Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Transkript

1 Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Søndre Trøndelag og Møre og Romsdal Torsdag 13. september NTNU

2 Velkommen Regionkontakter: Ellen Andersson Eli Munkebye

3 Hessa skole Bekkevoll ungdomsskole Steinerskolen Rotvoll Ranheim skole Brekkåsen skole Rye skole Godøy skule Rennebu skole Saksvik skole Vågstranda oppvekstsenter Flatåsen skole Strindheim skole Sunnland skole

4 bidra til kompetanseheving på bærekraftig utvikling og utdanning for bærekraftig utvikling Mål for dagen bidra til refleksjon og framtidsplanlegging i skolens DNS-prosjekt øke kompetansen på bruk av kritisk tenkning og etisk bevissthet knyttet til undervisning for bærekraftig utvikling.

5 10:00 11:00 Innledning og erfaringsdeling 11:10 12:00 BU og erfaringsdeling, eget prosjekt 12:00 12:45 Lunsj Program 12:45 13:40 fortsett. BU. Videre med UBU 13:40 14:40 Jobbe med eget prosjekt og erfaringsdeling 14:45 15:45 Å skape nærhet 15:45 16:00 Veien videre

6 ERFARINGSDELING MELLOM LÆRERE

7 Erfaringsdeling I 15 min Alle - kort presentasjonsrunde Navn, skole, trinn som er med i prosjektet Ny skole 5 min Hvilke forventninger har du til deltakelse i DNS? (alle nye lærere svarer på denne) Erfaren skole 5 min Hva har deltakelse i DNS betydd for deg? Hva har deltakelse i DNS bidratt med for skolen? Sekretær tar notater!

8 Diskuter rundt dataene som kommer - hva tenker du på når du ser på svarene?

9 Lærerne mener dette er viktig for UBU: I hvor stor grad mener du at følgende elementer er viktig for å undervise for bærekraftig utvikling hva tenker du på når du ser på svarene? 9

10 1. Støtte ved skolen hva tenker du på når du ser på svarene? I hvor stor grad mener du at DNS-prosjektet er forankret i ledelse ved din skole? 10

11 Dette har DNS bidratt med for lærerne: I hvor stor grad mener du at DNS har økt kompetansen din for å hva tenker du på når du ser på svarene? 11

12 3. Hvordan har undervisnignen min endret seg etter deltakelse I DNS: I hvor stor grad har erfaringene dine fra DNS påvirket undervisningen din utenom prosjektet? hva tenker du på når du ser på svarene? 12

13 4. Dette har hjulpet lærerne i DNS: I hvor stor grad mener du at følgende har vært til nytte for deg i DNS prosjektet? hva tenker du på når du ser på svarene? 13

14 Hva DNS er ment å være: MÅL «Den naturlige skolesekken har som mål å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer.» Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet

15 Den naturlige skolesekken Ekstern evaluering, NIFU 2014 Ja DNS har bidratt til å utdanne miljøbevisste elever som vet hva BU er: Styrket kunnskap holdninger ferdigheter Utfordring er mangel på økonomiske og sosiale perspektiver på miljøutfordringene

16 Nettverkssamling Arbeid ved egen skole Samling 1 1. Deling 2. Didaktisk økt 3. Faglig økt Refleksjon Lage skisse til UBU, samarbeide med skole, prøve ut I praksis Samling 2 1. Deling 2. Didaktisk økt 3. Faglig økt Refleksjon Lage skisse til UBU, samarbeide med skole, prøve ut I praksis Samling 3 1. Deling 2. Didaktisk økt 3. Faglig økt Refleksjon Refleksjon Lage skisse til UBU, samarbeide med skole, prøve ut I praksis

17 Skolens UBU prosjekt Undervisningen Hvilke fag er med og hvorfor? Vi får til tverrfaglig undervisning? Fokus på alle tre perspektiver får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter og kritisk tenkning Tverrfaglig oppgaver som skaper sammenheng og forståelse. Organisering på skolen Skoleleder planlegger deling i fellestid Setter av egen møtetid Timeplanen justeres i forhold til prosjektet En del av skolens profil UBU faktorer Utvikling & planlegging over tid Evaluering og utvikling med kolleger Deling av erfaringer på skolen Tverrfaglig samarbeid på skolen Planlegging av prosjektet over tid Lokalsamfunnet & samarbeid med eksterne Skolens prosjekt er av interesse for lokalsamfunnet Vi samarbeider godt med eksterne? Elevene har erfart at de kan delta i diskusjoner i lokal samfunnet?

