Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
|
|
- Gudrun Christoffersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere Hedmark, Oppland og Akershus nord Mandag 25. september Høgskolen i Innlandet
2 Hedmark og Oppland Akershus nord
3 Nettverksbygging i Den naturlige skolesekken Framtun skole Rotnes skole Vestad skole Trysil Montessori -skole Sørumsand skole Ajer u- skole Kjeller skole Romedal u-skole Langeland skole Hoppensprett skole Thune skole Råholt u-skole Neskollen skole
4 Erfaringsdeling 20 min 1. Presentasjon av personer og prosjekt fra skolene 4 min pr skole 2. Hvilket år er skolen med i DNS - 2 min pr skole 3. Lærernes år 4 min 4. Praktisk info på natursekken.no 4 min
5 1. Presentasjoner 4 min pr skole Skole A (4 min) Lærer 1 Lærer 2 Vis din skole på oversikten Tittel på skolens prosjekt Hovedmålsetting Skole B (4 min) Lærer 1 Lærer 2 Vis din skole på oversikten Tittel på skolens prosjekt Hovedmålsetting
6 2. Hvilket år er skolen med i DNS - 2 min pr skole Kompetanseheving og tilskuddsmidler
7 3.Lærernes år Underveisarbeid 20 nov. 4 min Konferanse 9. febr. Konferanse i Oslo STED: Blindern, Universitetet i Oslo START: 9. februar 2018 Regionsamling STED: Hamar START: 25. september 2017 kl. 09:30 16:00 Seminar i nettverket Seminar i nettverket Kontrakt Rapport/artikkel på fullført prosjekt 25. juni Regionsamling STED: Hamar START: april 2018 Søknad
8 4.Praktisk info natursekken.no: 4 min
9 Den naturlige skolesekken «Den naturlige skolesekken har som mål å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer.» Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet, 2016
10 Den naturlige skolesekken
11 Den naturlige skolesekken 2017/ / skoler (44 nye) Skoler skoler Barnetrinn Ungdomstrinn Videregående %
12 Mål for dagen Bli kjent med nettverket i Den naturlige skolesekken Å bidra til en refleksjon over hvordan vi kan jobbe med kompetanser for bærekraftig utvikling hos elever og lærere. Bli inspirert til å se på eget undervisningsopplegg med «nye» øyne hvordan kan deres prosjekt utvikles for å være et bidrag til handlingskompetanse hos elevene?
13 Program 25. september :30 09:35 Velkommen, innledning og praktisk info 09:35-10:00 Utbytte av å delta i Den naturlige skolesekken. Erfaringsdeling 10:00 10:45 Bærekraftig utvikling 10:45 11:00 Pause 11:00 12:30 Kompetanser for bærekraftig utvikling. Erfaringsdeling 12:30 13:15 Lunsj 13:15 13:45 Forts. Kompetanser for bærekraftig utvikling. Erfaringsdeling 13:45 14:45 Hvordan planlegge en undervisning som bygger en helhetlig forståelse for bærekraftig utvikling. Erfaringsdeling 14:45 14:50 Pause, kake, erfaringsdeling 14:50 16:00 Tverrfaglig forankring av bærekraftig utvikling. Erfaringsdeling og videreutvikling av eget prosjekt.
14 10:00 10:45 BÆREKRAFTIG UTVIKLING
15 Bærekraftig utvikling per def. Kilde: Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (WCED), Vår felles framtid (Brundtland, 1987)
16 Har disse elevene forstått bærekraftig utvikling?
17
18 Leseoppdrag 1 Hva ser du på bildene? Hva tror du tegneserien handler om? Si en setning til sidemannen.
19
20 Leseoppdrag 2 Finn og sett ring rundt informasjon om gummikuler i tekst og bilder Si en setning om hva informasjonen om gummikulene forteller - til sidemannen. Bytt på og si annenhver markering.
21 Leseoppdrag 3 Forsøk å finne 2 argumenter for bruk av gummikuler i kunstgressbaner og 2 argumenter mot. Noter.(Du skal kun lete i tegneserien.) Del argumentene med sidemannen. Ett argument om gangen, annenhver gang.
22 Argumenter for og imot bruk av gummikuler i kunstgressbaner..de gjør banen myk å løpe og falle på. de lages av slitte gummidekk og er dermed resirkulert materiale... de havner i havet der de kan skade fisk, fugl og andre dyr. Fotball er bra for kroppen..
23
24 Bærekraftig utvikling For at en utvikling skal være bærekraftig, må det alltid tas hensyn til tre perspektiver; sosial, økonomi og miljø. Disse reflekterer behovet for å innrette økonomisk og sosial vekst til jordas ressursgrunnlag (miljøet).
25 Argumenter for og imot bruk av gummikuler i kunstgressbaner Hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under?
26 Argumenter for og imot bruk av gummikuler i kunstgressbaner Under hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under? Fotball er bra for kroppen.. de lages av gamle gummidekk og er dermed resirkulert materiale...de gjør banen myk å løpe og falle på... de havner i havet og er farlig for fisk, fugl og andre dyr. Fotball er bra for kroppen.. de lages av gamle gummidekk og er dermed resirkulert materiale.
27 Leseoppdrag 4 Gummikuler brukes fordi Gummikuler bør ikke brukes fordi Sosialt argument Økonomisk argument Miljømessig argument
28 Refleksjon En introduksjon til et opplegg om bærekraftig utvikling En start på arbeid med et stort tema - plast Lokalt relevant Angår elevene Dagsaktuelt Mange muligheter for videre arbeid i flere fag. Forskningskampanjen 2017: og litt om hvorfor:
29 Dynamisk definisjon av bærekraftig utvikling There is a wide acceptance of this definition amongst educationalists and policy-makers globally S. Gough & Scott, 2003 Men. På 90-tallet fant Dobson over 300 ulike betydninger av begrepene bærekraft og bærekraftig utvikling Sinnes, 2015
30 Evolusjon av Brundtlands def. The basic premise of sustainable development is that human and natural systems are dynamically interdependent and cannot be considered in isolation in order to resolve critical issues. Dale & Newman, 2005 For at en utvikling skal være bærekraftig, må det alltid tas hensyn til tre perspektiver; sosial, økonomi og miljø. Disse reflekterer behovet for å balansere økonomisk og sosial vekst med hensyn til miljøet.
