Regnskap per andre tertial 2011

Transkript

1 Til: Styret Dato: 23. september 2011 Fra: Administrerende direktør Styresak: S-73/11 Møtedato: Saksbehandler: JEA Regnskap per andre tertial Styrebehandling av tertialregnskapet NVH rapporterer regnskapet per andre tertial 2011 til Kunnskapsdepartementet 1.oktober 2011 og med Styrets godkjenning. Regnskapet følger vedlagt, og inkluderer ledelseskommentarer, resultat- og balanseregnskap, noter, kontantstrøm, samt øvrige rapporter påkrevd fra KD. Del 3 omhandler NVHs økonomiske situasjon basert på finansregnskapet og er stort sett lik ledelsesrapporten som KD krever for hvert tertial. Del 4 er fokusert på internregnskapet og med betraktninger på sentrale inntekts- og kostnadsposter samt den økonomiske tilstand til budsjettenhetene. 2 Forslag til vedtak Styret godkjenner regnskapet per andre tertial Status NVHs samlede økonomiske situasjon per Resultat. Inkludert alle inntektskilder, det vil si KD, diverse salgsinntekter og eksternt finansierte prosjekter (BOA) hadde NVH per et resultat på ordinære aktiviteter på 2,8 mill. kr. I forhold til budsjett er dette resultatet ca. 6,3 mill. kr bedre, enhetene har altså budsjettert med et overforbruk finansiert hovedsakelig av akkumulerte midler fra tidligere år. Etter avregning mot statskassen og BOA-virksomheten ender NVH opp med et lite overskudd på kr, disse midlene tillegges NVHs egenkapital. Regnskap mot budsjett viser disse tall. 1

2 Avvik budsjett - regnskap per 2 tertial 2011 Budsjett pr. 2 tertial Regnskap pr. 2 tertial Avvik budsjett/ regnskap Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Gebyrer og lisenser Tilskudd og overføringer fra andre (BOA/eksternt fin. prosjekt) Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 3 3 Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av ordinære aktiviteter Sum avregninger statskassen og BOA Periodens resultat Inntektene på eksternt finansiert aktivitet (BOA= bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet) ligger hele 10,6 mill. kr over budsjett, men budsjettallene er konservativt satt. Også inntektene fra KD ligger over budsjett, avvikene skyldes ekstra SAK-midler fra KD samt forskningsmidler utdelt til institutter som de ikke budsjettert. Salgs- og leieinntekter er ca. 2,0 mill. kr under budsjett, hovedårsaken er svikt i de budsjetterte klinikkinntektene på SportFamed på i underkant av 2,3 mill. kr. Lønnskostnadene forløper noenlunde som forventet, flere av instituttene venter med å tilsette i ledige stillinger om mulig. Driftskostnadene 5,8 mill. kr over budsjett, herunder har Matinf, Teknisk avdeling, SEVU og forsøksdyravdelingen større avvik, storparten forventes å gi effekt på årsregnskapet. Driftsresultatet viser at de fleste enhetene ved NVH holder god kontroll på aktivitet og tildelte budsjettmidler. Instituttene Basam og Matinf har underforbruk i forhold til budsjett mens Sportfamed sliter med å drive i henhold til oppsatt budsjettramme. Teknisk avdeling har merforbruk på energi, avdelingen må tilføres ekstramidler på neste års budsjettramme for å møte de høyere energikostnadene. Regnskapet per 2 tertial 2011 i forhold til regnskapet på samme tid i 2010 viser at resultat etter ordinære aktiviteter svekkes med 2,7 mill. kr. Etter avregninger til statskassen og BOA-aktivitet er resultatet marginalt dårligere, kr. Tallene viser: 2

