg, og 140 konkretiserings gjenstander til bruk i barnegruppa. Språksprell er også et verktøy vi bruker i grupper. Språk er også vårt satsningsområde. Vi skal være språklige forbilder og stimulere til å lytte, samtale, lese, leke med lyd, rim, rytme, språk og sang. Vi voksne bør oppfatte og bekrefte barns uttrykk, og sette ord på deres inntrykk og opplevelser. En del barn er flerspråklige, og det er viktig at vi voksne støtter barnas bruk av morsmål, og samtidig fremmer deres norskspråklige kompetanse. Barnehagen søker også om morsmålstrener når dette er nødvendig. 9

10 Barn med forsinket språkutvikling eller andre språkproblemer skal få tidlig og god hjelp. Tidlig registrering av språkutvikling(tras): Dette er et arbeidsverktøy for å finne ut hvor barnet ligger og om det er spesielle områder vi må vektlegge mer i forhold til språket (uttalelse, begreper, ordforråd, kommunikasjon, forståelse) Dette bruker vi i samråd med foresatte. Barnas medvirkning Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på sin egen hverdag i barnehagen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder, funksjonsnivå og forutsetninger. Barna får mulighet for medvirkning på flere områder for eksempel: Velge farge på bursdagskrone Velge hva de vil leke med og med hvem. Velge hva de vil spise av det som står på bordet. Er med og bestemmer varm mat på fredager Velge aktiviteter (tegne, perle, male, lese) Bestemme hva slags sang som skal synges. Komme med ønsker til aktiviteter Bestemme hvor vi skal på tur Ha med dag (bestemme hva de skal ha med) Bli hørt når de forteller om hvordan de har det i barnehagen. De voksne må være lydhøre for dagens tema og dra det videre slik at det kanskje blir et tema/prosjekt, eller en spennende opplevelse akkurat i dag. 10

11 De minste barna formidler gjerne synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsemessige uttrykk. Vi voksne må lytte, prøve å tolke kroppsspråket og formidle til barnet at det er sett, hørt og forstått. I denne aldersgruppen utvikles viljen og vi voksne utfordres på at barnet vil og skal få prøve selv. Selvstendighetstrening skal få rom og tid. Vi voksne skal legge til rette med trygge rammer, slik at det er forutsigbare grenser for enkeltbarnet. Vi skal følge barns initiativ og ha respekt for hvor og hvordan barnet vil bestemme/gjennomføre sine initiativ i f. eks. samlingsstund. Mauren Liten? Jeg? Langt ifra. Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs og på tvers Fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? Av Inger Hagerup Samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. (Barnehageloven 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg) Foreldrerådet består av alle foreldrene i barnehagen. Her velges en leder og en vara. De skal bidra til at samarbeidet skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget består av en valgt representant for foreldrene(leder i foreldrerådet), og en valgt representant for de ansatte. Hver gruppe skal være likt representert. Representanten for eier er styrer i barnehagen. Utvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Det er dere som foreldre som har ansvaret for barns oppdragelse og danning. Foreldrene og personalet har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Alt personell har taushetsplikt. Barnehagen har spesiell opplysningsplikt i forhold til barneverntjenesten. Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som er personalets oppgave å forvalte. 11

