3 Status NVHs økonomiske situasjon per Vesentlige endringer i resultat- og balanseposter i forhold til tidligere regnskap

Transkript

1 Til: Styret Dato: 7. februar 2011 Fra: Administrerende direktør Styresak: S-3/12 Møtedato: Saksbehandler: JEA Årsregnskap Styrebehandling av tertialregnskapet NVH rapporterer foreløpig årsregnskapet 2011 til Kunnskapsdepartementet 15.februar 2012 og med Styrets godkjenning. Regnskapet følger vedlagt, og inkluderer ledelseskommentarer, resultat- og balanseregnskap, noter, kontantstrøm, samt øvrige rapporter påkrevd fra KD. Del 3 omhandler NVHs økonomiske situasjon basert på finansregnskapet og er stort sett lik ledelsesrapporten som KD krever ved regnskapsavleggelse. Del 4 er fokusert på internregnskapet og med betraktninger på sentrale inntekts- og kostnadsposter samt den økonomiske tilstand til budsjettenhetene. 2 Forslag til vedtak Styret godkjenner årsregnskapet for Status NVHs økonomiske situasjon per Vesentlige endringer i resultat- og balanseposter i forhold til tidligere regnskap Ordinært resultat Regnskapet per 3 tertial 2011 i forhold til regnskapet på samme tid i 2010 viser at resultatet etter ordinære aktiviteter forbedres med 2,5 mill. kr til et overskudd på 2,7 mill. kr. Etter avregninger til statskassen og BOA-aktivitet ender resultatet på 4,964 mill. kr, dette er 5,076 mill. kr bedre enn årsresultatet i Disse 4,964 mill. kr tilføres NVHs egenkapital. Regnskap mot budsjett viser disse tall. 1

2 Note Endr Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4,5 Avskrivninger 4, Nedskrivninger 4,5 Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Avregning statlig og bidragsfin. aktivitet (nettobudsj.) Sum avregninger Periodens resultat Resultatførte inntekter Resultatførte inntekter fra bevilgninger er ca. 16,7 mill. kr lavere enn ved årsskiftet 2010, hovedårsaken er 11,7 mill. kr mindre i KD-bevilgning samt investeringer som ligger 4,9 mill. kr høyere enn i 2010 (utsatt inntektsføring investering). Tilskudd og overføringer fra andre bidragsytere øker med ca. 4,6 mill. kr, hovedforklaringer er høyere inntekter fra næringsliv og private (2,7 mill. kr), gavemidler (1,2 mill. kr) og bidragsinntekter fra andre land (2,9 mill. kr). Trenden med svikt i NFR- og EU-inntekter fortsetter med en samlet reduksjon på 1,6 mill. kr (- 4 %), nedgangen er dog mindre dramatisk enn den har vært frem til Salgs og leieinntekter har økt med 8,6 mill. kr sammenlignet med 2010, hovedforklaringen er økt periodiserte inntekter på eksternt finansierte oppdragsprosjekter med 13,2 mill. kr. Ser en bort fra periodiseringen viser salgsinntektene en svikt på ca. 2,9 mill. kr i forhold til Det er hovedsakelig omsetningen på klinikkene som svikter, spesielt de tre første månedene av 2011 var dårlige. Det må trolig innsats til på en rekke områder for å rette opp omsetningssvikten. NVH må regne med fortsatt tøff konkurranse innen veterinærmedisinske tjenester for familie- og sportsdyr, 2

3 det kommer jevnlig til nye private aktører og etablerte aktører utvider stadig tilbudene sine innen spesialiserte tjenester. Tap på fordringer knyttet til salg fra klinikker og laboratorietjenester fortsettes å reduseres, kostnadsførte tap (note 13) er redusert med hele 60 % i forhold til Dog, etter de tiltak som er iverksatt for å hindre salg til ikke-kredittverdige kunder, er det allikevel ikke noen entydig nedgang i andelen fakturaer som går til inkasso. Innsatsen mot tap kundefordringer fortsetter i Resultatførte kostnader Samlet reduseres de resultatførte kostnadene med 4,8 mill. kr (- 1,2 %) i forhold til For bevilgningsfinansiert virksomhet er reduksjonen 10,2 mill. kr (-3,2 %) men i disse tall ligger prosjektavslutninger på 5,0 mill. kr (prosjekter med overskudd). På BOA-finansiert aktivitet øker det samlede kostnadsnivået med 6,3 mill. kr (8 %). Kommentarene til kostnader i avsnittet under er viet den bevilgningsfinansiert virksomhet (basis). Lønnskostnadene på basisdrift ligger 7,8 mill. kr over fjorårets nivå og med en vekst siste 12 måneder på ca. 3,7 %. De fleste administrative avdelinger har redusert lønnskostnadene siden 2010, unntaket er økonomi- og personalavdelingene (ØPA) som har økt fastlønnskostnadene med 1,7 mill. kr. i perioden (1,4 nye stillinger). Instituttene, unntatt Basam, har økt fastlønnsutbetalingene med mellom 1,7 og 2,9 mill. kr siden Driftskostnadene (eks prosjektavslutninger) har blitt redusert med 8,9 mill. kr (-7,7 %) i den samme perioden. Delvis er dette en forventet utvikling etter det gode budsjettåret 2010, videre ligger kostnadene i ,4 mill. kr over 2011 på grunn av gjenoppbyggingskostnader med brannen i NVH fortsetter å binde opp mer budsjettmidler i faste kostnader (fastlønn) og får dermed en stadig lavere andel budsjettmidler tilgjengelig for drift og investeringer. Høgskolen har som en målsetning at antallet nytilsettinger må reduseres, dette målet står ennå igjen å realisere. Slik budsjettrammene disponeres nå er utviklingen ikke bærekraftig på lang sikt. Balanse - eiendeler: Posten varige driftsmidler er 16,1 mill. kr (3 %) lavere enn ved tilsvarende periode i Note 5 viser at NVH med nåværende investeringsnivå ikke klarer å holde tritt med det kapitalslitet som er på bygninger, infrastruktur og vitenskapelig utstyr. I snitt ( ) utgjør investeringene en andel på 30 % av de årlige avskrivningene. Ser en bort fra avskrivninger på bygninger er investeringsandelen på ca. 40 % i perioden. Lave interne budsjetter på infrastruktur/utstyr/inventar og bortfall av NFRs søknadspotter for tungt- og mellomtungt utstyr er hovedårsakene. Fordringene er totalt 8,4 mill. kr (-31 %) lavere enn ved årsskifte 2010 og er på 18,3 mill. kr per Hovedforklaringen til nedgangen er kundefordringene som er hele 10,2 mill. kr lavere (- 50 %) enn i Storparten av denne reduksjonen skyldes reduserte ikke-forfalte fordringer, disse er 65 % lavere enn for ett år siden. Dette reflekterer redusert omsetning og høyere andel kredittkortkunder ved klinikkvirksomheten på Sportfamed samt lavere inntekter på flere oppdragsprosjekter. Riksrevisjonen kommenterte for 2010-regnskapet at NVH hadde relativt høye tap på fordringer. Et av tiltakene mot dette har vært å få en høyere andel bank- og kredittkortkunder. Andel bank og kredittkortomsetning har økt i 2011 men utgjør ennå bare ca. 1/20-del av salg tjenester ved høgskolen. Posten for «andre bankinnskudd» (note 17) økt med 2,7 mill. kr fra 3 tertial 2010, hovedforklaring er innbetalte midler fra Universitetsfondet i Rogaland, midler som utløser gaveforsterkning fra NFR og derfor er plassert på rentebærende konto i Norges Bank. Balanse - virksomhetskapital og gjeld: Opptjent virksomhetskapital (note 8) er økt med 4,6 mill. kr siden og kommer fra avsluttede oppdragsprosjekter på MatInf som har akkumulert overskudd over flere år. Storparten av 3