18 Nettverk, erfaringsutveksling, fagdidaktisk kompetanseheving, veiledning og bruk av ulike verktøy i Den naturlige skolesekken Korleis bedrifta Sibelco er med på å halde liv i den vesle bygda vår Åheim Nettverk, erfaringsutveksling, fagdidaktisk kompetanseheving, veiledning og bruk av ulike verktøy i Den naturlige skolesekken

19 Undervisningen Organisering på skolen ÅR 2 ÅR 3 ÅR1 Utvikling og planlegging over tid Lokalsamfunn & samarbeid med eksterne

20 BÆREKRAFTIG UTVIKLING

21 Forstår elevene delbegrepene i definisjonen? «Bærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»

22 Kommende generasjoner Blått: god forståelse Oransje: Tilfredsstillende forståelse Dagens behov kommende generasjoners behov Grønt: manglende forståelse eller blankt

23

24 Bærekraftig utvikling For at en utvikling skal være bærekraftig, må det alltid tas hensyn til tre perspektiver; sosiale forhold, økonomi og miljø. Disse reflekterer behovet for å balansere økonomisk og sosial vekst med hensyn til miljøet.

25 Kan jobbe med leseoppdrag Finn og ring rundt informasjon om hvor mikroplast finnes og hvor det kan komme i fra Fortell sidemannen om informasjonen ovenfor. Ta annen hver markering. Forsøk å finne 2-3 argumenter for og 2-3 argumenter mot bruk av mikroplast. Noter.(Du skal kun lete i tegneserien.) Del argumentene med sidemannen. Ett argument om gangen, annenhver gang. En måte å nærme seg disse dimensjonene for elevene i presentasjon av hva BU er

26 Argumenter for og imot bruk av mikroplast..de gjør fotballbanen myk å løpe og falle på. de brukes i tannkrem for å få hvite tenner... de havner i sjøen og spises av fisk. de brukes i kremer og gir glatt hud de går inn i næringskjeden og mennesker kan få de i seg

27 Argumenter for og imot bruk av mikroplast Hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under?

28 Argumenter for og imot bruk av mikroplast Under hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under? de går inn i næringskjeden og mennesker kan få de i seg..de gjør fotballbanen myk å løpe og falle på de brukes i tannkrem for å få hvite tenner... de havner i sjøen og spises av fisk. de går inn i næringskjeden og mennesker kan få de i seg de brukes i kremer og gir glatt hud. de brukes i kremer og gir glatt hud.

29 Refleksjon En start på å forstå bærekraftig utvikling En start på arbeid med et stort tema - plast Lokalt relevant Angår elevene Dagsaktuelt Mange muligheter for videre arbeid i flere fag. Forskningskampanjen 2017: og litt om hvorfor:

30 Miljødimensjonen Den sosiale dimensjonen Pupils learned about different species of bumblebees and how many plants live in coexistence with bumblebees, through pollinating. They learned to identify species of bumblebees and plant species. They sowed seeds and grew bumble bee friendly plants. The plants were planted near the schoolyard. The pupils created bumblebee nests that were placed in the school neighborhood. Further they learned about different food and how food production is correlated to bees survival throughout the world. Den økonomiske dimensjonen Bienes (humlenes) betydning for pollinering og derigjennom vår tilgang til mat Betydningen sviktende produksjon kan ha på den individuelle økonomien, landets økonomi En måte å trekke inn disse dimensjonene av