3 Resultatregnskap per 2 tertial tertial tertial 2010 Endring Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre (BOA/eksternt fin. prosjekt) Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av ordinære aktiviteter Sum avregninger statskassen og BOA Periodens resultat Inntektene på eksternt finansierte prosjekter/boa er nesten 2,4 mill. kr dårligere enn ved 2 tertial 2010 og med størst svikt på NFR med 4,3 mill. kr og EU med 2,0 mill. kr. Positivt er at inntektene (og aktiviteten) på oppdragsprosjekter igjen øker, disse er opp 2,4 mill. kr sammenlignet mot 2 tertial Lønnskostnadene er ca. 6,2 mill. kr over fjorårets nivå, en vekst siste 12 måneder på ca. 3,9 %. Lønnsveksten på basisdrift er 4,9 % mens på eksternt finansiert aktivitet ligger den på 1,1 %, dette siste skyldes litt lavere aktivitet på prosjektene. NVH må fortsatt ha fokus på at ingen enheter tilsetter flere i faste stillinger enn de har budsjettmidler til å disponere på lang sikt. For andre driftskostnader er det en nedgang på ca. 5,2 mill. kr, hovedårsak er at 2010 var et år med relativt høyt aktivitetsnivå på grunn av den romslige tildelingsrammen fra KD dette året. Balanseposter: Posten varige driftsmidler er 33,6 mill. kr (5,8 %) lavere enn ved tilsvarende periode i 2010, NVH klarer ikke med nåværende rammer eller aktivitetsnivå å investere i takt med kapitalslitet (avskrivningene), lave interne budsjetter på infrastruktur/utstyr/inventar og bortfall av NFRs søknadspotter for tungt- og mellomtungt utstyr er to hovedårsaker. Kundefordringer (før avsetning til tap, se note 13) ligger stabilt på 11,9 og er lik tallene fra 2 tertial Dette tyder på at NVH ikke har klart å få mer av omsetningen på dyreklinikkene over på bank- og kredittkort, dette er at av punktene for å få ned tap ved fakturasalg. NVH har over tid slitt med høye tap på fordringer, noe også Riksrevisjonen har kommentert. Det er iverksatt ulike tiltak for å redusere disse tapene. Forfalte kundefordringer reduseres med 555 tkr (22 %) fra 2 tertial i 2010 til i år, trolig er økt bruk av kredittsjekk og sperring av dårlige kunder hovedforklaringene på de reduserte tapene. Det er avskrevet tap på kundefordringer med kr hittil i 2011, ca over 2 tertial 2010 (NVH tapsfører fordringer som er over 2 år gamle). Bankinnskudd og kontanter (note 17) reduseres med 40,2 mill. (30 %) kr fra 2 tertial 2010, Hovedforklaring er at KD fra 2011 betaler ut rammen første måned i tertialene og ikke månedlig som tidligere. Videre bruker NVH nå mer av akkumulerte midler enn tidligere fra utsatt aktivitet på basisdrift og innen prosjektaktivitet. På kreditsiden i balansen (gjeld og egenkapital) er det mindre endringer i forhold til 2 tertial 2010, avregningene (bl.a. BOA-prosjektene) reduseres med 36,6 mill. kr (45 %) til 45,5 mill. kr. Hovedårsakene er 3

4 som omtalt ved 1 tertial 2011 reduserte tildelinger av BOA-midler samt at tidligere akkumulerte midler (utsatt aktivitet- note 15) er satt i aktivitet. Gjennomføring av budsjettet ref. tildelingsbrev NVH gjennomfører oppdraget gitt av Kunnskapsdepartementet i tildelingsbrevet for 2011, innenfor de rammene som er fastsatt gjennom budsjettildelingen. Men det er en risiko for at NVH i 2012 vil måtte revurdere enkelte aktiviteter gitt den ressurssituasjon som tegner seg for høgskolen i kommende periode. Et utslag av dette er at de allerede vedtatte tiltak for budsjettåret 2012 som skal redusere kostnadssiden med 7,0 mill. kr (handlingsromkomiteen). Utvikling