4 disse midlene vil bli brukt til investeringer i nytt utstyr på de avdelingene som utfører aktiviteten på denne typen prosjekter (analyser for Mattilsynet og Veterinærinstituttet). Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter reduseres med 4,2 mill. kr i forhold til 2010, hovedårsaken er et oppdragsprosjekt (se over) som ble avsluttet med stort overskudd (4,9 mill. kr), overskuddsmidlene er nå resultatført til virksomhetskapitalen på MatInf. Avregningene (på BOA-prosjektene) er redusert med totalt 4,9 mill. kr (-11 %) til 38, mill. kr sammenlignet med Hovedforklaringene er som omtalt ved 2 tertial reduserte tildelinger av BOA-midler samt at tidligere akkumulerte midler (utsatt aktivitet - note 15) er satt i aktivitet (ubrukte midler redusert med 24 % siden ). Nivået på avregninger viser om høgskolen akkumulerer midler til senere år (bygger opp reserver) eller bruker av tidligere oppbygginger. I 2011 har NVH således brukt av reservene sine 3.2 Vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og resultatregnskap Inkludert alle inntektskilder (KD, BOA og diverse salgsinntekter) hadde NVH per et resultat på ordinære aktiviteter på 2,7 mill. kr, resultatet var 10,8 mill. kr bedre enn budsjettert for Enhetene ved høgskolen har i 2011 budsjettert med et overforbruk hovedsakelig finansiert av akkumulerte midler fra tidligere år. I de kommende budsjettår må NVH balansere bedre planlagte aktiviteter med disponible inntekter for å unngå å akkumulere underskudd på drift. Tallene for budsjett og regnskap 2011 står i oversikt under. Budsjett pr: Regnskap Avvik budsjett/ Budsjettoppfølgingsrapport pr: regnskap Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Gebyrer og lisenser Tilskudd og overføringer fra andre Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning statlig og bidragsfin. aktivitet Sum avregninger Periodens resultat