12 Samarbeidet mellom foreldre og ansatte skal gi mulighet til å bygge gjensidig forståelse og respekt som er det beste for barnet. Vi ser på foreldrene som personalets viktigste samarbeidspartnere for å gi hvert enkelt barn et godt barnehagetilbud. Den daglige kontakten ved bringing/henting er svært viktig. Som en del av dette samarbeidet setter barnehagen av tid til foreldresamtaler for alle barn 2 ganger pr. barnehage år. (flere om ønskelig eller ved behov) Barnehagen har utarbeidet egne vurderingspunkter som er utgangspunkt for samtalen. Barnehagen inviterer til foreldremøte hver høst og vår. Vi har uformelle sammenkomster hvor vi kan hygge oss sammen, som for eksempel høstfest, Lucia markering, julekaffe, påskefrokost, kafé og sommeravslutning. Fagområdene Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver skisserer syv fagområder som alle betegnes som sentrale for opplevelse, utforskning og læring. Fagområdene er i stor grad de samme som barna møter som fag på skolen. Nedenfor følger et kort utdrag som vi legger ekstra vekt på fra hver av de 7 fagområdene som barnehagen er pålagt og følge Jfr. Rammeplanen. Kommunikasjon, språk og tekst Barnehagen skal legge til rette for en tidlig og god språkstimulering. Barnehagen skal tilby et rikt utvalg av bøker og annen tekst. (rim, regler, sanger) Kommunikasjon gjennom samtaler, dikt, rim, regler, sang, drama, foto, media og lignende utvikler barnas begrepsforståelse og utvider ordforrådet. Som arbeidsverktøy bruker barnehagen blant annet snakkepakken. Kropp, bevegelse og helse Barnehagen skal legge til rette for at barna skal få tilegne seg grunnleggende motoriske ferdigheter, fysiske egenskaper, gode vaner 12

13 innen mat, hygiene, aktivitet og hvile. Fagområdet skal legge til rette for at barna gjennom kroppslig mestring skal utvikle en positiv selvoppfatning. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur, og selv få mulighet til å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Fagområdet omhandler uttrykksformer som musikk, dans, drama, film, litteratur, språk, billedkunst og håndverk, arkitektur og design. Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter gjennom alle årstider. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Gi dem forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Gi dem opplæring i hvordan vi ferdes i og tar vare på naturen. Etikk, religion og filosofi Dette faget er med på å forme barnas måter og oppfatte verden og menneskene på, og vil prege våre verdier og holdninger. Norge er et flerkulturelt samfunn med flere religioner. Barnehagen skal respektere det mangfoldet som er representert i gruppen, og samtidig ta med den kristne kulturarvens verdier og tradisjoner. Vi skal møte barnas spørsmål med respekt, og skape gode samtaler. Vi skal utvikle toleranse og interesse for hverandre uansett hvordan vi er og ser ut. Vi skal hjelpe barna å finne løsninger i konfliktsituasjoner. Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barna møter verden utenfor familien med nysgjerrighet og tillit. Den skal også legge vekt på kunnskap og utforskning av nærmiljøet. Fagområdet omfatter også barnas mediehverdag. Antall, rom og form Tall, telling og utforskning av tid & rom er barn tidlig opptatt av. Barn utvikler sin matematiske kompetanse gjennom lek, eksperimentering, baking og hverdagsaktiviteter. Barnehagen har ansvar for å oppmuntre og legge til rette for god stimulering. Fagområdene vil sjeldent opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barns alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Se periodeplanen for avdelingene. 13

14 I alle temaene/prosjektene vi er innom dette året, finner vi igjen alle fagområdene, derfor ønsker vi ikke å spesifisere dette spesielt under hvert tema/prosjekt i kalenderen. DOKUMENTASJON OG VURDERING Planlegging/medbestemmelse Dokumentasjon Vurdering Personalet: -planleggingsdager -personalmøter -avdelingsmøter -ped.leder møter Barna: - samlinger - samtaler -møtereferater -plandokumenter - pedagogisk dokumentasjon (se avd. plan) Planleggingsdager Se avdelingens planer Foreldre: - samarbeidsrådet/utvalgets møter - foreldremøter - foreldresamtaler - møtereferater - plandokumenter - info. skriv Brukerundersøkelse Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov jf. Rammeplanen. Vurdering er et viktig verktøy når man skal planlegge det videre arbeidet i barnehagen. Vi dokumenterer arbeidet i barnehagen hvert år gjennom en perm med alle planer, evalueringer og bilder m/forklaringer fra forskjellige aktiviteter med barna. Hvorfor dokumentere: Vi observerer gjennom det daglige arbeidet for å se hva som fungerer godt (rutiner, pedagogiske opplegg, planer, foreldresamarbeid o.l) Med tanke på dette kan vi forbedre hverdagen for barna og personalet der det er nødvendig. Synliggjøre det vi gjør, dette er utgangspunkt for videre arbeid og utvikling. For å gi foreldre, kommune som barnehagemyndighet innsyn og mulighet til å komme med sitt syn på det vi gjør. Hvordan dokumentere: Bilder/film Månedsplan Årsplan 14