i avsatt andel av tilskudd til bevilgningsfinansiert virksomhet. Avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert aktivitet med holder seg nesten uendret og reduseres med kr til 33,56 mill. kr fra til Avsetning på bevilgningsfinansiert aktivitet relatert til tildelingen fra KD reduseres med 4,1 mill. kr mens avsetning for NFR øker med 4 mill. kr. Gjennomførte investeringer hittil i NVH har per 2 tertial foretatt aktiveringer (investeringer) på 8,1 mill. kr mot 5,1 mill. i samme periode i Aktiveringene knytter seg til instrumentkjøp, IKT, infrastruktur samt den siste ferdigstillelse etter brann på hesteklinikken i Spesifisert liste over de største investeringene viser: Klinikkutstyr, mikroskop hest - utført Analyseutstyr celleprøver - utført Infrastruktur sentrallaboratoriet - utført Infrastruktur (vann) akvarieavd. - utført CT-maskin smådyr & hesteklinikk - utført Vitenskapelig utstyr generelt - fortløpende Radiologi etter brann utført I forhold til avskrivningene på 15 mill. kr per 2 tertial er investeringsnivået på infrastruktur, maskiner, transportmidler og inventar for lavt til å holde tritt med det årlige kapitalslit/verdiforringelsen. Skal NVH holde tritt med avskrivningene må en større del av budsjettrammen settes av til nødvendige utskiftninger av utstyr samt oppgradering og vedlikehold av infrastruktur og bygg. Planlagte investeringer i senere perioder I tillegg til de påbegynte investeringene omtalt over planlegger høgskolen blant annet følgende investeringer i tredje tertial: Bytte av felles lagrings/-epostsystem (IT) forsinket fra nye prosjektorer til forelesningssaler (montering pågår) Oppsummering. NVHs årsregnskap for 2011 viser så langt en hovedsakelig stabil utvikling både i forhold til budsjett og til tidligere perioder for de fleste enheter og for høgskolen totalt. Grundig budsjettoppfølging og kostnadskontroll er nødvendig i fortsettelsen av driftsåret og med tanke på de knappere rammer som venter NVH i neste budsjettår. Nytilsettinger må vurderes nøye i hvert tilfelle og de må være langsiktig økonomisk forsvarlige. Svikten i NFR- og EU-inntekter er bekymringsfull siden dette påvirker både viktig forskningsaktivitet og tildelingsrammen fra KD. Driften på dyreklinikkene er ikke i balanse men det er ikke sikkert flere budsjettmidler er svaret på problemene der. 4

5 På lengre sikt er det en utfordring at skal høgskolen skape økonomiske handlingsrom til nye strategiske tiltak må dette finansieres ved reduksjon i andre aktiviteter. Vedtak om strategiske prioriteringer uten tilsvarende plan for reallokering av budsjettressurser vil ikke være bærekraftig på sikt. 4 Kommentarer utvalgte deler i regnskapet. 4.1 Utvikling inntekter og kostnader på basisdrift Denne del fokuserer på den aktivitet ved høgskolen som finansieres av KD-midler eller andre frie inntekter som kan benyttes til å støtte opp under kjerneaktivitetene forskning, undervisning og formidling. Generelt vurderes de historiske regnskapstall som det beste sammenlignings- og vurderingsgrunnlag. Inntekter. Utviklingen i inntekter siden 2 tertial 2008 på basisdriften vises i tabellen under: Utvikling innt. 2 tertial T 08 2 T 09 2T 10 2 T 11 Endr. 12 mnd Endr. 12 mnd % Endr. 24 mnd % Inntekter KD ,4 % 8,5 % Andre driftsinntekter /refusjoner ,4 % 15,2 % Inntekter leie & drift ,5 % 25,0 % Salgs-/klinikkinntekter ,4 % 5,3 % Sum inntekter ,3 % Alle tall i