Utdannnig for bærekraftig utvikling NMBU,

Transkript

1 Utdannnig for bærekraftig utvikling NMBU, Eldri Scheie og Majken Korsager Naturfagsenteret

2 FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling

3 Strategi for utdanning for bærekraftig utvikling «Kunnskap for en felles framtid» Visjon: Norge skal ha et utdanningssystem som bidrar til bærekraftig utvikling lokalt og globalt

4 Videreføring av FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling Objective 1 to reorient education and learning so that everyone has the opportunity to acquire the knowledge, skills, values and attitudes that empower them to contribute to sustainable development Objective 2 to strengthen education and learning in all agendas, programmes and activities that promote sustainable development

5 Den naturlige skolesekken Styring, organisering og evaluering UBU i satsingen Eksempler på aktiviteter og skoleprosjekter

6 Den naturlige skolesekken Den naturlige skolesekken har som mål å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer. Målet er å bidra til økt miljøengasjement hos alle elever og lærere..

7 Samarbeid mellom to departement og to direktorat

8 Naturfagsenteret -administrerer Den naturlige skolesekken EKSTERNE AKTØRER REGIONKONTAKTER REFERANSEGRUPPE SKOLER (LÆRERE og SKOLELEDERE) SKOLEPROSJEKTER

9 Regionene -samarbeid med kompetanse i regionene

10 Forankring strategier Realfag for framtida Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Strategi for utdanning for bærekraftig utvikling

11 Forankring Kunnskapsløftet Generell del Læreplaner for fag Prinsipper for opplæringen

12 Læreplaner for fag Den naturlige skolesekken skal forankres i fem fag; naturfag, samfunnsfag, matematikk, kroppsøving og mat og helse, der naturfag og samfunnsfag er regifag. For skoleprosjektene vil det bety at minst 2 av de fem fagene skal involveres og ett av fagene må være naturfag eller samfunnsfag. I tillegg kan skoleprosjektene inneholde flere fag og alle fellesfagene i grunnopplæringen kan bidra til gjennomføringen av skoleprosjekter, slik at undervisningsoppleggene blir tverr-/flerfaglige.

13 DNS-skoler Over 600 skoler 158 skoler Over 300 lærere involvert elever

14 Fordeling av skoletrinn i Den naturlige skolesekken

15 Gjennom å delta i Den naturlige Midler til skolesekken får skoler: frikjøp for å planlegge og utarbeide undervisningsopplegg Kompetansehevning nasjonal konferanse om Utdanning for Bærekraftig Utvikling regionale nettverkssamlinger Veiledning Profilering av UBU arbeidet ved skolen

16 Handlekompetanse for BU Tverrfaglig/flerfaglig Kompetansemål og læringsmål Mål LK06 Skoleeier, Skoleledelse Vurdering Forankring UBU Undervisnings aktiviteter Andre læringsarena Utforskende Samarbeid med kompetanse utenfor skolen. Eksterne aktører Stimulere til å bruke skolens nærmiljø og lokalsamfunn

17

18

19 Hvilke fag 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 99,0% 70,0% 52,0% 49,0% 38,0% 37,0% 36,0% 12,0% 7,0% 6,0%

20 Antall Fag 30% 25% 26% 20% 15% 10% 19% 15% 16% 11% 9% 5% 0% 3% 1% 2%

21 Samarbeid med eksterne

22 Samarbeid med Eksterne 35% 30% 25% 20% 31% 32% 23% 21% 25% 24% 15% 10% 5% 4% 0%

23 Utbytte av samarbeidet økt kompetansen til lærerne 73% 27% motiverende for lærerne 73% 27% motiverende for elevene 71% 29% knyttet skolen nærmere lokale forhold 66% 34% gjort elevene oppmerksomme på lokale forhold 61% 39% inspirert til bærekraftig utvikling lokalt 45% 55% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

24 Utforskende undervisning

25 Utforskende undervisning Tverrfaglig/flerfaglig Kontekst-basert undervisning, felles tema som belyses fra flere fag Samarbeid med kompetanse utenfor skolen Oppleve, delta i, lære ferdigheter. Bruk av nærmiljø og lokalsamfunn Undersøke og utforske miljøet