31 Erfaringsdeling totalt 15 min Gruppene på 4 skoler snakker sammen to og to, gruppen med 3 skoler gjør dette samlet. Fortell til gruppa om Tema for skolens prosjekt Hovedmålsetting i prosjektet Hvilke kunnskap og ferdigheter vektlegges i prosjektet De andre i gruppa plasserer prosjektet i perspektivene på bærekraftig utvikling der de mener hovedvekten ligger La denne øvelsen gjøres for alle skolene i gruppa

32 lunsj

33 et øyeblikk Brekkåsen, hvordan har dere fått til denne fordelingen mellom de ulike dimensjonene? Fortell om utviklinga fra 1. til 4. år. Strindheim skole; hvordan har dered fått til en balanse mellom dimensjoenne? Hver skole i gruppa får gode råd fra de andre om hvordan de kan balansere dimensjonene i sine prosjekt min.

34 UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

35 FNs bærekraftsmål Er ramme for oppdraget til Natursekken

36 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Kommer undervisning for bærekraftig utvikling frem i denne teksten? Finn så mange eksempler som mulig!

37 Overordnet del Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema(2.5.3) Følgende tverrfaglige temaer skal prioriteres i fagfornyelsen av læreplanene: folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling «Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt.»

38 Fortsettelse Overordna del Elevene skal Gjennom arbeid med bærekraftig utvikling. Elevene skal utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning. Elevene skal lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling.

39 Mål for utdanning for bærekraftig utvikling Et viktig mål for undervisning for bærekraftig utvikling er å utvikle uavhengige, kritiske tenkere utstyrt med kunnskap, holdninger og ferdigheter som er nødvendige for langsiktig og ansvarlig adferd. (Short, 2009)

40 Hva skal til for å få handlingskompetanse for en «bærekraftig utvikling»? HANDLINGSKOMPETANSE

41 Et skoleeksempel: Villrein og avl av fjellrev

42 Handlingskompetanse for bærekraftig utvikling Krever kunnskap om, forståelse for og engasjement i bærekraftig utvikling Gjennom undervisningen kan vi øke elevenes handlingskompetanse ved å utvikle deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger for en bærekraftig utvikling. (Breiting, S., Mayer, M., & Mogensen, F ; Jegstad & Sinnes, A. T., 2013; O Brien, K., Reams, J., Caspari, A., Dugmore, A., Faghihimani, M., Fazey, I., & Winiwarter, V., 2013; Rickinson, M., Lundholm, C., & Hopwood, N. 2009; Schreiner, C., & Sjøberg, S., 2005)

43 Elevene skal kunne noe om: Elevene skal ha ferdigheter innen: Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Elevene skal få hjelp til å utvikle holdninger og engasjement: Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE Scheie & Korsager, Naturfag 2/14

44 Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser Før og nå Hørsel og støy Om stein Utnyttelse av natur Interessekonflikt (rydde opp etter seg) Kunnskap En del tema er sentrale å ha kunnskap om innen bærekraftig utvikling. Tema bør være aktuelle og engasjerende for elevene nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv Villreinens tilpasning til leveområde jegerens plikter viltstell fjelløkologi, truede arter menneskelig påvirkning av naturen

45 Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske ferdigheter Ferdigheter Ferdigheter som er viktige for å kunne bidra for en bærekraftig utvikling inkluderer både kognitive og praktiske ferdigheter Intervjue Kritisk tenkning Systemforståelse Undersøke støy og støv Slike ferdigheter kan trenes ved at elevene jobber med feltarbeid, deltar i debatter, diskuterer konflikter og dilemmaer og utvikler løsninger på problemstillinger lokalt og globalt System forståelse System forståelse

46 Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Motivasjon Tro på evner Holdninger For å handle for en bærekraftig utvikling er det viktig å ha tro og håp for framtiden, men framfor alt, vilje til å handle. Slike holdninger skapes gjennom at elevene får innsikt i hvilke muligheter de selv har for å påvirke gjennom forbruksvalg, delta i demokratiske prosesser, politisk arbeid og yrkesvalg. Motivasjon Håp for Motivasjon Håp for fremtiden