tusen 8,2 % KD-rammen øker moderat i 12-månedersperioden da budsjettrammen fra KD var særlig god i Omsetning på klinikkene samt salg av laboratorie- og analysetjenester har gått ned i forhold til 2 tertial Hovedårsaken er en periodisert inntekt på Teknisk avdeling i 2 tertial 2010 for å sammenstille renoveringskostnaden etter 2009-brannen med erstatningsoppgjøret fra KD. Reelt sett er omsetningen økt med 1,5 mill. kr i Samtidig må det påpekes av instituttet har hatt en pen inntektsøkning fra klinikkene de senere år og har kanskje nådd den øvre grensen gitt nåværende bemanning og organisering av klinikkdriften. Sportfamed forklarer inntektssvikten delvis med reduserte bemanning og manglende infrastruktur, hvis svikten fortsetter ut året så kan det måtte få konsekvenser for aktivitetsnivået fra Kostnader. Utviklingen i hovedtype kostnader per 2 tertial 2008 er denne: Utvikling kostnader basis T2 08 T2 09 T2 10 T2 11 Lønnskostnader Andre driftskostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Andel lønn 66 % 69 % 66 % 69 % Andel driftskostnader 23 % 21 % 24 % 22 % Årlig økning lønnsk. 8,7 % 3,4 % 4,9 % Den vesentligste utviklingen fra 2 tertial 2010 er at lønnskostnadene har økt med ca. 4,9 % og ligger over lønnsveksten generelt i samfunnet på 3,6 % i 2010 (for 2011 ca. 4 %). Ser vi kun på økningen i lønn på fast tilsatte (eks bilagslønn, arbeidsgiveravgift og andre sosiale kostnader) er veksten på 6,0 %. Økning er størst innen administrasjon der økonomi- og personal har fått tilført 1,4 stillinger fra 1tertial Ellers er en del teknikere tilsatt på de 3 instituttene. Lønnskostnadene avviker ubetydelig fra budsjettet for perioden. 5

6 Driftskostnadene (inklusive avskrivninger og eks. reisekostnader) økte betraktelig fra 2009 til 2010 på grunn av en romslig KD-ramme. I 2011 har noen enheter begynt å bruke av oppstarte midler til å gjøre nødvendige oppgraderinger og erstatte lettere laboratorieutstyr. Energikostnadene er økende på grunn av generelt stigende energipriser og kalde vintre de to siste årene, det kan virke som om posten har stabilisert seg på et nivå ca. 1,0 mill. kr over tidligere historiske snittnivåer. Leie lokaler går prosentvis høyt opp, hovedårsaken er en faktura fra Veterinærinstituttet angående leie i 2009 på kr som ikke er mottatt før i 2 tertial Utviklingen siden 1 tertial 2010 ser en ut av tabellen under (som inkluderer avskrivninger men er uten reisekostnader): Andre driftskostnader T T T T Endr. 12 mnd Endr. 12 mnd % Endr. 24 mnd % Kostnader råvarer ,6 % -3 % Andre kontorkostnader ,5 % 7 % Avskrivninger ,3 % 1 % Andre driftskost. lokaler/eiendom ,0 % -1 % Driftsmidler klinikker, lab ,6 % -7 % El., olje og energi ,1 % -18 % Konsulenter/fremmedtjenester ,4 % -50 % Leie lokaler ,2 % -5 % Leie maskiner,inventar o.l ,7 % -40 % Mindre utstyrsanskaffelser ,7 % -21 % Rep,/vedlikeh. maskiner, utstyr mv ,0 % -15 % Vedlikehold bygg og anlegg ,7 % -44 % Øvrige driftskostnader ,9 % 6 % Sum kostnader ,3 % -10 % Alle tall i tusen Bruk av konsulenter/fremmedtjenester holder seg på et historisk høyt nivå, posten inneholder dog en engangsutbetaling for avvikling av et arbeidsforhold på ca kr. Vedlikehold bygg og anlegg er nesten halvert fra samme periode i 2010, hovedårsakene er teknisk avdeling som fullførte oppussingen etter brannen i 2009 samt behandlingsrom på Sportfamed i de to første tertialene av Samlet ligger driftskostnadene 1,2 