5 Budsjettavvik driftsinntekter. De samlede driftsinntektene er 21 mill. kr (5,4 %) bedre enn budsjettert for 2011, de største avvikene er på inntekter bidragsprosjekter (49 % over budsjett) og NFR (22 % over budsjett). Budsjettene på BOA er ofte konservative og de regnskapsførte NFR-inntektene for 2011 er lavere enn foregående år. Høgskolen har ennå ikke fått etablert et koordinert program for hvordan øke inntektene på NFR og EU opp mot det historiske nivået. Også for andre inntektskilder er det positive budsjettavvik, spesielt inntekter på oppdragsprosjekt. Utviklingen på klinikkinntekter er som tidligere omtalt litt bekymringsfull der omsetning i 2011 ligger over budsjett men under tidligere års omsetning. Kanskje har NVHs klinikkomsetning nådd en topp, i så fall bør dette reflekteres i lavere aktivitet i de tilfeller der den er baserte på klinikkinntekter. Budsjettavvik driftskostnader. De samlede kostnadene ligger 10,2 mill. kr (2,7 %) under budsjettet for 2011men med ulik utvikling mellom bevilgnings- og BOA-finansiert virksomhet. Driftskostnadene på BOA ligger 22 mill. kr (35 %) over budsjett mens på bevilgningsfinansiert sektor er kostnadene 10,5 mill. kr (3,3 %) under budsjett. Årsakene til forskjellene er konservative budsjetter på BOA-siden mens på bevilgningsiden er det kostnadsfokus på grunn av lavere KD-ramme i 2011 enn i Generelt har høgskolen over flere år hatt små avvik mellom budsjett og regnskap på driftskostnadene innen bevilgningsfinansierte aktivitet. Lønnskostnadene forløper som forventet og med et lite positivt avvik for hele 2011 på 0,4 %. Kostnadene fastlønn ligger 3,0 % over budsjett, her er det BOA-virksomheten som har et negativt budsjettavvik (overskridelse) på 25 % mens bevilgningsfinansiert virksomhet har tilnærmet null i avvik. Mønsteret med negative budsjettavvik på BOA-virksomheten og positive budsjettavvik på bevilgningsfinansiert virksomhet gjentar seg for posten «andre driftskostnader». BOA ligger ca. 56 % over budsjett (14,6 mill. kr) mens bevilgningsfinansiert ligger 6,3 % under budsjett (3,8 mill. kr). Avvikene på BOA er ikke dramatiske siden de innlagte budsjetter kun reflekterer de eksternt finansierte prosjekter som var på NVH ved budsjetteringstidspunktet (januar 2011), nye prosjekter underveis i 2011 øker de regnskapsførte driftskostnadene over budsjett, dog er disse budsjettoverskridelsene fullfinansierte. NVH bør allikevel skjerpe inn at underveis i budsjettåret må det også legges inn budsjetter i økonomisystemet for nye prosjektet. NVH må bruke de kommende budsjettår til å skaffe økonomisk handlingsrom for å realisere de ønskede mål og tiltak i strategisk plan for perioden Dette skjer hovedsakelig gjennom økte inntekter på basis (herunder klinikker og oppdragsprosjekter) og BOA samt gjennom reduserte aktivitet på utvalgte områder, der både det faglige og administrative aktivitetsnivået vil måtte revurderes. Gjennomføring av budsjettet ref. tildelingsbrev NVH gjennomfører oppdraget gitt av Kunnskapsdepartementet i tildelingsbrevet for 2011, innenfor de rammene som er fastsatt gjennom budsjettildelingen. Men det er en økende risiko for at NVH i 2012 og 2013 vil måtte revurdere enkelte aktiviteter gitt den ressurssituasjon som tegner seg for høgskolen i kommende budsjettår. Høgskolen har vedtatt tiltak for budsjettåret 2012 som reduserer kostnadssiden med 7,0 mill. kr, videre aktivitetsreduksjon er forventet i 2013 Utvikling i avsatt andel av tilskudd til bevilgningsfinansiert virksomhet (ubrukte midler). Avsatt andel av tilskudd til bevilgningsfinansiert aktivitet reduseres fra 33,4 til 23,8 mill. kr fra til , en reduksjon på 7,6 mill. kr (24 %). Årsaken til reduksjon er at tidligere akkumulerte midler settes i aktivitet, hovedsakelig på grunn av lavere rammetildeling i Avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert aktivitet, som inkluderer NFR, er redusert med 1,9 mill. kr (6 %) de siste 12 månedene, der avsetning for NFR prosjekter har øket med 5,7 mill. kr til 7,9 mill. kr. 5

6 Gjennomførte investeringer i 2011 NVH har per 3 tertial foretatt aktiveringer (investeringer) på 14 mill. kr mot 9,1 mill. kr i Aktiveringene knytter seg til tungt vitenskapelig utstyr, instrumentkjøp, IKT, infrastruktur samt den siste ferdigstillelse etter brann på hesteklinikken i Spesifisert liste over de største investeringene: Klinikkutstyr, mikroskop hest - utført Analyseutstyr celleprøver - utført Infrastruktur sentrallaboratoriet - utført Infrastruktur (vann) akvarieavd. - utført CT-maskin smådyr & hesteklinikk - utført Radiologi etter brann utført Sentralt lagringssystem IT - utført Multimediasystem 6 forelesn. saler - utført I forhold til avskrivningene i 3 tertial på 30,3 mill. kr er investeringsnivået på bygg, infrastruktur, maskiner og inventar for lavt til å holde tritt med årlig kapitalslit/verdiforringelse. Skal NVH holde tritt med avskrivningene må en større del av budsjettrammen i årene fremover settes av til nødvendige utskiftninger av utstyr samt oppgradering og vedlikehold av infrastruktur og bygg. Oppsummering NVHs årsregnskap per 31. desember 2011 viser en hovedsakelig stabil utvikling i høgskolens økonomi og aktiviteter. En hovedtrend i 2011 er økende andel lønnskostnader på basisdrift, stort sett drevet av generell lønnsglidning og krav til nye administrative funksjoner (innkjøp, arkiv, HMS ol.). For instituttene er det satt i verk stillingskontroll ved nytilsettinger med blant annet en evaluering av instituttene langsiktige økonomiske vurderinger av tilsettingene. Dog har det vist seg vanskelig å stoppe nytilsettinger som er faglig begrunnet, det vurderes derfor å iverksette full stillingsstopp. Inntektene tilknyttet salg av laboratorie- og analysetjenester til offentlige og halvoffentlige etater og virksomheter holder seg noenlunde stabil. Trenden med fallende NFR- og EU inntekter fortsatte i 2011, også fra klinikkdrift er det lavere inntekter. Hovedutfordringene i 2012 blir derfor å stoppe den negative trenden på inntekter fra NFR og EU samt stabilisere økonomien i driften av dyreklinikkene. Grundig budsjettoppfølging og kostnadskontroll er nødvendig for å møte de knappere budsjettrammer i Nytilsettinger må vurderes nøye i hvert tilfelle og de må være langsiktig økonomisk forsvarlige. En annen hovedutfordring er å skaffe midler til investeringer i vitenskapelig utstyr og infrastruktur etter hvert som dette eldes og må skiftes ut. På lengre sikt er utfordringen for høgskolen å skape økonomisk handlingsrom til nye strategiske tiltak. I dagens situasjon er det få frie budsjettmidler å disponere for Styret, dermed må nye strategiske tiltak finansieres ved kutt i andre aktiviteter. Uten plan for reallokering av budsjettressurser vil høgskolens økonomi ikke være bærekraftig på lang sikt. Det kommende langtidsbudsjett for blir viktig for god kvalitet på dette arbeidet. 6