47 Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Kunnskap Ferdigheter Vannressurser KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Holdninger Handlingskompetanse for Bærekraftig utvikling Scheie & Korsager, Naturfag 2/14

48 Arbeid med eget prosjekt ulike fokus avh. Av hvor lenge en har vært med i Natursekken Fram til: 14:45 1. ÅRS skoler BU, SØM 2. ÅRS Ulike fag, sammensatte spørsmål, kollegainvolvering 3. og 4. ÅRS -Kollegainvolvering, forankring i ledelse, lokalt til globalt

49 Verktøy

50 Faglig økt Handler om ubu Gjør bruk av tekst Bruker en strategi som er en delaktivitet innenfor kritisk tenkning

51 Distanse -det skjer ikke meg Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye?

52 Hvordan kan vi skape nærhet? Tenk i 3 minutter 1. runde: Hver enkelt deltager presenterer sitt forslag for de andre run bordet 2. runde: Hver enkelt skal nå si noe om det en av de andre har sagt (ikke sitt eget) 3. oppsummering Circle of voices, Circular respons hentet fra Teaching for critical thinking. Tools and techniques to help students question their assumptions. S. D. Brookfield 2012

53 Kritisk tenkning Hva kjennetegner en kritisk tenker? Liker å lære Søker nye løsninger Villig til å undersøke antagelser og meninger Ydmykhet Aksepterer andres mening Åpen for å forandre mening Nysgjerrighet Forsiktig og aktiv lytter Gjør bruk av refleksjon Evaluerer påstander og argument Vente til alle fakta er på bordet før en bedømmer Deler ny kunnskap Problemløser Innrømme manglende kunnskap og forståelse Søke bevis Søke bevis for å støtte antagelser Søke klarhet og nøyaktighet Skiller mellom fakta og meninger Stille relevante spørsmål Alle får en mulighet til å delta * viktigheten av aktiv lytting

54 Leseoppdrag Dette er et fremtidsscenario som er hentet fra Maja Lundes bok Bienes historie Mulige oppgaver som leseoppdrag? Les teksten og strek under beskrivelser, miljø, osv

55 Det handler om å skape nærhet til framtiden * Hva om ressursen blir utnyttet så kraftig at den forsvinner? * Hva om bruken av ressursen reguleres slik at den blir utnyttet på en bærekraftig måte? * Hva om det kommer en ny ressurs som erstatter denne ressursen? Elevene kan finne mange ulike scenarioer. Dette kan vise elevene at fremtiden ikke er forutbestemt og at det kan nytte å jobbe aktivt for et ønsket scenario.

56 Det handler om å skape nærhet «En utvikling er bærekraftig når den tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.» (FN-rapporten Vår felles framtid,1987) Tenk i 3 minutter 1. runde: Hver enkelt deltager presenterer sitt forslag for de andre rundt bordet 2. runde: Hver enkelt skal nå si noe om det en av de andre har sagt (ikke sitt eget) oppsummering

57 Kan dere skape nærhet i deres eget prosjekt? Ta tak i det Stoknes sa om distanse. Kan dere gjøre noen grep i deres skoleprosjekt for å redusere distanse og skape nærhet? Tenk og del med kollegaen på din skole Del det med de andre på bordet Oppsummeres i plenum for å fange gode ideer

58 Videre arbeid Underveisarbeid Januar/desember sjon.html?tid= Årshjul - planer Deltakerkonferansen 8. februar 2019, Blindern, Oslo Regionale samlinger april 2019 Årsrapport juni Poster til deltakerkonferansen

59 Skoleåret i DNS Seminar i nettverket Konferanse Underveisarbeid 20. nov Seminar i nettverket 2. April på Brekstad Kontrakt Søknad Rapport/artikkel på fullført prosjekt 25. juni