Reguleringsstrukturer

Transkript

1 Kapittel 11 Reguleringsstrukturer Dette kapitlet beskriver diverse reguleringsstrukturer for industrielle anvendelser. I strukturene inngår én eller flere PID-reguleringssløyfer Kaskaderegulering Vi vet fra tidligere kapitler at en reguleringssløyfe kompenserer for forstyrrelser, slik at reguleringsavviket holder seg lite til tross for forstyrrelsen. Hvis regulatoren har integralvirkning, blir det statiske reguleringsavviket null, og hva mer kan vi ønske enn det? At transientforløpet av avviket blir mindre, dvs. at avviket svinger seg raskere inn til null og med mindre maksimalverdi. Dette kan oppnås med kaskedergulering (eng.: cascade control), se figur Ved kaskaderegulering er det én eller flere reguleringssløyfer inni hovedsløyfen eller primærsløyfen, og regulatorene står da i kaskade. Det er vanligvis én, men i noen anvendelser er det to (og til og med tre) indre sløyfer, inni primærsløyfen. Sløyfen inni primærsløyfen kalles sekundærsløyfen, og dens regulator kalles sekundærregulatoren (eller slave-regulatoren). Den ytre sløyfen kalles primærsløyfen, og dens regulator kalles primærregulatoren (eller master-regulator (eng.)). Primærregulatorens styresignal utgjør referansen for sekundærregulatoren. I de fleste tilfeller er hensikten med den indre sløyfen å kompensere for forstyrrelsen før den slår ut på prosessens primærutgang 1,somjoerden variabelen som primært skal reguleres. For at dette skal kunne skje, må 1 en viss respons blir det allikevel 257

2 258 Praktisk reguleringsteknikk Målefunksjon og enhetsomregning Sekundærsløyfe M 2 Måleelementer y Forstyrrelse Primærregulatoregulator Sekundær- v Prosess y r y mr e u 1 u y 2 M r R 1 R 2 P 2 P 1 Sekundærutgang Primærutgang Primærsløyfe y m M 1 Figur 11.1: Kaskaderegulering den indre sløyfen registrere eller fange opp forstyrrelsen vha. sitt måleelement, som er M 2 i figur I tillegg til at kompenseringen for forstyrrelser blir bedre, vil kaskaderegulering gjøre at det blir en mer lineær sammenheng mellom signalene u 1 og y 2,sefigur 11.1 enn ved vanlig énsløyferegulering. I mange anvendelser er prosessdel 2 (P 2 i figur 11.1) det samme som pådragsorganet. Sekundærsløyfen kan da betraktes som et nytt pådragsorgan med bedre linearitet (les gjerne: proporsjonalitet). Et eksempel er reguleringsventiler der strømningsregulering av ventilen gir en mer lineær sammenheng mellom ventilstyresignalet og strømningen enn om det ikke var noen strømningsregulering. Vi kan si at den forbedrede reguleringen som oppnås med kaskaderegulering, skyldes at reguleringen baseres på mer informasjon om prosessen det er jo minst én ny måling. Det er et generelt prinsipp at jo mer informasjon du har om prosessen, jo bedre kan den reguleres. Det trengs minst to måleelementer i et kaskadereguleringssystem, som derfor blir (litt) dyrere enn et reguleringssystem med én sløyfe. Vanligvis trengs ikke mer reguleringsutstyr siden kommersielle regulatorer gjerne er tilrettelagt for kaskaderegulering (de har da to eller tre PID-regulatorer som kan benyttes i tillegg til primærregulatoren). Sekundærsløyfen er effektiv mht. kompensering for forstyrrelser som har frekvenser opp til sløyfens båndbredde, som i denne forbindelsen bør angis ved 11 db-båndbredden ω s, jf. kap Kaskaderegulering kan også forbedre reguleringssystemets evne til å følge