7 4 Kommentarer utvalgte deler i regnskapet. 4.1 Utvikling inntekter og kostnader for bevilgningsfinansierte virksomhet (basis). Denne del fokuserer på den aktivitet ved høgskolen som finansieres av KD-midler eller andre frie inntekter (altså eks. eksternt finansierte prosjekter BOA) som kan benyttes til å støtte opp under kjerneaktivitetene forskning, undervisning og formidling. Generelt vurderes de historiske regnskapstall som det beste sammenlignings- og vurderingsgrunnlag. Inntekter. Utviklingen i inntekter siden 2008 på basisdriften vises i tabellen under: Regnskap Endring 12 mnd Endring 24 mnd Bevilgninger KD Salgs- og klinikkinntekter Kursinntekter Leieinntekter Tilskudd/refusjoner (V.I. osv) Andre driftsinntekter Sum inntekter basis Alle tall i tusen Samlet er inntektene for 2011 ca. 12,5 mill. kr lavere enn i Budsjettrammen fra KD var særlig god i 2010, reduksjonen i KD-ramme 2011 forklarer mesteparten av nedgangen. Salgs- og klinikkene er redusert i forhold til 2010 med 1,2 mill. kr, det gjelder både salg av laboratorie-/analysetjenester og klinikkinntektene. Tallene for de ulike enhetene viser denne utviklingen for salgs- klinikkinntekter: Salgs- og klinikkinntekter BasAM MatInf SportFaMed ProdMed Forsøksdyravd Sum SportFaMed hadde budsjettert med 2,8 mill. kr høyere inntekter i 2011 enn regnskapstallene, det kan spørres om ikke videre inntektsøkninger blir vanskelig å oppnå for instituttet. Instituttet har hatt en pen inntektsøkning fra klinikkene de senere år, videre økning er kanskje vanskelig med nåværende bemanning og organisering av klinikkdriften. Posten andre driftsinntekter er påvirket av inntektsperiodiseringer, blant annet 1,8 mill. kr (gavemidler fra Universitetsfondet i Rogaland), ingen reelle inntektsposter er påvirket av denne endringen. Inntektsfordelingen for basisdrift ser slik ut: 7

8 Salgs og klinikkinntekter utgjør en viktig del av høyskolens samlede inntekter. Kostnader. Utviklingen i lønn- og driftskostnader på basisdriften fra 2008 til 2011 er denne: Regnskap Endring 12 mnd Endring 24 mnd Lønnskostnader Andre driftskostnader (eks prosjektavsl.) Av- og nedskrivinger Sum kostnader Andel lønnskostnader 65 % 70 % 67 % 72 % 66 % Andel driftskostnader 35 % 30 % 33 % 28 % -34 % Økning lønnskostnader årlig 6 % 6 % 4 % Lønnskostnadene har økt med ca. 4 % siden 2010 og svakt over lønnsveksten generelt i samfunnet på 3,6 % i Lønnskostnadene avviker mindre fra budsjettet for Økning i 2011 er størst innen administrasjon, hovedforklaringen er oppgradering av økonomi- og personalavdelingene som fikk tilført 1,4 stillinger fra 1 tertial Ellers er en del teknikere tilsatt på de 4 instituttene. Tabellen under viser utviklingen i lønnskostnadene skilt mellom sentraladministrasjonen og instituttene. Institutt/administrasjon Admin Økning admin Økning admin. % 9 % 5 % 7 % Institutt Økning institutt Økning institutt % 6 % 6 % 3 % Lønnsandelen av driftskostnadene økt også i 2011 og utgjør nå 72 % andel for hele høgskolen, dette er rekordhøyt. Forholdet mellom kostnadstypene de 4 siste driftsår er denne: 8

9 På instituttene er lønnsandelene disse: Institutt BasAM MatInf SportFaMed ProdMed Lønnsandel 76 % 75 % 84 % 80 % Driftskostnadene (eks. avskrivninger og reisekostnader) økte betraktelig fra 2009 til 2010 på grunn av en romslig KD-ramme. I 2011 preges kostnadene av lavere rammetildeling samt at noen enheter bruker oppsparte midler til å gjøre nødvendige oppgraderinger og erstatte lettere laboratorieutstyr. Det viktigste er at organisasjonen har klart å redusere kostnadene til nivået før 2010 gitt den lavere KD-rammen etter En mer detaljert oversikt over driftskostnadene ses av tabellen under: Andre driftskostnader Endr. 12 mnd Endr.12 mnd % Endr. 24 mnd % Div. fremmedtjenester % -31 % Frakt & transport salg % 4 % Kostnad transport/drivstoff % 6 % Kontor/trykk/seminar % 6 % Leie maskiner/inventar/data % -19 % Lokaler/energi/renhold % -11 % Reparasjon & vedlikehold % 2 % Telefon/datakomm % 23 % Verktøy/inventar/IT % -13 % Bankgebyr div kost % -8 % Kontingent, gave % 2 % Lisens-/patenkostn % -23 % Reise/diett/bilgodtgj % -1 % Salg/reklame/repr.kostn % -46 % Tap avg anleggsm. ol % 76 % Forsikring/garanti/service % 91 % Alle tall i tusen. Avvik: minus er negativt Tidligere i 2011 har det vært stort fokus på energikostnadene som har vist en stor økning i 2010 og i Hovedårsakene har vært generelt stigende energipriser og kalde vintre de to siste årene. En mild høst/forvinter 2011 sørget for at energikostnadene endte ca. 2,0 mill. kr under toppåret 2010 men ennå ca. 1,5 mill. kr over de historiske snittnivåer. Siden TA sin budsjettramme ble styrket med 1,5 mill. kr for budsjettåret 2012 er det et håp om at dette skal dekke den prisøkning som ser ut til å ha stabilisert seg over det historiske nivå før

