Utdanning for bærekraftig utvikling og muligheter i Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie & Majken Korsager Hellseminaret 2013

Transkript

1 Utdanning for bærekraftig utvikling og muligheter i Den naturlige skolesekken Eldri Scheie & Majken Korsager Hellseminaret 2013

2 Innhold Den Naturlige Skolesekken formål og forankring Muligheter i Den naturlige skolesekken for utdanning for bærekraftig utvikling

3 Generell del Forankring Læreplaner for fag Prinsipper for opplæringen

4 Strategi for utdanning for bærekraftig utvikling «Kunnskap for en felles framtid» Visjon: Norge skal ha et utdanningssystem som bidrar til bærekraftig utvikling lokalt og globalt

5 UBU Kompetanser (generell del) Bærekraftig utvikling i kapittel om det miljøbevisste mennesket Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om sammenhengene i naturen og om samspillet mellom menneske og natur. Prinsipper for opplæringen om bærekraftig utvikling: arbeidsformer som aktiviserer elevene og utfordrer elevenes fantasi og skaperevne tverrfaglig samarbeid og helhetlig kunnskap lokalsamfunnet skal brukes som undervisningsarena etiske problemstillinger skal vektlegges vurderingsformer som tar hensyn til et utvidet kunnskapsbegrep

6 Den naturlige skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om natur og samfunn, bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnopplæringen.

7 UBU og Den naturlige skolesekken Kompetansemål og læringsmål Andre målsetninger Utforskende Tverrfaglig/ flerfaglig Generell del, Læreplaner for fag, Prinsipper for opplæringen Lokalt samarbeid med lag og foreninger, ressurs personer, lokale etater, bedrifter etc. etc. Vurdering av måloppnåelse Forankring Mål UBU i DNS Samarbeid med andre aktører Undervisnings Og Læringsaktiviteter Andre læringsarena Grunnleggende ferdigheter Stimulere til å bruke skolens nærmiljø som ressurs i opplæringen

8 Den naturlige skolesekken et samarbeid mellom to departement og to direktorat

9 Naturfagsenteret -administrerer Den naturlige skolesekken EKSTERNE AKTØRER REGIONKONTAKTER SKOLER SKOLEPROSJEKTER

10 Midler Muligheter i Den naturlige skolesekken Til frikjøp for å planlegge og utarbeide undervisningsopplegg Til frikjøp for å opprette samarbeid med eksterne samarbeidspartnere Til kompetanseheving innen konkrete skoleprosjekter Til utstyr Nettverkssamlinger Veiledning gjennom regionale nettverk ved høgskoler og Naturfagsenteret Teoretisk påfyll innenfor perspektivene Tid til samarbeid innenfor skoleprosjektet Samarbeid og erfaringsutveksling med andre skoler

11

12 Forskningspørsmål Hvordan har den naturlige skolesekken bidratt til utdanning for bærekraftig utvikling?

13 BAKGRUNN

14

15 Konklusjon Mange skoleledere har en indifferent holdning til strategien for utdanning for bærekraftig utvikling. Halvparten verken enig eller uenig i utsagnet «FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling ( ) har inspirert vår undervisning». Skolelederne er enig i at der er en interesse for problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling.

16 Data Spørreundersøkelse til lærere i DNS Lærere (n=217) 2013

17 HVEM ER MED I DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN?

18 Prosent Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) 60% Hvilket årstrinn er prosjektet rettet mot? 50% 48,8% 40% 38,2% 30% 29,0% 20% 15,7% 10% 0% Vg1

19 Prosent Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) Hvor mange elever har vært involvert i prosjektet? 25% 20% 19,8% 22,1% 20,7% 15% 15,7% 10% 8,8% 6,5% 6,5% 5% 0% < Other

20 Prosent Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) Hvor mange lærere har vært aktivit med i prosjektet? 30% 25% 24,9% 27,2% 20% 20,3% 15% 13,4% 10% 9,7% 5% 4,6% 0% >5

21 TVERRFAGLIGHET

22 Prosent Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) Hvilke av disse fagene har vært direkte involvert i prosjektet? 100% 99,1% 90% 80% 70% 70,0% 60% 50% 40% 35,9% 52,1% 48,8% 37,8% 37,3% 30% 20% 10% 6,9% 6,0% 12,4% 0%

23 KOMPETANSEHEVING I DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN HVA ETTERSPØR LÆRERNE?

24 HVORDAN HAR DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN BIDRATT TIL UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING?