mill. kr over budsjett, et negativt avvik på ca. 3 % Ubrukte midler (utsatt aktivitet). KD krever at institusjonene rapporterer om ubrukte midler av den årlige KD-bevilgningen, midlene settes av som en forpliktelse i balansen. På NVH fordeler disse ubrukte midlene seg slik per enhet per 2 tertial 2011: Inst/avd. 1T T T T T 2011 Endr. siste tertial Sekretariat Studieavdeling Teknisk avdeling Info Rektorat SEVU IT avdeling Bibliotek Økonomi Basam MatInf SportFaMed ProdMed Forsøksdyravd Styret Samlet NB. Minus = reserve. Endring siste tertial: minustall viser nedbygging reserver ("underskudds" drift) Utviklingen siste 12 måneder viser at samlet ligger avsetningene stabilt men med individuelle forskjeller på de ulike budsjettenhetene. Svakest utvikling i siste tertial har Sportfamed, IT og Rektorat. Sistnevnte avdeling har til gode en overføring på 1,0 mill. kr. Teknisk avdeling har et akkumulert overforbruk på ca. 2,8 6

7 mill. kr, underdekning på energikostnadene er hovedårsaken. Mest alvorlig er situasjonen på Sportfamed med et akkumulert underskudd på 3,9 mill. kr, noe som er opp 3,6 mill. kr siden årsskifte. Hovedforklaringene er innkjøp av CT-skanner (2,4 mill. kr) samt lavere omsetning på klinikkdriften smådyr. 4.2 Eksternt finansiert aktivitet (BOA) Inntekter eksternt finansierte prosjekter (NFR/EU/oppdrag/øvrige bidrag). Analysen rundt tilgang av inntekter til eksternt finansierte prosjekter konkluderte med at NVH er i en negativ trend på prosjektsiden med lavere inntekter og færre prosjekter, særlig NFR-prosjekter. Utviklingen innen de 4 prosjekttypene (iht. KDs definisjoner) de siste 5 år viser følgende tall: Utvikling BOA-innt. 2 tertial 2 T 07 2 T 08 2 T 09 2T 10 2 T 11 Endr. 12 mnd Endr. 12 mnd % Endr. 24 mnd % Inntekter NFR ,3 % -22 % Inntekter EU ,5 % -8 % Inntekter øvrige bidrag ,4 % 522 % Inntekter oppdrag ,6 % -30 % Alle tall i tusen KD har revidert metoden for inntektsføring innen BOA flere ganger siden 2008, tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare over hele perioden innen de to klassifiseringene oppdrags- og øvrige bidragsprosjekter. For NFR og EU har inntektsføringen har vært tilnærmet uendret. Den negative trenden for NFR-inntekter fortsetter per 2 tertial 2011 og vil påvirke høgskolen med færre insentivmidler fra KD om trenden holder seg ut året. Etter en oppgang i 2010 er EU-inntektene tett opptil et historisk lavmål, også dette påvirker insentivutbetalingen fra KD (påvirker insentivmidler utbetalt i 2013). Tallene over er nettotall, innbetalte prosjektmidler som ikke er brukt opp inntektsføres ikke (havner i balansen under innbetalte men ikke opptjente inntekter ). Nettoinntektene viser dårlig suksessraten NVH har på å skaffe seg nye prosjektinntekter, brutto innbetalte prosjektmidler har en tettere tilknytning til omfanget eksternt finansierte prosjekter (omsetning). Utviklingen i brutto NFR-inntekter siden 2007 viser denne utvikling: Trenden for NFR-prosjekter fortsetter å være nedadgående per 2 tertial 2011 og bekrefter analysen fra årsoppgjøret Inntekter på EU-prosjekter gir høy uttelling i KDs finansieringsmodell mot høyskolene (mellom 2,0 og 1,8 kr i insentiv per kr i prosjektinntekt), viktig å følge med på bruttoinntektene også her. Utviklingen i EUbruttoinntekter viser: 7