10 Ved siden av den romslige KD-rammen 2010 setter brannen i 2009 sitt preg på driftskostnadene i 2010 og forklarer delvis den store nedgangen på 7,8 mill. kr i posten reparasjon og vedlikehold. De underliggende kostnadspostene vedlikehold/bygningsmessige reparasjoner og reparasjoner teknisk anlegg ligger hele 6,7 mill. kr under regnskapet for Dermed forklarer disse underpostene storparten av nedgangen i driftskostnader for En kostnadspost som ser ut til å ha stabilisert seg på et høyt nivå siden 2010 er kostnadene for diverse fremmedtjenester. Denne post inkluderer blant annet konsulenter, ekstern drift tunge IT-systemer og tjenesteavgift til Uninett. Hovedårsaken til økningen siden 2010 er innleie av Hospitalitet AS til å rådgi NVH inn i byggeprosessen for DnU (Ås), dette har kostet NVH 2,0 mill. kr årlig. En annen økning på denne posten er innkjøp av undervisningstjenester. For de øvrige kostnadspostene er det mindre endringer. Generelt har det å holde kontroll på budsjetterte kostnader ikke vært det største problem ved høgskolen, kostnadskontrollen er stort sett god på både institutter og administrative enheter. Problemet er mer å styre aktivitetsnivået som ligger bak kostnadene og som fortrinnsvis blir styrt gjennom den overordnede rammetildelingen som Styret gjør hvert år. Når høgskolen nå skal skaffe seg handlingsrom frem til 2014 er det reduksjon i aktiviteter som er avgjørende for om dette lykkes, ikke mer kostnadskontroll. Ubrukte midler (utsatt aktivitet). KD krever at institusjonene rapporterer om ubrukte midler av den årlige KD-bevilgningen, midlene settes av som en forpliktelse i balansen. På NVH fordeler disse ubrukte midlene seg slik per enhet per 31. desember 2011: Institutt/avdeling 1T T T T T T 2011 Endr. 2T tertial Endr. siste år Sekretariat Studieavdeling Teknisk avdeling Info Rektorat SEVU IT-avdeling Bibliotek Økonomi Basam MatInf SportFaMed ProdMed Forsøksdyravd Styret Samlet NVH NB. Minus = reserve. Endring siste tertial: minustall viser oppbygging reserver ("overskudd" på drift) Utviklingen siste 12 måneder (kolonne «endr. siste år») viser at avsetningene ubrukte midler samlet sett er redusert med ca. 8,0 mill. kr men med ulik utvikling for budsjettenhetene. Sekretariatet, biblioteket og ProdMed har bygget opp reservene mest siden årsskifte 2010, mens Styret, SportFaMed og MatInf står for den største reduksjonen i akkumulerte midler. For budsjettenheten til Styret gjenspeiler reduksjonen i akkumulerte midler at det er tatt midler fra Styrets reserve for å styrke budsjettrammen for Utvikling for Sportfamed er bekymringsfull selv om en stor del av nedbyggingen skyldes et stort instrumentkjøp. Sportfamed har et akkumulert underskudd på 5 mill. kr, en økning på 4,8 mill. kr siden årsskiftet Hovedforklaringene er innkjøp av CT-skanner (2,4 mill. kr) samt lavere omsetning på klinikkdriften smådyr. Denne utviklingen kan ikke fortsette og om ikke trenden snur første halvår 2012 må Styret vurdere tyngre grep for å få driften på instituttet i balanse med inntektene. Teknisk avdeling har i 2011 snudd trenden med reduserte reserver, akkumulert overforbruk er redusert fra 4,7 per 1 tertial 2011 til 1,5 mill. kr per 3 tertial En sentral forklaring er lavere energikostnader på grunn av den milde forvinteren. Hvis det viser seg at energikostnadene for vinteren 2011/2012 blir lavere enn budsjettert vil deler av de innsparte midlene bli omdisponert til vedlikehold og ombygginger. 10

11 4.2 Eksternt finansiert aktivitet (BOA) Inntekter eksternt finansierte prosjekter (NFR/EU/oppdrag/øvrige bidrag). Analysen rundt tilgang av inntekter til eksternt finansierte prosjekter konkluderte med at NVH over flere år har hatt en negativ trend på prosjektsiden med lavere inntekter og færre prosjekter. Utviklingen innen de 4 prosjekttypene (iht. KDs definisjoner) de siste 5 år viser følgende tall: NFR EU Øvrige bidrag Oppdrag KD har revidert metoden for inntektsføring innen BOA flere ganger siden 2008, tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare over hele perioden innen de to klassifiseringene oppdrags- og øvrige bidragsprosjekter. For NFR og EU har inntektsføringen har vært tilnærmet uendret. Den negative trenden for prosjektinntekter fortsetter i 2011, dette vil påvirke høgskolen med færre insentivmidler fra KD i Etter en topp i 2009 ligger EU-inntektene nesten på et historisk lavmål, det samme gjelder for NFR. Foruten omsetning er også antall prosjekter for de to finansieringskildene lave. Grafisk ser utviklingen siden 2007 slik ut: Tallene over er bruttotall, det vil si de viser innbetalte prosjektmidler og viser bedre suksessraten NVH har på å skaffe seg nye prosjektinntekter enn de nettoinntektene som NVH rapporterer til Kunnskapsdepartementet. Utviklingen i brutto NFR-inntekter siden 2007 viser denne utvikling: 11