31 10:45 11:00 Pause 11:00 12:30 Kompetanser for bærekraftig utvikling. Erfaringsdeling KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING.
32 Utdanning for bærekraftig utvikling MÅLET ESD aims at developing competencies that empower individuals to reflect on their own actions, taking into account their current and future social, cultural, economic and environmental impacts, from a local and a global perspective. Individuals should also be empowered to act in complex situations in a sustainable manner; and to participate in socio-political processes, moving their societies towards sustainable development. Education 2030, UNESCO 2017
33 Utdanning for bærekraftig utvikling a key instrument to achieve the SDGs Education can, and must, contribute to a new vision of sustainable global development. (UNESCO, 2015) Now, more than ever, education has a responsibility to be in gear with 21st century challenges and aspirations, and foster the right types of values and skills that will lead to sustainable and inclusive growth, and peaceful living together. Irina Bokova, Director-General of UNESCO
34 Utdanning for bærekraftig utvikling NORSK kontekst «Utdanning for bærekraftig utvikling innebærer å gi kunnskaper, ferdigheter og holdninger som trengs for at vi skal kunne ta vare på vår felles jord, til å ta reflekterte valg og til å delta i den demokratiske debatten om hvilke tiltak som er riktige og viktige for en bærekraftig utvikling for alle.» (Kunnskapsdepartementet, 2012)
35 Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Tverrfaglig tema Følgende tverrfaglige temaer skal prioriteres i fagfornyelsen av læreplanene: folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling kommer tilbake til denne
36 Ny Overordnet del - Skolens Verdiløft 1. Opplæringens verdigrunnlag Menneskeverdet Identitet og kulturelt mangfold Kritisk tenkning og etisk bevissthet Skaperglede, engasjement og utforskertrang Respekt for naturen og miljøbevissthet Demokrati og medvirkning 2. Prinsipper for læring, utvikling og danning Sosial læring og utvikling Kompetanse i fagene Grunnleggende ferdigheter Å lære å lære Tverrfaglige temaer - Folkehelse og livsmestring - Demokrati og medborgerskap - Bærekraftig utvikling Disse verdiene og prinsippene (jfr. Opplæringslovens formålsparagraf) skal gjennomsyre alt som skjer i skolen.
37 Skolens innhold er mer enn fag! Meld. St. nr. 28 ( ). Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Prinsipper i ny læreplan Skolens verdigrunnlag 3 tverrfaglige temaer 5 grunnleggende ferdigheter Skolens fag
38 Den naturlige skolesekken Ekstern evaluering, NIFU 2014 JA! DNS har bidratt til å utdanne mer miljøbevisste elever som vet hva BU er. DNS har styrket elevenes kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
39 Læringsutbytte: Naturmangfoldet i Rondane med villreinen som miljøbarometer Lærervurdert: Elevene har i større grad fått en forståelse av sammenhengen mellom naturvern og ressursutnyttelse i Rondane knyttet til villrein. Observasjoner ute i naturen har bevisstgjort elevene på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket utviklingen. Elevene har utvikla større engasjement og forståelse for miljøretta bruk av Rondane og danne egne meninger rundt bærekraftig utvikling i Rondane. Elevvurdert: Bærekraftig utvikling handler om framtida. I dag har vi det bra. Slik skal vi ha det framover au. Miljøvern, økonomi, ikke kaste bort ressurser, redusere forbruket vårt, ta vare på demokratiet vårt. Det er balansen som er vanskelig. Vi må sjå det fra forskjellige synsvinkler.vi må inngå et kompromiss
40 Kompetanser for bærekraftig utvikling Hva skal til for å utvikle handlingskompetanse for en «bærekraftig utvikling»?
41 Handlingskompetanse for bærekraftig utvikling Krever kunnskap om, forståelse for og engasjement i bærekraftig utvikling Gjennom undervisningen kan vi øke elevenes handlingskompetanse ved å utvikle deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger for en bærekraftig utvikling. (Breiting, S., Mayer, M., & Mogensen, F ; Jegstad & Sinnes, A. T., 2013; O Brien, K., Reams, J., Caspari, A., Dugmore, A., Faghihimani, M., Fazey, I., & Winiwarter, V., 2013; Rickinson, M., Lundholm, C., & Hopwood, N. 2009; Schreiner, C., & Sjøberg, S., 2005)
42 Elevene skal kunne noe om: Elevene skal ha ferdigheter innen: Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Elevene skal få hjelp til å utvikle holdninger og engasjement: Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE Scheie & Korsager, Naturfag 2/14
43 Kunnskap Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser En del tema er sentrale å ha kunnskap om innen bærekraftig utvikling. Tema bør være aktuelle og engasjerende for elevene nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv
44 Ferdigheter Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske ferdigheter Ferdigheter som er viktige for å kunne bidra for en bærekraftig utvikling inkluderer både kognitive og praktiske ferdigheter Slike ferdigheter kan trenes ved at elevene jobber med feltarbeid, deltar i debatter, diskuterer konflikter og dilemmaer og utvikler løsninger på problemstillinger lokalt og globalt
45 Holdninger Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for handling om miljøspørsmål For å handle for en bærekraftig utvikling er det viktig å ha tro og håp for framtiden, men framfor alt, vilje til å handle. Slike holdninger skapes gjennom at elevene får innsikt i hvilke muligheter de selv har for å påvirke gjennom forbruksvalg, delta i demokratiske prosesser, politisk arbeid og yrkesvalg.