26 40 % svarte at de vektla utforskende arbeidsmåter i undervisningen mer

27

28

29 I evalueringen ble NIFU bedt om å ta for seg følgende områder: 1. Organisering: Har DNS en hensiktsmessig organisering med hensyn til oppgavene prosjektet skal ivareta? 2. Kompetanseheving av lærere: Hvor godt har DNS lykkes med å bidra til kompetanseheving av lærere? Og hva kjennetegner gode tiltak for kompetanseheving av lærere ved bruk av DNS? 3. Utdanning av miljøbevisste elever: Har DNS bidratt til å utdanne miljøbevisste elever som forstår bærekraftig utvikling? Har DNS bidratt til å motivere for læring? Hva kjennetegner gode læringsprosjekter for elevene ved bruk av DNS? 4. Kunnskapsløftet: Har DNS bidratt til å implementere Kunnskapsløftet? Rapporten ligger her:

30 NIFUs evaluering Fra oktober 2013 til oktober 2014 Datainnsamling: Samtaler med utdanningsmyndigheter og miljømyndigheter, Naturfagsenteret, regionkontakter, skoleeiere, skoleledere og lærere Fem skolebesøk Observasjoner Samtaler med lærere og elever Spørreundersøkelser Alle lærere skoleårene og (n=192, digitalt) Alle elever i inntil 3 klasser ved 30 skoler (n=667, penn og papir) Dokumenter, rapporter og evalueringer

31 1. Organisering: Har DNS en hensiktsmessig organisering med hensyn til oppgavene prosjektet skal ivareta? Positivt hovedinntrykk Samarbeidet med regionkontaktene Faglig kvalitet i oppfølging av skoler Natur- og friluftsorganisasjoner Ikke blant informantene Begrenset rolle i prosjektet Skolenes rapporteringer til Naturfagsenteret Nyttige for kvalitetssikring og synliggjøring av prosjektene men en tredel av lærerne er kritiske til omfang, form og tidspunkt Forankring av prosjektet Sterkest på lærernivå

32 2. Kompetanseheving av lærere: Hvor godt har DNS lykkes med å bidra til kompetanseheving av lærere? Og hva kjennetegner gode tiltak for kompetanseheving av lærere ved bruk av DNS? NIFU: Lærerne er svært fornøyd Innen bruk av praktisk, variert og utforskende undervisning Nye læringsarenaer Skolebasert kompetanseutvikling? Kompetanseheving i hovedsak på individuelt nivå eller teamnivå Samlinger i regi av DNS Viktigste tiltak for kompetanseheving «God dagsplan med fin veksling mellom foredrag, dialog og gruppeaktiviteter.» «Fint å få god veiledning og hjelp av kursleder.» «God dagsplan med fin veksling mellom foredrag, dialog og gruppeaktiviteter.»

33 3. Utdanning av miljøbevisste elever: Har DNS bidratt til å utdanne miljøbevisste elever som forstår bærekraftig utvikling? Har DNS bidratt til å motivere for læring? Hva kjennetegner gode læringsprosjekter for elevene ved bruk av DNS? NIFU: Ja DNS har bidratt til å utdanne slike elever Styrket kunnskap holdninger ferdigheter Fokus på miljø- og fremtidsaspektet mer enn på samfunnsaspektet Prosjektene motiverer for læring På nye læringsarenaer Av «praktisk» karakter: At de får oppleve, se og arbeide praktisk med det de skal lære Gode læringsprosjekter Lærere: For- og etterarbeid, didaktisk variasjon Nøkkel: Å få utforskende undervisning til å fungere

34 4. Kunnskapsløftet: Har DNS bidratt til å implementere Kunnskapsløftet? NIFU: Mål i generell læreplan og ulike kompetansemål Elevene har lært om bærekraftig utvikling og blitt mer miljøbevisste Kompetanseheving av lærere Knytte kompetansemål til undervisningen Vektlegging av grunnleggende ferdigheter Utdanning av miljøbevisste elever Prinsipper for opplæringen Didaktisk variasjon, nye læringsarenaer, utforskende undervisning Et nødvendig bidrag Ikke gitt at bidraget hadde blitt dekket uten DNS! «Vi lærere trenger virkelig fokus på bærekraft i et tverrfaglig perspektiv. Håper at dette prosjektet vedvarer!»