25 Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) 12. I hvilken grad mener du at DNS har styrket din forståelse for undervisning for bærekraftig utvikling? Prosent 60% 56,2% 50% 40% 30% 29,5% 20% 10% 0% 2,3% ingen grad 12,0% stor grad

26 Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) 14. I hvilken grad mener du at DNS har styrket ditt engasjement for undervisning for bærekraftig utvikling? Prosent 60% 50% 48,8% 40% 37,8% 30% 20% 10% 11,5% 0% 1,8% ingen grad stor grad

27 Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) Den naturlige skolesekken har hatt som mål å realisere viktige sider ved Kunnskapsløftet. Mener du at du som lærer har lagt større vekt på områdene under ved å jobbe med undervisningsopplegget i DNS? Bruk av kompetansem ål Nedbryting av kompetansem ål til læringsmål Større vekt på Forskerspiren/ utforskende arbeidsmåter Bruk av nærmiljøet som klasserom Utdanning for bærekraftig utvikling Større vekt på grunnleggend e ferdigheter Større vekt på Vurdering for ingen grad stor grad Vet ikke N 5,1% 12,0% 42,4% 37,3% 3,2% 217 6,9% 14,7% 45,6% 30,4% 2,3% 217 3,7% 13,4% 41,0% 40,1% 1,8% 217 1,4% 4,6% 17,5% 70,5% 6,0% 217 4,1% 7,4% 40,1% 42,9% 5,5% 217 6,0% 20,3% 49,8% 20,7% 3,2% 217 7,4% 28,1% 44,2% 15,7% 4,6% 217

28 VURDERING

29 Prosent Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) 56% Har det blitt utarbeidet vurderingskriterier i prosjektet? 54% 53,5% 52% 50% 48% 46% 46,5% 44% 42% Ja Nei

30 Prosent Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2013(1) Innenfor hvilke hovedområder mener du at du trenger kompetanseheving? 60% 50% 40% 52,2% 42,4% 49,8% 40,9% 30% 27,1% 20% 10% 0% 12,3% 3,4%

31 Hvordan har du som lærer/leder opplevd prosjektet Målet for prosjektet har vært å gi elevene et kunnskapsløft i forhold til bærekraftig utvikling, både økologisk, økonomisk og sosialt samtidig som vi skal oppnå gode faglige resultater. Vi hadde i vår besøk av kommunalminister Liv Signe Navarsete. Her fikk elevene muligheter til å presentere prosjektet. Elevene sa blant annet at gode faglige resultater kommer på grunn av og ikke til tross for. Som lærer og skoleleder har vi opplevd prosjektet som en glimrende mulighet til å iverksette et tverrfaglig prosjekt der vi kan utfolde oss og gå i dybden på en del områder som vi ellers ikke hadde fått prioritert på tilsvarende måte.

32 Jeg har opplevd dette som svært lærerikt for meg. Det har vært hektisk i perioder, men prosjekter som dette skaper ny giv og mer engasjement. Det skyldes ikke minst at elevene har blitt engasjer. Prosjektet har vært inspirerende ved at vi har fått et insentiv til å legge mer av naturfagundervisningen ute. Det har også vært tilfredsstillende å få tid til å lage et undervisningsopplegg. vi har med god samvittighet kunne brukt mye tid på å lage og tilrettelegge et undervisningsopplegg med høy kvalitet.

33 Det har vært mye arbeid med dette undervisningsopplegget, men det har vært lærerikt og gitt oss mulighet og en start med nytt og bedre utstyr til videre satsing på å utforske nærmiljøet. Midlene fra DNS var den dytten i ryggen vi trengte for å komme i gang. Nå har vi mange ideer på hvordan vi kan videreutvikle og tilpasse nye opplegg. Gjennom dette opplegget har vi knyttet kontakter med ulike aktører i det lokale miljøet som vi kan bruke ved senere anledninger. For oss i skolen er det viktig at vi opprettholder denne kontakten med nærmiljøet og utvikler nye undervisningsopplegg opp mot andre bedrifter / yrker.