3 Praktisk reguleringsteknikk 259 en varierende referanse, dvs. øke følgeegenskapene, men bare dersom sekundærsløyfen er raskere enn prosessdel P 2 isegselv,jf.figur 11.1, slik at primærregulatoren da ser en raskere prosess. Hvis det er en tidsforsinkelse i P 2, vil ikke sekunærsløyfen blir noe raskere enn P 2 (dette demonstreres i eksempel 47). I de fleste anvendelser er det imidlertid ikke forbedrede følgeegenskaper som er det viktigste, men forbedrede kompenseringsegenskaper. For sekundærregulatoren er det mest vanlig å bruke P- eller PI-regulator. Man har ofte ikke så mye nytte av den større båndbredden som derivatvirkningen kan gi fordi prosessdel 2 typisk har raskere dynamikk enn prosessdel 1, så sekundærsløyfen blir allikevel rask. Dessuten er det alltid bra å slippe eventuell forsterkning av høyfrekvent målestøy (gjennom derivatleddet). Primærregulatoren er gjerne en PID- eller en PI-regulator. Framgangsmåten for innstilling av regulatorene i et kaskadereguleringssystem er som følger: Sekundærregulatoren innstilles først, med primærregulatoren i manuell modus. Deretter innstilles primærregulatoren, med sekundærregulatoren i automatisk modus. Innstillingen kan skje med hvilken som helst av innstillingsmetodene beskrevet foran i boken, f.eks. Ziegler-Nichols metoder eller ved å bruke auto-tuningen i regulatoren. Eksempel 47 Kaskaderegulering (simulert prosess) Vi skal se på noen simuleringer, der to reguleringssystemer simuleres (i parallell): Et kaskadereguleringssystem bestående av to reguleringssløyfer primærsløyfen og sekundærsløyfen, som inneholder henholdsvis primærregulatoren, R 1 og sekundærregulatoren, R 2. Et (vanlig) énsløyfereguleringssystem med regulatoren R. Dette reguleringssystemet simuleres for sammenlikningens skyld. Begge reguleringssystemene i simuleringen påvirkes av den samme referansen, y r, og av den samme forstyrrelsen, v. Prosessen som reguleres, består av to seriekoplede delprosesser, jf. figur 11.1:

4 260 Praktisk reguleringsteknikk Delprosess P 1, som er en treg prosess sammenliknet med delprosess P 2 : y(s) =H P 1 (s)y 2 (s) (11.1) der H P 1 (s) = K ³ 2 e τs (11.2) s ω0 +2ζ s ω0 +1 med K =1, ω 0 =0, 2 rad/s, ζ =1og τ =1sek. Delprosess P 2, som altså er raskere enn delprosess 1, er gitt ved der y 2 (s) =H P 2 (s)u(s)+v(s) (11.3) K H P 2 (s) = ³ 2 e τs (11.4) s ω 0 +2ζ s ω 0 +1 med K =1, ω 0 =2rad/s, ζ =1og τ =0, 1 sek. Litt grovt sagt er prosessdel P 2 da 10 ganger så rask som prosessdel P 1. Regulatorene er innstilt med Ziegler-Nichols lukket-sløyfe-metode. Parametrene for regulatorene i kaskadereguleringssystemet er: For regulator R 1 : K p =2, 12, T i =4, 0, T d =1, 0. R 2 (PI-regulator): K p =1, 53, T i =0, 69, T d =0. Parametrene for regulatoren i énsløyfereguleringssystemet er: For regulator R: K p =2, 10, T i =4, 0, T d =1, 0. Figur 11.2 viser simulerte responser etter sprang i referansen og sprang i forstyrrelsen. Simuleringene viser: Forstyrrelsens virkning på prosessutgangen er langt mindre i kaskadereguleringssystemet, takket være den hurtige sekundærsløyfen. Det er liten forskjell i følgeegenskapene mellom de to reguleringssløyfene. Primærregulatoren ser altså en prosess, bestående av sekundærsløyfen i serie med prosessdel P 1,somhar nesten samme dynamiske egenskaper som P 2 iseriemedp 1. Pådraget i kaskadereguleringssystemet virker mye mer aggressivt enn i énsløyfereguleringssystemet, takket være den hurtige sekundærsløyfen. Det aggressive pådraget forbedrer forstyrrelseskompenseringen, men ikke referansefølgingen.