35

36 Handlingskompetanse for bærekraftig utvikling i Den naturlige skolesekken

37 Handlekompetanse for BU Tverrfaglig/flerfaglig Kompetansemål og læringsmål Mål LK06 Skoleeier, Skoleledelse Vurdering Forankring UBU Undervisnings aktiviteter Andre læringsarena Utforskende Samarbeid med kompetanse utenfor skolen. Eksterne aktører Stimulere til å bruke skolens nærmiljø og lokalsamfunn

38 Kompetanser for Bærekraftig utvikling? Hva slags eller hvilken kompetanse skal elever som avslutter Vg1 ha innenfor bærekraftig utvikling? Eller: Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger forventer du at dine elever har etter endt prosjekt? og Kan vi definere noen grunnleggende spørsmål som (be)viser kompetanser for bærekraftig utvikling?

39 Handlingskompetanse for bærekraftig utvikling Krever kunnskap om, forståelse for og engasjement i bærekraftig utvikling Gjennom undervisningen kan vi øke elevenes handlingskompetanse ved å utvikle deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger for en bærekraftig utvikling. (Breiting, S., Mayer, M., & Mogensen, F ; Jegstad & Sinnes, A. T., 2013; O Brien, K., Reams, J., Caspari, A., Dugmore, A., Faghihimani, M., Fazey, I., & Winiwarter, V., 2013; Rickinson, M., Lundholm, C., & Hopwood, N. 2009; Schreiner, C., & Sjøberg, S., 2005)

40 Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske Handlingskompetanse for Bærekraftig utvikling (Jegstad, & Sinnes, 2013; O Brien, et. al 2013; Rickinson, Lundholm, & Hopwood, 2009; Schreiner & Sjøberg, 2005)

41 Kunnskap Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser En del tema er sentrale å ha kunnskap om innen bærekraftig utvikling. Tema bør være aktuelle og engasjerende for elevene nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv

42 Ferdigheter Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske ferdigheter Ferdigheter som er viktige for å kunne bidra for en bærekraftig utvikling inkluderer både kognitive og praktiske ferdigheter Slike ferdigheter kan trenes ved at elevene jobber med feltarbeid, deltar i debatter, diskuterer konflikter og dilemmaer og utvikler løsninger på problemstillinger lokalt og globalt

43 Holdninger Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål For å handle for en bærekraftig utvikling er det viktig å ha tro og håp for framtiden, men framfor alt, vilje til å handle. Slike holdninger skapes gjennom at elevene får innsikt i hvilke muligheter de selv har for å påvirke gjennom forbruksvalg, delta i demokratiske prosesser, politisk arbeid og yrkesvalg.

44

45 Kunnskap Ferdigheter Holdninger

46 Kunnskap Ferdigheter Holdninger

47 Kunnskap Ferdigheter Holdninger

48 Reklame i Aftenposten

49 Øk ditt økologiske håndavtrykk! Mål å forstå begrepene bærekraftig utvikling, økologisk fotavtrykk og økologisk håndavtrykk å bli bevisstgjort på hva vi selv kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn utvikle engasjement for å bidra til en bærekraftig framtid 49

50 Økologisk fotavtrykk Som menneske må vi gå på beina, og vi etterlater oss dermed et fotavtrykk på jorden. Innen bærekraftig utvikling kan vi tenke oss at størrelsen på fotavtrykket vårt avgjøres av forbruket vårt; hvor mye vi belaster jordas økosystemer for å opprettholde levestandarden vår. 50

51 Økologisk fotavtrykk I fotavtrykket: List opp hvordan du belaster miljøet rundt deg (transport, mat, bolig) 51