12 Trenden for NFR-prosjekter fortsetter å være nedadgående per 3 tertial 2011 og bekrefter analysen fra årsoppgjøret Nedgangen vil gi en beskjeden reduksjon i insentivmidler fra KD i Inntekter på EU-prosjekter gav tidligere særlig høy uttelling i KDs finansieringsmodell mot høyskolene (mellom 2,0 og 1,8 kr i insentiv per kr i prosjektinntekt), fra budsjettåret 2012 har KD justert ned insentivsatsen til 1,3 kr per kr i prosjektinntekt. Utviklingen i EU-bruttoinntekter viser: Den reduserte EU-inntekten vil redusere utbetalingen av EU-insentiv til høgskolen i 2013 med ca. 1,2 mill. kr. 12

13 4.3 Virksomhetskapital Utviklingen i virksomhetskapitalen (egenkapital) siden årsskifte og fordelt på de ulike enhetene viser følgende tall: Annen opptjent virksomhetskapital Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital -312 Overført til/fra bunden virksomhetskapital 0 Overført fra periodens resultat Annen opptjent virksomhetskapital Økningen på 4,962 mill. kr skyldtes et avsluttet oppdragsprosjekt på MatInf som selger analysetjenester til Mattilsynet. Fordelt per er status for virksomhetskapitalen per enhet denne: Styret 632 Seksjon for e/videreutdanning 119 BasAm MatInf SportFaMed ProdMed Sum Virksomhetskapitalen kan enhetene bruke til drift og investeringer. 5 Resultatene ved institutter og avdelinger (basisdrift). I tabellen nedenfor gis en oversikt over enhetenes ordinære resultater (BFV), dvs. uten bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Tabellen angir et først et isolert driftsresultat for 2011 og viser hvordan den enkelte enhet klarer seg med den budsjettramme som ble tildelt i Derpå er overført saldo fra 2010 (akkumulert resultat fra 2010) lagt til for å vise enhetens samlede økonomiske status per 31. desember Resultatregnskap sentraladministrasjonen Resultatregnskap for de ulike avdelingene på sentraladministrasjonen sees under. Resultatregnskap basis 2011 Sekretariatet SFA Teknisk Informasjon Rektoratet SEVU IT Biblioteket Øk./ personal Sum inntekter Lønns- og personalkostnader Avskrivninger Øvrige driftskostnader Sum kostnader Driftsresultat isolert for Overført resultat fra Akkumulert resultat (UB 2011) Alle tall i tusen, minus er overskudd. 470 De fleste administrative enheter klarte å drive i balanse eller overskudd med den rammen som de mottok for Best ut kom sekretariatet, biblioteket og studieavdelingen mens både IT-avdelingen og rektoratet har drevet med underskudd i Avdelingene har til en viss grad selvstendighet til å planlegge overskuddseller underskuddsdrift så lenge de har en plan for hvordan disponere restmidler eller dekke inn underskudd i påfølgende år. Enheter som har store overskudd og ikke har noen utsatt aktivitet får trukket overskuddene inn til refordeling andre formål. For 2011 gjelder dette sekretariatet, studieavdelingen og biblioteket. Ingen av avdelingene har mottatt midler i 2011 til å dekke tidligere underskudd, dette må fortrinnsvis dekkes over avdelingens eget budsjett. 13

14 Utviklingen de to siste driftsår samt budsjettavvik for de ulike administrative avdelingene i 2011 står i tabellen under. Regnskap akkumulert Regnskap 10 Regnskap 11 Budsjett 11 Budsjettavvik 1 Sekretariatet Studieavd Teknisk avdeling Informasjonsavdeling Senter for EVU IT-avdeling Biblioteket Økonomiavdeling Totalsum Alle tall i tusen, minus er overskudd Under kommenteres regnskapsstatus for den enkelte avdeling. Sekretariatet: Avdelingen har foruten budsjettmidler til sekretariatsfunksjonene også midler til fusjonsprosessen DnU og adm. direktørs satsningsmidler. Driften av sekretariatsfunksjonene har gått med underskudd 2 år på rad fordi en del kostnader tilknyttet fusjonen har blitt belastet sekretariatet. Storparten av det akkumulerte overskudd blir trukket inn og refordelt. 1,8 mill. kr av overskuddet 2011 går til potten for vitenskapelig utstyr. Sekretariatet er videre pålagt å holde kostnadene for fusjonsprosessen tydelig avskilt fra drift av sekretariatsfunksjonen. Studieavdelingen. Avdelingen har fått ymse rammeøkninger til ulike prosjekt og nye funksjoner de senere år. Spesielt til innføring FS (studieadministrativt system) ble det bevilget midler over rammen. Det store positive budsjettavviket i 2011 skyldtes hovedsakelig at avdelingen ikke hadde større utviklingsprosjekter i året. Utviklingen i 2010 og 2011 viser at avdelingen er tilstrekkelig finansiert, storparten av det akkumulerte overskuddet per trekkes inn og refordeles igjennom budsjettrammen I 2012 starter tyngre prosjekter, delvis i forbindelse med fusjonsprosessen, herunder Fronter, Time-edit og EAEVEsertifiseringen. Det regnes derfor ikke med noen overskudd på drift i Teknisk avdeling. Etter kalde vintre har energikostnadene bidratt til at avdelingen står med et samlet underskudd på 1,5 mill. kr ved utgangen av Avdelingen har holdt igjen på andre kostnader (lønn, vedlikehold) for å dekke inn deler av underskuddet som energikostnadene har påført avdelingen. Dette har delvis bidratt til at etterslep vedlikehold har økt i denne perioden. Fra 2012 er avdelingens ramme styrket med 1,5 mill. kr (varig virkning), estimatet er at dette i snitt vil dekke de generelt økte energikostnadene. Avdelingen har ikke mottatt midler i 2011 utenfor rammen til ønskede vedlikeholdsprosjekter. TA har tidligere anslått at vedlikeholdsbudsjettet ved NVH er på ca. 44 kr per kvadratmeter, Statsbyggs anslag er 255 kr per kvadratmeter som en standard for å holde byggenes standard vedlike. Tallene bekreftes delvis ved at avskrivningen på NVHs bygg er langt høyere enn det som reinvesteres for å holde bygg og infrastruktur i god stand. Over tid vil dette merkes ved stadig flere nødreparasjoner og akutte problemer med drift. På lang sikt må derfor rammene styrkes til kostnader innen tyngre vedlikehold og reparasjoner samt omstilling av arealer til nye driftsformer. Informasjonsavdelingen. Avdelingen holder et høyt aktivitetsnivå, noe som merkes på store negative budsjettavvik både i 2010 og Etter en stor budsjettoverskridelse på 0,5 mill. kr i 2011 er avdelingens leder pålagt å redusere aktivitetsnivået i 2012 for å dekke inn noe av tidligere års overforbruk. Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) Senteret har bak seg et aktivt år med høy kursaktivitet, gode dialoger med potensielle kunder for nye kurs (Mattilsynet f. eks) og høyt antall deltakere på de avholdte kursene. Dette har slått positivt ut på inntektene 14