46 Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Kunnskap Ferdigheter Vannressurser KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Fremtidstenkning Selvbevissthet Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Holdninger Handlingskompetanse for Bærekraftig utvikling Scheie & Korsager, Naturfag 2/14
47 Hvordan kan dere tilrettelegge for at elevene skal utvikle disse kompetansene for bærekraftig utvikling? Hva krever dette av dere som lærere? Kritisk tenkning Systemtenkning Samarbeidsevner Kommunikasjon Problemløsing Fremtidstenkning Selvbevissthet KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING. ERFARINGSDELING
48 Mange skoler har jobbet med kompetanser for å fremme bærekraftig utvikling SKOLEEKSEMPEL
49 Kritisk tenkning Systemtenkning Samarbeidsevner Kommunikasjon Problemløsing Fremtidstenkning Selvbevissthet Otta ungdomsskole NATURMANGFOLDET I RONDANE MED VILLREINEN SOM MILJØBAROMETER
50 Elevene skal kunne noe om: lavarter og deres voksemønster (biologiske tilpasninger og suksesjonsprosesser i forhold til isbre) Kunnskap Ferdigheter villrein og dens levesett begrepet bærekraftig utvikling knyttet til villrein og Rondane natur- og kulturlandskapet i Rondane Holdninger KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING naturvitenskapelige arbeidsmåter analyse av statistiske data
51 Elevene har (ferdigheter) Kunnskap Holdninger vurdert balansen mellom turistbedrifter, handlingsplanen til Statens naturoppsyn for villrein og kommunens planer tolket og brukt grafiske fremstillinger av egne data. Ferdigheter i større grad fått en forståelse av sammenhengen mellom naturvern og ressursutnyttelse i Rondane knyttet til KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG villrein. UTVIKLING samarbeidet med eksterne om resultatene fra felt diskutert problemstillingen med ulike interessegrupper i Rondane. SNO, turistbedrifter, kommunen formidlet budskapet til skolens elever og lærere, kommunestyret og lokalbefolkningen argumentert i tekst for og i mot mer utbygging eller vern av randsonen i Rondane
52 Elevene har (holdninger og engasjement): danna egne meninger rundt bærekraftig utvikling i Rondane Kunnskap blitt bevisste på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket utviklingen. utviklet respekt, engasjement og omsorg for natur- og kulturmiljøet i Rondane utviklet stolthet og identitetsfølelse til egen hjemplass. Holdninger koblet arbeidet med prosjektet til eget forbruk, deltakelse i demokratiske prosesser og øvd på å delta og forstå hvordan slike saker kan løses Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING
53 Naturmangfoldet i Rondane med villreinen som miljøbarometer PROBLEMLØSING Elevene har diskutert en sammensatt lokal problemstilling, sett den fra ulike synsvinkler, diskutert med ulike interessegrupper, sett på lover og forskrifter og tatt den opp med myndighetspersoner. Elevene har på denne måten sett at dette handler om miljøvern, økonomi, ressurser og demokrati. De har måttet forholde seg til hvordan saken løses lokalt og hvordan de selv kan påvirke en sak.
54 Erfaringsdeling Diskuter elevutbytte i eget prosjekt 15 min Del med samarbeidsskole 10 min
55 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger vil dere at elevene skal ha etter endt opplegg?
56 12:30 13:15 LUNSJ
57 Erfaringsdeling 13:15 13:45 Diskuter elevutbytte i eget prosjekt 20 min Del med samarbeidsskole 10 min
58 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger vil dere at elevene skal ha etter endt opplegg?
59 13:45 14:45 PLANLEGGE EN UNDERVISNING SOM BYGGER EN HELHETLIG FORSTÅELSE FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING. ERFARINGSDELING
60 Utfordring Forståelse av begrepet bærekraftig utvikling «Fremtids- og miljøperspektivet er fremtredende, mens perspektiver knyttet til økonomi og samfunn er nedtonet.»
61 Status UBU The interdisciplinary and holistic character of SD is emphasized in much of the literature about ESD Corney & Reid, 2007; Wals & Jickling, 2002 Tverrfaglig og holistisk: Problemstillinger knyttet til klima og bærekraftig utvikling burde belyses både i et sosialt, økonomisk og økologisk perspektiv slik at disse kan ses i sammenheng og i system. BU er tverrfaglig av natur og emnet krever derfor en tverrfaglig og helhetlig tilnærming i undervisningen. Sinnes, 2015 EE However many subject traditions view SD as an extension of environmental education, which only emphasizes an ecological perspective of SD, a perspective with high profile in subjects such as geography and environmental science Breiting 2000 The teaching approaches of environmental education in Sweden have also been found to follow other teaching traditions than ESD Borg et al 2012, Sandell, Öhman and Östman 2005; Sund and Wickman 2008; Öhman 2004
62 ELEVERS FORSTÅELSE AV BÆREKRAFTIG UTVIKLING INTERDISCIPLINARY TEACHING FOR STUDENTS UNDERSTANDING OF SUSTAINABLE DEVELOPMENT DOES IT MATTER? Majken Korsager & Eldri Scheie
63 Metode Tja Kan du forklare?
64 Resultater Resultatene fra studien viser at selv om 85% av elevene kunne Brundtland-definisjonen på bærekraftig utvikling så: mente 19 av 20 elever (95%) at det man må ta hensyn til om noe skal være bærekraftig er miljø, planter og dyr. mente halvparten av elevene at man måtte redde naturen for enhver pris var 8 elever(42%) usikre om det er forskjell på det å handle for en bærekraftig utvikling og det å være miljøaktivist
65 Resultater Selv om undervisningen var flerfaglig (naturfag og kroppsøving) og lærene hadde en intensjon om å inkludere alle tre perspektiver (miljø, økonomi, sosial) av bærekraftig utvikling, så ble ikke dette eksplisitt nok i undervisningen for elevene. Lærene konkluderte med at undervisningen nok hadde vært dominert av naturfag med fokus på biologi.