34 DNS Framtidsfokus Hvordan jobbe med UBU kompetanser koplet til vurdering? Hvordan jobbe med tverfaglighet?

35 UBU aspekter i læring Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Kompetanser Holdninger & motivasjon Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Eksempler fra læreplan Økologiske sammenhenger Suksesjonsprosesser Lokale og globale sammenhenger Politiske systemer Globalisering Kunnskap UBU Livslang læring Handlingskompetanse (UNESCO 2011, ENSI 2005, Gadotti 2008, Sterling 2009, Stibbe 2009, Murgatroyd 2010)

36 BAKGRUNN Fascinasjon for rovdyr. Økning av antall individ (bjørn) i kommunen. Kjennskap til lokale historier. Fokus i media på skadevirkninger. Diskusjoner i lokalsamfunnet - og rundt kjøkkenbordet Interessekonflikt Bjørn

37 Interessekonflikt Bjørn Elevene på 6.trinn skal bli kjent med de fire store rovdyrene i Norge. Hovedfokus dette skoleåret vil ligge på bjørn. Elevene jobber i grupper med ulike tema som omhandler bjørn. Gjennom dette arbeidet skal elevene bli kjent med bjørnens anatomi og væremåte, rolle i naturen og i historien som en del av vår nasjonalarv. Mange muligheter for tverrfaglig samarbeid. Skolen løste det ved å Elevene skal også få en forståelse for at det finnes program som forvalter bjørnebestanden. timeplanlegge 3 timer til prosjektarbeid hver fredag hele Et av sluttmålene er at gruppene skal presentere sitt arbeid for hverandre, samt lage ei utstilling året. som Bjørneprosjektet vises på skolen og pågikk andre fra steder. Videre skal gruppene lage en natursti oktober / opplevelsesløype til april med tema bjørn, der 4. og 5. trinn skal delta.

38 Interessekonflikt-Tverrfaglig Kompetansemål: Norsk Opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner. Lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. Gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer Presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler. Beskrivelse Hver gruppe skal presentere arbeidet sitt for de andre elevene og foreldre.gruppen som jobber med eventyr/sagn og drama skal ha høytopplesing og dramatisering av et eventyr.flere grupper skal bruke intervjumetoden I gruppeprosessen må elevene både kunne gi uttrykk for egne meninger og lytte til andres. Ved muntlig framlegg skal elevene kunne gi konstruktiv kritikk på framføringer. Elevene må tenke på at framføringen skal skje foran elever i samme aldersgruppe, men også for yngre elever og foreldre

39 Interessekonflikt-Tverrfaglig Kompetansemål: Naturfag beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene Beskrivelse Alle elevene skal få kjennskap til bjørnen og dens plass i naturen. De skal kunne beskrive kjennetegnene på et rovdyr, spesielt bjørnen I samarbeid med aktuelle aktører ( SNO, Fjelltjenesten, Leve i naturen) Hvordan skal vi se etter spor, hva er typisk bjørneterreng, se bilder og lignende bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid Rapportskriving sentral del av feltarbeidet. Dette skal skrives på data.

40 Interessekonflikt-Tverrfaglig Kompetansemål: Samfunnsfag forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis Beskrivelse Elevene skal lære om rovdyr vs husdyr, intervjue ulike grupper og diskutere bjørnestamme bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester. presentere ein aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løysing Gruppene skal ved hjelp av statistikk bruke papirbaserte og digitale kart for å finne ut hvor det er registrert bjørn. De skal plotte inn registreringer av bjørn på et kart. ( gjerne lokalt.) Elevene vil diskutere rovdyr vs husdyr og hvilke utfordringer som kan oppstå

41 Interessekonflikt-koblet til Generell del MÅL «Elevene skulle få en større innsikt og mer kunnskap om det komplekse feltet rovdyrforvaltning, slik at de selv kan danne egne meninger.»

42 Interessekonflikt-koblet til Generell del Elisabeth Iversen, UMB

43 Interessekonflikt Bjørn og UBU LÆRER «Vi visste at vi kunne komme til å bevege oss inn på et noe betent område ( rovdyr kontra husdyrhold) Spørsmålet vi stilte oss var læringskultur eller harmonikultur? Vi ville øke forståelsen for at det finnes program som forvalter bjørnestammen, få en respekt for den naturen som vi har rundt oss og få en innsikt i begge sider av rovdyrforvaltning. Mange tilbakemeldinger i etterkant.at det var fint av vi tok det opp.»

44

45 Elevene diskuterer rovdyr vs husdyr og hvilke utfordringer som kan oppstå Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Drama Eksempler fra læreplan Økologiske sammenhenger Suksesjonsprosesser Lokale og globale sammenhenger Politiske systemer Globalisering Elevene fikk større innsikt og mer kunnskap om det komplekse feltet rovdyrforvaltning Elevene fikk oversikt over rodyrsproblematikk i fortidnåtid-framtid Kompetanser Kunnskap UBU Holdninger & motivasjon Elevene danner egen meninger om rovdyrsproblematikken Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Elevene engasjeres i en lokal problemstilling Livslang læring Handlingskompetanse (UNESCO 2011, ENSI 2005, Gadotti 2008, Sterling 2009, Stibbe 2009, Murgatroyd 2010)