15 og overskuddet. SEVU er pålagt å drive med overskudd, samt å betale dekningsbidrag til de enhetene som bistår senteret med kursholdere og andre ressurser. Antallet deltakere og overskuddet viser at senteret har klart den vanskelige balansegangen mellom å dekke inn alle kostnader samtidig som kursavgiftene ikke er for høye. Overskuddsmidlene per beholdes på avdelingen inntil videre, det oppstår ofte behov for innkjøp av dyrere utstyr som brukes på kursene og som nedbetales over tid fra de ulike kursene. Senteret har i 2011 investert kr i utstyr brukt på kurs i rehabilitering. Det er derfor besluttet å la SEVU beholde en økonomisk buffer til slike investeringsbehov. Det gjenstår å overføre mindre beløp til instituttene for et kurs med oppstart i IT-avdelingen Denne driftskritiske avdelingen har vært igjennom et utfordrende år på flere måter. Kjernepersonell har sluttet, nye driftsnødvendige systemer er tatt i bruk, nye pålegg om systemer eller sertifiseringer krever ressurser og det ble ikke gitt midler utenfor rammen til større prosjekter i Samtidig med dette opplever avdelingen at summen av alle enkeltønsker fra individer, forskningsgrupper og avdelinger er økende og utfordrer driften av faste planlagte aktiviteter. Avdelingen har sammenlignet med andre IT-avdelinger i sektoren en særlig lav bemanning. Overskuddet fra 2010 på ca. 0,9 mill. kr er redusert til 0,2 mill. kr per 31. desember Årsakene til det negative budsjettavviket skyldes høyere kostnader på drift der en del har tilkommet som et resultat av pålegg eksternt og ønsker internt. Det er ikke usannsynlig at avdelingen vil gå med driftsunderskudd i 2012 og at det i løpet av driftsåret må bevilges midler til forventede ekstrakostnader som et resultat av sammenslåingen med UMB. Biblioteket Er tidligere tildelt ekstra midler til styring av rammen for å møte økte kostnader ved elektroniske tidsskrifter og vitenskapelige databaser. Kostnadsøkningen ble ikke vært så stor som forventet i 2011, samtidig har avdelingen holdt igjen på hvilke tidsskrifter som høgskolen abonnerer på. Videre har en stilling vært holdt ledig i 6 måneder og har også bidratt til det positiv budsjettavviket på 1,0 mill. kr. 0,8 mill. kr av disse midlene trekkes inn til å styrke høgskolens interne budsjettrammer i Det kan ikke påregnes at avdelingen går med like store overskudd for 2012, derfor er budsjettrammen ikke foreslått kuttet ennå. Økonomi- og personalavdelingene (ØPA) De to avdelingene deler budsjettkoder for å forenkle administrasjon. Et akkumulert underskudd fra 2010 på ca. 0,9 mill. kr hadde sitt opphav i innleie av konsulenter til driftskritiske oppgaver. ØPA ble tildelt 1,4 stillinger fra 2011 for å styrke personalfunksjonene samt kurs få prosjektcontroller på heltid. Per er underskuddet redusert til ca. 0,5 mill. kr, hovedsakelig på grunn av bedre inntekter fra dekningsbidrag (som føres inn på budsjettkoden til ØPA) men også på grunn av god kontroll på driftskostnadene. Begge avdelingene har trolig kapasitet til å møte ressursbehovene som kreves inn i det administrative fusjonsarbeidet som er startet og fortsetter ut Resultatregnskap institutter, forsøksdyr, rektorat og Styret. Regnskapstallene for disse enhetene i 2011 er som følgende. Resultatregnskap basis 2011 Rektoratet BasAm MatInf Sport- FaMed Prod-Med Forsøks dyr Styret Sum inntekter Lønns- og personalkostnader Avskrivninger Øvrige driftskostnader Sum kostnader Driftsresultat isolert for Overført resultat fra Akkumulert resultat (UB 2011) Alle tall i tusen, minus er overskudd