66 Konklusjon & implikasjon Konsekvensen av en ikke-tverrfaglig undervisning i denne studien, er at elevene mener at sosiale og økonomiske hensyn ikke er relevante når man vurderer miljøutfordringer. På bakgrunn av resultatene i denne studien har lærene lagt mer vekt på: underveisvurdering tverrfaglig undervisning tverrfaglig sluttvurdering
67 Tverrfaglig undervisning for elevenes forståelse av bærekraftig utvikling betyr det noe? Forskning viser at mange elever synes det er utfordrende å forstå samme prinsipp på tvers av kunnskapsområder og se sammenhengen mellom ulike fag og kunnskapsfelt. Håkansson, J. og D. Sundberg (2012); National Research Council (2000) I internasjonalt forsknings- og utredningsarbeid og i flere lands læreplaner legges det vekt på at elevene trenger øvelse i å bruke kunnskaper og ferdigheter fra ulike fag i sammenheng. OECD (2016); Pellegrino, J.W. og M.L. Hilton (2012).
68 Oppsummert Bærekraftig utvikling krever tverrfaglig undervisning Lærere må vise elevene helheten Tverrfaglig undervisning må støttes av skoleledelsen og kolleger
69 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning Kan problemstillingen være en innfallsvinkel til forståelsen for bærekraftig utvikling?
70 Sammensatte problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling? Målet er at eleven gjennom utforsking skal tilegne seg nok faglig kunnskap for å kunne vurdere og argumentere omkring problemstillingen. Rittel & Webber, 1973; Tomkinson. B.,
71 Hvilke av disse problemstillingene vil dere si er sammensatte? Hvordan kan vi beskytte salamanderen i den lokale dammen mot utrydning? Hva skal vi gjøre for å hindre at biene dør? Hvordan påvirker vegutbygging et skogsområde? Bør vi skyte ulv i Norge? Bør vi bygge vindmøller på Flishøgda? Hva skal vi gjøre for å hindre plastavfall? Hva påvirker spiring av ulike typer frø?
72 Sammensatt problem vs enkelt problem «Wicked problem» Det er ikke mulig å skrive en helt presis beskrivelse av problemet Vegutbygging i et skogsområdet Elverum! Det er ikke mulig å fastslå akkurat når du har en løsning på problemet Løsningen på problemet er ikke sann eller usann, men god eller dårlig. Vurderingen av løsningen er sterkt interesseavhengig Det er ikke mulig å prøve og feile ved løsningen av et wicked problem valgene som gjøres er irreversible Et wicked problem involverer mange interessegrupper som har forskjellig syn på hva problemet egentlig er, og hva årsakene er De som skal løse et wicked problem, blir holdt ansvarlige for de løsningene som foreslås og vedtas «Tame problem» Problemet kan formuleres presist Hvordan påvirker hogging av trær et skogsområde? Det er tydelig når du har funnet svaret på problemstillingen Svaret på problemstillingen er mer eller mindre sikker/sann Det går an å prøve og feile Problemstillingen involverer ikke mange interessegrupper Det å gi svar på problemstillingen er ikke verdiavhengig Pryshlakivsky J., and Searcy C.Sustainable Developemnt as a Wicked Problem (2013)
73 Sammensatt problem vs enkelt problem Kompetansemål (etter 10. trinn): Læringsmål Arbeidsmåter undersøke hvordan mennesker gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og i andre land i verda og drøfte premisser for bærekraftig utvikling (Samfunnsfag, Geografi) planlegge og gjennomføre turer til ulike årstider, også med overnatting ute (Kroppsøving) gjøre rede for hvordan det gjøres nytte for naturressurser i skogbruket definere begrepet bærekraftig utvikling Undervisning og diskusjon om hvordan skogen er en ressurs for lokalmiljøet på Kjelsås og koble dette til begrepet bærekraftig utvikling formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport (Forskerspiren) gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene (MiN) formulere hypoteser, samt planlegge undersøkelse på en hogstflate gjøre greie for noen biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystemet skog og forklare sammenhengen mellom noen av faktorene Diskutere og lage hypoteser. Delta i planlegging av ekskursjon på hogstflate Gjennomgang av viktige økologiske begrep som er relevante for ekskursjonen
74 Sammensatt problem vs enkelt problem Kompetansemål (etter 10. trinn): hendelser kan framstilles ulikt, og drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sannhet (Samfunnsfag, Utforskeren) praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjøre greie for allemannsretten (Kroppsøving) formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport (Forskerspiren) innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk (Naturfag) gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene (Naturfag) Læringsmål gjennomføre en undersøkelse på en hogstflate, samt innhente og bearbeide naturfaglige data ved å undersøke en hogstflate diskutere observasjoner og resultater i rapport fra undersøkelse av en hogstflate forklare sammenhengen mellom abiotiske og biotiske faktorer i skog undersøke ulike interessegrupper i skogen, og diskuter mulige konflikter mellom dem praktisere friluftsliv (lage bål) Arbeidsmåter Gjennomføre undersøkelse i hogstflate (undersøke og sammenlikne skog og hogstflate) Observere ved å bruke sansene og måleinstrumenter. Lage tabeller og organisere dataene i tabell. Skrive rapport og drøfte resultatene Natursti der elevene gjør oppgaver o møter de ulike interessegruppene (debatt i klasserommet senere)
75 Sammensatt problem Vestby vgs Målet er at eleven gjennom utforsking skal tilegne seg nok faglig kunnskap for å kunne vurdere problemstillingen fra ulike synsvinkler, og argumentere for mulige løsninger Hvorfor er pollinatorer som f.eks. humle så viktige for økosystemene? Bør vi gjøre mer for å øke bestanden av pollinatorer i lokalmiljøet?
76 Elever fra Håkvik skole møter bystyret i hjembyen Narvik Fag: naturfag, samfunnsfag, matematikk, norsk Trinn: 4.trinn, 7. trinn Læringsarena: Håkvikleira, skolen, nærmiljøet Samarbeidspartnere: Narvik kommune, Narvik havn, Ofoten friluftsråd «Bør det bygges ut et nytt havneanlegg i Håkvikleira?»