15 Vise ferdige produkter Dagrapporter Daglige samtaler mellom ansatte og foreldre. Hvem skal delta i vurderingsarbeidet: Alle ansatte har et ansvar for å delta aktivt. Foreldre deltar gjennom brukerundersøkelser. Foreldrene deltar på foreldremøter, foreldresamtaler og kan komme med saker til samarbeidsutvalget. GRUNNSYN Personalgruppen består av ulike mennesker, men vi arbeider bevisst med å ha et felles grunnsyn. Grunnsynet er med på å påvirke kvaliteten i møtet med menneskene i barnehagen. Vårt mål er å møte alle med anerkjennelse og respekt og vi ser på barna som likeverdige og kompetente. Gjennom strukturert tilrettelegging av omsorg, lek og læring tilpasset barnegruppa og enkeltbarnet, ønsker vi å gi barna gode utviklingsmuligheter. Vi ønsker at alle barn skal utvikle en positiv selvfølelse. Hvordan barnet blir møtt av omgivelsene vil være avgjørende for deres utvikling. Vi skal være omsorgsfulle voksne som forstår barn og anerkjenner dem: Voksne som er til stede Voksne som er oppmerksomme Voksne som bryr seg JEG ER HER Voksne som er parat til å handle = JEG SER DEG Voksne med innlevelsesevne JEG BRYR MEG Voksne i gjensidig kommunikasjon Voksne som er tydelige og trygge Voksne som skaper en positiv atmosfære SAMARBEIDSPARTNERE For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning står derfor sentralt. Både foreldre og barnehagen kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Ved samarbeid må bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes. Barnehagens samarbeidspartnere er: Elverum kommune Grunnskolen Helsestasjonen Pedagogisk- Psykologisk Tjeneste (PPT) Barne og ungdoms psykologiske tjeneste (BUP) Barneverntjenesten Logoped Spesial pedagoger Høyskolen og andre utdanningsinstitusjoner 15

16 Andre private / kommunale barnehager i kommunen Organisasjoner, bedrifter og nærmiljøet. Flyktningstjenesten Foreldresamarbeid For å sikre samarbeid med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldrene i barnehagen. Samarbeidsutvalget består av 1 representant fra eier, 1 fra de ansatte og 2 fra foreldrene. Samarbeidet mellom barnehagen og foreldrene er en selvfølgelig og svært viktig del av barnehagens arbeid. Foreldrene har rett og plikt til å delta. I Studentbarnehagen har vi satt oss som mål å ha et nært og godt samarbeid med foreldrene. Alle ansatte skal ha kunnskap om hva det innebærer å være studentforeldre og vi vil gjøre vårt beste for å tilrettelegge tilbudet ut fra studentforeldrenes behov. Dere som foreldre har mange forventninger til oss. Det er bra. Vi som barnehage har også forventninger til dere foreldre. Våre forventninger ninger til DERE som foreldre er: At dere gir oss god informasjon om barnet At dere leser all informasjon dere får fra oss At dere ser til at barnet har det den trenger av klær og utstyr At dere deltar i sammenkomster i barnehagen Sammen vil vi skape et godt miljø for deres barn som fremmer utvikling på alle områder. Er dere ikke fornøyde fortell det til oss, er dere fornøyde fortell det til ALLE ØNSKER ALLE ET FLOTT OG INNHOLDSRIKT ÅR 16