8 Heltrukken linje viser innbetalingene per 2 tertial hvert år, stiplet viser insentivutbetalingen fra KD (utbetales 2 år etter). Trenden for EU-inntekter er nedadgående hittil i 2011 målt mot samme periode i Insentivutbetalingen påvirkes klart negativt med en nedgang på ca. 2,6 mill. kr hvis dette blir årsresultatet på EU-inntekter. Begge analysene over viser at NVH bør ta grep på å bedre suksessraten innen NFR- og EUfinansiering. 4.3 Virksomhetskapital Utviklingen i virksomhetskapitalen (egenkapital) siden årsskifte og fordelt på de ulike enhetene viser følgende tall: Opptjent virksomhetskapital per enhet (utvikling fra 3 T 2010) 3 T 10 1 T 11 2 T 11 Styret Seksjon for e/videreutdanning Basam Matinf Sportfamed Prodmed Sum Alle tall i tusen Det er en ubetydelig endring i virksomhetskapitalen siden utgangen av 2010 og 1 tertial. De tilførte kr (differanse med EK ) skyldes overskudd fra avsluttede oppdragsfinansierte prosjekter. 5 Resultatene ved institutter og avdelinger (basisdrift). I tabellen nedenfor gis en oversikt over enhetenes ordinære resultater (BFV), dvs. uten bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, og uten hensyn til overføring av midler fra tidligere år eller disponeringer av virksomhetskapital. Tabellen angir et rent driftsresultat hittil i år og viser hvordan den enkelte enhet klarer seg med den ramme som er tildelt for 2011, budsjettavviket er mot budsjett per 2 tertial For økt informasjonsverdi er regnskap per 2 tertial 2010 tatt med som sammenligning. 8

9 Isolert resultat Regnskap 2 T 10 Regnskap 2 T 11 Budsjett per 2 T 11 Budsjettavvik Administrasjon 1 Sekretariatet Studieavd Teknisk avdeling Informasjonsavdeling Rektorat/ledelsen Senter for EVU IT-avdeling Biblioteket Økonomiavdeling Institutt 11 BasAM MatInf SportFaMed ProdMed Forsøksdyravd Totalsum Alle tall i tusen, minustall = overskudd. De vesentligste avvikene for instituttene og avdelingene kommenteres under. Administrative enheter (eks Teknisk avd. og IT): De fleste administrative enheter har god kontroll på økonomien per 2 tertial. Noen enheter har problemer med å periodisere kostnader eller inntekter i rett periode slik at det blir en korrekt sammenstilling mellom innsats/aktivitet og midler til å finansiere dette, dette gir opphav til kortsiktige svingninger i resultat. Senter for EVU er en av enhetene som sliter med dette. Økonomiavdelingen holder streng kostnadskontroll og er på vei til å hente inn akkumulert underskudd fra 2010, et positivt avvik på dekningsbidrag hjelper avdelingen i dette. Studieavdelingen og biblioteket har positive avvik mot budsjett som vil holde seg ut året, de har også overskudd fra 2010, deler av overskuddene blir trukket inn ved årsskifte. Teknisk avdeling. Et isolert underskudd på 1,2 mill. kr og negativt på 1,6 mill. kr bekymrer ledelsen. Teknisk avdelingen (TA) har store overskridelser på energikostnadene på grunn av den kalde vinteren 10/11 og høye energipriser første halvår TA estimerer avviket fra 2009 til i dag på energikostnader til samlet å være på 3,5 mill. kr. Videre slår en faktura fra Veterinærinstituttet inn, gjelder leie av lokaler i TA anslår at vedlikeholdsbudsjettet er på ca. 44 kr per kvadratmeter, Statsbygg anslår 255 kr per kvadratmeter som en standard. Tallene bekreftes ved at avskrivningen på NVHs bygg er langt høyere enn det som reinvesteres for å holde bygg og infrastruktur i god stand. Over tid vil dette merkes på stadig flere nødreparasjoner og akutte problemer med drift. Avdelingen regner med å bedre budsjettbalansen mot