77 «Vi har lært at vi må ta vare på naturen i dag slik at de som skal leve etterpå her på jorda også kan det» «Elevene vet hvordan de kan fremme sine synspunkter i lokalmiljøet. de kjenner godt til hva som skal til for å begrunne sine argumenter. De vet hvordan de kan utnytte sin fagkunnskap for å opparbeide en god argumentasjon. Elevene har fått muligheten til å lære seg å respektere ulike synspunkter i en sak og hvordan man kan ta hensyn til dette i et saksfremlegg. Elevene har blitt bevisste hvilken påvirkning et inngrep i et naturområde kan medføre for lokalmiljøet.»
78 Hvilke av disse problemstillingene vil dere si er sammensatte? Hvordan kan vi beskytte salamanderen i den lokale dammen mot utrydning? Hva skal vi gjøre for å hindre at biene dør? Hvordan påvirker vegutbygging et skogsområde? Bør vi skyte ulv i Norge? Bør vi bygge vindmøller på Flishøgda? Hva skal vi gjøre for å hindre plastavfall? Hva påvirker spiring av ulike typer frø?
79 Erfaringsdeling
80 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Elevutbytte Samarbeid 1.Diskuter egen problemstilling med kollega. Hvordan kan problemstillingen som er utgangspunkt for eget prosjekt bli mer sammensatt? (10 min) 2. Del problemstillingen med en annen skole få innspill (10 min).
81 14:50 16:00 TVERRFAGLIG FORANKRING AV BÆREKRAFTIG UTVIKLING. ERFARINGSDELING OG VIDEREUTVIKLING AV EGET PROSJEKT.
82 Ny Overordnet del - Skolens Verdiløft Tverrfaglig tema Følgende tverrfaglige temaer skal prioriteres i fagfornyelsen av læreplanene: - Folkehelse og livsmestring - Demokrati og medborgerskap - Bærekraftig utvikling «Flerfaglighet eller tverrfaglighet betyr at elevene arbeider med problemstillinger eller temaer som krever kunnskaper og ferdigheter fra flere fag. Ofte er målet med tverrfaglig arbeid at elevene både skal øke sin forståelse av temaet og få bedre forståelse av de involverte fagene.» Stortingsmelding 28 ( ). Meld. St. 28: Fag-fordypningforståelse
83 Tverrfaglige muligheter many upper secondary school teachers in Sweden have a positive attitude and are aware that SD issues are central to their discipline and central to their own particular teaching interest. Borg, C. et al (2012). «De fleste lærerne uttrykker interesse for tverrfaglig samarbeid og at denne undervisnings-tilnærmingen har stor nytte- og læringsverdi.» Sundstrøm, E. M.(2016).
84 Den naturlige skolesekken 2017/18 Deltakerskoler - fag Naturfag Samfunnsf ag Norsk Kroppsøvi ng Matematik k Mat og helse Kunst og håndverk Naturfagsentere I søknad til deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2017/18 Engelsk Musikk KRLE Geografi Andre fag %
85 % Den naturlige skolesekken 2017/18 Deltakerskoler - fag 25 Snitt 5,65 fag
86 Tverrfaglig arbeid Vi føler at vi er mye mer bevisste på de kompetansemålene i de ulike fagene. Det å sitte ned og tverrfaglig jobbe med andre lærere om samme prosjekt har vært veldig lærerikt og for oss lærere. Prosjektet har så langt gitt økt forståelse og kompetanse omkring vurdering for læring, tverrfaglig og temabasert arbeid. Inspirasjon og motivasjon til å implementere bærekraftig utvikling i flere fag og i flere sammenhenger.
87 Former for faglig undervisning og samarbeid
88 Kryssfaglighet (lån av andre fags begreper og metode) Er undervisning innenfor et fag, men undervisningen belyser fenomen fra et annet fags ståsted, ved å låne metoder og perspektiver fra andre fagdisipliner. Eks: Naturfag Mangfold i naturen 10.trinn observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner
89 Flerfaglighet (parallelle begrep på samme problem) Beskriver en undervisning som omfatter en kombinasjon av ulike fags tilnærminger til samme problem eller fenomen, enten parallelt (samtidig) eller serielt, der fagene avløser hverandre etter tur, uten nevneverdig samordning eller overordnet integrasjon. Eks:
90 Tverrfaglighet (utvikling av felles begreper og metoder) En undervisning som innebærer en integrasjon av begreper, perspektiver, teorier, metoder, metodeverktøy, fra to eller flere fagområder for å løse problemer som ikke lar seg løse innenfor rammene av et enkelt fag. Eks: Undervisning i bærekraftig utvikling
91 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning
92 Tverrfaglig/flerfaglig undervisning Hvilke fag og kompetansemål er med og hvorfor? Fag Kompetansemål Læringsmål (kunnskap/ferdighet /holdning Aktivitet/ undervisning
93 Fag Kompetansemål trinn Læringsmål (kunnskap/ ferdighet/holdning Aktivitet/undervisning
94
95 Tverrfaglig/flerfaglig undervisning? Hvilken type faglig samarbeid har dere? Egen skole 10 min Del med annen skole 5 min
96
97 Videre arbeid Underveisarbeid/ Utkast til årsrapport 20. november ken.no/c /seks jon.html?tid= NB! Lever i Skolelab. Se på malen over. DNS Konferanse 9. februar no/c /seksjon.html?tid= Hvordan kan vi jobbe med klimaendringene i skolen? Erfaringsdeling og postersesjoner Tverrfaglighet i nye læreplaner
98 Oppsummering: Mål for dagen Bli kjent med nettverket i Den naturlige skolesekken Å bidra til en refleksjon over hvordan vi kan jobbe med kompetanser for bærekraftig utvikling hos elever og lærere. Bli inspirert til å se på eget undervisningsopplegg med «nye» øyne hvordan kan ditt prosjekt utvikles for å være et bidrag til handlingskompetanse hos elevene?