52 Økologisk håndavtrykk For å etterlate et håndavtrykk, må vi være aktive og handle. Det økologiske håndavtrykket er et uttrykk for de positive handlingene våre i forhold til å jobbe for en bærekraftig utvikling og et bærekraftig samfunn. 52

53 Økologisk håndavtrykk Tegn håndavtrykket ditt I håndavtrykket: list opp tiltak DU kan gjøre for å bidra til en bærekraftig utvikling 53

54 Kompetanseheving av lærere i DNS

55 Klare og kjente mål: Hva er hovedmålsettingen med økta/prosjektet? Hva skal elevene sitte igjen med? Ferdigheter Kunnskap Holdninger Vurdering Hvordan skal dissse vurderes? Undervisning: Hvordan skal du undervise? Engasjere & forkunnskaper Utforske Forklare Utvide

56

57

58

59 «Rosenvilde i stratosfæren»

60

61 Nyhet: "Rosenvilde i stratosfæren"

62

63 Samlinger med lærere

64 Elevene har tilegna seg kunnskaper innen klimaendringer værobservasjoner meterologi klimaforskning alternative energikilder Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Elevene har lært seg å bruke vitenskapelig metode gjennomføre værobservasjoner tverrfaglig samarbeid analysere bilder fra værobservasjonssatelitter slippe en værballong logge data fra værballongen analysere data fra værballongen skrive en forskningsrapport Elevene har opparbeidet forståelse for at klimaendringene er reelle dannet egne meninger om hva som må til i samfunnet for å gå mot en grønnere utvikling

65 Elevene skal kunne innhente værobservasjoner fra værballong og værstasjon, analysere dataene og bruke disse til å forstå forandringer i været bruke egne og andres værdata over tid til å forklare klimaendringer diskutere og forklare hvorfor klimaendrigner er menneskeskapte

66 Snøhetta området som læringsarena

67 Snøhetta området som læringsarena Med bakgrunn i de siste års konflikter i Snøhetta-området ønsket Oppdal videregående skole å videreutvikle et undervisningsopplegg i elevens nærmiljø om bærekraftig naturforvaltning med spesielt fokus på Snøhetta-området. Undervisningsopplegget har som mål å motivere elevene til større forståelse og engasjement for hva som skal til for at moskus, rein, fjellrev, jerv og andre arter overlever i høyfjellet og hvordan mennesker kan påvirke naturen og hvordan vi kan drive friluftsliv og bruke naturen på en bærekraftig måte.

68 Elevene skal tilegne seg kunnskap innen biologisk mangfold, spesielt arter i høyfjellet bærekraftig utvikling friluftsliv feltarbeid klimaendringer lokale jakt-tradisjoner naturforvaltning Elevene har dannet seg egne meninger om rovdyrproblematikken fått gode fellesopplevelser og erfaringer med naturen fått økt forståelse for tidligere generasjoners respekt og bruk av naturens ressurser blitt engasjert i natur og rovviltforvaltning koblet til eget nærmiljø blitt mer motivert til å bli kjent med naturen og nærmiljøet Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Elevene skal lære seg å praktisere friluftsliv samarbeide (på flere nivå) vurdere tiltak for bærekraftig naturforvaltning beskrive rovdyrproblematikk i fortid-nåtid-framtid diskutere rovdyrforvaltning med andre diskutere ulike interesser i et fjellområde gjennomføre feltarbeid? HANDLINGSKOMPETANSE

69 Handlingskompetanse Elevene skal kunne 1. gjøre rede for historien i fortid-nåtidframtid for Snøhetta-området 2. observere og gjennomføre feltarbeid i et naturområde for å forstå hva bærekraftig utvikling betyr for det lokale fjellområdet og hva som påvirker arter i høyfjellet. 3. reflektere over hvilke utfordringer menneskelig aktivitet medfører for arter i høyfjellet og kunne debattere hva som konkret må til for å forvalte naturen på en bærekraftig måte.

70 Utlysning 2015/16 no/utlysning Sendt i e-post til alle skoler i Norge Søknadsfrist 27. mars Invitert Realfagskommunene om å delta med 1-2 skoler