5 Praktisk reguleringsteknikk 261 Figur 11.2: Eksempel 47: Simulerte responser etter sprang i referansen og forstyrrelsen for kaskadereguleringssystem og énsløyfereguleringssystem. [Slutt på eksempel 47] Kaskaderegulering er mye brukt i industrien. La oss se på noen eksempler. Eksempel 48 Kaskaderegulering av nivået i flistanken Nivåregulering av flistanken har vært et gjennomgående eksempel i denne boken. I det virkelige nivåreguleringssystemet 2 er det benyttet kaskaderegulering, selv om dette ikke har vært med i eksemplene foran i boken. Primærsløyfen er selvsagt nivåreguleringssløyfen, og i tillegg er det en sekundærsløyfe som utfører massestrømsregulering av innmatningen av flis på transportbåndet, se figur Hensikten med sekundærsløyfen er først og fremst å gi en hurtig kompensering for forstyrrelser i flisstrømmen som skyldes bl.a. variasjon i fliskonsistensen (det veksles mellom gran, furu 2 på Södra Cell Tofte

6 262 Praktisk reguleringsteknikk og eukalyptus) og fukt. Det blir en tilnærmet lineær sammenheng mellom pådraget u og massestrømmen w s inn på båndet (ved målepunktet). w s [kg/min] Flistank Flis Pådrag u FC LC Sekundærsløyfe FT Primærsløyfe LT h [m] w ut [kg/min] Figur 11.3: Eksempel 48: Nivåreguleringssystemet for flistanken er et kaskadereguleringssystem der prim ærsløyfen utfører nivåregulering og sekundærsløyfen utfører massestrømsregulering av flisinnstrømningen. FT = Flow Transmitter. FC = Flow Controller. LT = Level Transmitter. LC = Level Controller. [Slutt på eksempel 48] Eksempel 49 Kaskaderegulering av varmeveksler Figur 11.4 viser et temperaturreguleringssystem for en varmeveksler. Pådraget styrer varmtvannsventilens åpning. Primærsløyfen regulerer temperaturen i produktet. Sekundærsløyfen regulerer væskestrømmen ved å kompensere for forstyrrelser i form av f.eks. variasjoner i drivtrykk eller mottrykk, slik at tilført væskestrøm og dermed effekt blir tilnærmet proporsjonalt med pådraget. [Slutt på eksempel 49]

7 Praktisk reguleringsteknikk 263 Sekundærsløyfe Primærsløyfe FT FC TC TT Varmtvann Produkt (prosessvæske) Figur 11.4: Eksempel 49: Kaskaderegulering av produkttemperaturen i en varmeveksler. TC = Temperature Controller. TT = Temperature Transmitter. FC = Flow Controller. FT = Flow Transmitter. Det er mange andre eksempler på bruk av kaskaderegulering. Her er en kort beskrivelse av noen: Likestrømsmotor: Primærsløyfen: Turtallsregulering basert på måling av turtallet med tachometer. Sekundærsløyfen: Regulering av ankerstrømmen i motoren, hvilket kompenserer for ulineariteter i motoren, hvilket igjen gir en mer lineær turtallsregulering. Hydaulisk motor: Primærsløyfen: Posisjonsregulering av arbeidssylinderen Sekundærsløyfen: Regulering av servoventilposisjonen (som styrer oljestrømmen til arbeidssylinderen), hvilket gir en lineær ventilbevegelse, hvilket igjen gir en mer presis styring av arbeidssylinderen. Reguleringsventil: Primærsløyfen: Strømningsregulering av væsken eller gassen gjennom ventilen.

8 264 Praktisk reguleringsteknikk Sekundærsløyfen: Posisjonsregulering av ventilstangen, hvilket gir en lineær ventilbevegelse 3, hvilket igjen gir mer presis strømningsregulering. Et slikt internt posisjonsreguleringssystem kalles positioner (eng.) Forholdsregulering Forholdsregulering (eng.: ratio control) har som mål å regulere en massestrøm, w 2, slik at forholdstallet mellom strømmen og en gitt annen strøm, w 1,blirsomspesifisert: w 2 = Kw 1 (11.5) der K er et spesifisert (referanse-) forholdstall, som kan være funnet fra en analyse av hvilket forholdstall som gir optimale driftsbetingelser. For FT1 FC1 w 1 (Referansestrøm) Prosess w 2 FT2 FC2 MULT K w 1 = w 2r (referanse for w 2 ) Målt w 1 K (spesifisert forholdstall) Figur 11.5: Forholdsregulering eksempel må det være et bestemt forhold mellom innstrømningen av olje og innstrømingen av luft i en oljebrenner for en dampkjel for at forbrenningen skal foregå optimalt (mest mulig effektivt), og i en 3 Men en oppnår ikke lineær sammenheng mellom styresignal og strøm av den grunn det er det strømningsreguleringen som sørger for.