99 Takk for i dag
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud Torsdag 28. september Høgskolen i Sørøst-Norge, Porsgrunn
DetaljerDen naturlige skolesekken
Den naturlige skolesekken Samansette problemstillingar i berekraftig utvikling 15. mars 2017 Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag, UiB Berekraftig utvikling Bærekraftig utvikling er utvikling
DetaljerErfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole
Erfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole «Skoglekene» «Skoglekene» NÅR HVA HVORDAN ----bidrar den eksterne aktøren i dette opplegget?
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Samling Eksterne aktører, 30. august Eldri Scheie Prosjektleder for Den naturlige skolesekken eldri.scheie@naturfagsenteret.no
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling for Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag 26. september, Trondheim Tone Nergård Eli Munkebye Nord universitet, Levanger
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling for Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark 20.-21. september Tromsø Velkommen Deltaker Marit Grande Haugdal
DetaljerHvordan kan nye læreplaner ivareta god tverrfaglig undervisning i bærekraftig utvikling? FN dagen 24. oktober 2017
Hvordan kan nye læreplaner ivareta god tverrfaglig undervisning i bærekraftig utvikling? FN dagen 24. oktober 2017 Eldri Scheie, Førsteamanuensis Eldri.scheie@naturfagsenteret.no Hvilke fag underviser
DetaljerRegional samling. Høst 2016
Regional samling Høst 2016 Program for 1. regionale DNS samling på Værnes 9. november 2016 10:00 10:30 Velkommen og praktisk informasjon. Bli kjent bingo 10:30-11:00 Posterpresentasjoner 2 minutter hver
DetaljerUtdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret
Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014
DetaljerBærekraftig utvikling og undervisning
Bærekraftig utvikling og undervisning Regional samling i Hedmark og Oppland 6. november 2014 Arne N. Jordet og Majken Korsager Den Naturlige Skolesekken Program 10:00 10:45 Nettbaserte undervisningsressurser
DetaljerFaglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling. Regional samling vår 2015
Faglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling Regional samling vår 2015 Til skolene Naturfag 2/14 Lese artikkel Fler-/tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling s. 44 47 Lese artikkel
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud Tirsdag 18. september 2018 Universitetet i Sørøst-Norge,
DetaljerNaturfag og tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling
Naturfag og tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling Eldri Scheie 7. mai 2018 Realfagskonferansen 2018 Bidra til økt kvalitet i naturfagopplæringen og økt motivasjon og interesse for naturfagene
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Nettverkssamling Videregående skole, Førsteamanuensis Eldri Scheie, Naturfagsenteret Tirsdag 18. september Gardermoen Radisson
DetaljerUtdannnig for bærekraftig utvikling NMBU,
Utdannnig for bærekraftig utvikling NMBU, 16.04.2015 Eldri Scheie og Majken Korsager Naturfagsenteret FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling
DetaljerRegional samling for skoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord
Regional samling for skoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord 16. september 2016 Anne Bergliot Øyehaug og Arne N. Jordet Høgskolen i Hedmark, avd. for lærerutdanning og naturvitenskap Innhold 14:15 14:30:
DetaljerRegional samling i Den naturlige skolesekken Tromsø 8. november
Regional samling i Den naturlige skolesekken Tromsø 8. november høst 2016 Program 9:00 9:30 Velkommen og informasjon 9:30 10:30 Gruppearbeid med oppdraget 10:30 11:15 Introduksjon til tverrfaglig samarbeid
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere Hedmark, Oppland og Akershus nord
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere Hedmark, Oppland og Akershus nord Torsdag 20. september Høgskolen i Innlandet Lesja skule Ajer ungdomsskole
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling for natursekkskolene på Vestlandet
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling for natursekkskolene på Vestlandet 27.-28. september Marinbiologisk forskningsstasjon, Espegrend Velkommen Oss på
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere i Svalbard, Finnmark, Troms, Nordland og nordlige del av Trøndelag Onsdag 19. og torsdag 20. september Tromsø
DetaljerUtdanning for bærekraftig utvikling i Den naturlige skolesekken. 9. februar 2018 Eldri Scheie, Naturfagsenteret
Utdanning for bærekraftig utvikling i Den naturlige skolesekken 9. februar 2018 Eldri Scheie, Naturfagsenteret Innhold - Kort om vårt samarbeid med dere - Status UBU - Tverrfaglighet en kvalitativ studie
DetaljerPRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN
PRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN Nasjonal konferanse i Den naturlige skolesekken Utdanning for bærekraftig utvikling Onsdag 16. september 2016 Brukernavn: conferences Passord: henrikabel VELKOMMEN
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Tirsdag 10. april Universitetet i Oslo Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED:
DetaljerRegional samling Vest-Agder, Aust-Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark. 2. nov 2016
Regional samling Vest-Agder, Aust-Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark 2. nov 2016 Program 9:30 10:00 Kaffe, te og frukt 10:00 10:30 Velkommen og informasjon 10:30 11:15 Gruppearbeid om oppdraget 11:15
DetaljerDen naturlige skolesekken. Realfagskommunesamling, Gardermoen 17. mars 2016 Eldri Scheie, Naturfagsenteret
Den naturlige skolesekken Realfagskommunesamling, Gardermoen 17. mars 2016 Eldri Scheie, Naturfagsenteret Innhold Den naturlige skolesekken Forankring og organisering Innhold for lærere Eksempler fra skoler
DetaljerBærekraftig utvikling og undervisning høsten 2014, Eli Munkebye
Bærekraftig utvikling og undervisning høsten 2014, Eli Munkebye Program 9:30-10:20 velkommen 10.20-10.40 Nettbaserte undervisningsressurser om bærekraftig utvikling 10.40-10.50 pause 10.50-11.30 Intro
DetaljerDen naturlige skolesekken
Den naturlige skolesekken Regionsamling Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark 23.-24. mars 2017 Stig Misund, Tone Nergård og Eldri Scheie Velkommen folkens! Deltaker Skole Deltaker Skole Stian Jakobsen
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere fra Troms, Finnmark og Svalbard Torsdag 19. april 2018 UiT, campus Alta Konferanse i Oslo STED: Blindern,
DetaljerDen naturlige skolesekken. Formål, forankring og muligheter
Den naturlige skolesekken Formål, forankring og muligheter Den naturlige skolesekken Målet med Den naturlige skolesekken er å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen, får bevissthet om bærekraftig
DetaljerRegional samling. Høst 2016
Regional samling Høst 2016 Program 9:00 9:30 Velkommen og informasjon 9:30 10:15 Gruppearbeid av oppdraget 10:15 11:00 Introduksjon til tverrfaglig samarbeid 11:00 12:00 Parallelle workshops & veiledning
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Torsdag 13. september Universitetet i Oslo Bruker: Conferences Passord: SpaceTime147
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Nettverkssamling VGS
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Nettverkssamling VGS 17. September Gardermoen Bruker: Radisson_Guest Åpent Velkommen! 23 skoler totalt 1.år: 11 skoler 2.år: 5
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Søndre Trøndelag og Møre og Romsdal Torsdag 13. september NTNU Velkommen Regionkontakter: Ellen Andersson Eli Munkebye
DetaljerReferat fra regional samling for barne- og ungdomsskoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord, mandag 7. november 2016
Referat fra regional samling for barne- og ungdomsskoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord, mandag 7. november 2016 Første regionale samling for skoler i Hedmark og Oppland ble gjennomført mandag 7.