årsskifte, ledighet i stillinger og streng kostnadskontroll er to tiltak for å klare det. For å møte de økte energiprisene er det nødvendig å kompensere TAs budsjett fra 2012, et minimum er en økt årlig ramme på 1,5 mill. kr. IT IT leverer et tertialvis resultat som er ca. 176 tkr. bedre enn budsjettert men har et overforbruk i henhold til rammen på 476 tkr. Avdelingen er under press om nye tjenester, ny infrastruktur og bedre servicegrad mot brukerne, dette medfører strenge prioriteringer på hvilke kostnader som skal tas, aktiviteter eller tilbud som kan kuttes/reorganiseres og hvordan utnytte staben optimalt. Underskuddet forventes å holde seg ut året. BasAm BasAm er ferdig med å ruste opp akvarieavdelingen, kostnaden blir spart inn ved lavere kostnader på vannforbruk. Delvis brukes det oppsparte midler delvis hentes midlene fra årets ramme. Hovedårsaken til det positive budsjettavviket er ledighet i stillinger som er under tilsetting, avviket forventes å holde til årsoppgjøret. Risikoen i budsjettbalansen ligger på hvor store de fakturerbare inntektene fra eksterne prosjekter blir, disse prosjektene lønner en stor stab med fast tilsatte. 9

10 MatInf Instituttet har et positivt budsjettavvik på ca. 550 tkr per 2 tertial. Hovedårsaker er høyere fakturerte inntekter enn forventet og stabil utvikling lønnskostnader. Flere av fagavdelingene har satt oppsparte midler i aktivitet, dette medfører at driftskostnadene er høyere enn budsjett men uten at dette skal gi virkning på det varige kostnadsnivået ut over SportFaMed Instituttet leverer et negativt resultat for ordinær KD virksomhet på hele 3,5 mill. kr per 2 tertial 2011 og med et negativt budsjettavvik på ca. 3,9 mill. kr. Instituttet rapporterer at hovedårsakene til underskuddet er erstatning av nødvendig utstyr på klinikkdriften (CT-maskin til ca. 2,4 mill. kr) samt litt lavere inntekter fra smådyrklinikken (inntektene er ubetydelig lavere enn på samme tid i fjor). Lønnskostnadene er 1,2 mill. kr lavere enn budsjett men 6,2 % høyere enn ved samme periode i fjor, økningen er en bevisst satsning for å bedre håndtere sykefraværsproblematikken på klinikkene. Med det høye aktivitetsnivået som er på klinikkdriften i dag virker er organiseringen og koordineringen av ressursene og drift på smådyrklinikken problematisk med dagens modell. Dette medfører tilfeller av redusert aktivitet for å unngå arbeidspress på noen av tilsattgruppen og tilhørende høyt sykefravær. Å sette gode estimater på inntekter og kostnader er vanskeligere i en slik situasjon, dette har spesielt bidratt til budsjettavviket på inntektssiden. Instituttet selv fokuserer på mer langsiktig planlegging både på drift og de investeringer som må gjøres for å tilby god faglig kvalitet i tjenestetilbudet. ProdMed ProdMed leverer et lite negativt isolert driftsresultat på 120 tkr på basisvirksomheten, avvik mot budsjett er på 290 tkr. Enheten melder om stabil drift og økonomi uten de store utfordringer. Lønnsandelen er på over 80 % og enheten har lav fleksibilitet i å redusere den faste kostnadsrammen om det blir nødvendig. Et engangsoppgjør på ca. 700 tkr for å avslutte et arbeidsforhold er største årsak til det negative budsjettavviket. På lengre sikt bekymrer den økte studenttilstrømningen instituttet og hvordan dekke inn merkostnadene ved dette, likeledes er driftsmodellen med 3 fjøsenheter i Oslo og en i Sandnes ikke rasjonell rent økonomisk. 10