16 Legg merke til at tallene over er resultatregnskap for basisdriften og inkluderer resultater av eventuell avsluttede prosjekter (over- eller underskudd) innen BOA-virksomheten. Resultatregnskap for de to siste driftsårene vises i tabell under, dette inkluderer IKKE midler fra avsluttede prosjekter. Regnskap akkumulert Regnskap 10 Regnskap 11 Budsjett 11 Budsjettavvik 11 BasAM MatInf SportFaMed ProdMed Forsøksdyravd Styret Rektorat Totalsum Alle tall i tusen, minus er overskudd På et overordnet nivå ser en at trenden er svakere resultater for instituttene når 2011 sammenlignes med Hovedårsaken er den lavere KD-ramme som ble gitt i 2011 og en del innsatsmidler gitt i 2010 ennå sto igjen ubrukt ved årsskifte 2010/2011. De store positive budsjettavvikene skyldes mer urealistiske budsjetter siden enhetene ennå budsjetterer i null (gammel budsjettregel i Staten) enn at enhetene har oppnådd reelle budsjettforbedringer på grunn av høyere inntekter eller lavere kostnader. Under følger kommentarer for den enkelte enhet. BasAm Hovedårsaken til det positive budsjettavviket på 7,0 mill. kr er delvis ledighet i stillinger som er under tilsetting samt tilbakehold av planlagt kostnader. Enheten budsjetterer basisdriften nesten i null på tross av at den ikke har planer om å bruke av de oppsparte midlene, et mer realistisk budsjett ville bedret dets kvalitet til å styre driften gjennom året. Instituttet melder at behovet er stort for investeringer i vitenskapelig utstyr for å kunne erstatte utstyr som eldes. De midler instituttets fagseksjoner holder av selv årlig klarer ikke å dekke investeringsbehovet. Videre har instituttet relativt høy risiko for å måtte dekke lønnskostnader ved tilsatte som per i dag lønnes over oppdragsprosjekter. Et fagmiljø ved enheten går med underskudd per i dag på sin oppdragsvirksomhet og klarer ikke å dekke de direkte kostnadene ved lønn og drift. Høyskolen vil ofte ha problemer med å si opp tilsatte på slik aktivitet siden de har vært tilsatt over såpass langt tid at de kan kreve fast tilsetting. Basam har høy aktivitet på prosjektsiden og med mange og store bidragsprosjekt (NFR, EU) ved siden av den omtalte oppdragsvirksomheten. Dette bidrar til gode forskningsresultater men gjør det også mer utfordrende å styre instituttet økonomisk. Instituttet estimerer at 2012 blir et tøffere år økonomiske enn Høgskolen vedtok i styremøte å trekke inn 1,0 mill. kr fra det akkumulerte overskuddet på instituttet. Det kan ikke påregnes at instituttet har like god økonomi etter 2012 som gjør videre inndragninger mulig. MatInf Instituttet er det andre store forskningsinstituttet ved siden av BasAm og nyter godt av å ha høy omsetning av oppdragsvirksomhet til eksterne aktører. Disse aktivitetene (salg analysetjenester osv.) bidrar vesentlig til at instituttet har den solide økonomien det har ved utgangen av Enheten melder selv at drift har gått som planlagt i 2011 uten de store overraskelsene på inntekts- eller kostnadssiden. Et stort oppdragsprosjekt ble avsluttet i 2011 og overskuddet på ca. 5,0 mill. kr ble overført til basis, midlene skal anvendes til utstyr i løpet av Lik BasAm holder flere fagseksjoner ved instituttet midler av til erstatning utrangert utstyr eller til nyinvesteringer. SportFaMed Instituttet leverer et negativt resultat for ordinær KD virksomhet på hele 4,8 mill. kr i 2011 og med et negativt budsjettavvik på ca. 5 mill. kr. Instituttet rapporterer at hovedårsakene til underskuddet er erstatning av nødvendig utstyr på klinikkdriften (CT-maskin til ca. 2,4 mill. kr) samt lavere inntekter fra smådyrklinikken enn budsjettert. Både lønns- og driftskostnadene forløper noenlunde som budsjettert og er ikke skyld i den negative utviklingen. Hesteklinikken har hatt en positiv utvikling i 2011 både på omsetning, tap fordringer og generell drift. Smådyrklinikken har problemer med å øke omsetningen til et nivå som gjør at den driver i balanse. Det er lagt inn flere personalressurser på avdelingen for å håndtere sykefraværsproblematikk, dette bidrar til at 16

17 avdelingen isolert sett har drevet med underskudd i Med det høye aktivitetsnivået som er på klinikkdriften virker organiseringen og koordineringen av ressursene og drift på smådyrklinikken problematisk med dagens modell. Dette medfører tilfeller av redusert aktivitet for å unngå arbeidspress på noen av tilsattgruppen og tilhørende høyt sykefravær. Instituttet håper ny klinikksjef kan bedre utviklingen av disse problematiske forhold på smådyrklinikken i NVH sitt Styre må følge utviklingen ved instituttet og smådyrklinikken nøye i Hvis det ikke er tegn til bedring i løpet av det første halvår 2012 må Styret vurdere å ta grep for å hjelpe instituttet med å stabilisere økonomien. ProdMed ProdMed leverer et positivt isolert driftsresultat på 1,4 mill. kr på basisvirksomheten, akkumulert er resultatet på 0,5 mill. kr. Enheten melder om stabil drift og økonomi uten de store utfordringer i Lønnsandelen er på 83 % og enheten har lav fleksibilitet i å redusere den faste kostnadsrammen om det blir nødvendig. Instituttet har små midler til investeringer og utskifting utstyr. Økonomien på instituttet vurderes til å være stabil men uten midler til større strategiske grep om det skulle vise seg nødvendig i fremtiden. Forsøksdyravdelingen Avdelingen har sunn drift, god økonomi og klarer å investere i nødvendig infrastruktur. Reduksjon i akkumulerte midler er planlagt og der midlene har gått til oppgraderinger utstyr. Fra er avdelingen lagt inn under ProdMed. Rektorat Avdelingen ender med et akkumulert underskudd på 0,460 mill. kr for Hovedårsaken er for mye utdelte midler over UFE samt dekning av et seminar (relatert til fusjonsprosessen) som skulle vært dekket av SAK-midler. For øvrig vurderes rektoratet å ha god kontroll på tildelte midler. Styret Styrets reserve er redusert med ca. 5,4 mill. kr i 2011, årsaken er midler trukket ut for å støtte budsjettrammen i Styret bør være varsom med å vedta videre bruk av reserven og forbeholde den til de tilfeller der midler går til å støtte strategiske viktige tiltak. 17