DetaljerRegional samling Hedmark og Oppland. 16. september 2015
Regional samling Hedmark og Oppland 16. september 2015 Innhold 13:00 13:05: Velkommen & presentasjon av regionkontakt 13:05 13:20: Oversikt over skoler i regionen 13:20 13:45: Hvilken sjokolade skal vi
DetaljerBiologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.
Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen.
DetaljerDen naturlige skolesekken
Den naturlige skolesekken Nettverkssamling Videregående skoler Gardermoen, 7. November 2016 Program 10:00 9:30 Velkommen og informasjon 10:30 11:30 Gruppearbeid av oppdraget 11:30 12:30 Lunsj 12:30 13:00
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere i Oslo, Akershus og Østfold
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere i Oslo, Akershus og Østfold 12. September Universitetet i Oslo Bruker: Conferences Passord: Velkommen! Tom
DetaljerDen naturlige skolesekken. Regional samling sør-øst 18. mars 2015
Den naturlige skolesekken Regional samling sør-øst 18. mars 2015 Program 09:30 10:00 Kaffe, te og frukt 10:00 10:30 Velkommen og praktisk informasjon 10:30 11:30 Faglig samarbeid i undervisning for bærekraftig
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Hedmark, Oppland og Akershus nord. Onsdag 18. april rom 218 i 2. etasje Hedmark Oppland Akershus nord Konferanse
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis. Nettverkssamling Videregående skoler Torsdag 12.
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Nettverkssamling Videregående skoler Torsdag 12. april Gardermoen Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED: Blindern, Universitetet
DetaljerSamarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014
Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling 17. september 2014 Forankring? Samarbeid med eksterne aktører og Generell del av læreplanen «Det miljøbevisste menneske» «Undervisningen
DetaljerKompetanse i (UBU og) framtidas skole
Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Anders Isnes Natursekken 16. september 2015 Problemstillinger Hvorfor er UBU et viktig emne i skolen? Hvordan kan vi best mulig implementere UBU? Hva er sammenhengen
DetaljerRevidert læreplan i naturfag
Revidert læreplan i naturfag Sonja M. Mork Seminar for naturveiledere 28.11.2013 Kunnskapsløftet Læreplaner for fag Generell del Prinsipper for opplæringen Fag og timefordeling Angir overordna mål for
DetaljerKritisk tenkning. Kritisk tenkning i fornyelsen av Kunnskapsløftet INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE OG FAGLÆRERUTDANNING
INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE OG FAGLÆRERUTDANNING Kritisk tenkning Kritisk tenkning i fornyelsen av Kunnskapsløftet Erik Ryen Kirsti Marie Jegstad Evy Jøsok Margareth Sandvik Er kritisk tenkning viktigere
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud Tirsdag 17. april 2018 Høgskolen i Sørøst-Norge,
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
Detaljer5E-modellen og utforskende undervisning
Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og
DetaljerFaglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling
Faglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling Regional samling Bergen vår 2015 Stig Misund og Majken Korsager Program 10:00 10:30 Velkommen og Praktisk informasjon 10:30 11:30 Faglig samarbeid
DetaljerVurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013
Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling Blindern 31. oktober 2013 UBU og Den naturlige skolesekken Andre målsetninger Kompetansemål og læringsmål Mål Vurdering av måloppnåelse Forankring UBU i
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Tirsdag 2.april Universitetet i Oslo Bruker: Conferences Passord: AlphaCentauri Velkommen
DetaljerOverordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del
Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Tidligere kjent som læreplanens generell del Verdiløft i skolen Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve
DetaljerFagfornyelsen - engelsk. Mai v/mary Ann Ronæs. Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole. Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen - engelsk Mai 2018 v/mary Ann Ronæs Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole Utdanningsdirektoratet Why change? Society changes The curricula is too extensive Students learn too
DetaljerHøringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017
Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling For søndre Trøndelag og Møre og Romsdal
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling For søndre Trøndelag og Møre og Romsdal Tirsdag 2. og onsdag 3. april 2019 Brekstad Steinerskol en Rotvoll Ranheim
DetaljerTverrfaglig undervisning Regional samling natursekken høst Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen
Tverrfaglig undervisning Regional samling natursekken høst 2016 Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Eleven som vaksen: Privatmenneske, yrkesutøvar og samfunnsborgar Skal
DetaljerFagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir
Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye
DetaljerFagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?
Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Seminar KBU og KMD 10. september 2018 Tone B. Mittet, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene
DetaljerRegional samling. 16.September 2016
Regional samling 16.September 2016 Innhold 14:15 14:40: Velkommen & presentasjon av regionkontakt Oversikt over skoleprosjekter i regionen 14:40 15:00: Gjennomgang av årshjulet Presentasjon av oppdrag
DetaljerTverrfaglige arbeidsområder i reviderte læreplaner: Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring
Tverrfaglige arbeidsområder i reviderte læreplaner: Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring Skolelederdagen - Blindern, 13. oktober 2017 Marianne Ødegaard Elin Sæther
DetaljerEksterne aktører i Den naturlige skolesekken
Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken Nasjonal konferanse i Den naturlige skolesekken Utdanning for bærekraftig utvikling Fredag 16. september 2016 Samling for eksterne aktører Eksterne aktører
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
DetaljerFaglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling. Regional samling Oslo, Akershus og Østfold vår 2015
Faglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling Regional samling Oslo, Akershus og Østfold vår 2015 Program 09:00 09:30 Velkommen og Praktisk informasjon 09:30 10:30 Faglig samarbeid i undervisning
DetaljerDen naturlige skolesekken
Den naturlige skolesekken 31. Oktober 2013 Eldri Scheie Majken Korsager Sofie M. Moore Den naturlige skolesekken er en nasjonal satsing for grunnopplæringen i Norge som har som mål å implementerer Undervisning
DetaljerFagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring
Fagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring Lisbeth Flatraaker, universitetslektor Vesterålen, Ungdomsskolenettverk et Februar 2019 1 Hva er det fagfornyelsen er ment
DetaljerUtdanning for bærekraftig utvikling og muligheter i Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie & Majken Korsager Hellseminaret 2013
Utdanning for bærekraftig utvikling og muligheter i Den naturlige skolesekken Eldri Scheie & Majken Korsager Hellseminaret 2013 Innhold Den Naturlige Skolesekken formål og forankring Muligheter i Den naturlige
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark Torsdag 19. september Universitetet i Sørøst-Norge, Porsgrunn
DetaljerTverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole
Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole Den naturlige skolesekken Blindern fredag 9. februar 2018 Anders Isnes «De syv elevtypene» Den meningssøkende elev Ikke den rett-troende
DetaljerMorgendagens skole Tverrfaglige temaer i fagfornyelsen
Morgendagens skole Tverrfaglige temaer i fagfornyelsen Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring Lærerutdanningskonferansen - Gardemoen, 24. april 2018 Elin Sæther Kristin
DetaljerLæreplanen - ny overordnet del
Læreplanen - ny overordnet del Meld. St. 28 (2015-2016) Fag fordypning forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Vil fornye Generell del for å: Bidra til bedre sammenheng i læreplanverket Utdype verdiene
DetaljerLilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag. Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole
LilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole Formålsparagrafen i opplæringsloven Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den
DetaljerUtlysning av midler i Den naturlige skolesekken
Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre
DetaljerPÅ TVERS. Gyldendals tverrfaglige seminar Holmen Fjordhotell 12. og 13. april
PÅ TVERS Gyldendals tverrfaglige seminar 2018 for lærere som underviser i norsk, samfunnsfag, naturfag og geografi på videregående Holmen Fjordhotell 12. og 13. april Velkommen til Gyldendals første tverrfaglige
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen
Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
Detaljer8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
3 årsplan i Naturfag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerSEMINAR FOR EKSTERNE AKTØRER, NATURFAGSENTERET 28. NOVEMBER 2013
SEMINAR FOR EKSTERNE AKTØRER, NATURFAGSENTERET 28. NOVEMBER 2013 Naturfagsenteret Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (8) Senteret er et nasjonalt ressurssenter for opplæring i naturfag i barnehage
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Sesjon Eksterne aktører, 9. februar Lene Halvorsen lene.halvorsen@naturfagsenteret.no Velkommen Tildelt midler 2017/18 Besøkssenter
DetaljerFAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?
FAGFORNYELSEN helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen? Sektormål for grunnopplæringen: 1. Alle har et godt og inkluderende læringsmiljø 2. Barn og unge som har behov for det, får
DetaljerAndre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2
Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerFag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet
Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning
DetaljerFagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen
Fagfornyelsen Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse.
DetaljerLæreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013
Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste
DetaljerVedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010
Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2010, lærere Spørsmålene i undersøkelsen under skal gi oss noe informasjon om status i gjennomføringen
DetaljerEnergikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019
Energikonferanse for Lektor2-skoler Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler 2019 Lektor2 modellen Dybdelæring og progresjon Tverrgående tema: Demokratisk deltakelse
DetaljerNye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir
Nye læreplaner i skolen i 2020 Ida Large, Udir Hvorfor fornyer vi fagene? 1. Det elevene lærer skal være relevant. Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn
DetaljerRegional DNS samling. BODØ våren 2016
Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerNye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter
Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetansebegrepet Grunnleggende
DetaljerSamarbeid med eksterne aktører og tverrfaglighet
Samarbeid med eksterne aktører og tverrfaglighet Eldri Scheie & Majken Korsager 12 mars 2014 Program 9:00 10:00: Tverrfaglig og flerfaglig Undervisning for Bærekraftig Utvikling 10:15-12:00 Samarbeid med
DetaljerTigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging
Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Innslaget oppsummert Det er født 4 tigerunger i Dyreparken i Kristiansand Den sibirske tigeren er utryddingstruet Fødselen er en del av
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere i «Nord-Trøndelag» og Nordland Torsdag 19. april Scandic Hell, Stjørdal Velkommen! Deltakere Alice Jenssen
DetaljerFagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Andre skisse kjerneelementer i samfunnsfag Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerFagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet
DetaljerLæreplan i naturfag - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerSamarbeid med eksterne aktører: nøkkelfaktor i FNs tiår for UBU:
Samarbeid med eksterne aktører: nøkkelfaktor i FNs tiår for UBU: Multi-stakeholder bringing together people with different backgrounds, values, perspectives, knowledge and experience, from both inside
Detaljer